Ildsjel i Tromsø. Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe 14 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ildsjel i Tromsø. Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe 14 15"

Transkript

1 ET NORDISK NYHETSMAGASIN FRA MEDTRONIC nr Ildsjel i Tromsø Mona Rydningen reiser flere timer ekstra for å få mulighet til å behandle flere inkontinenspasienter. SIDe Nå er den her Medtronics nye CRT-familie SIDe 5 7 Anerkjent internasjonalt symposium om intervensjon SIDe 8 9 Ny vellykket metode for kirurgisk korreksjon ved alvorlig barneskoliose SIDe 17 1

2 MILJÖMÄRKT E LEDER Erik s. Kongshaug Hospital Solutions for samarbeid mellom helsevesen og næringsliv Over hele Norden gjennomgår helsesystemet store endringer. Det handler om strukturelle endringer som er nødvendige for å gi et voksende antall pasienter tilgang til god helsetjeneste. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark, forteller til Medley at sju nye spesialiserte supersykehus i løpet av 6 8 år skal erstatte mange av de mindre, lokale sykehusene. Dette vil medføre 20 % færre sengeplasser i sluttenden, noe som dermed skaper et behov for en nasjonal strategi for telemedisin, slik at flere pasienter skal kunne behandles hjemme. Gjennom sine ulike ekspertgrupper er Medicoindustrien involvert i utformingen av de nye sykehusene også i spørsmål som gjelder utstyr og helseøkonomi. I Sverige vet vi at også Karolinska sjukhuset i Stockholm regner med færre sengeplasser i forbindelse med ombyggingen. Her ser vi da hvordan man tilstreber samarbeid mellom helsevesen og næringsliv for å tilgodese behovet for bedre arbeidsprosesser og smartere verdikjeder, blant annet gjennom den nystartede virksomheten Innovasjonsplatsen. Med utgangspunkt i denne typen spørsmålsstillinger og økte behov, vil Medtronic nå tilby en helt ny form for samarbeid mellom sykehusene og industrien. Vi har derfor utviklet en avdeling innen selskapet som har fått navnet Hospital Solutions. Basert på mange års erfaring fra effektivisering av vår egen virksomhet, tilbyr vi samarbeid omkring analyser og løsninger for drift av klinikker, og konsulenttjenester innen både prosessoptimering og spesifikke produkt- og behandlingsområder. Les gjerne mer om dette på neste side! Ja, dette var litt om de store spørsmålene innen helsevesenet. Svaret på disse spørsmålene kan imidlertid ikke løse hele problematikken. Bedre teknologi og dypere kunnskap vil alltid spille en viktig rolle, både sett i et helseøkonomisk perspektiv og for bedre pasientbehandling. I dette nummeret av Medley presenterer vi vår nye CRT-familie og to nye studier innen behandling av hjertesvikt, hvorav den ene tar for seg resultatet av den nye algoritmen, Adaptiv CRT, og den andre ser på betydningen av elektrodenes plassering. Les gjerne også om vår nye metode for kirurgisk korreksjon av skoliose hos barn, som gir en mest mulig normal vekst av ryggen, brystkassen og lungene, med betydelig færre antall operasjoner enn ved tidligere behandlingsmetoder. side 4 side 3 side 5 7 side 17 Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon og intelligente innkjøp. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark. God jul og godt nyttår! Medley er kundemagasinet til Medtronic og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen Medley-abonnement. Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året. Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt Foto: Medtronic, Benjamin Suomela og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S Kista Tel: Faks: E-post: Hjemmeside: Medtronic AB. Medtronic er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley eies av Medtronics eller respektive eiere. Miljømerket Trykksak

3 Hospital Solutions En måte å sikre helsevesenets fremtid på For Medtronic er utvikling ikke bare basert på teknikk, det er også et spørsmål om helhet og verdier i hele kjeden både på det økonomiske og det menneskelige planet. Mette-Marie Harild, Medtronics visepresident for Nord- og Øst-Europa. Helsesystemet gjennomgår fundamentale endringer. Strukturelle omlegginger er nødvendige for å gi et voksende antall pasienter tilgang til behandling uten at økonomien løper løpsk. I denne sammenhengen vil Medtronic tilby en helt ny form for samarbeid mellom offentlige sykehus og private selskaper. Basert på mange års erfaring fra effektivisering av sin egen virksomhet, presenterer Medtronic seg som en integrert strategisk partner for sykehusene, sier Mette-Marie Harild, Medtronics visepresident for Nord- og Øst-Europa. Medtronic er dermed i ferd med å omdannes fra å være en ren teknologileverandør til å levere bredere løsninger. For Medtronic er utvikling ikke bare basert på teknikk, det er også et spørsmål om helhet og verdier i hele kjeden både på det økonomiske og det menneskelige planet. Nytenkingen og endringene skjer i dialog med sykehusene, ettersom Medtronic ikke regner med at de kjenner alle svarene på forhånd. I samarbeid med sykehusene er Medtronic overbevist om at det er mulig å finne nye veier til et mer helhetsorientert og velstrukturert helsevesen. Det felles målet er: mer helse for pengene. Tilbyr ekspertise på tre områder Vi tilbyr i første rekke ekspertise og løsninger på tre områder: drift av klinikker, konsulenttjenester innen prosessoptimalisering og konsulenttjenester innen spesifikke produkt- og behandlingsområder, sier Mette-Marie. Under samarbeidets gang frigjøres det ressurser på sykehusene til vekst, og evnen til å tilby innovative behandlingsformer blir styrket. Dermed styrker sykehuset sin posisjon på markedet. Sykehusene som vi har forespurt nevner også behovet for å investere i nytt eller bytte ut gammelt utstyr. Der kan vi som samarbeidspartner bistå med investeringskapital. På denne måten kan et sykehus utvide sin kapasitet eller få tilgang til nye behandlinger. 3

4 Samarbeid om innovasjon er helt nødvendig Peter Huntley har nå vært administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i åtte måneder. Han har blitt kjent med en bransje med store muligheter. Utfordringen er å få alle gode krefter til å samarbeide, ikke minst for å skape gode forutsetninger for innovasjon. Forutsetningene for at vi skal få en sunn tilvekst, er at det gjennomføres innovasjoner og at det kommer i stand innovasjonssamarbeid med den offentlige helsesektoren. Dette er to viktige områder som vi jobber med, sier Peter Huntley, og påpeker at spørsmålet om innovasjon henger tett sammen med offentlige innkjøp. Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon (OPI) og intelligente innkjøp (der valget av produkt ikke bare avgjøres av prisen). Medicoindustrien arbeider med å få til bedre rammevilkår for innovasjonssamarbeid. Dette omfatter blant annet å få bedre tilgang til klinisk forskning, at de offentlige dataregistrene for forskning og utvikling skal åpnes, samt etiske regler for samarbeidet mellom helsepersonell og industri. EU-kommisjonen har nylig presentert et forslag til godkjenningsregler for medisinteknikk. Forslaget er helt i tråd med de ønskene vi har lagt frem etter dialog med helsemyndigheter, pasientforeninger og legeforeninger. Stor omstrukturering I Danmark pågår det akkurat nå en stor omstrukturering av helsevesenet. Sju nye, spesialiserte supersykehus skal stå ferdige i løpet av 6 8 år og vil erstatte mange av de mindre, lokale sykehusene. Totalt vil det finnes 20 % færre sengeplasser når alt er gjennomført. Vi trenger en nasjonal strategi for telemedisin, for at flere pasienter skal kunne behandles hjemme. Medicoindustrien har tjue ulike ekspertgrupper, hvorav et par er involvert i utformingen av de nye sykehusene. I tillegg til telemedisin handler det for eksempel om innredning og utstyr, sporbarhet og helseøkonomi. Vi har en dialog med myndighetene. Vår rolle er kort sagt å være talerør for industrien for å bygge inn den kunnskapen vi har, i kombinasjon med de direktivene og forordningene som kommer. Spennende fremtid Peters inntrykk etter åtte måneder i stillingen som administrerende direktør er at medisinteknikkbransjen i Danmark har mange sterke byggesteiner. Han nevner for eksempel en sterk forskningssektor, en sterk, innovasjonsorientert offentlig sektor, god risikokapital og at Danmark sammen med Sverige har den Medicoindustrien best utviklede medisintekniske industrien samt en sterk universitetsutdannelse rettet mot medisinteknikk. Utfordringen er å få alle disse faktorene til å samarbeide, og det tror jeg at vi kan lykkes med. Men vi vil ikke ha flere dommedagsprofetier i pressen, slik vi nylig har sett om både hofte- og brystimplantater. Foreningens strategi når det gjelder pressen er først å rette de usannhetene som publiseres, beskrive hvilke vilkår som gjelder i bransjen og sist, men ikke minst, fortelle om noen av de mange gode eksemplene som finnes. E Bransjeorganisasjon for virksomheter som produserer eller selger medisinteknisk utstyr i Danmark. Organisasjonen har 130 medlemsbedrifter. Vi har tatt initiativ til å finne modeller for offentlig-privat innovasjon og intelligente innkjøp. Peter Huntley, administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Medicoindustrien i Danmark. 4

5 Med algoritmen a-crt gjør boksen målinger hvert minutt og tilpasser hele tiden AV- og VV-intervallene slik at de er optimale for pasienten. Per Christiansen, klinisk forskningssjef innen CRDM hos Medtronic i Norden. Veien til mer effektive CRT-behandlinger Ny CRT-familie med adapterende resynkronisering lanseres Medtronic lanserer Viva XT, en CRT-D med blant annet en nyutviklet resynkroniseringsalgoritme. Algoritmen kalles Adaptiv CRT (a-crt) og tilbyr en automatisk justering av innstillingene hvert minutt. Tidligere er det få pasienter som har fått individuell programmering, på grunn av at metoden som tidligere ble benyttet, ekkokardiografi, er svært ressurskrevende. Når det gjelder hjertesvikt, er det bare pasienter med mekanisk og elektrisk dyssynkroni, det vil si at høyre og venstre hjertekammer ikke slår samtidig, som kan få hjelp av CRT-behandling, sier Per Christiansen, klinisk forskningssjef innen CRDM hos Medtronic i Norden. For at en pasient skal få implantert en CRT-P eller CRT-D, må noen spesielle kriterier være oppfylt. Til tross for dette er det nesten 30 % av pasientene som får CRT-behandling som ikke blir bedre. Man tror at det er mange årsaker til dette, og at en av årsakene er at stimuleringen ikke stilles inn riktig, det vil si at man ikke programmerer CRT-en individuelt for pasienten på en optimal måte. a-crt justerer automatisk hele døgnet Tidligere var det vanlig at alle CRT-pasienter ble undersøkt med ultralyd, for at man på et tidlig stadium skulle kunne stille inn AV- og VV-tid på riktig måte. Nå er det imidlertid uvanlig at man tar seg tid til å gjøre dette. I beste fall blir det gjort på pasienter som ikke responderer på behandlingen. Årsakene er antakelig at undersøkelsen er både dyr og tidkrevende, pluss at det i studier har vært vanskelig å dokumentere hvordan innstillingene best skal gjøres. Dessuten blir ultralydsundersøkelsen gjort mens pasienten hviler, mens det største behovet for korrekt behandling er under anstrengelse. Med algoritmen a-crt gjør boksen målinger hvert minutt og tilpasser hele tiden AV- og VVintervallene slik at de er optimale for pasienten. At det fungerer har Medtronic vist ved å sammenligne resultatet i Adaptiv CRT-studien med andre CRTstudier. Ved denne sammenligningen ser man at a-crt-pasientene har en 12 % absolutt økning i andelen som responderer på behandlingen, sammenlignet med pasientene i andre studier. Percent (%) Ventricular Pacing Percentage of Non responder Patients with These Findings Synkronisering etter spontan aktivering av høyre hjertekammer Dessuten kan a-crt, i stedet for at man ved vanlig CRT-behandling stimulerer både høyre og venstre kammer, velge å synkronisere det venstre kammeret mot den spontane aktiveringen av det høyre kammeret, avslutter Per. Dette er mer fysiologisk og sparer dessuten mye batterienergi, fordi boksen gir én puls i stedet for to. I Adaptiv CRT-studien så man at det faktisk i gjennomsnitt gikk bedre for de pasientene som i hovedsak ble stimulert kun i venstre hjertekammer. Mengden av stimulering av venstre kammer samt biventrikulær stimulering oppnådd hos pasientene i Adaptiv CRT-studien viser i middeltall en reduksjon av mengden av høyrekammerstimulering med 44 % Percentage of Subjects Årsaker til at hjertesviktpasienter ikke responderer på CRT-behandling Suboptimal AV-tid utgjør den største pasientgruppen (lengst til venstre) Suboptimal AV Timing Arrhythmia Anemia Suboptimal LV Lead Position < 90 % Biventricular Pacing Suboptimal Medical Therapy Persistent Machanical Dyssynchrony Underlying Narrow QRS Compliance Issues Venstrekammerstimulering Biventrikulær stimulering Kilde: Birnie, et al. Improved Clinical Outcomes with Synchronized Left-Ventricular Only Pacing By An Automated Cardiac Resynchronization Therapy Algorithm: Analysis of the Adaptive CRT Trial. Accepted for a presentation at AHA Kilde: Mullens W, et al. JACC. 2009;53: Primary RV Dysfunction 5

6 Veien til mer effektive CRT-behandlinger Ny adaptiv CRT-algoritme like bra som optimering med ekkokardiografi Studier har vist at cirka 30 % av alle pasienter med hjertesvikt som behandles med CRT ikke responderer på behandlingen. Ved å ta ekkokardiografi for å optimere programmeringen av CRT-en, kan man øke antall responders en metode som er tidkrevende og kostbar. Medtronic har utviklet en ny algoritme, Adaptiv CRT (a-crt), som gjør at ICD-en automatisk tilpasser resynkroniseringen til pasientens hjerte. I studien Adaptive CRT Trial har man påvist at den automatiske optimeringen som algoritmen gjør, fungerer like godt som optimering med ekkokardiografi. Resultatene av studien Adaptiv CRT Trial ble i år presentert på European Society of Cardiologys konferanse i München. Den ble også publisert i det amerikanske tidsskriftet Heart Rhythm 12. juli. Studien omfattet 94 senter fra bl. a. USA, Canada, Europa, Hong Kong og Japan. Professor Svein Færestrand ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen har inkludert pasienter i studien som han presenterte i München. Den nye algoritmen, a-crt, foretar automatisk målinger av hjertets ledningsevne hvert minutt, og tilpasser deretter AV-intervallene slik at de hele tiden er optimale for pasienten, forteller Svein. Totalt ble det inkludert 522 pasienter med indikasjon for CRT-behandling. Randomisert dobbeltblind studie Formålet med studien var å se om Medtronics nye automatiske adapterende algoritme i CRT-en gir like godt resultat som om pasienten får en optimert programmering ved hjelp av ekkokardiografi ved en kontroll. Studiens primære endepunkter var å kontrollere klinisk composite score* og å sammenligne resultatene mellom den nye algoritmens og ekkokardiografiens evne til å optimere hjertets pumpefunksjon. Algoritmen er utviklet på grunnlag av resultater fra tidligere studier Vi vet fra tidligere studier at om lag 30 % av pasientene som har fått implantert en CRT ikke responderer på behandlingen. Andre studier har vist at man kan forbedre responsgraden hos disse pasientene ved å endre programmeringen av CRT-en. Ved Cleveland Clinic ble det utført en studie der de så på 75 pasienter som ikke hadde respondert på behandlingen etter seks måneder eller lenger. De fant at cirka 45 % av disse pasientene ikke hadde fått en god effekt av CRT-en på grunn av at AV-intervallet på CRT-en ikke var optimalt programmert. Man vet at en optimal tid på intervallet gir den beste synkroniseringen mellom forkammerets og hjertekammerets kontraksjon. En annen årsak som forskerne ved Cleveland Studien viser at vi kan stole på at a-crt algoritmen optimerer hjertets funksjon like godt som optimering med ekkokardiografi. Vi ser også at stimuleringen av høyre kammer reduseres, noe som er godt for hjertets totale ytelse på sikt. Svein Færestrand 6

7 Clinic fant, var at det må være % pacing i kammeret for å oppnå effekt. Ved lavere prosenttall avgis ganske enkelt ikke tilstrekkelig mye behandling. I deres studie hadde om lag 25 % av pasientene mindre enn 90 % biventrikulær pacing, noe som viste seg å være årsak til dårlig respons på CRT-behandlingen. Målet for den nye algoritmen er å øke andelen pasienter som responderer på behandlingen ved å optimere AV-intervallet ambulatorisk og dermed også øke andelen av kammerstimulering. Like godt resultat, og mindre pacing av høyre kammer Det viste seg i Adaptive CRT Trial at algoritmen gav like godt resultat som den ekkokardiologiske optimeringen som ble utført ved 1- og 6-månederskontrollene, sier Svein. Det som algoritmen tilførte, var at man fikk en reduksjon i stimuleringen av høyre hjertekammer med 44 %. Stimulering av det høyre kammeret kan på sikt være forbundet med en forringelse av funksjonen i høyre kammer. Ekkokardiografi er en omfattende prosedyre Man benytter ekkokardiografi til å kontrollere synkroniseringen mellom forkammer og kammer, samt for å optimere programmeringen av CRT-en etter dette, sier Svein. Det er en relativt omfattende og vanskelig prosedyre som krever god kunnskap hos den som utfører ekkokardiografien. Denne prosedyren er ikke lenger nødvendig dersom CRTen er utstyrt med den nye algoritmen. Studien viser at vi kan stole på at a-crt algoritmen optimerer hjertets funksjon like godt som optimering med ekkokardiografi. Vi ser også at stimuleringen av høyre kammer reduseres, noe som er godt for hjertets totale ytelse på sikt. Ordforklaring Klinisk composite score består av: død, sykehusinnleggelse for hjertesvikt, funksjonsklasse (graden av pusteproblem) og pasientens egen vurdering av sin funksjon. Veien til mer effektive CRT-behandlinger Studie på betydningen av elektrodenes plassering Betydningen av elektrodenes plassering i høyre og venstre kammer hos CRT-pasienter er undersøkt i en serie arbeider av Hans Morten Kristiansen, lege ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. I juni 2012 disputerte han med en doktoravhandling som viser at plasseringen av elektroden i høyre kammer spiller mindre rolle, mens posisjonen til elektroden i venstre kammer er avgjørende for forbedret hjertefunksjon og en mer synkron sammentrekning. Hans Mortens Kristiansens doktoravhandling på CRT-behandling behandler plasseringen av elektrodene i høyre og venstre kammer i hjertet og den elektriske forsinkelsen innen kardiell resynkroniseringsterapi. Vi startet med å randomisere plasseringen av høyrekammerlektroden, sier Hans Morten. Vi plasserte den enten på hjertespissen eller i den øvre, bakre delen av septum. Samtlige pasienter ble forundersøkt med ekkokardiografi der vi brukte dataprogrammet Speckle tracking. Programmet analyserer gråtonene fra bilde til bilde i ultralydfilmen, slik at vi kan følge bevegelsene i hjertemuskelen. Visualiseringen medfører at vi i løpet av et hjerteslag kan analysere sammentrekningsmønsteret i ulike deler av hjertet. For hjertesviktpasienter med både mekanisk og elektrisk dyssynkroni vil én del av hjertet kontrahere tidlig, mens en annen del kontraherer senere. Med Speckle Tracking kunne vi lage et kart over hjertets sammentrekninger og se hvor den siste aktiveringen av hjertemuskelen skjer, og dermed avgjøre hvor venstreelektroden skal plasseres. Plasseringen av venstrekammerelektroden er viktig I sin doktoravhandling viser Hans Morten at elektroden som plasseres i høyre kammer gir samme effekt uansett om den plasseres i hjertespissen eller i septum. Han så også at en lang oppmålt elektrisk overledningstid mellom høyre og venstre elektrode ved operasjonen gav bedre respons på behandlingen. Hans Morten Kristiansen, lege ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Videre kunne vi se at pasienter som fikk en korrekt plassering av den venstre elektroden ut fra den preoperative undersøkelsen får en mye større forbedring av hjertefunksjonen og en mer synkron sammentrekning av hjertemuskelen, sier Hans Morten. Deretter kunne vi vise at pasienter som har fått en korrekt plassering av den venstre elektroden ut fra ultralydundersøkelsen, og som dessuten hadde en lang elektrisk forsinkelse mellom kammerlektrodene, får bedre respons på behandlingen. Da vi fulgte opp 237 pasienter etter to år, så vi at resultatet av de to plasseringene av høyreelektroden jevnt over var stabilt. Det vil si at høyreelektrodens plassering ikke spiller noen rolle. 7

8 Internasjonalt symposium Avanserte intervensjonelle behandlinger Fra venstre over: Lars Søndergaard, Rikshospitalet i København, Gry Dahle, hjertekirurg og en av legene i heart team ved Oslo Universitetssykehus, Georg Latsios, kardiolog ved Aten Universitetssykehus, samt Anders Jönsson, Södersykehuset i Stockholm. Gruppebilde fra venstre: Dr Risto Jussila, Dr Georg Latsios, Dr Reidar Winter, Dr Arshad Quadri, Prof Paul Kao, Dr Gry Dahle, Dr Anders Jönsson, Dr Michael Tuchek samt Dr Magnus Settergren. 8

9 Under et symposium på Södersykehuset i Stockholm i august diskuterte eksperter fra USA, Europa og Asia avanserte behandlingsstrategier i forbindelse med intervensjon. Denne artikkelen forteller om forelesningene og diskusjonene som ble holdt om Medtronics aortaklaff-transkateterteknologi, TAVI, og implantasjonen av CoreValve hos pasienter med tett symptomgivende aortastenose. Det to dager lange symposiet på avanserte behandlingsstrategier for intervensjon ble arrangert av Södersykehuset i Stockholm. Initiativtakere var Dr Anders Jönsson og Dr Risto Jussila, begge ansatt ved Södersykehusets PCI-lab. Medtronic var hovedsponsor for symposiet. De to dagene var delt inn i fire sesjoner som tok for seg Left Main PCI, Chronic Total Occlusion, TAVI og mitralklaffintervensjoner. Her følger en sammenfatning av noen deler fra TAVI-sesjonen. Heart team grunnlaget for vellykkede aortaklaffoperasjoner Betydningen av et heart team når det gjelder aortaklaffoperasjoner ble omtalt i varme ordelag av kardiologen Lars Søndergaard fra Rikshospitalet i København. Ifølge Lars ligger nøkkelen til suksess i at kardiologen og hjertekirurgen diskuterer seg frem til riktig løsning for pasienten. Om det viser seg at konvensjonell kirurgi ikke er egnet for pasienten, bør disse i fellesskap utrede om et TAVIinngrep er den beste behandlingsstrategien. Lars tok også opp betydningen av nøyaktig pasient selektering for å oppnå det beste resultatet med TAVI. Han påpekte dessuten at det, i tillegg til å vurdere anatomisk egnethet, også er svært viktig å vurdere hele pasientens status. På Rikshospitalet innførte de derfor ved årsskiftet en spesialistsykepleierfunksjon ( TAVI nurse ), for nettopp å se på pasientens totale status. Gry Dahle, hjertekirurg og en av legene i det tilsvarende heart team ved Oslo Universitetssykehus, foreleste om betydningen av å kunne velge aksessvei ved TAVI-implantasjon ut fra pasientens tilstand og anatomi. Ifølge Gry kan aksessdesign redusere risikoen for vaskulære komplikasjoner og gi en forbedret implantasjonsvinkel og kontroll ved en TAVI hos de riktig utvalgte pasientene. Midlertidig pacemaker EN måte å kontrollere behovet for pacemaker på Kardiologen Georg Latsios fra universitetssykehuset i Aten tok i sin presentasjon opp at antall utførte pacemakerimplantasjoner etter TAVI-implantasjoner kanskje ikke avspeiler det reelle behovet. Ved noen sykehus har man ifølge Georg en lavere terskel for å implantere en permanent pacemaker etter en TAVI-implantasjon, noe som kanskje ikke alltid er nødvendig. En måte å vurdere pasientens faktiske behov for en pacemaker på, er å la pasienten gå med en midlertidig pacemaker over en lengre periode. Han nevnte ytterligere behandlingstekniske prosedyrer som kan medføre at færre TAVIpasienter får pacemaker. Viktig å følge med på paravalvulær lekkasje Paravalvulær lekkasje * (PVL) etter et TAVI-inngrep er ifølge Anders Jönsson ved Södersykehuset i Tidligere studier har vist at opptil 10 % av pasientene har fått klaffelekkasje etter TAVI. Da var vi inne i en læringsfase, i dag har vi skaffet oss mer erfaring, blitt flinkere til å klassifisere anatomi og kan foreta bedre pasientutvalg, noe som gjør at vi får bedre og bedre resultater. Anders Jönsson, Södersykehuset, Stockholm. E Kommentar fra en av deltakerne Symposiet hadde en fantastisk samling forelesere som ville ha passet inn på et hvilket som helst stort, internasjonalt møte, sier Richard Linder, kardiolog ved Danderyd sykehus. De fleste senter gjennomgår en oppstartfase når det gjelder TAVI. I den første fasen er man nybegynnere både når det gjelder teknikken og på selektering pasienter. Derfor var det interessant å høre Lars Søndergaard utvide perspektivet på pasientseleksjon. Stockholm en viktig faktor som kan ha stor betydning for pasientens helse på kort og lang sikt. Anders understreket samtidig at CoreValve-klaffen kan gi god klaffefunksjon rent hemodynamisk, og at TAVI-implantasjoner er en lovende metode som medfører et mindre invasivt inngrep sammenlignet med konvensjonell aortaklaffkirurgi. Tidligere studier har vist at opptil 10 % av pasientene har fått klaffelekkasje etter TAVI, sier Anders. Da var vi inne i en læringsfase, i dag har vi skaffet oss mer erfaring, blitt flinkere til å klassifisere anatomi og kan foreta bedre pasientutvalg, noe som gjør at vi får bedre og bedre resultater. TAVI ble utviklet for de aller sykeste pasientene som ikke var aktuelle for konvensjonell kirurgi. I dag, når vi har mer erfaring, må vi imidlertid ta begrensninger med teknologien, som PVL, på største alvor, særlig dersom vi vurderer å bruke teknikken på pasienter med lavere risikoprofil. Anders forteller at man kan unngå PVL på flere måter, dels gjennom industriens utvikling av selve klaffeprotese- og kateterteknologien, selvsagt, og dels gjennom å være nøye med rutinene før og under inngrepet. Pasientselektering er en viktig faktor for å få et vellykket resultat, og han ser preoperative CRT-undersøkelser som en standardprosedyre for å bedømme morfologien og størrelsen på aortaroten. Anders mener at valget av klaffestørrelse er av stor betydning for å unngå PVL, og det samme gjelder riktig posisjonering av klaffen. Anders fortsatte med å fortelle hvordan man vurderer og avgjør graden av lekkasje utenfor klaffen. Han mener at det finnes en gråsone som må utredes, der forskjellen mellom ubetydelig og betydelig lekkasje må gjøres tydeligere og mer kvantifiserbar. Han avsluttet med å ta opp tiltak som må iverksettes for å behandle en eksisterende lekkasje i forbindelse med en TAVI. Ordforklaring Transcatheter Aortic Valve Implantasjon, TAVI: Transkateterhjerteklaffen CoreValve implanteres minimalinvasivt gjennom kroppens karsystem via et kateter. Paravalvulær lekkasje (PVL): Den lekkasjen av blod som under diastole passerer mellom klaffeimplantatet og aortaroten nede i venstre kammer. 9

10 Legene opplever at det faktisk gir mer å få prøve dette selv for å kunne forstå hvordan det fungerer i praksis. De opplever at de får den kunnskapen de trenger for å kunne veilede pasientene. Thea Snåre, Education Manager. Diabeteskurs for leger i Finland Thea Snåre, som er Education Manager hos Medtronic i Finland, mente at også legene burde få tilgang til et kursopplegg på praktisk bruk av Paradigm Veo -systemet Medtronics insulinpumpe med kontinuerlig måling og registrering av glukosenivåer. Derfor utviklet det finske teamet et diabeteskurs med hands on-opplæring spesielt for leger. Det første diabeteskurset for leger ble holdt i 2010 og var svært vellykket. Siden da har Medtronic i Finland hatt ambisjon om å arrangere ett kurs i kvartalet i sine lokaler i Helsinki. Kurset er rettet mot leger med erfaring fra diabetesbehandling. De behøver ikke å ha tidligere erfaring med kontinuerlig glukosemåling (CGM), men må ha en viss kunnskap om behandling med Paradigm-insulinpumpen. Også tidligere har vi satset ganske mye på hands on-opplæring, men da har målgruppen i første rekke vært sykepleiere og lege-/sykepleierteam. Det er som oftest sykepleierne som underviser pasientene i den tekniske delen. Kurs for leger inneholder vanligvis dypere teori om behandlingsformen og mer kliniske studier, men vi syntes at det er viktig at også legene setter seg inn i det tekniske og får prøve behandlingen i praksis. På denne måten får de økt forståelse for hva behandling med insulinpumpe egentlig innebærer i pasientens hverdag, forklarer Thea Snåre. Prøv insulinpumpen Medtronic ønsker at det skal være et interaktivt kurs og har derfor begrenset antall deltakere til tolv leger per kursmodul. Programmet består av forelesninger og praktiske øvelser, med god plass til diskusjoner mellom deltakerne. Opplæringen er fordelt på to dager. Første dagen får deltakerne grunnleggende kunnskap om blant annet kontinuerlig glukosemåling og om Paradigm-insulin pumpen. Etterpå kan de selv begynne å bruke insulinpum- 10

11 Her får deltakerne på Medtronics CGM-workshop for diabetesleger oktober i Helsinki hands on-opplæring i MiniMed Paradigm Veo-systemet. Bildet nedenfor: assisterende overlege Ewa Kosmala, spesialist i barnesykdommer Jori Ahonen samt avdelingsoverlege Katja Korkatti fra Mellersta Österbotten sentralsykehus. pen med CGM, ved å plassere en glukosesensor under huden og kople en trådløs MiniLink-sender til sensoren. Sensoren registrerer glukoseverdiene kontinuerlig, og senderen overfører verdien til insulinpumpen hvert femte minutt. Deltakerne får ha pumpen over natten, og de innleder dag to med å diskutere hvordan de har opplevd å ha en insulinpumpe. Hands on-opplæringen gir selvsagt bedre innblikk i de tekniske detaljene som dekkes i løpet av dagen: sensorhåndtering, kalibrering, trender og alarmer. Kurset omfatter også øvelser i dataanalyse og aktiv diskusjon om hvordan innstillingene kan justeres. Legene opplever at det faktisk gir mer å få prøve dette selv for å kunne forstå hvordan det fungerer i praksis. De opplever at de får den kunnskapen de trenger for å kunne veilede pasientene, forklarer Thea. Gode tilbakemeldinger Thea tror det er ganske unikt for Finland at CGMkurset bare er rettet mot leger. Det vanlige er at sykepleiere og leger har felles opplæring, men Medtronic Finland har valgt å holde separate kurs. Hva er forskjellen på kursene for leger og sykepleiere? Man går ikke like mye inn på tekniske detaljer med legene, det handler mer om hvordan man Medtronics kurs er annerledes enn andre kurs i og med at det omfatter praksis og at det også gir mulighet til personlige erfaringer med glukosemåling. Mellersta Österbotten sentralsykehus. foretar tekniske justeringer i insulinpumpen. Dessuten legger vi større vekt på kliniske studier og forskningsresultater som støtter denne behandlingsformen. Men jeg tror det som verdsettes mest med dette kurset er nettopp den praktiske delen. Vi har fått utrolig positive tilbakemeldinger fra deltakerne både like etter kurset og senere. Vi blir ofte kontaktet av klinikkene når de får nye leger i diabetesteamet. De vil at også de nye legene skal få delta på kursene våre. Det tar jeg som et bevis på at konseptet fungerer, avslutter Thea. Legenes kommentarer På barnemedisinsk poliklinikk ved Mellersta Österbotten sentralsykehus, jobber assisterende overlege Ewa Kosmala, avdelingsoverlege Katja Korkatti og spesialist i barnesykdommer Jori Ahonen, som alle gjennomførte Medtronics diabeteskurs i På dette tidspunktet hadde de 4 5 års erfaring med insulinpumper, men noen hadde mer erfaring med monitorering enn andre. Dette er deres kommentarer om kurset: Medtronics kurs er annerledes enn andre kurs i og med at det omfatter praksis og at det også gir mulighet til personlige erfaringer med glukosemåling. Det beste med kurset var at man fikk prøve å stille inn og bruke kanyle og pumpe selv. Vårt ønske er at Medtronic utvikler fremtidige kurs ytterligere ved å innføre en mer detaljert gjennomgang av bolusguiden og at dette blir en del av kurset. 11

12 Unik treningsmulighet for diabetikere En idrettsleir for voksne med diabetes type 1 er for første gang arrangert i Europa. I løpet av fire dager på Selma Spa i Sunne, fikk fjorten deltakere profesjonell hjelp med både selve treningen og å håndtere sin diabetes på beste måte i forbindelse med idrett. Planen er å arrangere fire slike leirer i året. Betydningen av fysisk aktivitet fremheves gjerne i samfunnet, men personer med diabetes har iblant blitt frarådet å drive kondisjonsidrett. Det kan være litt vanskeligere for dem, men det finnes en rekke verktøy som kan brukes. Johan Jendle, diabeteslege ved Karlstad Sentralsykehus. 12

13 Deltakerne på leiren er aktive innen kondisjonsidrett og tar sikte på å delta i løpssyklusen en svensk klassiker eller tilsvarende treningsnivå. Her fikk de en god forståelse av hvordan de kan forbedre prestasjonene sine på ulike måter gjennom for eksempel kosthold, insulinjusteringer og å forstå forskjellen mellom ulike treningsformer. De fikk også informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes, for eksempel kontinuerlig glukosemåling, som viser hvordan blodsukkeret utvikles i sanntid. Deltakeren Jörgen Haggren har som mål å delta i løpene Göteborgsvarvet og Cykelvasan neste år. Han var en av få som hadde benyttet kontinuerlig glukosemåling tidligere. Jeg ble testet i vår etter to kraftige hypoglykemier, har brukt det kontinuerlig siden i august og ser bare fordeler. Han konstaterer at han lærte mye under leiren, både av teamet, de andre deltakerne og av firmaene som var representert. Nytt initiativ Initiativtakerne til leiren er diabeteslegene Johan Jendle ved Karlstad Sentralsykehus og Peter Adolfsson, Drottning Silvias barne- og ungdomssykehus i Göteborg. Begge har stor interesse og mye kunnskap om idrett og diabetes, og har savnet en slik leir i sitt kliniske arbeid. Betydningen av fysisk aktivitet fremheves gjerne i samfunnet, men personer med diabetes har iblant blitt frarådet å drive kondisjonsidrett. Det kan være litt vanskeligere for dem, men det finnes en rekke verktøy som kan brukes, sier Johan. Som eksempel nevner han at man under en Vätternrunde forbruker om lag fem ganger mer energi enn normalt i løpet av ett døgn. Det er en utfordring for hvem som helst, og for en person med diabetes er det ekstra viktig å få i seg riktig mengde karbohydrater og justere insulindosene. Ved hjelp av kontinuerlig glukosemåling kan man stille inn alarmgrenser og se trender for glukosenivåene. Deltakerne har fått lære seg å bruke funksjonene, slik at de senere ikke må avbryte løpet fordi de har gjettet feil. Mye kunnskap samlet Selma Spa er en av leirens samarbeidspartnere. De har også tidligere arrangert treningsleirer rettet mot en svensk klassiker, med sykkel, løping, svømming og langrenn. Vi har supplert deres opplegg med medisinsk kompetanse om diabetes. I tillegg til meg og Peter, deltok dietetiker Stig Mattsson og to diabetessykepleiere, samt sju ulike firmaer innen legemidler og medisinteknikk, deriblant Medtronic. Diabetesforeningen i Karlstad står som arrangører. Leiren benyttes dessuten til medisinsk forskning. Deltakerne har blitt bedt om å fylle ut spørreskjemaer, og vi kommer til å se på blodsukkeret før og etter leiren, for at vi skal kunne fange opp informasjon om hvordan treningen har fungert før og etter den kontinuerlige glukosemålingen, sier Johan. Det er planlagt fire leirer per år i de neste to årene. Hvis de blir vellykket, kan det bli en permanent ordning. E småplukk Eva Vikström ny på ENT Eva Vikström er ny salgsansvarlig innen øre, nese og hals i Sverige. Hun deler på oppgaven sammen med Andreas Jorfors. Eva kommer nylig fra et 11-årig ansettelsesforhold i et medisinteknisk selskap der hun bl.a. har vært produktsjef for nevrokirurgi. Tidligere har hun studert markedsføring og salg, og hun har 17 års erfaring som hjelpepleier i intensivpleie. Eva tilhører en målrettet svømmerfamilie, og har landslagsmeritter i form av SM-gull, to av barna svømmer på elitenivå og mannen har vært landslagstrener. Jörgen Haggren synes at leiren hadde et godt opplegg, som gjør at han kan ta enda et skritt i utholdenhetstreningen. Ulf André, leder i Karlstads diabetesforening, og Johan Jendle. Sensoren kalibreres daglig ved hjelp av en manuell blodsukkerverdi. 35 år hos Medtronic nå går Berit av med pensjon Vi i Medtronic vil takke Berit Silsand for hennes lange tid hos oss. Berit har vært produktansvarlig i Norge for DBS, legemiddelpumper og ryggmargsstimulering. Her nevner hun noen minneverdige hendelser fra tiden hos oss: 1983 Ryggmargsstimulering kom til Norge. Det tok flere år før behandlingen ble innarbeidet, men senere har jeg hatt gleden av å få se mange smertepasienter oppleve en stor forandring i livskvaliteten Den første Synchromed-pumpen ble implantert på indikasjonen MS De første DBS-/VIM-pasientene ble implantert i Oslo og Bergen Vi startet et fruktbart samarbeid om legemiddelpumper med Rikshospitalet for barn med cerebral parese. Et stort gjennombrudd som har hjulpet mange barn. Dette medførte at det ble holdt ECMT-/ITB-kurs to ganger i året mellom DBS/STN startet på alvor på Rikshospitalet. Den første DBS-pasienten i Trondheim, en konsertpianist med alvorlig Parkinson, kunne igjen spille piano. Det har vært utrolig givende å få oppleve utviklingen av disse behandlingene på så nært hold fra dag én og få oppleve hvordan pasientene får bedre livskvalitet, sier Berit. I mange tilfeller har de fått helt nye, 13 friskere liv.

14 Det er fascinerende å jobbe med dette, fordi behandlingen forandrer livet for pasientene. Mona Rydningen, kirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Nevromodulering Engasjert lege kutter helsekøene Mona Rydningen i Tromsø nøler ikke med å kjøre de fire timene det tar til sykehuset i Narvik. Der får hun tilgang til operasjonssaler og kan behandle flere pasienter enn det som er mulig i Tromsø. I Tromsø har vi et bekkenbunnssenter for avansert utredning og behandling av pasienter fra hele Norge med avføringslekkasje og bekkenbunnssmerter. Og om vi utreder, må vi også kunne behandle, sier Mona Rydningen, kirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Mona arbeider også med en doktoravhandling der hun sammenlikner sakral nevromodulering med annen kirurgisk behandling av avføringslekkasje etter forløsningsskader. Plass på mindre sykehus I forbindelse med omorganiseringer i 2011 ble operasjonskapasiteten på det store sykehuset i Tromsø redusert, og ventelistene ble stadig lengre. Samtidig så avdelingen at det var ledig kapasitet på det mindre sykehuset i Narvik, og hun fikk tillat else til å bruke operasjonssaler der. Nå reiser hun dit hver fjerde uke for i løpet av tre dager å operere omkring seksten pasienter som kommer fra hele Norge, og hun har dermed fått ned ventetiden på operasjon til omkring fire måneder. Den første dagen får pasientene felles informasjon. De får møte andre i samme situasjon og lære seg å snakke om problemene. Det finnes pasienter som aldri har fortalt om problemene til noen, forteller Mona. Pasientene får deretter implantert en elektrode som er tilkoplet en ekstern stimulator i fire uker. Dersom behandlingen gir resultater, og det gjør den i omkring 90 % av tilfellene, blir stimulatoren implantert. Det kan være mange årsaker til problemene, for eksempel nerveskade, prolaps, ulykker, MS, bindevevssykdommer eller forløsningsskader. Mange av pasientene har hatt symptomer i flere tiår. Uansett årsak kan vi ikke på forhånd si hvem som får effekt av sakral nevromodulering, vi må alltid prøve. Motivasjon Det er fascinerende å jobbe med dette, fordi behandlingen forandrer livet for pasientene. Som kvinne synes jeg det er spesielt givende å hjelpe kvinner med forløsningsskader, og jeg er villig til å kjøre langt for å få det gjort. Jeg har stor motivasjon for å undersøke hvilke effekter behandlingen kan ha, sier Mona. Tidligere fantes det ingen andre alternativer enn sfinkterplastikk mot inkontinensen. Nå som jeg vet at vi har en behandling som fungerer i de fleste tilfeller, synes jeg det er lett å engasjere seg. Langvarige plager Pasienten Linda Marie Nordli fikk en forløsningsskade allerede for 16 år siden. For ett år siden fikk hun dessuten en yrkesskade, som blant annet medførte at nervene som styrer avføring og urin ble skadet. Ikke å kunne jobbe og måtte bruke rullator for å holde balansen, det kan jeg klare. Men ikke å kunne gå ut, er verre, sier Linda. Hun hadde 4 6 lekkasjer om dagen av avføring og like mange av urin. Bleiene strakk ofte ikke til. Jeg synes ikke man skal være flau over å snakke om inkontinens, men det er vanskelig ikke å bli 14

15 E småplukk Archer stiv guideleder, utviklet spesielt for aortaintervensjon Guideleder med optimal støtte og fleksibel tupp for beste resultat Leveres i lengdene 200 cm og 260 cm Den unike 200 cm-lengden er velegnet for EVAR-behandling. Linda Marie Nordli, pasient flau hvis man får en lekkasje når man er ute og handler. Det siste året har jeg nesten ikke vært ute. At Linda dessuten nettopp hadde møtt kjærligheten på nytt da problemene startet, gjorde ikke saken lettere, det var ikke helt enkelt å fortelle det til ham. Men det holdt! Nå bor vi sammen, forteller hun glad. Stor forskjell Linda fikk implantert en testelektrode for et par uker siden, og det er ingen tvil om at stimulatoren snart skal legges inn. Jeg har allerede omkring 60 % forbedring på både avføring og urin, og jeg hadde bestemt meg for å være veldig fornøyd om jeg fikk en reduksjon av lekkasjene på 50 %. Det er viktig at folk får vite at det er hjelp å få. Legene skal ikke bare skrive ut bleier og være fornøyd med det. Jeg ønsker at flere skal få denne behandlingen! InterStim E Sakral nevromodulering ved hjelp av InterStim innebærer at sakralnervene stimuleres med svake elektriske impulser, noe som bidrar til at tarmer, endetarm og blære fungerer normalt. Systemet består av en implanterbar nevromodulator, en elektrode som leder impulsene til sakralnervene og en pasientprogrammerer for å justere stimuleringen. Innkjøpskonferanse i Uppsala ble arrangert i september 300 deltakere fra landsting og industri deltok på konferansen, som arrangeres av Swedish Medtech, landstingsnettverket for innkjøp, ledernettverket for medisinsk teknikk og nettverket for materialkonsulenter i Sverige. Formålet med arrangementet var å skape dialog i innkjøpsprosessen, og å oppnå bedre og mer effektive innkjøp. Fra programmet: SKL presenterte nyheter i innkjøpsregelverket, pasienter fortalte om situasjoner der innkjøpte medisintekniske hjelpemidler har gjort en forskjell, og det ble holdt workshoper om bl.a. utstyr. Etter en klage I forbindelse med forrige nummer av Medley fikk vi høre fra en av leserne våre at bladet lukter for sterkt! Etter en liten lukttest på kontoret, der vi raskt kunne konstatere at vi hadde ulikt syn på lukten av Medley, kontaktet jeg trykkeriet for å undersøke saken. Det viste seg at lukten hadde en positiv forklaring; Av hensyn til miljøet er det nå løsemidler i trykksverten som ikke fordamper like raskt som de gamle, mer skadelige midlene. Det medfører at det kan sitte igjen en lukt av løsemiddel når bladet er ferskt og presset sammen. Et tips til dere som blir plaget av dette er å lufte bladet en stund før dere leser det! Elenore Schmidt, redaksjonssjef. 15

16 SubQStim en studie om perifer nervestimulering Subkutane elektroder kan gi lindring ved failed back surgery syndrom SubQStim er en multisenterstudie som i hovedsak gjennomføres i Europa, men også ved tre sentre i Australia. Smerteklinikken ved Oslo Universitetssykehus er det eneste nordiske senteret som deltar. Smertelegen Lars Janerås er ansvarlig for gjennomføringen av studien. SubQStim står for subkutan stimulering. I dette tilfellet handler det om elektroder som implanteres i smerteområdet, omtrent en centimeter ned i underhudsfettet. Den elektriske stimuleringen skjer via en elektrisk pulsgenerator (IPG), som også opereres inn under huden. Studien er interessant for den pasientgruppen som etter gjennomgått ryggkirurgi fortsatt er plaget av sterk smerte, sier Lars Janerås. De har som oftest en blandingssmerte med både nervesmerte i bena og smerte i korsryggen, der den siste skyldes ulike degenerative, inflammatoriske eller postoperative mekanismer. De som hovedsakelig har alvorlig nerveskadesmerte, kan vi mange ganger gi en vellykket behandling med bl.a. legemidler og fysioterapi. Ved utilstrekkelig lindring kan vi tilby ryggmargsstimulering, som i tidligere studier har vist signifikant smertelindrende effekt ved nerveskadesmerte. Nå er vi interessert i å se om subkutane elektroder kan gi smertelindring også til den gruppen som utvikler korsryggsmerte og har en fortsatt sterk, invalidiserende ryggsmerte, til tross for behandling med legemidler og fysioterapi. Viktig å identifisere de riktige pasientene Studien er lagt opp som en randomisert, kontrollert studie, og den strekker seg over fire år med cirka 500 pasienter, sier Lars. Inklusjonskriteriene er bl.a. tidligere gjennomgått ryggkirurgi, dvs. at pasienten er vurdert av ortoped eller nevrokirurg som ikke aktuell for ytterligere kirurgi. Ryggsmerten må være det dominerende og bensmerten det ikkedominerende problemet. Det er derfor viktig å identifisere de riktige pasientene. De som kan være aktuelle for eventuell deltakelse må derfor skrive smertedagbok i minst fem dager. De med middelsmerte i ryggen på VAS 5 eller høyere samt en VAS på 3 eller mindre for bensmerter, kan deretter gjennomgå en ytterligere vurdering. Beste behandling pluss perifer nervestimulering Pasientene randomiseres inn i to grupper. Begge gruppene får beste mulige medisinske behandling, inkludert legemidler og aktiviteter som sykegymnastikk. Den aktive gruppen får i tillegg implantert to fire- eller åttepolede elektroder under huden i korsryggen. Pasientene tester deretter systemet i 1 2 uker med en midlertidig pulsgenerator utenfor kroppen. Dersom pasienten opplever lindring, blir en pulsgenerator implantert under huden. Pasientene følges deretter opp regelmessig med ulike evalueringsinstrumenter. For meg personlig er det verdifullt å se om denne metoden eventuelt gir oss ytterligere et behandlingsalternativ som vi kan tilby pasienter med alvorlig kronisk korsryggsmerte etter ryggkirurgi, avslutter Lars. For meg personlig er det verdifullt å se om denne metoden eventuelt gir oss ytterligere et behandlingsalternativ som vi kan tilby pasienter med alvorlig kronisk korsryggsmerte etter ryggkirurgi. Lars Janerås. 16

17 Thomas Bruun, Regional Marketing Manager Spine & Biologics NEE, sammen med Josephine. Avdelingsoverlege Ilkka Helenius ved barneklinikken ved Åbo universitetssentralsykehus. Shilla spine-system for barneskoliosepasienter Alvorlig juvenil skoliose var tidligere en sykdom som det var svært vanskelig å behandle, og som ubehandlet kunne ende med dødsfall. Medtronic har utviklet SHILLA Growth Guidance System, som ble CE-merket i mai Shilla er en metode for kirurgisk korreksjon av skoliose, som samtidig sørger for en mest mulig normal vekst i ryggen, brystkassen og lungene. Avdelingsoverlege Ilkka Helenius ved barne klinikken ved universitetssentralsykehuset i Åbo er godt kjent med metoden. Ilkka Helenius lærte seg Shilla-metoden i opprinnelseslandet USA. I januar 2008 utførte han den første Shilla-operasjonen med spesialtilpassede implantater i Europa, sammen med Timo Parkkila, som er spesialist i ortopedi. Pasienten var en gutt på 2,5 år med 80 graders skoliose i brystryggen. Helenius har hittil rukket å operere åtte barn med Shilla-metoden og har sett fordelene: Shilla er den aller mest effektive metoden for kirurgisk korreksjon av barneskoliose, og den gjør at vi kan unngå mange operasjoner. Det har nå gått fire år siden den første operasjonen, noe som er lang tid i livet til et så lite barn. Med tidligere metoder måtte vi allerede ha utført åtte operasjoner, men med Shilla-metoden har vi bare skiftet staget én gang. Vi kan konstatere en utmerket korrigering av feilstillingen og fortsatt lengdevekst, forteller Ilkka. Shilla vokser med barnet I Shilla-metoden korrigeres feilstillingen med pedikkelskruer og stag som opereres inn fra ryggsiden. I skoliosens hovedkrumning utføres fusjon, og ved hovedkrumningen samt ovenfor og nedenfor skoliosen settes det inn pedikkelskruer der man fester staget. Festene for pedikkelskruene kan gli langs staget, og dette gir rom for lengdevekst ved at systemet vokser med barnet. På denne måten må stagene bare byttes ut når barna har vokst fra dem. Shilla gjør det mulig å vokse i lengden uten at implantatene må forlenges operativt hvert halvår. Antall stagbytter per barn varierer individuelt avhengig av barnets alder og gjenstående vekstpotensial, men det blir langt færre operasjoner med Shilla-metoden enn med tidligere metoder, forklarer Ilkka. Josephine-kampanjen synliggjør Det kan være en utfordring å informere om alvorlig barneskoliose, og særlig om behandlingen. Hvordan kommuniserer dere med foreldre og barn om dette temaet? Vi gir selvsagt et realistisk bilde for foreldrene, men det er umulig å forklare helt små barn hvordan operasjonen foregår. Barna som opereres er i alderen ett til åtte år. Vi forteller som regel ikke om behandlingen til barn under skolealder, men de større barna forstår hva det er snakk om, og de føler mye engstelse rundt dette. Derfor prøver vi å gi dem en god forklaring. For to år siden tok Sylvie Lurot, Product Manager Europe & Canada, initiativet til et prosjekt for å utarbeide informasjonsmateriell om barneskoliose. Ifølge Thomas Bruun hos Medtronic var det et stort behov for et verktøy for å kunne kommunisere med personer uten medisinutdanning om sykdomspatologi og behandlingsalternativer. Samtidig ville man skape en støttefigur som barn kan relatere seg til, og det ble giraffen Josephine. Josephine hjelper legene å komme i gang med å snakke om den vanskelige sykdommen og behandlingsalternativene med foreldre og barn. Etterpå er det opp til legen å vurdere hvilken behandlingsstrategi som passer best for pasienten. Dette er en vesteuropeisk kampanje som først lanseres i Finland, England og Frankrike de andre landene følger etter. Materialet vil selvsagt foreligge på de aktuelle språkene, forklarer Thomas. Ilkka Helenius ble i en tidlig fase involvert i internasjonalt samarbeid omkring Josephinekampanjen. Et konkret demonstrasjonsverktøy som giraffen Josephine og halsen hennes hjelper oss å fortelle de minste barna om menneskenes ryggrad. En stor giraff flytter inn på avdelingen, og barna får hver sin egen liten giraff som er med dem som støtte under behandlingene. Foreldrene får et hefte med fortellingen om giraffen Josephine som har juvenil skoliose. Josephine-kampanjen hjelper oss å redusere det psykiske stresset for barna i tilknytning til behandlingen. Dette er et viktig fremskritt og en god kampanje fra Medtronic, avslutter Ilkka. Karolinskas årlige FESS-kurs juni, med professor Pär Stjärne. E Registrering og info på 17

18 I Affinity Fusion er turbulensen minimert blant annet gjennom en radiell strøm, det vil si at blodet beveger seg innenfra og ut i en jevn strøm gjennom apparatet. Göran Elg, Product Manager hos Medtronic. Oksygenator i tråd med brukernes ønsker Medtronic presenterer nå den helt nye oksygenatoren Affinity Fusion, med en mengde forbedringer i funksjon og design. Mer enn 500 perfusjonister over hele verden har bidratt med synspunkter og ønsker, som Medtronics ingeniører og teknikere deretter har realisert. Det er virkelig gøy å få lov til å vise frem et nytt produkt med en nyskapende konstruksjon og god strømningsdynamikk. Dessuten gjør den fleksible holderen at det blir ergonomisk bra for perfusjonisten, sier Göran Elg, Product Manager hos Medtronic. Mange fordeler En oksygenator skal påvirke blodet så lite som mulig, men likevel være effektiv og oksygenere blodet godt. Man vil unngå turbulens i blodet, ettersom dette kan føre til propper eller at blodlegemene blir skadet. I Affinity Fusion er turbulensen minimert, blant annet gjennom en radiell strøm, det vil si at blodet beveger seg innenfra og ut i en jevn strøm gjennom apparatet, forteller Göran. Blodet passerer gjennom en spesiell plastfiber, som en membran, for å lufte ut karbondioksid og tilsette oksygen. Overflaten i dette filteret er til sammen på hele 2,5 kvadratmeter. På den andre siden er det ønskelig at blodet kommer i kontakt med så lite fremmede flater som mulig. For konstruktørene er det en balansegang mellom effektivitet og minste mulige påvirkning på blodet, og det har man løst ved å minimere tiden det tar for blodet å passere gjennom systemet. Det er også svært viktig å redusere risikoen for luft i systemet. Den nye oksygenatoren har både en såkalt bubble trap og et innebygd arteriefilter. Systemet er svært lett å arbeide med, både fordi det er enkelt å bruke og dessuten har den en fleksibel holder som fester oksygenatoren på hjertelunge-maskinen, forklarer Göran. Siste nytt i teknologi Utviklingsprosessen for den nye oksygenatoren har tatt nærmere fire år. Innledningsvis ble det Oksygenator E Engangsprodukt som koples til en hjerte-lunge-maskin for å tilsette oksygen til venøst blod og samtidig befri det for karbondioksid. Oksygenatoren erstatter på denne måten pasientens lunger og overtar oksygeneringen i den perioden hjertet, og dermed lungene, er koplet fra sirkulasjonen under en hjerteoperasjon. gjennomført et stort researcharbeid for å samle inn ønsker og ideer fra 500 perfusjonister over hele verden, der de ble spurt om hva som er viktig for dem som brukere. Deretter har ingeniører og teknikere hos Medtronic utviklet apparatet. Det var en bevisst beslutning at mange av konstruktørene som ble valgt ikke hadde erfaring med oksygenatorer, men derimot hadde kjennskap til den nyeste teknologien innen for eksempel strømningsdynamikk, for å øke muligheten til å finne nye, kreative løsninger. Bare i Sverige blir det hvert år gjennomført omkring 6500 operasjoner med hjerte-lungemaskin. 18

19 Brukervennlig system gir blodverdier i sanntid Medtronic er nå enedistributør av produkter fra det britiske selskapet Spectrum Medical. Deres system for å måle oksygeninnholdet i blodet og andre kritiske parametrer ved operasjoner der det benyttes hjertelunge-maskin er enkelt å bruke og non-invasivt. Spectrum Medicals system M måler parametrene i blodet ved hjelp av infrarødt lys. Det innebærer at det er nok å sette en klemme utenpå slangen der blodet passerer for å gjennomføre målingen. Algoritmer beregner blodets oksygenmetning i sanntid, både arteriell og venøs saturasjon, og hemoglobinverdi. Victoria Jernryd er perfusjonist ved Skåne universitetssykehus i Lund, der systemet har vært benyttet i flere år. Det er så enkelt å bruke, siden man ikke trenger å kople noe inn i slangesystemet, men bare fester klemmer utenpå slangen. Grunnmodellen M2 benyttes til alle rutinetilfeller på klinikken for thoraxkirurgi, anestesi og intensivbehandling, der Victoria arbeider. Venøs saturasjon er en av de viktigste parametrene som vi styrer perfusjonen etter. Dette er en svært enkel løsning for dette, og vi har kontrollmålt og funnet at verdiene stemmer svært godt med den konvensjonelle målingen av blodgass. Tre ulike modeller Klinikken i Lund har alle de tre modellene som finnes av systemet: M2, M3 og M4. M2 er basismodellen som brukes regelmessig. Med de mest avanserte Venøs saturasjon er en av de viktigste parametrene som vi styrer perfusjonen etter. Dette er en svært enkel løsning for dette, og vi har kontrollmålt og funnet at verdiene stemmer svært godt med den konvensjonelle målingen av blodgass. Victoria Jernryd, perfusjonist ved Skånes universitetssjukhus i Lund. modellene, M3 og M4, kan man også måle blodstrøm, gasstrykk FIO2 og utluftet CO2 fra oksygenatoren. Dette genererer beregnede verdier for for eksempel po2 og pco2, samt en rekke mål på metabole funksjoner, for å vise om pasienten er tilstrekkelig ventilert og sirkulert. De andre modellene bruker vi ikke som standard, men de er gode å ha til for eksempel ECMO-pasienter. Den enkleste modellen av systemet har eksistert på klinikken i omkring sju år, mens de mer avanserte modellene er innkjøpt i den senere tid. De viktigste fordelene med system M er at det er non-invasivt og svært enkelt å bruke, avslutter Victoria. Ordforklaring Hjerte-lunge-maskin: apparat som brukes ved hjerteoperasjoner for å ivareta pasientens blodomløp og oksygenmetning i den tiden hjertet står stille. Hjerte-lunge-maskinen består i prinsippet av to deler: en oksygenator, som oksygenerer blodet og befrir det for karbondioksid, og en pumpe, som pumper blodet rundt. ECMO-behandling: blodet oksygeneres ved hjelp av en kunstig lunge. Benyttes ved midlertidig svikt i lunger og/eller hjerte når respiratorbehandling ikke er effektivt. Hensikten er at lungene og/eller hjertet skal få hvile og leges. Spectrum Medicals basismodell M2 benyttes til å måle parametrene i blodet ved rutinetilfeller på klinikken for thoraxkirurgi, anestesi og intensivbehandling på Skånes universitetssjukhus i Lund. 19

20 If undeliverable, please return to: Postfach Niederaula Allemagne Norsk utdanningsprosjekt Utvikler nevrokirurgien i Malawi Sammen med blant annet nevrologen Haldor Slettebø fra Rikshospitalet i Oslo, driver Peggy Vollstad fra Medtronic et ideelt utdanningsprosjekt innen nevrokirurgi i Malawi. Peggy Vollstad er salgsansvarlig innen Spine hos Medtronic i Norge. Hun har også lang erfaring som Neurosurgical Physician Assistant i sitt hjemland USA. I september 2012 dro hun til Malawi sammen med nevrologen Haldor Slettebø fra Rikshospitalet i Oslo, og Kristin Hanche-Olsen, ansvarlig for internasjonal helsebistand ved samme sykehus. Målet med reisen var å vurdere ressurser og lokaler for en nevrokirurgisk avdeling og å vurdere mulighetene for et utdannings- og utvekslingsprogram. Enkle ting kan gjøre stor forskjell Malawi er et av verdens minst utviklede land, sier Peggy Vollstad. Det finnes f.eks. en mengde barn i Malawi med hydrocefalus og benigne tumorer der man kan unngå handikap og til og med redde liv dersom behandlingen begynner i et tidlig stadium. Mange i Malawi kommer altfor sent inn til sykehus, eller så får de aldri hjelp. Vi kan lære bort relativt enkle ting som kan gjøre en stor forskjell for mange. Vi vil starte et utdanningsprogram for nevrokirurgi i Malawi, der vi begynner å utdanne kirurger, sykepleiere og operasjonsassistenter innen nevrokirurgi. Vi trenger også å lære opp teknikere. Under møtene med sykehuset diskuterte vi veien fremover i utvekslingsprogrammet. En strategi er å sende 3 4 kirurger til Norge og gi dem opplæring i 6 måneder, og å sende spesialister fra Norge som trener teamene på stedet. Helsedepartementet samtykker I løpet av uken i Malawi hadde det norske teamet møter med ledelsen for Queen Elisabeth Central Hospital (et av landets tre store sykehus), medisinsk fakultet ved universitetet i Malawi og landets helsedepartement. Samtlige står bak programmet og er villige til å satse ressurser, sier Peggy. Blant annet er direktøren for Queen Elisabeth Central Hospital villig til å bruke midler for å bygge ut den eksisterende avdelingen, slik at vi kan samle alle nevrokirurgiske pasienter på samme sted. Som det er nå er f.eks. hydrocefaluspasientene spredt inne på sykehuset og dermed vanskelige å gi en helhetlig behandling. Han er også svært interessert i å starte et utvekslingsprogram innen nevrokirurgi. Jeg var så heldig å bli født i et rikt land. Derfor føler jeg at det er viktig at vi deler vår kunnskap og våre ressurser med andre. Hvis alle engasjerer seg, selv om det bare er litt, kan vi gjøre en stor forskjell i mange liv og for mange familier. Den uken vi var i Malawi er en dråpe i havet, men det er forhåpentligvis en begynnelse på et bedre liv for mange. Kristin Hanche Olsen, Haldor Slettebø, Peggy Vollstad og Patrick Kamalo.

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Norsk pacemaker- og ICD-statistikk for 2011 Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

ICD-statistikk for 2009

ICD-statistikk for 2009 Norsk pacemaker og ICD-statistikk for 2009 Eivind S. Platou, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

6996T. Tunneleringsverktøy. Teknisk håndbok

6996T. Tunneleringsverktøy. Teknisk håndbok 6996T Tunneleringsverktøy Teknisk håndbok Den følgende listen inneholder varemerker eller registrerte varemerker for Medtronic i USA og eventuelt i andre land. Alle andre varemerker tilhører sine respektive

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer