Rogaland Revisjon IKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland Revisjon IKS"

Transkript

1 3

2

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse og vurderinger med anbefalinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse og vurderinger God praksis for styring av byggeprosjekter Kommunens organisering av byggeprosjekter Kommunens retningslinjer og rutiner Organisering av Svømmehallen og Landsbyhuset Oversikter over Svømmehallen og Landsbyhuset Vedlegg SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

4 Kommunestyret i Randaberg vedtok på møte (sak 24/14) at de ville ha utarbeidet en rapport om rehabiliteringen av Svømmehallen samt rehabiliteringen og ombyggingen av Landsbyhuset. Det var store økonomiske overskridelser ved Svømmehallen og ved Landsbyhuset var det mange feil og mangler ved arbeidene. Begge byggeprosjektene hadde også store forsinkelser i framdriften. Hovedbudskap Svømmehallen og Landsbyhuset var kompliserte byggeprosjekter. Dette gjelder både selve arbeidene og den store usikkerheten (særlig til framdrift og økonomi). De uheldige sidene ved organiseringen av Svømmehallen anses å ha spilt en vesentlig rolle når det gjelder årsaker til forsinkelser og overskridelser. I tillegg kan det nevnes at marginer/reserver i byggeprosjektet var svært små til å være et slikt rehabiliteringsprosjekt som en gammel svømmehall er. For Landsbyhuset skyldes forsinkelser at det stadig måtte rettes opp i feil og mangler. Våre funn beskrives i det nedenstående Hvordan har kommunens prosjektstyring vært ved de to byggeprosjektene? Byggekomiteen for byggeprosjektene manglet mandat og retningslinjer. Dette medførte at det ikke var helt klargjort hva som var rollen til byggekomiteen. Manglende gjennomføringsplan for byggeprosjekter på denne tiden reduserte også styringsmulighetene av byggeprosjektene. Det hadde ellers vært en klar fordel om byggekomiteen hadde vært etablert allerede ved etableringen av byggeprosjektene, for på den måten å kunne vært mer involvert i prosjektstyringen innledningsvis. Rehabiliteringsprosjekter er kompliserte og usikre byggeprosjekter. Kommunen var involvert med egen bygge- og prosjektledelse for både Svømmehallen og Landsbyhuset. Det fremkommer at kommunens egne bygge- og prosjektledere ikke hadde særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Det fremkommer også at byggeprosjektene krevde mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. For slike byggeprosjekter kan det derfor være særlig fordelaktig med ekstern ekspertise. Kommunen (prosjektadministrasjonen) overtok tidlig i byggefasen selv prosjektledelsen og delvis byggeledelsen av Svømmehallen. Kommunen var ikke fornøyd med valgt prosjekteringsform/organisering. I slutten av byggeprosjektet ble det leid inn ekstern prosjektledelse etter at rådmannen overtok oppfølgingen av byggeprosjektene fra byggekomiteen. Da kommunen delvis overtok byggeledelsen ved Svømmehallen, ble det her to byggeledere (byggeleder 1 og byggeleder 2). Kommunen hadde ikke selv en egen byggeleder med den nødvendige kompetansen til å lede et slikt komplisert byggearbeid, derav ordningen med to byggeledere. Ordningen med to byggeledere ved Svømmehallen an- SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

5 ses som uheldig. Dette forsterkes av at det ikke var avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom de to byggelederne, og at det skjedde endringer i ansvarsfordelingen underveis i byggeprosjektet. Dette skapte uklare roller vedrørende hvilken byggeleder som hadde ansvar for hva. Det var også uheldig at prosjekterende for Svømmehallen var lite til stede ved byggemøtene. Dette skyldes at disse holdt til i Bergen, og at det var dyrt for kommunen å få dem med på alle byggemøtene. Anbudsbeskrivelsen og anbudsgjennomføringen ble foretatt av eksterne. Her burde imidlertid kommunen selv påsett at reisekostnader eller vekting av tilstedeværelse ble tatt med i anbudsbeskrivelsen. Hvilke endringer bør kommunen foreta for å forbedre prosjektstyringen ved slike byggeprosjekter? Som et resultat av prosessen med byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset, har kommunen selv satt i gang med endringer vedrørende styringen av byggeprosjekter. Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Retningslinjer for styringsgrupper 1 og kommunikasjonsstrategi (politisk behandling av byggeprosjektene) er under arbeid. Rådmannen avventer vår rapport for å sluttføre arbeidet. Gjennomføringsplanen er et internt verktøy til bruk for kommunens prosjektadministrasjon, og det legges ikke opp til at den skal vedtas politisk. I gjennomføringsplanen er rapportering og politisk behandling generelt omtalt. Det er ikke her eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Dette betinger da også politisk behandling av gjennomføringsplanen. Kommunikasjonsstrategi for prosjekter (politisk behandling av byggeprosjektene) er imidlertid under utarbeidelse. I den sammenheng er det viktig å få med klare regler for den politiske behandlingen av byggeprosjektene. Gjennomføringsplanen inneholder ikke noe om risikovurderinger (marginer/reserver), vurderinger av entrepriseformer eller tilskudds- og refusjonsvurderinger. Dersom marginer/reserver settes for lavt ved usikre byggeprosjekter (eksempelvis rehabiliteringsprosjekter), vil dette kunne føre til større overskridelser fra budsjett/kalkyle. Entrepriseformene vil påvirke økonomien, risikoen, fleksibiliteten og framdriften i byggeprosjektene. Tilskudd- og refusjonsvurderinger er viktige med tanke på å få oversikt over alle aktuelle finansieringsmuligheter. Det er kun ved store byggeprosjekter at styringsgrupper skal benyttes. Store byggeprosjekter er ikke nærmere definert i gjennomføringsplanen. En klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter anses hensiktsmessig. Kommunen har ikke utarbeidet egne instrukser for bygge- og prosjektleder. Slike instrukser vil klargjøre forventninger og krav til kommunens egne bygge- og prosjektle- 1 Styringsgrupper kommer i stedet for byggekomiteer. Det skal tas stilling til styringsgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

6 dere. De vil også dokumentere de rutiner som her gjelder. Det er kanskje ikke lenger så aktuelt med instruks for prosjektleder, ettersom kommunen nå legger opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Instruksene kan imidlertid også anvendes overfor disse. Kommunens kapasitet og kompetanse vedrørende prosjektledelse bedres nå gjennom rammeavtale med ekstern ekspertise. Ekstern prosjektledelse gir imidlertid både fordeler og ulemper. Kommunen vil ikke her ha samme grad av overordnet styring som ved egen prosjektledelse. Det viktigste er likevel at kommunens/rådmannens overordnede kontroll med byggeprosjekter er blitt styrket. Det er også en klar forbedring at det nå er under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Dette vil være med på å bedre kommunens styring av byggeprosjekter. Ordningen med en blanding av administrativ og politisk deltagelse i byggekomiteer/styringsgrupper er ikke uproblematisk. Intensjonen med ordningen er positiv og konstruktiv: Å forhindre budsjettoverskridelser på byggeprosjekter og å styrke kommunikasjonen mellom administrasjon og politikk. Organiseringen skaper imidlertid uklarheter: Er byggekomiteene/styringsgruppene folkevalgte organ eller er de en del av rådmannens saksbehandling? Det kan tolkes som at ordningen er noe midt imellom, og den vil i så fall kunne bryte med viktige prinsipper for saksbehandling og åpenhet i kommunal forvaltning. Vi gir kommunen følgende anbefalinger Kommunikasjonsstrategien bør få med eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Kommunen bør ta med risikovurderinger, vurderinger av entrepriseformer og tilskudds- og refusjonsvurderinger i gjennomføringsplanen. Kommunen bør ha med en klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter. Dette kan da være en del av kommunikasjonsstrategien. Kommunen bør vurdere å utarbeide instrukser for bygge- og prosjektleder. Kommunen bør ikke ha utvalg hvor det er en blanding av politisk og administrativ deltagelse. Andre problemer i prosjektstyringen Vi gjør oppmerksom på at en del problemer i prosjektstyringen synes å ha relasjonelle forklaringer. Det fremkommer av rapporten flere steder at samarbeidsklimaet mellom enkelte aktører i byggeprosjektene ikke har vært det beste, uten at vi har gått i dybden på dette. Det har vært et noe anstrengt forhold mellom kommunens prosjektledelse og de politiske representantene i byggekomiteen for byggeprosjektene. For Svømmehallen gjelder det samme mellom kommunens egen bygge- og prosjektledelse og de eksterne prosjekterende og byggeledere. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

7 Vi mottok rådmannens kommentarer Rådmannen tar Rogaland Revisjon IKS sin rapport fra revisjon av prosjektene svømmehallen og Landsbyhuset til etterretning. Gjennom intervjuer av aktører i prosjektene og dokumentasjon har revisjonen gjort et grundig arbeid, og vurdert organisering, utførelse, fremdrift og økonomi for prosjektene. Rådmannen ser behov for klar ledelse ved utførelse av prosjektene, og det må skje gjennom definert organisasjon med klare mandat og retningslinjer. Det tilstrebes at prosjekter skal gjennomføres som bestilt, på kortest mulig tid og tilfredsstillende kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Som et ledd i dette går prosesser parallelt. Dette kan medføre at hindringer i en prosess påvirker andre prosesser, noe som kan medføre forsinkelser og økte kostnader. Ett av funnene i revisjonen er at vurdering av risiko/marginer ikke har vært kvalitetssikret. Dette ser rådmannen og vil vekte dette tyngre. Spesielt i rehabiliteringsprosjekter, der det kan dukke opp flere overraskelser i løpet av byggeperioden. Som det fremgår av rapporten har rådmannen satt i gang et arbeid for kommunens prosjektledelse. Noen endringer er utført, dette er for eksempel gjennomføringsplan, styringsgrupper og rapportering til formannskapet. Det er under utarbeidelse rutiner, beskrivelser og strategier. Forvaltningsrevisjonens rapport legges til grunn for ferdigstilling av arbeidet. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

8 SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

9 Kommunestyret i Randaberg vedtok på møte (sak 24/14) at de ville ha utarbeidet en rapport om rehabiliteringen av Svømmehallen samt rehabiliteringen og ombyggingen av Landsbyhuset. 2 Det var store økonomiske overskridelser ved Svømmehallen og ved Landsbyhuset var det mange feil og mangler ved arbeidene. Begge byggeprosjektene hadde også store forsinkelser i framdriften. Kommunestyret ba videre i sak 24/14 rådmannen om å utarbeide forslag til retningslinjer for gjennomføring av større byggeprosjekter i kommunen. Retningslinjene skal legges frem for formannskapet til godkjenning. Bruk av byggekomiteer og prosjektgrupper, samt deres mandat og rapporteringslinjer bør klargjøres. Det samme gjelder politisk deltagelse i disse. Prosjektets formål er å få alle forhold vedrørende de to byggeprosjektene belyst, slik at en kan forbedre kommunens håndtering av slike prosjekter senere. Det ses spesielt på anbudsprosessen og økonomistyringen (kostnadsstyringen) ved byggeprosjektene. Det fremgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan har kommunens prosjektstyring vært ved de to byggeprosjektene? o Anbudsprosessen. o Økonomiske oppfølgings- og rapporteringsrutiner. o Årsaker til forsinkelser, overskridelser, feil og mangler ved byggeprosjektene. o Bygge- og prosjektledelsens rolle. o Kommunens egen kapasitet og kompetanse til å følge opp byggeprosjektene. Hvilke endringer bør kommunen foreta for å forbedre prosjektstyringen ved slike byggeprosjekter? Som et resultat av prosessen med byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset, har kommunen selv satt i gang med endringer vedrørende styringen av byggeprosjekter. Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Retningslinjer for styringsgrupper og kommunikasjonsstrategi (politisk behandling av byggeprosjektene) er under arbeid. Rådmannen avventer vår rapport for å sluttføre arbeidet. 2 Vedtaket ble gjort i forbindelse med den siste ekstra bevilgningen til Svømmehallen. Svømmehallen er kommunens badeanlegg i Randaberghallen. Landsbyhusets fulle navn er Landsbyhuset 59 N. For enkelthets skyld bruker vi bare navnene Svømmehallen og Landsbyhuset i rapporten. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

10 Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Standard retningslinjer for styring av byggeprosjekter 3 Politiske vedtak for de to konkrete byggeprosjektene Budsjetter, regnskaper og rapporter for de to konkrete byggeprosjektene Lovregler om offentlige anskaffelser Metodisk er det benyttet intervjuer samt gjennomgang av kommunens dokumenter. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 3 Vi har tatt utgangspunkt i retningslinjer for styring av byggeprosjekter i kommunene Sola og Sandnes. Oppbyggingen av retningslinjene er her temmelig like. Det vises til oversikter i denne rapportens punkt 2.2. Randaberg kommune hadde ikke utarbeidet retningslinjer for styring av byggeprosjekter på den tiden byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset startet opp. Dette har kommunen gjort nå ved gjennomføringsplan for byggeprosjekter. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

11 Kommunale byggeprosjekter er et resultat av nye eller endrede behov ved kommunens tjenester overfor brukerne, eller ved sanering/opphør av tidligere bygg. Det er særlig viktig at brukeravdelingen, dvs. den avdeling i kommunen som bestiller et kommunalt byggeprosjekt og skal bruke bygget, deltar aktivt i de innledende faser. Følgende styringsfaktorer anses sentrale ved byggeprosjekter: Egenskaper og kvalitet ved bygget (kvalitetsstyring) Tid/fremdrift for byggingen (fremtidsstyring) Ressurser som medgår til byggingen (ressursstyring) Økonomioppfølging av bygget (økonomistyring) Prosjektet må struktureres. Det må etableres en prosjektorganisasjon og prosjektet må deles opp i deloppgaver (aktiviteter). Planlegging går bl.a. ut på å beskrive innholdet i disse deloppgavene, estimere ressursinnsats og tidsbruk og legge oppgavene ut langs en tidsakse. Planleggingen skal sikre at prosjektet kan gjennomføres i praksis innenfor de mål og rammer som er satt for prosjektet. I forbindelse med planleggingen må det også gjennomføres en risikoanalyse der risikofaktorer identifiseres og analyseres. Det er en allmenn oppfatning i fagmiljøene at en formell inndeling av byggeprosessen i faser og aktiviteter både er hensiktsmessig og nødvendig for å få til en god overordnet styring av byggeprosjekter. En faseinndeling av prosjektet kan bidra til en oppdeling i passende enheter, som hver for seg er overkommelige ut fra en styringsmessig synsvinkel. Kompleksiteten i prosjektet reduseres på denne måten. 4 Det kan skrives mye om prosjektledelse og prosjektstyring. Vi har begrenset innholdet her til en kort oversikt over det vi anser som mest vesentlig. Innholdet er i tråd med anerkjent litteratur i emnene prosjektledelse og prosjektstyring. (Asbjørn Rolstadås, Praktisk prosjektstyring 2006 og Harald Westhagen, Prosjektarbeid Utviklings- og endringskompetanse 2002) SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

12 Det finnes ingen organisasjonsform som under alle omstendigheter er den beste, den må tilpasses den oppgaven som skal løses og den organisasjonsformen kommunen har. Brukeravdelingens rolle med hensyn til et kommunalt byggeprosjekt vil ofte stå helt sentralt, og spille en dominerende rolle når det gjelder utredning/programmeringsprosessen og prosjekteringsprosessen. Brukeravdelingens uttrykte behov er som regel utgangspunktet for at byggeprosjektet blir igangsatt. Prosjektlederen har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål. 5 Prosjekteringsleder (ved delte entrepriser) tar seg av ledelse og samordning av de ulike fagene som utfører prosjekteringsarbeidet både med hensyn til prosjekteringsløsninger og når det gjelder fremdriften av prosjekteringsprosessen. Prosjekteringsleder rapporterer og forholder seg til prosjektleder. Byggeprosjekter er beheftet med risiko og usikkerhet. Dette gjelder med hensyn til både egenskaper og kvalitet ved bygget, økonomi (kostnader), tid/fremdrift og om det er tilstrekkelige ressurser til å håndtere prosjektet. En risikoanalyse går ut på å anslå hvor stor risiko hver enkelt risikofaktor innebærer. Risikoen og usikkerheten vil bli redusert etter hvert som byggeprosjektet skrider frem, fra start til slutt. Når det gjelder kostnader er det større risiko ved kompliserte bygg (eksempelvis nye byggtyper) og ved rehabiliteringsprosjekter enn for vanlige nybygg. Nye byggtyper kan gjelde både utformingen og formålet med bygget. Ved rehabiliteringsprosjekter kan det dukke opp overraskelser underveis, noe som medfører at kostnadene går opp. For vanlige nybygg - spesielt for bygg en har lang erfaring med - vil risikoen være klart mindre. Til å håndtere risikoen brukes det påslag (marginer/reserver) i prosjektkalkylen. Denne skal dekke uforutsette endringer o.l. samt prisstigning. For kompliserte bygg og rehabiliteringsprosjekter vil det være vanlig å ha et større påslag enn for vanlige nybygg. Det må besluttes når og til hvem det skal rapporteres om utviklingen i prosjektet. Oppfølging fra prosjektleder skjer for de sentrale styringsfaktorene i et prosjekt. Mest sentralt står ofte fremdrift og økonomi. I oppfølgingen vil en identifisere avvik fra mål og planer, forklare årsakene, samt iverksette korrigerende tiltak så langt det er mulig. 5 Byggeleder er ikke en del av prosjektorganisasjonen. Han følger opp byggeprosjektet på byggeplassen og er førstelinjen når det gjelder registrering av feil, mangler, forsinkelser og overskridelser. Rapportering skjer til prosjektleder. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

13 Administrasjon og prosjektledelse vedrørende kommunens byggeprosjekter ligger i avdeling Prosjektadministrasjon under tjenesteområdet Tekniske tjenester. Tekniske tjenester består ellers av avdelingene Bygg & Eiendom og Teknisk drift. 6 Figur 1 Organisering av tjenesteområdet Tekniske tjenester Det er i dag tre årsverk i avdeling Prosjektadministrasjon. Dette er en prosjektleder og to prosjektkoordinatorer. Inntil april 2014 var det to prosjektledere, dvs. fire årsverk. Kommunen står selv for overordnet oppfølging av byggeprosjektene. Kommunen har i tidligere år hatt egen bygge- og prosjektledelse (intern bygge- og prosjektledelse) for enkelte byggeprosjekter. I dag gjelder dette kun byggeledelse, med unntak for prosjektledelse ved ett byggeprosjekt. Kommunen legger nå opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Dagens prosjektleder har de siste årene hatt oppgaver som byggeleder. Den overordnete styringen av byggeprosjekter har gjerne foregått i byggekomiteer. Her deltar prosjektleder, brukerrepresentant (tjenestesjef), teknisk sjef og politiske representanter. Byggeleder blir informert med møtereferat. Endringer fra november 2013 Kommunen har utarbeidet en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Det er her innført bruk av styringsgrupper ved store byggeprosjekter. Styringsgruppene kan være rent administrative eller det kan også være politiske representanter med. Kommunen har i dag kun administrative styringsgrupper for byggeprosjektene, med unntak for nybyggprosjektet Harestad skole og kulturscene. Her er det en politisk representant. I styringsgruppene deltar ellers rådmannen, teknisk sjef og aktuell tjenestesjef. På møte- 6 Bygg & Eiendom har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale bygg, samt vedlikehold av kommunale boliger og framleieboliger. Teknisk drift sine oppgaver er forvaltning, drift og vedlikehold av anlegg for vei, vann, avløp, park og renovasjon. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

14 ne deltar også prosjektleder og prosjektkoordinator. Styringsgruppene skal ta overordnede beslutninger innenfor de rammer som er vedtatt politisk. De skal også være klart definerte. Med klart definerte menes: Styringsgruppene har møter i forhold til fremdrift i prosjektet, dvs. når det foreligger prosjektrapporter fra de ulike fasene inkl. stadig mer detaljerte prosjektkalkyler. Ellers møter de ved behov for beslutninger som prosjektgruppe og prosjekterende er avhengig av. Retningslinjer for styringsgruppene er under utarbeidelse. I tillegg er det nå tatt i bruk prosjektgrupper for alle byggeprosjekter. Prosjektgruppene skal rådgi i planlegging og praktiske spørsmål knyttet til byggeprosjektene. Her vil gjerne brukerrepresentant (tjenesten), bygg og eiendom, tillitsvalgt og UU kompetanse 7 delta. I utgangspunktet er dette en sammensetning av brukerrepresentanter/ressurspersoner for et byggeprosjekt. Størrelsen på prosjektgruppene gjenspeiler omfanget av antall brukere. Det skal tas stilling til styringsgrupper og prosjektgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). Styringsgrupper for styringen og prosjektgrupper for brukermedvirkningen. Kommunen har også inngått rammeavtaler vedrørende prosjektadministrative tjenester (prosjektledelse) og rådgivningstjenester (prosjektering). 8 Politisk deltakelse i byggekomiteer/styringsgrupper Kommunen har for enkelte byggeprosjekter valgt å ha politiske representanter i byggekomiteer/styringsgrupper. De politiske representantene er med for å få styringsinformasjon og for å passe på at nye ønsker/tiltak i byggeprosjektene holdes innenfor nøkterne rammer. Ordningen skal også medføre raske politiske avgjørelser vedrørende framdrift og økonomi. De politiske representantene skal ivareta kommunestyrets interesser i byggeprosjektene. Kommunens kapasitet og kompetanse vedrørende prosjektledelse bedres nå gjennom rammeavtale med ekstern ekspertise. Ekstern prosjektledelse gir imidlertid både fordeler og ulemper. Kommunen vil ikke her ha samme grad av overordnet styring som ved egen prosjektledelse. Det viktigste er likevel at kommunens/rådmannens overordnede kontroll med byggeprosjekter er blitt styrket. Det er også en klar forbedring at det nå er under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Dette vil være med på å bedre kommunens styring av byggeprosjekter. 7 UU står for universell utforming. 8 Åpne tilbudskonkurranser gjennomført i 2013/2014. Vi har sett på åpningsprotokoller og evalueringene av tilbudene. Det er beste tilbydere iht. kommunens vekting som ble valgt. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

15 Ordningen med en blanding av administrativ og politisk deltagelse i byggekomiteer/styringsgrupper er ikke uproblematisk. 9 Intensjonen med ordningen er positiv og konstruktiv: Å forhindre budsjettoverskridelser på byggeprosjekter og å styrke kommunikasjonen mellom administrasjon og politikk. Organiseringen skaper imidlertid uklarheter: Er byggekomiteene/styringsgruppene folkevalgte organ eller er de en del av rådmannens saksbehandling? Det kan tolkes som at ordningen er noe midt imellom, og den vil i så fall kunne bryte med viktige prinsipper for saksbehandling og åpenhet i kommunal forvaltning. Pr. dato er det imidlertid kun administrative styringsgrupper for byggeprosjektene, med unntak for ett byggprosjekt. Det er ingen byggekomiteer. 10 Anbefaling Kommunen bør ikke ha utvalg hvor det er en blanding av politisk og administrativ deltagelse. Nedenfor følger en oversikt over trinnene (fasene) ved byggeprosjekter. Figur 2 Oversikt over trinnene (fasene) ved byggeprosjekter Utredning Oppstart av byggeprosjekter Eventuelt skisseprosjekt Forprosjekt Anbud og kontrakter Byggefase Sak om flere kostnadsalternativ Prosjektering Reklamasjonsfase En slik prosess vil i utgangspunktet også gjelde selv om kommunen ikke har nedtegnet dette skriftlig. 9 Sola kommune hadde tidligere en ordning med politiske representanter i prosjektgrupper. Ordningen ble avviklet i Prosjektgrupper her er omtrent det samme som Randaberg kaller byggekomiteer/styringsgrupper. Fylkesmannen uttalte til kommunen i mars 2011 at de ulike rollene og samspillet mellom prosjektgruppene og politisk nivå, medførte at kommunen her hadde valgt en organisasjonsform som skapte forvirring og uklare forhold. Den var dessuten i lite samsvar med kommunelovens hovedprinsipp om adskillelse mellom administrativt og politisk nivå. Fylkesmannen anbefalte kommunen å vurdere organisasjonsformen på nytt. 10 Bruken av styringsgrupper og prosjektgrupper antas nå å erstatte tidligere anvendte byggekomiteer. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

16 Sentrale aktører vil være styringsgrupper, prosjektgrupper, prosjektledelse og byggeledelse. I tillegg kommer eksterne konsulenter som arkitekter og rådgivende ingeniører ved prosjektering. På overordnet nivå vil det være rådmannen, formannskapet og kommunestyret. Prosjektlederen har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål. I en byggeinstruks e.l. vil det være med hvordan byggeprosjektene godkjennes av formannskapet/kommunestyret i økonomiplanen, og senere skisseprosjekt, forprosjekt/byggeprogram, detaljprosjekt/hovedprosjekt og kostnad etter anbud. Kostnadsanslagene skal i prinsippet bli sikrere og sikrere på disse fem trinnene, men rehabiliteringsprosjekter kan gi en del «overraskelser» underveis i byggefasen. Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter og dokumenter ved de forskjellige trinnene (fasene). 11 Tabell 1 Aktiviteter og dokumenter ved de forskjellige trinnene (fasene) Utredning av byggeprosjekt o Behovsvurderinger o Vurderinger av mulige tilskudd/refusjoner o Vurderinger av risikoer (marginer/reserver) 12 Prosjektering o Forprosjekt/byggeprogram o Vurdering av flere kostnadsalternativer o Vurdering og valg av entrepriseform o Detaljprosjekt/hovedprosjekt Anbudsprosessen o Anbudsinnbydelser, anbudsprotokoller og anbudsevalueringer Budsjett/kalkyle (etter anbud) Tidsplan/fremdriftsplan Kontrahering (kontrakt), sikkerhetstillelse/bankgaranti og garantitid/reklamasjonstid Oppfølging av byggeprosjekt (fremdrift, kvalitet og økonomi) o Byggekomite/styringsgruppe og prosjektgruppe o Bygge- og prosjektledelse o Rådmannen o Rapportering (tertial/årsrapportering) o Avviksrapportering (større avvik) Avslutning av byggeprosjekt o o o o Byggeregnskap (sluttregnskap) Sluttrapport Ferdigbefaringer Garantibefaringer (årlige) Det er dette som har vært vårt utgangspunkt vedrørende innsamlingen av detaljdokumentasjon (jf. tabellene i punktene 2.5). 11 Detaljprosjekt/hovedprosjekt gjelder større byggeprosjekter. Ved særlig store byggeprosjekter vil det gjerne også utarbeides skisseprosjekter. 12 Dette gjelder den økonomiske risikoen (risikoen for større overskridelser). Risikovurderinger (marginer/reserver) vil foretas i flere trinn (faser) og skal i prinsippet bli sikrere og sikrere for hvert trinn (fase). SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

17 Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjektene. Planen har blitt brukt for nye byggeprosjekter fra dette tidspunkt. Den har ikke blitt benyttet ved Svømmehallen og Landsbyhuset. Gjennomføringsplanen er et internt verktøy til bruk for kommunens prosjektadministrasjon, og det legges ikke opp til at den skal vedtas politisk. Dokumentet gir en overordnet plan for gjennomføring av prosjektet med henvisning til aktuelle prosedyrer, sjekklister, maler etc. Gjennomføringsplanen skal også brukes for å loggføre viktige hendelser i prosjektet og slik gi en oversikt over prosjektets historie. Gjennomføringsplanen skal sammen med dokument Sjekkliste prosjekt, være et «levende dokument» gjennom hele prosjektet. Tabell 2 Innholdsfortegnelsen til gjennomføringsplan 1 BESKRIVELSE MILEPÆLER 2 MILEPÆLSDATOER 3 GENERELT 3.1 Definere prosjektet 4 RAPPORTERING OG POLITISK BEHANDLING 5 ØKONOMI 5.1 Byggeregnskap og fakturabehandling 5.2 Endringer og tillegg innenfor mandat 5.3 Endringer og tillegg utenfor mandat 6 FRAMDRIFT 7 ORGANISERING 7.1 Styringsgruppe 7.2 Prosjektgruppe 7.3 Brukerinvolvering Fagpersonen UU-personen Andre interessegrupper 7.4 Plan for brukerinvolvering 8 ANSKAFFELSER/INNKJØP 9 FORHOLD TIL TREDJEPART 9.1 Påvirkning fra tredjepart 9.2 Tredjepart og utførelsesfasen 9.3 Tredjepart og ferdig prosjekt 10 MYNDIGHETER 10.1 Regulering og byggesak 10.2 Arbeidstilsynet 10.3 Andre myndigheter 11 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) 12 ANDRE FORHOLD 12.1 Eiendomsforhold 12.2 Eksisterende bygg/anlegg 12.3 Dokumentlagring og arkivering 13 OVERSIKT PROSEDYRER, MALER, SJEKKLISTER, ETC SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

18 Gjennom alle fasene skal byggeprosjektet kontrolleres mot det definerte innholdet og forutsetninger. Fra første fase i byggeprosjektet skal det gjøres kalkyle og budsjettvurderinger. Videre skal økonomien fortløpende vurderes. Enhver endring i byggeprosjektet som medfører kostnadskonsekvens, skal dokumenteres. Fra første fase i byggeprosjektet skal det også lages framdriftsplan. Denne vurderes fortløpende, revideres og detaljeres etter som byggeprosjektet skrider fram. Vi har i vedlegg tatt med hele gjennomføringsplanen. Kommunen har kommunikasjonsstrategi for prosjekter under utarbeidelse. Denne vil si noe om politisk behandling av byggeprosjektene. Noen byggeprosjekter har hatt mange politiske vedtak, mens andre kun har vedtak i forbindelse med budsjett. Kommunen ønsker at strategien skal gi en forutsigbar politisk behandling av byggeprosjektene. Kommunen sine rutiner for internrapportering gjelder fra 2014 også rapportering av byggeprosjektene. Internrapportering til administrativt nivå/tjenestesjef foretas hver annen måned. 13 Den lovmessige tertial/årsrapporteringen til formannskapet og kommunestyret inngår her. Det er dessuten en veileder for internrapportering. Veilederen og gjennomføringsplanen har samme regler når det gjelder selve rapporteringen. Veilederen omtaler rent praktisk hvordan økonomirapporteringen skal foregå (innsamling av data og presentasjon). Tjenestesjefene koordinerer rapporteringen innen eget ansvarsområde, slik at det kun legges fram én samlet rapport for hvert tjenesteområde. Denne skal innledes med kort oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Rapporteringen skjer til økonomisjef. Frister for innlevering av tertialrapportene er satt i forhold til ordinære skrivefrister, slik at det blir tid til å oppsummere rapportene fra tjenesteområdene i en rapport til politikerne, med full versjon fra tjenesteområdene som vedlegg: Periode Innleveringsfrist F.o.m. januar t.o.m. februar 14. mars F.o.m. januar t.o.m. april (1. tertial) 15. mai (skrivefrist 22.05) F.o.m. januar t.o.m. juni 15. august F.o.m. januar t.o.m. august (2. tertial) 15. september (skrivefrist 18.09) F.o.m. januar t.o.m. oktober 14. november Regnskapsavslutning I forbindelse med årsmelding Rådmannen (prosjektadministrasjonen) har tidligere sporadisk hatt møter vedrørende alle byggeprosjektene. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

19 I gjennomføringsplanen er rapportering og politisk behandling generelt omtalt. Det er ikke her eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Dette betinger da også politisk behandling av gjennomføringsplanen. Kommunikasjonsstrategi for prosjekter (politisk behandling av byggeprosjektene) er imidlertid under utarbeidelse. I den sammenheng er det viktig å få med klare regler for den politiske behandlingen av byggeprosjektene. Gjennomføringsplanen inneholder ikke noe om risikovurderinger (marginer/reserver), vurderinger av entrepriseformer eller tilskudds- og refusjonsvurderinger. 14 Dersom marginer/reserver settes for lavt ved usikre byggeprosjekter (eksempelvis rehabiliteringsprosjekter), vil dette kunne føre til større overskridelser fra budsjett/kalkyle. Entrepriseformene vil påvirke økonomien, risikoen, fleksibiliteten og framdriften i byggeprosjektene. Tilskudd- og refusjonsvurderinger er viktige med tanke på å få oversikt over alle aktuelle finansieringsmuligheter. Det er kun ved store byggeprosjekter at styringsgrupper skal benyttes. Store byggeprosjekter er ikke nærmere definert i gjennomføringsplanen. 15 En klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter anses hensiktsmessig. Kommunen har ikke utarbeidet egne instrukser for bygge- og prosjektleder. Slike instrukser vil klargjøre forventninger og krav til kommunens egne bygge- og prosjektledere. 16 De vil også dokumentere de rutiner som her gjelder. Det er kanskje ikke lenger så aktuelt med instruks for prosjektleder, ettersom kommunen nå legger opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Instruksene kan imidlertid også anvendes overfor disse. Anbefalinger Kommunikasjonsstrategien bør få med eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Kommunen bør ta med risikovurderinger, vurderinger av entrepriseformer og tilskudds- og refusjonsvurderinger i gjennomføringsplanen. Kommunen bør ha med en klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter. Dette kan da være en del av kommunikasjonsstrategien. Kommunen bør vurdere å utarbeide instrukser for bygge- og prosjektleder. 14 Kommunen foretar vurderinger av entrepriseformer for hvert byggeprosjekt. De har sett behovet for at denne vurderingen inkluderes i gjennomføringsplanen og at valget dokumenteres. Marginer/reserver settes av i prosjektkalkyler og størrelsene vurderes der. Kommunen vil vurdere om at også dette skal dokumenteres i gjennomføringsplanen. 15 Kommunen har for tiden to byggeprosjekter uten styringsgruppe. Begge byggeprosjektenes verdi er under 10 mill. kr. 16 Vi har tatt med eksempler på slike instrukser i vedlegg til rapporten. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

20 Bygge- og prosjektledelsen ved Svømmehallen Svømmehallen hadde både intern og ekstern bygge- og prosjektledelse. Opprinnelig var Multiconsult engasjert til både prosjekteringsledelse, prosjektledelse og byggeledelse. Multiconsult trakk seg fra prosjekteringsledelsen da de ikke hadde spesiell kompetanse på rehabilitering av svømmehaller, og anbefalte kommunen her å innhente anbud fra andre. Kommunen (prosjektadministrasjonen) overtok tidlig i byggefasen selv prosjektledelsen og delvis byggeledelsen. Kommunen var ikke fornøyd med valgt prosjekteringsform/organisering. I slutten av byggeprosjektet ble det leid inn ekstern prosjektledelse etter at rådmannen overtok oppfølgingen av byggeprosjektene fra byggekomiteen. Prosjekterende (arkitekt og rådgivende ingeniører) 18 for Svømmehallen holdt til i Bergen. Det ble dermed dyrt å få disse til kommunen. De prosjekterende var derfor lite til stede ved byggemøtene. Anbudsbeskrivelsen 19 for de prosjekterende hadde ikke med angivelse av reisekostnader eller kriterier med vekting for tilstedeværelse. Da kommunen delvis overtok byggeledelsen ved Svømmehallen, ble det her to byggeledere (byggeleder 1 og byggeleder 2). 20 Kommunen hadde ikke selv en egen byggeleder med den nødvendige kompetansen til å lede et slikt komplisert byggearbeid, derav ordningen med to byggeledere. Det ble ikke utarbeidet avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom byggeleder 1 og 2. Kommunen presiserer imidlertid at Multiconsult iht. kontrakten skulle ha selve byggeledelsen av arbeidene. Byggeleder 1 (kommunens egen byggeleder) var primært kommunens representant på byggemøter og på byggeplass, og var også kommunens/byggherrens SHAkoordinator 21 på byggeprosjektet. Byggeleder 2 (Multiconsult) hadde ansvaret for å lede byggearbeidet, samt lede og føre referat fra byggemøtene. Byggeleder 2 førte også byggeregnskapet. Byggeleder 1 hadde kontakt opp mot brukerne i hallen, og løpende kontakt med prosjektleder mellom byggemøtene, der innspill om manglende prosjektering eller manglende budsjetter ble en av oppgavene. Det var også byggeleder 1 som hadde mye av kontakten med prosjekterende vedrørende saker 22 som angikk elektro, renseanlegg og VVS, og også på arkitekt og RIB og RIBr. 23 Etter hvert i prosessen delte kommunen og Multiconsult det slik at byggeleder 1 i hovedsak ledet byggingen av 17 I vedlegg har vi tatt med en oversikt over kommunens organisering av byggeprosjektene. 18 Arkitektur og Norconsult. 19 Anbudsbeskrivelsen og anbudsgjennomføringen ble foretatt av Multiconsult. 20 Titlene byggeleder 1 og 2 representerer ikke noen rangordning der eksempelvis byggeleder 1 står over byggeleder SHA-koordinator: Koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. 22 I hovedsak er dette saker som skulle vært løst i prosjekteringen. En kan spørre om entreprenørene ikke forsto prosjekteringen, eller om prosjekteringen var for dårlig. 23 RIB står for rådgivende ingeniør bygg, mens RIBr står for rådgivende ingeniør brann. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

21 tekniske anlegg, mens byggeleder 2 ledet det byggfaglige. Denne delingen var dog ikke absolutt, og var forskjellig i ulike faser av byggingen. 24 Multiconsult skiftet ekstern byggeleder tre ganger underveis i byggeprosjektet. Dette var uheldig. Det medførte at neste byggeleder ikke alltid hadde historikken på hva som var gjort/skulle gjøres. Det første skiftet skyldes at Multiconsult oppfattet det slik at de skulle være mindre involvert i byggeledelsen. Kommunen er ikke enig i dette. Det andre skiftet skyldes at vedkommende byggeleder sluttet i Multiconsult. Kommunen mener at her burde Multiconsult satt inn den første byggelederen igjen. Etter at Nyland Byggeadministrasjon/Kraftværk 25 overtok som prosjektleder vinteren/våren 2014, ble byggeleder 1 ganske tidlig mindre involvert i byggeprosjektet, og etter hvert heller ikke innkalt på alle byggemøter som ble holdt. Samtidig fungerte Nyland Byggeadministrasjon/Kraftværk også som prosjekteringsleder etter at de ble involvert i byggeprosjektet. Samtidig fortsatte byggeleder 2 som byggeleder på byggeprosjektet. Bygge- og prosjektledelsen ved Landsbyhuset Landsbyhuset hadde kun intern bygge- og prosjektledelse. Byggeledelsen vedrørende murer- og innvendige arbeider var krevende, ettersom det her var et utenlandsk firma som hadde fått anbudene (Bauplatz). Dette gjaldt særlig kulturforskjeller og språkproblemer. 26 Kommunen var til dels forberedt på dette, men ikke at en måtte være så veldig «på» som en ble ved oppfølgingen. Kommunens egen kapasitet og kompetanse til å følge opp byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset var kompliserte byggeprosjekter. Dette gjelder både selve arbeidene og den store usikkerheten (særlig til framdrift og økonomi). Kommunens egne bygge- og prosjektledere hadde ikke særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Byggeprosjektene krevde også mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. Kommunens gjennomføringsplan og rutiner for rapportering På denne tiden var ikke kommunens gjennomføringsplan for byggeprosjekter og nye rutiner for intern rapportering satt i verk. Kommunen foretok den lovmessige tertial- /årsrapporteringen til formannskapet/kommunestyret. Det var ellers ikke noen klare regler for når avvik ved et byggeprosjekt skulle opp til politisk behandling på nytt. I dag får formannskapet på hvert møte presentert en oversikt over status for alle byggeprosjektene. 24 Delingen gjelder i hovedsak en periode vår-høst 2013 da det ble utredet om en skulle skifte tak over svømmehallen. 25 Nyland Byggeadministrasjon fikk i oppdrag å sluttføre Svømmehallen. Nyland Byggeadministrasjon samarbeider med Kraftværk ved en del byggeprosjekter (herunder Svømmehallen). 26 Bauplatz hadde latviske og russiske arbeider som i liten grad snakket norsk/engelsk. Firmaet hadde norsk kontaktperson, men han var ikke så mye til stede som forventet. Han hadde heller ingen særskilt myndighet vedrørende avklaringer av forhold (feil/mangler etc.) videre. For murerarbeider var det kun Bauplatz som leverte inn anbud. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

22 Det var en felles byggekomite for begge byggeprosjektene. Byggekomiteen kom først i gang med sitt arbeid i utførelsesfasen (byggefasen). På dette tidspunkt var det meste vedrørende byggeprosjektene allerede besluttet. Det var ikke utarbeidet mandat og retningslinjer for byggekomiteen. Byggekomiteen skulle gjøre beslutninger innenfor de rammer som var vedtatt politisk. Grovt sett var «mandatet» +/- 2 millioner kroner i justeringer for byggeprosjektene. Møter i byggekomiteen for Svømmehallen og Landsbyhuset : Tabell 3 Oversikt over møter i byggekomiteen (med kommentarer til framdrift og økonomi) Kilde: Møtereferater fra byggekomiteen Møtereferat Dato Utdrag fra omtalte forhold i møtereferatene (samt orientering i FSK og interpellasjon i KST) Møte nr Begge prosjektene er usikre pga. at det er rehabiliteringsprosjekter. Møte nr Endringsvarsler Svømmehallen. En del forsinkelser Landsbyhuset. Møte nr Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser murerarbeider Landsbyhuset. Møte nr Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser Landsbyhuset. Det blir etterspurt frister og fremdriftsplaner fra politiske representanter. Møte nr Rehabilitering tak Svømmehallen gir forsinkelser og usikre kostnader. Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser Landsbyhuset. Byggekomiteen har fortsatt ikke fått fremlagt fremdriftsplaner. Møte nr Det skal lages fremdriftsplan Svømmehallen. Forsinkelser og noen overskridelser (prosjekteringen) Landsbyhuset. Dørterskelproblematikk. Orientering FSK Store forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Ferdigbefaring og noen overskridelser Landsbyhuset. Kostnadsoversikter begge prosjektene. Interpellasjon KST Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak til førstkommende formannskapsmøte om rapporteringsform og mandat for fremtidige byggeprosjekter. 27 Møte nr Flere forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Fremdriftsplan fortsatt ikke lagt fram for byggekomiteen. Landsbyhuset er tatt i bruk. Oppfølging av feil og mangler. Møte nr Flere forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Fremdriftsplan fortsatt ikke lagt fram for byggekomiteen. Landsbyhuset er tatt i bruk. Oppfølging av feil og mangler. Byggekomiteen hadde sitt siste møte i desember På bakgrunn av de store forsinkelsene og overskridelsene, ba de politiske representantene i byggekomiteen rådmannen om å overta oppfølgingen av byggeprosjektene. Byggekomiteen ble dermed avviklet. Rådmannen engasjerte Nyland Byggeadministrasjon til å fullføre Svømmehallen. Landsbyhuset var på den tid tatt i bruk. Det er for tiden ingen byggekomiteer i kommunen etter at byggekomiteen for Svømmehallen og Landsbyhuset ble avviklet. Det er i stedet benyttet styringsgrupper Foreløpig rapport for rehabiliteringen av Svømmehallen (utvidet prosjektrapport) ble lagt fram for formannskapet i oktober 2013 (formannskapssak 71/13 fra ). Vedtak: Formannskapet tar foreløpig rapport til orientering, og avventer endelig sluttrapport. Videre forutsetter formannskapet at rådmannen innarbeider erfaringene som er gjort ved organisering av framtidige byggeprosjekt. 28 Vi har i punkt 2.2. omtalt og vurdert kommunens bruk av byggekomiteer/styringsgrupper. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

23 Byggekomiteen hadde tre politiske representanter. Det var ikke noen formell oppnevnelse av politikere. Tidligere representanter i byggekomiteer fortsatte her. En representant ble særskilt forespurt om å være med. Vedkommende hadde teknisk bakgrunn og hadde derfor et godt grunnlag for dette vervet. Han overtok etter Sverre Nergård som tidligere hadde trukket seg fra deltagelse i byggekomiteer. De politiske representantene fikk ved gjentagende anledninger innsyn i overskridelser som ikke var kommet med ved kommunens økonomiske tertialrapporteringer. Dette skjedde bare dager i forkant av melding til formannskapet/kommunestyret. Byggekomiteen var derfor alltid i etterkant og hadde små eller ingen muligheter til å «flagge» overskridelser. Det blir her som eksempel vist til at byggekomiteen fikk varsel om store overskridelser , dvs. dagen før kommunestyremøte Ifølge de politiske representantene manglet byggeprosjektene både kontraktsstyring, risikostyring og ansvarsstyring. Det er likevel ikke sikkert at kommunen hadde kommet så mye bedre ut økonomisk, men det hadde blitt en ryddigere prosess. Under hele tiden byggekomiteen eksisterte, ble det etterlyst mandat/retningslinjer og framdriftsplaner/prosjektplaner for byggeprosjektene. Dette ble ikke forelagt av kommunen/prosjektleder. Marginer/reserver i byggeprosjektene var svært små til å være rehabiliteringsprosjekter. De politiske representantene mente også kommunens egen prosjektleder styrte for mye av prosessen av byggeprosjektene selv. Arbeidet med taket i Svømmehallen ga store avbrudd/forsinkelser. Dette arbeidet kunne nok ha vært gjort enklere og billigere. Utførende ved Landsbyhuset var også selv prosjekterende. Bauplatz hadde ikke denne kompetansen ved murerarbeidene. Kommunen måtte engasjere annet firma som prosjekterende, men den økte kostnaden her ble fratrukket oppgjørene med Bauplatz. De politiske representantene mente ellers at kommunen/rådmannen burde hatt en formening om hvilket mandat og hvilket styringssystem en skulle anvendt for byggeprosjektene i tillegg til selve resultatene av byggeprosjektene. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

24 Vi har spurt kommunens brukerrepresentanter 29 i byggekomiteen om hvordan brukerbehovene er håndtert i byggeprosjektene. Tabell 4 Tilbakemelding fra brukerrepresentantene i byggekomiteen (utdrag) Svømmehallen Landsbyhuset Brukerbehovene ble godt ivaretatt i byggekomiteen. Men driftspersonellet er ikke helt tilfreds med prosjektet. Dette skyldes at de har opplevd det som krevende å få gjennomslag for deres ønsker og innspill. Det burde vært bedre veiledning angående hvilket tidspunkt driftspersonellet skulle komme med ønsker og innspill. Det burde vært satt av tid til å gå gjennom forprosjektet med driftspersonellet før det ble helt ferdigstilt. Det samme burde vært gjort etter detaljprosjekteringen. Sluttbrukerne er nok i all hovedsak mest fornøyd med at Svømmehallen nå er åpnet igjen. Det virker også som at de i all hovedsak er fornøyd med Svømmehallen. Brukerbehovene ble godt ivaretatt. Det ble tidlig etablert en arbeidsgruppe med representanter for hovedbrukerne på Landsbyhuset. Komplekst byggeprosjekt med mange behov og interesser. Det måtte derfor inngås kompromisser. Kafedriver burde vært avklart tidligere for å få avklart viktige problemstillinger rundt løsninger i dette arealet (men kommunen fikk her ingen aktuelle drivere ved første utlysning). Mest utfordrende i hele prosessen var nok å opprettholde ordinær drift samtidig som byggeprosjektet pågikk. Forsinkelsene forsterket dette. Hovedinntrykket er at kommunen har fått et kultursenter som hovedbrukerne er fornøyde med og som får mye positiv respons fra både publikum/brukere i kommunen og tilreisende utenfra. Byggekomiteen for byggeprosjektene manglet mandat og retningslinjer. Dette medførte at det ikke var helt klargjort hva som var rollen til byggekomiteen. 30 Manglende gjennomføringsplan for byggeprosjekter på denne tiden reduserte også styringsmulighetene av byggeprosjektene. Det hadde ellers vært en klar fordel om byggekomiteen hadde vært etablert allerede ved etableringen av byggeprosjektene, for på den måten å kunne vært mer involvert i prosjektstyringen innledningsvis. 31 Rehabiliteringsprosjekter er kompliserte og usikre byggeprosjekter. Kommunen var involvert med egen bygge- og prosjektledelse for både Svømmehallen og Landsbyhuset. Det fremkommer at kommunens egne bygge- og prosjektledere ikke hadde særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Det fremkommer også at byggeprosjektene krevde mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. For slike byggeprosjekter kan det derfor være særlig fordelaktig med ekstern ekspertise. 32 Ordningen med to byggeledere ved Svømmehallen anses som uheldig. Dette forsterkes av at det ikke var avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom de to byggele- 29 Avdelingsleder idrett (Svømmehallen) og kultursjef (Landsbyhuset). 30 Dette forholdet bedres nå ettersom kommunen har under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Styringsgrupper kommer i stedet for byggekomiteer. 31 I dag skal det tas stilling til styringsgrupper og prosjektgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). Styringsgrupper for styringen og prosjektgrupper for brukermedvirkningen. 32 Kommunen har nylig inngått rammeavtaler vedrørende prosjektadministrative tjenester (prosjektledelse) og prosjektering/rådgivningstjenester. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013 Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord rådhus, formannskapssalen 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: 11/2013 11/2013 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 Følgende medlemmer møtte: Ann Aashild

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 06.12.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200770-11 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS Selskapskontroll i praksis Steinkjerhallen AS 1 Steinkjerhallen AS Litt historikk Selskap stiftet i 1980. Aksjekapital 100 000 Eiere: Steinkjer kommune 60 % (2 styremedl), NTFK 40 % (1 styremedlem) Formål:

Detaljer

REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER

REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER 1. Formål Reglementet gir retningslinjer for enhetlig behandling og styring av investeringsprosjekter i kommunen. Reglementet skal legges til grunn for alle bygge -

Detaljer

Tønsberg kommune. Forvaltningsrevisjon

Tønsberg kommune. Forvaltningsrevisjon Tønsberg kommune Forvaltningsrevisjon Forvaltning av eksisterende bygningsmasse styring og kontroll med vedlikehold og investeringer April 2009 Kontrollutvalget i Tønsberg kommune Rapport: Forvaltning

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8 Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av investeringer, Ringebu kommune - UTKAST - Oslo, 22. september 2016 Side 1 av 8 Ringebu kommune 22.9 ØS 2 av 8 1. Bakgrunn og formål

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 08/09 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 06.02.2009 08/09 SKOGER SKOLE Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon

Detaljer

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus kommune År 2006 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av investeringsprosjekter. Bakgrunn og muligheter Hva finner vi?

Forvaltningsrevisjon av investeringsprosjekter. Bakgrunn og muligheter Hva finner vi? Forvaltningsrevisjon av investeringsprosjekter Bakgrunn og muligheter Hva finner vi? - Prosjekter de siste årene Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt (2011) Tromstun skole (Tromsø kommune, 2012)

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

Tekniske tjenester. 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik. Sammen skaper vi den grønne landsbyen

Tekniske tjenester. 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik. Sammen skaper vi den grønne landsbyen Tekniske tjenester 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik Sammen skaper vi den grønne landsbyen Agenda Presentasjon av tjenesteområdet Drift og driftsutfordringer Driftsbudsjett og tiltak Selvkost og gebyrer

Detaljer

Saker til behandling. 51/15 15/02052-1 Ny organisering av byggeprosjekter 2. 52/15 15/01522-4 Gnr/bnr 6/251 - Tvidøblane - tilbud om kjøp av tomt 4

Saker til behandling. 51/15 15/02052-1 Ny organisering av byggeprosjekter 2. 52/15 15/01522-4 Gnr/bnr 6/251 - Tvidøblane - tilbud om kjøp av tomt 4 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 22.09.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

RANDABERG KONTROLLUTVALG ÅRSPLAN 2015

RANDABERG KONTROLLUTVALG ÅRSPLAN 2015 RANDABERG KONTROLLUTVALG ÅRSPLAN 2015 Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS 24. november 2014 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat 2 Innledning Rogaland Kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalget er et

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune År 2004 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3

Detaljer

Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter.

Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. EIGERSUND KOMMUNE Miljø- og driftsavdelingen Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av kommunestyret den 08.09.03. Arkiv WinSak: 03/01295. Regler for

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001 Innholdsfortegnelse side 1. REVISORS KONKLUSJON 3 2. INNLEDNING 4 2.1 BAKGRUNN FOR

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 119-2014 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015

ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015 ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015 Innhold RANDABERG ARENA 2. etg... 2 TORSET BOFELLESSKAP, PÅBYGG... 3 NORDHEIÅ BOFELLESSKAP, PÅBYGG... 4 BARNEHAGE OG RESSURSSENTER I TARZANSKOGEN...

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

FOR KOMMUNALE BYGGESAKER

FOR KOMMUNALE BYGGESAKER REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGESAKER Sist revidert av kommunestyret 05.03.09 1. VIRKEOMRÅDE Reglementet gjelder for planlegging, bygging eller ombygging av kommunale bygg og idrettsanlegg til en antatt kostnad

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Vedtakskontroll Melhus kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Vedtakskontroll Melhus kommune Rapport forvaltningsrevisjon Vedtakskontroll Melhus kommune År 2005 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 1.2. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER...3 1.3. REVISORS

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Hammerfest kommune v/ kommunestyret Postboks 1224 9616 Hammerfest SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2011/12020-1 Sak/13 2011 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

ETAT FOR UTBYGGING SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ. (SHA) SHA-PLAN

ETAT FOR UTBYGGING SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ. (SHA) SHA-PLAN Prosjekt: Eidsvåg skole Ny skolepaviljong Byggherre: Bergen kommune, Etat for utbygging Byggeplass: Granlien 1 Utarbeidet: 23.08.2016 Sist oppdatert: 23.06.2016 Revidert 13.05.2016 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune År 2005 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Stavanger eiendom OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger Dato: 2013 - Februar ORIENTERING OM PROSJEKTET... 2 1 ORGANISASJON... 2 2 GENERELT OM PROSJEKTET...

Detaljer

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 ::

Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: Oppfølging av kommunestyrevedtak Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: 701 009 Innhold Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3 Problemstillinger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

LURØY KOMMUNE Utbyggings- og næringsetaten

LURØY KOMMUNE Utbyggings- og næringsetaten LURØY KOMMUNE Utbyggings- og næringsetaten KONKURRANSEGRUNNLAG FOR PLANLEGGERE NYBYGG AV ONØY SVØMMEHALL YTELSESBESKRIVELSE PROSJEKTERINGSLEDELSE (PGL) OKTOBER 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT 3 1.1

Detaljer

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2 SHA-PLAN Prosjekt: 405Vestliveien barnehage, ny ventilasjon Byggherre: Oppegård kommune Byggeplass: Vestliveien 2, 45 Oppegård Utarbeidet: 23. juni 205 Sist oppdatert: 23.juni 205 INNHOLDSFORTEGNELSE 0

Detaljer

EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG

EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG EVALUERING AV ENTREPRENØROPPDRAG Opplysninger om oppdraget Oppdragets navn: Oppdragsgivers navn: Entreprenørens navn: Utført i perioden (fra mnd i år til mnd i år) Oppdragets totale verdi i mill. kr eks.

Detaljer

SHA PLAN. for. Prosjekt: Byggherre: TIME RÅDHUS - OMBYGGING TIME KOMMUNE

SHA PLAN. for. Prosjekt: Byggherre: TIME RÅDHUS - OMBYGGING TIME KOMMUNE SHA PLAN for Prosjekt: TIME RÅDHUS - OMBYGGING Byggherre: TIME KOMMUNE Versjon nr: Dato: Beskrivelse av viktigste endringer Skrevet av: 1 07.01.2013 Utkast Arild Idsøe 2 15.04.2013 Revidert Arild Idsøe

Detaljer

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2 SHA-PLAN Prosjekt: 12001 Sysselmannen Utvidelse administrasjonsbygg Byggherre: Statsbygg Byggeplass: Longyearbyen, Svalbard Utarbeidet: 12.02.2013 Sist oppdatert: 12.02.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING...

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 51/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr 11/10496 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 SAK 51/11 FRYDENHAUG SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 13.09.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201300614-3 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: 900 48043 OPPFØLGING ETTER RAPPORT

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag Evaluering av entreprenøroppdrag Dette evalueringsskjemaet er utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) med innspill fra kommuner og berørte bransjeorganisasjoner.

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/15 Dato: 03.09.15 kl. 08.00 09.30. Sted: Rådhuset, formannskapssalen. MØTEBOK Tilstede: Harald Lande, leder Margit Hovland, nestleder Leif B. Hestad, 1. varamedlem

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato Side 1 av 6 Eidsberg kommune Kommunestyret SÆRUTSKRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato 3/11 Eldrerådet 26.04.11 3/11 Råd for funksjonshemmede 26.04.11 12/11 Hovedutvalg for helse- og velferd 27.04.11

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret. Saksbehandler: Anton Bøe Arkivsaknr.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret. Saksbehandler: Anton Bøe Arkivsaknr. Prosjektrapportering VA-september 2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Anton Bøe Arkivsaknr.: 2014/6814-13 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2 SHA-PLAN Prosjekt: 11959 HiH Evenstad nybygg Byggherre: Statsbygg Byggeplass: Anne Evenstadsvei 80, 2480 Koppang Utarbeidet: 11.12.2013 Sist oppdatert: INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING... 2 0.1 Utarbeidelse,

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Utvalg: Kontrollutvalget i Rennesøy Møtenr.: 4 Møtedato: 16. september 2011 Utvalgssaksnr.: 21/11-30/11 Innkalt: Jostein Eiane

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I AURE KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I AURE KOMMUNE I AURE KOMMUNE Aure, 22. Oktober 2008 Til medlemmene i kontrollutvalget MØTE NR.: 5/08 TID: Tirsdag 04.11.08 Kl. 09.30 STED: kommunehuset MØTEINNKALLING SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL 32/08 GODKJENNING

Detaljer

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 29. november 2016. Klokken: 09.00 ca 11.00. Møtested: Ringebu rådhus, møterom Vaala SAKLISTE SAKNR. SAKSTITTEL TID

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL:

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: Fase: Aktivitet: Ansvarlig: PL BPL PK/PL R/A Kommentar: 1.0 Programmering

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014 Møtedato: 26. mars 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 12.3.2015 Styresak 32-2015 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter 08.09.2010 1 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 4 2.0 Rollene i Prosjektprosessen 4 2.1 Eierrollen 2.2 Prosjektansvarlig

Detaljer

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 120-2014 Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31.

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse. Rehabilitering. Ungdomshallen og kunstisflate Sarpsborg stadion

Ytelsesbeskrivelse. Rehabilitering. Ungdomshallen og kunstisflate Sarpsborg stadion Ytelsesbeskrivelse Rehabilitering Ungdomshallen og kunstisflate Sarpsborg stadion 1. Ytelsesbeskrivelse 1.1 Beskrivelse av Sarpsborg kommunes samspillsmodell Samspillentreprisen er en totalentreprise basert

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN- OG BYGGESAKER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN- OG BYGGESAKER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002725 : E: 216 &58 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 25.01.2011 8/11 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON PLAN-

Detaljer

Prosjektleder skal ha god kompetanse innen prosjektledelse slik at han/hun kan representere UiO i byggeprosjekt.

Prosjektleder skal ha god kompetanse innen prosjektledelse slik at han/hun kan representere UiO i byggeprosjekt. Vedlegg 1 - Oppdragsgivers Kravspesifikasjon 1 Formål med anskaffelsen Universitetet i Oslo (UiO) er landets største og mest tradisjonsrike institusjon for høyere utdanning. Universitetet er organisert

Detaljer

Prosjektnr. og navn: KT1206 Vollen Kontrakt: EVALUERING AV BYGGHERRE VED ENTREPRENØROPPDRAG

Prosjektnr. og navn: KT1206 Vollen Kontrakt: EVALUERING AV BYGGHERRE VED ENTREPRENØROPPDRAG Evalueringsrapport Side 1 av 2 PROSJEKT OG UTBYGGING Prosjektnr. og navn: KT1206 Vollen Kontrakt: EVALUERING AV BYGGHERRE VED ENTREPRENØROPPDRAG Hensikten med evalueringen er å gi tilbakemelding om hvor

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Byggekomitèen Møtested:, Enebakk herredshus Dato: 02.06.2009 Tid: 19:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP Faste medlemmer

Detaljer

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole Follo distriktsrevisjon Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole 29. mars 2006 Innholdsoversikt. FORORD... 2 1. SAMMENDRAG... 3 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 4 3. METODISK OPPLEGG... 4 4. PROSJEKTETS RAMME....

Detaljer

Os kommune Os hovedavløpsrenseanlegg Prosjekt - OHARA

Os kommune Os hovedavløpsrenseanlegg Prosjekt - OHARA Side 1 av 5 Os kommune Os hovedavløpsrenseanlegg Prosjekt - OHARA Åpen anbudskonkurranse for Rådgiver Fjellanlegg DOKUMENT 3- Administrative forhold / SHA Innhold 1 Innledning... 2 2 Prosjektorganisasjon...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Kontrollutvalget 19.06.2012 Kommunestyret (her skal du ikke sette inn noe -

Detaljer

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2 SHA-PLAN Prosjekt: 12232 og 12233 Ila fengsel Byggherre: Statsbygg Byggeplass: Ila fengsel og forvaringsanstalt Utarbeidet: 19. juni 2012 Sist oppdatert: 19. juni 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING...

Detaljer

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF Kvalitetssikring av byggeprosjektene ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget På oppdrag fra: Utarbeidet av: Byggeprosjektene ved R-R HF Terramar AS Dato: 8. juli 2005 SAMMENDRAG Terramar

Detaljer

VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG

VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG Vegårshei 04.01.16 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 2 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSING...

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YT-PRL YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) Prosjektnr: 12273 PREG Brønnøysundregistrene Dato: 2013.05.16 Saks- og dokumentnr: 201300316 - Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER () Prosjektnr: xxxxx Prosjektnavn Dato: åååå- mm-dd Saks- og dokumentnr: xxxxxxxxx-x (Doculivenr. for prosjektet) Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016 Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 17.3.2017 Styresak 29-2017 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016 Formål

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 200407860-267 Emnekode: UTBY-1638 Saksbeh: EITO Til: Finans - Stab Kopi til: Fra: Etat for utbygging Dato: 7.januar 2015

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE MYNDIGHET, LOVVERK YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE For prosjekt: Møhlenpris oppveksttun Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK) skal forestå de arbeider som normalt tillegges

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt NORD. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt NORD. Vi skaper trygghet K O M R E V 0 FORVALTNINGSREVISJON Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2011 ii Forord Kontrollutvalget i Bø kommune ved K-sekretariatet bestilte den 2.11.2009

Detaljer

0 Innholdsfortegnelse. Årstad Tannklinikk

0 Innholdsfortegnelse. Årstad Tannklinikk Side 1 av 6.. i henhold til forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) Forskrift av 07.08.2009 SHA- planen består av 2 deler: 1. for det enkelte prosjekt

Detaljer

Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003

Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003 Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003 Juni 2003 Innholdsfortegnelse side 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR DENNE ORIENTERINGEN....3

Detaljer

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN SKISSE TIL PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT TEMA: FORNY 2006 Hovedprosjekt Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Detaljer

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0 Samdistribusjon av varer til kommunens enheter 22. desember 2010 Versjon: 1.0 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt med prosjektet... 3 2 Prosjekteier... 3 3 Prosjektets hovedmål... 3 3.1 Prosjektets delmål...

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I BYGGETEKNIKK BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I BYGGETEKNIKK BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I BYGGETEKNIKK BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) For prosjekt: Skeie skole kapasitetsutvidelse 2013 Dato:

Detaljer

ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS. Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende

ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS. Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS 1.0 Bestilling Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende «Kontrollutvalget i Leirfjord ser på nåværende

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 24/12 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 12/4673 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 24/12: ÅSKOLLEN SKOLE, STATUSRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR () Prosjektnr: Prosjektnavn: Havbruksstasjonen i Tromsø. Sjøvannspumpestasjon. Dato: 07.12.12 Saks- og dokumentnr: Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Hurtigruteterminalen i Bergen

Hurtigruteterminalen i Bergen Hurtigruteterminalen i Bergen Utførelse utbedring av fasade TILBUDSGRUNNLAG GENERALENTREPRISE BOK 0 OPPDRAGSBESKRIVELSE JUNI 2016 Side 1 av 6 Forord Tilbudsgrunnlaget består av: Del 1: Del 2: Konkurransegrunnlag

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 HOVEDOPPGAVE... 2 3 YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER... 2 3.1 Administrative forhold... 2 3.2 Fremdrift... 3

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag 1. Opplysninger om oppdraget Oppdragsgivers organisasjon 1.1 Oppdragsgiver (virksomhet) 1.2 Prosjektleder for oppdragsgiver 1.3 Oppdragsgivers kontaktperson/prosjekteier Entreprenørens organisasjon Evaluering

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK

FORVALTNINGSREVISJON AV OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK FORVALTNINGSREVISJON AV OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK STRAND KOMMUNE AUGUST 2013 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015:

STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015: Arkivsak-dok. 15-15 Saksbehandler: Ingunn O. Bjerkelo Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015: Saken gjelder: I denne saken legges frem status

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE (YT-FREMKO)

YTELSESBESKRIVELSE (YT-FREMKO) YTELSESBESKRIVELSE (YT-FREMKO) 21.4.2015 Prosjekt 1003601 Nytt Nasjonalmuseum Side 1 av 7 1 Hovedoppgaver 1.1 Generelt Fremdriftskoordinator (FREMKO) skal være ansvarlig for fremdriftsadministrasjon av

Detaljer

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet.

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet. Slide 1 Oppfølging av gjennomføringen av KM-prosjekter Anne-Guri Kåsene, Telemarksforsking Leif Estensen, SINTEF Teknologi og samfunn Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2015

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2015 Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 124-2015 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2015 Formål/sammendrag

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGJEPROSJEKT

Detaljer

Anbudskrav og anbudsprosesser i Hedmark fylkeskommune. Eiendomssjef Arne Schei,

Anbudskrav og anbudsprosesser i Hedmark fylkeskommune. Eiendomssjef Arne Schei, Anbudskrav og anbudsprosesser i Hedmark fylkeskommune Eiendomssjef Arne Schei, 18.02.2014 Organisering av investeringsprosjekter Alle investeringsprosjekter organisere i hht: Prosjekthåndbok For Hedmark

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A KAMPFLYBASE PLAN- OG PROSJEKTERINGSGRUPPE ORIENTERING OM PROSJEKTET

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A KAMPFLYBASE PLAN- OG PROSJEKTERINGSGRUPPE ORIENTERING OM PROSJEKTET KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A KAMPFLYBASE PLAN- OG PROSJEKTERINGSGRUPPE ORIENTERING OM PROSJEKTET INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 ORGANISASJON... 3 2.1 Forsvarsbyggs organisasjonsplan... 3 2.2

Detaljer

Bilag A 2 ORIENTERING OM KONTRAKTSARBEIDET

Bilag A 2 ORIENTERING OM KONTRAKTSARBEIDET Bilag A 2 ORIENTERING OM KONTRAKTSARBEIDET Orientering om kontraktsarbeidet 1 GENERELT skal som tiltakshaver bygge nytt anlegg med varmtvannsbasseng på tomt ved Ålesund sjukehus. I den sammenheng ønsker

Detaljer

Bulkterminal: Erfaringer fra utbyggingsprosjekt

Bulkterminal: Erfaringer fra utbyggingsprosjekt 22.09.2016 Leieavtale med Karmsund Bulk Terminal AS: avtale inngått august 2014 bulkterminal m/takoverbygg 20 celler,11 700 m2 tomt - 13 700 m2 tilgang til ny kai 50 m betongkai m/2 dolphiner, for båter

Detaljer