Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:30

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 12/16 t.o.m. nr. 15/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 01. juni 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 12/16 Referatsaker RS 7/16 Videreutdanning for lærere 2016/2017 RS 8/16 Oversikt over utlyste stillinger hittil 2016 RS 9/16 Organisering og gjennomføring av arbeidstrening/praksisplasser PS 13/16 Øvre Eiker kommunes lønnspolitkk. Saksordfører: Brit-Tove Krekling PS 14/16 Skolebehovsplan vurdering av elevtallskapasitet i Vestfossen og Hokksund. Saksordfører: Lise Clifford/ Birgitte Nyblin-Austgulen PS 15/16 Kommunereformen. Saksordfører: Anne Hov Hilleren

3 PS 12/16 Referatsaker RS 7/16 Videreutdanning for lærere 2016/2017 RS 8/16 Oversikt over utlyste stillinger hittil 2016 RS 9/16 Organisering og gjennomføring av arbeidstrening/praksisplasser

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anita Kjensli Rydgren Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: 500 Øvre Eiker kommunes lønnspolitikk. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Partene lokalt har gjennomført en ny revisjon av lønnspolitikken. Det er femte gang kommunens lønnspolitikk blir gjennomgått (1998, 2000, 2004 og 2008). Prinsippene for lønnsvurdering er forankret i Hovedtariffavtalen HTA og kommunens arbeidspolitiske plattform AGP. I tillegg forholder partene lokalt seg til eventuelle føringer som fremkommer i sentrale forhandlinger. Hovedhensikten med dokumentet er å klargjøre kommunens praksis. Målet er at de ansatte skal ha mulighet til å gjøre seg kjent med lønnspolitikken og ha kjennskap til hva partene vektlegger og drøfter. Begge parter forplikter seg til å informere og gi tilbakemelding. Det avholdes drøftingsmøter i forkant av de lokale forhandlingene. En arbeidsgruppe bestående av Knut Sjulsen (Fagforbundet), Cicilie Mette Lund (Utdanningsforbundet), Terje Norli (NITO), Caroline Norset (Akademikerne), Tove Andersen (personal), Stig Rune Kroken (oppvekstsjef) og Anita Kjensli Rydgren (seksjonsleder/personalsjef) har jobbet frem retningslinjene. Det er avholdt en rekke arbeidsmøter og partene legger frem en enstemmig innstilling. Videre er partene enige om at dokumentet skal være kort og presist i formen. Saken er drøftet i Samarbeidsmøtet med alle organisasjonene og i Rådmannens ledergruppe. Vedlegg 1 Øvre Eiker kommunes lønnspolitkk - revisjon 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Retningslinjene for Øvre Eiker kommunes lønnspolitikk vedtas. Begrunnelse Kommunens lønnspolitikk er et av flere strategiske virkemidler for å oppnå planlagte resultater gjennom kommunens personalressurs. De ansatte skal oppleve at de selv kan påvirke sin lønnsutvikling. Lønnsplasseringer gjøres i det åpne rom, med tillitsvalgte til stede. Kriterier og fremgangsmåter gjøres kjent for de ansatte. 1

5 2

6 ØVRE EIKER KOMMUNES LØNNSPOLITIKK revidert 2016 Lønnspolitikken skal bidra til at Øvre Eiker kommune framstår som en attraktiv, framtidsrettet og effektiv organisasjon. Lønnspolitikken er en del av overordnet arbeidsgiverpolitikk. Formålet er å gi retningslinjer og grunnlag for lønnsfastsettelse lokalt, i henhold til Hovedtariffavtalens til enhver tid gjeldende bestemmelser, øvrige avtaler og forhandlingsresultat inngått av de sentrale parter. Hovedmål for det lønnspolitiske arbeidet er en å ha en god helhetlig vurdering m h t lønn til våre medarbeidere basert på: - Å bidra til samfunnsutvikling og skape gode tjenester til innbyggere - Å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere som kommunen til enhver tid har behov for - Mangfold og likebehandling uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn og fagforeningstilhørighet i h t diskrimineringslovgivning Dette innebærer like muligheter for lønnsutvikling og en forutsetning om at individuelle forskjeller ikke er diskriminerende. Urimelige lønnsforskjeller kan utjevnes helt/delvis. Det er anledning til å bruke lønn som virkemiddel i kampen om å tiltrekke seg arbeidskraft. Partene lokalt forplikter seg gjensidig til å gi informasjon, drøfte og skape en god dialog med respekt for hverandres roller som likeverdige parter. I drøftinger lokalt skal partene klargjøre enighet/uenighet og foreta prioriteringer innenfor den økonomiske rammen. Drøftingene og forhandlingene gjennomføres sentralt i kommunen mellom rådmannen v/kommunens forhandlingsutvalg og fagforeningene lokalt. Organisasjonene kan inngå en avtale om samarbeid seg i mellom. Gjennomføringen av forhandlingene avtales mellom de lokale partene. Lønnsdannelse for ansatte i HTA kapittel 3 Lederavlønninger All lønnsvurdering skjer lokalt ved tilsetning eller ved årlige lønnsforhandlinger etter en helhetlig vurdering. Lønnsvurdering utover generelt tillegg vil i vesentlig grad bygge på en individuell helhetlig vurdering av jobbutøvelse i h t kommunens lederprinsipper (utarbeides i 2016), stillingens ansvar, kompleksitet og omfang av personal- og økonomiansvar og øvrige ansvarsområder mm. Lønnsdannelse for ansatte i HTA kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Sentrale parter fastsetter nivå for garantert lønnsutvikling og tariffestet lønnstillegg for ansiennitet. Garantilønn er utregnet på laveste lønnsnivå. I tillegg kan det avsettes en pott (kronebeløp) til lokale lønnsforhandlinger. Sentrale og lokale lønnsforhandlinger ses i sammenheng med total lønnsøkning. Partene sentralt kan ha avtalt føringer for de lokale

7 lønnsforhandlingene. Partene lokalt blir enige om prioriteringer gjennom drøftinger og forhandlinger. Lønnsdannelse for ansatte i HTA kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser høyere akademisk utdanning All lønnsvurdering skjer lokalt ved tilsetning eller ved årlige lønnsforhandlinger etter en helhetlig vurdering. Lønnsvurdering utover generelt tillegg vil i vesentlig grad bygge på en individuell, helhetlig vurdering. Lønnsdannelse generelt for alle kapitler: Det kan forhandles om et generelt tillegg til alle som er fast ansatte per 30. april. Unntaksvis kan det avtales at nyansatte etter 30. april blir med i forhandlingene hvis partene finner det hensiktsmessig. Drøftingsmøter Begge parter har gjensidig forpliktelse til å fremme og drøfte aktuelle prioriteringer Drøftingene skal konkludere med kriterier og prinsipper for årets lokale oppgjør sammen med eventuelle sentrale føringer 1. tilbudet fra arbeidsgiver vil gjenspeile drøftingsenigheten. Forhandlinger Konfidensielt fram til forhandlingsresultat foreligger Partene møter til forhandlingene med mandat og fullmakt til å sluttføre forhandlingene Reelle forhandlinger begge parter gir og tar Begge parter skal bestrebe seg på å begrunne krav før, under og etter forhandlingene Krav som ikke imøtekommes og som har en tydelig individuell årsak, skal begrunnes - medarbeider henvises da til seksjonsleder Seksjonsleder har ansvar for å formidle resultater etter forhandlingene Prosedyrer avklares i drøftingsmøtene se Hovedtariffavtalens Vedlegg 3.

8 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: 144 Skolebehovsplan vurdering av elevtallskapasitet i Vestfossen og Hokksund. Saksordfører: Lise Clifford/ Hilde Nyblin- Austgulen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/16 Fagkomite 2: Oppvekst /16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet /16 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I RS 58/2016 B-sak Skolebehovsplan orienterer rådmannen om nye elevtallsprognoser for perioden utarbeidet av Norconsult AS. Oppdatert elevtallsprognose viser en lavere elevtallsutvikling enn i prognosen som lå til grunn for gjeldende skolebehovsplan, og rådmannen vil i denne saken fremme forslag om å oppdatere innhold, prioriteringer og strategi knyttet til skoleutbygging. B-saken viste fram data som tilsier at det ikke foreligger grunnlag til å fremme forslag om å foreta endringer/utvidelse av skolene Skotselv skole, Darbu skole, Hokksund ungdomsskole, Røren skole og Ormåsen skole. Denne saken vil derfor ta for seg forhold ved skolene Vestfossen barneskole, Vestfossen ungdomsskole og Hokksund barneskole. Vestfossen-skolene vil analyseres og drøftes med hensyn til når behovet for økt kapasitet inntreffer, og også mulig utsettende tiltak. Når det gjelder Hokksund barneskole vil det i tillegg til kapasitetsvurderinger på eksisterende skolebygg, bli presentert analyser av konsekvenser ved en mulig ny barneskole i sentrum samt overordnede vurdering knyttet til muligheten av å innpasse idrettshall på tomta til Hokksund barneskole. Rådmannen sitt saksframlegg og vurderinger bygger i stor grad på rapporten utarbeidet av Norconsult AS som ligger som vedlegg til saken. I forbindelse med regulering av tomta til gamle Hokksund ungdomsskole vil det bli foretatt en vurdering av behovet for mer uteareal for ungdomsskolen, samt hvorvidt det er fornuftig å reservere areal til en framtidig utvidelse av skolen. Kommunens gjeldsbyrde sammen med tilgjengelige driftsmidler gjør at nye investeringer er krevende, og kravet til treffsikkerhet, både når det gjelder omfang og innslagspunkt, er høyt. Endringene som vises i de nye elevtallsprognosene bekrefter at det kan være avvik mellom prognoser og fakta, og at det å ha oppdaterte beslutningsgrunnlag er viktig. Rådmannen mener rutinen med å rullere prognosene systematisk er fornuftig og nødvendig, og vil videreføre denne praksisen. Rådmannen vil minne om at også reviderte prognose er tuftet på et relativt ekspansivt boligbyggeprogram. Vestfossen-skolene Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole ble i gjeldende skolebehovsplan prioritert som ett samlet utbyggingsprosjekt som nr. 1 i skoleutbyggingsrekkefølga. Som omtalt i B-saken er prognosen for barneskolen nedjustert fra 484 til 401 i prognoseåret 2030, og ungdomsskolen 1

9 redusert fra 347 til 295 elever. Dette reduserer først om fremst omfanget av behovet for utbygging, samtidig som Norconsult også stiller spørsmål ved når nytt/nye skolebygg bør stå ferdig. Som en del av oppdraget til Norconsult er det utredet hvordan situasjonen vil bli ved å endre ungdomsskolekrets for Ormåsen-elevene fra Vestfossen til Hokksund. Ved å flytte tre kull til Hokksund vil selvfølgelig belastningen på bygningsmassen i Vestfossen bli mindre. Den samlede elevmassen vil imidlertid ikke bli særlig mindre enn skolen har håndtert de senere årene, og rådmannen mener at eksisterende driftskonsept på Vestfossen i utgangspunktet også vil kunne ivareta Ormåsen-elevene. Norconsult har i sin hovedrapport lagt til grunn et delingstall på 28. I gjeldende skolebehovsplan opereres det med delingstall på 25 på barnetrinnet, og 30 på ungdomstrinnet. Det foreligger en omforent forståelse i rektorgruppa om at grensa for en fornuftig klassestørrelse på barnetrinnet er 25 elever, og så kan det alltid diskuteres om dette er en snill norm jfr. andre fagmiljøer sin oppfatning. Mange av barneskoletrinnene vil få store delingsutfordringer i åra framover, og rådmannen har valgt å ta med noen tabeller som viser dette. Litt lengre ned i saksframlegget vil tilsvarende figurer bli vist for Hokksund barneskole. 2

10 Dagens Øvre Eiker-praksis, med om lag 25 elever som gruppestørrelse på barnetrinnet, viser at klasseromkapasiteten på Vestfossen barneskole ikke er tilstrekkelig sjøl med bruk av to spesialrom. Som tilleggsutfordringer på Vestfossen barneskole kan nevnes lange avstander med mye gang- og transportareal, sammen med ønsker fra skolens side om endringer i plassering av administrasjon, flere lærerarbeidsplasser og samlingsplass for hele skolen. Vestfossen ungdomsskole har, som tidligere nevnt, også en nedjustert forventet elevtallsutvikling. Likevel viser prognosene at det fortsatt vil være behov for å utvide klasseromkapasiteten, og at skolen bør utvides til en fullverdig 4-parallell skole for inntil 360 elever. I inneværende periode vil det være god fysisk plass, og det må betraktes som en god og framtidsrettet løsning som vil kunne fungere i overskuelig framtid. Norconsult opprettholder sin anbefaling om å bygge ut Vestfossenskolene som ett prosjekt, men med en tydelig etappeinndeling der en skole gjøres ferdig først. Dette for å kunne planlegge gode og helhetlige løsninger for begge skolene, inkl. eventuelle sambruksløsninger, rent praktiske hensyn med ei skole ute i midlertidige bygninger samt kostnadsbesparelser knyttet til praktisk gjennomføring med en sammenhengende byggeperiode. Vestfossen barneskole foreslås at bygges ut til en B400-skole. Hokksund barneskole ender opp med omtrent uendret elevtall i ny prognose i 2030, men veksten akselerer noe tidligere. Utfordringen på Hokksund barneskole er ikke først og fremst kapasiteten på klasserom tidlig i perioden, men derimot den tekniske standarden på byggene, areal til administrasjon og lærere, og tungvint drift i tre bygninger. Rådmannen registrerer at drifta går rundt med dagens løsning, og de faglige elevprestasjonene er kommunens beste på barnetrinnet. Rådmannen legger til grunn i de videre vurderingene at dagens bruk av den samlede bygningsmassen kan videreføres for en periode. Gruppestørrelser på 25 vs 28 gir også delingsproblematikk på Hokksund barneskole. Figuren under illustrerer hvordan. 3

11 4

12 Figurene viser at med en noe fleksibel bruk av rom kan skolen klare seg framt til skoleåret 2023/2024 med dagens løsning. Norconsult har som et av punktene i sitt oppdrag utredet et alternativ med ny barneskole i sentrum/loesmoen. Utredningen viser at ny barneskole på Loesmoen/sentrum vil kunne få et elevgrunnlag på litt i underkant av 330 elever i 2030, mens eksisterende Hokksund barneskole vil kunne få om lag 290 elever. For elevmassen ved Vestfossen barneskole vil det kun bli marginale forskjeller. Ved og eventuelt bygge ny barneskole i Hokksund vil det bli mye areal til overs i dagens skolekropp. Sanering, ombygging og tilpassing vil i så fall bli nødvendige tiltak. Norconsult anbefaler at dagens skolekretser videreføres, og mener at dagens demografi og topografi gir gode skolestørrelser og en fin flyt mellom skolene i sentrum og Røren skole. Det har fra idrettens side vært fremmet ønske om å etablere idretts- /flerbrukshall inne på skoletomta til Hokksund barneskole. Rambøll gjorde en utredning i 2012 som ikke anbefalte en slik løsning begrunnet med blant annet mangel på plass. Denne anbefalingen ble gitt sin tilslutning i det politiske ordskiftet i etterkant. Norconsult har i sitt oppdrag foretatt en ny vurdering av muligheten for å innpasse en hall på skoletomta. Norconsult konkluderer på samme måte som Rambøll, og anbefaler ikke å bygge idrettshall der. Normen for uteareal for elever, kravet til et variert uteområde og barnehagens godkjenning der det er forutsatt at skoletomta kan disponeres som en del av barnehagens uteområde, er begrunnelsene for anbefalingen. Skulle det imidlertid bli besluttet å bygge ny barneskole i sentrum/loesmoen som ville halvere elevtallet (2030-tall), vil det være enklere å innpasse en idretts-/flerbrukshall. Norconsult lanserer relokalisering av Falk-anlegget andre steder i kommunen som en mulighet for å realisere ønsket om idretts-/flerbrukshall. Økonomiske forhold Norconsult sine kalkyler tar utgangspunkt i følgende kostnader: Tilpasning: Ombygging: Nybygg: pr kvm pr kvm pr. kvm. Kostnadsanslagene er inkludert moms. I kategoriene tilpasning og ombygging vil det være mulig å gjennomføre tiltak som er skissert i tilstandsanalysen utarbeidet av HR-prosjekt i Den samlede investeringspakken for Vestfossen barneskole, Vestfossen ungdomsskole og Hokksund barneskole utgjør kr. 255,4 mill. kr. og foreslås gjennomført i sin helhet før I prosjektet på Hokksund barnehage er det inkludert gymsal-areal, og ved et evnt. vedtak om innpassing av idretts-/flerbrukshall, vil størrelse på investeringen bli litt redusert. En ny barneskole i sentrum/loesmoen er prissatt til kr. 162,9 mill. kr. En slik investering reduserer investeringsbehovet ved eksisterende barneskole betydelig. Det totale investeringsbehovet økes imidlertid til kr. 289,9 mill. kr. og er om lag 35 mill. kr høyere enn ved en løsning om å bygge ut kapasiteten ved eksisterende barneskole. I samme møterunde, med kommunestyremøte 22.06, legger rådmannen fram en sak om budsjett I den saken omtales rammebetingelser, alternativer og muligheter til å finansiere ovennevnte investeringer. Rådmannens vurdering Rådmannen mener vurderingene gjort i gjeldende skolebehovsplan i hovedsak fortsatt står seg godt på tross av nedjusterte elevtallsprognoser. Behovet for økt kapasitet i Vestfossen synes fortsatt å være gyldig, og tilsvarende for Hokksund barneskole. Vurderingene knyttet til idretts-/flerbrukshall på Lerberg og ny barneskole i Hokksund sentrum/loesmoen, er uendret. 5

13 Tilstandsrapporten for grunnskolen for 2015 slår fast at elevene ved Hokksund barneskole har et godt læringsutbytte. Rådmannen har tro på at store og gode fagmiljøer påvirker skolens kollektive praksis på en positiv måte. I tillegg mener rådmannen Norconsult sine argumenter om god flyt og elevfordeling i eksisterende skolekretser med utgangspunkt i kommunens demografi og topografi, tilsier at det ikke bør bygges ny barneskole i Hokksund i planperioden. Rådmannen mener at det tidsmessig bør planlegges for skoleinvesteringer i henhold til det som vurderes som et forsvarlig investeringsnivå. De nye elevtallsprognosene viser riktignok en nedjustert elevtallsvekst, men samtidig framkommer det en tydelig delingsproblematikk både i Vestfossen og Hokksund barneskoler. Det er ytterst små marginer for når det må eller bør opprettes nye klasser. Akseptable gruppe- /klassestørrelser vil de nærmeste årene bli utfordret på grunn av tilgjengelige klasserom jfr. praksis i Øvre Eiker, forutsatt at prognosen slår til i praksis. Rådmannen mener fortsatt det største behovet for utbygging er i Vestfossen. Vestfossen barneskole har over tid benyttet spesialrom til ordinære klasserom, og skolebygningen har et stort potensial til å bli mer funksjonell. Endelig dimensjonering av skolen bør konkluderes i forprosjektet. Vestfossen ungdomsskole har fremdeles også et behov for å bli litt større. Norconsult sin anbefaling om å bygge ut Vestfossen-skolene i ett prosjekt, men med tydelig skolevise etapper, synes å være fornuftig. Det vil sikre gode og helhetlige løsninger, en anleggsperiode og vil sannsynligvis være økonomisk gunstig. Rådmannen mener at det blir riktig å starte med barneskolen, og at den bør stå ferdig senest til skoleåret 2019/2020. Norconsult anslår overordnet en byggetid på to år, men det kan gå raskere. Vestfossen ungdomsskole vil da stå ferdig et år senere. Hvorvidt elevene fra Ormåsen på noen årskull skal få sitt tilbud på Hokksund ungdomsskole, vil rådmannen ta stilling til på et senere tidspunkt. Når det gjelder Hokksund barneskole bør/må en ny skolekropp stå ferdig til skoleåret 2023/2024. Norconsult har i sin rapport anbefalt å bygge den ut til å håndtere 600 elever. Rådmannen mener det vil være fornuftig å vente med å konkludere på størrelse og innslagspunkt til etter neste rullering av elevtallsprognosene. Det knyttet seg usikkerhet til hvordan innflyttingen i Harakollen vil påvirke elevtallsutviklingen, og det er tid til å vente. Rådmannen ønsker også å minne om at elevtallsprognosene generelt bygger på et optimistisk syn på boligutbygging, og det kan ligge noen buffere i dette. Rådmannen mener videre at Norcunsult argumenter godt for at det ikke bør bygges idretts- /flerbrukshall på tomta til Hokksund barneskole, og støtter dette synet. I saken om budsjett 2017 er det framvist at foreslåtte investeringene kan innpasses i Øvre-Eikerøkonomien på en forsvarlig måte. Med en opphevelse av forrige vedtak om å sette i gang utbygging i Vestfossen, mener rådmannen det blir viktig å fatte vedtak som lar seg realisere i praksis. Det er betydelig enklere for alle parter å komme seg igjennom er periode med trangboddhet etc. når en vet at det på et gitt tidspunkt står en ny og funksjonell løsning klar. Vedlegg 1 v/norconsult Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Skolebehovsplan Rådmannens anbefaling 1 Vestfossen-skolene bygges ut som ett prosjekt med en tydelig skolevis etappeinndeling, og det startes med Vestfossen barneskole. Det planlegges med at ny barneskole skal stå ferdig senest til skoleåret 2019/2020. Vestfossen barneskole dimensjoneres til å håndtere elever. Vestfossen ungdomsskole dimensjoneres til å håndtere 360 elever. 2 Det innhentes nye elevtallsprognoser første kvartal 2020 som et grunnlag for blant annet å dimensjonere og tidfeste en utbygging av Hokksund barneskole. 3 Bevilgning til skoleprosjektet i Vestfossen innarbeides i langtidsbudsjettet, og vedtas endelig i budsjettbehandlingen for

14 Begrunnelse Skolene i Vestfossen og Hokksund barneskole må av hensyn til kapasitet, teknisk kvalitet og pedagogisk funksjonalitet utvides og oppgraderes i planperioden. Det er viktig å planlegge investeringene slik at behovene for nye skolebygg tilpasses kommunens økonomiske handlingsrom. Behandling i Fagkomite 2: Oppvekst Vedtak i Fagkomite 2: Oppvekst

15 Øvre Eiker kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 3 Versjon:

16 Oppdragsgiver: Øvre Eiker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Stig-Rune Kroken Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Fagansvarlig: Terje Gregersen Andre nøkkelpersoner: Dan Lysne Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 28

17 Innhold Oppdraget 5 Oppgaven 5 Revidert elevtallsprognose 6 Videreføring av dagens situasjon 6 Hokksund barneskole 6 Vestfossen barneskole 7 Vestfossen ungdomsskole 8 Ny skole i sentrum (skoletomt Loesmoen) 9 Konsekvenser for Hokksund barneskole 9 Konsekvenser for Vestfossen barneskole 10 Elever fra Ormåsen skole til Hokksund ungdomsskole 11 Reviderte kapasitets- og funksjonsvurderinger 12 Vestfossen barneskole 12 Tidligere kapasitetsvurdering i Skolebehovsplanen 12 Revidert kapasitetsvurdering basert på ny elevtallsprognose 13 Vestfossen ungdomsskole 15 Tidligere kapasitetsvurdering i Skolebehovsplanen 15 Revidert kapasitetsvurdering basert på ny elevtallsprognose 16 Hokksund barneskole 17 Tidligere kapasitetsvurdering 17 Revidert kapasitetsvurdering 18 Vurdering av pedagogisk funksjonalitet ved Vestfossen barneskole, Vestfossen ungdomsskole og Hokksund barneskole 19 Hokksund barneskole 19 Vestfossen barneskole 20 Vestfossen ungdomsskole 21 Tiltak og løsninger 23 Økonomiske forutsetninger 23 Utvidelse av Vestfossen barneskole 24 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 24 Side 3 av 28

18 To skolekretser i sentrum (med ny skoletomt på Loesmoen) 25 Investerings- og bygningsmessige konsekvenser 25 Flerbrukshall ved Hokksund barneskole 25 Barnehagen skal også disponere skolens uteområde 26 Relokalisere Falkbanen med støttefunksjoner et annet sted? 26 Samlet anbefaling 27 Skoleløsning for sentrum videreføring og utbygging på dagens lokaliseringer og skolesteder 27 Utbyggingstidspunkt og prioritering 27 Flerbrukshall på tomten til Hokksund barneskole 28 Side 4 av 28

19 Oppdraget Oppgaven Under behandlingen av Økonomiplanen (PS sak 153/15) skisserte rådmannen at 2016 blir et utrednings- og analyseår. Øvre Eiker kommune ønsker et beslutningsgrunnlag som angir langsiktige alternative utbyggingstiltak for Vestfossen barneskole, Hokksund barneskole og Vestfossen ungdomsskole basert på reviderte elevtallsprognoser. Tiltakene vil bli foreslått innlemmet i kommunens planstrategi når denne fremmes som sak senere i år. Denne mini-rapporten tar utgangspunkt i Norconsults tidligere arbeider og befaringer ved de skolene som vurderes. Side 5 av 28

20 Revidert elevtallsprognose Norconsult utarbeidet vinteren 2013/2014 befolknings- og elevtallsprognoser for Øvre Eiker kommune. Et sentralt grunnlag i dette arbeidet var boligbyggeprogrammet som ble utarbeidet i samarbeid med kommunen. I denne reviderte befolknings- og elevtallsprognosen (mai 2016) er boligutbyggingen redusert noe i prognoseperioden, samtidig som tallene også er justert med en noe lavere netto innflytting til kommunen. Boligbyggeprogrammet er fortsatt «høyt» og legger opp til en høyere boligbygging enn de siste fem historiske årene. Videreføring av dagens situasjon Hokksund barneskole Antall Elevtallsprognose Hokksund barneskole Prognose Tall pr /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Revidert prognose for Hokksund barneskole gir en årlig progressiv elevtallsvekst innover hele perioden. Dette er samme trend som i prognosen fra 2013/14 men det forventes en noe høyere vekst i mellomperioden. Skolen vil ha et elevtallsgrunnlag som en tre-parallell barneskole i det meste av prognoseperioden. Side 6 av 28

21 Dersom skolen kommer opp mot 600 elever, kan det være driftsgrunnlag for en fire-parallell barneskole. Trolig vil skolen på lengre sikt fram mot 2040 ha et grunnlag som en fire-parallell barneskole om trendutviklingen fortsetter. Vestfossen barneskole Antall Elevtallsprognose Vestfossen barneskole Prognose Tall pr /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Ny prognose for Vestfossen barneskole gir et mer stabilt elevtallsgrunnlag når boligbyggingen i skolekretsen er nedjustert. Skolen forventes til å ligge mellom 350 elever innover store deler av perioden. I prognosen fra 2013/14 ble det vurdert et elevtallsgrunnlag på lang sikt opp mot 480 elever. I denne prognosen ville skolen blitt en ren tre-parallell barneskole i skoleåret 2024/25. Med revidert prognose vil skolen få et elev- og klassetall som innebærer drift i en 2-2,5 parallell barneskole med flere klasser på «vippen» i enkelte skoleår. På lang sikt er det grunnlag for å vurdere Vestfossen barneskole som en B400 barneskole. Delingsproblematikk vil uansett være en utfordring for skolen i årene fremover. Med lite spesialrom og alle klasserom i bruk vil det uansett være behov for mer generelt læringsareal, spesialrom og personalareal. Side 7 av 28

22 Vestfossen ungdomsskole 350 Elevtallsprognose Vestfossen ungdomsskole Prognose Tall pr Antall årstrinn årstrinn årstrinn 0 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår Ny prognose for Vestfossen ungdomsskole gir redusert elevtallsutvikling, sammenlignet med forrige prognose. Skolen får et elevtall mellom elever i prognoseperioden. Vestfossen ungdomsskole får et elevtallsgrunnlag som tilsier en fire-parallell ungdomsskole på sikt. Skolen har i flere år hatt trinn med fire klasser. Det blir noe færre elever i klassene, men skolen bør dimensjoneres som en fire-parallell skole. Side 8 av 28

23 Ny skole i sentrum (skoletomt Loesmoen) Antall Elevtallsprognose ny barneskole i Hokksund (Loesmoen) Tall pr Prognose /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn En ny barneskole lokalisert på Loesmoen får et elevtallgrunnlag i prognoseperioden på over 300 elever. Dette tilsier en to-parallell skole med 14 klasser / grupper. Senere i rapporten er det valgt å dimensjonere barneskolen som en B350 skole. Konsekvenser for Hokksund barneskole Antall Elevtallsprognose Hokksund barneskole (nye grenser) Prognose Tall pr /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Side 9 av 28

24 En løsning med ny barneskole i sentrum (både Loesmoen og annen tomt i sentrum) vil halvere elevtallsgrunnlaget ved Hokksund barneskole. Skolen kan dimensjoneres som en to-parallell barneskole og får et elevtallsgrunnlag under 300 elever. Konsekvenser for Vestfossen barneskole Antall Elevtallsprognose Vestfossen barneskole (nye grenser) Prognose Tall pr /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Vestfossen barneskole får marginale endringer i sin elevtallsutvikling ved etablering av ny barneskole i sentrum med noe færre elever pr. år. Side 10 av 28

25 Elever fra Ormåsen skole til Hokksund ungdomsskole Elevtallsprognose Hokksund ungdomsskole inkl. elever fra Ormåsen i skoleårene 2016/17, 17/18, 18/19 og 19/20 Antall Prognose årstrinn 9. årstrinn årstrinn 0 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 350 Elevtallsprognose Vestfossen ungdomsskole ekskl. elever fra Ormåsen i skoleårene 2016/17, 17/18, 18/19 og 19/20 Prognose Antall årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår I figurene over er elevene fra Ormåsen skole overført til Hokksund ungdomsskole i de neste tre skoleårene. Dette gjør at Hokksund ungdomsskole får over 400 elever i skoleåret 2018/19. Vestfossen ungdomsskole får et varierende elevtall i de neste fire skoleårene og vil i i skoleåret 2017/18 få et elevtall rett over 200 elever. Elevtallet vil reduseres til under 250 elever om elevene ved Ormåsen skole bytter ungdomsskole. Vestfossen ungdomsskole vil redusere delingsproblematikken med dette grepet og bli en ren treparallell ungdomsskole i de årene elevene fra Ormåsen går på Hokksund ungdomsskole. Det innebærer at skolen vil ha gode fysiske læringsmiljø tilpasset elevtallet og vil ikke trenge utbygging som følge av kapasitetsutfordringer. Side 11 av 28

26 Reviderte kapasitets- og funksjonsvurderinger Vestfossen barneskole Tidligere kapasitetsvurdering i Skolebehovsplanen Forutsetningene i prognosen i Skolebehovsplanen gir en kraftig elevtallsvekst ved Vestfossen barneskole. Skolen får mye klassedeling og det er behov for økt generelt læringsareal som klasserom og grupperom ved skolen. Skolen må bruke spesialrom som faste klasserom for å møte elevtallsveksten. Denne prognosen tilsier at kapasitetsutbyggingen bør være ferdigstilt til skoleåret 2019/20. Figuren over vurderer kapasiteten ved Vestfossen barneskole når to spesialrom disponeres som klasserom. Dette gir følgelig en bedret klasseromssituasjon og representerer dagens disponering av arealene. Side 12 av 28

27 Revidert kapasitetsvurdering basert på ny elevtallsprognose Revidert prognose viser en redusert elevtallsutvikling for Vestfossen barneskole. Det forventes stabil elevtallsutvikling innover store deler av prognoseperioden. Dette innebærer at delingsproblematikken reduseres og det er mindre behov for delingsrom utover 14 ordinære klasserom. Færre elever vil bedre kapasitetssituasjonen for Vestfossen barneskole, men skolen vil uansett være «sprengt» når en vurderer skolen som en tradisjonell to-parallell skole med 14 klasser. Dersom skolen skal sammenlignes kapasitetsmessig med f.eks. Hokksund barneskole er det kapasitetssituasjonen med 14 ordinære klasserom som bør legges til grunn. Med videreføring av dagens bruk, hvor deler av spesialrommene brukes som klasserom, vil kapasitetssituasjonen og tilgangen til klasserom ved skolen være god. Skolen vil med en bruk - hvor mange spesialrom benyttes som generelt læringsareal over lang tid, kunne få problemer med å tilby den opplæringen som elevene har krav på. Derfor bør en slik bruk kun gjelde for en overgangsperiode. Kapasitet Vestfossen barneskole Med 16 klasserom og to færre spesialrom Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Med en videreføring av at flere spesialrom brukes som faste klasserom, vil skolen ha nok klasseromkapasitet til å møte elevtallsutviklingen framover. Færre elever gir mindre klassedeling og færre elever i klassene og mindre «trykk» på administrasjons- og personalarealene. I forrige prognose forventet det en elevtallsutvikling opp mot 500 elever på sikt. I revidert prognose vil elevtallet ligge under 400 elever i store deler av prognoseperioden. Side 13 av 28

28 Kapasitet Vestfossen barneskole Med 14 klasserom og alle spesialrom Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Vestfossen barneskole har tilgang til for lite generelt læringsareal, selv med redusert elevtallsgrunnlag i revidert prognose. Skolen bør på lang sikt dimensjoneres som en B400 skole med 14 klasserom og noe delingsrom med grupperom, garderober, alle spesialrom og personalfasiliteter som samsvarer til en skoledrift i 21 klasser. Revidert prognose gir grunnlag for å vurdere om utbyggingstidspunkt kan skyves litt i tid. Slik prognosen slår ut for Vestfossen barneskole, vil det ikke være like stort behov for kapasitetsutbygging sammenlignet med de skisserte behovene i Skolebehovsplanen. Utbyggingsløsningene bør vurderes sammen med behovene til Vestfossen ungdomsskole. Side 14 av 28

29 Vestfossen ungdomsskole Tidligere kapasitetsvurdering i Skolebehovsplanen Kapasitetsvurderingen i Skolebehovsplanen viser at skolen får flere elevgrupper enn skolen har klasserom. Også Vestfossen ungdomsskole må ta i bruk spesialrom for å møte de økte behovene til generelt læringsareal. Prognosen over gir grunnlag for å dimensjonere Vestfossen ungdomsskole som en tre-parallell skole med 12 klasser. Side 15 av 28

30 Revidert kapasitetsvurdering basert på ny elevtallsprognose Kapasitet Vestfossen ungdomsskole med 9 ordinære klasserom og alle spesialrom 350 Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Redusert elevtall gir for Vestfossen ungdomsskole et ganske likt utfordringsbilde som i Skolebehovsplanen. Med to spesialrom omgjort til klasserom vil det være nok klasseromkapasitet på lang sikt til å håndtere elevtallsveksten. Dette bør ikke bli en permanent løsning. Dersom elevene fra Ormåsen skolekrets overføres til Hokksund ungdomsskole vil kapasitetssituasjonen bedres på Vestfossen ungdomsskole. Kapasitet Vestfossen ungdomsskole med 11 klasserom og færre spesialrom (musikk og ett av naturfagsrommene) 350 Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Side 16 av 28

31 Hokksund barneskole Tidligere kapasitetsvurdering Kapasitetsvurderingen i Skolebehovsplanen viste at Hokksund barneskole disponerte nok elevarealer til å håndtere elevtallsveksten i mange år fremover. Prognosen la opp til en relativ stor vekst mot slutten av prognoseperioden. Hokksund barneskole har utfordringer med noe eldre og delvis lite funksjonell bygningsmasse. En eldre paviljong og SFO drift i et klubbhus gir daglige utfordringer for skolen. Skolen ville på lang sikt ha elevtallsgrunnlag som en fire-parallell barneskole med 28 klasser og opp mot 600 elever. Side 17 av 28

32 Revidert kapasitetsvurdering Kapasitet Hokksund barneskole når delingstall settes til 28 elever Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper 700 Kapasitet Hokksund barneskole når delingstall settes til 26 elever Prognose Antall /11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 26/27 27/28 28/29 29/30 30/31 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Revidert prognose gir en litt større progressiv elevtallsvekst på mellomlang sikt sammenlignet med prognosebanen i Skolebehovsplanen, men begge prognosene gir et elevtallsgrunnlag opp mot 600 elever i Dette utfordringsbildet samsvarer med de skisserte behovene i Skolebehovsplanen. Side 18 av 28

33 Vurdering av pedagogisk funksjonalitet ved Vestfossen barneskole, Vestfossen ungdomsskole og Hokksund barneskole Hokksund barneskole Kapasitetsvurdering Hokksund barneskole vil med tilgang til dagens læringsarealer ha plass til det forventede elevtallet på mellomlang sikt. Det er i skoleårene 2023/24 og 24/25 at skolen får utfordringer med elevenes læringsarealer. Skolen har få grupperom og benytter deler av gang- og korridorene til slike aktiviteter. SFO er delt og holder til i adskilte lokaler. Paviljongen er lite funksjonell og bør erstattes med andre løsninger Skolen har allerede i dag knappe arealer til administrasjon og personalfunksjonene. Det er lite areal til lærerarbeidsplasser Vurdering av anleggets pedagogiske funksjonalitet (fra Skolebehovsplanen) «Hokksund barneskoles lukkete utforming med tradisjonelle klasserom med grupperom gjør at lærerne må organisere det meste av undervisningen og elevaktivitetene i klasserommet. Ved noen av klasserommene er korridoren utvidet og arealet der kan benyttes til gruppeaktiviteter. Men uten andre areal som er egnet for læringsaktiviteter setter denne utformingen en begrensning for hvordan lærerne kan fordele elevene i grupper av ulike størrelse, fordele dem i ulike arealer og samtidig ha visuell kontakt med dem. Skal lærerne ha tilfredsstillende rammer for å etablere ulike læringsmiljø og la forskjellige elevgrupper gjennomføre ulike, eller mer arealkrevende, læringsaktiviteter må dette skje innenfor rammene av klasserommet. Det betyr at jo nærmere elevtallet i hver klasse kommer kapasitetsgrensen, jo mer vil undervisningen måtte gå i retning av tradisjonelle klasseromsaktiviteter som formidling og individuelt/parvis arbeid. SFO er delt og holder til i to ulike og adskilte lokaler (Paviljonger og Falkbanen). Paviljongene er gamle og har dårlig lydisolering. Plasseringen av skolens spesialrom er slik at det ikke er naturlig å benytte de ulike arealene på en fleksibel måte, for eksempel ved å benytte kunst og håndverksarealene i deler av en undervisningsøkt i naturfag. Derfor omtales funksjonaliteten til den enkelte funksjon uten å se dem i sammenheng med de andre spesialromsfunksjonene. Skolens avdeling for kunst og håndverk tilbyr lærerne mulighet for å gjennomføre en rekke ulike aktiviteter i faget. Avdelingen gir mulighet for arbeid med tekstil, tre, metall og tegning. Her er gode forhold for å la elevene arbeide med ulike teknikker for overflatebehandling, arbeide med symaskin, elektriske håndverktøy og lære seg ulike sammenføyningsteknikker. Selv om det ikke er direkte visuell kontakt mellom rommene er arealet utformet slik at en lærer kan legge opp til elevaktivitet i begge rommene samtidig. Skolekjøkkenet innehar de funksjonene som er nødvendig for at elevene kan få opplæring i å planlegge og tilberede mat fra ulike kulturer, gjennomføre samtaler og formidling om for eksempel matsikkerhet. Men rommets manglende dagslys og opplevelse av dårlige luft gjør at rommet oppleves som lite egnet til formålet. Musikkrommet ved skolen er et tradisjonelt klasserom hvor det er lavt under taket og rommet er ikke koblet sammen med andre funksjoner i bygget. Når avdelingen består av kun ett rom er det vanskelig å la flere elever musisere og komponere musikk samtidig uten at de forstyrrer hverandre, men det er mulig å la elevene lytte til musikk og arbeide med musikkhistorie og dans. Side 19 av 28

34 Skolen har tradisjonell gymsal til bruk i kroppsøving og det er direkte utgang fra garderobene slik at en også kan benytte idrettsanlegget på nabotomten uten å gå igjennom bygget. Salen benyttes også som samlingssal for hele skolen, men dette er trangt og uhensiktsmessig. Selv om spilleflaten i en gymsal er liten, er det mulig å undervise elevene i de fleste kompetansemålene i læreplanen.» Vestfossen barneskole Kapasitetsvurdering Skolen har hatt store kapasitetsutfordringer bruker to spesialrom som faste klasserom for å ha nok generelt læringsareal. Revidert prognose gir fortsatt delingsproblematikk ved skolen og skolen må ha tilgang til mer generelt læringsareal. Det er delvis lange avstander mellom sentrale funksjoner i bygget. Bygget har mye gang- og transportareal Vurdering av anleggets pedagogiske funksjonalitet (fra Skolebehovsplanen) «Vestfossen barneskole har en tradisjonell utforming som klasseromskole. Det er grupperom tilgjengelig for de 14 klasserommene, men lite annet eget areal til generelle læringsaktiviteter. Dette medfører at det meste av undervisningen og elevaktivitetene må skje i klasserommet. Uten rom av varierende størrelse og med varierende grad av skjerming kan lærerne ikke fordele elevene i flere mindre grupper og samtidig ha visuell kontakt med dem. Skal lærerne ha tilfredsstillende rammer for å etablere ulike læringsmiljø og la forskjellige elevgrupper gjennomføre ulike eller mer arealkrevende læringsaktiviteter må dette skje innenfor rammene av klasserommet. Det betyr at jo nærmere elevtallet i hver klasse kommer kapasitetsgrensen, jo mer vil undervisningen måtte gå i retning av tradisjonelle klasseromsaktiviteter. Dette gjelder ikke i samme grad for klassene som er i de største rommene. Skolens avdeling for kunst og håndverk tilbyr lærerne mulighet for å gjennomføre en rekke ulike aktiviteter i faget. Her er tilrettelagt for å arbeide med tekstil, tre, metall og tegning. Elevene kan få opplæring i ulike teknikker for overflatebehandling, arbeide med symaskin, elektriske håndverktøy og lære seg ulike sammenføyningsteknikker. Side 20 av 28

35 Det er ikke direkte visuell kontakt mellom rommene slik at en lærer kan legge opp til elevaktivitet i begge rommene samtidig. Skolen har ikke areal tilpasset arbeid men leire, men kan modellerer med egnete materialer i de arealene som er tilgjengelig. Skolekjøkkenet er et tradisjonelt familiekjøkken med fire familiegrupper og plass til 16 elever. I tillegg er det en arbeidsstasjon tilpasset rullestolbruker. Hovedrommet er stort og for uten kjøkkendelen, er det innredet med fire arbeids-/spisebord. I tillegg består arealet av kjølerom, vaskerom og tørrvarelager. Arealene gir gode rammer for å planlegge og tilberede mat fra ulike kulturer og gjennomføre samtaler og formidling om for eksempel matsikkerhet. Rommet kan benyttes til andre aktiviteter når det ikke er undervisning i mat og helse. Skolebibliotek er felles for barneskolen og ungdomsskolen. Skolebibliotek er stort og godt tilrettelagt for de behov skolen har, men er plassert ett stykke unna klasserommene og eleven må gå via Eiken for å komme til biblioteket. Dette kan resultere i at det ikke benyttes i samme grad som om det hatt en sentral plassering i forhold til de generelle læringsarealene. Skolen har i dag ikke eget rom for naturfag. Skolen har i dag ikke eget rom for musikk. Til kroppsøving benytter skolen lokal idrettshall. Idrettshallen gir gode rammer for å undervise elevene i de fleste kompetansemålene i læreplanen. Til opplæring i svømming og livberging i vann benyttes det kommunale svømmeanlegget i skolebygget.» Vestfossen ungdomsskole Kapasitetsvurdering Bruker spesialrom til klasserom, og gir tilbakemelding om at dette oppleves som en tilfredsstillende organisering og bruk. Knappe administrasjons- og personalareal lite møterom Vurdering av anleggets pedagogiske funksjonalitet (fra Skolebehovsplanen) «Vestfossen ungdomsskoles utforming med tradisjonelle klasserom og grupperom gjør at lærerne må organisere det meste av undervisningen og elevaktivitetene i klasserommet. De fleste av grupperommene er uhensiktsmessig plassert i forhold til klasserommene, og det gjør bruken av dem lite fleksibel. Når lærerne skal gjennomføre læringsaktiviteter som krever større areal enn det klasserommet har, må de benytte seg av biblioteket eller elevkantinen. Generelt er utformingen av bygget en begrensning for hvordan lærerne kan fordele elevene i grupper av ulike størrelse, fordele dem i ulike arealer og samtidig ha visuell kontakt med dem. Skal lærerne ha tilfredsstillende rammer for å etablere ulike læringsmiljø og la forskjellige elevgrupper gjennomføre ulike, eller mer arealkrevende læringsaktiviteter, må dette skje innenfor rammene av klasserommet. Det betyr at jo nærmere elevtallet i en klasse kommer kapasitetsgrensen, jo mer vil undervisningen gå i retning av tradisjonelle klasseromsaktiviteter som formidling og individuelt/parvis arbeid. Kunst- og håndverksrommene gjør det mulig å legge opp undervisningen slik at elever kan jobbe med ulike materialer og redskaper, både digitale og tradisjonelle håndverksredskaper, samtidig. Her kan elevene lære å bruke ulike redskaper og materialer, lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. En plassering nærmere naturfagrommet ville gjort det lettere å kombinere aktiviteter som er sammenfallende i fagene, for eksempel innen for teknologi. Skolekjøkken har kapasitet til at 16 elever kan lage trygg og ernæringsmessig god mat, og planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med fet og høytider. Rommet er også funksjonelt til den teoriundervisningen elevene skal gjennom i faget. Skolebibliotek er stort og godt tilrettelagt for de behov skolen har. I samme rommet har skolene også et datarom. Naturfagsrommene er tilrettelagt for å gjennomføre enklere forsøk innen kjemi, fysikk og biologi. Det er strøm tilgjengelig fra taket og vann i vaskerenne langs veggen. Innredningen er enkel og kan lett flyttes til side når det er behov for ett større fritt gulvareal. Side 21 av 28

36 Til musikkundervisningen benytter skolen i dag et tradisjonelt klasserom. I en avdeling som kun består av ett rom er det vanskelig å la flere elever musisere og komponere musikk samtidig uten at de forstyrrer hverandre, men det er mulig å la elevene lytte til musikk, arbeide med musikkhistorie og utøve dans i et slikt rom. Til kroppsøving benytter skolen den kommunale idrettshallen og svømmehallen som er på samme tomt. Her er det gode rammer for å lære elevene ferdigheter i både lagidretter, individuelle idretter, dans, svømmeferdigheter, livbergende HL-redning og livberging i vann.» Side 22 av 28

37 Tiltak og løsninger Økonomiske forutsetninger Investeringskostnad Kalkylene tar utgangspunkt i erfaringstallene fra Skolebehovsplanen slik: Tilpasning : Ombygging: Nybygg: Kr m2 inkl. mva. Kr m2 inkl. mva. Kr m2 inkl. mva. Det er brukt tall som inkluderer merverdiavgift. Kommunen får merverdikompensasjon men det er valgt å føre brutto kostnadstall på investeringen. Merk at under tilpasning og ombygging vil det være mulighet for å gjennomføre deler av tiltakene som er skissert i Tilstandsanalysen fra HR-prosjekt i Særlig gjelder dette behov innomhus. Fasadetiltak (vinduer, bordkledning / teglstein, tak, mv) vil trolig kreve noe mer ressurser. Det er derfor ikke laget egen kategori som viser kostnader til vedlikeholdsetterslep. Rive- og saneringskostnader I begge alternativene er det foreslått å rive og sanere gymnastikksalen Hokksund barneskole og eventuelt noe arealer ved Vestfossen barneskole totalt ca m 2 BTA. Norconsult nytter kr pr. m 2 BTA som utgangspunkt for kostnadsestimat for slike tiltak eller ca. kr Denne kostnaden kommer i tillegg for investeringsbehovet ved Vestfossen barneskole. På Hokksund barneskole ligger denne i ombyggingskostnaden. Investeringskostnad Flerbrukshall Norconsult vurderer at en flerbrukshall med håndballflate erfaringsmessig bør ha et samlet areal på m 2 BTA. Det legges til grunn en noe lavere kvm. pris enn skoleanlegg Ca. kr pr. m 2 BTA. Dette vil gi en estimert investeringskostnad mellom kr. 64,4 69,0 mill. Side 23 av 28

38 Utvidelse av Vestfossen barneskole Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK) Videreføring av dagens siituasjon ved Vestfossen barne- og ungdomsskole og Hokksund barnesskole Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. februar 14 prognose Arealbehov iht elevtall Tilpasning Ombygging Nybygg Tilpasning Ombygging Nybygg Investeringskostnad Vestfossen barneskole eks. idrett ,8 mill 10,0 mill 35,0 mill 54,8 mill Hokksund barneskole inkl. idrett ,6 mill 1,4 mill 159,6 mill 168,5 mill Vestfossen ungdomsskole eks. idrett ,0 mill - 27,1 mill 32,1 mill Sum ,3 mill 11,4 mill 221,7 mill 255,4 mill Vestfossen barneskole bør dimensjoneres som en B400 skole (iht. foreslåtte arealnorm i Skolebehovsplan). Her bør det gjøres store tilpasninger av eksisterende bygningsmasse og noe omfattende ombygging av skolebygget. Det er behov for ca m 2 BTA nybygg / tilbygg. Dette blir kostnadsregnet til ca. kr. 55 mill. NOK noe som er ca. kr. 48 mill. lavere enn tiltaksvurderingen i Skolebehovsplanen - grunnet elevtallsnedgang. Vestfossen ungdomsskole får et elevtallsgrunnlag under 300 elever. Det er valgt, som i Skolebehovsplanen, å dimensjonere skolen som en tre-parallell skole for 360 elever etter foreslåtte arealnorm. Dette gir behov for nybygg/tilbyggsareal. Dersom en hadde valgt å legge arealnormen for U300 til grunn, ville ungdomsskolen disponere nok bygningsareal innenfor sine arealer i dag. Vi har valgt å gi noe tilbygg til ungdomsskolen, fordi det erfaringsmessig er vanskelig å øke arealeffektiviteten i eksisterende bygningsareal gjennom ombygginger og omdisponeringer. Vestfossen ungdomsskole viderefører de samme utbyggingsbehovene som i Skolebehovsplanen. Ut- og ombyggingsbehovene til Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole bør planlegges som en helhetlig løsning, slik at hele skoleanlegget blir vurdert utfra et samlet behov til barne- og ungdomsskole. Det er fullt mulig å tenke seg etappevise utbygginger av skoleanlegget, men kapasitetsbehovene til Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole er sammenfallende i tid slik at en ut- og ombygging bør gjøres i ett byggetrinn. Det innebærer ikke at begge skolene skal utbygges på samme tid, men at byggeriene starter på enten ungdomsskolen eller barneskolen. Norconsult vurderer at det er størst behov for å øke funksjonaliteten og de fysiske forholdene ved Vestfossen barneskole, slik at disse arealene får et mer sammenhengende og helhetlig preg. Her er det store avstander mellom sentrale funksjoner og lite sammenheng i plasseringen av viktige funksjoner. Hokksund barneskole har også de samme kapasitets- og utbyggingsbehovene som er skissert i Skolebehovsplanen. Skolen bør utbygges for å møte en klassetallssituasjon som en fire parallell skole eller en B600 skole i foreslåtte arealnorm. Flere elever tidligere i prognoseperioden gjør at en eventuell kapasitetsutbygging bør skje tidligere. Side 24 av 28

39 To skolekretser i sentrum (med ny skoletomt på Loesmoen) Investerings- og bygningsmessige konsekvenser Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK) To skolekretser i sentrum med ny barneskole på Loesmoen Dimensjonere Areal pr. nde elevtall jf. februar 14 prognose Arealbehov iht elevtall Tilpasning Ombygging Nybygg Tilpasning Ombygging Nybygg Investeringskostnad Vestfossen barneskole eks. idrett ,8 mill 10,0 mill 35,0 mill 54,8 mill Hokksund barneskole inkl. idrett ,0 mill 15,0 mill 16,1 mill 40,1 mill Vestfossen ungdomsskole eks. idrett ,0 mill - 27,1 mill 32,1 mill Ny barneskole i sentrum av Hokksund ,9 mill 162,9 mill Sum ,8 mill 25,0 mill 241,1 mill 289,9 mill En ny barneskole i sentrum lokalisert på Loesmoen, gir grunnlag for å dimensjonere skolen som en B350 skole i foreslåtte arealnorm. Nye prognoseforutsetninger tilsier små endringer for elevtallsgrunnlaget ved denne skolen - sammenlignet med elevtallsutviklingen i Skolebehovsplanen. Derfor blir dimensjoneringsgrunnlaget det samme som i planen. Hokksund barneskole får med ny barneskole på Loesmoen en halvering av elevtallet og vil disponere mye skoleareal til sin virksomhet. Deler av dette arealet må saneres (paviljong, mv) tilpasses og ombygges for å møte behovene til et elevtallsgrunnlag på 300 elever. Merk at i utbyggingsbehovene over - er det medtatt nybygg til ny gymnastikksal. Dersom det vurderes å bygge flerbrukshall på tomten, vil gymnastikkbehovet utgå og skoleinvesteringen reduseres ved Hokksund barneskole. Flerbrukshall ved Hokksund barneskole 25 m2 for hver elev over 300. Dersom hele arealet til idrettsanlegget medtas som uteareal til skolen utgjør dette ca m 2 (blå farge i kartet over.) I veilederen til Miljøretta Helsevern er det slike generelle anbefalinger: «Minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2 med tillegg på Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet.» Side 25 av 28

40 En barneskole til 600 elever bør etter rådene fra Miljøretta helsevern (nye skoler) disponere et flateareal på m 2. Det er omtrent det arealet som er skravert med blått i illustrasjonen over. Fotavtrykket fra en flerbrukshall (håndball) vil innebære ca m 2 BTA og nybygget til en B600 skole ved Hokksund barneskole kan utgjøre ca m 2 BTA (over to etasjer). Det medfører at deler av det ikke-bygde tomtearealet over må disponeres til bygg og tilgjengelig uteareal reduseres. Samtidig vil mye av elevenes uteområde utgjøre spill- og kunstgressflater. Slike areal kan i liten grad tilrettelegges for andre varierte aktiviteter. Mye tyder på at tidligere vurderinger om at uteområdet til Hokksund barneskole er for lite til å etablere en flerbrukshall i tillegg til skoleutbygging og eksisterende idrettsanlegg samsvarer med de nasjonale rådene til uteområder for en skole med 600 elever. Skolen kan også vurdere å organisere friminuttene på en slik måte at alle elevene ikke er ute samtidig. En slik organisering kan innebære at det totale tilgjengelige uteområdet kan reduseres. En ny barneskole i sentrum av Hokksund, vil halvere elevtallet ved barneskolen og skolen bør da disponere et uteareal på m 2. Dette gjør at en eventuell idrettshall enklere kan innpasses på tomten. Barnehagen skal også disponere skolens uteområde Merk at uteområdet til barnehagen er godkjent under forutsetning av at barnehagen skal bruke skolen sitt uteområdet på nordsiden. Særlig gjelder dette arealet mellom skolen og kunstgressbanen. Dette er trolig det mest aktuelle området for flerbrukshallutbygging og kan komme i konflikt med godkjenningsvilkårene til barnehagen. Relokalisere Falkbanen med støttefunksjoner et annet sted? Et annet alternativ kan være å relokalisere idrettsanleggene til Falkbanen (idrettshus, kunstgressbane og andre støttefunksjoner) på andre tomter i nærområdet. Dette kan frigjøre areal til andre formål som flerbrukshall og uteområder for skolen. En slik løsning vil øke investeringskostnadene. Side 26 av 28

41 Samlet anbefaling Skoleløsning for sentrum videreføring og utbygging på dagens lokaliseringer og skolesteder Norconsult tilrår Øvre-Eiker kommune å bygge ut kapasiteten på de eksisterende grunnskolene i sentrum framfor å etablere et nytt opptaksområde for sentrum av Hokksund. Dette samsvarer med vår anbefaling i Skolebehovsplanen. Kommunens demografi og topografi tilsier at en videreføring av dagens lokaliseringer av barneskolene (Vestfossen og Hokksund barneskole) i sentrum gir gode skolestørrelser og sikrer god elevfordeling / flyt mellom disse to barneskolene og Røren barneskole. Utbyggingstidspunkt og prioritering Revidert prognose med elevtallsnedgang for Vestfossen barne- og ungdomsskole - gir grunnlag for å skyve utbyggings- og ferdigstillingstidspunktet for skoleutbyggingene noe i tid. Prognosene angir at behovene for skoleutbygging i sentrum først melder seg rundt år 2022 for Vestfossen barneskole når delingstallet er 28 elever i klassene. Dersom delingstallet settes til 25 elever i klassene ved Vestfossen barneskole (figur under) gir dette økt klassedeling utover 16 klasserom, og en eventuell utbygging bør ferdigstilles før Uansett bør utbyggingsbehovet til Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole vurderes utfra at spesialrom ikke bør benyttes som klasserom noe som innebærer utbygging før Side 27 av 28

42 Vestfossen ungdomsskole har også behov for flere klasserom og her er kapasiteten fullt utnyttet i hele prognoseperioden. Men dagens bruk ved at to spesialrom benyttes til klasserom fungerer tilfredsstillende for skolen og denne ordningen vil trolig fungere i en overgangsperiode fram til endelig utbygging. Dersom elevene ved Ormåsen skole overføres til Hokksund ungdomsskole vil dette gi bedre skolekapasitet ved Vestfossen ungdomsskole. For Hokksund ungdomsskole vil dette innebære at skolen må drives opp mot og over sin vurderte maksimale elevkapasitet. Hokksund barneskole får en sammenhengende elevtallsvekst innover hele prognoseperioden. Skolen vil med 22 klasserom ha god skolekapasitet på mellomlang sikt og det er først rundt 2023 at barneskolen blir utfordret på klasseromkapasiteten. Men andre funksjoner i skoleanlegget har en lav funksjonalitet (paviljong, SFO, mv.) og det er lite arealer til enkelte andre funksjoner. Utbygging ved Vestfossen først Norconsult tilrår at Vestfossen barne- og ungdomsskole planlegges og bygges som et helhetlig prosjekt med sammenhengende planløsning som også avklarer behovene til Eiken ressursavdeling. Norconsult tilrår at hele skoleutbyggingen gjøres i ett utbyggingsprosjekt men at utbyggingen kan skje skolevis ved at enten barneskolen eller ungdomsskolen ferdigstilles først for å redusere behovet for midlertidige skoleløsninger i alternative skolelokaler. Trass i noe redusert elevtall ved Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole vurderer Norconsult at dette skoleanlegget har størst utbyggingsbehov og bør ferdigstilles innen 3-6 år. Delingsproblematikken vil være stor ved Vestfossen barneskole i årene fremover. Behovene til Hokksund barneskole bør ifølge prognosene ferdigstilles noe senere - skoleåret 2023/24. Dermed tilrår vi en prioritering som tilsier at behovene på Vestfossen prioriteres først. Flerbrukshall på tomten til Hokksund barneskole Ved valg av videreføring av dagens skolelokaliseringer vil uteområdet ved Hokksund barneskole være lite. Flere elever gir økt behov for uteområder. Barnehagen har også disposisjons- og bruksrett på dette uteområdet, noe som øker bruken av arealene. Norconsult vurderer at tomten er for liten til å etablere en flerbrukshall i tillegg til skolebehovene. Det blir for mange formål på en allerede knapp tomt. Nye funksjoner på denne tomten vil øke presset på elevenes tilgang til varierte uteområder. Derfor tilrår Norconsult ikke å lokalisere en flerbrukshall på selve skoletomten. Side 28 av 28

43 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2014/ /2016 Arkiv: 140 Kommunereform. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere og nye oppgaver, styrke sin myndighetsrolle og muligheten til mer helhetlig samfunnsplanlegging. Et annet viktig formål med reformen er å styrke lokaldemokratiet. Et levende lokaldemokrati hvor innbyggerne opplever at de har medvirkningsmuligheter, og at de aktivt benytter denne muligheten, må være i fokus når ny kommune eventuelt skal dannes. Stortinget har bestemt at kommunene innen skal gjøre et endelig vedtak om kommunereformen. Hovedmålene med reformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Ekspertutvalgets kriterier for en god kommune Ekspertutvalget for kommunereform (Vabo-utvalget) har satt opp kriterier for kommunene som alle kommuner bør vurdere før det fattes en beslutning. Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 1

44 Kriterier rettet mot staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Øvre Eiker kommune har tre reelle alternativ: Øvre Eiker alene-alternativet: Øvre Eiker kommune danner ikke ny kommune med nabokommuner Drammensområdet: Øvre Eiker kommune skaper en ny kommune med Drammen, Svelvik, Sande og Nedre Eiker (evt de kommuner som velger Drammensalternativet) Modumalternativet: Øvre Eiker og Modum skaper en ny kommune sammen. En eventuell sammenslåing skjer ved en felles søknad til Kommunal- og moderniserings-departementet med endelig behandling i Stortinget våren Virkningstidspunktet blir 1. januar Denne saken bygger på rapporten som ble sendt til fylkesmannen i mars. Den sto alle politiske partier i Kommunestyret bak. Rådmann viser for øvrig til foregående kommunestyresaker om kommunereformen. Det gjennomføres en representativ innbyggerundersøkelse i perioden juni. Samtidig er det folkeavstemninger og vedtak om kommunereformen i flere kommuner rundt oss. Rådmann legger fram en sak direkte til Kommunestyret med oppdatering av situasjonen. Saken er strukturert etter kommunens ulike roller og oppgaver: 1. Kommunen som tjenesteprodusent 2. Kommunen som myndighetsutøver 3. Økonomisk soliditet 4. Kommunen som samfunnsutvikler 5. Lokaldemokrati og tilhørighet 6. Rådmannens vurderinger oppsummert Kommunens ulike roller og oppgaver - og vurdering av alternativene opp mot dette 1. Kommunen som tjenesteprodusent Kommunene må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse gir ikke grunnlag for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt samt kapasitet til å utvikle fagområdene. Små fagmiljø vil gjøre tjenesteproduksjonen svært sårbar ved ferie, sykdom og annet fravær. I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. For å kunne oppnå stordriftsfordeler og for å løse konkrete fellesoppgaver har kommunene i Norge gjennom tiden hatt samarbeid seg imellom. Dette gjelder både formelle og uformelle samarbeid. Den vanligste formen for samarbeid er å gå sammen om et interkommunalt selskap IKS (etter IKS-loven) eller interkommunale samarbeid med hjemmel i kommuneloven 27 ( 27-samarbeid). En av de kanskje viktigste årsakene til at de interkommunale samarbeidene har blitt styrket de siste årene er blant annet at 2

45 kravet til differensierte tjenester øker (mer spesialisering), det er sårbare fagmiljø i mange kommuner, kombinert med stadig økende krav til kommunene fra både stat, innbyggere og øvrige omgivelser. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015 viste at signifikant flere er fornøyd enn misfornøyd med hvordan Øvre Eiker løser et sett oppgaver i dag. Over halvparten av kommunens innbyggere er fornøyd med hvordan skole, skolefritidsordning og barnehagetilbud, tekniske tjenester (vei, vann, avløp), helse-, pleie og omsorgsoppgaver og tilbud innen kultur, idrett og fritid løses i dag. Skole, skolefritidsordning og barnehagetilbud får høyest score. Utfordringen med å spørre innbyggerne om hva de får av tjenester i dag, og tilfredshet knyttet til dette, er at det kun gir et bilde på dagen i dag. Den jevne innbygger kjenner i begrenset grad til hvilke utfordringer de kommunale tjenestene står overfor framover. Rådmannens vurdering av alternativene knyttet til tjenesteproduksjon a) Øvre Eiker alene-alternativet Øvre Eiker leverer i dag i hovedsak gode tjenester til innbyggerne. Kommunen har ikke store utfordringer knyttet til rekruttering generelt, og fagmiljøene er generelt sett gode, de består av ambisiøse og kompetente medarbeidere, og har grei størrelse. Øvre Eiker alene er imidlertid sårbar vedrørende administrativ saksbehandling og analyse, fagkompetanse på enkelte områder og service- informasjons- og digitaliseringskapasitet. Evne til strategisk planlegging og utviklingskraft innen tjenesteområdene vil være avgjørende i årene framover, og Rådmann er bekymret for om Øvre Eiker alene vil ha denne evnen. Administrasjonen kjenner på utfordringer i etablerte samarbeid i dag, og dersom disse samarbeidene avvikles, vil Øvre Eiker ikke ha den samme utviklingskraften alene. Kommunen er i mange sammenhenger lillesøster i dag og strever på noen områder med å holde tritt, fordi vi ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge opp. Dersom andre kommuner velger å gå sammen vil disse naturlig nok bygge egne fagmiljø med både breddeog spisskompetanse. Det vil da være en utfordring både å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i Øvre Eiker. Øvre Eiker kan risikere å bli en mindre relevant samarbeidspartner. Dersom kommunene som følge av kommunereformen får flere oppgaver vil det også øke sannsynligheten for at det er flere sårbare fagmiljø. En rekke oppgaver løses i dag gjennom interkommunale samarbeid. Øvre Eiker har i dag ca 30 interkommunale samarbeid. Ca 26 av disse inkluderer samarbeid med Nedre Eiker, og et flertall også Drammen. En rekke utredninger har slått fast at utstrakt bruk av interkommunale selskap og samarbeid gir et demokratisk underskudd altså at det gir de folkevalgte mindre innsyn og kontroll enn de har ved at kommunen selv har ansvaret for oppgaven. Det er også Rådmannens vurdering at slike selskap og samarbeid ofte gir uklare roller og uklar ansvarsfordeling mellom kommunen(e) og selskapet/samarbeidet. Ved Øvre Eiker alene-alternativet vil en rekke oppgaver fremdeles måtte løses i samarbeid med omkringliggende kommuner. Dersom kommunene rundt oss slår seg sammen vil de andre kommunene kunne få redusert behov for å delta i interkommunalt samarbeid/selskap. Dette kan gjøre det mer utfordrende for Øvre Eiker kommune å sikre tjenesteproduksjon med ønsket kvalitet. b) Drammensområdet Antas å øke stabil tilgang på faglig og administrativ kompetanse, beholde kontinuitet i saksbehandling, tilstedeværende ledelse og drift. En større kommune vil ha større og bredere fagmiljø hvor ulik kompetanse 3

46 kan settes sammen for å løse komplekse oppgaver. De fleste av dagens interkommunale samarbeid vil kunne løses innenfor ny kommune. c) Modumalternativet I noen grad som b), men en ny kommune med Modum anses å være sårbar i forhold til rekruttering, utviklings- og innovasjonskraft og spisskompetanse på en del områder. I dette alternativet vil neppe Øvre Eiker kunne dekke det behovet kommunen i dag dekker ved samarbeid med Nedre Eiker og Drammen, og en ny kommune vil således fortsatt være avhengig av samarbeid i retning Drammen. 2. Kommunen som myndighetsutøver Kommunen må ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Innbyggernes opplevelse av rettssikkerhet er avgjørende for kommunens legitimitet. Rådmannens vurdering av alternativene mht rollen som myndighetsutøver a) Øvre Eiker alenealternativet Dagens nærhet mellom innbyggere, politikere og kommuneadministrasjon videreføres. For nære relasjoner kan medføre risiko for at det ved behandlingen av en sak blir reist spørsmål ved om det er tatt utenforliggende hensyn og om lovens prinsipper om likebehandling blir fulgt. Øvre Eiker alene-alternativet stiller krav til gode forvaltningsregler i kommunen som følges og dokumenteres. Kommunen har dette i dag. b) Drammensområdet Her vil det bygges en ny kommuneorganisasjon med større avstand mellom innbyggere, politikere og kommuneadministrasjon. Dersom det er nærhet mellom saksbehandler og innbygger kan saksbehandleren lettere erstattes i den enkelte sak for å forhindre nærhet og mulig inhabilitet. c) Modumalternativet Dette alternativet vil ikke bli så ulikt dagens kommune mht rollen som myndighetsutøver. 3. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. En kommunes økonomiske status kan måles ved en rekke ulike indikatorer: En av indikatorene innen kommuneøkonomien som ofte brukes for å vurdere den økonomiske stillingen til en kommune er netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Indikatoren forteller hvor mye av inntektene som er igjen til å dekke fremtidige engangsbehov, typisk egenfinansiering av investeringer. Høyt netto driftsresultat er positivt. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på minst 1,75 %. Fylkesmannen har til og med 2015 anbefalt 3 %. 4

47 Indikatoren netto lånegjeld per innbygger forteller noe om hvor mye av inntektene som er bundet til å betjene fremtidige renter og avdrag. Høyere lånegjeld betyr at kommunen er mer sårbar for renteøkninger. Indikatoren sier ikke noe om fordeling av gjeld i selvkostområder og øvrig gjeld. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter forteller noe om størrelsen på kommunens frie reserver. Høy verdi betyr at kommunen har en relativt bedre reserve til å håndtere uforutsette hendelser. Skatteinntekter utgjør, slik inntektssystemet til kommunene er bygd opp, ca. 40 % av kommunenes inntekter. Skatteinntektene utjevnes mellom kommunene gjennom skatteutjevning (også kalt inntektsutjevning). Øvre Eikers inntekter I 2015 lå Øvre Eikers skatteinntekter på 91,5 % av landsgjennomsnittet (88,7 % i 2012, 90 % i 2013 og 89,4 % i 2014). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 95,4 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være tilpasset kommunens beregnede utgiftsnivå. Kriterier for å beregne utgiftsnivå er i hovedsak knyttet til befolkningsstørrelse og sammensetning. Alle kriteriene er eksakte og entydige. KOSTRA-tallene nedenfor viser egen utvikling de 3 siste årene, og sammenligning med kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Tabellen nedenfor viser hvilket nivå netto driftsresultat Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på nivå med Fylkesmannens anbefaling. Kommunen ligger i alle år dårligere an enn anbefalingen. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat - fylkesmannens anbefaling Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntektsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -3,0 % -0,6 % 0,3 % 1,0 % Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. Gjeldsutvikling Diagrammet under viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2011 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1,1 mrd.kr ved utgangen av 2015 til 1,4 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 300 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 30 % i perioden. 5

48 Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Fond Som en kan se av diagrammet ved siden av, økte fonds-beholdningen betydelig i 2011 og Økningen består i hovedsak av at to forhold. En del av mva-kompensasjonen som er tilbakeført til investerings-regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond. Totalt utgjør fondsbeholdningen nå 144,6 mill.kr mot 135,1 mill.kr i 2014 og 166,5 mill.kr i En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 8,1 6,1 6,3 8,5 5,7 Øvre Eikers disposisjonsfond ligger over fylkesmannens anbefaling på 5 % driftsinntektene. Rådmannens vurdering av alternativene mht økonomisk bæreevne a) Øvre Eiker alenealternativet Øvre Eiker er en kommune som er sårbar for endringer i inntektssystemet og endringer i det enkelte års skatteinngang. Kommunen er i en svært krevende økonomisk situasjon. Vi har behov i årene framover som en allerede presset kommunekasse kun vil klare dersom vi prioriterer hardt. Kommunen hadde lavere befolkningsvekst enn forventet i 2015, i underkant av 1%. Siden vi har hatt sterk befolkningsvekst i noen år før, har vi behov for å bygge ut skoler i årene som kommer. Det blir viktig for oss å holde gjeldsnivået på et håndterlig og stabilt nivå. Hva det betyr for mulighet for å gjøre viktige investeringer er i dag usikkert, men at det vil måtte bli harde prioriteringer er hevet over tvil. Kommunens vedtatte handlingsregel er utfordrende å håndtere, spesielt fordi låneopptaket knyttet til Eikertun Helsehus ligger oppå og sørger for at handlingsregelen brytes årlig i mange år fremover. Andre finansieringsformer enn lån er derfor nødvendig for å kunne gjennomføre de skoleutbyggingene som nå vurderes som nødvendige. Rådmann ser for seg 4 muligheter i tillegg til å redusere låneopptaket: 1. Bruk av fond: Kommunen har frie fondsmidler. I 2015 og slik budsjettet ligger i 2016 vil det bli foretatt ytterligere avsetninger til fond. Imidlertid vet vi at det alltid dukker opp uforutsette forhold og dersom reservene er tømt, så gir det ikke økonomisk handlingsrom. 2. Utbytte: Kommunen er 100 % eier av to aksjeselskaper og fra Øvre Eiker energi AS er det mulighet til å øke utbyttet vesentlig. 6