Under Dusken. Med ordet i sin makt. Nyhet: Vil saksøke NTNU Kultur: Til kamp mot mental forsøpling. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Med ordet i sin makt. Nyhet: Vil saksøke NTNU Kultur: Til kamp mot mental forsøpling. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim Med ordet i sin makt Nyhet: Vil saksøke NTNU Kultur: Til kamp mot mental forsøpling 07/2002 S. 24

2 LEDER INNHOLD 07/2002 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør Morten Bertelsen Studentpolitikerens boomerang Det er alltid hyggelig når noen liker ideene våre. For noen nummer siden foreslo vi at studentlederne i Trondheim oftere må stå sammen for å representere studentene utad. Hver for seg betyr ikke Samfundet-, Studenttings- og ISFiTlederen stort, men sammen er de tverrsnitt av studentmassen i Trondheim. Og det må de utnytte. Nå har de altså gjort det. I forrige uke brukte studentlederne pressen for å kreve at NTNU engasjerer seg mer i samfunnet forøvrig, og fremmet lørdag et resolusjonsforslag i Studentersamfundet som oppfordret universitetet i Trondheim til å bryte tausheten. NTNU er som kjent det eneste universitetet i Norge som ikke vil ta stilling til politiske spørsmål. Det er mildt sagt et paradoks at forslaget falt fordi ikke mange nok hadde møtt frem i Samfundet. Det runde hus krever som kjent minimum 100 stemmer i favør av et slikt forslag før det kan godkjennes. Selv om det ikke ble vedtatt, reiser det likevel et par interessante spørsmål. Under Dusken har i en årrekke, og senest for to uker siden, kritisert vitenskapelige ansatte og universitetets ledelse for deres fravær i samfunnsdebatten. Vi mener at NTNUs forskere og ledere må bli synligere i det offentlige rom ikke bare i det politiske ordskiftet, men vel så mye gjennom allmennrettet forskningsformidling. De høyere utdanningsinstitusjonene forvalter en kunnskapsbank som kan bidra til økt forståelse og produktivitet, og plikter å dele denne med resten av samfunnet. Derfor er det lett å støtte seg til hovedbudskapet til studentlederne. Men samtidig er det problematisk når de skriver at universitetets ledelse har en «plikt» til å uttale seg om saker som angår samfunnet forøvrig. Rent formelt har ikke Kollegiet en slik plikt, og vi kan samtidig ikke se hvordan denne plikten skulle gjennomføres i praksis. Hvem skal være, for å låne et uttrykk fra Noam Chomsky, de verdige ofrene? Det er en fare for at et slikt politisk pliktløp vil bli like forutsigbart som Klassekampens utenriksstoff. Vi må innse at Kollegiet er mer som et styringsredskap å regne enn et kollegium bestående av samfunnskritikere. Det er blitt et «toppfolkenes partnerskap», hvor fire næringslivstopper er med på å strømlinjeforme og effektivisere universitetet i Trondheim. Ta kollegiemedlem Christian Thommessen som eksempel. Ikke bare er han sønn av den nær legendariske Annette Thommessen, tidligere leder av Norsk organisasjon for asylsøkere, men også styreformann i Redd Barna - men hadde ingen sterke meninger da Kollegiet diskuterte palestinasaken. Kollegiet befinner seg i politisk eksil. Så skal det være opp til studentpolitikerne å bryte lydmuren? Under Dusken tror kritikken de retter mot kollegiemedlemmene også kan rettes mot dem selv. Tross sin nyansatte «informasjonskonsulent» har ikke studentdemokratiet satt sitt preg på samfunnsdebatten - verken i form av uttalelser eller leserbrev. Tross to fulltidsstillinger kan vi ikke huske at studentpolitikerne i Kollegiet har målbært kritisk analyse av NTNUs rolle i samfunnet. De maktet ikke engang å stille et forslag om at NTNU skulle ta stilling til den pågående konflikten i Midtøsten. Og vi kan ikke glemme at den sittende studenttingslederens debut i det offentlige rom kom i form av et gratulasjonstelegram til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Noen ganger kan det være lettere å slåss for sine idealer enn å leve opp til dem. NYHETER 4 NTNUs styre vil ikke mene noe 6 Tapirs verste resultat på 30 år 6 Ulovlig sein klagebehandling 12 Medisinske fjols til fjells 13 Pirbadet pirrer med studentrabatt 15 Rollebytte i ISFiT 8Spilte bort ett årsverk Studenter bruker så mye tid på Internett og dataspill at det går på helsa løs. «Jonas» kastet bort ett år på nettspillet EverQuest, men ble til gjengjeld verdensmester. Nå advarer psykiatere mot overdreven databruk. 19 Palestina - med skjerfet i hånden Mens George Bush og Ariel Sharon slåss mot Yassir Arafat og selvmordsbombere der nede, holder palestinavenner i Trondheim sin egen markering - på Nordre gate. Og der skal de stå, hver lørdag, helt til Israel trekker seg ut. Hvis de noen gang gjør det. KULTUR 38 Borderline vant demokonkurransen 39 Åpner eteren for alle 41 Moderne «Bard» 44 Bølgeblikk: Filmliv REPORTASJE 24 Kongen av de trønderske dialekter 29 Hiort er gjort 32 Frykt og avsky for tribunefeberen 34 Eivind Hiis Hauges yngre dager 34 Simen og Odin 36 Reklamens trollspeil De skal bruke reklamen mot de som reklamerer. De skal være søppelmenn som fjerner den mentale forsøplinga. Nå har det etablert seg i Trondheim. De kaller seg Adbusters, og snart kommer de til et reklameboard nær deg. nyhetsredaktør Sæba Bajoghli kulturredaktør Karen Moe Møllerop reportasjeredaktør Erlend Langeland Haugen fotoansvarlig Fride Haram Klykken grafisk ansvarlig Anna Aune økonomiansvarlig Fredrik Dæhli maskinansvarlig Johannes Daleng annonseansvarlig Jonlaug Stavnes internettjournalist Harald S. Klungtveit sivilarbeider Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Joakim Ziegler Gusland, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Henning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. Fotografer Intensiv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr, Eivind Byggesett og Anders Aasbø. Grafiske medarbeidere Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn You Bet!, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Erle Katina Fossum, Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. Data Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil. Omslag Anders Aasbø (Foto) og Aud Helen Eike (Grafisk utforming) Korrektur Gudmund Bartnes, Silje Karin Mella og Morten Volan. telefon telefaks (fax) e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting as Under Dusken er et indremedisinsk organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. SAKSØKER: Ellen Hagness saksøker nå NTNU. Hun mener hun urettmessig er blitt fratatt retten til å gå opp til eksamen. (Foto: Halldor Gjernes) Vil saksøke NTNU Ellen Hagness vil gå til søksmål etter at hun ble nektet å ta eksamen i drama grunnfag. Jeg er blitt dømt uten beviser, hevder hun. AV GUDMUND BARTNES Kan man miste retten til å gå opp til eksamen på grunn av høyt fravær hvis ingen har ført fraværet? Det er spørsmålet Klagenemda må ta stilling til den 24. april. Høsten 2000 ble Ellen Hagness kastet ut av dramagruppa, og mistet retten til å gå opp til eksamen i grunnfag drama/teater teori og produksjon. Høyt fravær i obligatorisk undervisning var ifølge Institutt for kunst- og medievitenskap grunnen. Søksmål Nå snart to år etter skal saken for andre gang opp i Klagenemda. Hagness har engasjert advokat i kampen mot NTNU. Ankepunktet hennes advokat Karin Paulsrud peker på, er at det aldri ble ført fravær, og kravet om oppmøte var at det skulle være tilfredsstillende. Det fantes likevel ingen retningslinjer for hva som var tilfredsstillende. «Tilfredsstillende oppmøte» er et svært upresist begrep og hva som oppfattes som tilfredsstillende vil variere fra person til person, skriver advokat Paulsrud i et brev til Klagenemda. I tillegg til manglende oppmøte går det frem av sakspapirer at Hagness skal ha hindret undervisningen, og ble derfor tildelt andre oppgaver. De gjennomførte hun ikke på grunn av sykdom. En jurist jeg har vært i kontakt med mener saksdokumentene tyder på at NTNU er ute etter å ta meg, hevder Hagness. Uavhenging av utfallet av behandlingen i Klagenemda 24. april har Hagness nå bestemt seg for å gå rettens vei mot NTNU. Jeg har mistet ett halvt år, det vil jeg har erstatning for. Dessuten mener jeg at jeg er blitt dømt i Klagenemda uten at det foreligger beviser. I avslaget fra april i fjor henvises det ikke til noen lover eller regler, hevder studenten. Dette fokuserer også Paulsrud på i sitt brev til Klagenemda. Vedtaket bygger på uriktig faktum på flere punkter. Hagness har ikke hatt et fravær av det omfang Klagenemda har lagt til grunn, hevder advokaten. Endrer ingenting Saksbehandler Bjørn Arne Halonen i Klagenemda mener brevet forandrer lite. Dette vil ikke endre sakens realiteter. Om vedkommende får beskjed om at fraværet er for stort og at eksamenen kan ryke, bør det være nok, mener han. Halonen avviser at vedtaket bygger på uriktigheter. Det er ingen grunn til å tvile på vedtaket, hevder saksbehandleren. Han medgir likevel at det ikke fantes rutiner for føring av fravær den aktuelle høsten. Dette til tross, han står på sitt i at journalen fra høsten 2000 er grundig nok til at man kan avvise en klage. Klagenemda ville aldri godtatt at noen nekter en student å gå opp til eksamen på grunn av fravær uten en gyldig protokoll, avslutter Halonen.UD Se også side 6. Til dere som øver på låfte annenhver natt til mandag: «GET A LIFE» (og la oss lage avis i fred) Nyheter 3

3 «NTNU vil være en aktiv medspiller i det norske og internasjonale samfunnet(...) Samtidig skal vi være en kritisk deltaker i samfunnsdebatten.» (Fra NTNUs strategidokument «Kreativ, konstruktiv, kritisk») Vi har andre arbeidsoppgaver Rektorene i Oslo og Bergen fordømmer Israels behandling av studenter, akademikere og helsepersonell i Midtøsten. Tromsø deler ut «politiske» æresdoktorater. Og NTNU? NTNU er det eneste universitetet i Norge som velger å holde kjeft om samfunnet og verden. Anstrengende med engasjement Nyheter AV HARALD S. KLUNGTVEIT Leder Christian Fjellstad i Studenttinget har forståelse for at Kollegiet synes det er problematisk å være politisk, men synes ikke det er noen unnskyldning for å være helt tause. Om ikke Kollegiet vil mene noe, bør i hvert fall rektor gjøre det. Han burde ta standpunkt med støtte i dekanmøtet og ha en profil utad. NTNU må gjøre konkrete ting, som Universitetet i Bergen gjorde for de palestinske studentene! Meningskoalisjon Det er feigt å ikke ta stilling når det dreier seg om klare normer og brudd på menneskerettigheter, mener Øystein Mørch. Han er leder i den internasjonale studentfestivalen ISFiT, og mener NTNU forsømmer en oppgave de har i det offentlige rom. Passive og tilbakeholdne Mange trodde at Kollegiet, NTNUs øverste styre, på forrige møte kom til å diskutere om de i framtida skal kunne mene noe i saker som konfliktene i Midtøsten og Zimbabwe. Det skjedde ikke. 4 Alt som kan krype og gå av studentledere i Trondheim retter kraftig kritikk mot NTNUs selvpålagte munnkurv. Kritikken fra lederne i Studenttinget, UKA, ISFiT og Studentersamfundet er rungende. ISFiT har sammen med UKA, Samfundet og Studenttinget blitt enige om å samarbeide i saker som angår studenter, for å få en sterkere profil utad. Vi kan plukke opp temaer fra hverandre som vi kanskje ikke hadde sett hver for oss. Det er mange saker vi kjemper for der vi har felles interesser, tror Fjellstad.. Påtroppende leder for Samfundet Håvard Hamnaberg la som første manifestering av samarbeidet fram et krasst resolusjonsforslag på forrige lørdagsmøte i Storsalen, undertegnet av alle de fire organene. «Kollegiet (...) har rett og plikt til å uttale seg om saker som vedgår samfunnet forøvrig (...) Storsalen oppmodar med dette NTNU til å bryte tausheten. Handlingas tid er inne.», het det i forslaget.ud ENGASJERTE OM ENGASJEMENT: Lederne i Trondheims mest sentrale studentorganer forstår ikke hvorfor NTNU er redde for ta standpunkt. F.v.: Øystein Mørch, Håvard Hamnaberg, Christian Fjellstad og Kristian Wright Kristoffersen. (Foto: Halldor Gjernes) NTNU er en kunnskapsbauta i samfunnet. Men uten å ta standpunkt til noen ting blir kunnskapen verdiløs, NTNU hadde blitt hørt hvis de hadde uttalt seg. Universitetet er en så sentral institusjon i samfunnet at det absolutt burde gå ut med meninger. De har makt, innflytelse og mulighet til å vinkle og presse, sier han. Mørch viser til at tittelen på NTNUs strategiplan er «Kritisk, kreativ, konstruktivt», og mener ikke universitetet har fulgt opp slagordet. UKEsjef Kristian Wright Kristoffersen mener også det er veldig mange problemstillinger NTNU opplagt burde ta stilling til. Holdningen de inntar nå er passiv og tilbakeholden. Dette dreier seg jo om enkle ryggmargsreflekser. Passiviteten kan også være med på å hemme engasjementet blant studentene, sier han. AV HARALD S. KLUNGTVEIT I stedet ble diskusjonen holdt for lukkede dører, på et uformelt seminar etter den offisielle delen av møtet var over. Der ble et flertall av kollegierepresentantene enige om at de ikke skal ta opp politiske spørsmål i Kollegiet. Nøyaktig hva som ble diskutert eller hvem flertallet består av er det imidlertid ingen andre enn representantene selv som vet. Dette var en uformell samtale rundt et bord, om Kollegiet skal uttale seg på vegne av NTNU som institusjon. Det var det en bastant negativ holdning til. Studentrepresentantene var imidlertid mer positive, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Han grunngir det uoffisielle «vedtaket» med at det ikke er Kollegiets oppgave å uttale seg om eksterne forhold. NTNU er det eneste universitetet i landet som har denne holdningen? Av det kan man slutte at alle her i verden ikke tenker likt. Det må man være glad for. Jeg kan forstå at det i noen saker kan argumenteres for å uttale seg offentlig, men det hadde blitt ganske anstrengende å finne ut hvilke saker man skal uttale seg om og på hvilke premisser. Som styre har vi andre arbeidsoppgaver. Hiis Hauge synes ikke det er problematisk at fakultetsledere og fagpersoner på NTNU kommer med offentlig kritikk og tiltak i forbindelse med midtøstenkonflikten. Jeg har store motforestillinger med å være meningspoliti for andre. At andre resonnerer forskjellig har jeg stor respekt for, sier han, men vedgår at det kan bli Kollegiet er feigt Forskning for fred NTNU vil ikke mene, men hva gjør universitetets forskere for en fredligere verden? NOEN HAR SNAKKET SAMMEN: Kollegiets medlemmer valgte å diskutere politisk engasjement på et lukket seminar. Der ble et flertall enige om at NTNUs øverste styre fremdeles skal tie stille om samfunnsspørsmål, internasjonal politikk og alt som ikke angår universitetet direkte. Dermed er NTNU norges eneste meningsløse universitet. (Foto: Bernt Gran) vanskelig å forholde seg helt taus i alle tilfeller. For eksempel hvis dekanmøtet hadde vedtatt å støtte et palestinsk universitet økonomisk som et politisk «statement». Det er et interessant grenseområde, konstaterer rektoren. Alle andre mener «Israels stenging av de palestinske universitetene på Vestbredden er ødeleggende, ikke bare for undervisningen og forskningen, men også for hele arbeidet med å bygge institusjoner i de selvstyrte palestinske områdene.» Det skriver rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo i et brev til den israelske ambassaden. Universitetet i Bergen(UiB) inviterte sine palestinske studenter på lunsj for å få en forståelse av hvilke problemer de opplever som følge av de siste hendelsene i hjemlandet. I tillegg har UiB lagt opp et faglig tibud til palestinere som ikke kan eller vil reise hjem i sommerferien. Ledelsen ved universitetet nøler heller ikke med å kritisere Israel. På UiB er linjen at alt som kan bidra til å svekke studenters mulighet til å studere, forskeres mulighet til å forske og akademiske institusjoner i å drive sin virksomhet, forkastelig. Vi er beredt til å gå ut med sterke protester mot alt som skjer med andre akademiske institusjoner i denne konflikten, sier rektor Kirsti Koch Christensen. Hun er imidlertid forsiktig med å kommentere NTNUs mangel på politisk engasjement Jeg vil ikke kritisere en søsterinstitusjon. Hva NTNU måtte ønske å gjøre er deres sak. Men vi har altså sterke oppfatninger om denne saken, og det gir vi uttrykk for, avslutter Christensen.UD AV EIRIK BJØRSNØS Vi skaper verdensbilder når vi snakker sammen, sier Ellen Andenes ved Insitutt for anvendt språkvitenskap. Hun understreker hvor viktig språk er for menneskers oppfating av verden. Som eksempel nevner hun hvordan presssen omtaler «muslimene» når det egentlig bare gjelder noen få. Bare ble det en konflikt, eller var det noen som startet stridighetene?, spør Andenæs, som mener pressespråket har stigmatisert muslimer som gale terrorister etter 11. september. Spillteori Ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse forskes det i spillteori. Metoden har tradisjonelt blitt brukt i analyse av økonomiske markeder, men professor II Stein Wallace mener spillteori godt kan brukes for å forstå kompliserte internasjonale konflikter. For å mekle i en konflikt må man kjenne partene og årsakene til at de handler som de gjør. Men diplomoppgaver om fred i Midtøsten vil nok ikke få så mange tilslag, sier Wallace lakonisk. Amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk er imidlertid skeptisk til å teknifisere Midtøstenkonflikten. Det er en gedigen avsporing å bruke matematiske modeller i en ren politisk konflikt, hevder Andresen. Han har imidlertid anvendt kybernetiske teorier for å forstå den voldsomme veksten i det amerikanske aksjemarkedet. Her kan kybernetikken i stor grad tilføre noe, fastslår Andresen. Likevel ønsker han at teknologer engasjerte seg mer for et fredeligere samfunn. La ingeniørene bygge en tunnel mellom Gaza og Vestbredden, oppfordrer den engasjerte akademikeren. En bedre samfunn Sintef har «Teknologi for et bedre samfunn» som motto. Men i hvilken grad har Sintefs teknologi bidratt til en bedre verden? Vi engasjerer oss i miljøteknologi, forteller direktør Gunnar Sand. Da hans forskere jobbet med sortering av søppel kom noen på at teknologien kunne brukes for å lage bedre mineryddingsutstyr. Dette er flott, slike ideer får støtte hos oss, forsikrer Sand. Han synes ikke det er et problem at Sintef også har oppdrag for forsvarsindustrien. Det norske forsvaret driver fredsbevarende virksomhet. Da er det viktig å ha skikkelig utstyr, avslutter direktør Gunnar Sand.UD Nyheter 5

4 Tapirs verste resultat på 30 år Rabatt på utenlandske bøker og nytt kalkulatorreglement på NTNU førte til SiT Tapirs verste resultat på 30 år. AV MORTEN BERTELSEN Tapir, som driver bokhandel, forlag, trykkeri og storkiosk på lærestedene i Trondheim, oppnådde i fjor et årsresultat på minus kroner mot pluss 4,3 millioner kroner året før. Administrerende direktør Hans Gunnar Auganes gir følgende forklaring til tilbakegangen på 118 prosent: Kalkulatorsalget sank med en halv million kroner etter at NTNU forbød bruk av store og dyre kalkulatorer på eksamen. I tillegg kommer en generell inntektssvikt på vel fem prosent. Et nytt datasystem på forlaget ble F A K T A RESULTAT 2001 (tall i millioner) Samskipnaden (SiT) morselskap Driftsinntekter 128,9 (2001) 114,3 (2000) Driftsresultat 16,8 (2001) 12,8 (2000) Finansinntekter 9,9 (2001) 23,7 (2000) Årsresultat 9,4 (2001) 22,6 (2000) Datterselskapene S i T T a p i r - 0,76 (2001) 4,3 (2000) S i T R e i s e r 0,76 (2001) -S i T B o l i g 0,61 (2001) 0,19 (2000) S i T K a f e 0,02 (2001) 0,66 (2000) S i T B y g g 0,03 (2001) 0,07 (2000) vesentlig dyrere. 3,1 millioner kroner ble gitt i rabatt på utenlandske bøker. «Ei oppblåst studine frå Seim Ankom Gløshaugen utan ei reim Bokrabatten i fare Det betyr at Tapir må kutte kostnader og redusere bemanningen på trykkeriet for å gå i null. For studentene kan det på sikt bety at rabatten på utenlandske bøker forsvinner hvis ikke resultatet bedrer seg. Vi kan ikke låne penger i banken for å gi rabatt til studentene. Rabatten er en tilbakeføring av tidligere års gode resultater, sier Auganes. Styreleder og studentrepresentant Erling Paulsen tror at salget har gått ned fordi mange studenter handler bøker på internett istedenfor i Tapirs butikker. Derfor vil styret premiere trofaste kunder, selv om Pauslen ikke vil avsløre hvilke konkrete tiltak Tapir vurderer. Det er tøffere konkurranse enn noensinne, og vi må klare å overbevise studentene om at det lønner seg å handle hos oss. Vi har gitt oss selv to år på å nå tidligere års resultater, sier Paulsen. Stygge tall for SiT Også Samskipnaden (SiT), som eier Tapir, tjener mindre penger enn før, men går forsatt med overskudd - selv om det ble redusert med 13 millioner kroner i fjor. Årsresultatet for 2001 ble på 9,4 millioner kroner mot 22,6 millioner kroner året før, en nedgang på 58 prosent. Det svake resultatet i morselskapet skyldes svak inntjening i datterselskapene og Ho blei møtt med eit nei Oss lurar du ei Det finst betre tilbod i Trondheim» TAPTE FEM MILL.: På ett år ble 4,3 millioner kroner i overskudd snudd til et underskudd på trekvart million kroner for Tapir og adm.dir. Hans Gunnar Auganes. (Foto: Eivind Yggeseth) vesentlig lavere finansinntekter. SiTledelsen hevder at terrorangrepene den 11. september er den viktigste årsaken til at finansinntektene dalte med 13,7 millioner kroner i fjor. Hvis vi hadde vært på børs, ville vi ikke vært veldig attraktive nå, sier økonomisjef Jan Hoff i SiT. Også konsernstyreleder Bjørn Johan Bye ser med bekymring på avkastningen. For å si det sånn: Vår inntreden i aksjemarkedet har ikke vært optimal. Men samlet sett er årsresultatet greit nok, skjønt det burde vært høyere, sier Bye. Han forteller at konsernledelsen har forsikret seg om at datterselskapene ser alvorlig på utviklingen og jobber målrettet for å snu trenden. SiT hadde budsjettert med et overskudd på rundt tolv millioner kroner, eller cirka én prosent av forvaltningskapitalen.ud aktuelt i hans tilfelle. Dette er første gang han klager på eksamenskarakterer, og han understreker at han ikke ønsker å sløse med sensorers tid. Han synes allikevel det er viktig å benytte seg av klageretten hvis man føler seg urettferdig behandla. I datafag er det vanskelig å få tak i eksterne sensorer. Kjos tror dessuten noen faglærere synes klagebehandling er sløsing med tid som kunne vært brukt til forskning og undervisning.ud Beklagelig klagebehandling Datastudent Sondre Skaug Bjørnebekk klagde på eksamenskarakteren i februar. I dag, over to måneder senere, har han ennå ikke fått svar fra NTNU. AV MARGRETHE ASSEV Dette strider mot regelverket, sier Studiedirektør Jon Walstad. Ifølge 6 Nyheter Evigvarende problem? Walstad sier at treg behandling av klager er et tilbakevendende tema på NTNU. Senest i fjor fremmet Kollegiet et forslag om et utvalg som skulle granske instituttenes overholdelse av regelverket. Dette utvalget har aldri eksistert. studentrepresentant i Kollegiet, Hanne Skaare Pedersen er opprørt. Treg klagebehandling er et kjempeproblem på NTNU, og dette er noe Kollegiet må jobbe mer med, sier hun. Hvordan vet hun ikke. Bård Kjos er kontorsjef ved instituttet, og bekrefter at dette er et kjent problem. Er det ikke urovekkende at instituttet stadig bryter loven? Det er selvfølgelig beklagelig, men treukersregelen er vanskelig å overholde. F A K T A KLAGEBEHANDLING Du bør be om begrunnelse fra faglærer før du klager på eksamenskarakteren. Begrunnelse skal normalt gis innen to uker etter at du har bedt om det. I begrunnelsen skal det redegjøres for hvilke prinsipper som er lagt til grunn for karakteren Klage på karakter må framsettes overfor fakultetet, tre uker innen du har fått eksamensresultatet. Har du bedt om begrunnelse, løper klagefristen fra tidspunktet du fikk begrunnelsen En ekstern og en intern sensor må behandle klagen. Ny vurdering skal skje innen tre uker etter at fakultetet har mottatt klagen Kilde: Lov om universiteter og høgskoler, kap. 10, Tapir trykkeri/scanpartner.foto: R. Rognskaug VENTER: Sondre Skaug Bjørnebekk er oppgitt over NTNUs trege behnadling av klagesaker. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Universitetsloven har studenten krav på ny vurdering innen tre uker. Bjørnebekk er oppgitt over tregheten i systemet. Den langvarige prosessen begynte da han ba om en begrunnelse for karakteren fra faglærer. Etter en måned fikk han svar tilbake, men kun med hvor mange poeng han hadde oppnådd. Noen utdypende begrunnelse fikk han ikke. Universitetsloven sier at begrunnelsen bør komme to uker etter forespørsel. Faglærer Amund Tveit hevder at han ikke kjente til regelverket rundt begrunnelser. Nå svever eksamensoppgaven rundt i systemet, og ingen på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap kan svare på om den er tatt opp til ny vurdering eller ikke. Dette kan ha store konsekveneser for studenter som skal søke på nye studier. Kanskje nettopp denne karakteren avgjør om man søker eller ikke, eller om man melder seg opp i faget på nytt, sier Bjørnebekk. Bjørnebekk påpeker at dette ikke er Du jobber sikkert med å skaffe deg et levelig studieliv, men enkelte tilbud koster mer enn de smaker. Derfor prøver SiT å være der for deg og andre studenter - på deres egne premisser - og med god kvalitet til overkommelige priser. De som er ute etter billige lokkevarer, får heller søke lykken andre steder...

5 Spilte pc-spill i 84 døgn Studenter med internett på hybelen befinner seg døgn i strekk i gisselsituasjoner og eventyrslott. Datamaskinen er blitt et vindu inn i en annen verden som synes mer interessant enn studier og venner av kjøtt og blod. AV HANS ØRNES Mens dataspill for de fleste er en fritidssyssel, kan det utvikle seg til avhengighet for andre. Ingen vet hvor Illustrasjon: Ingvill Stensheim mange det gjelder, man vet bare at det er et stadig økende problem. Noen studenter lever et dobbeltliv på nett, som antiterrorpoliti, alvetrollmann eller general. På kjøret «Jonas» er en vanlig student ved NTNU, men det siste året har han ikke vært så ofte å se på lesesaler og i auditorier. De to foregeående semestrene har vært viet rollespillet EverQuest. Jeg begynte 4. januar i fjor. Siden da jeg en total spilletid på 84 døgn. Jeg har hatt noen spillefrie perioder, så tilsammen skulle det bli omtrent et år med spilling, sier «Jonas» spilletimer og 42 spilleminutter har det altså tatt å bli en «Level 60 Arch Mage» - for å bruke spillsjarong. Altså godt over et norsk årsverk. Jeg har nok hatt et problem, ja, sier studenten og bruker uttrykk som ramla på kjøret om de verste periodene. Da han satt 40 timer i strekk. Eller da han satt 14 timer om dagen flere dager på rad. Men det som er med EverQuest er at du blir så sinnsykt avhengig. Du kan alltid bli bedre og det ender aldri, forklarer han. Derav navnet på spillet. Virkelighetsflukt «Jonas» mener han har spillingen under kontroll nå. Det betyr for tiden fullstendig spillestopp. Men han kommer ikke til å slutte med dataspill. Det kan hende han prøver EverQuest igjen, i mer kontrollerte former. Jeg har alltid hatt en svakhet for dataspill helt siden Commodore 64. Ever- Quest er jo spennende. Det er god underholdning og man opplever et kameratskap med de andre spillerne. Spillet er slik at gjerne spillere må jobbe sammen. Det er et alternativ til TV, mener han. Men når spillet blir en virkelighetsflukt, der de daglige problemene forsvinner, mener han problemene kan oppstå. Man blir asosial og begynner å prioritere spilling framfor venner. Jeg har opplevd å tenke på fest at nå er det på tide å komme seg hjem - nå skjer det ting på EverQuest som jeg ikke vil gå glipp av, sier «Jonas». Det gjorde at han fant ut at han hadde et problem. Det og at venner fortalte at de var bekymret for han. Jeg er glad for at jeg ikke begynte å spille de første årene jeg gikk i Trondheim, slik at jeg rakk å bygge meg et sosialt nettverk. Ellers er jeg ærlig talt ikke sikker på hvor det hadde endt, sier han med et skjevt smil. Innhentet av det virkelige liv «Jonas» er sikker på at problemet er større enn folk aner. Mange klarer å opprettholde en normal fasade selv om de lever en større del av livet på nett enn i virkeligheten. Og de lever ikke bare i EverQuest-verdenen. Det fins en mengde spill som er like fengslende, bare på andre måter. Og det er ikke bare ungdom og studenter det gjelder, han har møtt alle typer mennesker på nett. I guildet mitt fantes det arbeidsledige, tolvåringer, en som jobbet på casino, to stykker med doktorgrad. Og de var alle venner i en virtuell verden, forklarer han. Men før eller siden finner de ut at de må passe på de virkelige vennene også. Kanskje få orden på livet sitt. Få en jobb. Slutte å spille. På EverQuest har vi et sitat vi bruker når folk takker for seg: «Real life gets you in the end.» Men det varer som regel bare noen måneder før de er tilbake igjen.ud FAKTA NETTSPILL Rollespill: Man spiller en person som samhandler med andre spillere (EverQuest, Anarchy Online, Diablo II) Skytespill: På egen hånd eller i lag skal man kjempe mot hverandre og som regel drepe hverandre (CounterStrike, Quake, DeltaForce) Strategisspill: Bygg et bærekraftig og slagkraftig samfunn som kan utrydde de andre spillerne (Warcraft, Age of Empires, Starcraft) Føler du at du har et spilleproblem? Ta kontakt med SiTs (Samskipnaden) Psykososiale helsetjeneste for en prat Advarer mot nettet Overlege Hanne Gro Wenzel ved Brøset psykiatriske poliklinikk mener studenter bør være på vakt mot å tilbringe for mye tid på internett. AV HANS ØRNES Hun er psykiater og medlem av forskningsgruppen ved Institutt for psykiatri og medisinske adferdsfag på NTNU. Hun tror studenter er mer utsatte for «nettavhengighet» enn andre. Flere studenter som kommer hit for å snakke om problemene sine, viser tegn på internettavhengighet og dataspillavhengighet. Problemet er økende. Det er vanskeligere å oppdage hos studentere siden de har en så fri studiesituasjon. Jeg tror også at studentilværelsen ikke alltid er like lett, og da er det mange som liker å kunne ta rollen som en som seirer over demoner og drager. Man får en bekreftelse man kanskje ikke får gjennom studiet. Hun tror spillene gir en opplevelse av mestring, men også en intellektuell stimulering idet man må ta valg, bygge relasjoner med andre spillere, og få samfunn til å fungere. Faren er når dette blir en alternativ virkelighet for spilleren. Man kan få psykososiale skader når spillingen tar overhånd. Relasjoner til andre mennesker svekkes. Fysisk kan man skades av dårlig kosthold og å sitte oppe lang tid i strekk. Noen få lever seg også langt inn i spillverdenen, De vanskelige vennene kommentar Joakim Ziegler Gusland Du sitter en kveld i godt lag. Gjengen er samlet, og nostalgien sitter løst. Gamle historier som smaker av sommer. Som da du og bestekameraten din sendte hverandre til legevakten over nintendokontrollen. Hvor er han for tida, egentlig? er det en som spør Søren om jeg veit, sier du. Han driver vel med sitt. Selvfølgelig driver han med sitt. Dessuten vet du godt hvor han er. Han sitter der han stort sett sitter. Innestengt på et lite rom. Oppslukt av datamaskinen. Eller er det ølen? Eller reven? Samme det. Kameraten din har et problem. Som mange andre har han mistet kontakten med samfunnet rundt seg. Kanskje har han også flyktet fra virkeligheten. I sin lille borg har han full kontroll over omgivelsene. Han er avhengig av tryggheten i sin fantasiverden, og livredd virkårligheten i den virkelige verden. Mannen er men disse har gjerne andre problemer i tillegg. Fins det håp for studenter med spilleproblemer? Å ja! Det fins effektive behandlinger for disse problemene. Men motivasjonen må komme innenfra: Man må ville slutte. Ved å ta kontakt for å få hjelp tar man ansvar fordi man vet at spillingen har blitt et problem. Da er man på god vei. Hva slags faresignaler bør man være på vakt for? Hvis folk forsvinner inn på hybelen og man blir vanskelig å få kontakt med. Man slutter å følge studiene. Mange snur døgnet fordi de ikke får avsluttet spillet. Hvis man ikke får spilt er ikke dagen noe verdt. Man kan sammenlikne det med avhengighet av rusmidler, så man kan også oppleve abstinenser. Wenzel tror de såkalte rollespillene oppleves som mest fengslende. Fellestrekket for spillene er at de er en virkelighetsflukt, og spillprodusentene vil jo gjerne fange folk. Og psykiateren tror det er store mørketall omkring problemet. Det er nok fler enn vi er oppmerksomme på, for det er vanskelig å vite hvor grensen går. Hjemme hos meg blir det jo spilt mye data: Jeg syns jeg hører «Construction completed! Construction completed!» hele tiden så man nesten hører det i søvne. Har du forsøkt disse spillene selv? Jada. Og jeg kan godt skjønne at folk syns det er moro.ud syk. Han trenger hjelp, og er ikke i stand til å oppsøke den selv. Og du er klar over det. Du er faktisk så klar over det at du helst ikke vil bli minnet på det. Samvittigheten vil ha sin bit av kaka, og det hender den biter vel hardt. Hva vil den deg egentlig? Det er da ikke din feil at han har gravd seg inn i sin egen fantasi. Skal du holde ham i hånden hele livet? Du er da ikke mora hans. Sannheten er at du vet inderlig godt hvorfor det kniper litt magen og stikker litt i hodet. Det er fordi du valgte den enkle løsningen. Selvfølgelig kan du ikke klandres. Fyren ble jo helt asosial. At han trengte et tupp i ræva var ikke vanskelig å se, men hvorfor skulle skoen være din? Dessuten er du komfortabel med slik det er nå. Det er det det handler om. Å være sosialt komfortabel. Å slippe å måtte omgås de slitsomme, de vanskelige vennene. Da er det greiere å bare la dem gå. Trenger han hjelp, så finner han den. Dessuten har du ikke tid. Men samvittigheten er en klegg. Du vet hva du må gjøre for å bli kvitt den. Det koster deg en kveld, en kopp kaffe og et par ærlige ord. Se å søk hjelp, kamerat, kan du si. Det smaker nok mer enn det koster, skal du se. De vanskelige vennene er dem som virkelig trenger en venn. mitt forskningsprosjekt Navn: Gunnar M. Lamvik Stilling: Forsker ved SINTEF Teknologiledelse Alder: 37 Utdannelse: Mag.art. (UNIT) og Dr.art. (NTNU) Hva forsker du på? [På en dårlig telefonlinje fra Portugal] Jeg forsker på den norske sjømannen, som er filippinsk.? Det finnes filippinere på norske båter, men vi vet fint lite om dem. Jeg har blant annet forsket på hvordan de klarer å være familiefedre og samtidig være mye borte fra familien sin. Hva har du funnet ut? Når et norsk rederi hyrer en filippiner, hyrer det samtidig hele slekta hans. Den filippinske sjømannen er et familieforetak, og han er villig til å ofre veldig mye for de hjemme. Dette bør få konsekvenser for rederiene, som jeg mener bør ha flere tiltak overfor familiene og ikke bare den seilende, som for eksempel utdanningsstipend til barna hans. Hvorfor begynte du med dette? Norges rederiforbund ville vite mer om filippinske sjøfolk. Vi vet at den norske sjømannen er filippinsk, men vi aner ikke hvilken effekt arbeidsforholdet har på det lokalsamfunnet han kommer fra. Hvordan er en forskers hverdag? Veldig variert. Da jeg skrev oppgaven tilbragte jeg halvannet år på Filippinene og seilte med tifemten forskjellige båter. Den lengste turen var fra Rotterdam til Singapore. Nå jobber jeg mest inne på kontor, med flere mindre prosjekter om sjøfart. Den største forskjellen er at jeg jobber sammen med andre nå. Under feltarbeidet var jeg helt alene, og det kan være litt ensomt. Hva må til for å bli en god forsker? Nysgjerrighet og ydmykhet overfor de du studerer. Du kan ikke trenge deg på folk som klarer seg utmerket godt uten din hjelp. Det er ikke dyr eller tekniske ting vi snakker om. Av Morten Bertelsen 8 Nyheter Nyheter 9

6 Vanskelig å skaffe sponsorpenger Nytt fra provinsen To tredjedels hurratur på norske bedrifters regning? Det er ikke hverdagen, selv for ind.øk.-ere AV GUDMUND BARTNES Det er tradisjon for å reise på ekskursjon i løpet av den femårige sivilingeniørutdannelsen. Ofte går turen til utlandet, og som regel sponser bedrifter mye av den. Men det har vært verre å skaffe penger til årets tur. Det betyr frem med snekkerbuksa og på med verkstedjakka. Det kan Torgeir Svae bekrefte. Vi er ikke så attraktive som vi en gang var. Markedsverdien er lavere, sukker ind.øk.- studenten. For tredje klasse ved linjen for Industriell økonomi og teknologiledelse skulle turen gå til Kina og Hong Kong. 25 prosent av pengene skulle de få gjennom en rekrutteringsdag, der studentene som før hadde den kanskje høyeste markedsverdien ved NTNU, solgte seg selv. Vi var i kontakt med 250 bedrifter og det var mye interesse. Men det var tidlig i fjor høst. Nedgangstider etter 11. september gjorde at de fleste trakk seg, forteller Torgeir Svae som har ledet arbeidet med å samle inn penger. Dermed går turen «bare» til Beijing. Svae forteller videre at det var budsjettert med en inntekt på kroner på denne ene rekrutteringsdagen. Turens totale budsjett er på kroner, og ettersom arrangementet ble avlyst gikk det som måtte gå for ind.øk.- studentene: Rykk tilbake til start! På med arbeidsklærne Og tilbake på startstreken måtte studentene pent plukke av seg silkehanskene og gjøre jobben selv. Vi har hatt dugnader, blant annet for Toro. Der fikk vi inn kroner til turen, som er en tredjedel fag og resten moro. I tillegg til dugnader får studentene penger fra Bindeleddet, linjeforeningen til ind.øk., og tilskudd fra instituttet. Det er 83 studenter som reiser og turen koster rundt 9500 kroner per snute. Egenandelen er 6000 kroner, noe som er 1000 kroner høyere enn planlagt. Dette er en konsekvens av at rekrutteringsdagen ble avlyst, og at det er vanskeligere å skaffe penger, forklarer Svae. Alt var bedre før Det var lettere i fjor, forteller Lars Nesje Grimsmo, som samler inn penger til energi- og miljøstudentene. Selv om det er verre ligger de likevel i rute. Vi har fått penger gjennom å selge kompendier vi har produsert selv. Dessuten har vi arrangert en rekrutteringsdag for energi- og miljøstudenter, den fikk vi inn en del penger på, og vi selger annonser til programmet for turen. Vi får også noe tilskudd fra instituttet. Med alt dette kommer vi under grensen på 5000 kroner i egenandel, forteller Nesje Grimsmo. Også han tror 11. september og nedgangstider er noe av forklaringen på vanskene med å skaffe penger til ekskursjon. Sammen med at det er nedgangstider kjemper stadig flere foreninger om bedriftenes penger her på NTNU. Det øker naturligvis presset, mener Grimsmo.UD Tromsø uten midler 63 prosent av midlene i den årlige tildelingen til bygging av studentboliger gikk til Oslo og Akershus. Tromsø fikk ingenting. Er det Utdannings- og forskningsdepartementet sin oppgave å løse boligkrisa i Oslo? spør Kari Mette Darell Eliassen, styreleder i Samskipnaden i Tromsø (SiTø). Hun mener tildelinga er særlig synd for par med barn. Vi vet at det er en skrikende mangel på leiligheter for par med barn, og sammenholdt med en dårlig barnehagesituasjon er Tromsø en ganske fiendtlig studentby for par med barn, sier hun. Ifølge henne ønsker ikke par med barn å bo på dublett, noe som har ført til et større press på treog fireroms-leilighetene.et alternativ til statsstøtte er å ta opp lån. Dette vil imidlertid føre til urimelige husleier. Utropia Kutt i utdanningen for kunststudenter Regjeringen vil kutte et år av grunnutdanningen ved Musikkhøgskolen. Effektiviseringspresset er anti kunstnerisk, anti kulturelt og anti menneskelig, sier rektor Jens Harald Bratlie. I et lesefag kan man selvsagt effektivisere tiden. Men man kan ikke effektivisere en modningsprosess innen kunstfag, sier Silje Marie Skeie, leder av Studentutvalget (SUT) ved Norges musikkhøgskole. Sangstudenten og SUT lederen er opprørt over at regjeringen på fredag foreslo at også musikk og kunstutdanningene skal endres som følge av Kvalitetsreformen. Dersom regjeringens forslag vedtas i Stortinget, vil også disse utdanningene få en gradsstruktur basert på en treårig bachelor og en toårig mastergrad. Musikkhøgskolen opererer i dag med fireårig kandidatutdannelse med påfølgende toårig hovedfag eller diplomstudium for de studentene som slipper gjennom nåløyet. De fleste her bruker all sin tid på utdannelsen. Studentene vil ikke kunne nå samme nivå etter tre års utdannelse som de nå klarer på fire år, konstaterer Skeie. Universitas S E Utestengt fra krigsherjet hjemland De ti palestinske studentene i Bergen har ingen mulighet til å reise hjem i sommer. To av dem blir ferdige med gradene sine denne våren. Det betyr at de ifølge regelverket vil stå uten oppholdstillatelse i august. Ingen palestinere kommer til å bli tvangsreturnert så lenge situasjonen er slik som nå, sier Tone Hoffmann, saksbehandler i UDI. Ayman Abu Mustafa blir denne våren ferdig med sin mastergrad i historie. Han er en av ti palestinske kvotestudenter i Bergen. Ifølge regelverket til Utlendingsdirektoratet (UDI) går oppholdstillatelsen hans ut 31. august. På åtte år har jeg bare sett familien min i noen timer, så jeg skulle gjerne dratt hjem. Akkurat nå er det helt umulig, forteller han. NEDENOM...: og hjem for ind.øk. - Markedsverdien er lavere, sukker Torgeir Svae. (Foto: Anders Hanevik) Studvest Nyheter 11

7 Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du treng ikkje sitje på lesesalen heile tida for å bli lege. Du kan for eksempel gå opp på eit høgt fjell i eit framandt land. AV HÅVARD HAMNABERG Oksygendiffusjon i lungene. Høyrest det spanande ut? Kanskje dersom det tek deg til Andesfjella. Det gjer det i alle fall for seks medisinstudentar ved NTNU. I romjula set dei kursen mot Aconcagua, det høgste fjellet i verda utanfor Asia. Føremålet med turen er å forske på korleis høgdeopphaldet påverkar Historien om et billig Pirbad under dusken for... kroppsfunksjonar, noko som er interessant i høve høgdesjuke. Forskinga på dette feltet er mangelfull i dag, og studentane har god støtte i vegleiaren Alf O. Brubakk. Det har vore gjort forsøk på dette tidlegare, men resultata er ikkje eintydige, seier Håvard Jendem. GROMGUTAR: Medisinstudentane Håvard Jendem, Are Løset, Ola Hofseth, Kristian Sørensen, Nils J. Berg og Christian Kahrs skal på fjelltur i Andesfjella. (Foto: Anniken C. Mohr) Forskingsentusiastar Håvard og Kristian Sørensen går i fjerde klasse på medisinstudiet ved NTNU, og var dei som fekk ideen. Dei skal bruke resultata i samband med hovudoppgåvene sine, som blir skrivne i femte årskurs. Etter kvart kom fleire til, alle frå andre klasse. Dei er alle såpass interesserte i medisinsk forsking at dei kan tenke seg å bruke dei innsamla data til eigne hovudoppgåver. Gutane meiner resultata kan bli betre når det er medisinstudentar som er forsøkskaninene, fordi det kan vere vanskeleg å halde på fokus når effekten av høgda kjem med mellom anna svekking av konsentrasjonsevna. Men er det eigentleg forskinga som er drivkrafta, eller er det mulegheitene for å få seg ein gromtur som har pensa dei inn på dette prosjektet? Det er vel begge deler. Det er ikkje dumt med ein tur, men fagfeltet er svært interessant. Det er også morosamt dersom vi kan finne ut noko som ikkje er vist tidlegare, seier Kristian. Aconagua er 6959 meter høgt, og sjølv om det ikkje er ein utfordrande tur reint klatremessig, er det ei tøff fysisk utfordring.ud Nå koster det 50 kroner for studenter å besøke Pirbadet. Vel å merke hvis du betaler deg inn på hverdager før klokka 15 og etter klokka AV GØRIL FORBORD Her følger historien om hvordan avtalen kom i stand: Tidligere konsernstyreleder Åse Birgitte Haugen i Samskipnaden (SiT) var invitert til en IAESTEmiddag tidligere i vår. Til bords hadde hun Gerhard Dahlen, Pirbadets styreleder. De kom i snakk om nettopp Pirbadet, hvor fint det var blitt men samtidig veldig dyrt for studenter. Gerhard Dahlen var enig. Det må da gå an å få i stand en studentrabatt, mente Åse Birgitte. Gerhard var svært positiv. Etter middagen ble de enige om å møtes sammen Velferdsdirektør Suzette Paasche for å diskutere mulighetene for en slik studentrabatt. Møte ble det, og til enighet kom de. - Vi er veldig fornøyd med at Pirbadet var positive og at vi har fått i stand avtalen såpass kjapt, uttaler Haugen. - Det er kanskje litt dumt at de student-ene som allerede har kjøpt måndeskort og sesongkort ikke får tilbakebetalt penger. Jeg syns vi må være fornøyd med at vi har fått rabatt, fortsetter hun. Og nå kan altså du nyte godt av studentrabatten som ble til i etterkant av et helt tilfeldig møte over en bedre middag.ud 75 år siden Hr. redaktør! På grunn av mistenkeliggjørelser fra flere hold må jeg be om redaksjonens bevidnelse for at jeg ikke er ophavsmann til artikkelen under ovenstående titel i forrige nr. eller de tilføiede bemerkinger under signatur «Kiki». J. Jervell Grimelund Den forlangte bevidnelse gis herved. Vi skal på hr. Grimelunds anmodning ennvidere bevidne at han tross navnelikheten ikke er beslektet eller identisk med den velkjente forbryder Peter Hansen som den 17. januar 1878 skjøt en rotte fra bakhold i gårdsrummet Indherredsveien 192. Red. 25 år siden Politiske slagord Vi i UD meiner det er på tide at dei fem politiske gruppene i Storsalen treng kvart sitt slagkraftige slagord fremfor valet i Samfundet 23. april. Raud Front: Gjør Studentersamfundet til et slag i trynet på Bresjnev - Stem Rød Front. TKFS: Efter moden overveielse stemmer dannende studenter på TKFS! Grønt Gras: Ja til resirkulasjon - Nei til kremasjon! KUL: Fram for en korrekt analyse av strasbourgertesene - Stem KUL! Sosialistisk front: Styrk valdsapparatet - Stem Sos.front! Den originale RINGEN STUDENTRABATT: Tidligere konsernstyreleder Åse Birgitte Haugen nyter godt av studentrabatten hun, Samskipnaden og Gerhard Dahlen har fått i stand på Pirbadet. (Foto: Anniken C. Mohr) for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsent og leverandør siden 1928 Slutt på hybelsnylting I disse dager kontrollerer Samskipnaden (SiT) at beboerne på studentbyene faktisk studerer. For mannen som har bodd billig på hybel i 14 år betyr det takk og farvel. Pris: 1190,- AV HARALD S. KLUNGTVEIT GULLSMED DAHLSVEEN Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf Nyheter Noen steder har hatt svært lange ventelister nå. De subsidierte boligene våre er jo blitt veldig gunstige i forhold til resten av markedet, sier Cathrine Kristiansen som er leder for SiTs utleieavdeling. Det er det en del som har visst å benytte seg av. Et av skrekkeksemplen er ifølge Kristiansen mannen som bodde på en av studentbyene i 14 år, og som ikke hadde tatt et eneste vekttall de siste åtte årene! Årsaken til at slike tilfeller ikke har blitt oppdaget, er at SiT ikke fant det nødvendig med kontroll siden presset var så lite på boliger. De siste to månedene har imidlertid SiT sendt ut brev til alle sine beboere med krav om å dokumentere studentstatusen. Det skjedde etter sterke signaler om at det var en del blindpassasjerer rundt omkring. SiT mente de måtte gjøre noe når gjennomstrømingen ble svært lav, og det ble mer og mer attraktivt å bo i subsidierte leiligheter og hybler. For folk på Berg studentby gikk fristen nylig ut for å bevise at de er studenter. Da hadde 20 personer sagt opp leiekontrakten sin på eget initativ, mens tre ikke var fullt så velvillige og blir kastet ut av SiT. Neste «by» ut er Moholt, hvor utleieavdelinga også forventer å avsløre snyltere. Det kommer nok til å bli en del ledige boliger etter aksjonen. Vi har et håp om å ordne opp i boligsituasjonen så vi kan ta inn flere studenter til høsten, avslutter Kristiansen.UD 10 år siden Jentejakt «ESKORTE. Dannede unge pige i alle aldre ønskes som følge til bankett...», lyder oppslaget på byens læresteder i det siste. Det er 4. Elektro på NTH som klemmer til med denne nyskapende formen å fikse damer på.» Nyheter 13

8 smånytt Ingen store planer Bjørn Bye skal leie millionverksemda Samskipnaden (SiT). Han kan ikkje love nokon revolusjon. Onsdag 10. april blei Bjørn Bye vald til leiar av Konsernstyret i Samskipnaden (SiT). Eg vil fokusere på at styret skal fungere godt saman, seier Bye. Ei av utfordringane blir å passe inn i systemet, og å få prosessane til å fungere som dei skal. Bye lovar også å skjele meir til Velferdstinget sitt arbeidsprogram. Han er ikkje uroa over mulegheitene for samarbeid etter at det er komme nye studentmedlemmer i Konsernstyret: Vi er alle sosialdemokratar, så eg trur vi kan einast om sams mål for samskipnaden. Det blir spennande å få inn kritikarar utanfrå, er Bye sin kommentar. Godt honorert Vervet som konsernstyreleiar er ikkje lønna. Derimot får Bye eit styrehonorar på kroner. Det er jo ikkje nokon regel for kor mykje ein skal jobbe, men det blir nok Samordna internettopptak To av tre som i år ønsker å begynne på høyere utdanning, har søkt plass via internett. Ved søknadsfristens utløp 15. april hadde nær nett-søknader tikket inn til Samordna opptak, skriver NTNUs nettavis. Du kan også svare på om du vil ha plassen over webben. Nå er det slutt på å måtte bli hjemme og våke over postkassen halve sommeren, sier Henrik Rødsæther i Samordna Opptak til Computerworld. TrønderBanen hver time til Gløshaugen TOPPJOBBEN: Etter seks år i studentpolitikken, blei Bjørn Bye vald til styreleiar i SiT. (Foto: Halldor Gjernes) nokon timar i veka, meiner hovudfagsstudenten i samfunnsøkonomi. Går på sjuande året Merittlista til Bye er lang. Karrieren i krever studentrabatt Over ungdommer har skrevet under på krav om et bedre kollektivtilbud. Underskriftene er samlet inn gjennom en internettkampanje kalt jatilrabatt.no. Natur og Ungdom, Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og Elevorganisasjonene står bak kampanjen. Organisasjonene krever gjeninnføring av studentrabatt på NSB og Nord- Norgebussen, samt innføring av den varslede nasjonale ungdomsrabatten for lokal busstrafikk, skriver Klassekampen. TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller Studentdemokratiet byrja i 1996 med verv som fakultetstillitsrepresentant på SVT, før vegen gjekk via Studenttinget og Velferdstinget til Konsernstyret. Der tek han no til på tredje året.ud NTNU og HiST skal tjene på «Eureka!» Statsråd Kristin Clemet vil at universitet og høgskoler skal få lov til å tjene penger på forskeres egne oppfinnelser. I dag er det de ansatte som sitter med retten til å tjene penger på sine oppfinnelser. Men dersom Clemets forslag går igjennom, betyr det at forskerne må dele eventuelle inntekter med sin arbeidsgiver. Forslaget kommer i kjølvannet i det såkalte Bernt-utvalget, som foreslo økt kommersialisering av forskningsresultater. Tapir boikotter israelske varer SiT Tapir sendte i forrige uke to kasser Jaffa-appelsiner i retur, og innfører nå jevnlige stikkontroller mot israelske varer. Heretter skal det ikke finnes varer fra Israel i storkioskene på lærestedene. Men det er ikke nødvendigvis starten på en etisk forsvarlig forretningsdrift i Tapir, skal vi tro styreleder Erling Paulsen i Tapir. Det har aldri vært diskutert i styret. Jaffa-saken ble avgjort av storkioskene, ikke oss, sier den tidligere ISFiT-nestlederen. For «flinke» Harvardstudenter Altfor mange studenter ved det prestisjetunge universitetet Harvard i USA får karakteren A på eksamen. Nå har ledelsen nedsatt en komité som skal gjenopprette æren til karakteren B, skriver avisa New York Times. Universitetspresident Lawrence H. Summers mener dagens skala gjør det vanskelig å skille de virkelig gode besvarelsene fra de veldig gode. Plassert på vent Kollegiet, NTNUs styre, vedtok onsdag å vente med den endelige fordelingen av studieplasser ved siv.ing.-studiet til søkertallene er klare, skriver Innsidaut. 200 av plassene skal foreløpig ikke fordeles før en ser hvilke linjer som i år har ekstra mange søkere, dette for å ha muligheten til å justere opptaksrammene for de ulike linjene når søkertallene er klare. Den totale opptaksramme er på 1475 studenter, det samme som i fjor. AF Gruppen Tlf: Web: E-post: Ny ISFiT-leder Et lite rollebytte innad i styret var alt som skulle til, og vips fikk ISFiT-03 ny leder. Han heter Øystein Mørch. AV GØRIL FORBORD Mørch overtar ledervervet etter Uzma Sattar som ble valgt av Storsalen i høst. Den 23 år gamle trondheimsgutten går i tredje klasse på Energi og miljø på Gløshaugen. Sattar får den gamle rollen til Mørch som prosjektkoordinator, og «Challenging Attitudes» som Sattar stilte til valg på, forblir festivaltema. Ingen dramatikk ligger bak avgjørelsen. Styret er enig og alle liker de nye rollene TAR OVER: Æ glær mæ, sier Øystein Mørch. (Foto: Halldor Gjernes) sine, understreker den nye lederen. Han forstår at et lederbytte kan virke litt spesielt, men mener forandringen har lite å si siden styrets sammensetning fremdeles er den samme Det er styret som sammen som utformer festivalen, sier Mørch. Uzma Sattar legger ikke skjul på at det var en tøff beslutning å ta, men er overbevist om at det absolutt er den riktige i forhold til hennes egne interesser og festivalen som helhet. Jeg følte ikke jeg fikk brukt engasjementet Hold smella, slett gjelda! Den eneste måten å få u-landene ut av gjørma på, er å slette gjelda deres. Det mener stortingsrepresentant Øystein Djupedal (SV). AV GØRIL FORBORD Lørdag kastet han glans over Aksjon slett u- landsgjeldas (SLUG) demonstrasjon på Nordre, som oppfordret folk til å skrive flere postkort. Kort er godt De ti medlemmene i lokallaget i Trondheim delte ut postkort med bilde av en fjernkontroll på forsiden, og ba forbipasserende sende kortene til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen med krav om øyeblikkelig sletting av u-landsgjelda. Gjelda fungerer som en fjernkontroll landene i nord bruker for å styre landene i sør, påstår koordinator Sigrid Berg i SLUG. Hun er strålende fornøyd med oppslutningen og hevder å ha tverrpolitisk støtte fra alle ungdomsorganisasjonene bortsett fra FPU. En av dem som gledelig støttet aksjonen var stortingsrepresentant Djupedal. Selvfølgelig skal jeg sende et kort. SV fremmer dette kravet ved budsjettforhandlingene hver eneste høst, sier Djupedal. mitt og de ideene jeg har på riktig måte som leder. Det får jeg i min nye rolle. mener Sattar. Uproblematisk For tre uker siden spurte Sattar Mørch om han ville bytte verv. Et enstemmig styre sendte så en forespørsel til Stiftelsen ISFiT om omrokkeringene. Det ble enstemmig godkjent. Stiftelsen velger formelt leder etter at Storsalen har kommet med sin innstilling. Dermed åpner vedtektene for det lederbytte som nå har skjedd. Uzma er med, tema er det samme og forbredelsene er godt i gang. Derfor mente vi det var unødvendig å stille lederspørsmålet til Storsalen på nytt, uttaler leder i stiftelsen, Inger Oldervik.UD FAKTA ISFIT ISFiT er Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim Annenhvert år samler den mer enn 400 studenter fra mer enn 100 land til ti dagers festival i Trondheim Følgende personer sitter i ISFiT-styret: Øystein Mørch (leder), Per Kristian Strutz (økonomiansvarlig), Harris Utne (nestleder), Åshild Nygård (deltakeransvarlig), Gunhild Strand Molle (kulturansvarlig), Ingunn Solheim (Pr - og Infoansvarlig), Uzma Sattar (prosjektkoordinator) og Karin Dyrstad (temaansvarlig) Til hver festival innstilles en leder av Storsalen. Stiftelsen ISFiT velger lederen på bakgrunn av innstillingen fra Storsalen Tema for festivalen 2003 er «Challenging Attitudes» Festivalen varer fra 7. til 16. mars 2003 SLUG mener at internasjonal frihandel virker mot sin hensikt, og krever at de rike landene i nord betingelsesløst ettergir gjelda til de fattige landen i sør. Nå oppfordrer de til å vise motstand mot norske myndigheters krav om strukturtilpasning ved sletting av u-landenes gjeld. Myndighetene i Norge setter blant annet krav om kutt i offentlige utgifter og fjerning av tollbarierer når de sletter gjeld. Sigrid Berg mener all erfaring tilsier at slike betingelser ikke fører til vekst i u-landene.ud HOLDT SMELLA: Øystein Djupedal støtter mer enn gjerne postkortkampanjen til Sigrid Berg og Aksjon slett u-landsgjelda. (Foto:Fride Haram Klykken) aktivistkalenderen Politisk korrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 24.04: Frihandel eller proteksjonisme? SAIH Trondheim inviterer til møte om økonomisk utvikling og nord-sør handel. Rune Skarstein, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, skal snakke under temaet «Economic developement through free trade or protectionism». Amit Bhaduri fra Jawaharlal Nehru University i New Delhi skal snakke under temaet «Noth-South trade in the global setting». Etter dette åpnes det for diskusjon og spørsmål. Dragvoll/Aud 5 kl : Februar-eksamen og kortere sommerferie? Nå skal studentpolitikeren gi høringsuttalelsen om inndeling av studieåret etter kvalitetsreformen. Går de inn for eksamen i februar? Vil de at sommerferien skal forkortes? Møt opp og følg med. Du kan si hva du mener også, hvis du vil. Samfundet/Knaus kl : Cafè Nordsør: Proteksjonisme - skjellsord eller forutsetning for utvikling? Tilhengere av økonomisk globalisering hevder at fattige land må åpne grensene for frihandel dersom de ønsker å bedre sin økonomiske situasjon. Er dette fromme ønsker eller ny-kolonialisme? Møtet arrangeres i samarbeid med SLUG. Samfundet/Klubben kl : Les til eksamen på Studenterhytta I dag åpner Studenterhytta for eksamenslesing. «Store Peisestue» blir gjort om til lesesal, og dermed har alle trondheimsstudenter mulighet til å kose seg gjennom eksamenshelvete på «hytta». Kokken Per serverer middag. Husk sovepose og leselampe! 1.05: 1. mai-tog: Ja til studentrabatt! I januar steg prisen på studentmånedskortet i Trondheim, samtidig som regjeringen raserte studentrabatten på NSB og Nord-Norge bussen. Gå i tog bak parolen «Kollektivreiser - Halv pris for ungdom og studenter.» og krev rabatten tilbake. Oppmøte ved katedralskolen kl Bruk aktivistkalenderen til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktiviteter. 14 Nyheter Nyheter 15

9 betenkningstid I Betenkningstid snakker vi med Hroar Klempe, 47 år, førsteamanuensis i sosialpsykologi ved NTNU. Tidligere professor i musikk. Aksel Tjora, 34 år, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU Musikk for bro og strykere Musikk er bølger som treffer øret. Musikk er tid i rommet. Musikk er smal, musikk er bred. Kan intelligens ha noe å si for musikalitet og kvalitet? Er det muligheter for en sammenheng mellom den tekniske og den musikalske intelligensen? Tjora: I dag snakker man om at matematikk er så viktig, og at dagens ingeniører har så dårlige matematikkunnskaper at broer kommer til å dette ned om tretti år. Noen på Gløshaugen skulle lage noen konstuksjoner, og se sammenhenger mellom svingninger og egenfrekvenser. De så på tall i tabeller, og det var vanskelig å finne ut av hele prosjektet. Så gjorde de om tallene sine til lyd og begynte å lytte til disse tonene som da gikk parallelt. De fant ut at dette var en utrolig god måte å analysere disse størrelsene på. Mennesker er jo veldig gode til å oppfatte harmoni og disharmoni. Ved hjelp av dette fant de disse forskjellene i parameterne som de var ute etter. Man kan derfor stille spørsmålet andre veien: skulle man ha mer musikk på sivilingeniørstudiet for å få sikrere broer i framtida? Ikke med det sagt at musikk er matematikk, men at det handler om en type forståelse for noe romlig. Klempe: Blant mange andre har filosofen Leibniz vært inne på temaet. Han var den første som snakket om det ubevisste. Han mente at musikken er en ubevisst telling. Han etablerte også en fortid i forståelsen av musikk, og delvis en framtid. Fortiden med det matematiske og fremtiden med det ubevisste. Dette er er altså noe som går langt tilbake. Aristoteles delte en streng i to og fikk en oktav. Pythagoras sa at alt var tall, også musikk. Når man plukker musikken fra hverandre, er den utelukkende matematisk oppbygd? Klempe: Ja, det var det Leibniz oppsummerte. Han stod i den tradisjonen. Tjora: Spørsmålet er jo om bestanddelen av musikk er matematisk fordi den er lydbølger og kan beskrives matematisk i sin meste elementære form. Da blir det kanskje et spørsmål om det å ha en viss tonalitet er en form å oppfatte matematikk gjennom øret. Er da de som har absolutt gehør svært intelligente? Klempe: Det går først og fremst på minnet. Det er liten grunn til å utlede høy intelligens på bakgrunn av absolutt gehør, snarere tvert imot. Det går på et veldig mekanisk minne, og intelligens er langt mer sammensatt enn som så. Derfor er spørsmålet om denne sammhengen litt spennende, og dette er forstått på veldig forskjelige vis i de forskjellige tidsperiodene. Utgangspunktet er dette antikke perspektivet der lovmessigheten stod veldig klart. Lovmessigheten var på tre nivåer og det var korrespondanse mellom disse. Det ene var Guds bevissthet, det andre var måten Gud hadde skapt verden på og til sist menneskenes måte å tenkte på. Det skulle være overensstemmelse mellom disse tre instansene med lovmessighet. Og det preger vår tid også, denne korrespondanseteorien. At god musikkforståelse forutsetter intelligens er vel en lite politisk korrekt påstand. Hvorfor det? Tjora: Begrepet intelligens er problematisk, og har hatt en tung side mot IQ-testens form for intelligens, formgjenkjenning og matematisk vestlig intelligens hvis man kan si det. Det gjør kanskje at mange vil syns at å bruke begrepet intelligens er snevert i mange sammenhenger, også innen musikk. Det å lage og framføre musikk vil også være en type sosial handling. Det foregår ikke i et vakuum, men i et sosialt rom. Klempe: I dag vil vi betone sterkt det sosiale aspektet. Det var nettopp dette skillet Leibniz ville trekke opp, og som ble videreført i stor grad av etterfølgerne hans. Forholdet mellom de lavere og de høyere intellektuelle funksjonene. De høyere er de matematiske og de lavere er de emosjonelle reaksjonene. Den emosjonelle reaksjonen blir grunnlaget for det vi kaller estetikk i neste omgang. Baumgarten bygde på nettopp det skillet når han forsøkte å utvilke en estetikk. Er klassisk musikk mer intelligent en for eksempel pop? Krever den mer? Tjora: Et problem ved det spørsmålet, og en slik distinksjon mellom den klassiske musikken og popmusikken, er tidsperspektivet. Beethoven eller Stravinsky, for å nevne noen, var personer som satt ved et piano og skrev noter og prøvde ut noen kombinasjoner eller skrev rett ut fra forestillingen om hvordan ting skulle se ut på notearket. I dag tenker vi oss popmusikk som en annen produksjonsprosess eller komposisjonsarbeid, du slipper å skrive det ned på et noteark for så å måtte levere det til utøvende musikere som framfører det. Når vi forestiller oss de klassiske komponistene som mer intelligente er det kanskje fordi de hadde en idé om hvordan ting hørtes ut og greide å sette det på arket for så å treffe ganske bra i et orkester, så var de mer intelligente. Kanskje kan man si det, men da er det avhengig av hvilket intelligensbegrep man bruker. Klempe: Den indre struktureringen blir viktig. Man forestiller seg at all nedskreven musikk er konstruert. men hvis man går til klassisismen så var det jo nærmest motsatt. Man improviserte og skrev ned etterpå, eller skrev ned rett fra hodet. Modernismen forsøkte å fokusere veldig sterkt på struktur og indre konstruksjoner. Man forsøkte å lage veldig krevende systemer, og spørsmålet er hvor det da blir av sammenhengen mellom det du skriver og det du hører. Man kom til en vegg hvor denne kompleksiteten slo om til sin motsetning, nemlig det at det som var tenkt som komplekse strukturer stod fram som lettfattelige klanger. Sanseligheten er alfa og omega i forbindelse med musikk. Da er det som Aksel er inne på interessant, dette med den sosiale dimensjonen. Sanseligheten og den sosiale dimensjonen som møtes i musikken. Vi har kanonisert de gamle komponistene, og deres musikk er matematisk oppbygd ned til minste detalj. Er det en, og bare en, riktig tonalitet? Tjora: Vi forholder oss til de klassiske komponistene som store fordi de har etterlatt seg store musikalske produkter. Men vi vet ingenting om de komponistene som ikke har gjort akkurat det. Det er interessant å tenke på hva slags etterlatenskaper vi har om 200 år fra vår egen tid. Vil man da si at akkurat de komponistene var intelligente fordi musikken deres ble videreført, selv om vi ville si noe annet om disse i dag? Hukommelsen er selektiv, og vi etterrasjonaliserer for å forklare for vår samtid hvorfor de enda huskes. Er det ikke her den romlige intelligensen kommer inn, nettopp i evnen til å forstå disse strukturene? Klempe: Ja, og nettopp derfor settes det en sammenheng mellom leseferdigheter og den romlige intelligensen. Men musikk er likevel to dimensjoner. Den romlige dimensjonen er veldig sterkt til stede og den tidsmessige er veldig sterkt til stede. Og man har på en måte vaklet opp gjennom tidene. Mens man før fokuserte på den tidsmessige dimensjonen, fokuserer vi i dag sterkere på den romlige. Må man kunne matematikk for å kunne bli en god musiker? Klempe: Alle kan bli gode musikere. Forutsetningen for å ha en musikalitet ligger til stede hos alle. Forestillingen om at den musikalske evnen er så sær at det bare er noen få, for eksempel matematiske genier som kan ha den, griper sterkt inn i samfunnet vårt i dag. Det blir veldig galt. Tjora: Jeg tror gjerne man kan bli en god musiker hvis man har gode matematiske evner. Man kan teste den antagelsen ved å spørre om man kan bli mer intelligent, eller et bedre menneske om du vil, om man øver seg musikalsk. Det er ikke sikkert at intelligens, eller noe mentalt matematisk, er forutsetningen for det andre, kanskje er det motsatt. Det er lurt å være litt ydmyk i forhold til at dette kanskje er vår måte å tenke intelligens eller kloke hoder på, og at det fins alternative måter å tilnærme seg dette på. Klempe: Intelligens er jo rent ambisjonelt definert med en intelligenstest, og derfor forsøker man å finne andre former for intelligens, emosjonell og sosial intelligens og så videre. Når det gjelder de to sistnevnte er musikken en interessant dimensjon. Den sosiale intelligensen edles på den måten at innenfor musikken kan alle hevde seg samtidig, blant annet i korsammenheng. Der er musikken enestående, fordi den har denne flerstemmighetsdimensjonen ved seg. Tjora: Intelligensbegrepet er kulturelt betinget. Vi setter merkelapper på «funksjonalitetene» ved et menneske. Intelligensbegrepet vårt er litt trist sånn sett. Det fokuserer veldig på individuelle egenskaper - selv i sosiale sammenhenger. Det blir et litt fattig utgangspunkt fordi musikken er så sosial. Så musikk er absolutt ikke bare tall? Tjora: Absolutt ikke. Klempe: Nei, på ingen måte. Vi opererer med helt andre begreper i dag enn det Pythagoras gjorde. Av Karen Moe Møllerop (tekst) og Ingvill Stensheim (illustrasjon) 16 Debatt Debatt 17

10 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. REPORTASJE Skjenkesaken i Trondheim Som i himmelen på jorda Under Dusken har i nr. 6/02 oppslag om skjenkesaken i Trondheim. Her sier Venstres Monica Rolfsen at det er flertall for å gå bort fra ordningen med at kun steder med mer enn 600 plasser får ha åpent en time lenger enn resten. Hvis Rolfsen og/eller Ap med dette har endret syn, og støtter at alle bør få skjenke til er dette bra. La meg minne Rolfsen om bakgrunnen for å ha ulik skjenketid. Rolfsen nevner drosjekøene, men det er knapt halve sannheten. Politiet og bystyrets bekymring var piratdrosjene, vold og voldtekt i piratdrosjene, og opplysninger om at piratdrosjene var startkapital for oppbygging av kriminelle gjenger i Trondheim. Når utestedene stengte samtidig, klarte ikke drosjene å ta unna. Dermed oppsto levebrødet for piratdrosjene. Et prøveprosjekt med ulik åpningstid ble startet. Etter prøveperioden sa politiet at antall utesteder med utvidet skjenketid må bli færre hvis ordningen skal fortsette. De mener ordningen ikke er effektiv når for mange utesteder er med. Oppvekstkomiteen stilte følgende krav til en ny ordning: Den skulle oppfylle politiets krav om færre steder. Nye regler skulle være objektive og enkle å forholde seg til. Reglene fra prøveperioden måtte kun justeres, siden store endringer kun kan foretas mellom hver «skjenkeperiode» (4 år). Til slutt måtte det være flertall for ordningen i bystyret. På denne bakgrunn ble ulike forslag vurdert for å utvide tiden når folk forlater utestedene: Fjern regelen om at kjøpt alkohol må drikkes i løpet av 30 minutter etter skjenketidens slutt. Problem: Staten gir ikke unntak fra regelen. La utvidet skjenketid gå på omgang i helgene. Problem: En sikker måte å latterliggjøre Trondheim på. Student.no Websiden Student.no har i den siste tiden vært mye omtalt i forskjellige medier. Årsaken til dette er at siden har blitt oppfattet som et prosjekt uten klare mål, uten et fungerende produkt og at utviklingen har vært altfor ressurskrevende i forhold til hva man kunne forvente. Dette er en investering fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin side som skal komme studentene til gode. For VT har det vært vanskelig å forstå den enorme ressursbruken eller se at dette er fornuftig bruk av penger. Velferdstinget ser ideen bak Student.no og mener det er et første Ta loddtrekning. Problem: Bryter regelen om forutsigbarhet og at alle som oppfyller bestemte kriterier skal få utvidet skjenking. Krev at stedet skal ta 350 mennesker. Problem: Oppfyller ikke politiets krav om færre steder. Si at utesteder med mindre enn 600 plasser får ha åpent. Problem: Alle utesteder kan oppfylle dette. La alle utesteder ha opp til Problem: Dette var utgangspunktet man ville bort i fra. La alle utesteder ha åpent til Tanken bak dette forslaget er at publikum vil begynne å dra hjem før stengetid hvis stengetiden er sen. Problem: Forslaget hadde ikke flertall i bystyret da det ble avvist av AP i forhandlingene. Ha som krav at stedet skal kunne ta 600 mennesker. Dette er det eneste forslaget som oppfyller kravene. Rolfsen har fremstilt det som om det bare er to steder til som blir med i ordningen med utvidet skjenking hvis man setter taket på 350 plasser. Det er feil. Hvis den tidligere ordningen ble videreført, sto flere utesteder klar til å søke. Mange av dem oppfylte kravene. Venstres forslag er å utrede saken en gang til. Men når man prøver å utnytte misnøye mot et bystyrevedtak, bør man som et minimum peke på alternativene som skal utredes. Hvis forslaget om ny utredning får flertall, vil Høyre stemme for sitt førstevalg, nemlig at alle utesteder får skjenke til Dette støttes i dag kun av FrP, og vil kunne få flertall hvis AP eller minst 8 andre representanter snur. Hvis Venstre har nye forslag til løsning som ikke er diskutert tidligere, er Høyre selvfølgelig interessert i å diskutere dem. Av Trygve Bragstad, oppvekstkomiteen (H.) skritt i en nødvendig utviklingsprosess. I framtida ønsker vi at Student.no, gjennom SiT, benytter seg av Velferdstingets kompetanse som studenter. Student.no bør i første rekke forenkle og forbedre samskipnadens tjenester og kommunikasjonen med studentene. Derfor bør det under utviklinga fokuseres på de tilbud samskipnadene har i dag. Etter hvert kan tilbudet utvides. Student.no bør tilstrebe en seriøs profil, og det bør komme klart fram at dette er et tilbud fra samskipnadene. Uttalelse fra Velferdstinget (VT). Det er en helt vanlig dag i himmelen, solen skinner som vanlig over skyene, og St.Peter står ved perleporten og ønsker de nyankomne velkommen. Køen med de heldige snirkler seg sakte forbi ham, og fra den stiger de vanlige fornøyde sukkene og «hva-var-de-visa»-ene. Men plutselig skjønner St.Peter at noe er galt, alvorlig galt. Fremover mot ham i køen kommer en middelaldrende hvit anglosaksisk mann som kysser spedbarna rundt seg og høylydt lover alle at nå skal det bli bedre tider. St Peter får en sterk mistanke om at det har skjedd en stor, stor feil. «Unnskyld», sier han når mannen står fremst i køen, klar til å ta skrittet gjennom perleporten og inn i evigheten, «hva er navnet ditt, jeg kan ikke finne deg på listene mine». «Men kjenner du meg ikke igjen, jeg er jo den amerikanske presidenten» svarer mannen forbauset. «Men i alle» Utbryter St. Peter, «da skal du jo et helt annet sted enn hit. Vi har et rykte å ta vare på her». Presidenten humrer litt, og sier «Mulig at jeg skulle et annet sted, men du vet, jeg har ikke verdens beste PR-apparat i ryggen for ingenting. Dessuten har jeg mektige venner som trår til når det trengs. Mot visse motytelser, selvsagt, - det blir nok ikke noen håndvåpenrestriksjoner eller bindene miljøavtaler på noen hundre år, youknowhatimean?». Mens de har snakket har Gud ankommet perleporten for å se hva som står på. «Howdy», sier presidenten og gir ham et hjertelig håndtrykk. Gud ser forferdet ut. «Du skal jo alldeles ikke hit, min gode mann, derom har det da heller aldri vært noen diskusjon, saken var soleklar. Vennligst gå tilbake samme vei som du kom, og ta første til høyre.» «Nånå, Gud, nå må du vente litt, jeg vil gjerne snakke litt med deg,» Sier presidenten rolig. «Som sagt, dette er ikke noe å snakke om» sier Gud med sin myndigste stemme. Presidenten avbryter ham «Kom,. La oss gå en liten tur, det er nemlig noen ting jeg må spørre deg om». Litt forvirret over denne uvanlige oppførselen og mangelen på respekt, lar Gud seg føre med. «Så, Gud den allmektige, det er altså du som styrer hele universet?» «Ja, selvfølgelig» svarer Gud. «Hvor lenge har du så gjort det?» «Bestandig, det var jo jeg som skapte det», svarer Gud overrasket. «Nåja, hvor lenge har du så tenkt å styre?» spør presidenten som nå har stoppet opp foran Gud og smiler særdeles vennlig mot ham. Gud svarer fremdeles myndig, men litt mer usikker nå, disse uvanlige spørsmålene har gjort ham fortumlet. «Jeg har styrt dette universet alltid, og kommer også til å gjøre det for alltid, det er jo mitt univers dette her, alt er skapt i mitt bilde og» Presidenten avbryter ham igjen. «Men så si meg, gud, har du noen gang i løpet av.. ja, i løpet av evigheten avholdt demokratiske valg om hvem som skal styre universet?««nei, men altså», svarer Gud irritert. «Som jeg tenkte. Du har kanskje ikke tenkt å gjøre det, heller?» Presidenten har begynt å leke litt med en liten alarm han har tatt opp av lommen. «Nei, men hør nå her» Guds sinte utbrudd blir avbrutt av en lang rekke stridsvogner som kommer rullende oppover mot perleporten, bombefly fyller himmelen, og en gjeng fotografer løper frem for å sikre seg de beste posisjonene. «Hva skal dette bety», spør Gud himmelfallen mens St. Peter blir lagt i jern, får en pose over hodet og blir puttet i bur». «Dette, kjære Gud, er demokratisering», svarer presidenten, «din styring av universet har hittil vært svært diktatorisk og udemokratisk, så nå er det på tide at vi, til det beste for folket, friheten og demokratiet - og USA - griper inn i demokratiets og frihetens navn, og gjør ende på dette barbariet. Nå kjenner du sikkert til skjebnene til de andre diktatorene vi har reddet verden for, men ikke vær redd, siden du er et ganske spesielt tilfelle skal du få spesialbehandling «America bless God!». Og mens fotografene foreviger det historiske øyeblikket, blir Gud ført bort til et litt større bur enn det St.Peter fikk, og presidenten retter på slipset og varmer opp det uskyldige ansiktsuttrykket til den direkteholdte TV-talen. Kristin Mikalsen Ondt blod i østen De drømmer om å vende tilbake til et fritt hjemland, men må føre kampen herfra. På Nordre. I Midt-Norge. For Midtøsten. 18 Debatt

11 UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var sterke og klare hos den yngre garde på Nordre gate: Død over Israel! DØD OVER ISRAEL! SVINA UT AV PALESTINA! Slagordene runger taktfast ut over Nordre Gate fra hundrevis av skjerfkledde struper. Palestinakomiteen og Antikrigsnettverket i Trondheim har invitert til punktmarkering for andre lørdag på rad. La oss samles her hver lørdag, helt til Israel trekker seg ut av Vestbredden! lød appellen første gang de kom sammen. Engasjementet er glødende, raseriet likeså. Selv om talerne er utstyrt med digre roperter, har de problemer med å overdøve demonstrantenes sinte rop. En gruppe arabiske barn står lengst frem og vifter med store plakater. Selv om Rosenborg har fotballshow på torget, er det hit publikum trekker. Over hele verden har uttalte palestinavenner, fagorganisasjoner, politikere og andre samlet seg for å markere sin motstand mot den israelske regjeringens krigføring på Vestbredden. Ariel Sharon får gjennomgå. Bush, Bondevik, EU og NATO er krigshissere og puddinger. Morgenbladet krangler så blekket spruter med Leif Røssaak, informasjonssjef ved den israelske ambassaden i Oslo. Sanaa Aqil er én av fire palestinske studenter ved NTNU. Konflikten vekker sterke følelser hos henne, men hun er ikke så rasende som de andre demonstrantene. Hun er mer bekymret. Og redd. Mine nærmeste lider hver eneste dag. Jeg ringer familien flere ganger daglig og følger nyhetene hver time. Helst oftere. TO AV FETTERNE HENNES BLE DREPT av israelske soldater. Når folk spør meg om konflikten her i Trondheim er det vanskelig å forklare dem hva jeg mener. Det er lett å bli sint, for det virker som om folk bryr seg lite. Alle diskusjoner dreier seg om selvmordsbombingen. Aqil mener fokus bør være på lidelsene det palestinske folket gjennomgår. Mediedekningen har vridd noe til det bedre. Før ble palestinske dødsfall nesten ikke notert engang, mens selvmordsbombene alltid får mye oppmerksomhet. Europeisk media gir et bedre bilde enn CNN. Det virker som om folk i Europa bryr seg mer om konflikten nå, og ser den fra det rette perspektivet. Oslostudent Helene Pitzka er også berørt av konflikten, men har et annet syn på saken. Hun er jøde. Folk med grunnleggende antisemittiske holdninger får vann på mølla nå. De får legitimert jødehatet sitt. Pitzka forteller at jødiske institusjoner og personer i hovedstaden må ha politibeskyttelse. Dette er en ny situasjon for jenta, som aldri før har møtt jødefiendtlige holdninger. Den siste tiden har hun vært utsatt for palestinere som har brent israelske flagg, kledd seg ut som selvmordsbombere og truet med å brenne synagoger. Jeg blir skremt når symboler blir brukt for å skape et forvrengt bilde av hva som skjer, sier hun. Som når Israel blir beskylt for å forberede et nytt holocaust. Mot palestinerne. Eller når hakekorset settes i forbindelse med davidsstjernen. Også under demonstrasjonen i Trondheim ble det gamle nazisymbolet brukt. Det er fryktelig ubehagelig. Jeg har alltid følt at jeg har hatt muligheten til å være den jeg er, sier Pitzka. Nå hender det at jeg, og mine venner må skjule at vi er jøder. MEDLEM I PALESTINAKOMITEEN EIVIND WITSØ er en av talerne på Nordre. Han er ikke bare begeistret over engasjementet. LANGT HJEMMEFRA: Palestiner i Trondheim Sanaa Aqil frykter for familiens liv. Det er alltid en fare for at kampanjen vår kan nøre opp under jødehat. Mange klarer ikke skille mellom israelsk politikk og jøder. Siden den siste intifadaen, det palestinske opprøret, startet høsten 2000, har det haglet med represalier mot jøder i Israel så vel som i Europa. I løpet av det siste året er det registrert over to hundre angrep mot jødiske personer eller eiendom. De siste månedene har ekstremistene kastet brannbomber mot synagoger og overfalt jøder blant annet i Moskva, Paris og London. Jødenes verdenskongress frykter at jødefiendtligheten skal flamme opp. Professor Torbjørn Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU deler denne frykten. Jøder har god grunn til å frykte antisemittismen. Ikke fra øldrikkende nynazistiske brummunddøler, men fra venstresiden, sier Knutsen. NTNU-professoren mener dette er et utslag av antiamerikanisme. USA står svært nær Israel. Satt på spissen er det de som finansierer den israelske krigsmaskinen. Og USA er ikke særlig populære for tiden. Det er heller ikke Israels statsminister Ariel Sharon. Demonstrantene på Nordre omtaler ham som den største trusselen mot jøder verden over i dag. Okkupasjonen har ikke akkurat gjort folk mer vennlig innstilt. Antisemittismen er ikke forenelig med vårt arbeid. Vi kjemper mot sionismen, en rasistisk ideologi, som også mange intellektuelle jøder er imot, påpeker Witsø. Den travle seksjonsoverlegen lar seg lett rive med for å forklare sitt ståsted. I utlandet, som i Norge, er debatten rundt sionismen PROFILERT PALESTINAVENN: Eivind Witsø er bekymret over økt antisemittisme. Men det er likevel palestinernes lidelser som er det viktigste nå. Israels ideologiske fundament levende. Men fra det lille jødiske miljøet i Norge er det få som er spesielt profilerte. Witsø savner det politiske engasjementet hos de norske jødene. Han forstår ikke hvorfor jødene er så tause her til lands. Og uttalelsene fra den israelske ambassaden om at 1300 døde palestinere er et lavt tall, gjør ham bekymret på vegne av jødene. Det er en tragedie at Røssaak taler jødenes sak. De feilregner grovt hvis jødene tror han er en god nok talsmann. Norge er jo historisk et av verdens mest israelvennlige land, sier han. Leder Julius Paltiel i Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim er uenig. Han er en travel mann for tiden, med kun et kvarter å avse. Palestinakomitéen har ikke kommet med noe nytt på 25 år. Jeg gidder ikke ta den samme diskusjonen 20 Reportasje Reportasje 21

12 om og om igjen, sier Paltiel. Lederens standpunkt i saken er at vi i Norge ikke har noen grunn til å være mer forbanna på den ene parten enn den andre. Vi må holde oss saklige. Det er absurd å tro at jeg har noe større innvirkning på israelsk politikk enn det du har. Men hadde jeg bodd i Israel ville jeg ikke stemt på Sharons parti - jeg støtter ikke hans politikk. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke er en israelvenn. Etter at tretti minutter av kvarteret er gått, medgir Paltiel at norske jøder bevisst har lagt seg til en livsform der de ligger lavt. Unntaket - Røssaak - er ifølge Paltiel en gammel mann som er mer til skade en gagn. Men han mener jo godt. Det er imidlertid andre ved ambassaden som har bedre talegaver enn han. Den gamle skoselgeren forstår ikke hvorfor jødene ET TYNT HÅP: Jeg håper at enten Sharon eller Arafat til slutt viser seg som den store mannen her og sier, ok, jeg gir meg, sier jødiske Esther Buchmann. i Norge skal trues av antisemittistene. Politisk er vi en helt uinteressant gruppe. Det er en forutsetning for å kunne opprettholde vår livsstil. Vi må engasjere oss i det stille for ikke å bli forfulgt. Det virker på meg som om det er altfor lett å være antisemitt, mener Paltiel. Han tenker på mediedekningen, som han mener tegner et skjevt bilde av hendelsene. Det er utrolig at de kan kaste så mye dritt om en sak de ikke vet noe særlig om. For oss jøder er det ikke lett å forsvare noe vi egentlig ikke kan forklare selv. Avisene har et ensidig syn. Det er et viktig poeng for meg at ingen i konflikten er engler. Etter en time er kvarteret over. Det er tydelig at det etterlyste engsjementet finnes. Palestinakomiteens Witsø er imidlertid ikke fornøyd. SKJERFKLEDDE DEMONSTRANTER: Palestinaskjerfene var mange og lange under punktmarkeringen på Nordre gate. Skal fokus dreies mot jødenes «vanskeligheter» nå? Det blir helt feil. Det viktige i denne konflikten er lidelsene som blir påført et undertrykt folk! PÅ MARINEN VED NIDELVEN sitter Esther Buchmann. Hun studerer musikkunnskap ved NTNU og er trøndersk jøde. Hun har bodd i Israel ett år, men dro hjem til Trondheim rett før intifadaen brøt ut. Buchmann innrømmer at det er vanskelig å holde seg oppdatert på konflikten, selv om hun føler sterkt for saken. Det blir vanskelig å følge med midt i eksamenslesing og teaterjobbing, sukker hun. Samtidig klarer hun ikke å distansere seg fra krisen i midtøsten. Jeg føler mer for denne konflikten enn andre rundt om i verden, for jeg har en spesiell relasjon til dette. Det blir så virkelig, i motsetning til Balkan eller Rwanda for eksempel. Jeg vil ikke distansere meg, og jeg kan ikke. Jeg har slektninger og venner der nede. Buchmann synes det er vanskelig å diskutere for og mot Israel. Og det er mange som vil utfordre henne i diskusjoner. Mange mener så mangt, og det blir en balansegang. Hun vil nødig tråkke i salaten og såre noen. Hvorfor ser vi så lite til norske jøder i den offentlige debatten? Det er ikke mange som har en klar oppfatning av hva de skal mene i saken, og da er det ikke så lett å stå frem. Noen jøder er kanskje redde for å bli syndebukker og huggestabber - vi er jo en veldig liten gruppe. Hun kaster hendene oppgitt til hver side, og fortsetter. Det viktige er å ikke sette meg i bås, selv om jeg merker at jeg lett tar Israel i forsvar i en diskusjon. Jeg føler at det ikke er helt legitimt for tiden. Men jeg føler mye for det selv, og det hender jeg krymper meg og tenker «nei, nei, nei!» når jeg ser nyhetssendingene fra midtøsten. At det kunne gå så langt! Selv om Buchmann forstår folks engasjement i saken, synes hun det er skremmende at mange tar et bastant standpunkt med altfor lite bakgrunnsinformasjon. Det er umulig å få et klart bilde av situasjonen etter et tresekunders innslag på TV2. Det er viktig at media registerer det som skjer, men det virker som om de inngående analysene uteblir i korte newsflash. Folk blander sammen jøder og politikk, det er viktig å presisere forskjellen mellom Israels politikk og jøder generelt. Selv har hun ikke opplevd jødehat. Ingen kommer til meg og sier «jævla jødepakk». Men det er skremmende å høre om martyrer i Oslo, det tyder på at det like godt kan skje her. Det virker som Sharon er talsmann for alle jøder, og det er ikke sant. Palestinakomiteen sier de fokuserer på skillet mellom jøder og israelsk politikk. Hva tror du? Man må gå ut mot Sharon og Israels politikk, ikke mot jødene. Jeg synes det er viktig at de som engasjerer seg i slikt arbeid og går mot Israel har en god grunn, og har satt seg godt inn i saken, studert sin historie. Ingen av partene i konflikten er helt uskyldige, derfor er det vanskelig å godta at folk skal ta et standpunkt ut fra korte nyhetsmeldinger. Historie er viktig, og Israel har en veldig kompleks historie Skammer du deg noensinne over Israel? Buchmann vrir litt på seg og trekker på det. Ikke på vegne av Israel, men det er synd det som skjer. Jeg kan ikke forsvare det. Vi har sterke bånd til Israel, men det betyr ikke at vi sympatiserer med alt staten gjør. I Israel tror jeg folk er presset. De er redde for terrorbomber og vil egentlig bare ha fred. Kanskje det er derfor Sharon er såpass populær som han er - fordi han har lovet å få slutt på terroren. Folk er desperate. Partene har prøvd å være tolerante, men det er alltid noen som ødelegger. PÅ NORDRE STÅR DEMONSTRANTENE IGJEN. Tredje lørdag på rad nå. Israel har ennå ikke tatt beskjeden, det ser ut som selv ikke en sint og entusiastisk gjeng har den største innflytelsen på Sharon. Han virker som en tykkhudet fyr. Buchmann er ikke for optimistisk med tanke på fremtiden, men hun har et håp. Begge parter må være forhandlingsvillige, for det vil komme terrorister fra begge sider, uansett. Jeg ønsker at begge skal reise seg og si, ok, jeg skal være den store mannen her, jeg gir meg. Av Margrethe Assev (tekst), Joakim Ziegler Gusland (tekst) og Siv Solberg Dolmen (foto) VISTE SIN AVSKY: Hundrevis møtte opp på Nordre for å støtte et fritt Palestina. 22 Reportasje Reportasje 23

13 portrettet Tor Erik Jenstad 45 år Språkforsker og dialektekspert Den helskrudde professoren Tor Erik Jenstad har viet livet til ord som «skamraske», «kjerringdaue» og «dømling». Og bannskap, ikke minst. DET ER LAGT OPP TIL AT DEN skal være ferdig i 2014, ja. Han humrer. Men med dette tempoet blir vi ikke ferdige før i Hehe. Jenstad gumler videre på sjokoladen. Han sitter i kantina på Dragvoll med en Crispo i hånda og en kopp kaffe på bordet. Han tygger kjappere nå. Ble merkbart ivrigere da samtalen dreide inn på favorittprosjektet hans - Den store, norske dialekt- og nynorskordboka. Ikke bare den store, forresten. Den største. Planleggingen av Norsk Ordbok begynte på trettitallet. Jenstad hang seg på i Tolv bind skal stå klare om like mange år, hvis alt går etter planen. Foreløpig er Jenstad og de tretten-fjorten andre medvirkende kommet til «h». Jeg tror vi rekker frem til... Han drar litt på det. Vi rekker «hardhaus» i løpet av året. Ja, sannsynligvis. I ET LITE HJØRNE LANGT, LANGT INNE I korridorlabyrinten Dragvoll ligger kontoret til språkforsker Jenstad. Det rommer hundrevis av bøker, og et enormt arkivskap i tre av den gamle typen. Her har dialektene fritt spillerom. Vil du vite hva «oluggu», «amrål» eller «heilbotning» betyr, eller kanskje hvorfor vi i dag ikke lenger sier «fløyet», men «flydd», er dette veien å gå. Har du spørsmålene, har Jenstad svarene. Heilbotning betyr forresten blindtarm i krøtter. Altså slakt, forklarer dialektkongen. Det er faktisk mange som tror jeg har doktorgrad på bannskap 24 Portrett HAN SNAKKER FORT, MEN TYDELIG. Og det må han. Hver onsdag formiddag tar han turen til Tyholttårnet for å spre det dialektiske budskap til resten av Sør-Trøndelag. I en halvtimes tid. Jenstad er stjernen i radioprogrammet Ka sa du? på NRK Sør-Trøndelag. Programmet har tiårs-jubileum i år, og på hjemmesidene står skriver radiokanalen at «Tor Erik Jenstad er dialektmagasinet». Han ble da også i sint tid headhuntet av rikskringkastingen nettopp med tanke på et slikt program. Et sært, lite nisjemagasin for spesielt interesserte, tilsynelatende, men Jenstad bedyrer at de alltid har hatt lyttere. Og at programmet stadig øker i popularitet. Det er alltid kø på telefonlinjene når vi er på lufta. På det meste får jeg omtrent tretti brev i uka, i tillegg kommer e-post. Det går mye på enkeltord, de lurer på opprinnelse, utvikling og forandringer, sier han. Men det er jo også de som prøver å sette meg fast, hehe. Radiojobben har gitt dialektmannen en viss c-kjendis-status, i hvert fall i utkantstrøkene i Midt-Norge. Han får støtt og stadig forespørsler om å holde foredrag, skrive kåserier og være gjest i lokale dialektmagasin. Etter et tyvetalls år i Trondheim har hovedpersonen selv holdt på sunndalingen i seg. Jeg har så dårlig språkøre, så jeg greier ikke lære meg noe annet, fleiper Jenstad. Og ler godt. Høhøhøh. Sånn ler han. Lenge. Og vel. Vel lenge, vil kanskje noen si. Det Tor Erik Jenstad er aller mest kjent for, handler imidlertid om langt grovere ting. «Eg har ei spesialinteresse i skjellsord, slang For Jenstad er den ukronede kongen på trønderske dialekter. Og har vært det lenge. Det begynte i Sunndal, der han vokste opp. Som guttunge tok han med i kveldsbønnen at moren måtte slutte å snakke øksendaling og legge om til ordentlig sunndalsdialekt som han og faren. Selv om mor kom fra nabobygda, merket jeg tidlig at hun snakket nokså forskjellig fra oss. Og det lurte jeg fælt på. Dermed gikk det som det måtte. Nordisk hovedfag, såklart. Jeg studerte her i byen, og sklei rett inn i jobb på instituttet etter hovedfaget. Så fikk jeg kone, og etter hvert to guttunger, så her har jeg blitt siden. JENSTAD HAR SLUTTET Å FORELESE, men stiller opp dersom han blir spurt. Nå jobber han i 50 prosent stilling i den nevnte ordbokredaksjonen, og 50 prosent som sekretær for Namnekonsulenttjenesta. Sistnevnte er kort sagt de som råder over den offisielle skrivemåten av stedsnavn. Det er ikke alltid like populært. Når for eksempel gårdeier Wold får klar melding om at gården hans skal hete Voll, blir det gjerne rabalder. Det var litt bråk før, men det var på grunn av et par spesielle saker for noen år siden. Det har bedret seg i det siste. Jenstad er kalt overgriper, A4-diktator og Ayatollah Khomeini, og har opparbeidet seg en anselig samling injuriende brev- og avisutklipp. En gang fikk han drinken til litt ilter motstander tømt over seg i «festlig lag». Jeg er forresten litt lei av den jobben. Det er mye artigere å skrive ordbøker. Du blir aldri lei av dialektene, altså? Det ser ikke sånn ut. Jeg oppdager stadig nye ting. Men hvem vet? Kanskje jeg får en midtlivskrise, sånn at jeg blir drittlei.

14 Fri som fuglen Skal du ut i verden eller føler behov for veiledning gjennom hagens gater? Vi har stort utvalg i bøker om ferie, fritid og hage. DEN SELVLÆRTE TREKKSPILLEREN som fikk Spellemannsprisen i 1981 som medlem av folkemusikkgruppa Hørkelgaddan («skriv at det er et skjellsord, du»), har spist opp Crispoen. Og kaffekoppen er tom. Det er nitten år siden han ga ut sin første Heilbotning betyr forresten blindtarm i krøtter. Altså slakt Tapir trykkeri og tabuord» skriver han på hjemmesiden sin. Åh, det, hehe. Det begynte nokså tilfeldig. En svenske, dette var vel i syvogåtti, skrev en bok om banning på mange forskjellige språk. Universitetsforlaget ville gi ut den norske versjonen, så de fikk meg til å oversette. Og så fylte jeg litt på fra egen hukommelse, humrer han. Det tok litt av da Skjellsordboka kom ut. Året var 1991, og den solgte i seks tusen eksemplarer på to uker. Det gikk ikke mange timene før riksavisene og Dagsrevyen var på tråden. Det er faktisk mange som tror jeg har doktorgrad på bannskap. Men det er helt feil. Blant de åtte bøkene han har gitt ut, finner vi to groviser til: Den store norske skjellsordboka fra 1992 og Nye skjellsordboka fra Og - ikke minst Trønderordboka fra 1997, som ble utsolgt fra forlaget på kort, kort tid. Jenstad røper at han holder på med en ny og større utgave, som skal ut til bokhandlerne nå i høst. Det som er litt interessant, er at når vi samler inn materiale til slike bøker altså, vanlige ordbøker som trønderordboka, ikke skjellsordbøker - så kommer det likevel utrolig mye mer bannskap og tabuord enn positive ord. Han humrer. Det tar for eksempel helt av i feltene som går på «personkarakteristikk» i spørreskjemaene vi sender ut. Han humrer litt til. «Tottovill» er et tomsete kvinnfolk. «Sladot» er slabbedask. Er du «timlus» så er du gjerrig. Er det sant at nordlendinger er flinkest til å banne? Vel... det kan være noe i det, ja. bok, om talemål og dialekter blant ungdom på Sunndalsøra. Og dialektinteressekurven (prøv å si dét fort tre ganger) peker fortsatt oppover. Det som er veldig fascinerende med dialekter, er at det stadig lages nye ord. Språket taper litt gamle ord og uttrykk, helst sånt som har med naturen og fiskevær og gamle levemåter å gjøre, men tar det igjen på nye områder. Særlig teknologi, men også på andre ting. «Ganklabb», for eksempel - det hørte jeg her om dagen - brukes om mat som klistrer seg fast i ganen. Det er et ganske nytt ord, og allerede forholdsvis etablert her i Trøndelag. Hva er favorittordet ditt? Nei, det er så mange, så det aner jeg ikke. Men hvis vi snakker om skjellsord... Selvsagt. Ja, da er det «rævvanøkkel». Det er en som dilter etter deg, gjerne en liten unge, en som rekker deg opp til hit. Jenstad legger hånda på korsryggen. Det kalles også «rævdott». Hvilket ord er du drittlei? Tja... det er jo mye «kjempe». Alt er kjempe i dag. Kjempe her og der. Det blir fort litt voldsomt, sukker sunndalingen. Det er på tide å stille Tor Erik Jenstad til veggs. Dialektmagasinet har nemlig hver uke en konkurranse der det er om å gjøre finne betydningen av skikkelig gamle ord og uttrykk. Hva betyr det «å bryte gammelost»? Stupe kråke baklengs. Riktig. Og «sprengpæng»? Betaling til den som eier hingsten, for å få ei merr parret. Riktig. Ordet er også brukt i spøk om barnetrygd, hehe. Men hva betyr «vårkjømt»? Nei, du! Det kan jeg ikke røpe. Det er jo denne ukens konkurranse! Og Dusken kommer jo ut dagen før løsningen avsløres. Han smiler hemmelighetsfullt. Du får heller skru på radioen nå på onsdag. tapir Av Erlend Langeland Haugen og Anders Aasbø (foto) F a g b o k h a n d e l e n i T r o n d h e i m

15 Hiortejakten Kunstsamlinga mi består av ett eneste bilde. Det er en tegning av en jente med skrikende oransj kjole, kjøpt for hundre spenn. Signert Kim Hiorthøy. BILDET PÅ VEGGEN MIN har plaga meg litt i det siste. Egentlig er jeg ganske stolt av å ha en tegning av selveste Kim på veggen, og angrer ikke på at jeg sto et par timer i kø for å skaffe meg den. Det var nemlig kø rundt hjørnet, og enda litt til, da Kim Hiorthøy åpnet sin utstilling 300 tegninger til en hundrings i Oslo for et drøyt år siden. Og hadde det ikke vært for at kunstneren var gem og selv åpnet døra etter et par timer, hadde jeg vel aldri kommet inn. MEN TILBAKE TIL BILDET MITT. Jenta på bildet har nemlig en veldig rar nese. Er det noe veldig kunstnerisk med den, eller er den rett og slett mislykka? Tanken om å spørre kunstneren selv om dette, slo meg for en tid tilbake, men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort. I mer enn en måned har nemlig Under Dusken gjort iherdige forsøk på å få Kim Hiorthøy i tale. Vi har prøvd alt det moderne informasjonssamfunnet kan by på: e-post, telefon, sms, bekjentskaper, slektninger. Uten resultat. Fra plateselskap og forlag får vi høre at «Kim Hiorthøy gir aldri intervjuer», og fra Kim selv har det vært tyst. Veldig tyst. Kim Hiorthøy er tegner, maler, illustratør, komponist og forfatter samtidig. Nesten alltid aktuell, men samtidig nesten aldri i media. Unge Hiorthøy er tydeligvis allergisk mot pressefolk. Men så, helt ut av det blå, åpner det seg en mulighet. På Trøndelag Senter for Samtidskunst skal Kim Hiorthøy og Viola Sommervold Ugelstad åpne utstilling. Og Under Dusken er invitert. Når går bussen? TIL SLUTT BLIR HAN MED PÅ Å bli tatt bilde av også, selv om det ser ut som om han ikke liker det helt. Plutselig drar han fram et lite kompaktkamera. Jeg vil ha et bilde av deg også, sier han til fotografen og gliser mens han knipser i vei. Til slutt tar jeg mot til meg. Jeg drar fram tegningen min, forteller hvordan jeg fikk den og sånn, og sier at jeg lurer litt på den nesa. Er det kanskje noe veldig kunstnerisk som ligger bak? Jeg synes det virker litt frekt å spørre om han bare ikke har fått den til. Kim tenker seg om. Nei, jeg tror ikke det, det har nok heller kommet intuitivt og bare blitt som det har blitt, sier han. Han tenker seg om litt til. Eller så kan det jo hende at jeg ikke har fått den helt til. Av Torgeir E. Sæveraas og Hans Martin Momyr (foto) NÅR JEG TROPPER OPP PÅ UTSTILLINGSSTEDET ser det imidlertid dårlig ut. En småstressa kurator flyr rundt og sier at Kim har ringt flere ganger og sagt han er «på vei», uten at han har spesifisert dette nærmere. Har han hørt ryktene om at Dusken skulle komme, tro? Kanskje han lusker rundt i buskene og venter på at vi skal dra? Jeg drikker kaffe og spiser kringle mens kuratoren forsikrer at hun aldri har opplevd lignende. At verken kunstner eller kunst er på plass seks minutter før pressevisningen skal starte, er visst ikke vanlig kost. Men så, plutselig, står kunstneren i egen småpuslete person foran oss. Ha! Han har ikke tenkt til å stikke av likevel! Han ser riktignok ikke helt til stede ut, er litt bustete i hår og skjegg, har obligatoriske malingflekker på klærne, og sender beklagelser i øst og vest fordi han er sen. I tillegg har han hele utstillingen sin liggende i bilen, så det tar litt tid før vi kan få ham i tale. I mellomtiden kommer jeg nærmere kunsten enn jeg noensinne har vært. Jeg får nemlig lov til å hjelpe til med å bære 14 svære bilder ut av bilen og opp i utstillingslokalet. Jeg har hjertet i halsen, men det går da greit. Send en SMS-melding til Start alltid meldingen med TEAM mellomrom, feks; TEAM når går neste buss fra «holdeplass» til «holdeplass»? TEAM når går bussen fra «holdeplass» hvis jeg skal være i sentrum kl 20.00? TEAM når går neste nattbuss fra sentrum til «holdeplass»? Du kan skrive hele setninger og du kan også forkorte ord; «b» er buss, «t» er til, «f» er fra. ETTERPÅ KOMMER ØYEBLIKKET jeg nesten hadde gitt opp å få oppleve. Selveste Kim himself uttaler seg til Under Dusken, frivillig og uten noen som helst for tvang eller trusler. Han viser seg selvfølgelig å være vennligheten selv, beklager at han ikke har svart på henvendelsene våre, men han visste ikke helt hva han skulle si, og så videre. Så tenner han en røyk, men det må vi ikke si til noen, for foreldrene hans vet det ikke. Jeg smugrøyker, sier han og rødmer kledelig, mens han forklarer hvorfor han ikke gir så mange intervjuer. I begynnelsen når jeg ble intervjuet, fikk jeg ofte kjempeangst etterpå, for hva jeg hadde sagt og sånn. Derfor var det en veldig befrielse å finne ut at man bare kan si nei, enkelt og greit. Heldigvis sier han ja til oss, en liten stund i hvert fall, og forteller om bildene sine. Det er 14 av dem, men han Bussrutene er nå tilgjengelige på din mobiltelefon. Team Utvikling AS Tjenesten koster kr. 3,-. Feilmeldinger blir ikke belastet av kunden. vet ikke om han skal stille ut alle. Han har malt alle sammen med acrylmaling i løpet av en måned, og synes det er vanskelig å sette en pris på dem. Og så er han spent da, vet ikke om det kommer mange folk på åpningen og sånne ting. MEDIESKY TRØNDER: Kim Hiorthøy gir vissnok aldri intervjuer. Men mulitkunstneren avsatte til slutt noen minutter til Under Dusken da han var i Trondheim nylig. Reportasje 29

16 STA TRAVEL- ENDELIG I TRONDHEIM! Trondheim - Paris - Barcelona - Amsterdam - Trondheim... fra kr 4 021,- Trondheim - Amsterdam - Sicilia // Roma - Madrid - Paris - Trondheim... fra kr 5 168,- Trondheim - Oslo - Moskva - Vilnius - Warsawa // Krakow - Wien - Trondheim... fra kr 6 522,- Trondheim - Singapore - Brisbane // Sydney - Fiji - Los Angeles - Trondheim... fra kr ,- Priser er inkludert skatter per Reservasjonsomkostninger kr 50,- kommer i tillegg. Spesielle betingelser gjelder. Med forbehold om endringer. // betyr reise på egen hånd. Vinn flyreise FOR 2 til Madrid! Kom innom vårt nye reisebyrå i Olav Tryggvasons gate 14 og meld deg på vår mailingliste før 1.juni! S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag - ved akutthjelp -....ring byer til prisen av 1 Opplev Europa i sommer! Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein Oslo - Paris - Barcelona - London - Oslo fra kr3.284,- Oslo - Amsterdam - Madrid - London - Oslo fra kr3.476,- Oslo - London - Lisboa - Paris - Oslo fra kr3.758,- Under Dusken trenger deg! Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på Vi har gjengstatus på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. Sakene våre blir lest av studentene, kommentert av akademikerne og brakt videre av andre medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14. dag. JOURNALISTER (KULTUR OG NYHET) Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan ta for seg saker og problemstillinger som angår studenter og deres hverdag. Vi leter etter journalister med visjoner og ideer som kan jobbe frem egne saker uavhengig av andre medier. Du må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får du nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører seg blant studentene i byen. Journalistisk erfaring er ingen forutsetning, men en fordel. Send med arbeidsprøver eller skriv noe for anledningen. LAYOUTMEDARBEIDERE Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXPress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. FOTOGRAFER Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være kreativ og lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en fordel, men ikke et krav. Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved fotoprøver i søknaden. Verdens største reisebyrå for ungdom under 26 og studenter under 34 Olav Tryggvasonsgate 14 Tlf Dette er kun noen eksempler. Plukk og velg fra en omfangsrik meny. Prisene inkluderer avgifter kjent pr. 11. februar Gyldige for ungdom under 26 år og studenter under 33 år, og er med forbehold om eventuelle endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. Call Center: ** ** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen ( / Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim.

17 Blant pøbler En mann er en mann er en mann. En idiot er en idiot er en idiot. Men en fotballidiot, det er noe ganske annet. (Ketil Bjørnstad) Han følger opp med et retorisk spørsmål: Og hvorfor er det da så populært i forhold til andre ballspill? Fordi det er som livet! Det er kaos. Null kontroll. Det går til helvete gang på gang. Unntatt de øyeblikkene det ikke gjør det - og det føles som om Gud har åpenbart seg på gressmatta: «Det gikk! Han klarte det! Og han gjorde det med den lille bylten på enden av beinet!» Briten humrer godt mens parodierer britiske fotballfans i ekstase. Taylor forteller om basketball, der du må «være svart og to meter høy for å lykkes». Og rugby, der du må «veie minst 130 kilo for å i det hele tatt ha en sjanse». Men i fotball, fortsetter han: I fotball kan en lubben, liten stubb som Maradona bli den beste spilleren i verden. Kanskje den beste gjennom tidene. Platini. Cruyff. Puskas. De var små. Spinkle. Puskas var til og med småfeit, påpeker Taylor. I basket er det to hundre scoringer. Ingen midtbane. Bare scoring, scoring, scoring, og så - hei, hva skjedde, de scoret jo ikke?! Briten tar en slurk av vannglasset og ser opp på forsamlingen. Han ser høytidelig ut. «The beautiful game» sa Pelé i sin tid. In football, the goal is a miracle, sier Rogan Taylor nå. Gutten fra Lancashire gløder. Tilhørerne gløder også. Jeg merker at jeg trenger luft. GUD PÅ GRESSMATTA: I fotball er målet et mirakel, sier den britiske fotballeksperten Rogan Taylor i flomlyset fra Lerkendal. LERKENDAL STADION, SØNDAG 14. APRIL Rosenborg tar imot Odd Grenland. Det er seriestart. Nær elleve tusen tilskuere har betalt seg inn for å bivåne det som viser seg å bli en heller kjedelig aften. Elleville skiensgutter vinner til slutt 1-0 over vantro trøndere. Bortelagets supportere har det selvsagt stas. Eneste gleden i skåret for oss andre er den røde solnedgangen i pausen. Mitt problem er at jeg innerst inne, i likhet med mitt store idol Ketil Bjørnstad, forakter fotball (for å sitere ham). Men jeg har bestemt meg for å prøve. Gi fotballen en fair sjanse i en uke. Prøve å temme villskapen. Prøve å forstå galskapen. Derfor sitter jeg her, på Lerkendal, denne milde søndagskvelden, sammen med ganske mange andre. Jeg ser Nils Arne Eggen langt der nede. Han kjederøyker og veiver med armene samtidig. Det ser ganske dumt ut. Forrige sesong ble det solgt over en million billetter til norske tippeligakamper. 182 kamper. 651 mål. Det blir penger av sånt. Fotballindustrien omsetter årlig for 250 milliarder kroner. De har spilt i cirka tjue minutter nå. Plutselig spretter sidemannen opp (det smeller i de trange dongeribuksene hans). «Faens amatørjævel!» «Talentløse skitspiller!» Sidemannen spytter ut skjellsord så fråden legger seg i barten, bare fordi Ståle Stensaas var litt uheldig med et ballmottak. I EKSTASE: Og hvem har banket Rosenborg i årets første seriekamp? Jeg får kaffen i halsen og prøver å få kontroll over rykningene. NOEN DAGER SENERE skal jeg få den etterlengtede forklaringen på denne såkalte supporteroppførselen. Det er britiske dager ved NTNU, og direktør Rogan Taylor fra Football Industries Group ved University of Liverpool holder foredrag om fotballens kultur og historie. Taylor er en av øyrikets fremste eksperter på fotballkultur. Han sitter sikkert med svarene. Og jeg har nok av spørsmål. Fotball oppstår for første gang i organisert form rundt omkring på britiske skoler på 1860-tallet. Med de ordene innleder briten foredraget. Men alle spiller med sine egne, sære regler, fortsetter han. Så når elevene møtes som studenter noen år senere, på universitetene, sugne på kamptrening, må de først bli enige om ett sett regler. Det er to hovedmotstandere i diskusjonen. De store arbeiderklasseguttene som vil ta mannen, ikke ballen, og gjerne litt hardt også, og med knottene først, selvsagt. Og overklasseguttene, som verken vil takle eller bli taklet, bare drible litt. Og vi vet jo alle hvem som vant den diskusjonen. Det er fotball fordi de britiske overklasseguttene ikke ville ta i ballen med henden, humrer Taylor. URBAN RELIGION: Rosenborgsupportere og et halleluja. Men det kom lite hjelp fra oven i 0-1-tapet for Odd Grenland. Det er visstnok takket være dem at en liten, spinkel gutt som Michael Owen kan være en av verdens beste spisser i dag - puslingene fikk det som de ville. Med fotballkampene kommer fansen. De første organiserte lagene grunnlegges i byer der stål-, kull-, bomulls- og skipsindustri er levebrødet. Liverpool, Manchester, Newcastle og Sunderland. Arbeiderne er mange, og de er innflyttere. De har lagt igjen gamle tradisjoner og høytider hjemme, de mangler en naturlig livsrytme. Fanklubbene oppstår. Fotballen blir kalenderen. Hva gjør du for å bli integrert blant innbyggerne? Du går og ser Bolton Wanderers. Hvordan vet du at det er mai? FA Cup-finalen, høhø. Men det er også andre grunner til at fansen strømmer til. Taylor gliser hemmelighetsfullt. And then there s the extacy! Han hever armene. Akkurat nå minner dette mer om et vekkelsesmøte enn et seriøst foredrag i regi av The British Council. Det er visst noe fantastisk ved denne briten jeg ikke får med meg, for de andre studentene på foredraget er fullstendig oppslukt i ham. Alle måper nå. Jeg begynner å føle en stigende uro. FOTBALL ER LIDELSE! Fordi du ikke kan gjøre det helt åpenbare - bruke hendene, gestikulerer fotballeksperten. UTENFOR, PÅ GANGEN, PUSTER JEG LANGT BEDRE. Jeg bestemmer meg for at dette er mer enn nok fotball for én dag. Egentlig i overkant. Likevel føler jeg en uimotståelig trang til å bla i fotballboka som ligger blant kaffe og kaker på bordet utenfor auditoriet. Den er skrevet av to fotballidioter, står det. I Norge har vi en statsminister som glatt innrømmer at han er fotballidiot. Han sier til og med at det i dagens Norge må være lov til å dyrke idiotien. Vi har en statsminister som vil profilere fotballen gjennom sitt vesen. Jeg begynner å lure på hvordan disse menneskene tenker. Jeg åpner boka og leser. VM i fotball 1994, Oktober forlag. Av Dag Solstad, en av landets mest kritikerroste samtidsforfattere. Mannen som høster litteraturpriser slik andre høster epler. Og Jon Michelet, redaktør i Klassekampen. Ypperstepresten i en av landets mest samfunns- og maktkritiske aviser. «Jeg kan reise meg og skrike ut alt og ingenting, alt og ingenting, det vil si et langtrukkent: Jaaaaa!» (Dag Solstad i et følelsesladd øyeblikk på side 61.) «Meldinga om at jeg er rapportert glad, gitt meg av en datter, er presis det som skal til for å få meg til å begynne å grine for Brasil som er blitt verdensmester.» (Jon Michelet på side 325.) Og så, til slutt, får jeg et sjeldent innblikk i fotballfanatikerens indre. Det er Dag Solstad som gir meg det på side 30. Og det er nå jeg gir opp. «Forstå mitt tungsinn, forstå at jeg griper etter håpet, men ikke i utide, det skal mye til før jeg griper etter håpet, som jeg ønsker å gripe etter, det er jo ikke noe annet jeg vil, men livet, tribunesliterlivet, det tungsindige fotballentusiastlivet har lært meg å telle, ikke mine dager, men mine minutter, og det er nitti av dem...» Jeg prøver tenke på Dag Solstad, den intellektuelle forfatteren Dag Solstad, et eller annet sted på en tribune, omgitt av gale supportere, med den bærbare pcen foran seg, på fanget, han trykker heftig på tastene så hele kroppen rister, like gal selv. Det er en skremmende tanke. Jeg får lyst til å skrike ut alt og ingenting. Av Erlend Langeland Haugen (tekst), Anniken C. Mohr (foto) og Eivind Yggeseth (foto) FOTBALLENS VEIER ER URANSAKELIGE: Supporterne koser seg selv når de bivåner en real møkkakamp. 32 Reportasje Reportasje 33

18 min studietid blekksprut Navn: Eivind Hiis Hauge Stilling: Rektor ved NTNU Alder: 64 år Utdannelse: Siv.ing. i teknisk fysikk og dr.techn. Hvordan var studietida? Den var krevende og givende. Har du lyst til å utdype det litt? Ja, du kan si det var enklere å være student på den tida. Det var jo ikke så mange tilbud av alle mulige slag. Vi hadde Samfundet, som var møteplassen, og så var jo teateret der, og Symfoniorkesteret. Ellers satt vi oppe hybelen, uten tv, vi hadde bare radio og noen plater og sånn. Var du en flittig student? Ja, jeg var flittig. Syntes det var gøy å lære ting. Engasjerte du deg utenom studiene? Min gjennomgående hobby nesten hele studietida var å være lærer ved det som i dag heter Folkeuniversitetet. Den gangen var det mer en studentdugnad, studentene underviste frivillig for gud og hvermann. Jeg underviste i engelsk, og en gang i fransk, men det var et ulykkestilfelle. Elementær språklærer var hobbyen min. Det var kjekt å stå på den andre siden av kateteret. Hvordan var studentmiljøet? Spennende. Lokalt var vi en liten gjeng på femten stykker, gutter selvsagt, på teknisk fysikk, og vi kjente hverandre veldig godt. Så var det Samfundet, det var en veldig viktig del av studentlivet, med foredrag og UKA, i det hele tatt. Og så traff vi jo en del av det motsatte kjønn der. Det var lite jenter på NTH den gangen? Ja, på mitt kull var det ingen. På kjemi var det vel en liten prosent. Hva er de beste minnene? Faglig var det stundene når du hadde slåss med noe og plutselig skjønte alt sammen. Jeg hadde mange sånne. Og jeg hadde mange gode stunder i Samfundet og med Symfoniorkesteret - jeg var flittig gjest da som nå på konsertene (han møtte kona si der, journ.anm.). Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? Verden var enklere før. Det er blitt mange flere tilbud og inntrykk for dagens studenter, og det er vel vanskelig å sortere hva en skal bruke tid og krefter på. Og verden var større. Vi var på ekskursjon til Paris, og den gangen var det langt unna og veldig artig. Nå er det jo rett rundt hjørnet. Har du noen tips til dagens studenter? Skill mellom skitt og kanel - finn ut hva du vil med livet, og prioritér i forhold til det. Og: Når du gjør noe, gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Av Erlend Langeland Haugen og Anniken C. Mohr (foto) Odin og jeg Hei, han snakket ikke så dårlig engelsk. HISTORIEN GÅR OM AT Thor Heyerdahl møtte sin første kone, Liv, på en dans, ja det var vel en slags fest. Hun kom bort til ham der han sto langs veggen, de har aldri sett hverandre før, men hun spør, joa, faux pas, men hun gjør det, om han ikke snart har tenkt å by henne opp. «Jeg kan ikke tenke meg å danse med deg», sier så Heyerdahl - som på dette tidspunkt i livet har en Brandon i Beverly Hills lignende ambivalens til dansing - «men jeg vil gjerne ha deg med meg til en øde øy i ett helt år». Det er jo en helt fantastisk ting å si, og må være - så fremt det ikke var November Rain eller noen annen fenomenal stilledans som var på - noe av den klokeste og vakreste prioriteringen et menneske kan foreta seg, du kan jo selv tenke deg. Liv sier ja, hun, og sammen drar de til stillehavsøya Fatuhiva for å forske på plante- og dyreliv (det er iallfall det foreldrene får høre) og generelt leve så eremittaktig og asketisk som det er mulig å gjøre som mann og kvinne sammen med hele stjernehimmelen for seg selv. Det blir et fantastisk år, Liv føder deres første barn, de innleder et livslangt vennskapsforhold med en ordentlig kannibal, det er ingen som kommer bort og lurer på om øh, er dette den, du vet, stranda alle snakker om? og Heyerdahl ofrer angivelig ikke den norske historikerstanden en eneste tanke i løpet av hele oppholdet. DET ER MYE VED THOR HEYERDAHL som er verd å diskutere, og da tenker jeg nesten ikke på åpningsseremonien til Lillehammer-OL i det hele tatt. Helt siden han ankret i land på Polynesia med en lekk balsaflåte i 1947, har vitenskapsmannen, zoologen, geologen, historikeren og forfatteren Thor Heyerdahl vært gjenstand for alt fra idolisering til diskusjon til mild hoderysting. Det er man som regel når man kaller seg mange ting på en gang, bare spør Prince. Akademia, og spesielt historikere, har vært hans mest trofaste nemesis. Gang på gang har han blitt avskrevet for manglende vitenskapelighet og lemfeldig kildebruk og brudd på det hypotetisk-deduktive periodiske system og hva har du, samt den notoriske tror du egentlig at det der beviser noen ting som helst? Hæ? Heyerdahl, som hele tiden har befunnet seg i den andre enden av spektrumet, mer som ex.phil-studenten som etter første kollokvie hevder han «studerer filosofi», har besvart sine meningsmotstandere med en selvhøytidelighet og arroganse - «det vil alltid være folk som rakker ned på de som prøver å utrette noe» - som man antakelig gror på seg etter å ha seilt inn i et krigsherjet Djibouti med en flåte av siv. Men altså, selvhøytidelighet, jeg vet ikke, la oss bare konstatere at ganske få nordmenn ville skrevet en selvbiografi - forestill deg Jan Kjærstads forbitrelse idet han oppdager at noen allerede har tatt navnet - og kalt den I Adams fotspor. DEN SELVRETTFERDIGE SIDEN VED SEG SELV har Heyerdahl rett nok stundom skjøvet til side, men da først og fremst under lange middager med Saddam Hussein (det ble med den ene gangen, han var litt uinteressant for Heyerdahls smak) og sin gode venn Fidel Castro. Heyerdahl var en sann verdensborger hvis det noen gang var noen, og hadde sikkert numre i mobiltelefonlista med utenlandsprefiks så lange at de må skrives i potens, det er hva slags type han var. Slik sett må det ha vært fantastisk fristende å avvise norske forskere som provinsielle og teoretiske nomenklaturryttere, når man har hatt Fidel stående på patioen med en Cohiba og et trøstende Mañana, mañana, Thor, en dag vil de gi deg rett, en dag vil du møte dem alle på deres vei til middelmådigheten å komme hjem til. Og det er kanskje nettopp denne celebre siden ved hans person og omgivelser som var hvorfor vi jevnlig har kåret ham til århundrets nordmann: Akkurat som med folk som Johan Galtung er det ingen som bryr seg om hva fyren til enhver tid driver det til av vitenskapelige bedrifter, enn så lenge han har et æresprofessorat i den tredje verden eller en tsjekkisk nettside (sjekk enn så lenge han var den personen som har oppholdt seg lengst på Påskeøya, minus Donald Duck og de innfødte og Kevin Costner, enn så lenge han hadde tre koner og hevdet han forble like god venn med alle sammen. DET HAR BLITT HEVDET at hans siste prosjekt, kort fortalt å påvise norrøne guders eksistens i Sovjetunionen ved lesning av Snorres Kongesagaer, kledde Heyerdahl dårlig. «God fantasy-roman» skrev Dagbladet om boken som skulle dokumentere blant annet Odins bevegelser. Og selvsagt skulle vi ønske at det også denne gangen var en balsaflåte involvert, at Heyerdahl nok en gang fortalte om den natten midt ute på verdenshavet, da en blekksprut grep tak i foten hans, da han fikk en flyvefisk midt fleisen, da den store mystiske havdraugen - som såvidt kan skimtes på Kon-Tiki-filmen - steg opp fra havdypet og vaket litt, mislikte hva den så, og siden aldri har gitt seg til kjenne. Men verden blir stadig fattigere på slike historier, eller så har vi bare mistet en som kan formidle dem. «Jeg har hørt dem snakke om grenser, men jeg har aldri sett en, bortsett fra i menneskers sinn», skrev Thor Heyerdahl en gang, det er flott, det er klokt, det kunne lett vært noe fra Håvåmål. Og hvem vet egentlig? Kanskje har Odin og Snorre Sturlason bare sittet høyt der oppe og ventet på ham hele tiden. Av Simen V. Gonsholt og Christian Hartmann (illustrasjon)

19 KULTUR KULTURKOMMENTAR kommentar Jan-Are Hansen Kamp mot mental forsøpling Det globale nettverket Adbusters har startet lokallag i Trondheim. Byen skal gjenvinnes fra de multinasjonale selskapene. Adbusters i Trondheim er en samling av frivillige som til daglig arbeider med kommunikasjon, media, design og reklame. Gruppas hovedmål er å kjempe mot den visuelle forsøplinga av byrommet. Per Christian Stokke forklarer at gruppas medlemmer ble lei av å jobbe for kommersielle interesser som prekte for økt forbruk. Manipulasjon som verktøy Hvorfor er det slik at jeg håper på å bli lykkelig dersom jeg kjøper et par Nike joggesko? Adbusters ønsker i motsetning til reklamen å spre et godt og meningsfylt budskap, sier Stokke, som til daglig jobber som journalist. Med mottoet «Reclaim Urban Space» vil gruppen jobbe for bevisstgjøring på et mentalt plan. I USA og Canada «RETT I FLETTA»: Jeg blir ikke en lykkerligere person av å gå i sko fra Nike, mener Per Christian Stokke i Adbusters. har Adbusters gjort seg bemerket med bevisst manipulering av reklame for store merkevarer som Nike og Absolute Vodka, med det mål å avdekke reklamens sanne budskap. En reell reklameserie for Absolute Vodka ble svært populær i USA, og bildene ble på et tidspunkt utstilt på museum. Adbusters skapte en alternativ kampanje der vodkaflasken var formet som en likkiste og en impotent penis. Slik satte de fokus på alkoholens helsemessige konsekvenser, forteller Stokke ivrig. Absolut-konsernet truet Adbusters med å gå til juridisk søksmål. Det var greit for reklamemanipulatørene. En rettsak ville sette fokus på alkoholreklames etiske sider. Vodkaprodusentene fikk kalde føtter, og trakk seg. Nike har også holdt seg passive til Adbusters synliggjøring av at joggeskoene produseres av barnearbeidere. Her hjemme har Freias melkesjokolade fått gjennomgå - Freia eies av tobakksgiganten Philip Morris. Britney Spears Jeg er ikke imot hamburgere, røyk eller sko. Men jeg tar avstand fra at underbetalte arbeidere benyttes i produsksjonsprosessen, at unge mennesker i hele verden får høre at det er kult å røyke og at burgerne skal lages av 16-åringer på slavekontrakter, fortsetter Stokke. Det er okei med damer i bikini, men i et større perspektiv er det kanskje ikke så greit å ha dem på plakater utenfor vinduet når jeg våkner en dag i november. I utlandet, og da spesielt i Nord-Amerika, har Adbusters arrangert store kampanjer - for eksempel «Buy Nothing Day», «Media Carta» (hvor medienes ensretting og den offentlige debatt ble kritisert) og «Corporate Crackdown». De store konsernenes innflytelse på folks hverdag står ofte i fokus. Det er uhyggelig hvor mye jeg veit om Britney Spears, selv om jeg har forsøkt å unngå informasjon om henne, sier Stokke, og søker å illustrere medias og de kommersielle kreftenes makt. Vi veit jo mer om hennes kjærlighetsliv enn våre egne søskenbarn og slektninger. - Gjøre reklamen riktig Det handler om «mental space», fortsetter han. Vi blir overkjørt med en buss av informasjon om hvordan vi skal leve livet vårt hver eneste dag. Vi ønsker å gjøre reklamen riktig i forhold til hvordan vi selv oppfatter verden. Som eksempel nevner han en bekjent fra San Francisco. Som liten gikk han sammen med sin yngre søster om å produsere klistremerker med bokstaven «U» på. Skiltene i den lokale dyrbutikken sa ikke lenger «Do not pet animals in cages», men «Do not put animals in cages». En kommunikativ geriljavirksomhet, med andre ord. Adbusters vil satse på synlige aksjoner i Trondheim, aksjoner som søker å bevisstgjøre med store bokstaver. Målet er at virksomheten ikke skal være straffbar. De ønsker ikke å drive med vandalisme, men estetisk pene og tekstmessig treffsikre manipulasjoner, hevder Stokke. Lokallaget i Trondheim samler mennesker med forskjellig bakgrunn som jobber på et frivillig grunnlag. Vi vil benytte hverandres ressurser for å presentere vår sak på en best mulig måte, for eksempel designere og tekstforfattere i tett samarbeid. - Slå av idiotboksen Med bakgrunn i kommunikasjonsarbeid spiller adbusterne på hjemmebane. Den amerikanske fløyen av bevegelsen utgir hver måned Adbusters Magazine for å fokusere på «de kommersielle kreftenes erosjon av våre kulturelle og fysiske omgivelser», i følge nettstedet adbusters.org. Samtidig har kritikere hevdet at bevegelsen selv er i ferd med å bli en merkevare - med et lettfattelig navn og en stilig logo, samt annonser for kalendre med manipulerte reklamer i bladet. Stokke forsvarer strategien. Adbusters opererer i samme landskap som reklamen, et område hvor merkevarer betyr mye. Dermed blir det viktig å ha en lett forståelig profil. Vi er kommunikasjonsarbeidere, og dermed følsomme overfor balansen mellom reklamebransjens og Adbusters aktivitet. Adbusters arrangerer den globale kampanjen TV Turnoff Week mellom 22. og 28 april. Lokallaget i Trondheim vil markere aksjonen med stand i Nordre gate. Forskning viser at hjerneaktiviteten er høyere når man ser på et ark med mønster enn når man ser på tv. Du overlever uten å se på idiotboksen hele døgnet. Det handler om bevisstgjøring, avslutter Stokke. Av Jonas Skybakmoen og Eivind Yggeseth (Foto) IDENTITET: Forbruk er en måte å uttrykke seg på, mener Finn Arne Jørgensen ved NTNU. Unyansert syn på forbruk Adbusters framstiller forbrukerne som en passiv gruppe som kapitalkreftene utnytter for å få solgt produktene sine, og det kan virke som de er imot alle former for forbruk. Kanskje ville organisasjonen vunnet på å utvise en mer nyansert forståelse, mener Finn Arne Jørgensen ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Historikeren har skrevet en hovedoppgave der forbruk var et sentralt tema, og han mener at Adbusters tegner et svært forenklet bilde av forbrukeren. Nå er Jørgensen tilknyttet IKON, en tverrfaglig forskningsgruppe ved NTNU som forsker på design, teknologi og kultur. Kritikerne av forbrukersamfunnet oppfatter gjerne forbruk som moralsk forkastelig - uansett. Egoisme og kynisme settes opp mot de «ekte og opprinnelige» verdiene i samfunnet, men Adbusters sier lite om hva disse verdiene egentlig består i. Finn Arne Jørgensen understreker at han sympatiserer med Adbusters intensjoner om bevisstgjøring av folks holdninger til reklame og eget forbruk. Likevel mener han organisasjonens unyanserte syn på forbruk kan virke mot sin hensikt. Vi er alle forbrukere og kan vanskelig unngå å være det, uten at vi vender fullstendig «tilbake til naturen», mener Jørgensen. Forskeren tror at en mer nyansert forståelse av forbrukersamfunnet kanskje kan skape grunnlaget for en alternativ måte å fremme kritikk på. Ved å betrakte forbrukeren som utelukkende passiv åpner man ikke for handlingsrom. Forbruk er et kulturelt fenomen og en måte å uttrykke seg på - på godt og vondt, avslutter Jørgensen. Av Christin Dammen og Eivind Yggeseth (foto) Konsumér eller dø Hvem er folka bak Adbusters? En gjeng raddiser med grunnkurs i Mac-design fra MI? Sorte får fra Westerdahls reklameskole? Samme det. Poenget er at Adbusters på en genial måte makter å bryte gjennom den konstante støyen av reklame som preger print og audiovisuelle media. Hvordan? Ganske enkelt ved å benytte de samme tematiske virkemidlene som markedskreftene bruker for å få oss til kjøpe deres produkter. De fleste av oss er blitt så medievante at vi kjenner igjen en reklame når vi ser den. Vi vet at noen prøver å selge oss noe uten at vi trenger å lese noe av teksten. Det er dette bruddet mellom form og innhold i Adbusters sine «reklamer» som gjør at budskapet blir sittende i bakhodet lenge etter at vi sett den. Her kan man selvsagt innvende at Adbusters gjør knefall for argumentasjonen til markedskreftene ved å etterape konsumkulturens spill og språk. Mulig det. Poenget er at vi, konsumentene, i stor grad har blitt døve for den tradisjonellle ordbruken at argumentene mot hodeløst konsum nærmest må snikes inn i bevistheten vår. Et annen arena som Adbusters angriper er reklamens og konsumkulturens inntog i alle offentlige rom og medier. Reklame i skolebøker og i undervisningssammenhenger er i ferd med å bli en realitet. Sykehus og offentlige bygg har montert tv-skjermer med reklame som ruller hele døgnet. Til og med statskanalen har invitert sponsorene inn på Marienlyst. «Kjøpefri dag» er den norske varianten av «Buy Nothing Day», en internasjonal markering som finner sted i over 30 land den 23. november. Formålet med denne dagen er ikke å knekke ryggen på de næringsdrivende, men snarere et forsøk på gjøre oss mer bevisst på våre egne konsumvaner. Og det kan trengs. Den vestlige verden står for mer enn 80 prosent av det totale forbruket i verden. Det siste tiåret har markedskreftene i større og større grad blitt klar over konsumpotensialet i land også utenfor vesten. Bærekraftig utvikling er et ideal man gjerne plukker frem i en slik sammenheng. Et Asia med de samme forbruksvanene som oss er neppe forenelig med dette idealet. En kjøpfri dag påvirker neppe den globale trenden mot økende forbruk, men den kan kanskje være med på å sette fokus på problemstillingen. Og du trenger ikke nødvendigvis å vente helt til november med å la lommeboka få en velfortjent pust i bakken. 36 Kultur

20 The Borderline best på Knaus Trondheimsbandet The Borderline gikk av med seieren i demokonkurransen på Knaus lørdag 12. april. Nå blir det ny demo og musikkvideo. Over 20 band hadde levert inn bidrag til konkurransen og av disse ble fire band trukket ut til å spille på Knaus - Bobby Peru, Harald, Fjernt & Personlig og The Bordeline. Det var stor sjangermessig variasjon på deltagerne; det samme var også sant for kvaliteten til bidragene. Mens Harald leverte lavmælt kassegitarbasert pop à la Kings of Convenience, fikk vi rølperock med klare referanser til Luxus Leverpostei fra spilloppmakerne i Fjernt & Personlig. Men det var til slutt hardcore/punkbandet The Bordline som trakk det lengste strået, fordi, som juryen formulerte det: - Det var en vanskelig avgjørelse, men det var dette bandet som juryen kicket mest på. Nå venter det demoinnspilling i Forsterkerkomiteens studio, cd-cover fra Under Dusken, musikkvideo i regi av StudentTV og spilling på Studentradio n. Vinnerne er ingen nykomlinger og de har allerede gjort seg bemerket innen hardcoremiljøet i Trondheim med den selvfinansierte skiva Life Without a Leash, som 38 Kultur de ga ut tidligere i år. Også på konsertfronten har bandet vært aktive det siste året med mange konserter rundt om i byen. Musikalsk plasserer gruppa seg i punkkategorien, men med klare referanser til skamusikk og nu-metal. Som mange andre band innen sjangeren er også The Bordeline politisk engasjert på venstresida av politikken. Noe som de som har lyttet til tekstene på deres første utgivelse kan bekrefte. De som gikk glipp av The Borderline på Knaus har sjansen til å bivåne bandet på Café 3B allerede 15 mai. I mellomtida kan du sjekke ut hjemmesida deres Av Jan-Are Hansen og Hans Martin Momyr (Foto) MEST TRØKK: Punk, ska og nu-metal var The Bordelines vinnerformel Ajilon, A new generation of talent Ajilon er et av verdens største selskaper innen spesialistbemanning, med over 360 kontorer på verdensbasis. Selskapet er en sammenslutning av flere Adecco-eide spesialistselskaper, bl.a. Computer People, markedsleder innen IT- bemanning i norden. Ajilon kan tilby spesialistbemanning i alle nordiske land innenfor områdene IT, Telecom, Engineering og Finans. Ajilon Trondheim har lang erfaring med bemanningsløsninger, solid fagkunnskap og et stort nettverk. Hos oss kan du jobbe som konsulent på prosjektbasis, eller få fast ansettelse hos en av våre mange spennende oppdragsgivere. For ytterligere informasjon eller spørsmål om hva vi kan gjøre for ditt firma, kontakt Trond Inge Halten, Kristin Grindstad eller Olav Røset på telefon , evt Vi kan også nås på mail: Ajilon IT Ajilon Engineering Ajilon Finans Oslo Trondheim Bergen Stavanger Grimstad Stockholm Göteborg København Helsinki Ny tv-kanal i Norge Mens NRK lager noe for alle, lager Åpen kanal alle program for noen, sier daglig leder i den nye riksdekkende tv-kanalen Erik Vold. Mange hevder at en slik kanal vil være et kulturpolitisk løft og utvide ytringsfriheten til å gjelde det mediet hvor samfunnsdebatten pågår. NRK har en allmenn funksjon, mens vi i Åpen kanal ønsker å bli en Public Access-kanal som skal være til for alle små grupper i samfunnet. Åpen kanal skal samle og kanalisere en virksomhet, sier Vold. Kanalen ønsker at Stortinget skal åpne for at de kan sende gratis over nettet. Dette blir først avgjort av Stortinget 25. april. Påvirke den offentlige debatt Hva blir prinsippene for det nye fjernsynet og hvilken rolle kan Åpen kanal påta seg? Generelt blir det å sikre tilgangen til tv-mediet. Mange idealistiske organisasjoner vil med vår kanal få slippe til. Vår rolle blir å plukke opp idealistiske produksjoner slik at dette kan påvirke den offentlige debatten i samfunnet, sier Vold. Vold kan også fortelle til Under Dusken at dagens Medie-Norge bærer preg av at det er tunge medieinstitusjoner som har makten. Åpen kanal skal være en motpol til disse aktørene ved at kanalen skal sikre mangfold og tilgang. Mange ønsker en grundigere og mer virkelighetsnær dekning av sentrale samfunnsspørsmål og annet som opptar dem. Åpen kanal skal lage programmer med skikkelig fokus på sak. Overfladiske programmer vil du ikke få se hos oss, påpeker Vold. Vil kanalen tilføre noe radikalt nytt? Absolutt! Dette er en ikke-kommersiell tv-kanal. Her skal man ha en åpen debatt som ikke er styrt av store mediekonserner. Kanalen skal ytre kunst og kultur som har stor verdi for spesielle grupper i samfunnet, sier Vold. Fri for reklame Forutsetningen er opplysningsvirksomhet og undervisning ubundet med hensyn til næring, reklame, religion, politiske partier og stat. I Norge med sitt lave folketall og spredte bosetning, må en åpen kanal være landsdekkende. Dette er nytt i forhold til andre land, men nødvendig i Norge for å sikre et visst nivå og severdighet. Hvordan skal Åpen kanal se ut? Kanalen skal være reinspikka. Åpen kanal skal være fri for reklame og sponsing. Bare på den måten kan kanalen ha integritet, kan Vold fortelle. Ingen profitt Hvor mye skal det koste å delta i Åpen kanal? De ulike aktørene i kanalen dekker selv sine produksjonskostnader, fordi reklame i kanalen er umulig. Vi opererer med flere satser. Det er større satser på statlige organer, men mindre på frivillige organer, sier Vold. Åpen kanal skal ha et budsjett på mikroskopiske tre millioner kroner i året, og Vold sier at denne summen kun skal dekke lønnsutgifter og driftsutgifter. Hovedpoenget er at kanalen ikke skal gjøre noen form for profitt, påpeker Vold. Inge Eidsvåg, en av initiativtakerne til kanalen, sa i Gudbrandsdølen Dagningen 16. april at det vil bli rom for økt sivil ulydighet i kanalen. Hva mener du? Det er riktig at kanalen skal ha en økt toleranse for sivil ulydighet. Folk skal få lov til å ha ytringsfrihet - ingen overordnet profil. Åpen kanal har frie regler. Vi skal fremme saker som støter andre, men da selvsagt under de prinsipper om at man holder seg innenfor norsk lov, sier Vold. Når kommer den første skikkelige tv-sendingen? Bestemmer Stortinget seg for å støtte en slik kanal vil vi sende en konsesjonssøknad om ikke så lenge, og etter at statsbudsjettet er behandlet i høst vil man få en pekepinn på når vi kan starte opp. Realistisk sett vil dette da skje i 2003, men ryktene skal ha det til at Kultur- og kirkedepartementet støtter Åpen kanal-konseptet både finansielt og prinsipielt. avslutter Vold. Av Tommy J. Halvorsen og Fride Haram Klykken (Foto) IDEALIST: Filiosofiprofessor Arne Næss og Erik Vold, tidligere redaktør i Student-TV, starter en ny reklame- og profittfri tv-kanal. De skal fokusere på sak og åpen debatt i en ikke-kommersiell ånd. litt på siden Naturistens klagesang Du finner oss i det skjulte. Bak tunge gardiner og stengte dører. I dekke av hjemmets trygge vegger avdekker vi vårt sanne jeg. Vi er ofre for en vanskelig oppvekst. Foreldrene våre var utskudd, en skamplett som kamerater og kjærester for en hver pris aldri måtte få kjennskap til. Og nå står jeg frem. Som små stikk i hverdagen lusker de seg innpå meg. Smertefulle minner om å være ubeskyttet, berøvet enhver verdighet. Naken, i alles åsyn. Alle kjenner til marerittet der du plutselig befinner seg mitt i en folkemasse, gjerne på skolen, kanskje på talerstolen, og du oppdager til din forskrekkelse at du er naken! Desperat prøver du å dekke deg til, men det finnes inget skydd, ikke en lang genser eller et håndkle. Ikke en tett busk eller en dør å gjemme seg bak. Bare öppna landskap. Velkommen til min barndom. De første vage minnene utspiller seg på et varmt svaberg på sørøstlandet. Det er solskinn, og jeg kjæler med en stor og myk schæfer. Når jeg løfter hodet, ser mine uskyldige barneøyne noe velkjent. Det er pelskledd, ikke som hunden, litt mer rufsete, men ser allikevel mykt og innbydende ut. Jeg strekker hånden ut for å klemme den nye voffsen. Mine små barnehender tar et godt tak og klemmer til: Voffsen kose? Et smerteskrik. Banning. Latter. Pappa setter seg ned og forklarer sønnen sin at han ikke har en hund i skrittet, og at jeg absolutt ikke må klemme på den. Barnelærdommen øker: Det første vannhoppet. Jeg lærer å ikke spre bena når jeg hopper fra tre meter. Ikke kast krabber i skrittet til broren din. Ikke gå med rumpa bar inn i neslekratt. Vi drar på naturistcamping. Hundre og femti voksne mennesker på rekefest. Tema: Adam-og-Evaparty. Hvordan tar du vodkaen? Bar! (Hahaha - hysterisk latter.) Hvordan går det med deg, da? Nå. Jeg får da endene til å møtes! Ny latter. Det rister i pupper og lem. Et titalls småbarn overværer seansen. Et titalls barnesinn forbi enhver redning. «Alt er som det skal være» tenker jeg. Men alt er ikke som det skal være: Jeg begynner å få dun på snabben. Jeg er ti-elleve år, og har en fullt utviklet kjønnsidentitet, når katastrofen inntrer. En sommerdag, på familiens lune svaberg legger to snekker til. De er på helgetur på fjorden. Intetanende om at de har entret en klesløs enklave setter de opp grillen. Ungene kaster seg i vannet. Med badetøy! Jeg lå midt i bukten med dykkermaske og svømmeføtter og observerte inntrengerne. Jeg så, til min forferdelse, at mamma og pappa lot til å kjenne disse menneskene. Skrekken slo ned som et spett midt i ryggraden. Et øyeblikk ble jeg lam og begynte å synke. Jeg kavet meg opp til overflaten, men innså raskt at jeg burde blitt på havets bunn. For de som sto og vinket og ropte på meg fra svaberget, var to jenter fra skolen. Akk! Forsmedelsen! Detaljene unnviker meg. De er klokelig fortrengt til sinnets mørkeste hvelv. Men konsekvensene kjenner jeg: Jeg var barneskolens don Juan, en Rune Rudberg med BMX og leggetid. Det ble det en brå slutt på. Mine hardnakkede innsigelser mot insinuasjonene og de utleverende detaljene falt på stengrunn. Ingen forsto mystikken rundt krymping og kaldt vann. De ville ikke forstå. Onde, maktsyke barnepsykopater hører ikke på fornuft.. Du finner oss bak lukkede dører. Nakne og frisinnede løper vi rundt i vårt eget hjem. Vi er naturistungene. Fanget mellom en naken oppdragelse og et påkledd samfunn. Nudistakim

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vedtekter for Eureka Linjeforening

Vedtekter for Eureka Linjeforening Vedtekter for Eureka Linjeforening 1 Navn og stiftelse Eureka er linjeforeningen for studiene Europastudier med fremmedspråk (bachelor) og Europastudier (master) ved NTNU. Eureka ble stiftet 20.januar

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011

ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011 ÅRSMELDING FOR ROMSDAL UNGDOMSSAMLAG 2011 I 2011 har det vært 5 styremøte og det er protokollført 35 saker. Styret har ellers hatt kontakt pr. e-post og telefon. RU har også dette året kjøpt regnskapstjenester

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). Leder er ordstyrer og kommunikasjonsansvarlig er referent

Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). Leder er ordstyrer og kommunikasjonsansvarlig er referent Dato: 20.02.2012 Dag: Mandag Tid: 17:30, startet 17:31 Sted: BIS møterom BI Stavanger Leder, NLD, ØA, STUD, KA, SA, (KVK er ikke til stede pga sykdom). SAK 25-12 Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 05.11.2015

Referat Hovedstyremøte 05.11.2015 Referat Hovedstyremøte 05.11.2015 Referent: Stein Otto Ikke tilstede: Emilie er sen pga. et veiledermøte som trakk ut Info fra leder Linjeledermøte Kjellerne, og framtiden der. De andre hadde ikke hørt

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer