UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE"

Transkript

1 Jubileum2011 UNN PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Flukten fra virkeligheten Ungdommer som sliter med angst, depresjon og skolevegring har ofte en problematisk bruk av PC. Før i tida satt skolevegrerne hjemme alene uten sosial kontakt, men med sosiale online-spill er det nå mindre ensomt å være hjemme fra skolen. På turné Feiret jubilant A-fløya SEEREN / STARTER SLAGSKOLE / DEN INDISKE NORDLENDING / KUNSTEN

2 LEDER Forventninger til A-fløya Utbyggingen av A-fløya samt bygging av nytt pasienthotell ved UNN Tromsø skaper store forventninger til bedre og mer moderne arbeidsforhold for mange ansatte i sykehuset. Lokalene i Breivika har i realiteten vært for trange siden innflyttingen i nytt sykehus for 20 år siden. Men det er ikke UNN alene om. Slik er situasjonen for de fleste sykehusbygg som oppføres her i landet. Sykehusbygg planlegges og bygges over et såpass langt tidsrom at den raske utviklingen ofte har innhentet byggherren underveis i prosessen. A-fløya Stigesp Det er av flere årsaker nokså prekært at utbyggingen av A-fløya kommer i gang raskest mulig i Tromsø. Viktige universitetssykehusfunksjoner har lidd under trangboddhet over tid, for eksempel intensivavdelingen. Befolkningen i Nord-Norge er kanskje ikke godt nok kjent med at det er en utfordring som egentlig er mer kritisk enn at litt mindre avanserte lokalsykehusfunksjoner lir under trange kår. Det er rett og slett fordi at de sykeste menneskene i landsdelen behandles ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Breivika, Tromsø. Formålet med utbygging av A-fløya er å sikre at UNNs posisjon som helsefaglig spydspiss i nord videreføres, slik at befolkningen i landsdelen kan få medisinsk spisskompetanse i sin landsdel. Dette skal oppnås gjennom å styrke og bygge ut viktige funksjoner for diagnostikk, behandling, undervisning og forskning ved UNN i Tromsø. I det bildet er det vesentlig å få frem at lokalsykehusfunksjonene skal videreutvikles og kvalitetsmessig være i front i Harstad og Narvik. Flere pasienter fra Tromsø må forvente å reise til disse lokalisasjonene for enklere inngrep og behandling i fremtiden. UNN har nylig tilsatt en utbyggingsleder som skal se til at planleggingen og gjennomføringen av de viktige byggeprosjekter som nå ligger foran oss, ivaretas på en god måte. I det ligger også å sikre involvering og deltakelse fra sykehusets egne medarbeidere. Dette arbeidet har han så vidt kommet i gang med og det vil bli prioritert høyt utover sommeren og høsten. Informasjonsflyten har vært ei utfordring for prosjektets ledelse, men utbyggingslederen lover at det skal bli bedre når informasjonsstrukturene kommer mer på plass. A-fløyas forprosjekt skal være ferdig i april 2012 og behandles av styret i Helse Nord før det sendes videre for godkjenning hos sentrale myndigheter i Oslo. A-fløya og nytt pasienthotell henger tett sammen i forhold til pasientforløp. Det er derfor mulig at pasienthotellet må settes opp først slik at det kan gi avlastning når A-fløya skal bygges. Utbyggingslederen poengterer i intervju her i Pingvinen at medarbeiderne i UNN må regne med at det vil smerte litt å stå i byggeprosessen, men at sluttresultatet må vær i fokus slik at det gir bedre arbeidsforhold på sikt. Du sitter nå med sommernummeret av Pingvinen i hånden. Neste utgave kommer ut i midten av august. Vi benytter anledningen til å ønske alle ansatte i UNN en riktig god sommer. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Alsén Øvergård Eirik Junge Eliassen Jan Fredrik Frantzen Fotograf Bjørn Joachimsen kristoffer Ås emil Weatherhead Breistein Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen UNN har fått ny utbyggingsleder. Willy Strand har stått på de fleste trinn i karrierestigen og nå tar han fatt på nye A-fløya. Frank lande tekst og foto Vi har satt litt bremser på utbyggingsprosessen, slik at vi får tid til å tenke gjennom hvordan dette skal gjøres. De ansatte ved UNN bor allerede trangt, og det vil bli enda trangere i utbygningsperioden. For å gjøre disse inngrepene så lite smertefulle som mulig, har vi innstilt en utsettelse av forprosjektet fra nå i mai til august, sier Willy Strand, som tiltrådte i stillingen som utbyggingsleder i begynnelsen av mai. Utsettelsen av forprosjektet til 15. august ble behandlet i styret fredag 10. juni og vedtatt. Det har dukket opp nye problemstillinger i forhold til den interne rokaden i A-fløya. Noe av innholdet er ikke helt bestemt, blant annet ligger poliklinikken og svever litt i forhold til plassering. Det er slike hensyn vi må ha med oss i prosessen allerede nå. Strand har brukt mai måned til å skaffe seg et overblikk over situasjonen, og har fått øye på det enorme engasjementet de ansatte ved UNN har for arbeidsplassen. Det er et veldig positivt engasjement, og ulikt noe jeg har sett tidligere. Strand kommer fra bygg og anleggsvirksomhet. Han begynte karrieren som rørleggerlærling i hjembyen Narvik i Deretter jobbet han som rørlegger noen år, før han i 1986 ble håndverkerformann i NSB. Det endte med omstruktureringer på begynnelsen av 90-tallet og i 1992 begynte Strand på en seksårig utdannelse innen maskinteknikk, ingeniørfag og praktisk økonomi og ledelse med vekt på strategi. Jeg kom ut derfra i 1998 og var vettskremt, sier han og flirer. Strand var 40 år gammel og nyutdannet. Ville noen ha bruk for ham? Han fikk seg jobb som anleggsingeniør i Veidekke og deretter fortsatte han å klatre: Først ble han driftsleder, deretter anleggsleder og så videre oppover karrierestigen til prosjektutvikler de siste årene. Jeg har stått på de fleste trinn som finnes i en slik karrierestige, og de har alle vært veldig nyttige. Jeg tror lærlingtiden min som rørlegger har vært spesielt viktig. Det handler om å ha forståelse for hva som foregår i alle ledd. I tillegg til nye A-fløya skal det bygges pasienthotell og planlegges endringer i det utvendige arealet ved UNN Tromsø. Vi forsøker å se på helhetlige løsninger på byggeprosessen i UNN. Vi har en organisasjonsstruktur i UNN basert på klinikker, og flere av disse klinikkene har en gjensidig avhengighet til hverandre som gjør at vi ikke kan splitte dem opp. Det er ikke alt man kan flytte på og

