ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN Kap 5, JF ANDRE LEDD. Marker kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN Kap 5, JF ANDRE LEDD. Marker kommune"

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN Kap 5, JF ANDRE LEDD Marker kommune 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet opplæringsloven kapittel 5 og s Gjennomføring av tilsynet s Hva er kontrollert i tilsynet s Retten til spesialundervisning s Utarbeidelse av sakkyndig vurdering s Vedtak om spesialundervisning, herunder saksbehandlingstid, IOP og halvårsrapporter s Den pedagogisk-psykologiske tjenesten s Forsvarlig system s Pålegg om retting s Oppfølging av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene s. 17 er rettet 6. Klage s. 17 2

3 1. Tema for tilsynet opplæringsloven kapitte l 5 Fylkesmannen i Østfold har gjennomført tilsyn med temaet elevenes rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven kapittel 5, samt kommunens forsvarlige system for å sikre at bestemmelsene i kapittel 5 overholdes, jf. opplæringsloven andre ledd. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 5-1 og de øvrige bestemmelsene i kapittel 5 som er kontrollert må ses i lys av denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i disse hovedkategorier: Retten til spesialundervisning Utarbeidelse av sakkyndig vurdering Saksbehandling knyttet til vedtak om spesialundervisning og forvaltningsloven kapittel III til V. Utarbeidelse av IOP og halvårsrapport Den pedagogisk-psykologiske tjenesten Krav til kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser Kommunens ansvar Det er kommunen v/skoleeier som har det overordnede ansvaret for at bestemmelsene i kapittel 5 etterleves, selv om skoleledelsen/ledelsen ved PPT er delegert ansvar for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte bestemmelser. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen/ledelsen ved PPT ved de kontrollerte enhetene etterlever lovens krav og plikter, samt tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven beskriver. Oppfyllelsen av elevenes rett til spesialundervisning skjer i de ulike enhetene i Marker kommune, og det er ledelsen og de ansatte ved enhetene som i det daglige må arbeide for at disse rettighetene oppfylles. Kommunen som skoleeier er imidlertid øverst ansvarlige for at pliktene etter kapittel 5 oppfylles. Dette innebærer at gjenstand for tilsynets undersøkelser blant annet har vært handlinger som skjer i enhetene, men det er kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i henhold til kommuneloven 60d. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet bestemmelse som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølging av alle lovens krav. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å styrke Marker kommunes arbeid med spesialundervisning, samt å bedre rettsikkerheten for elever med rett til spesialundervisning. Gjennom kontroll med ulike funksjoner i det kommunale systemets overholdelse av lovkravene i denne forbindelse skal eventuell lovstridig praksis avdekkes, mens pålegg om endring skal rette opp slike forhold. Tilsynet skal bidra til at elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5. Dette forutsetter at de som arbeider med spesialundervisning har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. De må også forstå sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene. Mangler ved dette kan føre til at elevene ikke får oppf ylt sine rettigheter, og vil igjen ha direkte betydning for elevens læringsutbytte. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av Marker kommune. Rapporten omhandler kun resultater fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt av Fylkesmannen i Østfold. 3

4 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de plikter de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1 16 (kommunepliktene). Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Tilsynet har vært utført ved å innhente og vurdere dokument asjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. Tilsynets gang Varsel om tilsyn, datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse Brev med dagsorden for tilsynet, datert Åpningsmøte og intervjuer Varsel om vedtak og foreløpig rapport Slutt møte Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport Vedtak om pålegg - Endelig tilsynsrapport Kommunens frist for å melde tilbake om rettet praksis Egenerklæring 3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Retten til spesialundervisning Rettslige krav Opplæringen skal etter opplæringsloven 1-3 tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Dersom en elev ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av dette ordinære opplæringstilbudet, har eleven rett til spesialundervisning. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Dette betyr at en vurdering av om en elev har rett til spesialundervisning skal skje på bakgrunn av den ordinære opplæringen, og på hvilke måter elevens opplæring må tilrettelegges særskilt ut over den ordinære opplæringen. Spesialundervisning kan derfor kun forstås i lys av den ordinære tilpassede opplær ingen. Elevens rett til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven 5-1 første ledd som lyder: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Elevens rett etter 5-1 første ledd er en individuell rettighet. Dette innebærer at dersom eleven oppfyller vilkåret for rett til spesialundervisning, har eleven krav på spesialundervisning. Skoleeier kan ikke velge om de vil gi spesialundervisning dersom det etter en skjønnsmessig vurdering konkluderes med at eleven ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Dette innebærer at skoleeier ikke kan avvise retten til eleven eller begrense den særskilte tilretteleggingen med be grunnelse om at skoleeier for eksempel ikke har økonomiske ressurser til dette. Skoleeier er forpliktet til å gi elever med rett til spesialundervisning et forsvarlig opplæringstilbud slik at også disse elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For å avgjøre om en elev får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, er det nødvendig å se nærmere på hva den ordinære opplæringen innebærer i dette tilfellet. Her må det 4

5 ses på hvordan opplæringstilbudet er ved den enkelte skolen og i den enkelte basisgruppen/klassen. Forholdet til den ordinære opplæringen og i hvilken grad eleven har behov for spesialundervisning, er også kommentert i forarbeidene til opplæringsloven 5-1. Her påpekes følgende: Om ein elev skal få spesialundervisning er derfor eit stykke på veg avhengig av kva kommunen har sett inn av organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak innanfor den ordinære opplæringa. Dersom skoleeieren/skolen har satt i verk en rekke organisatoriske eller pedagogiske differensieringstiltak for å sikre at elevene gis tilpasset opplæring, kan det være at den ordinære opplæringen er så tilpasset at eleven ikke har behov for spesialundervisning. Elevens utbytte av den ordinære opplæringen avhenger blant annet av den enkelte skoles evne og mulighet til å tilpasse opplæringen. Kunnskap om elevens utvikling over tid er et viktig hensyn. Tilfredsstillende utbytte er et skjønnsmessig vurderingstema. Det kan være vanskelig å fastsette hvor skjæringsgrensen går mellom hva som er et tilfredsstillende utbytte, og hva som ikke er det. I Ot.prp. nr. 46 ( ) på side 167 i merknad til 5-1 kommenteres tilfredsstillende utbytte nærmere: Det er ikkje noko eintydig kriterium kva som er tilfredsstillande utbytte, men spørsmålet må vurderast ut frå ei avveging ut frå skjønn. Dersom eleven ikkje har noko utbytte av den ordinære opplæringa, er vilkåret oppfylt. Det er likevel noko sjeldan at ein elev anten har fullt utbytte eller ikkje noko utbytte i det heile. Som regel har eleven større eller mindre utbytte av opplæringa. I at utbytte skal vere tilfredsstillande, ligg det at eleven kan ha rett til spesialundervisning også der han har eit visst utbytte av opplæringa. I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for elever med rett til spesialundervisning slik lovverket er utformet i dag. Dette følger av opplæringsloven 5-5, første ledd: Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. Dersom de nødvendige ressursene stilles til rådighet, vil elever med behov for ekstra tilrettelegging i opplæringen ofte kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen ved å arbeide etter målene i læreplanene. Disse elevene kan ha krav på egnet tilrettelegging for at de skal kunne følge læreplanen og oppnå tilfredsstillende utbytte. I noen tilfeller vil det likevel være behov for å gjøre avvik fra læreplanen. Det følger da av 5-5 første ledd at det kan gjøres unntak fra læreplanene i den grad de ikke passer i den situasjonen en står overfor. Det er i prinsippet ingen grenser for hvor store avvikene kan være. Forutsetningen er likevel at bortvalg/sterkt avvikende progresjon og eventuelle alternative valg framstår som forsvarlige og adekvate ut fra situasjonen. Observasjoner Av dokumentasjonen og intervjuene kommer det frem at det jobbes grundig med å kartlegge og teste elevene ved Marker skole. Det gjennomføres kartleggingsprøver og tester på alle trinn og skolen har utarbeidet en egen tidsplan for hvilke prøver/tester som skal gjennomføres på de ulike trinn og når de skal gjennomføres. Der det fremkommer bekymring om at en elev ikke har utbytte av den ordinære opplæringen, kobles spesialpedagogisk ansvarlig, for henholdsvis barnetrinn eller ungdomstrinn, inn for å teste eleven før det eventuelt sendes en henvisning/melding til PPT. Det gjennomføres også anonyme drøftinger med PPT i forkant av henvisning/melding. Skolen har skriftlige rutiner som skal sikre alle elever, inkludert elever med vedtak om spesialundervisning, god overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn. Skolen har også rutiner for å ivareta barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ved overgangen fra barnehage til barneskole. 5

6 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer Marker til å være en kommune som prioriterer og satser på skole. Vårt inntrykk er at kommunen fra rådmann til den enkelte ansatt i skolen er genuint opptatt av å se den enkelte elev og å gi et opplæringstilbud som kan gi hver enkelt elev et forsvarlig ut bytte av opplæringen. Gjennom kartlegginger og vurderinger jobbes det systematisk for å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev samt for å fange opp elever som har behov for spesialundervisning. Det er utarbeidet gode rutiner for dette arbeidet på skolenivå og resultatene av kartlegginger og vurderinger dokumenteres for den enkelte elev. Skolen benytter de nasjonale kvalitetsvurderingene som verktøy for å sette seg mål og bedre resultatene internt på skolen. Fylkesmannens konklusjon Marker kommune sikrer at elever som oppfyller vilkår for rett til spesialundervisning får enkeltvedtak om dette. 3.2 Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger Rettslige krav Før skoleeier/skolen treffer vedtak om spesialundervisning, skal det være utarbeidet en sakkyndi g vurdering, jf I dette ligger det at skoleeier har plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering før det tas stilling til en søknad om spesialundervisning. Dette betyr også at alle som søker om spesialundervisning eller ønsker å få klarlagt om en elev har rett til spesialundervisning, har en rett til en sakkyndig vurdering. Når det fremsettes en søknad om spesialundervisning, skal det automatisk gjøres en sakkyndig vurdering av eleven. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte vedtaket. Den sakkyndige vurderingen av eleven skal ivaretas av PP-tjenesten, jf. 5-6 annet ledd andre punktum. Den sakkyndige vurderingen skal ta for seg de særlige behovene til eleven. V idere krav til den sakkyndige vurderingen fremgår av 5-3 og forvaltningsloven. Kravene i 5-3 til sakkyndighetsarbeidet kan sammenfattes i fem punkter. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta standpunkt til: - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet - lærevanskene hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen - realistiske opplæringsmål for eleven - om man kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet - hva for opplæring som kan gi et forsvarlig opplæringstilbud En sakkyndig vurdering må være så klar og tydelig at det, verken for foreldre eller for vedtaksmyndigheten, er tvil om hvilket tilbud om spesialundervisning som vil bli gitt. Den sakkyndige vurderingen må dermed si noe om både omfanget av, innholdet i og organiseringen av spesialundervisningen. Før det blir gjort sakkyndig vurdering, skal det innhentes samtykke fra foreldrene til eleven, jf. opplæringsloven 5-4 andre ledd. Foreldrene har videre rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen, og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. 6

7 Bakgrunnen for at foreldrene skal involveres og må samtykke, er at foreldrene kjenner eleven best og kan gi et viktig supplement til sakkyndig instans «blikk», blant annet ved at de har et lengre tidsperspektiv på elevens utvikling enn det PPT og vedtaksorganet har. Om foreldrenes rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og uttale seg før det blir truffet vedtak, angir Ot.prp. nr. 46 ( ): Tredje leddet i regelen gir PP-tenesta plikt til å rådføre seg med eleven og/eller foreldra i arbeidet med å forme ut tilbod om spesialundervisning og å leggje stor vekt på synspunkta deira. Ein tilsvarandre plikt har vedtaksorganet der ein ikkje følgjer tilrådinga frå PP-tenesta. Observasjoner Innholdsmessig tar de sakkyndige vurderingene stilling til lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, den tar stilling til elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og i noen grad hva slags opplæring som kan gi et forsvarlig opplæringstilbud. Særlig med tanke på organisering og omfang av spesialundervisningen. Av GSI kan en se at i Marker kommune meldes 14,6 % av elevene ved skolen til PP- tjenesten, og at av disse får ca halvparten enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. I intervjuene ble det klart at årsaken til denne differansen ligger i at det gjøres 2 former for formelle henvendelser til PPT ang enkelt elever. Ca halvparten av de elevene som henvises til PPT gjøres med bakgrunn i en forespørsel om å få en sakkyndig vurdering av eleven med tanke på behov for spesialundervisning. Den andre halvparten av henvendelsene kan blant annet være en forespørsel fra skolen om hjelp til hvordan opplæringen kan tilpasses for en elev, vurdering om det er en spesialundervisningssak eller vurdering av om det er behov for å melde eleven videre til andre instanser. De to skjemaene som skolen benytter for henvisning til PP-tjenesten er; Henvisningsskjema og samtykkeerklæring og Melding til PP-tjenesten om vurdering av behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Begge skjemaene sikrer at foresatte samtykker til at PPT involverer seg i saken. Det hersker usikkerhet blant de ansatte om hvilket skjema so m skal benyttes i ulike sammenhenger. I følge intervjuene skal skolen sende inn både Henvisningsskjema og samtykkeerklæring og Melding til PP-tjenesten om vurdering av behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp når skolen vurderer at en elev kan ha behov for spesialundervisning. Da utarbeider PPT en sakkyndig vurdering og skolen fatter enkektvedtak. I andre saker skal skolen sende inn bare Henvisningsskjema og samtykkeerklæring til PPT. Da utarbeider PPT en sakkyndig rapport. Da fatter ikke skolen enkeltvedtak. Intervjuene viste at det var en generell oppfatning på skolen at elever som får vedtak om spesialundervisning også skal fritas for vurdering med karakter. Det kom frem at skolen informerte de foresatte om at de kan bestemme om deres barn skal ha vurdering med karakter allikevel. Når det gjelder foresattes rett til å se sakkyndig vurdering og å uttale seg om den før vedtak fattes, er dette sikret gjennom møter og et skjema for foreldrekommentarer til den sakkyndige vurderingen når denne sendes til foreldrene. PPT ber om at forsatte fyller ut skjemaet og sender dette til skolen med kopi til PPT. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen mener at malene til de sakkyndige vurderingene er egnet til å overholde lovens krav, men at PPT med hell kan være klarere i målformuleringene for eleven, da spesielt når det gjelder kompetansemålene. Det er uklart for Fylkesmannen hva som er formålet med 2 ulike typer henvendelser/skjemaer til PPT. Det er også uklart hva som i praksis er forskjellen på en sakkyndig vurdering og en sakkyndig 7

8 rapport. PPT og kommunen bør rydde i dette. Dersom tilmeldingen til PPT er for å gjøre en sakkyndig vurdering av eleven så skal det fattes enkeltvedtak i etterkant. Dersom skolens henvendelse egentlig er en forespørsel om syst emrettet arbeid og dermed om PPT kan hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å bedre kunne legge opplæringen til ret te for elever med særlige behov, må dette fremgå av henvendelsen. Marker kommune har benyttet sin muligheten til å uttale seg om og å komme med kommentarer til den foreløpige rapporten på dette punktet. De uttaler følgende: Punktet er utformet slik at det kan misforstås. Det som er viktig for oss å påpeke er at det fattes enkeltvedtak for elever hvor PPT sin sakky ndige vurdering er at eleven ikke har krav på spesialundervisning. Årsaken til at tilsynsrapporten ikke fanger dette poenget opp godt nok er: 1. Feil rapportering i GSI. Her er skriftlig meldinger til PPTsom går på tiltak for elev om bedre tilpasset opplæring også regnet med. Derfor er tallet om oppmeldt elever fra Marker skole galt / for høyt. Skjemaet som er som er regnet med kalles «henvisningsskjema» og er IKKE et skjema som ber PPTvurdere om aktuell elev har rett til spesialundervisning, men et skjema som ber PPTvurdere hvordan den ordinære undervisningen best kan tilpasse ved Marker skole. 2. PPTIØ/ Marker kommune opererer med to skjema, hvor vi ser at det kan oppstå forvirring på om en elev er tilmeldt PPT for vurdering om retten til spesialundervisning eller om det er en henvisning til PPTom vurdering av tiltak som gir vedkommende elev bedre tilpasset opplæring. Rapporten fra PPT har også en form som gjør at den kan forveksles med en sakkyndig vurdering av retten til spesialundervisning. Men det er likevel klart at disse rapportene IKKE inneholder noen henvisning til retten til spesialundervisning( 5-1). Altså: Elever som blir henvist til PPT IØ fra Marker skole hvor eleven skal vurderes om rett til spesialundervisning, får enkeltvedtak ved Marker skole enten eleven har rett eller ikke Etter Fylkesmannens vurdering fremkommer det allerede av rapportens pkt 3.2 at vi konkluderer med at Marker kommune sikrer at elever som skolen vurderer at oppfyller vilkår for rett til spesialundervisning får enkeltvedtak om dette. Når det gjelder elever som henvises til PPT med samtykke fra de foresatte, hvor PPT gjør en sakkyndig vurdering av enkeltelever og utarbeider en sakkyndig rapport, så er, etter vår oppfatning denne sakkyndige vurderingen av enkeltelever så tett opp mot sakkyndighetsarbeidet jf 5-1 at vi vanskelig kan se en forskjell i saksbehandlingen av disse elevene sett opp mot elevene som meldes til PPT der behovet/målet er spesialundervisning, bortsett fra at de ikke får vedtak om spesialundervisning. Dersom det er slik kommunens uttalelser antyder, at en henvisning av enkeltelever til PPT egentlig er en forespørsel om kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, mener vi at kommunen må endre sin praksis på dette området. Slik vi oppfatter kommunens tilbakemelding, så ligger kun forskjellen i hvilket skjema som benyttes i henvisning/melding til PPT om det skal fattes vedtak eller ikke. Dette medfører mye uklarhet i kommunens behandling av enkeltelever og i kommunen benyttes begrepet henvisning til PPT også der det er snakk om melding til PPT. Det er i utgangspunktet den enkelte skole og lærerne ved skolen som innehar kompetansen til å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom skolen og lærerne ikke klarer å tilpasse opplæringen for eleven innen det ordinære opplæringstilbudet slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må det vurderes en henvisning/melding til PPT med tanke på en sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen ser at det er utarbeidet skjematikk i Marker kommune som skal sikre foresattes samtykke til at det utarbeides sakkyndig vurdering. Videre er det rutiner for å sende sakkyndig vurdering til foresatte, samt informere om uttaleretten. Foresatte kan komme med innspill til 8

9 tilbudet om spesialundervisning både i forbindelse med tilmelding til PPT, i møte med PPT hvor sakkyndig vurdering presenteres og skriftlig etter at sakkyndig vurdering er utarbeidet. Etter vår vurdering er det lagt godt til rette for at foresatte i Marker kommune kan benytte uttaleretten på sakkyndig vurdering og få komme med innspill til hvordan det endelige tilbudet om spesialundervisning skal utformes. Når det gjelder skolens vurdering av at spesialundervisning automatisk skal gi en elev vurdering uten karakter, vil Fylkesmannen presisere at i utgangspunktet gjelder læreplanverket også for elever med rett til spesialundervisning. I noen tilfeller vil det likevel være behov for å gjøre avvik fra læreplanen. Det følger da av 5-5 første ledd at det kan gjøres unntak fra læreplanene i den grad de ikke passer i den situasjonen en står overfor. Det er i prinsippet ingen grenser for hvor store avvikene kan være. Forutsetningen er likevel at bortvalg/sterkt avvikende progresjon og eventuelle alternative valg framstår som forsvarlige og adekvate ut fra situasjonen. Om en elev skal ha vurdering uten karakter må derfor vurderes i det enkelte tilfelle og kan ikke være en generell regel for elever med spesialundervisning. Det går klart frem at det er foreldrene som avgjør spørsmålet om elever med individuell opplæringsplan skal ha vurdering med eller uten karakter. Når det gjelder konsekvenser et slikt valg vil ha for spørsmål om inntak til videregående opplæring, viser vi til kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, endret ved forskrift av Fylkesmannens konklusjon Marker kommune fatter ikke vedtak for enkeltelever som er henvist til PPT, hvor det gjøres et sakkyndighetsarbeid og hvor det utarbeides en sakkyndig rapport på eleven. PPT tar ikke standpunkt til hva som er realistiske opplæringsmål for elever i de sakkyndige vurderingene. 3.3 Vedtak om spesialundervisning, herunder saksbehandlingstid og kravet om utarbeidelse av IOP og halvårsrapporter Rettslige krav Etter at PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, skal det fattes vedtak i saken. Enkeltvedtaket må være i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 5 og forvaltningsloven samt ulovfestede forvaltningsrettsprinsipper. Også i de tilfeller hvor vedtaksmyndigheten kommer til at eleven ikke har behov for spesialundervisning, skal det treffes et enkeltvedtak om dette. Opplæringsloven kapittel 5 sier ikke noe eksplisitt om hvor lang tid det kan gå før det treffes enkeltvedtak om spesialundervisning. Utgangspunktet er at tilbud skal gis innen rimelig tid. Hva som vil være rimelig tid, må vurderes konkret, men det må vurderes opp mot hva som vil være en forsvarlig saksbehandlingstid. Forsvarlighetsvurderingen må gjøres blant annet ved å se hen til elevens behov og hvilket opplæringstilbud eleven har uten spesialundervisning. Når det gjelder begrepet rimelig tid, må opplæringsloven suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedt ak om spesialundervisning. Det fremgår av forvaltningsloven 11a at i forbindelse med enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette kravet gjelder for vedtaksmyndigheten samt PPtjenesten. Det er viktig å huske at siden det er såpass mange ledd i saken, kan for eksempel ikke PP-tjenesten bruke uforholdsmessig lang tid. Dersom PP-tjenesten som saksforberedende organ ser at de vil ha en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, må de varsle vedtaksorganet / foreldrene / skoleeier. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov 9

10 og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for lang saksbehandlingstid. Når enkeltvedtaket skal treffes er det viktig at elevens behov er utredet i tilstrekkelig grad, jf. bl.a. kravene i opplæringsloven 5-3. Det er også viktig at enkeltvedtaket klart og tydelig angir hva slags tilbud om spesialundervisning eleven skal ha. I Ot.prp. nr. 46 ( ) på side 169 i merknad til 5-3 er det understreket at det må fremgå klart og fullstendig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Her sies det om enkeltvedtaket: Eit vedtak i kommunen og fylkeskommunen om spesialundervisning skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få. Eit vedtak som berre tildelar eleven ein viss timeressurs utan å fastsetje nærmare kravet til innhaldet i eller den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikkje nok. Når vedtaket er fattet, skal det iverksettes umiddelbart. Det følger imidlertid av opplæringsloven 5-4 andre ledd, jf. 5-1 andre ledd, at det skal innhentes samtykke fra foreldrene før vedtak om spesialundervisning settes i gang. Opplæringsloven 5-5 første ledd stiller krav om at det skal utarbeides individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Planene skal vise mål for og innholdet i opplæringen, samt beskrives hvordan opplæringen skal gjennomføres. Frem til stilte opplæringsloven 5-5 annet ledd, jf. 5-1 annet ledd, krav om at det hvert halvår skulle utarbeides skriftlig oversikt over den spesialundervisningen eleven hadde fått, og en vurdering av elevens utvikling. Fra og med samme dato er dette endret til 1 gang i året. Denne oversikten skal sendes til foreldrene til eleven og til kommunen. Observasjoner Gjennom intervjuene fremkom det at saksbehandlingstiden i Marker kommune er på 2-3 måneder. Kommunen har hatt en stabil kontakt og oppfølging fra PP-tjenesten også i løpet av den perioden der den interkommunale PP-tjenesten har gjennomgått organisatoriske endringer. Det er utarbeidet Rutiner og strukturer for PPT i Indre Østfold, der rutiner for henvisning / tilmelding til PPT og møtestrukturer er fastsatt. Det følger av redegjørelser og intervjuer at PPT ikke opererer med ventelister. Dokumentasjonen og intervjuene viser at vedtak om spesialundervisning fattes av rektor ved Marker skole, delegasjonsreglementet er imidlertid utgått og ikke i tråd med dagens organisering av kommunen. Dokumentasjonen og intervjuene viser videre at det også fattes vedtak når PPT ikke tilrår at en elev spesialundervisning der skolen har sendt melding om behov for spesialundervisning. Det fattes imidlertid ikke vedtak når skolen kun har sendt henvisningsskjemaet om sakkyndig utredning til PPT, hvor det da ikke utarbeides en sakkyndig vurdering, men en sakkyndig rapport på eleven. Begrunnelsen i vedtakene oppfyller ikke kravene til begrunnelse i forvaltningsloven 25. Det er i begrenset grad gjort rede for de regler som gjelder på området, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn i saken og hvilket skjønn skolene har utvist i saken. Enkeltvedtakene er hjemlet i 5. Opplæringsloven kapittel 5 omhandler både enkeltvedtak om spesialundervisning hjemlet i 5-1 og spesialpedagogiskhjelp hjemlet i 5-7. Reality skolen er i følge intervjuene en skole i skolen på Marker skole. Her er det både elever med vedtak om spesialundervisning og elever uten vedtak, de siste har imidlertid kun korte opphold. Kommunen har 2 elever på Langholden gård og 2 elever på Mortenstua (3. og 10 trinn). Rektor fatter vedtak for disse elevene. 10

11 Dokumentasjonen og intervjuene viser at skolene utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) der loven krever det, samt halvårige evalueringer av spesialundervisningen. Det fremkommer imidlertid at skolen utarbeider IOP før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. De foresatte bes om å signere IOP når den foreligger. Samtlige av de innsendte vedtakene viser at vedtaket bygger på og henviser til IOP. I vedtakene står det at opplegg og organisering av spesialundervisningen kan justeres i løpet av skoleåret i samarbeid med skole, elev og foresatte. Det fremkommer ikke at det skal fattes nytt enkeltvedtak i de tilfellene der skolen ser at det er behov for å endre opplegget og organiseringen. Samtidig som at vedtakene i flere tilfeller bygger på en sakkyndig vurdering som har en varighet opp til 3 år. I et par av enkeltvedtakene fremkommer det et avvik i omfanget spesialundervisning i årstimer mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Gjennom intervjuene fremkom det at dette sannsynligvis skyldes differansen på 60 minutters timer og 45 minutters skoletimer. Dette avviket er imidlertid ikke presisert og begrunnet i vedtaket. Når det gjelder kravet om at enkeltvedtak skal iverksettes så snart de er fattet, følger det av intervjuene at dette gjennomføres også i de tilfellene der det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning midt i skoleåret. Det foreligger 1 vedtak om avslag på spesialundervisning fra skolen. Begrunnelsen i vedtakene oppfyller ikke kravene til begrunnelse i forvaltningsloven 25. Vedtaket viser til sakkyndig vurdering som heller ikke er vedlagt. Alle vedtakene informerer om klageretten, frister og saksgang i henhold til forvaltningsloven 27. Halvårsvurderingene inneholder både en oversikt over hva slags undervisning eleven har fått siste halvår, samt en vurdering av elevens utvikling og måloppnåelse. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens vurdering er at saker om spesialundervisning behandles innen rimelig tid i Marker kommune. Vedtakene oppfyller ikke forvaltningslovens krav til begrunnelse ved at det i begrenset grad er gjort rede for hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får. Vedtakene mangler begrunnelse jf kravet om begrunnelse i forvaltningsloven og det er i begrenset grad gjort rede for de regler som gjelder på området, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn i saken og hvilket skjønn skolene har utvist i saken. Vedtakene bygger på en IOP som kan endres underveis i skoleåret. Ved at en IOP som vedtaket i stor grad bygger på endres, så endres etter vår vurdering også vedtaket. Da det ikke fattes nytt vedtak ved endringer i løpet av skoleåret medfører dette at de foresatte i praksis ikke har muligheter til å klage på flere sider ved vedtaket. Dette fordi vedtaket i seg selv ikke er tydelig og fordi klagefristen mest sannsynlig vil være oversittet når skolen beslutter å gjøre endringer. Enkeltvedtakene er ikke hjemlet i riktig bestemmelse. Vedtakene skal være hjemlet i opplæringsloven 5-1, og ikke i 5. Opplæringsloven kapittel 5 omhandler både enkeltvedtak om spesialundervisning hjemlet i 5-1 og spesialpedagogiskhjelp hjemlet i 5-7. Skolens praksis med å utarbeide IOP før enkeltvedtak om spesialundervisning foreligger oppfyller ikke lovens krav til riktig saksbehandling. Det er IOP en som skal ta utgangspunkt i vedtaket, ikke vedtaket som skal bygge på IOP en. Fylkesmannen presiserer at det er fult ut tillatt for skolen å be de foresatte om å signere IOP en. Det er imidlertid ikke et krav i loven om dette. Kravet i loven er at tilbudet om spesialundervisning skal 11

12 utformes i samarbeid med eleven og de foresatte og at det skal legges stor vekt på dere syn. Det er imidlertid enkeltvedtaket som er førende for hva eleven skal få av spesialundervisning og det er enkeltvedtaket som de foresatte må forholde seg til i en eventuell klage. Etter Fylkesmannens vurdering er IOP er og halvårsrapporter som utarbeides ved Marker skole grundige og gode dokumenter som oppfyller lovkravene. Fylkesmannens konklusjon Marker kommunes vedtak om spesialundervisning er ikke så klare og tydelige at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven får. Vedtakene er ikke begrunnet i samsvar med kravene i forvaltningsloven 25 og hjemmelen i opplæringsloven er feil. Marker kommune sørger ikke for at enkeltvedtak om spesialundervisning foreligger før IOP en. Marker kommune opererer i samsvar med regelverket når det gjelder krav om saksbehandlingstid, individuell opplæringsplan og halvårsrapporter. 3.4 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten Rettslige krav PP-tjenesten er nærmere regulert i opplæringsloven 5-6. Paragraf 5-6 lyder: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. [ ] Dette innebærer at det er et lovpålagt krav at hver kommune og fylkeskommune skal ha en PPtjeneste. PP-tjenesten er etter loven kommunens sentrale sakkyndige organ på området. Kravet om en «teneste» vil si krav om en viss kontinuitet i personale og organisering. Poenget med dette er blant annet å sikre habilitet, kompetanse, tilgjengelighet og oversikt over den totale situasjonen i kommunen/ fylkeskommunen, samt en samordnet oppfølging av den enkelte elev med særskilte behov med henblikk på å få til forsvarlig og likeverdig opplæring. Organiseringen av PP-tjenesten må være på en slik måte at sakene kan utredes innen rimelig tid. Dersom dette ikke er tilfellet, er organiseringen av PP-tjenesten lovstridig. Departementet har tidligere understreket det generelle forvaltningsrettslege kravet om at sakar skal førebuast og avgjerast innan rimeleg tid. Departementet meinar at ei kommunal organisering av den pedagogiskpsykologiske tenesta som fører til at tenesta er ute av stand til å gjere eller til å få gjort desse oppgåvene på ein forsvarleg måte og i rimeleg tid, er i strid med desse reglane. Kommunen har ansvar for å sikre at PP-tjenesten ikke har en praksis som er i strid med dette. Opplæringsloven understreker PP-tjenestens tosidige arbeidsoppgaver: PP-tjenesten skal både sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og tjenesten skal bistå i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn med særlige behov, jf. 5-6 annet ledd. Sistnevnte betegnes ofte som PP-tjenestens systemrettede arbeid. 12

13 Observasjoner Når det gjelder krav om at det skal utarbeides sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning og krav til innholdet i de sakkyndige vurderingene, viser vi til pkt. 3.2 og 3.3 over. Det følger av intervjuene at PPT i meget begrenset grad bidrar til organisasjons- og kompetanseutvikling. Det er imidlertid noen uklarheter rundt hva og hvordan PPT skal bidra på dette området, se pkt 3.2 i denne rapporten. Det kom frem i intervjuene at det skal gjennomføres en SWOT analyse av PPT over nyttår og at det er satt i gang et arbeid med systemutvikling. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vurderer det slik at PPT ikke oppfyller alle sine lovpålagte oppgaver, ved at tjenesten i meget begrenset grad hjelper skolene i arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Fylkesmannens konklusjon Marker kommune har ikke sikret at PPT driver kompetanseheving og organisasjonsutvikling slik opplæringsloven 5-6 krever. 3.5 Kommunens forsvarlige system for oppfølging av de aktuelle lovbestemmelser Rettslige krav I henhold til opplæringsloven andre ledd skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om krav i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av disse vurderingene. Sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at kommunen står fritt til å utforme sitt eget system, men at et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke manglende etterlevelse av regelverket og at det skal sikre adekvate oppfølgingstilstak. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Veileder om kravet til forsvarlig system fra KS og Utdanningsdirektoratet anbefaler at følgende elementer inngår i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt: Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. 13

14 Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. For at et system skal være egnet til å avdekke manglende overholdelse av regelverket må det først gjøres en vurdering av om det etablerte systemet er i tråd med regelverket og om det er foretatt endringer i lov eller forskrift som medfører at virksomheten må korrigere/justere områder i det gjeldende system. Deretter må det gjennomføres en vurdering av hvorvidt praksis i virksomhetene utføres i samsvar med gjeldende system. Et system er i denne sammenheng å forstå som oversikten over gjeldende lover, forskrifter og dermed paragrafer og hvordan disse er å forstå, rutiner, prosedyrer, myndighet og ansvar på ulike nivå, årshjul mm Et system kan være skriftlige dokumenter eller elektronisk eller en kombinasjon av disse. Det kan for eksempel bygges opp ved å ha en overordnet oversikt over hvilke lover og forskrifter som virksomheten opererer under og der igjen hvilke paragrafer som gjelder. En må skaffe seg en oversikt over hvilke krav som ligger i den enkelte paragraf og hvordan denne skal forstås (til dette finnes det ofte mange veiledere som utdyper innholdet og forståelsen av flere sider av lovverket). Hvordan en velger å lage denne oversikten er opp til virksomheten, det kan være å bry te ned lovteksten i må og skal krav på enkeltområder eller å utarbeide egne rutiner eller prosedyrer som ivaretar må og skal kravene i lovverket for ulike deler av virksomheten. Det er viktig at det gjøres en kobling mellom rutinen og den overordnede overs ikten slik at en finner igjen sammenhengen når det skal foretas en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket eller praksis i tråd med rutinen. Hvor ofte det gjennomføres en vurdering av om systemet er i tråd med lovverket avhenger av hvordan virksomheten til enhver tid følger med på de endringer som er gjort i lov og forskrift og evt gjør endringer i må/skal krav eller rutiner/prosedyrer. Eller om virksomheten velger å ha gjennomgang av endringer i lov og forskrift sett i forhold til systemet med faste mellomrom. Hvor ofte en gjennomfører en vurdering av om praksis er i tråd med systemet som er etablert i virksomheten bør bygge på en risikovurdering. Dersom det er områder der det er større sannsynlighet for svikt eller konsekvensen av svikt vurderes som alvorlig, bør en velge å gjennomgå disse områdene hyppigere. Når en akkurat har etablert et system, bør en kanskje vurdere å ha en gjennomgang av flest mulige områder av lovverket for å sikre et godt utgangspunkt og for å få et grunnlag å foreta en risikovurdering på. Hvordan en gjennomfører en vurdering av om praksis er i henhold til syst emet/rutinene vil avhenge av hva som skal vurderes. Maler kan for eksempel være en del av en rutine, det vil da kunne være aktuelt å kontrollere at malene er i henhold til lovverket, jf system, om de brukes i praksis og om de brukes riktig. Det kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre en stikkprøve. Andre områder kan det for eksempel være aktuelt å besøke deler av egen virksomhet for å se om praksis er i tråd med rutinene. En kan også på enkelte områder velge at deler av virksomheten gjennomfører en egenvurdering i forhold til rutiner og prosedyrer fastsatt i virksomheten og rapporterer resultatene av vurderingen til ledelsen. I forbindelse med at virksomheten gjennomfører slike vurderinger, er det viktig at informasjonen og resultatene fra vurderingene tilflyter virksomhetsledelsen, da oppfølgingen av et slikt system vil være et ledelses ansvar. Myndigheten til å vedlikeholde og iverksette systemet kan delegeres, men ikke ansvaret. Når det foreligger resultater etter vurderingene så må det settes i verk tiltak på de områder der det er avdekt at praksis ikke er i tråd med prosedyrer/rutiner og må/skal kravene i lovverket. For at systemet skal kunne fungere må det gis myndighet til de parter som har et ansvar på det enkelte nivå. Dette kan gjøres i et delegasjonsreglement og/eller en oversikt knyttet til selve 14

15 systemet om hvem som skal gjøre hva. For systematikkens skyld og for å sikre at systemet ivaretar kravene i lovverket bør det tidsangis når hvilke deleres av systemet skal gjennomgås. Observasjoner Marker kommune har utarbeidet et dokument; Marker kommunes Kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen. Det fremkommer av dokumentet at det er vedtatt av Marker kommunestyre Kvalitets systemet har 5 hoveddeler, hvorav pkt 4 er Kvalitetssystemet og opplæringsloven. Under dette punktet fremkommer en tematisk oversikt over områdene i opplæringsloven, forskriftene og forvaltningsloven. Til hvert punkt er det en oversikt over god praksis/dokumentasjon på området og hvilke rutiner og dokumenter som skal knyttes til området. Under pkt 3 fremkommer en aktivitetskalender for arbeidet med sjekklisten for lovgivning. Det er rådmann og rektor som står ansvarlige for å gå gjennom sjekklisten. Gjennomgangen skal utføres i perioden April-juni. Det ble opplyst om at rådmann er nytilsatt fra i sommer og at skolefaglig ansvarlig kun har hatt stillingen i 1 år. Skolen har tidligere et stykke på vei vært overlatt til seg selv. Frem til nå har det vært gjennomført ukentlige møter mellom skolen og kommunenivå, det er hovedsakelig der man tar opp saker. Gjennom intervjuene fremkom det at rådmann ikke var kjent med systemet og at dette er et område som skolefaglig ansvarlig i praksis har hatt ansvar for. Videre ble det sagt at kommunen hadde manglet det forsvarlige systemet, men at dette skal komme i gang nå. Skolen har jevnlige informasjonsmøter med kommunenivå. Om kravene i lovverket etterleves skal etter hvert tas opp på disse møtene, men at det ennå ikke er avgjort hvordan dette i praksis skal kontrolleres. Det fremkommer også av dokumentasjon og av intervjuene at det fremdeles mangler en del skriftlig dokumentasjon og oversikt over praksis og skriftlige rutiner både på kommune- og skolenivå på ulike deler av opplæringsloven. Systemet er ennå ikke implementert i kommunen og utprøvingen av systemet vil starte fortløpende gjennom 2013/2014. I intervjuene ble det også sagt at PPT ikke er en del av det forsvarlige systemet pe r i dag. Per i dag rapporterer skolene stort sett på økonomi til kommunenivå. Det utarbeides også en årsrapport der noe mer informasjon om skoles satsing og resultater fremkommer. I tillegg utarbeides det en tilstandsrapport for grunnskolen i Marker kommu ne i henhold til i opplæringsloven om læringsresultater og læringsmiljø. Det opplyses i intervjuene at kommunen vurderer å bygge ut tilstandsrapporten for å omfatte mer som for eksempel spesialundervisningsfeltet. Mottatt dokumentasjon viser at Delegeringsreglementet fra kommunestyret til rådmann samt internt delegeringsreglement er sist revidert i 2007 og er dermed utgått. I kommuneloven 39 fremkommer det at kommunestyret skal vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret ble konstituert. Det fremkom av intervjuene at delegasjonsreglementet nå skal gjennomgås og oppdateres i henhold til de roller og områder som er etablert i kommunen per i dag, og at arbeidet på de ulike områdene fungerer i praksis selv om det ikke gjør det på papiret. Gjennom intervjuene fremkom det at Marker skole har en enhet internt i sin skole kalt Reality skolen, det er spesialundervisningselever som er mest her, men også andre elever kan få ko rte besøk på Reality skolen. Reality skolen gjør opplæringen mer praktisk rettet for elever. Kommunen har også 2 elever på Langholen gård i Trøgstad, samt 2 elever ved Morten stua i Eidsberg. 15

16 Fylkesmannens vurdering Det fremkommer en positivitet blant de intervjuene når det gjelder satsing og prioritering av skole. Både Fylkesmannen og de intervjuede oppfatter en rådmann som er interessert og opptatt av skole og en engasjert skolefaglig ansvarlig på kommunenivå. Fylkesmannen ser at Marker kommune nå er i ferd med å etablere et forsvarlig system etter opplæringsloven Skolefagligansvarlig har gjort en jobb på dette området og har klare tanker om hva som mangler i systemet slik det fremstår per i dag. Dersom kommunen viderefører dette arbeidet vil kommunen etter vår vurdering kunne få innført et system som vil være egnet til å vurdere om kravene i opplæringsloven oppfylles. Systemet er imidlertid ikke implementert per i dag og det gjenstår ennå å fastsette en metode for hvordan kommunen vil gjennomføre vurderingene av om lovverket overholdes og hvordan kommunen skal følge opp resultatet av de vurderingene som gjøres. Etter Fylkesmannens vurdering har kommunen per i dag ikke et delegeringsreglement som er vedtatt i samsvar med kommuneloven. Regleme ntet ivaretar dermed heller ikke delegering av avgjørelsesmyndighet på opplæringslovens områder. Hvordan kommunene skal gjennomføre kontroll med PPT som er en interkommunal tjeneste gjenstår å vurdere i kommunens system. Den enkelte kommune har et ansvare t for sin PP-tjeneste. Fylkesmannen presiserer at Marker kommune også har et ansvar for de elevene som får opplæring på andre arenaer og i andre kommuner. Systemet etter skal også vurdere om disse får opplæring i samsvar med lovverket. Fylkesmannens konklusjon Marker kommune må arbeide videre med sitt forsvarlige system og implementere dette i organisasjonen, slik at det er egnet som verktøy til å vurdere om lovverket overholdes. Inn i dette må det også etableres et system for å følge opp resultatet av disse vurderingene. Marker kommune må vedta et delegeringsreglement i samsvar med kommuneloven og som ivaretar myndighetsområdene i opplæringsloven kapittel 5 og Pålegg om retting Med hjemmel i kommuneloven kapittel 10 A, og som følge av kapittel 3 i denne rapporten gir Fylkesmannen Marker kommune følgende pålegg: 1. Marker kommune må fatte vedtak for alle enkeltelever som er henvist til PPT, hvor det gjøres et sakkyndighetsarbeid også der det utarbeides en sakkyndig rapport på eleven. 2. PPT må ta standpunkt til hva som er realistiske opplæringsmål for elevene i de sakkyndige vurderingene. 16

17 3. Marker kommune må sørge for at vedtak om spesialundervisning er så klare og tydelige at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven får. Kommunen må videre sørge for at vedtakene begrunnes i samsvar med kravene i forvaltningsloven 25. Kommunen må også sørge for at vedtaket er hjemlet i opplæringsloven Marker kommune må sørge for at enkeltvedtak om spesialundervisning foreligger før IOP en. 5. Marker kommune må sørge for at PPT hjelper skolene i arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, jf. rapporten pkt Marker kommune må arbeide videre med sitt forsvarlige system og implementere dette i organisasjonen, slik at det er egnet som verktøy for å vurdere om lovverket overholdes. I tillegg må systemet ivareta en oppfølging av resultatet av disse vurderingene. 7. Marker kommune må vedta et delegeringsreglement i henhold til kommuneloven på opplæringslovens områder. 5. Oppfølging av tilsynsresultatene krav om egenerklæ ring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Marker kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak/rutiner i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 1. april Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen inne tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Jf. forvaltningsloven 32 om utforming av klage. Moss Unn E. West Grete Reitan Kjersti Utnes Borgaas tilsynsleder revisor revisor Vedlegg: 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon og navn/funksjon på de som er intervjuet 2. Egenerklæringsskjema 17

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Loppa kommune Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forsvarlig system og spesialundervisning Gildeskål kommune 18.12.2013 1 Innhold Innhold 1. Tema for tilsynet: Spesialundervisning i grunnskolen... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Finnmark fylkeskommune Lakselv videregående skole Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Porsgrunn kommune. Oktober Utdannings- og vergemålsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Porsgrunn kommune. Oktober Utdannings- og vergemålsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Porsgrunn kommune Oktober 2013 Utdannings- og vergemålsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven 5-7, jf. 13-10 andre ledd Askim kommune Innhold 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Askim kommune... 4 2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med... 4 2.2 Tema for tilsyn...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Haugesund kommune Hendelsesbasert tilsyn ved Breidablik læringssenter 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område

TILSYNSRAPPORT Haugesund kommune Hendelsesbasert tilsyn ved Breidablik læringssenter 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område TILSYNSRAPPORT Haugesund kommune Hendelsesbasert tilsyn ved Breidablik læringssenter 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn, tema og målsetting for tilsynet...3

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Tana kommune

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Tana kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING Tana kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 Åfjord ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Åfjord kommune - Åset skole og Stokksund oppvekstsenter Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Friskolesamling 19.01.2016 1 Spesialundervisning i skolen Regelen om spesialundervisning i oppl. 5-1 er den

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven 5-7, jf. 13-10 andre ledd Sarpsborg kommune 2 Innhold Sammendrag 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Sarpsborg kommune... 4 2.1 Hva Fylkesmannen fører tilsyn med...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Bestilling: Sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning Overgangene mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Opplæringsloven Kap. 5 Tilsynsresultater og erfaringer fra klagesaker Saksgang Sakkyndig vurdering: Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Vedtak Eksempler

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino Kommune v/rådmann Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017 Velkommen til informasjonsmøte om Nye tilsynstema i grunnskolen for voksne 6. desember 2017 Opplæringsloven 14-1 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Valgfag på Kautokeino ungdomsskole Tilsyn med Kautokeino kommune 1 Innhold 1. Tema for tilsynet s. 3 2. Gjennomføring av tilsynet s. 3 3. Kontrollområde

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Nordkapp kommune Postboks 403 9751 Honningsvåg ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordkapp kommune Honningsvåg skole 22.01.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Verdal kommune Leksdal skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr. TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole Arkivnr. 2016/878 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Sentraladministrasjon

Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppvekst- og utdaninngsavdelingen Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 2141/2009/020/KARGRO 02.02.2009 NASJONALT TILSYN PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Å snes kommune Flisa skole Arkivkode: 2016/2016 Tidsrom: juni

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Tilsynsrapport 2013. Sandnes kommune. Oppfølging av tilsynet i 2010. Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Tilsynsrapport 2013. Sandnes kommune. Oppfølging av tilsynet i 2010. Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Tilsynsrapport 2013 Oppfølging av tilsynet i 2010 Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Sandnes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet... 3 1.1 Om gjennomføringen av oppfølgingen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forsvarlig system og spesialundervisning Beiarn kommune Trones skole og Moldjord skole 1 Sammendrag - Tema og formål - Gjennomføring - Avdekkede lovbrudd - Status på rapporten og

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Larvik kommune 2011/12 Saksbehandlingstid i PPT Innhold Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag... 10 Lovkommentar...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved. Hammerfest kommune ved rådmann Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Hammerfest kommune - Fuglenes skole 19.12.2017 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Plan for dagen Hvem er Fylkesmannen og hva er felles nasjonalt tilsyn (FNT)? Funn fra tidligere tilsyn

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Opplæringsloven kapittel 5 spesialundervisning Kautokeino kommune 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Spesialundervisning. Vestvågøy kommune Svarholt skole

TILSYNSRAPPORT. Spesialundervisning. Vestvågøy kommune Svarholt skole TILSYNSRAPPORT Spesialundervisning Vestvågøy kommune Svarholt skole 09.05.2018 1 Sammendrag Tema og formål Fylkesmannen gjennomfører i perioden 2018 2022 felles nasjonalt tilsyn med ulike tema. I dette

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplæringsloven. Moss kommune Bytårnet skole Åvangen skole

TILSYNSRAPPORT. Opplæringsloven. Moss kommune Bytårnet skole Åvangen skole TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven Moss kommune Bytårnet skole Åvangen skole 2016 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Moss kommune Bytårnet og Åvangen skoler... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Sokndal kommune Gamleveien 20 4380 HAUGE I DALANE Vår ref.: 2010/8945 Deres ref.: Arkivnr.: 632.4 Vår dato: 10.03.2011 Oversending av endelig tilsynsrapport

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT ETTER TILSYN 2010 RINGSAKER KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/1912 TIDSROM: 15.03.10-19.08.10 --- KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat TILSYNSRAPPORT Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tilsyn med Finnmark

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp Sentrale elementer Utdrag fra veilederen for spesialpedagogisk hjelp, udir.no/tidlig innsats v/ Monja Myreng og Christina Nyeng Thon Spesialpedagogisk hjelp Alle barn under opplæringspliktig

Detaljer

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tana kommune ved rådmann Rådhusveien 24 9845 Tana ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Felles nasjonalt tilsyn 2015 Kvinesdal kommune Liknes skole og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Porsanger kommune

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Porsanger kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING Porsanger kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Rakkestad kommune 2015 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Rakkestad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Kommunens ansvar for spesialundervisning.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Kommunens ansvar for spesialundervisning. FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Kommunens ansvar for spesialundervisning Nannestad kommune Vår 2013 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5

TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 Snåsa kommune Sørsivegen 6 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Program 09.30 09.40 Oppmøte og registrering. 09.40 09.50 Velkommen v/ Trond Johnsen 09.50 11.30 Tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning v/ Jon Kristian

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Tønsberg kommune November 2013 - februar 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Tema for tilsynet... 3 3. Om

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Ammerud skole 5. februar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Innledning... 3 1.1 Ammerud skole... 3 1.2

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune ved fylkesrådmannen Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 12.06.2017

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Spesialundervisning i grunnskolen Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2010 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 5 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak TILSYNSRAPPORT Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak Dato : 11.03.2019 Utgiver : Fylkesmannen i Trøndelag Antall sider

Detaljer

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Dagsorden Velkommen Formål med og tema for felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering RefLex Skoleeiers forsvarlige system FNT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring TILSYNSRAPPORT Voksnes rett til grunnskoleopplæring Stavanger kommune 2014 1 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet... 3 3. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner... 4 3.1 Rett

Detaljer

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Nord-Odal kommune Postmottak Herredsvegen 2 2120 SAGSTUA Vår dato Vår referanse 21.03.2017 2017/895 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14 17 632.0

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunens tilsyn med virksomheter etter barnehageloven 16 jf. 8 Røst kommune 15.10.14 Innhold 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røst kommune... 3 2.1. Fylkesmannens

Detaljer

Voksnes rett til opplæring

Voksnes rett til opplæring Voksnes rett til opplæring Rett til grunnskoleopplæring og rett til spesialundervisning Christina Nyeng Thon, rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena Alta kommune 23. april 2014 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Malvik kommune Tema for tilsynet: Kommunen som tilsynsmyndighet etter barnehageloven Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring,

/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssentret 2325 HAMAR Vår dato Vår referanse 23.03.2017 2017/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED LUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/883 KOMMUNENS ADRESSE: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi KOMMUNENR: 1112 TILSYNSGRUPPE: Jorunn H.

Detaljer