ØKOLØFT HADELAND. Hva er sunt kosthold for barn? Liv Skappel Gran_ Liv Skappel Gran for Økoløft Hadeland 19 /2 2009

Transkript

1 HVA ER ET SUNT KOSTHOLD FOR BARN? Liv Skappel Gran for Økoløft Hadeland 19 / Det er litt rart å stå i en utpreget jordbruksbygd, som jo dette er, og skulle si noe om økologisk dyrking og mat. For her har jorda blitt dyrket økologisk i i hvert fall 3000 år kanskje lenger også. De flotte bronsebukkene fra Lunner, forteller også om husdyrhold. Navnet Gran viser til det gammelnorske ordet Grain, som betyr Korn. Det er altså en typisk kornbygd dette og det har det vært lenge. Korn er den viktigste bestandsdelen av vårt kosthold, og den danner, sammen med melka, en basis som den har vært siden jordbruket ble innført her i landet for mer enn 4000 år siden. Litt veiding og sanking av bær og nøtter har spedd på kostholdet, som sikkert ble magert på vårparten. Vi skal ikke så langt tilbake i historien før ordet vårknipa hadde en betydning. Da manglet det ofte både korn og melk og mer til. Slik har vi det ikke nå. Vi lever i en tid hvor alt kan skaffes ja til og med mer enn vi har bruk for. Men er maten egentlig så bra?? Det er lett å glemme at det vi i dag kaller konvensjonell dyrking med kunstgjødsel og giftsprøyting ikke har en mer enn ca. 100 år lang historie. Og denne historien er kort fortalt: Riktig nok har vi mer mat, - men mat med langt dårligere kvalitet. Hva er sunt kosthold for barn? Liv Skappel Gran_ ØKOLØFT HADELAND Kunstgjødsla gir en hurtig og stabil vekst. Nitrogen, kalium og fosfor er viktige bestanddeler i plantenæringen men det er for magert likevel. For hva skjer over tid? På 50 år har jordbruksjordas innhold av mineraler blitt redusert med ca. 75 %. Jerninnholdet i spinat er sunket med 60 %

2 Brokkoli inneholder snart ikke kalsium Magnesiuminnholdet i gulrot er nesten borte. Dette er bare noen få eksempler. Men når vi så vet at uten mineraler så tar ikke kroppen opp vitaminer, har vi et problem. Forskeren Linus Pauling som også fikk fredsprisen for sitt arbeid mot atomvåpen var også svært opptatt av menneskekroppens samspill med mineralene. Han fant en klar sammenheng mellom 900 forskjellige sykdomsbilleder og mangel på viktige mineraler. Det er ikke rart at kosttilskuddene har veltet over oss men løser de problemet? De færreste av oss vet hva vi ikke får i oss gjennom kosten, og siden mange av mineralene er vanskelige å dosere, kan overdosering oppstå, og med det forgiftning av kroppen. Dette er altså svært komplisert og vanskelig å gjennomskue. I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig med fabrikkfremstilt ferdig og halvferdig mat. Dette har konsekvenser på flere områder: For det første: Hva er det maten inneholder? Er den like god og næringsrik som den vi selv lager? For en del år siden gjorde jeg noen systematiske undersøkelser av ferdigmat. Resultatet var ganske nedslående. Særlig på den maten som reklamerte med å være billig. Men den dyrere maten var ikke stort bedre. Maten jeg undersøkte var frossen fiskegrateng, fiskepanetter og frossenpizza. Helt vanlig middagsmat i de fleste familier. Det viste seg at det fiskegratengen inneholdt minst av var fisk, ca. 3 ss. pr. grateng riktignok i en liten form nok til 2 personer. Litt mer grønnsaker, og mest makaroni. Prisen var moderat men det var sannelig kvaliteten også! 2

3 Listen av E-stoffer og smakstilsetninger var lang. De rimeligste fiskepanettene viste seg å inneholde mer brødrasp enn fisk, - og fisken var av dårlig kvalitet. Også her tilsatt glutamat og surhetsregulerende stoffer. Brødraspet var tilsatt fargestoff. De dyreste fiskepanettene hadde høyere innhold av fisk av muligens bedre kvalitet, men også her et tykt lag med brødrasp av ubestemmelig kvalitet og farge. Dette var omtrent som forventet. Men da jeg undersøkte ferdigpizzaer ble jeg overrasket. Her fant jeg soyaprotein både i kjøttet og osten, og ikke en gang pizzabunnen inneholdt kun alminnelig hvetemel, men var tilsatt lupinmel neppe for å bedre kvaliteten! Lupin-mel er en besynderlig ingrediens i en del ferdigmat og den har vist seg å kunne utløse allergi-reaksjon hos følsomme personer. Noen produsenter har derfor fjernet ingrediensen andre bare opplyser at den er med. Men hvorfor er den med? Fordi den er billig! Produsentene tjener mer og de bryr seg ikke om folks helse! Det er forstemmende å konstatere at vi i vårt lille land spiser mer enn bare av Pizza Grandiosa i året. Det er den billigste men også dårligste av alle ferdigpizzaene. Noen er et hakk bedre på råvarene, men alle inneholder glutamat og andre tilsetningsstoffer. Glutamaten skal jeg komme tilbake til. Hvordan har vi havnet her, at vi unner våre barn og oss selv så dårlig mat?? Er det for å kompensere for den så kalte tidsklemma? Vi vil ikke bruke av den lille tilmålte tiden med våre barn til å lage ordentlig mat. Vi er for slitne. Men det betyr ikke det samme som at vi skal godta at maten er så dårlig! Vi bruker i dag ca. 10 % av pengene vi tjener på mat. I 1940 brukte vi 40 % av inntekten på mat. Prisen på mat har falt kraftig men det har også kvaliteten. Og det underligste paradoks oppi det hele er at det er matvaregrossistene som virkelig er rike i dette landet!! Bonde får stadig mindre av fortjenesten, og på tross av det nærmest industrielle jordbruket er han nødt til å ha inntekter ved siden av. Grossistene presser på og skal stadig ha bøndene til å prise seg lavere. Ikke for at du og jeg skal få billigere mat men fordi de vil tjene enda bedre på maten. Mannen som startet Slow Food bevegelsen i Italia, som motvekt til Fast Food kjedene, sa en gang: De pengene man sparer på å kjøpe billig mat må man før eller siden bruke på medisiner. 3

4 Det er svært godt sagt der er vi i dag. Og våre sykehus er overfylte av mennesker som lider av giktsykdommer, hjerte- og karlidelser og kreft, for å ta de mest alvorlige lidelsene. Men hva kan vi gjøre? Det er her barnehagematen kommer inn! I barnehagen har vi egentlig tid til å lage ordentlig mat. Barna har det godt når vi voksne forbereder et felles måltid. Vi kan velge ordentlige gode råvarer. Vi kan på den måten hjelpe barna å smake på mat som er sunn og god, og utvikle gode matvaner. Vaner grunnlegges tidlig og ofte følger de oss gjennom hele livet. Utvikler barna særheter tidlig, kan det bli en uheldig følgesvenn gjennom livet. Jeg har arbeidet i barnehager i 16 år, og hele tiden prioritert å lage mat til barna. Selv med knappe budsjetter. Det har vist seg å ha vært viktig. Nå møter jeg stadig mine barnehagebarn - nå som foreldre til små barn. Og hva husker de fra sin barnehagetid?- jo maten!! Luktene, forventningene, stemningen og hyggen. Men det var jo ikke bare en dans på roser. Det var ikke sjelden å høre at noen aldri spiste grønnsaker. Noen likte ikke grøt. Noen spiste bare brød med sjokoladepålegg. Og i tillegg var det flere i hvert årskull som slet med allergier, matvareintoleranse eller adferdsforstyrrelser (hyperaktivitet). Utfordringene var mange og store. Her gjaldt det å bestemme og, og fortsette være bestemt ellers var slaget tapt. Matplanen måtte settes sammen etter alle kunstens regler. Og på sikt virker jo det meste. Særlig at vi sitter ved bordet sammen, og spiser den samme maten. At den smaker godt. At vi skaper en rolig, god stemning og snakker lavmeldt sammen. 4

5 De fleste barn glemmer å være sære etter en tid, hvis vi ikke gir problemet for mye oppmerksomhet. Særlig hvis det ikke gis alternativ mat (bare ved allergier!) Så er vi kommet til hva barn bør spise. Jeg har stor tro på enkel, næringsrik og velsmakende mat bestående av korn, melkeprodukter, grønnsaker og frukt. Det kan varieres etter tilgang og årstider, og gir et vell av muligheter. I barnehagen er det også viktig at maten er enkel å tilberede. Det gjelder å innarbeide gode rutiner, og mye kan forberedes dagen før. Å sette en brøddeig for langsom utvikling i kjøleskap for eksempel. Å finne fram til riktige mengder er også en utfordring, for å slippe å ha for stort svinn i form av matrester som må kastes. Her må det prøves og feiles og etter en tid stabiliserer det seg. En fast ukemeny er et godt hjelpemiddel. Jeg har lang erfaring med at barna etter hvert orienterer seg i tilværelsen i forhold til spørsmålet hva skal vi ha i dag? Da vet de hvilken dag det er - hva de skal etc. Stabilitet er noe av det viktigste vi kan sørge for i barnehagen, siden barna etter hvert tilbringer det meste av sin våkne tid der. Forutsigbarhet og stabilitet gir et godt grunnlag for trygghet. Kvaliteten på maten er den neste utfordringen. For hva er kvalitet? Jeg innledet med noen tanker omkring ferdigmaten, og vil konkludere med at all selvlaget mat er bedre! Det er fordi ferdigmaten er laget av til dels dårlige råvarer, og at den på grunn av holdbarheten må tilsettes kjemikalier som er ugunstige for helsen. De stoffene det er viktigst å unngå er Glutamat- også kalt smaksforsterker. Etylvanilin, som er tilsatt kaker og godterier i stedet for ekte vanilje. Kunstig sukker er også etter hvert blitt et utbredt problem. Den såkalte matsminken er et annet problem, som handler om fargestoffer av varierende farlighetsgrad. Nitritsalter og fosfater bør også unngås Økologisk dyrket korn har et høyere innhold av proteiner, mineraler og sporstoffer.økologiske grønnsaker har % høyere innhold av vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter. Melk og egg fra dyr som har det godt og ikke presses til å yte mer enn de har helse til, er det vi 5

6 gjerne vil gi barn å spise. Likeså frukt som helst ikke skal ha reist halve kloden rundt og måttet modnes ved hjelp av etylen- gass underveis. Dette er den beste basisen for mat for barn. Kjøtt og fisk kan vi utelate. Det er mer enn nok protein i økologisk korn og melkeprodukter. Utelater vi kjøtt og fisk kan vi heller øke kvaliteten på maten uten å sprenge budsjettene. Jeg har laget en kokebok ut fra mine erfaringer med dette emnet, som jeg håper kan gi dere inspirasjon til å lage mat som smaker godt, men også gir den næringen som barna trenger. Hva er det viktigste vi kan gjøre for å få et sunnere kosthold? 1. Satse på et variert utvalg av økologisk dyrket korn og grønnsaker etter årstiden( kortreist) 2. Et godt allsidig grovbrød (firkorns) helst hjemmebakt. 3. Økologiske melkeprodukter - etterspørselen øker tilgjengeligheten og senker prisen. 4. Venne barna til vann som tørstedrikke. 5. Unngå å bruke hvitt industrisukker. 6. Unngå kunstige (kjemiske) søtningsstoffer. 7. Unngå herdet fett (margarin) og transfett (eks. pommes frites). 8. Redusere mengden animalisk protein. 9. Unngå ferdigmat som inneholder Glutamat. 11. Oppdage hvor enkelt det er å lage en god grønnsaksuppe. 12. Daglig inntak av frisk frukt (helst økologisk). 6