Temanotat 6/2008. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanotat 6/2008. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet. www.utdanningsforbundet.no"

Transkript

1 Temanotat 6/2008 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

2 Temanotat 6/2008 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet Utarbeidet i fellesskap i avdeling for utredning juni 2008, under ledelse av Harald Skulberg Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Introduksjon Framvekst og utbredelse av evidensbaserte tiltak og praksis Hensikten med temanotatet Hva betyr det at noe er evidensbasert? Evidensbegrepet Evidensbasering noe nytt? Evidensdebatt Debatt om metode Debatt om forholdet mellom evidensbasert kunnskap og praktisk anvendelse Debatt om nytteperspektivet Hvorfor er evidenstankegangen høyaktuell nå? Evidensbasert tankegang i norsk utdanning i dag? Drøfting av konsekvenser Drøfting av konsekvenser for lærerutdanningene Drøfting av konsekvenser for utdanningsforskning Status Scenarier for norsk utdanningsforskning Svar på utfordringene? Drøfting av konsekvenser for politikkutforming Internasjonale tendenser Norske erfaringer Drøfting av konsekvenser for lærerprofesjonen Drøfting av konsekvenser for Utdanningsforbundet Litteraturliste Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 3

4 4 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

5 Sammendrag Dette temanotatet retter søkelyset på evidensbasering. Kjernen i evidenstankegangen er å finne ut hva som virker og anbefale dette i politikkutforming og til praksisfeltet. Vi spør om økt fokus på evidensbasert kunnskap og praksis er en fruktbar tilnærming til dagens utfordringer i norsk utdanning? Uttrykket evidensbasert om ulike tiltak og praksis har på relativ kort tid spredd seg fra klinisk medisin til stadig flere praksisfelt i de vestlige land. På det medisinske og det sosialpolitiske området har evidensbasert virksomhet institusjonalisert seg bredt i Norden, men på utdanningsområdet har det til nå kun skjedd i Danmark. Dansk Clearinghouse er en del av et internasjonalt miljø av institusjoner og nettverk ofte omtalt som evidensbevegelsen som arbeider med evidensbasert politikk og praksis. Det er grunn til å tro at en i årene som kommer vil få se innslag av evidenstenkning også i Norge. For Utdanningsforbundet som har høye ambisjoner om å være en sentral premissleverandør, vil det utvilsomt være viktig å starte en drøfting av hvilken rolle/funksjon evidensbasering kan ha og ikke minst bør ha for norsk utdanning. Kapittel to i temanotatet er viet evidensbegrepet og -debatten, samt spørsmålet om vi kan se tegn til økt fokus på evidens i norsk utdanning i dag. Ordet evidens stammer fra latin, ex videre å se ut fra. Begrepet spiller på klarhet, tydelighet eller det som er innlysende. Grunnleggende spørsmål blir hva som med sikkerhet virker når og hva som ikke virker. Sentralt i evidenstankegangen er forsknings- og kunnskapsoversikter. Bidrag som vurderes til ikke å ha en høy nok kvalitet og relevans, blir definert ut. Direkte eller indirekte representerer en kunnskapsoversikt således en anbefaling om hva som virker og hva som ikke virker. Evidenstankegangen er langt fra ny. Evidens i betydningen hva vet en at virker, har alltid vært et viktig faglig interessefelt i nær sagt alle samfunnsfaglige disipliner. Empirisk utforskning av praksis er heller ingen ny problemstilling. Det nye er den autoritative status som evidens har fått. Helt nytt er imidlertid framveksten av særskilte institusjoner med formål å systematisere og kvalitetssikre kunnskap på feltet, såkalte knowledgebrokers eller kunnskapsmeglere. I dagens diskurs om evidens er det tydelig at forståelsen og anvendelsen av begrepet er hentet fra medisinsk forskning og er forankret i en naturvitenskapelig tradisjon. Uenighet om evidens rommer minst tre ulike debatter; en metodedebatt, en debatt om forholdet mellom kunnskap og praksis og til slutt en debatt om nytte. Evidensbevegelsens framvekst skyldes dels at vi lever i et kunnskapssamfunn. Mengden av forskning og evalueringer er enorm, noe som fører til at det er krevende å holde seg à jour med kunnskapsproduksjonen. Økt evidensbasering kan også ses som uttrykk for bredere utviklingstrekk i samfunnet generelt og utdanningssystemet spesielt. OECD har imidlertid påpekt at Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 5

6 sammenliknet med andre sektorer, er kunnskapsbasen på utdanningsområdet tynn. OECDs engasjement i det strategiske grunnlaget for medlemslandenes utdanningsforskning skyldes at organisasjonen mener det er behov for nasjonalt overgripende forskningsstrategier for utdanningsområdet som kan svare på beslutningstakeres, praktikeres og forskeres behov for økt kunnskap om hvordan utdanningssystemet fungerer og hvilke utfordringer det står overfor. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen, er evidensinnslagene flere. Kunnskapsdepartementet sier at en ønsker å bidra til å utvikle verktøy som har dokumentert effekt. Kapittel tre i temanotatet er viet spørsmålet om mulige konsekvenser av evidensbasert kunnskap for hhv. lærerutdanning, utdanningspolitikk, utdanningsforskning og lærerprofesjonen. Når det gjelder eventuelle konsekvenser av økt evidensbasering for lærerutdanningen, er det klart at forskning og forskningstilknytning er viktig i kvalifiseringen av lærere. Også evidensbasert kunnskap har en legitim plass i rekken av kilder som bør inngå i en felles kunnskapsbasis for profesjonen. Hvorvidt konsekvensene av evidensbasert kunnskap er negative eller positive, vil imidlertid avhenge av hvordan evidens defineres og hvilken status denne typen kunnskap skal få. Hvilke negative konsekvenser kan en sterk vektlegging av evidensbasert kunnskap ha for lærerutdanningen? Det handler i ytterste konsekvens om innskrenking av profesjonsutøvelsen og den akademiske friheten. Hvis evidensbasert kunnskap og praksis resulterer i at det utvikles manualer eller standarder for profesjonsutøvelsen, vil det innskrenke lærernes handlingsrom dersom metodevalg i læringsarbeidet får en diktatorisk form. Tilsvarende kan innholdet i lærerutdanningene i ytterste konsekvens vris i retning av en teknifisert forståelse av den framtidige yrkesutøvelsen. Det kan imidlertid også tenkes positive konsekvenser økt vektlegging av evidensbasert kunnskap kan bidra til nødvendig kvalitetsheving av lærerutdanningene, såframt det ikke råder grunnen alene. For Utdanningsforbundet har ønsket om økt vitenskapeliggjøring av profesjonsutøvelsen vært et avgjørende argument for innføring av lærerutdanninger på mastergradsnivå. Den pedagogiske profesjonaliteten må imidlertid bygge på ulike former for kunnskap hvorav forskning, evidensbasert inkludert, kun representerer én. I St.meld.nr. 16 ( ) sier Kunnskapsdepartementet at omfanget av forskning på utdanning i Norge er lite. Rambøll Management AS (2007) gjennomførte derfor på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en systemutredning av norsk utdanningsforskning som tar tak i det tverrfaglige og gjennomgripende ved utdanningsfeltet. Utredningen konkluderer med at det er behov for en samlet strategi for norsk utdanningsforskning, og det skisseres tre mulige scenarioer som kan videreutvikle norsk utdanningsforskning: Det kan utvikles et såkalt clearingshouse for norsk utdanningsforskning, det kan etableres et kunnskapssenter for utdanning og det kan satses på å bygge sterke fagmiljøer innen norsk utdanningsforskning. De to første scenarioene innebærer opprettelse av en evidensproduserende organisasjon på utdanningsområdet. Det tredje scenarioet betyr ikke nødvendigvis en sterkere evidensbasering. Departementet har foreløpig ikke eksplisitt signalisert om de vil gå videre på noen av de scenarioene som Rambøll Management lanserte. Dersom det med en 6 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

7 helhetlig tilnærming til utdanningsforskning betyr at en gjennomgående foretrekker visse typer spørsmål, metoder og forklaringer vil en slik tilnærming være problematisk. Tilsvarende vil det møte motstand dersom en satsing får som følge at forskning som omfatter presise målinger, kvantifisering og statistisk analyse generelt betraktes som bedre enn undersøkelser med bruk av kvalitativ metode. Utdanningsforskning har begrenset rekkevidde. Forskningsbasert kunnskap gir underlag for politikkutforming og praksis, men som regel ikke i form av ferdigsnekrede løsninger. Forskningsbasert betyr ikke at svarene gir seg selv, ofte reises flere spørsmål enn det blir gitt svar. Forskning kan således tegne et klarere bilde av en kompleks og motsetningsfull virkelighet, men den kan ikke fjerne motsetningene. Det er følgelig flere andre kilder enn forskningsbasert kunnskap som påvirker politikk og praksis, f.eks. erfaring og skjønn, rammebetingelser og ressurser, verdier, vaner eller tradisjon, forhandlingsløsninger eller kompromisser, sterke fagforeninger eller utstrakt bruk av konsulenter. Internasjonal forskning om utviklingen i læreryrket de senere årene har påpekt en tilsynelatende paradoksal utvikling. På den ene siden er det uttrykt behov for en klarere vitenskapelig kunnskapsbase og økt profesjonelt handlingsrom. På andre siden har politiske krav om kontroll og styring økt, med mulig standardisering av yrkesutøvelsen som resultat. På hvilken måte kan evidensbasering påvirke lærerprofesjonens skjønn og handlingsrom? Et sterkere innslag av evidensbasering kan bety at utdanningsforskning blir lettere tilgjengelig for lærerprofesjonen, at det opprettes møteplasser mellom forskere og lærere, at de problemstillingene som det forskes på i sterkere grad oppfattes som relevante hos norske lærere. Forskning og annen kunnskap kan klargjøre underliggende premisser og sammenhenger og den kan, ikke minst, bidra til at utdanningssektoren får en kritisk, reflekterende kunnskapsbasis. Faren er at det kan utvikle seg et læringssyn om at ikke-evidensbasert praksis er synonymt med dårlig praksis, og slik etableres en fasit på hva god yrkespraksis utgjør. I kapittel fire drøftes mulige konsekvenser av økt fokus på evidens for Utdanningsforbundet som organisasjon. Utdanningsforbundet bør stille spørsmål om hvilken utvikling som er ønskelig. Et spørsmål som Utdanningsforbundet kan bli utfordret på i nær framtid er opprettelse av en evidensproduserende organisasjon på utdanningssektoren i Norge. Evidensbevegelsens ambisjoner om tettere tilknytning mellom forskning og praksis og mellom forskning og politikkutforming kan forsterke forbundets behov for økt kontakt med fagmiljøer og enkeltpersoner som forsker innen utdanningsområdet. Utdanningsforbundet ønsker et sterkere forhold mellom praksis og forskning, samt at det forskes på utdanningsfeltet. Satt på spissen kan evidensbasert praksis true det profesjonelle skjønnet, som kan sies å være det skjønnet som utledes av faglig kompetanse, verdigrunnlag samt praktisk erfaring. Vurdering av evidens er, når det kommer til stykket, avhengig av hva en legger i begrepet. Dersom en avgrenser evidensbasering til å omfatte forskning som kun anvender RCT (randomiserte kontrollerte forsøk) eller andre spesifikke kvantitative metoder, og resultatene i tillegg får en autoritativ status for utformingen av norsk utdanningspolitikk og læreres yrkesutøvelse, vil det Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 7

8 være lett for forbundet å si et utvetydig nei, og iherdig bekjempe en slik utvikling. Dersom evidens defineres videre i forhold til forskningsmetoder, type kunnskapskilder og perspektiver eller problemstillinger som skal undersøkes, vil stillingtaken kanskje være mer nyansert. 8 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

9 1 Innledning 1.1 Introduksjon Spørsmålet om hvordan en kan heve kvaliteten i utdanningssystemet er satt høyt opp på den politiske dagsorden. Politikerne blir avkrevd handling og myndighetene forventes å ha oppskriften på hva som skal til for å gjøre skolen bedre. Dette temanotatet retter søkelyset på evidensbasering. Kjernen i evidenstankegangen er å finne ut hva som virker og anbefale dette i politikkutforming og til praksisfeltet. Er økt fokus på evidensbasert kunnskap og praksis en fruktbar tilnærming til dagens utfordringer i norsk utdanning? På sitt åpningsinnlegg til KUL-konferansen (forskningsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring ) 8. april i år sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at det er viktig at utdanningsforskning bidrar til å få målt effekten av ulike tiltak. Det er en stor utfordring å få fram hvordan ulike tiltak virker, og på den måten gi grunnlaget for politikerne til å fatte gode vedtak, fortsatte statsråden. Men hvordan finne ut at noe virker? Hva skal inngå i det som anerkjennes som virkningsfullt og hvem skal finne det ut? Et eksempel fra helsesektoren kan illustrere at dette kan være problematisk. Aftenposten skrev søndag 30. mars i år om en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og konkluderer med at det er usikkerhet om veiledning, rådgivning og andre tiltak som gjelder kosthold, mosjon og trening bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller. Oppdragsgiver stiller spørsmål om metodene som er benyttet i rapporten og kritiserer også at viktige studier ikke er inkludert, blant annet et forskningsprosjekt om innføring av gratis skolefrukt. Kunnskapssenteret svarer at de stiller strenge krav til inkludering av artikler i sine kunnskapsoppsummeringer for å sikre høy kvalitet og relevans og av den grunn vil mange studier bli utelatt. Hvis en har funnet ut at noe virker eller ikke virker hvilke konsekvenser skal dette få? Et eksempel viser at konsekvensene kan bli dramatiske. I en rapport som Læringslaben utførte for Sarpsborg kommune i juni 2006 ble det hevdet at kommunen bruker for mye penger i forhold til de resultatene de får. På dette grunnlaget anbefaler Læringslaben større undervisningsgrupper og lavere lønnsvekst blant lærerne. Rapporten er blitt sterkt kritisert. Professor Svein Lie sa eksempelvis til bladet Utdanning (nr. 20/2006) at både teoretisk utgangspunkt og metoden som er brukt, framstår som irrelevant. Konklusjonene er ifølge Lie direkte banale. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 9

10 1.2 Framvekst og utbredelse av evidensbaserte tiltak og praksis Uttrykket evidensbasert om ulike tiltak og praksis har på relativ kort tid spredd seg fra klinisk medisin til stadig flere praksisfelt i de vestlige land. Cochrane Collaboration har siden opprettelsen i 1993 utarbeidet omkring 4000 systematiske oversikter som dekker et bredt spekter av medisinske problemstillinger. På slutten av 1990-tallet ble det etablert en parallell til Cochrane på området sosialt arbeid, utdanning og kriminologi. Denne organisasjonen tok navnet Campbell Collaboration. Cochrane og Campbell er trolig kanskje de mest kjente av de internasjonale evidensorganisasjonene. The Evidence for Policy and Practice Information and Coordinating Centre, forkortet til EPPI, er et senter ved University of London. Siden oppstarten i 1993 har senteret gjennomført over 40 kunnskapsoversikter innen utdanningsrelaterte områder. EPPI-senteret ble en særlig viktig aktør innen utdanning i 2000, da det engelske utdanningsdepartementet for alvor fokuserte på å støtte utviklingen av evidensbasert kunnskap. I 2002 etablerte det føderale utdanningsdepartementet i USA en organisasjon som ble kalt What Works Clearinghouse. Hensikten var å gi myndigheter, forskere, praksisfeltet og offentligheten et sentralt og troverdig senter for vitenskapelig evidens om what works in education. På det medisinske og det sosialpolitiske området har evidensbasert virksomhet institusjonalisert seg bredt i Norden, men på utdanningsområdet har det til nå kun skjedd i Danmark. Mens opprettelsen av Cochrane- og Campbell-sentrene ble drevet av forskere, var den danske bakgrunnen noe annen (Hansen 2007). Etter ønske fra danske myndigheter gjennomførte OECD i 2004 en evaluering av dansk utdanningsforskning. Denne evalueringen konkluderte blant annet med at omfanget var begrenset og at det var svake forbindelseslinjer mellom forskning, politikk og praksisfeltet. På denne bakgrunn foreslo OECD å opprette en evidensproduserende organisasjon. Høsten 2006 ble det derfor opprettet et Clearinghouse ved Danmarks Pædagogiske Universitet (nå del av Universitetet i Århus). I henhold til deres hjemmeside utarbeider Clearinghouse oversikter over den for tiden beste kunnskap om god utdanningspolitikk og formidler den til fagets utøvere og politikere (http://www.dpu.dk/site.aspx?p=9441). Clearinghouse er en del av et internasjonalt miljø av institusjoner og nettverk ofte omtalt som evidensbevegelsen som arbeider med evidensbasert politikk og praksis. En generell definisjon av begrepet clearinghouse er a central institution or agency for the collection, maintenance, and distribution of materials, information, etc. (Dictionary.com). I 2007 ga OECD (2007) ut en fyldig rapport om evidensbasering i utdanning. I rapporten tas det til orde for en sterkere tilknytning mellom forskning og politikk. Samme år ga også EU-kommisjonen ut en publikasjon, et arbeidsdokument om en utvikling mot mer kunnskapsbasert politikk og praksis i utdanning og opplæring. I dokumentet tillegges evidenstankegangen stor betydning: Evidence-based 10 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

11 policy and practice should be the driver of reform in education and training systems (EUkommisjonen 2007:8). Evidensbasert politikk og praksis skal identifisere hvilke reformer og praksis som er mest effektive og hvordan en skal iverksette dem på en best mulig måte, ifølge EUkommisjonen. 1.3 Hensikten med temanotatet Fokus på evidens innenfor utdanningsområdet synes med andre ord å være én av flere internasjonale trender. Det er grunn til å tro at en i årene som kommer vil komme til å se innslag av evidenstenkning også i Norge. Evidensbasering handler om kunnskap, politikkutforming og praksis, alle sentrale områder for Utdanningsforbundet. Det er derfor viktig at tillitsvalgte i vår organisasjon får mer kjennskap til og økt bevissthet om den såkalte evidensbevegelsen. For en organisasjon som har høye ambisjoner om å være en sentral premissleverandør, vil det utvilsomt være viktig å starte en drøfting av hvilken rolle/funksjon evidensbasering kan ha og ikke minst bør ha for norsk utdanning. I tidsskriftet Bedre skole var evidens tema i det første nummeret i Her diskuterer Dahl og Midtbø (2008) og Laursen (2008) hva som menes med evidensbasering og hvilke konsekvenser det kan få. Dette temanotatet overlapper i noen grad de to artiklene i Bedre skole, men bygger i tillegg videre i form av konkretisering og en mer inngående drøfting av hvilke konsekvenser evidensbasering kan få for norsk utdanning. Kapittel to i dette temanotatet er viet evidensbegrepet og -debatten, samt spørsmålet om vi kan se tegn til økt fokus på evidens i norsk utdanning i dag. I kapittel tre drøftes mulige konsekvenser av mer evidensbasering for henholdsvis lærerutdanning, utdanningsforskning, myndighetenes politikkutforming og lærerprofesjonen. I et avsluttende kapittel drøftes eventuelle konsekvenser for Utdanningsforbundet. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 11

12 2 Hva betyr det at noe er evidensbasert? Før en kan drøfte forholdet mellom evidensbasering og ulike sider ved norsk utdanning, er det nødvendig å stille noen oppklarende spørsmål. Hvordan forstås evidensbegrepet? Innebærer evidensbasering noe nytt og i så fall hva er det? Hvor går skillelinjene i evidensdebatten? Hvorfor er innslaget av evidenstenkning sterkere nå enn før? Hva er status for evidenstankegangen i norsk utdanning i dag? 2.1 Evidensbegrepet Ordet evidens stammer fra latin, ex videre å se ut fra. Begrepet spiller på klarhet, tydelighet eller det som er innlysende. I praksis betyr det at noe er evidensbasert at det er selvfølgelig eller udiskutabelt eller hevet over enhver diskusjon. Begrepet evidens framstilles ofte som motsatsen til synsing. Evidensbasert er i dag et honnørord ikke bare i mange forskerkretser, men også i politikk og forvaltning. Samtidig er evidenstenkningen utsatt for heftig kritikk fra flere hold, ikke minst fra framtredende samfunnsforskere. Evidens kan oversettes med bevis. Det kan være dokumenterte sannheter i form av entydige sammenhenger mellom årsak og virkning. Clearinghouse i Danmark understreker imidlertid at evidens ikke må forstås som endelige og sikre bevis. Evidens må i stedet forstås som det rasjonelle grunnlag en dom felles på, med bakgrunn i tilgjengelig informasjon. Får en senere ny eller mer omfattende informasjon, kan det medføre at dommen må reformuleres eller omstøtes. At en konklusjon er basert på evidens, vil si at den understøttes av den beste det vil si den mest pålitelige og relevante, tilgjengelige informasjonen (Clearinghouse 2006). I ovennevnte betydning henspeiler begrepet på arbeidsmetoder for å sikre etterrettelig og systematisk kunnskap om effekter av tiltak og metoder. Med en slik forståelse kan en knytte begrepet til håndfast dokumentasjon på kjennetegn på kvalitet i utdanning. Grunnleggende spørsmål blir hva som med sikkerhet virker når og hva som ikke virker. Sentralt i evidenstankegangen er forsknings- og kunnskapsoversikter. En forskningsoversikt kan beskrives som en oversikt over hvilken forskning som fins, slik det er i en database. En kunnskapsoversikt beskrives som en systematisk kunnskapsoppsummering på et utvalgt tema (på engelsk er betegnelsen systematic review ). Begrepene forsknings- og kunnskapsoversikt brukes ofte om hverandre. I artikkelen Evidensbevægelsens idé og globale spredning beskriver professor Hanne Foss Hansen (2007) prosessen fram mot systematiske forskningsoversikter slik: 12 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

13 En systematisk forskningsoversigt identificerer alle relevante undersøgelser (primærstudier), der omhandler en given problemstilling. Efter en kritisk vurdering af primærstudiernes kvalitet besluttes det, hvilke primærstudier, der skal inkluderes henholdsvis ekskluderes i forskningsoversigten. Herefter syntetiseres resultaterne fra de inkluderede primærstudier og det færdige review gøres tilgængeligt via nettet i databaser oprettet til formålet (Hansen 2007). En kunnskapsoversikt nøyer seg ikke bare med å gi en oversikt over aktuell forskning og annen kunnskap, men den er også uttrykk for en vurdering av de ulike bidragenes relevans og kvalitet. Bidrag som vurderes til ikke å ha en høy nok kvalitet og relevans, blir definert ut. Et sentralt spørsmål vil derfor være de kriterier som anvendes ved vurdering av så vel kvalitet som relevans. På denne måten vil en kunnskapsoversikt, direkte eller indirekte, representere en anbefaling om hva som virker og hva som ikke virker. Selv om evidens kan bety klarhet, er begrepet i seg selv langt fra entydig. Det er beheftet med ulike tolkninger og usikkerhet. Det er derfor betenkelig hvis en gjør evidensbegrepet til et entydig begrep, slik det er tendens til i deler av den amerikanske debatten. Hvis en forsøker det, vil den generaliserende, kumulative og eksperimentelt testede kunnskap, som forsøker å peke på entydige sannheter, få forrang. Et forhold som bidrar til mangfold, er at det fins mange former for sikker viten. Når det gjelder pedagogikk og utdanningsforskning, er naturen som skal undersøkes komplisert og i stadig forandring. Hva som virker eller ikke virker, endrer karakter i et utdanningssystem i kontinuerlig endring (Biesta 2007). Læring og kunnskapsdannelse avhenger i stor grad av forskjellige kulturelle og sosiale kontekster. Evidensbasering eller hva som virker -perspektivet kan ha ulike utspring. Forskning er kun én av flere kilder. Det fins ulike former for kunnskap, og den innstillingen vi søker kunnskap ut fra er avgjørende for hva slags kunnskap vi kan finne fram til. Betydningen av dette er ikke bare teoretisk, fordi den direkte koblingen mellom interesse og forskjellige typer av erkjennelse også åpner for en praktisk forståelse, av en kritisk og differensiert tilnærming til utdanningssystemet (Habermas 1974). Ulike erkjennelser fordrer ulike metodiske innfallsvinkler. I diskursen om hva som virker blir uttrykkene evidensbasert, forskningsbasert og kunnskapsbasert brukt om hverandre. Det kan skyldes en ubevisst språkbruk, men det kan også bunne i forsøk på å tilsløre eller dempe ulikhet i synspunkter. I dette temanotatet legger vi til grunn at kunnskapsbasert er mer enn forskningsbasert, at forskningsbasert er mer enn evidensbasert, at erfaringsbasert er langt mer enn evidensbasert. Det er således kun deler av kunnskapstilfanget så vel innen forskning som erfaringsbasert kunnskap som er evidensbasert. Hvor stor andel den evidensbaserte kunnskapen utgjør, er det dog strid om. Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 13

14 Økt innslag av internasjonale undersøkelser, med rangeringer og forklaringer på hvorfor noen land gjør det bedre enn andre, tas til inntekt for hva som virker. Statistikk, indikatorer og benchmarks anvendes i økende grad i kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitikken og kan underbygge effektive tiltak. Erfaringer med god praksis brer om seg nasjonalt, gjennom eksempelvis demonstrasjonsskoler og årsaker til kommuners gode resultater på nasjonale prøver. Metoden med de gode eksempler er også i høy grad utbredt internasjonalt. Ikke minst EU bruker best practice på en systematisk måte. I den åpne samarbeidsmetoden (OMC) er studiebesøk ( peer learning ) og rapportering sentrale virkemidler (OMC the open method of coordination er en ny styringsmetode innen EU basert på et frivillig samarbeid mellom medlemslandene): Best Practice asserts that there is a technique, method, process, activity, incentive or reward that is more effective at delivering a particular outcome than any other technique, method, process, etc. The idea is that with proper processes, checks, and testing, a desired outcome can be delivered with fewer problems and unforeseen complications. Best practices can also be defined as the most efficient (least amount of effort) and effective (best results) way of accomplishing a task, based on repeatable procedures that have proven themselves over time for large numbers of people (Wikipedia). 2.2 Evidensbasering noe nytt? Evidenstankegangen er langt fra ny. Evidens i betydningen hva vet en at virker, har alltid vært et viktig faglig interessefelt i nær sagt alle samfunnsfaglige disipliner. Det som kan variere fra tid til annen, er hvor mye vekt en legger på dette i de enkelte fagområder, hvordan en søker å organisere og innrette aktiviteten, og ikke minst hvordan det etableres rutiner for operasjonell anvendelse. Ideen om å utarbeide forsknings- og kunnskapsoversikter er ikke ny. Det som er nytt er den systematiske måten arbeidet organiseres på og den måten resultatene formidles på. Helt nytt er framveksten av særskilte institusjoner med formål å systematisere og kvalitetssikre kunnskap på feltet (Søgnen 2007). I England benevnes slike institusjoner som knowledgebroker, oversatt til norsk som kunnskapsmegler (Røttingen 2007). Et viktig skille som ofte blir oversett, går mellom evidensbasert kunnskap og evidensbasert praksis (Ekeland 2007). Førstnevnte representerer ikke innholdsmessig noe nytt, selv om begrepet gjør det. Evidensbasert praksis er beskrevet som et nytt paradigme som vokser fram. Et paradigme kan karakteriseres som de allment godtatte og erkjente vitenskapelige landevinninger, som for en tid står som modeller for problemer og løsninger for et spesielt vitenskapelig samfunn (Kuhn 1992:143). Det er en utvikling som har skjedd gjennom gradvis vekst, innsikt og forståelse innen et fagfelt sett i et historisk perspektiv et mønster som binder sammen et vitenskapelig felt. Forskere og politikere vil 14 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

15 sikre, at praksis hviler på den bedste tilgængelige viden. Det kaldes evidensbasert praksis (Clearinghouse 2008). Empirisk utforskning av praksis er ikke noen ny problemstilling. Det nye er den autoritative status som evidens har fått. I medisin har evidensstudier og bruken av disse lenge hatt sterk operasjonell innretning. Det er naturlig at en søker å få kunnskap om hvordan behandlingsmetoder og medisiner faktisk virker inn på pasienters helse. Sterke profesjonsinteresser, beskyttelse mot det ukjente, kombinert med at en har sterke kommersielle interesser knyttet til fagområdet, har gjort evidensskriteriet til tider manipulerbart og det brukes ofte i en konserverende kontekst. I USA er medikamentindustrien big business og den ønsker kontinuerlig å kontrollere sine produkter i forhold til nye diagnoser. Det handler om en kamp om markedet og da er etiketten evidensbasert den nye varedeklarasjonen (Ekeland 2005). 2.3 Evidensdebatt I dagens diskurs om evidens er det tydelig at forståelsen og anvendelsen av begrepet er hentet fra medisinsk forskning og forankret i en naturvitenskapelig tradisjon. Spredning av metoder og kunnskapstenkning fra det medisinske til det samfunnsvitenskapelige området oppfattes imidlertid som kontroversielt og dette har revitalisert klassiske paradigmediskusjoner. I debatten om evidensbegrepets anvendelse innen pedagogisk vitenskap, teori og praksis vises det til positivismedebatten fra 1970-årene (se f.eks. Social Kritik (2006), Unge Pædagoger (2005) og Bedre Skole (2008)). Forkledd som evidensbasert kunnskap blomstrer nypositivismen, hevder Ekeland (2007). Sentralt i positivismen er naturvitenskapelige idealer for vitenskapelig virksomhet. Her opereres med universelle lover som hovedmål for vitenskapelige studier, og med tydelig skille mellom det objektive og det subjektive i forskningen. Det er stor vekt på årsaksforklaringer og en forventning om at vitenskapelig kunnskap kan være grunnlag for kontroll og forbedring av samfunnet (Kalleberg 1996). Uenighet om evidens rommer minst tre ulike debatter; en metodedebatt, en debatt om forholdet mellom kunnskap og praksis og til slutt en debatt om nytte Debatt om metode For det første dreier debatten seg om metodekravene til vitenskapelig kunnskap. Evidenstilhengerne er kritisert for at de anvender kriterier som fører til et snevert utvalg av hva som inngår i evidensbaseringen. Metodisk opererer både Cochrane- og Campbell-organisasjonene med en forestilling om et evidenshierarki, dvs. at all kunnskap ikke er like gyldig (Hansen 2007). Kunnskap som er framkommet etter såkalte randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: randomized controlled trials) betegnes som mer gyldig som en gullstandard enn kunnskap fra andre kontrollerte forsøk, kohortstudier, case studier eller forskning som bruker kvalitative metoder. RCT er eksperimentelle Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 15

16 undersøkelser eller tester som er bygget på prosedyrer for statistisk tilfeldige utvalg, med en testgruppe som utsettes for intervensjon eller tiltak, og en kontrollgruppe som ikke får slik behandling. Om lag 2/3 av de systematiske kunnskapsoversiktene som er utarbeidet av nettverkene til Cochrane og Campbell, inkluderer kun resultater fra primærstudier designet etter RCT-lesten (Hansen 2007). I England, landet der evidensbevegelsen har sterkest fotfeste, har evidensdebatten resultert i etableringen av en rekke evidensproduserende organisasjoner som bruker et bredere evidensbegrep. EPPI-senteret utarbeider eksempelvis forskningsoversikter hvor resultater fra både kvantitative og kvalitative forskningsstudier inkluderes. Professor i samfunnsmedisin Arild Bjørndal (Dagbladet 1. februar 2008) argumenterer for at kvantitative metoder er nødvendig for å bedømme om noe virker og at kvalitative metoder behøves for å forstå hvorfor noe virker. Problemet er, ifølge Bjørndal, at det svikter i valget av kvantitative tilnærminger og at kvalitative metoder ikke er tilstrekkelig. Tanken på et kunnskapshierarki synes å være sentral i mange evidensbaserte bidrag. Imidlertid synes det ikke å være noen klare ideer om hvordan nivåene i kunnskapshierarkiet er rangert eller hvorfor de er rangert som de er (Grimen 2007). Et viktig spørsmål blir hva en skal mene er tilstrekkelig evidensmessig belegg. I erfaringsvitenskaper, hvor mange aspekter har innvirkning uten at en laboratoriemessig kan rendyrke det en vil undersøke, vil en nesten aldri bli 100 prosent sikker. Forskere som forlanger høy statistisk signifikans kan dermed avvise mer tentative evidensindikasjoner. Særlig på dette punktet er det en stor fare for å komme galt ut om en kopierer metodikk brukt i naturvitenskapelige fag til samfunnsmessige problemstillinger Debatt om forholdet mellom evidensbasert kunnskap og praktisk anvendelse En annen debatt handler om forholdet mellom evidensbasert kunnskap og den praktiske anvendelsen av den. Tanken om en vitenskapsbasert praksis, at vitenskapen skal diktere praksis, oppfattes av mange som problematisk. Kritikken handler blant annet om at evidenstilhengerne har et manglende blikk for betydningen av kontekst, RCT undervurderer at vitenskapelig kunnskap også er påvirket av for eksempel sosiokulturelle faktorer. Politiske og administrative tradisjoner, normer og kulturer, samt lokale forhold utgjør alle rammer som virker inn på om gitte innsatser eller tiltak virker. Spørsmålet som må stilles, er derfor under hvilke vilkår er det noe virker. Evidensbasert praksis er kritisert for ikke å være vitenskap i form av en uavhengig granskning av praksis, men snarere en utvikling av en målbar form for praksis som til alt overmål er utformet på bakgrunn av vitenskap som nettopp baserer seg på kontekstløse målbare størrelser. Med evidensbasert praksis gir dessuten vitenskapen seg selv en større rolle enn det er grunnlag for. Den er blitt til ideologi, fordi den går ut over sitt eget grunnlag ved ikke bare å si noe om hvordan tingene eller 16 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

17 samfunnet er, men også om hvorledes de bør være. Det er dessuten sterke aktører av ulike slag som har bruk for eller interesse av vitenskapen til forskjellige formål. Det kan være samfunnsmessig kontroll av praksis eller et tilsvarende behov for legitimering av praksis. I en artikkel kritiserer eksempelvis Rune Andreassen forskningsgrunnlaget i læringsstilmodellen til Dunn og Dunn for kun å gi plass til forskningsresultater og argumenter som styrker reliabiliteten og validiteten til disse verktøyene (Andreassen 2006). Hvilken rolle skal forskningsbasert kunnskap, inkludert evidensbasert kunnskap, ha for avgjørelsen til praktikeren? Skal den erstatte skjønn og praktisk erfaring, eller skal den integreres i skjønn og erfaring? Selv om tanken om at kunnskapsbasering skal erstatte dømmekraft og erfaring har få tilhengere, er det ulike oppfatninger om hvor mye plass kunnskapsbasering skal ha i praktiske avgjørelser (Grimen 2007). Kritikerne mener at evidensbevegelsen har ambisjoner om å etablere kokebokoppskrifter på utøvelse av praksis. Uttrykket manualisering er brukt om det fryktede resultatet av denne utviklingen, og innebærer en standardisering av hvordan ulike former for praksis skal gjennomføres. Manualisering bygger på troen om at det fins effektive undervisningsformer og -metoder, og at forskningen kan identifisere hvilke disse er (Laursen 2006). Ekeland (2007) mener at evidensbasert praksis er et styringskonsept som ønsker å avgrense praksisutøveren sin autonomi til fordel for en manualstyrt praksis. Andre kunnskapstradisjoner enn den evidensbaserte blir i så fall marginalisert. Fins det evidens for evidensbasert praksis? Tilhengerne ser ut til å ta for gitt at om en gjør i praksis som en gjør i forskningen, vil en få det samme resultatet. I realiteten er dette et empirisk spørsmål som blir lite undersøkt (Ekeland 2007). Filosofen Gert Biesta (2007) analyserer ideen eller ideologien knyttet til evidensbasert kunnskap og praksis og hvordan dette er implementert i utdanningssystemet. Biesta diskuterer i hvilken grad medisinsk forskning kan stå som modell for pedagogikk som vitenskap. En evidensbasert praksis vil ifølge Biesta legge føringer og styre vesentlige beslutninger i utdanningssystemet i retning av nyttemaksimering og effektivisering. Biesta hevder at dette innsnevrer profesjonenes handlingsrom, samtidig som muligheten for at profesjoner aktivt kan ta del i og påvirke utdanningspolitikken blir minimalisert. Oppfordringen er at profesjonen må utvide sin forståelse om vitenskapens ulike kunnskapsinteresser. Dette handler til syvende og sist om at utdanning er en verdiladet, etisk og moralsk praksis, som krever en fortløpende, kritisk og demokratisk deltakelse. Aukrust (2006) har påvist at barn som begynner tidlig i barnehagen, klarer seg bedre i skolen. En mulig konsekvens av denne forskningen kan være å gjøre barnehagen obligatorisk for alle barn. Men dette er et demokratisk og etisk spørsmål. Hvem skal ha myndighet til å intervenere i familienes livsverden? (Biesta 2007) Og hva er et kritisk og faglig skjønn i en slik sammenheng? Er tidlig Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 17

18 intervensjon for å oppnå utdanningsmessige effekter legitimt, fordi forskningen har dokumentert at tidlig barnehagestart med god kvalitet øker sjansene for å lykkes senere i livet? Samtidig har forskningen dokumentert at vesentlige faktorer for suksess i skolen fins i barnas hjemmemiljø eller i barnas egne erfaringer i de aller første leveårene. Og hva med barnas rett til medvirkning? Debatt om nytteperspektivet En tredje debatt dreier seg om nytteperspektivet. Professor i samfunnsmedisin Arild Bjørndal (Dagbladet 1. februar 2008) tar utgangspunkt i at mange tjenester i samfunnet griper inn i folks liv, med et uttalt løfte om at det som tilbys er til nytte. Siden nesten alle tiltak har utilsiktede eller til og med negative virkninger, er det viktig å vite om tiltaket faktisk er til hjelp. Et eksempel som Bjørndal trekker fram, er virkninger av elevers ukentlige tester: Er det slik at alle lærer mer, er det noen som lærer mindre eller har testene ikke noen nevneverdige virkninger i det hele tatt? Da er det praktisk nyttig og pålitelig forskning kommer oss til hjelp (Bjørndal 2008:1). Tilhengere mener evidenstankegangen kan være et nyttig grunnlag for prioritering i offentlig sektor. Forskning kan, i større grad enn i dag, bidra til mer konkret læring om hvordan offentlige tjenester bør drives. Evidensbasering representerer et nytt syn på hvordan samfunnet kan utvikle seg, med forskning som en viktig drivkraft. Vi trenger en debatt der vi våger å karakterisere noen typer av forskning og utvikling som bortkastet, og noen som nyttige fordi vi lærer noe sant og brukbart av det, hevdet Bjørndal i Dagbladet (1. februar 2008). Han legger til at skolen og helsevesenet er sektorer der en slik debatt vil være nyttig. Hargreaves (1996) bruker uttrykket evidensbasert undervisning om læreres profesjonsutøvelse, som han mener lett kan revideres. Hargreaves er kritisert for å ha en snever, instrumentell forståelse av praktisk relevans, bygget på en ingeniørmodell av forholdet mellom forskning og praksis. En ingeniørmodell forutsetter at de fleste problemer knyttet til undervisning er tekniske, og ikke faglige. Det praktiske skjønnet i undervisningssituasjonen blir undervurdert. Kritikerne mener evidensbevegelsen fremmer tall- og kontrolltyranni. Mange av kritikerne ser evidensbevegelsen i lys av, eller bygd på, samme type tenkning som New Public Managementideologiens krav til dokumentasjon, vektlegging av standardiserte framgangsmåter og prosedyrer, samt målbare resultater. Utdanningssystemet er imidlertid ikke tjent med en entydig naturvitenskapelig forståelsesramme, fordi det innebærer å handle uten å henvise til normer og uten å ta hensyn til praksisens kontekst. I stedet begrunnes handlinger i forhold til krav om effektivitet og i henhold til nyttemaksimering. En instrumentell bevissthet får bre om seg på bekostning av tradisjons- og normbasert rasjonalitet nedfelt i ønsket om et kommunikativt og forståelig fellesskap (Habermas 1999). 18 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

19 Professor Kjetil Steinsholt (2007) ved NTNU angriper evidenstankegangen for å være endimensjonal. Det eneste relevante forskningsspørsmålet er spørsmålet om hvor effektive ulike pedagogiske midler og teknikker er. Dette vil begrense mulighetene lærere har til å gjennomføre vurderinger som er følsomme og relevante overfor deres egen erfarte praksis. Forskning kun på hva som virker gjør det vanskelig å stille spørsmål om hva det skal virke for. Evidenstankegangen bygger på forestillingen om at profesjonelle gjør noe for å lokke fram bestemte effekter. Det forutsettes videre at målene knyttet til en profesjonell handling er gitt og at det eneste relevante spørsmålet som kan stilles er hvordan en mest mulig effektivt kan nå disse målene. Steinsholt (2007) hevder at det ikke er slik at en ganske enkelt kan bruke et hvilket som helst middel så lenge det er effektivt : Vurderingen som lærere foretar, må også ta hensyn til hva som er pedagogisk ønskelig og slike vurderinger er bygget på verdier og moralske overveielser. Hva virker -perspektivet krever kategoriske løsninger. En kan reise spørsmål om ikke alle forskningsfunn er midlertidige. Inga Bostad, viserektor ved Universitetet i Oslo, (2008) spør hvordan det er mulig å stadfeste sikker kunnskap og hvor denne sikkerheten kommer fra. Bostad uttrykker at uten et klart syn på hva og hvordan dannelsen skal komme formende inn i utdannelsen, fins det liten motvekt i forhold til en økende instrumentalisering av kunnskapssamfunnet. 2.4 Hvorfor er evidenstankegangen høyaktuell nå? Hvorfor er evidensperspektivet i utdanning mer aktuelt nå enn for noen tiår siden? Evidensbevegelsens framvekst skyldes dels at vi lever i et kunnskapssamfunn (Hansen 2007, NOU 2008:3). Mengden av forskning og evalueringer er enorm, noe som fører til at det er krevende å holde seg à jour med kunnskapsproduksjonen. Mange og ulike typer miljøer er involvert i forskningen, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over eksisterende kunnskap. Det kan være vanskelig å finne ut om aktuelle problemstillinger er forsket på tidligere og eventuelt av hvem. Det kan være tilfeldig om en kommer over resultater fra forskning, og det kan også være tilfeldig om dette er den nyeste forskningen som belyser problemstillingene. Resultater fra forskning er dessuten ofte publisert som konferansebidrag, interne oppdragsrapporter eller lagt ut på ulike nettsteder (NOU 2008:3). Alle disse forholdene er brukt som argumenter for økt bruk av systematiske kunnskapsoversikter. Økt evidensbasering kan også ses som uttrykk for bredere utviklingstrekk i samfunnet generelt og utdanningssystemet spesielt. Internasjonalt er det en effekt av den allmenne utviklingen de siste tiårene fra sterk stat til stadig mer privatisering og økonomisk innstramming av offentlige budsjetter. Det næringslivet etter hvert erfarte, var at offentlig infrastruktur kan være viktig også for næringslivets vitalitet og konkurranseevne. Det har bidratt til at det nå er et sterkt internasjonalt fokus på offentlig utdanningssektor. Ikke overraskende forklarer OECD (2007) økt evidensbasering ut fra sitt ståsted ved å peke på at det er Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 19

20 ... increasing pressure for greater accountability and effectiveness in education policies and systems. Still available information does not provide the elements necessary for decisionmaking, either because the rigorous research relevant to policy needs has not been conducted, or the research that is available does not suggest a single course of action (OECD 2007:9). Nøkkelfaktorer er, ifølge OECD, en sterk bekymring for elevers læringsutbytte, en eksplosjon av tester og evalueringer, mer eksplisitt og høylytt misnøye med utdanningssystemet og økt informasjonstilgang. Økt desentralisering av beslutningsmyndighet i utdanningssektoren markerer et skifte i de fleste landene i OECD. Med større informasjonstilgang, mindre kvalitetskontroll, en mer informert offentlighet og en større variasjon i hvem som er beslutningstakere vil rollen til forskning bli enda viktigere, hevder OECD (2007). OECD har i flere sammenhenger påpekt at sammenliknet med andre sektorer, er kunnskapsbasen på utdanningsområdet tynn (OECD 2004). OECDs engasjement i det strategiske grunnlaget for medlemslandenes utdanningsforskning skyldes at organisasjonen mener det er behov for nasjonalt overgripende forskningsstrategier for utdanningsområdet som kan svare på beslutningstakeres, praktikeres og forskeres behov for økt kunnskap om hvordan utdanningssystemet fungerer og hvilke utfordringer det står overfor. 2.5 Evidensbasert tankegang i norsk utdanning i dag? I St.meld.nr. 16 ( ) er evidensinnslagene flere. Kunnskapsdepartementet sier ett sted at en ønsker å bidra til å utvikle verktøy som har dokumentert effekt. Et annet sted i meldingen står det at styring, ledelse og pedagogisk praksis i størst mulig grad bør være basert på oppdatert kunnskap, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt og hvilke som ikke har det. Gjennomgående er det vist til gode, konkrete eksempler som tidlig innsats i Skedsmo, systematisk oppfølging på Re videregående skole (Vestfold) og Vahl skoles (Bydel Gamle Oslo) utnyttelse av potensialet som ligger i det flerkulturelle elev- og nærmiljøet. I Norge er det én institusjon med et klart mandat til å framskaffe evidensbasert kunnskap, nemlig Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. På utdanningsområdet fins det ingen parallell institusjon. Betyr det at evidensliknende tendenser innen utdanning er fraværende i vårt land? Fins det eventuelt noen institusjoner som mer indirekte er tillagt et mandat om å framskaffe evidensbasert kunnskap? Er utarbeiding av systematiske kunnskapsoversikter en ukjent aktivitet i norsk utdanning? Utdanningsdirektoratet har blant sine oppgaver å foreta en kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av tilstanden i norsk skole og fagopplæring. I Utdanningsspeilet, direktoratets årlige tilstandsrapport, presenteres statistikk og forskning som er sentral i norsk utdanning. Direktoratet gjennomfører 20 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

21 brukerundersøkelser for elever, lærere og foresatte. Utvikling, organisering og gjennomføring av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er også en sentral oppgave. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver for en rekke forskningsoppdrag. Hva det forskes på, hvem som får forskningsoppdrag, hvordan resultatene skal fortolkes og presenteres, og hvilken innvirkning forskningsresultatene vil få på politikkutformingen vil i stor grad være direktoratets ansvarsområde. Spredning av resultater fra utdanningsforskning vil også være blant direktoratets arbeidsoppgaver. Utdanningsdirektoratet er også oppdragsgiver for følgeforskning av gjennomførte tiltak og reformer som evalueringer av Kunnskapsløftet, kompetanseutviklingsstrategien og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Sentralt i evalueringene er nettopp om tiltakene virker. Utdanningsdirektoratet bruker årlig betydelige summer på oppdrag til konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner. Etter hvert foreligger mange rapporter fra slike arbeider. Rapportene blir publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. En stor del av de rapportene som blir utarbeidet, vil ha interesse for lærere. Antakelig vil det være forholdsvis få lærere som finner fram til rapportene slik de nå er publisert. Dermed blir disse arbeidene heller ikke gjenstand for faglig debatt, og det blir i liten grad vurdert hvilken nytte de kan ha for praksisfeltet. Det kan reises spørsmål om i hvilken grad Utdanningsdirektoratet er interessert i å medvirke til en faglig debatt om de rapportene som legges fram. En kan reise spørsmål om også Norges forskningsråd (NFR) har et indirekte mandat i evidensproduksjon. NFR gir blant annet forskningspolitiske råd, finansierer forskning og skaper møteplasser. NFR administrerer en rekke programmer blant annet har de hatt ansvaret for Kunnskap, utdanning og læring (KUL-programmet) i perioden Dette programmet har blant annet hatt som formål å oppsummere forskningsstatusen på feltet kunnskap, utdanning og læring, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitikken. Det er utarbeidet kunnskapsoversikter i norsk utdanning. Kunnskapsdepartementet fikk eksempelvis i 2007 utarbeidet en kunnskapsoversikt over virkningen av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. I denne oversikten viser Bakken (2007) til konklusjonene fra en amerikansk kunnskapsoversikt om minoriteter og språkopplæring. Den konkluderte med at det er vanskelig å gi entydige svar og anbefalinger om hvilke opplæringsmodeller og tiltak som virker. Det skyldes både at det mangler nasjonale studier av god forskningsmessig kvalitet, og at feltet er preget av ideologiske interesser om ulike undervisningsmodeller. Bakken understreker også det paradoksale i at enkelte forskere er nokså entydige i sine konklusjoner, enten for eller imot om morsmålsopplæring er fornuftig til tross for betydelige forskningsmessige utfordringer (Bakken 2007:18). Andre igjen mener imidlertid at det i utgangspunktet er en umulig forskningsoppgave å finne fram til en bestemt Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet 21

22 universell læringsmodell som fungerer optimalt under alle betingelser. Det vil alltid være problematisk å overføre modeller og resultater fra en kontekst til en annen. Kunnskapsdepartementet ga Clearinghouse i Danmark i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt over forholdet mellom læreres kompetanse og elevers læring. Denne oversikten ble offentliggjort 29. april i år og vil trolig være sentral i departementets arbeid med stortingsmeldingen om lærerrolle og lærerutdanning, som ventelig legges fram rundt årsskiftet Bærer disse utviklingstrekkene bud om at evidenstankegangen i framtiden vil få større innpass i norsk utdanning? Dette drøftes i forhold til lærerutdanning, utdanningsforskning, utdanningspolitikk og lærerprofesjonen i neste kapittel. 22 Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet

Samarbeid for å dyrke

Samarbeid for å dyrke Samarbeid for å dyrke beste praksis ki i Norges Bygg og Eiendomsforening FM KONFERANSEN 2009 Norges Bygg og Eiendomsforening Studiesjef NBEF Styret Daglig leder / sekretariat Kunnskapsdeling Felles talerør

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper

Detaljer

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark 28.10.2009 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Samarbeid for å dyrke beste praksis - internt og eksternt Nøkkeltall og benchmarking Erfaringer

Samarbeid for å dyrke beste praksis - internt og eksternt Nøkkeltall og benchmarking Erfaringer Samarbeid for å dyrke beste praksis - internt og eksternt Nøkkeltall og benchmarking Erfaringer Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Kursdagene NTNU 7-8 januar 2010 Norges Bygg- og Eiendomsforening

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt?

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Arild Bjørndal Et uslåelig budskap Enkelt, fornuftig, passer med instruksen, vanskelig å være uenig i, gjør jobben mer interessant,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Bokmelding Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Terje Ogden har skrevet en instruktiv og passelig lettlest bok om et tema som har vakt til dels heftig debatt

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Motviljen mot evidens i utdanningssystemet

Motviljen mot evidens i utdanningssystemet Motviljen mot evidens i utdanningssystemet av terje ogden Evidensbasert praksis og evidensbasert undervisning kritiseres heftig fra flere hold, selv om knapt noen har gjort noen erfaringer med slik praksis

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

En revurdering av evidensbasert praksis

En revurdering av evidensbasert praksis En revurdering av evidensbasert praksis Foto: marrakeshh/fotolia.com av monica melby-lervåg og arne lervåg Evidensbasert praksis har vært omstridt i skolen. Man har ment at den undervurderer kunnskap fra

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Noen betraktninger fra KD Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Hvorfor er utvikling av førskolelærerutdanningen viktig? Økende forventninger til barnehagen i utdanningssystemet Relativt

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14 At arbejde evidensbaseret Thomas Nordahl 27.11.14 Innhold Hva er evidensbasert kunnskap? Fra evidensbasert kunnskap til praksis. Utfordringer i ledelse ved anvendelse av evidensbasert kunnskap. Senter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer