Utmarksbeite- biologisk kulturarv som ressurs for ei bærekraftig framtid - noen eksempler fra Budalen og Forradalen

Transkript

1 Utmarksbeite- biologisk kulturarv som ressurs for ei bærekraftig framtid - noen eksempler fra Budalen og Forradalen Fagsamling seterdrift på Røros 9. November 2013 Bolette Bele og Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge

2 Datamaterialet er innhenta i Interregprosjektet «Utmarksbete ett biologiskt kulturarv som resurs för en hållbar framtid»

3 Tett svensk-norsk samarbeid i prosjektet Metoder for innsamling av data Sammenskriving av resultater underveis i prosjektet og felles sluttprodukter Felles studietur i 2014

4 Innsamling av tradisjonell økologisk kunnskap Arbeidsmøter Intervjuer Spørreskjema Feltbesøk Norsk etnologisk gransking Boka «Planter og tradisjoner» Med mere

5 Dialektord, begreper knytta til utmarksbruken Gjenspeiler tilpasninga til tilgjengelige utmarksressurser Er i ferd med å forsvinne, fordi de ikke har noen funksjon lenger. Ordliste som et produkt av Interreg prosjektet

6 Eksempel fra Forradalen: «Klynge av flere tre der F dyra kunne søke ly» Der dyra kunne gå inn for varmen og F«åta». De fikk da gjerne komme inn i fjøset «Skjennstall» «Tett granskog vart også kalla Fdet» F Var mest knytta til «åta»

7 Eksempel fra Budalen: «Det hendte dyra måtte settes inn på dagtid på grunn av kleggen» «Mygg og knott kjem samtidig no for tida, tidligere kom myggen først, og knotten i august» «Åta var verst forholdsvis tidlig i sesongen» Å gjæte «undorn» «Kyrne var rett som det var, ute om natta på grunn av åta» En tradisjon som ble holdt i hevd til tidlig eller midten av 1960 åra Gjete tidlig om morgenen og om ettermiddagen Det vart sagt at «kleggen kom med martnasfolket, fra St. Hans martnan i Trondheim. De vart med hestene opp att til bygda«

8 Folk leste tegn i naturen, eksempler fra Forradalen «Når kua legg rumpa på ryggen blir det godvêr»

9 Forradalen: Bukjelen gav vêrtegn.. Blank «koppårkjel» betyr godvêr Mørk «koppårkjel» betyr styggvêr

10 Levende plantetradisjoner Folk hadde mye kunnskap om plantene som beiteplanter, kalendermerker, folkemedisin med mere Dialektnavnene sier ofte noe om hvordan planten ser ut, hvor den vokser eller den tradisjonelle bruken Kunnskap, tro eller overtro?

11 Brennesle, brännässla (Urtica dioica) Forradalen: «Husker brennesle ble slått med ljå og tørka. Den ble brukt til å mate syke dyr med, hvis de hadde melkefeber blant anna»

12 Rome, myrlilja (filbrodd) (Narthecium ossifragum) «No for tida er det ei plante som sauene blir syk av. Det var aldri snakk om det i Forradal i gamle dager»

13 Forradalen: «Filbrodd ei spesielt god beiteplante», den gav god melk og krøttera trakk dit den vokste»

14 Flekkmarihand, Jungfru Marie nycklar Budalsdialekt: gjetjurblomster Fra: Høeg Planter og Tradisjon

15 Skavgras, skjefte,skavfräken (Equisetum hyemale) Budalen: Skulle samle fjorårsskjefte, den med grå ring på Brukt til å skure trekar, og trolig også gryter med Folk hadde hemmelige steder hvor den ble plukket Den som vokst i fjellet skulle være den beste

16 Beitemønstre til melkekyr på fritt fjellbeite Finansiert av NordGen Östvallen i Hede og Rønningsvollen & Tejavollen i Budalen

17 Noen resultater fra Budalen: NRF kyrne bevega seg mer, og brukte større deler av landskapet enn gamle rase gruppen (STN og Vestlandsk Fjordfe) Ulike valg av beiter og beiteplanter mellom rasene, kan forklares utifra kroppsstørrelsen og næringsbehovet (produksjonsnivå)

18 Budalen forts: Begge raser prefererte den grasrike fjellbjørkeskogen NRF beita en høyere andel av gras og blåbær Smyle/kruståtel (Avenella flexuosa) Gamle rase gruppa beita en høyere andel busker og trær fordelaktig med tanke på å holde landskapet åpent Dagens landskaps status påvirker beitemønsteret!

19 Budalen forts: Veier er viktige strukturer i landskapet, til å forflytte seg langs og for hvile Sammenhengende beitebruk (kontinuitet) er viktig, siden beitemønstrene og diettvalget går i arv! Kilder: Bele, Norderhaug & Johansen Habitat selection in old and modern dairy cattle breeds on Norwegian mountain pastures. Paper presented at: EGF Proceedings of the 24 th General Meeting of the European Grassland Federation; 3-7 June; Lublin, Poland; Bele, Johansen & Norderhaug. In prep. Resource use by old and modern dairy cattle breeds on semi-natural mountain pastures, Central Norway.

20 Noen resultater fra Östvallen: Grasrike beiter (setervoller) utgjorde kun 0,3 % av tilgjengelig beiteareal men kyrne (hele besetninga) brukte i gjennomsnitt 27% av tida si her! Svensk Fjellku brukte mindre tid på grasrike beiter enn Holstein (24% vs. 31%) Svensk Fjellku brukte mer tid i blåbærskog enn Holstein (21 % vs. 13%)

21 Östvallen forts: Svensk Fjellku gikk lengre distanser (6.3 vs. 5.0 km) og de gikk mer spredt i terrenget Resultatene indikerer at de tradisjonelle rasene kan egne seg bedre med tanke på skjøtsel av landskapet fordi de også utnytter andre arealer enn grasrike beiter Kilder: Hessle, A., Dahlström, F., Bele, B., Norderhaug, A., Söderström, M., Effects of breed on foraging sites and diet in dairy cows on mountain pasture. In: Golinski, P., Warda, M., Stypinski, P. (Eds.), EGF, Lublin, Poland, pp Hessle, Dahlström, Bele, Norderhaug, Söderström in prep. Effects of breed on foraging sites and diets in dairy cows on mountain pasture.

22 Kan tradisjonell økologisk kunnskap styrke lokal matidentitet?

23 Tradisjonell økologisk kunnskap fakta eller historiefortelling? Tabell 9. Råprotein og karotininnhold i beitevekster (Hvidsten & Pedersen 1950), se Garmo «tuvtåtel» Råprotein g/100 g, i tørrstoffet Karotin mg/kg, i tørrstoffet «kruståtel» «stagg» Sølvbunke 19,3 348 Smyle 8,9 144 Finnskjegg 8,5 117 Storr arter 13,2 268 «Budeier, gjetere og andre som har med kuer å gjøre har pleid kjenne dette graset godt og har gjerne sagt at melken ble fet av det, og smøret gult» (Høeg 1974)

24 Formidling Forskingsdager Aktivitetsdager for videregående skoler Seminarer/foredrag Fagartikler, vitenskapelige artikler, nettsider Foto: Mære Landbruksskole

25 Informanter som har bidratt til disse eksemplene: Astrid og Gudmund Østerås Hildur Fossum Guri Husbyn Johan Solem Gunnbjørn Beitland Jon Endalsvoll Johan Endalsvoll Torleif Enlid Bente Enlid Bjørn M. Bjørkan

26 Alle bilder: B. Bele/Bioforsk Takk for meg!