Lange renter skal videre opp
|
|
- Ole Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lange statsrenter Lange renter skal videre opp Petter Eilif De Lange Sjeføkonom SMN Markets petter.eilif.de.lange@smn.no Shakeb Syed Sjeføkonom SB1 Markets shakeb.syed@sb1markets.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker SB1 Markets christian.bjerknes@sb1markets.no 1
2 Lange renter er lave, men har steget betydelig siden mai 213 Globale obligasjonsrenter har steget kraftig siden mai 213, da Bernanke for første gang signaliserte at Fed vil begynne å trappe ned sentralbankens obligasjonskjøp. I januar i år falt obligasjonsrentene noe, i takt med økt uro i risikomarkedene. Dette fallet ser imidlertid nå ut til å ha stoppet opp. Også i eurosonen er det en bedring å spore, om enn en marginal og nivået er fortsatt svakt. Mer konkret har det for eksempel vært en vekst i BNP de siste tre kvartalene, etter seks sammenhengende kvartaler med fall. Driftsbalansen har snudd til å bli pluss (fra dundrende minus) i de fleste problemlandene, som for eksempel Italia og Spania. Riktignok har dette vært drevet i hovedsak av fall i importetterspørsel, men de siste to kvartalene har dette snudd merkbart for Spania. Dog står eurosonen fortsatt ovenfor store utfordringer. Forklaringen på renteoppgangen er trolig nedtrapping/avvikling av den amerikanske sentralbankens verdipapirkjøpsprogram, som sentralbanken argumenterer for er en konsekvens av en bedring i realøkonomien. De siste to månedenes sysselsettingsvekst har riktignok vært svak, men det er trolig i hovedsak drevet av ekstremværet i USA. Svekkelsen antas derfor å være midlertidig. Utenom disse to «spesialmånedene» er sysselsettingsveksten det siste året på sterke 25. per måned. Arbeidsledighetsraten har falt fra rundt 1 prosent mot slutten av 21 til 6,6 prosent i januar, noe som riktignok delvis skyldes lavere yrkesdeltagelse. BNP-veksttakten har også tatt seg opp, til et gjennomsnitt de siste tre kvartalene på 3,3 prosent fra 1,4 prosent de foregående tre kvartalene. Vi understreker også at tendensen for globalt handlede varer nå er deflatorisk, hvilket også er en grunn til de lave lange rentene. Når det er sagt, så er inflasjonsforventningene forankret rundt 2,5%. Tilbuds- og etterspørselsdynamikk i globale obligasjonsmarkeder 2
3 Vi tror at forholdet mellom tilbud og etterspørsel i globale obligasjonsmarkeder er i ferd med å endres. På den ene siden synes flere av de toneangivende aktørene å være på selgersiden, herunder banker og investeringsbanker. Men enda mer fundamentalt finner vi tegn til at markedet er i ferd med å bli oversvømt med et økende tilbud både av statsobligasjoner og kredittobligasjoner. Netto emisjonsvolum i amerikanske statsobligasjoner falt kraftig gjennom 213 pga. ekstraordinære inntekter til finansdepartementet, herunder bøter fra banksystemet i størrelsesorden $4mrd, og bruk av finansdepartementets store kontantbeholdning. I 214 blir det trolig reduserte ekstraordinære inntekter og økt budsjettunderskudd. Også i markedet for statsgaranterte utstedere (slike som Fraddie Mac og Fannie Mae) har netto tilbudet (emisjonsvolumet) nylig blitt positivt. Vi tror derfor emisjonsvolumet av amerikanske statsobligasjoner øker i år, kanskje i størrelsesorden 3-6 prosent. FED har annonsert nedskalering av sine månedlige verdipapirkjøp som var $85 mrd i 213 med $1 mrd per måned i 214, men forventer ikke å øke styringsrenten før i 215. (Medianprognosen til FOMC medlemmene estimerer at styringsrenten vil være,75 prosent ved utgangen av 215) USA - FED QE3 Planlagte verdipapirkjøp 214 Emisjonsvolumene i foretaksmarkedet i USA, som i fjor var rekordstore og steg gjennom året, ser fortsatt ut til å øke. Men denne aktiviteten kan avta dersom FED virkelig skalerer ned sine verdipapirkjøp (se nedenfor). Verdipapirkjøpene var i fjor generelt langt høyere enn målsetningen på $85 milliarder per måned. 3
4 FED - QE3 Gjennomførteverdipapirkjøp 213 for å motvirke sentralbankens nedtrapping, tror vi nedtrappingen blir mindre enn annonsert. Én side ved dette er hvorvidt bankenes etterspørsel etter statsobligasjoner øker i takt med Feds fallende etterspørsel. Foreløpig ser vi at bankenes etterspørsel ikke helt oppveier Feds QE3 nedtrapping, hvilket kan skape overskuddstilbud av statsobligasjoner i 214. jan feb mars apr mai juni juli aug sept okt nov Men fordi banksystemets utlånsvekst til verdipapirmarkedene har avtatt mens QE3 har pågått, har pengemengdeveksten i 9 av 11 måneder i 213 ligget langt under veksten i sentralbankens balanse. Tekniske justeringer kan her ha spilt en rolle, men frykt for svak M2 pengemengdevekst kan også ha bidradd til at Fed kjøper mer verdipapirer enn annonsert. Også investeringsbankene var netto selgere i obligasjonsmarkedene i 3. kvartal i fjor. Vi tror og realøkonomiens reaksjon på FEDs nedtrapping av bankens verdipapirkjøp og forward guiding, er vesentlig for om sentralbanken virkelig vil stramme inn pengepolitikken (vesentlig) i 214. Det virker åpenbart at den strukturelle tilbuds-/etterspørselsdynamikken i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet har endret seg siden i fjor høst. Dersom økonomien ikke bedrer seg tilstrekkelig for eksempel som følge av at banksystemet ikke øker sine verdipapirkjøp 4
5 I EMU er gjeldsveksten på offentlige balanser fortsatt høy, og vi tror ikke det nå er mulig å stramme til i budsjettunderskuddene i GIIPS landene uten fare for å trekke regionen i resesjon. Dette borger for høyt tilbud av statsobligasjoner også i EMU i 214. Vi ser altså i Europa en like dramatisk avmatning i det private banksystemets interesse for statsobligasjoner som i USA. Og emisjonsvolumene i industribedriftene ligger nær rekordhøye volumer. Japanske myndigheter klarte å redusere emisjonsvolumene i JGB markedet i fjor, men økende budsjettunderskudd og ønske om økt durasjon på bankens forpliktelser tyder på økt emisjonsvolum (tilbud) i 214. Men sentralbanken (ESB) har nå avsluttet sitt program for kjøp av statsobligasjoner (Securities Market Program), slik at det nå ikke lenger er et nedsidepress på statsobligasjonsrenten via den kanalen. Og banksystemet, som i kjølevannet av ESBs LTRO initiativ var de viktigste kjøperne av europeiske statsobligasjoner, reduserer sine statsobligasjonskjøp. Den japanske sentralbanken var noe mer forsiktig med sine kjøpsoperasjoner i JGB markedet i årets første måned, i forkant av introduksjonen av den mye omtalte (og kontroversielle) økningen i konsumskattesatsen. I slutten av januar 5
6 måned er det tydelig at sentralbanken igjen trappet opp sine verdipapirkjøp, trolig fordi de ferskeste tallene fra japansk korttidsstatistikk ikke helt har overbevist, men særlig fordi M3 pengemengdevekst er uhyre svak Japan - Budsjettbalanse Sentralve myndigheter, 4 kv, 1. mill Yen 28 Q1 28 Q2 28 Q3 28 Q4 29 Q1 29 Q2 29 Q3 29 Q4 21 Q1 21 Q2 21 Q3 21 Q4 211 Q1 211 Q2 211 Q3 211 Q4 212 Q1 212 Q2 212 Q3 212 Q4 Og banksystemet i UK (BoE pluss forretningsbankene) har nå blitt netto selgere av sterlingdenominerte verdipapirer. Men et økende budsjettunderskudd (i størrelsesorden 9-1 prosent av BNP), og ønske om lengre løpetid på bankens forpliktelser, tyder på økt emisjonsvolum (tilbud) i 214. Vi tror BoJ s balanse kommer til å vokse kraftig i 2. halvår i år, ikke minst fordi det private banksystemet stadig reduserer andelen statsobligasjoner i sine porteføljer. Og ettersom betalingsbalanseoverskuddene i Japan, Kina og andre EM har blitt mindre (eller helt borte), kjøper verdens sentralbanker langt mindre Treasuries. I UK har derimot den statlige budsjettbalansen blitt bedre, men underskuddet, og følgelig finansieringsbehovet, er fortsatt stort. Ved siden av FED og amerikanske forretningsbanker har utlendingene de siste tre årene vært de viktigste kjøperne i dette markedet. Avslutningsvis i dette avsnittet vil vi kommentere situasjonen i Kina. Det er liten 6
7 tvil om at kinesiske banker og bedrifter tapper internasjonale kredittmarkeder intensivt. 27 Q4 28 Q3 Og Kina bruker også i stadig sterkere grad internasjonale verdipapirmarkeder for å finansiere innenlands etterspørsel Kina - Utenlandske lån Fra banker som rapporterer til BIS, mrd USD 29 Q3 21 Q3 211 Q3 212 Q3 Kina -Emisjoner i internasjonale verdipapirmarkeder, Mrd USD, Kilde BIS Q3 Milliarder CNY Kina - Budsjettbalanse Akkumulert over 4 kvartaler Vi tror derfor at Kina vil kjøpe lavere netto volum i globale statsobligasjonsmarkeder i 214 enn i 213. Fundamentale makroforhold peker mot fortsatt oppgang i lange renter; modellen vår tilsier en oppgang på rundt 9-1bp Fed har begrunnet nedskaleringen av QE3 med at utviklingen i amerikansk økonomi har gått den rette veien og fundamentale faktorer er bedret. Fed forventer at denne utviklingen vil fortsette og tror ikke lenger på en større nedsiderisiko på egne estimater, men at risikoen nå er balansert I 1. halvår 213 var veksten i landets valutareserver mindre enn veksten i kreditt vi har identifisert ovenfor, noe som kan tyde på at Kina nå har underskudd på basisbalansen. Kina kommer til å ha et formidabelt internasjonalt finansieringsbehov i 214, og vil trolig ikke være netto tilbyder av internasjonal kreditt i I denne delen av rapporten skal vi forsøke å svare på hvorvidt fundamentale faktorer forsvarer oppgangen i lange renter og hvorvidt det er rom for ytterligere oppgang i løpet av 214. I den anledning har vi konstruert en regresjonsmodell basert på følgende fire fundamentale variabler:
8 Korte renter 1 Inflasjonsforventninger 2 Realøkonomisk aktivitet 3 Amerikansk handelsbalanse Disse fire faktorene skal, teoretisk sett, ha stor påvirkning på utviklingen i lange statsrenter i USA. Grafen nedenfor viser at modellen også treffer bra når vi tester den opp mot historisk utvikling i 1-år amerikansk stat. Modellens forklaringskraft (justert R-kvadrat) er 88 prosent og alle fire variablene er statistisk signifikante. Korrelasjonen mellom vår modell og faktisk 1-år amerikansk statsrente er 83 prosent. Med andre ord lykkes modellen nokså bra i å forklare utviklingen i lange renter. Modell: Lange renter ligger lavt i forhold til fundamentale forhold e 4 etter finanskrisen har holdt lange renter mye lavere enn hva fundamentale faktorer skulle tilsi. Men vi tror ikke den prekære situasjonen skal vare evig, og sannelig ser vi at situasjonen har begynt å bli mer normal, at Fed derfor har begynt å skalere ned sin obligasjonskjøp, slik at lange renter har begynt å tikke opp. Etter hvert som situasjonen fortsetter å nærme seg en slags normal, hvilket vi tror den skal gjøre, vil lange renter fortsette å stige. Betyr det at vi tror lange renter skal stige til akkurat 4%? Nei det gjør ikke det. Så mekaniske er vi ikke. Denne modellen hjelper oss frem til et anslagsvis intervall som vi tror lange statsrenter skal stige med. Den hjelper oss med å være mer komfortabel med å tro at lange renter vil stige med omtrent 7-8bp til, ikke f.eks 2-3bp til. Dette tror vi kan skje i løpet av det neste 1-1,5 året. Modellen tilsier at 1-år statsrente burde ligge like i overkant av fire prosent, mens den faktiske renten ligger på 2,7%. Helt konkret er avviket på 14bp. Avviket oppstod i kjølvannet av finanskrisen og tilsier at den prekære situasjonen under og 1 Lange renter representerer forventningen til korte renter, derfor vil dagens korte renter påvirke lange renter 2 Inflasjonsforventningene er en viktig komponent i lange renter. Endrede inflasjonsforventninger vil derfor påvirke utviklingen i lange renter 3 Realøkonomisk aktivitet påvirker realrenten og er dermed en viktig komponent i lange renter 4 Påvirkningen fra global handel i modellen vår kan kanskje være litt mot-intuitiv, ettersom økt underskudd på den amerikanske handelsbalansen fører til at renten på amerikanske rentepapirer faller stikk motsatt av hva som har vært tilfellet med for eksempel PIIGS-landene i Eurosonen. Den enkle forklaringen er at det prises inn tilnærmet ingen misligholdrisiko i amerikansk statsgjeld dermed krever ikke markedsaktørene høyere rente (avkastning) som følge av større amerikanskee underskudd. Tvert i mot fører amerikanske underskudd til større etterspørsel etter lange amerikanske renter ettersom handelspartnerne plasseres sine t overskudd i amerikanske statsobligasjoner. 8
9 Den økonomiske veksten tar seg opp, noe som burde føre til press opp på lange renter Inflasjonsforventningene ligger over inflasjonsmålet -- økt vekst er dermed ikke priset inn lange renter 9
10 QE3 går mot slutten og korte renter ventes opp i 215 strammere pengepolitikk drar opp lange renter Oppsummering Økt tilbud av statsobligasjoner i USA, EMU og Japan, og Kinas endrede rolle i globale obligasjonsmarkeder, kan gi betydelig økt tilbud av statsobligasjoner (og foretaksobligasjoner) i 214 Det økte tilbudet ser ut til å kunne sammenfalle med redusert etterspørsel av obligasjoner fra banksystemene i USA, Europa, UK, Japan og kanskje også Kina Implikasjonen kan bli at privat sektor (pensjonsfond, livsforsikringsselskaper og øvrige private investorer) må ta unna overskuddstilbudet, noe som kan gjøre det vanskeligere og dyrere for private bedrifter å finansiere (sårt trengte) realinvesteringer Ettersom importkomponenten i KPI indeksene er kraftig negativ og inflasjonen avtar i mange vestlige land, vil økte nominelle renter bety økt realrente, noe som kan være en belastning for den sårbare realøkonomiske veksten Den akutte faren vi så ved årsskiftet for at dette scenarioet skulle inntreffe er nå redusert, ettersom statsobligasjonsrentene har kommet 1 ned i januar måned som følge av økt uro i risikomarkedene Vår modell for 1års amerikansk statsrente tilsier en «fair value» på 4%, mot dagens 2,7%. Vi liker ikke å tolke modellen mekanisk, men bruke den som en pekepinn. Dette impliserer at vi tror lange renter vil stige med rundt 7-8bp over det neste 1-1,5 året, ettersom normalisering av den prekære situasjonen etter finanskrisen vil fortsette, slik at de underliggende fundamentale forholdene vil bedre seg
11 DISCLAIMER Dette dokument er kun ment for bruk av personer og/eller selskaper som har fått tilgang til dokumentet fra SpareBank 1 SMN Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av dokumentet kan ikke finne sted uten forutgående samtykke fra SpareBank 1 SMN Markets. Informasjonen i dokumentet baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SpareBank 1 SMN Markets kan ikke innestå for at informasjonen er presis eller fullstendig, og informasjonen må følgelig sees i lys av dette. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SpareBank 1 SMN Markets oppfatning på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen er gjenstand for endringer uten særskilt varsel. SpareBank 1 SMN Markets påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller kostnader som skyldes bruk av og/eller forståelsen av dette dokumentet eller dets innhold. SpareBank 1 SMN Markets og/eller datterselskaper av SpareBank 1 SMN og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier (market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller instrumenter, eller ha sikkerheter i omtalte eller beslektede instrumenter, eller yte finansielle råd og banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Dette dokument skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter [eller valuta] eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av dokumentet kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. SpareBank 1 SMN Markets er en divisjon i SpareBank 1 SMN, org.nr
Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerNorske high yield obligasjoner
Norske high yield obligasjoner 05.06.2012 Bjørn Sivertsen SpareBank 1 SR-Markets Status i dagens marked De beste kredittene klarer seg uten bank High yield, en aktivaklasse som har levert god avkastning
DetaljerMakrokommentar. April 2018
Makrokommentar April 2018 April-oppgang på Oslo Børs I første del av april var det fortsatt fokus på mulig handelskrig mellom USA og Kina, men mot slutten av måneden avtok bekymringene noe. Det fremstår
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
Detaljer18/01/2016. Agenda. Rentesikring. Fosnavåg Shippingklubb. Mandag 18. januar 2016. Hvorfor og hvordan tilnærme seg temaet rentesikring?
Rentesikring Fosnavåg Shippingklubb Mandag 18. januar 2016 Agenda Hvorfor og hvordan tilnærme seg temaet rentesikring? Det norske rentebildet Priser - rentesikring 2 1 Alt var bedre før. Oljeprisen er
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerSKAGEN Høyrente august 2005
SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerDette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7
Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerMakrokommentar. August 2019
Makrokommentar August 2019 Svake august-markeder Det ble en dårlig start på måneden da det 1. august, via Twitter, kom nyheter om eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Markedsvolatiliteten økte,
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerMakrokommentar. Februar 2018
Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig
DetaljerMakrokommentar. August 2017
Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og
DetaljerMakroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang
DetaljerMakrokommentar. Mai 2019
Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerMakrokommentar. Mai 2018
Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2017
Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerMakrokommentar. Februar 2017
Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport April 2009 Endelig bedring å spore! Oslo børs: +5,5% S&P 500: +3,9% FTSE World: +3,4% FTSE Emerging: +9,7 % Oljepris: +7,6% Mars ga et etterlengtet mini-rally Diverse ledende indikatorer
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerMakro og markedsoppdatering
Makro og markedsoppdatering Smeller Kina nå? Og drar det resten av verden med seg? Uke 35 25. august 2015 Markedsuro sell in May Percent Indeks for usikkerhet i aksjemarkedet (VIX) Indeks for usikkerhet
DetaljerMakrokommentar. April 2014
Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.
DetaljerMakrokommentar. Mai 2016
Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMarkedsutsikter, kapitaltilgang og priser. Står vi foran en krise i oljenæringen? SpareBank 1 SR-Bank Markets. Kontaktmøte oljeservice 29.
SpareBank 1 SR-Bank Markets Markedsutsikter, kapitaltilgang og priser Står vi foran en krise i oljenæringen? Kontaktmøte oljeservice 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1
DetaljerMakrokommentar. August 2018
Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2016
Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-
DetaljerKvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017
Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med
DetaljerMakro- og markedsoppdatering: «Torsdag er Norges Banks viktigste rentemøte på veldig lenge» 20. September 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Makro- og markedsoppdatering: «Torsdag er Norges Banks viktigste rentemøte på veldig lenge» 20. September 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Kommentar ifm Norges Banks rentemøte torsdag «Dette blir det
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerMakrokommentar. Mai 2017
Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest
DetaljerSKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013
SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerDet internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003
Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 BNP (brutto nasjonalprodukt) i OECD årlig vekst (%) MAKRO 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0
DetaljerInflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014
Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerMarkedsrapport. Februar 2010
Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMånedsrapport Borea Rente desember 2018 MAKROKOMMENTAR:
Månedsrapport Borea Rente Desember 2018 Månedsrapport Borea Rente desember 2018 MAKROKOMMENTAR: Desember ble en av de mest volatile månedene vi har sett på lenge. Vi må helt tilbake til 1931 sist S&P indeksen
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerSolid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste
OSEBX indeks Uke 7 1 11 11 11 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke,1 % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,7 Siste % sist
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Juni 2010
NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
Detaljer5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
DetaljerBrent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %
Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMakrokommentar. September 2016
Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere
DetaljerMakrokommentar. Februar 2014
Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken
DetaljerHovedstyret. 10. august 2011
Hovedstyret. august Budsjettunderskudd, offentlig gjeld, driftsbalanse, bankenes balanser og kostnadsnivå i I prosent av landets BNP. Anslag fra EU-kommisjonen BNP Gj.sn - Budsjettbalanse Statsgjeld )
DetaljerMakrokommentar. Juli 2019
Makrokommentar Juli 2019 Relativt flatt i juli 2 Alt i alt var det forholdsvis flatt i de globale aksjemarkedene i juli, men som alltid med betydelige regionale forskjeller. I Mexico, India og Sør-Korea
DetaljerSKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. Statusrapport for mars 3. april 2009 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft
Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport for mars 3. april 2009 Porteføljeforvalter
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerMakrokommentar. Desember 2018
Makrokommentar Desember 2018 Ingen julefred i finansmarkedene 2 Det ble en trist avslutning på aksjeåret 2018, og fall på mellom 5 og 10 prosent var normalen i desember. Den japanske Nikkei-indeksen falt
DetaljerMed dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:
Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport Juni 2009 Bratt oppgang! Mai: Oslo børs: +15,8% S&P 500: +2,3% FTSE World: +6,9% FTSE Emerging: +14,9% Oljepris: +24,7% Oppgangen fortsatte i mai Historisk bratt oppgang Primært drevet
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke april 2014
Ukesoppdatering makro Uke 1. april 2014 Innhold Makroøkonomi Industribedrifter i EU og USA rapporterer om fortsatt vekst Boligprisveksten i USA flater ut Amerikanske konsumenter mer positive enn på 6 år
DetaljerMakrokommentar. Mars 2019
Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg
DetaljerMakrokommentar. September 2014
Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt
DetaljerUkens Holberggraf 12. august 2009
Ukens Holberggraf 12. august 2009 Norges Bank holdt foliorenten uendret på 1,25% men antyder at renten kan bli satt opp allerede i høst Det ser ut til at produksjonen og sysselsettingen i Norge kan avta
DetaljerMakrokommentar. Januar 2016
Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerMakrokommentar. August 2014
Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond
DetaljerSKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005
SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
Detaljer