Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever

Transkript

1 Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever Study Documentation Februar 1, 2017

2 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Produksjonsdato Februar 18, 2001 Versjon Første NSD XML utgave Identifisering NSD0804S

3 Innholdsfortegnelse Oversikt... 4 Omfang... 4 Produsenter og sponsorer...5 Utvalg... 5 Datainnsamling...5 Tilgjengelighet...5 Rights & Disclaimer... 5 Filbeskrivelse...7 NSD0804S...7 Variabelgrupper...8 Variabler...8 Variabelbeskrivelse NSD0804S...13

4 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Oversikt Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever School Election 1995 Oversikt Type Identifisering Skolevalgundersøkelsene NSD0804S Versjon Produksjonsdato: Første offisielle NSD utgave Serie Fra 1989 er det arrangert nasjonale skolevalg i forbindelse med kommune/fylkesting- og stortingsvalg. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har stått som nasjonal arrangør og koordinator, mens valgene er finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Prøvevalgene ved de videregående skolene i Norge har etter hvert fått lange tradisjoner. Valgene spiller en sentral rolle i skolenes valgforberedende arbeid og blir vurdert som vesentlig virkemidler i forsøkene på å få førstegangsvelgerne til å benytte seg av sine demokratiske rettigheter. Valgene blir også tillagt stor vekt utenfor skoleverket. Resultatene fra skolevalgene får som oftest god dekning i media, og blir sett på som viktige indikatorer på hvor vellykket de enkelte partiene har formidlet sine budskap til ungdommen. Også valgforskerne ser på skolevalgene som følsomme og verdifulle "valgvindsmålere". Mer informasjon om Skolevalg finner du på internett: skoleveven/skolevalg/datasett.cfm Sammendrag Fra og med valget i 1989 er det gjennomført skolevalg i forbindelse med stortings- kommune- og fylkestingsvalg. Den foreliggende datafilen er en spørrendersøkelse gjennomført på en rekke av de skolene som deltok i selve prøvevalget. Det er registrert intervjuer i prøvevalgsundersøkelsen Av disse er det valgt ut intervjuer som utgjør den foreliggende analysefilen. Datamaterialet fra hver enkelt skole ble først koblet sammen med en del opplysninger om den kommunen som skolen er plassert i. I praksis betyr dette at det til hvert enkelt intervju ble lagt til noen ekstra variabler som beskriver "omgivelsene" til de personene som har svart på spørreskjemaet. Bl.a. har vi tatt med opplysninger om hvilket fylke skolen ligger i, om skolen ligger i en by- eller landkommune, hvor stor andel som er arbeidsledige i kommunen og gjennomsnittsinntekt i kommunen. Dette er gjort for å gi muligheter til å studere i hvor stor grad trekk ved omgivelsene eller miljøet er med på å forme holdninger og atferd. Vi har også lagt inn en variabel som viser Nei-prosenten i skolekommunen ved Folkeavstemningen om EF 25. sept Da alle de intervjuene var samlet i én datafil kunne vi starte arbeidet med å trekke ut det utvalget som skulle sendes tilbake til skolene. Dataene ble først stratifisert etter fylke (19 fylker) og studieretning (13 grunnkurs og 11 videregående kurs). Deretter ble utvalget på intervjuer trukket slik at hvert av disse strataene ble riktig representert i forhold til den andelen som de utgjør av alle elevene i den videregående skolen i Norge. Eksempelvis sørget vi for at ca. 6.1% av intervjuene i utvalget kom fra skoler i Møre og Romsdal og 10.8% fra studieretning for håndverks- og industrifag (VK) fordi dette er de andelene som disse elevgruppene utgjør av den samlede elevmassen i følge KUFs elevstatistikk. Datamaterialet som skolene mottar, er derfor rimelig representativt for den populasjonen det representerer: elevene i den videregående skolen i Norge i Vi skal imidlertid være klar over at denne metoden ikke automatisk sørger for at materialet blir representativt når det gjelder andre egenskaper enn fylke og studieretning. Det vi først og fremst har oppnådd er å oppveie de eventuelle skeivheter som ble introdusert under skolenes påmelding til prøvevalgsundersøkelsen. Vi må heller ikke glemme at datamaterialet bare er representativt for elevene i den videregående skolen og følgelig ikke kan benyttes som grunnlag for påstander om holdninger og atferd hos hele aldersgruppen. Vi må vokte oss vel for å generalisere utover den populasjonen som utvalget er trukket fra. Datatype Analyseenhet Survey data Individer/skoleungdom Omfang Nøkkelord Emner Partipreferanser, Stemmegivning, Politiske stridsspørsmål, Politisk engasjement Politisk adferd, holdninger/meninger - 4 -

5 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Oversikt Tidsperiode(r) 1995 Land Geografisk omfang Norge Norge Univers Skolene velger selv å delta i skolevalgundersøkelsen. Det er registrert intervjuer i prøvevalgsundersøkelsen Av disse er det valgt ut intervjuer Produsenter og sponsorer Primary Investigator(s) Andre produsenter Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen (NSD) Utvalg Utvalgsprosedyre Skolene velger selv å delta i skolevalgundersøkelsen. Responsrate Skolene velger selv å delta i skolevalgundersøkelsen. Det ble levert intervjuer i prøvevalgsundersøkelsen Av disse er det valgt ut intervjuer Datainnsamling Datainnsamlingsdatoer start end Tidsperiode(r) single 1995 Type datainnsamling Postenquete Spørreskjema Structured questionnaire / Strukturert spørreskjema Tilgjengelighet Distributør(er) Utgiver(e) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Tilgangsbetingelser Data er fritt tilgjengelig for forskning og undervisning. Sitatkrav En forutsetning for bruk av data og tabeller fra undersøkelsen er at følgende blir tatt med i forord, fotnote e.l. i eventuelle publikasjoner: (En del av)de data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra skolevalgundersøkelsen Undersøkelsen er finansiert av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og gjennomført og tilrettelagt for forskningsformål av NSD. Rights & Disclaimer Fraskrivelse - 5 -

6 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Oversikt Ingen av de nevnte institusjonene er ansvarlige for analysen eller tolkningen av data som er gjort her. Copyright Copyright (c) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen

7 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Filbeskrivelse Filbeskrivelse Datasettet inneholder 1 file(r) NSD0804S # Enheter 5007 # Variable(r)

8 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Variabelgrupper Variabelgrupper Datasettet inneholder 1 gruppe(r) Gruppe Variabler # Navn Merkelapp Type Format Gyldige Ugyldig Spørsmål 1 V1 V1: FYLKE: Fylket som skolen ligger i 2 V2 V2: BY ELLER LAND: Om skolen ligger i en by eller landkommune 3 V3 V3: BOSETNINGSTETTHET, TYPOLOGI: Prosent av innbyggerne i tettbygde strøk 4 V4 V4: KOMMUNETYPE- KOMBINERT: SSBs kombinerte klassifikasjon etter næringsstruktur og sentralitet 5 V5 V5: FLYTTEBALANSE: Nettoflytting i prosent av folketallet V6 V6: ARBEIDSLEDIGHET: Arbeidsledige i prosent av folketallet år, V7 V7: UTENLANDSKE STATSBORGERE: Statsborgere fra ikkenordiske land i prosent av folket, jan V8 V8: EU-1994: Nei-prosenten ved folkeavstemningen om EU i 1994 i skolekommunen 9 V9 V9: STUDIERETNING: Hvilken studieretning går du på? 10 V10 V10: STUDIERETNING FORENKLET 11 V11 V11: FORELDRES UTDANNELSE: Foreldres høyeste utdannelse 12 V12 V12: EGNE UTDANNINGSPLANER: Hvilken utdannelse tar du selv sikte på? diskret numeric V1 spørsmålsdetaljer diskret numeric Denne variabelen forteller om skolen ligger i en by eller i en landkommune. Følgende koder er benyttet: 1 By 2 Land diskret numeric V3 spørsmålsdetaljer diskret numeric V4 spørsmålsdetaljer diskret numeric V5 spørsmålsdetaljer diskret numeric V6 spørsmålsdetaljer diskret numeric V7 spørsmålsdetaljer diskret numeric Denne variabelen viser Nei-prosenten ved folkeavstemningen 28. nov i den kommunen som skolen ligger i. 1 Under 40 % % % % % og over diskret numeric V9 spørsmålsdetaljer diskret numeric V10 spørsmålsdetaljer diskret numeric Hva slags utdannelse har den av dine foreldre/forsørgere som har høyeste utdannelse? (Sett bare ett kryss for høyeste utdannelse.) 1 Folkeskole/ ungdomsskole 2 Videregående skole, yrkesfaglig retning 3 Videregående skole, allmennfaglig retning 4 Høgskole/ universitet diskret numeric Hvilken utdannelse tar du selv sikte på? 1 Ingen videre utdannelse utover videregående skole 2 Høyere utdanning, økonomiske/administrative fag 3 Høyere utdanning, helsefag/sosiale fag 4 Høyere utdanning, tekniske fag 5 Annen høyere utdanning - 8 -

9 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Variabelgrupper # Navn Merkelapp Type Format Gyldige Ugyldig Spørsmål 13 V13 V13: KJØNN:Er du gutt eller jente? 14 V14 V14: ANTALL SKOLEÅR: Antall år på videregående skole (medregnet dette skoleåret) 15 V15 V15: POLITISK INTERESSE: Hvor interessert er du i politikk? 16 V16 V16: INFORMASJONSKILDE: Hva er din viktigste kilde til informasjon om politikk? 17 V17 V17: AVISLESING: Hvor ofte leser du vanligvis politisk stoff i avisene? 18 V18 V18: TILLIT TIL POLITIKERE: Hvor stor tillit har du til politikere? 19 V19 V19: RADIKAL/ KONSERVATIV: Selvplassering på venstrehøyre skalaen 20 V20 V20: STEMMERETT/ DELTAKELSE: Har du stemmerett og vil du benytte denne retten? 21 V21 V21: GRUNN FOR USIKKERHET: Hvorfor vil du ikke/er du usikker på å stemme? 22 V22 V22: BETYDNINGEN AV LOKALPOLITIKK: Hvor stor betydning har lokalpolitikken? 23 V23 V23: VIKTIGSTE SAKSOMRÅDE: Hvilke saksområder er viktigst for valg av parti? 24 V24 V24: PARTIVALG: Hvilket parti stemte du på ved skolevalget? 25 V25 V25: TIDSPUNKT PARTIVALG: Når bestemte du deg for hva du ville stemme? diskret numeric Er du gutt eller jente? 1 Gutt 2 Jente diskret numeric Medregnet det skoleåret du har begynt på, hvor mange år har du gått på videregående skole? 1 1 år 2 2 år 3 3 år eller mer diskret numeric Vil du si at du i allminnelighet er meget politisk interessert, ganske interessert, litt interessert eller overhodet ikke interessert? 1 Meget interessert 2 Ganske interessert 3 Litt interessert 4 Overhodet ikke interessert diskret numeric Hva vil du si er din viktigste kilde til informasjon om politiske saker? (Kryss av for bare ett av alternativene) 1 Aviser 2 TV og radio 3 Skolen og undervisningen 4 Familien og nære venner 5 Møter og deltakelse i foreninger/lag diskret numeric Hvor ofte leser du vanligvis politisk stoff i avisene? Vil du si at du leser slikt stoff daglig, ofte, av og til eller aldri? 1 Daglig 2 Ofte 3 Av og til 4 Aldri 9 Vet ikke diskret numeric Hvor stor tillit har du til norske politikere? 1 Meget stor tillit 2 Ganske stor tillit 3 Ganske liten tillit 4 Meget liten tillit diskret numeric V19 spørsmålsdetaljer diskret numeric V20 spørsmålsdetaljer diskret numeric V21 spørsmålsdetaljer diskret numeric Når vi ser på det som skjer innenfor kommunale og fylkeskommunale organer, hvor stor betydning følger du det har for ditt daglige liv. Vil du si det har stor betydning, noe betydning eller liten betydning? 1 Stor betydning 2 Noe betydning 3 Liten betydning diskret numeric V23 spørsmålsdetaljer diskret numeric V24 spørsmålsdetaljer diskret numeric Når bestemte du deg for hva du ville stemme? 1 Den dagen skolevalget ble holdt 2 I løpet av siste uken før valget 3 I løpet av siste måneden 4 I løpet av siste år 5 Tidligere /Stemte ikke ved skolevalget - 9 -

10 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Variabelgrupper # Navn Merkelapp Type Format Gyldige Ugyldig Spørsmål 26 V26 V26: TYPE VALG: Hvilken type valg interesserer deg mest? 27 V27 V27: UNDERSKRIFTSLISTER: Har du skrevet under på opprop, aksjonsliste o.l? 28 V28 V28: DEMONSTRASJONER: Har du deltatt i demonstrasjoner, aksjoner o.l.? 29 V29 V29: MEDLEM POLITISK PARTI: Medlemskap i politisk parti eller politisk ungdomsorganisasjon? 30 V30 V30: MEDLEM POLITISK FORENING: Medlem i foreninger som arbeider med politiske spørsmål? 31 V31 V31: MEDLEM SOSIAL/ KULTURELL FORENING: Medlem i sosiale eller kulturelle foreninger? 32 V32 V32: MEDLEM RELIGIØS FORENING: Medlemskap i kirkelig eller religiøs forening? 33 V33 V33: U-HJELP: Bør norsk u-hjelp skjæres ned, opprettholdes eller økes? 34 V34 V34: SOSIALE TRYGDER: Bør trygdene bli mindre, opprettholdes eller bygges ut? 35 V35 V35: INNTEKTSFORSKJELLER: Er de for små, passe eller for store? 36 V36 V36: ARBEIDSLEDIGHET: Har myndighetene gjort hva de kunne? 37 V37 V37: FRYKTER ARBEIDSLEDIGHET: diskret numeric Hvilken type valg interesserer deg mest, kommunevalg, fylkestingsvalg eller stortingsvalg? (Sett kun ett kryss.) 1 Kommunevalg 2 Fylkestingsvalg 3 Stortingsvalg diskret numeric Har du skrevet under på opprop, aksjonslister, underskriftskampanjer og liknende? 1 Ja 2 Nei /Vil ikke svare diskret numeric Har du deltatt i demonstrasjoner, aksjoner og liknende? 1 Ja 2 Nei 9 Vet ikke/vil ikke svare diskret numeric Er du medlem av et politisk parti eller en partipolitisk ungdomsorganisasjon? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem / Vil ikke svare diskret numeric Er du medlem av andre foreninger som arbeider med politiske spørsmål så som naturverngrupper, menneskerettighetsgrupper og liknende? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem 9 Vet ikke/vil ikke svare diskret numeric Er du medlem av noen sosial eller kulturell forening så som idrettslag, speideren, musikklag og liknende? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem / Vil ikke svare diskret numeric Er du medlem av noen kirkelig eller religiøs organisasjon eller forening? (Medlemskap i statskirken skal ikke regnes med.) 1 Er medlem 2 Er ikke medlem /Vil ikke svare diskret numeric Først om Norges forhold til fattige land, de såkalte utviklingslandene. Hvordan ser du på dette spørsmålet? Mener du at norsk u-hjelp bør skjæres ned, at den bør opprettholdes som nå, eller mener du at den bør økes? 1 Bør skjæres ned 2 Opprettholdes som nå 3 Bør heller økes diskret numeric Så til våre sosiale trygder. Synes du at det i framtiden bør bli mindre trygder, bør de opprettholdes som nå, eller bør de bygges videre ut? 1 Bør bli mindre 2 Opprettholdes som de er nå 3 Bygges videre ut diskret numeric V35 spørsmålsdetaljer diskret numeric Så til arbeidsledigheten. Synes du de politiske myndighetene i landet vårt har gjort hva de kunne for å skape nye arbeidsplasser eller har de gjort for lite? 1 Har gjort hva de kunne 2 Har gjort for lite, de kunne gjort mer 3 Har gjort altfor lite diskret numeric Frykter du eller frykter du ikke at du skal bli rammet av arbeidsledighet etter endt skolegang? 1 Frykter

11 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Variabelgrupper # Navn Merkelapp Type Format Gyldige Ugyldig Spørsmål Frykter du ledighet etter endt skolegang? arbeidsledighet 2 Kanskje en viss mulighet for arbeidsledighet 3 Frykter ikke arbeidsledighet 38 V38 V38: EU-MEDLEMSKAP: Ville du stemt for eller mot norsk EU-medlemskap? 39 V39 V39: KVINNER I LOKALPOLITIKKEN: Bør kvinner i sterkere grad delta i lokalpolitikken? 40 V40 V40: KOMMUNEGRENSER: Bør vi foreta en ny inndeling av kommunegrensene? 41 V41 V41: INDUSTRIUTBYGGING: Trenger vi industriutbygging for å trygge økonomisk vekst? 42 V42 V42: INNVANDRERPOLITIKK: Den økonomiske støtten til innvandrere bør økes 43 V43 V43: POLITIKK INNVIKLET: Politikk er ofte for innviklet for allminnelige folk 44 V44 V44: MYNDIGHETENES ANSVAR: Myndighetene bør hjelpe personer som ikke klarer seg 45 V45 V45: LITE HENSYN: De som bestemmer tar ikke hensyn til vanlige folk 46 V46 V46: STYRE KOMMUNEN/ FYLKET: Ved å stemme ved lokalvalg er en med på å styre 47 V47 V47: SKATT/OFFENTLIGE TJENESTER: Bygge ut offentlige tjenester er viktigere enn skattereduksjon diskret numeric Hvis det var ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, og du kunne avgi stemme, ville du da stemt for eller mot? 1 Ville helt sikkert stemt for 2 Ville sannsynligvis stemt for 3 Ville sannsynligvis stemt mot 4 Ville helt sikkert stemt mot diskret numeric V39 spørsmålsdetaljer diskret numeric Det diskuteres i dag om vi skal foreta en ny inndeling av kommunegrensene. Er du for at antall kommuner bør reduseres eller mener du inndelingene er bra som de er? 1 Antall kommuner bør reduseres 2 Inndelingene er bra som de er 9 Vet ikke diskret numeric For å trygge økonomisk vekst trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare diskret numeric Vi må øke den økonomiske støtten til innvandrerne, slik at de kan bevare sin egen kultur. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig 9 Vet ikke/vil ikke svare diskret numeric Politikken er ofte så innviklet at allminnelige folk ikke kan sette seg inn i hva den dreier seg om. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare diskret numeric Offentlige myndigheter har et spesielt ansvar for å hjelpe personer som ikke klarer seg selv, uansett årsak til deres problemer. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig 9 Vet ikke /Vil ikke svare diskret numeric De som sitter i kommunestyret og fylkesting og bestemmer, tar ikke mye hensyn til det vanlige folk tror og mener. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare diskret numeric Ved å stemme ved lokalvalgene, kan en virkelig være med på å bestemme hvordan kommunen og fylket skal styres. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig 9 Vet ikke/vil ikke svare diskret numeric Det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skattene. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare

12 Skolevalget 1995, spørreskjemaundersøkelse blant elever - Variabelbeskrivelse Variabelbeskrivelse Datasettet inneholder 47 variable(r)

13 # V1: V1: FYLKE: Fylket som skolen ligger i [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-20] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne variabelen gir opplysninger om hvilket fylke den enkelte skole ligger i. Vi har her benyttet den samme nummereringen som benyttes i offentlig norsk statistikk. 1 Østfold 10 Vest-Agder 2 Akershus 11 Rogaland 3 Oslo 12 Hordaland 4 Hedmark 14 Sogn og Fjordane 5 Oppland 15 Møre og Romsdal 6 Buskerud 16 Sør-Trøndelag 7 Vestfold 17 Nord-Trøndelag 8 Telemark 18 Nordland 9 Aust-Agder 19 Troms 20 Finnmark 1 Østfold % 2 Akershus % 3 Oslo % 4 Hedmark % 5 Oppland % 6 Buskerud % 7 Vestfold % 8 Telemark % 9 Aust-Agder % 10 Vest-Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fj % 15 Møre og Roms % 16 S.-Trøndelag % 17 N.-Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms % 20 Finnmark % 99 Mangler data 0 # V2: V2: BY ELLER LAND: Om skolen ligger i en by eller landkommune [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne variabelen forteller om skolen ligger i en by eller i en landkommune. Følgende koder er benyttet: 1 By 2 Land 1 By % 2 Land % 9 Mangler data

14 # V2: V2: BY ELLER LAND: Om skolen ligger i en by eller landkommune # V3: V3: BOSETNINGSTETTHET, TYPOLOGI: Prosent av innbyggerne i tettbygde strøk [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 0-9] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne klassifikasjonen av kommunene etter bosetningstetthet er en av komponentene i Statistisk sentralbyrås kommuneklassifisering. Typologien bygger på data frå Folke- og boligtellingen 1980 og tar utgangspunkt i prosentdelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk. Typologien har i alt 10 verdier. Disse er: % Som tettbygde strøk er regnet områder med minst % 200 bosatte og hvor avstanden mellom bolighusene % som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling % som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse % er regnet som en del av det tettbygde strøket % dersom hussamlingen hører naturlig sammen med % tettbebyggelsen % % KILDE: Standard for norsk statistikk 4: Standard % for kommuneklassifisering, SSB, Oslo-Kongsvinger % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 99 Mangler data 0 # V4: V4: KOMMUNETYPE-KOMBINERT: SSBs kombinerte klassifikasjon etter næringsstruktur og sentralitet [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-9] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4927 /-] [Ugyldig=80 /-] Denne typologien er hovedklassifiseringen i Statistisk Sentralbyrås kommuneklassifisering. Den er sammensatt av to komponenter: Næringsstruktur og Sentralitet: Typologien har følgende grupper: 1 Landbrukskommuner 2 Fiskerikommuner 3 Blandede landbruks- og industrikommuner 4 Flersidige industrikommuner 5 Ensidige industrikommuner 6 Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner 7 Sentrale, blandede tjenesytings- og industrikommuner 8 Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 9 Sentrale tjenesytingskommuner

15 # V4: V4: KOMMUNETYPE-KOMBINERT: SSBs kombinerte klassifikasjon etter næringsstruktur og sentralitet 1 Landbrukskommuner % 2 Fiskerikommuner % 3 Landbr./industri % 4 Industri flersidig % 5 Industri ensidig % 6 Usentr. tjeneste/ind % 7 Sentr. tjeneste/indu % 8 Usentr. tjeneste % 9 Sentr. tjeneste % 99 Mangler data 80 # V5: V5: FLYTTEBALANSE: Nettoflytting i prosent av folketallet 1983 [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4490 /-] [Ugyldig=517 /-] Denne variabelen klassifiserer kommunene utfra opplysninger om flyttestrømmer i tidsrommet til Vi har først beregnet nettoflyttingen (dvs. innflytting - utflytting) i perioden i prosent av folketallet i Deretter er denne variabelen klassifisert i følgende grupper: 1 Sterk utflytting dvs. mer enn 10.0 % netto utflytting 2 Svak utflytting dvs. mellom 10.0 % og 3.0 % netto utflytting 3 Balansert utvikling dvs. kommuner hvor nettoflyttingen ligger mellom -3.0 % og 3.0 % 4 Svak innflytting dvs. mellom 3.0 % og 10.0 % netto innflytting 5 Sterk innflytting dvs. mer enn 10.0 % netto innflytting Flytting er definert som skifte av bostedskommune eller flytting til eller fra utlandet. Merk at noen skoler mangler data på denne variabelen. Dette er skoler som ligger i kommuner som har vært gjenstand for kommunesammenslåinger. 1 Sterk utflytt % 2 Svak utflytt % 3 Balansert utv % 4 Svak innflytt % 5 Sterk innflytt % 9 Mangler data 517 # V6: V6: ARBEIDSLEDIGHET: Arbeidsledige i prosent av folketallet år, 1993 [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-6] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne variabelen er beregnet i flere steg: Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i 1993 er først beregnet på basis av de offisielle ledighetstallene for januar, februar og mars. Deretter er dette årsgjennomsnittet regnet i prosent av kommunens innbyggere år. Til slutt er kommunene klasifisert i følgende grupper: 1 Under 2.0 % arbeidsledige til 2.99 % arbeidsledige til 3.99 % arbeidsledige

16 # V6: V6: ARBEIDSLEDIGHET: Arbeidsledige i prosent av folketallet år, til 4.99 % arbeidsledige til 5.99 % arbeidsledige 6 Over 6.0 % arbeidsledige DEF.: En arbeidssøker regnes som helt arbeidsløs når vedkommende ikke har arbeid som gir lønn eller annen inntekt. Skoleungdom som søker feriejobb regnes ikke som helt arbeidsløse, men som arbeidssøkere. Oppgavene er basert på data innsamlet av Arbeidsdirektoratet og bearbeidet av Statistisk sentralbyrå. Tallene i dette datamaterialet er hentet fra NSDs Kommunedatabase. 1 Un. 2.0 % % % % % % % % % % 6 Over 6.0% % 9 Mangler data 0 # V7: V7: UTENLANDSKE STATSBORGERE: Statsborgere fra ikke-nordiske land i prosent av folket, jan [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne variabelen forteller hvor stor andel av innbyggerne i kommunen som er statsborgere fra land utenfor Norden. Kommunene er klassifisert i følgende grupper: 1 Under 0.5 % utenlandske statsborgere til 0.9 % utenlandske statsborgere til 1.9 % utenlandske statsborgere til 2.9 % utenlandske statsborgere 5 Over 3.0 % utenlandske statsborgere DEF.: Utenlandske statsborgere registrert bosatt i kommunen pr. 1. januar Personer blir regnet som bosatt i Norge når de har tatt opphold her eller har tenkt å bli her i minst 6 måneder, selv om oppholdet er midlertidig. Utenlandsk personale ved fremmed diplomati og konsulatvesen og utenlandsk personell tilknyttet NATO, blir ikke regnet som bosatt i Norge. 1 Un. 0.5 % % % % % % % % 5 Ov. 3.0 % % 9 Mangler data 0 # V8: V8: EU-1994: Nei-prosenten ved folkeavstemningen om EU i 1994 i skolekommunen [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=5007 /-] [Ugyldig=0 /-] Denne variabelen viser Nei-prosenten ved folkeavstemningen 28. nov i den kommunen som skolen ligger i. 1 Under 40 %

17 # V8: V8: EU-1994: Nei-prosenten ved folkeavstemningen om EU i 1994 i skolekommunen % % % % og over 1 Under 40 % % % % % % % % 5 70 % og over % 9 Mangler data 0 # V9: V9: STUDIERETNING: Hvilken studieretning går du på? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-25] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4967 /-] [Ugyldig=40 /-] Hvilken studieretning går du på? Går du på grunnkurs eller VK1, kryss av her: 1 Allmenne og økonomiske/administrative fag 2 Musikk, dans og drama 3 Idrettsfag 4 Helse- og sosialfag 5 Naturbruk 6 Formgivningsfag 7 Hotell- og næringsmiddelfag 8 Byggfag 9 Tekniske byggfag 10 Elektrofag 11 Mekaniske fag 12 Kjemi- og prosessfag 13 Trearbeidsfag 14 Kurs utenfor studieretning Går du på VKII, kryss av her: 15 Allmenne fag 16 Fiskerifag 17 Handel- og kontorfag 18 Husflids- og estetiske fag 19 Håndverks- og industrifag 20 Idrettsfag 21 Landbruksfag og naturbruk 22 Sjøfartsfag 23 Sosial- og helsefag (inkl. helse og miljøfag og husholdningsfag) 24 Teknisk fagskole 25 Kurs utenfor studieretning 1 GK/VKI:Allm. og øk/adm. f % 2 GK/VKI:Musikk/dans/drama % 3 GK/VKI:Idrettsfag % 4 GK/VKI:Helse-/sos. fag % 5 GK/VKI:Naturbruk % 6 GK/VKI:Formgivn. fag % 7 GK/VKI:Hotell-/næringsm %

18 # V9: V9: STUDIERETNING: Hvilken studieretning går du på? 8 GK/VKI:Byggfag % 9 GK/VKI:Tekniske byggfag % 10 GK/VKI:Elektrofag % 11 GK/VKI:Mekaniske fag % 12 GK/VKI:Kjemi- /prosessfag % 13 GK/VKI:Trearbeidsfag % 14 GK/VKI:Utenfor studieretn % 15 VKII:Allmenne fag % 16 VKII:Fiskerifag 6 0.1% 17 VKII:Handel/kontor % 18 VKII:Husflid/estetiske % 19 VKII:Håndverk/industri % 20 VKII:Idrettsfag % 21 VKII:Landbruk/naturbruk % 22 VKII:Sjøfartsfag % 23 VKII:Sosial/helsefag % 24 VKII:Teknisk fagskole % 25 VKII:Utenfor studieretn % 99 Ikke svart 40 # V10: V10: STUDIERETNING FORENKLET [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4967 /-] [Ugyldig=40 /-] Allmen/HK inkl.: Allmenne og økonomisk administrative fag (grunnkurs,vk1) Allmenne fag (VK2) Handels og kontorfag (grunnkurs,vk1) Yrkesfag 1 inkl.: Byggfag (grunnkurs,vk1) Tekniske byggfag (grunnkurs,vk1) Elektrofag (grunnkurs,vk1) Mekaniske fag (grunnkurs,vk1) Kjemi og prosessfag (grunnkurs,vk1) Treabeiderfag (grunnkurs,vk1) Håndverk- og industrifag (VK2) Teknisk fagskole (VK2) Yrkesfag 2 inkl.: Musikk, dans og drama (grunnkurs,vk1) Helse og sosialfag (grunnkurs,vk1) Formgivningsfag (grunnkurs,vk1) Hotell og næringsmiddelfag (grunnkurs,vk1) Husflids- og estetiske fag (VK2) Sosial- og helsefag, inkl. helse og miljøfag og husholdningsfag (VK2) Primærnæringsfag inkl.: Naturbruk (grunnkurs,vk1)

19 # V10: V10: STUDIERETNING FORENKLET Fiskerifag (VK2) Landbruksfag og naturbruk (VK2) Andre fag inkl.: Idrettsfag Sjøfartsfag (VK2) Kurs utenfor studieretning 1 Allmen/HK % 2 Yrkesfag % 3 Yrkesfag % 4 Primærnæringsfag % 5 Andre fag % 9 Mangler data 40 # V11: V11: FORELDRES UTDANNELSE: Foreldres høyeste utdannelse [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=3746 /-] [Ugyldig=1261 /-] Hva slags utdannelse har den av dine foreldre/forsørgere som har høyeste utdannelse? (Sett bare ett kryss for høyeste utdannelse.) 1 Folkeskole/ungdomsskole 2 Videregående skole, yrkesfaglig retning 3 Videregående skole, allmennfaglig retning 4 Høgskole/universitet 1 Folkeskole % 2 Videreg. yrk % 3 Videreg. allm % 4 Høgskole/univ % 1261 # V12: V12: EGNE UTDANNINGSPLANER: Hvilken utdannelse tar du selv sikte på? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=3950 /-] [Ugyldig=1057 /-] Hvilken utdannelse tar du selv sikte på? 1 Ingen videre utdannelse utover videregående skole 2 Høyere utdanning, økonomiske/administrative fag 3 Høyere utdanning, helsefag/sosiale fag 4 Høyere utdanning, tekniske fag 5 Annen høyere utdanning 1 Ingen videre utd % 2 H. utd. øk/adm % 3 H. utd. helse/sos %

20 # V12: V12: EGNE UTDANNINGSPLANER: Hvilken utdannelse tar du selv sikte på? 4 H. utd. tekn. fag % 5 Annen høy. utd % 1057 # V13: V13: KJØNN:Er du gutt eller jente? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4973 /-] [Ugyldig=34 /-] Er du gutt eller jente? 1 Gutt 2 Jente 1 Gutt % 2 Jente % 9 Ikke svart 34 # V14: V14: ANTALL SKOLEÅR: Antall år på videregående skole (medregnet dette skoleåret) [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4968 /-] [Ugyldig=39 /-] Medregnet det skoleåret du har begynt på, hvor mange år har du gått på videregående skole? 1 1 år 2 2 år 3 3 år eller mer 1 1 år % 2 2 år % 3 3 år eller mer % 9 Ikke svart 39 # V15: V15: POLITISK INTERESSE: Hvor interessert er du i politikk? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4880 /-] [Ugyldig=127 /-] Vil du si at du i allminnelighet er meget politisk interessert, ganske interessert, litt interessert eller overhodet ikke interessert? 1 Meget interessert 2 Ganske interessert 3 Litt interessert 4 Overhodet ikke interessert 1 Meget int % 2 Ganske int % 3 Litt int %

21 # V15: V15: POLITISK INTERESSE: Hvor interessert er du i politikk? 4 Ikke int % 127 # V16: V16: INFORMASJONSKILDE: Hva er din viktigste kilde til informasjon om politikk? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4679 /-] [Ugyldig=328 /-] Hva vil du si er din viktigste kilde til informasjon om politiske saker? (Kryss av for bare ett av alternativene) 1 Aviser 2 TV og radio 3 Skolen og undervisningen 4 Familien og nære venner 5 Møter og deltakelse i foreninger/lag 1 Aviser % 2 TV og radio % 3 Skole/underv % 4 Familie/venner % 5 Møter/foren % 328 # V17: V17: AVISLESING: Hvor ofte leser du vanligvis politisk stoff i avisene? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4839 /-] [Ugyldig=168 /-] Hvor ofte leser du vanligvis politisk stoff i avisene? Vil du si at du leser slikt stoff daglig, ofte, av og til eller aldri? 1 Daglig 2 Ofte 3 Av og til 4 Aldri 1 Daglig % 2 Ofte % 3 Av og til % 4 Aldri % 168 # V18: V18: TILLIT TIL POLITIKERE: Hvor stor tillit har du til politikere? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4008 /-] [Ugyldig=999 /-] Hvor stor tillit har du til norske politikere? 1 Meget stor tillit 2 Ganske stor tillit

22 # V18: V18: TILLIT TIL POLITIKERE: Hvor stor tillit har du til politikere? 3 Ganske liten tillit 4 Meget liten tillit 1 Meget stor % 2 Ganske stor % 3 Ganske liten % 4 Meget liten % 999 # V19: V19: RADIKAL/KONSERVATIV: Selvplassering på venstre-høyre skalaen [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-10] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=2912 /-] [Ugyldig=2095 /-] Det er vanlig å snakke om en høyreside og en venstreside i politikken. Her har vi en skala som går fra 1 på venstre side - dvs. de som står helt til venstre politisk - og opp til 10 - dvs. de som står helt til høyre. Hvor vil du plassere deg selv på denne skalaen? 1 Helt til venstre Helt til høyre 9/Kan ikke svare 1 Venstre % % % % % % % % % 10 Høyre % 9/Kan ikke svare 2095 # V20: V20: STEMMERETT/DELTAKELSE: Har du stemmerett og vil du benytte denne retten? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4956 /-] [Ugyldig=51 /-] Har du stemmerett ved Kommune- og fylkestingsvalget i år, og vil du benytte deg av denne retten? 1 Nei, har ikke stemmerett (Gå til spørsmål 8) 2 Har stemmerett og vil helt sikkert stemme (Gå til spørsmål 8) 3 Har stemmerett og vil kanskje stemme (Gå til spørsmål 7) 4 Har stemmerett, men vil ikke stemme (Gå til spørsmål 7)

23 # V20: V20: STEMMERETT/DELTAKELSE: Har du stemmerett og vil du benytte denne retten? 1 Har ikke % 2 Har, vil stemme % 3 Har, vil kanskje % 4 Har, vil ikke % 9 Ubesvart 51 # V21: V21: GRUNN FOR USIKKERHET: Hvorfor vil du ikke/er du usikker på å stemme? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=1128 /-] [Ugyldig=3879 /-] Hvorfor vil du ikke/er du usikker på om du vil stemme ved Kommune- og fylkestingsvalget? (Kryss av for bare ett av alternativene) (Skal bare besvares av dem som har krysset av på alternativ 3 eller 4 på spørsmål 6.) 1 Jeg er ikke interessert i politikk 2 Jeg har ikke nok greie på politikk 3 Det spiller likevel ingen rolle hvem som blir valgt 4 Jeg liker ikke det politiske spillet 1 Ikke interessert % 2 Ikke greie på pol % 3 Spiller ingen rolle % 4 Liker ikke spillet % /Ikke svart 3879 # V22: V22: BETYDNINGEN AV LOKALPOLITIKK: Hvor stor betydning har lokalpolitikken? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4238 /-] [Ugyldig=769 /-] Når vi ser på det som skjer innenfor kommunale og fylkeskommunale organer, hvor stor betydning følger du det har for ditt daglige liv. Vil du si det har stor betydning, noe betydning eller liten betydning? 1 Stor betydning 2 Noe betydning 3 Liten betydning 1 Stor betydning % 2 Noe betydning % 3 Liten betydning % 769 # V23: V23: VIKTIGSTE SAKSOMRÅDE: Hvilke saksområder er viktigst for valg av parti? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-9] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=3872 /-] [Ugyldig=1135 /-] Kan du i forbindelse med Kommune- og fylkestingsvalget nevne det saksområdet som er viktigst for ditt valg av parti? ( Kryss av for bare ett av alternativene.)

24 # V23: V23: VIKTIGSTE SAKSOMRÅDE: Hvilke saksområder er viktigst for valg av parti? 1 Økonomiske spørsmål 2 Helse- og sosialpolitiske spørsmål 3 Moral og livssynsspørsmål 4 Samferdselsspørsmål 5 Skole- og utdanningsspørsmål 6 Boligspørsmål 7 Kultur- og idrettsspørsmål 8 Miljøvernspørsmål 9 Spørsmål om likestilling mellom kjønnene 9 1 Øk. spørsmål % 2 Helse/sosialpol % 3 Moral/livssyn % 4 Samferdsel % 5 Skole/utdanning % 6 Boligspørsmål % 7 Kultur/idrett % 8 Miljøvern % 9 Likestilling % # V24: V24: PARTIVALG: Hvilket parti stemte du på ved skolevalget? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-17] [Missing=*/99] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4622 /-] [Ugyldig=385 /-] Hvilket parti stemte du på ved skolevalget? 1 Det norske arbeiderparti (DNA) 2 Fedrelandspartiet (Fdlp) 3 Fremskrittspartiet (FrP) 4 Fridemokratene 5 Frihetspartiet 6 Høyre (H) 7 Kristelig folkeparti (KrF) 8 Miljøpartiet De Grønne 9 Naturlovpartiet (Nlp) 10 Norges kommunistiske parti (NKP) 11 Pensjonistpartiet 12 Rød Valgallianse (RV) 13 Senterpartiet (SP) 14 Sosialistisk Venstreparti (SV) 15 Venstre (V) 16 Andre lister 17 Stemte ikke ved skolevalget 99 Vil ikke svare 1 DNA % 2 FLP % 3 FrP % 4 FD % 5 FP % 6 H %

25 # V24: V24: PARTIVALG: Hvilket parti stemte du på ved skolevalget? 7 KrF % 8 Miljøp % 9 NLP % 10 NKP % 11 PEN % 12 RV % 13 SP % 14 SV % 15 V % 16 Andre % 17 Stemte ikke % 99 Vil ikke svare 385 # V25: V25: TIDSPUNKT PARTIVALG: Når bestemte du deg for hva du ville stemme? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4271 /-] [Ugyldig=736 /-] Når bestemte du deg for hva du ville stemme? 1 Den dagen skolevalget ble holdt 2 I løpet av siste uken før valget 3 I løpet av siste måneden 4 I løpet av siste år 5 Tidligere /Stemte ikke ved skolevalget 1 Skolevalgsdag % 2 Siste uken % 3 Siste måneden % 4 Siste år % 5 Tidligere % /Stemte ikke 736 # V26: V26: TYPE VALG: Hvilken type valg interesserer deg mest? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=3625 /-] [Ugyldig=1382 /-] Hvilken type valg interesserer deg mest, kommunevalg, fylkestingsvalg eller stortingsvalg? (Sett kun ett kryss.) 1 Kommunevalg 2 Fylkestingsvalg 3 Stortingsvalg 1 Kommunevalg % 2 Fylkestingsvalg % 3 Stortingsvalg %

26 # V26: V26: TYPE VALG: Hvilken type valg interesserer deg mest? 1382 # V27: V27: UNDERSKRIFTSLISTER: Har du skrevet under på opprop, aksjonsliste o.l? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4632 /-] [Ugyldig=375 /-] Har du skrevet under på opprop, aksjonslister, underskriftskampanjer og liknende? 1 Ja 2 Nei /Vil ikke svare 1 Ja % 2 Nei % /Vil ikke svare 375 # V28: V28: DEMONSTRASJONER: Har du deltatt i demonstrasjoner, aksjoner o.l.? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4686 /-] [Ugyldig=321 /-] Har du deltatt i demonstrasjoner, aksjoner og liknende? 1 Ja 2 Nei /Vil ikke svare 1 Ja % 2 Nei % /Vil ikke svare 321 # V29: V29: MEDLEM POLITISK PARTI: Medlemskap i politisk parti eller politisk ungdomsorganisasjon? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4789 /-] [Ugyldig=218 /-] Er du medlem av et politisk parti eller en partipolitisk ungdomsorganisasjon? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem /Vil ikke svare 1 Medlem % 2 Ikke medlem % /Vil ikke svare 218 # V30: V30: MEDLEM POLITISK FORENING: Medlem i foreninger som arbeider med politiske spørsmål? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4793 /-] [Ugyldig=214 /-]

27 # V30: V30: MEDLEM POLITISK FORENING: Medlem i foreninger som arbeider med politiske spørsmål? Er du medlem av andre foreninger som arbeider med politiske spørsmål så som naturverngrupper, menneskerettighetsgrupper og liknende? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem /Vil ikke svare 1 Medlem % 2 Ikke medlem % /Vil ikke svare 214 # V31: V31: MEDLEM SOSIAL/KULTURELL FORENING: Medlem i sosiale eller kulturelle foreninger? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4834 /-] [Ugyldig=173 /-] Er du medlem av noen sosial eller kulturell forening så som idrettslag, speideren, musikklag og liknende? 1 Er medlem 2 Er ikke medlem /Vil ikke svare 1 Medlem % 2 Ikke medlem % /Vil ikke svare 173 # V32: V32: MEDLEM RELIGIØS FORENING: Medlemskap i kirkelig eller religiøs forening? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4761 /-] [Ugyldig=246 /-] Er du medlem av noen kirkelig eller religiøs organisasjon eller forening? (Medlemskap i statskirken skal ikke regnes med.) 1 Er medlem 2 Er ikke medlem /Vil ikke svare 1 Medlem % 2 Ikke medlem % /Vil ikke svare 246 # V33: V33: U-HJELP: Bør norsk u-hjelp skjæres ned, opprettholdes eller økes? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4486 /-] [Ugyldig=521 /-] Først om Norges forhold til fattige land, de såkalte utviklingslandene. Hvordan ser du på dette spørsmålet? Mener du at norsk u-hjelp bør skjæres ned, at den bør opprettholdes som nå, eller mener du at den bør økes? 1 Bør skjæres ned 2 Opprettholdes som nå 3 Bør heller økes

28 # V33: V33: U-HJELP: Bør norsk u-hjelp skjæres ned, opprettholdes eller økes? 1 Skjæres ned % 2 Opprettholdes % 3 Økes % 521 # V34: V34: SOSIALE TRYGDER: Bør trygdene bli mindre, opprettholdes eller bygges ut? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4253 /-] [Ugyldig=754 /-] Så til våre sosiale trygder. Synes du at det i framtiden bør bli mindre trygder, bør de opprettholdes som nå, eller bør de bygges videre ut? 1 Bør bli mindre 2 Opprettholdes som de er nå 3 Bygges videre ut 1 Bli mindre % 2 Opprettholdes % 3 Bygges ut % 754 # V35: V35: INNTEKTSFORSKJELLER: Er de for små, passe eller for store? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4037 /-] [Ugyldig=970 /-] Det finnes ulike oppfatninger om de økonomiske forskjellene mellom ulike samfunnsgrupper. Hva er din oppfatning av inntektsforskjellene i det norske samfunnet? Er de for små, passe eller for store? 1 Inntektsforskjellene er for små 2 Inntektsforskjellene er passe store 3 Inntektsforskjellene er for store 1 For små % 2 Passe store % 3 For store % 970 # V36: V36: ARBEIDSLEDIGHET: Har myndighetene gjort hva de kunne? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4478 /-] [Ugyldig=529 /-] Så til arbeidsledigheten. Synes du de politiske myndighetene i landet vårt har gjort hva de kunne for å skape nye arbeidsplasser eller har de gjort for lite? 1 Har gjort hva de kunne 2 Har gjort for lite, de kunne gjort mer 3 Har gjort altfor lite

29 # V36: V36: ARBEIDSLEDIGHET: Har myndighetene gjort hva de kunne? 1 Hva de kunne % 2 For lite % 3 Altfor lite % 529 # V37: V37: FRYKTER ARBEIDSLEDIGHET: Frykter du ledighet etter endt skolegang? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4632 /-] [Ugyldig=375 /-] Frykter du eller frykter du ikke at du skal bli rammet av arbeidsledighet etter endt skolegang? 1 Frykter arbeidsledighet 2 Kanskje en viss mulighet for arbeidsledighet 3 Frykter ikke arbeidsledighet 1 Frykter % 2 Frykter kanskje % 3 Frykter ikke % 375 # V38: V38: EU-MEDLEMSKAP: Ville du stemt for eller mot norsk EU-medlemskap? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-4] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4435 /-] [Ugyldig=572 /-] Hvis det var ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, og du kunne avgi stemme, ville du da stemt for eller mot? 1 Ville helt sikkert stemt for 2 Ville sannsynligvis stemt for 3 Ville sannsynligvis stemt mot 4 Ville helt sikkert stemt mot 1 Sikkert stemt for % 2 Sanns. stemt for % 3 Sanns. stemt mot % 4 Sikkert stemt mot % 572 # V39: V39: KVINNER I LOKALPOLITIKKEN: Bør kvinner i sterkere grad delta i lokalpolitikken? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-3] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4083 /-] [Ugyldig=924 /-] Mener du kvinner i sterkere grad enn nå bør komme med i kommunalt og fylkeskommunalt styre og stell, mener du at forholdene er bra som de er eller mener du at kvinner i mindre grad enn nå bør delta i lokalpolitisk arbeid? 1 I sterkere grad enn nå 2 Forholdene er bra som de er 3 I mindre grad enn nå

30 # V39: V39: KVINNER I LOKALPOLITIKKEN: Bør kvinner i sterkere grad delta i lokalpolitikken? 1 I sterkere grad % 2 Forholdene er bra % 3 I mindre grad % 924 # V40: V40: KOMMUNEGRENSER: Bør vi foreta en ny inndeling av kommunegrensene? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-2] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4048 /-] [Ugyldig=959 /-] Det diskuteres i dag om vi skal foreta en ny inndeling av kommunegrensene. Er du for at antall kommuner bør reduseres eller mener du inndelingene er bra som de er? 1 Antall kommuner bør reduseres 2 Inndelingene er bra som de er 1 Ant. kommuner bør red % 2 Inndelingene er bra % 959 # V41: V41: INDUSTRIUTBYGGING: Trenger vi industriutbygging for å trygge økonomisk vekst? [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4377 /-] [Ugyldig=630 /-] For å trygge økonomisk vekst trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig % 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 630 # V42: V42: INNVANDRERPOLITIKK: Den økonomiske støtten til innvandrere bør økes [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4689 /-] [Ugyldig=318 /-] Vi må øke den økonomiske støtten til innvandrerne, slik at de kan bevare sin egen kultur. 1 Helt enig

31 # V42: V42: INNVANDRERPOLITIKK: Den økonomiske støtten til innvandrere bør økes 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig % 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 318 # V43: V43: POLITIKK INNVIKLET: Politikk er ofte for innviklet for allminnelige folk [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4668 /-] [Ugyldig=339 /-] Politikken er ofte så innviklet at allminnelige folk ikke kan sette seg inn i hva den dreier seg om. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig % 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 339 # V44: V44: MYNDIGHETENES ANSVAR: Myndighetene bør hjelpe personer som ikke klarer seg [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4594 /-] [Ugyldig=413 /-] Offentlige myndigheter har et spesielt ansvar for å hjelpe personer som ikke klarer seg selv, uansett årsak til deres problemer. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig %

32 # V44: V44: MYNDIGHETENES ANSVAR: Myndighetene bør hjelpe personer som ikke klarer seg 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 413 # V45: V45: LITE HENSYN: De som bestemmer tar ikke hensyn til vanlige folk [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4351 /-] [Ugyldig=656 /-] De som sitter i kommunestyret og fylkesting og bestemmer, tar ikke mye hensyn til det vanlige folk tror og mener. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig % 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 656 # V46: V46: STYRE KOMMUNEN/FYLKET: Ved å stemme ved lokalvalg er en med på å styre [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=4291 /-] [Ugyldig=716 /-] Ved å stemme ved lokalvalgene, kan en virkelig være med på å bestemme hvordan kommunen og fylket skal styres. 1 Helt enig 2 Nokså enig 3 Både og 4 Nokså uenig 5 Helt uenig /Vil ikke svare 1 Helt enig % 2 Nokså enig % 3 Både og % 4 Nokså uenig % 5 Helt uenig % /Vil ikke svare 716 # V47: V47: SKATT/OFFENTLIGE TJENESTER: Bygge ut offentlige tjenester er viktigere enn skattereduksjon [Type= diskret] [Format=numeric] [Rekkevidde= 1-5] [Missing=*/9] Statistikk [NW/ W] [Gyldige=3984 /-] [Ugyldig=1023 /-] Det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skattene. 1 Helt enig