3 PINGVINEN Juni illeren Det vil være et arealunderskudd ved UNN også når den nye A-fløya er på plass, men vi skal bruke forprosjektetsfasen til å finne de beste løsningene. Jeg har stått på de fleste trinn som finnes i en slik karrierestige, tror jeg. Og de har alle vært veldig nyttige! dét skaper utfordringer i planleggingen av hvor ting skal være. Det er slike ting vi ønsker å kartlegge i den lokale planen som vi forsøker å få på plass. Derfor er oppstarten av forprosjektet utsatt til å begynne i august og avsluttes i april neste år. Bremsene er satt på for at man skal kunne forsikre seg om at klinikkene blir rokert på en slik måte at det ikke genererer konflikter i UNN. Det er opprettet sju brukergrupper basert på de klinikkene og avdelingene som blir berørt av rokaden. De skal komme med innspill til hvordan rokaden skal foregå. I noen tilfeller vil beslutningene vi tar være et valg mellom pest og kolera. Det er en kjensgjerning at UNN har for lite areal til den virksomheten vi driver, og akkurat dét vil nok ikke forbedre seg veldig mye ved å bygge den nye A-fløya. Strand lover at de skal snu hver minste stein for å forbedre situasjon, men hvordan det vil gå videre handler om bevilgninger og vilje til utbygging. Det vil være et arealunderskudd ved UNN også når den nye A-fløya er på plass, men vi skal bruke forprosjektet til å kartlegge behovene og forsøke å finne de beste løsningene. Informasjonsflyten har ikke vært god nok, noe som har ført til en del misforståelser hos de ansatte. Dét er veldig synd, og vi skal bli bedre på informasjon. Direktør Tor Ingebrigtsen vil informere om hvor vi er i prosessen i sin halvårige orientering 15. juni. Vi skal også avholde et åpent dialogmøte for alle klinikklederne og andre den 23. juni. Forprosjektet skal være ferdig i april Hva skjer deretter? Da vil vi utforme en innstilling som skal behandles i Helse Nords styre. Hvis innstillingen blir vedtatt, vil vi gå videre til detaljprosjektet hvor vi skal beskrive nøyaktig hva vi skal gjøre. Strand er opptatt av å se avhengigheten mellom det nye pasienthotellet og den nye A-fløya. De to henger tett sammen med tanke på pasientforløpet, og antakeligvis må pasienthotellet settes opp først slik at det kan gi avlastning når A-fløya skal bygges. Vi jobber med flere mulige løsninger, men alle handler om å gjøre utbyggingsfasen minst mulig smertefull. Det kommer til å gjøre vondt, men det virker som om at UNNs ansatte er innstilt på det.

4 4 PINGVINEN Juni 2011 Aktuelt Fri til å arbeide Professor Lars Bjertnæs har fylt 70 år. Han planlegger fortsatt å bruke mest mulig tid på hobby nummer én: Jobben. Renate Alsén Øvergård Tekst Bjørn Joachimsen Foto Fly? Nei, det er bare hobby nummer to, svarer jubilanten på spørsmål om han nå får god tid til å fly. Han er nemlig flyver, og har tilbakelagt mange mil i luftens korridorer. Jeg solgte flyet for noen år siden, så det blir ikke så mye flying som før. Jobben tar fortsatt det meste av tiden min, fortsetter han. Han har slett ikke tenkt å gi seg, selv om han rundet 70 år den 29. april. Det er rett og slett en forferdelig tanke å bli pensjonist. Så lenge jeg har noe å tilføre, fortsetter jeg gjerne, sier Bjertnæs. Stor feiring Professorkollegene og vennene, Mads Gilbert og Torkjel Tveita, tok initiativet til å feire Bjertnæs i begynnelsen av mai. Selv visste jubilanten ingenting om programmet, bare at det skulle være en tilstelning i Store Auditorium i MH-bygget. Jeg er både ydmyk og overrasket over at så mange gode kolleger og arbeidskamerater både fra Tromsø og Oslo stilte. På kvelden var det feiring på Fjellheisen i regi av mine yngre kolleger. Om jeg gjør meg noen tanker om det å ha fylt 70 år? Det er jo trasig at livet har gått forferdelig fort. Hadde jeg levd kjedeligere, så hadde jeg sikkert opplevd det lengre. Men jeg har vært heldig som har levd helt til nå. I likhet med mange har jeg hatt forkammerflimmer. Men gode kolleger ved UNN henviste meg til den gang landets beste eksperter på Haukeland Universitetssykehus. Dit fløy jeg egenhendig fram og tilbake, ble kurert og har siden vært symptomfri i åtte år, forteller han. Privilegium Det er så vidt han har tid til å skvise inn et intervju over telefonen. Han har deadlines over hele linja. Professoren er fortsatt opptatt med å veilede doktorgradsstudenter. Å få jobbe med den type oppgaver er en udelt glede og et privilegium. Det å ha fri er for meg å være i stand til å gjøre det jeg har interesse for. Akutt lungeskadesyndrom Bjertnæs har i 30 år vært professor ved Universitetet i Tromsø med bistilling som overlege ved anestesiavdelingen og akuttmedisinsk avdeling ved UNN. Som professor emeritus får han beholde et kontor på universitetet. Akutt lungeskadesyndrom etter ulykker eller blodforgiftning, er et felt som Bjertnæs har interessert seg for det meste av livet. Det er en tilstand der immunforsvaret går til angrep på sin egen organisme. Svært mange pasienter i intensivavdelinger verden over rammes av dette Takket være dyktige kolleger som følger med og tar i bruk nye behandlingsmetoder, er dette nå en tilstand som opptrer mindre hyppig ved UNN. Dette er igjen et resultat av forskning, sier jubilanten. Fikk rom på UNN Svenn A. Nielsen kalte det en historisk dag da Tromsø kommune åpnet tildelingskontoret ved UNN den 24. juni. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Dette er det første kontoret som Tromsø kommune åpner ved UNN. I årene som kommer tror jeg vi vil komme enda tettere på hverandre, sa Nielsen, lederen av Helse- og omsorgskomiteen i Tromsø kommune, under åpningstalen. Hit kommer henvendelser om pasienter som må ha et økt tilbud av tjenester etter å ha blitt utskrevet fra UNN. Det være seg hjemme eller på et høyere omsorgsnivå. Tett samarbeid Samhandling om pasientene mellom sykehuset og kommunen, er nøkkelordet. Vi fikk kroner av Helsedirektoratet for å komme i gang med samhandlingstiltak. Øverst på listen vår stod et ønske om at vi måtte samhandle bedre om pasientene som kommer ut av UNN. Ved å komme tett opp mot enkeltpersonene, vil vi lykkes raskere, sa enhetsleder ved tildelingskontoret for omsorgstjenester i Tromsø kommune, Åshild Moen. Løft Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen sier de har slitt med rutinene rundt utskrivning i årevis. Kommunikasjonen rundt forflyttning av pasientene har ikke vært god nok. For ti år siden var det jevnlige avisoppslag der Tromsø kommune og UNN kjeftet på hverandre. Nå har vi fått et stort løft. Med å ha «kommunen» i huset, så er vi ett skritt videre. Det er en forventning i befolkningen om at dette skal vi klare sammen, sa Ingebrigtsen. Rådmann Gøril Bertheussen (til høyre) overrekker en blomst til koordinator ved tildelingskontoret Randi Ernstsen Moe. Leder av Helse- og omsorgskomiteen i Tromsø kommune Svenn A. Nielsen, fikk æren av å klippe snoren da tildelingskontoret åpnet. Rådmann Gøril Bertheussen og direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, fulgte med.

5 PINGVINEN Juni I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider Internasjonalen Den indiske nordlending Harjinder Singh Gahlla har alltid vært nordlending: De første 21 årene av sitt liv tilbrakte han i Punjab, nord i India, og deretter flyttet han til Nord-Norge. FRANK LANDE: TEKST KRISTOFFER ÅS: FOTO Jeg kom til Norge som 21-åring i Først bodde jeg ett år på Stokmarknes og deretter var jeg to år i Narvik. I 1990 flyttet jeg til Harstad og begynte på sykepleierutdanningen mens jeg jobbet ekstravakter ved UNN. Hvorfor kom du til Norge? Jeg var nysgjerrig. Min eldste bror flyttet til Norge i 1976, og han kom hjem på besøk med sånne fotokalendere med mange fine bilder av fjorder, is og snø og det var veldig eksotisk for meg. Dere nordmenn drømmer om solfylte strender, men for oss er det motsatt, hehe! Hvordan var overgangen fra India til Norge? Det var ikke bare enkelt, men jeg Fordelen min var at jeg kunne det engelske alfabetet, så da var det jo bare å lære seg de tre ekstra norske bokstavene. Langt verre var det å uttale dem. Navn: Harjinder Singh Gahlla Fra: Punjab i India Stilling: Sykepleier ved hjerteavdelingen, medisin B Tid ved UNN: 21 år Favorittsted i Harstad: Folkeparken var såpass ung, sprek og bekymringsløs at jeg tok det hele med et smil. Alt fra språk til matkultur og væremåte var helt annerledes enn hva jeg var vant til. Heldigvis var jeg litt forberedt på grunn av det jeg hadde hørt fra broren min. Jeg har hørt at du er sykemeldt? Ja, nå har jeg vært sykemeldt i snart ett år. Det var en slitasjeskade i skulderen som gradvis forverret seg. Jeg har to små barn som jeg må løfte og bære på hele tiden, så etter hvert var ikke smertene lenger til å leve med. Da ble jeg satt i kø for å få operasjon og nå er den endelig unnagjort. Jeg går til fysioterapeut for å trene opp skulderen igjen, og den er allerede mye bedre. Hvor gamle er barna dine? Den eldste er fire-og-et-halvt og den yngste ble nettopp tre år. Hvordan er det å være en indisk familie i Norge? Jeg har jo vært her lenge og er godt integrert i arbeidslivet. Min kone flyttet hit i 2005 og vi har begge et stort sosialt nettverk. Vi savner selvsagt familiene våre, men når jeg drar til India, så finner jeg ikke det miljøet jeg hadde da jeg dro derfra heller, så vi er like langt begge steder. Ting har forandret seg mye siden den gang. Det er tiden som går, ikke sant? Føler du deg mest norsk eller mest indisk? Jeg føler meg jo som en inder også, og kommer nok aldri til å føle meg helt norsk. Jeg gjør akkurat det samme som nordmenn gjør, men jeg har også kontakt med andre indere i Norge, og i familien min så prater vi indisk. Vi prater om India, så på en måte så er jeg jo tilknyttet India. Folkeparken: Harjinder Singh liker å ta med familien i naturen når de skal gjøre noe sammen. Fritida bruker jeg på å være sammen med barna mine. De kommer framfor alt. Ser du på indisk eller norsk TV? Jeg leser norske aviser og ser på norsk TV, men jeg skal kjøpe tilgang til flere indiske kanaler nå, sånn at barna mine kan få innsyn i den kulturen også, i tillegg til den norske. De snakker begge språk? Ja, i den grad de kan snakke så snakker de både norsk og punjabi, hehe! Det er lett for barn å lære seg språk, litt verre var det vel for deg som 21-åring? Det var ganske vanskelig og krevde innsats. Men hvis du er innstilt på å lære et språk, så klarer du det. Det er stor ulikhet mellom indisk og norsk, men fordelen min var at jeg kunne det engelske alfabetet, så da var det jo bare å lære seg de tre ekstra norske bokstavene. Langt verre var det å uttale dem, hehe. Men du snakker som en nordlending nå? Jo da, men så har jeg nå øvd meg siden 1987 også, da. Sant nok. Er det noe du savner ved India? Jeg savner det livet vi hadde på gården. Vi drev en gård og på vinteren kunne det være noen virkelig fine kvelder, med litt varm sol, lukta av nypløyd jord og en sval bris...da kunne man leve i nuet. Her i Harstad kan vi jo stå ved havet og kjenne vinden og lukta av sjøen, og kanskje hvis du hadde flyttet til innlandet i India, så ville du lengtet tilbake til havet om 20 år. Sånn er det NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post:

6 6 PINGVINEN Juni 2011 Hovedsak Problemspilling Verdens

7 PINGVINEN Juni rommet Hvis du har en ungdom som sliter med angst og depresjon, så kan det også være vanskelig å sette grenser fordi du synes synd på dem, sier spesialistpsykolog ved BUP, Borghild Hanssen. Ungdom med skolevegring får nå hele verden inn på soverommet. Mange som spiller fordi de har sosial angst og ikke tåler presset på skolen, opplever sosial kontakt og mestring i online-dataspill. frank lande tekst bjørn joachimsen foto En typisk henvisning hos oss er en gutt på 15 år, som har droppet ut av skolen og som man mistenker er deprimert eller har angst. Når vi da spør hva han bruker tiden sin på, er svaret ofte at han sitter på nettet og spiller online-spill som World of Warcraft, sier Borghild Hanssen, psykologspesialist ved Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UNN Tromsø. BUP får henvisninger på barn og unge fra 4 til 18 år. Det handler ofte om angst, depresjon og atferdsvansker, men problematisk bruk av PC vil kunne være en del av et større problembilde. Når vi får inn åringer som har problemer med angst, depresjon og skolevegring, så tror jeg knapt at jeg har sett noen tilfeller hvor ikke PC-bruk er et problem. Hvis du spiller når du egentlig skulle ha vært på skolen, eller når du egentlig burde ha sovet, så vil nok de fleste være enige i at det er problematisk. Noen sitter og spiller på nettet fordi de har sosial angst. De tåler ikke lenger presset på skolen og de kommer seg ikke ut. For andre kan det være omvendt: Det å sitte mye på nettet og spille fører til redusert fysisk aktivitet og sosial isolasjon, som igjen kan føre til depresjon og sosial angst fordi man får for lite erfaring med andre områder i livet. Når kaller man en ungdom dataspillavhengig? Dataspillavhengighet er ingen diagnose, men spillingen kan anta et avhengighetspreg hvis alt annet blir underordnet det å spille. Dersom ungdommen blir rastløs og irritabel når han eller hun ikke har mulighet til å spille, er også dét et faresignal. Ifølge Hanssen er PC-bruk et område s

8 s 8 PINGVINEN Juni 2011 Hovedsak Problemspilling hvor det er vanskelig for foreldre å sette grenser. Dagens foreldregenerasjon har vokst opp uten PC og internett, og manglende erfaring skaper en del usikkerhet om hvor grensene skal settes. Hvordan vet man hva som er «for mye» spilling? Hvis du spiller når du egentlig skulle ha vært på skolen, eller når du egentlig burde ha sovet, så vil nok de fleste være enige i at det er problematisk. Dersom ungdommen går på skolen og gjør de andre tingene han skal gjøre, så vil nok foreldre i liten grad legge seg oppi det fordi det ser ut til at han har styring på spillingen selv. En stor del av behandlingen dreier seg om å diskutere når og hvor lenge ungdommene skal få lov til å spille. Dersom det er en ungdom som ikke klarer å gå på skolen fordi han er veldig deprimert, vil Hanssen forsøke å få til et forbud mot å spille i skoletida og om natta. Når det gjelder psykiske lidelser er det veldig viktig å ha en fastsatt døgnrytme og spise regelmessig. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig vanskelig å komme noen vei med den psykiske helsen hvis ikke dette er på plass. Hvor går grensen mellom vanlig og skadelig spilling? Den grensen krysses når det å spille går ut over noe annet man helt klart burde gjøre. Vi ser det i ungdommer som glemmer å spise, som ikke går og legger seg, ikke gjør skolearbeidet, som kanskje ikke går på skolen engang, ikke er sammen med vennene sine og så videre. Flere av de som kommer til BUP er skolevegrere, og Hanssen mener det er annerledes å være skolevegrer i dag enn det var før PC-ens tid. Før i tiden satt man alene hjemme uten å ha sosial kontakt, eller fartet rundt på kjøpesentre og lignende. Nå kan man imidlertid sitte på rommet og snakke med folk fra hele verden også på dagtid. Den sosiale kontakten er nok et element av det som gjør online-spill spesielt tiltrekkende. Det høres jo litt positivt ut også? Ja, men det som kan bli problematisk er om man ikke klarer å regulere mengden av tid man bruker på nettet. Det er lett å ty til interaktive sosiale dataspill for å få dekket sine sosiale behov, men hvis man bare sitter foran PC-en så går man glipp av mange andre typer erfaringer, sånn som læring på skole, utvikling av sosiale ferdigheter, fysisk aktivitet og mestring på andre arenaer. Mange unge sitter og spiller om natta, og det hender at Hanssen må støtte foreldrene i ganske strenge tiltak. De kan bestå i å konfiskere mobiltelefoner eller å koble ut nettet til visse tider. Hvis du har en ungdom som sliter med angst og depresjon, så kan det også være vanskelig å sette grenser fordi du synes synd på dem. Man tenker at «de koser seg nå i alle fall når de er på PC-en» og så baller det på seg: Ungdommen spiller for mye og så har man skapt et nytt problem. Restriksjonene bør føre til at ungdommen begynner å gjøre andre ting enn å spille. Hvis de kommer seg på skolen og ut med venner, så blir det automatisk mindre tid til spilling. Det er altså viktig å fokusere på hva de skal gjøre, og ikke bare på hva de ikke skal gjøre. Gutt 15 år Jeg kom i kontakt med M via sosiallærer på skolen. Skolen var bekymret og hadde i samråd med foreldrene bestemt å ta kontakt for hjelp. M spilte online-spillet World of Warcraft (WoW) etter skoletid og til langt på natt, og var også pålogget en times tid før han gikk på skolen. Han hadde stort skolefravær og sto i fare for ikke å få karakterer ved skoleårets slutt. Han hadde sluttet å spille fotball og aggresjonsnivået hjemme var høyt. Han beskrev sin spilling til å være sosialt motivert i det han «hadde fått masse nye venner som han kunne snakke med om alt mulig». Han hadde også planer om å treffe disse nye vennene fra andre deler av Europa når de skulle på ferie til Norge. Han hadde allerede truffet folk han spilte sammen med fra andre deler av Norge og satte stor pris på disse møtene. Han beskrev å være i en øvingsfase på vei opp mot øverste nivå, level 80. Han mente selv det ikke var lenge til og ønsket å bevise at han klarte å regulere egen spilling uten at foreldrene iverksatte reguleringstiltak hjemme. Andre gang vi traff hverandre klargjorde vi den enkeltes ønske for hvordan spilling og internettbruk skulle håndteres i husholdningen. Mor og far var ganske enige. Med andre barn i husholdningen var det enighet om at internettilgang er nødvendig. M mente fortsatt han ville klare å regulere spillingen sin uten innblanding. Vi fortsatte forhandlingen og utarbeidet regler om internettbruk og spilling på en slik måte at dette ble en back-up plan B. Plan A var å la M prøve seg med selvregulering i 10 dager. Dersom dette ikke fungerte, slo plan B automatisk inn. Neste gang vi møttes var plan B iverksatt uten videre diskusjon. Far beskrev dette som en måte å sette i verk tiltak på og samtidig gi M en siste sjanse. Plan B inneholdt tre spillefrie dager i uken og åpen spilling i helgene. Åpen spilling i helgene krevde opprettholdelse av de spillefrie hverdagene og fotballtrening på hverdager og i helger. Det krevde også fullt oppmøte på skolen hver dag. Det kunne synes som en omvei å måtte prøve ut plan A og ikke gå direkte på plan B, som jo var mors og fars ønske i utgangspunktet. Det er viktig å la ungdommene erfare at de ikke er i stand til å kontrollere spillingen. Det at plan B var utarbeidet som back-up plan som ble satt i verk uten diskusjon når kriteriene ikke ble innfridd, mente mor og far førte til mindre fordømmelse og mindre fordeling av skyld. Da vi avsluttet samarbeidet gikk M regelmessig på skolen, han sparket fotball både på og utenfor trening. Han spilte fortsatt WoW men kun i helgene og uten de helt store ambisjoner. «Det er ikke noe stress. Jeg er der mest for de andre allikevel. PC-en er plassert i stua på hverdager og brukes kun til lekser og MSN.» Eksempelet er hentet fra heftet Foreldreveileder for regulering av rolle- og strategispilling på nettet, av Hélène Fellman, utgitt av Kompetansesenter rus region øst.

9 PINGVINEN Juni Det er en klar sammenheng mellom det å være en «problemspiller» og det å komme dårligere ut på helsemål for lidelser som angst og depresjon. Vi vet imidlertid ikke om det er spillingen som skaper problemene, eller om det er problemene som fører til at man blir problemspiller, sier forsker Rune Mentzoni. Problemspillere For de aller fleste problemspillere kommer de psykososiale problemene forut for dataspillingen, mener Rune Mentzoni. Annen forskning peker imidlertid i begge retninger. frank lande tekst emil weatherhead breistein foto I april inviterte «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord» til kurs i Tromsø under tittelen «Problematisk spilleatferd hos barn og unge». En av foredragsholderne var Rune Mentzoni, stipendiat Jeg mener at det å spille dataspill er noe som er positivt for ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Mentzoni snakket om forekomster av dataspillavhengighet i Norge, og om hvorvidt dataspillavhengighet er en egen lidelse eller et symptom på andre lidelser. de aller fleste. Basert på et representativt utvalg av unge voksne mellom 16 og 40 år, har vi funnet at forekomsten av dataspillavhengighet i Norge er på 0.6 prosent. Med litt mildere kriterier har vi funnet at forekomsten av «problemspillere» er på 4.1 prosent, sier Mentzoni. Definisjonen av «dataspillavhengighet» og «problematisk spillatferd» er basert på en skala bestående av sju kriterier (se faktaboks). Disse kriteriene er i utgangspunktet utviklet for å måle pengespillavhengighet, ettersom «dataspillavhengighet» foreløpig ikke er inkludert i diagnosesystemene. «Spillavhengige» måtte bekrefte at alle disse sju kriteriene hadde forekommet i det minste «av og til» i løpet av det siste halvåret. «Problemspillere» måtte bekrefte at minst fire av sjekkpunktene skjedde «av og til» eller oftere det siste halvåret. Lave tall Mentzoni ble ikke overrasket over at tallene var såpass lave. Han mener at en vanlig feilslutning når det snakkes om dataspillavhengighet, er at det settes likhetstegn mellom det å spille mye og det å være avhengig. s

10 s 10 PINGVINEN Juni 2011 Hovedsak Problemspilling Det er ingen direkte sammenheng mellom mengden man spiller og problemer i tilknytning til spillingen. Mange vil ha både lyst og anledning til å spille mye data uten at det skaper problemer for dem. Det trenger ikke gi utslag på avhengighetsmål for dataspill i form av høyere nivå av angst eller depresjon. Når man spiller med andre, vil man kunne pleie sitt sosiale nettverk gjennom spillet og vil kanskje ikke ha behov for å gjøre andre ting. Den sosiale interaksjonen man har i spill er annerledes enn den sosiale interaksjonen man inngår i når man møter noen ansikt til ansikt. Jeg er imidlertid ikke med på at det nødvendigvis er uheldig å ha mye av sin sosiale interaksjonen i online-spill. For de fleste som spiller mye, er det heldigvis slik at man har begge typer sosial kontakt. de andre problemene, eller om det er de andre problemene som fører til at man blir problemspiller. Det har ifølge Mentzoni kommet ut to studier i år som har studert barn og unges spillevaner, med en metode som gir et bedre grunnlag for å si noe om årsakssammenhenger. De to studiene ender opp med helt motsatte konklusjoner: Den ene sier at det ser ut som at psykososiale problemer kommer forut for problemspilling, mens den andre sier at det ser ut som om psykososiale problemer skapes av problemspilling. Så det er vanskelig å konkludere. Hva tror du? Jeg tror at det er slik at for de fleste problemspillerne så kommer de psykososiale problemene forut for problemspillingen. Rådville foreldre For mange ungdommer er overdreven dataspilling deres minste problem. FRANK LANDE TEKST BJØRN JOACHIMSEN FOTO Jeg er opptatt av at man også kan fokusere på de positive aspektene ved spillet, og at man anerkjenner spillingen som en viktig sosial arena. Men dersom spillingen blir problematisk, bør foreldrene ta ansvar for å regulere den. Negativt fokus Mentzoni er ikke blind for at spill kan være problematisk, men mener det er en overdreven problematisering av dataspill. Mange har som utgangspunkt at dataspill er noe som skaper problemer, og at man derfor bør begrense folks bruk eller tilgang til slike spill. Dét er jeg ikke på noen som helst måte enig i. Jeg mener at det å spille dataspill er noe som er positivt for de aller fleste. Hvor ille det er med dataspill avhenger, ifølge Mentzoni, av hvem man spør. De som jobber med behandling av ungdom, kommer stort sett bare i kontakt med dataspill når det utgjør et problem. Dét setter selvsagt sitt preg på perspektivet man får på disse spillene. Det er ingen tvil om at noen personer som har omfattende psykiske problemer, også spiller mye data. Og der det også kan være sånn at mengden man spiller står i veien for at man skal få en bedring på den øvrige psykiske helsen sin. Men jeg er litt opptatt av at selv om dét veldig gjerne kan være tilfelle, så vet vi faktisk ikke at det er dataspillene som har skapt disse problemene. Høna eller egget Det store spørsmålet er hvorvidt dataspilling er et symptom på andre lidelser eller en egen lidelse. Mentzonis studie har sett på en rekke ulike helsemål, som angst, depresjon, tilfredshet med livet og så videre. Problemspillerne scorer systematisk dårligere på disse helsemålene, sammenlignet med uproblematiske spillere og folk som ikke spiller i det hele tatt. Det er en klar sammenheng mellom det å være en problemspiller, og det å komme dårligere ut på andre typer helsemål. Men vi vet imidlertid ikke om det er spillingen som har skapt Dataspillavhengighet Her er de sju kriteriene forsker Rune Mentzoni og hans kolleger brukte for å kartlegge forekomst av dataspillavhengighet. Det ble gitt fem svaralternativer: Aldri / Sjelden / Av og til / Ofte / Veldig ofte Hvor ofte i løpet av det siste halvåret tenkte du på spill hele dagen? brukte du mer og mer tid på spill? begynte du å spille for å slippe å tenke på andre ting? hørte du ikke på andre som ba deg om å spille mindre? følte du deg dårlig når du ikke kunne spille eller ikke fikk lov til å spille? havnet du i krangel med andre (f.eks. foreldre, venner eller viktige andre) fordi du spilte for mye? lot du være å gjøre andre aktiviteter (f.eks. skole, jobb, lekser, idrett, hobbyer) for å spille? (Lemmens et al, 2009) Det å spille World of Warcraft og andre online-spill er uproblematisk for de fleste av oss. Man ser likevel at det er en sammenheng mellom problemspilling og dårligere psykisk helse, uten at man er sikker på årsaksforholdet, sier Marit Øygård Andreassen, psykolog ved ruspoliklinikken, UNN. Ruspoliklinikken behandler vanligvis ikke barn og unge for problemer med online-spill, men gir råd og veiledning til foreldre som ringer og er bekymret. Da benytter Andreassen seg av heftet Foreldreveileder for regulering og strategispilling på nettet (se faktaboks). Et typisk eksempel er at en far eller mor ringer og er fortvilet over at ungdommen spiller for mye. Vi har en samtale over telefon, der jeg får informasjon om problematikken og hva de har forsøkt å gjøre selv. Så gir jeg dem en tilbakemelding utifra det jeg har hørt, og tilbyr å sende dem et eksemplar av foreldreveilederen i posten. Vi avtaler så at de tar kontakt hvis de har spørsmål etter å ha lest veilederen og prøvd ut intervensjonene som er foreslått der. En viktig sosial arena Ifølge Andreassen er ikke det å spille for mye det samme som å ha en avhengighet i diagnostisk forstand. Jeg synes man kan kalle det problemspilling, og si at det oppstår når spillingens omfang skaper problemer for deg og de rundt deg, for eksempel i form av konflikter i hjemmet. Foreldre og ungdom kan være uenige om at spillingen er et problem. Da bør man ifølge Andreassen gå mer detaljert til verks ved å registrere antall timer man spiller, om det går utover skole, nattesøvn, psykisk helse eller lignende. Noen ganger kan det vise seg at spillingen ikke tar opp mer tid enn det de voksne tilbringer på Facebook eller foran TV-en. Spilling som symptom Dersom man har en problemspiller i huset, anbefaler Andreassen at det lages et regelverk for spillingen. For eksempel at leksene må være gjort og at han må være tilstede ved bordet til alle familiens måltider for å få lov til å spille. Her kan også ungdommen komme med forventninger til foreldrene, som at de lar ham sitte i fred i spilletiden. Det foreldre og hjelpeapparat imidlertid må være oppmerksomme på, er at for noen av disse ungdommene er problemspillingen deres minste problem, sier Andreassen. Et overdrevet fokus på spillingen kan da oppleves som en bagatellisering av alt det andre de sliter med, og skape en felles forventning om at «hvis de bare slutter å spille så blir alt bra.» Hvis det da er slik at ungdommen har det vanskelig hjemme, sliter sosialt og plages med selvmordstanker, så tenker jeg at det kan oppleves som ganske fortvilende hvis de voksne kun fokuserer på problemspillingen. Det å føle at man blir sett og forstått er jo viktig for oss alle, men for noen av disse ungdommene er det livsviktig. Foreldreveileder Når Marit Øygård Andreassen gir råd til foreldre, bruker hun et hefte utformet av Rus-Øst og skrevet av Hélène Fellman: Foreldreveileder for regulering og strategispilling på nettet. Den legger vekt på at ungdommen skal være med i utformingen av en plan for regulering av spilling. Dette heftet kan lastes ned gratis fra Rus-Øst sine nettsider, www. rus-ost.no

11 PINGVINEN Juni Hvis det er slik at ungdommen har det vanskelig hjemme, sliter sosialt og plages med selvmordstanker, så kan det oppleves som ganske fortvilende hvis de voksne kun fokuserer på problemspillingen. Marit Øygård Andreassen, psykolog på ruspoliklinikken, er opptatt av at man også må se de positive aspektene ved dataspill og anerkjenne spillingen som en viktig sosial arena.

12 dnbnor.no KJÆRE HELSEMEDARBEIDER! Choice Hotels Scandinavia er vår nye avtalepartner og skal være første- prioritet ved valg av hotellkjede for alle helseforetakene i Norge. Choice Hotels har 80 hoteller på mer enn 40 destinasjoner i Norge, og vi er opptatt av å gi våre gjester størst mulig grad av valgfrihet. Som vår gjest skal du hele tiden kunne velge mellom alternativer som best dekker dine behov. Derfor tilbyr vi også 5 ulike kjeder alle med sine unike egenskaper. Hva du velger er opp til deg, hjertelig velkommen er du uansett! FOR BOOKING KONTAKT: CHOICE KUNDESERVICE (mandag-fredag 08-20, lørdag 10-18) Tel: E-post: Eller deres reisebyråkontakt, VIA TRAVEL choice.no Visste du at som medlem av Norsk Sykepleierforbund eller Legeforeningen får du ekstra gode betingelser i DnB NOR blant annet på boliglån! Les mer om dine medlemsfordeler på sykepleierforbundet.no eller legeforeningen.no Du kan også ringe oss på eller komme innom vårt DnB NOR kontor i Fr. Langesgate 14. LundbL ad Media a S TROMSØ Murmansk Oulo Stockholm Riga Skal du videre? Fra Riga reiser du direkte til hele Europa og deler av Asia. Fra Stockholm flyr man direkte til de aller fleste europeiske storbyer. God reise! Mallorca Bourgas Kreta Antalya Mer informasjon på Las Palmas

13 ILLUSTRASJON: ALICE KVALVIK, RØD TRÅD 27. SEPT 22. OKT Turné: sept Billetter: kr. 180/130

14 14 PINGVINEN Juni 2011 Portrettet Seeren For vernepleier og fagkonsulent Heid Solheim er det alltid viktigere å se personen enn diagnosen. Roy-Morten Østerbøl Tekst Kristoffer Ås Foto Jeg tror vi lett både overvurderer og undervurderer utviklingshemmede. Vi har noen stereotypier om hva de kan mestre og ikke mestre. Ofte ser vi utviklingshemmingen først, og ikke personen. Faktisk er utviklingshemmede mer forskjellige enn andre, de har utrolig mye personlighet, forteller Solheim på kontoret sitt i habiliteringsavdelingen i Harstad. Utenfor vinduet durer en spylemaskin som en løpsk vannkoker, uten at det plager henne nevneverdig. Solheim jobber med de svakeste. Voksne med dyp og alvorlig utviklingshemming, samt aldring og demens i forhold til denne gruppa. Mange av dem har utfordrende atferd, som kan handle om å slå, bite, lugge, rope og skrike, kaste gjenstander eller skade seg selv. Avdelingen hennes har ansvar for cirka 100 utviklingshemmede, fordelt hovedsaklig mellom ni kommuner i Sør-Troms. I tillegg samarbeider de tett med kolleger i Narvik og Tromsø. Etter sammenslåingen til ett UNN har de tre miljøene blitt én avdeling. Hun visste at hun ville jobbe med mennesker. Det var sykepleier hun Navn: Heid Solheim Alder: 49 Sivil status: Kjæreste fra Sverige. En sønn som blir 21 år i august Stilling: Fagkonsulent og vernepleier på habiliteringsavdelingen, UNN Harstad Utdannelse: Vernepleier fra Høgskolen i Harstad. Videreutdanning i habilitering og veiledning Hobby: Svingdans, ski og jogging skulle bli, men det var før hun møtte en vernepleier som fortalte henne om yrket sitt. Jeg begynte å undersøke litt selv og ble veldig fort interessert i blandingen av det medisinske og det sosialfaglige. Det la grunnen, jeg hadde faktisk ikke jobbet med utviklingshemmede før jeg begynte på Høgskolen i Harstad. Husker du første møtet? Ja, veldig godt, haha! Det var i 1984 og institusjonstid (utviklingshemmede bodde den gang på institusjoner) Jeg var på et småhjem i en liten kommune her i Troms. Det var den første eller andre praksisen min. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle inn på et rom og stelle en dame som var forferdelig vanskelig. Jeg var rimelig nervøs og tenkte: «Herrefred, jeg har jo nesten ikke møtt noen voksne utviklingshemmede.» Med kort informasjon gikk jeg inn i rommet. Dama spratt opp av senga og var samarbeidsvillig som bare det og jeg tenkte: «Yes, det her får jeg til!» Du hadde teken? Jeg syntes jo det, ja. Men senere oppdaget jeg en omgivelsesfaktor som var viktigere. Du skjønner, rett utenfor vinduet hennes var det en base med mange unge militærgutter på øvelse, det var selvfølgelig mye mer spennende enn meg, haha! Observasjon er en sentral del av jobben hennes. Hun reiser dit brukerne har sin hverdag, det vil si i boliger, personalbaser, skoler og arbeidsplasser. Oppgaven er ofte å se på direkte problemstillinger i forhold til utfordrende og vanskelig atferd. Vi vil ikke få de samme svarene om vi hadde tatt brukerne hit på kontoret. De kan bli ganske annerledes hvis vi fjerner dem fra deres eget miljø. Hva er din morsomste arbeidsoppgave? Veiledning er spennende, jeg veileder både brukere, pårørende og personell. Jeg drar ut i miljøene og er sammen med de utviklingshemmede; ser på hva som faktisk skjer, kjenner konkret på de vanskelige situasjonene. Hvis jeg skal komme med forslag om noe jeg ikke har sett så blir det ofte ikke troverdig. Hun prøver å forstå personens atferd og hva som egentlig foregår i de Vårt mål er å skape så gode liv som mulig for dem vi jobber med, i forhold til tilstand og deres egne muligheter. problematiske situasjonene. Syns du veiledningen hjelper? Ja, i mange tilfeller så gjør den det. Noen ganger må vi lete lenge før vi klarer å komme helt i mål. Men du har aldri gitt opp? Nei, jeg tror ikke jeg er kjent for å gi opp. Men av og til så tenker jeg: Hva er det å lykkes? Målet bør kanskje ikke være at en person aldri skal bli sint igjen, men heller bli sint i færre situasjoner og på en mer akseptabel måte. Hva er din metode i en situasjon som har låst seg fullstendig? Ofte er tid en viktig faktor. Se ting an. Analysere situasjonen: Spørre seg selv om hva som skjedde, prøve å finne et annet perspektiv, sette seg inn i personen sitt sted. Ikke bare stå på og presse, liksom. Det viktigste er likevel å lære av situasjonen i etterkant: Hva var det som skjedde, hva var foranledningen til situasjonen, hva var det jeg gjorde, hva var det personen gjorde? Hun ser på seg selv som en litt merkelig person, siden hun trener mye uten å ha noe konkurranseinstinkt. Riktignok har hun vært med på noen stafetter, men mest fordi det er sosialt. Jeg lader batteriene mine med aktivitet. Jeg går på ski om vinteren og jogger på sommeren. Og så danser jeg mye sving hele året. Kjæresten kommer fra Vennersborg, en liten by ikke så langt fra Gøteborg. Heldigvis for henne er han datamann og kan pendle til Norge. Akkurat nå sitter han i stua hos meg og jobber, men det er jo tungvint å dra så langt i lengden. Vi får se hva som skjer i framtiden, sier hun hemmelighetsfullt. Solheim har bodd i Harstad nesten hele livet sitt, utenom noen år i Tromsø. Da var hun alenemor med jobb som innebar mye turnus og bakvakter. Hun måtte revurdere livet sitt, finne ut hva som var viktig og ikke viktig for henne. Selv om jeg hadde mange venninner som stilte mye opp for meg, kom jeg fram til at det viktigste for meg og sønnen min var å bo i nærheten av familien min. Fikk det betydning for jobben din? Ja. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg kunne bli leder. For meg var faget mest interessant, ikke ledelse i seg selv. Men jobben min var lite forenlig med å ha et lite barn. Skulle jeg å få en dagstilling måtte jeg bli leder. Dermed ble jeg omsorgsgruppeleder i Kvæfjord kommune. Hva lærte du? Det var en ny erfaring for meg og jeg fikk meg noen overraskelser. Jeg oppdaget hvordan andre ser på deg når du har en overordnet stilling. Man tenker ikke så mye over at man har en naturlig respekt for sin egen leder, før en selv er leder med en viss makt. Jeg opplevde noen ganger at jeg kunne komme litt brått på mine ansatte: «Her kommer ho, liksom» Å lede mennesker som var eldre enn meg selv og kanskje så på meg som en ungdom, var også en nyttig erfaring. En annen ting jeg fant ut var at ledelse er mye administrering, det handler mye om å ha overblikk. Framtidsdrømmen er mer fagkompetanse ute i kommunene. Derfor ser hun fram til nasjonal jubileumskonferanse i habilitering i september. UNN vil da ha fokus på at det er 20 år siden HVPUreformen (ansvarsreform i helsevernet for utviklingshemmede, red.anm.) ble innført. Solheim synes arbeid med utviklingshemmede har fått lavere status siden begynnelsen av nittitallet. Hvorfor? Jeg tror det kan skyldes mange ting. Når du jobber alene i en bolig med en person så blir du fort ensom. Jeg tror man er nødt til å skape faglighet for å beholde faglighet, for å si det sånn. Ressurser betyr også mye, det spares jo mye i kommunene og i spesialisthelsetjenestene. Og vi får ikke inn pasienter, gjør dem frisk og så klarer de seg selv, slik er det jo ikke. Hva er deres mål? Vårt mål er å skape så gode liv som mulig for dem vi jobber med, i forhold til tilstand og deres egne muligheter. Hva syns du selv er et godt liv? Det er jo et liv hvor jeg får bruke meg selv og de ressursene jeg har. Et liv hvor jeg kan bidra med noe. Der jeg både har krav og frihet. Når jeg blir tatt på alvor. Tar vi de utviklingshemmede på alvor? Vi kunne vært bedre. Hvordan? Miljøet bør tilrettelegges best mulig, altså, det er ikke alltid personen som må forandre seg. Noen ganger må heller betingelsene rundt personen forandres. Jeg tror det handler mye om å være sammen med utviklingshemmede, å være til stede, å se dem.

15 PINGVINEN APRIL

16 Nye Verso-S. Innfallsvennlig. Toyota Verso-S fra kr ,-* *Veil. pris. Inkl. frakt- lev og reg.omk kr. Årsavgift kommer i tillegg. Gjelder modell: Verso-S 5-seter 1.33 Dual VVT-i. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Verso-S 1.4 D-4D: fra 0,43 l/ mil, fra 113 g/km, fra 0,142 g/km. Verso-S 1.33 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 117 g/km, fra 0,009 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Garantert kvalitet 5 ÅR/ km TOYOTA 5GARANTI Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør BILLIG ROLLUP ROLLUP I GOD KVALITET! Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! Rollup 1750,- eks. mva (80x200cm) sentralbord e-post web

17 Markedets råeste atlas til markedets beste pris! 3 bind kr 1498,- Tilgjengelig hos Akademisk Kvarter på MH-bygget Tilbudet gjelder så langt lageret rekker, fra

18 18 PINGVINEN Juni 2011 Aktuelt Med finske toner til Polen Jubileum2011 UNN UNN-koret håper å feire 15-års jubileet med gull i Krakow. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto De skal nemlig delta i en korkonkurranse i den polske byen. I midten av juni reiser 29 deltakere nedover. Med seg i bagasjen har de et utradisjonelt repertoar. Når de stiller i den internasjonale konkurransen, der 47 land skal delta, så gjør de det med et knippe finske sanger. Sakralt og blandet Det er et resultat av at vi traff komponisten Jaako Mäntyjärvi i Praha da vi konkurrerte der for noen år siden. Siden reiste vi til Finland der vi ble dirigert av ham. De siste ti årene har det kommet på banen mange komponister som kun skriver for kor. Det er ikke lenger obligatorisk med Bach og Mozart, forteller dirigent Guttorm Lindquist, som selv har komponert en av sangene som skal fremføres. Koret skal delta i to greiner; sakralt og blandet kor. I forkant måtte de søke og sende inn lydspor for å få lov til å delta. De må ha likt det de hørte, for etterpå er vi blitt invitert til å synge i saltgruven Wieliczka, en av verdens eldste og mest kjente saltgruver, så det er vi veldig beæret over, sier korleder Tord Lund Hansen. I tillegg skal de opptre i to katedraler. Andre impulser Nå øver de for fullt fram mot avreise for å lære seg repertoaret utenat. Ved å delta i konkurranser, får vi en målestokk på hvor gode vi faktisk er. Og så treffer vi kor fra andre deler av verden. Vi utveksler noter, og får med oss andre impulser hjem, sier Lindquist. UNN-koret har forøvrig god erfaring med tidligere deltakelser. De kan skilte med tre bronsjer og en sølv fra før. UNN-koret reiser til Krakow den 16. juni. Der skal de delta i en stor internasjonal korkonkurranse. Mer enn bare medisiner I forbindelse med UNN-jubileet har «UNNdulatene» lagt ut på turné. Nylig fikk døgnenheten på Storsteinnes en dose med sang og revynumre. Jan Fredrik Frantzen tekst og foto Klokka har blitt seks på ettermiddagen, og turnégjengen fra UNN rigger seg til i dagligstua på Storsteinnes. Noen spente og nysgjerrige pasienter kommer innom og ser på, mens musikerne og lydmann Per Wollen sjekker lydnivået. I det intime rommet kommer bandet, pasientene og de ansatte tett på hverandre i løpet av konserten. Det er ikke bare under jubileet at kulturavdelingen tar turen rundt til UNNs forskjellige tilholdssteeder. Kulturavdelingen kommer hit to eller tre ganger i året for å underholde. En av pasientene har jeg aldri sett smile så godt som han gjorde under en av disse konsertene, forteller avdelingssykepleier Unny Winther før «UNNdulatene» kvitrer løs med programmet sitt, som er en kombinasjon av sanger og revynumre. De som har tatt veien inn i dagligstua denne regntunge mandagskvelden storkoser seg. Smilene er brede når tonene til «Grågåsa» av Kari Bremnes triller ut i rommet. Kulturen er viktig for oss ansatte også. Besøkene fra kulturavdelingen gjør det tydelig for oss at vi er en del av en større helhet. Og musikken minner oss på at psykiatrien er mer enn medisiner og problemer, sier Winther. I løpet av jubileumsåret skal alle UNNs tilholdssteeder få besøk av turnégjengen. Neste stopp på turnéen er de distrikstpsykiatriske sentrene i Harstad og Narvik. Med penger i sekken fra Kulturdepartementet har kulturavdelinga vært på veien i to dager i slutten av mai, for å gi pasienter og ansatte i psykiatrien et musikalsk avbrekk i hverdagen. Denne gangen var det Storslett, Storsteinnes og Silsand som fikk besøk. Etter sommeren går turen videre til de psykiatriske sentrene i Harstad og Narvik. Doktor Øydvin klarte til slutt å gjøre ho mållaus, kjerringa (Mariann Lødemel) som skulle til legen for å få seg en kontroll. For avdelingssykepleier Unny Winther ved døgnenheten på Storsteinnes er kultur viktig.

19 PINGVINEN Juni Utsatte blir ikke hørt Halvparten av overgrepsog incestutsatte har ikke hatt tilfredsstillende møter med hjelpeapparat og helsevesen. Eirik Junge Eliassen: Tekst og foto Daglig leder ved Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø (SMISO), Lene Sivertsen, presenterer nedslående tall for Sivertsen baserer sine tall på grunnlag av undersøkelser av nesten 1600 besøk ved senteret i fjor. Senteret vårt har aldri hatt så mange henvendelser fra overgrep- og incestutsatte som i fjor, forteller Sivertsen. Kompetansen finnes Hun legger frem tall som viser at 81 prosent av brukerne har vært i kontakt med hjelpeapparat i forbindelse med overgrep de var vært utsatt for. Det er skremmende at vi ser så dårlige holdninger til denne type problematikk innad i hjelpeapparatet. Kun 48 prosent opplevde å få et adekvat tilbud om hjelp. Årsakene til dette kan være mange. I dag finnes kompetansen der, men den ser ikke ut til å anvendes blant høyt utdannet helsepersonell, sier Sivertsen. Hun mener at en årsak kan være at man rett og slett finner problematikken for vanskelig, eller ikke vet hvor eller hvordan man melder fra. Mange utsatte sliter med å bli trodd. Tallene Lene Sivertsen legger frem stemmer overens med analyser gjort i Midt- Norge. Alvdal-saken Står man overfor et menneske som er utsatt, er det ikke så lett å ta inn over seg overgriperens grusomhet eller barnets smerte. For en del mennesker i hjelpeapparatet er dette så vanskelig å stå i, at man velger å ikke gjøre noe med mistanken sin. Resultatet blir at barnet muligens opplever flere overgrep. Alvdal-saken er et skrekkens eksempel på et hjelpeapparat som vet, men som ikke handler, sier Sivertsen. Ansatte i offentlige tjenester har meldeplikt, og har et selvstendig ansvar for å melde fra når de har grunn til å tro at barn blir utsatt for overgrep. Mer kompetent mindre hjelpsom De utsatte opplever fastlege, legevakt og psykisk helsetjeneste som minst hjelpsomme. Det er jo nettopp disse instansene man først tar kontakt med for å få hjelp til å takle sine traumer. I følge retningslinjene til SMISO skal vi gi Sak etter sak dukker opp med informasjon om et hjelpeapparat som vet og har visst om overgrep i årevis. Snur man flisa, kan man si at det finnes barn som lever i grusomme omgivelser med hjelpeapparatets velsignelse, sier Lene Sivertsen. råd, støtte og veiledning. Brukere med behov for terapeutisk behandling skal videreformidles til aktuell instans. Hva gjør man da når nesten halvparten av de som kontakter andre instanser, ikke får hjelpen de ber om? spør Sivertsen. I følge straffelovens 139 kan man bli straffet med bøter eller fengsel i inntil ett år dersom man vet om noen som er utsatt for overgrep, men unnlater å melde. Alle i Norge har avvergelsesplikt. SMISO Tromsø Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø er et selvhjelpssenter for mennesker som har opplevd overgrep, og deres pårørende. Senteret jobber tverrfaglig og betjener flere kommuner i Troms. Senteret er et lavterskeltilbud som gir samtaler og aktiviteter for utsatte, og opplæring av fagpersonell. Brøt med rus Nordlandsklinikken er et halvt århundre i år. I den forbindelse sto Tor-Arne Eriksen fram med sin historie på åpen dag 25. mai. Roy-Morten Østerbøl: Tekst Jostein Søderblom: Foto Åpen dag hadde fokus på pasienter og deres historier. Nordlandsklinikken ønsket å bidra til et litt mer nyansert bilde av rusomsorg og ruspasienter. Klinikken var full av ansatte, pasienter, pårørende og andre besøkende. Programmet vårt var rettet mot alle interesserte. Forhåpentligvis klarte vi å endre noen forestillinger om rusbehandling, forteller Lisa Augensen, seksjonsleder på avdeling for rusbehandling. De ansatte og pasientene hadde selv stått for forberedelser og gjennomføring av dagen. Programmet besto blant annet av foredrag, utstillinger, konserter, omvisning i klinikken og mulighet til å prate med ansatte om jobb og behandling. Personlig erfaring Det sterkeste innslaget var kanskje foredraget av tidligere pasient Tor-Arne Eriksen. For 12 år siden fikk han hjelp av klinikken til å komme seg ut av alkoholmisbruket sitt. En klasse fra Narvik videregående skole hadde tatt turen bare for å høre på ham. Etter foredraget fikk han stående applaus fra en fullsatt kantine. Han la fram sin historie på en fin og ikke glamorøs måte. Det var virkelig godt å høre på ham, en personlig historie treffer alltid sterkt. Jeg så at det gjorde inntrykk på mange pasienter. Han har klart å bryte med rusen og det skaper håp, sier en rørt Augensen. Video og veggaviser Augensen fremhever i tillegg veggavisene om klinikkens historie og aktivitetstilbud som et populært innslag under feiringen. Vi hadde også en videoframvisning Tidligere ruspasient Tor-Arne Eriksen fortalte om sitt opphold på Nordlandsklinikken for 12 år siden. Oppholdet ble et vendepunkt i hans liv. om klinikken som er produsert av de ansatte. Åpen dag ble avsluttet på kvelden med konsert av musikeren Trespa. Til høsten skal det forøvrig være en offisiell jubileumsfeiring med enda større fokus på klinikkens historie og bakgrunn. Nordlandsklinikken i Narvik, UNN En del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Plass til 30 pasienter, alle får enerom Det er åtte plasser på avrusing og 22 plasser på døgnbehandling Åpent for både kvinner og menn over 18 år med rusproblemer 60 ansatte

20 Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Er du operasjonssykepleier med interesse for plastikk- og håndkirurgi, ortopedi, samt ØNH og nevrokirurgi? Synes du i tillegg det høres spennende ut å være en del av et tverrfaglig ø-hjelpsteam som organiseres etter trafikklys- modellen? Da vil vi gjerne høre fra deg og tilby deg stilling, fast eller vikariat, av kortere eller lengre varighet. Ta gjerne kontakt for nærmere opplysninger! Edel Straumsgård, seksjonssykepleier, tlf , eller Linda Solbakken, seksjonsleder, tlf Psykolog/psykologspesialist/spesialkonsulent, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Fagteam om vold og overgrep, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - RVTS Nord Tromsø. Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf / eller Jens Salamonsen, tlf / Renholder, Drifts- og eiendomssenteret. Fast stilling ved Renholdsseksjonen, Narvik. Kontakt: Eva Farstad, tlf Kontorleder/administrativ leder, Nevro- og ortopediklinikken. 1 års vikariat ved Nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling. Kontakt: Svein Bekkelund, tlf eller Camilla Markussen, tlf Fysioterapeut, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling ved Fysioterapiseksjonen, Terapeutavdelingen. Tilknyttet onkologisk fysioterapi. Kontakt: Anne Ringheim, tlf Kreftsykepleiere/sykepleiere, Kirurgi- kreft- og kvinnehelseklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Kreftavdelingen. Kontakt: Hilde Nordhus, tlf , Kontormedarbeider, Operasjons- og intensivklinikken. Fast 50% stilling ved seksjon Harstad. Kontakt: Marly Nilsen, tlf / Sekretær, Operasjons- og intensivklinikken. Vikariat med arb.sted Tromsø. Kontakt: Marly Nilsen, tlf / Ergoterapeut/testtekniker, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling ved Terapeutavdelingen. Kontakt: Kari Thingelstad, tlf , Spesialergoterapeut, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Aktivitetssenteret, Sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Kontakt: Wibeke Pedersen, tlf , eller Bente Stellander, tlf , Helsesekretær, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Laboratoriemedisin Narvik. Kontakt: Lene Finsveen, tlf , Miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved ambulant team, VOP Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Dag Bjørstad, tlf Synspedagog /spesialpedagog i fast stilling som rådgiver, Regionsenteret for døvblinde. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf , Fast stilling som Psykolog/Psykologspesialist, Regionsenteret for døvblinde. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf , Sykepleiere, Rehabiliteringsklinikken. Faste stillinger og vikariater, inntil 100% stilling, ved Rehabiliteringsmedisinsk døgnenhet, Tromsø. Kontakt: Geir Nilsen, tlf / , eller Arne Wilhelmsen, tlf / , Miljøassistent, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Døgnenheten Storslett, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Kontakt: Line Kristiansen, tlf , eller Ida Bakkejord Musum, tlf , Operasjonssykepleier, Hjerte- og lungeklinikken. Fast stilling ved Hjerte/lunge/kar Kirurgisk avdeling. Kontakt: Vigdis Moen, tlf , eller Anna Roer, tlf , Helsesekretær, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Fast stilling ved K3Kpoliklinikkene. Kontakt: Turid Kristiansen, tlf eller Sonja Schaal, tlf Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på eller Nordlys for ipad, iphone og eavis på PC/Mac Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. ipad is a trademark of Apple Inc. Foto: PhotoDisc Nordlys Digital Les hele avisen i ferien! Bestill her: *Pris Nordlys Digital uten papirabonnement: 99,- per mnd. Pris for papirabonnenter: 49,- per mnd. For å lese Nordlys for ipad eller iphone må du først kjøpe Nordlys-appen på App Store for kr 17,-.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW)

Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW) Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW) Hamar 19.11.08 Østnorsk kompetansesenter Hanne Kilen Stuen og Finn Gyllstrøm 1.JULI 2007 30 25 20 15 10 5 0 OMSETNINGSUTVIKLING

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Levanger 5. juni 2013 Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hva gjør at man blir hekta?

Hva gjør at man blir hekta? Hva gjør at man blir hekta? Levanger 5. juni 2013 Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Er overdreven bruk av dataspill en avhengighet? ICD-10 F 63.0

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år Fra pengespillproblematikk til problematisk dataspillatferd Pilotprosjekt høsten 2000 Prosjektmidler - Handlingsplanen mot

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spesialsykepleier Ann Elisabeth Sandnes Lade BehandlingsSenter Blå Kors ALOR - 24.04.14 - Ann E. Sandnes 1

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer