Ildsjel i Tromsø. Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe 14 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ildsjel i Tromsø. Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe 14 15"

Transkript

1 ET NORDISK NYHETSMAGASIN FRA MEDTRONIC nr Ildsjel i Tromsø Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe Nå er den her Medtronics nye CRT-familie SIDe 5 7 Anerkjent internasjonalt symposium om intervensjon SIDe 8 9 Ny vellykket metode for kirurgisk korreksjon ved alvorlig barneskoliose SIDe 17 1

2 MILJÖMÄRKT E LEDER Erik s. Kongshaug Hospital Solutions for samarbeid mellom helsevesen og næringsliv Over hele Norden gjennomgår helsesystemet store endringer. Det handler om strukturelle endringer som er nødvendige for å gi et voksende antall pasienter tilgang til god helsetjeneste. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark, forteller til Medley at sju nye spesialiserte supersykehus i løpet av 6 8 år skal erstatte mange av de mindre, lokale sykehusene. Dette vil medføre 20 % færre sengeplasser i sluttenden, noe som dermed skaper et behov for en nasjonal strategi for telemedisin, slik at flere pasienter skal kunne behandles hjemme. Gjennom sine ulike ekspertgrupper er Medicoindustrien involvert i utformingen av de nye sykehusene også i spørsmål som gjelder utstyr og helseøkonomi. I Sverige vet vi at også Karolinska sjukhuset i Stockholm regner med færre sengeplasser i forbindelse med ombyggingen. Her ser vi da hvordan man tilstreber samarbeid mellom helsevesen og næringsliv for å tilgodese behovet for bedre arbeidsprosesser og smartere verdikjeder, blant annet gjennom den nystartede virksomheten Innovasjonsplatsen. Med utgangspunkt i denne typen spørsmålsstillinger og økte behov, vil Medtronic nå tilby en helt ny form for samarbeid mellom sykehusene og industrien. Vi har derfor utviklet en avdeling innen selskapet som har fått navnet Hospital Solutions. Basert på mange års erfaring fra effektivisering av vår egen virksomhet, tilbyr vi samarbeid omkring analyser og løsninger for drift av klinikker, og konsulenttjenester innen både prosessoptimering og spesifikke produkt- og behandlingsområder. Les gjerne mer om dette på neste side! Ja, dette var litt om de store spørsmålene innen helsevesenet. Svaret på disse spørsmålene kan imidlertid ikke løse hele problematikken. Bedre teknologi og dypere kunnskap vil alltid spille en viktig rolle, både sett i et helseøkonomisk perspektiv og for bedre pasientbehandling. I dette nummeret av Medley presenterer vi vår nye CRT-familie og to nye studier innen behandling av hjertesvikt, hvorav den ene tar for seg resultatet av den nye algoritmen, Adaptiv CRT, og den andre ser på betydningen av elektrodenes plassering. Les gjerne også om vår nye metode for kirurgisk korreksjon av skoliose hos barn, som gir en mest mulig normal vekst av ryggen, brystkassen og lungene, med betydelig færre antall operasjoner enn ved tidligere behandlingsmetoder. side 4 side 3 side 5 7 side 17 Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon og intelligente innkjøp. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark. God jul og godt nyttår! Medley er kundemagasinet til Medtronic og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via medley@medtronic.com for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen Medley-abonnement. Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året. Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt Foto: Medtronic, Benjamin Suomela og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S Kista Tel: Faks: E-post: medley@medtronic.com Hjemmeside: Medtronic AB. Medtronic er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley eies av Medtronics eller respektive eiere. Miljømerket Trykksak

3 Hospital Solutions En måte å sikre helsevesenets fremtid på For Medtronic er utvikling ikke bare basert på teknikk, det er også et spørsmål om helhet og verdier i hele kjeden både på det økonomiske og det menneskelige planet. Mette-Marie Harild, Medtronics visepresident for Nord- og Øst-Europa. Helsesystemet gjennomgår fundamentale endringer. Strukturelle omlegginger er nødvendige for å gi et voksende antall pasienter tilgang til behandling uten at økonomien løper løpsk. I denne sammenhengen vil Medtronic tilby en helt ny form for samarbeid mellom offentlige sykehus og private selskaper. Basert på mange års erfaring fra effektivisering av sin egen virksomhet, presenterer Medtronic seg som en integrert strategisk partner for sykehusene, sier Mette-Marie Harild, Medtronics visepresident for Nord- og Øst-Europa. Medtronic er dermed i ferd med å omdannes fra å være en ren teknologileverandør til å levere bredere løsninger. For Medtronic er utvikling ikke bare basert på teknikk, det er også et spørsmål om helhet og verdier i hele kjeden både på det økonomiske og det menneskelige planet. Nytenkingen og endringene skjer i dialog med sykehusene, ettersom Medtronic ikke regner med at de kjenner alle svarene på forhånd. I samarbeid med sykehusene er Medtronic overbevist om at det er mulig å finne nye veier til et mer helhetsorientert og velstrukturert helsevesen. Det felles målet er: mer helse for pengene. Tilbyr ekspertise på tre områder Vi tilbyr i første rekke ekspertise og løsninger på tre områder: drift av klinikker, konsulenttjenester innen prosessoptimalisering og konsulenttjenester innen spesifikke produkt- og behandlingsområder, sier Mette-Marie. Under samarbeidets gang frigjøres det ressurser på sykehusene til vekst, og evnen til å tilby innovative behandlingsformer blir styrket. Dermed styrker sykehuset sin posisjon på markedet. Sykehusene som vi har forespurt nevner også behovet for å investere i nytt eller bytte ut gammelt utstyr. Der kan vi som samarbeidspartner bistå med investeringskapital. På denne måten kan et sykehus utvide sin kapasitet eller få tilgang til nye behandlinger. 3

4 Samarbeid om innovasjon er helt nødvendig Peter Huntley har nå vært administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i åtte måneder. Han har blitt kjent med en bransje med store muligheter. Utfordringen er å få alle gode krefter til å samarbeide, ikke minst for å skape gode forutsetninger for innovasjon. Forutsetningene for at vi skal få en sunn tilvekst, er at det gjennomføres innovasjoner og at det kommer i stand innovasjonssamarbeid med den offentlige helsesektoren. Dette er to viktige områder som vi jobber med, sier Peter Huntley, og påpeker at spørsmålet om innovasjon henger tett sammen med offentlige innkjøp. Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon (OPI) og intelligente innkjøp (der valget av produkt ikke bare avgjøres av prisen). Medicoindustrien arbeider med å få til bedre rammevilkår for innovasjonssamarbeid. Dette omfatter blant annet å få bedre tilgang til klinisk forskning, at de offentlige dataregistrene for forskning og utvikling skal åpnes, samt etiske regler for samarbeidet mellom helsepersonell og industri. EU-kommisjonen har nylig presentert et forslag til godkjenningsregler for medisinteknikk. Forslaget er helt i tråd med de ønskene vi har lagt frem etter dialog med helsemyndigheter, pasientforeninger og legeforeninger. Stor omstrukturering I Danmark pågår det akkurat nå en stor omstrukturering av helsevesenet. Sju nye, spesialiserte supersykehus skal stå ferdige i løpet av 6 8 år og vil erstatte mange av de mindre, lokale sykehusene. Totalt vil det finnes 20 % færre sengeplasser når alt er gjennomført. Vi trenger en nasjonal strategi for telemedisin, for at flere pasienter skal kunne behandles hjemme. Medicoindustrien har tjue ulike ekspertgrupper, hvorav et par er involvert i utformingen av de nye sykehusene. I tillegg til telemedisin handler det for eksempel om innredning og utstyr, sporbarhet og helseøkonomi. Vi har en dialog med myndighetene. Vår rolle er kort sagt å være talerør for industrien for å bygge inn den kunnskapen vi har, i kombinasjon med de direktivene og forordningene som kommer. Spennende fremtid Peters inntrykk etter åtte måneder i stillingen som administrerende direktør er at medisinteknikkbransjen i Danmark har mange sterke byggesteiner. Han nevner for eksempel en sterk forskningssektor, en sterk, innovasjonsorientert offentlig sektor, god risikokapital og at Danmark sammen med Sverige har den Medicoindustrien best utviklede medisintekniske industrien samt en sterk universitetsutdannelse rettet mot medisinteknikk. Utfordringen er å få alle disse faktorene til å samarbeide, og det tror jeg at vi kan lykkes med. Men vi vil ikke ha flere dommedagsprofetier i pressen, slik vi nylig har sett om både hofte- og brystimplantater. Foreningens strategi når det gjelder pressen er først å rette de usannhetene som publiseres, beskrive hvilke vilkår som gjelder i bransjen og sist, men ikke minst, fortelle om noen av de mange gode eksemplene som finnes. E Bransjeorganisasjon for virksomheter som produserer eller selger medisinteknisk utstyr i Danmark. Organisasjonen har 130 medlemsbedrifter. Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon og intelligente innkjøp. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark. 4

5 Med algoritmen a-crt gjør boksen målinger hvert minutt og tilpasser hele tiden AV- og VV-intervallene slik at de er optimale for pasienten. Per Christiansen, klinisk forskningssjef innen CRDM hos Medtronic i Norden. Veien til mer effektive CRT-behandlinger Ny CRT-familie med adapterende resynkronisering lanseres Medtronic lanserer Viva XT, en CRT-D med blant annet en nyutviklet resynkroniseringsalgoritme. Algoritmen kalles Adaptiv CRT (a-crt) og tilbyr en automatisk justering av innstillingene hvert minutt. Tidligere er det få pasienter som har fått individuell programmering, på grunn av at metoden som tidligere ble benyttet, ekkokardiografi, er svært ressurskrevende. Når det gjelder hjertesvikt, er det bare pasienter med mekanisk og elektrisk dyssynkroni, det vil si at høyre og venstre hjertekammer ikke slår samtidig, som kan få hjelp av CRT-behandling, sier Per Christiansen, klinisk forskningssjef innen CRDM hos Medtronic i Norden. For at en pasient skal få implantert en CRT-P eller CRT-D, må noen spesielle kriterier være oppfylt. Til tross for dette er det nesten 30 % av pasientene som får CRT-behandling som ikke blir bedre. Man tror at det er mange årsaker til dette, og at en av årsakene er at stimuleringen ikke stilles inn riktig, det vil si at man ikke programmerer CRT-en individuelt for pasienten på en optimal måte. a-crt justerer automatisk hele døgnet Tidligere var det vanlig at alle CRT-pasienter ble undersøkt med ultralyd, for at man på et tidlig stadium skulle kunne stille inn AV- og VV-tid på riktig måte. Nå er det imidlertid uvanlig at man tar seg tid til å gjøre dette. I beste fall blir det gjort på pasienter som ikke responderer på behandlingen. Årsakene er antakelig at undersøkelsen er både dyr og tidkrevende, pluss at det i studier har vært vanskelig å dokumentere hvordan innstillingene best skal gjøres. Dessuten blir ultralydsundersøkelsen gjort mens pasienten hviler, mens det største behovet for korrekt behandling er under anstrengelse. Med algoritmen a-crt gjør boksen målinger hvert minutt og tilpasser hele tiden AV- og VVintervallene slik at de er optimale for pasienten. At det fungerer har Medtronic vist ved å sammenligne resultatet i Adaptiv CRT-studien med andre CRTstudier. Ved denne sammenligningen ser man at a-crt-pasientene har en 12 % absolutt økning i andelen som responderer på behandlingen, sammenlignet med pasientene i andre studier. Percent (%) Ventricular Pacing Percentage of Non responder Patients with These Findings Synkronisering etter spontan aktivering av høyre hjertekammer Dessuten kan a-crt, i stedet for at man ved vanlig CRT-behandling stimulerer både høyre og venstre kammer, velge å synkronisere det venstre kammeret mot den spontane aktiveringen av det høyre kammeret, avslutter Per. Dette er mer fysiologisk og sparer dessuten mye batterienergi, fordi boksen gir én puls i stedet for to. I Adaptiv CRT-studien så man at det faktisk i gjennomsnitt gikk bedre for de pasientene som i hovedsak ble stimulert kun i venstre hjertekammer. Mengden av stimulering av venstre kammer samt biventrikulær stimulering oppnådd hos pasientene i Adaptiv CRT-studien viser i middeltall en reduksjon av mengden av høyrekammerstimulering med 44 % Percentage of Subjects Årsaker til at hjertesviktpasienter ikke responderer på CRT-behandling Suboptimal AV-tid utgjør den største pasientgruppen (lengst til venstre) Suboptimal AV Timing Arrhythmia Anemia Suboptimal LV Lead Position < 90 % Biventricular Pacing Suboptimal Medical Therapy Persistent Machanical Dyssynchrony Underlying Narrow QRS Compliance Issues Venstrekammerstimulering Biventrikulær stimulering Kilde: Birnie, et al. Improved Clinical Outcomes with Synchronized Left-Ventricular Only Pacing By An Automated Cardiac Resynchronization Therapy Algorithm: Analysis of the Adaptive CRT Trial. Accepted for a presentation at AHA Kilde: Mullens W, et al. JACC. 2009;53: Primary RV Dysfunction 5

6 Veien til mer effektive CRT-behandlinger Ny adaptiv CRT-algoritme like bra som optimering med ekkokardiografi Studier har vist at cirka 30 % av alle pasienter med hjertesvikt som behandles med CRT ikke responderer på behandlingen. Ved å ta ekkokardiografi for å optimere programmeringen av CRT-en, kan man øke antall responders en metode som er tidkrevende og kostbar. Medtronic har utviklet en ny algoritme, Adaptiv CRT (a-crt), som gjør at ICD-en automatisk tilpasser resynkroniseringen til pasientens hjerte. I studien Adaptive CRT Trial har man påvist at den automatiske optimeringen som algoritmen gjør, fungerer like godt som optimering med ekkokardiografi. Resultatene av studien Adaptiv CRT Trial ble i år presentert på European Society of Cardiologys konferanse i München. Den ble også publisert i det amerikanske tidsskriftet Heart Rhythm 12. juli. Studien omfattet 94 senter fra bl. a. USA, Canada, Europa, Hong Kong og Japan. Professor Svein Færestrand ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen har inkludert pasienter i studien som han presenterte i München. Den nye algoritmen, a-crt, foretar automatisk målinger av hjertets ledningsevne hvert minutt, og tilpasser deretter AV-intervallene slik at de hele tiden er optimale for pasienten, forteller Svein. Totalt ble det inkludert 522 pasienter med indikasjon for CRT-behandling. Randomisert dobbeltblind studie Formålet med studien var å se om Medtronics nye automatiske adapterende algoritme i CRT-en gir like godt resultat som om pasienten får en optimert programmering ved hjelp av ekkokardiografi ved en kontroll. Studiens primære endepunkter var å kontrollere klinisk composite score* og å sammenligne resultatene mellom den nye algoritmens og ekkokardiografiens evne til å optimere hjertets pumpefunksjon. Algoritmen er utviklet på grunnlag av resultater fra tidligere studier Vi vet fra tidligere studier at om lag 30 % av pasientene som har fått implantert en CRT ikke responderer på behandlingen. Andre studier har vist at man kan forbedre responsgraden hos disse pasientene ved å endre programmeringen av CRT-en. Ved Cleveland Clinic ble det utført en studie der de så på 75 pasienter som ikke hadde respondert på behandlingen etter seks måneder eller lenger. De fant at cirka 45 % av disse pasientene ikke hadde fått en god effekt av CRT-en på grunn av at AV-intervallet på CRT-en ikke var optimalt programmert. Man vet at en optimal tid på intervallet gir den beste synkroniseringen mellom forkammerets og hjertekammerets kontraksjon. En annen årsak som forskerne ved Cleveland Studien viser at vi kan stole på at a-crt algoritmen optimerer hjertets funksjon like godt som optimering med ekkokardiografi. Vi ser også at stimuleringen av høyre kammer reduseres, noe som er godt for hjertets totale ytelse på sikt. Svein Færestrand 6

7 Clinic fant, var at det må være % pacing i kammeret for å oppnå effekt. Ved lavere prosenttall avgis ganske enkelt ikke tilstrekkelig mye behandling. I deres studie hadde om lag 25 % av pasientene mindre enn 90 % biventrikulær pacing, noe som viste seg å være årsak til dårlig respons på CRT-behandlingen. Målet for den nye algoritmen er å øke andelen pasienter som responderer på behandlingen ved å optimere AV-intervallet ambulatorisk og dermed også øke andelen av kammerstimulering. Like godt resultat, og mindre pacing av høyre kammer Det viste seg i Adaptive CRT Trial at algoritmen gav like godt resultat som den ekkokardiologiske optimeringen som ble utført ved 1- og 6-månederskontrollene, sier Svein. Det som algoritmen tilførte, var at man fikk en reduksjon i stimuleringen av høyre hjertekammer med 44 %. Stimulering av det høyre kammeret kan på sikt være forbundet med en forringelse av funksjonen i høyre kammer. Ekkokardiografi er en omfattende prosedyre Man benytter ekkokardiografi til å kontrollere synkroniseringen mellom forkammer og kammer, samt for å optimere programmeringen av CRT-en etter dette, sier Svein. Det er en relativt omfattende og vanskelig prosedyre som krever god kunnskap hos den som utfører ekkokardiografien. Denne prosedyren er ikke lenger nødvendig dersom CRTen er utstyrt med den nye algoritmen. Studien viser at vi kan stole på at a-crt algoritmen optimerer hjertets funksjon like godt som optimering med ekkokardiografi. Vi ser også at stimuleringen av høyre kammer reduseres, noe som er godt for hjertets totale ytelse på sikt. Ordforklaring Klinisk composite score består av: død, sykehusinnleggelse for hjertesvikt, funksjonsklasse (graden av pusteproblem) og pasientens egen vurdering av sin funksjon. Veien til mer effektive CRT-behandlinger Studie på betydningen av elektrodenes plassering Betydningen av elektrodenes plassering i høyre og venstre kammer hos CRT-pasienter er undersøkt i en serie arbeider av Hans Morten Kristiansen, lege ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. I juni 2012 disputerte han med en doktoravhandling som viser at plasseringen av elektroden i høyre kammer spiller mindre rolle, mens posisjonen til elektroden i venstre kammer er avgjørende for forbedret hjertefunksjon og en mer synkron sammentrekning. Hans Mortens Kristiansens doktoravhandling på CRT-behandling behandler plasseringen av elektrodene i høyre og venstre kammer i hjertet og den elektriske forsinkelsen innen kardiell resynkroniseringsterapi. Vi startet med å randomisere plasseringen av høyrekammerlektroden, sier Hans Morten. Vi plasserte den enten på hjertespissen eller i den øvre, bakre delen av septum. Samtlige pasienter ble forundersøkt med ekkokardiografi der vi brukte dataprogrammet Speckle tracking. Programmet analyserer gråtonene fra bilde til bilde i ultralydfilmen, slik at vi kan følge bevegelsene i hjertemuskelen. Visualiseringen medfører at vi i løpet av et hjerteslag kan analysere sammentrekningsmønsteret i ulike deler av hjertet. For hjertesviktpasienter med både mekanisk og elektrisk dyssynkroni vil én del av hjertet kontrahere tidlig, mens en annen del kontraherer senere. Med Speckle Tracking kunne vi lage et kart over hjertets sammentrekninger og se hvor den siste aktiveringen av hjertemuskelen skjer, og dermed avgjøre hvor venstreelektroden skal plasseres. Plasseringen av venstrekammerelektroden er viktig I sin doktoravhandling viser Hans Morten at elektroden som plasseres i høyre kammer gir samme effekt uansett om den plasseres i hjertespissen eller i septum. Han så også at en lang oppmålt elektrisk overledningstid mellom høyre og venstre elektrode ved operasjonen gav bedre respons på behandlingen. Hans Morten Kristiansen, lege ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Videre kunne vi se at pasienter som fikk en korrekt plassering av den venstre elektroden ut fra den preoperative undersøkelsen får en mye større forbedring av hjertefunksjonen og en mer synkron sammentrekning av hjertemuskelen, sier Hans Morten. Deretter kunne vi vise at pasienter som har fått en korrekt plassering av den venstre elektroden ut fra ultralydundersøkelsen, og som dessuten hadde en lang elektrisk forsinkelse mellom kammerlektrodene, får bedre respons på behandlingen. Da vi fulgte opp 237 pasienter etter to år, så vi at resultatet av de to plasseringene av høyreelektroden jevnt over var stabilt. Det vil si at høyreelektrodens plassering ikke spiller noen rolle. 7

8 Internasjonalt symposium Avanserte intervensjonelle behandlinger Fra venstre over: Lars Søndergaard, Rikshospitalet i København, Gry Dahle, hjertekirurg og en av legene i heart team ved Oslo Universitetssykehus, Georg Latsios, kardiolog ved Aten Universitetssykehus, samt Anders Jönsson, Södersykehuset i Stockholm. Gruppebilde fra venstre: Dr Risto Jussila, Dr Georg Latsios, Dr Reidar Winter, Dr Arshad Quadri, Prof Paul Kao, Dr Gry Dahle, Dr Anders Jönsson, Dr Michael Tuchek samt Dr Magnus Settergren. 8

9 Under et symposium på Södersykehuset i Stockholm i august diskuterte eksperter fra USA, Europa og Asia avanserte behandlingsstrategier i forbindelse med intervensjon. Denne artikkelen forteller om forelesningene og diskusjonene som ble holdt om Medtronics aortaklaff-transkateterteknologi, TAVI, og implantasjonen av CoreValve hos pasienter med tett symptomgivende aortastenose. Det to dager lange symposiet på avanserte behandlingsstrategier for intervensjon ble arrangert av Södersykehuset i Stockholm. Initiativtakere var Dr Anders Jönsson og Dr Risto Jussila, begge ansatt ved Södersykehusets PCI-lab. Medtronic var hovedsponsor for symposiet. De to dagene var delt inn i fire sesjoner som tok for seg Left Main PCI, Chronic Total Occlusion, TAVI og mitralklaffintervensjoner. Her følger en sammenfatning av noen deler fra TAVI-sesjonen. Heart team grunnlaget for vellykkede aortaklaffoperasjoner Betydningen av et heart team når det gjelder aortaklaffoperasjoner ble omtalt i varme ordelag av kardiologen Lars Søndergaard fra Rikshospitalet i København. Ifølge Lars ligger nøkkelen til suksess i at kardiologen og hjertekirurgen diskuterer seg frem til riktig løsning for pasienten. Om det viser seg at konvensjonell kirurgi ikke er egnet for pasienten, bør disse i fellesskap utrede om et TAVIinngrep er den beste behandlingsstrategien. Lars tok også opp betydningen av nøyaktig pasient selektering for å oppnå det beste resultatet med TAVI. Han påpekte dessuten at det, i tillegg til å vurdere anatomisk egnethet, også er svært viktig å vurdere hele pasientens status. På Rikshospitalet innførte de derfor ved årsskiftet en spesialistsykepleierfunksjon ( TAVI nurse ), for nettopp å se på pasientens totale status. Gry Dahle, hjertekirurg og en av legene i det tilsvarende heart team ved Oslo Universitetssykehus, foreleste om betydningen av å kunne velge aksessvei ved TAVI-implantasjon ut fra pasientens tilstand og anatomi. Ifølge Gry kan aksessdesign redusere risikoen for vaskulære komplikasjoner og gi en forbedret implantasjonsvinkel og kontroll ved en TAVI hos de riktig utvalgte pasientene. Midlertidig pacemaker EN måte å kontrollere behovet for pacemaker på Kardiologen Georg Latsios fra universitetssykehuset i Aten tok i sin presentasjon opp at antall utførte pacemakerimplantasjoner etter TAVI-implantasjoner kanskje ikke avspeiler det reelle behovet. Ved noen sykehus har man ifølge Georg en lavere terskel for å implantere en permanent pacemaker etter en TAVI-implantasjon, noe som kanskje ikke alltid er nødvendig. En måte å vurdere pasientens faktiske behov for en pacemaker på, er å la pasienten gå med en midlertidig pacemaker over en lengre periode. Han nevnte ytterligere behandlingstekniske prosedyrer som kan medføre at færre TAVIpasienter får pacemaker. Viktig å følge med på paravalvulær lekkasje Paravalvulær lekkasje * (PVL) etter et TAVI-inngrep er ifølge Anders Jönsson ved Södersykehuset i Tidligere studier har vist at opptil 10 % av pasientene har fått klaffelekkasje etter TAVI. Da var vi inne i en læringsfase, i dag har vi skaffet oss mer erfaring, blitt flinkere til å klassifisere anatomi og kan foreta bedre pasientutvalg, noe som gjør at vi får bedre og bedre resultater. Anders Jönsson, Södersykehuset, Stockholm. E Kommentar fra en av deltakerne Symposiet hadde en fantastisk samling forelesere som ville ha passet inn på et hvilket som helst stort, internasjonalt møte, sier Richard Linder, kardiolog ved Danderyd sykehus. De fleste senter gjennomgår en oppstartfase når det gjelder TAVI. I den første fasen er man nybegynnere både når det gjelder teknikken og på selektering pasienter. Derfor var det interessant å høre Lars Søndergaard utvide perspektivet på pasientseleksjon. Stockholm en viktig faktor som kan ha stor betydning for pasientens helse på kort og lang sikt. Anders understreket samtidig at CoreValve-klaffen kan gi god klaffefunksjon rent hemodynamisk, og at TAVI-implantasjoner er en lovende metode som medfører et mindre invasivt inngrep sammenlignet med konvensjonell aortaklaffkirurgi. Tidligere studier har vist at opptil 10 % av pasientene har fått klaffelekkasje etter TAVI, sier Anders. Da var vi inne i en læringsfase, i dag har vi skaffet oss mer erfaring, blitt flinkere til å klassifisere anatomi og kan foreta bedre pasientutvalg, noe som gjør at vi får bedre og bedre resultater. TAVI ble utviklet for de aller sykeste pasientene som ikke var aktuelle for konvensjonell kirurgi. I dag, når vi har mer erfaring, må vi imidlertid ta begrensninger med teknologien, som PVL, på største alvor, særlig dersom vi vurderer å bruke teknikken på pasienter med lavere risikoprofil. Anders forteller at man kan unngå PVL på flere måter, dels gjennom industriens utvikling av selve klaffeprotese- og kateterteknologien, selvsagt, og dels gjennom å være nøye med rutinene før og under inngrepet. Pasientselektering er en viktig faktor for å få et vellykket resultat, og han ser preoperative CRT-undersøkelser som en standardprosedyre for å bedømme morfologien og størrelsen på aortaroten. Anders mener at valget av klaffestørrelse er av stor betydning for å unngå PVL, og det samme gjelder riktig posisjonering av klaffen. Anders fortsatte med å fortelle hvordan man vurderer og avgjør graden av lekkasje utenfor klaffen. Han mener at det finnes en gråsone som må utredes, der forskjellen mellom ubetydelig og betydelig lekkasje må gjøres tydeligere og mer kvantifiserbar. Han avsluttet med å ta opp tiltak som må iverksettes for å behandle en eksisterende lekkasje i forbindelse med en TAVI. Ordforklaring Transcatheter Aortic Valve Implantasjon, TAVI: Transkateterhjerteklaffen CoreValve implanteres minimalinvasivt gjennom kroppens karsystem via et kateter. Paravalvulær lekkasje (PVL): Den lekkasjen av blod som under diastole passerer mellom klaffeimplantatet og aortaroten nede i venstre kammer. 9

10 Legene opplever at det faktisk gir mer å få prøve dette selv for å kunne forstå hvordan det fungerer i praksis. De opplever at de får den kunnskapen de trenger for å kunne veilede pasientene. Thea Snåre, Education Manager. Diabeteskurs for leger i Finland Thea Snåre, som er Education Manager hos Medtronic i Finland, mente at også legene burde få tilgang til et kursopplegg på praktisk bruk av Paradigm Veo -systemet Medtronics insulinpumpe med kontinuerlig måling og registrering av glukosenivåer. Derfor utviklet det finske teamet et diabeteskurs med hands on-opplæring spesielt for leger. Det første diabeteskurset for leger ble holdt i 2010 og var svært vellykket. Siden da har Medtronic i Finland hatt ambisjon om å arrangere ett kurs i kvartalet i sine lokaler i Helsinki. Kurset er rettet mot leger med erfaring fra diabetesbehandling. De behøver ikke å ha tidligere erfaring med kontinuerlig glukosemåling (CGM), men må ha en viss kunnskap om behandling med Paradigm-insulinpumpen. Også tidligere har vi satset ganske mye på hands on-opplæring, men da har målgruppen i første rekke vært sykepleiere og lege-/sykepleierteam. Det er som oftest sykepleierne som underviser pasientene i den tekniske delen. Kurs for leger inneholder vanligvis dypere teori om behandlingsformen og mer kliniske studier, men vi syntes at det er viktig at også legene setter seg inn i det tekniske og får prøve behandlingen i praksis. På denne måten får de økt forståelse for hva behandling med insulinpumpe egentlig innebærer i pasientens hverdag, forklarer Thea Snåre. Prøv insulinpumpen Medtronic ønsker at det skal være et interaktivt kurs og har derfor begrenset antall deltakere til tolv leger per kursmodul. Programmet består av forelesninger og praktiske øvelser, med god plass til diskusjoner mellom deltakerne. Opplæringen er fordelt på to dager. Første dagen får deltakerne grunnleggende kunnskap om blant annet kontinuerlig glukosemåling og om Paradigm-insulin pumpen. Etterpå kan de selv begynne å bruke insulinpum- 10

11 Her får deltakerne på Medtronics CGM-workshop for diabetesleger oktober i Helsinki hands on-opplæring i MiniMed Paradigm Veo-systemet. Bildet nedenfor: assisterende overlege Ewa Kosmala, spesialist i barnesykdommer Jori Ahonen samt avdelingsoverlege Katja Korkatti fra Mellersta Österbotten sentralsykehus. pen med CGM, ved å plassere en glukosesensor under huden og kople en trådløs MiniLink-sender til sensoren. Sensoren registrerer glukoseverdiene kontinuerlig, og senderen overfører verdien til insulinpumpen hvert femte minutt. Deltakerne får ha pumpen over natten, og de innleder dag to med å diskutere hvordan de har opplevd å ha en insulinpumpe. Hands on-opplæringen gir selvsagt bedre innblikk i de tekniske detaljene som dekkes i løpet av dagen: sensorhåndtering, kalibrering, trender og alarmer. Kurset omfatter også øvelser i dataanalyse og aktiv diskusjon om hvordan innstillingene kan justeres. Legene opplever at det faktisk gir mer å få prøve dette selv for å kunne forstå hvordan det fungerer i praksis. De opplever at de får den kunnskapen de trenger for å kunne veilede pasientene, forklarer Thea. Gode tilbakemeldinger Thea tror det er ganske unikt for Finland at CGMkurset bare er rettet mot leger. Det vanlige er at sykepleiere og leger har felles opplæring, men Medtronic Finland har valgt å holde separate kurs. Hva er forskjellen på kursene for leger og sykepleiere? Man går ikke like mye inn på tekniske detaljer med legene, det handler mer om hvordan man Medtronics kurs er annerledes enn andre kurs i og med at det omfatter praksis og at det også gir mulighet til personlige erfaringer med glukosemåling. Mellersta Österbotten sentralsykehus. foretar tekniske justeringer i insulinpumpen. Dessuten legger vi større vekt på kliniske studier og forskningsresultater som støtter denne behandlingsformen. Men jeg tror det som verdsettes mest med dette kurset er nettopp den praktiske delen. Vi har fått utrolig positive tilbakemeldinger fra deltakerne både like etter kurset og senere. Vi blir ofte kontaktet av klinikkene når de får nye leger i diabetesteamet. De vil at også de nye legene skal få delta på kursene våre. Det tar jeg som et bevis på at konseptet fungerer, avslutter Thea. Legenes kommentarer På barnemedisinsk poliklinikk ved Mellersta Österbotten sentralsykehus, jobber assisterende overlege Ewa Kosmala, avdelingsoverlege Katja Korkatti og spesialist i barnesykdommer Jori Ahonen, som alle gjennomførte Medtronics diabeteskurs i På dette tidspunktet hadde de 4 5 års erfaring med insulinpumper, men noen hadde mer erfaring med monitorering enn andre. Dette er deres kommentarer om kurset: Medtronics kurs er annerledes enn andre kurs i og med at det omfatter praksis og at det også gir mulighet til personlige erfaringer med glukosemåling. Det beste med kurset var at man fikk prøve å stille inn og bruke kanyle og pumpe selv. Vårt ønske er at Medtronic utvikler fremtidige kurs ytterligere ved å innføre en mer detaljert gjennomgang av bolusguiden og at dette blir en del av kurset. 11

12 Unik treningsmulighet for diabetikere En idrettsleir for voksne med diabetes type 1 er for første gang arrangert i Europa. I løpet av fire dager på Selma Spa i Sunne, fikk fjorten deltakere profesjonell hjelp med både selve treningen og å håndtere sin diabetes på beste måte i forbindelse med idrett. Planen er å arrangere fire slike leirer i året. Betydningen av fysisk aktivitet fremheves gjerne i samfunnet, men personer med diabetes har iblant blitt frarådet å drive kondisjonsidrett. Det kan være litt vanskeligere for dem, men det finnes en rekke verktøy som kan brukes. Johan Jendle, diabeteslege ved Karlstad Sentralsykehus. 12

13 Deltakerne på leiren er aktive innen kondisjonsidrett og tar sikte på å delta i løpssyklusen en svensk klassiker eller tilsvarende treningsnivå. Her fikk de en god forståelse av hvordan de kan forbedre prestasjonene sine på ulike måter gjennom for eksempel kosthold, insulinjusteringer og å forstå forskjellen mellom ulike treningsformer. De fikk også informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes, for eksempel kontinuerlig glukosemåling, som viser hvordan blodsukkeret utvikles i sanntid. Deltakeren Jörgen Haggren har som mål å delta i løpene Göteborgsvarvet og Cykelvasan neste år. Han var en av få som hadde benyttet kontinuerlig glukosemåling tidligere. Jeg ble testet i vår etter to kraftige hypoglykemier, har brukt det kontinuerlig siden i august og ser bare fordeler. Han konstaterer at han lærte mye under leiren, både av teamet, de andre deltakerne og av firmaene som var representert. Nytt initiativ Initiativtakerne til leiren er diabeteslegene Johan Jendle ved Karlstad Sentralsykehus og Peter Adolfsson, Drottning Silvias barne- og ungdomssykehus i Göteborg. Begge har stor interesse og mye kunnskap om idrett og diabetes, og har savnet en slik leir i sitt kliniske arbeid. Betydningen av fysisk aktivitet fremheves gjerne i samfunnet, men personer med diabetes har iblant blitt frarådet å drive kondisjonsidrett. Det kan være litt vanskeligere for dem, men det finnes en rekke verktøy som kan brukes, sier Johan. Som eksempel nevner han at man under en Vätternrunde forbruker om lag fem ganger mer energi enn normalt i løpet av ett døgn. Det er en utfordring for hvem som helst, og for en person med diabetes er det ekstra viktig å få i seg riktig mengde karbohydrater og justere insulindosene. Ved hjelp av kontinuerlig glukosemåling kan man stille inn alarmgrenser og se trender for glukosenivåene. Deltakerne har fått lære seg å bruke funksjonene, slik at de senere ikke må avbryte løpet fordi de har gjettet feil. Mye kunnskap samlet Selma Spa er en av leirens samarbeidspartnere. De har også tidligere arrangert treningsleirer rettet mot en svensk klassiker, med sykkel, løping, svømming og langrenn. Vi har supplert deres opplegg med medisinsk kompetanse om diabetes. I tillegg til meg og Peter, deltok dietetiker Stig Mattsson og to diabetessykepleiere, samt sju ulike firmaer innen legemidler og medisinteknikk, deriblant Medtronic. Diabetesforeningen i Karlstad står som arrangører. Leiren benyttes dessuten til medisinsk forskning. Deltakerne har blitt bedt om å fylle ut spørreskjemaer, og vi kommer til å se på blodsukkeret før og etter leiren, for at vi skal kunne fange opp informasjon om hvordan treningen har fungert før og etter den kontinuerlige glukosemålingen, sier Johan. Det er planlagt fire leirer per år i de neste to årene. Hvis de blir vellykket, kan det bli en permanent ordning. E småplukk Eva Vikström ny på ENT Eva Vikström er ny salgsansvarlig innen øre, nese og hals i Sverige. Hun deler på oppgaven sammen med Andreas Jorfors. Eva kommer nylig fra et 11-årig ansettelsesforhold i et medisinteknisk selskap der hun bl.a. har vært produktsjef for nevrokirurgi. Tidligere har hun studert markedsføring og salg, og hun har 17 års erfaring som hjelpepleier i intensivpleie. Eva tilhører en målrettet svømmerfamilie, og har landslagsmeritter i form av SM-gull, to av barna svømmer på elitenivå og mannen har vært landslagstrener. Jörgen Haggren synes at leiren hadde et godt opplegg, som gjør at han kan ta enda et skritt i utholdenhetstreningen. Ulf André, leder i Karlstads diabetesforening, og Johan Jendle. Sensoren kalibreres daglig ved hjelp av en manuell blodsukkerverdi. 35 år hos Medtronic nå går Berit av med pensjon Vi i Medtronic vil takke Berit Silsand for hennes lange tid hos oss. Berit har vært produktansvarlig i Norge for DBS, legemiddelpumper og ryggmargsstimulering. Her nevner hun noen minneverdige hendelser fra tiden hos oss: 1983 Ryggmargsstimulering kom til Norge. Det tok flere år før behandlingen ble innarbeidet, men senere har jeg hatt gleden av å få se mange smertepasienter oppleve en stor forandring i livskvaliteten Den første Synchromed-pumpen ble implantert på indikasjonen MS De første DBS-/VIM-pasientene ble implantert i Oslo og Bergen Vi startet et fruktbart samarbeid om legemiddelpumper med Rikshospitalet for barn med cerebral parese. Et stort gjennombrudd som har hjulpet mange barn. Dette medførte at det ble holdt ECMT-/ITB-kurs to ganger i året mellom DBS/STN startet på alvor på Rikshospitalet. Den første DBS-pasienten i Trondheim, en konsertpianist med alvorlig Parkinson, kunne igjen spille piano. Det har vært utrolig givende å få oppleve utviklingen av disse behandlingene på så nært hold fra dag én og få oppleve hvordan pasientene får bedre livskvalitet, sier Berit. I mange tilfeller har de fått helt nye, 13 friskere liv.

14 Det er fascinerende å jobbe med dette, fordi behandlingen forandrer livet for pasientene. Mona Rydningen, kirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Nevromodulering Engasjert lege kutter helsekøene Mona Rydningen i Tromsø nøler ikke med å kjøre de fire timene det tar til sykehuset i Narvik. Der får hun tilgang til operasjonssaler og kan behandle flere pasienter enn det som er mulig i Tromsø. I Tromsø har vi et bekkenbunnssenter for avansert utredning og behandling av pasienter fra hele Norge med avføringslekkasje og bekkenbunnssmerter. Og om vi utreder, må vi også kunne behandle, sier Mona Rydningen, kirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Mona arbeider også med en doktoravhandling der hun sammenlikner sakral nevromodulering med annen kirurgisk behandling av avføringslekkasje etter forløsningsskader. Plass på mindre sykehus I forbindelse med omorganiseringer i 2011 ble operasjonskapasiteten på det store sykehuset i Tromsø redusert, og ventelistene ble stadig lengre. Samtidig så avdelingen at det var ledig kapasitet på det mindre sykehuset i Narvik, og hun fikk tillat else til å bruke operasjonssaler der. Nå reiser hun dit hver fjerde uke for i løpet av tre dager å operere omkring seksten pasienter som kommer fra hele Norge, og hun har dermed fått ned ventetiden på operasjon til omkring fire måneder. Den første dagen får pasientene felles informasjon. De får møte andre i samme situasjon og lære seg å snakke om problemene. Det finnes pasienter som aldri har fortalt om problemene til noen, forteller Mona. Pasientene får deretter implantert en elektrode som er tilkoplet en ekstern stimulator i fire uker. Dersom behandlingen gir resultater, og det gjør den i omkring 90 % av tilfellene, blir stimulatoren implantert. Det kan være mange årsaker til problemene, for eksempel nerveskade, prolaps, ulykker, MS, bindevevssykdommer eller forløsningsskader. Mange av pasientene har hatt symptomer i flere tiår. Uansett årsak kan vi ikke på forhånd si hvem som får effekt av sakral nevromodulering, vi må alltid prøve. Motivasjon Det er fascinerende å jobbe med dette, fordi behandlingen forandrer livet for pasientene. Som kvinne synes jeg det er spesielt givende å hjelpe kvinner med forløsningsskader, og jeg er villig til å kjøre langt for å få det gjort. Jeg har stor motivasjon for å undersøke hvilke effekter behandlingen kan ha, sier Mona. Tidligere fantes det ingen andre alternativer enn sfinkterplastikk mot inkontinensen. Nå som jeg vet at vi har en behandling som fungerer i de fleste tilfeller, synes jeg det er lett å engasjere seg. Langvarige plager Pasienten Linda Marie Nordli fikk en forløsningsskade allerede for 16 år siden. For ett år siden fikk hun dessuten en yrkesskade, som blant annet medførte at nervene som styrer avføring og urin ble skadet. Ikke å kunne jobbe og måtte bruke rullator for å holde balansen, det kan jeg klare. Men ikke å kunne gå ut, er verre, sier Linda. Hun hadde 4 6 lekkasjer om dagen av avføring og like mange av urin. Bleiene strakk ofte ikke til. Jeg synes ikke man skal være flau over å snakke om inkontinens, men det er vanskelig ikke å bli 14

15 E småplukk Archer stiv guideleder, utviklet spesielt for aortaintervensjon Guideleder med optimal støtte og fleksibel tupp for beste resultat Leveres i lengdene 200 cm og 260 cm Den unike 200 cm-lengden er velegnet for EVAR-behandling. Linda Marie Nordli, pasient flau hvis man får en lekkasje når man er ute og handler. Det siste året har jeg nesten ikke vært ute. At Linda dessuten nettopp hadde møtt kjærligheten på nytt da problemene startet, gjorde ikke saken lettere, det var ikke helt enkelt å fortelle det til ham. Men det holdt! Nå bor vi sammen, forteller hun glad. Stor forskjell Linda fikk implantert en testelektrode for et par uker siden, og det er ingen tvil om at stimulatoren snart skal legges inn. Jeg har allerede omkring 60 % forbedring på både avføring og urin, og jeg hadde bestemt meg for å være veldig fornøyd om jeg fikk en reduksjon av lekkasjene på 50 %. Det er viktig at folk får vite at det er hjelp å få. Legene skal ikke bare skrive ut bleier og være fornøyd med det. Jeg ønsker at flere skal få denne behandlingen! InterStim E Sakral nevromodulering ved hjelp av InterStim innebærer at sakralnervene stimuleres med svake elektriske impulser, noe som bidrar til at tarmer, endetarm og blære fungerer normalt. Systemet består av en implanterbar nevromodulator, en elektrode som leder impulsene til sakralnervene og en pasientprogrammerer for å justere stimuleringen. Innkjøpskonferanse i Uppsala ble arrangert i september 300 deltakere fra landsting og industri deltok på konferansen, som arrangeres av Swedish Medtech, landstingsnettverket for innkjøp, ledernettverket for medisinsk teknikk og nettverket for materialkonsulenter i Sverige. Formålet med arrangementet var å skape dialog i innkjøpsprosessen, og å oppnå bedre og mer effektive innkjøp. Fra programmet: SKL presenterte nyheter i innkjøpsregelverket, pasienter fortalte om situasjoner der innkjøpte medisintekniske hjelpemidler har gjort en forskjell, og det ble holdt workshoper om bl.a. utstyr. Etter en klage I forbindelse med forrige nummer av Medley fikk vi høre fra en av leserne våre at bladet lukter for sterkt! Etter en liten lukttest på kontoret, der vi raskt kunne konstatere at vi hadde ulikt syn på lukten av Medley, kontaktet jeg trykkeriet for å undersøke saken. Det viste seg at lukten hadde en positiv forklaring; Av hensyn til miljøet er det nå løsemidler i trykksverten som ikke fordamper like raskt som de gamle, mer skadelige midlene. Det medfører at det kan sitte igjen en lukt av løsemiddel når bladet er ferskt og presset sammen. Et tips til dere som blir plaget av dette er å lufte bladet en stund før dere leser det! Elenore Schmidt, redaksjonssjef. 15

16 SubQStim en studie om perifer nervestimulering Subkutane elektroder kan gi lindring ved failed back surgery syndrom SubQStim er en multisenterstudie som i hovedsak gjennomføres i Europa, men også ved tre sentre i Australia. Smerteklinikken ved Oslo Universitetssykehus er det eneste nordiske senteret som deltar. Smertelegen Lars Janerås er ansvarlig for gjennomføringen av studien. SubQStim står for subkutan stimulering. I dette tilfellet handler det om elektroder som implanteres i smerteområdet, omtrent en centimeter ned i underhudsfettet. Den elektriske stimuleringen skjer via en elektrisk pulsgenerator (IPG), som også opereres inn under huden. Studien er interessant for den pasientgruppen som etter gjennomgått ryggkirurgi fortsatt er plaget av sterk smerte, sier Lars Janerås. De har som oftest en blandingssmerte med både nervesmerte i bena og smerte i korsryggen, der den siste skyldes ulike degenerative, inflammatoriske eller postoperative mekanismer. De som hovedsakelig har alvorlig nerveskadesmerte, kan vi mange ganger gi en vellykket behandling med bl.a. legemidler og fysioterapi. Ved utilstrekkelig lindring kan vi tilby ryggmargsstimulering, som i tidligere studier har vist signifikant smertelindrende effekt ved nerveskadesmerte. Nå er vi interessert i å se om subkutane elektroder kan gi smertelindring også til den gruppen som utvikler korsryggsmerte og har en fortsatt sterk, invalidiserende ryggsmerte, til tross for behandling med legemidler og fysioterapi. Viktig å identifisere de riktige pasientene Studien er lagt opp som en randomisert, kontrollert studie, og den strekker seg over fire år med cirka 500 pasienter, sier Lars. Inklusjonskriteriene er bl.a. tidligere gjennomgått ryggkirurgi, dvs. at pasienten er vurdert av ortoped eller nevrokirurg som ikke aktuell for ytterligere kirurgi. Ryggsmerten må være det dominerende og bensmerten det ikkedominerende problemet. Det er derfor viktig å identifisere de riktige pasientene. De som kan være aktuelle for eventuell deltakelse må derfor skrive smertedagbok i minst fem dager. De med middelsmerte i ryggen på VAS 5 eller høyere samt en VAS på 3 eller mindre for bensmerter, kan deretter gjennomgå en ytterligere vurdering. Beste behandling pluss perifer nervestimulering Pasientene randomiseres inn i to grupper. Begge gruppene får beste mulige medisinske behandling, inkludert legemidler og aktiviteter som sykegymnastikk. Den aktive gruppen får i tillegg implantert to fire- eller åttepolede elektroder under huden i korsryggen. Pasientene tester deretter systemet i 1 2 uker med en midlertidig pulsgenerator utenfor kroppen. Dersom pasienten opplever lindring, blir en pulsgenerator implantert under huden. Pasientene følges deretter opp regelmessig med ulike evalueringsinstrumenter. For meg personlig er det verdifullt å se om denne metoden eventuelt gir oss ytterligere et behandlingsalternativ som vi kan tilby pasienter med alvorlig kronisk korsryggsmerte etter ryggkirurgi, avslutter Lars. For meg personlig er det verdifullt å se om denne metoden eventuelt gir oss ytterligere et behandlingsalternativ som vi kan tilby pasienter med alvorlig kronisk korsryggsmerte etter ryggkirurgi. Lars Janerås. 16

17 Thomas Bruun, Regional Marketing Manager Spine & Biologics NEE, sammen med Josephine. Avdelingsoverlege Ilkka Helenius ved barneklinikken ved Åbo universitetssentralsykehus. Shilla spine-system for barneskoliosepasienter Alvorlig juvenil skoliose var tidligere en sykdom som det var svært vanskelig å behandle, og som ubehandlet kunne ende med dødsfall. Medtronic har utviklet SHILLA Growth Guidance System, som ble CE-merket i mai Shilla er en metode for kirurgisk korreksjon av skoliose, som samtidig sørger for en mest mulig normal vekst i ryggen, brystkassen og lungene. Avdelingsoverlege Ilkka Helenius ved barne klinikken ved universitetssentralsykehuset i Åbo er godt kjent med metoden. Ilkka Helenius lærte seg Shilla-metoden i opprinnelseslandet USA. I januar 2008 utførte han den første Shilla-operasjonen med spesialtilpassede implantater i Europa, sammen med Timo Parkkila, som er spesialist i ortopedi. Pasienten var en gutt på 2,5 år med 80 graders skoliose i brystryggen. Helenius har hittil rukket å operere åtte barn med Shilla-metoden og har sett fordelene: Shilla er den aller mest effektive metoden for kirurgisk korreksjon av barneskoliose, og den gjør at vi kan unngå mange operasjoner. Det har nå gått fire år siden den første operasjonen, noe som er lang tid i livet til et så lite barn. Med tidligere metoder måtte vi allerede ha utført åtte operasjoner, men med Shilla-metoden har vi bare skiftet staget én gang. Vi kan konstatere en utmerket korrigering av feilstillingen og fortsatt lengdevekst, forteller Ilkka. Shilla vokser med barnet I Shilla-metoden korrigeres feilstillingen med pedikkelskruer og stag som opereres inn fra ryggsiden. I skoliosens hovedkrumning utføres fusjon, og ved hovedkrumningen samt ovenfor og nedenfor skoliosen settes det inn pedikkelskruer der man fester staget. Festene for pedikkelskruene kan gli langs staget, og dette gir rom for lengdevekst ved at systemet vokser med barnet. På denne måten må stagene bare byttes ut når barna har vokst fra dem. Shilla gjør det mulig å vokse i lengden uten at implantatene må forlenges operativt hvert halvår. Antall stagbytter per barn varierer individuelt avhengig av barnets alder og gjenstående vekstpotensial, men det blir langt færre operasjoner med Shilla-metoden enn med tidligere metoder, forklarer Ilkka. Josephine-kampanjen synliggjør Det kan være en utfordring å informere om alvorlig barneskoliose, og særlig om behandlingen. Hvordan kommuniserer dere med foreldre og barn om dette temaet? Vi gir selvsagt et realistisk bilde for foreldrene, men det er umulig å forklare helt små barn hvordan operasjonen foregår. Barna som opereres er i alderen ett til åtte år. Vi forteller som regel ikke om behandlingen til barn under skolealder, men de større barna forstår hva det er snakk om, og de føler mye engstelse rundt dette. Derfor prøver vi å gi dem en god forklaring. For to år siden tok Sylvie Lurot, Product Manager Europe & Canada, initiativet til et prosjekt for å utarbeide informasjonsmateriell om barneskoliose. Ifølge Thomas Bruun hos Medtronic var det et stort behov for et verktøy for å kunne kommunisere med personer uten medisinutdanning om sykdomspatologi og behandlingsalternativer. Samtidig ville man skape en støttefigur som barn kan relatere seg til, og det ble giraffen Josephine. Josephine hjelper legene å komme i gang med å snakke om den vanskelige sykdommen og behandlingsalternativene med foreldre og barn. Etterpå er det opp til legen å vurdere hvilken behandlingsstrategi som passer best for pasienten. Dette er en vesteuropeisk kampanje som først lanseres i Finland, England og Frankrike de andre landene følger etter. Materialet vil selvsagt foreligge på de aktuelle språkene, forklarer Thomas. Ilkka Helenius ble i en tidlig fase involvert i internasjonalt samarbeid omkring Josephinekampanjen. Et konkret demonstrasjonsverktøy som giraffen Josephine og halsen hennes hjelper oss å fortelle de minste barna om menneskenes ryggrad. En stor giraff flytter inn på avdelingen, og barna får hver sin egen liten giraff som er med dem som støtte under behandlingene. Foreldrene får et hefte med fortellingen om giraffen Josephine som har juvenil skoliose. Josephine-kampanjen hjelper oss å redusere det psykiske stresset for barna i tilknytning til behandlingen. Dette er et viktig fremskritt og en god kampanje fra Medtronic, avslutter Ilkka. Karolinskas årlige FESS-kurs juni, med professor Pär Stjärne. E Registrering og info på 17

18 I Affinity Fusion er turbulensen minimert blant annet gjennom en radiell strøm, det vil si at blodet beveger seg innenfra og ut i en jevn strøm gjennom apparatet. Göran Elg, Product Manager hos Medtronic. Oksygenator i tråd med brukernes ønsker Medtronic presenterer nå den helt nye oksygenatoren Affinity Fusion, med en mengde forbedringer i funksjon og design. Mer enn 500 perfusjonister over hele verden har bidratt med synspunkter og ønsker, som Medtronics ingeniører og teknikere deretter har realisert. Det er virkelig gøy å få lov til å vise frem et nytt produkt med en nyskapende konstruksjon og god strømningsdynamikk. Dessuten gjør den fleksible holderen at det blir ergonomisk bra for perfusjonisten, sier Göran Elg, Product Manager hos Medtronic. Mange fordeler En oksygenator skal påvirke blodet så lite som mulig, men likevel være effektiv og oksygenere blodet godt. Man vil unngå turbulens i blodet, ettersom dette kan føre til propper eller at blodlegemene blir skadet. I Affinity Fusion er turbulensen minimert, blant annet gjennom en radiell strøm, det vil si at blodet beveger seg innenfra og ut i en jevn strøm gjennom apparatet, forteller Göran. Blodet passerer gjennom en spesiell plastfiber, som en membran, for å lufte ut karbondioksid og tilsette oksygen. Overflaten i dette filteret er til sammen på hele 2,5 kvadratmeter. På den andre siden er det ønskelig at blodet kommer i kontakt med så lite fremmede flater som mulig. For konstruktørene er det en balansegang mellom effektivitet og minste mulige påvirkning på blodet, og det har man løst ved å minimere tiden det tar for blodet å passere gjennom systemet. Det er også svært viktig å redusere risikoen for luft i systemet. Den nye oksygenatoren har både en såkalt bubble trap og et innebygd arteriefilter. Systemet er svært lett å arbeide med, både fordi det er enkelt å bruke og dessuten har den en fleksibel holder som fester oksygenatoren på hjertelunge-maskinen, forklarer Göran. Siste nytt i teknologi Utviklingsprosessen for den nye oksygenatoren har tatt nærmere fire år. Innledningsvis ble det Oksygenator E Engangsprodukt som koples til en hjerte-lunge-maskin for å tilsette oksygen til venøst blod og samtidig befri det for karbondioksid. Oksygenatoren erstatter på denne måten pasientens lunger og overtar oksygeneringen i den perioden hjertet, og dermed lungene, er koplet fra sirkulasjonen under en hjerteoperasjon. gjennomført et stort researcharbeid for å samle inn ønsker og ideer fra 500 perfusjonister over hele verden, der de ble spurt om hva som er viktig for dem som brukere. Deretter har ingeniører og teknikere hos Medtronic utviklet apparatet. Det var en bevisst beslutning at mange av konstruktørene som ble valgt ikke hadde erfaring med oksygenatorer, men derimot hadde kjennskap til den nyeste teknologien innen for eksempel strømningsdynamikk, for å øke muligheten til å finne nye, kreative løsninger. Bare i Sverige blir det hvert år gjennomført omkring 6500 operasjoner med hjerte-lungemaskin. 18

19 Brukervennlig system gir blodverdier i sanntid Medtronic er nå enedistributør av produkter fra det britiske selskapet Spectrum Medical. Deres system for å måle oksygeninnholdet i blodet og andre kritiske parametrer ved operasjoner der det benyttes hjertelunge-maskin er enkelt å bruke og non-invasivt. Spectrum Medicals system M måler parametrene i blodet ved hjelp av infrarødt lys. Det innebærer at det er nok å sette en klemme utenpå slangen der blodet passerer for å gjennomføre målingen. Algoritmer beregner blodets oksygenmetning i sanntid, både arteriell og venøs saturasjon, og hemoglobinverdi. Victoria Jernryd er perfusjonist ved Skåne universitetssykehus i Lund, der systemet har vært benyttet i flere år. Det er så enkelt å bruke, siden man ikke trenger å kople noe inn i slangesystemet, men bare fester klemmer utenpå slangen. Grunnmodellen M2 benyttes til alle rutinetilfeller på klinikken for thoraxkirurgi, anestesi og intensivbehandling, der Victoria arbeider. Venøs saturasjon er en av de viktigste parametrene som vi styrer perfusjonen etter. Dette er en svært enkel løsning for dette, og vi har kontrollmålt og funnet at verdiene stemmer svært godt med den konvensjonelle målingen av blodgass. Tre ulike modeller Klinikken i Lund har alle de tre modellene som finnes av systemet: M2, M3 og M4. M2 er basismodellen som brukes regelmessig. Med de mest avanserte Venøs saturasjon er en av de viktigste parametrene som vi styrer perfusjonen etter. Dette er en svært enkel løsning for dette, og vi har kontrollmålt og funnet at verdiene stemmer svært godt med den konvensjonelle målingen av blodgass. Victoria Jernryd, perfusjonist ved Skånes universitetssjukhus i Lund. modellene, M3 og M4, kan man også måle blodstrøm, gasstrykk FIO2 og utluftet CO2 fra oksygenatoren. Dette genererer beregnede verdier for for eksempel po2 og pco2, samt en rekke mål på metabole funksjoner, for å vise om pasienten er tilstrekkelig ventilert og sirkulert. De andre modellene bruker vi ikke som standard, men de er gode å ha til for eksempel ECMO-pasienter. Den enkleste modellen av systemet har eksistert på klinikken i omkring sju år, mens de mer avanserte modellene er innkjøpt i den senere tid. De viktigste fordelene med system M er at det er non-invasivt og svært enkelt å bruke, avslutter Victoria. Ordforklaring Hjerte-lunge-maskin: apparat som brukes ved hjerteoperasjoner for å ivareta pasientens blodomløp og oksygenmetning i den tiden hjertet står stille. Hjerte-lunge-maskinen består i prinsippet av to deler: en oksygenator, som oksygenerer blodet og befrir det for karbondioksid, og en pumpe, som pumper blodet rundt. ECMO-behandling: blodet oksygeneres ved hjelp av en kunstig lunge. Benyttes ved midlertidig svikt i lunger og/eller hjerte når respiratorbehandling ikke er effektivt. Hensikten er at lungene og/eller hjertet skal få hvile og leges. Spectrum Medicals basismodell M2 benyttes til å måle parametrene i blodet ved rutinetilfeller på klinikken for thoraxkirurgi, anestesi og intensivbehandling på Skånes universitetssjukhus i Lund. 19

20 If undeliverable, please return to: Postfach Niederaula Allemagne Norsk utdanningsprosjekt Utvikler nevrokirurgien i Malawi Sammen med blant annet nevrologen Haldor Slettebø fra Rikshospitalet i Oslo, driver Peggy Vollstad fra Medtronic et ideelt utdanningsprosjekt innen nevrokirurgi i Malawi. Peggy Vollstad er salgsansvarlig innen Spine hos Medtronic i Norge. Hun har også lang erfaring som Neurosurgical Physician Assistant i sitt hjemland USA. I september 2012 dro hun til Malawi sammen med nevrologen Haldor Slettebø fra Rikshospitalet i Oslo, og Kristin Hanche-Olsen, ansvarlig for internasjonal helsebistand ved samme sykehus. Målet med reisen var å vurdere ressurser og lokaler for en nevrokirurgisk avdeling og å vurdere mulighetene for et utdannings- og utvekslingsprogram. Enkle ting kan gjøre stor forskjell Malawi er et av verdens minst utviklede land, sier Peggy Vollstad. Det finnes f.eks. en mengde barn i Malawi med hydrocefalus og benigne tumorer der man kan unngå handikap og til og med redde liv dersom behandlingen begynner i et tidlig stadium. Mange i Malawi kommer altfor sent inn til sykehus, eller så får de aldri hjelp. Vi kan lære bort relativt enkle ting som kan gjøre en stor forskjell for mange. Vi vil starte et utdanningsprogram for nevrokirurgi i Malawi, der vi begynner å utdanne kirurger, sykepleiere og operasjonsassistenter innen nevrokirurgi. Vi trenger også å lære opp teknikere. Under møtene med sykehuset diskuterte vi veien fremover i utvekslingsprogrammet. En strategi er å sende 3 4 kirurger til Norge og gi dem opplæring i 6 måneder, og å sende spesialister fra Norge som trener teamene på stedet. Helsedepartementet samtykker I løpet av uken i Malawi hadde det norske teamet møter med ledelsen for Queen Elisabeth Central Hospital (et av landets tre store sykehus), medisinsk fakultet ved universitetet i Malawi og landets helsedepartement. Samtlige står bak programmet og er villige til å satse ressurser, sier Peggy. Blant annet er direktøren for Queen Elisabeth Central Hospital villig til å bruke midler for å bygge ut den eksisterende avdelingen, slik at vi kan samle alle nevrokirurgiske pasienter på samme sted. Som det er nå er f.eks. hydrocefaluspasientene spredt inne på sykehuset og dermed vanskelige å gi en helhetlig behandling. Han er også svært interessert i å starte et utvekslingsprogram innen nevrokirurgi. Jeg var så heldig å bli født i et rikt land. Derfor føler jeg at det er viktig at vi deler vår kunnskap og våre ressurser med andre. Hvis alle engasjerer seg, selv om det bare er litt, kan vi gjøre en stor forskjell i mange liv og for mange familier. Den uken vi var i Malawi er en dråpe i havet, men det er forhåpentligvis en begynnelse på et bedre liv for mange. Kristin Hanche Olsen, Haldor Slettebø, Peggy Vollstad og Patrick Kamalo.

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din

Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Genitalkirurgi i Beograd!

Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro i blå skjorte, her omringet av kirurger fra hele verden som kommer for å lære teknikkene hans. Journalisten snek seg med på bildet. Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro er viden kjent for de fleste

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker

Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer... Hva er ABR? ABR Belgium (Belgia) lærer foreldre og andre utøvere ABR teknikken. Denne terapien er for personer med hjerneskade. Den er basert på en pliktoppfyllende langvarig gjenopptreningsstrategi. Gjennom

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

- men en verden av muligheter

- men en verden av muligheter En enkel løsning - men en verden av muligheter Da Telenor i Norge i 2011 vurderte løsninger som kunne bidra til enklere rekruttering falt valget på WebCruiter. Vi ønsket en løsning som skulle sikre enklere

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-

Detaljer

Suksesshistorie fra en kunde. Vendelbo Cykler. webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder

Suksesshistorie fra en kunde. Vendelbo Cykler. webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder Suksesshistorie fra en kunde Vendelbo Cykler webcrm førte til at forhandleren ble mer effektiv og beholdt flere kunder CRM-SYSTEMET FØRTE TIL AT FORHANDLEREN BLE MER EFFEKTIV OG BEHOLDT FLERE KUNDER Den

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter. VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 KASUS 44 DIAGNOSE - BAKTERIELL SPONDYLITT Behandling kloxacillin 2 g x 4 iv (4 uker)+ aminoglykosid iv (2 uker) Indikasjon

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Vi?? Hvem kan ha nytte av dagens målere? Hva har personer

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Mestring og ehelse. InvolverMeg Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Ledende internasjonalt traumesykehus tar til teknologi for å forvandle pasientpleie. Unfallkrankenhaus Berlin

Ledende internasjonalt traumesykehus tar til teknologi for å forvandle pasientpleie. Unfallkrankenhaus Berlin Ledende internasjonalt traumesykehus tar til teknologi for å forvandle pasientpleie (Emergency Hospital Berlin) www.ukb.de 1000+ ansatte Tyskland Helsevesen er en av verdens ledende sykehus med akuttmottak,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Sykehusinnkjøp HF. Frokostseminar MedTek Norge Verdibasert innkjøp 24.Mai 2017

Sykehusinnkjøp HF. Frokostseminar MedTek Norge Verdibasert innkjøp 24.Mai 2017 Sykehusinnkjøp HF Frokostseminar MedTek Norge Verdibasert innkjøp 24.Mai 2017 24.05.2017 2 Sykehusinnkjøp selskapsprofil Eid av de fire regionale helseforetakene Administrerende direktør Kjetil Istad Hovedkontor

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer