MASTEROPPGAVE Samfunnsernæring 2013

Transkript

1 MASTEROPPGAVE Samfunnsernæring 2013 En evaluering av hvordan helsemyndigheter i utvalgte land utvikler og formidler kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn Turi Øystese Andersskog Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

2 1

3 FORORD I denne masteroppgaven har jeg evaluert utvikling og formidling av kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn. Tilretteleggelse for et sunt og variert kosthold for barn er viktig for vekst og utvikling og for å forebygge sykdom i fremtiden. Masteroppgaven er fundert på et ønske om å vite mer om hvordan kostråd på frukt og grønnsaker ser ut i ulike land, hvordan de utvikles og hvordan disse kostrådene formidles til barn. Arbeidet med masteroppgaven har vært lærerikt og krevende, men ikke minst en spennende prosess. Jeg vil takke min veileder Agneta Yngve for god faglig hjelp og støtte under hele prosessen. Ditt engasjement er både smittende og inspirerende. Jeg vil rette en stor takk til min familie for all deres varme støtte og for at dere alltid har troen på meg. En stor takk vil jeg også rette til min samboer Jeff for mange gode samtaler og for omsorg og kjærlighet i en krevende periode. Tønsberg, mai 2013 Turi Øystese Andersskog 2

4 3

5 INNHOLD FORORD... 2 SAMMENDRAG... 6 ABSTRACT... 8 TABELLER, FIGURER OG MATRISER VEDLEGG FORKORTELSER BAKGRUNN FOR STUDIEN PROBLEMSTILLING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL TEORI BETYDNING AV FRUKT OG GRØNNSAKER FOR HELSEN VANER OG PREFERANSE FOR MAT MATVAREBASERTE KOSTRÅD SOCIAL MARKETING MATRIELL OG METODE VALG AV EVALUERINGSVERKTØY VALG OG INNSAMLING AV KOSTRÅD INNHOLDSANALYSE SOM EVALUERINGSVERKTØY GJENNOMFØRING AV INNHOLDSANALYSEN AVGRENSNINGER RESULTATER HVA ER HELSEMYNDIGHETERS BUDSKAP NÅR DET GJELDER FRUKT OG GRØNNSAKER TIL BARN? HVORDAN UTVIKLES KOSTRÅD SOM OMHANDLER FRUKT OG GRØNNSAKER TIL BARN I ULIKE LAND VIA MYNDIGHETER? Dokumentasjon bak anbefalingene på frukt og grønnsaker til barn Vitenskapelig bakgrunn anbefalingene Utvikling av kostråd på frukt og grønnsaker Pretest av kostrådene HVORDAN FORMIDLES KOSTRÅD SOM OMHANDLER FRUKT OG GRØNNSAKER TIL BARN I ULIKE LAND VIA MYNDIGHETER? Hvordan budskapet formidles til barn Vektlegging av noe spesielt i formidlingen Grunnlag for formidlingstypen DISKUSJON DISKUSJON AV METODE Reliabilitet og validitet Valg av evalueringsverktøy Valg og innsamling av kostråd Innholdsanalyse som evalueringsverktøy Gjennomføring av innholdsanalysen DISKUSJON AV RESULTATER Hva er helsemyndighetenes budskap når det gjelder frukt og grønnsaker til barn? Hvordan kostråd på frukt og grønnsaker til barn utvikles i ulike land Hvordan kostråd på frukt og grønnsaker til barn formidles

6 6. KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG 1: UTSENDT BREV PÅ NORSK VEDLEGG 2: UTSENDT BREV PÅ ENGELSK VEDLEGG 3: SAMLET MATRISE OVER BUDSKAPET

7 SAMMENDRAG Bakgrunn: For et sunt kosthold er frukt og grønnsaker viktige komponenter, og et rikelig inntak kan redusere risikoen for en rekke sykdommer. Frukt og grønnsaker er også viktig for barns utvikling og vekst, da det tilfører mange essensielle næringsstoffer og næringskomponenter. Studier viser at inntaket av frukt og grønnsaker dessverre er for lavt hos barn. Å tilrettelegge for sunne matvaner hos barn er viktig med tanke på at vaner dannes tidlig i livet og inntak i barndomsår er en sterk prediktor for inntak i voksen alder. For å fremme sunne matvaner er det viktig at kostrådene tilpasses barn. Denne masteroppgaven har hatt til hensikt å gi en bedre forståelse av hvordan kostråd på frukt og grønnsaker til barn ser ut, hvordan de utvikles til og kommuniseres. Material og metode: Det ble sendt ut brev til helsemyndighetene i de nordiske landene, samt USA og Canada. Brevet inneholdt spørsmål om budskapet som omhandler frukt og grønnsaker, utvikling av kostråd på frukt og grønnsaker til barn og formidling av frukt og grønsaker til barn. Kvalitativ innholdsanalyse ble anvendt for å evaluere oppgavens funn, da innholdsanalyse anvendes for å systematisk analysere en samling av tekst. Oppgavens funn ble drøftet ved hjelp av den teoretiske tilnærmingen social marketing. Resultater: De nordiske landene, USA og Canada har både nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd til befolkningen. Både mengde og porsjonsstørrelse på frukt og grønnsaker varierer mellom landene, til tross for at helsefordeler og kroppsstørrelse er felles bakgrunn for at landene anbefaler frukt og grønnsaker. Alle landene benytter matvarebaserte kostråd ved formidling av frukt og grønnsaker, men det er kun Danmark, USA og Canada som har egne kostråd til barn. Det er liten grad av overensstemmelse av hva som vektlegges og hvilke metoder landene benytter seg av ved formidling av frukt og grønnsaker til barn. Konklusjon: Helsemyndighetene i de utvalgte landene benytter matvarebaserte kostråd for å formidle et sunt kosthold til befolkningen. De nordiske landene, med unntak av Danmark retter sine kostråd på frukt og grønnsaker til hele befolkningen, men helsemyndighetene i Danmark, USA og Canada har egne kostråd på frukt og grønnsaker til barn. Kostrådene har varierende ordlyd og innhold, og formidles på ulik måte. 6

8 7

9 ABSTRACT Background: Fruits and vegetables are important components of a healthy diet and a high intake can reduce the risk of several diseases. Fruits and vegetables are also important for child development and growth, as it brings many essential nutrients and food components, but little energy. Studies show that the intake of fruits and vegetables unfortunately are too low for children. To promote healthy eating habits in childhood is important given that habits are formed early in life and intake in childhood is a strong predictor of intake in adulthood. To promote healthy eating habits it is important that dietary guidelines are tailored children. This thesis has intended to provide a better understanding of what the dietary guidelines regarding fruit and vegetables in regards to children look like in the studied countries and how dietary guidelines on fruit and vegetables to children is developed and communicated. Methods: Letters was sent to the health authorities in the five Nordic countries, as well as the US and Canada. The letter contained questions about national dietary guidelines on fruit and vegetables, the development of dietary guidelines on fruit and vegetables to children and communication of messages promoting fruit and vegetables to children. Qualitative content analysis was used to evaluate the thesis findings, as content analysis is used to systematically analyze a collection of text. The thesis findings were discussed using the theoretical approach social marketing Results: The Nordic countries, the U.S and Canada have developed nutrition recommendations and food-based dietary guidelines. The amount and serving size of fruit and vegetables varies among the countries, despite that health benefits and children s body size are basis for the countries fruit and vegetables recommendation. All the countries use foodbased dietary guidelines to promote fruit and vegetables, but only Denmark, the U.S and Canada have separate guidelines to children and adults. There is a small degree of compliance on what is emphasized and which methods the countries use to promote fruit and vegetables. Conclusion: Health authorities in the sample of countries use food-based dietary guidelines to promote a healthy diet for the population. The Nordic countries, except Denmark have developed their dietary guidelines on fruit and vegetables for the entire population, but health authorities in Denmark, the U.S. and Canada have separate dietary guidelines to children and adults. The guidelines have different wording and content, and are promoted in different ways. 8

10 9

11 TABELLER, FIGURER OG MATRISER Tabell 1: De utvalgte landenes definisjon på barn i henhold til kostholdsråd s. 17 Tabell 2: Tabell 3: Tabell 4: Nasjonale næringsstoffsanbefalinger og matvarebaserte kostråd på frukt og grønnsaker til barn Inklusjon av definisjon, matvarer og tilberedningsmetode i termen «frukt og grønnsaker». Definisjon på porsjonsstørrelse for én frukt eller grønnsak s. 35 s. 36 s. 37 Figur 1: Omgjøring fra næringsstoffer til matvarer ved formulering av matvarebaserte kostråd s. 22 Figur 2: Kriterier for matvarebaserte kostråd til barn. s. 23 Figur 3: Prosedyre for innholdsanalyse s. 31 Matrise 1: Utvikling av matvarebaserte kostråd som omhandler frukt og grønnsaker s. 39 Matrise 2: Formidling av kostråd på frukt og grønnsaker til barn s

12 11

13 VEDLEGG Vedlegg 1: Brevet, utsendt på norsk Vedlegg 2: Brevet, utsendt på engelsk Vedlegg 3: Samlet matrise over budskapet FORKORTELSER AICR: American Institute of Cancer Research EFSA: European Food Safety Authority FAO: Food and Agriculture Organization WCRF: World Cancer Research Fund WHO: World Health Organization, Verdens Helseorganisasjon 12

14 13

15 1. BAKGRUNN FOR STUDIEN Det er en økende forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Kosthold og fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for god helse gjennom hele livet. Barn er i rask utvikling og vekst og behovet for næringsstoffer er stort (Geissler & Powers, 2011). Frukt og grønnsaker har et høyt innhold av næringsstoffer og har vist å ha flere gunstige helsegevinster (Brug & Klepp, 2007; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). En undersøkelse utført av Yngve og medarbeidere i 2005 viste at barn og unge i Europa har et for lavt inntak av frukt og grønnsaker i forhold til anbefalingene. De fant også ut at det inntas mer frukt enn grønnsaker blant barn og unge og at det er en større andel jenter enn gutter som spiser frukt og grønt (Yngve et al., 2005). Barn er en veldig mangfoldig gruppe da de har ulik sosioøkonomisk status, alder, kjønn, etnisitet og religion. Samtidig går de aller fleste barn på skolen og hverdagen til barn er sådan lik. Målgruppen barn er interessant da påvirkning tidlig i livet kan medføre varig endring og opprettholdelse av vaner også frem til voksen alder. Spisevaner etableres mer eller mindre i barne- og ungdomsår, og vaner og preferanse for mat som tilegnes i tidlig alder er en sterk prediktor for inntak i voksen alder (Birch & Ventura, 2009; Departementene, 2007). Kostråd fremfor anbefaling på næringsstoffer kan bidra til at befolkningen enklere forstår og aksepterer nasjonale retningslinjer for inntak av mat og næringsstoffer (Gibney & Sandström, 2001). Det er viktig at kostrådene er best mulig tilpasset barn slik at et sunt og variert kosthold kan fremmes hos barn. Det er også betydningsfullt at innlevde vaner og preferanser for matvarer blir tatt hensyn til ved utvikling av kostholdsråd (Meltzer, Meyer, & Klepp, 2004). Land i verden har ulike kostråd som omhandler frukt og grønnsaker og barns matvaner varierer fra land til land (Brug & Klepp, 2007). Det er lite informasjon om hvordan kostrådene som omhandler frukt og grønnsaksinntaket til barn utvikles og kan utvikles på en konsumentorientert måte. Formålet med masteroppgaven er å få en bedre forståelse av hvordan kostråd på frukt og grønnsaker til barn utvikles og kommuniseres i et lite utvalg av land. 14

16 1.1 Problemstilling og forskningsspørsmål Oppgaven har følgende problemstillinger: Hvordan ser kostråd som omhandler frukt og grønnsaksinntak hos barn ut i de utvalgte landene? Hvordan har kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn utvikles og hvordan formidles budskapet til barn? Utvikling blir i denne oppgaven brukt om hvordan helsemyndighetene kommer frem til landets kostråd. Det er valgt å operasjonalisere begrepet formidling ved å bruke social marketing som metodisk tilnærming. Innholdsanalyse benyttes som evalueringsverktøy. Formidling blir i denne oppgaven brukt om hvordan kostråd på frukt og grønnsaker kommuniseres til barn. Følgende forskningsspørsmål er utarbeidet: 1. Hva er helsemyndighetene i utvalgte land sitt budskap når det gjelder kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn? 2. Hvordan utvikles kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn i utvalgte land via myndigheter? 3. Hvordan formidles kostrådene som nevnes i 1. ovenfor? 15

17 2. TEORI Kapittelet innledes med en beskrivelse av sammenhengen mellom frukt og grønnsaker og helse. Videre tar kapittelet for seg barn og frukt og grønnsakers betydning for barns utvikling og vekst. Deretter vil det bli gått nærmere inn på matvarebaserte kostråd. Bakgrunnen for dette er først og fremst at denne masteroppgaven omhandler evaluering av kostråd på frukt og grønnsaker til barn. Til slutt vil kapittelet ta for seg social marketing som tilnærmingsstrategi. Social marketing inkluderes da tilnærmingen er sentral i forbindelse med formidling av helsevitenskapelig budskap. 2.1 Betydning av frukt og grønnsaker for helsen Kostholdet, derav daglig kombinasjon av mat og drikke har innvirkning på helse og sykdom (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er en forutsetning for livskvalitet for alle mennesker (Nordisk Ministerråd, 2006; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, ulike krefttyper, overvekt og fedme kan i stor grad forebygges ved å forbedre kostholdet, øke graden av fysisk aktivitet og redusere røyking (Ferro Luzzi & James, 2001; Nasjonalt råd for ernæring, 2011; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007; World Health Organization, 2011; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Kostholdsfaktorer er også kritisk koblet til jernmangel, jodmangel og munnhygiene som karies (Byrne, 2000). Frukt og grønnsaker er viktige komponenter for et sunt kosthold, og et rikelig inntak daglig tilfører essensielle næringsstoffer og næringskomponenter som kan redusere risikoen for en rekke sykdommer (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003; Yngve et al., 2005). Et lavt inntak av frukt og grønnsaker er i tillegg til fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt blant de viktigste årsakene til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, overvekt, kreft, luftveissykdommer og diabetes (World Health Organization, 2003b). De fleste Europeiske land har beholdt sin egen tilnærming til kostråd, tross det arbeid som er lagt ned fra WHO og forskjellige EU instanser, og nasjonale og regionale anbefalinger og retningslinjer finnes fortsatt. WHO anbefaler minst 400 gram frukt og grønnsaker per dag basert på epidemiologiske studier om sammenhengen mellom et lavt forbruk av frukt og grønnsaker og 16

18 økt risiko for kreft, en positiv effekt av et inntak av vitamin C på jerntilgjengelighet samt at frukt og grønnsaker øker inntaket av karotenoider (World Health Organization, 2003b). Denne anbefaling er ikke spesifisert til aldersgrupper men retter seg til befolkninger. Et rikelig frukt og grøntinntak kan redde opp til 2,7 millioner liv i året på verdensbasis, og det er estimert at 31 % av iskjemisk hjertesykdom og 11 % av slag i verden forårsakes av et for lavt inntak av frukt og grønnsaker (World Health Organization, 2003b). Et inntak på minst 600 gram per dag kan redusere insidensen av kardiovaskulære tilstander med % (Nordic Council of Ministers, 2004). Prosjektet Eurodiet hevder at ernæringsmessige faktorer og fysisk inaktivitet blant annet impliserer minst 1/3 av for tidlig død forårsaket av hjerte- og karsykdommer i Europa (Byrne, 2000). Et inntak på 400 gram frukt, bær og grønnsaker og belgvekster daglig reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk. Inntaket av kalium fra frukt, bær og grønnsaker reduserer overbevisende risikoen for hjerneslag. Fiber fra frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter kan sannsynlig redusere risikoen for hjertesykdom, og at matvarer som inneholder flavonoider trolig kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Frukt, bær og grønnsaker har en evne til å dempe betennelsesreaksjoner og oksidativt stress, sistnevnte på bakgrunn av deres innhold av antioksidanter. Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, og frukt, bær og grønnsakers innhold av kalium bidrar til å redusere blodtrykket. En annen årsaksmekanisme kan være at et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker kan medføre et lavere inntak av andre matvarer som muligens kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Ingen av de systematiske kunnskapsoppsummeringene i rapporten fra World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO) (2003) har vurdert potetens påvirkning på hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder kreftforebygging er et inntak av frukt og grønnsaker den mest beskyttende effekten i forhold til kostholdsfaktorer (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). Prosjektet Eurodiet hevder at ernæringsmessige faktorer og fysisk inaktivitet impliserer % av krefttyper (Byrne, 2000) og Nordisk Ministerråd mener at et inntak av frukt og grønnsaker på minst 400 gram per dag kan redusere insidensen av kreft med 20 % (Nordic Council of Ministers, 2004). I følge World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research (2007) kan over halvparten av alle krefttilfeller forebygges med en endring i levevaner. Det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom lavt inntak av frukt og grønnsaker og kreft i munn, 17

19 svelg, strupe, spiserør og magesekk, og mellom frukt og lungekreft. I tillegg til at World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research (2007) ser på frukt, bær og grønnsaker som én gruppe, konkluderer de også med ulike typer frukt og grønnsakers årsakssammenheng til ulike kreftformer. Fiberrike matvarer reduserer sannsynligvis risikoen for kreft i tykktarm og endetarm, folatrike matvarer beskytter sannsynlig mot kreft i pankreas, karotenoidrike matvarer beskytter sannsynlig mot kreft i munn, svelg og strupe, betakarotenrike matvarer og matvarer rike på vitamin C beskytter sannsynlig mot kreft i spiserør og matvarer rike på selenium eller lykopen beskytter sannsynlig mot prostatakreft. Planter fra løkfamilien (allium) beskytter sannsynlig mot kreft i magesekken og hvitløk beskytter sannsynlig mot kreft i tykktarm og endetarm (World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007). Overvekt i barne- og ungdomsår medfører ofte overvekt i voksen alder (Birch & Ventura, 2009; Helsedirektoratet, 2010b; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007). Forebygging i ung alder er gunstig for sykdomsrisiko både i ung alder og senere i livet. Forebygging av vektøkning er en viktig faktor for å redusere risikoen for diabetes mellitus type 2 (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Matvarer med lav energitetthet, som frukt, bær og grønnsaker, og fiberrike matvarer kan bidra til å redusere risikoen for vektøkning og utvikling av overvekt og fedme, samt diabetes mellitus type 2. Sukkerholdig drikke, særlig drikke tilsatt sukker, gir sannsynligvis økt risiko for overvekt og fedme (Nasjonalt råd for ernæring, 2011; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007). I følge Nasjonalt råd for ernæring (2011) foreligger det ingen dokumentasjon på effekten av fruktjuice, som inneholder et høyt innhold av sukker. Med en sunn livsstil følger ofte et sunt og variert kosthold, og det kan derfor være vanskelig å se på betydningen av et slikt kosthold (Yngve et al., 2005). Komponenter i frukt og grønnsaker kan sammen bidra til gunstige helseeffekter, og synergieffekten kan være en forklarende årsak til frukt og grønnsakers beskyttende effekt på en rekke sykdommer (Nordic Council of Ministers, 2004; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007). Det er varierende innhold av næringsstoffer i ulike frukt og grønnsaker. På bakgrunn av dette anbefales det i tillegg til et høyt inntak av frukt og grønnsaker, også et varierende inntak, slik at behovet for alle næringsstoffer dekkes (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003; Yngve et al., 2005). Med tanke på helsefordeler kan det være fordelaktig å se på frukt og grønnsaker som én bred matvaregruppe, i stedet for å se frukt og grønnsaker hver for seg. Dette begrunnes ut fra at det er usikkert hvilke komponenter i frukt og grønnsaker som er 18

20 gunstige for helsen og om effekten skyldes frukt og grønnsaker som en samlet gruppe (Food and Agriculture Organization of the United Nations/World Health Organization (FAO/WHO), 2004; Yngve et al., 2005). Enkelte matvaregrupper, som blant annet frukt, bær og grønnsaker, har dokumenterte helseeffekter uten at hvert enkelt stoffs virkning og mekanisme bak effektene er avklart (Food and Agriculture Organization of the United Nations/World Health Organization (FAO/WHO), 2004). Et høyt og variert inntak av frukt og grønnsaker er ønskelig (Nordic Council of Ministers, 2004; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007; World Health Organization, 2003b). For det første inneholder frukt og grønnsaker mye vitaminer, mineraler og komponenter av ernæringsmessig betydning som er viktig for barns vekst og utvikling. For det andre inneholder frukt og grønnsaker kostfiber som er gunstig for fordøyelsen og for metthetsfølelsen. En tredje årsak er det lave energiinnholdet i frukt og grønnsaker som kan bidra til å redusere det totale energiinnholdet i kostholdet (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 2003). For det fjerde har frukt og grønnsaker betydning for sykdomsrisiko både i ung og voksen alder (Byrne, 2000; Nasjonalt råd for ernæring, 2011; Nordic Council of Ministers, 2004; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007; World Health Organization, 2003b). Det har blitt vist at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker inneholder mindre fett og mer fiber enn et kosthold lavt på frukt og grønnsaker (Nordic Council of Ministers, 2004). Frukt og grønnsaker har ulik glykemisk indeks (GI). En lav GI kan medføre en langsommere blodsukkerstigning og bedre regulering av blodsukkeret, appetitt og metthetsfølelse. Matvarer med en høy GI gir en rask blodsukkerstigning, og dårligere regulering av blodsukkeret, appetitt og metthetsfølelse. Frukt og grønnsaker med lav GI kan på grunnlag av dette være gunstig med tanke på utvikling av overvekt og fedme (Yngve et al., 2005). Med bakgrunn i dette er det viktig å fremme et rikelig inntak av frukt og grønnsaker til barn og unge. Næringsinnholdet i frukt, bær og grønnsaker varierer mellom de ulike typene og ut fra vekstforhold, produksjonsmetode, forvaring og transport (Nasjonalt råd for ernæring, 2011; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007). Det kan være nødvendig å definere og skille på hva som er frukt og hva som er grønnsak, da ulike problemer kan knyttes til inntak av spesifikke typer av frukt eller grønnsaker. Generelt er det flere personer som liker å spise frukt enn grønnsaker. Smak, lite tilberedning, pris og sesong er determinanter som påvirker fruktinntaket. Grønnsaker må som oftest tilberedes og behandles før det er spiselig, og kunnskapsnivået om behov og tilberedningsmetoder er lavt i 19

21 befolkningen (Food and Agriculture Organization of the United Nations/World Health Organization (FAO/WHO), 2004). Definisjon på frukt og grønnsaker varierer fra land til land og definisjon på frukt er mer konsekvent på tvers av land enn definisjon på grønnsaker. Frukt blir oftest definert som den kjøttfulle delen rundt frøene til en plante, som har en søt smak og som vanligvis spises rå som dessert eller snacks. De ulike definisjonene på grønnsaker spesifiserer at grønnsaker er en del av en plante, som inntas enten rå eller kokt til hovedmåltidet, har ulik farge, har en høy næringsstoffverdi og er gunstig for helsen. Forskjeller på definisjonen skyldes ofte hva som inkluderes og ekskluderes av stivelsesrike matvarer, bønner, linser og korn (World Health Organization, 2003b). Det er behov for å utforme en utvetydig definisjon på frukt og grønnsaker for å unngå forvirring mellom disse matvarene, spesielt i matvareundersøkelser og sammenligning mellom land (Food and Agriculture Organization of the United Nations/World Health Organization (FAO/WHO), 2004). 2.2 Vaner og preferanse for mat I barneår må ernæring vurderes ut fra barnets alder, vekst og utvikling. Tilretteleggelse for et sunt og variert kosthold for barn og ungdom er viktig for normal utvikling og vekst, og for å forebygge sykdom i fremtiden (Brug & Klepp, 2007; Departementene, 2007). Vekst, gjennom dannelse av nytt vev, krever energitilførsel fra mat og makronæringsstoffer, som aminosyrer og fettsyrer, samt vitaminer, mineraler og sporstoffer. Kroppsstørrelse og sammensetning avgjøres av en interaksjon mellom miljø og individers genetiske forutsetning for vekst (Geissler & Powers, 2011). Hver individuelle faktor er avgjørende; dersom enkelte av faktorene er begrenset vil normal vekst og utvikling bremses. Uavhengig av alder; normal utvikling er avhengig av tilpassede genetiske, hormonelle og ernæringsmessige faktorer for å støtte veksten. Dette krever adekvat mengde og kvalitet på mat, og minimalt med eksponering av giftstoffer i miljøet, infeksjoner og psykososialt stress (Brug & Klepp, 2007). Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer for barn gjør det mulig for dem å konsumere samme mat som voksne, men ernæringsbehovet og spiseferdigheter er annerledes. Barn har små mager og det er en begrensende faktor for mengde mat som de klarer å konsumere per måltid. Et godt måltidsmønster og flere små måltider i løpet av dagen er å foretrekke. Når barn vokser blir de mer selvstendige over egne valg og flere utfordringer kan oppstå. Barn kan ha lavt nivå av jern i kroppen, andel fett i kosten kan øke helt fra 25 energiprosent til 40 energiprosent og 20

22 ofte kommer fiber hovedsakelig fra frokostblandinger. Dette varierer fra barn og barn, og påvirkes av om barna er kresne med maten og hvilken mat som tilbys dem (Geissler & Powers, 2011). Vekst, utvikling og avhengighet gjør barn utsatt for ubalanse i ernæringsstatus og mangler på næringsstoffer. Det ser ut til at bred kunnskap om ernæring er nødvendig for at barn skal bli gitt tilstrekkelig mengde mat med adekvat næringsstoffinnhold. Det kan være gunstig at det serveres varierende måltider med ulik smak og tekstur til barn. Variasjon kan føre til et adekvat inntak av både makro- og mikronæringsstoffer. Ulike smaker og teksturer kan medføre en økende glede over måltidet og at preferanse for mat øker. Måltidet skal være et sosialt møtested uten press og stress for å spise. En hyggelig atmosfære rundt matbordet kan i seg selv øke gleden av å spise og lysten til å prøve noe nytt. Frukt og grønnsaker bør bli sett på som viktige, men også morsomme komponenter i kostholdet (Geissler & Powers, 2011). Smakspreferanse og forkjærlighet for mat er viktige determinanter for valg av mat. Barn og unge spiser hva de liker og unngår ofte mat de ikke liker (Cooke & Wardle, 2005; Wardle, Herrera, Cooke, & Gibson, 2003). Barns preferanse for mat er sterkt assosiert med deres spisemønster, og forkjærlighet for mat er positivt relatert til at barn har prøvd og smakt på maten (Cooke, 2007). Frukt og grøntinntaket blant skolebarn er assosiert med preferanse og begjær for disse matvarene, og kjønnsforskjeller på inntak kan være mediert av preferanse (Cooke & Wardle, 2005; Yngve et al., 2005). Enkelte smakspreferanser, som søtt og salt, foreligger fra fødsel, men preferanse for surt og bittert kan læres (Cooke & Wardle, 2005; Desor, Mailer, & Andrews, 1975). En del grønnsaker kan ha en bitter smak og preferanse for disse matvarene kan dermed være vanskeligere å tilegne seg enn andre matvarer (Cooke & Wardle, 2005). Selv om matvaner er varierende, samsvarer barns preferanse for ulike matvarer i ulike land. Søt og fet mat blir likt av de fleste og mange barn har et for høyt inntak av disse matvarene. Frukt, grønnsaker, fullkorn og magre meieriprodukter er derimot matvarer barn ofte har et for lavt inntak av. Et lavt inntak av disse matvarene, samt et høyt fett og sukkerinntak kan ses i sammenheng med flere livsstilssykdommer (Brug & Klepp, 2007; Geissler & Powers, 2011; Zapata, Bryant, McDermott, & Hefelfinger, 2008). Mange barn oppnår verken sitt eget lands anbefaling eller WHO sin anbefaling om å spise minst 400 gram frukt og grønnsaker om dagen (Knai, Pomerleau, Lock, & McKee, 2006; Krølner et al., 2011; Yngve et al., 2005). Bere, Hilsen, and Klepp (2010) hevder at norske barn og ungdom kun inntar halvparten mengde av frukt og grønnsaker som anbefales. Det innebærer kun 21

23 halvparten av anbefalingen om «fem om dagen» (Bere et al., 2010). Barn i Sverige, Danmark, Finland og Island oppnår heller ikke de ulike nasjonale helsemyndighetenes anbefaling på inntak av frukt og grønnsaker (Yngve et al., 2005). Barns spiseatferd kan påvirkes av mange faktorer (European Food Safety Authority, 2007; Kirby, Baranowski, Reynolds, Taylor, & Binkley, 1995). Sosioøkonomisk status og geografisk status er påvirkende faktorer for barns kosthold. Utvalg og tilgjengelig på frukt og grønnsaker varierer etter geografisk status og sesong. Selvproduksjon av frukt og grønnsaker er mer vanlig på landsbygda enn i byen, men urbane steder kan ha større utvalg av frukt og grønnsaker i utsalgssteder til tross for sesong. Familier med middels eller høy sosioøkonomisk status har ofte et større utvalg av frukt og grønnsaker i hjemmet og foreldre forbereder i større grad frukt og grønnsaker som mellommåltider og snacks for barna. Frossen og hermetisert frukt og grønnsaker anvendes hyppigere hos familier med lav sosioøkonomisk status og barn i familier med lav sosioøkonomisk status lager i større grad mat uten foreldre til stede enn barn med middels eller høy sosioøkonomisk status. Matlagingsferdigheter er hos mange barn begrenset og preferanse for frukt og grønnsaker varierende. Både barn og deres foreldre uavhengig av sosioøkonomisk status har inntrykk av at barn foretrekker frukt fremfor grønnsaker mye på grunn av frukts søte smak (Kirby et al., 1995). Foreldre er viktige rollemodeller for barn og påvirker barns spisevaner. Foreldrene kan gjøre frukt og grønnsaker mer tilgjengelig i hjemmet for å påvirke barnas inntak av disse matvarene (Birch, 1999). Barn spiser mer av det som er tilgjengelig for dem (Aranceta et al., 2007) og i følge Birch and Ventura (2009) lærer barn å spise den maten som er tilgjengelig for dem. Barns matpreferanse har vist å ha spesielt stor innvirkning på familiens matinntak da foreldre unngår å lage mat barna ikke vil spise (Young, Anderson, Beckstrom, Bellows, & Johnson, 2004). Foreldre spiller derfor en viktig rolle for barnas spiseatferd. Kostholdsvaner påvirkes av en rekke faktorer, som både på individ- og befolkningsnivå inntrer på ulike stadier i løpet av livet. På befolkningsnivå er tilgjengelighet av sunn og usunn mat og kostnader på frukt og grønnsaker determinanter for atferd. (European Food Safety Authority, 2007; Knai et al., 2006). Markedsføring og reklame, og merking av mat og drikke er viktige determinanter på befolkningsnivå, men som avhenger av folkehelsepolitikk og dets implementering. Endring av vaner krever handling innenfor alle samfunnssektorer, inkludert regjeringen, skole og utdanning, arbeidsplasser, lokalsamfunn, familier og individer innenfor disse familiene. Viktige determinanter på individnivå er biologiske, kulturelle, tradisjonsrelaterte og sosioøkonomiske, og determinanter relatert til familie, venner og det lokale samfunnet. Kunnskap, ferdigheter, holdninger, selvtillit og 22

24 selvfølelse er personlige egenskaper som påvirker atferd og valg av matvarer(european Food Safety Authority, 2007). Mennesker tilegner seg og endrer matvaner basert på individuell erfaring, spesielt i løpet av barndommen. Tilnærming av nye matvarer er ofte en blanding av interesse og frykt, men frykten avtar vanligvis fra førskolealder. Barns negative relasjoner og frykt til nye matvarer må overvinnes for at de skal ha et sunt, variert og balansert kosthold. Muligheten til å utforske nye matvarer i et positivt miljø kan føre til at barn spiser mer variert. (Young et al., 2004). Tidlig eksponering av en matvare kan medføre større grad av aksept for matvaren og gjentagende eksponering av mange ulike typer frukt og grønnsaker tidlig i livet kan fremme forkjærlighet for disse matvarene, som videre kan føre til et økt inntak (Cooke & Wardle, 2005; Wardle et al., 2003). Det er derimot motstridene holdepunkter for antall eksponeringer som fører til aksept av en ny matvare. Aksepten øker for hver eksponering, men studier på eldre barn har vist at jo eldre barnet er desto større grad av eksponering er nødvendig (Cooke, 2007). Pro Children var et prosjekt der fokusområdet var inntak av frukt og grønnsaker hos åringer og deres foreldre i ni Europeiske land (Wolf et al., 2005; Yngve et al., 2005). Formålet med prosjektet var å identifisere determinanter for inntak av frukt og grønnsaker hos skolebarn og utvikle effektive strategier for å fremme et adekvat inntak. Resultater fra Pro Children prosjektet avdekket store forskjeller på inntak av frukt og grønnsaker mellom europeiske land. I tillegg ble det funnet store forskjeller på tilberedningsmåte for disse matvarene. Jenter (11-13 år) hadde et signifikant høyere inntak av frukt og grønnsaker enn gutter (11-13 år). Høyest fruktinntak ble funnet i Danmark, Østerrike og Portugal, mens lavest inntak ble funnet i Spania og på Island. Det høyeste inntak av grønnsaker ble funnet i Sverige og Danmark og Portugal, det laveste i Spania og på Island. Mindre enn halvparten av barna indikerte at de spiste frukt (48 %) og grønnsaker (45 %) hver dag. Når fruktjuice ekskluderes viste det seg at barna i Pro Children prosjektet var langt fra å møte de nasjonale og internasjonale anbefalinger på frukt og grønnsaker (Yngve et al., 2005). Norge ble ikke inkludert i Pro Children studien, men andre studier viser at inntaket hos norske barn og ungdom er for lavt i forhold til anbefalingene (Andersen, Øverby, & Lillegaard, 2004). 23

25 Tabell 1 Definisjon på barn i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Canada og USA Land Definisjon barn 1 Norge 2-5 år, 6-9 år Sverige 4-10 år Danmark 4-10 år Finland 2-5 år, 6-9 år. Island 3-6 år, 6-12 år Canada 2-3 år, 4-8 år, 9-13 år USA 2-5 år, 6-11 år 1. Småbarn og ungdom er ekskludert fra tabellen som definerer alder for barn i de ulike landene Tabellen er en oversikt over hvordan de syv utvalgte landene for masteroppgaven definerer barn. Tabellen ekskluderer spedbarn, småbarn og ungdom. Landene har ulike grenser på hva som defineres som barn. Norge og Finland, Sverige og Danmark har lik avgrensing. Verken Island, USA eller Canada har lik definisjon på barn som ett av de andre landene. For barn over ti år på Island gjelder samme anbefaling som for voksne. Egne anbefalinger for barn mellom tre og fem år eksisterer ikke ennå, men Islandske myndigheter mener at på grunn av et lavere energibehov for denne aldersgruppen er frukt og grønnsaksbehovet lavere. I følge FNs barnekonvensjon, artikkel 1, fremgår det at et barn er «ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet» (FNs konvensjon om barnets rettigheter: vedtatt av De forente nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991, 1999). 2.3 Matvarebaserte kostråd Det finnes to hovedtyper av offisielle kostråd/anbefalinger, næringsstoffbaserte anbefalinger og matvarebaserte kostråd (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Næringsstoffbaserte anbefalinger innebærer anbefalt mengde energi og næringsstoffer, som karbohydrat, protein, fett, vitaminer og mineraler, vi bør innta hver dag for å sikre normal vekst og utvikling og for å ha god helse. Felles nordiske anbefalinger utarbeidet av Nordisk Ministerråd utgjør grunnlaget for næringsstoffanbefalingene i hvert enkelt nordisk land (Nordic Council of Ministers, 2004; Nordisk Ministerråd, 2006). Anbefalingene gjelder hovedsakelig for friske 24

26 mennesker. Ved sykdom og for mennesker med spesielle behov kan anbefalingene tilpasses behovet (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Tidligere la offisielle råd vekt på næringsstoffbaserte anbefalinger da feilernæring og underernæring var de viktigste ernæringsutfordringene. På 1960-tallet ble de offisielle ernæringsrådene endret fra å være basert på næringsstoffer til å handle mer om kostholdet som en helhet (Meltzer et al., 2004). Det kan være vanskelig å kombinere næringsstoffbaserte anbefalinger med et balansert kosthold, da det fokuseres på kvantitativt inntak av næringsstoffer. Matvarebaserte kostråd tar for seg kostholdet som en helhet, der ernæring uttrykkes hovedsakelig som mat, og ikke næringsstoffer. Denne typen av råd innebærer retningslinjer for sammensetning av matvarer i kostholdet (European Food Safety Authority, 2007; Gibney & Sandström, 2001; Meltzer et al., 2004; Nasjonalt råd for ernæring, 2011; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Matvarebaserte kostråd kan være vage og uspesifikke, som eksempel «spis mer frukt og grønnsaker» eller mer spesifikke «spis minst fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag». Rådene kan også være detaljerte og rettet mot målgrupper «fertile kvinner bør ha høyere inntak av folat» og spesifikke i henhold til produkter «velg magre meieriprodukter». Rådene kan i tillegg være måltidsbasert. (European Food Safety Authority, 2007; Gibney & Sandström, 2001; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Det er gode grunner for å utvikle og anvende matvarebaserte kostråd. Matvarebaserte kostråd har et bredere fokuseringsområde enn næringsstoffbaserte anbefalinger. Fysisk aktivitet, energibalanse, variasjon av mat, måltidsmønster og sosiale og kulturelle aspekter rundt mat og måltider kan inkluderes i matvarebaserte kostråd. Kostrådene er ment for den generelle befolkningen og representerer en praktisk måte for befolkningen til å nå ernæringsmessige mål (European Food Safety Authority, 2007; Gibney & Sandström, 2001; Nasjonalt råd for ernæring, 2011; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Et kosthold består av mat som inntas, ikke næringsstoffer. Mat og kostholdet har kulturelle, etniske, sosiale og familiære aspekter, noe som næringsstoffer ikke har. (Gibney & Sandström, 2001; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Næringsstoffer kan interagere annerledes når det presenteres som mat, og tilberedningsmetode kan påvirke næringsstoffinnholdet i matvarer. Et kosthold med en bestemt sammensetning kan redusere risikoen for enkelte sykdommer. Et eksempel på dette er at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for en rekke sykdommer (World Health 25

27 Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Ved matvarebaserte kostråd blir økologisk situasjon, sosioøkonomiske og kulturelle faktorer, samt det biologiske og psykologiske miljøet vurdert med hensyn på hvordan befolkningen lever (European Food Safety Authority, 2007; Gibney & Sandström, 2001; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Det er gode grunner for å velge matvarebaserte kostråd, men likevel er det forhold som bør tas hensyn til. Dette innebærer blant annet mat- og helsemønster, matvarebaserte kostråd som en helhet i forhold til næringsstoffbaserte kostråd, det praktiske ved kostrådene, og faren ved at næringsdeklarasjon kan medføre et forenklet syn på mat for forbruker. I tillegg bør det tas hensyn til den stadig utviklende forståelsen av den ernæringsmessige betydningen på helse og sykdom (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Matvarebaserte kostråd er både et verktøy og uttrykk for politiske retningslinjer på mat og ernæring, og de bør således være basert på en sammenheng mellom kosthold og sykdom som er spesielt relevant for hvert enkelt land. Matvaner, variasjon i kostholdet, ernæringsanbefalinger og bruken av energi- og næringsstofftetthet i utvikling og evaluering av kostråd er fire tilnærminger som kan være nyttig å anvende ved vurdering av kostholdets kvalitet når matvarebaserte kostråd skal utvikles og evalueres. Det er nødvendig at matvarebaserte kostråd er basert på vitenskapelige prinsipper samtidig som det foreligger kunnskap om forholdene av interesse (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Matvarebaserte kostråd er basert på en samlet vurdering av den nåværende kunnskap om virkningen av mat og matvaregrupper på helse og risiko for sykdom. Å utforme matvarebaserte kostråd krever ulike typer av vitenskapelige data, spesielt prospektive kohortstudier og andre epidemiologiske studier og randomiserte, kontrollerte kliniske studier. Det bør også tas hensyn til det vanlige kostholdet i befolkningen og vitenskapelig dokumentasjon på effekter av matvarer på ulike helseutfall. En årsakssammenheng mellom inntak av mat og risikoen for sykdommer er ikke alltid tilgjengelig fra vitenskapelige data, så matvarebaserte kostråd er derfor basert på en samlet vurdering av de vitenskapelige bevisene og inkluderer spesielle hensyn som matvaner og den faktiske sammensetningen av tilgjengelig mat i de nordiske landene (Nordic Council of Ministers, 2004). Matvarebaserte kostråd bør baseres på hva som realistisk kan oppnås i den sosioøkonomiske konteksten fremfor et forsøk på å eliminere forskjellen mellom ønsket og reelt inntak for næringsstoffer (World Health Organization/Food and Agriculture 26

28 Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Folkehelsespørsmål bør identifiseres og vitenskapelig sammenheng mellom næringsstoffer og helse bør etableres når matvarebaserte kostråd skal utvikles ut fra næringsstoffbaserte anbefalinger (European Food Safety Authority, 2007). Når et helseproblem har blitt identifisert bør det fastslås i hvilken grad problemet kan være påvirket av faktorer uten ernæringsmessig betydning, og om en intervensjon basert på matspesifikke råd er suksessfull gitt i flere ulike kontekster. (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Dersom tilgjengelig informasjon indikerer at ernæring er relevant for å løse et problem på folkehelsenivå, kan en omgjøring fra næringsstoffer til matbaserte strategier være å foretrekke. Det er fire steg som kan være nyttig i denne omgjøringen (se figur 1.). Steg én tar for seg identifisering av aktuelle næringsstoffer til det foreliggende folkehelseproblemet og evaluering av konfunderende faktorer. Dette innebærer å vurdere om et identifisert næringsstoffs effekt påvirkes av andre næringsstoffer eller ikke-næringsstoffer. Det andre steget handler om å identifisere hvilke matvarer som skal inkluderes i kostrådene for at inntaket av et spesifikt næringsstoff kan endres. Identifiseringen kan foregå ved at matvarer med et høyt innhold av det betydningsfulle næringsstoffet kan identifiseres eller at hovedkilder til det betydningsfulle næringsstoffet i kosten fastlås. En tredje tilnærming for å identifisere matvarer er å benytte seg av tilgjengelig data på mat og næringsstoffer, slik at matvarebaserte kostråd baseres på kostholdsvaner i undergrupper i befolkningen som oppnår et særskilt ernæringsmessig mål. Det kan være gunstig at flere enn én tilnærming benyttes for å unngå motstridende og konfunderende effekter. Steg tre i omgjøringen til matvarebaserte kostråd tar for seg sosiokulturelle og økonomiske faktorer og hvilke faktorer som muligens kan motarbeide seg selv og dempe påvirkning. Det siste steget, steg fire, innebærer å vurdere mulige konsekvenser av kostrådene som blir gitt. Dette gjelder særlig råd som tar for seg å erstatte enkelte matvarer med andre matvarer. En vurdering av flere mulige årsakforekomster kan være behjelpelig for å minimere motstridene effekter av matvarebaserte kostråd, samtidig som formidling av rådene kan bli mer tydelig (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). 27

29 Figur 1 Omgjøring fra næringsstoffer til matvarer ved formulering av matvarebaserte kostråd (hentet fra rapporten Preparation and use of food-based dietary guidelines fra FAO/WHO, ) Resultater fra matvarebasert forsking benyttes som grunnlag for kostråd dersom det dokumenteres en overbevisende eller sannsynlig sammenheng mellom eksponering og risiko for sykdom. Næringsstoffbaserte kostråd anvendes dersom resultater fra matvarebasert forskning er begrenset eller ikke tilgjengelig for en matvaregruppe, men matvarebaserte forskningsresultater prioriteres dersom resultater foreligger. (Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Næringsstoffbaserte anbefalinger og matvarebaserte kostråd bør gi et holistisk budskap, der næringsstoffanbefalingene dekkes av matvarer gitt i matvarebaserte kostråd (European Food Safety Authority, 2007). I tillegg til matvarebaserte kostråd må næringsstoffanbefalingene med kvantitative anbefalinger på næringsstoffer og matvarekomponenter eksistere for politiske beslutningstakere og helsepersonell i alle land 28

30 (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Matvarebaserte kostråd bør hovedsakelig utvikles på et nasjonalt nivå, og ikke på et europeisk nivå, da tradisjon og kultur i stor grad preger personers matinntak. Flere land anvender matvarebaserte kostråd med mål om å forbedre sammensetningen av næringsstoffer i kostholdet. Valg av målgruppe påvirker formulering og detaljer rundt anbefalingene, samt at anbefalingene varierer mellom ulike land (European Food Safety Authority, 2007). Tyskland utformet en utviklingsplan for matvarebaserte kostråd til barn (se figur 2.) (European Food Safety Authority, 2007). Utgangspunktet var barn og unges nåværende kosthold og anbefalinger på matvarers næringsstoffinnhold. Det siste viste seg å være likt for alle aldersgruppene. Vitenskapelige og praktiske kriterier ble kombinert i utviklingen av matvarebaserte kostholdsråd for barn. Preferanse, vaner og valg av mat er viktige determinanter for barns matinntak (Birch, 1999; Cooke & Wardle, 2005). Gode helse- og kostholdsvaner som tilegnes i tidlig alder kan påvirke sykdomsrisiko både i barndommen og voksne alder (Birch & Ventura, 2009). Preferanse for mat Referanseinntak for næringsstoffer (DRI) Valg av mat Tradisjonelle matvaner Matvarebaserte kostråd for barn Forebygge ernæringsrelaterte sykdommer Figur 2 Vitenskapelige og praktiske kriterier for matvarebaserte kostråd til barn, inspirert av EFSA, 2007 De endelige matvarevarebaserte kostrådene for barn i Tyskland, utviklet ved hjelp av kriteriene i figur 2, ble konsentrert ned til tre hovedbudskap; innta rikelige mengder 29

31 plantebasert mat og drikke, innta mat av animalsk opprinnelse moderat, og innta mat rikt på fett og tilsatt sukker sparsommelig. Det første hovedbudskapet innebærer frukt, bær og grønnsaker. Da det er en kraftig økning av overvekt og fedme globalt, bør matvarebaserte kostråd inneholde aspekter som energitetthet, porsjonsstørrelse og måltidsmønster (European Food Safety Authority, 2007). Frukt, bær og grønnsaker har et lavt energiinnhold, og et inntak av disse matvarene tilfører kostholdet lite energi som kan være fordelaktig for energibalansen (Nordic Council of Ministers, 2004; World Cancer Research Fund & American Institute for Cancer Research, 2007; World Health Organization, 2003b). Budskap om frukt og grønnsaksinntak bør integreres i matvarebaserte kostråd, og bør være nasjonalt og kulturelt tilpasset, samt samsvare med andre budskap om et sunt kosthold (Food and Agriculture Organization of the United Nations/World Health Organization (FAO/WHO), 2004). Informasjonsformidling på bakgrunn av matvarebaserte kostråd kan være fornuftig av den grunn at den generelle befolkningen tenker på mat fremfor næringsstoffer. Matvarebaserte kostråd kan være mer forståelig for personer uten ernæringsfaglig kompetanse og som kan ha problemer med å forstå næringsstoffbaserte kostråd (World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). Ikke alle individer er klar over deres adekvate behov for næringsstoffer, og deres informasjon og kunnskap om faktisk næringsstoffinnhold i matvarer er ofte ikke fullgod hos mange i befolkningen. Næringsstoffanbefalingene kan ofte være uklare og misforstående for den generelle befolkningen (Gibney & Sandström, 2001). Det bør velges et språk som unngår ernæringsmessige faguttrykk så mye som mulig. Et enklere budskap kan føre til at kostrådene blir forstått og dermed praktisert (Nutbeam, 2000). Et eksempel kan være anbefaling om enkelte næringsstoffer som finnes i frukt og grønnsaker i forhold til kostråd på frukt og grønnsaker (European Food Safety Authority, 2007; World Health Organization/Food and Agriculture Organization of the United Nations (WHO/FAO), 1998). 2.4 Social Marketing Social marketing er en metode for å utforme effektive programmer for å forbedre livsstilen. Begrepet innebærer markedsføringsstrategier for å introdusere og formidle ideer og problemer der formålet er å øke aksepten av ideer eller praksis i en målgruppe (Lefebvre & Flora, 1988). Social Marketing ble introdusert av Philip Kotler og Gerald Zaltman i 1971 (Kotler & Zaltman, 1971), men allerede på 1950 tallet ble konseptet til social marketing født (Storey, 30