HELSE- OG OMSORGSPLAN FOR BARN OG UNGE RINGERIKE KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE- OG OMSORGSPLAN FOR BARN OG UNGE 2009-2015 RINGERIKE KOMMUNE"

Transkript

1 HELSE- OG OMSORGSPLAN FOR BARN OG UNGE RINGERIKE KOMMUNE Helsemessige og sosiale utfordringer, mål og anbefalte tiltak

2 Innholdsfortegnelse SAMMENFATNING INNLEDNING FORMÅL OG MÅLGRUPPE DELTAKELSE I PROSESSEN OPPBYGNING FOKUS OG AVGRENSING DAGENS SITUASJON I RINGERIKE KOMMUNE MÅLGRUPPEN HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer Kosthold og fysisk aktivitet UTSATTE BARN, UNGDOM OG FAMILIER Barnevern Ungdom med rusmiddelproblemer Innsats mot barnefattigdom Tiltak overfor barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre Individuelle planer for barn med behov for langvarige helse- og sosialtjenester Mindreårige asylsøkere og flyktningebarn ARBEID MOT VOLD, OVERGREP OG UTNYTTING AV BARN OG UNGE PSYKISK HELSEARBEID BEDRE FORHOLD FOR BARN OG UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE NASJONALE FØRINGER OG UTFORDRINGER TEORETISK PLATTFORM Beskyttelsesfaktorer Empowerment Relasjonskompetanse HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Folkehelsearbeid en større satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer Kosthold og fysisk aktivitet UTSATTE BARN, UNGDOM OG FAMILIER Barnevern Barnefattigdom Barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre Barn og ungdom med begynnende rusmiddelproblemer Mindreårige asylsøkere og flyktningebarn ARBEID MOT VOLD, OVERGREP OG UTNYTTING AV BARN OG UNGE Vold i nære relasjoner PSYKISK HELSE

3 3.6 BEDRE FORHOLD FOR BARN OG UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MÅL OG TILTAK MOT OVERORDNEDE MÅL DELMÅL FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer Kosthold og fysisk aktivitet DELMÅL FOR UTSATTE BARN, UNGDOM OG FAMILIER Barnevern Barnefattigdom Barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre Ungdom med rusmiddelproblemer/ psykiske vansker Mindreårige asylsøkere og flyktningebarn DELMÅL FOR ARBEID MOT VOLD, OVERGREP OG UTNYTTING AV BARN OG UNGE DELMÅL FOR PSYKISK HELSEARBEID DELMÅL FOR BEDRE FORHOLD FOR BARN OG UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

4 Sammenfatning Helsefremmende og forebyggende arbeid skal styrke oppvekstkår med positiv livsstil, og tilpasse helsetjenester til brukernes behov fram til Planen bygger på myndighetskrav, lover, forskrifter og internkontrollsystemer med bakgrunn i statlige tilsyn, samt kommunale planer og delplaner. Planen legger vekt på kompetanse, forskning og erfaring, som støtter valg av arbeidsmetoder og faglige løsninger. Den første delen av planen beskriver faktagrunnlaget med kort beskrivelse av status for Ringerike kommune. Videre kommer nasjonale føringer og utfordringer for kommunen. Siste del av planen er en oppsummering av målsettinger og tiltak fram til Som bakgrunn for planarbeidet har flere arbeidsgrupper jobbet med temaer innenfor barn og unges helse. Arbeidsgruppene har vært sammensatt med bred representasjon av fagpersoner, politisk deltakelse, og forelderrepresentasjon. Anne Lovise Singelstad har vært leder for arbeidsgruppene og for sammenfatning av planen. Kommunen har ansvar for å fange opp barn og unge i risiko (Leon-prinsippet), iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak og gi helhetlig og samordnet hjelp til barn/ unge med behov for sammensatte tjenester. Kommunen skal sørge for at virksomheten er i samsvar med nasjonale føringer, lover og forskrifter, og er dimensjonert slik at helsepersonell kan ivareta sine oppgaver. Hovedutfordringen for Ringerike kommune i dag, er at vi kommer for sent på banen i problemutviklingen. I mange barnevernssaker viser det seg at det har vært bekymringer tidlig, men ingen har meldt.vi må erkjenne at vi kommer for sent på banene med hjelp og reagerer først når problemet har blitt vedvarende og ressurskrevende. Vi har ikke alltid riktig hjelp å tilby, og vi jobber for lite forebyggende. Målet er å oppdage skjevutvikling tidlig. Med tidlig menes både tidlig i barnets liv, og tidlig i problemutviklingen. Videre må det settes inn riktige tiltak for å snu uheldig utvikling så raskt som mulig. Brukerne må oppleve en sammenhengende og koordinert tiltakskjede. Folkehelsearbeidet må omfatte bredt med innsats som styrker valg av positiv livsstil. Innsatsen må støtte foreldre til å velge positiv livsstil for sine barn, og inngå som helsefremmende tiltak på barnas arenaer i barnehager, skoler og barn og unges nærmiljø. Barn og unge selv har stor kompetanse og rett til innflytelse på områder som omfattes av deres hverdag. Det er derfor viktig at barn og unge høres og tas med i beslutningsprosesser. Anne Lovise Singelstad Leder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 4

5 1 Innledning 1.1 Formål og målgruppe Formålet med denne planen er å angi mål og tiltak for å møte helsemessige og sosiale utfordringer for barn- og unge i Ringerikssamfunnet i perioden Målgruppen for planen er beslutningstakere og ansvarlige utførere innenfor de fagområder planer omfatter. 1.2 Deltakelse i prosessen Planarbeidet har favnet bredt og involvert medarbeidere fra fagområdene barnevern, flyktningetjenesten, rusomsorg, psykisk helse, habiliteringstjenesten, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Barnefysioterapeut, psykolog og SLT-koordinator har også deltatt i arbeidet. Brukerne har vært representert ved foreldrerepresentanten (FAU) for alle skoler i Ringerike og det har vært sporadisk kontakt med brukerrepresentant for habiliteringstjenester og helsestasjonstjenester. I tillegg har folkevalgte representanter deltatt fra hovedkomiteen for Helse- og omsorg. 1.3 Oppbygning Planen beskriver helsemessige og sosiale utfordringer og mål. Innledningsvis angis fokus og avgrensing, deretter beskrives i korte trekk kommunens ansvar innenfor det fokuserte området. Så gis en kort redegjørelse for helsemessige og sosiale utfordringer for barn og unge i dagens Ringerike. Deretter følger nasjonale og lokale mål for perioden , samt anbefaling til hvordan utfordringene skal møtes i perioden. 1.4 Fokus og avgrensing Planen har fokus på helse, og retter seg mot barn og unge i alderen 0 23 år. Dette omfatter graviditeten, småbarn, skolebarn og ungdom. Med helse mener vi: 1 overskudd i forhold til hverdagens krav. Når Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som: en tilstand av fullkommen fysisk, sosialt og mental velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte, kan dette antyde en sammenheng mellom god helse og et godt liv. Helsebegrepet retter seg mot hele mennesket, og er ikke avgrenset til det fysiske, men også menneskets opplevelse av velvære og mestring. Når vi snakker om helse og sosiale forhold for barn og unge snakker vi om: 1. Helsefremmende og forebyggende arbeid som omhandler folkehelse, herunder helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste. Videre handler helsefremmende og forebyggende arbeid om oppvekstmiljø, forebygging av uønskede svangerskap og abort, forebygging av smittsomme kjønnsykdommer, tannhelsetjeneste, miljørettet helsevern, forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer, kosthold og fysisk aktivitet. 2. Innsats overfor utsatte barn, ungdom og familier som omhandler: barnevern, innsats mot barnefattigdom, tiltak overfor barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre, individuelle planer for barn med behov for langvarige helse- og sosialtjenester, mindreårige asylsøkere og flyktningebarn. 3. Arbeid mot vold, overgrep og utnytting av barn og unge. Dette omhandler vold i nære relasjoner, vold, seksuelle overgrep og utnytting av barn og unge. 4. Psykisk helsearbeid som omhandler forebygging og behandling av psykiske vansker og psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. 5. Bedre forhold for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne. Dette omhandler universell utforming, habilitering og tilrettelegging for deltakelse i sosiale aktiviteter for å styrke deres livskvalitet. 1 Definisjon av Petter Hjort, forsker innenfor samfunnsmedisin. 5

6 Alder Planen avgrenses i forhold til egne planer for boligsosialt arbeid og rehabilitering (disse planene inngår omsorgsplanen), og ruspolitisk handlingsplan. Planen har et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Helsefremmende arbeid forstås som: tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet. Forebyggende arbeid er: tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og / eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død. Forebyggende arbeid deles inn i tre områder: Primært forebyggende arbeid retter seg mot alle, eks vaksiner mot smittsomme sykdommer, kostholdsveiledning og samlivsundervisning i skolen, ulykkesforebyggende arbeid m.m Sekundær forebygging er i tilfeller der problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage det så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås eller holdes under kontroll. Eks målrettet arbeid mot grupper av elever i skolen, oppsøkende virksomhet av sårbare målgrupper m.m Tertiærforebygging er rettet mot grupper som har sykdom, skade eller lyte, med sikte på å hindre forverring av eksisterende problem eks koordinering av tjenester til barn og unge med psykiske eller fysiske funksjonshemminger. (forskrift av 3. april 2003 nr 450) 2 Dagens situasjon i Ringerike kommune I dette kapittelet redegjøres det i korte trekk for kommunens ansvar, og de faktiske forhold i Ringerike kommune under hvert av hovedområdene for barn og unges helse. 2.1 Målgruppen Ringerike kommune var pr registrert med en folkemengde på personer. Oversikten nedenfor viser den prosentvise fordelingen av befolkningen etter aldersgrupper. Målgruppen for denne planen er barn og unge i alderen 0-23 år. Gruppen utgjør i underkant av 30% av Ringerike kommunes befolkning, dvs ca 8000 personer. %-vis folkemengde pr ,2% ,2% Serie Andel 0-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 80 år > Andel pr.aldersgruppe 6

7 Antall 2.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Tverretatlig samarbeid, kunnskap og overvåking av helsetilstanden i kommunene er forutsetninger for arbeidet med å skape et best mulig oppvekstmiljø for barn og unge. Til dette arbeidet ligger også ansvar for å opparbeide seg kunnskap om hvordan helsesvikt kan forebygges gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak (Barneog likestillingsdepartementet, 2007:90). Helsefremmende og forebyggende arbeid omfatter helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, oppvekstmiljø og forebygging av uønskede svangerskap og abort, smittsomme kjønnsykdommer, ulykker, astma og allergi- og inneklima-sykdommer. Videre i dette kapittelet følger en kort beskrivelse av kommunens ansvar på det enkelte område, samt noen nøkkeltall og faktaopplysninger knyttet til Ringerike kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud til gravide og barn og ungdom under 23 år. Tjenesten skal i tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen og fremme barn og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø. Tjenesten skal også bidra til og legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen Tjenestens tilbud omfatter helseundersøkelser, forebyggende psykososialt arbeid, vaksinasjoner, informasjonsvirksomhet, veiledning, miljøarbeid, samarbeid om habilitering av barn og unge, samt henvisning ved behov. Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel, og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og unge med spesielle behov, som f.eks barn med liten sosial støtte, kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til identitet og seksualitet. Styrket tverrfaglig samarbeid er et satsningsområde for tjenesten for å kunne sikre tidlig hjelp gjennom iverksetting av spesielle tiltak og tilrettelegging av støttetilbud. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges for barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:91). Svangerskapsomsorg i Ringerike kommune Svangerskapsomsorg År Gravide til svangerskapskontroll Gravide par på forelderforberedende kurs Antall nyfødte Antall nyfødte pr år ligger på rundt 270 barn, med en topp på 300 barn i Ringerike kommune har inngått en samarbeidsavtale med Kvinne-/barnavdelingen på Ringerike sykehus hvor kommunejordmor driver svangerskapskontroller på sykehusets svangerskapspoliklinikk. 7

8 Antall Samarbeidet fungerer godt og styrker samarbeidet mellom helsestasjon og fødeavdeling. Nedgangen i antall gravide til svangerskapskontroll fra 2005 til 2007 skyldes at kommunen frem til mai 2005 var uten kommunejordmor. Svangerskapsomsorgen omfatter i tillegg tverrfaglig samarbeid i Ringeriksteamet. Hensikten er å fange opp gravide med rusproblemer, psykiske lidelser og/eller vansker eller livskriser så tidlig som mulig. Teamet består av ruskonsulent, barnevernskonsulent, psykolog, helsesøster og jordmor. Arbeidet omfatter også tverrfaglig vurdering og koordinering av familiens behov for oppfølging etter fødsel. Det gjennomføres årlig ca 8 fødselsforberedende kurs for i snitt 60 par pr år. Kurset er et tverrfaglig tilbud med jordmor, barnepleier ved Ringerike sykehus, helsesøstertjenesten, Familievernkontoret og NAV. Helsestasjonene for barn 0-5 år Ringerike kommune har fem helsestasjoner i drift: Tyristrand, Sokna, Hallingby/ Nes, Haug og Hønefoss helsestasjon. Hønefoss helsestasjon har åpent alle virkedager. Det er en økende tilgang med henvendelser, spesielt til Hønefoss helsestasjon, utenom den faste konsultasjonstiden, både på telefon og foreldre som kommer innom for spørsmål som angår barns helse. Barn av utenlandske foreldre er en økende brukergruppe spesielt til Hønefoss helsestasjon. Helsestasjon og skolehelsetjeneste År Frammøte ved helsestasjoner Helseundersøkelser i skolehelsetjeneste: Tallene 2 for fremmøte ved Helsestasjon Alle nyfødte får hjemmebesøk og de fleste innen 10 første dager etter fødsel. Det jobbes nært sammen med fødeavdelingen, slik at hjemmebesøk og kontakt med hjemmet kan tas tidligere når det er særlige behov. KOSTRA 3 rapporten for 2007 viser at vi har en dekningsgrad på 93 for andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, gjennomsnittet i kommunegruppe 13 som vi sammenlikner oss med er 75. Sammenliknet med andre har vi høye dekningsgrader for helseundersøkelser ved 4 års alder og i 1.skoletrinn. Andelen helseundersøkelser for spedbarn innen 8.leveuke er litt lavere enn de vi sammenlikner oss med. 2 Tallene for fremmøte ved Helsestasjon frem til og med 2005 er forbundet med noe usikkerhet pga manuelle systemer. Henvendelser og fremmøte til helsestasjoner har ligget på i underkant av 6000 de siste årene 3 KOSTRA = et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 8

9 Dekningsgrader helseundersøkelser barn 0-6 år Andel Nyfødte 8.leveuke 4 års alder Alder 1.skoletrinn Ringerike 2007 Gj.snitt kgr.13 Gj.snitt Buskerud Dekningsgradene fremkommer av diagrammet over. Skolehelsetjenesten i Ringerike kommune Skolehelsetjenesten har fast helsesøsterkontakt i alle grunnskoler og videregående skoler i kommunen. Helsesøster har helseundervisning, gjennomfører helseundersøkelser, deltar i foreldermøter, sørger for oppfølging av enkeltelever og samarbeid med andre aktuelle tjenesteytere. Det er en stadig økende utvikling av psykiske vansker/ lidelser spesielt fra ungdomsskolenivå og videregående skoler med stort behov for samtaler og oppfølging før og etter behandling. Helsesøster har stor tillit og oppsøkes ofte både av elever og foresatte. Det er derfor viktig at vi får tilrettelagt for en stabil helsetjeneste i skolene. Helsesøster på Hov ungdomsskole og Familievernkontoret har prøvd ut et gruppetilbud til barn når foreldre skiller seg. Det har kommet mange positive tilbakemeldinger både fra elever som deltok og lærere på skolen. Det jobbes videre med å få til et lignende opplegg for skoler som ønsker dette Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager stiller som et overordnet krav at barnehager og skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Det stilles krav til valg av beliggenhet, krav til utforming og innredning, muligheter for aktivitet og hvile, og krav til egnede muligheter for bespisning. Barnehager og skoler skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold og drives slik at skader og ulykker forebygges. Forskriften stiller også krav om tilfredsstillende inneklima, belysning og lydforhold, hygienisk tilfredsstillende sanitære forhold, samt forsvarlig avfallshåndtering. Sosial- og helsedirektoratet skal i 2008 legge frem en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimaplager hvor barn og unge er den primære målgruppen. Både barn og foresatte har rett til å få informasjon om miljø- og helseforholdene på skolen eller i barnehagen, og klage på godkjenning av skoler og barnehager. Barn og unge har også rett til medinnflytelse på eget arbeidsmiljø (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:91).. Dagens situasjon for godkjenning av skolebygg i Ringerike kommune, er kun en barneskole som er godkjent i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 6. Krav om godkjenning. Det er avdekket avvik ved flere skoler som ikke er i samsvar med regelverket i opplæringsloven kapittel 9a som er elevenes arbeidsmiljølov Forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer Skader etter ulykker er et stort folkehelseproblem, og det er i særlig grad barn og unge og eldre som rammes. I Sosial- og helsedirektoratets strategiplan for det ulykkesforebyggende arbeidet legges det blant annet vekt på 9

10 kommunebasert forebyggende innsats rettet mot barn og ungdom, samt den eldre delen av befolkningen (Barneog likestillingsdepartementet, 2007:92). Hjem, skole- og fritidsulykker dominerer i alle aldersgrupper og utgjør mellom 70 og 95% av alle ulykkesskader. Skader etter ulykker er fremdeles den vanligste dødsårsak blant barn og unge. Helsestasjonen starter informasjon til foreldre før fødsel om sikring av barn i bil, og fortsetter med informasjon om tiltak som forebygge hjemmeulykker blir tatt opp med fokus på alle alderstrinn i småbarnsalder. Sikkerhet er prioritert og pålagt i barnehager, skolebygg, lekeplasser og lekeutstyr som skal ha godkjenning på alle offentlige lekeplasser. Trygge skoleveier er et prioritert område for trafikksikkerhet. Innsatsen på å skille mellom kjørende og gående trafikkanter og bygging av gang og sykkelveier har gitt gode resultater, men det er enda et stort potensiale for forebygging av sykkelskader blant barn og unge. Astma og allergi rammer 40% av alle barn i Norge. Et av de viktigste tiltakene er innsatsen for bedre inneklima i skoler og barnehager. Forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v skal sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt. Kommunestyret har tilsynsansvaret for å påse at denne forskriften overholdes Kosthold og fysisk aktivitet. Helse- og omsorgsdepartementet har i sin handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen følgende visjon bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Nasjonalt igangsatte tiltak som gjennomføres lokalt er blant annet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:92).: Innføring av landsdekkende tilbud tom gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn. Ammekyndig helsestasjon Nye retningslinjer for mat i barnehagen pedagogiske støttetiltak. Frukt- og grøntordning til elever i grunnskolen. Kokebok til alle elever på ungdomstrinnet i faget mat og helse. Oppfordrer skoleeier til å hindre tilgang til brus og fremme tilgang til kaldt drikkevann. Nettbasert undervisningsopplegg i mat og helse. Mat, barn- og unge-prosjekter som har som formål å sette fokus på, og øke forbruket av og kunnskapen om sunn mat som frukt og grønt og stimulere til bruk av lokal og økologisk mat Ringerike kommune har gjennom skolehelsetjenesten startet et tilbud til barn med overvekt i aldersgruppen 8 12 år. Prosjektet Liv og Røre gir tilbud til barn vom viser en forhøyet vektutvikling med hensikt å styrke gode levevaner med mer aktivitet og sunn mat. Helsestasjonene har startet arbeid for Ammekyndig helsestasjon. Det er også fokus på barnemat på alle konsultasjoner og gruppebasert veiledning for småbarnsforeldre. Det er store muligheter for å styrke innsatsen i Ringerike kommune med blant annet frukt og grøntordning til skoleelever. 2.3 Utsatte barn, ungdom og familier Dette omhandler barnevern, innsats mot barnefattigdom, tiltak overfor barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre, individuelle planer for barn med behov for langvarige helse- og sosialtjenester, mindreårige asylsøkere og flyktningebarn Barnevern Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp til å ivareta dette ansvaret i kortere eller lengre perioder. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Et viktig mål for barnevernpolitikken er at utsatte barn og unge sikres gode oppvekst- og levekår gjennom egnede tiltak av høy kvalitet og rettssikkerhet. Barnevernstjenestens oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det er viktig for barnevernet å komme tidlig inn med hjelp i familier som har det vanskelig, slik at foreldrenes omsorgsevne styrkes og plassering av barn utenfor hjemmet og nærmiljøet kan unngås(barne- og likestillingsdepartementet, 2007:97,98). 10

11 Ringerike kommune Kommunegruppe 13 Buskerud Loven gir ikke barn rett til hjelp, men barneverntjenesten har en plikt til å gjennomgå meldinger og åpne undersøkelsessak og iverksette hjelpetiltak eller fremme fylkesnemndssak om omsorgsovertakelse når dette er nødvendig (Lindboe, 2006:23). Lovens formål er også å bidra å til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Dette siste leddet i formålsparagrafen omhandler forebyggende arbeid, ikke klientarbeid. Dette er også kommunestyret og andre kommunale etaters ansvar etter 3-1 i samme lov. Her fremgår det at kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette (Lindboe, 2006:23). Barnevernstjenesten i Ringerike kommune Barnevernet mottok 162 nye meldinger i 2007, dette er et snitt på tre meldinger pr.uke og det er en økning fra tidligere år. Prognosen for 2008 viser en ytterligere økning til 210. De fleste meldingene kommer fra politiet, foreldre/foresatte og barneverntjenesten i Ringerike eller andre kommuner. Det kommer svært få meldinger fra barnehage, barneskole og helsestasjon, samt andre offentlige tjenesteytere som NAV og psykiatritjeneste. Vi ser at det i mange saker viser seg å ha vært bekymring tidlig, men ingen har meldt. Det er derfor et viktig mål i det forebyggende arbeidet å jobbe mot å få bekymringsmeldingene så tidlig at varige problemer kan unngås. Det betyr blant annet at helsetjenesten, barnehager og barneskoler må melde flere og riktige saker. 4 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter i barnevernet øker. Dette har sammenheng med økning i antall meldinger, økt ressursinnsats i det forebyggende arbeidet, kostnader forbundet med advokater og andre spesialister som er nødvendig i saksbehandlingen, og utgifter knyttet til plassering utenfor hjemmet. Dette er en gjennomgående trend for alle kommuner. KOSTRA-tallene viser også at Ringerike har en høyere andel undersøkelser som fører til tiltak enn sammenliknbare kommuner. Det betyr at vi jobber godt i forhold til barna og lovens formål. Vi har også en høyere andel barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk enn sammenliknbare kommuner, noe som indikerer at vi er produktive. Andel undersøkelser i barnevernet som fører til tiltak S1 Andel i % Kommuner (KOSTRA) I 2007 hadde kommunen 239 barn med tiltak i barnevernets regi, prognosen for 2008 er 260. Av disse er 61 under omsorg, 13 er plassert utenfor hjemmet som frivillig hjelpetiltak og 2 er akuttplassert i påvente av vedtak (tall pr ). Andelen barn med tiltak i hjemmet er dermed betydelig større enn andelen barn med tiltak utenfor hjemmet. Tilsyn med barnevern-, helse- og sosialtjenester i Ringerike kommune. Fylkesmannen og Helsetilsynet i Buskerud gjennomførte i juni 2008, tilsyn med barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Ringerike kommune. Tilsynet omfattet barn i skolepliktig alder som har behov for 4 KOSTRA tall for

12 samordnende tjenester fra barnevern, helse og sosial. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider om å gi utsatte barn rette tiltak og tjenester til rett tid på en samordnet måte. Ved tilsynet ble det gjort funn som avdekker tre avvik fra Kommunehelsetjenesteloven, Barnevernloven, Sosialtjenesteloven og forskrift for skolehelsetjeneste: 1. Barn og unge i skolepliktig alder med psykiske problemer får ikke nødvendig og riktig hjelp til rett tid fordi Ringerike kommune ikke sikrer behovsdekkende tjenester. 2. Ringerike kommune sikrer ikke at barnevern-, sosial- og helsetjenesten samarbeider slik at utsatte barn og unge i skolepliktig alder får nødvendig og rett hjelp til rett tid på en samordnet måte. 3. Ringerike kommune sikrer ikke at sosial-, og barneverntjenesten samarbeider godt nok i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av overgangen fra barnevern- til sosialtjeneste for aldersgruppen år. Det er igangsatt arbeid for å lukke avvikene på de områdene som tilsynet omfatter Ungdom med rusmiddelproblemer Narkotikamisbruket blant unge i befolkningen har økt siden slutten av 1990-tallet. Utviklingen er preget av hurtige endringer, høy aksept for bruk av illegale rusmidler, og utstrakt eksperimentering og kombinasjonsbruk. Det er en økende forekomst av sammensatte problemer og kombinasjonen psykiske lidelser og alvorlig/ vedvarende rusmisbruk. Rusbruk hos ungdom i Ringerike kommune er gjennomført jevnlig siden på tallet. Sist undersøkelsen ble foretatt i Resultatet av undersøkelsen viser at Rinerike følger samme mønster som landet for øvrig. (Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Ringerike kommune ) Innsats mot barnefattigdom I Arbeids- og inkluderingsdepartementet sin handlingsplan mot fattigdom fremgår blant følgende delmål: at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, samt å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Offentlige velferdsordninger kan bidra til å skjerme og motvirke negative konsekvenser av det å vokse opp i en økonomisk vanskeligstilt familie. Gratis eller rimelige fellesgoder er viktige for å sikre inkludering av utsatte barn og unge. Sosialtjenesten skal blant annet fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre skal sosialtjenesten bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:102,104). Sammenlikningstall 5 for kommunene i 2007 viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt blant Ringerike kommunes befolkning var kroner. Femten prosent (15%) av befolkningen i kommunen (ca 4200 personer) hadde brutto inntekt under 100 tusen kroner i året. Dette er under fattigdomsgrensen. Vi vet ikke eksakt hvor mange barn i Ringerike som er inkludert i familier med inntekt under fattigdomsgrensen, eller som bor i familier med svært stram økonomi. Men vi vet at ca 650 familier i Ringerike kommune er avhengig av sosialhjelp og at 350 familier har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Forskning 6 har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Årsakssammenhengene er ikke endelig klarlagt, men synes å henge nært sammen med mer generelle kjennetegn ved denne gruppen. Det er igangsatt flere nasjonale kompetanse- og utviklingstiltak som skal forebygge og redusere barnefattigdom. I 2005 ble det igangsett kompetanse og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Tiltaket ble styrket i 2007 med hensikt å få i gang lokale tiltak. 5 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 2007, Sosial- og helsedirektoratet 6 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 2007, Sosial- og helsedirektoratet 12

13 Kvalifiseringsprogrammet er en nasjonal satsing hvor NAV Ringerike har startet høsten Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud for personer som er lang tids sosialhjelpsmottakere, eller som står i fare for å bli det og som ønsker å komme i arbeid eller aktivitet, men som trenger noe tilpassing og tilrettelegging. Kommunen sørger for at utsatte barn/unge som ellers ikke ville fått et ferie-/fritidstilbud får tilbud om deltakelse i Aktiv sommer/vinter som er ferie-/fritidstiltak i kommunal regi. I tillegg er ungdomsklubbene et aktivitetstilbud som er gratis og åpent for alle. Utover dette er det ingen spesielle tiltak rettet mot å forebygge eller avhjelpe barnefattigdom i Ringerike kommune Tiltak overfor barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre Barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre er en særlig utsatt gruppe. Mange av dem blir ikke sett, mens andre ikke får god nok hjelp. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere behovet for en rettslig regulering som kan ivareta behovene til disse barna. En viktig målsetting er å øke kompetansen i kommunene om denne gruppen. Det skal blant annet gis opplæring i anbefalte kartleggingsverktøy som kan hjelpe tjenestene til å oppdage disse barna så tidlig som mulig (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:105). Barnevernet i Ringerike kommune bekrefter at dette er en utsatt gruppe. Vi jobber ikke med gammeldags omsorgssvikt lenger sier de, men med barn i hjem med rusmiddelmisbruk og psykisk syke foreldre. Det er ingen eksakte tall som kan angis for barn som blir utsatt for vold, eller opplever vold i nære relasjoner, men inntrykket er at volden er økende. Ringerike kommune er med i et nasjonalt initiert prosjekt som skal sikre tidlig intervensjon i forhold til bruk av rusmidler rundt graviditet og i sped/småbarnsperioden (TIGRIS: Tidlig Intervensjon i forhold til bruk av rusmidler rundt GRaviditet og I Spedbarnsperiode). Borgestad-klinikken, Blå Kors Sør, behandlings og kompetansesenter, er faglig ansvarlig for prosjektet i et nordisk samarbeid med nordisk ministerråd og helsedirektorater i Danmark, Sverige og Norge. De har spisskompetanse på området rusmiddelbruk i forhold til graviditet og småbarnsfamilier. Prosjektet TIGRIS tar sikte på å styrke kommunens kompetanse på dette feltet gjennom å øke kunnskapsnivået, styrke handlingskompetansen og innarbeide rutiner Individuelle planer for barn med behov for langvarige helse- og sosialtjenester Barn som har behov for koordinerte helse- og sosialtjenester over lang tid, og alle barn innen det psykiske helsevernet, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En individuell plan skal være en helhetlig plan for å sikre brukermedvirkning og at de ulike tjenestene samordnes. Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:106). Ringerike kommune har for tiden brukere med individuell plan. Av disse er 50 brukere i alderen 0-17 år, og 63 brukere i alderen år, 7 brukere er mellom år. Vi har 1,5 årsverk som jobber som koordinatorer for disse brukerne.. Barn og unge har behov for særlig kompetanse for å samordne individuell plan og delta blant annet i ansvarsgrupper. Helsestasjonene har et ansvar for individuell plan til sine brukere fra 0-2 år Mindreårige asylsøkere og flyktningebarn. Kommunestyret i Ringerike har vedtatt å ta imot og bosette 90 flyktninger inklusivt gjenforening over en 3- årsperiode, I perioden 2003 til 2007 bosatte kommunen 148 personer, 60 av disse er barn. De bosatte kommer fra 14 ulike nasjoner. De største gruppene kommer fra Tsjetsjenia, Somalia, Afghanistan, Irak, Serbia/Kosovo samt fra en del sentralafrikanske land. 7 Pr. september

14 Ved bosetning blir barn og ungdom i skolealder satt i kontakt med den skolen de tilhører. Barn i skolealder meldes inn i SFO og for førskolebarn søkes det om barnehageplass. Barn av foreldre med rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet, forutsettes det at kommunen har tilgjengelige barnehageplasser. For barn av nykomne flyktninger er det å få plass i barnehage av uvurderlig betydning for deres språkopplæring og kontakt med andre barn. Det gir foreldrene mulighet til å starte opp på sin prosess for læring av norsk. At foreldrene føler trygghet for barna, gjør at de lykkes bedre med sine mål for å oppnå best mulig integrering. Familiekafé ble åpnet høsten Detr er et tiltak hvor barn under skolepliktig alder kan komme sammen med foreldre/foresatte og leke sammen med andre barn. Hensikten er å stimulere for språkutvikling for barna samt en anledning for foreldre å møte andre i en sosial sammenheng. For nyankomne flyktningebarn/ ungdom er det viktig å få kartlagt inntresseområder hvor flyktningetjenesten kan bistå med koblinger mot allerede etablerte fritidsaktiviteter. Bufetat region sør skal innen kort tid opprette et senter for enslige mindreårige på Hønefoss. Avdeling Solstrand er en del av Bufetat Buskerud barne- og familiesenter. I første omgang skal Solstrand ta imot fem barn og i løpet av 2009 vil tilbudet utvides til å ta imot inntil 25 barn. Ringerike Omsorgsenter for enslige og mindreårige asylsøkere vil være det første barna kommer til, og asylsøknaden beregnes ferdig behandlet i løpet av 8 mnd. Barn som får innvilget søknad skal deretter bosettes i forskjellige kommuner. Omsorgssentret har god fagkompetanse å bidra med, men barna har behov for skoleplass og helsetjenester. 2.4 Arbeid mot vold, overgrep og utnytting av barn og unge. Vold mot kvinner og barn i nære relasjoner er et alvorlig og til dels skjult samfunnsproblem. Departementene har lagt frem en ny handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Planen har blant annet som mål å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse for ofrene, styrke hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøveren, samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes (Barne- og likestillingsdepartementet, 2007:109). Tall på landsbasis viser: 1400 barn er vitne til vold hvert år i 40% av voldstilfellene i familien regner vi med at barn er tilstede i familien det er registrert at ca 200 barn pr år blir utsatt for fysisk misshandling 5-10 barn dør årlig av vold i Norge. Ca 4% av alle gravide opplever vold i svangerskapet. Undersøkelser i videregående skole viser at 7% i løpet av oppveksten opplever partnervold mot mor, 2% opplever partnervold mot far (NOVA, 2007). En landsomfattende undersøkelse av vold i parfamilier avdekket at mer enn hver 4. kvinne og hver 5.mann oppga at partneren hadde brukt fysisk vold mer enn en gang. Ringerike kommune Tall fra Krisesenteret i Ringerike i 2007 viser at de hadde boende 101 personer i løpet av året, 53 kvinner og 48 barn. Av disse var 28 kvinner og 25 barn av utenlandsk opprinnelse. Ved familievernkontoret i Ringerike har de i løpet av de to første månedene i 2008 registrert 18 klient saker der vold, psykisk eller fysisk, har vært et tema. I løpet av første kvartal i 2008 har barnevernet registrert 12 ungdommer og 17 voksne som trenger hjelpetiltak rettet mot dem selv som voldsutøvere. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er forbudt ved norsk lov. Barn og unge skal beskyttes mot kjønnlemlestelse og tvangsgifte som er en voldelig handling som norske myndigheter skal bekjempe. Helsetjenesten, barnevern og skoler er viktig i det forebyggende arbeidet for å beskytte dem som utsettes for slike overgrep. Kommunene skal ha rutiner som bygger på nasjonal handlingsplan. Det er ikke oversikt over antall saker i Ringerike kommune, men det forekommer flere tilfeller av slik vold også her. 14

15 Antall 2.5 Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid omhandler forebygging og behandling av psykiske vansker og psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Opptrappingsplanen for psykisk helse legger opp til både en kvantitativ og kvalitativ styrking av det psykiske helsearbeidet i kommunene. Kravet er at minimum 20 % av de øremerkede midlene i opptrappingsplanen skal tilfalle barn og unge. Midlene skal benyttes både til forebygging og til behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske vansker og lidelser. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en sentral rolle i det forebyggende psykososiale arbeidet i kommunene(barne- og likestillingsdepartementet, 2007:115). Psykologer er viktig i arbeidet for barn og unges psykiske helse i kommunene, og fastlegenes rolle må være tydelig i et samarbeid med kommunens tjenester. Ringerike kommune. Ringerike har benyttet de øremerkede midlene blant annet til å styrke det forebyggende arbeidet i barneverntjenesten og i helsetjenesten, til forelderveiledning, og til behandling og oppfølging i helsetjenesten for barn og unge. Det mest konkretet tiltaket og tilbudet Ringerike kommune har på dette området er Helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen har åpent 3 og 4 timer to dager i uken (mandager fra kl og torsdager fra kl ). Det har vært tilbud om dropp in til psykolog i hele åpningstiden. Etterspørsel er langt større enn det vi hittil har klart å dekke. Fylkesmannen har også påpekt avvik fra lovpålagte kommunale oppgaver på dette området. Avvikene gjelder dimensjonering av tilbudet innen psykisk helse, og vår evne til å gi riktig hjelp til rett tid på en samordne måte. Antall henvendelser til helsestasjon for ungdom fremkommer av diagrammet under. Helsestasjons for ungdom Psykisk helse/rus Prevensjon/kjønnssykdom mer Antall henvendelser År Antall henvendelser siste fire år, og hvor mange henvendelser som skyldes psykisk helse/rus og prevensjon/kjønnsykdommer fremgår av diagrammet over. Sistnevnte inkluderer arbeid med forebygging av uønskede svangerskap og abort. 2.6 Bedre forhold for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne. Dette omhandler universell utforming, habilitering, sosiale aktiviteter og koordinering av tjenester. Kommunehelsetjenesten har det daglige ansvaret for medisinske tjenester til barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming. Dette gjelder også ansvar for henvisning til nødvendig spesialisttjeneste og samarbeid med spesialisthelsetjenesten som er helt avgjørende for at barnet og familien skal få den hjelpen de trenger. Familien og det funksjonshemmede barnet har behov for bistand fra flere offentlige instanser innen ulike sektorer. Foreldre erfarer ofte at de selv må administrere og koordinere tjenestene. Samordning av tjenestetilbudet er et av de største utfordringene når det gjelder barn og unge med funksjonshemming, og det er kommunens ansvar å gi barnet og familien en koordinert og sammenhengende tjeneste. 15

16 I 2006 utløste behov for fysioterapi 61 henvisninger. Dette medfører 3 4 omfattende behandlinger per arbeidsdag for barnefysioterapeut. Det er totalt 12 barn med cerebral parese i alderen 0 16 år. 6 barn deltar i den nasjonale oppfølgingen med utredning, veiledning og behandling i Intensive Program i regi av Helse Sør (Sykehuset Buskerud og Sykehuset Sørlandet). 3 Nasjonale føringer og utfordringer I dette kapittelet beskrives kort den teoretiske plattformen vi bygger på og arbeider utifra i vårt samspill med brukerne. Deretter redegjøres kort for nasjonale føringer innenfor helse- og omsorgsområdet for barn og unge. Under hvert underkapittel er det gitt en kort beskrivelse av de utfordringer Ringerike kommune står overfor når en ser nasjonale føringer i forhold til de faktiske forhold beskrevet i kapittel Teoretisk plattform Den teoretiske plattformen viser til arbeidsmetoder som bygger på erkjennelse av evnen til å ta i bruk egne ressurser som en sentral faktor i personlig utvikling. Metodene er forskningsbasert og viser at bruker i større grad opplever mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet og respekt Beskyttelsesfaktorer. Resiliensfaktorer og motstandsdyktighet. Resiliens betyr i denne sammenhengen evnen til å klare seg til tross for belastninger, og å rette seg opp etter påkjenninger. Gjennom resiliensforskning har en funnet fram til en rekke identifiserbare faktorer og mekanismer som beskytter barn og unge mot å utvikle psykiske vansker. (Werner, Emmy E, Ruth S. Smith, 1992, Overcoming the odds: high risk children for birth to adulthood). Forholdene fremgår av tabellen under. Individuelle forhold Familie forhold Forhold utenfor familien Temperament Varme, støttende foreldre Støttende sosialt nettverk Alder og kjønn Intelligens Mestring og kompetanse Sosiale ferdigheter: Gode foreldre- barn relasjoner Gode erfaringer fra skolen Godt forhold mellom foreldrene Søsken Evne til empati Humor Attraktive overfor andre Opplevelse av egen styring. Tabellen blir brukt i den praktiske veiledningen til foreldre for å støtte opp om positivt og godt samspill med barnet. Et godt samspill mellom foreldre og barn utvikler positive individuelle forhold hos barnet, og støttende foreldre. Hos de fleste er dette en naturlig utvikling, men ikke hos alle Empowerment Handler om å mobiliseres og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som bevirker avmakt. Merbestemmelse og medbestemmelse i eget liv setter i gang prosesser der en selv settes i stand til å ta kontrollen over egen hverdag Relasjonskompetanse Er fagfolks evne til å skape fruktbare samspill med barn og voksne de arbeider sammen med, og ta ansvaret for samspillets kvalitet. Utfordring. 16

17 Alle som jobber med barn og unge får gode kunnskaper om metoder som støtter opp om mestringsevnen, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet og respekt. 3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonale føringer er synliggjort gjennom lover, forskrifter og stortingsmeldinger for hvordan kommunen skal ivareta sine oppgaver. Tjenesteapparatet på lokalt plan skal gjenspeile de nasjonale satsingsområdene for barn og unge Folkehelsearbeid en større satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid. Utfordringene i folkehelsearbeidet er å synliggjøre miljø- og helseutfordringer for barn og unge. Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende psykososiale arbeidet og sikre gode oppvekst og levekår gjennom målrettede tiltak. Barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse, skal få hjelp til rett tid. Det forutsettes et tettere samarbeid mellom tjenester innen sosial- og helsesektoren og samarbeid med aktører som eksempel skole og barnehager, ungdomsarbeidere og frivillige innen kultur og idrett. Brukerperspektivet skal styrkes med større vekt på egne ressurser og forståelse av egen situasjon. ( Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenestene, veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450) Utfordring Kommunen har gode systemer for å overvåke barnas helsesituasjon og planlegge tiltak som fremmer en best mulig helse. Tjenesteapparatet skal gjenspeile de nasjonale satsingsområdene for gravide, barn og unge i alle planprosesser og har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra barn og unge, og grupper som krever spesiell tilrettelegging Helsestasjons- og skolehelsetjenesten I St. melding 16, , resept for et sunnere Norge, er det sterke føringer for videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som et viktig tiltak for å fremme barn og unges helse. Gjennom kontakt med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte mestring og positiv utvikling. Et prioritert område i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det psykososiale arbeidet innenfor denne virksomheten skal økes. En styrket skolehelsetjeneste skal gi større mulighet for utvikling av det tverrfaglige og tverrsektorielle samspillet med skolen og andre aktører som også er viktige bidragsytere i arbeidet med å bedre barns og unges trivsel og oppvekstkår. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten inneholder bestemmelser om målgruppen, personell og rutiner for samarbeid, blant annet med fastlegeordningen, tannhelsetjenesten og andre kommunale tjenester. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal også bidra til oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Forskriften beskriver hva tilbudet til barn og unge 0 20 skal omfatte: Helseundersøkelser og rådgiving med oppfølging/ henvisning ved behov Forebyggende psykososialt arbeid Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper Hjemmebesøk/ oppsøkende virksomhet Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysiske lærings- og arbeidsmiljø for elever Bistand og undervisning i gruppe/ klasse/ foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede Informasjon om og tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet. 17

18 Utfordringer Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har fått et utvidet mandat for å videreutvikle tiltak som fremmer barn og unges helse og større satsing på psykisk helse. Utfordringen blir: styrke tjenesten med tverrfaglig kompetanse som har hovedvekt på psykisk helse og tilrettelegge for tiltak som settes inn raskt og med riktig tilpasset hjelp for barn og unge i alle aldersgrupper. tjenesten dimensjoneres i forhold til oppgaver som skal løses. videreutvikle og styrke samarbeidsavtalen mellom mor-barn- avdelingen ved Ringerike sykehus og kommunejordmortjenesten for å sikre jordmortjenesten i svangerskapsomsorgen. Samarbeidsrutiner mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fastlegene må avklares Følge opp avvik etter fylkesmannens revisjon 2008, skolebarn 6 12 år, som pålegger kommunen å sikre behovsdekkende tjenester og tverrfaglig samordning av tjenester. Helsestasjonene har åpningstider som er tilpasset behovet for målgruppen. Skolehelsetjenesten må dekke behovet på alle skoler med lett tilgjengelighet for elever å oppsøke helsetjenesten. Helsestasjon for ungdom sikres kompetanse på psykisk helse, prevensjon og abortforebyggende arbeid Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Nasjonale føringer Barnehager og skoler skal være godkjente iht. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Dette innebærer at barnehager og skoler er tilgjengelige for alle og at miljøet i skolen og barnehagen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. (Strategier, Barnas framtid, Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse ) Utfordringer. Hovedutfordringen for Ringerike kommune er utbedring av skolebygg, og andre bygg som brukes av barn og unge, i samsvar med Forskrift om miljørettet helsevern og i samsvar med Opplæringslovens kapittel 9a, elevenes arbeidsmiljø Forebygging av ulykker, skader, astma, allergi og inneklimasykdommer Nasjonale føringer Ulykker og skader Tiltak for å forebygge hjemmeulykker og ulykker i skoler og barnehager skal videreføres. De siste årene er det satt i gang mange tiltak for å sikre trygge skoleveier. Foreldre oppfordres til mindre bilkjøring i skolens nærområde og informeres om aktiv og sikker bruk av skoleveier. Arbeidet med sikring av barn i bil skal fortsette. Utfordringer I tillegg til å bygge ut gang- og sykkelveier er det viktig at alle skoler får tilrettelagt for bilfrie soner hvor foreldrekjøring begrenses til utenfor skolens område. Barn bør i langt større grad få tilrettelagt for muligheter enten gå eller sykle til skolen. Astma, allergi og inneklimasykdommer. Forbedring av miljøet i skoler og barnehager Strategi Barnas framtid Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse legger opp en ny strategi for forebygging og behandling av astma, NAAF (Norges astma og allergiforbund) har som målsetning å stanse økningen og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under 12 år og sikre at alle med disse sykdommene kan leve best mulig.. Utfordirnger I tillegg til godkjente innemiljø i skolebygg og barnehager, er det fortsatt en utfordring å bidra til at barn sikres røykfrie miljø. 18

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA 1. Innledning Oslo kommune utarbeidet en folkehelseplan for perioden 2004-2007 med målsettinger som forutsatte tiltak i bydelene. Målsettingene ble i hovedsak videreført

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid HOLE KOMMUNE OVERORDNET SEKTORPLAN FOR oppvekst i Hole kommune Eventyrlig fortid eventyrlig framtid 2014-2017 w INNHOLD Innledning 3 Hole kommunes visjon 4 Planens formål 5 DEL 1: Oppveksttjenestenes formål,

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201000379-11 Arkivkode: 212.0 Saksbeh: Vigdis Malt Marøy Saksgang Møtedato Oppvekstkomite 11.06.2012 Bydelsutvalget 18.06.2012

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse

Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse I opptrappingsplanen for psykisk helse er målsettingen 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons-

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer