Matglede i et balansert kosthold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matglede i et balansert kosthold"

Transkript

1 32 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Matglede i et balansert kosthold Forbrukere er i økende grad opptatt av ernæring og helse. Samtidig er overvekt et voksende samfunnsproblem. Vi mener en sunn livsstil kommer gjennom et variert og balansert kosthold, kombinert med jevnlig fysisk aktivitet. Foto: Mari Svenningsen

2 33 Ifølge WHO er 1,5 milliarder personer overvektige. Det samme gjelder 200 millioner barn i skolealder. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom overvekt og økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og en rekke andre kostholdsrelaterte plager. WHO anbefaler at befolkningen reduserer sitt forbruk av mettet fett, sukker og salt, og at matvareindustrien reduserer mengden fett, sukker og salt i produksjonen av mat- og drikkevarer. WHO anbefaler også at industrien innfører enkel, tydelig og ensartet merking og informasjon om produktene for å påvirke forbrukernes valg. Matglede i et balansert kosthold Verdens folkehelseutfordringer krever innsats fra alle deler av samfunnet. Som en ledende produsent av matog drikkevarer kan Orkla gi et positivt bidrag til folkehelsen ved å utvikle produkter som gjør det enklere for befolkningen å ha et balansert kosthold. Orklas selskaper følger disse overordnede retningslinjene for produksjon av mat og drikke: Orkla forholder seg til nasjonale ernærings anbefalinger, og det overordnede prinsipp er å fremme et balansert og variert kosthold. Orkla vurderer ernærings- og helseperspektivet i utviklingen av nye produkter og utformingen av produktinformasjon. Vår holdning til overvekt I løpet av en dag konsumerer vi en rekke ulike mat- og drikkevarer. I tillegg varierer aktivitetsnivået fra person til person. Det er utbredt enighet om at en persons vektøkning primært er et resultat av ubalanse mellom inntaket og forbruket av energi; for mange kalorier konsumert og for lavt aktivitetsnivå. Orkla stiller seg bak denne vurderingen. Vi anser det økende fedmeproblemet i befolkningen som et resultat av både usunne kostholdsvaner og mindre fysisk aktivitet. Vi mener derimot ikke at ett enkelt produkt eller én produktkategori alene er årsaken til overvekt i befolkningen. Et godt kosthold handler om å foreta fornuftige matvalg, vise moderasjon, og sørge for at kroppens behov for ulike næringsstoffer blir møtt med variasjon i valget av mat- og drikkevarer. Et næringsriktig kosthold, kombinert med fysisk aktivitet, bidrar til helse og velvære, og reduserer risikoen for å utvikle overvekt og livsstilssykdommer. Orkla skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge et balansert og næringsriktig kosthold ved å merke forpakningene med relevant og lett forståelig informasjon om næringsinnhold. Orklas markedsføring skal være basert på et prinsipp om ansvarlighet. Orklas dialog med myndigheter, universiteter og andre interesseorganisasjoner skal være preget av åpenhet. Innovasjoner Vi er opptatt av å komme med nyheter som vekker begeistring blant forbrukerne, og som samtidig passer godt inn i et balansert kosthold. 26 % av Orklas matvareomsetning kommer i dag fra produkter med helsefordeler eller med redusert mengde sukker, mettet fett eller salt. Når vi utvikler nye produkter, er ett av våre mål å gi forbrukerne flere valg innenfor en eksisterende produktkategori. Vi retter spesielt oppmerksomhet mot følgende områder: Sukker Mettet fett Salt Fiber og fullkorn Forskningsprosjekter Vi deltar i ulike forskningsprosjekter for å finne gode løsninger på utfordringer vi står overfor, spesielt knyttet til innholdet av blant annet mettet fett, sukker og salt i våre produkter. Stabburet er prosjektleder for SALTO, et treårig forskningsprosjekt, der sentrale norske industribedrifter samarbeider med matforskere ved Nofima. Målet er å redusere saltmengden med 25 % i hverdagsprodukter som ost, kokt skinke, posteier og farsemat. Orkla deltar også i et EU-prosjekt med ambisjon om å redusere innholdet av fett, sukker og salt i

3 34 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse en rekke kategorier som er interessante for Orkla. Flere av Orklas selskaper samarbeider med Antidiabetic Food Centre (AFC) ved Lunds universitet i Sverige. AFC søker å fremme kunnskap og kompetanse knyttet til utvikling av matvarer som kan bidra til å redusere risikoen for fedme, aldersrelatert diabetes og hjerte- og karsykdommer. Forskere ved Lund universitet har blant annet undersøkt effekten av å endre kostholdet til personer med høy risiko for diabetes og hjertesykdommer. Kostholdet ble rettet inn mot produkter med større andel antioksidanter og fullkorn. Resultatene viste en kraftig reduksjon av kolesterolnivået, en reduksjon av blodtrykket og en reduksjon av risikoen for å utvikle blodpropp. Informasjon til forbrukere I Orkla ønsker vi å gjøre det enkelt å velge et balansert, næringsriktig kosthold. Vi mener god informasjon om produktenes næringsmessige innhold er avgjørende for at forbrukerne skal kunne foreta fornuftige valg. Informasjon om produktets næringsinnhold skal være faktabasert, enkelt og forståelig, og så lett tilgjengelig som mulig. Orklas matvareselskaper har de siste årene forbedret både deklarasjonen av næringsinnhold på pakningene og informasjonen om helse og ernæring gjennom selskapenes nettsider og forbrukerservice. I 2012 har flere av Orklas matvareselskaper hatt dialog med nasjonale tilsyns myndigheter for å sikre at selskapenes produktinformasjon er i tråd med EUs nye krav til matmerking. Procordia fikk i 2012 påbud fra det svenske Livsmedelsverket om å endre sin merking av produkter med det naturlige søtningsmiddelet steviolglykosid. Saken medførte ikke bøter for Orkla. Det har ikke vært andre saker knyttet til regelverket for matmerking i Orkla i Foto: Stabburet 11 Basert på årlig intern rapportering fra forretningsområdene til konsernet av tvister, rettssaker, tilsynssaker og lignende forhold.

4 35 Mettet fett Orklas eksisterende og nye produkter skal ha en gunstig fettsammensetning, så lenge smak og andre hensyn tillater det. Norske helsemyndigheter anbefaler at kostens totale fettinnhold ikke bør overstige 30 % av det daglige energiinntaket. Kostens totale innhold av mettet fett bør begrenses til maksimalt 10 % av energiinntaket. reduksjon av mengden mettet fett i barer fra Axellus (Maxim og Nutrilett), puddinger fra Felix Abba (Jacky) og snacksprodukter fra KiMs Norge, KiMs (Danmark), OLW og Chips. lansering av lettmajones fra Põltsamaa Felix med 90 % mindre mettet fett. Palmeolje inneholder en stor andel mettet fett. Flere av Orklas selskaper har gått bort fra bruken av palmeolje i sine produkter. Selskapene har i perioden redusert sitt årlige forbruk av palmeolje med tonn, og erstattet dette med raps- og solsikkeolje. De viktigste tiltakene i 2012 har vært: Sætre har som mål å gå helt ut av palmeolje i norske produkter i løpet av Dette vil ytterligere redusere forbruket av palmeolje med 500 tonn og bidra til lavere inntak av mettet fett i befolkningen. Stabburets erstatning av palmeolje med sunnere solsikkeolje i bl.a. Nugatti og Sjokade (sjokoladepålegg), basert på flere års utviklingsarbeid. Sukker Overforbruk av mat og drikke som er rik på energi, er en av de største helseutfordringene globalt. I Orkla ønsker vi å redusere fett- og sukkerinnholdet i våre produkter så langt det er smaksmessig og kommersielt mulig. Norske helsemyndigheter anbefaler at man begrenser sukkerinntaket til maksimalt 10 % av det daglige energiinntaket. vi vil fortsette arbeidet med å redusere mengden sukker i våre produkter der det er naturlig, og se på mulighetene for å lansere flere sukkerfrie alternativer. I de fleste av Orklas produktkategorier med en høy andel sukker finnes det alternativer med redusert sukkerinnhold. Nærmere 50 % av omsetningen fra kategorien drikkevarer kommer fra sukkerfrie alternativer. I løpet av 2012 har Orkla lansert flere produkter innen kategoriene sjokolade, drikke, sauser og grønnsaker, som enten har redusert andel sukker, eller er fri for sukker. De viktigste var: procordias Fun Light leskedrikk og Felix ketchup uten sukker, med søtning fra planten stevia. en ny variant Paulúns frokostblanding (kokos & eple) uten tilsatt sukker og med 67 % fullkorn.

5 36 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Fiber og fullkorn Bruk av ingredienser med høyt fiberinnhold bør vurderes der dette er relevant. Eksempler er pizza, pai, pasta, brød og fullkornkjeks. Helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak av fiber på gram per person. vi vil jobbe for økt bruk av ingredienser med høyt fiberinnhold der det er naturlig og relevant. Orkla har i løpet av 2012 lansert en rekke produkter med økt andel fiber. De viktigste eksemplene på dette er: mtr Foods har lansert frokostmikser med høy andel fiber og fullkorn. Sonneveld har lansert brødmikser med en høy andel fiber og fullkorn. Credin har lansert en brødbase med 100 % fullkornshvete. procordia har lansert en ny variant av Paulúns müsliblanding (kokos & hasselnøtt) med høyt fiberinnhold og uten tilsatt sukker. Salt Vi ønsker ikke å benytte mer salt enn nødvendig i våre produkter. Når salt er viktig for å forbedre smak, ser vi etter alternative ingredienser som kan fungere som fullgode erstatninger. Helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak av salt på maksimalt 5 gram per person. vi vil fortsette å jobbe aktivt for å redusere befolkningens saltinntak. Orkla deltar i flere forskningsprosjekter for å finne gode erstatninger for salt i våre produkter. Orkla følger myndighetenes kriterier for saltreduksjon som er satt for I løpet av 2012 har saltinnholdet blitt redusert i flere av våre produkter. De viktigste eksemplene på dette er: Stabburet Leverpostei Pizza fra Stabburet Brødblandinger fra Sonneveld Produktserien Fit4Life fra Credin Provencal majones fra Spilva Chips fra KiMs Norge og KiMs (Danmark)

6 37 Tilsetningsstoffer Forbrukere er i økende grad opptatt av at vi reduserer innholdet av tilsetningsstoffer i våre produkter. Orkla følger alltid lover, forskrifter og direktiver knyttet til bruken av tilsetningsstoffer i mat og drikke. Vi bruker kun tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og som har en viktig funksjon i matvarene. Produktene våre merkes med hvilke tilsetningsstoffer som er brukt, i henhold til gjeldende forskrifter. felix Abba har lansert sylteagurker, fryste supper og pasta uten tilsetningsstoffer under merket Felix og yoghurt uten tilsetningsstoffer under merket Jacky Duetto. vi vil fortsatt ha en restriktiv holdning til bruk av tilsetningsstoffer i våre produkter. De viktigste tiltakene knyttet til bruken av tilsetningsstoffer har vært: Stabburet, Põltsamaa Felix, KiMs Norge, KiMs (Danmark), OLW og Chips har erstattet glutamat (MSG) med mer naturlige ingredienser i en rekke av sine produkter. bruken av konserveringsmidler har blitt redusert i mange tomatprodukter fra Stabburet, Suslavicius- Felix og Spilva. procordia har lansert Felix potetmos uten tilsetningsstoffer. Merkeordninger GDA (Guideline Daily Amounts) er en frivillig merkeordning som de fleste større matvareselskapene i Europa stiller seg bak, og som derfor vil sikre en enhetlig næringsinformasjon. GDA skal gjøre det enklere for forbrukerne å forstå næringsinnholdet i matvarer ved at tekniske faguttrykk omskrives til et mer forbruker vennlig språk. I Orkla har flere selskaper innført GDA-merking på sine produkter. Nøkkelhullet er en merkeordning som viser de sunnere variantene innen ulike matvarekategorier, ut fra kriterier som omfatter for eksempel salt-, sukker- eller fiberinnhold. Dette er en enkel og tydelig merking for å vise at produkter med Nøkkelhullet er et ernæringsmessig bedre valg enn andre produkter i samme produktkategori. Orkla støtter innføringen av Nøkkelhullsmerket i hele Norden. Vi jobber også for å utvide merkeordningen til et større antall produktkategorier, for eksempel til å omfatte drikke og små mellommåltider. Brødskala n og det danske Fuldkornspartnerskabet. De danske ingrediensleverandørene i Orkla-konsernet bruker merkeordningen Brødskala n på sine produkter for å angi fullkorninnholdet. Det er utarbeidet omfattende retningslinjer for bruken av merkene, og slik bruk forutsetter at det er inngått skriftlig avtale mellom merkebruker og NHO Mat og Drikke. I Danmark fastsettes kriteriene for Vælg fuldkorn først av det danske Fuldkornspartnerskabet. De følger i hovedsak de samme retningslinjene som Nøkkelhullsordningen, men har høyere krav til fullkorninnhold.

7 38 Orkla bærekraftsrapport 2012 ernæring og helse Ansvarlig markedsføring Orklas markedsføring skal være basert på et prinsipp om ansvarlighet. God markedsføring av våre produkter er avgjørende for å møte konkurransen fra andre aktører i markedet. Samtidig ser vi det som viktig å ha et bevisst og ansvarlig forhold til hvordan vi praktiserer vår markedsføring, spesielt med hensyn til ernæring og helse. Orkla har gode rutiner for kvalitetssikring av markedsføring og produktinformasjon, og vi stiller høye krav til etterrettelighet. Vi er spesielt varsomme når det kommer til markedsføring av produkter som appellerer til barn. I 2010 etablerte WHO et Set of recommendations on the marketing of foods and non-alcoholic beverages to children. Orkla støtter WHOs anbefaling om at man bør redusere markedsføringstrykket knyttet til produkter med høyt innhold av mettet fett, sukker og salt. Orkla har utarbeidet et internt veiledningsdokument, som gir det enkelte selskap informasjon om hvilke hensyn de bør ta ved utvikling av markedsføring av mat og drikke. Lilleborg var i 2012 involvert i en rettssak der konkurrenten Colgate hevdet påstander brukt i markedsføringen av Jordan tannkrem var i strid med markedsføringsloven. Lilleborg fikk rettens medhold på de fleste punkter, men fikk for fremtiden forbud mot å bruke to påstander som sto trykket på baksiden av tannpastatubene. Forbudet nødvendiggjorde ikke tilbaketrekking fra butikk og medførte ikke bøter. Dette var den eneste saken for Orkla i som var knyttet til markedsføringslovgivning. Selvregulering Matvarebransjen utviklet i 2007 frivillige norske retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn, som nå er tilpasset WHOs anbefalinger fra Orkla deltok aktivt i utformingen av retningslinjene. I henhold til disse bestemmelsene skal Orklas selskaper: ikke utvikle reklame for energitette og næringsfattige produkter som direkte retter seg mot barn, eller markedsføre slike produkter gjennom mediekanaler som henvender seg spesielt til barn. utvise forsiktighet med hensyn til bruk av personer og karakterer som er velkjente for barn fra TV-programmer og film. ikke reklamere på skoler og i barnehager. ikke tilby automater med energitette og næringsfattige produkter til barnehager eller skoler under høyskole- og universitetsnivå. være varsomme med å inngå avtaler om sponsing og utdeling av vareprøver på arrangementer for barn, eller hvor barn ikke ledsages av voksne. innføre rutiner rundt skolebesøk som sikrer at kontaktlæreren innhenter aksept fra foreldre i forbindelse med besøket og tillatelse til å dele ut smaksprøver. Markedsføringsrestriksjoner På grunn av en økt forekomst av overvekt blant barn og unge diskuteres markedsføringsrestriksjoner i en rekke europeiske land. I Norge har Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet sendt ut et forslag på høring om regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av mat og drikke med høyt innhold av energi, mettet fett, sukker og salt. Formålet med tiltaket er å redusere overvekt blant barn og unge. Departementene har foreslått å forby markedsføring av usunn mat og drikke overfor personer under 18 år. Dagens norske lover, i kombinasjon med bransjens eget selvreguleringssystem, gjør det norske regelverket for markedsføring mot barn til det strengeste i verden. Overvekt og fedme er et stort samfunnsproblem, og spesielt alvorlig blant barn og unge. Vi ønsker å videreutvikle de frivillige retningslinjene sammen med bransjen og myndighetene fremfor å innføre statlig regulering eller et forbud. Vår tilnærming til ansvarlig markedsføring Vi ønsker å beskytte barn og unge mot markedsføring som kan virke villedende eller legge et utilbørlig kjøpepress på dem. Barn og unge har en mindre utviklet kritisk evne enn voksne, større naturlig respekt for autori teter og svakere evne til å forstå humor og ironi. Vi mener derfor det er naturlig å rette vårt salgsbudskap mot voksne. Det er foreldrene som best vurderer hva barna bør spise og drikke. I tillegg er det foreldrene som står for innkjøpene. Ved reklame mot unge utformer vi budskap og form slik at vi i størst mulig grad henvender oss mot den eldre delen av målgruppen. 12 basert på årlig intern rapportering fra forretningsområdene til konsernet av tvister, rettssaker, tilsynssaker og lignende forhold.

8 39 Foto: Sonneveld Redusert salt i nederlandsk brød Det nederlandske selskapet Sonneveld Group har redusert saltinnholdet i brødmiksene sine med 16 %. Forbruket av salt er i mange land høyere enn det anbefalte daglige inntaket på 5 gram per person. Et høyt saltinntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteog karsykdom og fedme. Brød er blant de største kildene til salt. Orkla Food Ingredients-selskapet Sonneveld har vært en foregangsbedrift i forhold til å tilpasse seg ny nederlandsk lovgivning fra januar 2013, som begrenser saltmengden i brød fra 1,8 til 1,5 %. Resultatet er en reduksjon i saltinnholdet på 16 % i alle brødblandinger. - Vi har jobbet systematisk med å redusere saltet i våre brødblandinger de siste årene. Det har vært viktig for oss å tilpasse saltmengden i god tid før den nederlandske lovgivningen ble innført 1. januar 2013, sier Maarten Boonstra, direktør for kvalitet og vedlikehold i Sonneveld. Økt fiberinnhold I tillegg til å jobbe aktivt for å redusere mengden salt i produktene ønsker Sonneveld å øke mengden fiber i produktene sine. Fiber påvirker tarmfunksjonen, og kan være med på å hindre forstoppelse. Fiber har også vist seg å ha gunstig virkning mot type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. - Grovt brød er en viktig kilde til fiber. Jo mer hele korn, kli og sammalt mel produktene inneholder, desto høyere er andelen fiber. Sonneveld lanserte i 2012 produktserien Vitason, hvor fiberinnholdet i flere av brødmiksene er økt med over 50 %. Vi ser nå på muligheten for å utvikle flere produkter med en større andel fiber, sier Boonstra.

XXX. Bærekraftsrapport ERNÆRING OG HELSE

XXX. Bærekraftsrapport ERNÆRING OG HELSE XXX Bærekraftsrapport 18 2013 ERNÆRING OG HELSE En sunnere hverdag Orkla skal gjøre det enklere for befolkningen å ha et balansert kosthold. Vi har i 2013 hatt betydelig fremgang i arbeidet med å utvikle

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 ERNÆRING OG HELSE ERNÆRING OG HELSE

Bærekraftsrapport 2014 ERNÆRING OG HELSE ERNÆRING OG HELSE ERNÆRING OG HELSE 04 ERNÆRING OG HELSE 10 ERNÆRING OG HELSE Enklere å velge sunt God helse er vårt felles ansvar. Orkla har i lagt ned en betydelig innsats i å gjøre folkefavorittene sunnere og utvikle

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge

Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge Bakgrunn Forekomsten av overvekt og fedme øker, også blant barn og unge. Det er bred enighet om at årsakene til fedmeepidemien

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi Innføring av Nøkkelhullet Kommunikasjonsstrategi Overordnet mål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Hovedmål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal gjøre det enklere

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring

Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Aktiviteter knyttet til: Verdens helseorganisasjon (WHO) EU

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere

Detaljer

Nordisk Kellogg Aps Stationsparken 24 3sal DK 2600 Glostrup Danmark København, 21. september 2012

Nordisk Kellogg Aps Stationsparken 24 3sal DK 2600 Glostrup Danmark København, 21. september 2012 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@dep.hod.no Nordisk Kellogg Aps Stationsparken 24 3sal DK 2600 Glostrup Danmark København, 21. september 2012 Høringsuttalelse fra Nordisk

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning

Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning Innholdsfortegnelse 1) Sammendrag...3 2) Prosjektbeskrivelse...4 a) Bakgrunn...4 b) Oppdrag og mandat...5 3) Ernæringsmessig bakgrunn og hensyn...5 4) Presentasjon

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Innhold. Høydepunkter 2013. Den eneste akseptable modell for fremtidig vekst. Orklas bærekraftsarbeid. Mattrygghet og produktsikkerhet

Innhold. Høydepunkter 2013. Den eneste akseptable modell for fremtidig vekst. Orklas bærekraftsarbeid. Mattrygghet og produktsikkerhet Bærekraftsrapport Innhold Høydepunkter Den eneste akseptable modell for fremtidig vekst Orklas bærekraftsarbeid Mattrygghet og produktsikkerhet Ernæring og helse Ansvarlige innkjøp Miljø Arbeidsmiljø,

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014 DET SKUMLE SALTET BA KG R U N N F O R W H O O G H E L S E D I R E K TO R AT E T S F O K U S PÅ Å R E D U S E R E B E F O L K N I N G E N S S A LT I N N TA K, O G A K T U E L L E B E F O L K N I N G S R

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten SOMAH appen 1. Innledning SOMAH er et akronym for Samtaler Om Mat på Helsestasjonen. Den er utformet i samarbeid med helsesøstre og jordmødre i respons til

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

KVosthold eileder Frampå 2013 2016

KVosthold eileder Frampå 2013 2016 Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Undersøkelse blant produsenter og leverandører i Norge foreløpige resultater Stockholm, 4. mars 2015, Anniken Owren Aarum Om undersøkelsen Gjennomføres av Opinion i februar

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Høringssvar på revidert forslag til forskrift om markedsføring av mat og drikke rettet mot barn. NHO Mat og Drikke

Høringssvar på revidert forslag til forskrift om markedsføring av mat og drikke rettet mot barn. NHO Mat og Drikke Høringssvar på revidert forslag til forskrift om markedsføring av mat og drikke rettet mot barn NHO Mat og Drikke August 2013 Innhold Innledning... 1 1. Sammendrag... 2 2. Grenser for politikk... 3 3.

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse

Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse Helsearbeidet i norsk dagligvarehandel og en kundeundersøkelse Lisbeth Kohls 16. Februar 2006 Fra WHO til helsebringende produkter WHO strategi fulgt av planer i EU og hvert enkelt land Nordiske Næringsanbefalinger

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Branded Consumer Goods

Branded Consumer Goods 97 Orkla årsrapport branded consumer goods Branded Consumer Goods Orkla Branded Consumer Goods er et av Nordens ledende merkevareselskaper med sterke posisjoner i hjemmemarkedene Norge, Sverige, Danmark,

Detaljer

Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse:

Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO forbrukerrådet.no Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: ELIVES 21.09.2012 12/1364-4 Ny regulering av markedsføring

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014

Bærekraftsrapport 2014 Innhold 01 Høydepunkter 3 02 Konsernsjefen har ordet 4 03 Orklas bærekraftsarbeid 6 04 Ernæring og helse 10 05 Mattrygghet og produktsikkerhet 20 06 Ansvarlige innkjøp 26 07 Miljø 38 08 Orkla og samfunnet

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 05 MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 20 Tillit gjennom trygge produkter I Orkla har vi en kompromissløs holdning til mattrygghet. Vi stiller samme krav til produktkvalitet og produktsikkerhet, uavhengig

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer