Årsplan for Knappskog barnehage 2013/2014

Transkript

1 Årsplan for Knappskog barnehage 2013/2014 1

2 Innhold Barnehagen sitt formål Side 3 Barnehagens visjon og hovedmål Side 4 Barnehagen vår Personalet Kontakt med barnehagen Planleggingsdager Sikkerhet i barnehagen Verdt å vite Oppstart i barnehagen Klær i barnehagen Dagsrytme Sykdom Ferieavvikling Barnehagen kan tilby Idrettshall Vannrom Grillhytten Bursdagsfeiring Turområder Tradisjoner Side 4 Side 5 Side 6 Side 6 Side 7 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 De utrolige årene og Dinosaurskolen Side 11 Tilstedeværende voksen og danning Side 12 Satsningsområder Side 12 Natur og Friluftsliv Side 13 Ikt Rammeplanen sine fagområder Side kommunikasjon, språk og tekst 2. kropp, bevegelse og helse 3. Antall, rom og form 4. Etikk, religion og filosofi 5. Natur, miljø og teknikk 6. Kunst, kultur og kreativitet 7. Nærmiljø og samfunn Lekens verdi Side 24 Barnas medvirkning Overgang mellom barnehage og skole Kosthold Side 25 Foreldresamarbeid Side 27 Flerkulturelt arbeid Side 31 2

3 Barnehagen sitt formål Vi drifter barnehagen ut i fra lov om barnehager, rammeplanen, de kommunale vedtektene og mål- og strategiplanen for de kommunale barnehagene i Fjell kommune. 1 Formål (Lov om barnehager s. 1) Formålsparagrafen sier at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Formålsparagrafen sier videre at barnehagen skal være en arena som skal gi barna mulighet til å utvikle seg igjennom individuelle og aldersadekvate aktiviteter. For å få dette til har barnehagen et ansvar for å legge til rette for god og åpen kommunikasjon med barnas foresatte, som er eksperter på egne barn. Ved å bygge vår pedagogiske virksomhet på de syv fagområdene i rammeplanen, sikrer vi oss at barna får et godt pedagogisk tilbud. Mål- og strategiplanen for kommunale barnehager i Fjell gir oss føringer på hva vi skal ha fokus på i planleggingsprosessene av det pedagogiske arbeidet. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagen og Samarbeidsutvalget fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen skal være et arbeidsredskap for personalet i barnehagen og beskrive målene til den pedagogiske virksomheten. Gjennom årsplanen får foreldre innsyn i barnehagens mål og visjoner. Årsplanen er et dokument der eksterne instanser kan få informasjon om barnehagen og danner grunnlaget for kommunens tilsyn av barnehagen. Hver avdeling gir ut en månedsplan med informasjon om aktiviteter og aktuelle tema for den gjeldende avdeling. Disse planene bygger på barnehagens satsningsområde og målsetninger. 3

4 Barnehagens visjon og hovedmål EN ENGASJERT HVERDAG MED TILSTEDEVÆRENDE VOKSNE Vår visjon stiller krav til alle ansatte i Knappskog barnehage om at vi skal tilrettelegge for konsentrasjon i lek og læring. Barna skal få oppleve et miljø der de kan veksle mellom fysisk utfoldelse og ro gjennom selvregulering. Barna skal oppleve omsorg og trygghet. Vi skal være sammen med barna på deres premisser, følge barnas initiativ og undre oss sammen med dem om det som opptar dem. Vi skal være lydhør for de signalene barna gir oss verbalt, kropslig og gjennom andre uttrykksformer. Knappskog barnehage skal gi grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et felleskap der verdier som menneskelig likeverd, åndsfrihet og toleranse er sentralt. Barnehagen vår Knappskog barnehage åpnet i august Barnehagen ligger på Knappskog, omtrent åtte minutters kjøring fra Straume i retning Ågotnes. Barnehagen har store og lyse lokaler i en funkis inspirert stil som er tilpasset en moderne barnehagedrift. Barnehagen har fem avdelinger: to småbarnsavdelinger nede og tre storbarnsavdelinger oppe. Hver avdeling har et avdelingsrom og et grupperom. I tillegg har vi store felles garderober, to felles kjøkken, et felles lager og et vannlekerom. En del av barnehagen er et administrasjonsbygg til personalet som består av styrer sitt kontor, personalet sitt pauserom, pedagogenes arbeidsrom, et grupperom, garderobe og lager. Knappskog barnehage har plass til omtrent hundre barn. 4

5 Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser og grenser til skogsterreng. Bare en kort spasertur unna ligger blant annet fjæren i Grottvika. Uteområdet har store variasjoner i terrenget, og gir barna gode muligheter til å utfolde seg. Barnehagen ligger like ved barneskolen, og vi får benytte oss av idrettshall, bibliotek og vår felles grillhytte. Dette gir en myk overgang fra barnehage til skole. I Knappskog barnehage ligger alt til rette for fysisk fostring, rike naturopplevelse og god læring. Personalet i Knappskog barnehage 1 styrer 5 pedagogiske ledere 4 barnehagelærere 1 sosionom 4 barne- og ungdomsarbeidere/fagarbeidere. 3 assistenter Småbarnsavdelingene består av en pedagogisk leder som har hovedansvaret for det pedagogisk arbeidet i sin barnegruppe. Pedagogisk leder er arbeidsleder for avdelingspersonalet. På avdelingen er det også en barnehagelærer og to barne og ungdomsarbeidere/ assistenter. Storbarnsavdelingene består av en pedagogisk leder, en barnehagelærer og en barne og ungdomsarbeidere/ assistent. De ansatte samarbeider tett for å utarbeide og gjennomføre planer. 5

6 Kontakt med barnehagen Adressen vår er: Knappskog barnehage Fjæreidevegen Kolltveit Mailadressen til styrer: Hjemmeside: Telefonnummer: Styrer Mobil: Avdeling Mosebakken Mobil: Avdeling Småtjernet Mobil: Avdeling Einetoppen Mobil: Avdeling Lynghaugen Mobil: Avdeling Bergknausen Mobil: Planleggingsdager Mandag 12. august 2013 Fredag 8. november 2013 Torsdag 2. januar 2014 Fredag 7. februar 2014 Fredag 30. mai 2014 Sikkerhet i barnehagen Disse retningslinjene er laget for å kunne ivareta barna, og for å kunne skape et godt miljø for både barn og voksne i barnehagen. - Parkering skal foregå i oppmerket felt på parkeringsplassen. - Motoren skal være slått av ved henting og levering av barna. - Kjør forsiktig utenfor barnehagen og skolen, vi har myke trafikanter. - Portene skal til enhver tid være lukket. Barna har ikke lov til å åpne portene selv. - Gi alltid beskjed til personalet når du leverer eller henter barnet ditt. - Gi alltid beskjed om barnet ditt skal hentes av andre enn foreldrene. 6

7 Verdt å vite Oppstart i barnehagen Alle barna får et tilbudsbrev om plass i barnehagen, oppstartsdato og informasjon om barnehagen. Oppstarten i barnehagen er individuell og barna bruker gjerne ulik tid på å tilpasse seg og finne seg til rette i nye omgivelser. Vi oppfordrer dere som foreldre til å sette av rundt tre dager til oppstart for barna. De fleste arbeidsgivere har permisjonsordninger for foresatte ved barnas oppstart i barnehage. Klær i barnehagen Barnehagehverdagen er full av aktiviteter både inne og ute. Barna trenger klær som er tilpasset de aktiviteter som skal skje i barnehagen og til de ulike årstidene. Alle barna skal ha regntøy, parkdresser, støvler og varme sko tilgjengelig i barnehagen hver dag. Det skal også være tilstrekkelig med skifteklær på barnets garderobeplass. Alle barna må ha klær og utstyr merket med sitt navn. Foreldrene må sjekke utstyret til barna, og rydde garderobeplassen hver dag. Dagsrytme Det er viktig at alle barn blir tatt i mot på en positiv og god måte på morgenen. De forskjellige avdelingene er sammen fra syv til omtrent halv åtte og det er da viktig at barnet blir levert inne på kjøkkenet. Personalet skal være tilgjengelig for spørsmål og beskjeder både morgen og ettermiddag. Vi anbefaler at barna er i barnehagen til kl da kjernetiden i barnehagen starter og muligheten for å gå glipp av en aktivitet er til stede. Det skal være gitt beskjed fra personalet om aktiviteter starter før dette. Slik kan en typisk barnehagehverdag se ut: Kl Barnehagen åpner, og vi er felles på en avdeling oppe og en nede. Kl Frokost på hver avdeling, barna spiser matpakke som de har med hjemme i fra. Barnehagen holder drikke. Kl Språk og motoriskstimulerende aktiviteter. Kl Begynner aktiviteter, tema, grupper, turer etc. Kl Lunsj. Barnehagen lager et sunt og næringsrikt måltid, som oftest smørelunsj. Varmlunsj ved anledning en gang i uken. Kl Sovetid/utetid Kl Ettermiddagsmåltid. Barna får servert brød/knekkebrød og frukt/råkost. Kl Valgfrie aktiviteter. Kl Barnehagen stenger. 7

8 Sykdom Vi har faste regler i barnehagen når det gjelder sykdom. Om barnet har fått omgangssyke må foreldrene holde barnet hjemme i 48 timer etter siste oppkast eller diaré for å hindre videre smitte. Ved feber skal foreldre holde barnet hjemme en feberfri dag (24 t.). Dette er anbefalninger fra folkehelsedirektoratet. Det er viktig med en god og åpen dialog mellom hjem og barnehage når barnet er sykt. Vi har alle barnets velferd i fokus. Det er ønskelig at foreldre melder ifra om sykdom og fravær, da dette er viktig informasjon for barnehagen. Ferie barnehageåret 2013/ 2014 Alle barn skal ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Tre uker skal være sammenhengende i skolens sommerferie. Dette sier ferieloven, og vedtektene for kommunale barnehager. Den fjerde ferieuken må avvikles sammenhengende når som helst på året. Alternativt kan den fjerde ferieuken deles opp i romjulen og dagene før påske, men det skal være fem virkedager. Personalet må få tydelig beskjed når den fjerde ferieuken avvikles. Barn som begynner på skolen til høsten kan beholde plassen i barnehagen til skolen begynner. Vi må få melding om dette i hvert enkelt tilfelle. Foresatte betaler for 11 måneder pr. år. Av praktiske årsaker er juli satt som betalingsfri måned, uansett om barnet tar fri juni, juli eller august. Dersom de barna som begynner på skolen beholder plassen frem til skolestart vil det bli krevd betaling for halve august. For å unngå å betale for august, må barnet ha sluttet og avviklet all ferie innen 31. juli. Alle som skal begynne på skolen om høsten, må skriftlig opplyse når siste dag i barnehagen er. 8

9 Barnehagen kan tilby Idrettshall Vi er så heldig å få bruke idrettshallen på Knappskog skole en dag i uken. Det rulleres på hvilke avdeling som går. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Vannrom Alle avdelingene får bruke vannrommet en dag i uken. I vårt lille basseng blir barna fort som fisken i vannet. De yngste får tidlig en unik erfaring med det våte element i trygge og flotte omgivelser. Med glede blir alle sanser tatt i bruk og en egen ro preger både små og store når de er der. 9

10 Grillhytte I 2011 fikk vi i samarbeid med skolen en grillhytte. Grillhytten står ved fotballbanen og er i gangavstand fra barnehagen. Den er et fint samlingssted for store og små, hvor vi kan tilberede mat, ha eventyrstunder og leke, uansett vær. Bursdagsfeiring Vi markerer barnets bursdag på denne dagen, eller så nært opptil dagen som mulig. Knappskog barnehage har et bevisst forhold til kosthold, og har derfor ikke et fokus på mat i denne anledningen. Avdelingene har egen samlingsstund for bursdagsbarna. Hvis barna skal dele ut invitasjoner til bursdagsbesøk i barnhagen må det være alle av samme kjønn på avdelingen, eventuelt alle i samme aldersgruppe. Velger foreldrene en annen form, regnes det som et privat anliggende og innbydelsene kan ikke deles ut i barnehagen. Turområder Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser og vi har gode turmuligheter. Fjæreidevannet, Grottvika, Skjenet og Ulveskogen er turmål som er tilgjengelig for både store og små. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske utrykk. Ved å sanse og bevege seg i naturen, skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap. 10

11 Tradisjoner - I februar har vi en temafest for alle i barnehagen. Sirkus - I påsken deltar de eldste på en påskevandring i Landro kirke. Før påske har vi en «gul» lunsj for barna. Den samme dagen har vi også en felles påskesamling. - I mai arrangerer vi Knappskoglekene. Da har vi forskjellige aktiviteter, vi synger og danser. - I slutten av mai eller begynnelsen av juni holder vi en utstilling. Vi inviterer da foreldre til en hyggelig stund der de kan få et godt innsyn i de prosjektene barnehagen har hatt inneværende barnehageår. - I oktober har vi en Forut aksjon, en solidaritetsaksjon, da blir det gjerne salg av kaker, samt en liten opptreden av barna. Inntektene går til Forut. Monki lager lapskaus. 11

12 - I løpet av desember deltar storbarnsavdelingene på julegudstjeneste i Landro kirke. - På Lucia dagen har vi et felles luciatog etterfulgt av en luciafrokost for alle foreldre og barn i barnehagen. Vi inviterer til hyggelig samvær på de ulike avdelingene, en god start på dagen og julehøytiden. - I desember har vi nissefest der vi synger, går rundt juletreet, spiser grøt og får besøk av nissen. Førjulsstemning 12

13 De utrolige årene og Dinosaurskolen Personalet i barnehagen har deltatt i programmet De Utrolige Årene, basert på en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn utviklet av Carolyn Webser- Strattons. De Utrolige Årene har gitt personalet et verktøy i forbindelse med relasjonsbygging, positiv oppmerksomhet, belønningssystemer, konsekvenser og problemløsning. I forlengelse av dette programmet har deler av personalet fått opplæring i Dinosaurskolen. Målet med Dinosaurskolen er å styrke barna sin emosjonelle og sosiale kompetanse, å styrke barna sitt selvbilde og gi dem opplevelsene av å mestre. Barna øver på å kjenne igjen føleleser hos seg selv og andre, ta andre sitt perspektiv, utvikle bedre ferdigheter i forhold til problemløsning, konflikthåndtering og selvkontroll. Barna øver også på sosiale ferdigheter som å lytte og vente, ta hver sin tur, bli enige, stille spørsmål, dele, hjelpe hverandre, samarbeide og gi hverandre komplimenter. Gjennom dobbel pedagogbemanning satser Fjell kommune på kompetanseheving og styrking av den pedagogiske kvaliteten i alle de kommunale barnehagene. Det satses også på assistenter med fagutdannelse. Barn skal få være sammen med jevnaldrende, og vi har derfor grupper på tvers av avdelingene som møtes to ganger i uken. For treåringene har vi Bamseklubben, for fireåringene har vi Juniorklubben og for førskolebarna har vi Dinosaurskolen. 13

14 Tilstedeværende voksen og danning Vi i Knappskog barnehage har som mål at barnas opphold i barnehagen skal gi en god start på livet. Der de voksnes mangfold og ressurser vil være med på å ruste dem videre til ulike utfordringer som livet bringer med seg. Hvordan vi legger til rette for lek og læring, og hvordan vi kommuniserer med barna, er av stor betydning for å kunne hjelpe barnet til å øke sin emosjonelle - og sosiale kompetanse. For å skape en felles forståelse i dette arbeidet, tar vi i bruk de ulike strategiene fra De utrolige årene og Dinosaurskolen. De ansatte skal skape grunnleggende gode relasjoner til det enkelte barn ved å være nær, lydhør og by på seg selv. Vi skal delta i og observere samspill mellom barn og voksne. Vi må være klare og tydelige voksne og skape et miljø i barnehagen der alle barn blir ivaretatt på best mulig måte ut i fra egne behov og interesse. Barnehagen er en arena der barn får erfaring og opplevelse i å delta i et større fellesskap. Dette er med på å gi barna kunnskap de tar med seg i videre læring i livet. Vi i barnhagen har et stort ansvar for hva barna får med seg i sin ryggsekk. 14

15 Satsningsområder Natur og friluftsliv Barnehagen jobber aktivt med de syv fagområdene som er nevnt i rammeplanen, men ønsker spesielt å ha fokus på IKT og natur og friluftsliv. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til og erfaringer med å ferdes i naturen i ulike omgivelser og i ulikt vær året igjennom. Barna skal få oppleve at naturen er en god lærings- og utviklings arena. Vi ønsker og bringe videre den gode norske turkulturen til barna og at de skal bli glade i naturen som finnes i nærmiljøet. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. 15

16 IKT Barnehagen har IKT som sitt satsningsområde. Barnehagen er godt utrustet med nytt og moderne utstyr innenfor IKT. Vi har pc, videokamera, fotokamera, smartboard, lydopptaker, filmlerret og flatskjermer. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til bruken av disse mediene slik at de kan brukes i hverdagen. Vi er inne i en teknologisk tid der multimedia preger hverdagen i stadig større grad. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Et barn i lek med smartboarden Ren hånd prosjekt Etat for helsetjenester i Bergen kommune har lansert en sertifiseringsordning for god håndhygiene i barnehager. Barnehagen kan bli sertifisert som Ren hånd - barnehage ved å gjennomføre et undervisningsopplegg for barn og tilfredsstille noen enkle krav til utstyr og rutine i barnehagen. Resultatet kan føre til mindre sykdom blant barna i barnehagen. Les mer om prosjektet på 16

17 Plan om trafikksikring Komitè for drift i Fjell kommune har sammen med samarbeidspartnere utarbeidet Kommunedelplan for trafikksikring /2020. Trafikksikkerhet er et tema som angår oss alle og som mange er opptatt av, spesielt når det gjelder barna våre. Visjonen i planen er : En ulykke er èn for mye! Planen tar for seg både trafikkopplæring i blant annet barnehagen, og fysiske tiltak for å forebygge ulykker. Mål for barnehager er: - Øke sikkerheten for myke trafikanter. - Prioritere forebyggende og holdnings skapende arbeid. - Øke barn sin kunnskap om trafikksikkerhet. - Gjøre barn til gode trafikanter. - Øke foreldrene sin bevissthet om forebygging av barneulykker. I barnehagen vil vi jobbe med disse temaene i samlingsstunder, og praktisk veilede barna når vi er på tur ved eller i nærheten der det er trafikk. Videre vil vi snakke om sikkerhet ved å være myke trafikkanter, sikkerhet ved sykling, viktighet av å sikre seg i bilen og viktigheten av å bruke refleks/ refleksvest. Trafikksikkerhet er et fordypningstema/ prosjekt i Juniorklubben. Les mer om trafikksikkerhet på 17

18 Rammeplanen sine fagområder I følge lov om barnehager skal vi bruke rammeplanen som retningslinje for barnehagen sitt pedagogiske innhold. Rammeplanen er inndelt i syv fagområder: 1: Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon og språkstimulering er en viktig del av barnehagehverdagen. For å utvikle et godt språk, er både nonverbal og verbal kommunikasjon viktig. Varierte erfaringer gjør det lettere å forstå språket sitt mangfold. Samtaler omkring barna sine egne opplevelser, tanker og erfaringer stimulerer til videre kommunikasjon. Slik jobber vi med dette på småbarnsavdelingene: Vi bruker enkle rim, rytmer, regler, sanger og sangleker Vi leker med språket (ordrytme, melodi, stemme) Vi setter ord på barna sine nonverbale uttrykk og ønsker Barna blir kjent med enkle bøker og eventyr Vi bruker pedagogiske verktøy som snakkepakken og sangkort De voksne tilrettelegger for gode opplevelser og erfaringer, og skaper tid og rom for bruk av nonverbal og verbal kommunikasjon i hverdagen. Slik jobber vi med dette på de store avdelingene: 18

19 Vi legger til rette for at barna får trene på å uttrykke følelser og ønsker. Vi øver oss på å lytte og ta tur noe som stimulerer til gode dialogferdigheter Barna blir bevisst på hvordan vi snakker til hverandre på en god måte, og hvordan vi kan bruke språket til konfliktløsning. Barna utvikler begrepsforståelsen og får et rikt ordforråd gjennom gode samtaler, ved høytlesning og ved at barn og voksne undrer seg sammen over ulike fenomen. Barna blir kjent med bøker, sanger, rim, regler, media, tall og bokstaver. Vi bruker samlingsstund og grupper med fokus på språklig utvikling som for eksempel Dinoskolen, Juniorklubben og Bamseklubben. De voksne tilrettelegger for lek som er en god arena for språkstimulering. 2: Kropp, bevegelse og helse Barn bruker kroppen sin til å bli kjent med seg selv og omverdenen. De skaffer seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter med å bruke sansene sine og ved å være i aktivitet. Gjennom motorisk aktivitet tilegner de seg kroppsbeherskelse og innsikt i hvordan de skal ta vare på helse og oppnå en god livskvalitet. For å utvikle en sunn kropp må vi legge til rette for allsidig aktivitet, og veksle mellom aktivitet og hvile. Barnehagen skal også ha fokus på et sunt og godt kosthold. Slik skal vi jobbe med dette på Småbarnsavdelingen: De voksne må legge det fysiske miljøet til rette for fysisk aktivitet og 19

20 utfordringer. Bruke madrasser, matter og tunnelen Bevegelsessanger og leker La barna få utforske utemiljøet rundt hele barnehagen til alle årstider Gå på tur i nærområdet tilpasset barna sitt nivå og alder Ha leker som stimulerer finmotorikken tilgjengelig på avdelinga Gjøre barna bevisst på sanser og sin egen kropp, og navn på kroppsdeler Lære seg hygiene i sammenheng med måltid og toalettbesøk Spise selv og drikke av kopp Slik skal vi jobbe med dette på de store avdelingene: De voksne legger det fysiske miljøet til rette for variert fysisk aktivitet og videre utvikling av barnas motoriske og fysiske utvikling. Barna skal få møte ulike fysiske og motoriske utfordringer i idrettshallen på Knappskog skole gjennom variert bruk av materiale og apparater. Ta i bruk madrasser, bord og matter. Synge bevegelsessanger og leker tilpasset alder og utvikling. Gå på lengre turer til alle årstider. Lage og spise mat ute. Legge tilrette for at barna kan bli mer selvstendige ved toalettbesøk og hygiene. Bruke leker og redskap som stadig utvikler finmotorikken videre. Gjennom fokus på ulike tema vil barna bli mer bevisst på sunt kosthold, god helse, ha en positiv selvoppfattelse og respekt for egen og andres kropp. Barna skal få støtte og oppmuntring til å møre sin egen mat og helle drikke opp i koppen. 20

21 3: Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og former, de utforsker og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Slik skal vi jobbe med dette på småbarnsavdelingene: Barna gjør seg kjent med rommene på egen avdeling, og ellers i barnehagen. Vi skal ha en tallrekke synlig på avdelingen og bruke telling i lek og sanger. Vi skal dele oss opp i mindre grupper og bruke samlingsstunden til å fokusere på begrepstrening og forskjeller i hverdagserfaringer. Bruke konkreter som for eksempel puslespill og puttekasser til å se sammenhenger og likeheter. 21

22 De ansatte bruker aktivt et rikt språk der de bevisst benevner former, farger, størrelser og antall for barna Slik skal vi jobbe med dette på de storbarnsavdelingene: Gjøre seg kjent med rommene i barnehagen, både inne og ute. Ha tallrekke synlig på avdelingen. Bruke ulike spill som lotto og memory med økende vanskelighetsgrad. Vise barna at man kan sortere ulike ting kategorier, som former, størrelser, antall og farger. Vi skal bruke grupper og samlingstunden til å fokusere på begrepstrening og forskjeller i barnas hverdagserfaringer. Vi skal leke kims lek. Vi vil bruke hverdagsaktiviteter som baking og snekring for å fokusere på måleenheter. Legge til rette for at barna skal bli interessert i og oppleve glede ved å eksperimentere med tall og former. Bruke telling aktivt i hverdagen. Vi skal gjøre barna kjent med matematiske former, både som tilrettelagt aktivitet og i hverdagen generelt. 4: Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Slik skal vi jobbe med dette på småbarnsavdelingene: De ansatte skal være bevisst sitt menneskesyn, sine verdier og normer De ansatte skal bruke barnas nysgjerrighet som utgangspunkt for undring rundt tema som berører etikk, religion og filosofi. Barna skal få vise følelser og få støtte når de trenger det. Barna skal få oppleve glede og vennskap gjennom å delta i en gruppe sammen med de andre barn og voksne. 22

23 Barna skal få trene på å vise empati og de voksne skal legge til rette for dette. Barna skal få bli kjent med tradisjonene i barnehagen Barna skal få et møte med viktige høytider som påske og jul. Slik skal vi jobbe med dette på de storavdelingene: Barna skal få kjennskap til mangfoldet i barnehagen vår, og elles i samfunnet. Barna skal lære seg å samarbeide med andre gjennom hverdagsaktiviteter. Barna skal lære seg å si i fra på en skikkelig måte når det er noe de ikke liker, og løse konflikter med ord og ikke med å være fysisk. Barna skal få anledning til å snakke med og fortelle til en voksen det de tenker på. Trene på å gi og ta i mot ros. Gjennom samtale i grupper tar vi opp tema med etiske emner som empati, liv og død. Barna skal få bli kjent med historien rundt påske ved blant annet å delta på påskevandring i kirken. Barna skal få bli kjent med historien rundt julefeiringa ved å delta på førjulsgudstjeneste og gjennom opplegg i barnehagen. De ansatte skal bruke beskrivende kommentarer aktivt for å lede barna i rett retning og utvikle god sosial kompetanse. 23

24 5: Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelse og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhets- opplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Slik skal vi jobbe med dette på småbarnsavdelingene: Barna skal få bli kjent med naturen, nærområdet rundt barnehagen, og grillhytten ved å være ute i all slags vær. Barna skal få sanse og erfare ulike materialer i naturen gjennom lek med både sand, snø, jord og vann. Barna skal få bli kjent med varme og kulde og få kunnskaper om påkledning. Barna skal bli kjent med årstider og endringer i naturen ved å gå på tur gjennom hele året. Barna skal plante frø og se at det spirer. Barna skal lære om gjenbruk og aktivt være med å resirkulere. Barna skal få delta i bruk av pc, cdspiller, smartboard og kamera. 24

25 Slik skal vi jobbe med dette på de storavdelingene: Vi skal være ute i all slags vær. Barna skal få gå på lengre turer i nærmiljøet der målet skal være å oppleve glede ved å fredes i naturen, og se endringer i naturen. Vi skal lage mat i naturen. Lære at vi kan reparere ting eller bruke om igjen fremfor bruk og kast. Legge til rette for at barna skal få studere ting i naturen som småkryp og mark med forstørrelsesglass. Barna skal få bruke pc og kamera til lek og læring. Få kjennskap til dyr og planter som vi bruker til matvareproduksjon gjennom bruk av bøker, turer, internett og smake på. Barna skal få undre seg sammen med voksne rundt fysiske fenomen i naturen gjennom samtale, eksperimentering og bruk av internett. Barna skal lære at det vi tar med på tur tar vi også med oss hjem igjen Vi skal delta på årlig ryddeaksjon på våren der målet er å lære barna å ta vare på naturen, vise ansvar og utvikle respekt for kloden vår og alt levende liv. Barna skal få oppleve naturen både ved sjø, vann, fjell og skog. Alle avdelingene har minst en turdag i uken, barna skal også få være med på å planlegge turer i nærområdet. 6: Kunst, kultur og kreativitet Gjennom dette fagområdet skal barna få kjennskap til kunst, kultur og aktiviteter som stimulerer de til å være kreative. Barna skaper sin egen kultur gjennom sine erfaringer og opplevelser. Felles kulturelle opplevelser styrker relasjonen mellom store og små, og skaper inspirasjon til å uttrykke seg selv eller sammen med andre. Dette fagområdet gir barna kjennskap til ulike uttrykksformer som kunsthåndverk, musikk, drama, litteratur, film, arkitektur og design. Slik skal vi jobbe med dette på Småbarnsavdelingen: Barna skal få bruke sansene til å erfare verden omkring seg Vi bruker ulike former for sang, musikk og rytmeinstrumenter i samlingsstund og i andre aktiviteter. Fingermaling, tegning og modellkitt skal være lett tilgjengelig på avdelingen Billedbøker og bøker med enkle fortellinger skal være tilgjengelig på avdelingen Leker som klosser, dyr og duplo utfordrer barna til å være kreative. 25

26 Barna skal få anledning til å bruke fantasi og kreativiteten sin ved å kle seg ut og bruke ansiktsmaling Fellessamlinger i barnehagen skaper felles kulturopplevelser, samlinger på skolebiblioteket, teaterbesøk i barnehagen og liknende skaper felles kulturopplevelser for barn og voksne Slik skal vi jobbe med dette på de storavdelingene: Barna skal få bearbeide opplevelser og inntrykk gjennom blant annet maling og ulike typer materialer. Barna skal få oppleve glede ved å utfolde seg i dans, musikk og bruk av instrumenter. Leker som klosser, dyr og lego utfordrer barna til å være kreative. Ulike typer formingsmateriale skal være lett tilgjengelig på avdelingen. Barna skal få stille ut kunstverkene sine, og være med å forme det estetiske miljøet på avdelingen. Barna skal få anledning til å bruke fantasi og kreativiteten sin ved å kle seg ut og bruke ansiktsmaling og ha tid og rom til rollelek. Fellessamlinger i barnehagen, samling på skolebiblioteket og teaterbesøk i barnehagen og liknende skaper felles kulturelle opplevelser for barn og voksne. 26

27 7: Nærmiljø og samfunn I barnehagen skal barna få erfaring med hvordan det er å leve i et fellesskap og i et demokratisk samfunn. De skal bli kjent med lokalmiljøet, og få innsikt i hva som kjennetegner dette. Det kan være kunst og kultur, levesett, tradisjoner og natur. Dette fagområdet omfatter også media og hva innvirkning det har på barnas liv. Slik skal vi jobbe med dette på Småbarnsavdelingen: Barna skal gå på turer og bli kjent med nærmiljøet De voksne snakker med barna om felles regler vi har i barnehagen Barna skal få trene på turtaking som er et grunnlag for demokrati Vise bilder og snakke om viktige kjennetegner i lokalmiljøet Delta på fellessamlinger i barnehagen De voksne skal oppmuntre barna til å delta i forskjellige aktiviteter og i lek. 27

28 På vei inn i Ulveskogen Slik skal vi jobbe med dette på de store avdelingene: Barna går lengre turer til kjente turområder i nærmiljøet. Barna skal gjennom litteratur og samtale bli kjent med Sotra før og nå. Barna skal bli kjent med mangfoldet i samfunnet vårt og verden rundt oss. Vi bruker grupper, samlingsstunder og aktiviteter for at barna skal få erfaring med at alle er viktige, og at alle har rett til å bli sett og hørt i et felleskap. De voksne skal la barna få være med å påvirke det indre liv i barnehagen og deres medbestemmelsesrett i planer og aktiviteter. De voksne arbeider bevisst og aktivt med likestilling, og passer på at begge kjønn får ulike erfaringer og utfordringer. Barna skal få en begynnende forståelse av verden gjennom bruk av globus, kart og flagg Barna skal bli kjent med media gjennom bruk av internett, tv og aviser. Lekens verdi Knappskog barnehage skal legge til rette for variert lek, både inne og ute, som er basert på barnets premisser. De voksne er med å inspirere og oppmuntre til lek. Leken har en egenverdi og er en stor del av barnets liv. Den bidrar til barnets utvikling sosialt, emosjonelt, språklig og motorisk. Gjennom leken lærer barna å kjenne verden og uttrykke sine følelser. 28

29 I barnehageloven står det at barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. I leken kan barnet ved å late som om gå inn i sin egen forestillingsverden, der de tar andres perspektiv. Lekens utforskning og samtaler bidrar til at barnet skaffer seg kunnskap og innsikt på flere områder. De får også få mulighet til å utforske og bearbeide inntrykk. Lek og læring er ofte to sider av samme sak. Barn reflekterer og uttrykker seg gjennom lek. Barnas medvirkning Barns rett til medvirkning er nedfelt i Rammeplanen, Barnehageloven og FN`s barnekonvensjon. Dette innebærer at barn i barnehagen har rett til å påvirke sin egen hverdag. Eller sagt med andre ord; de skal få virke med i barnehagens virksomhet. Barna har rett til å få uttrykke seg og sine meninger. Barn har rett til å bli hørt. De skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering. Sentralt for barns rett til medvirkning er dets alder og modenhet. I Knappskog barnehage kommer barns medvirkning til uttrykk ved at barna får være med å påvirke egen hverdag gjennom selv å velge aktiviteter og lekekamerater. Barna er med å planlegge turer og blir møtt av tilstedeværende voksne som tar barns signal og synspunkter på alvor. Barna skal få gi uttrykk for sine meninger i samlingsstund og i hverdagen generelt. 29

30 Barna hjelper til med innhøsting av gulrøtter Overgang mellom barnehage og skole Den første skoledagen er en milepæl for mange barn, og en dag mange kan huske selv i voksen alder. Det skal legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Høsten 2011 startet Knappskog barnehage opp med Dinoskolen som er et variert og tilpasset førskoletilbud. Gjennom Dinoskolen blir barna gjort kjent med noe av det innholdet de vil møte i skolen. Dinoskolen legger stor vekt på å stimulere til sosial kompetanse, styrke barns evne til å ta gode valg og synliggjøre gode verdier og betydningen av disse. Dette er viktige ferdigheter å ta med seg for en god overgang til skolehverdagen. Barna på stor avdeling i barnehagen benytter idrettshallen på skolen hver 3. uke, barnehagen og Knappskog skole deler også på en grillhytte og et bibliotek på skolens område. Dette er med på å gjøre barna fortrolig med skolen. 30

31 Knappskog barnehage markerer førskolebarnas overgang fra barnehage til skole med buss til VilVite i Bergen, og grilling og diskotek på kvelden. Førskolebarna tilbringer hele denne dagen i barnehagen helt til leggetid. Alle barn i Fjell kommune får tilbud om en førskoledag på den skolen de tilhører på vårparten. Videre er det i Fjell kommune utarbeidet en plan for overføring av informasjon mellom barnehagen og skolen i samarbeid med foreldrene. Dette samarbeidet er nødvendig for å skape kontinuitet i oppveksten til barna, og for å skape en god og trygg overgang til skolehverdagen. 1. klasse er en fortsettelse av arbeidet som barnhagen har hatt med og for barna. Det skal være sammenheng mellom verdier og holdninger som blir formidlet. Ansatte i barnhagen har god kjennskap til barna og deres behov på ulike områder. Det er viktig at denne kunnskapen blir videreført til den skolen barnet skal gå på. Ansatte i barnehagen har taushetsplikt, og foreldre må gi tillatelse for at barnehagen skal kunne gi informasjon videre til skolen. Kosthold I følge barnehageloven skal barnehagen legge opp virksomheten slik at den fremmer barnas helse. I rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet Retningslinjer for mat og måltider i barnhagen, disse følger vi i Knappskog barnehage. Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas kosthold. Matvaner og kosthold påvirker helsen igjennom hele livet. Sunn og variert mat og godt tilrettelagte måltider i barnehagen vil legge grunnlaget for gode kostvaner som barna tar med seg videre i livet. For barn er ernæring sammen med fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, men også for å ha overskudd til lek og læring. 31

32 Fruktpinnsvin En egen åker med bl.a gulrøtter og redikker. Foreldresamarbeid I lov om barnehager står det at barnehagen i samarbeid og nær forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For at barnehagen skal kunne tilrettelegge for best mulig utviklingsmuligheter, er det nødvendig at foreldre og barnehagen samarbeider. Et åpent og tillitsfullt forhold mellom personalet og foreldrene skaper trygghet hos barna. Vi har et felles ansvar for barnas beste. Det er foreldrene som kjenner barna best, og er hovedansvarlig for barna sin oppdragelse. Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet være et supplement til barna sin oppdragelse. Personalet kan gi råd og veiledning til foreldre som ønsker det, ut i fra den kunnskap og erfaring de innehar. Det er viktig at det er gjensidig kontakt mellom barnehagen og hjemmet. For å sikre dette er det viktig at foreldre og personalet har en god dialog ved bringing og henting. Foreldre vil få informasjon via ulike skriv, oppslag og månedsplaner om hvilke aktiviteter som er planlagt i barnehagen. Forventninger til foreldre Knappskog barnehage har noen forventninger til foreldrene. Vi forventer blant annet at foreldrene engasjerer seg i det som skjer i barnehagen, at foreldrene har interesse ut over sitt eget barn, og kan se barnegruppen og barnehagen som en organisasjon i et helhetlig perspektiv. Foreldrene må vise respekt for personalet sin arbeidstid, og levering og henting av barn må skje innenfor barnehagen sin 32

33 åpningstid. Foreldrene må også gi beskjed til barnehagen dersom barnet har fri eller er syk. Barnet må ha tilstrekkelig med klær og skotøy, som er godt merket med barnets navn. Foreldrene må holde orden på sitt barns garderobeplass, og se til at regntøy og dresser henger slik at det tørker. Om barnet spiser i barnehagen må foreldrene sende med barnet tilstrekkelig og næringsrik frokost. Foreldresamtaler Vi gir tilbud om en foreldresamtale i året. Denne har vi om våren. Dersom det er behov eller ønskelig med flere samtaler, avtales dette mellom foreldre og pedagogisk leder. Formålet med disse samtalene er at foreldre og pedagog kan komme sammen og gi gjensidig tilbakemelding om barnets behov, utvikling og ellers annet av felles interesse. De barna som er ny i barnehagen vil få tilbud om en startsamtale, dette er en utvidet foreldresamtale når barnet begynner i barnehagen som omhandler ulike tema som er knyttet til barnet sin familie. Foreldremøte Foreldremøte er en fora der generell informasjon blir utvekslet, der ulike tema som angår barn, barnehage, oppvekstmiljø osv. blir tatt opp og diskutert. På foreldremøtet om høsten er det valg av representanter til samarbeidsutvalget i barnehagen. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget (SU) er et rådgivende, kontaktfremmende og samordnende organ som består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. SU skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Saker som er viktige for innholdet i barnehagen, forholdet til foreldrene, barnehagen eller lokalsamfunnet skal legges frem for SU. Som rådgivende organ skal utvalget brukes aktivt i ulike spørsmål som vedrører barnehagen. Representantene kan gi råd og komme med innspill f. eks i forhold til barnehagen sitt pedagogiske grunnsyn, årsplan, åpningstid m.m. Som kontaktfremmende organ skal SU arbeide aktivt for å sette i gang tiltak som kan skape kontakt mellom de ulike partene som er knyttet til barnehagen f. eks med temakvelder eller ulike makeringer. Som samordnende organ skal utvalget i ulike sammenhenger arbeide for å finne frem til felles løsninger. 33

34 Underholdning på utstillings dagen og grillfesten juni 2013 Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen, og skal sikre et godt samarbeid mellom hjem og barnehage med fokus på å skape et godt miljø basert på fellesinteresser. Brukerundersøkelse Det blir gjennomført brukerundersøkelse annen hvert år i barnehagen. Denne gir barnehagen en indikasjon på områder som er bra og områder vi må jobbe videre med. Resultatet blir først gjort kjent for personalet. Det blir deretter tatt opp i SU for å bli enige om hvilke områder det spesielt skal jobbes med kommende periode. Dette blir så gjort kjent for foreldregruppen. Personalsamarbeid 34

35 Personalutvikling er en viktig del av barnehagens innhold for å møte samfunnets krav til en moderne barnehagedrift. Personalets åpenhet til ny kunnskap gjør at vi hele tiden er klar for å møte nye utfordringer, enten i den pedagogiske virksomheten, eller sammen med vitesultne barn som utforsker verden. Et godt personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning og en kontinuerlig prosess for å utvikle gode samarbeidsformer med foreldre og et godt klima i barnehagen. Gjennom blant annet medarbeidersamtaler, medarbeiderkartleggingen annen hvert år, planleggingsdager og personalmøter får vi en indikasjon på både det positive og ulike utfordringer som vi må jobbe videre med. Samarbeid med andre instanser Barnehagen samarbeider med ulike kommunale instanser som helsesøster, andre barnehager, PPT, rettlederteamet, vold og overgrepsteamet og barnevernet. Samarbeidet er basert på faglig veiledning og utvikling knyttet til ulike utfordringer. Foreldrene må samtykke hvis barn skal meldes opp til og vurderes av andre faginstanser. Helse, miljø og sikkerhet Knappskog barnehagen har et eget verneombud som går faste vernerunder for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Barnehagen holder også jevnlig et drøftingsmøte der styrer, de tillitsvalgte og verneombudet deltar. På disse møtene tar man opp de ulike problemstillingene og utfordringene som oppstår i personalgruppen. Helsevernetaten godkjenner barnehagen, og hvert tredje år er det tilsyn av eksterne tilsynsførere som gjennomgår det pedagogiske innholdet og hms arbeidet i barnehagen. Alle ansatte har jevnlig førstehjelpskurs og oppdatering av brannvern. Personalet i barnehagen skal levere gyldig politiattest og taushetsplikten gjelder for alle som arbeider i barnehagen. Vurderingsarbeid I følge lov om barnehagen er vi pålagt å drive vurderingsarbeid i barnehagen. Dette gjør vi for å sikre kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Barna sin trivsel og utvikling er en kontinuerlig vurderingssprosses oss i mellom. I vårt vurderingsarbeid vil vi ha fokus på de ulike relasjonene i barnehagen, og på de ulike kriteriene som er gitt i lover, rammeplan, kommunale planer og årsplanen vår. I vårt systematiske vurderingsarbeid vil foreldre få anledning til å komme med sine synspunkter. Vi vil legge stor vekt på barna sin opplevelse og erfaringer i vårt vurderingsarbeid i barnehagen Et mål i vårt vurderingsarbeid vil være å fornye og øke kvaliteten i barnehagen. Vi vil også løfte frem ulike områder av den pedagogiske virksomheten som vi vil ha 35

36 fokus på. Vi bruker pedagogmøter, avdelingsmøter, personalmøter, daglig foreldrekontakt og brukerundersøkelser til å vurdere driften og den pedagogiske virksomheten. Vurdering foretas kontinuerlig gjennom dokumentasjon og refleksjon i personalgruppen. Dette barnehageåret vil vi i Knappskog barnehage ha fokus på dokumentasjon av planlagte aktiviteter, og hvordan dette formidles til foreldregruppen. Flerkulturelt arbeid Alle barn i barnehagen skal få oppleve at de er betydningsfulle i fellesskapet uansett alder, kjønn eller familiebakgrunn. Vi skal ha et miljø hvor forskjeller møtes med respekt og forståelse. Personalet skal utfordre, støtte og lytte til barna. De skal også bidra til at barna utvikler en positiv interesse for forskjellige kulturer. Barnehagen skal være åpen for impulser fra den globale verden og gi barna mulighet til å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Hvis man har en ressursorientert tilnærming, får man en åpen tospråklig assistanse. Tospråklig assistanse vil si at flere språk høres og ses, i tillegg til at man ser det enkelte barnet og foreldrene. Med tanke på minoritetsbarn i barnehagen er målet at de skal bli integrert på en god måte. Når vi forstår kultur er det lettere å utvikle en god kommunikasjon. Sosialisering skjer i barnehagen og preger barns utvikling. Barnet blir utviklet 36

37 samtidig som det tilpasser seg sine omgivelser. Minoritetsbarn skal ha samme muligheter for utvikling, som andre barn. Et barn som lærer flere språk vil ha en positiv språkutvikling, fordi språkene støtter hverandre. 37