Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.

Transkript

1 Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform til en annen. I dette deloppdraget er det viktig med samarbeid innad i laget. Dere må se muligheter og ikke begrensninger, og dere skal få kjennskap til begrepene stillingsenergi, bevegelsesenergi og energioverganger. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 2. Hvilken energiform får kula når den slippes? Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. 3. Hvilke faktorer har betydning for hvor mye energi kula har på toppen av banen? Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. 4. Hvilke faktorer har betydning for hvor mye energi kula har på vei ned banen? Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). 1. Hvilken energiform har kula på toppen av kulebanen? Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen. Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

2 Kulebane nærmere beskrivelse 1. Utstyret til oppdraget ligger i arbeidsteltet deres. 2. Dere skal lage en bane til kula dere har fått utdelt. 3. Energien fra kula skal drive en farkost fremover. Dere har: En 4,5 m lang bane Ett rødt stativ Tre blå stativ Kuler Teip Kriterier for godkjent bane er som følger: 1. Det første stativet må stå på anvist plass, mens de andre tre kan flyttes på 2. Banen skal være 4,5 meter lang 3. Banen skal inneholde en loop 4. Banen skal stoppe ved oppmerket linje 5. Kula skal kjøre hele banen inkludert loopen uten å ramle ut 6. Kulen skal lande i, eller treffe, en farkost som står ved oppmerket linje Finale: Målet i finalen er å få kula vellykket gjennom banen og ved hjelp av energien til kula få farkosten til å kjøre så langt som mulig. Dersom kula faller ut av banen får man lov å ta den opp og starte på nytt. Hver gruppe får tre forsøk. Dersom kula kommer gjennom banen men bommer på bilen, får den også starte på nytt igjen i kulebanen. Lykke til

3 Energifarkost nærmere beskrivelse Oppdrag Lag en farkost med hjul. Farkosten skal skyves fremover av energien til kula. Dere har: Melkekartong Trepinne Hjul Saks Sugerør Teip Kriterier for godkjent farkost og dermed godkjent oppdrag: 1. Den skal ha hjul. 2. Den skal drives fram av energien kula har når den kommer fra kulebanen. 3. Den skal kjøre fra den oppmerkede linjen der kulebanen slutter og så langt som mulig. Finale: Under finalen holdes farkosten på plass ved enden av kulebanen. Kula kommer fra kulebanen og lander i farkosten. Energien fra kula skyver farkosten av sted. Lykke til

4 Induksjonsforsøk I 1820 oppdaget den danske fysikeren Hans C. Ørsted at en kompassnål som lå i nærheten av en strømførende kabel bevegde seg da han satt på strømmen. En strømførende leder satte altså opp et magnetfelt rundt seg. Etter denne oppdagelsen begynte forskere å lure på om det motsatte var mulig: Kan magnetfelt frambringe elektrisk strøm? Verden har et stort behov for elektrisk energi. Et viktig spørsmål er hvordan vi skal greie å produsere nok elektrisk energi for å tilfredsstille våre daglige behov? I dette deloppdraget skal dere finne ut hvordan dere kan lage deres egen elektriske energi. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Prøv dere frem, og lag en beskrivelse av hva som skjer i eksperimentet. 2. Hva kan varieres? 3. Forsøk å forklare hva dere tror skjer i eksperimentet. Dette gjøres i Læringsportalen. Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

5 Induksjonsforsøk Utstyr: spole med mulighet til å koble et ulikt antall vindinger 400 vindinger 800 vindinger 1200 vindinger 1 magnet 3 magneter satt sammen galvanometer (mikroamperemeter) ledninger pæreholder to ulike lyspærer (1,5 V og 3,5 V). Typen lyspære kan avleses langs kanten av sokkelen til pæra. Koble lyspæreholderen til spolen ved hjelp av ledningene. Utfordring 1: Klarer dere å få en av lyspærene til å lyse? Tips! Dere har noen variabler som kan endres: antall vindinger på spolen antall magneter type lyspære hastigheten til magneten Utfordring 2: Hva er det største utslaget dere klarer å få til på amperemeteret? Merk! Jobb med delrapporten på Læringsportalen underveis.

6 Induksjonsforsøk Utstyr: spole med mulighet til å koble et ulikt antall vindinger 400 vindinger 800 vindinger 1200 vindinger 1 magnet 3 magneter satt sammen datalogger ipad ledninger pæreholder to ulike lyspærer (1,5 V og 3,5 V). Typen lyspære kan avleses langs kanten av sokkelen til pæra. Koble lyspæreholderen til spolen ved hjelp av ledningene. Utfordring 1: Klarer dere å få en av lyspærene til å lyse? Tips! Dere har noen variabler som kan endres: antall vindinger på spolen antall magneter type lyspære hastigheten til magneten Utfordring 2: Hva er det største utslaget dere klarer å måle på loggeren? Merk! Jobb med delrapporten på Læringsportalen underveis.

7 Utstyr til induksjonsforsøk Spole med mulighet til å koble et ulikt antall vindinger: 400 vindinger, 800 vindinger, 1200 vindinger. spole 200 vindinger stavmagneter, totalt 4 stk galvanometer (mikroamperemeter) 2 ledninger 1 pæreholder Ulike lyspærer (1,5 V og 3,5 V). Typen lyspære kan avleses langs kanten av sokkelen til pæra.

8 Utstyr til induksjonsforsøk Spole med mulighet til å koble et ulikt antall vindinger: 400 vindinger, 800 vindinger, 1200 vindinger. spole 200 vindinger stavmagneter, totalt 4 stk SPARK Link Air og ipad SPARK spenning/strømsensor 2 ledninger 1 pæreholder Ulike lyspærer (1,5 V og 3,5 V). Typen lyspære kan avleses langs kanten av sokkelen til pæra.

9 Vindenergi! Forskere har gjort beregninger av vindhastigheter 80 meter over bakken i hele verden. De har kommet til et globalt potensial for vindkraft på 72 TW som tilsvarer en energiproduksjon på TWh/år. Selv om bare 1/5 av dette potensialet blir utnyttet, vil det dekke hele verdens energiforbruk og syv ganger elektrisitetsforbruket. I dette deloppdraget skal dere produsere mest mulig elektrisk energi i løpet av 1 minutt. Dere skal også si noe om hvordan dere mener denne energiformen skal brukes videre. Hvor finnes fakta? For å kunne løse oppdraget må dere først finne ut hvordan slike vindturbiner fungerer. Læringsportal *1 TWh = kwh, og tilsvarer det årlige energiforbruket til ca norske husstander. På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Beskriv det som skjer i vindenergiverket deres. 2. Hva var det som gjorde mest utslag på produsert energi i eksperimentet deres? Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. 3. Hvilke tre faktorer er med på å avgjøre hvor mye energi som kan hentes ut av vinden i virkelige vindenergiverk? Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. 4. Hvilke ulemper og fordeler ser dere ved utnyttelse av vindenergi? Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

10 Vindenergi Dere skal produsere elektrisk energi ved hjelp av vindenergiverket. 1. Prøv dere fram med utstyret, og observer hva som skjer i eksperimentet. Felles samling. Newton-lærer gir beskjed om denne. 2. Varier antall vindturbinblad. Beskriv hva dere observerer. 3. Varier vridningen på turbinbladene. Beskriv hva dere observerer. 4. Varier vindstyrken. Lag en graf som viser forholdet mellom vindstyrke og produsert energi. 5. Dere skal produsere mest mulig energi i løpet av 1 minutt. 6. Forsøk å forklare hva som skjer i vindkraftverket deres. Dette gjør dere i læringsportalen.

11 Vindenergi Dere skal produsere elektrisk energi ved hjelp av vindenergiverket. 1. Prøv dere fram med utstyret, og observer hva som skjer i eksperimentet. Felles samling. Newton-lærer gir beskjed om denne. 2. Varier vridningen på turbinbladene. Observer hva som skjer, og beskriv det. 3. Varier vindstyrken. Lag en graf som viser forholdet mellom vindstyrke og produsert energi. 4. Dere skal produsere mest mulig energi i løpet av 1 minutt. 5. Forsøk å forklare hva som skjer i vindenergiverket deres. Dette gjør dere i læringsportalen.

12 Vannenergi! I dag dekkes 16,5 % av verdens elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, og vannkraft er den klart største fornybare energikilden. I dette deloppdraget skal dere produsere mest mulig elektrisk energi av 1 liter vann. Dere skal også si noe om hvordan dere mener denne energiformen skal brukes videre Foto: E-CO Energi Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Beskriv det som skjer i vannenergiverket deres. 2. Hvor mye energi klarte dere å produsere av 1 liter vann? 3. Hva var det som gjorde mest utslag på produsert energi i eksperimentet deres? 4. Diskuter hvilke ulemper og fordeler utnyttelse av vannenergi har. Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i Delrapporten i Læringsportalen Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. At vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

13 Vannenergi Dere skal produsere elektrisk energi ved hjelp av vannenergiverket. 1. Prøv dere fram med utstyret, og observer hva som skjer i eksperimentet. Felles samling. Newton-lærer gir beskjed om denne. 2. Varier fallhøyden og se hvor mye energi som produseres i ulik høyde. Lag en graf som viser forholdet mellom høyde og energi. 3. Prøv begge dyseåpningene, og se om dette har betydning for produsert energi. 4. Dere skal produsere mest mulig energi i løpet av 1 minutt. 5. Forsøk å forklare hva som skjer i vannenergiverket deres. Diskuter i gruppen, og skriv inn svar i læringsportalen.

14 Sandstein - og andre bergarter Fire geologiske forutsetninger må ligge til rette dersom vi skal finne olje og naturgass. Disse er kildebergart, reservoarbergart, takbergart og olje- og gassfeller. I deloppdraget skal dere gjenkjenne de ulike bergartene nevnt ovenfor. Hvor finnes fakta? Illustrasjon: Øyvind Hagen/Statoil Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Hva kjennetegner reservoarbergarten (sandstein)? 2. Hva kjennetegner kildebergarten? Beskriv. 3. Hva kjennetegner takbergarten? 4. Hvor mye vann er det plass til i sandsteinen (vekt og volum)? Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen. Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. At vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

15 Sandstein Takbergart: Reservoarbergart: Kildebergart:

16 Sandstein Finn fram følgende utstyr: - mikroskop - boks med bergartsprøver og tynnslip - begerglass Digital vekt finner dere på et bord i hovedrommet. 1. Sorter innholdet i boksen etter type bergart, bruk baksiden av oppdragsarket. - reservoarbergart - kildebergart - takbergart 2. Finn ut hvor mye vann sandsteinen kan romme. a) Vei sandsteinen og noter vekten. b) Fyll begerglasset med vann og senk sandsteinen oppi. Merk av hvor mye vann dere hadde oppi. c) La steinen ligge mens dere gjør oppgave 3. d) Vei sandsteinen på nytt og noter vekten. e) Beregn hvor mye vann, i volum steinen er fylt med. 3. Dere har også to tynnslip* i boksen. Se på disse i mikroskopet. Finn ut hvilke bergarter disse er tynnslip av. Forbered en muntlig svar til delrapporten. Forbeskrivelse av oppgaven, se under Dannelse av fossilt brensel på Læringsportalen. Det er også en skriftlig del i Læringsportalen til denne aktiviteten. *Et tynnslip er en 30µm tykk skive av en bergart som limes på glass. Når bergarten kuttes i så tynne skiver blir de fleste mineralene gjennomskinnelige og kan identifiseres optisk i mikroskop. Hvert mineral har en karakteristisk måte å bryte lyset på, og dette utnyttes til identifisering. Kilde: uit.no

17 Geoseismikk Seismikk er en geofysisk metode for undersøkelser av havbunnen. Resultatet er et kart som viser de geologiske strukturene. Metoden er derfor et godt verktøy i letingen etter olje og gass. Trykkbølger sendes ned mot berggrunnen, og deler av denne blir reflektert når den kommer til en geologisk grense. Den tiden signalet bruker på å sendes ned til berggrunnen og tilbake til overflaten, sier noe om avstanden ned til den geologiske grensen. I dette deloppdraget skal dere kartlegge en bunnformasjon ved hjelp av lydbølger. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Hvordan ser bunnformasjonen dere har kartlagt ut? 2. Vurder om dette kan være en geologisk struktur som kan inneholde gass og olje. Begrunn svaret. Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

18 Geoseismikk 1. Finn frem EV3-klossen, ultrasonisk sensor og den sorte boksen. 2. Plasser den ultrasoniske sensoren i åpningen på boksen. Foten til sensoren skal stå på bordplaten, og ligge helt inntil boksen. Sjekk at sensoren er koblet til EV3 en med en kabel. 3. Slå på EV3 en med den mørkegrå knappen som er i midten. Da er visningen i displayet som (a). Trykk to ganger på høyre tast. View er nå i displayet (b). Trykk så på knappen i midten, og avstanden fra sensoren til en flate vises nå i displayet (c). Pa a b c 4. Mål avstandene fra punkt 1 og inn til bunnen av den sorte boksen. Gjør det samme på målepunkt Skriv måleresultatene inn i tabellen dere har fått fra Newton-lærer. 6. Når dere er ferdige har dere et diagram over bunnformasjonen i den sorte boksen.

19 Geoseismikk 1. Finn frem NXT-klossen, ultrasonisk sensor og den sorte boksen. 2. Plasser den ultrasoniske sensoren i åpningen på boksen. Foten til sensoren skal stå på bordplaten, og ligge helt inntil boksen. 3. Slå på NXT en med den mørkegrå knappen som er i midten. Bla med høyre piltast til dere ser View i displayet (a). Trykk så på oransje knapp igjen og bla til høyre til dere ser Ultrasonic cm i displayet (b). Trykk enda en gang på oransje knapp og Port 1 vises i displayet (c). Pass på at den ultrasoniske sensoren er koblet til NXT en i port og trykk en siste gang på oransje knapp. Avstanden fra sensoren til en flate vises nå i displayet (d). a b c d 4. Mål avstandene fra punkt 1 og inn til bunnen av den sorte boksen. Gjør det samme på målepunkt Skriv måleresultatene inn i tabellen dere har fått fra Newton-lærer. 6. Når dere er ferdige har dere et diagram over bunnformasjonen i den sorte boksen.

20 Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden. På verdensbasis står kull bak 40 % av elektrisitetsproduksjon. (kilde: iea.org) Polen, Danmark, Iran og Jemen får alle det meste av energien sin fra forbrenning av fossilt brensel. Kilde: wikipedia.org I dette deloppdraget skal dere finne ut hvordan vanndamp kan brukes til mekanisk arbeid, og også til å produsere elektrisk energi. Det er også viktig å finne ut mer om fordeler og ulemper med denne energikilden. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Beskriv energikjeden i det dampdrevne energiverket deres. 2. Hva slags brensler kan brukes i energiverket? 3. Undersøk hvilke ulemper og fordeler bruk av dampdrevet energiverk har. Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

21 Dampmaskin - bruksanvisning 1. Gå til laben og finn frem følgende utstyr: En dampmaskin (D20), en dampturbin (T90), en verkstedmodell og en generator med lyspære (se bildene). D20-dampmaskin T90-dampturbin Verkstedmodell Generator med lyspære 2. Klargjør dampmaskinen og dampturbinen. Se egen bruksanvisning. 3. Bruk energien fra dampen til å drive verkstedmodellen. 4. Bruk energien fra dampen til å produsere elektrisk energi. 5. Når dere er ferdige og har ryddet, går dere til arbeidsteltene og gjør delrapporten i Læringsportalen.

22 Dampmaskin 1. Dere trenger følgende utstyr: D20-dampmaskin T90-dampturbin Verkstedmodell Generator med lyspære 45 cm stålrør, kabler og dobbelmuffe ipad og SPARK Link Air Pascogenerator Stativ 2. Klargjør dampmaskinen og dampturbinen. Se egen bruksanvisning. 3. Bruk energien fra dampen til å drive verkstedmodellen. 4. Bruk energien fra dampen til å produsere elektrisk energi. 5. Når dere er ferdige og har ryddet, går dere til arbeidsteltene og gjør delrapporten i Læringsportalen.

23 Dampmaskin D20 - bruksanvisning 1. Fløyte 2. Sikkerhetsventil 3. Trykkmåler 6. Kjele 4. Vindu 7. Stempelmotor 5. Brenselskuffe 8. Ventil som skal være stengt til trykket er høyt nok. 1. Åpne sikkerhetsventilen (2) 2. Bruk trakten og fyll vann på kjelen (så varmt som mulig) til det dekker ¾ av vinduet i enden av kjelen (4). Skru på sikkerhetsventilen. 3. Legg 2 brenselstabletter i brenselskuffa (5). Unngå å ta skuffen helt ut! Tenn på brenslet med peistenneren. 4. Kontroller at ventilen (8) er stengt mens dere venter på høyt nok trykk. 5. Observer trykkmåleren (3). Når trykket øker kan dere åpne ventilen (8).Dersom trykket er blitt høyt nok begynner stempelmotoren (7) å gå.

24 Dampturbin T90 - bruksanvisning 2. Sikkerhetsventil 1. Fløyte 3. Trykkmåler 6. Kjele 4. Vindu 7. Turbin 5. Brenselskuffe 8. Ventil som skal være stengt til trykket er høyt nok. 1. Åpne sikkerhetsventilen (2) 2. Bruk trakten og fyll vann på kjelen (så varmt som mulig) til det dekker ¾ av vinduet i enden av kjelen (4). Skru på sikkerhetsventilen. 3. Legg 2 brenselstabletter i brenselskuffa (5). Unngå å ta skuffen helt ut! Tenn på brenslet med peistenneren. 4. Kontroller at ventilen (8) er stengt mens dere venter på høyt nok trykk. 5. Observer trykkmåleren (3). Når trykket øker kan dere åpne ventilen (8).Dersom trykket er blitt høyt nok begynner turbinen (7) å gå.

25 Dampdrevet energiverk Dere skal produsere elektrisk energi ved hjelp av dampmaskinen og/ eller turbinen. 1. Prøv dere fram med utstyret, og observer hva som skjer i eksperimentet. Felles samling. Newton-lærer gir beskjed om denne. 2. Varier farten. Observer og beskriv hva dette har å si for produsert energi. 3. Dere skal produsere mest mulig energi i løpet av 1 minutt. 4. Forsøk å forklare hva som skjer i det dampdrevne energiverket deres. Diskuter i gruppen, og skriv inn svar i læringsportalen.

26 Stirlingmotor Stirlingmotoren drives med utvendig forbrenning. Den ble oppfunnet av den skotske presten Robert Stirling i Motoren er nærmest vibrasjonsfri og veldig stillegående. Den har et lukket system med luft og derfor kan det brukes ulike varmekilder. Dette kan være solenergi, biobrensel eller spillvarme. Utfordringen med Stirlingmotoren er at den trenger opp varmingstid før den gir fullt energiutbytte, og at den ikke klarer å endre energiutbyttet hurtig. Motoren er derfor ikke egnet som bilmotor. Verden er avhengig av videre utvikling av teknologi, og kanskje er Stirlingmotoren noe for framtiden? I dette deloppdraget skal dere gjøre dere kjent med Stirlingmotoren og dens teknologi. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Observer hva som skjer. Beskriv. 2. Diskuter hvilke fordeler og ulemper Stirlingmotoren har. Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

27 Stirlingmotor For å starte stirlingmotoren: Tenn fyr på veken. Vent en tid. Gi drivhjulet en liten puff for å få maskinen i gang. Dere skal produsere elektrisk energi ved hjelp av stirlingmotoren. 1. Prøv dere fram med utstyret, og observer hva som skjer i eksperimentet. 2. Varier farten. Observer og beskriv hva dette har å si for produsert energi. 3. Dere skal produsere mest mulig energi i løpet av 1 minutt.

28 Karbondioksid CO2 Forbrenning av fossilt brensel fører til utslipp av forurensende gasser, bl.a. karbondioksid (CO2) som bidrar til økt drivhuseffekt. Et av tiltakene mot utslipp er CO2 -fangst og lagring. Verden er avhengig av videreutvikling av teknologi for fangst- og lagring av CO2. I dette deloppdraget skal dere gjøre dere kjent med CO2 -gassens egenskaper. Hvor finnes fakta? Læringsportal På veggene I teltet Ansvarsfordeling i laget! 1. Hvilken farge får vannet etter at base-syre indikatoren er tilsatt? 2. Er CO2-gassen tyngre eller lettere enn luft? 3. Hvordan kan vi redusere mengden CO2 utslipp ut i atmosfæren? Merk: Svar på disse spørsmålene fylles også inn i delrapporten i Læringsportalen Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagreknappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt.

29 Karbondioksid CO2 Ta med ark og penn/blyant. Noter underveis og før inn i delrapporten på Læringsportalen etter aktiviteten. 1. Finn fram en erlenmeyerkolbe (se bilde). Fyll 1 liter (1000 ml) varmt vann på kolben. Tilsett noen dråper av syre-base indikatoren bromtymolblått. 2. Hva tror dere vil skje dersom dere putter en bit tørris i kolben? Vil den flyte eller synke? Erlenmeyerkolbe 3. Putt en liten bit tørris opp i vannet. Følg med på det som skjer. Hvorfor skjer dette? 4. Ta en større bit tørris opp i vannet. Hva skjer? Hvorfor tror dere dette skjer? 5. Putt en tørris i en ballong og knyt igjen. Legg ballongen i erlenmeyerkolben, og observer hva som skjer. Beskriv det som skjer.