Innovasjon i helsesektoren i Norden En kartlegging av nasjonale policies og innovasjonsprogrammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon i helsesektoren i Norden En kartlegging av nasjonale policies og innovasjonsprogrammer"

Transkript

1 Innovasjon i helsesektoren i Norden En kartlegging av nasjonale policies og innovasjonsprogrammer

2 Innovasjon i helsesektoren i Norden En kartlegging av nasjonale policies og innovasjonsprogrammer Oslo, desember 2009 Om rapporten Denne rapporten baserer seg på en studie av nasjonale policies og innovasjonsprogrammer i Norden, gjennomført av Terramar AS på oppdrag fra Nordisk InnovationsCenter i perioden mars juni, Det vesentligste kildematerialet består av de policy-rapporter og programmer som er listet til slutt i rapporten. Rapporten kan lastes ned gratis fra Forfatter: Kjetil Storvik Terramar AS, Postboks 438, 1327 Lysaker Utgiver: Nordisk InnovationsCenter Stensberggata 25, N-0170 Oslo, Norge Omslagsfoto: istockphoto.com/pamela Moore Trykket av: Trykksakleverandøren Layout av: Attention Reklamebyrå AS Opplag: 500 2

3 innovasjon i helsesektoren Innhold Forord 4 Bakgrunn 5 Nasjonale sammenligninger 6 Nasjonale prioriteringer innen innovasjon i helsesektoren 7 Danmark 7 Island 9 Sverige 10 Norge 12 Finland 14 Tidligere gjennomførte studier i nordisk regi 15 EU 16 Forslag til temaer for nordisk samarbeid 17 Vedlegg 20 Tabellmessig oversikt over policies og programmer Danmark 20 Island 21 Sverige 22 Norge 23 Finland 23 3

4 Forord De nordiske landene har et helsevesen av høy internasjonal standard og en fremgangsrik medisinsk industri. Men helsevesenet står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning og mer krevende pasienter. For å takle disse utfordringene kreves det at helsevesenet finner inno vative løsninger som både kan gjøre helsetjenestene bedre og produsere fremgangsrike selskaper. Nordisk Innovations- Center har som formål å fremme et innovativt nordisk næringsliv og finne nordiske løsninger på felles utfordringer. De utfordringene som helsevesenet står ovenfor i de nordiske landene er stort sett de samme. Norden har derfor mye å vinne gjennom samarbeid på dette området. Nordisk InnovationsCenter (NICe) har bestilt denne rapporten for å få en oversikt over de nasjonale prioriteter og programmer. NICe er opptatt av å se hvilke tiltak/programmer som har til hensikt å stimulere til økt innovasjon i helsesek toren. Rapporten viser at det er mange tiltak i Norden, men at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å se sammenhengen mellom eksisterende satsninger, nettverk, pros jekter og ønsket politisk utvikling. I denne rapporten er det ikke lagt avgjørende vekt på å tydeliggjøre disse sammenhengene. Hovedpoenget er å gi en oversikt over nasjonale tiltak som kan danne grunnlag for læring gjennom beste praksis. Utfordringene i helsesektoren er høyt på agendaen i alle nordiske land og kartleggingen viser at det per i dag ikke eksisterer noe fellesnordisk innovasjonssamarbeid av betydelig størrelse innen helsesektoren. Det er nærliggende å tro at det eksisterer et betydelig potensial for synergieffekter gjennom et nordisk samarbeid på dette området for å løse utfordringene sektoren står foran. Forutsetningen for et samarbeid må basers på nasjonale prioriteter og de sentrale nasjonale aktørene innenfor området. Ivar H. Kristensen Administrerende direktør Nordisk InnovationsCenter 4

5 innovasjon i helsesektoren Dette er et svært interessant område NICe arbejder med. Jeg tror der burde være veldig store muligheter for nordisk samarbejd på feltet. Vilhjálmur Luðvíksson Project Manager The Ministry of Education, Science and Culture, Iceland Bakgrunn Samtlige nordiske land fastslår i forskjellige nasjonale strategier og programmer at helsesektoren står foran store utfordringer. Bl.a. vil en økende andel eldre mennesker i befolkningen og problemer knyttet til livsstilsykdommer stille nye krav til helsesektoren. Dette kan eksemplifiseres ved at det i Danmark i dag er 3,6 person i arbeidsdyktig alder (20 64 år) for å finansiere personer under 20 og over 64 år, mens det i år 2030 kun vil være 2,5 personer. Flere blir syke, flere trenger hjelp over lengre tid, og køene til spesialisthelsetjenesten vokser. Samtidig som ny forskning gir bedre grunnleggende medisinsk forståelse, er man på alle nivåer i sektoren i økende grad opptatt av å forstå hvilke behov både pasienter og personale ønsker tilfredsstilt. Ny vitenskapelig og teknologisk kunnskap sammen med ny forståelse av brukernes behov utgjør et stort potensial for innovasjoner i en vekselvirkning mellom helseforetak, næringsliv og marked. Antallet aktører i denne bransjen utgjør i seg selv et stort forretningsmessig potensial; helsesektoren er blant de største sektorer i alle nordiske land, og hele befolkningen er brukere i form av eksisterende og potensielle pasienter. De nordiske land velger ofte forskjellige tilnærminger når det skal utformes nasjonale satsninger. Dette gjelder også innovasjon i helsesektoren. Nettopp denne forskjelligheten skaper et godt grunnlag for nordisk samarbeid på området. Begrepet innovasjon Begrepet innovasjon forstås ulikt i forskjellige miljøer, og sammenhengen og ulikheten mellom innovasjon og forskning er ikke entydig. De fleste definisjoner som er benyttet i de forskjellige policydokumentene og programbeskrivelsene inneholder en forutsetning om nytte eller verdi for kunden/brukeren, men de færreste forutsetter kommersiell verdi for næringslivet. Samtidig vil et vellykket forskningsresultat kunne få positiv effekt på pasienter uten involvering av kommersielle aktører. Næringslivet vil primært være interessert i å utnytte potensialet for innovasjon i helsesektoren ut fra kommersielle motiver. Ut fra et ønske om å stimulere til godt samarbeid og god arbeidsdeling mellom nordiske institusjoner som er engasjert i hhv. næringsrettet innovasjon og helserelatert forskning, vil det være nyttig med en operasjonalisering og deltematisering av det overordnete begrepet forskning og innovasjon i helsesektoren. 5

6 Nasjonale sammenligninger Interessant nok finnes det enkelte land med store dedikerte programmer for innovasjon i helsesektoren uten at det tilsynelatende finnes like tydelige og dedikerte policies på området. Andre land har dedikerte policies, men finansierer innovasjonsrettede prosjekter gjennom generiske programmer. Figuren nedenfor indikerer hvor de nordiske land plasserer seg i forhold til hverandre vurdert etter hvor dedikerte eller generiske policydokumentene og programmene er. 6

7 innovasjon i helsesektoren Nasjonale prioriteringer innen innovasjon i helsesektoren Danmark I Danmark er Videnskabsministeriet involvert i en rekke aktiviteter for innovasjon i helsesektoren gjennom Rådet for Teknologi og Innovation, bl.a. fire innovasjonsnettverk innenfor Sundhed/medico, og gjennom Det strategiske forskningsråd (Strategisk forskning inden for Sundhed, fødevarer og velfærd). Økonomi- og Erhvervsministeriet er gjennom Erhvervs- og Byggestyrelsen engasjert i flere programmer innen helsesektoren under det overordnete programmet for Brugerdreven Innovation. Danmark har også et stort, flerårig program gjennom Fonden for investering i arbejdskraftbesparende teknologi ABT-Fonden, som i hovedsak er innrettet mot helserelaterte utfordringer. Det danske ABT-fonden (Anvendt Borgernær Teknologi) administrerer 3 mia. kr til investeringer i innovative løsninger som kan fremtidssikre det danske velferdsssamfunnet. Kilde: Danmark har flere policydokumenter av betydning for innovasjon i helsesektoren både generelle og dedikerte. I sistnevnte kategori er spesielt Analyse af erhvervspotentiale og barrierer i udnyttelsen av velfærdteknologier og løsninger meget konkret med tanke på muligheter og utfordringer knyttet til innovasjon i helsesektoren. Rapporten peker på både regulerings- og lovmessige barrierer, økonomiske barrierer samt manglende insitamenter og kompetanser. Rapporten peker bl.a. på følgende barrierer: Usikkerhet blant private virksomheter og offentlige parter om hvorvidt deltagelse i utviklingsprosjekter i samarbeid med offentlige aktører utelukker virksomheter fra senere å by på eventuelle utlysninger. Usikkerhet om hvem som har rettighetene til resultatene av konkrete utviklingsprosjekter. Mindre virksomheter har vanskelig for å involvere seg i utviklingsprosjekter i offentlig regi pga. bl.a. den lange tidshorisonten som ofte gjelder for slike prosjekter. Forskere fremfører at det er vanskelig å finne finansiering til kommersialisering av deres ideer og forskningsresultater. Offentlige utlysninger samles ofte i større utlysninger med henblikk på å presse pris, hvilket kan gjøre det vanskelig for mindre virksomheter å delta. Private virksomheter og offentlige institusjoner mangler ofte kompetanse til å inngå i utviklingspartnerskap med hverandre. Barrierer for utnyttelsen av det næringsmessige potensialet i velferdsteknologier og -løsninger Regulerings- og lovmessige barrierer Økonomiske barrierer Manglende insitamenter og kompetanser Kilde: Analyse af erhvervspotentiale og barrierer i udnyttelsen av velfærdteknologier og løsninger,

8 Danmark har en tydelig vektlegging av både teknologi- og forskningsstyrt innovasjon og behovs- og brukerstyrt innovasjon, selv om grenseoppgangen ikke alltid er like tydelig. Et eksempel på dette er aktivitetene ved Center for Pervasive Healthcare som på den ene siden fokuserer på nye IT-løsninger som gir mulighet for at pasienter kan betjenes av helsepersonell som fysisk befinner seg et annet sted, og på den andre siden på ideene fra brukere både pasienter og helsepersonell. Øvrige teknologifokuseringer i Danmark går i retning av bioteknologi, bioinformatikk og beslektede temaer. Pervasive = over alt + til enhver tid + for alle Der kan være behov for innovationsplatforme, hvor nye ideer kan udveksles og afprøves. Det kan ske ved at oprette living labs inden for hospitalsvæsenet, hvor der skal være plads til at afprøve f.eks. nye organisationsformer, patientforløb og tilrettelæggelse og ordentlig planlægning af ny teknologi. Målsætningen er, at resultaterne/evalueringerne fra forsøgshospitalet skal spredes til alle landets sygehuse, og der derved sker en mere systematisk videnspredning og videnopsamling. Kilde: Rådet for Teknologi og Innovation Innen behovs- og brukerstyrt innovasjon fokuseres det i første rekke på arbeidskraftbesparende teknologi, offentlig service og borgernære velferdsytelser med spesiell fokus på eldre og funksjonshemmede samt løsninger på udekkede behov hos personer med livsstilsrelaterte sykdommer og kroniske lidelser. 8

9 innovasjon i helsesektoren Island Til tross for at Island bruker betydelige midler til helserelatert forskning, finnes det i liten grad dedikerte programmer rettet mot innovasjon i helsesektoren. Rapporten Health and Wealth Through Innovation er et nytt policydokument fra Vitenskapsdepartementet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at Island har en rekke grunnleggende forutsetninger for verdiskapning basert på forskning og utvikling i helsesektoren. Rammebetingelsene for innovasjon beskrives som rimelig gode, men det er nødvendig med en tydeligere politikk på området for å utnytte mulighetene bedre. Det nasjonale sykehuset og Islands universitet bør få en sentral rolle i det videre arbeidet. Den islandske rapporten Health and Wealth Through Innovation Rapporten peker på en rekke tiltak som bør iverksettes for å styrke innovasjonen i sektoren. Bl.a. fremheves at Island har spesielle forutsetninger for innovasjon gjennom en kombinasjon av kompetanse innen biomedisinsk forskning og IT. Det pekes spesielt på mulighetene for å kombinere kunnskap innen IT, genetikk og biologi med mulighetene for å prosessere store datamengder. The report recommends: That the government develops a public policy on promoting innovation based on collaboration between the public health sector and private companies. That the role of the National Hospital in research and innovation is redefined and its place within the hospital administration is clarified. That a center for clinical and biomedical research is established at the National Hospital and the University of Iceland. That the National Hospital and the University of Iceland form a joint partnership on running a support service in the form of a joint organization unit with limited liability or a non-profit from. That technology sites are established in the form of attractive premises, providing rentals and support services for start-up companies in the health care sector. During the current preparation for the building of the new National Hospital invitation should be extended to Icelandic technical companies to develop new technical solutions in collaboration with the health sector employers as knowledgeable buyers and with international market opportunities in mind. 9

10 Sverige Sverige har store, fokuserte, flerårige innovasjonsprogrammer i regi av VINNOVA; Innovationsslussar inom hälso- och sjukvården og Innovationer för framtidens hälsa. Sistnevnte program er det desidert største og fokuserer både på utnyttelse av svensk forskning av høy vitenskapelig og/eller teknisk kvalitet og identifisering av fremtidige behov for produkter, tjenester og prosesser for forebygging, diagnostisering, behandling og omsorg. En innovationssluss ska stödja utvecklingen av idéer till behovsdrivna innovationer från hälso- och sjukvård inom landsting och kommuner. En innovationssluss ska arbeta aktivt med personer som är verksamma inom hälso- och sjukvården. Innovationsslussen ska genom uppsökande verksamhet möta vården och på ett strukturerat sätt fånga idéer, utvärdera, utveckla och kommersialisera nya eller förbättrade produkter. Innovationsslussen ska även kunna fungera som kontaktnoder för företag som vill utveckla innovationer inom hälso- och sjukvården. VINNOVA Sverige har i mindre grad selvstendige policydokumenter på myndighetsnivå som primært fokuserer på innovasjonsutfordringene innen helsesektoren. Et viktig, generelt policydokument i Sverige er Regeringens proposition: Ett lyft för forskning och innovation, som hovedsakelig tar for seg betydningen av forskningsbasert innovasjon. Syftet med programmet Innovationer för framtidens hälsa är att nyttiggöra svensk forskning av hög vetenskaplig och/eller teknisk kvalitet genom att finansiera nyskapande (banbrytande) idéer. Utgångspunkten för programmet är att identifiera vilka behov som kommer att finnas för produkter, tjänster och processer för prevention, diagnostik, behandling och vård inom hälsoområdet med sikte på Vad kommer att karaktärisera en framtida patient/brukare/kund? VINNOVA Tillväxtverket/Nutek har utarbeidet det policyutviklende dokumentet Förslag till handlingsprogram för entreprenörskap och förnyelse i vård och omsorg, som gir klare anbefalinger til seks delprogram som skal gjøre det lettere å etablere, drive og utvikle flere og voksende foretak innen helse- og omsorgssektoren. Denne rapporten er ganske unik i nordisk sammenheng, og bør være en inspirasjonskilde for andre nordiske land. Seks delprogram: Økt entreprenørskap i helse- og omsorgsutdannelsen. Entreprenørskaps-, innovasjons- og kommersialiseringsfremmende innsatser for flere og voksende helse- og omsorgsvirksomheter. En veiledning for bestillere og innkjøpere av helse og omsorg. Internasjonalisering og eksport av helse og omsorg. Markedsutvikling gjennom innovasjon og fornyelse innen helse og omsorg. Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning om entreprenørskap, næringsvirksomhet og fornyelse innen helse og omsorg. 10

11 innovasjon i helsesektoren Ut over en relativ sterk fokusering på forskning av høy vitenskapelig kvalitet, er det ingen tematiske fokusområder som peker seg spesielt ut. Satsningene spenner over et vidt spekter som bl.a. omfatter næringsmidler, medisin, diagnostikk, bioteknologi og medisinsk teknikk. Karolinska Institutet Innovation System - KIIS Et ledende miljø for kommersialisering av forskningsresultater og andre ideer knyttet til helsesektoren i Sverige finnes i tilknytning til Karolinska Institutet. Karolinska Institutet Innovation System KIIS består av følgende hovedenheter: Karolinska Institutet (KI) Karolinska Institutet Innovations AB (KIAB) Karolinska Development AB (KD) KIIS inngår i Stockholm-Uppsala Life Science Cluster sammen med bl.a. Uppsala Innovation Arena. KIIS, som vurderes til å være et ledende innovasjonssystem i helsesektoren i Norden, tilbyr følgende ressurser: Nettverk bestående av nordiske venturekapitalfirmaer for forskjellige former for venture investeringer. Nettverk av erfarne prosjektledere, FoU-eksperter, forretningsutviklere og profesjonelle servicetilbydere. Kontakter til internasjonal farmasøytiske industri og biotek-virksomheter; kompetanse, bistand og exit-muligheter. Kilde: Karolinska Development I tillegg finnes følgende aktører med tilknytning til Karolinska Institutet og med betydning for innovasjonsaktiviteter: Unit for Bioentrepreneurship UBE Karolinska Institutet Enheten för Näringslivssamverkan, Ledningskansliet Center for Technology in Medicine and Health, CTMH 11

12 Norge I Norge har Norges forskningsråd flere programmer som rommer muligheter for finansiering av helserelaterte innovasjonsprosjekter, og Forskningsrådet yter årlig en betydelig finansiell bistand til slike prosjekter. Det etterlyses imidlertid et mer fokusert program blant Forskningsrådets brukere, bl.a. for å gi et tydeligere signal om betydningen av innovasjon innen dette området. Innovasjon Norge har Helse som én av ni sektorsatsninger og finansierer prosjektene hovedsakelig gjennom ordningen for Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU-ordningen). OFU-kontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom næringslivet og det offentlige. Samarbeidet skjer mellom en kundepartner (i det offentlige) som har konkrete behov for f.eks. et nytt produkt eller tjeneste og en leverandørpartner i næringslivet med kompetanse og potensial innenfor det feltet varen etterspørres. Innovasjon Norge har etablert maler for kontraktinngåelse, og OFUordningen fremstår som et av de best gjennomarbeidete tiltakene for privat/offentlig samarbeid innenfor helsesektoren i Norden. Det mest fokuserte programmet i Norge er InnoMed, et program i regi av Helsedirektoratet for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Høsten 2009 lanserte Norges forskningsråd Forslag til program for innovasjon i helse- og omsorgsektoren Hovedmålet med programmet skal være å stimulere og øke offentlige og private virksomheters og institusjoners kunnskap, evne og kapasitet til å gjennomføre forskningsbasert fornyelse og innovasjon i medisinsk behandling, styring, organisering og levering av helse- og omsorgstjenester. Det nye programmet skal samvirke med andre av Forskningsrådets satsinger i helsesektoren, med den helserettede satsningen til Innovasjon Norge og med sektorens egen satsning på fornyelse, innovasjon og næringsutvikling for å optimalisere forskningsbasert innovasjon, fornyelse og næringsutvikling i sektoren. Programmet skal også bidra til å forbedre forståelsen og måling av innovasjon og fornyelse i helsesektoren. Norges forskningsråd Innovasjon Norge har følgende kriterier for et godt OFU-prosjekt innen helsesektoren: Prosjektet må ha tilstrekkelig innovasjonshøyde (ikke kun en regulær videreutvikling). Prosjektet må være forankret hos ledelsen til leverandøren og den krevende kunden. Prosjektet må passe inn i en nasjonal prioritering innen helsesektoren. Leverandøren må ha en klar forretningsplan inklusiv en realistisk markedsvurdering. Prosjektinnsatsen må stå i forhold til markedsmulighetene og samfunnsnytten. Det må være et reelt samarbeide mellom leverandør og krevende kunde. Dette betyr at kunden bør utføre minst 20 % av prosjektinnsatsen. Leverandøren må ha gjennomføringsevne både når det gjelder kompetanse og økonomi. 12

13 innovasjon i helsesektoren I tillegg til generelle policydokument, som f.eks. Innovasjonsmeldingen, kommer policyen til uttrykk gjennom Samarbeidsavtalen om behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren, inngått av Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd; samt Helse- og omsorgsdepartementets Oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Dette er relativt unike dokumenter i nordisk sammenheng, som kan tjene til inspirasjon for andre land. Hovedmålsettingen i Samarbeidsavtalen er å konkretisere og operasjonalisere den femårige satsningen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren som ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i Strategien legger særlig vekt på utvikling av nye og innovative løsninger innenfor områdene IKT og medisinsk-teknisk utstyr i spesialisthelsetjenesten. Innovasjonsmeldingen fastslår at satsningen skal forlenges til å gjelde i ti år og utvides til også å omfatte forskningsdrevet innovasjon Oppdragsdokumentene spesifiserer at de regionale helseforetakene skal bidra i arbeidet med å implementere ambisjonene i Samarbeidsavtalen bidra til å øke antall forsknings- og utviklingskontrakter mellom norske leverandørbedrifter og helseforetak (OFU-kontrakter) innenfor helse gjennom innenfor helse gjennom å stille nødvendige ressurser i form av kompetanse. utarbeide rutiner som gjør det mulig i større grad å identifisere mulig innovasjonspotensial i forsknings- og utviklingsprosjekter for å utnytte den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen best mulig. Det er tilsynelatende ingen utpregete tematiske fokusområder for innovasjonssatsningen innen helsesektoren i Norge. Satsningen på behovsdrevet innovasjon gjennom InnoMed er tydelig, og her er områdene kols, slag, diabetes, lårbeinsbrudd og demens prioritert. Innholdet i InnoMeds prosjekter dreier seg hovedsakelig om IKT, samhandling, tekniske hjelpemidler og medisinsk utstyr. Samhandlingsreformen understreker behovet for innovasjon og sterkere satsning på IKT for å legge bedre til rette for økt samhandling innen sektoren. Det fokuseres generelt på å øke innovasjonsevnen og omfanget innen sektoren. Myndighetene legger stor vekt på å etablere kommersialiseringsenheter i tilknytning til universiteter og sykehus samt andre tiltak for å stimulere til økt innovasjon. 13

14 Finland Finland har store, fokuserte, flerårige innovasjonsprogrammer i regi av Tekes; Innovationer i social- och hälsovårdens servicesystem og Wellbeing through innovation - FinnWell. Regjeringen utarbeider hvert fjerde år et nasjonalt utviklingsprogram for sosial- og helsesektoren. Gjeldende program, Kaste , vektlegger bl.a. behovet for serviceinnovasjoner innen området. De viktigste, generelle policydokumentene i Finland er Rapport om utbildnings-, forsknings-, teknik- och innovationspolitiken ( Linjaus 2008 ) og Statsrådets Innovationspolitiske Redogörelse till Riksdagen, som i sum betoner betydningen av både den forskningsdrevne og brukerdrevne innovasjon samt behov for horisontalt samarbeid mellom ulike sektorer. Et policy-utviklende dokument utarbeidet av Sitra, The Finnish Health Care System: A Value-Based Perspective, gjør en grundig analyse og gir klare anbefalinger til hvordan Finland skal kunne oppnå optimale helseresultater for befolkningen på en finansielt og sosialt bærekraftig måte. En av flere anbefalinger går ut på å styrke pasientens rolle i utviklingen av nye helsetjenester. To date, the applications of ICT in health care have mainly involved automating some discrete, existing services or moving them online, e.g. making general medical information accessible to patients, scheduling appointments, transferring self-measured data on blood glucose levels, etc. However, internet applications enabling physicians and patients to improve care together are still lacking. In the realm of care for chronic conditions alone, ICT provides enormous potential to improve care monitoring, patient coaching, and self-management. SITRA Det mest omfattende, finske innovasjonsprogrammet innen helsesektoren, Innovationer i social- och hälsovårdens service system, er som navnet tilsier innrettet mot serviceinnovasjoner. Viktige mål i programmet er å styrke det kundesentrerte utgangspunktet for helsetjenester og å forbedre samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Mer spesifikt er programmets målsetning å: Forbedre det kundefokuserte utgangspunktet for tjenester innen helse- og sosialsektoren. Øke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og tredjepart. Gjøre det mer attraktivt å arbeide innen helsesektoren. Utvikle forebyggende tjenester innen helse- og sosialsektoren. Øke kundenes muligheter for valg av tjenester samtidig som kostnadseffektivitet, tilgjengelighet og kvalitet opprettholdes. Sikre spredning og forankring av god praksis. Skape nye forretningsmuligheter. Tekes Det andre, store programmet, Wellbeing through innovation - FinnWell, er sterkt IT-fokusert (wireless, remote, mobile technology). Det sentrale temaet for programmet er the promotion av people s health in everyday life. 14

15 Tidligere gjennomførte studier i nordisk regi innovasjon i helsesektoren Den som sår, får ikke høste gevinsten Prosjektet Health and Social Sectors with an e - A study of the Nordic countries, finansiert av Nordisk ministerråd, peker på et problem som også er nevnt av flere kommersialiseringsaktører, nemlig at den som sår gjennom å investere penger og andre ressurser, normalt ikke er den som høster den økonomiske gevinsten av en vellykket innovasjon. Dette ser ut til å være en spesiell utfordring i helsesektoren, der mye av den grunnlegende ideutviklingen foregår i et ikke-kommersielt miljø, f.eks. et helseforetak. Usymmetrisk såing/høsting kan være et avgjørende hinder for kommersi-alisering og innovasjon i helsesektoren. Behovet for hjemmebaserte helsetjenester øker dramatisk Prosjektet Foresight Biomedical Sensors finansiert av Nordisk InnovationsCenter (NICe), fastslår at behovet for hjemmebaserte helsetjenester høyst sannsynlig vil øke dramatisk. Dette vil nødvendiggjøre økt bruk av medisinske sensorer og telemedisin samt konsultasjon, diagnostisering og beslutning over avstand; dvs. der pasient og helsepersonell fysisk befinner seg på forskjellig sted. Hjemmebehandling kan enten utvikles som en forlengelse av det generelle behandlingssystemet eller som en del av et nytt system kalt selvbehandling. Nordiske bedrifter er betydelige leverandører av medisinske sensorer, og regionen er førende i anvendelse av slike sensorer. Dette gir store muligheter for nordiske bedrifter til å ta ledende posisjoner i internasjonale markeder for biomedisinske sensorer. Prosjektet foreslår at det etableres et nordisk program for utvikling, anvendelse og kommersialisering av biomedisinske sensorer. I tillegg har NICe to pågående prosjekter innen User Driven Innovation in the Health Care Sector. - User driven innovation in the health care sector - User driven innovation for patients and health care professionals Rapportene fra disse prosjektene vil bli publisert på Nordisk InnovationsCenter sine websider i begynnelsen av NICe arbeider også med nordisk samarbeid om helsetjenester på tvers av landegrensene. I rapporten Nordic Collaboration in Health Services fra 2009 vises det til muligheter for et tettere samarbeid innen helsetjenster i norden. Rapporten kan lastes ned på 15

16 EU EU har følgende overordnete programmer for innovasjon i helsesektoren: FP7 - Cooperation Collaborative research Health Information and communication technologies Towards sustainable and personalized healthcare CIP - ICT Policy Support Programme ICT for health, ageing and inclusion De forskjellige temaene innenfor disse programmene, har ulikt potensial for innovasjon med kommersielle ambisjoner. Det temaet som synes å ha størst potensial, er Pervasive Healthcare. Både FP7 og CIP har programmer som faller innenfor eller har berøringsflater til dette temaet. 7. Rammeprogram FP7 Optimising the delivery of health care to European citizens er en av tre hovedpilarer innen det overordnete temaet Health i FP7. Målsetningen er å sikre at resultatene fra biomedisinsk forskning kommer til nytte for befolkningen gjennom design av effektive strategier for fremme av helse, sykdomsforebygging, diagnose og terapi. Det vil også bli fokusert på tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet, samtidig som det skal etterstrebes at helsetjenesten er pasientfokusert og reagerer på individuelle behov. Personal Health Systems, et av fokusområdene under Towards sustainable and personalized healthcare, vektlegger nøkkelteknologier som biosensorer og kommunikasjonsløsninger som kan innebygges i smarte klær og implantater som hjelper pasienter og deres leger til å overvåke og kontrollere helsestatus. Competitiveness and Innovation Framework Programme - CIP CIP har et helsetema som ett av åtte temaer i sitt ICT Policy Support Programme (ICT PSP): ICT for health, ageing and inclusion. De overordnete mål for programmet er: Utvikling av et ensartet, europeisk informasjonsrom og styrking av markedet for IKT-produkter og tjenester og IKT-basert produkter og tjenester. Stimulere til innovasjon gjennom en bredere anvendelse av og investeringer i IKT. Utvikling av et inkluderende informasjonssamfunn og mer effektive tjenester innen områder av offentlig interesse, samt forbedring av livskvalitet. Programmet skal dekke følgende undertemaer: ICT for patient-centred health service; fokus på flyttbare og bærbare personlige helsetjenester for overvåking av helsestatus hos pasienter over alt og til enhver tid. ICT for ageing well / independent living; tilby integrerte behandlingsløsninger som kombinerer helse og omsorgstjenester med et moderne hjemmemiljø som spesielt ønskes av eldre mennesker. e-accessibility for sosial og økonomisk deltagelse, spesielt for funksjonshemmede og eldre mennesker. CIP ICT PSP kommer med en ny utlysning, inkl. nye temaer, i begynnelsen av

17 Forslag til temaer for nordisk samarbeid innovasjon i helsesektoren Basert på prioriteringene i de nordiske land samt i EU, er det noen temaer som utpeker seg som spesielt egnete for videre satsninger med tanke på styrking av innovasjon i nordisk sammenheng. De foreslåtte temaene er: Pervasive Healthcare Brukerdrevet innovasjon Bioteknologi Samhandling mellom aktørene i helsesektoren Innovasjonssamarbeid mellom offentlige og private aktører Temaene, som befinner seg på ulike aggregeringsnivåer, er til dels overlappende, og samtlige temaer vil mer eller mindre kunne være undertemaer for hverandre. Pervasive Healthcare Pervasive Healthcare kan forstås som helsetjenester som er tilgjengelig over alt og til enhver tid (allestedsnærværende helsetjenester). Andre beslektede begreper er hjemmebaserte helsetjenester, personlige helsesystemer og virtuelt sykehus. Behovet for Pervasive Healthcare ventes å øke dramatisk, og vil bl.a. tilfredsstilles gjennom økt bruk av biomedisinske sensorer, telemedisin, IT i vid forstand og andre systemer som muliggjør konsulta- sjon, diagnostisering og beslutning over avstand; dvs. der pasient og helsepersonell fysisk befinner seg på forskjellig sted. Slike systemer forventes også å bidra til økt kunnskap og bevissthet om egen helse med mulighet for å unngå livsstilssykdommer og dermed redusere samfunnsmessige kostnader forbundet med helsetjenester. Utfordringene knyttet til utviklingen av gode løsninger for Pervasive Healthcare representerer et stort innovasjonspotensial med store muligheter for grenseoverskridende samarbeid i Norden, både med tanke på produkt-, system- og serviceinnovasjoner. Brukerdrevet innovasjon Brukerdrevet innovasjon i helsesektoren kan være rettet mot å tilfredsstille brukerbehov på mange ulike nivåer. Mest fremtredende brukergrupper er: Ansatte i helsesektoren, som har behov i sin egen arbeidssituasjon og som observerer muligheter for nye og forbedrete arbeids- og behandlingsmetoder. Pasienter både eksisterende og potensielle med behov knyttet til forebyggende tiltak, helbred, komfort, trygghet, kunnskap, etc.; herunder også pårørendes behov. Særlig i EUsammenheng snakker man nå i stadig større grad om patient-centred healthcare og patient empowerment. Viktige undertemaer her kan være serviceinnovasjoner samt hjelpemidler for handikappede og kronisk syke. Brukerdrevet innovasjon har i de senere år vunnet terreng også i de mer forskningsdrevne miljøer i Norden. Sammen med resultater og anbefalinger fra NICes satsning på User Driven Innovation in the Healthcare Sector bør dette kunne danne grunnlag for en større satsning på nordisk nivå. 17

18 Bioteknologi Bioteknologi er et fagområde som i innovasjonssammenheng kan kombineres med en rekke andre fagområder og derigjennom bidra til innovasjoner innen mange områder av betydning for helsesektoren, herunder: biomedisinske sensorer medisiner, vaksiner, diagnostiske tester effektiv matproduksjon. Flere policies og programmer fremhever spesielt mulighetene som ligger i kombinasjon av bioteknologi, IKT, elektronikk/informatikk, billedbehandling, nanoteknologi og genetikk. Samhandling mellom aktørene i helsesektoren Flere av policydokumentene peker på at behandlingskjeden i for liten grad kjennetegnes av den samhandlingen som er nødvendig for å møte helsesektorens utfordringer. Det er et mål at pasienten skal oppleve sitt møte med helsesektoren som mest mulig helhetlig og sammenhengende, hvilket forutsetter at helsepersonell samarbeider og deler informasjon på tvers av virksomheter og organisatoriske strukturer. Fragmenterte leveranser av helsetjenester er også en hovedhindring for pasientinvolvering. Beslektede begreper til bioteknologi er biomedisin, bioinformatikk og systembiologi. Bioteknologi vil normalt være et grunnlag for forskningsbasert innovasjon, og det ligger store utfordringer i å koble bioteknologi til behov hos sluttbrukere. 18

19 innovasjon i helsesektoren Innovasjonssamarbeid mellom offentlige og private aktører Det angis bl.a. at det er et betydelig behov for innovative, tekniske og organisatoriske løsninger for å: bryte opp silotenkning som eksisterer innen de forskjellige faggruppene på sykehusene og som hindrer smidig oppgaveoverføring styrke samhandling og forkorte arbeidsprosessene mellom omsorgssektoren og spesialisthelsetjenesten og legetjenesten forbedre systemene rundt elektroniske pasientjournaler på tvers av sektorene, f.eks. mellom sykehuset og pasientens hjem mobilisere og samhandle med familie, lokalsamfunn og frivillig sektor etablere forenklete løsninger for sykemeldinger, legeerklæringer og legeoppgjør til sosialkontor, arbeidsformidling, etc. etablere enklere resepthåndtering mellom lege, apotek og pasient Det er bl.a. foreslått å opprette et Living Labs innenfor sykehussektoren hvor det skal være plass for å teste ut nye organisasjonsformer, pasientforløp, ny teknologi, etc. En stor og viktig samlepost for økt innovasjon i helsesektoren ligger i utfordringene knyttet til samarbeid mellom offentlige helseinstitusjoner og private virksomheter. Et hovedtema her er kommersialisering av forskningsresultater og andre ideer som oppstår i f.eks. sykehus. Eksempler på utfordringer er: Manglende kultur, ressurser og motivasjon for innovasjon og kommersialisering i sykehus. Utilstrekkelig kompetanse og ressurser hos organisatoriske enheter som har som formål å bistå sykehus og lignende med kommersialisering. Asymmetri når det gjelder såing og høsting ; den som investerer ressurser i forskning og ideutvikling, er ikke den samme som høster gevinstene av en eventuell kommersialisering. Usikkerhet forbundet med juridiske rettigheter knyttet til kommersielle resultater samt om offentlig/privat samarbeid skaper problemer knyttet til regler om offentlig anskaffelse. Innovation Agencies lykkes ikke i tilstrekkelig grad med å finne finansieringsløsninger som skaper balanse mellom innsats og belønning hos samarbeidende offentlige og private aktører. Det er i enkelte nordiske land iverksatt forskjellige tiltak for å løse disse problemene. Erfaringene er blandete, men her ligger det vel til rette for grenseoverskridende samarbeid og læring fra best practice. 19

20 Vedlegg Tabellmessig oversikt over policies og programmer Danmark Policy-dokumenter Strategi for styrket innovation i den offentlige sektor RTI, MVTU, Et portræt af den danske hjælpemiddelbranche - Erhvervspotentialet i branchen for hjælpemidler og tilknyttede serviceydelser EBST, ØEM, Januar, 2009 Analyse af offentlig-privat samarbejde om innovation EBST, ØEM, Mars, 2009 Analyse af erhvervspotentiale og barrierer i udnyttelsen af velfærdsteknologier og løsninger Danmarks Vækstråd, ØEM, Mars, 2009 Innovasjonsprogrammer Innovationsnetværk, RTI Center for Sundhedsteknologi SundhedsITnet BioSys Biologue Brugerdreven innovation, EBST Brugeren i centrum for innovation af borgernære velfærdsydelser Ældre og funktionshæmmede Folkesundhed og sygdomme Fonden for investering i arbejdskraftbesparende teknologi (inkl. EBSTs ABT-pulje) 3 Mrd DKK, Øvrige initiativ Aarhus Universitet / Alexandra Instituttet / ICT City of Katrinebjerg 1. Centre for Pervasive Healthcare CfPH 2. Caretech Innovation 3. Innovationskonsortiet Brugerdrevet Sundhedsinnovation Strategisk forskning inden for Sundhed, fødevarer og velfærd - Det Strategiske Forskningsråd 20

21 innovasjon i helsesektoren Sverige Policy-dokumenter Innovasjonsprogrammer Øvrige initiativ Ett lyft för forskning och innovation. Utbildningsdepartementet, Uppdrag att genomföra en satsning med syfte att öka antalet samverkansmiljöer som stimulerar kommersialisering av innovationer inom hälso- och sjukvården. Näringsdepartementet, Förslag till handlingsprogram för entreprenörskap och förnyelse i vård och omsorg NUTEK, 2008 Världsklass! Åtgärdsplan för den kliniska forskningen. Utbildningsdepartementet (oppdragsgiver), Innovationer för framtidens hälsa, VINNOVA ; 600 MSEK (ambisjon; VINNOVAs bidrag) Innovationsslussar inom hälsooch sjukvården, VINNOVA ; 40 MSEK (VINNOVAs bidrag) Kronisk inflammation, VINNOVA, Invest in Sweden, Vårdalstiftelsen, Stiftelsen för strategisk forskning och Reumatikerförbundet ; 85 MSEK Karolinska Institutet Innovation System Karolinska Institutet Karolinska Institutet Innovations AB Karolinska Development AB Unit for Bioentrepreneurship KI, Enheten för Näringslivssamverkan, Center for Technology in Medicine and Health, CTMH 21

22 Norge Policy-dokumenter Innovasjonsprogrammer Øvrige initiativ Samarbeidsavtalen om behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Helsedirektoratet, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest, Helse Sør-Øst, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, Juni, 2008 Stortingsmelding nr. 7, , Et nyskapende og bærekraftig Norge Innovasjonsmeldingen. Näringsdepartementet, Norges Forskningsråd Generiske programmer Totalt til helsesektoren i 2008: 409 MNOK OFU-ordningen, Innovasjon Norge Anslått til helsesektoren for 2009: 60 MNOK Medinnova Idepoliklinikk Innovest ARTE arbeidskraft og teknologi Oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet, Regionale helseforetaks handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. RHF ene, St.meld. nr. 47, ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet, InnoMed, Helsedirektoratet/ Helse Midt-Norge RHF Totalbudsjett for 2008: 12,6 MNOK 22

23 innovasjon i helsesektoren Island Policy-dokumenter Innovasjonsprogrammer Øvrige initiativ Health and Wealth Through Innovation. The Ministry of Education, Science and Culture, The Ministry of Industry, Energy and Tourism og The Ministry of Health, Mars, 2009 Innovation Centre Iceland is currently working on opening a Health Tec Incubator Finland Policy-dokumenter Innovasjonsprogrammer Øvrige initiativ Linjaus Rapport om utbildnings-, forsknings-, teknik- och innovationspolitiken. Vetenskaps- och teknologirådet, Statsrådets Innovationspolitiske Redogörelse till Riksdagen. Statsrådet Nationella utvecklingsprogrammet för social- och hälsovården; Kaste Statsrådet /Social- och hälsovårdsministeriet, The Finnish Health Care System: A Value-Based Perspective.. Sitra, 2009 Innovationer i social- och hälsovårdens service system, Tekes Ca. 240 MEUR. Drygt 120 MEUR av totalbeloppet kommer från Tekes Wellbeing through innovation, FinnWell, Tekes The total value of the programme is 150 MEUR Institutet för hälsa och välfärd THL 23

24 Nordisk InnovationsCenter, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo, Norge Tel.: Fax: Nordisk InnovationsCenter initierer og finansierer prosjekter som stimulerer innovasjon. Vi samarbeider med næringsliv, myndigheter og forskning. Vår rolle er også å formidle kunnskap om innovasjon og spre resultatene fra våre prosjekter. Vi skal bidra til å øke innovasjons- og konkurranseevnen til nordisk næringsliv gjennom innovasjonssamarbeid over grensene. Nordisk InnovationsCenter er underlagt Nordisk Ministerråd og er samlokalisert med andre nordiske organisasjoner i Oslo sentrum. Les mer på:

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Hvordan kan Helse Sør-Øst bidra til næringsutvikling? Kjetil Storvik, Innovasjonssjef, Helse Sør-Øst RHF

Hvordan kan Helse Sør-Øst bidra til næringsutvikling? Kjetil Storvik, Innovasjonssjef, Helse Sør-Øst RHF Hvordan kan Helse Sør-Øst bidra til næringsutvikling? Kjetil Storvik, Innovasjonssjef, Helse Sør-Øst RHF HelseOmsorg21 Forventer at helsesektoren skal bidra til næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Velkommen til nettverksmøte! Høgskolen i Østfold, Sarpsborg, 4. juni 2008 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda 09:30 Kaffe og mingling 10:00 Velkommen.

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

Helse Sør- Øst og innovasjon: Hvordan tilrettelegger Helse- Sør Øst for innovasjon?

Helse Sør- Øst og innovasjon: Hvordan tilrettelegger Helse- Sør Øst for innovasjon? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør- Øst og innovasjon: Hvordan tilrettelegger

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4. IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.februar 2009 Industriell- og Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU/IFU)

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi?

Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi? Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi? Maiken Engelstad, DPhil, MPH Avdelingsdirektør Seksjon for forskning og utvikling Norges forskningsråd, 20. januar 2015 Muligheter ved nordisk

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Forskningsrådets rolle i innovasjon i helse og omsorgstjenester. Seniorrådgiver Trond Knudsen InnoMed møteplass, Trondheim 14.

Forskningsrådets rolle i innovasjon i helse og omsorgstjenester. Seniorrådgiver Trond Knudsen InnoMed møteplass, Trondheim 14. Forskningsrådets rolle i innovasjon i helse og omsorgstjenester Seniorrådgiver Trond Knudsen InnoMed møteplass, Trondheim 14. November 2012 Forskningsrådets roller Rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal

Detaljer

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN Merete Rørvik Nasjonal ledelse Langsiktig satsing på Innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Myndighetene har iverksatt 10 årig behovsdrevet

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI Bakgrunn Pressemelding på regjeringen.no den

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode?

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Leder innovasjonsseksjonen og Idépoliklinikken Kari J. Kværner Mai 2013 Innovasjon er i tiden! Helsedirektoratets definerer innovasjon: «En ny eller forbedret

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Innovasjon og teknologiutvikling i helsetjenesten Føringer og konsekvenser for helsetjenesten

Innovasjon og teknologiutvikling i helsetjenesten Føringer og konsekvenser for helsetjenesten Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Innovasjon og teknologiutvikling i helsetjenesten

Detaljer

«Slik kan det gjøres» Oslo Næringseiendom AS. Kongsberg 23.juni 2011

«Slik kan det gjøres» Oslo Næringseiendom AS. Kongsberg 23.juni 2011 «Slik kan det gjøres» Oslo Næringseiendom AS Kongsberg 23.juni 2011 Oslo Næringseiendom - Summary ON er totalt involvert i utveckling av ca 100 000m2: - Oslo Cancer Cluster Innovationspark AS 50000 m2

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL JP) ICT for ageing well Europeisk samarbeid om nyskapende og nyttige IKT-baserte løsninger

Detaljer

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren STRATEGI 2009 2011 1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 1.1 Visjon Helsebasert verdiskaping til beste for pasientene og samfunnet. 1.2 Formål - Verdiskaping InnoMed

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless Healthcare Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! Forskningsparken, Uio, Oslo, 12. desember 2007 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen?

Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen? Hvordan kan helseforskningen i større grad svare på opplevde behov hos pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forvaltningen? Maiken Engelstad, MPH, PHD Spesialisthelsetjenesteavdelingen Avd dir. Seksjon

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse Perspektivet i prosjektet

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 95/11 Eierandeler i TTO HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Saksbehandler Bård Helge Hofstad Ansvarlig direktør Ingerid Gunnerød Saksmappe 2011/18 Dato for styremøte 03.11.11 Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Hva skjer innen innovasjon i spesialisthelsetjenesten? v/ Bjørn Grønli, spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF

Hva skjer innen innovasjon i spesialisthelsetjenesten? v/ Bjørn Grønli, spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF Hva skjer innen innovasjon i spesialisthelsetjenesten? v/ Bjørn Grønli, spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF Presentasjon på Innovasjonskonferansen 3. november 2010 Status på innovasjon i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless life science Testbed and Network WTN Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! SINTEF, Oslo, 7. desember 2006 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder WTN Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen Verktøy til understøttelse av innovasjonsprosessen Kim Hamli, Induct Software, 26.mai 2011 Helping Norway, Sweden, and Denmark Form EU-Funded Open Healthcare Innovation Zone KASK Innovation Project: Exploit

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres? Felles utlysning med RFF Hovedstaden og Oslofjorfondet: Samfunnets behov innenfor aldring og demens Felles satsingsområde: helse og omsorg Hvilke behov etterspørres? Samarbeid på tvers av fondsregioner

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Velferdsteknologi Hvilke (produksjons)muligheter kan det ligge i denne bransjen for lokale bedrifter? Dag Waaler, HiG

Velferdsteknologi Hvilke (produksjons)muligheter kan det ligge i denne bransjen for lokale bedrifter? Dag Waaler, HiG Velferdsteknologi Hvilke (produksjons)muligheter kan det ligge i denne bransjen for lokale bedrifter? Dag Waaler, HiG 2 INNHOLD Hvorfor velferdsteknologi? Hva er velferdsteknologi? Hvorfor gjør vi det

Detaljer

Innovative anskaffelser i helsesektoren

Innovative anskaffelser i helsesektoren Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Innovative anskaffelser i helsesektoren

Detaljer

God helse helt hjem! Hva kan NST bidra med? Siri Bjørvig Seksjonsleder Personlige Helsesystemer

God helse helt hjem! Hva kan NST bidra med? Siri Bjørvig Seksjonsleder Personlige Helsesystemer God helse helt hjem! Hva kan NST bidra med? Siri Bjørvig Seksjonsleder Personlige Helsesystemer Fokusområder - rådgiving Samhandling Sykehus - Kommuner Nettbasert Kompetanseutvikling Pasientsentrerte løsninger

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory SFI Demografisk utvikling Utfordringer

Detaljer

Helse i EU s 7RP (2007 2013) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard

Helse i EU s 7RP (2007 2013) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard Helse i EU s 7RP (2007 2013) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard Helse i EU s 7RP CORDIS - http://cordis.europa.eu/fp7/home_en.html Health Innovative

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

LFH. standpunkt. Innovasjon

LFH. standpunkt. Innovasjon LFH standpunkt Innovasjon Innledning Leverandører for helse-norge (LFH) er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge. LFHs 123 medlemmer omsetter for omtrent 10 milliarder kroner i

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsens utfordring Satt på spissen: Levere verdens beste helse- og omsorgstjenester på budsjett MANGEL PÅ SAMHANDLING - ER PEKT PÅ SOM

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer