Rogaland Revisjon IKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland Revisjon IKS"

Transkript

1 3

2

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse og vurderinger med anbefalinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse og vurderinger God praksis for styring av byggeprosjekter Kommunens organisering av byggeprosjekter Kommunens retningslinjer og rutiner Organisering av Svømmehallen og Landsbyhuset Oversikter over Svømmehallen og Landsbyhuset Vedlegg SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

4 Kommunestyret i Randaberg vedtok på møte (sak 24/14) at de ville ha utarbeidet en rapport om rehabiliteringen av Svømmehallen samt rehabiliteringen og ombyggingen av Landsbyhuset. Det var store økonomiske overskridelser ved Svømmehallen og ved Landsbyhuset var det mange feil og mangler ved arbeidene. Begge byggeprosjektene hadde også store forsinkelser i framdriften. Hovedbudskap Svømmehallen og Landsbyhuset var kompliserte byggeprosjekter. Dette gjelder både selve arbeidene og den store usikkerheten (særlig til framdrift og økonomi). De uheldige sidene ved organiseringen av Svømmehallen anses å ha spilt en vesentlig rolle når det gjelder årsaker til forsinkelser og overskridelser. I tillegg kan det nevnes at marginer/reserver i byggeprosjektet var svært små til å være et slikt rehabiliteringsprosjekt som en gammel svømmehall er. For Landsbyhuset skyldes forsinkelser at det stadig måtte rettes opp i feil og mangler. Våre funn beskrives i det nedenstående Hvordan har kommunens prosjektstyring vært ved de to byggeprosjektene? Byggekomiteen for byggeprosjektene manglet mandat og retningslinjer. Dette medførte at det ikke var helt klargjort hva som var rollen til byggekomiteen. Manglende gjennomføringsplan for byggeprosjekter på denne tiden reduserte også styringsmulighetene av byggeprosjektene. Det hadde ellers vært en klar fordel om byggekomiteen hadde vært etablert allerede ved etableringen av byggeprosjektene, for på den måten å kunne vært mer involvert i prosjektstyringen innledningsvis. Rehabiliteringsprosjekter er kompliserte og usikre byggeprosjekter. Kommunen var involvert med egen bygge- og prosjektledelse for både Svømmehallen og Landsbyhuset. Det fremkommer at kommunens egne bygge- og prosjektledere ikke hadde særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Det fremkommer også at byggeprosjektene krevde mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. For slike byggeprosjekter kan det derfor være særlig fordelaktig med ekstern ekspertise. Kommunen (prosjektadministrasjonen) overtok tidlig i byggefasen selv prosjektledelsen og delvis byggeledelsen av Svømmehallen. Kommunen var ikke fornøyd med valgt prosjekteringsform/organisering. I slutten av byggeprosjektet ble det leid inn ekstern prosjektledelse etter at rådmannen overtok oppfølgingen av byggeprosjektene fra byggekomiteen. Da kommunen delvis overtok byggeledelsen ved Svømmehallen, ble det her to byggeledere (byggeleder 1 og byggeleder 2). Kommunen hadde ikke selv en egen byggeleder med den nødvendige kompetansen til å lede et slikt komplisert byggearbeid, derav ordningen med to byggeledere. Ordningen med to byggeledere ved Svømmehallen an- SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

5 ses som uheldig. Dette forsterkes av at det ikke var avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom de to byggelederne, og at det skjedde endringer i ansvarsfordelingen underveis i byggeprosjektet. Dette skapte uklare roller vedrørende hvilken byggeleder som hadde ansvar for hva. Det var også uheldig at prosjekterende for Svømmehallen var lite til stede ved byggemøtene. Dette skyldes at disse holdt til i Bergen, og at det var dyrt for kommunen å få dem med på alle byggemøtene. Anbudsbeskrivelsen og anbudsgjennomføringen ble foretatt av eksterne. Her burde imidlertid kommunen selv påsett at reisekostnader eller vekting av tilstedeværelse ble tatt med i anbudsbeskrivelsen. Hvilke endringer bør kommunen foreta for å forbedre prosjektstyringen ved slike byggeprosjekter? Som et resultat av prosessen med byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset, har kommunen selv satt i gang med endringer vedrørende styringen av byggeprosjekter. Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Retningslinjer for styringsgrupper 1 og kommunikasjonsstrategi (politisk behandling av byggeprosjektene) er under arbeid. Rådmannen avventer vår rapport for å sluttføre arbeidet. Gjennomføringsplanen er et internt verktøy til bruk for kommunens prosjektadministrasjon, og det legges ikke opp til at den skal vedtas politisk. I gjennomføringsplanen er rapportering og politisk behandling generelt omtalt. Det er ikke her eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Dette betinger da også politisk behandling av gjennomføringsplanen. Kommunikasjonsstrategi for prosjekter (politisk behandling av byggeprosjektene) er imidlertid under utarbeidelse. I den sammenheng er det viktig å få med klare regler for den politiske behandlingen av byggeprosjektene. Gjennomføringsplanen inneholder ikke noe om risikovurderinger (marginer/reserver), vurderinger av entrepriseformer eller tilskudds- og refusjonsvurderinger. Dersom marginer/reserver settes for lavt ved usikre byggeprosjekter (eksempelvis rehabiliteringsprosjekter), vil dette kunne føre til større overskridelser fra budsjett/kalkyle. Entrepriseformene vil påvirke økonomien, risikoen, fleksibiliteten og framdriften i byggeprosjektene. Tilskudd- og refusjonsvurderinger er viktige med tanke på å få oversikt over alle aktuelle finansieringsmuligheter. Det er kun ved store byggeprosjekter at styringsgrupper skal benyttes. Store byggeprosjekter er ikke nærmere definert i gjennomføringsplanen. En klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter anses hensiktsmessig. Kommunen har ikke utarbeidet egne instrukser for bygge- og prosjektleder. Slike instrukser vil klargjøre forventninger og krav til kommunens egne bygge- og prosjektle- 1 Styringsgrupper kommer i stedet for byggekomiteer. Det skal tas stilling til styringsgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

6 dere. De vil også dokumentere de rutiner som her gjelder. Det er kanskje ikke lenger så aktuelt med instruks for prosjektleder, ettersom kommunen nå legger opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Instruksene kan imidlertid også anvendes overfor disse. Kommunens kapasitet og kompetanse vedrørende prosjektledelse bedres nå gjennom rammeavtale med ekstern ekspertise. Ekstern prosjektledelse gir imidlertid både fordeler og ulemper. Kommunen vil ikke her ha samme grad av overordnet styring som ved egen prosjektledelse. Det viktigste er likevel at kommunens/rådmannens overordnede kontroll med byggeprosjekter er blitt styrket. Det er også en klar forbedring at det nå er under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Dette vil være med på å bedre kommunens styring av byggeprosjekter. Ordningen med en blanding av administrativ og politisk deltagelse i byggekomiteer/styringsgrupper er ikke uproblematisk. Intensjonen med ordningen er positiv og konstruktiv: Å forhindre budsjettoverskridelser på byggeprosjekter og å styrke kommunikasjonen mellom administrasjon og politikk. Organiseringen skaper imidlertid uklarheter: Er byggekomiteene/styringsgruppene folkevalgte organ eller er de en del av rådmannens saksbehandling? Det kan tolkes som at ordningen er noe midt imellom, og den vil i så fall kunne bryte med viktige prinsipper for saksbehandling og åpenhet i kommunal forvaltning. Vi gir kommunen følgende anbefalinger Kommunikasjonsstrategien bør få med eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Kommunen bør ta med risikovurderinger, vurderinger av entrepriseformer og tilskudds- og refusjonsvurderinger i gjennomføringsplanen. Kommunen bør ha med en klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter. Dette kan da være en del av kommunikasjonsstrategien. Kommunen bør vurdere å utarbeide instrukser for bygge- og prosjektleder. Kommunen bør ikke ha utvalg hvor det er en blanding av politisk og administrativ deltagelse. Andre problemer i prosjektstyringen Vi gjør oppmerksom på at en del problemer i prosjektstyringen synes å ha relasjonelle forklaringer. Det fremkommer av rapporten flere steder at samarbeidsklimaet mellom enkelte aktører i byggeprosjektene ikke har vært det beste, uten at vi har gått i dybden på dette. Det har vært et noe anstrengt forhold mellom kommunens prosjektledelse og de politiske representantene i byggekomiteen for byggeprosjektene. For Svømmehallen gjelder det samme mellom kommunens egen bygge- og prosjektledelse og de eksterne prosjekterende og byggeledere. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

7 Vi mottok rådmannens kommentarer Rådmannen tar Rogaland Revisjon IKS sin rapport fra revisjon av prosjektene svømmehallen og Landsbyhuset til etterretning. Gjennom intervjuer av aktører i prosjektene og dokumentasjon har revisjonen gjort et grundig arbeid, og vurdert organisering, utførelse, fremdrift og økonomi for prosjektene. Rådmannen ser behov for klar ledelse ved utførelse av prosjektene, og det må skje gjennom definert organisasjon med klare mandat og retningslinjer. Det tilstrebes at prosjekter skal gjennomføres som bestilt, på kortest mulig tid og tilfredsstillende kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Som et ledd i dette går prosesser parallelt. Dette kan medføre at hindringer i en prosess påvirker andre prosesser, noe som kan medføre forsinkelser og økte kostnader. Ett av funnene i revisjonen er at vurdering av risiko/marginer ikke har vært kvalitetssikret. Dette ser rådmannen og vil vekte dette tyngre. Spesielt i rehabiliteringsprosjekter, der det kan dukke opp flere overraskelser i løpet av byggeperioden. Som det fremgår av rapporten har rådmannen satt i gang et arbeid for kommunens prosjektledelse. Noen endringer er utført, dette er for eksempel gjennomføringsplan, styringsgrupper og rapportering til formannskapet. Det er under utarbeidelse rutiner, beskrivelser og strategier. Forvaltningsrevisjonens rapport legges til grunn for ferdigstilling av arbeidet. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

8 SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

9 Kommunestyret i Randaberg vedtok på møte (sak 24/14) at de ville ha utarbeidet en rapport om rehabiliteringen av Svømmehallen samt rehabiliteringen og ombyggingen av Landsbyhuset. 2 Det var store økonomiske overskridelser ved Svømmehallen og ved Landsbyhuset var det mange feil og mangler ved arbeidene. Begge byggeprosjektene hadde også store forsinkelser i framdriften. Kommunestyret ba videre i sak 24/14 rådmannen om å utarbeide forslag til retningslinjer for gjennomføring av større byggeprosjekter i kommunen. Retningslinjene skal legges frem for formannskapet til godkjenning. Bruk av byggekomiteer og prosjektgrupper, samt deres mandat og rapporteringslinjer bør klargjøres. Det samme gjelder politisk deltagelse i disse. Prosjektets formål er å få alle forhold vedrørende de to byggeprosjektene belyst, slik at en kan forbedre kommunens håndtering av slike prosjekter senere. Det ses spesielt på anbudsprosessen og økonomistyringen (kostnadsstyringen) ved byggeprosjektene. Det fremgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan har kommunens prosjektstyring vært ved de to byggeprosjektene? o Anbudsprosessen. o Økonomiske oppfølgings- og rapporteringsrutiner. o Årsaker til forsinkelser, overskridelser, feil og mangler ved byggeprosjektene. o Bygge- og prosjektledelsens rolle. o Kommunens egen kapasitet og kompetanse til å følge opp byggeprosjektene. Hvilke endringer bør kommunen foreta for å forbedre prosjektstyringen ved slike byggeprosjekter? Som et resultat av prosessen med byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset, har kommunen selv satt i gang med endringer vedrørende styringen av byggeprosjekter. Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Retningslinjer for styringsgrupper og kommunikasjonsstrategi (politisk behandling av byggeprosjektene) er under arbeid. Rådmannen avventer vår rapport for å sluttføre arbeidet. 2 Vedtaket ble gjort i forbindelse med den siste ekstra bevilgningen til Svømmehallen. Svømmehallen er kommunens badeanlegg i Randaberghallen. Landsbyhusets fulle navn er Landsbyhuset 59 N. For enkelthets skyld bruker vi bare navnene Svømmehallen og Landsbyhuset i rapporten. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

10 Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Standard retningslinjer for styring av byggeprosjekter 3 Politiske vedtak for de to konkrete byggeprosjektene Budsjetter, regnskaper og rapporter for de to konkrete byggeprosjektene Lovregler om offentlige anskaffelser Metodisk er det benyttet intervjuer samt gjennomgang av kommunens dokumenter. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 3 Vi har tatt utgangspunkt i retningslinjer for styring av byggeprosjekter i kommunene Sola og Sandnes. Oppbyggingen av retningslinjene er her temmelig like. Det vises til oversikter i denne rapportens punkt 2.2. Randaberg kommune hadde ikke utarbeidet retningslinjer for styring av byggeprosjekter på den tiden byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset startet opp. Dette har kommunen gjort nå ved gjennomføringsplan for byggeprosjekter. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

11 Kommunale byggeprosjekter er et resultat av nye eller endrede behov ved kommunens tjenester overfor brukerne, eller ved sanering/opphør av tidligere bygg. Det er særlig viktig at brukeravdelingen, dvs. den avdeling i kommunen som bestiller et kommunalt byggeprosjekt og skal bruke bygget, deltar aktivt i de innledende faser. Følgende styringsfaktorer anses sentrale ved byggeprosjekter: Egenskaper og kvalitet ved bygget (kvalitetsstyring) Tid/fremdrift for byggingen (fremtidsstyring) Ressurser som medgår til byggingen (ressursstyring) Økonomioppfølging av bygget (økonomistyring) Prosjektet må struktureres. Det må etableres en prosjektorganisasjon og prosjektet må deles opp i deloppgaver (aktiviteter). Planlegging går bl.a. ut på å beskrive innholdet i disse deloppgavene, estimere ressursinnsats og tidsbruk og legge oppgavene ut langs en tidsakse. Planleggingen skal sikre at prosjektet kan gjennomføres i praksis innenfor de mål og rammer som er satt for prosjektet. I forbindelse med planleggingen må det også gjennomføres en risikoanalyse der risikofaktorer identifiseres og analyseres. Det er en allmenn oppfatning i fagmiljøene at en formell inndeling av byggeprosessen i faser og aktiviteter både er hensiktsmessig og nødvendig for å få til en god overordnet styring av byggeprosjekter. En faseinndeling av prosjektet kan bidra til en oppdeling i passende enheter, som hver for seg er overkommelige ut fra en styringsmessig synsvinkel. Kompleksiteten i prosjektet reduseres på denne måten. 4 Det kan skrives mye om prosjektledelse og prosjektstyring. Vi har begrenset innholdet her til en kort oversikt over det vi anser som mest vesentlig. Innholdet er i tråd med anerkjent litteratur i emnene prosjektledelse og prosjektstyring. (Asbjørn Rolstadås, Praktisk prosjektstyring 2006 og Harald Westhagen, Prosjektarbeid Utviklings- og endringskompetanse 2002) SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

12 Det finnes ingen organisasjonsform som under alle omstendigheter er den beste, den må tilpasses den oppgaven som skal løses og den organisasjonsformen kommunen har. Brukeravdelingens rolle med hensyn til et kommunalt byggeprosjekt vil ofte stå helt sentralt, og spille en dominerende rolle når det gjelder utredning/programmeringsprosessen og prosjekteringsprosessen. Brukeravdelingens uttrykte behov er som regel utgangspunktet for at byggeprosjektet blir igangsatt. Prosjektlederen har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål. 5 Prosjekteringsleder (ved delte entrepriser) tar seg av ledelse og samordning av de ulike fagene som utfører prosjekteringsarbeidet både med hensyn til prosjekteringsløsninger og når det gjelder fremdriften av prosjekteringsprosessen. Prosjekteringsleder rapporterer og forholder seg til prosjektleder. Byggeprosjekter er beheftet med risiko og usikkerhet. Dette gjelder med hensyn til både egenskaper og kvalitet ved bygget, økonomi (kostnader), tid/fremdrift og om det er tilstrekkelige ressurser til å håndtere prosjektet. En risikoanalyse går ut på å anslå hvor stor risiko hver enkelt risikofaktor innebærer. Risikoen og usikkerheten vil bli redusert etter hvert som byggeprosjektet skrider frem, fra start til slutt. Når det gjelder kostnader er det større risiko ved kompliserte bygg (eksempelvis nye byggtyper) og ved rehabiliteringsprosjekter enn for vanlige nybygg. Nye byggtyper kan gjelde både utformingen og formålet med bygget. Ved rehabiliteringsprosjekter kan det dukke opp overraskelser underveis, noe som medfører at kostnadene går opp. For vanlige nybygg - spesielt for bygg en har lang erfaring med - vil risikoen være klart mindre. Til å håndtere risikoen brukes det påslag (marginer/reserver) i prosjektkalkylen. Denne skal dekke uforutsette endringer o.l. samt prisstigning. For kompliserte bygg og rehabiliteringsprosjekter vil det være vanlig å ha et større påslag enn for vanlige nybygg. Det må besluttes når og til hvem det skal rapporteres om utviklingen i prosjektet. Oppfølging fra prosjektleder skjer for de sentrale styringsfaktorene i et prosjekt. Mest sentralt står ofte fremdrift og økonomi. I oppfølgingen vil en identifisere avvik fra mål og planer, forklare årsakene, samt iverksette korrigerende tiltak så langt det er mulig. 5 Byggeleder er ikke en del av prosjektorganisasjonen. Han følger opp byggeprosjektet på byggeplassen og er førstelinjen når det gjelder registrering av feil, mangler, forsinkelser og overskridelser. Rapportering skjer til prosjektleder. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

13 Administrasjon og prosjektledelse vedrørende kommunens byggeprosjekter ligger i avdeling Prosjektadministrasjon under tjenesteområdet Tekniske tjenester. Tekniske tjenester består ellers av avdelingene Bygg & Eiendom og Teknisk drift. 6 Figur 1 Organisering av tjenesteområdet Tekniske tjenester Det er i dag tre årsverk i avdeling Prosjektadministrasjon. Dette er en prosjektleder og to prosjektkoordinatorer. Inntil april 2014 var det to prosjektledere, dvs. fire årsverk. Kommunen står selv for overordnet oppfølging av byggeprosjektene. Kommunen har i tidligere år hatt egen bygge- og prosjektledelse (intern bygge- og prosjektledelse) for enkelte byggeprosjekter. I dag gjelder dette kun byggeledelse, med unntak for prosjektledelse ved ett byggeprosjekt. Kommunen legger nå opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Dagens prosjektleder har de siste årene hatt oppgaver som byggeleder. Den overordnete styringen av byggeprosjekter har gjerne foregått i byggekomiteer. Her deltar prosjektleder, brukerrepresentant (tjenestesjef), teknisk sjef og politiske representanter. Byggeleder blir informert med møtereferat. Endringer fra november 2013 Kommunen har utarbeidet en gjennomføringsplan for byggeprosjekter. Det er her innført bruk av styringsgrupper ved store byggeprosjekter. Styringsgruppene kan være rent administrative eller det kan også være politiske representanter med. Kommunen har i dag kun administrative styringsgrupper for byggeprosjektene, med unntak for nybyggprosjektet Harestad skole og kulturscene. Her er det en politisk representant. I styringsgruppene deltar ellers rådmannen, teknisk sjef og aktuell tjenestesjef. På møte- 6 Bygg & Eiendom har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale bygg, samt vedlikehold av kommunale boliger og framleieboliger. Teknisk drift sine oppgaver er forvaltning, drift og vedlikehold av anlegg for vei, vann, avløp, park og renovasjon. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

14 ne deltar også prosjektleder og prosjektkoordinator. Styringsgruppene skal ta overordnede beslutninger innenfor de rammer som er vedtatt politisk. De skal også være klart definerte. Med klart definerte menes: Styringsgruppene har møter i forhold til fremdrift i prosjektet, dvs. når det foreligger prosjektrapporter fra de ulike fasene inkl. stadig mer detaljerte prosjektkalkyler. Ellers møter de ved behov for beslutninger som prosjektgruppe og prosjekterende er avhengig av. Retningslinjer for styringsgruppene er under utarbeidelse. I tillegg er det nå tatt i bruk prosjektgrupper for alle byggeprosjekter. Prosjektgruppene skal rådgi i planlegging og praktiske spørsmål knyttet til byggeprosjektene. Her vil gjerne brukerrepresentant (tjenesten), bygg og eiendom, tillitsvalgt og UU kompetanse 7 delta. I utgangspunktet er dette en sammensetning av brukerrepresentanter/ressurspersoner for et byggeprosjekt. Størrelsen på prosjektgruppene gjenspeiler omfanget av antall brukere. Det skal tas stilling til styringsgrupper og prosjektgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). Styringsgrupper for styringen og prosjektgrupper for brukermedvirkningen. Kommunen har også inngått rammeavtaler vedrørende prosjektadministrative tjenester (prosjektledelse) og rådgivningstjenester (prosjektering). 8 Politisk deltakelse i byggekomiteer/styringsgrupper Kommunen har for enkelte byggeprosjekter valgt å ha politiske representanter i byggekomiteer/styringsgrupper. De politiske representantene er med for å få styringsinformasjon og for å passe på at nye ønsker/tiltak i byggeprosjektene holdes innenfor nøkterne rammer. Ordningen skal også medføre raske politiske avgjørelser vedrørende framdrift og økonomi. De politiske representantene skal ivareta kommunestyrets interesser i byggeprosjektene. Kommunens kapasitet og kompetanse vedrørende prosjektledelse bedres nå gjennom rammeavtale med ekstern ekspertise. Ekstern prosjektledelse gir imidlertid både fordeler og ulemper. Kommunen vil ikke her ha samme grad av overordnet styring som ved egen prosjektledelse. Det viktigste er likevel at kommunens/rådmannens overordnede kontroll med byggeprosjekter er blitt styrket. Det er også en klar forbedring at det nå er under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Dette vil være med på å bedre kommunens styring av byggeprosjekter. 7 UU står for universell utforming. 8 Åpne tilbudskonkurranser gjennomført i 2013/2014. Vi har sett på åpningsprotokoller og evalueringene av tilbudene. Det er beste tilbydere iht. kommunens vekting som ble valgt. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

15 Ordningen med en blanding av administrativ og politisk deltagelse i byggekomiteer/styringsgrupper er ikke uproblematisk. 9 Intensjonen med ordningen er positiv og konstruktiv: Å forhindre budsjettoverskridelser på byggeprosjekter og å styrke kommunikasjonen mellom administrasjon og politikk. Organiseringen skaper imidlertid uklarheter: Er byggekomiteene/styringsgruppene folkevalgte organ eller er de en del av rådmannens saksbehandling? Det kan tolkes som at ordningen er noe midt imellom, og den vil i så fall kunne bryte med viktige prinsipper for saksbehandling og åpenhet i kommunal forvaltning. Pr. dato er det imidlertid kun administrative styringsgrupper for byggeprosjektene, med unntak for ett byggprosjekt. Det er ingen byggekomiteer. 10 Anbefaling Kommunen bør ikke ha utvalg hvor det er en blanding av politisk og administrativ deltagelse. Nedenfor følger en oversikt over trinnene (fasene) ved byggeprosjekter. Figur 2 Oversikt over trinnene (fasene) ved byggeprosjekter Utredning Oppstart av byggeprosjekter Eventuelt skisseprosjekt Forprosjekt Anbud og kontrakter Byggefase Sak om flere kostnadsalternativ Prosjektering Reklamasjonsfase En slik prosess vil i utgangspunktet også gjelde selv om kommunen ikke har nedtegnet dette skriftlig. 9 Sola kommune hadde tidligere en ordning med politiske representanter i prosjektgrupper. Ordningen ble avviklet i Prosjektgrupper her er omtrent det samme som Randaberg kaller byggekomiteer/styringsgrupper. Fylkesmannen uttalte til kommunen i mars 2011 at de ulike rollene og samspillet mellom prosjektgruppene og politisk nivå, medførte at kommunen her hadde valgt en organisasjonsform som skapte forvirring og uklare forhold. Den var dessuten i lite samsvar med kommunelovens hovedprinsipp om adskillelse mellom administrativt og politisk nivå. Fylkesmannen anbefalte kommunen å vurdere organisasjonsformen på nytt. 10 Bruken av styringsgrupper og prosjektgrupper antas nå å erstatte tidligere anvendte byggekomiteer. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

16 Sentrale aktører vil være styringsgrupper, prosjektgrupper, prosjektledelse og byggeledelse. I tillegg kommer eksterne konsulenter som arkitekter og rådgivende ingeniører ved prosjektering. På overordnet nivå vil det være rådmannen, formannskapet og kommunestyret. Prosjektlederen har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål. I en byggeinstruks e.l. vil det være med hvordan byggeprosjektene godkjennes av formannskapet/kommunestyret i økonomiplanen, og senere skisseprosjekt, forprosjekt/byggeprogram, detaljprosjekt/hovedprosjekt og kostnad etter anbud. Kostnadsanslagene skal i prinsippet bli sikrere og sikrere på disse fem trinnene, men rehabiliteringsprosjekter kan gi en del «overraskelser» underveis i byggefasen. Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter og dokumenter ved de forskjellige trinnene (fasene). 11 Tabell 1 Aktiviteter og dokumenter ved de forskjellige trinnene (fasene) Utredning av byggeprosjekt o Behovsvurderinger o Vurderinger av mulige tilskudd/refusjoner o Vurderinger av risikoer (marginer/reserver) 12 Prosjektering o Forprosjekt/byggeprogram o Vurdering av flere kostnadsalternativer o Vurdering og valg av entrepriseform o Detaljprosjekt/hovedprosjekt Anbudsprosessen o Anbudsinnbydelser, anbudsprotokoller og anbudsevalueringer Budsjett/kalkyle (etter anbud) Tidsplan/fremdriftsplan Kontrahering (kontrakt), sikkerhetstillelse/bankgaranti og garantitid/reklamasjonstid Oppfølging av byggeprosjekt (fremdrift, kvalitet og økonomi) o Byggekomite/styringsgruppe og prosjektgruppe o Bygge- og prosjektledelse o Rådmannen o Rapportering (tertial/årsrapportering) o Avviksrapportering (større avvik) Avslutning av byggeprosjekt o o o o Byggeregnskap (sluttregnskap) Sluttrapport Ferdigbefaringer Garantibefaringer (årlige) Det er dette som har vært vårt utgangspunkt vedrørende innsamlingen av detaljdokumentasjon (jf. tabellene i punktene 2.5). 11 Detaljprosjekt/hovedprosjekt gjelder større byggeprosjekter. Ved særlig store byggeprosjekter vil det gjerne også utarbeides skisseprosjekter. 12 Dette gjelder den økonomiske risikoen (risikoen for større overskridelser). Risikovurderinger (marginer/reserver) vil foretas i flere trinn (faser) og skal i prinsippet bli sikrere og sikrere for hvert trinn (fase). SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

17 Kommunen har i november 2013 tatt i bruk en gjennomføringsplan for byggeprosjektene. Planen har blitt brukt for nye byggeprosjekter fra dette tidspunkt. Den har ikke blitt benyttet ved Svømmehallen og Landsbyhuset. Gjennomføringsplanen er et internt verktøy til bruk for kommunens prosjektadministrasjon, og det legges ikke opp til at den skal vedtas politisk. Dokumentet gir en overordnet plan for gjennomføring av prosjektet med henvisning til aktuelle prosedyrer, sjekklister, maler etc. Gjennomføringsplanen skal også brukes for å loggføre viktige hendelser i prosjektet og slik gi en oversikt over prosjektets historie. Gjennomføringsplanen skal sammen med dokument Sjekkliste prosjekt, være et «levende dokument» gjennom hele prosjektet. Tabell 2 Innholdsfortegnelsen til gjennomføringsplan 1 BESKRIVELSE MILEPÆLER 2 MILEPÆLSDATOER 3 GENERELT 3.1 Definere prosjektet 4 RAPPORTERING OG POLITISK BEHANDLING 5 ØKONOMI 5.1 Byggeregnskap og fakturabehandling 5.2 Endringer og tillegg innenfor mandat 5.3 Endringer og tillegg utenfor mandat 6 FRAMDRIFT 7 ORGANISERING 7.1 Styringsgruppe 7.2 Prosjektgruppe 7.3 Brukerinvolvering Fagpersonen UU-personen Andre interessegrupper 7.4 Plan for brukerinvolvering 8 ANSKAFFELSER/INNKJØP 9 FORHOLD TIL TREDJEPART 9.1 Påvirkning fra tredjepart 9.2 Tredjepart og utførelsesfasen 9.3 Tredjepart og ferdig prosjekt 10 MYNDIGHETER 10.1 Regulering og byggesak 10.2 Arbeidstilsynet 10.3 Andre myndigheter 11 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) 12 ANDRE FORHOLD 12.1 Eiendomsforhold 12.2 Eksisterende bygg/anlegg 12.3 Dokumentlagring og arkivering 13 OVERSIKT PROSEDYRER, MALER, SJEKKLISTER, ETC SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

18 Gjennom alle fasene skal byggeprosjektet kontrolleres mot det definerte innholdet og forutsetninger. Fra første fase i byggeprosjektet skal det gjøres kalkyle og budsjettvurderinger. Videre skal økonomien fortløpende vurderes. Enhver endring i byggeprosjektet som medfører kostnadskonsekvens, skal dokumenteres. Fra første fase i byggeprosjektet skal det også lages framdriftsplan. Denne vurderes fortløpende, revideres og detaljeres etter som byggeprosjektet skrider fram. Vi har i vedlegg tatt med hele gjennomføringsplanen. Kommunen har kommunikasjonsstrategi for prosjekter under utarbeidelse. Denne vil si noe om politisk behandling av byggeprosjektene. Noen byggeprosjekter har hatt mange politiske vedtak, mens andre kun har vedtak i forbindelse med budsjett. Kommunen ønsker at strategien skal gi en forutsigbar politisk behandling av byggeprosjektene. Kommunen sine rutiner for internrapportering gjelder fra 2014 også rapportering av byggeprosjektene. Internrapportering til administrativt nivå/tjenestesjef foretas hver annen måned. 13 Den lovmessige tertial/årsrapporteringen til formannskapet og kommunestyret inngår her. Det er dessuten en veileder for internrapportering. Veilederen og gjennomføringsplanen har samme regler når det gjelder selve rapporteringen. Veilederen omtaler rent praktisk hvordan økonomirapporteringen skal foregå (innsamling av data og presentasjon). Tjenestesjefene koordinerer rapporteringen innen eget ansvarsområde, slik at det kun legges fram én samlet rapport for hvert tjenesteområde. Denne skal innledes med kort oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Rapporteringen skjer til økonomisjef. Frister for innlevering av tertialrapportene er satt i forhold til ordinære skrivefrister, slik at det blir tid til å oppsummere rapportene fra tjenesteområdene i en rapport til politikerne, med full versjon fra tjenesteområdene som vedlegg: Periode Innleveringsfrist F.o.m. januar t.o.m. februar 14. mars F.o.m. januar t.o.m. april (1. tertial) 15. mai (skrivefrist 22.05) F.o.m. januar t.o.m. juni 15. august F.o.m. januar t.o.m. august (2. tertial) 15. september (skrivefrist 18.09) F.o.m. januar t.o.m. oktober 14. november Regnskapsavslutning I forbindelse med årsmelding Rådmannen (prosjektadministrasjonen) har tidligere sporadisk hatt møter vedrørende alle byggeprosjektene. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

19 I gjennomføringsplanen er rapportering og politisk behandling generelt omtalt. Det er ikke her eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Dette betinger da også politisk behandling av gjennomføringsplanen. Kommunikasjonsstrategi for prosjekter (politisk behandling av byggeprosjektene) er imidlertid under utarbeidelse. I den sammenheng er det viktig å få med klare regler for den politiske behandlingen av byggeprosjektene. Gjennomføringsplanen inneholder ikke noe om risikovurderinger (marginer/reserver), vurderinger av entrepriseformer eller tilskudds- og refusjonsvurderinger. 14 Dersom marginer/reserver settes for lavt ved usikre byggeprosjekter (eksempelvis rehabiliteringsprosjekter), vil dette kunne føre til større overskridelser fra budsjett/kalkyle. Entrepriseformene vil påvirke økonomien, risikoen, fleksibiliteten og framdriften i byggeprosjektene. Tilskudd- og refusjonsvurderinger er viktige med tanke på å få oversikt over alle aktuelle finansieringsmuligheter. Det er kun ved store byggeprosjekter at styringsgrupper skal benyttes. Store byggeprosjekter er ikke nærmere definert i gjennomføringsplanen. 15 En klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter anses hensiktsmessig. Kommunen har ikke utarbeidet egne instrukser for bygge- og prosjektleder. Slike instrukser vil klargjøre forventninger og krav til kommunens egne bygge- og prosjektledere. 16 De vil også dokumentere de rutiner som her gjelder. Det er kanskje ikke lenger så aktuelt med instruks for prosjektleder, ettersom kommunen nå legger opp til at prosjektledelsen vil foretas av eksterne. Instruksene kan imidlertid også anvendes overfor disse. Anbefalinger Kommunikasjonsstrategien bør få med eksakte regler for når byggeprosjekter skal opp til politisk behandling når det er avvik (hva/når/beløpsgrenser etc.). Kommunen bør ta med risikovurderinger, vurderinger av entrepriseformer og tilskudds- og refusjonsvurderinger i gjennomføringsplanen. Kommunen bør ha med en klarere definering av hva som ligger i store byggeprosjekter. Dette kan da være en del av kommunikasjonsstrategien. Kommunen bør vurdere å utarbeide instrukser for bygge- og prosjektleder. 14 Kommunen foretar vurderinger av entrepriseformer for hvert byggeprosjekt. De har sett behovet for at denne vurderingen inkluderes i gjennomføringsplanen og at valget dokumenteres. Marginer/reserver settes av i prosjektkalkyler og størrelsene vurderes der. Kommunen vil vurdere om at også dette skal dokumenteres i gjennomføringsplanen. 15 Kommunen har for tiden to byggeprosjekter uten styringsgruppe. Begge byggeprosjektenes verdi er under 10 mill. kr. 16 Vi har tatt med eksempler på slike instrukser i vedlegg til rapporten. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

20 Bygge- og prosjektledelsen ved Svømmehallen Svømmehallen hadde både intern og ekstern bygge- og prosjektledelse. Opprinnelig var Multiconsult engasjert til både prosjekteringsledelse, prosjektledelse og byggeledelse. Multiconsult trakk seg fra prosjekteringsledelsen da de ikke hadde spesiell kompetanse på rehabilitering av svømmehaller, og anbefalte kommunen her å innhente anbud fra andre. Kommunen (prosjektadministrasjonen) overtok tidlig i byggefasen selv prosjektledelsen og delvis byggeledelsen. Kommunen var ikke fornøyd med valgt prosjekteringsform/organisering. I slutten av byggeprosjektet ble det leid inn ekstern prosjektledelse etter at rådmannen overtok oppfølgingen av byggeprosjektene fra byggekomiteen. Prosjekterende (arkitekt og rådgivende ingeniører) 18 for Svømmehallen holdt til i Bergen. Det ble dermed dyrt å få disse til kommunen. De prosjekterende var derfor lite til stede ved byggemøtene. Anbudsbeskrivelsen 19 for de prosjekterende hadde ikke med angivelse av reisekostnader eller kriterier med vekting for tilstedeværelse. Da kommunen delvis overtok byggeledelsen ved Svømmehallen, ble det her to byggeledere (byggeleder 1 og byggeleder 2). 20 Kommunen hadde ikke selv en egen byggeleder med den nødvendige kompetansen til å lede et slikt komplisert byggearbeid, derav ordningen med to byggeledere. Det ble ikke utarbeidet avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom byggeleder 1 og 2. Kommunen presiserer imidlertid at Multiconsult iht. kontrakten skulle ha selve byggeledelsen av arbeidene. Byggeleder 1 (kommunens egen byggeleder) var primært kommunens representant på byggemøter og på byggeplass, og var også kommunens/byggherrens SHAkoordinator 21 på byggeprosjektet. Byggeleder 2 (Multiconsult) hadde ansvaret for å lede byggearbeidet, samt lede og føre referat fra byggemøtene. Byggeleder 2 førte også byggeregnskapet. Byggeleder 1 hadde kontakt opp mot brukerne i hallen, og løpende kontakt med prosjektleder mellom byggemøtene, der innspill om manglende prosjektering eller manglende budsjetter ble en av oppgavene. Det var også byggeleder 1 som hadde mye av kontakten med prosjekterende vedrørende saker 22 som angikk elektro, renseanlegg og VVS, og også på arkitekt og RIB og RIBr. 23 Etter hvert i prosessen delte kommunen og Multiconsult det slik at byggeleder 1 i hovedsak ledet byggingen av 17 I vedlegg har vi tatt med en oversikt over kommunens organisering av byggeprosjektene. 18 Arkitektur og Norconsult. 19 Anbudsbeskrivelsen og anbudsgjennomføringen ble foretatt av Multiconsult. 20 Titlene byggeleder 1 og 2 representerer ikke noen rangordning der eksempelvis byggeleder 1 står over byggeleder SHA-koordinator: Koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. 22 I hovedsak er dette saker som skulle vært løst i prosjekteringen. En kan spørre om entreprenørene ikke forsto prosjekteringen, eller om prosjekteringen var for dårlig. 23 RIB står for rådgivende ingeniør bygg, mens RIBr står for rådgivende ingeniør brann. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

21 tekniske anlegg, mens byggeleder 2 ledet det byggfaglige. Denne delingen var dog ikke absolutt, og var forskjellig i ulike faser av byggingen. 24 Multiconsult skiftet ekstern byggeleder tre ganger underveis i byggeprosjektet. Dette var uheldig. Det medførte at neste byggeleder ikke alltid hadde historikken på hva som var gjort/skulle gjøres. Det første skiftet skyldes at Multiconsult oppfattet det slik at de skulle være mindre involvert i byggeledelsen. Kommunen er ikke enig i dette. Det andre skiftet skyldes at vedkommende byggeleder sluttet i Multiconsult. Kommunen mener at her burde Multiconsult satt inn den første byggelederen igjen. Etter at Nyland Byggeadministrasjon/Kraftværk 25 overtok som prosjektleder vinteren/våren 2014, ble byggeleder 1 ganske tidlig mindre involvert i byggeprosjektet, og etter hvert heller ikke innkalt på alle byggemøter som ble holdt. Samtidig fungerte Nyland Byggeadministrasjon/Kraftværk også som prosjekteringsleder etter at de ble involvert i byggeprosjektet. Samtidig fortsatte byggeleder 2 som byggeleder på byggeprosjektet. Bygge- og prosjektledelsen ved Landsbyhuset Landsbyhuset hadde kun intern bygge- og prosjektledelse. Byggeledelsen vedrørende murer- og innvendige arbeider var krevende, ettersom det her var et utenlandsk firma som hadde fått anbudene (Bauplatz). Dette gjaldt særlig kulturforskjeller og språkproblemer. 26 Kommunen var til dels forberedt på dette, men ikke at en måtte være så veldig «på» som en ble ved oppfølgingen. Kommunens egen kapasitet og kompetanse til å følge opp byggeprosjektene Svømmehallen og Landsbyhuset var kompliserte byggeprosjekter. Dette gjelder både selve arbeidene og den store usikkerheten (særlig til framdrift og økonomi). Kommunens egne bygge- og prosjektledere hadde ikke særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Byggeprosjektene krevde også mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. Kommunens gjennomføringsplan og rutiner for rapportering På denne tiden var ikke kommunens gjennomføringsplan for byggeprosjekter og nye rutiner for intern rapportering satt i verk. Kommunen foretok den lovmessige tertial- /årsrapporteringen til formannskapet/kommunestyret. Det var ellers ikke noen klare regler for når avvik ved et byggeprosjekt skulle opp til politisk behandling på nytt. I dag får formannskapet på hvert møte presentert en oversikt over status for alle byggeprosjektene. 24 Delingen gjelder i hovedsak en periode vår-høst 2013 da det ble utredet om en skulle skifte tak over svømmehallen. 25 Nyland Byggeadministrasjon fikk i oppdrag å sluttføre Svømmehallen. Nyland Byggeadministrasjon samarbeider med Kraftværk ved en del byggeprosjekter (herunder Svømmehallen). 26 Bauplatz hadde latviske og russiske arbeider som i liten grad snakket norsk/engelsk. Firmaet hadde norsk kontaktperson, men han var ikke så mye til stede som forventet. Han hadde heller ingen særskilt myndighet vedrørende avklaringer av forhold (feil/mangler etc.) videre. For murerarbeider var det kun Bauplatz som leverte inn anbud. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

22 Det var en felles byggekomite for begge byggeprosjektene. Byggekomiteen kom først i gang med sitt arbeid i utførelsesfasen (byggefasen). På dette tidspunkt var det meste vedrørende byggeprosjektene allerede besluttet. Det var ikke utarbeidet mandat og retningslinjer for byggekomiteen. Byggekomiteen skulle gjøre beslutninger innenfor de rammer som var vedtatt politisk. Grovt sett var «mandatet» +/- 2 millioner kroner i justeringer for byggeprosjektene. Møter i byggekomiteen for Svømmehallen og Landsbyhuset : Tabell 3 Oversikt over møter i byggekomiteen (med kommentarer til framdrift og økonomi) Kilde: Møtereferater fra byggekomiteen Møtereferat Dato Utdrag fra omtalte forhold i møtereferatene (samt orientering i FSK og interpellasjon i KST) Møte nr Begge prosjektene er usikre pga. at det er rehabiliteringsprosjekter. Møte nr Endringsvarsler Svømmehallen. En del forsinkelser Landsbyhuset. Møte nr Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser murerarbeider Landsbyhuset. Møte nr Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser Landsbyhuset. Det blir etterspurt frister og fremdriftsplaner fra politiske representanter. Møte nr Rehabilitering tak Svømmehallen gir forsinkelser og usikre kostnader. Oversikt over endrings- og tilleggsønsker Svømmehallen. Forsinkelser Landsbyhuset. Byggekomiteen har fortsatt ikke fått fremlagt fremdriftsplaner. Møte nr Det skal lages fremdriftsplan Svømmehallen. Forsinkelser og noen overskridelser (prosjekteringen) Landsbyhuset. Dørterskelproblematikk. Orientering FSK Store forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Ferdigbefaring og noen overskridelser Landsbyhuset. Kostnadsoversikter begge prosjektene. Interpellasjon KST Kommunestyret ber rådmannen komme med en sak til førstkommende formannskapsmøte om rapporteringsform og mandat for fremtidige byggeprosjekter. 27 Møte nr Flere forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Fremdriftsplan fortsatt ikke lagt fram for byggekomiteen. Landsbyhuset er tatt i bruk. Oppfølging av feil og mangler. Møte nr Flere forsinkelser og overskridelser Svømmehallen. Fremdriftsplan fortsatt ikke lagt fram for byggekomiteen. Landsbyhuset er tatt i bruk. Oppfølging av feil og mangler. Byggekomiteen hadde sitt siste møte i desember På bakgrunn av de store forsinkelsene og overskridelsene, ba de politiske representantene i byggekomiteen rådmannen om å overta oppfølgingen av byggeprosjektene. Byggekomiteen ble dermed avviklet. Rådmannen engasjerte Nyland Byggeadministrasjon til å fullføre Svømmehallen. Landsbyhuset var på den tid tatt i bruk. Det er for tiden ingen byggekomiteer i kommunen etter at byggekomiteen for Svømmehallen og Landsbyhuset ble avviklet. Det er i stedet benyttet styringsgrupper Foreløpig rapport for rehabiliteringen av Svømmehallen (utvidet prosjektrapport) ble lagt fram for formannskapet i oktober 2013 (formannskapssak 71/13 fra ). Vedtak: Formannskapet tar foreløpig rapport til orientering, og avventer endelig sluttrapport. Videre forutsetter formannskapet at rådmannen innarbeider erfaringene som er gjort ved organisering av framtidige byggeprosjekt. 28 Vi har i punkt 2.2. omtalt og vurdert kommunens bruk av byggekomiteer/styringsgrupper. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

23 Byggekomiteen hadde tre politiske representanter. Det var ikke noen formell oppnevnelse av politikere. Tidligere representanter i byggekomiteer fortsatte her. En representant ble særskilt forespurt om å være med. Vedkommende hadde teknisk bakgrunn og hadde derfor et godt grunnlag for dette vervet. Han overtok etter Sverre Nergård som tidligere hadde trukket seg fra deltagelse i byggekomiteer. De politiske representantene fikk ved gjentagende anledninger innsyn i overskridelser som ikke var kommet med ved kommunens økonomiske tertialrapporteringer. Dette skjedde bare dager i forkant av melding til formannskapet/kommunestyret. Byggekomiteen var derfor alltid i etterkant og hadde små eller ingen muligheter til å «flagge» overskridelser. Det blir her som eksempel vist til at byggekomiteen fikk varsel om store overskridelser , dvs. dagen før kommunestyremøte Ifølge de politiske representantene manglet byggeprosjektene både kontraktsstyring, risikostyring og ansvarsstyring. Det er likevel ikke sikkert at kommunen hadde kommet så mye bedre ut økonomisk, men det hadde blitt en ryddigere prosess. Under hele tiden byggekomiteen eksisterte, ble det etterlyst mandat/retningslinjer og framdriftsplaner/prosjektplaner for byggeprosjektene. Dette ble ikke forelagt av kommunen/prosjektleder. Marginer/reserver i byggeprosjektene var svært små til å være rehabiliteringsprosjekter. De politiske representantene mente også kommunens egen prosjektleder styrte for mye av prosessen av byggeprosjektene selv. Arbeidet med taket i Svømmehallen ga store avbrudd/forsinkelser. Dette arbeidet kunne nok ha vært gjort enklere og billigere. Utførende ved Landsbyhuset var også selv prosjekterende. Bauplatz hadde ikke denne kompetansen ved murerarbeidene. Kommunen måtte engasjere annet firma som prosjekterende, men den økte kostnaden her ble fratrukket oppgjørene med Bauplatz. De politiske representantene mente ellers at kommunen/rådmannen burde hatt en formening om hvilket mandat og hvilket styringssystem en skulle anvendt for byggeprosjektene i tillegg til selve resultatene av byggeprosjektene. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

24 Vi har spurt kommunens brukerrepresentanter 29 i byggekomiteen om hvordan brukerbehovene er håndtert i byggeprosjektene. Tabell 4 Tilbakemelding fra brukerrepresentantene i byggekomiteen (utdrag) Svømmehallen Landsbyhuset Brukerbehovene ble godt ivaretatt i byggekomiteen. Men driftspersonellet er ikke helt tilfreds med prosjektet. Dette skyldes at de har opplevd det som krevende å få gjennomslag for deres ønsker og innspill. Det burde vært bedre veiledning angående hvilket tidspunkt driftspersonellet skulle komme med ønsker og innspill. Det burde vært satt av tid til å gå gjennom forprosjektet med driftspersonellet før det ble helt ferdigstilt. Det samme burde vært gjort etter detaljprosjekteringen. Sluttbrukerne er nok i all hovedsak mest fornøyd med at Svømmehallen nå er åpnet igjen. Det virker også som at de i all hovedsak er fornøyd med Svømmehallen. Brukerbehovene ble godt ivaretatt. Det ble tidlig etablert en arbeidsgruppe med representanter for hovedbrukerne på Landsbyhuset. Komplekst byggeprosjekt med mange behov og interesser. Det måtte derfor inngås kompromisser. Kafedriver burde vært avklart tidligere for å få avklart viktige problemstillinger rundt løsninger i dette arealet (men kommunen fikk her ingen aktuelle drivere ved første utlysning). Mest utfordrende i hele prosessen var nok å opprettholde ordinær drift samtidig som byggeprosjektet pågikk. Forsinkelsene forsterket dette. Hovedinntrykket er at kommunen har fått et kultursenter som hovedbrukerne er fornøyde med og som får mye positiv respons fra både publikum/brukere i kommunen og tilreisende utenfra. Byggekomiteen for byggeprosjektene manglet mandat og retningslinjer. Dette medførte at det ikke var helt klargjort hva som var rollen til byggekomiteen. 30 Manglende gjennomføringsplan for byggeprosjekter på denne tiden reduserte også styringsmulighetene av byggeprosjektene. Det hadde ellers vært en klar fordel om byggekomiteen hadde vært etablert allerede ved etableringen av byggeprosjektene, for på den måten å kunne vært mer involvert i prosjektstyringen innledningsvis. 31 Rehabiliteringsprosjekter er kompliserte og usikre byggeprosjekter. Kommunen var involvert med egen bygge- og prosjektledelse for både Svømmehallen og Landsbyhuset. Det fremkommer at kommunens egne bygge- og prosjektledere ikke hadde særskilt kompetanse vedrørende slike rehabiliteringsprosjekter. Det fremkommer også at byggeprosjektene krevde mye tid, slik at deres kapasitet ble utfordret. For slike byggeprosjekter kan det derfor være særlig fordelaktig med ekstern ekspertise. 32 Ordningen med to byggeledere ved Svømmehallen anses som uheldig. Dette forsterkes av at det ikke var avtale/retningslinjer om ansvarsfordelingen mellom de to byggele- 29 Avdelingsleder idrett (Svømmehallen) og kultursjef (Landsbyhuset). 30 Dette forholdet bedres nå ettersom kommunen har under utarbeidelse retningslinjer for styringsgruppene. Styringsgrupper kommer i stedet for byggekomiteer. 31 I dag skal det tas stilling til styringsgrupper og prosjektgrupper allerede ved etableringen av byggeprosjektene (dvs. så fort formannskapet/kommunestyret har vedtatt disse). Styringsgrupper for styringen og prosjektgrupper for brukermedvirkningen. 32 Kommunen har nylig inngått rammeavtaler vedrørende prosjektadministrative tjenester (prosjektledelse) og prosjektering/rådgivningstjenester. SVØMMEHALLEN OG LANDSBYHUSET RANDABERG KOMMUNE

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013 Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord rådhus, formannskapssalen 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: 11/2013 11/2013 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 Følgende medlemmer møtte: Ann Aashild

Detaljer

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS

Selskapskontroll i praksis. Steinkjerhallen AS Selskapskontroll i praksis Steinkjerhallen AS 1 Steinkjerhallen AS Litt historikk Selskap stiftet i 1980. Aksjekapital 100 000 Eiere: Steinkjer kommune 60 % (2 styremedl), NTFK 40 % (1 styremedlem) Formål:

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 06.12.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200770-11 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 08/09 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 06.02.2009 08/09 SKOGER SKOLE Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Fremdrift, rapportering, inventar og økonomi Gimse ungdomsskole Melhus kommune År 2006 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING...

Detaljer

Saker til behandling. 51/15 15/02052-1 Ny organisering av byggeprosjekter 2. 52/15 15/01522-4 Gnr/bnr 6/251 - Tvidøblane - tilbud om kjøp av tomt 4

Saker til behandling. 51/15 15/02052-1 Ny organisering av byggeprosjekter 2. 52/15 15/01522-4 Gnr/bnr 6/251 - Tvidøblane - tilbud om kjøp av tomt 4 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 22.09.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Tekniske tjenester. 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik. Sammen skaper vi den grønne landsbyen

Tekniske tjenester. 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik. Sammen skaper vi den grønne landsbyen Tekniske tjenester 15-16. nov. 2015 Jorunn Bogevik Sammen skaper vi den grønne landsbyen Agenda Presentasjon av tjenesteområdet Drift og driftsutfordringer Driftsbudsjett og tiltak Selvkost og gebyrer

Detaljer

Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter.

Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. EIGERSUND KOMMUNE Miljø- og driftsavdelingen Regler for organisering og gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av kommunestyret den 08.09.03. Arkiv WinSak: 03/01295. Regler for

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 2 Gjennomføring Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune År 2004 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Vinjeøra skole utbygging - ombygging Hemne kommune År 2001 Innholdsfortegnelse side 1. REVISORS KONKLUSJON 3 2. INNLEDNING 4 2.1 BAKGRUNN FOR

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Hammerfest kommune v/ kommunestyret Postboks 1224 9616 Hammerfest SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2011/12020-1 Sak/13 2011 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015

ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015 ORIENTERING - STATUS PROSJEKTER, FORMANNSKAPET 5. MARS 2015 Innhold RANDABERG ARENA 2. etg... 2 TORSET BOFELLESSKAP, PÅBYGG... 3 NORDHEIÅ BOFELLESSKAP, PÅBYGG... 4 BARNEHAGE OG RESSURSSENTER I TARZANSKOGEN...

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag Evaluering av entreprenøroppdrag Dette evalueringsskjemaet er utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) med innspill fra kommuner og berørte bransjeorganisasjoner.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune

Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Rapport orientering til kontrollutvalget Oppfølging byggeprosjekt Fase 3 Drift og økonomi Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune År 2005 Innholdsfortegnelse side 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/15 Dato: 03.09.15 kl. 08.00 09.30. Sted: Rådhuset, formannskapssalen. MØTEBOK Tilstede: Harald Lande, leder Margit Hovland, nestleder Leif B. Hestad, 1. varamedlem

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RENNESØY PROTOKOLL Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Utvalg: Kontrollutvalget i Rennesøy Møtenr.: 4 Møtedato: 16. september 2011 Utvalgssaksnr.: 21/11-30/11 Innkalt: Jostein Eiane

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 119-2014 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole Follo distriktsrevisjon Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole 29. mars 2006 Innholdsoversikt. FORORD... 2 1. SAMMENDRAG... 3 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 4 3. METODISK OPPLEGG... 4 4. PROSJEKTETS RAMME....

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag 1. Opplysninger om oppdraget Oppdragsgivers organisasjon 1.1 Oppdragsgiver (virksomhet) 1.2 Prosjektleder for oppdragsgiver 1.3 Oppdragsgivers kontaktperson/prosjekteier Entreprenørens organisasjon Evaluering

Detaljer

Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003

Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003 Oppfølging av byggeprosjekt - Rapport nr 3 Hitra Helsetun Avgitt til kontrollutvalget Hitra kommune 26.06.2003 Juni 2003 Innholdsfortegnelse side 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR DENNE ORIENTERINGEN....3

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 200407860-267 Emnekode: UTBY-1638 Saksbeh: EITO Til: Finans - Stab Kopi til: Fra: Etat for utbygging Dato: 7.januar 2015

Detaljer

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 120-2014 Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31.

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Byggekomitèen Møtested:, Enebakk herredshus Dato: 02.06.2009 Tid: 19:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP Faste medlemmer

Detaljer

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL:

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: Fase: Aktivitet: Ansvarlig: PL BPL PK/PL R/A Kommentar: 1.0 Programmering

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS. Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende

ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS. Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende ADMINISTRATIV ANALYSE AV BYGGEPROSJEKTET LEIRFJORD RÅDHUS 1.0 Bestilling Kontrollutvalget i Leirfjord kommune vedtok i sitt møte 23.94.14 i sak 1/2014 følgende «Kontrollutvalget i Leirfjord ser på nåværende

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/866 DØNNAHALLEN - NØDVENDIGE AVKLARINGER FØR KONTRAKTS- FORHANDLINGENE SAMT OPPFØLGING AV SPONSOR-/GAVE- INNTEKTER. Rådmannens innstilling:

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015:

STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015: Arkivsak-dok. 15-15 Saksbehandler: Ingunn O. Bjerkelo Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 STATUS BYGGEPROSJEKTER FEBRUAR 2015: Saken gjelder: I denne saken legges frem status

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Kommunale byggeprosjekter

Kommunale byggeprosjekter Forvaltningsrevisjon Rapport Kommunale byggeprosjekter April 2009 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

Følge byggeprosjekt Overhalla kommune Forvaltningsrevisjon nr. 1744-1/2010

Følge byggeprosjekt Overhalla kommune Forvaltningsrevisjon nr. 1744-1/2010 Følge byggeprosjekt Overhalla kommune Forvaltningsrevisjon nr. 1744-1/2010 1 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden januar til juni gjennomført en forvaltningsrevisjon av å følge byggeprosjektet OBUS

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 11/845-6 26373/11 610 &00 LU/LU/KS REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGJEPROSJEKT

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt NORD. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt NORD. Vi skaper trygghet K O M R E V 0 FORVALTNINGSREVISJON Bø kommunes håndtering av investeringsprosjekt Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2011 ii Forord Kontrollutvalget i Bø kommune ved K-sekretariatet bestilte den 2.11.2009

Detaljer

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF Kvalitetssikring av byggeprosjektene ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget På oppdrag fra: Utarbeidet av: Byggeprosjektene ved R-R HF Terramar AS Dato: 8. juli 2005 SAMMENDRAG Terramar

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 24/12 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 12/4673 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 24/12: ÅSKOLLEN SKOLE, STATUSRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering Koordinatorskolen Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Agenda Koordinator og koordinering Koordinator Koordinering generelt Koordinering prosjekteringsfasen Koordinering utførelsesfasen

Detaljer

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Prosjektleders hovedoppgaver: Prosjektleder (PL) skal bistå og representere oppdragsgiver overfor offentlige myndigheter,

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 7/14

Møteinnkalling styremøte nr 7/14 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 29.september 2014 Møteinnkalling styremøte nr 7/14 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Samarbeidsutvalg med utvidet mandat

Samarbeidsutvalg med utvidet mandat Historisk innledning Våren 2005 åpnet bystyret for at skoler som ønsket det kunne innføre driftstyrer i stedet for samarbeidsutvalg som en prøveordning i 2 år Ref sak 39/05 (26. april 2005) Våren 2007

Detaljer

Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt

Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt Innhold 1. FORORD... 2 2. INNLEDNING... 2 2.1. Orientering om prosjektet... 2 2.2. Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen... 2

Detaljer

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Revidert skrivefeil i pkt 1.3 Opv 25.12.2012 Til behandling i styringsgruppa 21.12.

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Revidert skrivefeil i pkt 1.3 Opv 25.12.2012 Til behandling i styringsgruppa 21.12. Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Revidert skrivefeil i pkt 1.3 Opv 25.12.2012 Til behandling i styringsgruppa 21.12.2012 Prosjektnr: 714023 Arkivnr.: 02 Saksbeh.: OPV Kontroll:

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5.

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5. NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Saksbehandler: Steinar Livgard Dato: 13.5.15 Orienteringsnotat om bruk av konsulenter Det vises til sak 2, tiltak 6 i dialogmøte 15. oktober

Detaljer

Prosjektstyring - Lunner kommune

Prosjektstyring - Lunner kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport nr 5-2008 Revisjonsrapport fra prosjekt Prosjektstyring - Lunner kommune Overordnet system for styring av byggeprosjekt For kontrollutvalget i Lunner kommune September 2008

Detaljer

MØTEREFERAT MØTEDELTAKERE

MØTEREFERAT MØTEDELTAKERE MØTEREFERAT DEN NORSKE KIRKE Karmøy kirkelig fellesråd PROSJEKT: KOPERVIK KIRKE PROSJEKTNR.: 13009 MØTETS ART: Byggekomitèmøte nr. 04 MØTESTED: Kopervik videregående skole DATO: 24.09.14 VÅR REF.: MR-13009-1234

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002725 : E: 216 &58 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 16.11.2010 137/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON -

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY KOMMUNE PROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I RENNESØY KOMMUNE PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RENNESØY KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Kontrollutvalget i Rennesøy Møtenr.: 3 / 2014 Møtedato: 04.09.2014 Utvalgssaksnr.: 14/14-8/14 Disse møtte: Viggo Andreassen Kirsten Aske Østhus Runar

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ

GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ MØTEINNKALLING Fast byggekomité Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.4.2013 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Tittel 7/13 13/738 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ - 8.3.2013 8/13

Detaljer

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Øyvin Grongstad/90 60 30 41 Kirkenes, 09.10.2014

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Øyvin Grongstad/90 60 30 41 Kirkenes, 09.10.2014 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Øyvin Grongstad/90 60 30 41 Kirkenes, 09.10.2014 Saksnummer 89/2014 Saksansvarlig: Drifts- og eiendomssjef Øyvin S Grongstad Møtedato:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Politiske saksframlegg

Politiske saksframlegg Politiske saksframlegg v/ Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 6. november 2013 Videre opplæring, som bygger på gjennomgang av ny mal for saksframlegg, og godkjenning via arbeidsflyt i 360 28.

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Entreprisemodeller og kontrakter 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Introduksjon - foreleser Stig Hole Prosjekt- og prosjekteringsleder i LAB Bygg og anlegg, Bergen Ingeniørhøyskole, 1984 NTH, Bygg,

Detaljer

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Mandat Rolle Gjennomføring Erfaringer/læring Kjetil Solbrækken, sekretær for kontrollutvalget i Hamar kommune Saken i korte trekk Prosess i Hamar kommune

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN BERGMOEN AS 2013-09-04. Sweco. repo002.docx 2013-06-14

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN BERGMOEN AS 2013-09-04. Sweco. repo002.docx 2013-06-14 repo002.docx 2013-06-14 BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN 2013-09-04 Sweco repo002.docx 2013-06-14 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 01 Kommentarutkast til oppdragsgiver 04.09.2013

Detaljer

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 12. november 2015 Fra sak: Til sak: Kommunestyresalen 35/2015 40/2015

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 12. november 2015 Fra sak: Til sak: Kommunestyresalen 35/2015 40/2015 Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord rådhus, Kommunestyresalen 12. november 2015 Fra sak: Til sak: 35/2015 40/2015 Fra kl.: Til kl.: 10.00 15:00 Følgende medlemmer møtte: Ann Aashild

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

I denne saken legges frem status på byggeprosjekter vedtatt gjennom økonomiplan og oppdrag gitt av rådmannen.

I denne saken legges frem status på byggeprosjekter vedtatt gjennom økonomiplan og oppdrag gitt av rådmannen. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Ingunn O. Bjerkelo Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 Status byggeprosjekter desember 2014: Saken gjelder: I denne saken legges frem status på byggeprosjekter

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 25.10.2012 kl. 12:15 15:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Tormod Solem Slupphaug, fungerende

Detaljer

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Skrevet av: Ove M. Bergane Publisert: 16.04.2015 Innhold 1 Formål og hensikt... 3 2 Lover og forskrifter... 3 3

Detaljer

Levanger kontrollutvalg

Levanger kontrollutvalg MØTEINNKALLING Levanger kontrollutvalg TID: 22.09.2003 Kl. 13:00 STED: Revisjonens kontor, Gjensidigegården Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2012/53-25623/2012 Ole Hallandvik 612 20.08.2012

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2012/53-25623/2012 Ole Hallandvik 612 20.08.2012 Søgne kommune Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2012/53-25623/2012 Ole Hallandvik 612 20.08.2012 Ref.nr: Prosjekt: Søgne rådhus - Renovering og ombygging. Referat fra byggekomitemøte.

Detaljer

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill

Hamar katedralskole Byggeprosess og samspill Hamar katedralskole Per Kr. Ljødal Prosjektleder Eiendom og Innkjøp 4 VIDEREGÅENDE SKOLER I HAMAR Ajer videregående skole Hamar katedralskole Ankerskogen videregående skole Storhamar videregående skole

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Kontrollutvalget i Lyngdal kommune Sak 11/15 Møtedato: 26.08.15 Saksbehandler: Willy Gill

Kontrollutvalget i Lyngdal kommune Sak 11/15 Møtedato: 26.08.15 Saksbehandler: Willy Gill Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lyngdal kommune Sak 11/15 Møtedato: 26.08.15 Saksbehandler: Willy Gill SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Vedlegg: 1. Uttalelse

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Prosjektstyring Enebakk kommune

Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Prosjektstyring Enebakk kommune Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Enebakk kommune 30.03.2011 RAPPORT 2/11 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ENEBAKK KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Enebakk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte 02.03.2006 kl. 18:00

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte 02.03.2006 kl. 18:00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte 02.03.2006 kl. 18:00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksliste: Utv.sak nr2/06 06/460 MØTEPLAN

Detaljer

Ombygging av Kragerø barne- og ungdomsskole. Del 2. - Kragerø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 715011

Ombygging av Kragerø barne- og ungdomsskole. Del 2. - Kragerø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 715011 Ombygging av Kragerø barne- og ungdomsskole Del 2 - Kragerø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 715011 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Problemstillinger...1

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

S A K S F R E M L E G G

S A K S F R E M L E G G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 3/2015 28. september 2015 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2015/14046-4 S A K S F R E M L E G G S a k 1 9 / 2 0 1 5 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler?

Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler? Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler? Sivilingeniør Erling Malm NKF - Bygg og eiendom Norsk Kommunalteknisk Forening Ideell medlemsforening ingen eiere MÅL : Informasjons-

Detaljer

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging 16.2.09 1/09 Referater og orienteringer. 1. Kontrollutvalget sender brev til rådmannen med ønske om tilbakemelding i forhold til Fylkesmannens tilsyn med grunnskoleopplæringen, slik som beskrevet under

Detaljer

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 Styremøte - 09-22. oktober 2007 Saksnr.: 105/07 Byggetrinn 2 organisering av arbeidet KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/1442-29 Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør Vedlegg: 1. Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling

Detaljer