Sommerens siste stikk: 60 nye optikere og én ny professor

Transkript

1 Nr 5 august 2007 Tidsskrift for norsk optometri Sommerens siste stikk: 60 nye optikere og én ny professor

2

3 Innhold august 2007 Nyheter Utdanning lønner seg... 6 Spennende prosjektdag på HiBu... 8 Eirik er alltid der Asbjørn Junker årets store prisvinner Vitnemål og prisdryss BCC et fantastisk landsmøtested Gunnar Horgen vår egen professor Forskning for fremtiden Artikler Vision for all i Eritrea Med Oculomotoris på tur Fagartikler Avkoding under lesing Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker (Optikeren 4/2007): Tre utvalgte databaserte synstreningsprogrammer Kliniske tanker om tonometri Belysning og synsforhold for eldre på Eikertun sykehjem Hele 60 nye optikere ble utdannet fra Kongsberg denne sommeren. Etter prosjektfremlegging var det vitnemål og prisdryss og så var det fest! Foto: Inger Lewandowski. 8 Fagkonferanser Høyt nivå i Reykjavik Spennende om barn og synsutvikling på kurs for offentlig ansatte optikere Fagkonferanse Kongsberg: Ingebret Mojord: Kontaktlinsebrukeren får også glaukom Resultater og tilfredshet ved Lasik Faste spalter Leder: Hvor er gorillaen?... 2 Aktivitetskalender... 3 Bokanmeldelse: Se dåligt Må bra Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Gunnar Horgen er Avdeling for optometri og synsvitenskaps andre professor. Selv synes han at det føles litt rart, men også fint. Foto: Inger Lewandowski. 16 Forsidebilde: Blomsterflue på reinfann Foto: Øyvind Antonsen Historiens første nordiske fagkonferanse ble arrangert på Island. Noen av våre fremste foredragsholdere deltok med strålende foredrag. Foto: Inger Lewandowski. 24 Optikeren 5/2007 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Hvor er gorillaen? Kan man overse en gorilla? Ja, mener psykologen Daniel Simons. Han lagde en film der to ungdomsgrupper spiller basketball. Grupper av tilskuere fikk i oppdrag å telle hvor mange ganger de med hvite trøyer spilte ballen til hverandre. På det halve minuttet som filmen varer, rekker et menneske i gorillakostyme å spasere over skjermen. Ja ikke bare det, den stanser også midt i bildet og slår seg på brystet! Det interessante er at nesten ingen av tilskuerne la merke til den. Hvordan kan det skje? Fordi de konsentrerte seg om oppgaven sin, konkluderer Simons. Noen ganger lurer jeg på hva det er bransjen overser når det gjelder behovet for optikere. Til tross for at det hvert år utdannes rundt 60 optikere, ser det aldri ut til å bli mange nok. Avgangsstudentene har jobbtilbud allerede et halvt år før de er ferdige på skolen. Optikerforretninger og andre står i kø for å slå kloa i dem. Lenge har alle ment at grunnen er at det utdannes nesten bare kvinner. (I år var det 46 kvinner og 14 menn som fikk sine vitnemål.) I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til medlemmene på forsommeren om lønn og arbeidsoppgaver, svarte 42 av 369 personer at de jobber deltid. Hvis dette er representativt, er det rundt 11% av alle optikere som jobber deltid. I gjennomsnitt oppga de å arbeide 25 timer per uke. 6 personer svarte at de er hjemmeværende. Av disse vil fire gå ut i jobb igjen i løpet av fem år, mens to oppgir at de ikke vil gå ut i jobb igjen som optiker. Grunnen er at de mistrivdes. Ytterligere seks personer har svart at de ikke lenger er i faget, en på grunn av mistrivsel, to på grunn av annen utdanning og tre har oppgitt andre grunner. Spørsmålet blir om disse tallene bekrefter at kvinnene har skylden for det stadige behovet for optikere. Jeg er svært i tvil om dette. Bare 1,6% sier at de er hjemmeværende. Det kan umulig gjøre det store utslaget, men det store spørsmålet er jo om det finnes store mørketall der ute. Kanskje er det mange hjemmeværende som ikke har svart på undersøkelsen? 11% av kvinnene oppgir at de jobber gjennomsnittlig 25 timer per uke. I henhold til dette arbeider totalt 63 kvinnelige NOF-medlemmer deltid og utfører 42 årsverk. Det er altså snakk om rundt 20 årsverk færre enn hvis de hadde jobbet full uke. Men stemmer det at bare 11% jobber deltid? NRK opplyste nettopp om at 43% av alle norske kvinner jobber deltid. Er virkelig optikere så annerledes enn andre? Kun tre pensjonister har svart på undersøkelsen, de var 57 år, 61 år og 77 år gamle. Svarene er naturligvis alt for få til å lage noen statistikk på, men spørsmålet blir: Pensjonerer optikere seg svært tidlig? I undersøkelsen oppga hele 52 optikere, dvs nær 14%, at de ikke jobber i optikerforretning. Jobbsted ble oppgitt til privat øyeklinikk (7), skole/undervisning (7), sykehus (7), annet (24) og hjelpemiddelsentral (7). Hvis dette er representativt for hele gruppen optikere, snakker vi om over 150 personer. Hvor er bransjens gorilla? - Finnes det mange flere hjemmeværende kvinnelige optikere enn svarene skulle tilsi? - Finnes det mange flere deltidsarbeidende kvinnelige optikere enn svarene skulle tilsi? - Forsvinner mange unge optikere fra optikerfaget etter en tid? - Pensjonerer optikere seg gjennomsnittlig lenge før de fyller 67 år? - Er det mange flere optikere som jobber på andre steder enn i optikerforretning? Eller består gorillaen vår rett og slett av en kombinasjon av alle disse faktorene? Vi håper at høstens spørreundersøkelser blant medlemsbedriftene og tidligere studenter ved HiBu kan bringe klarhet i noen av spørsmålene. Inger Lewandowski Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 23. august Fagdag, Interoptik august Messe: Interoptik august ProVista-seminar, Arendal september Messe: Synsam september The 20th China Int l Optics Fair, Beijing september The Advanced contact Lens Symposium, Oslo Kontakt: Ciba Vision Nordic, Kristina september Optometridagen, Stockholm oktober Nordic Ergonomic Society 2007, Lysekil, Sverige 7. oktober Specsavers PAC Conference For a brighter outlook, Birmingham - Kontakt: mandylb@gg.specsavers.com oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania, oktober Vision Canada 2007, Kelowna, British Columbia oktober Alcons fagdag med Louis Catania, Stavanger Kontakt: Annelise.Forsund@AlconLabs.com oktober SILMO, Paris, oktober Academy 2007, Tampa, Florida, november Hong Kong Optical Fair, november Skandinavisk Optometrikongress, Danmark januar Eyecare 3000 Belfast, januar Eyecare 3000 Glasgow, januar Stockholmsmässan - Kontakt: solf@branchkansliet.se 18. april NOFs landsmøte, BCC, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, BCC, Tønsberg April World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom juli Vision 2008, Montréal, Canada -

6 Nyheter Utdanning lønner seg Tallene fra forsommerens lønnsundersøkelse fastslår at utdanning gir uttelling i kroner og øre, selv om lønnssprikene generelt sett er store. Kvinner på over 40 er de med høyest lønn, nest etter deltidsarbeidende kvinner i 30-årene. Tekst: Inger Lewandowski Spørreundersøkelsen ble i første omgang sendt ut til alle medlemmer Norges Optikerforbund. I etterkant er det bestemt at alle optikerbedriftene i høst skal få tilsvarende skjema, da det er ønskelig å få et bredere datagrunnlag, ikke minst med bakgrunn i de store lønnssprikene som ble konstatert og fordi det var få besvarelser innen enkelte grupper. Totalt 369 personer svarte på spørreundersøkelsen. Av disse opplyste 324 at de jobber i optikerforretning. Tallene som vi presenterer denne gangen, dreier seg om denne gruppen. For å få sammenlignbare tall har personer i deltidsstilling blitt trukket ut og behandlet for seg. Vi endt opp med 168 ansatte pluss 33 daglig ledere, alle i full stilling. Lønn for optikere med bachelorutdanning Figur 1 viser hvordan lønningene fordeler seg i forhold til alder og utdanning. For optikere mellom 20 og 29 år som har en bachelorgrad og ingen kontaktlinseutdanning, ligger lønnen på gjennomsnittlig kroner varierende fra til De fleste personene i denne gruppa vil være relativt nyutdannede optikere som enda ikke har fått tatt kontaktlinsekurset. Beløpet ligger antagelig en del over nybegynnerlønningene, da undersøkelsen ble gjort før de helt ferske optikerne kom ut i jobb (juni måned) og beløpet er et gjennomsnitt av gruppen år under ett. Bachelor med kontaktlinsekompetanse Lønnen gjør et realt hopp med en gang kontaktlinsekompetansen kommer på plass. Gjennomsnittlig er dette på hele kroner per år, men hoppet er sannsynligvis også fundert på lengre arbeidspraksis kombinert med kontaktlinser. Figur 1 viser at hoppet blir veldig stort når optikeren blir over 30 år, men tallet bygger på svar fra kun fire personer og er derfor neppe realistisk som et gjennomsnittlig tall for hele gruppen. En del optikere som har utdanning fra før 2006, har også tatt en bachelorgrad i tillegg til kontaktlinser. Gruppen har få respondenter, men man ser likevel at det faktum at disse personene er eldre og derfor har mer erfaring, gir uttelling i form av noe høyere lønn. Utdanning fra før 2006, kontaktlinser og andre kurs I denne gruppen har vi flest respondenter. Totalt hører 84 personer inn her. Figuren viser at alder og utdanning gir uttelling i form av høyere lønn. Halvparten er i aldersgruppa år og har en årslønn på gjennomsnittlig kroner. Intern i gruppa er imidlertid lønningene svært varierende fra til Det samme gjelder gruppa på 40 år og eldre som har en gjennomsnittslønn på kroner. Masterkandidatene Masterkandidatene er blant de aller høyest betalte ansatte optikerne, uansett aldersgruppe. Lønnen varierer fra blant 20-åringene og opp til hos de over 40 år. Deltidsansatte Spesielt en del kvinner i 30-årene har oppgitt at de jobber deltid. De har oppgitt hvor mange timer de jobber per uke og hva lønnen er. Ut fra dette har vi regnet ut hvor mye de ville ha tjent dersom lønnen forholdsvis hadde vært den samme for full stilling. Vi kommer da til at svært mange ville ha tjent mye mer enn sine fulltidsarbeidende søstre. Til en viss grad kan dette naturligvis ha sin berettigelse og være riktig, men vi mistenker at det er feilkilder i materialet. Vi tror at noen kan ha oppgitt lønn for heltidsstilling og ikke for den brøken som de selv jobber. Spørsmålsstillingen var muligens noe uklar på dette punktet. Lønn til daglig ledere Det er ingen tvil om at belastningen med å påta seg et ansvar som daglig leder også blir belønnet av arbeidsgiver. Gjennomsnittlig tjener en daglig leder i alderen år kroner, mens en i alderen tjener kroner og de over 40 hele kroner. Også her er det individuelle forskjeller, men ikke så store som for andre ansatte. Merk at vi i denne statistikken ikke har tatt med bedriftseiere. Forskjeller kvinner og menn Det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, men disse går på kryss og tvers og har ikke noe bestemt mønster. De yngste kvinnene tjener noe mindre enn sine mannlige kollegaer, men når de kommer over 40 år går de forbi på lønnsstigen. Interessant å merke seg er at mannlige optikere med masterkompetanse får større uttelling i form av klingende mynt enn sine kvinnelige masterkollegaer uansett aldersgruppe. Tilleggsgoder fra arbeidsgiver Svært mange har oppgitt at de har avtalte tilleggsgoder. Hele 57% oppgir at de har avtale om helt eller delvis å få dekket deltakelse på NOFs landsmøte. 40% oppgir at kontingenten til NOF og deltakelse på etterutdanningskurs og kontaktlinsekurs etter avtale skal betales av arbeidsgiver. Det er kun 16% som oppgir at de 6 Optikeren 5/2007

7 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Nyheter Årslønn (kvinner og menn) i forhold til alder og utdanning år år 40 år ikke har noen avtale om tilleggsgoder. Av disse er nær halvparten daglig ledere eller eiere. På spørsmål om hvor mange som har fått støtte av sin arbeidsgiver til etter- og videreutdanning, svarer tre av fire at det har de fått Arbeidskontrakt Over 80% svarer at de har en arbeidskontrakt. Langt de fleste oppgir at arbeidgiveren har egen kontrakt. Noen få oppgir av NOFs kontrakt brukes. 59 personer (18%) oppgir at de ikke har noen arbeidskontrakt. Ved nærmere gjennomgang av hvem disse er, viser det seg at halvparten er bedriftseiere, mens den andre halvparten er ansatte optikere. BSc u/kl BSc m/kl Utd før 2006, BSc og kl Utd før 2006 m/kl+kurs MSc Daglig ledere Avtalte tilleggsgoder fra arbeidsgiver Lønn i forhold til kjønn, utdanning og alder BSc u/kl BSc m/kl MSc Grunnutd fra før 2006 (de fleste med KL-kurs og andre kurs) Gul: 135 deltakelse på KL-kurs Rosa: 54 deltakelse diagnostiske medikamenter Turkis: 142 deltakelse på etterutdanningskurs Mørk blå: (h.side) 27 deltakelse arbeidsplasskurs Grønn: 142 betalt kontingent NOF Rød: Annet (55) Orange: Svaksyntkurs, 14 Blå t. v. Deltakelse (helt/delvis) på NOFs landsmøte, 200 pers Blå opp: Deltakelse på Master, 58 pers år år 40 år + Optikeren 5/2007 7

8 Nyheter Spennende prosjektdag på HiBu En ny dimensjon ble føyd til under årets prosjektfremlegging: Scenevante studenter! I hvert fall var det dette inntrykket alle vi utenforstående fikk, og presentasjonene ble enda bedre. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det er mange år siden studentene presenterte sine prosjekter på håndskrevne transparenter. De siste årene har det vært gjennomgående profesjonelle fremlegginger med bruk av powerpoint og PC. Etter hvert har vi også stadig oftere fått presentert små filmsnutter. Årets presentasjoner var ikke noe unntak. Men den scenevante opptredenen var ny og frisk! Den gjorde det enda morsommere å være tilhører. Som vanlig var det svært mange gode prosjekter som ble presentert, og som vanlig spente arbeidende vidt, fra det vitenskapelige til det mer praktiske, og fra lab-undersøkelser på HiBu til synsundersøkelser under fjerne himmelstrøk. Det var 11 grupper som presenterte sine prosjekter. Tre av disse hadde tatt offentlig synshelseomsorg som valgfag og hadde deltatt i hjelpeprosjekter i henholdsvis Colombia, Tanzania og Serbia. De andre hadde alle sett på ulike forhold rundt pasientene og optikeres arbeid. Tre enkeltprosjekt Mest oppsikt vakte antagelig prosjektet som hadde sett på skadene på brilleglass ved bruk av skjorte, optiske midler eller oppvaskmidler til rengjøring. Resultatet av laboratorieforsøkene var at pusseskader oppsto på alle typer glass og overflatebehandlinger, uansett hvilken av metodene man valgte. De fant at jo mer overflatebehandling et brilleglass har, desto mindre toleranse for renholdsmetodene og desto mer skader. Et annet prosjekt som fortjener oppmerksomhet blant flere enn optikere, hadde navnet Kartlegging av belysning på barns arbeidsplass. Ved måling av lys i klasserom, grupperom og datarom på tre skoler, fant studentene at flere rom ikke tilfredsstilte lyskravet. De fant også at belysningsjevnheten var dårlig og at tavlebelysningen varierte. Kravet for belysning er på 300 lux i klasserom, mens det i grupperom, datarom og på tavler kreves en belysning på 500 lux. Det ble stilt spørsmål ved om kravet til 300 lux i klasserom virkelig er godt nok. På en arbeidsplass for voksne er kravet 500. Gruppe nummer seks hadde gjort en litteraturstudie med formål å belyse ulike næringsstoffers forebyggende effekt på AMD. Ved å studere forskningsrapporter hadde de funnet at riktig ernæring har en positiv profylaktisk effekt og reduserer risikoen for videreutvikling av allerede oppstått AMD. Gruppen hadde også laget en enkel informasjonsbrosjyre Din livsstil påvirker ditt syn. Her forklarer de hva AMD er, faktorer som øker risikoen for AMD og faktorer som forebygger, og hvilke matvarer som bør spises. Gruppe 3 presenterer sitt prosjekt, hvor de hadde målt lys i klasserommene på tre forskjellige skoler. Fra v. Kjersti Nordaune, Eivind Haaland, Rune Aase, Ann-Kristin Øvrebø, An-Magritt Haaland og Terje Gravdal. Gro Vikesdal (til v.) beundrer brillepussemaskinen som ble konstruert for å bistå i eksperimentet med pussing av brilleglass. Gruppas deltakere fra v. Terje Albrigtsen, Silje Mari Ljosland Norris, Jannicke Irene Bjørkhaug og Kjersti M. Kolden. Tre av gruppas deltakere, Marthe Haukaas, Jila Nemathollahi og John Chr. Nunn Sjøquist, var ikke til stede da bildet ble tatt. 8 Optikeren 5/2007

9

10 Nyheter Eirik er alltid der! - Prosjektfremleggingen er etter landsmøtet og fagkonferansen en av årets absolutt viktigste dager for meg, sier Eirik Ross, optiker fra Kongsvinger, som har vært til stede hvert eneste år siden Tekst og foto: Inger Lewandowski Det er med andre ord tolvte gang Eirik Ross sitter i salen under prosjektfremleggingen, og etter at Svein Hommerstad gikk bort, er han nok også den eneste som ikke har direkte tilknytning til skolen, men som likevel møter opp jevnlig. - Jeg synes prosjektene som blir presentert, er spennende, sier han, - faktisk er det slik at jeg her lærer en del ting som jeg kan ta med meg ut i praksis. Et eksempel er et prosjekt om vision-builder og colorimetri som ble gjennomført for noen år siden. Men hvert eneste år er noe å plukke med seg. Eirik Ross forteller at han ofte ber om å få tilsendt hele rapporter når det er noe som interesserer ham spesielt, og dette er slett ikke noe problem. - I år må jeg si at AMD-prosjektet er det som først og fremst har fanget min interesse, sier han. Generelt sett er studentene dyktige, kunnskapene deres er på et høyt nivå, og presentasjonen gjøres på en profesjonell måte. Spesielt interessant er det å høre om prosjekter og emner som det ikke har vært forsket på tidligere. - Dessuten er det jo hyggelig å komme til skolen og treffe igjen de lærerne som jeg kjenner gjennom flere år, sier han, og kan egentlig ikke forstå at ikke flere kollegaer der ute i praksis benytter denne muligheten til å få stimulans gratis til og med! - Gjør som jeg og sett av denne dagen, er Eirik Ross klare oppfordring til kollegaene. Asbjørn Junker årets store prisvinner! For første gang i historien vant en student hele tre gjeve priser på årets avslutning for optometristudentene. Vi har spurt Asbjørn Junker om hans videre planer. Tekst og foto: Inger Lewandowski Gratulerer, Asbjørn, du gjorde praktisk talt rent bort på optometriavdelingens avslutning. Var det overraskende for deg eller hadde du en mistanke om det på forhånd? - Det kom overraskende! På vårt kull var det svært mange dyktige studenter, og ingen kunne si med sikkerhet hvem som ville få priser. Naturligvis håpet jeg at en pris skulle falle på meg, men det var en fantastisk følelse å få navnet sitt ropt opp flere ganger! Det var kjempemoro, sier Asbjørn Junker, som ble både beste student og beste kliniker og som var i prosjektgruppa som fikk prisen for beste prosjekt. - Jeg synes det er ekstra moro at gruppa vår vant sølvretinoskopet, sier Asbjørn. Det har jo også noe med at vi var et godt team, som jobbet godt sammen. Ros også til veilederen vår, Inga-Britt Kjellevold Haugen, for god støtte og bistand. Jeg har hørt at du planlegger å forlate optometrien og starte på medisinstudiet. - Jeg har tenkt å studere medisin, men jeg vil jo likevel alltid være optiker! svarer Asbjørn bestemt. Jeg valgte optikerfaget fordi jeg synes at kombinasjonen mellom kontakt med mennesker og teknikk var fascinerende, men jeg er kronisk nysgjerrig på ny kunnskap og blant annet gjennom optometristudiets patologiog fysiologiundervisning har tanken på medisinstudiet modnet i meg. Dessuten oppdaget jeg at jeg ved opptak på medisinstudiet får ganske mange tilleggspoeng for optometriutdanningen, noe som jeg håper skal føre til at jeg kommer inn. Er målet der framme øyelege? - Det vet jeg ikke enda. Må se hvordan dette utvikler seg. Kunne jo vært en spennende kombinasjon med optiker og øyelege, men det finnes så mange spennende felt innen medisinen, så jeg får se, sier Asbjørn Junker, som er 23 år i år og som håper å være ferdig med medisinstudiet når han er 30 år. Det er langt frem, men han gleder seg til kunnskapen som han skal tilegne seg, og tar uten betenkning fatt på nye sju års studier. Vi kan bare ønske lykke til, og vet at vi i hvert fall vil ha gleden av å treffe ham igjen på neste års landsmøte, hvor vinnerne av sølvretinoskopet skal legge frem sin prosjektoppgave. - Jeg kommer nok til å dukke opp på flere samlinger utover, sier Asbjørn Junker, - om ikke annet så for å treffe mine tidligere medstudenter på optometri. Vi hadde et svært godt miljø! Eirik Ross er hvert år på plass i salen og følger oppmerksomt med når studentene presenterer sine prosjekter. Han forstår ikke at ikke flere optikere deltar på dette. 10 Optikeren 5/2007

11

12 Nyheter Vitnemål og prisdryss Dagen etter prosjektfremleggingen var det høytidelig avslutning med musikalske innslag ved Toneslepe, taler, noen tårer, utlevering av vitnemål og sist, men ikke minst, prisutdelinger. Tekst og foto: Inger Lewandowski For de 60 optikerstudentene (46 kvinner og 14 menn) var et kapittel slutt deilig, men også litt skummelt og litt leitt. Dekan Janne Dugstad var en av de som var innom dette, men trøstet med at skolen (og eventuelt den faglige veiledningen) aldri er lenger unna enn en telefon. Hun fortalte videre om 7,5 millioner kroner som avdelingen mottatt i forskningsmidler, og hun ønsket alle studentene velkommen tilbake til skolen på kurs. Etterutdanningsleder i NOF Gro Vikesdal hilste fra NOF og minnet om at landsmøtet og fagkonferansen alltid er årets store treffpunkt for tidligere studenter. Hun minnet også om viktigheten av etterutdanning og om å ta ansvar for eget arbeid. Studentrepresentantene Stina Lidström og Asbjørn Junker oppsummerte tre års studier med noen gullkort fra lærerne, litt om alt som gikk bra og noe som gikk galt, men også om et godt miljø blant studenter med forskjellig bakgrunn. Sist men ikke minst, sendte de en stor takk til alle ansatte og eksterne ressurspersoner som hadde lært dem mye. Nå er det siste gang vi er samlet, sa de med gråten i halsen, - men vi treffes igjen! Så var det høytidelig overrekkelse av vitnemål til studenter pyntet i sin fineste skrud. Prisutdeling Johnson & Johnson Vision Cares pris for beste student på spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpasning, kr 5000 til etterutdanning innen kontaktlinser, gikk til henholdsvis Ragnhild Smith (kurs 1 i 2006) og Marte Hvitstein Vataker (kurs 2 i 2006). Asbjørn Junker årets store prisvinner! Asbjørn Junker var den store vinneren dette året. Han fikk Zeiss-prisen (kikkert) for beste student, det vil si prisen til studenten med de beste karakterene. Han fikk også Ciba Vision Novartis-prisen til beste kliniker ( kr i reisestipend og minnemedalje fra Kongsberg), og som om ikke dette var nok, var han også deltaker i prosjektgruppa som vant årets sølvretinoskop for beste prosjekt. Årets sølvretinoskop NOFs pris til beste prosjekt gikk til studentgruppa som hadde sett på AMD og ernæring. Prisen dekker utgiftene til deltakelse på NOFs landsmøte og fagkonferanse våren 2008 for gruppas deltakere. Det hører også med at prosjektet skal presenteres i plenum umiddelbart etter landsmøteforhandlingene. Studentenes priser Krogh Optikks pris til beste forbilde utdeles etter avstemning blant studentene selv og ble vunnet av Stine Lidström. Studentenes pris til beste foreleser ble gitt til førsteamanuensis Per Lundmark med rosende ord om alltid god forberedelse og gode notater som deles ut i forveien. Studentenes pris til beste medarbeider ble gitt til avdelingsingeniør Cecilie Bjørset for alltid å stille opp med hjelp og veiledning. Studentenes tale ble holdt av Asbjørn Junker og Stina Lidström. Begge var også nominert til Krogh Optikks pris for beste forbilde, men denne var det Stina som stakk av med til slutt. 12 Optikeren 5/2007

13 Nyheter Asbjørn Junker fikk Carl Zeiss-prisen for beste student av Walter Malling. Da det ble klart at Asbjørn Junker også vant Ciba Visions pris for beste kliniker ble det stående applaus. På vegne av Johnson & Johnson delte Ann Elisabeth Ystenæs ut prisen til beste deltaker på kontaktlinsekurs. Den gikk til Marte Hvitstein Vataker (til v. i bildet) og Ragnhild Smith (ikke til stede). Gruppa som hadde sett på sammenhengen mellom AMD og ernæring, vant NOFs pris for beste prosjekt. Fra v. Ingvild Bekkesletten, Anne Kristin Rosnes, Asbjørn Junker, Kari Anne Jahr og Siv Hilde Fjeldstad. Optikeren 5/

14 Nyheter BCC et fantastisk landsmøtested! Brunstad Conference Center (BCC) utenfor Tønsberg er arena for årsmøter og fagkonferanse i I juni fikk styret i NOF en omvisning på stedet, og de reiste hjem med stjerner i blikket! Tekst og foto: Inger Lewandowski En fullstendig omvisning på BCC er ikke gjort i en håndvending. Totalt bruksareal er på m2, hvorav m2 er viet selve konferanseområdet. Ja, du leste rett, og det er ikke skrevet noen nuller for mye! Brunstad Conference Center er en stiftelse. Selve senteret stod ferdig i 2004, og det passer for konferanser og seminarer med deltakere. Hvis man ankommer senteret fra sjøsiden, kommer man opp på den m2 store terrassen foran senteret, som kan brukes til utendørs arrangementer. Her er det både bekk, foss og flott utsikt over fjorden. Foajeen, som for øvrig også har en foss, er romslig og egnet til utstillinger og vrimleområde. Selve konferansesalen har sitteplass til personer, og styrerepresentantene ble litt bekymret med tanke på at NOFs konferanse sjelden trekker over 500 personer. De ble imidlertid beroliget med at salen kan gjøres mindre ved blant annet bruk av lyssetting. Lydanlegget skal etter sigende være blant de beste i Norge (leverer totalt Watt), og en liten demo ga inntrykk av hvilket trøkk som kan skapes. Scenen er fleksibel, det er tre store lerreter og tre storskjermer. Selvsagt kan takbelysningen dimmes og forandres i ulike varianter. Det er muligheter for flerkameraproduksjon. Bespisning BCC har eget storkjøkken og kan servere bankettmiddag til 1400 personer. Det skulle holde til vårt bruk! For de små (og kanskje også de store?) finnes godtebutikken Paradis og Isbaren. Overnatting Senteret disponerer 870 hytter og leiligheter med totalt 5400 senger på selve konferanseområdet. Leilighetene er fullt innredet med stue, soveplass, kjøkken og bad. Alle leiligheter har internettilgang, og IP-TV gjør det mulig å følge det som skjer i salen fra TV- skjermen i leiligheten. Også hyttene er romslige, så her er det bare for medlemmene å planlegge familieutflukt. Beliggenhet Brunstad Conference Center ligger vakkert og usjenert til ved kysten mellom Stokke og Tønsberg, ca. 1,5 timers kjøring fra Oslo og 20 minutter fra Sandefjord Lufthavn Torp. Senteret har egen havn, strand og lekeplass og kan stille med barnevakt! Bare fantasien setter grenser! Mulighetene er mange på BCC, og styremedlemmenes tanker dreide seg ved avreisen nok om hvordan man best mulig skal kunne utnytte disse. En fantastisk utfordring! Styret NOF på vei inn hovedinngangen til Brunstad Conference Center. 14 Optikeren 5/2007

15 Nyheter Olaug Skrøppa og Svein Tindlund inspiserer hemsen på en av hyttene. Konferansesalen er stor. Det er også høyttalerne. Øyvind Krogh beundrer utsikten fra senteret. Hyttene i bakgrunnen tilhører BCC og leies ut til deltakerne på konferanser. Optikeren 5/

16 Nyheter Gunnar Horgen vår egen professor! I juni kom nyheten om at Gunnar Horgen har blitt ansatt som professor på Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Han er avdelingens andre heltidsansatte professor (den første er Dick Bruenech). Tekst og foto: Inger Lewandowski Med Gunnar er det noe spesielt. Alle optikere kjenner ham, i hvert fall alle som har tatt sin utdanning på KIH/HiBu, eller som har deltatt på et kortere eller lengre kurs på skolen. Og hvem har ikke det? Når nå Gunnar har blitt professor, angår det liksom oss alle. Vi har fått en professor! Vi spør ham hvordan han selv føler det. - Det føles litt pussig i grunn jeg har alltid sett for meg en professor som en litt eldre mann med skjegg, briller og lite hår på hodet. Og det er jo ikke meg, eller?? I alle fall ikke sett innenfra, om du skjønner hva jeg mener, ler Gunnar Horgen. - Men etter hvert venner man seg sikkert til tittel og ansvar. Jeg føler vel at det er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort opp i gjennom tiden, og slik sett føles det fint. Hva betyr det for avdelingen at den nå har to professorer? - Å oppnå professorkompetanse hos en del av staben, er et av de strategiske målene vi har satt oss på veien mot å bli en skikkelig akademisk institusjon med undervisning, forskning og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Målsettingen er jo å kunne gi doktorgradseksamen på egen kjøl innen relativt kort tid. Derfor er det viktig for avdelingen og forhåpentligvis også for vårt fag totalt. Vil hverdagen din endre seg? - Det vil antakelig medføre noe mer tid til forskning, kanskje noe mer ansvar i enkelte sammenhenger. Jeg tror ikke på de helt store endringene. Det vil antakelig bli mindre tid til direkte undervisning, og det er litt trist, for det er en fin del av vårt arbeid som jeg liker, svarer vår nyutnevnte professor, som ikke har noe tro på at han heretter slipper avdelingens kjøkkentjeneste. Det ville være for unorsk! Det har vært en lang vei fram for Gunnar Horgen, og han har i aller høyeste grad gått gradene. Her er Høgskolen i Buskeruds oppsummering av hans karriere: Gunnar Horgen har vært tilsatt i høgskolen, tidligere Kongsberg ingeniørhøgskole, siden Horgen har hatt en forbilledlig faglig utvikling gjennom sin karriere i ulike stillinger: faglærer (1974), faglærer med opprykk (1979), høgskolelærer (1980), høgskolelektor (1987), førstelektor (1998) og førsteamanuensis (doktorgrad, 2004). Han har parallelt med egen faglig utvikling i stor grad bidratt til den faglige utviklingen som har skjedd ved AFOS og i optometrifaget nasjonalt og internasjonalt. En del av Horgens forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) de siste årene fremkommer av databasen BIBSYS. Styreleder Hans Torvald Haugo (til v.) gratulerte Gunnar Horgen med professortittelen på forsommerens studentavslutning på HiBu. 16 Optikeren 5/2007

17

18 Nyheter Forskning for fremtiden i hverdagen Nær 50 personer deltok i juni på en konferanse om optometrisk forskning på Kongsberg. Alle syntes enige om viktigheten av mer hverdagsforskning og anvendt forskning. Flere må involveres var budskapet. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det var Norges Optikerforbund som hadde tatt initiativet til konferansen, som skulle omhandle optometrisk forskning. Vi vil i fremtiden bli mer avhengige av å kunne vise egen kunnskap, sa styreleder Hans Torvald Haugo i sin innledning til de fremmøtte. - Kunnskap basert på seriøs forskning blant våre kollegaer vil være et viktig verktøy for å drive faget vårt fremover. Styrets forskningsansvarlige Øyvind Krogh tok utgangspunkt i den enkelte optikers hverdag. - Hvis hverdagen blir en eller to?, vil vi miste mange av våre beste folk, spissformulerte han. Det er viktig å gjøre hverdagen mer interessant, og jeg håper at denne konferansen vil være et første skritt på veien for NOF til å hjelpe kunnskapshungrige videre. Innspill fra deltakerne Hva kom så ut av gruppearbeidene? Jo, først og fremst at forskning er viktig og at tverrfaglighet er nødvendig. For å få mer kunnskap må enkeltoptikere engasjeres til å delta i større forskningsprosjekt, hvor data fra egen klinisk praksis inngår. Dette krever imidlertid kunnskap om vitenskapelig metode og kvalitetssikring, noe skolen kan formidle gjennom metodekurs, som også tilbys til MPhil- eller PhD-studenter. Her kan alle delta, selv om de ikke er inne i et program for å ta en høyere grad, opplyste representanter fra HiBu. Det kom også forslag om at NOF/ HiBu oppretter en veiledergruppe eller et forskningsråd, som kan gi råd og hjelp for å komme i gang, og som kan bistå når det gjelder søknader om penger til forskningen. Når det gjelder oppstartingen av prosjekter, blant annet utarbeidelse av en forskningsprotokoll, mente mange at organisasjonene må bistå med finansiell hjelp. Formidling av forskningen var også et tema. Tilgjengeligheten til resultater må økes, og optikerne må få kunnskap om å forholde seg til resultatene. Når skal ny kunnskap føre til endret praksis? ble det spurt. NOFs forslag om å arrangere en stor forskerkonferanse, kanskje allerede i 2008, ble godt mottatt. Gruppene arbeidet flittig rundt bordene på forskerdagen. 18 Optikeren 5/2007

19

20 Vision For All i Eritrea 2007 Vision For All Norge har med åtte optikere og tre assistenter i løpet av to uker foretatt synsundersøkelser og delt ut briller og solbriller i to byer i Eritrea. I denne artikkelen forteller tre av deltakerne om sine inntrykk og opplevelser. Tekst og bilder av: Karine Sperre, Elisabeth Mong, Jorunn Valle Nilsen og Åshild E. Martinsen Vision For All er en frivillig organisasjon som ble startet 1995 i Sverige av John Godoy med formål å gi mennesker i u- land muligheten til å få en bedre synshverdag. I 2003 ble den norske organisasjonen startet med Gunnar Lindgren som leder. Siden den gang har det vært gjennomført 4 turer til Peru og 4 turer til Eritrea, hvorav de to siste til Eritrea har vært fullfinansiert av Norad. Vision for All Norge har i dag 74 medlemmer, men vi ønsker flere, både til å være med på arbeidsprosjekter og som støttemedlemmer briller i kofferten Vision For All Norge (VFA Norge) reiste til Eritrea i to uker i forbindelse med påsken Gruppen vår bestod av 8 optikere og 3 assistenter med optiker Mette Kokkvoll som reiseleder. I koffertene hadde vi med cirka 2500 briller og optometrisk utstyr for å utføre refraksjon. På forhånd ble det arrangert tre arbeidshelger i Oslo hvor vi vasket, merket og pakket brillene. Dette var den fjerde turen til Eritrea i regi av Vision For All, men første gang VFA Norge reiste alene. Etter en lang flytur via Frankfurt kom vi endelig fram til Eritrea, som ligger på Afrikas Horn mellom Etiopia, Sudan og Djibouti. Eritrea ble selvstendig i 1991 og er et lite land med omtrent like mange innbyggere som Norge. Da vi var der, var det tørketid og varmt. Landskapet var vakkert, klimaet og naturen varierte mye fra sted til sted, fra Asmara på 2350 m.o.h til Massawa ved Rødehavet. Det var mange spennende lyder, lukter og smaker. Vi fikk smakt på mye god og sterk lokal mat. Det eritreiske folket er kjent for sin vennlighet og ærlighet, noe vi også opplevde. De to første dagene brukte vi på å ordne en del praktiske ting i hovedstaden Asmara, før vi satte kursen mot Keren hvor vi hovedsakelig skulle jobbe. Dette var en koselig by der esler, geiter og høner gikk fritt i gatene. Det var spesielt å møte dromedarer og lastebiler om hverandre. Og ekstra spesielt var det å se en søppelbil som opprinnelig var fra Heimdal i Sør-Trøndelag. Moskeene og kirkene lå tett i tett og sørget for at vi kom oss opp om morgenen. Refraksjonering i skolestua I Keren hadde vi til sammen 5 arbeidsdager. Vi rigget oss til på Keren Secondary School, og køen var allerede lang da vi kom på jobb kl Skolen stilte to store Pterygium, conjunctivitter og modne cataracter var ikke et sjeldent syn. Her en mann med opak cornea. 20 Optikeren 5/2007

21 rom til disposisjon hvor vi brukte det ene til refraksjonering og det andre til å dele ut briller. Før pasientene kom inn til oss ble de registrert, og det ble tatt en kort anamnese. Dette ble utført av ophtalmic officers fra Keren Hospital, som også hjalp oss å tolke. Dette var til uvurderlig hjelp. I tillegg hadde vi med to assistenter som opprinnelig er fra Eritrea. De hjalp oss mye språklig både under arbeidet og når det gjaldt å ordne praktiske ting. Det var også trygt å ha med noen som kjente kulturen. Vi satt 6 svette optikere i et stort, støvete rom med improviserte blendingsgardiner og tok imot en etter en. Pterygium, conjunctivitter og modne cataracter var ikke et sjeldent syn. Av refraktive feil lå hovedtyngden på hypermetropi og presbyopi. Det ble innimellom et kaos uten like av oftalmoskoper, retinoskoper, prøveglass og flippere. Og batterier som gikk i ett sett. Vi lærte oss etter hvert noen gode fraser på det lokale språket tigrinya, og kommunikasjonen gikk bedre og bedre utover uka. Etter de 5 første arbeidsdagene hadde vi en fridag 1.påskedag. Da besøkte vi blant annet et spesielt katolsk kapell som er lagd til inne i stammen på et stort gammelt tre. I tillegg fikk vi sponset de lokale skredderne og gullsmedene. 2. påskedag var vi klare for mer jobbing. Da reiste vi tidlig til Hagaz, en liten landsby i nærheten av Keren. Hagaz ligger mye lavere enn Keren og klimaforandringen var merkbar. Takk og lov for vifter og elektrisitet! Temperaturen var 36 C kl Nesten 1500 undersøkt Vi undersøkte til sammen 1475 personer, og delte ut totalt 1168 briller, herav 205 solbriller. Det var stort behov for solbriller og vi hadde dessverre ikke nok til alle. Da vi var ferdig med arbeidet, dro vi for å få en velfortjent feriedag i Massawa ved Rødehavet. Det var fantastisk deilig å løpe ut i det lunkne vannet med store bølger. Vi fikk også reist ut og snorklet, og slappet av på en øde øy med palmer. Vision For All Norge er fornøyd med den første turen alene, og vi har allerede gjort oss tanker om videre arbeid i Eritrea. Den fremtidige planen er å jobbe for hjelp til selvhjelp. Vi ønsker å få muligheten til å skaffe utstyr og lære opp personell til å ta synsundersøkelser og slipe briller. Dette krever selvfølgelig mye jobb og økonomisk støtte. Vi fikk god kontakt med ansatte på Keren Hospital som er ivrige på å lære mer refraksjonering og verkstedarbeid. Fornøyd gutt med nye briller Peru neste! Neste tur VFA Norge planlegger, er til Peru i november Hvis du er interessert i å bli medlem eller bli med på tur, så ta kontakt med styret på post@visionforall.no. Ta også gjerne kontakt hvis du har noe utstyr som kan doneres bort. Se også Siv Olufsen studerer øyebunnen til en ærverdig gammel mann. Seks svette optikere satt på rekke i et stort, støvete rom med improviserte blendingsgardiner og tok imot pasienter, en etter en. Foran Karine Sperre. Optikeren 5/

22 Med Oculomotoris på tur! OCULOMOTORIUS er for meg ikke lenger bare en hjernenerve fra øyeanatomien. Det er derimot en svært motorisk enhet med sensorisk tilbehør og humoristisk fremstilte endorfiner. Den aktiveres en gang i juni, og debuten var andre helg i juni i år. Tekst og foto: Optiker Tone Walberg, Gjøvik Som eneste høne i kurven, så uvitende at jeg ikke kunne svare på om bilen vår har 6 forgassere eller cylindere, følte jeg meg raskt som en av gutta. Og det er virkelig en befriende avveksling å høre om tørre clutcher, kardanger, wankelmotorer og historien om den lille gule sliteren Bond på 3 hjul og alle de andre kjøretøyene. En tid før vår alles kjære optikerkollega Per Nybø i Moss døde, hadde han klekket ut navnet Oculomotorius og ideen om å kombinere et sosialt treff for folk i synsbransjen med lidenskap for motorer. Thomas Bergsaker, Pelle og Dag fra InnZ hadde lagt ned mye tid og omtanke for at vi 11 ble tatt så vel i mot på Elveseter Hotell i den vakre Bøverdalen, noen mil fra Lom. Her brummet motorsyklistene inn på tunet i gule refleksvester på fredagskvelden. Gutta fra Rogaland hadde tilbakelagt 650 km på to hjul. Thomas på sin modell Norton Weslake med et ikke altfor polstret sete kunne forkynne at flatbrød nå hadde fått en helt ny betydning! Før middag kom ordfører Simen Bjørgen i Lom svingende innom. Stolt fortalte han om den fantastiske bygda med et areal som Vestfold fylke og med 159 topper over 2000 meter. Kommunen satser på turisme med kvalitet, men har også streng justis med hensyn til byggeskikk. Påbudt takvinkel og brun beis forlanges på alle bygg bortsett fra helseheimen. En visuell befrielse, spør du meg. At ordføreren kjører flere mil for å treffe oss en sen fredagskveld, er utrolig i seg selv. Og maken til ambassadør med glimt i øyet og humor i dialekten! Det er nesten så han kunne fått meg til å stemme på Senterpartiet! Elveseter Hotell har en 100-årig historie og man tror det ikke før man får se det. På parkeringsområdet troner en høy statue a la de man finner i Roma. Hotellet består av flere hus rundt et tun, med stupbratte fjellsider og den frådende Bevra ringside. Alle dører er dekorerte med temaer fra Asbjørnsen og Moe, og store nasjonalromantiske bilder, hvorav tre av Tiedemann, pryder veggene. Bonderomantiske antikviteter i stuene og dekor og rariteter i hver en krok, men også nye gjesterom i stram minimalistisk stil med nymalte tømmervegger og lekre bad. Kokkene holder høy standard. Nevnes kan fantastisk sjøtunge og hvalcarpaccio. Dette var intet primustreff med joikakaker og telt! Kveldens første offisielle skål (noen av oss hadde rukket flere uoffisielle i solnedgangen) var stående til ære for Per Nybø. Thomas overrakte t-skjorter med den flotte logoen til alle. Og så kunne praten gå om lodding av clutchwire med lighter og andre utfordringer man hadde hatt på veien til Soria Moria. Lørdag kom alle 2-, 3- og 4-hjulinger seg opp til Juvass ved foten av Galdhøpiggen. Bjørn og Jon lot seg friste og impulsgikk til topps på 2469 moh. Vi andre nøt Norges tak visuelt og for noen kriblet det i bena etter å kaste seg utfor flotte slalåmløyper på sommerskisenteret. Lunsj på Bakeriet i Lom kan anbefales med den vakre stavkirken i bakgrunnen og Bevra frådende forbi. Og fordi det straks var helgestengt, fikk vi masse bakervarer attpå. Dagens helt må være Gunnar Tvetens Bond med 42 hk, i gult og oransje glassfiberkarosseri som både kom opp, og ikke minst ned alle svingene og høydemetrene fra Juvass. Med høyreratt er det en interessant opplevelse å være passasjer og ha følelsen av å henge ut i løse luften når trehjulingen legger seg Den største helten på Juvass, Gunnar Tvetens Bond! 22 Optikeren 5/2007

23 Alle deltagerne foran Elveseter Hotell: Fra venstre Tone og Ola Walberg, Espen Grøtnes,Pelle Næss, Rune Tofte, Bjørn Gjerdrum, Jon Helø, Thomas Bergsaker, Bjørn Thomas Bergsaker, Gunnar Tveten og Per Lundmark over. Per Lundmark har tydelig bedre nerver enn meg. Våre bremser hang seg opp, og gemalen måtte trampe bremsepedalen på sin vei nedover mens jeg holdt pusten av skrekk. Jeg mistenker at flere kan sine kjøretøys anatomi bedre enn den Trygve Saude innprentet oss en gang i forrige århundre. Det er simpelthen imponerende hvilke kunnskaper som åpenbarte seg i de sene timer, og hvor utrolig mange motorsykler enkelte hadde rukket å få et forhold til. Gunnar Tveten hadde orakelsvar når noen stod fast på betegnelser, årganger eller annet. Ved hanegal søndag startet turen hjem til Rogaland i håp om å klare det på en dag. Vi andre valgte ulike fjelloverganger for hjemturen. Solen flommet hele helgen og her sitter jeg med solbrent nese etter 50 mil i cabriolet og t-skjorte. Neste år gjentar vi dette uten tvil. Og vi tror det er flere som har lyst til å sette seg på motorsykkelen eller brumme av gårde i en sjarmerende farkost. Vi satser nok på Elveseter også neste år, men vet det også finnes andre perler for Oculomotorius å ha som mål. Thomas Bergsaker overrekker Oculomotorius-vest til Simen Bjørgen Optikeren 5/

24 Nordisk Optikerråds konferanse Høyt nivå i Reykjavik Islandske optikere var i juni for aller første gang vertskap for Nordisk Optikerråds årlige møte og en nordisk, faglig optikerkonferanse. Foredragsholderne kom fra hele Norden og er blant de aller beste vi har. Tekst og foto: Inger Lewandowski Et imponerende landskap med et litt hustrig vær utgjorde rammen rundt konferansen, som ble åpnet av den nyvalgte presidenten i Nordisk Optikerråd, Axel Ørn Ársælsson, fra nettopp Island. Han takket de andre nordiske landene for den hjelpen islandsk optikere har fått til å oppgradere seg, slik at de nå er fullverdige medlemmer i Nordisk Optikerråd. Han håpet at denne første faglige konferansen som samlet rundt 50 kollegaer, vil være starten på noe nytt og positivt. Utrolig mye vakkert landskap på Island. Her et bilde fra Thingvellir. Hilsen fra Europa Feike Grit, president i den europeiske optikerorgansiasjonen, ECOO, uttrykte i sin tale håp om at Island nå også vil bli medlemmer i ECOO. Faktisk koster det ikke mer enn ca halvparten av det et varmt måltid koster på en restaurant her, sa han med et smil og henviste til egen erfaring med islandske priser fra dagen før. Grit beklaget sterkt at vår egen Tone Garaas ikke kunne være til stede på Island på grunn av sykdom, og han ba oss om å hilse til henne. Tone er en av våre aller mest respekterte kollegaer i Europa, roste han før han fortalte om arbeidet som ECOO og WCO er opptatt av. Orienteringen inneholdt også informasjoner om utviklingen i de forskjellige landene, blant annet i Holland, hvor det nå er startet et glaucoma shared care program ved Rotterdam Eye Hospital. Hilsen fra Norden Styreleder i det svenske optikerforbundet, Paul Folkesson, hilste fra de nordiske landene med å gå bakover i tid. Det er i år 10 år siden de første diplomene ble delt ut på Island, sa han, og viste til at optikerne her har forskjellig utdanning fordi de har studert i ulike land. Island har som kjent, ingen egen optikerutdanning. Etterutdanning er viktig! Stå sammen! Samarbeid med andre! Meld dere inn i ECOO! var Folkessons oppfordring. Faglige foredrag om struktur og funksjon Vår egen professor ved Avdeling for optometri og synsvitenskap, Dick Bruenech, holdt to foredrag, og som vanlig var han full av entusiasme for hvordan naturen så viselig har organisert vårt okulomotoriske system og hjernens nervebaner. I det første foredraget forklarte han sammenhengene mellom de forskjellige delene av hjernen, nervesystemenes funksjon og forklarte hvordan skader i ulike deler av hjernen eller nervebanene kan gi seg utslag i øye- og synsproblemer. Dette viste han med en rekke eksempler. Konklusjonen var at detaljert kunnskap om det okulomotoriske systemet er et viktig diagnostisk verktøy, og at det som ses klinisk er refleksjoner av hvordan det okulomotoriske systemet er organisert nevroanatomisk. - Det er en klar sammenheng mellom struktur og funksjon, sa Bruenech. Hans andre foredrag hadde tittelen Det okulomotoriske systemet i et nytt perspektiv. Her tok han utgangspunkt i den forskningen som han selv og kollega Inga-Britt Kjellevold Haugen driver med på Høgskolen i Buskerud. Målet for denne forskningen er nettopp å avdekke sammenhengene mellom struktur og funksjon i det visuelle systemet, sa Bruenech. Muskelfibrene i menneskenes ekstraokulære muskler har to forskjellige strukturer, fibrillestruktur og felderstruktur. Mens fibrillestrukturen er rask og har stor diameter, er felderstrukturen langsom og har en liten diameter. Andelen felderstrukturer varierer fra person til person og utgjør normalt rundt 20% av det totale. Felderfibrene har hovedansvaret for både kompensering av heteroforier og en persons lesekapasitet, og det er funnet ned til 10% felderfiberstruktur i de ekstraokulære musklene hos strabismepasienter. I full fart og med samme glød fortsatte Dick Bruenech med en rask gjennomgang av ikke mindre enn fire store forskningsprosjekter som han selv hadde vært involvert i, og hva som hadde kommet ut av disse; Om nervefibrenes betydning for de ekstraokulære muskelfibrene, om muskelspoler i spedbarns ekstraokulære muskler, om doble sett av rette ekstraokulære muskler hos mennesker og om aldersbetingede nevromuskulære endringer i de ekstraokulære musklene. Hvilken klinisk betydning har så all denne forskningen? spurte Dick Bruench til slutt, og han svarte selv: - Det at felderstrukturfibrene har flere motoriske never enn tidligere antatt, og at det er mulig å forta akkurate og nøyaktig tilpassede sammentrek- 24 Optikeren 5/2007

25 Nordisk Optikerråds konferanse ninger, har betydning for utvikling av binokulærsynet. - Det at det finnes store individuelle variasjoner mellom sammensetningen av muskelfibre i menneskenes ekstraokulære muskler, påvirker evnen til å lese og utføre nærarbeid. Denne vil sannsynligvis variere fra person til person i henhold til muskelfibersammensetningen. - Ny kunnskap om muskelfibrenes rolle, at de finnes i et svært lavt antall hos spedbarn og at antallet øker når barnet utvikler seg og at musklene til øynenes senestrukturer er annerledes organisert enn man skulle tro, har betydning for forståelsen for og behandling av skjeleproblemer. - Det at et signifikant antall fibre i de ekstraokulære musklene hos spedbarn har uutviklede trekk og at aldersrelaterte endringer som skjer gjennom hele livet har betydning for øyets bevegelser. - Reduksjonen i nevromuskulær aktivitet akselererer utviklingen av aldersrelaterte forandringer. Akkommodasjon og konvergens Studieleder ved optometriutdanningen, Karolinska Institutet, i Stockholm, Rune Brautaset forklarte hvordan akkommodasjon og konvergens fungerer på en illustrativ og fremragende måte. - Når vi leser eller gjør noe annet som krever en bestemt synsavstand, vil hjernen ta nødvendige skritt for å sørge for at akkomodasjonen og vergensen vil holde seg akkurat der, sa Brautaset. Det er adaptasjonen som tar over. Hodepine og lignende kommer når dette systemet ikke fungerer. Akkommodasjon og vergens arbeider veldig bra sammen så lenge vi har samsyn. Fiksasjonsdisparitet er et signal til hjernen om at noe er galt. Konvergensinsuffisient oppstår når vergenssystemet arbeider hele tiden og ikke får hjelp av vergens-adaptasjonen. Da vil pasienten overakkommodere på grunn av konstant stimuli fra vergenssystemet. Dette gjør at pasienten blir sliten. Antagelig har han en fori. Symptomer på dette kan være uklart syn hvis man ser fort på en annen avstand. Ortoptisk trening er nødvendig for å bli kvitt plagene, men denne må fortsette lenge etter at symptomene er borte, sa Brautaset. Når symptomene er borte, er Nordiske kollegaer i ivrig prat under lunchen. Fra v. Per Michael Larsen, (Danmark) Hans Torvald Haugo (Norge), Dick Bruenech (Norge) og Axel Örn Ársælsson (Island) Rune Brautaset holdt foredrag om akkommodasjon og vergens i den vakkert utsmykkede foredragssalen på Grand Hotell i Reykjavik du bare halvveis! Da er det viktig å overbevise pasienten om å fortsette. Andre fagforedrag Dr. Sveinn Hákon Hardarson fra Reykjavik snakket om metoder for å måle oksygeninnholdet i retinas blodkar. Grunnen til at dette bør gjøres, er at mengden oksygen, i henhold til dyreforsøk, spiller en viktig rolle for utvikling av sykdommer og for behandling av disse. Det arbeides med å utvikle ikke-invasiv teknologi for å måle dette. Denne går i hovedsak ut på å måle fargen på blodet med et såkalt retinalt oximeter. Fargen kan angi hvor mye oksygen blodet inneholder. Øyelege Eydís Ólafsdóttir, fra øyeavdelingen på The National Univeristy Hospital, Reykjavik, holdt et foredrag om screening og forebygging av diabetisk retinopati. Hun viste eksempler på hvordan man kan se tidlige tegn, ga eksempler på symptomer og forklarte hvilken behandling som kan gis på de ulike stadier. Utdannelsesleder ved optometriutdanningen ved Randers Tekniske Høyskole, Svend-Erik Runberg, holdt to innlegg om fargesyn. Her kom han inn på teorien rundt fargelæren, forskjellige typer fargedefekter, testmetoder og behandling. For å belyse teorien gjennomgikk han flere case. Optikeren 5/