DSM- 5 vs DSM- IV. Hva ble nyj 18. mai 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DSM- 5 vs DSM- IV. Hva ble nyj 18. mai 2013"

Transkript

1 Dagens hovedtema Hva er ADHD Barn med ADHD, vansker en kan møte Medisiner ved ADHD Hva gjør de, bruk, hvor mange medisineres Hvordan går det når de blir voksne ADHD og rus Skole / utdanning/ yrkesvalg Veileder / Retningslinjer

2 DSM- 5 vs DSM- IV Hva ble nyj 18. mai 2013

3 DSM- 5 A. A persistent pajern of inajenoon and/or hyperacovity- impulsivity that interferes with funcooning or development, as characterized by (1) and/or (2): 1. lnajenoon: Six (or more) of the following symptoms have persisted 6 months to a degree that is inconsistent with developmental level and that nega+vely impacts directly on social and academic/ occupa+onal ac+vi+es: Note: The symptoms are not solely a manifesta+on of opposi+onal behavior, defiance, hos+lity, or failure to understand tasks or instruc+ons. For older adolescents and adults (age 17 and older), at least five symptoms are required. a) OYen fails to give close ajenoon to details or makes careless mistakes in schoolwork, at work, or during other ac+vi+es (e.g., overlooks or misses details, work is inaccurate). b) OYen has difficulty sustaining ajenoon in tasks or play acovioes (e.g., has difficulty remaining focused during lectures, conversa+ons, or lengthy reading). c) OYen does not seem to listen when spoken to directly (e.g., mind seems elsewhere, even in the absence of any obvious distrac+on). d) OYen does not follow through on instrucoons and fails to finish schoolwork,chores, or duoes in the workplace (e.g., starts tasks but quickly loses focus and is easily sidetracked). e) OYen has difficulty organizing tasks and acovioes (e.g., difficuhy managing sequen+al tasks; difficulty keeping materials and belongings in order; messy, disorganized work; has poor +me management; fails to meet deadlines). f) OYen avoids, dislikes, or is reluctant to engage in tasks that require sustained mental effort (e.g., schoolwork or homework; for older adolescents and adults, preparing reports, comple+ng forms, reviewing lengthy papers). g) OYen loses things necessary for tasks or acovioes (e.g., school materials, pencils, books, tools, wallets, keys, paperwork, eyeglasses, mobile telephones). h) ls oyen easily distracted by extraneous somuli (for older adolescents and adults, may include unrelated thoughts). i) ls oyen forge]ul in daily acovioes (e.g., doing chores, running errands; for older adolescents and adults, returning calls, paying bills, keeping appointments). A: enten (1) eller (2): DSM- IV (1)seks (eller flere) av følgende symptomer på uoppmerksomhet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet: Uoppmerksomhet (a)viser oye ikke oppmerksomhet for detaljer eller gjør slurvefeil i skolearbeid, arbeid eller andre akoviteter (b)har oye problemer med å opprejholde oppmerksomheten om oppgaver eller lekeakoviteter ( c)synes oye ikke å høre ejer ved direkte henvendelser (d)har oye vansker med å følge med på instruksjoner og mislykkes i å fullføre skolearbeid, plikter eller oppgaver på arbeidsplassen (skyldes ikke trassig a]erd eller manglende forståelse) (e)har oye problemer med å organisere oppgaver og akoviteter (f)unngår, misliker eller vegrer seg oye for oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon (f.eks. skolearbeid eller lekser) (g)mister oye Ong som er nødvendig for å u]øre oppgaver eller akoviteter på skolen eller hjemme (f.eks. leker, skolesaker, blyanter, bøker eller verktøy) (h)blir oye lej distrahert av uvesentlige somuli (i)er oye glemsk i forbindelse med daglige gjøremål

4 DSM HyperacOvity and impulsivity: Six (or more) of the following symptoms have persisted for at least 6 months to a degree that is inconsistent with developmental level and that nega+vely impacts directly on social and academic/occupa+onal ac+vi+es: Note: The symptoms are not solely a manifestaoon of opposioonal behavior, defiance, hosolity, or a failure to understand tasks or instrucoons. For older adolescents and adults (age 17 and older), at least five symptoms are required. a) OYen fidgets with or taps hands or feet or squirms in seat. b) OYen leaves seat in situaoons when remaining seated is expected (e.g., leaves his or her place in the classroom, in the office or other workplace, or in other situa+ons that require remaining in place). c) OYen runs about or climbs in situaoons where it is inappropriate. (Note: ln adolescents or adults, may be limited to feeling restless.) d) OYen unable to play or engage in leisure acovioes quietly. e) ls oyen "on the go," acong as if "driven by a motor'' (e.g., is unable to be or uncomfortable being s+ll for extended +me, as in restaurants, mee+ngs; may be experienced by others as being restless or difficult to keep up with). f) OYen talks excessively. DSM- IV Seks (eller flere) av de følgende symptomer på hyperak+vitet- impulsivitet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet: Hyperak+vitet (a)er ofte urolig med hender eller føtter, eller vrir seg på stolen (b) forlater ofte sin plass i klasserommet eller i andre situasjoner hvor det er forventet å bli på sin plass (c)løper rundt eller klatrer oye i situasjoner der deje ikke er passende (hos ungdom og voksne kan deje begrenses Ol subjekov følelse av rastløshet) (d)har oye vansker med å leke eller delta i friodsakoviteter på en rolig måte (e)er oye «på farten» eller oppfører seg som om han/hun er «drevet av en motor» (f)snakker oye svært mye g) OYen bursts out an answer before a quesoon has been completed (e.g., completes people's sentences; cannot wait for turn in conversa+on). h) OYen has difficulty waiong his or her turn (e.g., while wai+ng in line). i) OYen interrupts or intrudes on others (e.g., buhs into conversa+ons, games, or ac+vi+es; may start using other people's things without asking or receiving permission, for adolescents and adults, may intrude into or take over what others are doing). Impulsivitet (g)buser oye ut med svar før spørsmålet er ferdigsolt (h)har oye vansker med å vente på tur (i)avbryter og forstyrrer oye andre, (f.eks. bryter inn i andres samtaler eller lek)

5 DSM- 5 B. Several inajenove or hyperacove- impulsive symptoms were present prior to age 12 years. C. Several inajenove or hyperacove- impulsive symptoms are present in two or more sefngs (e.g., at home, school, or work; with friends or relaoves; in other acovioes). D. There is clear evidence that the symptoms interfere with, or reduce the quality of, social, academic, or occupaoonal funcooning. E. The symptoms do not occur exclusively during the course of schizophrenia or another psychooc disorder and are not bejer explained by another mental disorder (e.g., mood disorder, anxiety disorder, dissociaove disorder, personality disorder, substance intoxica+on or withdrawal). Specify whether: (F90.2) Combined presentaoon: lf both Criterion A1 (inajenoon) and Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) are met for the past 6 months (F90.0) Predominantly inajenove presentaoon: lf Criterion A1 (inajenoon) is met but Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) is not met for the past 6 months (F90.1) Predominantly hyperacove/impulsive presentaoon: lf Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) is met and Criterion A1 (inajenoon) is not met for the past 6 months. Specify if In par+al remission: When full criteria were previously met, fewer than the full criteria have been met for the past 6 months, and the symptoms s+ll result in impairment in social, academic, or occupa+onal func+oning. Specify current severity: Mild: Few, if any, symptoms in excess of those required to make the diagnosis are present, and symptoms result in no more than minor impairments in social or occupa+onal func+oning. Moderate: Symptoms or func+onal impairment between "mild" and "severe" are present. Severe: Many symptoms in excess of those required to make the diagnosis, or several symptoms that are par+cularly severe, are present, or the symptoms result in marked impairment in social or occupa+onal func+oning Kilde: Diagnos.c and Sta.s.cal Manual of Mental Disorders. Fi8h Edi.on DSM- 5 TM American Psychiatric Associa.on 2013 DSM- IV B.Noen hyperaktivitet-impulsivitet eller uoppmerksomhets symptomer må ha vært til stede før 7 års-alder i en slik grad at det har forårsaket nedsatt funksjonsevne. C.Noe nedsatt funksjonsevne er tilstede i to eller flere situasjoner (f.eks. på skole (eller arbeid) og i hjemmet). D.Det må være klar klinisk signifikans på avvik i sosial, akademisk eller arbeidsmessig funksjonsevne. E.Symptomene opptrer ikke utelukkende i forbindelse med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni eller en annen psykotisk forstyrrelse og kan ikke beskrives som en annen mental forstyrrelse (f. eks. stemningsforstyrrelser, angsttilstander, konversjonstilstander eller personlighetsforstyrrelser). Kode basert på type: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Kombinert type: hvis både kriteriene i A1 og A2 er oppfylt og har vart i minst 6 måneder Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Hovedsakelig Uoppmerksom type: hvis kriteriene i A1, men ikke i A2, er oppfylt og har vart i minst 6 måneder Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Hovedsakelig Hyperaktiv- Impulsiv Type: hvis kriteriene i A2, men ikke i A1, er oppfylt og har vart i minst 6 måneder Kommentarer til koding: For personer (spesielt ungdom og voksne) som for tiden har symptomer som ikke oppfyller kriteriene helt, bør det spesifiseres: «Delvis bedret» Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder ellers ikke spesifisert Denne kategorien er for forstyrrelser med betydelige symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet som ikke oppfyller kriteriene for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder.

6 Årsaker Ol AD/HD Årsaker Ol AD/HD har med biologiske faktorer å gjøre, men hvordan det går har å gjøre med hvordan barnet møter omgivelsene og hvordan omgivelsene møter barnet (Prof. Eric Taylor, InsOtute of Psychiatry, Kings College, London) Kanskje har foreldrene selv AD/HD?

7 ÅRSAKER Førstegradslektning Ol gujer med ADHD er 5 x hyppigere enn ved gujer uten diagnose (Thapar 1999) andre har lavere tall Biederman og Mick 1996 fant 57% hos foreldre Ol barn med diagnosen Arvelighet er 0,8 dvs 80 % sannsynlighet for at den er arvet. Svangerskapsvansker(spes. siste trimester) og fødselsskader. Mors rusmisbruk under svangerskapet 50 barn hvor mor brukte dop= alle hadde ADHD mens det blant FAS og FASD var det 89% med ADHD I Elgen

8 Årsaker fortsaj Økt hyppighet blant adoptertelindblad, 5,3 % adopterte gujer vs 1,5 %. 2,1 vs 0,3% piker alder 10-15, Øst Europa, midtøsten, afrika syd am hyppigst Sosiale forhold kan virke skjerpende ( for eksempel enslige mødre med lav utdanning) Hvis mor røyker eller drikker alkohol i svangerskapet, øker risikoen for ADHD hos barnet. Ref. Mick m.fl. 2002, Sosial- og helsedirektoratet, ekspertrapport om alkohol Blant barn som er født for Odlig eller som har lav fødselsvekt, er ADHD hyppigere enn hos fullbårne, normalvekoge barn. Det viser oppfølging av norske barn. Ref. Sosial- og helsedirektoratet, Veileder Sykdommer som hjernehinnebetennelse i Odlige barneår øker risikoen. Det er sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD- symptomer hos barn. Ref. Nigg MiljøgiYer som PCB gir a]erdsendringer hos dyr, men det er uklart om miljøgiyer kan forårsake ADHD hos mennesker. Ref. Holene m.fl

9 Når det er mer enn ADHD _ F91 A]erdsforstyrrelser Forstyrrelse kjennetegnet ved gjentaj og vedvarende dyssosial, aggressiv eller u]ordrende a]erd med klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold Ol alderen. A]erdsforstyrrelsen er mer alvorlig enn vanlige barnestreker eller opprørstrang i ungdomsårene. A]erdsmønsteret varer ved over Od (seks måneder eller mer). Symptomer på a]erdsforstyrrelser kan også være symptomaoske for andre psykiatriske Olstander, som i så fall får diagnososk forrang. Eksempler på a]erd som diagnosen baseres på, omfajer ujalt slåssing eller tyrannisering, grusomhet overfor andre mennesker eller dyr, alvorlig ødeleggelsestrang, ildspåsejelse, stjeling, gjentaj lyving, skoleskulking eller rømning, uvanlig hyppige eller alvorlige raserianfall og ulydighet. Hvis disse a]erdstrekkene er markerte, er hvert av dem Olstrekkelige for å solle diagnosen, mens enkeltstående dyssosiale handlinger ikke er nok.

10 Prevalens av AD/HD hos skolebarn Prevalensen varierer med alder og kjønn Skolebarn: ICD- 10: 1-3% Skolebarn: DSM- IV, 1994: 4-8% Norge: 3-5% ICD- 10 beskriver HyperkineOsk forstyrrelse som en mer alvorlig Olstand som er strengere definert enn AD/HD i DSM- IV

11 Prevalens av AD/HD hos skolebarn i populasjonsbaserte studier Heiervang et al., Bergen 2007, 7-9 år Prevalens 1,7% (DSM- IV) og 1,3% (ICD- 10) Ford et al., UK 2003, 8-10 år Prevalens 2,5% Costello et al., USA 2003, 9-10 år Prevalens 2,2%

12 Bruk av medikamenter mot AD/ HD hos barn og unge i Norge Ca (2%) barn og unge 0-19 år har AD/HD i alvorlig grad (barnebefolkningen per = (ca 1,4%) barn og unge 0-19 år fikk medisinering mot AD/HD i 2010

13 Prevalens av AD/HD hos voksne Minst halvparten fyller fortsaj kriteriene for diagnosen i voksen alder USA: 4,4% (Kessler et al., 2005) Norge: ca 2% (mangler norske prevalens- studier)

14 AD/HD kjønnsforskjeller Flere gujer får AD/HD- diagnosen enn jenter 4:1 i epidemiologiske utvalg 9:1 i utvalg fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker Noe utjevning av kjønnsforskjellene med økende alder Flere menn får AD/HD- diagnosen enn kvinner (1,7-1,8:1)

15 Mange vil ha komorbide Olstander Bla. TS, a]erdsvansker, tvang, lærevansker, emosjonelle vansker. Jenter med AD/HD signifikant høyere risiko for å utvikle alvorlig depresjon enn jenter uten AD/HD Alvorlig depresjon hos unge kvinner forbundet med Odligere debut, lengre varighet og et alvorligere forløp når det er i kombinasjon med AD/HD. Biederman et. al Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Februar

16 Psykososiale risikofaktorer som kan forverre AD/HD- Olstanden ustabile familieforhold konflikter mellom foreldrene psykisk sykdom hos foreldrene manglende evner hos foreldrene negaovt forhold foreldre/barn lav sosioøkonomisk status (?)

17 ADHD HOS FØRSKOLEBARN

18 Jeg tror at lærere i skolen, i mye større grad enn de selv er klar over, er i stand Ol å bedre skolehverdagen for elever med AD/HD. De må bare bli bedre Ol å jobbe systemaosk og strukturert med de metodene de rår over. Løsningene ligger oye nærmere enn man tror, og de vil være nyfge for de fleste elever. Kirsten Skram, Spesialpedagog ved Statped (Odl Statped Statped Vest)i U]ordringer og undringer en samling spesialped. Statped skriyserie nr 98

19 ANGST og ADHD Mor Barn studien har sej på vansker ved 36 måneders alder og barn med ADHD symptomer ble kalt inn. 1/3 av de som hadde ADHD symptomer hadde også symptomer på andst. Deisse hadde ner ADHD symptomer og mer oppmerskomhetssvikt enn barn med ADHD uten angst Mer separasjonsngst og fobier enn kontrollene. KrisOn Romvig Overgaard

20 ADHD og emosjonell labilitet Barna er oye mer irritable, plutselige emosjonelle utbrudd, små hendelser sterke reaksjoner Finnes hos ca 5 % av befokningen Hos ca 50 % av barn og unge med ADHD Anastopoulos 2011 Forbindes oye med sterkere ADHD sympt, rus, sosiale vansker, har det med seg inn i voksen alder. VikOg å seje inn Oltak Odlig på emosjonelle vansker

21 ADHD OG SØVN > 60 arokler så langt i år

22 Fetveit og Bjorvatn

23 Hovedgrupper av Søvn Insomni Søvnrelaterte pusteolstander Søvnrelaterte bevegelsesykdommer Er RLS/PLM komorbiditet Ol ADHD eller omvendt? Hypersomni Parasomni Døgnrytmeforstyrrelser

24 5 søvntyper ved ADHD? Miano et al 2013 Hypoarousal, narkolepsi likheter Forsinket søvnfase Pusteforstyrrelser under søvn (Sleep Breathing Dis.) Med islej av (Restless Legs Syndrom) og eller PLMD (Periodic Leg Movement Disorder) Epilepsi og Epilepsiliknende Olstander. Med unntak av epilepsiolstander preges disse av vansker med å få god søvnkvalitet ( økt arousal) som igjen gir tap av søvn

25 ADHD og Søvn forts ADHD I mer søvnige, legger seg sent og har mer PLM, kortere søvnlatens Lebourgeois MK, et al Sleep 2004 OppOl 50 periodiske bevegelser i tær, føjer, legger, lår pr min (Pichef 1998) ADHD kombinert type er mer søvnløse Meyers 2009 Barn med ADHD har lenger søvnlatens, NB barn med ADHD kan ha behov for Olpasningsdøgn. Har barn ADHD eller har de obstrukov søvnlidelse, søvnapne?. Sammenheng mellom narkolepsi og ADHD? ModesOno 2013

26 ADHD Medisiner og Søvn ADHD medisiner og Melatonin Jeg tar en ½ Ritalin og legger meg Behov for god døgnrytme, god søvnhygiene. DeJe inkluderer data, Ipad, mobil tlf ut av soverommet.

27 ADHD Forskning i Norden og spesielt i Norden ADHD Nordland fylkeslag 20.sept 2013

28 ADHD OG FORSKNING Høyskoler og universitet Oslo Duo Bergen Bora NTNU Diva Oslo Det var mandag morgen i Pubmed ADHD i verden ADHD + Norway 226 ADHD + Sweden 432 ADHD + Denmark 138 ADHD + Iceland 23 Tromsø Munin 51 Aura Agder Stavanger 28 47

29 Hva forskes det på i Norge? Fra NeJverkskonferansen i 2013 Forskning på søvn og AD/HD Emosjonelle vansker ved ADHD i førskolealder Påvirkningen av Olleggsvansker på familiefunksjon og livskvalitet blant ungdommer med AD/HD Medikamentrespons av metylfenidat versus deksamfetamin hos pasienter med ADHD. I hvilken grad kan symptomer på ED predikere effekt? Behandling av ADHD med sentralsomulerende legemidler: Prediksjon av kliniske effekter og bivirkninger basert på kvanotaovt EEG (QEEG), Event Related PotenOals (ERP) og a]erdsdata fra Go- Nogo test ADHD og Neurofeedback Metodiske betraktninger i forskning på AD/HD Sammenligning av responsinhibering hos barn med TS og barn med ADHD Muskulære reguleringsproblemer og smerter hos voksen med ADHD Dataspill hos barn og unge med konsentrasjonsvansker og epilepsi Komorbide a]erdsvansker og funksjonssvekkelse hos førskolebarn med symptomer på ADHD Bruk av ADHD legemidler i Norden en oppfølgingsstudie ESSENCE Nordisk forskning på AD/HD u]ordringer i fremoden Søvnforstyrrelse ved AD/HD hos voksne Språklige ferdigheter og ADHD symptomer i førskolealder. EksekuOve funksjoner hos førskolebarn med symptomer på ADHD og/eller ODD

30 Hva forskes det på i Danmark? Danmark Om ADHD og påvirkning i familien Oppfølging av barn i voksen alder og kriminalitet Trening på sosiale ferdigheter, ADHD og epilepsi Økt risk for krey? ADHD hos spebarn ADHD og søvn ADHD og medisiner

31 Hva forskes det på i Sverige? Medikament, lang Ods oppfølging, Adhd og kriminalitet, ADHD og øyebevegelser målt med fmri ADHD og komorbiditet Spiseforstyrrelser, for Odlig fødte, stresshormon og ADHD, ADHD hos voksne og tvilling studie

32 HVA skal jeg gjøre HVOR skal jeg gjøre det HVEM skal jeg jobbe med HVOR lenge skal jeg gjøre det HVORFOR FOR SKOLENS PERSONELL Dagsformen? SeJe krav ejer denne

33 Personer med AD/HD har oye en meget godt utviklet evne Ol å utseje gjøremål Det er vanskelig å seje i gang, spesielt hvis Noen andre sier det Det er ikke noe en selv har kommet på

34 Medisinsk behandling

35 N=79 Alder 13 år ADHD +: Asperger 6, TS 11, OCD 2 og mild retardasjon 2 Blir barna forandret av å ta medisiner? % andel av barn som svarte 3 en del eller 4) veldig mye % andel av foreldre som svarte 3 en del eller 4) veldig mye Konsentrer seg bedre LeJere å sije solle Mindre akovitet Sjeldnere sint Sjeldnere i slåsskamp Skolen er mer gøy LeJere å arbeide på skolen LeJere å gjøre lekser barn 13 år. og 1 forelder fylte ut hver for seg spørreskjema med 4 alt. svar. Trivsel på skole var vikog moovasjon for fortsaj medisinering hos barna.

36 Blir barna forandret av å ta medisiner? % andel av barn som svarte 3 en del eller 4) veldig mye % andel av foreldre som svarte 3 en del eller 4) veldig mye LeJere å leke med venner Mindre vansker med jevnaldrende Mindre vansker med søsken Vankeligere å sovne Mer hodepine 8 14 Mer mavesmerter 3 14 Minsket appeoj / spiser ikke lunsj Føler meg / er blij annerledes 13 8 Merker når medisinen slujer å virke 23 62

37 For nye personar som løyste ut reseptar på legemiddel mot AD/HD i 2005 var eij- og treårspersistensen respekove 76 % og 53 % (begge kjønna samla). Tabell 4 viser at persistensen var høgast hjå born, minka braj i løpet av tenåra, men auka igjen hjå vaksne. Fleire kvinnelege enn mannlege tenåringar og vaksne løyste inn slike reseptar over lengre Od. P K S Lillemoen, ]dnlf 2012:

38 Fylkesvis pr 1000 innbygger

39 SOmulanOa : Bivirkninger Søvnløshet og senket apeoj (50%+) Hodepine og mavesmerter (20-40%) Økt Irritabilitet, mer emosjonell (10%) Nervøsitet, uvaner (10%) Tics (<3%) & ToureJe s (sjelden) LeJ vekjap (1 2 kg. Første år) Ingen redusert lengdevekst Økt hjertefrekvens, Økt Blodtrykk

40 SOmulanOa: Vanlige myter: Vanedannende på forskrevne doser Nei, må inhaleres eller injiseres Medikamentet skrives ut Ol for mange. 1-2 % får med. mens prevalens er 3-7% ( USA) Utløser aggresjon og asosialitet Nei, tvert imot Øket risiko for kramper Nei, bare ved meget meget høye doser. Utløser ToureJe s Syndrom Nei, Tics kan økes hos 30%, Tics senkes 35%

41 Flere myter om medisiner Øket risiko for misbruk Nei tvert imot, spesielt hvis en medisinerer gjennom ungdomsårene Virker ikke inn på akademiske ferdigheter Virker ikke inn på kunnskapsnivå Økt produkovitet I arbeid Forbedret adferd I klasserom og følger regler Bedret samhandling med jevnaldrende Kan gi bedrede karakterer

42 SOmulanOa: anbefalinger Undervis foreldrene om medisinering Gi foreldrene skriylig informasjon om medisiner Titrer medisineringen ved hjelp av evalueringer fra foreldre og lærere Start Ritalin eller Dexidrin Startdose 5 mg x 2 (Ritalin) Øke med 2.5mg/dose Øvre grense avhenger av respons

43 SOmulanOa: Anbefalinger (2) Øke Ol 3x/dag dosering om nødv. (35%+ ) Hvis en ikke får effekt, prøv et annet preparat Dosering uavhengig av kroppsvekt. Medikament frie perioder behøver ikke være lange ( jfr Pål Zeiner) Få vurderingskala fra foreldre og lærere Brukes så lenge det er nødvendig

44 BEHANDLINGSEFFEKT MTA "VANLIG" Adferd Medisin Medisin og adferd

45 MTA MEDISINERING vs VANLIG BEHANDLING % av de som fikk vanlig behandling fikk medisiner hos annen lege. 2. Forskjell i doseringsprosedyre (double- bl) 3. LiJ høyere daglig medisin dose 4. Månedlig halv Omes konsultasjon, psyko edukaov hjelp.

46 GRADEN AV ADHD ,3 11,9 26,6 35,1 20,9 gutt 8,1 4,2 0,60,40,1 1,3 28,4 38,5 19 Jente 3, utmerket/god, 1 Moderat fung, 2 lej, 3moderat s. Forstyrrelse, 4 alvorlig, 5 betydelig og utbredt, 6 Ute av stand Ol å ungere på de fleste omr. 7 alvorlig og utbredt 8 Ekstrem og gjennomgripende

47 Hvorfor kjøre berg og dalbane når du kan slippe? Ritalin tablej varer ca 3-3,5 Omer Ritalin kapsel med modifisert frisefng 2 X 3-3,5 Omer Medikinet tablej ca 3 3,5 Omer Medikinet kapsel 2x 3-3,5 Omer Equacym depot ( %) 8 Omer Concerta OROS (22 % og sogende) 12 Omer StraJera (AtomoxeOn) Zyban / Wellbutrin Ret (Bupropion) Dexamin Racemisk Amfetamin Elevanse ( Vyvance i USA)

48 ADHD og kriminalitet RepresentaOvt for de med ADHD i Danmark eller alle? Long- term criminal outcome of children with ahen+on deficit hyperac+vity disorder. Dalsgaard S, Mortensen PB, Frydenberg M, Thomsen PH. Source Center for Child and Adolescent Psychiatry, Aarhus University Hospital, and NaOonal Centre for Register- based Research, University of Aarhus, Aarhus, Denmark. Abstract BACKGROUND: Long- term outcome studies of child psychiatric populaoons are oyen limited by ajrioon. Our study uses the Danish NaOonal Crime Register to report on the largest and most complete prospecove study of adult criminality as an outcome for children with socioeconomic status ajenoon deficit hyperacovity disorder (ADHD) and is the first to report on the adult criminal outcome of girls with ADHD. AIMS: To esomate the relaove risk (RR) of adult criminal convicoons of children with ADHD compared with the rate in the general populaoon. METHODS: A clinical sample of 206 children who had ajended a regional child and adolescent psychiatric clinic in Denmark between 1968 and 1989 and received a diagnosis of ADHD was idenofied. Official criminal convicoon data were collected for all of them up to the year 2000 when their mean age was 31 years. Their rate of sustaining at least one criminal convicoon was compared with that in an age- matched general populaoon sample. RESULTS: Ninety- seven (47%) of the children with ADHD had criminal convicoons in adulthood. Children with ADHD were about five Omes more likely to sustain convicoons than their peers in the general populaoon (rate raoo (RR) 5.6, 95% confidence interval ) and twelve Omes more likely to have violent convicoons (RR 12.0, 95% confidence interval ). FiYy- four (26%) of the children with ADHD without any conduct problems in childhood were convicted in adulthood. Girls with ADHD were also at increased risk of criminal convicoons. CONCLUSIONS: Children with ADHD have a higher risk of criminal convicoons in adulthood than previously documented, and both girls and boys are at increased risk. Co- morbid conduct problems in childhood are highly predicove of criminal convicoons in adulthood. Even in the absence of conduct problems, however, childhood ADHD is associated with increased risk of criminality

49 ADHD og Utdanning

50 HOVEDBUDSKAP: Har du sej en med AD/HD, har du bare sej en ADHD er en u]øringsvanske, ikke en forståelsesvanske ( SkoleneJet ADHD og læringsol)

51 At man, når man i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen.l et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der. DeVe er hemmeligheden i al hjælpekunst. (Fra Brudstykke af en ligefrem meddelelse, 1859)

52 Hvis du ikke forstår hva det er eleven ikke forstår, hvordan kan en da hjelpe? Å studere krever mer av studenten, ADHD er en funksjonshemming og med lij OlreJelegging kan de lykkes. Enkle råd for lærere som vil hjelpe elever med AD/HD Ol bedre mestring. Last ned på hjp://www.nasjkomp.no/

53 TILTAK, SPESIELT I SKOLE

54 Struktur Når alt er kaos inni deg, må ha orden utenpå Når arbeidsminnet er dårlig overtar impulsiviten raskt EffekOv og god klasseledelse er basert på elevene kjenner lærerens forventning når det gjelder a]erd og arbeid ( Ogden 2004) Stram struktur begrenser handlinger vs klar struktur viser intensjon og hensikt ( Skaalvik og Skaalvik 2005)

55 ANSVAR FOR EGEN LÆRING EN UMULIGHET ELLER EN UTFORDRING VED AD/HD? Læring ejer innfallsmetoden er vanlig og fungerer dårlig. Den avløses gjerne av skipper- takmetoden, som kan fungere en god stund Det å planlegge organisere og gjennomføre langsikog læring krever ferdigheter som oyest mangler ved ADHD Vansker med å komme i gang

56 Strategier for et vellykket studium med AD/HD Trondheim, Rådgiver Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureJes Syndrom og Narkolepsi

57 Hva vet vi om ADHD og voksne? Økende kunnskap 2/3 vil fortsaj ha symptomer i voksen alder ( Resnick 2005) 60 % dekker ikke kriteriene for diagnosen 19 års alder, men 90 % har ADHD symptomer ( Biederman Mick Farone 2000) Økende kjennskap gir flere diagnoser Kvinneandelen sterkt økende.

58 HVA VET VI OM ADHD OG HØYSKOLER En del arbeider gjort i USA, noen publikasjoner mellom USA og Kina. Få i Norge (DiJmann UiO) Screening us viser 4-8 % dekker kriteriene Ca 40 % av studenter med bistandsbehov har sannsynligvis ADHD

59 Ikke lej å studere med svikt i: organisering, fokusering, opprejholde oppmerksomhet, økt utsejelsestrang, eksekuove funksjoner.

60 Ikke lej å studere med svikt i: organisering, fokusering, opprejholde oppmerksomhet, økt utsejelsestrang, eksekuove funksjoner.

61 ADHD Hos Voksne ADHD Nordland Knut fylkeslag Hallvard 20.sept Bronder 2013

62 Hva vet vi om voksne med ADHD? Lengste oppfølging er over 33 år Manuzza& Klein Norske undersøkelser ved Anne Halmøy og Terje Torgersen, fra de sakkyndige team materialet.

63 Hvordan går det? % har tilnærmet normal funksjon % har lette/moderate vansker med rastløshet og oppmerksomhetssvikt, lette/moderate tilleggsvansker % har svære problemer med alvorlige ADHD symptomer, rusmisbruk, kriminalitet, annen alvorlig samsykelighet og generell funksjonssvikt

64 Adults with ADHD: use and misuse of somulant medicaoon as reported by paoents and their primary care physicians Michael B. Lensing AJenOon Deficit and HyperacOvity Disorders Springer- Verlag Wien /s

65 159voksne med ADHD Variables N % Gender Male Female Age (M ± SD) 37.6 ± 11.1 EducaOon Junior high school Senior high school College/University Missing Civil status Married/cohabited Single Missing Employment status Full Ome Part Ome Unemployed Missing 5 3.1

66 414 voksne med ADHD og 357 kontroller fra fødselsregisteret ADHD Ikke ADHD Gjervan 2012 UTDANNINGSNIVÅ N = 414 = 100% N=357 = 100% N=149=100% Fullført ungdomsskole Universitet / høyskole 29 % av (vs 30% i befolkningen) 23% av (Vs21%% i befolkningen) LIVSGRUNNLAG I arbeid 24,3 78,8 22 Arbeidssøkende 4,8 1,9 44 Ufør 32,1 2,2 33 A øring 20,6 2,8

67 ADHD Ikke ADHD Gjervan 2012 ADHD diagnose i barndom 20 % 16,5 Depresjon og eller angst 70 16,6 38 Kvinner m ADHD Menn m ADHD Vansker med alkohol Vansker med andre rusmidler Beh for annen psyk lidelse , ,

68 Hjelper det å gjøre noe? Behandlet som barn 18,7% N=75 Ikke beh som barn 81,3 % N=326 Ungdomsskole VGS Univ / høyskole I jobb Sykmeldt 1,5 7,5 Ufør A øring 9 23 Arbeidsledig 4,6 4,2 Annet Bruker sentralsom.medisin Har brukt eller bruker SSM

69 Konklusjon Voksne med ADHD, som ikke fikk behandling som barn, hadde tre ganger større sannsynlighet for at de var arbeidsledige- DeJe uavhengig av nåværende beh. Rusvansker og Olleggsdiagnoser. ForfaJere: Anne Halmøy*, Ole Bernt F asmer*, Christopher Gillberg og Jan Haavik* *= Universitet i Bergen

70 Er det økt Risiko i trafikken? Fra Truls Vaa, Trafikkøkonomisk insotuj

71 ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk Resultater fra meta- analyse ADHD alle studier samlet 1.47 ADHD: Kontroll for kjørelengde 1.30 Korreksjon for publiseringsskjevhet 1.24 (ADHD: IMMORTAL ) ADHD m/høy andel komorbiditet 1.79 ADHD - uten komorbiditet 1.40 ADHD- førere med medisinering 1.46 Ulykker med bare materiell skade 1.19 Ulykker med personskade 1.90

72 Konklusjoner (I) RelaOv risiko for ADHD- førere alle studier: 1.47 (1.26;1.74) RelaOv risiko for ADHD- førere studier m/kontroll for km: 1.30 (1.08; 1.57) RR i det nedre sjikt smnl med andre sykdommer/olstander: Mellom 1.23 (hjertelidelser) og 1.56 (diabetes) RelaOv risiko for ADHD- førere med komborbiditet: 1.79 (1.27; 2.51) RelaOv risiko for ADHD- førere uten komborbiditet : 1.40 (1.17; 1.68) RR materiellskadeulykker: 1.19 (0.96; 1.48) RR personskadeulykker: 1.90 (1.48; 2.43). Høyere hasogheter? Norsk ADHD- undersøkelse: Lavere risiko enn for andre førere Påstanden An almost fourfold increase ulykkesrisiko er Olbakevist. Sagvolden og Zeiner: ÅEe ganger større sjanse for å være innblandet I biluhell?

73 Barkely et al (1993): Konklusjoner The number of motor vehicle crashes experienced by the subjects in which they were drivers was also significantly related to the combinanon of CD and ODD symptoms, again with only the CD symptoms making a significant contribunon to this outcome. The number of bodily injuries associated with these crashes was associated with only the number of CD symptoms. The number of crashes in which the subject driver was at fault was significantly related to only the number of ODD symptoms. Finally, the number of traffic citanons was associated with only the number of CD symptoms. (Barkley m fl, 1993:217) The degree of ADHD symptoms seems to make an addinonal unique contribunon only to the number of Nmes the subject had illegally driven without a driver s licence (Barkley m fl, 1993:217) Barkely et al (1996): Oppfølgingsstudien..?

74 FremOden Ol VGS elever med ADHD

75 Med andre ord? % går det bra med.

76 Diagnoser gij i BUP Diagnose N Prosent Prosent GuHer Prosent Jenter F90.0 Forstyrrelse av akovitet og oppmerksomhet F90.1 HyperkineOsk a]erdsforstyrrelse F90.8 Andre spesifiserte hyperkineoske forstyrrelser F90.9 Uspesifiserte hyperkineoske Olstander , ,4 17,3 10, ,2 4,4 7, ,0 2,1 1,6 Sum andre Olstander 156 1,2 1,2 1,4 Totalt

77 Medikamenter ved Narkolepsi og AD/HD

78 SAMME TALLENE PR ÅR 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

79 Hjemmelekser : 7 Ong foreldre kan hjelpe Ol med. Er oppgaven korrekt og er alle papirer / bøker med hjem Finn en god arbeidsplass hjemme Begynn leksene med å lese oppgaven godt og forstå oppgaven. Hjelp Ol å løse prosjekter og langodsprosjekter OppreJholde konsentrasjonen gjennom kjedelige oppgaver Sjekk leksene for nøyakoghet Bring leksene Ol skolen I Ode Fra Zentall & Goldstein 7 Steps to Homework Success (1999)

80 I KLASSEROMMET: TILPASNINGER Adferdsjustering/ Olpasning første to uker Redusere oppgavemengden eller Gi mindre lekser Bruk kjent klasse oppsej Være nære tavlen/ lærer ProdukOvitet først derejer nøyakoghet Ikke send hjem uferdig klassearbeid BenyJ likemenn dvs. andre klassekamerater Gi ukeplaner

81 I klasserommet: Undervisningsmetoder Godta at eleven er mer urolig Gi muligheter Ol å strekke på seg Bruk farvekoder Hjelper farvemarkering av teksten? Bruk metoder hvor eleven deltar Bruk PC Ol å trene og trene på ferdigheter Gi lekser og ta inn hjemmearbeid i beg. Av Omen Er det en lekse partner i klassen?

82 I klasserommet: Undervisningsmetoder(2) Bland kjedelige oppgaver mer interessante oppgaver Bruk gjerne rollespill, mulomedia etc. Ta på eleven når du snakker De vanskeligste tema Odlig på dagen Undervisningen må være tydelig, forutsigbar Få eleven Ol å definere sine mål

83 Ekstra Oltak for ADHD/Lære vansker. Planlegg Odlig søknader, overgang Ol andre skole, assistent utvelgelse osv Bruk av data og tekstbehandling startes så Odlig som mulig Hva skjer ejer skoleod? Bruk hjelpemidler som f.eks lydbøker Oppmuntre Ol å ta notater under forelesning og mens en leser.

84 I klasserommet: Forsterkningsmetoder Bruk belønningssystemer, poeng osv. I barneskole få gamle leker Bruk av TV spill som belønning? Skal eleven ha et daglig / ukentlig evalueringsskjema Gruppe belønning Bruk mye belønning (daglig)

85 UKENTLIG BELØNNINGSYSTEM Tema Deltakelse I undervisningen klasse Utført oppgavene som ble gitt Fulgt klasse reglene Ingen kollisjoner med de andre Gjort leksene sine llærers initialer

86 I klasserommet: Tidsbruk og regler Reglene henger synlig Barnet forteller selv hvilke regler som gjelder i denne Omen Eleven forteller seg selv hva det skal gjøre BenyJ stoppeklokke, alarmer, pipelej etc. Bruk andre elever støje og samarbeid med andre elever er posiovt

87 I klasserommet:øke bevisstheten på egne resultater Eleven selv skriver opp egenvurdering av egne resultater Fører sij eget daglige vurderingskjema Oppmuntre Ol å vurdere egen adferd Berøring som signal Ol å følge med Nonverbale signaler Ol tenåringer. Plasser et speil foran eleven I vanskelige Olfelle vis video opptak

88 I klasserommet: Reaksjonsmetoder Reprimander osv. gis på tomannshånd og vær mild Umidellbare reaksjoner! U]ør en oppgave prosedyre Skolepult bakerst i klassen med oppgaver Gjør oppgaver når eleven har Time Out Uheldig adferd fører Ol tap av belønning Finn et sted hvor eleven kan gjenfinne kontroll Time out i klasserommet eller eget rom?

89 I klasserommet: Tenåringer medikasjon Finn en partner som har god innvirkning Etabler samarbeid skole - hjem BenyJ oppsej med dagens gjøremål Daglig karakter på adferd Ekstra sej med bøker hjemme Lær touch, bruk PC Ta opp vikoge forelsninger

90 I klasserommet: Tenåringer Belønning av gode karakter mot penger? Bruk av Palm Pilot eller likn. Vanskelige fag først på dagen AlternaOvt i utvalgte grupper Forlenget eksamensod Tillat bruk av musikk når en gjør lekser Del ut forelesningsheyer Krev at eleven tar notater slik at de følger med

91 ENDA FLERE TENÅRINGSTIPS Leseforståelse: Gå gjennom materialet, lag spørsmål,derejer: Les, les høyt, skriv, se over Finn støjelærer i medelever Bruk leksekamerater Etabler klassens intranej ( tlf.nr, e post etc) Hyppig kontakt med hjemmet Ol faste Oder

92 LEKSETIPS FOR FORELDRE TIL AD/HD BARN

93 LEKSETIPS FOR FORELDRE Ha ruone når lekser skal gjøres Skal leksene gjøres med en gang eller ejer en hvil? Siste Od for å begynne med lekser? Gjennomgå lekseark sammen Planlegg sammen hvordan leksene skal gjøres. Begynne med de leje eller de vanskelige Skru av radio, TV eller dempet bakgrunnsmusikk? Lag avkrysningsliste

94 TA PAUSER Avbrekk Når Telefon Miljøet på rommet Unngå distraherende momenter Er alt det en trenger Ol leksene der?

95 DEL OPPGAVENE I MANGE SMÅ Hjelp barnet med å komme i gang Tren opp selvstendigheten Gi ros Arbeide selvstendig, men vær Olgjengelig Kontroller leksene

96 VÆR RAUS MED DIN ROS Ros barnet ved god innsats PosiOv holdning Barnets lekser,ikke dine Oppgavene forståelige?, Minn på lekser Belønning over lengre Od Unngå bråk. For mye?

97 Hva klarer barnet av frustrasjoner? UtsliJ ejer å ha dempet seg? Egne skolebøker hjemme? PC Får du ikke låne utstyr, kjøp

98 Bruk et varslingsur. Kontroll Od Vurder PC Trene på forberedelser Lesevansker?

99 LES OG FORSTÅ Hjelp barnet med å forstå La barnet diktere sine svar Bruk en viss Od på leksene. Hva er forventet Sjekk ransel Fast sted Lever lekser med en gang

100 RANSEL Ranselen OK? Fast plass Lever lekser med en gang Lekser når medisinen virker Ikke bli sint Allier deg med en klassekamerat Del opp særoppgaver Ikke utsej noe Gi ros når en del er ferdig

101 Erfaringsmessig effekove metoder Farmakologi SOmulanOa ( Ritalin, Dexidrin, osv.) Noradrenerge Medikamenter, Wellbutrin (Zyban)) Tricycliske AnO- depressiva som desipramine Blodtrykksdempende Katapressan Tenex) PMT (parent managment training) Barn<11 år., 65-75% effekt Ungdom 25% effekt Familieterapi for ungdom: Problem løsende, Kommunikasjonstrening (30% effekt)

102 Erfaringsmessig effekove metoder (2) Undervise lærere om ADHD Korrigere uønsket adferd I klasserom Spesial pedagogiske Oltak Almennlege oppfølging Foreldre / familie støjende Oltak StøJe grupper for familie / pasient (ADHD foreningen, )

103 Andre psykiske vansker Lærevansker (lese, skrive, maje) Kommunikasjonsvansker Adferdsvansker TrassOlstander Søvnvansker ToureJe syndrom Asperger syndrom Grensepsykose ( borderline) MisbruksproblemaOkk Asosiale trekk Karakteravvik

104 WHO SHALL DECIDE WHEN DOCTORS DISAGREE? AD/HD familien merker at noe er galt og søker hjelp, men: Fagfolk og manglende kunnskap Noen fagfolk liker ikke diagnosen Lav kapasitet på PPtjeneste BUP, Mistro (barnevern) Nedkjørte familier

105 Hva er verst- diagnose eller usikkerhet på hva det er Hvor mye bør en si? Hvem skal undervise barna/ ungdommene om problemene

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

ADHD og studier NTNU 25.3.2009. Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureCes Syndrom og Narkolepsi

ADHD og studier NTNU 25.3.2009. Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureCes Syndrom og Narkolepsi ADHD og studier NTNU 25.3.2009 Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureCes Syndrom og Narkolepsi Du har for høy IQ til å ha ADHD 64 ADHD og53 uten =Lavere livskvalitet, dårligere

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

AD/HD OG ARBEIDSLIVET MULIGHETER OG BEGRENSNINGER (?)

AD/HD OG ARBEIDSLIVET MULIGHETER OG BEGRENSNINGER (?) AD/HD OG ARBEIDSLIVET MULIGHETER OG BEGRENSNINGER (?) VI OVER 50 Anne Kate Jynge og Knut Hallvard Bronder Veien blir Hl mens du går ADHD var barnediagnose, TS var ukjent Økende fokus på hvordan går det

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Tromsø fredag 22. juni 2012 Egil Midtlyng psykolog Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Veilederen

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat ADHD hos barn og unge Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Litt historie Hva er ADHD? Kjennetegn Forekomst Etiologi Tilleggsvansker Tiltak/Behandling Medikasjon

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und Drang Storm og trengsel var en tysk romantisk

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Født med alkoholskade - FASD

Født med alkoholskade - FASD Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer