Mandal kommune FOLKEHELSEPLAN PLANDOKUMENT. Vedtatt i Mandal bystyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mandal kommune FOLKEHELSEPLAN PLANDOKUMENT. Vedtatt i Mandal bystyre 17.06. 2010."

Transkript

1 Mandal kommune FOLKEHELSEPLAN PLANDOKUMENT Vedtatt i Mandal bystyre

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Generelt om folkehelse Folkehelse i Mandal kommune Kommunebarometeret Levekår Kosthold Fysisk aktivitet Røyking Alkoholbruk/rus Psykisk helse Sammenfatning Nåværende tiltak Kosthold Fysisk aktivitet Røyking Alkohol /rus Psykisk helse Sammenfatning Verdier, visjon og mål Samhandlingsreformen Verdiene i folkehelsearbeidet Visjon og målgrupper Hovedmål for tiltaksplanen Hvordan nå målene Prioritert handlingsplan Tiltak kosthold Tiltak fysisk aktivitet Tiltak røyking Tiltak rus Tiltak psykisk helse Videre arbeid Tiltaksplan for folkehelse i Mandal kommune Side 1

3 1. INNLEDNING Folkehelsearbeidet i kommunene er en oppfølging av St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge der formålet er å styrke folkehelsearbeidet i Norge. Folkehelsepolitikk handler om å skape muligheter og forutsetninger for en god utvikling av helsetilstanden, men også om å redusere helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Helse er ikke rettferdig fordelt. St.meld. nr. 20 ( ), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, beskriver sosiale helseforskjeller og viser at det er sammenheng mellom helse og sosialøkonomisk status. Mandal kommune har deltatt i Partnerskap for folkehelse i Agder siden oppstarten i Dette er et samarbeid mellom fylkesmennene, fylkeskommunene, universitetet, Sørlandet sykehus, frivillige organisasjoner og kommunene i Agder. Bystyret har gitt folkehelsekomiteen i Mandal dette mandatet: Arbeide langsiktig og sektorovergripende, med vekt på synergieffekter av forebyggende helsearbeid. Drive informasjonsarbeid som kan gi innbyggerne bedre grunnlag for å ta sunne livsstilsvalg Søke og fordele tilskuddsmidler Initiere og støtte folkehelsetiltak Folkehelsekomiteen kan også iverksette tiltak, men skal ikke gå inn i langvarige driftsoppgaver Samarbeide med og oppfordre innbyggere, lag og foreninger til å delta i utviklingen av nærmiljøene i kommunen på en måte som fremmer folkehelsen Arbeide for å fjerne helseskadelige forhold Overvåke befolkningens helsetilstand gjennom helseundersøkelser og statistikk Utarbeide lokalt folkehelseprogram Det er bestemt disse innsatsområdene: Kosthold Fysisk Aktivitet Røyking Rus Side 2

4 Psykisk helse. Kommunens folkehelseprogram er i hovedsak konsentrert om disse innsatsområdene. I tillegg til tiltak vil folkehelseprogrammet innholde generelle opplysninger om folkehelse, beskrivelse av folkehelsesituasjonen i kommunen og beskrivelse av kommunale tiltak og tiltak i regi av frivillige organisasjoner som har betydning for folkehelsen i kommunen. Til slutt i folkehelseprogrammet er satt opp en prioritert handlingsplan for tiltak som folkehelsekomiteen vurderer kan være av betydning for å bedre folkehelsen i kommunen. Det er et mål at denne planen kan skape diskusjon, bevisstgjøring og inspirere om forhold som kan bedre folkehelsen i kommunen. 2. GENERELT OM FOLKEHELSE I dette kapitelet beskrives kort hva folkehelsearbeid og sosiale helseforskjeller er. Folkehelsearbeidet i Norge er en oppfølging av Stortingsmelding nr 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader I stortingsmelding nr : Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller heter det blant annet. Folkehelsearbeidet framover skal ikke i hovedsak rettes mot å gi de som allerede har god helse, enda litt bedre helse. Nå er utfordringen å løfte resten av befolkningen opp på det samme nivået som de med best helse. Folkehelsearbeid innebærer å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen Sosiale helseforskjeller forstås som forskjeller i helse mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgrupper i befolkningen. Side 3

5 De sosiale helseforskjellene i Norge er økende. Ferske tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at de sosiale helseforskjellene er økende i Norge. De nye tallene bekrefter dermed at den tendensen til økte sosiale helseforskjeller vi så på 80- og 90-tallet, fortsatte på begynnelsen av 2000-tallet. Forskjellene gir seg blant annet utslag i høyere dødelighet og kortere levealder i grupper med kort utdanning og lav inntekt Sosiale helseforskjeller skyldes fordelingen av ressurser i samfunnet Den grunnleggende årsaken til sosiale helseforskjeller, er ulik fordeling av ressurser i samfunnet. Ulik ressursfordeling forårsaker helseforskjeller gjennom skjev fordeling av risikofaktorer i bl.a. arbeidsliv, bomiljø og livsstil. Forskjeller i helseatferd og helsetjenestebruk bidrar til sosial helseforskjeller Røyking, ernæring og fysisk aktivitet er sosial skjevfordelt i befolkningen. Slike forskjeller bidrar til å forsterke sosiale helseforskjeller. Det er sannsynlig at også forskjeller i helsetjenestebruk bidrar til å øke helseforskjellene. Stortingsmeldingen identifiserer følgende grupper med spesielle helseutfordringer. Grupper med langvarige levekårsproblemer Personer med lav inntekt Grupper med funksjonsnedsettelser Risikoutsatte barn og unge Innvandrere Aleneboende 3. FOLKEHELSE I MANDAL KOMMUNE Statistikk kan være et middel til å belyse folkehelsen i Mandal kommune. Flere statistikker gir opplysninger om situasjonen i Mandal. Kommunebarometeret er utarbeidet av helsedirektoratet og nyttes av de fleste kommuner i beskrivelsen av folkehelsesituasjonen. Levekårsstatistikk for kommunen gir viktige opplysninger. Lokal alkoholstatistikk gir opplysninger om endringer i alkoholforbruket i kommunen. Det er i 2008 og 2009 foretatt en ungdomsundersøkelse blant elever i 9/10. klasse i grunnskolen og 1/2. klasse i videregående skole. Det er noen opplysninger fra denne undersøkelsen som kan gi opplysninger om folkehelsesituasjonen hos ungdom. I de tilfeller det ikke finnes lokal statistikk er det brukt landsstatistikk. Side 4

6 3.1 Kommunebarometeret Kommunebarometeret viser hvordan kommunen avviker fra landssnittet innefor ett sett med indikatorer. Hele settet med indikatorene er presentert i ett bilde. Den svarte ringen representerer landsgjennomsnittet. Den grønne kurven er Mandal. Der den grønne kurven er utenfor den svarte er situasjonen i Mandal dårligere enn landsgjennomsnittet, og i de tilfeller den grønne kurven er innenfor den svarte kurven er situasjonen i Mandal bedre enn landsgjennomsnittet. Mandal skårer dårlig på lovbrudd, hjerte-karsykdom hos kvinner, kreft hos menn, barnevern, lav inntekt og lav fødselsvekt Levekår Mandal har i flere år statistisk hatt en vanskelig levekårssituasjon. I gjeldende kommuneplan heter det blant annet: 1 Lav fødselsvekt er forårsaket av mange faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (flerlingesvangerskap, røyking i svangerskapet, kort svangerskapsvarighet, mors alder, paritet, helse osv). Mange av barna med lav fødselsvekt trenger ekstra oppfølging gjennom hele barnealderen fra flere instanser i kommunen. Antall barn som fødes med lav fødselsvekt kan således være et uttrykk for ressursbehov i helsetjenesten og behov for tverrfaglig samarbeid lokalt.høye verdier over tid kan innebære et potensial for forebyggende arbeid og da spesielt i forhold til røyking under svangerskapet Side 5

7 Levekår er et omfattende begrep. Det omfatter blant annet utdanning, inntektsforhold, boligsituasjon, helseforhold, kriminalitet og sosial deltakelse. Levekår kan måles ut fra subjektive eller objektive kriterier. De subjektive kriterier tar gjerne utgangspunkt i menneskers egen opplevelse av sin livssituasjon, mens de objektive gjerne tar utgangspunkt i offentlig statistikk. I en befolkningsundersøkelse i 2003 rapporterte 87 % at de var fornøyd med forholdene i kommunen. Dette er på linje med landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for Vest Agder og kommuner på samme størrelse. Mandal kommune kommer ut under gjennomsnittet på nasjonal statistikk om levekår. Statistikken viser også at levekårssituasjonen de siste fem år har hatt en positiv tendens. Det er spesielt nedgang i dødelighet for personer under 70 år og nedgang i sosialhjelpstilfeller som er årsak til dette. Mandal er fortsatt blant de kommuner i landet som har høyest forekomst av uføretrygd og voldsrelaterte lovbrudd. Det siste tyder på at det er et betydelig rusmiddelproblem i kommunen. På grunn av høyt antall uføretrygdede, antall arbeidsledige og attføringstilfeller over landsgjennomsnittet, har kommunen en stor andel av innbyggerne som ufrivillig er utenfor arbeidslivet. Ser vi på levekårsstatistikk for barn, er kommunen betydelig over landsgjennomsnittet når det gjelder barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte mottar grunn- og hjelpestønad. Det samme gjelder tilrettelagt undervisning i barnehage og skole. Kommunen er på landsgjennomsnittet når det gjelder barn med barnevernstiltak, men har ca 50 % flere barn under offentlig omsorg enn det som er vanlig i landet. I forhold til økonomisk situasjon hos barnefamilier viser statistikk fra 2001 at 75 barn, eller 2,5 % av alle barn, bor i familier med inntekt under 50 % av gjennomsnittsinntekten. Landsgjennomsnittet er 2,7 %. Fra og med 2009 har SSB avgjort å ikke lenger publisere indeks for levekår fordi en metodisk gjennomgang har vist at indeksen har metodiske svakheter. Vi viser derfor heller ikke den gamle levekårsindeksen. Side 6

8 3.3. Kosthold 2 Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste tretti årene. Vi spiser mindre fett, og sukkerforbruket er redusert. Likevel har mange fremdeles et kosthold som inneholder mye mettet fett, sukker og salt. Dette øker risikoen for å utvikle sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes og benskjørhet Vi spiser mer frukt og grønnsaker, mens forbruket av poteter har gått ned. Gjennomsnittlig forbruk av frukt og grønt er likevel fortsatt omtrent bare halvparten av anbefalt inntak. Forbruket er noe lavere enn i våre naboland, og betydelig lavere enn i landene i Sør-Europa. Utfordringene fremover er å ytterligere redusere inntaket av mettet fett og salt, redusere inntaket av sukker blant barn og unge, og øke inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Data fra kostholdsundersøkelser gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet for 6 mnd og 12 mnd gamle barn, viser at kostholdet deres i stor grad er i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring. Det er likevel rom for forbedringer; ammeperioden bør forlenges og inntak av søte drikker reduseres. For 2-åringer viser undersøkelsen at mange hadde et variert kosthold, men inntaket av sukker og fett i kosten var høyere enn anbefalt. For 4-åringer viser undersøkelsen et for lite inntak av kostfiber; grovt brød, frukt og grønnsaker. Helsestasjonen er en viktig informasjonskilde om kosthold for sped- og småbarnsforeldre og en viktig bidragsyter i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og foreldre. I mange land, inkludert Norge, sees en økning i andel barn og unge med overvekt og fedme de siste årene. Siden genene våre ikke er endret, må disse 2 Kilde Helsedirektoratet Side 7

9 endringene skyldes miljøfaktorer. Økt fysisk aktivitet og endring i kostvanene er derfor nødvendig. Blant norske 8-12 åringer har % overvekt eller fedme, blant åringer er andelen 8-14 %. Dette er på nivå med andre land i Vest-Europa. Kostholdsvanene dannes i barne- og ungdomstiden. Begrunnelsen for at barn og unge trenger et variert og sunt kosthold er: * Det er nødvendig for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling * For å fremme gode vaner fra tidlig alder av * For god tannhelse * For å forebygge overvekt; sammen med fysisk aktivitet * For å forebygge kostholds-/livsstilsrelaterte sykdommer; diabetes, hjerte- karsykdommer, enkelte kreftformer og stoffskifteproblemer. I Norge i dag er utfordringene ved barn og unges kosthold at det generelt inneholder Dette skyldes; * For mye sukker * For mye fett, særlig mettet fett * For lite kostfiber * For lite vitamin D og for lite jern * For mye søte drikker, godteri og kaker * For lite grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter * For lite fisk og sjømat * Frokost og matpakke avtar med økende alder Kilde: Shdir`s landsdekkende kostholdsundersøkelser Kostholdsråd for barn og unge: * Drikk mindre saft og brus * Spis sjeldnere godteri * Spis mer grove brød- og kornprodukter * Spis mer grønnsaker, frukt og bær * Spis mer fisk og annen sjømat Side 8

10 * Spis til faste måltider * Varier inntaket av mat og drikke * Ta tran Barnehager og skoler er pedagogiske institusjoner som også skal fremme god helse. Der nås nesten alle barn og ungdommer. Skoler og barnehager er viktige for å bidra til lik tilgang på et sunt kosthold. Barn og ungdoms kostvaner og holdninger påvirkes i barnehage og skole, og de får kunnskaper som de tar med seg gjennom livet. Gode måltider gir overskudd til lek, aktivitet og læring. De er viktige for trivsel, fellesskap og godt psykososialt miljø. Det foreligger retningslinjer for mat og måltider i barnehager og skoler. Disse, sammen med mange gode råd, finnes på SHdir sine nettsider. Kompetanse på området er viktig for de ansatte i barnehage og skole. Gjennom påvirkning av barn og ungdom påvirkes til dels også foreldre. Foreldre er viktige å nå, fordi de legger premissene hjemme for hva barna serveres og gis tilgang på. Kort oppsummert er retningslinjene for mat og måltider i barnehager: Minimum 2 faste ernæringsmessig fullverdige måltider daglig, minst 30 min til å spise, frokost, maks 3 t mellom hvert måltid, de voksne spiser sammen med barna, trivelig spisemiljø, god mathygiene, variert mat, ernæringsmessig sammensetning i tråd med anbefalingene, drikke skummet, lett eller ekstra lett melk, vann som tørstedrikk, unngå sukkerholdig mat og drikke, feiringer uten søt og fet mat og drikke. I grunnskole og videregående skole bør elevene tilbys frukt og grønnsaker, lett-, skummet, eller ekstra lett melk, enkel brødmat, tilgang på kaldt drikkevann, kantine/matbod i ungdomsskole og videregående skole. Skolene bør ikke tilby brus og saft, potetgull, snacks og godteri. Heller ikke kaker, vafler og boller daglig. Skolefrukt er ledd i myndighetenes arbeid for å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant skoleelever. Den ene ordningen er en abonnementsordning for barneskoler. Videre er det en ordning med gratis frukt til alle ungdomskoler og kombinerte skoler (1-10). Råd som gjelder barn og unge gjelder i stor grad også for voksne og eldre. Også for disse aldersgruppene gjelder det å forebygge kostholds- og livsstilsrelaterte sykdommer; diabetes, hjerte-karsykdommer, enkelte kreftformer og stoffskifteproblemer. For eldre flest synker energibehovet med alderen. Dette skyldes lavere stoffskifte og mindre fysisk aktivitet. Behovet for næringsstoffer er likevel uendret. Hverdagskost vil passe for de fleste. For eldre med nedsatt almenntilstand eller dårlig matlyst bør det i stedet serveres energi- og næringstett kost. Måltidene er også viktige samlingspunkt som skal fremme trivsel og helse. Side 9

11 3.4 Fysisk aktivitet Mange aktiviteter i hverdagen hvor vi tidligere brukte kroppen, er nå erstattet med aktiviteter hvor vi er fysisk inaktive. Trenden i dag er lavere fysisk aktivitetsnivå i fritid, på arbeid, skole og transport enn tidligere. Stillesittende arbeid foran PCskjermen og økt bilbruk er de viktigste grunnene til mindre fysisk aktivitet. På landsbasis er det målt følgende utvikling i stillesittende atferd i perioden for gutter: I ungdomsundersøkelsen i Mandal i 2008 oppgav 76% av elevene i 9. klassene at de deltok i organisert fritidsaktivitet, men dette falt til 61% i videregående skole. Ved undersøkelsen i 2009 oppga 71% av elevene i 10 klasse deltakelse i organisert fritidsaktivitet. Tilsvarende tall for 2.klasse i videregående var 60%. 15% av ungdommene opplyser at de bruker mer enn 5 timer på data og mobilspill hver dag. Det er idrettsaktiviteter, friluftsaktiviteter og kristent foreningsarbeid som er mest nyttet av ungdommene. Fra ungdomsskole til videregående skole er det nedgang i organiserte idrettsaktiviteter og kristent foreningsarbeid og en markert økning i bruk av helsestudio. Lavere fysisk aktivitetsnivå fører til øking i fedmeproblemer. På landsbasis er det en betydelig økning i andel av personer med fedmeproblemer: Side 10

12 Mandal kommune gir muligheter til ulike typer fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Geografisk beliggenhet gir muligheter for bading, svømming og seiling om sommeren. Turterreng som Furulunden, Hålandsheia og Kua/Kalven-området er sentrumsnære turområder for både sommer- og vinterbruk. Kommunen har ved alle skoler bygd gymnastikksal/idrettshall i ulike størrelser. Kommunen har sin egen svømmehall som er åpen for alle. Kommunen har politiske retningslinjer for kvaliteten på offentlige lekeplasser vedtatt i Kommunen har et bredt spekter av lokale lag og foreninger som gjennom frivillighet tilbyr ulike fysiske aktivitetstilbud til alle aldersgrupper. Mandal Idrettsråd har over 5000 medlemmer, i en befolkning på Kommunen har en sentrumsstruktur som gjør at å sykle eller gå er en aktuell framkomstmulighet til skole, arbeid og fritidstilbud for mange innbyggere. Kommunen har hatt tradisjon for å være eier av idrettsanlegg, men la frivillige lag og foreninger drive aktiviteten. Investeringer i anlegg til fysisk aktivitet har vært stigende de siste 10 år. 3.5 Røyking I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen, mens det i dag er om lag 21 prosent. Fra 1973 og fram til 2000 lå andelen dagligrøykere blant kvinner i overkant av 30 prosent, men også blant kvinner har andelen sunket betydelig og ligger nå på 21 prosent, det samme som blant mennene. Det ser ut til å ha oppstått et trendskifte rundt Fra dette tidspunktet ser vi en lik nedgang i andel røykere både blant menn og kvinner. Kilde: SSB Kilde: SSB I 2008 røykte rundt 15 prosent av unge i alderen år daglig. I tillegg var det rundt 13 prosent som sa at de røykte av og til. I 2007 var det 16 prosent som røykte daglig i aldersgruppa, men nedgangen er ikke signifikant (med 95 prosent konfidensintervall). Imidlertid er endringen signifikant fra 2005 til 2008, med nedgang fra 24 til 15 prosent. Utvalget er relativt lite, og egner seg dermed best til å se på langsiktige trender, heller enn endringer fra år til år. Langt færre unge begynner å røyke nå enn på 1970-tallet. Den store reduksjonen man så fram til Side 11

13 slutten av 1980-tallet, uteble i en del år, samtidig som andelen som røyker av og til økte betydelig på 1990-tallet. Imidlertid ser det ut til at utviklingen igjen peker i positiv retning, og den totale andelen unge som røyker, er tydelig på vei nedover. Kilde: SSB I Vest Agder er det statistisk registrert flere røykere enn det som er gjennomsnitt for landet for øvrig. Vest Agder ligger ca 2 % over landsgjennomsnittet. I ungdomsundersøkelsen i Mandal 2008 kom det fram at antall røykere i 9.klasse og 1.klasse i videregående skole er stort sett lik i de kommunene som undersøkelsen ble sammenlignet med. Røykingen i disse årsklasser er på landsgjennomsnitt. Røykevaner ungdomskole Mandal 9.klasse Haugesund 9.klasse Kristiansand 10.klasse 0 røyker ikke prøvd/litt daglig I undersøkelsen i 2009 kom det fram at det var en økning fra i antall røykere fra 9. klasse til 10. klasse fra 13 til 18 elever. Røykevaner Videregående skole 1.klasse Røyker ikke prøvd/litt daglig Mandal vgs- 1 klasse Haugesund vgs 1.klasse Kristiansand 10. klasse Undersøkelsen i 2009 viste ingen økning i antall elever som røykte fra 1. klasse til 2. klasse i videregående skole. Det er mer bruk av andre rusmidler blant elever som røyker enn ikke røykere. De elevere som oppga at de røykte hasj var nikotinrøykere. Side 12

14 Til tross for denne positive utviklingen vil det fortsatt være en stor utfordring at så mange som en av fem røyker daglig. Røyking henger tett sammen med sosial ulikhet. Det er tre ganger så mange som røyker blant personer med kort utdanning enn blant personer med lang utdanning, men det er har vært en reduksjon i alle utdanningsgrupper: Snus 6 prosent av den voksne befolkningen brukte snus daglig og 5 prosent av og til, menn og kvinner sett samlet. Bruken av snus i 2008 var omtrent som året før. Snusbruken varierer sterkt med kjønn og alder. Ti prosent av mennene snuser daglig, sju prosent av og til. Blant kvinner er det om lag én prosent som bruker snus daglig, og nærmere tre prosent som snuser av og til. Kilde: SSB Det er særlig blant menn under 45 år at det er mange som bruker snus. Det er fortsatt få kvinner som bruker snus, men i den yngste aldersgruppen er det i 2008 om lag fem prosent som sier at de bruker snus hver dag. I de øvrige aldersgruppene er det ingen eller svært få: Side 13

15 I ungdomsundersøkelsen i Mandal kom det fram at snusbruken i Mandal er på nivå med landsgjennomsnittet og de sammenlignbare kommunene. Ved undersøkelsen i 2009 kom det fram at det var en liten økning i snusbruk fra 9. til 10. klasse, mens det er en halvering i snusbruk fra 1. klasse til 2. klasse i videregående skole. 3.6 Alkoholbruk/rus Mange opplever alkoholbruk positivt, men i folkehelsesammenheng er det klare skadevirkninger av alkoholbruk. Forbruket av alkohol på landsbasis er skjevt fordelt ved at de 10% av befolkningen som drikker mest, drikker ca 50% av alkoholen. Alkoholforbruket er høyest i 20 årene og ungdom bruker alkohol mest til beruselse og fyll, mens eldre bruker alkohol mer som et hyggeritual. Med økende inntekt øker forbruket, og velstående drikker mer alkohol enn grupper med lavere inntekt. Det er sterke kulturelle og økonomiske interesser for å opprettholde alkoholforbruket. Strukturelle faktorer som pris og tilgjengelighet påvirker alkoholforbruket i befolkningen. Det er godt dokumentert at alkoholskadene henger sammen med det totale konsumet og med drikkemønsteret. Det norske drikkemønsteret ser ikke ut til å ha blitt mer kontinentalt, men konsumet har økt. I 2007 var det registrerte forbruket, basert på tall for legal omsetning, på 6,6 liter ren alkohol per person over 15 år. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest sosiale og helsemessige skader. Ifølge Verdens helseorganisasjon er alkohol den tredje viktigste årsak til for tidlig død i industrialiserte land. Utviklingen i totalkonsumet er viktig for skadebildet. Det er derfor avgjørende å ha et folkehelseperspektiv i rusmiddelpolitikken. Skadevirkningene av alkoholbruk kan deles i 3 hovedkategorier: Avhengighet Store inntak av alkohol over lengre tid kan skape alkoholavhengighet og gå ut over kroppens evne til å fungere fysisk og psykisk og evnen til å fungere sosialt. Alkohol har skadelige effekter, særlig i hjertet, hjernen, leveren og bukspyttkjertelen. Et nøkternt forbruk minsker faren for helseskader. Side 14

16 Noen tegn på at en person er blitt avhengig av alkohol, er rastløshet og søvnproblemer i perioder man ikke drikker, man tåler mer og mer alkohol, drikker raskt, glemmer å spise, føler seg uopplagt, drikker for å dempe stress, angst og depresjon og deltar bare i fritidsaktiviteter der det drikkes alkohol. Beruselse og fyll Det har i norsk alkoholpolitikk vært mest fokus på skader på grunn av avhengighet og mindre fokus på skader på grunn av beruselse og fyll. Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Skader som kan opptre på grunn av dette er ulykker, krangler, slagsmål, kritikk fra nærmeste familie, fravær fra arbeid og ulike helseplager. Samfunnsmessig er skader på grunn av beruselse og fyll mer omfattende enn skader av avhengighet. Skader ved hensynsløs rusatferd Vår kultur har tradisjonelt fortolket rusatferd som en utilsiktet bivirkning av rusmiddelbruken. En rekke studier viser at de fleste er fornøyd med egen rusatferd, men er samtidig ofte sterkt kritisk til andres rusatferd. Dette kan ha sammenheng med å betrakte rusens avslappende virkning med en nå det er ikke så farlig holdning med tilhørende frihet til å endre atferd som et sentralt motiv for å ruse seg. Dette gjør at mange som er beruset ikke tar tilstrekkelig hensyn til andre mennesker. De mest meldte skader av hensynsløs rus atferd er: - Holdes våken av fyllebråk - Utskjelt eller fornærmet - Plaget på offentlig sted - Vært redd for full person på offentlig sted - Plaget på privat sted - Fått ødelagt klær eller andre eiendeler - Fysisk skadet Bystyret har i alkoholpolitiske retningslinjer for vedtatt at det er et mål å redusere alkoholforbruket i kommunen i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, - som anbefaler en reduksjon på 25%. Side 15

17 I perioden har det vært følgende utvikling i salg og skjenking av alkoholholdig drikk i Mandal kommune: Vareliter alkohol Vareliter alkohol I ungdomsundersøkelsen i 2008 kom det fram at nesten 80% av elevene i 9. klasse aldri hadde drukket alkohol og bare 12% hadde drukket flere ganger. I 1. klasse i videregående skole var det 21% som aldri hadde drukket, mens 70% hadde drukket flere ganger. Alkoholbruk ungdom 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % adri drukket prøvd/litt flere ganger 9.klasse Mandal Vgs. 1.klasse Ved en sammenligning med andre kommuner var alkoholbruken i 9.klasse i Mandal kommune betydelig mindre. Alkoholbruken i 1. videregående var på samme nivå som i de andre kommunene. I ungdomsundersøkelsen i 2009 var det 60% av elevene i 10. klasse og 19% av elevene i 2. klasse i videregående skole som oppga at de aldri hadde drukket alkohol. Det er en sterk økning i alkoholbruk fra ungdomskole til videregående skole. Det er minst bruk av rusmidler blant de ungdommer som deltar i organisert fritidsaktivitet. De som får lov av foreldre å drikke, drikker mest. 3.7 Psykisk helse Psykiske plager/lidelser kan ramme de fleste. Rundt halvparten av befolkningen i Norge får en psykisk lidelse i løpet av livet. Noen er arvelig belastet og kan bli syke uten at noe spesielt har skjedd. Andre ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, eller at man er i en vanskelig arbeids- eller familiesituasjon, gjøre at man blir syk. I mange tilfeller er årsakene også uvisse. Jo bedre inntekt og utdannelse man har, desto større er sjansen for at den psykiske helsen er god. Side 16

18 Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene kan gi høy symptombelastning, men ikke så høy at de karakteriseres som diagnose. Psykiske plager registreres med spørreskjema ut fra symptombelastning. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til å beregne måltall for forebyggende tiltak. Psykiske lidelser er når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose som for eksempel alvorlig depresjon, schizofreni eller manisk-depressiv lidelse. Personlighetsforstyrrelser er også hyppig, og forekommer i ulike typer og grader. Tidligere har de vært regnet for kroniske tilstander som ikke lar seg behandle, men ny forskning tyder på at flere av dem kan behandles. Mange av tilstandene synes heller ikke å være kroniske. Barn og unge Psykiske vansker hevdes å utgjøre det viktigste helseproblemet blant barn i dag. Det er stor enighet om at 10 til 20 % av alle barn mellom fire og ti år har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå, og at mellom 4 og 7 % er behandlingstrengende. Blant åringer har ca 17 % psykiske vansker, hvorav jentene ca 25 % og guttene ca 9 %. En del av disse vanskene vil kunne vedvare og få et kronisk forløp, og dermed ha betydning for funksjonsnivå i voksen alder. Forskningsresultater tyder på at de fleste barn "vokser av seg plagene, mens det er de psykiske lidelsene som har særlig høy grad av stabilitet. Psykiske lidelser er resultat av et komplisert samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Vi mangler kunnskap om risikofaktorer. De psykiske lidelsene som er mest utbredt blant barn i alderen 0-12 år er atferdsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) og emosjonelle forstyrrelser (angst og depresjon). Gutter får oftere lidelser som opptrer tidlig (nevrologiske utviklingsforstyrrelser, ADHD, atferdsforstyrrelser), mens jenters lidelser debuterer oftere i ungdomsårene (spiseforstyrrelser, depresjon). Vi har ikke vitenskapelig belegg for å kunne hevde at det har skjedd en økning, selv om dette er en vanlig antakelse. Antall døgnpasienter blant barn og unge har økt fra ca i 1998 til mer enn i 2004 på landsplan. Når det gjelder barn og unge som har fått poliklinisk behandling, har det vært en økning fra ca i 1998 til mer enn pasienter i Eldre Det blir stadig flere eldre i det norske samfunnet. Mange eldre blir deprimerte, og ofte skyldes dette isolasjon og ensomhet eldre nordmenn lider av depresjon. Mange av dem søker ikke behandling fordi de ikke selv forstår at de er Side 17

19 deprimerte eller fordi det «sikkert ikke er noe å gjøre med det». Årsaksbildet er sammensatt, men tap og tapsopplevelse står sentralt. Det dreier seg om tap av nære pårørende, tap av sosialt nettverk, tap av posisjon, tap av mening med livet, tap av innhold i hverdagen og ikke minst tap av fysisk helse og funksjonsevne. Alvorlig fysisk helsesvikt er en av de viktigste faktorer som kan utløse depresjon i alderdommen. I Mandal kommune er det satt i verk arbeid med ny eldreplan. 3.8 Sammenfatning Det er grunn til å tro at de generelle utviklingstrekk i forhold til folkehelse i Norge også er gjeldende for befolkningen i Mandal kommune. Kommunen har større andel av innbyggere som er avhengig av offentlig inntektssikring enn landet for øvrig. Normalt har innbyggere som er trygdede vanskeligere helseforhold enn personer som er i inntektsgivende arbeid. Dette kan bety at de sosiale helseforskjeller er større i Mandal enn i landet for øvrig. Ettersom utdanningsnivå har en positiv betydning for folkehelsen kan det i motsatt retning legges vekt på at kommunen har færre innbyggere med bare grunnskoleutdanning enn landet for øvrig. Dødelighet i Mandal er på nivå med landet for øvrig. Dette kan bety at de sosiale helseforskjellene i kommunen ikke er så store at de gir utslag i færre leveår enn i landet for øvrig. Mandal kommune har i flere år hatt betydelig flere anmeldte voldstilfeller enn landet forøvrig. Vold har en klar sammenheng med rusatferd. I undersøkelser om røykevaner er det flere dagligrøykere i Vest Agder enn landsgjennomsnittet. I forhold til innsatsområdene alkohol/rus, kosthold, fysisk aktivitet, røyking og psykisk helse er det vanskelig å dokumentere særlige forhold i kommunen utover det som er sagt i denne sammenfatning. Kommunebarometeret (kap. 3.1) viser at Mandal har flere tilfeller enn landsgjennomsnittet av kreft blant menn og hjerte-karsykdommer blant kvinner. Begge deler er livsstilsykdommer som til en viss grad kan forebygges ved fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold. Det må derfor være viktig for folkehelsen i Mandal at innbyggerne er kjent med at det er mulig å forebygge slike sykdommer og at forebyggende tiltak er lett tilgjengelige. Side 18

20 4.NÅVÆRENDE TILTAK 4.1 Kosthold HELSESTASJON/SKOLEHELSETJENESTEN I helsestasjonen får foreldre råd og veiledning om kosthold for sped- og småbarn i tråd med nasjonale anbefalinger. Dette er tema på hver eneste konsultasjon i alderen 0-6 år. I svangerskapskurs gis det individuell råd og veiledning i kosthold. I skolehelsetjenesten er kosthold tema ved mange av kontaktene med barn og ungdom. Helsesøster gir undervisning i forskjellige klassetrinn ifht tema, i den grad skolen ønsker det. I tillegg gis veiledning til lærere ved behov. BARNEHAGE Barnehagene i Mandal har fokus på kosthold. De aller fleste serverer mat i barnehagen og ikke medbrakt matpakke. De barna som ikke har spist frokost hjemme, spiser i barnehagen. Brødmåltidet serveres til fast tid, og består av grovt brød og variert pålegg; lite syltetøy, fiskepålegg, tomat, agurk, ost og frukt. Det serveres et fruktmåltid, evt. med supplering med knekkebrød, på ettermiddagen. Det drikkes melk eller vann. I de kommunale barnehagene serveres varm mat en dag pr uke, med variert meny. Bursdager markeres med frukt, is eller gelé. Ved andre fester serveres pølser, vafler, pizza eller boller med kakao eller saft. Måltidene i Mandals barnehager har fokus på både det ernæringsmessige og på det sosiale ved måltidet. BARNESKOLE I skolene spises det matpakke ved alle barneskolene. Det er avsatt ca min til mat. Dette er fleksibelt for de yngste. Alle har tilsyn av voksne. Man forsøker å skape en positiv ramme rundt måltidet, noe som gjør at barna ser frem til skolemåltidet (hyggestund, den voksne leser høyt, samtale/dialog med klassen, fremvisninger, bokanmeldelser). I tillegg samtales det ofte om hva som er sunn frokost/skolemat og fordelene med å spise sunn mat. Det tas utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for hva som er et sunt skolemåltid. Barna oppfordres til å ha med seg en frukt/grønnsak daglig, men det varierer veldig om barna har det. Barneskolene har ingen organisert fruktordning. På noen skolers foreldremøter informerer rektor om betydningen av et viktig kosthold, og det gis uttrykk for at barna skal spise frokost før de kommer og at barna skal ha med seg skolemat. Det samme gjør kontaktlærerne. Frokost og skolemat har fokus i elev- og foreldresamtaler. Noen skoler praktiserer "godteristans". Verken kaker, kjeks, søte drikker, snacks eller godteri er tillatt på noen avslutninger/markeringer lenger. I stedet serveres det Side 19

21 nydelig anrettede fat med frukt og grønnsaker. Noen skoler praktiserer heller ingen feiring med mat ved geburtsdager, kun hyggelige aktiviteter, gratulasjon og sang. Alle skolene har melkeordning, men mange elever velger å drikke andre ting, saft, juice eller sjokolademelk. Det varierer veldig om elevene har det med seg. Ingen av barneskolene har kantine eller brusautomat. De har ikke tilgang på kaldt drikkevann i vanndispensere, men kan bruke vannkranene. SFO I SFO serveres sunn mat og sunt pålegg, frukt noen dager i uken. Også i SFO følges i stor grad retningslinjene for kosthold i barnehager og skoler. Noen steder bakes grovt brød. Maten tilberedes i SFO. Enkelte dager tilberedes varm mat; supper, enkle varmretter ved noen SFO. Foreldre betaler matpenger. UNGDOMSKOLE Ungdomskolene har fruktordning med gratis frukt. Det har generert en arbeidsplass på Ime Verksted. Også på ungdomskolene er det melkeordning. Vassmyra ungdomskole er modellskole for kosthold og fysisk aktivitet. Skolen har et særlig fokus på dette. Også i ungdomskolene er det avsatt 15 min til måltid. Vassmyra har fellesmåltid med gratis mat en gang i måneden. Det serveres sunne matvarer, som grove rundstykker m/ ost, skinke, agurk og paprika, grove pizzaboller, tomatsuppe m/grove rundstykker og grove ostesnurrer. Til alle fellesmåltider serveres fruktfat og kaldt vann. Skolen har kantine med variert, sunn mat og drikke hvor elevene bidrar i matproduksjonen sammen med lærere. Det selges bl.a. knekkebrød m/gul og brun ost for kr 2,50. Dette kan elevene skrive dersom de ikke har penger den dagen. Alle skal kunne få noe å spise hver dag. Også på Blomdalen ungdomskole er det mulig å kjøpe sunn mat fra elevkjøkkenet noen dager i uka. Skolene har vanndispensere tilgjengelig for hvert klassetrinn. Skolene har ikke brusautomater. På Voksenopplæringen er det innføringsklasse med barn i klasse. Denne skolen har ikke melkeordning eller fruktording. VIDEREGÅENDE SKOLE På videregående skole er det satt av 40 minutter til midttime. Da spiser de fleste elevene. Skolen har kantine med variert utvalg; varmretter, grove og fine kornvarer, frukt, variert drikke, som melk, vann og juice. Det er også andre mindre sunne varer å få kjøpt, godterier etc. Skolen har drikkevanndispensere rundt om i miljøet. Skolen har ingen melkeordning. Elevene må ha med medbrakt eller kjøpe det selv. Kantina har åpent store deler av dagen. Side 20

22 ANSATTE I KOMMUNEN/ANDRE ARBEIDSPLASSER Ansatte i Mandal kommune har noen steder tilgang på vanndispensere. Alle arbeidssteder fikk ved juletider 2008 fine vannkarafler. Disse brukes flittig og er med på å øke inntaket av vann som tørstedrikk. ELDRE/INSTITUSJONER Eldre og andre hjemmeboende som av ulike årsaker har behov for å få middag brakt hjem til seg, har muligheten til det gjennom hjemmetjenestens matombringer - tjeneste 2 ganger pr uke. Ca 100 personer benytter seg av det. En del av de eldre som får plass ved institusjon i Mandal er dårlige og til dels underernærte når de kommer. Institusjonene serverer et godt sammensatt kosthold i tråd med Statens ernæringsråds retningslinjer for kosthold ved helseinstitusjoner. Dette gjelder både i forhold til mengde, næringsinnhold og valg av råvarer. Det serveres rent kjøtt et par ganger i uka, og fisk minimum 2 ganger pr uke. Der er ønskelig å øke mengden på grønnsaker (80g), men det er vanskelig å få i de eldre mer. Det lages dietter til de som trenger det. Det går mye meieriprodukter. Det prioriteres bruk av lettere melkevarianter pga sunnere fettinnhold. Det serveres sunn og god mat på institusjonene i Mandal, men det kan være en utfordring å få de eldre til å spise maten, pga tidspress eller manglende matlyst. Det serveres følgende måltider: frokost, middag, kaffe/m kake og kveldsmat. Mulighet for mat utenom ved behov / ønske, f.eks. suppe, havregrøt og lignende. Alle avdelinger har blendere, og bestiller frosne bær og lager sunne drikker til de gamle. Kjøkkenet sender opp en stor fruktkurv med forskjellig frukt en gang i uka. Avdelingene kan bestille frukt utenom også. 4.2 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet i Mandal kan deles inn i organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Ulike gymnastikkaktiviteter organiseres i skoletida for barn og unge. I fritida organiseres dette av ulike lag og foreninger. Idrettslagene er her dominerende, men seniordans, seniorturer i friluftsrådets regi, ulike sosiale sykkelturer, og uformelle stavganggrupper er organisasjonsformer som gir et samlet bredt spekter av aktiviteter Hovedmålgruppen er barn og unge, og felles for alle organiseringsformene er at de er frivillige, dugnadsbaserte tiltak. Aktivitetstilbudene viser at aktiviteter for eldre har blitt litt mer fremtredende de siste år. Gymnastikktilbudet i skolene følger de gjeldende planer og timetildelinger. Det betyr 2-3 timer fysisk aktivitet for elevene pr. uke i skoletida. Ungdomsskolene har i tillegg åpnet opp gymnastikksalene for gratis, organisert aktivitet for sine elever etter skoletid noen dager i uka. Få arbeidsplasser tilbyr fysisk treningsaktivitet i arbeidstida, og antallet arbeidsplasser med stor fysisk belastning har gått ned. Sykle og gå til jobben -aksjoner er det Side 21

23 nærmeste organisert fysisk aktivitet man har for denne gruppen. Enkelte bedrifter har også bedriftsidrettslag som støtter opp under ansattes fysiske aktivitet på fritida. Kommersiell fysisk aktivitet tilbys til alle aldersgrupper i Mandal. Ulike typer trening og treningstilbud kan kjøpes i ulike treningsinstitutt. Aldersgrense de fleste steder er 15 år. Uorganisert fysisk aktivitet finnes det ingen målbare tall for. Plan og bygningsloven skal sikre at lekeareal bygges ut i alle boligfelt. Vedlikehold av anleggene er en vedtatt kommunal oppgave. Mange lekeanlegg ligger i dag ubrukt. Det kan skyldes at anleggene ikke virker tiltrekkende, at de er ubrukelige, eller at barn leker mindre ute. Skole- og arbeidsvei er tradisjonelt en fysisk aktivitet. Tilrettelegging for myke trafikanter, veivedlikehold, sikkerhetskrav og trafikkmengde har betydning for hvilket transportmiddel som brukes. Tendensen synes å være at foreldre kjører elever i bil til skolen i økende grad. I en spørreundersøkelse på landsplan om årsaken til dette, svarer flest at det er mest lettvint. Manglende trafikksikkerhet er den nest viktigste årsaken. Mandal er sykkelby og arbeider for at mer transport skal skje med sykkel eller til fots istedenfor med bil. Selv om sykkelbruken er høy i Mandal, er det et stort potensial for at flere korte reiser kan skje med sykkel. Egentrening er uorganiserte aktiviteter som har tiltatt på noen områder. Ballbinger, sandvolleyballbaner, nett på strender er blitt møteplasser der tilfeldige ungdomsgrupper møtes for å spille sammen. Furulunden er arena for mange, gående med og uten staver-, joggende og syklende. Voksne som føler behov for fysisk aktivitet bruker de opparbeidede løypene til å gjennomføre sin aktivitet når de vil og i det tempo de vil. Dugnadsgjengen i Furulunden bruker hver mandag til vedlikehold av løypene. Furulundens venner og friluftsrådet er også engasjert i arbeidet i Furulunden. Byselskapet og dugnadsgjengen for Uranienborg har ved dugnad tilrettelagt Uranienborg som turområde. Løypenettet i kommunen har blitt utvidet til å gjelde flere turområder. Helseaspektet er en dominerende motivasjonsfaktor for de uorganiserte brukerne. 4.3 Røyking Mandal kommune ha ikke vedtatt noen lokal politikk i forhold til røyking. Det kommunale arbeidet følger nasjonale mål og retningslinjer. Helsestasjonen har på samme måte som for alkohol/rus, rutinemessige tiltak i forhold til røyking allerede fra svangerskapet av. Helseopplysning, forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til røyking er en viktig del av helsestasjonens og skolehelsetjenestens arbeid. Videre er røyking tema på konsultasjoner hos helsesøster og lege i sped- og småbarnsperioden til faste tidspunkt. Side 22

24 I barneskolene hender det at skolehelsetjenesten inviteres inn i klasser hvor generell helseopplysning om mange tema blir gitt, dette kan også være i forhold til røyking. Dette gjøres i den grad skolen ønsker det. I ungdomskolene deltar skolehelsetjenesten ved helsesøster i foreldrekvelder for foreldre på 9. trinn med ANT som tema ( alkohol, narkotika og tobakk). Dette i samarbeid med politi og skolen. De deltar også i undervisningen av elevene i 9. klasse i den grad skolen ønsker det. Videre har helsesøstrene i ungdomskolene nå hatt røykesluttkurs på begge ungdomskolene for ca 30 elever til sammen. Dette vurderes videreført med oppfølgingsgrupper eller nye kurs. Begge ungdomsskolene deltar i FRI-programmet hvor elevene inngår kontrakt for å være røyk og snusfrie. Ved all individuell konsultasjon er røyking og rus ofte tema, både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. På helsestasjon for ungdom er helseopplysning i forhold til røyking og rus en del av tilbudet. Generelt er det også viktig at skolehelsetjenesten er en del av det totale helsetilbudet fra 0-20 år. Mange benytter seg av tilbudet om kontakt med tjenesten. Skolehelsetjenestens tilstedeværelse og praksis med Åpen dør gjør at barn og ungdom har tilgjengelig noen å snakke med i sitt miljø. Generelt psykososialt arbeid i forhold til barn og ungdom er betydningsfullt også når det gjelder å forebygge røyking og rus. Dette i seg selv er en viktig del av det forebyggende arbeidet på området. Folkehelsekomiteen har siden oppstart i 2005 arrangert røykesluttkurs I forhold til kontroll av om serveringssteder overholder røykeloven foretar Securitas kontroller etter oppdrag fra kommunen. Røykeforbudet blir i det store og hele overholdt. 4.4 Alkohol /rus I alkoholpolitiske retningslinjer for perioden har bystyret vedtatt følgende: Mandal kommune har som mål å redusere fysiske, psykiske og sosiale helseskader, samt andre ulemper, gjennom redusert forbruk av alkohol, - i tråd med Verdens Helseorganisasjons (WHO) målsettinger. Mandal kommune vil: drive systematisk rusforebyggende arbeid, gjennom spredning av informasjon og ved direkte kontakt med utsatte målgrupper. skape allmenne holdninger der illegalt konsum og formidling av alkohol til mindreårige ikke er akseptert. i samarbeid med barne- og ungdomsrådet arbeide for å heve debutalderen for bruk av alkohol og tilrettelegge for flere alkoholfrie soner for barn og ungdom. Arbeide aktivt med å legge til rette for flere rusfrie kulturtilbud til barn og unge. Side 23

25 Tiltak i regi av kommunen Plan for rus og psykisk helsearbeid angir målsetting og tiltak i forhold til innbyggere som står i fare for eller har utviklet et rusmiddelproblem. Tiltak mot rus er en del av helsestasjonens generelle tilbud om helseopplysning. Helsestasjonen tar rutinemessig opp spørsmål i forhold til rus allerede fra svangerskapet og det er tema på konsultasjoner hos helsesøster og lege i småbarnsalderen. Etter ønsker fra skolene gjennomfører helsestasjonen/skolehelsetjenesten generell helseopplysning med hensyn til rus i klassene. Helsesøstrene deltar i foreldrekvelder for foreldre på 9. trinn med ANT (alkohol, narkotika og tobakk) som tema. Dette er et samarbeid med politi og skolen. Skolehelsetjenestens tilstedeværelse og praksis med Åpen dør gjør at barn og ungdom har tilgjengelig noen å snakke med i sitt miljø. Generelt psykososialt arbeid i forhold til barn og ungdom er betydningsfullt også når det gjelder å forebygge røyking og rus. Dette i seg selv er en viktig del av det forebyggende arbeidet på området. Helsestasjonen for ungdom har også tilbud om råd og veiledning i forhold til rusmiddelbruk. Helseopplysning, forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til røyking og rus er en viktig del av helsestasjonens og skolehelsetjenestens arbeid. Kulturenheten driver fritidsklubben som et rusforebyggende tiltak. Her kan de unge bygge relasjoner. Kulturenheten har også øvingsrom for band. Ungdommens kulturmønstring med kurser og opptreden kan også være rusforebyggende tiltak. Kulturskolen vil også være en rusforebyggende arena. Alle disse tilbudene gir også voksenkontakt. Kontroll av salgs og skjenkebevillinger foretas av Securitas etter oppdrag fra kommunen. Det kontrolleres at skjenkebestemmelsene overholdes. 4.5 Psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse er en økonomisk forpliktende statlig plan vedtatt av Stortinget i 1999 med virkning fram til Fra og med 2009 vil overføringer til psykisk helsearbeid bli lagt inn i rammetilskuddet. Opptrappingsplanen bygger på de faglige prinsippene som ble presentert i St. meld. nr. 25 ( ): Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, og innebærer en styrking av det faglige tilbudet fra kommunene med stor vekt på forebygging og iverksettelse av hjelp på et tidlig stadium. Tjenestene til barn og unge skal styrkes. Videre skal tjenestene få en mye større brukerorientering og mulighet for påvirkning fra pårørende enn tidligere. I planen legges også til grunn en betydelig omstrukturering av tjenestene, blant annet gjennom utvikling av distriktspsykiatriske sentra som er et nytt desentralisert Side 24

26 tjenestetilbud mellom kommunene og psykiatriske sykehusavdelinger. Planen skal videre styrke forskning og utdanning av kvalifisert personell både til kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Samspillet mellom helsetjenesten og andre velferdssektorer, f.eks. boligformidling og arbeidsmarkedstiltak, blir også beskrevet. Langsiktige mål er at flest mulig skal mestre sine egne liv og kunne delta på en selvstendig måte i samfunnslivet. I Mandal kommune er det vedtatt en kommunal plan som oppfølging av den statlige satsingen innen psykisk helsearbeid. Det henvises til denne planen for opplysninger om tiltak. Det er ikke spesielle tiltak for eldre i planen Mandal kommune har Familiesenteret som er et ressurssenter for barn, ungdom, familier og nettverk. Familiesenteret har som hovedmål å fremme utvikling av god psykisk helse hos barn og unge. Familiesenteret hadde 113 nye henvendelser i Psykisk helsearbeid i kommunen er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Målet med psykisk helsearbeid er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og å styrke evnen til å mestre eget liv. Ved avdeling for psykisk helse er det årlig ca nye henvendelser. Avdeling for booppfølging er en egen avdeling og består av: Boteamet, Bofellesskap, Fyrlyset og Dagsverket. Avdeling for booppfølging gir tilbud om booppfølging og dagtilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og / eller rusmisbruk. Andre tiltak med betydning for folkehelsa I denne planen er det prioritert å beskrive tiltak som er primær forebyggende. Innen forebyggingsfeltet er det vanlig å skille mellom primærforebyggende tiltak, sekundær- og tertiærforebygging. Primærforebyggende tiltak retter seg mot hele befolkning eller mot hele befolkningen i en bestemt gruppe. Sekundærforebyggende tiltak rettes mot grupper i befolkningen som står i fare for å utvikle et helseproblem (risikogrupper), mens tertiærforebygging rettes mot grupper i befolkningen som har utviklet et helseproblem for å forhindre ytterligere forverring av helsesituasjonen. Det er glidende overgang mellom de ulike forebyggingsnivåene Kommunen har i gang flere tiltak som er sekundærforebyggende som antas å ha en primærforebyggende effekt. Av disse kan nevnes: Modellkommuneprosjektet. Prosjektet er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette retter seg mot barn i alderen 0-6 år med foreldre som har psykiske vansker og/eller rusproblemer. Dette er et tverrfaglig/tverretatlig prosjekt hvor kommunen samarbeider med både sykehus, barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Bufdir og andre. Prosjektet har som mål å fange opp og finne frem til tiltak rettet mot målgruppa så tidlig som mulig, - tidlig intervensjon. I prosjektet er det en kompetansehevingsdel som er rettet mot alle som jobber med målgruppa: leger, helsestasjon, familiesenter, barnevern, barnehager, pedagogisk- Side 25

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA 1. Innledning Oslo kommune utarbeidet en folkehelseplan for perioden 2004-2007 med målsettinger som forutsatte tiltak i bydelene. Målsettingene ble i hovedsak videreført

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10 NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer