Høyere utdanning i Europa: politiske trender og funn fra forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høyere utdanning i Europa: politiske trender og funn fra forskning"

Transkript

1 Høyere utdanning i Europa: politiske trender og funn fra forskning Peter Maassen, Jens Jungblut og Jennifer Olson Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk Innledning Det norske systemet for høyere utdanning har en rekke utfordringer: Strukturen i utdanningssystemet er fragmentert og ineffektiv, den statlige finansieringsordningen har svakheter, det er knyttet bekymring til internasjonal konkurranseevne og attraktivitet, og personalpolitikken har begrensninger. Den nåværende kunnskapsministeren har gitt uttrykk for at disse og andre utfordringer har en negativ innvirkning på kvaliteten på høyere utdanning i Norge. Kunnskapsministeren har kunngjort en rekke tiltak som skal forsterke kvaliteten. Det er blant annet nedsatt en ekspertgruppe som skal gjennomgå finansieringen av sektoren, og det er lagt frem et forslag til en mer effektiv strukturering. På nåværende tidspunkt er det ikke klart hvor effektive disse tiltakene vil være, men i løpet av de neste 12 til 18 månedene kan man forvente at én eller flere omfattende statlige reformer vil bli innført, noe som vil påvirke alle de norske høyere utdanningsinstitusjonene. Reformene er en del av en langsiktig endringsprosess for høyere utdanning i Norge, men er også relatert til endringer i det internasjonale utdanningssystemet. Et viktig spørsmål i disse endringsprosessene handler om hva slags rolle institusjoner som ikke er universiteter skal ha i utdanningssystemet. Denne delen av utdanningssektoren har tidligere blitt referert til som «ikke-universitetssektoren», men i dag er det mer vanlig å bruke begrepet «universities of applied sciences (UAS)». Selv om noen av de europeiske høyskolene har røtter tilbake til det 17. århundre, er de fleste relativt nye. Opprettelsen av en egen formell sektor for høyskoler i tillegg til universitetssektoren er av nyere dato. I vesteuropeiske land blir denne strukturen innenfor høyere utdanning referert til som et binært system 1. Høyskolesektoren og institusjonene i vesteuropeiske land har gjennomgått en rask oppgraderings- og moderniseringsprosess. Dette har ført til press på det binære skillet mellom institusjonene og til et behov for å tenke nytt om både strukturen på utdanningssystemet og på hva slags roller og oppgaver enkeltstående utdanningsinstitusjoner skal ha. Mange europeiske land beveger seg nå vekk fra binære til mer mangfoldige systemer for høyere utdanning 2. Dette innebærer at man i stedet for å ha et todelt system for høyere utdanning, med mer eller mindre like roller og oppgaver for alle 1 Kyvik (2009, s. 8-10) bruker også begrepet todelt system, men i denne rapporten vil vi bruke begrepet binært system. 2 Dette gjelder ikke Storbritannia da de allerede på 1990-tallet integrerte universiteter og høyskoler i utdanningssektoren, noe som resulterte i et felles system (Kyvik 2009, s ). 1

2 institusjonene innenfor sektoren, endrer styringsfokuset fra sektortenkning over til institusjonsnivå. Som en del av denne utviklingen blir det i en rekke land gjennomført strategiske tiltak mellom enkeltstående utdanningsinstitusjoner og ansvarlige myndigheter. Resultatet av dette forventes å være sterkere styring og politisk vektlegging av forskjeller mellom institusjonene snarere enn mellom sektorene. Hvordan virker dette i praksis, og hvor langt har relevante land i det vestlige Europa kommet med reformene? I de kommende avsnittene vil vi diskutere hovedtrekkene og utviklingen i høyskolesektoren i de europeiske landene Tyskland, Sveits, Nederland, Danmark og Finland. Temaene vi tar opp, vil variere noe fra land til land, men vi vil kort gjennomgå historikken for høyskolesektoren i hvert av landene. For Tyskland og Sveits vil vi se nærmere på om det tradisjonelle todelte systemet er under endring i retning av et mer forent og helhetlig utdanningssystem. Når det gjelder det danske systemet, vil vi hovedsakelig diskutere sammenslåingen i høyskolesektoren, mens forskning, utvikling og innovasjon for høyskoler i utdanningssektoren vil vektlegges i gjennomgangen av det finske systemet. Til slutt ser vi på utviklingen av avtaler med institusjonene om aktiviteter og prestasjoner. UAS-sektoren i Tyskland Historie Det tyske utdanningssystemet har flere særtrekk som gir høyskolesektoren spesielle kjennetegn. For det første er det tyske utdanningssystemet forholdsvis fragmentert ettersom lovgivningskompetansen ligger hos de enkelte delstatene (Bunderländer) og koordinering gjøres på grunnlag av avtaler mellom delstatenes ministerier (Griessen & Braun, 2010; Trampusch & Busemeyer, 2010). Forbundsregjeringen regulerer eller finansierer høyere utdanning kun innenfor svært begrensede områder. Dette skaper en situasjon der implementering av føderale reformer tar lang tid og forutsetter betydelig støtte fra delstatene. I tillegg åpner det muligheten for ulik lovgivning mellom de enkelte Bundesländer. For det andre har det tyske utdanningssystemet alltid vært karakterisert av følgende tre faktorer: (1) et sterkt lagdelt system for ungdoms- og videregående skoler, (2) en sterk og attraktiv sektor for yrkesutdanning og opplæring, og (3) en strukturelt delt, forholdsvis konservativ, lite dynamisk og hierarkisk høyere utdanningssektor med tilhørende lav deltakelse. 3 Særlig er det sterke yrkesutdanningssystemet, som legger til rette for attraktive jobbmuligheter og er adskilt fra universitetsutdannelsen, en viktig drivkraft i å begrense deltakelsen i høyere utdanning (Justin J.W. Powell et al., 2012). Dette skyldes delvis også at sektoren for høyere utdanning er sterkt desentralisert og reguleres på delstatsnivå, mens yrkesutdanningssystemet er styrt av forbundsstaten og innebærer en sterk involvering av partene i arbeidslivets (Justin J. W. Powell et al., 2012). I et tidlig forsøk på å styrke deltakelsen i høyere utdanning, forbedre noen av yrkesutdanningene og å opprette en ny utdanningsvei som skulle bygge bro mellom videregående skoler og høyere utdanning, ble delstatslederne i Tysklands Bundesländer tidlig på 1970-tallet enige om å omdanne flere yrkesutdanningsinstitusjoner, spesielt innenfor ingeniørfag, økonomi og pedagogikk, til institusjoner for høyere utdanning (Ebner et al., 3 Ref for eksempel: Ebner, Graf, & Nikolai, 2013; Justin J.W. Powell, Bernhard, & Graf, 2012; Justin J. W. Powell, Graf, Bernhard, Coutrot, & Kieffer,

3 2013; Merkator & Teichler, 2010). Disse institusjonene fikk navnet Fachhochschulen, og studiene ble lagt opp til å vare i tre år, samme lengde som de fleste av yrkesutdanningene, men med større innslag av praksis og vektlegging av anvendte fagdisipliner (Klumpp & Teichler, 2008). Skolene skulle tilby praksisbasert utdanning, og professorene måtte både ha akademiske kvalifikasjoner og yrkeserfaring (Justin J. W. Powell et al., 2012). Kostnadene for de nye institusjonene var forholdsvis beskjedne ettersom de bygget på eksisterende strukturer, fokuserte på undervisning, og hadde marginalt ansvar for anvendt forskning (Merkator & Teichler, 2010). Länder åpnet også for muligheten til å avslutte videregående opplæring etter tolv år ved å utstede opptakspapirer til de nye institusjonene, mens det totalt tok tretten år å oppnå Abitur som var kvalifikasjonskravet for opptak til universiteter og Fachhochschulen. De nye institusjonene for høyere utdanning har fått innpass i det tyske høyere utdanningssystemet, og har bidratt til å etablere en todelt høyere utdanningsstruktur. Fachhochschulen fortsatte imidlertid å være «underordnet» universitetene med hensyn til antall studenter, prestisje og omdømme. På 1970-tallet studerte bare en tredjedel av studentene ved en Fachhochschule, og universitetene fortsatte å være de dominerende institusjonene for høyere utdanning. Inntil nylig var denne ubalansen i antall studenter stabil, også fordi antall tilbudte studier ved Fachhochschulen var nokså uforandret (Ebner et al., 2013; Merkator & Teichler, 2010). I dag finnes det 104 universiteter og 203 Fachhochschulen i Tyskland, og i 2011 studerte 64,9 % av studentene ved et universitet, mens 31,3 % studerte ved en Fachhochschule (Graf, 2013b, p.93). Finansiering Den største forskjellen på finansieringen av universitetene og Fachhochschulen er at universitetene mottar større offentlige tilskudd. Det har vært slik helt siden grunnleggelsen av Fachhochschulen og illustreres gjennom tallene i tabellen nedenfor. Tabell 1: Offentlige utgifter per år for høyere utdanning etter type institusjon (i mill. euro): 4 Universiteter (uten utgifter til medisinske fakulteter) Fachhochschulen I 2011 investerte den tyske staten og Länder mer enn 18 milliarder euro i tyske universiteter, eksklusive de medisinske fakultetene, mens Fachhochschulen mottok totalt 4 milliarder Euro 5, blant annet på grunn av ulikt antall studenter. I tillegg mottar universitetene en større andel forskningsfinansiering enn Fachhochschulen. Mens statens praksisorienterte forskningsprogram for Fachhochschulen tildelte rundt 37 millioner euro 6 for felles forskning med partnere næringslivet, lå de totale forskningsutgiftene til staten og Länder for alle 4 Data hentet fra DESTATIS : https://www.destatis.de/de/publikationen/thematisch/bildungforschungkultur/bildungkulturfinanzen /FinanzenHochschulen pdf? blob=publicationfile 5 Data hentet fra DESTATIS : https://www.destatis.de/de/zahlenfakten/gesellschaftstaat/bildungforschungkultur/bildungkulturfina nzen/tabellen/hochschulehochschulart.html 6 Data hentet fra BMBF : 3

4 høyere utdanningsinstitusjoner på 13,5 milliarder euro 7 i Selv om en viss andel av de totale forskningsmidlene antakelig blir tildelt Fachhochschulen, kommer det tydelig frem at universitetene fremdeles dominerer forskningen innenfor høyere utdanning (sammen med de uavhengige forskningsinstituttene). I tillegg utgjør midler fra det tyske forskningsrådet bare en liten del av forskningsbudsjettet til Fachhochschulen, som i all hovedsak derfor er avhengig av ekstern finansiering fra industrien (Kulicke & Stahlecker, 2010; Lepori, 2010a; Lepori & Kyvik, 2010a). Med utelukkende kortsiktige prosjekter som finansieringsgrunnlag og en sterk vektlegging av utdanningsvirksomheten, er derfor bare en liten andel av Fachhochschulens ansatte involvert i forskningsaktiviteter. For eksempel var bare 3,4 % av Fachhochschulens personell involvert i forsknings- og utviklingsaktiviteter i 2006 (Kulicke & Stahlecker, 2010). Fachhochschulen finansieres hovedsakelig gjennom studentopptaket. Dersom forskningsmidlene skilles ut fra finansieringen av hver enkelt student ved tyske universiteter, kostet hver student omtrent det samme på Fachhochschulen og universitetene. I 2004 var det 4000 pr student. (Klumpp & Teichler, 2008). Det er fordi Fachhochschulen som regel tilbyr mindre kurs for et færre antall studenter, mens universitetene tilbyr en blanding av store forelesninger og seminarer. Tildeling av forskningsmidler til Fachhochschulen har i stor grad blitt nedprioritert. (Kulicke & Stahlecker, 2010). Endringer og politisk debatt Ved innføringen av Fachhochschulen ble det en differensiering mellom de tyske utdanningsinstitusjonene (Ebner et al., 2013). Det tyske utdanningssystemet er hierarkisk. Derfor ble det tatt diverse politiske grep for å presisere at universitetene står høyere på rangstigen enn Fachhochschulen. For det første gjaldt dette professortittelen: Selv om det ble lov å kalle seg professor, ble professorer ved universiteter samtidig tildelt den eksklusive retten å bruke tittelen «universitetsprofessor». For det andre måtte alle akademiske grader fra Fachhochschulen merkes med «(FH)» for å vise at dette ikke var en universitetsgrad (Merkator & Teichler, 2010). Med en akademisk tittel fra Fachhochschulen er mulighetene for å få arbeid i privat sektor bare noe lavere enn med tilsvarende grad fra et universitet men for de høyeste stillingene i offentlig sektor var det fortsatt et krav om universitetsutdannelse (Merkator & Teichler, 2010). For det tredje ble det ikke innført forskningsplikt for professorer på Fachhochschulen, til tross for at stadig flere Fachhochschulen gjennomførte yrkesrettet forskning. Gjennom implementeringen av Bologna-prosessen på slutten av nittitallet, ble skillet mellom universiteter og høyskoler sakte men sikkert opphevet. Allerede tidlig på 1990-tallet fikk Fachhochschulen kalle seg for «Universities of applied science» på engelsk, og fikk også bytte navn til Hochschule på tysk. Men det var fortsatt ikke lov å kalle seg Universität. Parallelt med dette åpnet flere Länder muligheten for at utvalgte studenter fra Fachhochschulen i enkelte tilfeller kunne studere på doktorgradsnivå uten å ha universitetsdiplom først (Merkator & Teichler, 2010). I dag tilbyr alle utdanningsprogrammer ved universitetene og Fachhochschulen formelt de samme BA- og MA-gradene. Mens universitetene tidligere utelukkende fokuserte på akademisk utdanning, er begge i dag også forpliktet til å tilpasse utdannelsen til etterspørselen i arbeidsmarkedet (Ebner et al., 2013). Studietiden på BA-utdannelsen ved universitetene er kortere enn ved de tidligere Magister- og Diplom-studiene. Innføringen av praksisperioder også ved universitetene bidrar til at institusjonene ligner hverandre mer enn 7 Data hentet fra DESTATIS : https://www.destatis.de/de/zahlenfakten/gesellschaftstaat/bildungforschungkultur/forschungentwic klung/tabellen/forschungentwicklungsektoren.html 4

5 før. (Justin J. W. Powell et al., 2012). Det tyske akkrediteringssystemet bruker felles formelle standarder for alle studieprogrammer ved universiteter og Fachhochschulen. Men det er ikke bare universitetene som har nærmet seg Fachhochschulen. Fachhochschulen har blitt mer akademiske, noe som bidrar til akademisk drift. En av de viktigste grunnene til dette er den økende konkurransen med universitetene om begrensede midler (Graf, 2013b). I et forsøk på å styrke den praksisorienterte profilen, tilbyr Fachhochschulen samtidig stadig flere deltidsstudier og todelte studier. Slik blir det en sterkere kobling mellom akademisk og yrkesfaglig utdanning. Flere studenter søker seg til Fachhochschulen, men samtidig øker de interne konfliktene. Det er fordi den ene delen av institusjonen retter seg mot det todelte studieopplegget, mens den andre delen preges av akademisk drift og konkurrerer med universitetene i stadig sterkere grad (Graf, 2013b). På grunn av Bolognaprosessen blir også overgangen fra yrkesutdanning (VET) til høyere utdanning stadig enklere (Ebner et al., 2013). Barrierene mellom yrkesutdanning og høyere utdanning blir svekket fordi det nå er mulig å søke opptak til universiteter og høyskoler også for studenter med yrkesfaglig bakgrunn eller relevant praksis. Dette fører til at det blir viktigereå differensiere de høyere utdanningsinstitusjonene. På lang sikt styrker dette hybridmodeller som kombinerer yrkesutdannelse og høyere utdanning 8 (Graf, 2013b). Fachhochschulen har mulighet til å tjene på den praksisorienterte profilen, samtidig som de styrker forskningen for å konkurrere med noen av universitetene. Opptakstallene for førsteårsstudier viser at Fachhochschulen (+61% fra 2005 til 2011) vokser mer enn universitetene (+23% fra 2005 til 2011). 9 Det ser ut til at at universitetene og Fachhochschulene blir likere hverandre. Tidsskriftet Der Spiegel skrev nylig at Fachhochschulen har fått samme status som universitetene på grunn av politisk vilje. Flere Länder, som Schleswig-Holstein, Baden-Württemberg og Nordrhein-Westfalen, åpner for at Fachhochschulen kan tilby doktorgradsstudier innenfor bestemte fag, noe som hittil har vært forbeholdt universitetene. Fachhochschule sektoren i Sveits Historie Det sveitsiske utdanningssystemet har mange fellestrekk med det tyske. Styresettet i Sveits er i stor grad desentralisert og den enkelte kanton styrer mye av utdanningspolitikken. Utdanningssystemet hadde frem til begynnelsen av nittitallet en tydelig deling mellom yrkesfag og høyere teoretisk utdanning (Graf, 2013a). De høyere utdanningsinstitusjonene var delt inn i universiteter på kantonalt nivå og tekniske universiteter på føderalt nivå. Det sveitsiske systemet ble kritisert i en OECD-rapport i Representanter fra yrkesutdanningen foreslo dermed å reformere yrkesskolene og endre dem til institusjoner for høyere utdanning (Fachhochschulen) (Graf, 2013b). Flere yrkesskoler (vocational schools) ble slått sammen for å bygge opp nye og sterkere institusjoner. Noen av skolene unngikk sammenslåing og er knyttet sammen i løsere nettverk. (Lepori, 2010b). Før disse skolene ble endret til Fachhochschulen ble det innført en tilleggsutdanning på videregående skoler for å sikre relevant praksis. Elever med generell studiekompetanse fra videregående skoler, som ønsket å studere ved en Fachhochschule, måtte i tillegg vise frem minst ettår med praktisk yrkeserfaring (Graf, 2013a). Oppgraderingen av noen av yrkesskolene til Fachhochschulen på 1990-tallet gikk forholdsvis raskt, spesielt tatt i betraktning det komplekse politiske systemet og den sveitsiske 8 For diskusjon om denne utviklingen ref. appendix 1. 9 Data hentet fra BMBF : 5

6 forbundsstrukturen (Griessen & Braun, 2010). De ansvarlige for reformprosessen kom fra yrkesskolene. Det hjalp også at yrkesskolene styres på føderalt nivå. (Weber, Tremel, & Andreas, 2010). De tradisjonelle høyere utdanningsinstitusjonene var ikke involvert i denne prosessen og universitetene oppfattet ikke de nye høyskolene som en trussel. De så på Fachhochschulen som yrkesfaglige institusjoner selv om de formelt sett ville ligne på universitetene (Weber et al., 2010). Særlig i kantoner uten universiteter fikk de nye høyskolene sterk støtte. Selv om universitetene foreslo et tydelig skille ved ikke å tillate forskning på høyskolene, og tildele andre grader enn universitetsgrader som i Tyskland, valgte forbundsparlamentet å vrake dette forslaget. Fachhochschulen fikk lov til å gjennomføre yrkesfaglig forskning og tildele de samme titlene som universitetene (Weber et al. 2010). Ifølge loven fra 1995 har Fachhochschulen i Sveits følgende fire hovedoppgaver: (1) å undervise i yrkesfag, (2) å gjennomføre yrkesfaglig forskning og utvikling, (3) å tilby deltidsstudier (continuing education), (4) å tilby tjenester for eksterne partnere (Hotz-Hart, 2010). Forskningsmandatet ble akseptert av alle parter og gjelder fortsatt (Lepori, 2008). Prosessen har skapt et todelt system for høyere utdanning, der Fachhochschulen inngår som institusjon for høyere utdanning med et sterkt fokus på praksisorienterte studier. Finansiering Som i Tyskland får Fachhochschulen mindre støtte enn universitetene, men forskjellen er betydelig mindre. Om lag 2/3 av alle studenter i Sveits studerer ved et universitet, mens 1/3 studerer ved en Fachhochschule (Graf, 2012b). Kostnadene pr student er blant de høyeste i OECD-landene. (Hotz-Hart, 2010). Tabell 2: Offentlige utgifter per år for høyere utdanning etter type institusjon (i millioner sveitserfranc): 10 Universiteter (inkl. tekniske universiteter på forbundsnivå) Fachhochschulen Den største forskjellen i finansieringen av universiteter og Fachhochschulen ligger i at universitetene driver mer forskning og mottar derfor mer offentlige midler. Alle universitetsansatte akademikere forsker. På Fachhochschulen er forskningen organisert i markedsorienterte klynger som ledes av noen få akademikere. (Weber et al., 2010). Regnskapsreglene pålegger Fachochschulene å skille mellom undervisningsmidler og forskningsmidler. (Lepori, 2010b). Akademiske ansatte på universitetene kan regne med å kunne bruke 60% av arbeidstiden på forskning, mens de ansatte på Fachhochschulen har krav om å bruke minst 70% av arbeidstiden på undervisning. Fachhochschulen får veldig lav forskningsfinansiering og er i større grad avhengige av å samarbeide med lokal næring og industri (Hotz-Hart, 2010; Lepori, 2010a). Derfor fokuserer Fachhochschulen på undervisning 10 Data hentet fra BFS : 6

7 og driver lite forskning. (Weber et al., 2010). De tekniske Fachhochschulen driver langt mer forskning enn de andre. (Lepori, 2008; Lepori & Kyvik, 2010b). Endringer og politisk debatt Den relativt sene innføringen av Fachhochschulen i Sveits på 1990-tallet er å betrakte som suksess. Institusjonene har klart å bevare sine profiler samtidig som de posisjonerte seg innenfor høyere utdanning (Graf, 2013b). En indikator på dette er flere studenter: Mens bare studenter gikk på Fachhochschulen i 1997/98, gikk på Fachhochschulen i 2009/10 (Graf, 2013b). Følgende to faktorer bidro til denne utviklingen: På den ene siden var det den tydelige yrkesrettete profilen til Fachhochschulen, på den andre siden den formelle likestillingen med universitetene. Etter implementeringen av Bolognaprosessen tilbyr begge typer institusjoner lignende utdanningsgrader med samme antall ECTS-poeng. Begge har undervisnings- og forskningsmandat (men med forskjellig fokus), de anerkjenner hverandres BA-utdannelser som likeverdig opptakskvalifikasjon for studier på masternivå, og universiteter og Fachhochschulen samarbeider (Weber et al., 2010). Likevel fantes og finnes det fortsatt store forskjeller mellom universiteter og Fachhochschulen. Fagpersoner fra arbeidslivet og yrkesutdanningen har fortsatt stor innflytelse på studieprogrammet på Fachhochschulen. For høyskolene er ikke forskning og vitenskapelig utdanning noen verdi i seg selv, men er alltid knyttet til studentenes yrkesutdanning og jobbmarkedet (Weber et al., 2010). Fachhochschulen er strukturerte etter ulike typer yrkesutdanning, ikke etter akademisk disiplin. Samtidig styres Fachhochschulen mer som yrkesskoler enn som universiteter, og ansetter ofte næringslivsfolk (Weber et al., 2010). Personalstrukturen er også forskjellig. Fachhochschulen har en relativt liten andel akademiske ansatte som ikke er professorer. Bare 29 % av de ansatte tilhører denne kategorien, mens universitetene ansetter 73 % i denne kategorien (Weber et al., 2010). Mange professorer på Fachhochschulen underviser bare på deltid, mens de jobber parallelt innenfor sitt eget yrkesområde. 70 % av professorene på Fachhochschulen har en stilling som utgjør 5% eller mindre av arbeidstiden deres (Weber et al., 2010). Disse professorene jobber kun med undervisning og er veldig praksisorienterte. Samsvaret mellom akademisk tittel og akademisk grad er dermed nokså svak på Fachhochschulen, noe som gjør at undervisningsstillingene er åpne for yrkesorienterte professorer. Det kan synes som den sveitsiske inndelingen i to typer institusjoner indikerer en stabil oppgavefordeling mellom universiteter og Fachhochschulen. Men også i Sveits går utviklingen mot reposisjonering og utydeliggjøring av profilene. På nittitallet kom man inn på Fachhochschulen ved å ha fullført videregående yrkesfaglig utdanning, eller ved å ha generell studiekompetanse med ett praksisår i tillegg. Nå vokser antall studenter med akademisk høyere utdanning med begrenset yrkeserfaring på Fachhochschulen (Graf, 2013b; Weber et al., 2010). På de tradisjonelle studiene som ingeniørvitenskap og økonomi er denne tendensen mindre utpreget, mens den er tydeligere på nyere studieretninger som helse, sosial og psykologi (Weber et al., 2010). Det er særlig i de sistnevnte fagene Fachhochschulen konkurrerer med universitetene fordi studieprogrammene er veldig like. (Hotz-Hart, 2010). Konkurransen om å tiltrekke seg studenter gjør at forskjellene mellom institusjonene blir mindre. Selv om utviklingen har ført til mindre tydelige forskjeller mellom universiteter og Fachhochschulen, er den akademiske driften lavere enn i Tyskland. Dette skyldes delvis at næringslivsfolk i større grad styrer Fachhochschulen i Sveits. De jobber aktivt for å forhindre en full akademisk drift (Graf, 2013a). Et eksempel på de vedvarende forskjellene mellom 7

8 Fachhochschulen og universiteter er den tydelige avtalen om at Fachhochschulen ikke kan tilby doktorgradsstudier eller kvalifisering for dosentur (Weber et al., 2010). Utviklingen av profesjonell høyere utdanning begynte relativt sent i Sveits. Fordi yrkesutdanningen var sterkt delaktig i grunnleggingen og styringen av Fachhochschulen, er disse fortsatt tydelig yrkesfaglig orienterte, og er en del av et helhetlig praksisorientert system for høyere utdanning (Graf, 2013b). Den akademiske driften finnes i liten grad, noe som også skyldes at utdanningen ved Fachhochschulen, særlig innenfor de tekniske fagene, kan sammenlignes med universitetsutdanningen (Graf, 2013). Til en viss grad fungerer universiteter som rollemodeller for Fachhochschulen. Derimot anses Fachhochschulen og universiteter fortsatt som «likeverdige, men forskjellige», særlig på grunn av næringslivsinteressene i Fachhochschulen og den politiske innflytelsen på føderalt nivå (Graf, 2013b). Derfor kan man fastslå at forholdet mellom de to institusjonstypene i Sveits er mindre hierarkisk enn i Tyskland og at profilen til de sveitsiske Fachhochschulen er tydelig definert gjennom yrkesutdanningen, noe som forhindrer samme akademiske drift som i Tyskland. Høyere profesjonell utdanning i Nederland Historie Mange av høyskolene i Nederland 11 har lang historie, og dagens høyskolesektor ble lovfestet i 1986, noe som kvalifiserte høyskolene til å kalle seg høyere utdanningsinstitusjoner. Da parlamentet i Nederland godkjente Loven om Høyere Utdanning i 1968, ble yrkesrettet høyere utdanning formelt anerkjent som en egen type utdanning. Mellom 1968 og 1986 vokste høyskolesektoren raskt, men var delt opp i mange små institusjoner gjerne spesialiserte i ett fag. Siden disse institusjonene tidligere var en del av det videregående skolesystemet, var de delvis styrt av departementet gjennom detaljerte reguleringer. Dette misforholdet mellom institusjonelle ambisjoner og hva de faktisk gjorde, samt den juridiske «tvangstrøyen» (Huisman 2008) ble adressert i 1983 i en stortingsmelding, noe som resulterte i en betydelig omstrukturering av sektoren. Hovedelementene i omstruktureringen førte til at flere skoler slo seg sammen, og endret seg fra enkeltfaglige til flerfaglige skoler. De ble mer selvstendige og mer effektive. Restruktureringen ble sett på som en suksess: I juli 1987 hadde nesten 400 små skoler blitt slått sammen til 85 store institusjoner for høyere utdanning (Goedegebuure 1992). Sammenslåingen fortsatte over to tiår, og i dag er antallet skoler kommet ned i 45. Den nederlandske regjeringen integrerte HBO-loven fra 1986 med mange forskjellige universitetslover til én ny omfattende Lov om Høyere Utdanning. Dette innebar en formalisering av det binære høyskolesystemet bestående av to forskjellige, men likestilte sektorer. Endringer og politisk debatt Allerede på slutten av 1980-tallet var det flere aktører fra høyere utdanning i Nederland som spådde slutten på det binære skillet (Huisman 2008). Men, skillet mellom universiteter og høyskoler er fortsatt tydelig i Nederland selv om det ikke anses for å være optimalt. I 2009 ble en nasjonal kommisjon opprettet av det nederlandske kunnskapsdepartementet. Mandatet deres var å analysere strukturen, og å komme med råd til Regjeringen om en ny struktur for høyere utdanning. Kommisjonens rapport (2010) delte anbefalingene sine i tre: strukturforskjellene; forskjellene mellom institusjonene, og forskjellene i de ulike studieprogrammene. For det første anbefalte kommisjonen å gå bort fra det tydelige skillet mellom høyskolene og universitetene; for det andre etterlyste den en tydeliggjøring av forskjellene; og for det tredje ønsket kommisjonen en arbeidsfordeling mellom institusjonene 11 Det nederlandske navnet for denne sektoren er «Hoger Beroepsonderwijs», forkortet som HBO. Institusjonene refereres til som HBO-institusjoner eller høyskoler. 8

9 ved i mindre grad å tilby overlappende studieprogrammer. Kommisjonens anbefalinger ble tatt godt i mot av mange aktører i utdanningssystemet. Den daværende regjeringen brukte anbefalingene som grunnlag for utformingen av et nytt sett av regler for høyere utdanning. Det nye systemet ble etablert gjennom forhandlinger mellom en såkalt revisjonskomite 12 og hver enkelt institusjon for høyere utdanning. Kommisjonen brukte et felles rammeverk for å bedømme prestasjon, planer og ambisjoner ved alle institusjoner. Rammeverket ble utviklet i samråd med Kunnskapsdepartementet, og ble endelig godkjent av parlamentet. Målet var å bli enige om en standardavtale for måling av prestasjoner og resultater mellom hvert universitet eller høyskole og Kunnskapsdepartementet. Hver avtale skulle inneholde ønsket resultatoppnåelse for hver institusjon innenfor følgende områder: Kvalitet på utdanningen og studenters resultater og prestasjoner Profilering av utdanningen Utvikling av forskningssentre Verdsetting En del av avtalen mellom institusjonene og regjeringen gikk ut på at 7 % av det totale utdanningsbudsjettet skulle være øremerket som støtte til oppnådde resultater hos institusjonene. Beløpet vil stige fra 80 millioner i 2012 til 325 millioner i Størsteparten av disse midlene (5 %) er forbeholdt finansiering. Det vil si at betingelsen for tildeling av disse midlene for perioden er en signert avtale om resultatoppnåelse med alle institusjonene. Vilkårene for å motta disse øremerkede midlene videre i er at avtalte resultater innen utdanningskvalitet og studenters resultater oppfylles. Den resterende delen av midlene (2 %) vil bli brukt til strategiske investeringer. Alle institusjonene har signert avtaler som trådde i kraft 1. januar 2013 om resultater og ytelser. Alle avtalene inneholder hver institusjons tiltenkte resultater og ytelser som beskrevet i de fire punktene over. Likevel, avtalen om forskningsresultater gjelder kun for universiteter, og vektleggingen av verdiskaping gjelder særlig for høyskolene. Formålet med denne prosessen er gradvis å gå bort fra det binære systemet med to sektorer, til et system med likeverdige institusjoner. De resultatbaserte avtalene åpner for å tydeliggjøre forskjellene mellom de 13 universitetene og de 45 høyskoleinstitusjonene 13. Disse resultatene har blitt brukt av departementet i avgjørelsene over hvor store midler hver institusjon skal motta i ytelsesfinansieringer, samt hvilke resultater som er forventet på hvert enkelt område. Høyere utdanning i Danmark Historie og reformer Det danske systemet for høyere utdanning var tradisjonelt sett delt inn i to store sektorer: universiteter og høyskoler, og fagrettede institusjoner som tilbød yrkesutdanning. Høyskolene var primært lokale og var tilknyttet de profesjonene eller det yrket de var rettet mot, for eksempel var sykepleierhøyskolen koblet til sykehus og lærerutdanningen koblet til skoler. Siden formålet til disse ulike utdanningene var forskjellig, var utdanningssektoren spredd på tre forskjellige departementer; Departementet for høyere utdanning, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. I tillegg til institusjonene for høyere utdanning, var det også offentlige forskningsinstitusjoner (GRIS) som ble opprettet av de ulike departementene for å drive forskning på sammenfallende områder som for eksempel at 12 Se kommisjonens webside: 13 I vedlegg 2 er det gitt et eksempel på innholdet i ytelsesavtalene fra én spesifikk høyskole. 9

10 Landbruksdepartementet satte i gang prosjekter relatert til jordbruk. Endringer i ledelsesstruktur, utdanningsprogrammer, finansiering og sammenslåinger startet på nittitallet, men det var først på 2000-tallet at et juridisk rammeverk ble utviklet, noe som åpnet for mer grunnleggende endringer. I 2000 godkjente Folketinget Lov om sentre for høyere utdannelse 14 som var tiltenkt å skape nye flerfaglige institusjoner, primært utledet fra de yrkesfaglige skolene (Christensen og Erno-Kjolhede 2011), og i tillegg løfte kvaliteten på utdanningen som tilbys ved sentrene for videregående utdannelse gjennom tilknyttede forskningssentre (Holm, 2011). Denne loven ble endret av Folketinget syv år senere med opprettelsen av Lov om Høyskoler (2007) 15 [«Act on University Colleges»]. Loven endret navnet på institusjonene fra «Sentre for høyere utdanning» til «Høyskoler», og justerte videre det institusjonelle landskapet for høyere utdanning basert på innholdet i Lov om Universiteter 16 fra Universitetsloven fra 2003 var omfattende og innebar blant annet endringer i styringsstrukturen ved universitetene, vilkår for utdanning (for eksempel reguleringer av studenters studieperiode), samt forholdet til høyskolene. Loven fra 2007 svarte på noen av utfordringene som følge av lovene fra 2003 og 2007, samt andre nasjonale utfordringer, relatert til hvilken rolle universitetene og høyskolene skulle ha, (inkludert den danske «globaliseringsstrategien» fra 2006), ved å foreslå en storstilt restrukturering eller sammenslåing av institusjoner for høyere utdanning. Med loven fra 2007 endret antallet universiteter seg fra tolv til åtte. Alle bortsett fra fem av forskningsinstitusjonene ble innlemmet i de åtte universitetene, og sentrene for høyere utdanning ble omgjort til høyskoler. Loven har videre prøvd å styrke koblingen mellom forskning og høyskoler ved å forsterke forbindelsen mellom høyskoler og universiteter (Holms, 2011). Høyskolene var ment å være en ny form for yrkesfag og praktisk orientert høyere utdanning, basert på sammenslåing av institusjoner som tilbyr akademisk og praktisk kompetanse (Christensen og Erno-Kjolhede 2011). Politiske debatter, fokus på forskning og utvikling Høyskoler er ansvarlige for å legge til rette for utdanning til spesifikke yrker gjennom samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner, i tillegg til at de må forholde seg til regionen de holder til i. Høyskolene tilbyr profesjonelle bachelorgrader som tar sikte på å tilby studentene både teoretisk og praktisk kunnskap innenfor en fagdisiplin, anvendt teori og metode, samt å kvalifisere studentene til praktiske, komplekse og utviklingsrettede funksjoner i jobbene sine. Høyskolene er forpliktet til å inkludere forskning og utvikling i sine studieprogrammer, selv om de ikke nødvendigvis har et spesielt forskningsfokus. Høyskolene er derfor forpliktet til å samarbeide med universiteter slik at de er sikret oppdatert forskning i studieprogrammene sine. Dette forskningssamarbeidet mellom høyskoler og universiteter kom i stand etter loven fra 2000 som etablerte Sentre for høyere utdanning. Holm (2011) bemerker at «en rekke konflikter vokste frem som følge av dette samarbeidet» skulle forskningssamarbeidet være kunnskapsoverføring fra universiteter til høyskoler (s.5) eller «skulle det være en to-veis kommunikasjon som gir høyskoler muligheten til å være involvert i å utvikle og formidle forskning videre». 14 Ordre nr. 684 som gjelder sentre for videregående utdannelse og andre selveide institusjoner for videregående utdannelse etc. Lastet ned 25. februar 2014 fra: https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=23475&exp=1 15 Ordre nr. 1368, Lov om Høyskoler, Lastet ned 25. februar 2014 fra: https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id= Ordre nr. 403, Lov om Universiteter. Lastet ned 25. februar 2014 fra: https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=

11 OECDs vurdering av yrkesfaglig utdanning og opplæring i Danmark (2012) tar for seg de positive og negative sidene ved å la høyskoler være direkte involvert i forskning og utvikling, og vektlegger at selv om høyskolene mangler forskning innen konkrete temaer de tilbyr i sine studieprogrammer, kan selve mandatet til høyskolene bli svekket dersom de deltar i forskning. OECD legger vekt på at selv om lærerne og professorene bør være oppdatert på den nyeste forskningen, trenger de ikke selv å stå bak forskningen (ibid). De argumenterer videre med at «institusjoner som driver forskning og utvikling i samarbeid med andre institusjoner er mer produktive innen forskning de produserer flere publikasjoner, registrerer flere patenter og er oftere sitert av andre» (ibid, s. 65). På denne måten kan akademiske oppdrag som ser ut til å foregå i forskjellige programmer på ulike høyskoler reduseres (se Christensen og Erno-Kjolhede 2011 for ingeniørutdanning, og Laiho 2010 for sykepleierutdanning). Finansiering I det danske systemet for finansiering av høyere utdanning skiller man mellom undervisning og forskning. Undervisning er primært finansiert av staten (80 %) gjennom «taksametersystemet». «Taksameter-systemet» 17 fordeler statlige midler som rammetilskudd basert på undervisning, bygg og vedlikeholdskostnader eller fellesutgifter. Systemet suppleres med grunnbevilgninger, øremerkede midler til forskning og utvikling, og flerårige avtalemodeller som skal dekke spesifikke politiske, administrative eller institusjonelle behov. Det overordnede taksametersystemet er rettet mot resultater og effekt, målt etter antall fulltidsstudenter (eller tilsvarende) som består eksamen. Andre finansieringsmidler til undervisning kommer fra inntektsgenererende aktiviteter. Forskning blir finansiert av engangsstønad gitt til høyere utdanningsinstitusjoner (56 % i 2009), aktivitetsavhengige bevilgninger og eksterne midler (Schmidt, 2012). I 2012 ble finansieringsmodellen for forskning fordelt i henhold til opptjente utdanningsbevilgninger (45 %), forskningsaktiviteter finansiert av eksterne midler (20 %), bibliometriske indikatorer (forskningsprestasjon) (25 %) og antall doktorgradsstudenter (10 %) (ibid). Tabell 3: Offentlige utgifter per år for høyere utdanning etter type institusjon (i millioner) Universiteter 1 663, , , ,0 (verdi i 2011-kurs) 18 Høyskoler Totalt , , , , , , ,8 Høyere utdanning i Finland Historie Den finske sektoren høyskolesektoren (AMK) ble etablert på begynnelsen av 1990-tallet. Reformen som ledet til etableringen av høyskolesektoren og institusjonene var en del av en overordnet strategi fra den finske regjeringen, med en målsetting om å utvikle et 17 Dette avsnittet er hentet fra Utdanningsdepartementets beskrivelse av taksametersystemet, 18 Data fra Erawatch landrapporter (2011), lastet ned 20. februar 2014 fra: 19 Data fra Eurostat, kategori offentlige utgifter på tertiærutdanning (viderekommende), lastet ned 25. februar 2014 fra: 11

12 «kunnskapssamfunn». Reformen ble initiert i forbindelse med endringer i økonomiske og geopolitiske forhold, samt en betraktelig økonomisk nedgang på starten av 1990-tallet. Hovedmålene for AMK-reformen var: 1. Å tilby en alternativ inngang til høyere utdanning med mer praktisk fokus, side om side med universitetene. 2. Å øke muligheten for å sammenligne yrkesrettet høyere utdanning i Finland med tilsvarende institusjoner utenlands. 3. Å styrke den regionale utviklingen av mange polytekniske institusjoner eid av kommuner, samt gjennom samarbeid mellom høyere utdanning og små- og mellomstore bedrifter og organisasjoner i offentlig sektor. Opprinnelig var de nye AMK-institusjonene dannet som et eksperiment (Välimaa, 2004), noe som er typisk i finsk reform-modus. Siden da har de utviklet seg til én større og mer dynamisk sektor for høyere utdanning, som per i dag tar inn flere førsteårs-studenter enn universitetene 20. FoU i de finske institusjonene for yrkesrettet utdanning Sektoren for yrkesrettet utdanning var opprinnelig en «ren» utdanningssektor, men fra 2003 er det formelt sett forventet at også de skal utvikle aktiviteter innenfor forskning og utvikling (FoU) og innovasjon. Sistnevnte er noe det finske Kunnskaps- og Kulturdepartementet inkluderte i Den formelle statusen på den nye innovasjonsfunksjonen er i mange tilfeller uklar, slik det fremgår av nettsidene til departementet og ARENE 21 hvor kun FoUfaktoren er nevnt. Et vanlig strategisk mål med FoU- og innovasjonsaktivitetene til hver yrkesrettet høyskole er å informere og utvikle tjenester basert på (anvendt) forskning for å styrke kompetansen og konkurranseevnen til offentlige organisasjoner og det private næringslivet i den enkelte region. I tillegg legger de fleste høyskolene vekt på den nære koblingen mellom FoU og innovasjon og utdanningsaktiviteter i sine institusjonelle mål. FoU og innovasjon i høyskolesektoren er forventet å spille en viktig rolle i å koble sammen de grunnleggende forskningsaktivitetene ved finske universiteter sammen med behovet for innovasjon i offentlig og privat sektor. I praksis er likevel rollen og formålet med institusjonenes FoU- og innovasjonsaktiviteter mindre tydelig. Dette er først og fremst et resultat av et manglende overordnet styrende rammeverk for utviklingen av disse typer aktiviteter. Tilleggsfaktoren innovasjon i utdanningsformålet til høyskolene ble ikke tildelt en passende finansering, et insentiv eller en juridisk støttestruktur. I tillegg manglet det en klar overordnet (politisk) visjon for rollen, samt hvilket formål FoUog innovasjonsfaktoren skulle ha i sektoren for yrkesrettet utdanning. Koordineringen av forskningsfunksjonen mellom involverte departementer var tydeligvis ikke så effektiv som man hadde trodd. Som et resultat har aktivitetene innenfor FoU og innovasjon i høyskolesektoren blitt utviklet nedenfra og opp. Resultatet er forskjellige institusjonelle profiler som har varierende tilknytning til FoU- og innovasjonsaktiviteter, inkludert grunnleggende forskning. En reform av høyskolesektoren er for tiden under utvikling. En arbeidsgruppe er dannet av Kunnskaps- og kulturdepartementet for å utvikle et reformforslag som skal implementeres i 20 For en mer detaljert diskusjon om historien til den finske sektoren for yrkesrettet utdanning, se: Välimaa og Neuvonen-Rauhala (2009). 21 ARENE er Konferansen for rektorer av finske yrkesrettede universiteter og fagskoler (se: 12

13 2015. I tillegg foregår det en overordnet strukturell reformering av det finske systemet for høyere utdanning som tar sikte på å redusere antallet forskningsinstitusjoner og høyskoler. Til nå har det kun vært noen få sammenslåinger i høyskolesektoren. Det er fortsatt 24 høyskoleinstitusjoner i Finland 22. Reformen skal også få flere utenlandske studenter til å søke seg til finske universiteter og høyskoler. De finske høyskolene har store utfordringer i forsøket på å institusjonalisere en spesifikk profil for FoU og innovasjon. Høyskolesektoren må forholde seg til en manglende aksept av definisjonen på FoU og innovasjon; relativt lite grunnleggende finansiering til FoU og innovasjon; en fragmentert og i noe grad manglende ekstern finansering; en dominerende akademisk kultur i sektoren, svak internasjonal markering av egne prosjekter innenfor FoU og innovasjon, relativt svak institusjonell sammenheng mellom offentlige og private virksomheter i høyskolesektoren som trenger FoU-tjenester, og fraværet av effektive indikatorer som kan brukes til finansering og politiske formål. Som en nylig sektorspesifikk evaluering indikerer (Maassen et al. 2012), har flere av disse utfordringene blitt tatt opp internt i hver sektor, noe som betyr at strategiske grep og investeringer må bli tatt for høyskolesektoren generelt og for hver enkelt høyskoleinstitusjon spesielt. Dette innebærer at for å overbevise sine viktigste interne og eksterne interessenter må alle høyskolene foreta strategiske beslutninger og investeringer. Dette går langt utover de nåværende ad hoc-forpliktelsene som tas av institusjonenes eiere og ledelse. Likevel, selv om alle høyskolene skulle ta disse avgjørelsene og investeringene, har ikke høyskolene muligheten til å klare de nevnte utfordringene på egenhånd. Viktige avgjørelser og investeringer må tas på den enkelte høyskole. Etter nesten et tiår med utvikling av FoU og innovasjon nedenfra og opp, er tiden inne for et sett av ovenfra og nedtiltak på områder for FoU og innovasjon som finansering; støttestrukturer, nettverk og koblinger, og indikatorer for å stimulere til en mer helhetlig, integrert, fokusert og mer effektiv utvikling av FoU og innovasjon i høyskolesektoren. Selvsagt burde høyskolesektoren være involvert i utviklingen av disse tiltakene, men ansvaret for å ta initiativ, utvikle og gjennomføre disse tiltakene ligger utenfor denne sektoren. Konklusjoner: hovedtrender for høyere utdanning 1. Todeling: Alle europeiske land med todelt utdanningssystem er utsatt for press på denne todelingen. Det finnes store variasjoner i hvordan presset ser ut og hvordan det håndteres i de ulike landene. I Finland og Sveits er den yrkesfaglige utdanningssektoren relativt ung og består i hovedsak av en oppgradert videregående yrkesfaglig skolesektor. Derfor er skillet mellom universitetene og høyskolene relativt sterkt i disse to landene. Det samme gjelder andre land med et ungt yrkesfaglig utdanningssystem, som Østerrike. I land som Tyskland, Nederland og Norge, som har en lengre historie med yrkesfaglig høyere utdanning, er det todelte systemet myknet opp. Men det finnes også land der myndighetene har holdt fast ved en tydelig todeling av systemet, som i Danmark og Belgia (Flandern). Ikke desto mindre tiltar også her presset på dette skillet, og det finnes tydelige tegn på at oppmerksomheten flytter seg fra sektor- til enkeltinstitusjoner. I denne prosessen forsøker myndighetene nå å stimulere utviklingen av et mer mangfoldig og differensiert system, der det legges opp til langsiktige resultatbaserte avtaler eller kontrakter med hver institusjon. For eksempel er dette en viktig del av det nyetablerte forholdet mellom regjeringen og institusjoner for høyere utdanning i Nederland. 22 Se: 13

14 2. Forskning: I alle land med et todelt system for høyere utdanning har høyskolesektoren utviklet en forsknings- og utviklingsdel. 23 En drivende faktor i denne prosessen er forståelsen for at en forbedring av yrkesfagene ikke bare kan gjøres innenfor universitetssektoren. Et annet, nyere argument er at den yrkesfaglige høyere utdanningssektoren også må være forskningsbasert. I tillegg har europeisk utdanningspolitikk blitt mer kompetitiv med landenes nasjonale markeder. På europeisk nivå illustreres dette gjennom introduseringen av det såkalte Knowledge Triangle (European Commission 2011, Maassen and Stensaker 2011). Høyere utdanning er en viktig del av denne politikken. Generelt forventes det at høyskolene styrker studentenes forberedelse for jobbmarkedet, der jobbene er i kunnskapstunge sektorer, spesielt i små og mellomstore bedrifter og til dels i offentlig sektor. Det argumenteres med at studentene bare kan utdannes tilstrekkelig dersom forskning og utvikling styrkes på høyskolene. Dette er for eksempel et viktig spørsmål i den finske forskningspolitikken. Gitt denne utviklingen er det påfallende at nesten alle land opplever tydelige motsetninger mellom den fremvoksende innovasjonen i høyskolesektoren på den ene siden og offentlige tilskuddsmidler tildelt denne delen på den andre Rett til å tilby master- og doktorgradsstudier: Det har vært kraftige diskusjoner rundt høyskolenes rett til å tilby studier på Master- og doktorgradsnivå. Generelt har universitetene vært sterke motstandere av innføringen av denne retten. Likevel er trenden tydelig, nesten alle høyskoler har i dag formell rett til å tilby masterprogrammer, selv om i noen land som f.eks. Finland skiller de seg fra universitetenes masterprogrammer. I tillegg kan høyskoler i et voksende antall land søke om å tilby doktorgradsstudier (Norge), samarbeide med (utenlandske) universiteter om å tilby doktorgradsstudier (for eksempel Danmark). I tillegg finnes det voksende politisk støtte for spesielt tilpassede doktorgrader for høyskoler (Tyskland). Høyskolene opplever sterkere politisk støtte i en rekke land. Det ser ut til at flere tror at høyskolene vil bidra positivt til økonomisk vekst og flere arbeidsplasser sammenlignet med universitetene. 4. Akademisk og yrkesfaglig drift): Dynamikken i høyskolesektorens forandringer er omfattende analysert av Kyvik (2009, s ). Kyvik identifiserer tre typer forklaringer for forandringene, nemlig strukturelle, kulturelle og interessentstyrte forklaringer. Bildet som Kyvik viser til blir tydelig i hele den europeiske høyskolesektoren. Et viktig element er at høyskolesektoren gjennomgår en akademisering av studieprogrammene kombinert med utviklingen av en (formell) forsknings- og utviklingsfunksjon. Samtidig introduserer mange av universitetene yrkesfaglig orienterte studieprogrammer innenfor områder som tidligere lå innenfor høyskolenes fagområde. Kyviks konklusjon i forbindelse med endringen av høyskolesektoren i Norge gjelder også andre europeiske land: «Prosessene som har vært drivende i utviklingen i løpet av de siste fire tiårene har supplert hverandre og virket gjensidig styrkende. Dette er hovedforklaringen på høyskolesektorens sterke forvandling» (Kyvik 2009, s. 205). 23 For oversikt over denne utviklingen, ref: Kyvik and Lepori (2010), Lepori and Kyvik (2010a, 2010b) 24 Se for eksempel Maassen et al. (2012, s ) 14

15 Litteratur: Christensen, S.H. and Erno-Kjolhede, E. (2011). Academic drift in Danish professional engineering education. Myth or reality? Opportunity or threat? European Journal of Engineering Education, 36 (3) Ebner, C., Graf, L., & Nikolai, R. (2013). New Institutional Linkages Between Dual Vocational Training and Higher Education: A Comparative Analysis of Germany, Austria and Switzerland. In M. Windzio (Ed.), Integration and Inequality in Educational Institutions (pp ). Dordrecht: Springer. European Commission (2011). Supporting Growth and Jobs an Agenda for themodernisation of Europe s Higher Education Systems. Communication from the European Commission. Brussels. COM(2011) 567 final. Friedmann, J. (2014) Aufstieg der Fachhochschulen: Nie mehr zweite Liga. Spiegel Online Unispiegel, ( ) (http://www.spiegel.de/unispiegel/studium/fachhochschule-oderuniversitaet-fhs-und-unis-kaempfen-um-vorherrschaft-a html) Graf, L. (2013a). Besser verzahnt: Berufs- und Hochschulbildung in Österreich und der Schweiz WZ Brief Bildung (Vol. 24). Berlin: WZB. Graf, L. (2013b). The Hybridization of Vocational Training and Higher Education in Austria, Germany and Siwtzlerand. Opladen: Budrich UniPress. Griessen, T., & Braun, D. (2010). Hochschulföderalismus zwischen Kooperationszwang und Blockadegefahr: Deutschland und die Schweiz im Vergleich. Swiss Political Science Review, 16(4), doi: /j tb00446.x Göhringer, A. (2002). University of Cooperative Education - Karlsruhe: The Dual System of Higher Education in Germany. Asia-Pacific Journal of Cooperative Education, 3(2), Holm, C. (2011). Mobilizing knowledge in Denmark. Accessed on 20 February from: Hotz-Hart, B. (2010). Bildungsreformen in der Schweiz: Zwang zur Profilierung im Hochschulsystem. Swiss Political Science Review, 16(4), doi: /j tb00450.x Kalpazidou Schmidt, E. (2011). University Funding Reforms in the Nordic Countries. In Dobson, I. & Maruyama, F. (eds) University Reform and Consequences in Finland and Japan. Anthology, Tokyo: Centre for National University Finance and Management. Klumpp, M., & Teichler, U. (2008). German Fachhochschulen: Towards the End of a Success Story? In J. Taylor, J. B. Ferreira, M. L. Machado & R. Santiago (Eds.), Non-University Higher Education in Europe (Vol. 23, pp ): Springer Netherlands. Kulicke, M., & Stahlecker, T. (2010). The Role of Research in German Universities of Applied Sciences. In S. Kyvik & B. Lepori (Eds.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector (Vol. 31, pp ): Springer Netherlands. Kyvik, S. (2009) The Dynamics of Change in Higher Education. Expansion and Contraction in an Organisational Field. Dordrecht: Springer. Kyvik, S. and B. Lepori (eds.) (2010) The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector. Dordrecht: Springer. Laiho, A. (2010) Academisation of nursing education in the Nordic countries. Higher Education 60, Langberg, K. & Kalpazidou Schmidt, E. (2010): Local Diversity and Identity versus Global Interactions - Changes in the Danish Higher Education system. European Education: Issues and Studies, vol. 42, nr 1. 15

16 Lepori, B. (2008). Research in non-university higher education institutions. The case of the Swiss Universities of Applied Sciences. Higher Education, 56(1), Lepori, B. (2010a). Funding for Which Mission? Changes and Ambiguities in the Funding of Universities of Applied Sciences and Their Research Activities. In S. Kyvik & B. Lepori (Eds.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector (Vol. 31, pp ): Springer Netherlands. Lepori, B. (2010b). Striving for Differentiation: Ambiguities of the Applied Research Mandate in Swiss Universities of Applied Sciences. In S. Kyvik & B. Lepori (Eds.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector (Vol. 31, pp ): Springer Netherlands. Lepori, B., & Kyvik, S. (2010a). The Research Mission of Universities of Applied Sciences and the Future Configuration of Higher Education Systems in Europe. Higher Education Policy, 23(3), pp Lepori, B., & Kyvik, S. (2010b). Sitting in the Middle: Tensions and Dynamics of Research in UASs. In S. Kyvik & B. Lepori (Eds.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector (Vol. 31, pp ): Dordrecht: Springer. Maassen, P. and B. Stensaker (2011). The Knowledge Triangle, European Higher Education. Policy Logics and Policy Implications, Higher Education, Vol. 61(6), pp Maassen, P., et al. (2012). From the bottom up. Evaluation of RDI activities of Finnish Universities of Applied Sciences. Helsinki: FINHEEC. (http://www.finheec.fi/files/1482/kka_0712.pdf) Merkator, N., & Teichler, U. (2010). Strukturwandel des tertiären Bildungssystems Arbeitspapier 205. Düsseldorf: Hans Böckler Stiftung. OECD (2012). OECD reviews of vocational education and training: A skills beyond school review of Denmark. Paris: OECD. Powell, J. J. W., Bernhard, N., & Graf, L. (2012). The Emergent European Model in Skill Formation: Comparing Higher Education and Vocational Training in the Bologna and Copenhagen Processes. Sociology of Education, 85(3), Powell, J. J. W., Graf, L., Bernhard, N., Coutrot, L., & Kieffer, A. (2012). The Shifting Relationship between Vocational and Higher Education in France and Germany: towards convergence? European Journal of Education, 47(3), Trampusch, C., & Busemeyer, M. R. (2010). Einleitung: Berufsbildungs- und Hochschulpolitik in der Schweiz, Österreich und Deutschland. Swiss Political Science Review, 16(4), Välimaa, J. (2004). Social Dynamics of Higher Education Reforms: The Case of Finland. In Å. Gornitzka, M. Kogan, and A. Amaral (eds.) Reform and Change in Higher Education. Analysing Policy Implementation. Dordrecht: Kluwer, pp Välimaa, J. and M. Neuvonen-Rauhala (2008) Polytechnics in Finnish Higher Education. In J.S. Taylor, J.B. Brites Ferreira, M de Lourdes Machado, R. Santiago (eds.) Non-University Higher Education in Europe. Dordrecht: Springer, pp Weber, K., Tremel, P., & Andreas, B. (2010). Die Fachhochschulen in der Schweiz: Pfadabhängigkeit und Profilbildung. Swiss Political Science Review, 16(4),

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

Dokumentasjon og dokumentasjonskrav Tysktalende land. Hva vi ser etter og hva vi får

Dokumentasjon og dokumentasjonskrav Tysktalende land. Hva vi ser etter og hva vi får Dokumentasjon og dokumentasjonskrav Tysktalende land Hva vi ser etter og hva vi får Erik Audensen, fagseminar om utenlandsk utdanning, 5.11.2010 2 3 4 Videregående skoler Ulike retninger vgs leder til

Detaljer

Variasjoner i samarbeid mellom skoler og arbeidsgivere i fagopplæring

Variasjoner i samarbeid mellom skoler og arbeidsgivere i fagopplæring Variasjoner i samarbeid mellom skoler og arbeidsgivere i fagopplæring Christine Trampusch Professor, Internasjonal komparativ politisk økonomi og økonomisk sosiologi, Universitetet i Køln, Cologne Center

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Høyskolesektorens rolle i utdanningsog forskningssystemet i Vest-Europa

Høyskolesektorens rolle i utdanningsog forskningssystemet i Vest-Europa RAPPORT 37/2007 Høyskolesektorens rolle i utdanningsog forskningssystemet i Vest-Europa Svein Kyvik NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 37/2007

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Høyere utdanning i Libya Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Libya Hovedstad: Tripoli Innbyggere: 6,5 millioner Språk: Arabisk 2 31.10.1 Center for Quality Assurance & Accreditation

Detaljer

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014

Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Jan Grund 15.Desember 2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Jan Grund 15.Desember 2014 Mandatet Kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle I utdanningslandskapet I arbeidslivet Kvalitet, synlighet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Hva skal jeg snake om

Hva skal jeg snake om Fusjoner, struktur og kvalitet I høyere utdanning Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT BFIs utdanningskonferanse 2015, 5. mai 1 Hva skal jeg snake om Konteksten den kommende strukturreformen Noen fakta

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Beskrivelse av fag- og yrkesopplæring i Sveits

Beskrivelse av fag- og yrkesopplæring i Sveits Beskrivelse av fag- og yrkesopplæring i Sveits Om temaer som er av interesse for SRY Informasjon om fag- og yrkesopplæring i Sveits, inkludert partsamarbeidet Overganger i utdanningssystemet Rådgivningstjenesten

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling Ingjerd Lorange Agenda Organisering nasjonalt - Nasjonal enhet for karriereveieledning Organisering lokalt

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 10.04.2015 Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-10545 Høring NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Vi viser til brev fra

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv

Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Foto: Jo Michael Suksessfaktorer for god utdanningskvalitet arbeidsgivers perspektiv Are Turmo, kompetansedirektør i NHO Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 22 500 medlemsbedrifter med

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer