BACHELOR I VERNEPLEIE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BACHELOR I VERNEPLEIE"

Transkript

1 BACHELOR I VERNEPLEIE Fagplan 2012 Utarbeidet på grunnlag av Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. des Fagplan godkjent juni 2012, av dekan ved Avd. for Helse- og sosialfag.

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utviklingen av studieprogrammet Hvorfor vernepleierutdanning? Hva er en vernepleier? Arbeidsområder og kompetanse 2. Faglig profil Læringsutbytter for utdanningen som helhet Bachelor i vernepleie i Molde Vernepleierens arbeidsmodell Internasjonalisering Fagplanrevisjon i 10 punkter 3. Faglig innhold og oppbygging av studiet Emnevis oppbygging av studiet Gjennomgående emner, hovedemner og emne Læringsformer og læringsutbytte Studentenes aktive deltakelse Kunnskaps-, ferdighets- og holdningslæring 5. Gjennomgående emner: Å bli vernepleier Dannelsen av en vernepleier Overordnede prosessmål Fem gjennomgående emner 6. Hovedemner og emne 1-21 Læringsutbyttebeskrivelser Første studieår: Samhandling og velferd Andre studieår: Miljø og relasjoner Tredje studieår: Samfunn og samarbeid 7. Praksisstudier Overordnet mål med praksisstudiene Ferdighetstrening på høgskolen Praksisstudier sammen med brukere Organisering av praksisstudier med brukere Praksisstudier teori Praksishefter

3 De fem praksisperiodene vernepleierens arbeidsmodell Vurdering av praksis - retningslinjer 8. Vurderingsformer Mappe som pedagogisk verktøy og vurderingsform Krav til vurderingsmappen Formelle krav til årseksamen Tester Andre arbeidskrav og obligatoriske oppgaver Bacheloroppgave Læringsplattformen Fronter og Plagiatkontroll Skikkethetsvurdering Politiattest ved opptak Oversikt over eksamener og tester Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Studiepoengfordeling: Fra rammeplan til fagplan Årslogg: Egen deltakelse i undervisning og gruppearbeid Arbeidskrav: Vurdering og antall forsøk Informasjon om krav til medisinske tester 3

4 Innledning KAPITTEL 1 Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet, Fagplanen bygger på, og konkretiserer, rammeplanen, og emnene utdypes ytterligere i tre egne årsplaner. Utviklingen av studieprogrammet I 1992 startet Høgskolen i Sør-Trøndelag et kull for vernepleiere desentralisert til Kristiansund, med nytt opptak året etter. I 1996 ble Høgskolen i Molde og Høgskolen i Sør- Trøndelag enige om å opprette en desentralisert vernepleierutdanning i Molde, først med opptak av studenter annethvert år, og fra 1998 hvert år. I 2002 ble Vernepleierutdanningen overført til Høgskolen i Molde, med årlige studentopptak. Høsten 2008 ble det i tillegg startet opp deltidsutdanning i vernepleie. Ved deltids vernepleierutdanning ligger den ordinære fagplanen til grunn for studiet, men fordelt over fire kalenderår i stedet for tre. Studieopplegget er basert på samlingsuker og relativt mye egenaktivitet. Praksisstudiene er de samme som ved heltidsstudiet. Hvorfor vernepleierutdanning? Bachelor i vernepleie er en 3-årig (heltid) helse- og sosialarbeiderutdanning på høgskolenivå rettet mot arbeid med ulike grupper av mennesker med funksjonshemning. Studiet gir graden Bachelor i vernepleie, og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. I rammeplanen beskrives formålet med vernepleierutdanningen slik: Formålet med vernepleierutdanninga er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester (Kap. 3.1: s. 4). Hva er en vernepleier? Vernepleiere arbeider med barn, ungdom, voksne og eldre som har, eller kan komme til å utvikle, funksjonsvansker av fysisk, psykisk eller sosial karakter. Arbeidsoppgaver er ikke avgrenset til bestemte brukergrupper, men mennesker med utviklingshemning er en viktig gruppe for vernepleiefaglig arbeid. 4

5 Arbeidsområder og kompetanse Vernepleierens arbeidsområder er svært varierte. De fleste vernepleiere arbeider i den kommunale helse- og sosialtjenesten, der en stor del av arbeidet skjer i form av hjemmebaserte tjenester. Vernepleiere bistår også brukerne utenfor hjemmet og yter assistanse slik at de kan fungere i fritid og arbeid/opplæring. Med kombinasjonen av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer osv. I tillegg arbeider stadig flere vernepleiere i skoleverket i forhold til elever med ulike funksjonsvansker. I de senere år har vi også sett økende antall vernepleiere innenfor områder som barnevern, kriminalomsorg, arbeidsmarkedstiltak og flyktningmottak. De fleste vernepleiere arbeider likevel med den opprinnelige målgruppen mennesker med utviklingshemning. Vernepleiere har god relasjonell kompetanse. Den relasjonelle kompetansen er helt nødvendig for å kunne samarbeide både med tjenestemottakerne, pårørende og andre yrkesgrupper på en god måte. Tverrfaglig samarbeid er viktig for å løse utfordringer i helseog sosialsektoren, og til dette har vernepleiere kompetanse til både å lede og koordinere tjenestene. Vernepleiere har spesiell kompetanse i miljøarbeid, noe som innebærer en faglig tilnærming for å endre både rammefaktorer og individuelle forutsetninger for å øke brukerens mestringsevne. 5

6 Faglig profil KAPITTEL 2 Læringsutbytter for utdanningen som helhet Etter fullført utdanning skal studenten ha følgende kompetanse: Kunnskap Ferdigheter vise kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innenfor vernepleierens fagområder vise kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor vernepleierens fagområder kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor aktuelle fagområder kunne utøve profesjonelt miljøarbeid i nært samarbeid med brukerne kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg kunne legge til rette for økt deltakelse og selvbestemmelse, også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker Generell kompetanse kunne resonnere på en selvstendig, systematisk og kritisk måte om faglige og etiske problemstillinger kunne planlegge og tilrettelegge tiltaksarbeid overfor mennesker med funksjonshemning, funksjonsnedsettelser og funksjonsvansker Bachelor i vernepleie i Molde Vernepleiere skal tilrettelegge for et verdig og funksjonelt liv, utviklingsmuligheter og god livskvalitet i samsvar med gitte individuelle forutsetninger. De grunnleggende verdier vernepleiere bygger sin yrkesutøvelse på er: - Respekt for det enkelte menneske, dets egenverdi og integritet - Demokrati og frihet - Omsorg for, vern av og sikring av rettigheter - Solidaritet med svakstilte og utsatte grupper - Åpenhet og engasjement i vernepleiefaglig arbeid Studiet bygger på en forståelse av funksjonshemning som et misforhold mellom individets forutsetninger og de krav miljøet eller samfunnet stiller til funksjon på områder som er vesentlige for å etablere og opprettholde en selvstendig og sosial tilværelse (Om handlingsplan for funksjonshemma ). Samfunnets vilje til å kompensere for og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Dette betyr at vernepleieren ikke bare jobber direkte 6

7 med mennesker, men skal være en helse- og sosialpolitisk aktør, og påvirker samfunnsmessige og kulturelle forhold. Respekt for brukernes egen kunnskap og personlige valg er sentralt. Utdanningen søker å legge til rette for at studentene skal utvikle et bevisst forhold til at det å gi omsorg kan være en balansegang mellom hjelp og makt. Studiets innhold er hentet fra både naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige fagtradisjoner. Undervisningen bygger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap, og legger spesiell vekt på integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Studiet skal legge til rette for refleksjon over og kritisk vurdering av arbeidsmåter og tiltak. Det legges derfor vekt på å gi studenten en oversikt over ulike faglige retninger som har vært, og er styrende for kunnskapsutvikling og menneskesyn. Selv om vernepleiere kan yte bistand til mennesker med ulike typer funksjonshemninger mener Høgskolen i Molde at utfordringer knyttet til utviklingshemning fortsatt er viktig i vernepleierutdanningen. En av praksisperiodene har lenge vært knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemning, og med den nye fagplanen tydeliggjøres dette fokuset (se Fagplanrevisjon i 10 punkter, nedenfor). Bachelorstudiet i vernepleie kan inngå i et lengre studieløp, med videreutdanning og mastergrad. Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid og administrasjon og ledelse. Vernepleierens arbeidsmodell Vernepleierutdanningen i Molde har valgt å la Vernepleierens arbeidsmodell går som en rød tråd gjennom utdanningen (figur 1). Fellesorganisasjonen (FO) legger vekt på den arbeidsprosessen modellen beskriver: Modellen illustrerer at vernepleieres arbeidsmåte kan forstås som en prosess og at de ulike fasene står i et gjensidig forhold til hverandre. I alle faser må vernepleiere samarbeide med og være lydhøre overfor tjenestemottaker og pårørende. Etiske dilemmaer og avveininger, samt omsorgsideologiske og juridiske vurderinger fokuseres det på i alle faser. Utpeking av satsingsområder og påfølgende prioriteringer skal ha sammenheng med hvilke mål som er sentrale for tjenestemottaker (fra FO s brosjyre "Om vernepleieryrket, s. 16). Modellen illustrerer viktige sider ved miljøarbeid som vernepleierens primære funksjon. Som miljøarbeider tilpasser vernepleieren sin tilnærming både til individets behov og den aktuelle situasjonen individet står oppe i. Fokus på arbeid med relasjoner, omkringliggende betingelser og systemer vil alltid gå hånd i hånd med fokus på det enkelte mennesket med dets unike muligheter og begrensninger. Modellen forteller noe om hvem som trenger hva, og i hvilke situasjoner. Dette gjenspeiler en handlingsorientert, planleggende og dokumenterende vernepleier. Men modellen gir ikke statiske svar den illustrerer den prosessen vernepleieren må stå i, for å kunne tilpasse seg brukeren kontinuerlig. Miljøarbeid kjennetegnes ved sin systematikk hvor ulike kunnskaps- og fagretninger knyttes sammen som grunnlag for praktisk yrkesutøvelse. Arbeidsmåten representerer et brukerorientert utgangspunkt med habiliterende og/eller rehabiliterende siktemål. Foruten å yte bistand i forbindelse med helse, daglig omsorg og trivsel, vil dette også bety å bidra til 7

8 Figur 1 - Vernepleierens arbeidsmodell (VerA) utvikling og opptrening av funksjoner en person i utgangspunktet ikke har eller har mistet - eller bidra til at funksjonelle ferdigheter opprettholdes. Konteksten (sammenhengen) det arbeides i er i hverdagslivet til mennesker med ulike funksjonshemninger, samt deres pårørende, nettverk og forvaltningsansvarlige. Vernepleierens arbeidsmodell er egnet i forhold til ulike typer arbeid og er ikke knyttet til bestemte brukergrupper eller individuelt arbeid. En vernepleier skal være bevisst på at han/hun må kartlegge (dvs. ha konkret kunnskap om den aktuelle saken), analysere (dvs. vurdere det kartlagte opp mot relevant teori og empiri), sette mål for hva hun vil oppnå (dvs. angi retning), tilrettelegge og iverksette tiltak for å oppnå målet, samt evaluere det hele. Prosessen vil inneholde de samme/liknende elementer om en samarbeider i forhold til individer, grupper eller samfunn. Vi vil legge vekt på at denne arbeidsmodellen ikke er ment å være utfyllende. Det vil svært ofte være uforutsette forhold eller hendelser vernepleiere og brukere må forholde seg til. Modellen skal heller ikke forstås lineært, altså at man alltid går fra kartlegging via målvalg og tiltak til evaluering. Overganger og skifter mellom fasene bør i tillegg forstås dynamisk, dvs. at man ofte må ga fram og tilbake mellom fasene der en tar hensyn til hendelser, individuelle og relasjonelle forhold. Internasjonalisering Internasjonalisering av utdanning er et virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Internasjonalisering skal legge et grunnlag for at institusjonen og 8

9 studentene kan møte utfordringer og muligheter som følger med globalisering og økt internasjonal samhandling. Økt samhandling og økte muligheter for sammenligninger på tvers av nasjonale grenser gir studenter bedre forståelse for eget kunnskapsnivå og egne evner. Internasjonalisering kan gi viktige bidrag til arbeidslivet og samfunnet i form av bedre språkferdigheter, internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse. Det faglige grunnlaget for vernepleie er i sin egenart internasjonalt og vernepleierutdanningen ved høgskolen i Molde legger vekt på at studentene skal få mulighet til å ta en del av utdanningen i et annet land. I vår vurdering legger vi vekt på at utvekslingen må innpasses i studieprogresjon og faglig innhold i fagplanen. Studieopphold i utlandet tilbys spesielt i sjette semester. Utdanningen vil også arbeide med å tilrettelegge for lærerutveksling. Målsettingen om økt internasjonalisering av utdanning begrunnes ikke bare ut fra norske egeninteresser. Like viktig er den rollen dette har for flerkulturell forståelse og solidaritet med mennesker i land som har langt dårligere livsvilkår og framtidsutsikter (St. meld. nr. 14, Internasjonalisering av utdanning). Høgskolen i Molde har tilrettelagt et utvekslingsprogram gjennom ERASMUS (innenfor Europa), NORPLUS (innenfor Norden) og bilaterale avtaler i USA og Australia. Mer informasjon om de ulike programmene er å finne på høgskolens hjemmeside. Våre samarbeidspartnere i dag er: Erasmus: Universitat de Valencia, Valencia i Spania Bilaterale avtaler med: Augsburg College Minneapolis, Minnesota, USA James Cook University of North Queensland, Townsville i Australia CVU Vest - Esbjerg i Danmark The Mikkeli School of Social work and Health care, Mikkeli i Finland Det arbeides med å fornye og videreutvikle det internasjonale engasjementet. Høgskolen mener at dette er en viktig kilde til faglig og personlig vekst hos våre studenter. Fagplanrevisjon i 10 punkter Den foreliggende fagplanen, anno 2012, er en revidert utgave av Vernepleierutdanningen i Moldes fagplan fra Revisjonen bygger på møter med samarbeidspartnere i praksisfeltet, med våre studenter og våre kolleger. Revisjonen bygger i stor grad også på studentevalueringer, rettet mot alle sider ved studieopplegget. Vi har valgt å tydeliggjøre spesielt 10 utviklingsområder i fagplanen, som vi mener har særlig betydning i kvalitetsforbedringen i utdanningen. Overskrifter: 9

10 1. Vernepleierrollen 2. Målgrupper 3. Praksisstudier 4. Ferdighetstrening 5. Refleksjon 6. Samhandling 7. Tverrfaglighet 8. Helse og omsorg 9. Emnestruktur 10. Læringsutbytter Vernepleierrollen: Det er viktig å intensivere arbeidet med rolle- og identitetsutvikling, både som student og kommende vernepleier. Mange studenter opplever høgskolens egenansvar for læring som vanskelig, samtidig som vernepleierrollen krever en evne til å vise ansvarlighet og handlekraft. Utdanningen øker med dette trykket på rollearbeid, bl.a. gjennom egne workshops, gruppeveiledning og individuelle utviklingssamtaler. Målgrupper: Rammeplanen fastslår at mennesker med utviklingshemning er en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid, i tillegg til den større gruppen av mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker. Utdanningen styrker nå vektleggingen av mennesker med utviklingshemning, bl.a. gjennom temadager, caseløsning og direkte møter med menneskene det gjelder. Praksisstudier: Brobyggingen mellom teori og praksis er en sentral utfordring for enhver profesjonsutdanning. Vi legger nå enda mer vekt på det som kan kalles en praksisnær utdanning, gjennom en bedre integrasjon og sammenheng mellom teori og praktisk handling. Vernepleierutdanningen styrker denne sammenhengen gjennom praksisforberedende uker på høgskolen før hver praksisperiode, og såkalte innedager på skolen under praksis. I tillegg vil det gjøres forsøk med par-praksis i en av praksisperiodene, som en del av det å styrke medstudentlæringen og samrefleksjonen i utdanningen. Ferdighetstrening: Vernepleierutdanningen i Molde har alltid lagt vekt på ferdighetstrening, i og utenom praksistudier, men ønsker å styrke dette området ytterligere. Praksisfeltet ønsker handlekraftige vernepleiere, som er trygge på et spekter av vernepleiefaglige tilnærminger. Det blir derfor økt innslag av praktiske øvelser, ikke minst innenfor områder som kommunikasjon, handlingsorientert refleksjon og profesjonelt miljøarbeid. Refleksjon: Hånd i hånd med ferdigheter og handlekraft trenger vernepleieren god kompetanse i å reflektere over egne og andres handlinger, for hele tiden å forstå noe mer om verdigrunnlag, ringvirkninger og handlingsalternativer. Utdanningen etablerer en teoretisk og praktisk orientert refleksjonsskole, som følger studenten gjennom alle tre år av studiet. Samhandling: Mange vernepleiere arbeider i lokalsamfunnet, nært brukerne og deres rammebetingelser. Samhandlingsreformen 1 legger opp til mer sammenhengende behandlingsforløp, med nært samarbeid mellom kommunale og spesialiserte tjenester. Vernepleierens kompetanse vil spille en viktig rolle bl.a. i koordinering og behovstilpasning, og ikke minst bidra til å sikre at mennesker med behov for rehabilitering og habilitering blir ivaretatt i samhandlingsreformen. Reformen stiller nye krav til utdanningen, om kunnskap om kommunene og samhandling. Tverrfaglighet: Vernepleiere har et betydelig potensial i forhold til brobygging og integrasjon på tvers av fag og profesjoner. Både målgrupper, fagsammensetting, og integrering av perspektiver bidrar til brobyggerrollen. Vernepleierutdanningen ser behov for å styrke 1 St.meld. nr. 47( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid.

11 fokuset på tverrfaglig integrering og samarbeid, gjennom bl.a. økt samarbeid på tvers av utdanninger, og økt vekt på tverrprofesjonalitet i undervisningen. Helse- og omsorg: Vernepleiere samarbeider i stor grad med mennesker med sammensatte funksjonsvansker, der fysiske, psykiske og sosiale utfordringer ofte går over i hverandre. Utdanningen styrker helsefagkompetansen gjennom bedre integrering teori/praksis og en bredere vurderingsordning (bl.a. flere mappekrav). Emnestruktur: Utdanningens planer skal være et verktøy for den aktive, selvstendige og ansvarsbevisste studenten, og utdanningen har derfor lagt arbeid i å gjøre disse mer oversiktlige og tilgjengelige. Vekten på faglig integrerte emner står ved lag, men emnene er nå inndelt i tre årsplaner, hver med sju emner. I tillegg har en del utvalgte emner fått økt fokus. Også utdanningens gjennomgående emner er fornyet, knyttet til prosesslæring og personlig kompetanseutvikling gjennom alle deler av studiet. Økt fokus på dannelse og skikkethet i profesjonsutdanningene er noe av det som preger de gjennomgående prosessene. Læringsutbytter: Alle utdanninger er fra 2012 pålagt å formulere læringsutbyttebeskrivelser i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009) 2. Dette skal sette fokus på hva vernepleieren faktisk kan utrette etter endt utdanning, og det skal tydeliggjøre sammenhengen mellom læringsutbytte, undervisningsmetode og vurderingsform. Dette iverksettes i og med denne fagplanrevisjonen, samtidig som utdanningen også bruker læringsutbyttebeskrivelsene til å synliggjøre alle de ti nevnte utviklingsområdene. 2 Kunnskapsdepartementet (2009): Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. 11

12 Faglig innhold og oppbygging av studiet KAPITTEL 3 Emnevis oppbygging av studiet Det faglige innholdet i studiet er bygget opp etter 21 emner, fordelt på 3 hovedemner ett for hvert studieår. I tillegg danner 5 gjennomgående emner en rød tråd gjennom alle emnene, med overordnet fokus på studentenes personlige læringsprosess og utvikling mot å bli vernepleier. Emnene bygger på en integrering av de ulike hoved- og delemner i rammeplanen, og inneholder både teori og praksis. Tanken bak en slik integrering av rammeplan-emner er at studenten skal få en sammenhengende og tverrfaglig forståelse av aktuelle problemstillinger for vernepleiere. Oppbyggingen av studiet følger altså ikke en tradisjonell faginndeling. Vedlegg 1 viser sammenhengen mellom rammeplanens emner og fagplanens emner Gjennomgående emner, hovedemner og emner Som nevnt i kapittel 2 er alle utdanninger pålagt å formulere læringsutbyttebeskrivelser i tråd med kvalifikasjonsrammeverket (kap. 2). Disse beskrivelsene skal dekke følgende kompetanseformer: 1) kunnskap, 2) ferdigheter og 3) generell kompetanse Våre 5 gjennomgående emner (kapittel 5) handler ikke minst om generell kompetanse, dvs. om studentens egenfungering og det å utvikle seg selv som instrument. Vi kaller det gjennomgående emner fordi det er emner som studenten skal arbeide med gjennom hele studiet, integrert i de skiftende emnene. Det er likevel ikke mulig å lage noe skarpt skille her, slik at en vil finne igjen generell kompetanse også i emnene 1-21 (kapittel 6). Tabell 1 viser utdanningens emner og studiepoeng for emne Timetallet inkluderer ulike former for teori- og praksisstudier, også selvstudium. For en heltids vernepleierstudent forutsettes det en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. 1 ukes studieaktivitet tilsvarer omtrent 1,5 studiepoeng og sider litteratur. Til hvert emne hører et visst antall læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskrives i fagplanens kap. 5 og 6, og utdypes i årsplanene. I tillegg til å ivareta de tre kompetanseformene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, skal beskrivelsene også tydeliggjøre sammenhengen mellom læringsutbytte, læringsformer (kap. 4) og vurderingsformer (kap. 12

13 8). Læringsutbyttebeskrivelsene skal være tydelige nok til å legge føringer for de tre årsplanene, der læringsformer og vurderingsformer utdypes og konkretiseres nærmere. Tabell 1 Alle st.år De enkelte studieår Studiepoeng GJENNOMGÅENDE EMNER: Prosesskompetanse, Brukerkompetanse, Relasjonskompetanse, Refleksjonskompetanse, Rollekompetanse 1. STUDIEÅR HOVEDEMNE: SAMHANDLING OG VELFERD Emne 1: Studentrollen og vernepleierrollen Emne 2: Praksis 1 Vernepleierens yrkesrolle (1 uke) Emne 3: Vernepleierens Arbeidsmodell VerA 1 Emne 4: Samhandling, utvikling og læring Emne 5: Praksis 2 Praksis i skole og barnehage (7 uker) Emne 6: Helse og omsorg 1 Emne 7: Funksjonshemning, utviklingshemning og samfunn 2. STUDIEÅR HOVEDEMNE: MILJØ OG RELASJONER Emne 8: Vernepleierens Arbeidsmodell VerA 2 Emne 9: Helse og omsorg 2 Emne 10: Praksis 3 Pleie og miljøarbeid (7 uker) Emne 11: Psykisk helse Emne 12: Funksjonshemning, aktivitet og deltakelse Emne 13: Praksis 4 Mennesker med utviklingshemning (10 u.) Emne 14: Utfordrende atferd 3. STUDIEÅR HOVEDEMNE: SAMFUNN OG SAMARBEID Emne 15: Vernepleierens Arbeidsmodell VerA 3 Emne 16: Vernepleieren som leder og aktør Emne 17: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid Emne 18: Samfunn, organisering og forvaltning Emne 19: Praksis 5 Fordypningspraksis (11 uker) Emne 20: Vitenskapsteori og forskningsmetode Emne 21: Bacheloroppgave 11 1, , , ,5 6, , totalt

14 Læringsformer og læringsutbytte KAPITTEL 4 Studentenes aktive deltakelse Vernepleierstudiet anvender studieformer som skal fremme studentenes egenaktivitet og evne til å ta ansvar for egen læring. Høgskolen skal legge til rette for læring av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I denne læreprosessen er studentenes aktive deltakelse en viktig forutsetning. Studiet skal ta hensyn til forskjeller hos studentene når det gjelder læringstempo og læringsmåter. Samtidig må det presiseres at slike hensyn ikke skal gå på bekostning av de krav som stilles for å oppnå autorisasjon som vernepleier. Det kan være oppmøteplikt knyttet til undervisning der studentene ikke kan tilegne seg stoffet på egen hånd. Praksis, ferdighetstrening, prosjektarbeid, basisgruppevirksomhet og utviklingssamtaler vil alltid kreve tilstedeværelse. Som hovedregel medfører fravær utover 20 % fra oppmøtepliktige studieaktiviteter at studenten må tilegne seg kunnskapen/ferdighetene gjennom erstatningsoppgaver, ny ferdighetstrening eller ny praksis i ettertid. For visse typer undervisning kan det være krav om opptil 100 % tilstedeværelse (for eksempel førstehjelpskurs). Manglende oppfølging fra studentens side medfører at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål. For nærmere retningslinjer ang. deltagelse og kompensering for fravær fra ulike studieaktiviteter, se vedlegg 3, Årslogg. Kunnskaps-, ferdighets- og holdningslæring Kravene til studentene kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelsene under de ulike emnene (for eksempel Identifisere, Forklare, Anvende, Analysere, Løse, Evaluere) Studentene skal i løpet av studietiden tilegne seg kunnskap og forståelse, anvende kunnskap, og reflektere og kritisk vurdere anvendelsen av egen kunnskap og egne ferdigheter. Læringsutbyttebeskrivelsene viser progresjonen i de ulike emnene. Måten læringsutbyttene en formulert på vil ha betydning for høgskolens valg av læringsformer og læringsaktiviteter. De viser også hva studentene vil bli vurdert i forhold til ved eksamener og arbeidskrav. Dette blir nærmere spesifisert i årsplanene for de enkelte studieår. Læringsformene vil variere mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter (se kap. 8 for detaljer om mappevurdering som eksamensform). Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper. Formålet er både økt læring, og å utvikle samarbeidsevne. 14

15 Gjennomgående emner: Å bli vernepleier KAPITTEL 5 Dannelsen av en vernepleier Hva er en vernepleier, og hva kan en vernepleier? En vernepleier må selvsagt tilegne seg en rekke former for kunnskap og ferdigheter, og dette må være basert på gode og anerkjente kilder. Men det er noe mer: For å bli vernepleier er det nødvendig å utvikle sine personlige egenskaper, en må gjennom en dannelsesprosess. Både fagplanen og årsplanene er bygget opp rundt beskrivelser av læringsutbytter, som tydeliggjør og operasjonaliserer hva man faktisk skal kunne utrette etter endt læringsprosess. Dette er viktig, men læring og mestring er også noe mer enn å komme i mål. Som enkeltmennesker trenger vi å utvikle en indre motivasjon, og en evne til å lære-ålære, for å klare å arbeide og utvikle oss som fagfolk over tid. Som deltakere i læringsfellesskap og praksisfellesskap 3) trenger vi å kunne noe om å stå i en utviklingsprosess. Vi trenger et læringsmiljø der vi mottar, bearbeider og reagerer på informasjon, reflekterer og får tilbakemelding på det, der vi uttrykker erfaringene i ord eller handling, med refleksjon og tilbakemelding, og der vi etter hvert deltar i en stadig mer meningsfull dialog og samhandling i fellesskapet. Gjennom å utvikle oss som deltakere i fellesskapet oppnår vi kunnskap og mulighet for å videreutvikle kunnskapen. Dette gjelder innenfor rammene av selve studiet, men prosessen fortsetter også i livet som yrkesaktiv. Utdanningens Gjennomgående emner handler om slike læringsprosesser. Skau (2006) 4 skiller mellom tre hovedformer for kompetanse teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse (figur 2). Selv om skillelinjene mellom disse ikke alltid er skarpe, så er hensikten med Gjennomgående emner først og fremst å tydeliggjøre læringsutbytter i forhold til personlig kompetanse. I tillegg skal Gjennomgående emner framheve utvalgte typer kunnskap og ferdigheter som har en overordnet betydning, og går som en rød tråd gjennom vernepleierfaglig arbeid. Og sist, men ikke minst, så skal Gjennomgående emner bidra til en kontinuerlig integrering av de tre kompetanseformene. Figur 2 - Kompetansetrekanten 3 Se f.eks. O. Dysthe (red.)(2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag 4 G.M. Skau (2006). Gode fagfolk vokser. Otta: Cappelens Akademiske Forlag 15

16 Personlig kompetanse handler om den personen jeg er. Om hvordan jeg tar inn inntrykk fra omgivelser og mennesker, og hvordan jeg forstår og reflekterer rundt disse inntrykkene. Hvordan jeg reagerer på innspill fra andre, og hvordan jeg lytter og slipper andres perspektiver til. Men det handler også om en balanse mellom inntrykk og uttrykk, mellom det å ta inn verden slik den er, og å forholde meg aktivt og handlende i forhold til den. Det handler om å kunne ha et våkent blikk på forhold som krever min bistand og handling. Om å ha et engasjement, og arbeide målrettet mot viktige mål. Og det handler om å kunne reflektere kritisk rundt egne handlinger. Men ikke nok med det. Personlig kompetanse handler også om en balanse mellom handling og samhandling. Om meg som aktiv formidler og påvirker på den ene siden, og som deltaker i dialog og turtaking 5 på den andre siden. Og det handler om å kunne reflektere rundt egen rolle som deltaker. Om å være sensitiv for andres initiativ og selvbestemmelse. Om å kunne være en fullverdig deltaker i samarbeid og fellesskap, få tilbakemeldinger, skape noe sammen, både sammen med brukere og fagfolk. Og det handler om å forstå de sammenhengene og forutsetningene samhandlingen foregår innenfor. Slik sett er samfunnsperspektivet også svært viktig her, selv om dannelsestemaet i utgangspunktet er et individuelt perspektiv, med klare forventninger til individuell utvikling. I rapporten Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre gjengir Dannelsesutvalget (2009) følgende definisjon av dannelse 6) : 1. Evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å stille interessante spørsmål om denne verden. 2. Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjonen på presise og fruktbare måter. 3. Evnen til å underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, og der det er nødvendig, med flere enn én metode eller én forståelsesform. 4. Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare én linse. 5. Evnen til å uttrykke ens tanker presist og overbevisende. 6. Evnen til å ta initiativet og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre. Å kunne strekke seg intellektuelt. 7. Evnen til å arbeide med andre på måter som frembringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egen hånd. 8. Evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode. Sagt med andre ord: Dannelsesprosessen handler om å utvikle seg som opplevende, handlende og samhandlende menneske. I Gjennomgående emner konkretiseres dette i et sett med læringsutbyttebeskrivelser. Gjennomgående emner gjengis innledningsvis i alle tre årsplaner, for å markere at disse skal være en rød tråd gjennom alle emner. Overordnede prosessmål Gjennom hele studieløpet skal studenten: - arbeide med sin personlige kompetanse i forhold til læringsutbyttene i Gjennomgående emner 5 Samspill der en bytter på å være den aktive part; vekselvis snakke og lytte, handle og avvente, osv. 6 Hentet fra Report on Yale College Education, New Haven, Connecticut., April 2003, s. 9 16

17 - arbeide med sine kunnskaper og ferdigheter i forhold til læringsutbyttene i Gjennomgående emner - arbeide med sin evne til faglig integrering i forhold til læringsutbyttene i Gjennomgående emner. Fem gjennomgående emner Vi har valgt å fokusere spesielt på fem Gjennomgående emner: Prosesskompetanse, Brukerkompetanse, Relasjonskompetanse, Refleksjonskompetanse og Rollekompetanse. I tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene, gis det noen eksempler på aktuelle læringsformer. Generelt bør læringsformene under Gjennomgående emner inneholde mye egenaktivitet og muligheter til å utfordres, presse egne grenser. Tradisjonell kateterundervisning vil fortsatt ha en funksjon ift for eksempel å introdusere og oppsummere emner. Gjennomgående emner vil likevel være mer preget av læringsformer som workshops, oppgaveløsning, refleksjonsnotat, mini-prosjekter, informasjonssøk, gruppearbeid, øvelser og ferdighetstrening, medstudentveiledning, osv. I. Prosesskompetanse En vernepleier skal kunne arbeide målrettet og profesjonelt, samtidig som framgangsmåten og prosessen er avgjørende. Prosesskompetansen innbefatter å være fleksibel ift endringer i behov eller betingelser, men samtidig å være i stand til å handle når det kreves. Vernepleierens arbeidsmodell beskriver generelle holdepunkter for en arbeidsprosess, som skal sikre individuell tilpasning av tilnærminger, og sørge for en løpende evaluering og revurdering av mål og tiltak. En vernepleier/student skal utvikle en observasjons- og opplevelsesevne 7 som fanger opp det unike ved hvert menneske, og hva som er viktig for dette mennesket. Vernepleierens arbeidsmodell legger vekt på sammenhengen mellom individet (evt. gruppen) og omgivelsene det siste innbefattende mennesker, samfunn og fysiske betingelser. Modellen legger også vekt på sammenhenger og relasjoner vernepleieren inngår i, både individuelt, i grupper, organisasjoner og bredere samfunnsmessige forhold. Dette er komplekse sammenhenger, der vernepleieren også blir utfordret på sine samhandlingsevner, på mange nivåer. Etter fullført studieprogram skal studenten kunne: anvende Vernepleierens Arbeidsmodell (VerA) i sitt arbeid, som en del av en brukerorientert, systematisk og målrettet tilnærming anvende Vernepleierens Arbeidsmodell fleksibelt og prosessorientert, avhengig av skiftende individuelle og situasjonelle behov redegjøre for hvordan kartlegging, analyse, målvalg, tiltak og evaluering henger sammen og påvirker hverandre vise ferdigheter i kartlegging, analyse, målvalg, tiltak og evaluering anvende Vernepleierens Arbeidsmodell på ulike nivåer, i forhold til individer, grupper og samfunn anvende Vernepleierens Arbeidsmodell i arbeidet for å minske gapet mellom individets forutsetninger og miljøets/ samfunnets krav til funksjon 7 Handler om bevissthet og tillit til egne inntrykk og reaksjoner, bygget på erfaring og tilbakemelding i et sosialt fellesskap (se f.eks. Brask, O. D., Selvregulert læring i praksisfellesskap. TNPF, 43, 3 11). 17

18 kritisk vurdere Vernepleierens Arbeidsmodell, innbefattende områder der modellen ikke passer II. Brukerkompetanse Det er ikke et mål for en vernepleierutdanning å gi studenten brukerkompetanse, men at studenten setter brukerkompetanse i sentrum, og forstår hvordan den er en nøkkel til endring og utvikling. Brukerkompetanse, eller erfaringskompetanse, handler om kompetanse bygget på unike egenerfaringer med for eksempel funksjonshemming eller funksjonsvansker. I likhet med fagkompetanse kan brukerkompetanse dreie seg om både kunnskap, ferdigheter og holdninger i dette tilfellet bygget på erfaringer med utfordringer, mestring og samarbeid rundt egen situasjon. Vernepleierutdanningen har valgt å benytte bruker-begrepet, men i overlappende betydning med begrepet borger 8). Utdanningen er opptatt av at brukerne skal ha samme rettigheter og plikter som alle andre borgere i samfunnet, og ser på brukerrollen som aktiv, deltakende og påvirkende. Vernepleieren skal kunne samhandle med brukeren på en slik måte at denne får uttrykke sine verdier og interesser, utfordringer og behov, ressurser og mestringsområder. Dette krever et sterkt brukerperspektiv, og stiller krav til innlevelses- og opplevelsesevne. Samtidig vil det også ofte kreve brukeropplæring og tilrettelegging for kommunikasjon. Vernepleieren må dermed ha handlingsevne nok til å ta denne typen initiativ, men samtidig holde fokus på at brukeren er aktør i eget liv. Gjennom å ha brukerkompetansen i sentrum viser vernepleieren både respekt og øker sannsynligheten for at endringer skal føre til økt livskvalitet for brukeren. Etter fullført studieprogram skal studenten kunne: vise respekt og anerkjennelse for brukerens egen kunnskap og personlige valg demonstrere god kjennskap til hva erfaringskompetanse innebærer vise sensitivitet overfor brukerens opplevelse av sin situasjon vise sensitivitet overfor brukerens ulike uttrykk og kommunikasjon sikre brukerne deltakelse og selvbestemmelse gjennom holdninger og handlinger vise innsikt i ulike perspektiver på brukerens rolle i endringsprosesser anvende en gjennomreflektert tilnærming til forholdet mellom makt og hjelp III. Relasjonskompetanse Alle profesjoner innenfor helse- og sosialområdet trenger relasjonskompetanse. Vernepleierutdanningen legger mye vekt på et sosiokulturelt læringsperspektiv, der kunnskap utvikles i fellesskap av dialog og samhandling. En vernepleier skal kunne delta i viktige praksisfellesskap, både med brukere og fagfolk, være i stand til å lytte og slippe andre til, og til å selv kommunisere tydelig nok til å bli forstått. Turtaking er en viktig del av god dialog, der begge parter viser interesse og respekt for hverandres perspektiver, men der de samtidig har handlingsevne og formidlingsevne nok til å stå fram med egne meninger. 8 Se f.eks. NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. 18

19 Etter fullført studieprogram skal studenten kunne: vise ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning reflektere rundt relasjonens betydning, mellommenneskelig og faglig vise ferdigheter i lagarbeid, både sammen med brukere, medstudenter og andre vise ferdigheter i samarbeid på tvers av fag og profesjon tilrettelegge for kommunikasjon med personer som har begrensede kommunikasjonsferdigheter vurdere veiledningsbehov, og ha erfaring med tilpasset veiledning IV. Refleksjonskompetanse Refleksjonskompetanse er viktig både for å lære, for å utvikle kunnskap, og for å kunne vurdere situasjoner i yrkeslivet på en god måte. Gjennom hele studiet er det derfor viktig at studenten utfordres til å stille spørsmål ved, og tenke over situasjoner, handlinger og tema: Hva, hvorfor, på hvilket grunnlag. Faglig refleksjon stiller krav til både opplevelsesevne, handlingsevne og samhandlingsevne. For å øke forståelsen av et fenomen trenger vi å skjerpe sansene og leve oss inn i ulike perspektiver, vi trenger å vurdere og kanskje prøve ut ulike handlingsalternativer, og vi trenger ofte å prøve ut tanker og handlinger i et praksisfellesskap, der vi får innspill og tilbakemeldinger. Refleksjon skjer alltid i forhold til noe. Refleksjon skal være faglig fundert, enten den foregår individuelt eller i grupper. Etisk refleksjon stiller særlige krav til innlevelses- og opplevelsesevne, å kunne innta andres perspektiver, og å kunne veksle mellom perspektiver, holde dem opp mot hverandre. Samtidig settes balansegangen mellom refleksjon og handling på dagsorden, fordi refleksjon uten handling også kan være uetisk. Etter fullført studieprogram skal studenten kunne: reflektere over forutsetningene for og konsekvensene av sine faglige valg på faglig grunnlag foreta kritisk vurdering av egen og kollegaers yrkesutøvelse anvende faglige, etiske og juridiske perspektiver i sine refleksjoner utøve etisk forsvarlig arbeid, gjennom etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid identifisere sammenhenger mellom menneskesyn og konkrete omsorgstiltak arbeide for å fremme menneskets integritet og rettigheter V. Rollekompetanse Det er knyttet forventninger, krav og rettigheter til en yrkesrolle. En rolle integrerer mye av det vi kan og er. Vernepleierrollen skal være tydelig nok til å identifisere seg med, og til å skille fra andre faggrupper, samtidig som tverrfaglighet og tverrprofesjonelt samarbeid står sentralt. Dette kan virke som en dobbelhet, men er en del av den samhandlingsevnen som skal kjennetegne en vernepleier. Vi kan kalle det en brobyggerrolle. Videre stilles det krav til ansvarsfølelse og handlingsevne. En vernepleier skal ha kunnskap om rammebetingelsene for livskvalitet og funksjonsdyktighet, og skal kunne påvirke disse betingelsene gjennom rollen som helse- og sosialpolitisk aktør. Tilsvarende er rollen som profesjonell miljøarbeider sentral for en vernepleier, en rolle som krever mye av både opplevelsesevne, handlingsevne og samhandlingsevne. Rollekompetansen innbefatter også emner som inngår den i overordnede rollen som helse- og sosialarbeider, slik som brukermedvirkning. Samtidig er vernepleieren mer enn vanlig opptatt av et sterkt brukerperspektiv, noe som stiller særlige krav til arbeid med egen innlevelses- og opplevelsesevne gjennom hele utdanningen. 19

20 Vernepleierrollen skal bygge på en dyp respekt og et sterkt engasjement i situasjonen til mennesker med funksjonshemming, utviklingshemming og funksjonsvansker. Rollen innebærer også respekt og anerkjennelse av andre yrkesgruppers bidrag, og profesjonelt mangfold. Etter fullført studieprogram skal studenten kunne: handle på bakgrunn av innlevelse, forståelse og solidaritet oppleve yrkesstolthet i å bistå mennesker med funksjonshemming, utviklingshemming og funksjonsvansker vise handlekraft på brukerens vegne, og i nært samarbeid med brukeren utøve profesjonelt miljøarbeid i nært samarbeid med brukeren ta medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold sette etiske dilemmaer i helse- og sosialpolitikken og konsekvenser for levekår og velferd på dagsordenen oppleve en felles yrkesidentitet i praksisfellesskapet av vernepleiere integrere faglige, etiske og juridiske tema i sine vurderinger bidra aktivt til brobygging mellom fag og profesjoner innenfor helse- og sosialområdet 20

21 Hovedemner og emne 1-21 KAPITTEL 6 Læringsutbyttebeskrivelser I dette kapittelet beskrives læringsutbytter for hvert av de tre studieårene. De gjennomgående emnene i kapittel 5 integreres løpende i undervisning og arbeid med de enkelte emnene Første studieår - hovedemne: Samhandling og velferd Samhandling og velferd Emnene i første studieår skal gi studentene grunnlag til å arbeide med sin egen fungering, sine holdninger og evne til refleksjon i forhold til samhandling og kommunikasjon. Studenten skal få innsikt i egen yrkesprofesjon og opparbeide seg en begynnende yrkesidentitet samtidig som studenten får kjennskap til andre yrkesgrupper, deres kompetanse og erfaring med tverrprofesjonell samhandling. Studenten skal se sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og sosialproblemer. De skal videre ha kjennskap til politiske mål, virkemidler og velferdsordninger som regulerer tjenestene til mennesker med funksjonsnedsettelser. Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven. Dette setter store krav til den helsefaglige kompetansen i yrkesutøvelsen, og herunder kravet til faglig forsvarlighet. Kravet til forsvarlighet gjelder i alle situasjoner hvor vernepleieren opptrer. Første studieår vil derfor ha fokus på lovverk og tema som fremmer vernepleierens helsefaglig kompetanse. Studenten skal ha begynnende kunnskap om vernepleierens arbeidsmodell og gjennom arbeid med denne, utvikle forståelse for de ulike deler av prosessen. Gjennom de to praksisperiodene skal studenten få innblikk i vernepleierens arbeid og ferdigheter i observasjon og registrering som metode for kartlegging av sammenhengen mellom individ og omgivelser. Emne 1: Studentrollen og vernepleierrollen (11 studiepoeng) Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: kunnskap om studentrollen, og studentens rettigheter og plikter kunne ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring ferdigheter i drøfting og fag- og kildekritikk kunnskap om krav til formulering av en problemstilling 21

22 ferdigheter i å håndtere ulike utfordringer i skriveprosessen kunne lage mål for egen fungering i forhold til utdanningens ulike læringsformer forståelse for verdien av ulike former for læringsmetoder kunnskap om vernepleierens funksjon og kompetanse oversikt over utviklingen av vernepleierprofesjonen og endringer i arbeidsfelt, vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt noe kunnskap om andre aktuelle yrkesgrupper kjennskap til yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere og yrkesetikk som begrep kunnskap om etiske teorier, verdioppfatninger, menneskesyn kunne anvende ferdigheter i etisk og fagkritisk refleksjon kjennskap til innholdet i rettssikkerhet, personvern, opplysningsplikt og taushetspliktsreglene kjennskap til menneskerettighetene og menneskerettighetserklæringen kunnskap om vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt kunne anvende retningslinjer for oppgaveskriving Emne 2: Praksis 1 Vernepleierens yrkesrolle (Vplp01) (1,5 studiepoeng/1 uke) Etter fullført praksis skal studenten ha følgende kompetanse: kunne identifisere yrkesetiske dilemmaer kunne anvende etiske verdier og prinsipper begynnende innsikt i vernepleierens yrkesrolle kunne reflektere rundt egne motiver for å gjennomføre en vernepleierutdanning Emne 3: Vernepleierens Arbeidsmodell VerA 1 (6 studiepoeng) Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: kunnskap om begrunnelse for bruk av Vernepleierens Arbeidsmodell og forståelse for de ulike deler av prosessen kunne kartlegge, beskrive og analysere behov, ressurser og utviklingsmuligheter ut fra casebeskrivelse begynnende forståelse for kommunikasjon og samhandling i møtet med brukeren kunne reflektere over ulike etiske dilemma kunne definere og beskrive ulike observasjons- og registreringsmetoder kunne begrunne hvorfor de ulike observasjons- og registreringsmetoder er egnet for bestemte formål ferdigheter i ulike typer kartleggings- og analysemetoder kunne vise betydningen av dokumentasjon i kartleggingsprosessen kjennskap til gyldighet og nøyaktighet (validitet og reliabilitet) kjennskap til fremstilling av data og kjennskap til ulike vitenskapelige design kunne lage mål for egen fungering i forhold til utdanningens ulike læringsformer 22

23 Emne 4: Samhandling, utvikling og læring (6 studiepoeng) Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori noen ferdigheter i kommunikasjon og samhandling begynnende innsikt i hvordan egen atferd virker på andre kunnskap om hvordan omgivelser og samspill kan bidra til bedre fungering og økt mestringsopplevelse noe erfaring fra arbeid i basisgrupper og i tverrfaglig samarbeid oversikt over ulike psykologiske og pedagogiske perspektiver grunnleggende kunnskap om sentrale psykologiske og pedagogiske teorier vise innsikt i menneskets normalutvikling, sosialisering, læring og motivasjon kunnskap om hvordan grunnleggende funksjoner kan svikte eller forstyrres, og vanlige konsekvenser for utvikling og mestring Emne 5: Praksis 2 Praksis barnehage og skole (Vplp02) (10,5 studiepoeng/7 uker) Etter fullført praksis skal studenten ha følgende kompetanse: kunnskap om sosialiseringsprosessen i skole og barnehage og utvikling av roller kunne reflektere over sentrale perspektiver i arbeidet med barn og funksjonshemning øvelse i å lage faglige og personlige mål, samt planlegge, gjennomføre og evaluere disse erfaring med observasjon og ferdigheter i ulike observasjons-/registreringsmetoder kunnskap om normalutvikling hos barn erfaring og ferdigheter i å tilrettelegge aktiviteter slik at alle barn kan delta kjennskap til spesialpedagogikk og tilpasset opplæring kunne sette seg inn i livssituasjonen og hverdagen til barn kunne reflektere over ulike etiske dilemma på praksisstedet kunne reflektere over betydningen av egen forforståelse og personlige erfaringer i yrkesutøvelsen erfaring og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med barn og deres pårørende kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere for barnehage/ skole oversikt over lovverk og rammeplan for barnehage/ læreplan for skole oversikt over praksisplassens plassering i det offentlige systemet Emne 6: Helse og omsorg 1 (15 studiepoeng) Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: kunne demonstrere kunnskap om anatomi og fysiologi i utøvelsen av grunnleggende pleie kunne forklare mikroorganismenes betydning for helse og sykdomsutvikling kunne anvende sykdomsforebyggende tiltak vise kunnskap om folkehelsearbeid ved å delta i planlegging og iverksetting av tiltak i samfunnet og overfor mennesker gjennom hele livsløpet kunne anvende et ressursperspektiv på helse 23

24 vise kunnskap om ernæringsfysiologi til mennesker i ulike aldere og med ulike ernæringsbehov vise kunnskap om helsepersonells ansvar i legemiddelhåndtering knyttet til juridiske, faglige, og etiske område gjøre rede for sykdommers årsaker og utviklingsmekanismer, sykdommers virkning på kroppen sine funksjoner og behandling av sykdommer kunne observere og analysere brukerens situasjon, og på bakgrunn av denne kunne iverksette tiltak vise kunnskap om normal vekst og utvikling hos barn og unge vise kunnskap om symptomer og behandling av vanlige akutte og kroniske sykdommer hos barn og unge vise ferdigheter i grunnleggende sykepleie og prosedyrer gjennom kunnskapsbasert praksis iverksette grunnleggende førstehjelp og basal hjerte-lungeredning Emne 7: Funksjonshemning, utviklingshemning og samfunn (10 studiepoeng) Etter fullført emne skal studenten ha følgende kompetanse: kunnskap om målgrupper med ulike og sammensatte funksjonsvansker kunnskap om og kunne drøfte funksjonshemning/utviklingshemning kunnskap om funksjonsvansker som en del av individets møte med omgivelsene kunne reflektere over grunnleggende begreper og forståelsen av disse i arbeid med mennesker med funksjonshemning generelt og utviklingshemning spesielt kunne reflektere rundt begrepene brukerperspektiv og brukermedvirkning kunne reflektere rundt begrepene inkludering og deltakelse forståelse for sammenhenger mellom ideologiske føringer og holdninger til mennesker med funksjonshemning kunnskap om og kunne drøfte sosiologiske perspektiver og begreper kunne gjøre rede for og problematisere begrepene levekår og livskvalitet kunne gjøre rede for og drøfte normaliserings- og empowermenttenkningen kunnskap om velferdsstatens utvikling og ideologi, offentlig styring og forvaltning kunne redegjøre for og drøfte betydningen av kulturelle fortolkningsrammer 24

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Fagplan for Bachelor i vernepleie

Fagplan for Bachelor i vernepleie 0 Fagplan for Bachelor i vernepleie Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag, Program for Vernepleierutdanning Trondheim 05.05.09 Fagplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hva er en vernepleier? Hva er en sykepleier? Hva assosierer du? Skriv ned stikkord. Behov for utdannet personale Vernepleierutdanning Vernepleierutdanningens opphavsmann

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer