Bruken av den alminnelige rettsfølelse som argument ved straffutmåling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av den alminnelige rettsfølelse som argument ved straffutmåling"

Transkript

1 Bruken av den alminnelige rettsfølelse som argument ved straffutmåling Hvordan den alminnelige rettsfølelse blir brukt som argument ved straffutmåling etter de senere års straffeskjerpelser for volds- og sedelighetslovbrudd. Kandidatnummer: 560 Leveringsfrist: 25. april 2016 Antall ord: 15830

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Kilder og metode Avgrensninger Videre fremstilling UTGANGSPUNKTER FOR PROBLEMSTILLINGEN Straff og strafferettsteorier Hva er straff? Hvorfor straffer vi? Skadefølgeprinsippet Straffutmåling Viktige hensyn ved utmåling av straff Metode ved straffutmåling Straffeskjerpelser DEN ALMINNELIGE RETTSFØLELSE Definisjoner Perspektiver rundt den alminnelige rettsfølelse Hvem er allmennheten? Hvorfor refereres det til den alminnelige rettsfølelse? Hvem anvender begrepet? HVORDAN BLIR DEN ALMINNELIGE RETTSFØLELSE BRUKT SOM ARGUMENT VED STRAFFUTMÅLING ETTER DE SENERE ÅRS STRAFFESKJERPELSER? Straffeskjerpelser de senere år Forarbeider og rettspraksis Generell økning i straffenivået for volds- og sedelighetslovbrudd Seksuelle overgrep mot barn Incest Straffebortfallsregelen i strl Samfunnsstraff for vold- og sedelighetslovbrudd Hvordan rettsfølelsesargumentet anvendes ved straffutmåling i

3 5 DEBATT OM BRUKEN AV DEN ALMINNELIGE RETTSFØLELSE SOM ARGUMENT OPPSUMMERING LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Jeg vil i det følgende gjøre rede for bruken av den alminnelige rettsfølelse som argument ved straffutmåling. I boken Rettsfølelsen i strafferettssystemet perspektiver fra teori og praksis av Frøseth, Gröning og Wandall åpner Per J. Jordal kapittel 8 med følgende påstand: «Vil du høyra snakk om rettskjensla, får du lite ut av å oppsøkja norske rettssalar. Der snakkar ein ikkje om slikt. Du får heller ikkje stort utbytte av å leita i avgjerder frå norske domstolar. Norske domarar unngår å skriva om den slags». 1 Ut fra denne påstanden skulle man tro at allmennhetens rettsoppfatning ikke blir vurdert eller vektlagt av norske dommere. Men man kan ikke på bakgrunn av kun denne påstanden konkludere med at den alminnelige rettsfølelse ikke er et tema i rettsanvendelsesprosessen. Det er nettopp dette jeg skal se nærmere på i denne oppgaven. Når norske domstoler skal utmåle straff, kan de se hen til en rekke rettskilder for å finne svar på straffespørsmålet. Ofte legger retten de tradisjonelle rettskildene, som lovtekst, rettspraksis, forarbeider og reelle hensyn til grunn når den skal fastlegge en passende straff. Noen ganger ser vi også at dommeren henviser til den alminnelige rettsfølelse som et av argumentene for den reaksjonen som blir idømt. Hensynet til allmennhetens rettsfølelse har i de senere år fått stadig større betydning som argument i rettslige og rettspolitiske debatter, og for de ulike avgjørelsene som fattes av strafferettssystemets aktører. Rettsfølelsen har også vært fremtredende som argument for de senere års straffeskjerpelser, særlig for volds- og sedelighetslovbrudd. Den alminnelige rettsfølelse anføres som argument for hva som er en riktig og streng nok reaksjon. 2 Det er et alminnelig kjent faktum at de antatte følelsene befolkningen innehar om rettens rimelighet og rettferdighet, har betydning for hvordan de ulike aktørene i strafferettssystemet praktiserer og utformer retten. 3 Men det er også et alminnelig kjent faktum at man ikke helt vet hva allmennhetens rettsfølelse er og går ut på. 1 Jordal (2016) kap. 8 s Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.3 s Frøseth, Gröning og Wandall (2016) s. 15 1

5 Det er to sider av den alminnelige rettsfølelse. På den ene siden er den alminnelige rettsfølelse et abstrakt begrep som skal beskrive allmennhetens mening om hva som er rett og galt. På den andre siden er den alminnelige rettsfølelse et fenomen med et konkret innhold som beskriver allmennhetens faktiske mening om straffenivået, som for eksempel at voldtekter og drap straffes for mildt. Når man behandler begrepet den alminnelige rettsfølelse er det derfor noen sentrale spørsmål som må stilles. For det første vil det være avgjørende å ha kjennskap til hvem som utgjør den såkalte allmennheten. For det andre er det interessant å vurdere hvorfor det refereres til dette begrepet, når det er så lite begrunnet som det er. For det tredje er det også viktig å ha kjennskap til hvem som anvender rettsfølelsesbegrepet, og hvordan ulike de ulike aktørene i strafferettsystemet benytter og påvirker tolkningen av det. I oppgaven forsøker jeg å finne svar på hvordan den alminnelige rettsfølelse defineres, hvordan den blir brukt som argument ved straffutmåling etter de mange straffskjerpelsene de senere år, og om man egentlig bør legge vekt på allmennhetens oppfatning ved straffutmåling. Spørsmålene belyses ved en gjennomgang av forarbeidene til straffeskjerpelsene for volds- og sedelighetslovbrudd og rettspraksis. Slik vil jeg også kunne kommentere Jordals påstand om at norske dommere unngår å snakke om den alminnelige rettsfølelse. For å belyse bruken av rettsfølelsesargumentet ved straffutmåling, har jeg valgt å legge vekt på saker om seksuelle overgrep mot barn, incest, straffbortfall på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling, og samfunnsstraff for volds- og sedelighetslovbrudd, samt noen generelle straffeskjerpelser for disse typene av lovbrudd. 1.2 Kilder og metode Hovedtyngden av oppgavens kilder består i forarbeider og rettspraksis, samt juridisk litteratur. Særlig tre verker har vært av betydning. I februar 2016 ga Anne Marie Frøseth, Linda Gröning og Rasmus H. Wandall ut boken Rettsfølelsen i strafferettssystemet perspektiver fra teori og praksis. I boken belyses mange viktige tolkninger, både av den alminnelige rettsfølelse, og av hvordan begrepet blir brukt i praksis. Boken ble utgitt etter at jeg begynte arbeidet med oppgaven og har vært en vesentlig kilde. 2

6 Advokatforeningens årstale fra 2007, Den allmenne rettsfølelse veiviser eller villeder i strafferetten, av Anders Ryssdal, har vært en vesentlig kilde for å belyse hvordan den alminnelige rettsfølelse defineres. I tillegg ga Ryssdal et godt bilde på strafferettssystemet slik det var i 2007, og hva som var utgangspunktet før de senere års straffeskjerpelser. Erik Keiserud videreførte perspektivene fra årstalen i 2007 til foreningens årstale i 2013, Straff som fortjent når er straffene strenge nok? Både spørsmålet om hvor mye man kan og bør skjerpe straffene, og forholdet mellom den alminnelige rettsfølelse og straffeskjerpelsene de senere år ble diskutert. Årstalen fra 2013 har derfor vært en viktig kilde til analysen i punkt 4. I tillegg har jeg benyttet forarbeider og rettspraksis som nevner eller refererer til den alminnelige rettsfølelse og straffeskjerpelser for volds- og sedelighetslovbrudd fra starten på 2000-tallet til i dag. For å kunne gi en klar fremstilling av den alminnelige rettsfølelse, har det vært avgjørende å skille mellom den alminnelige rettsfølelse som et begrep, og hva den alminnelige rettsfølelse er i samfunnet i dag. Dette skillet vil jeg komme tilbake til senere i oppgaven. 1.3 Avgrensninger I oppgaven søker jeg å finne svar på hva som ligger i begrepet den alminnelige rettsfølelse og hvordan dette begrepet blir brukt som argument ved straffutmåling. Jeg har fokusert på straffutmåling i volds- og sedelighetssaker. Oppgaven avgrenses derfor mot en generell fremstilling av hva den alminnelige rettsfølelse er i samfunnet i dag, både fordi det foreligger få kilder om hva allmennhetens rettsoppfatning er, og fordi det ville vært en for stor og omfattende del av masteroppgaven om jeg skulle forsøkt å finne frem til folkemeningen. Jeg har ikke hatt ambisjon om å gå inn på en videre begrepsanalyse av rettsfølelsesbegrepet eller forsøkt å gi en selvstendig beskrivelse av rettsfølelsen, men en gjennomgang av hvordan begrepet blir brukt ved straffutmåling vil kanskje likevel gi bidrag til en slik analyse. Det avgrenses også mot hvordan begrepet blir og har blitt brukt som argumentasjon i rettspraksis på generelt grunnlag gjennom tidene. I oppgaven behandles den alminnelige rettsfølelse som et begrep, og ikke hva den alminnelige rettsfølelse rent faktisk er i dagens samfunn. Uttrykkene alminnelig, allmenn og allmennheten, samt rettsfølelse og rettsoppfatning sidestilles i denne oppgaven, og vil derfor brukes om hverandre. 3

7 1.4 Videre fremstilling I punkt 2 gis det en redegjørelse av utgangspunkter for problemstillingen: hva straff er, straffens formål og begrunnelser, og hva domstolen legger vekt på ved straffutmåling, samt en kort introduksjon av utgangspunktet for straffeskjerpelsene som har skjedd i norsk strafferett de siste årene. I punkt 3 redegjøres det for ulike definisjoner av den alminnelige rettsfølelse, og diskuteres om det er mulig å gi en klar definisjon av begrepet. Det belyses også noen viktige spørsmål rundt begrepet, som hvem som utgjør allmennheten, hvorfor rettsfølelsen benyttes som argument, og hvem som anvender begrepet. Punkt 4 inneholder en analyse av forarbeid og rettspraksis om volds- og sedelighetslovbrudd som behandler eller begrunnes i den alminnelige rettsfølelse, og skal illustrere hvordan rettsfølelsesargumentet blir vektlagt ved straffutmåling. Først gir jeg en generell gjennomgang av forarbeider og rettsavgjørelser, før jeg oppsummerer hvordan rettsfølelsesargumentet anvendes ved straffutmåling, og hvilke andre hensyn og momenter norske dommere eventuelt legger vekt på ved utmåling av straff. I punkt 5 diskuteres det hvorvidt allmennhetens rettsfølelse bør benyttes som argument og tillegges vekt ved straffutmåling. Oppgaven oppsummeres kort i punkt 6. 4

8 2 Utgangspunkter for problemstillingen 2.1 Straff og strafferettsteorier I det følgende vil det bli redegjort for hva straff er og hvorfor vi straffer, og for sentrale strafferettsteorier. Kunnskap om straff og straffens begrunnelser vil være avgjørende for å kunne vurdere allmennhetens oppfatning av straff, fordi det er nettopp dette allmennheten skal ha en mening om. Grunnen til at et samfunn velger å straffe enkeltpersoner varierer over tid og mellom ulike samfunn og kulturer. Grunnen til at vi straffer i dag er ikke nødvendigvis den samme som den var for hundre år siden, fordi samfunnets struktur og kultur har forandret seg. Straff var opprinnelig et privat anliggende i Norge, hvor den som hadde blitt utsatt for krenkelser kunne hevne seg ved å påføre gjerningsmannen en tilsvarende lidelse eller tap. I middelalderen var utgangspunktet at gjerningsmannen skulle betale bøter til offeret, for å kompensere for den skade han hadde påført vedkommende. 4 Straffen skulle gjengjelde den handlingen som var begått, og bøter ble således sett på som den beste kompensasjonen for lovbruddet. I takt med framveksten av kongedømmet på og 1200-tallet tok kongen over mer og mer av både straffelovgivningen og straffeforfølgningen. Bøtesystemet som under middelalderen hadde gitt offeret kompensasjon fra gjerningsmannen, ble nå videreført ved at det ble betalt bøter til kongemakten. 5 Bøter ble fortsatt sett på som den beste måten å gjengjelde et lovbrudd, men bøtene skulle nå betales til de som idømte straffen. Reformasjonen på 1500-tallet og introduksjonen av mosaisk rett, førte til utbredt bruk av kroppsstraffer, straffarbeid og forvisning som straff. Bøter ble ikke lenger ansett som den straffen som best kunne gjengjelde lovbruddet. Etter nesten 300 år ble likevel alle kroppsstraffer i Norge avskaffet ved lov i Vedtakelsen av straffeloven av 1902 (strl. 1902) forbød straffarbeid som straffart og erstattet det med fengselsstraff. 6 Oppfatningen var nå at den beste måten å straffe, gjengjelde og hevne lovbruddet og lovbryteren var å sperre vedkommende inne, og dermed frata vedkommende friheten. 4 Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s. 49 5

9 Selv om man i nyere tid har gått bort fra gjengjeldelse eller hevn som hovedformålet med straff, kan samfunnets eller de enkelte ofrenes behov for hevn fortsatt være tilstede. At offeret eller samfunnet opplever at gjerningsmannen blir straffet for sin ugjerning, minsker sjansen for at den eller de fornærmede tar saken i egne hender. Å vite at gjerningsmannen idømmes riktig straff gjenoppretter offersidens trygghets- og rettferdighetsfølelse og tillit til strafferettssystemet. 7 Straffen skal motvirke handlinger som samfunnet finner uakseptable, og samtidig bidra til å opprettholde lovlydighet og moral i befolkningen. På den ene siden skal den virke som skrekk og advarsel, og beskytte befolkningen mot ny kriminalitet. På den andre siden skal straffen samtidig ivareta hensynet til rettferdighet, forutberegnelighet og humanitet. 8 Straff skal ikke være hevn, men et uttrykk for det siviliserte samfunnets normgrunnlag, og symbolisere samfunnets syn på en forbrytelse, heter det i St.meld.nr. 23 ( ). 9 Til forskjell fra tidligere tider, er det nå domstolen som ene og alene har makt til å idømme straff. Det følger av den norske statsforfatningen at domstolen som dømmende myndighet er uavhengig av både politiske myndigheter og av sakens parter. 10 Dommere kan ikke instrueres i sin domsutøvelse i enkeltsaker, og Høyesterett er siste ordinære rettsinstans i Norge. Det er bare internasjonale domstoler, som blant annet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen som kan overprøve Høyesteretts avgjørelser. Samfunnets normgrunnlag og syn på en forbrytelse skal komme til uttrykk gjennom den folkevalgte lovgivende makten, Stortinget. Lovene skal utøves og håndheves av Regjeringen, og brudd på lovene skal pådømmes av domstolen Hva er straff? I 1962 definerte Johs Andenæs straff slik: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde». 11 Definisjonen til Andenæs er en forenklet videreføring av Hagerups definisjon fra Keiserud (2013) pkt St.meld.nr. 27 ( ) pkt St.meld.nr. 23 ( ) s Smith (2010) s Andenæs (1962) s Hagerup (1930) s. 293 Gjengitt av Nymo (2013) s. 4 6

10 Andenæs definisjon ble benyttet i forarbeidene til straffeloven av 2005 (strl. 2005) 13, og har også blitt sitert av blant annet Ståle Eskeland 14 og i Knophs oversikt over Norges rett 15 som «den tradisjonelle definisjonen av straff». Definisjonen til Andenæs fikk også tilslutning i Rt s. 1207, og har senere blitt gjentatt i en rekke rettsavgjørelser. Jeg legger derfor denne definisjonen til grunn i det følgende Hvorfor straffer vi? Å tilføye en lovovertreder en opplevelse av et onde er imidlertid ikke hovedformålet med straff. 16 Straff benyttes som et middel for å styre befolkningens atferd i bestemte retninger. Ved å gjøre det straffbart å bryte ulike regler, søker lovgiveren å få befolkningen til å følge påbud og respektere forbud. Staten benytter også økonomiske, pedagogiske og juridiske styringsmidler overfor befolkningen, men det som skiller straff fra de andre styringsmidlene er at det «bevisst tilføyes et onde for å styre borgernes atferd». 17 Det er særlig to modeller som er fremtredende innenfor norsk strafferettsteori, de absolutte og de relative strafferettsteoriene Absolutte strafferettsteorier De absolutte strafferettsteoriene er også kjent som gjengjeldelsesteorier, og har hatt bred oppslutning gjennom tidene. Hovedperspektivet i disse teoriene er at straffen skal være en rettferdig og forholdsmessig reaksjon på et lovbrudd. Straffen begrunnes i at reaksjonen anses nødvendig og at staten har en moralsk forpliktelse til å legge ansvar på en lovbryter. Straffens formål er å gjengjelde den krenkelse som er påført ved lovbruddet, ved at de retter seg bakover mot det som har skjedd. Straffen skal være et utslag av rettferdighet, og gjengjeldelse er det sentrale kjennetegnet Ot.prp.nr.90 ( ) pkt Eskeland (2015) s Knophs oversikt over Norges rett (2009) s Andenæs (1956) s. 67 flg. 17 Christie (1982) 18 Eskeland (2015) s

11 De absolutte strafferettsteoriene går helt tilbake til Moselovene og de berømte ordene om «øye for øye, tann for tann». 19 Man så det som en nødvendighet å gjenopprette den ubalanse som oppstod da lovbruddet ble begått, ved å påføre gjerningsmannen en tilsvarende lidelse eller tap. Gjengjeldelsesteoriene har ingen innflytelse på dagens begrunnelse for straff, slik de var i sin opprinnelige tradisjon. Likevel er det et rådende syn i dagens straffutmåling at en lovbryter skal avtjene en straff som står i forhold til lovbruddet som er begått. Nyklassisismen på 1900-tallet legitimerte vektlegging av rettferdighetshensyn ved reaksjonsfastsettelsen, og det ble i større grad lagt vekt på gjengjeldelse som begrunnelse for straff. 20 I nyere tid har det likevel skjedd en oppmykning av de absolutte strafferettsteoriene, som har ført til at tanken om gjengjeldelse ikke lenger er et legitimt hensyn å vektlegge ved straffutmåling. Selv om både lovgiver og de tradisjonelle strafferettsteoriene har vært tydelige på at straffens begrunnelse også inneholder gjengjeldelsesmomenter, står altså ikke dette hensynet like sterkt i dag som det gjorde før i tiden. At befolkningen ser at det reageres overfor gjerningsmannen, medfører at fornærmede ikke tar saken i egne hender. Gjengjeldelsestanken gjør da at straffen opprettholder ro og orden i samfunnet Relative strafferettsteorier De relative strafferettsteoriene er bakgrunnen for allmenn- og individualprevensjon. Teoriene baseres på at straffen skal ha en nytteeffekt, og hovedbegrunnelsen er at straff skal ha en positiv preventiv virkning på både den enkelte lovbryter og allmennheten. Etter disse teoriene tillegges ulike handlinger straff for å forebygge fremtidige lovbrudd. De skiller seg dermed fra de absolutte teoriene ved at de er fremtidsrettet. Gjengjeldelse og allmennprevensjon stod sentralt i eldre teori og praksis, men på slutten av 1800-tallet fikk individualpreventive hensyn større oppslutning. Tanken om at straffen skulle føre til en forbedring hos lovovertrederen fikk en sentral plass, samtidig som moderne psykiatri og psykologi førte til en utbredt oppfatning om at man heller burde legge vekt på en psykologisk-psykiatrisk behandling av den domfelte. Mange mente at bruken av den tradisjonelle straffen burde begrenses 19 NOU 2003:15 s NOU 2003:15 s Keiserud (2013) pkt

12 eller forsvinne helt. Fra og med siste halvdel av 1900-tallet har det igjen blitt økende oppslutning rundt allmennprevensjonshensyn og at det skal være et rettferdig forhold mellom lovbrudd og straff. 22 I forarbeidene til straffeloven av 2005 slår justis- og beredskapsdepartementet fast at teoriene om allmenn- og individualprevensjon dominerer i moderne vestlig strafferett, og at straffens formål ikke kan være gjengjeldelse. 23 I proposisjonen uttales det at gjengjeldelse står befolkningen mer fremmed i dag enn tidligere. 24 Et annet synspunkt som blir løftet frem i proposisjonen er at straffens preventive formål, i tillegg til å forebygge uønsket atferd, også er å forebygge sosiale uroligheter i «kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje» Allmennprevensjon Et av formålene bak straff er at den skal ha en preventiv virkning på allmennheten. Allmennprevensjon, eller generalprevensjon som det også kalles, skal favne hele befolkningen, og bygger på oppfatningen av at avstraffelse av lovbrytere virker avskrekkende på folk flest. Straffetrusselen antas å skape moralske hemninger i tilknytning til straffbelagte handlinger. 26 Ved å belegge ulike handlinger med straff gir lovgiver et signal om hva som er uønsket atferd og at man blir straffet dersom man velger å avvike fra det som er lovlig. For å oppnå en allmennpreventiv effekt forutsettes det at allmenheten kjenner til straffetrusselen, at risikoen for å bli oppdaget er tilstrekkelig stor, og at lovbruddet faktisk blir fulgt opp av staten gjennom for eksempel rettssak og dom. Ifølge Johs Andenæs er det ikke hvor stor oppdagelsesrisikoen er objektivt sett som er avgjørende for om straffen har en avskrekkende virkning på allmennheten. Det avgjørende er hvordan en fremtidig lovbryter kalkulerer den subjektive oppdagelsesrisikoen. Hvis man lykkes med å danne en oppfatning i befolkningen om at en forbrytelse ikke vil lønne seg, vil det øke straffens avskrekkende effekt, selv om den objektive oppdagelsesrisikoen er den samme. 27 At den subjektive oppdagelsesrisiko er en viktig forutsetning for allmennprevensjon gir også riksadvokat Tor-Aksel Busch uttrykk for i et rundskriv fra Store norske leksikon - strafferettsteorier 23 Ot.prp.nr. 90 ( ) s Keiserud (2013) pkt Ot.prp.nr. 90 ( ) s Store norske leksikon - allmennprevensjon 27 Andenæs (1966) s RA

13 Kjennskap til hva som er ulovlig, og kjennskap til en mulig straff, virker adferdsstyrende i samfunnet. 29 Tanken om at straffen skal ha en avskrekkende funksjon, medfører at man i bunn og grunn kan si at all straff tar sikte på å ha en allmennpreventiv virkning. 30 Selve straffetrusselen og det straffenivå som knyttes til handlingen, vil ha betydning for å kunne oppnå en allmennpreventiv effekt av straff. Straffens moraldannende effekt oppstår over tid, når borgerne har hatt mulighet til å innrette seg etter reglene og inntatt en holdning om at enkelte handlinger er ulovlige. Allmennprevensjonshensyn gjør seg særlig gjeldende hvor det ikke finnes sterke etiske motforestillinger mot å begå et lovbrudd. En fartsovertreder vil sjelden bli møtt med sterke moralske formaninger. Dermed må straffen ha en avskrekkende effekt for å sikre at fartsgrensene overholdes. Man kan således si at det er en omvendt proporsjonalitet mellom klanderverdighet og vekten av allmennpreventive hensyn. Allmennprevensjon vil først og fremst ha virkning for lovbrudd som ikke oppfattes som særlig klanderverdige. Det vil si at jo mer klanderverdig en handling er, jo mindre nytte har allmennprevensjonen, fordi det kun er et fåtall av befolkningen som begår svært klanderverdige handlinger, som drap og voldtekt Individualprevensjon Straff har også som formål å virke preventivt overfor den som har begått og blitt straffet for lovbrudd. Den individualpreventive effekten skal oppnås ved å utsette den enkelte lovbryteren for opplevelsen av et onde. Tanken er at straffen skal virke så avskrekkende og oppdragende på lovbryteren at vedkommende avstår fra å begå nye kriminelle handlinger. 31 Målet med individualprevensjon er at straffen skal føre til et lovlydig liv eller straffegjennomføringen. 32 Resosialiseringsformålet står således sterkt. I Innst.O.nr.72 ( ) uttaler Justiskomiteen at man kan tredele straffens individualpreventive virkninger i uskadeliggjørende, 29 Innst.O.nr. 72 ( ) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) 32 Nymo (2013) s

14 avskrekkende og forbedrende virkninger. Komiteen mener at rehabilitering til et samfunnsnyttig og verdig liv er straffens innhold og mål, samtidig som de peker på viktigheten av at lovbrytere får like vilkår for integrering i samfunnet etter endt soning. 33 Det samme synspunktet er nedfelt i forskrift til straffegjennomføringsloven. I 1-2 første ledd oppstilles det krav om at det skal legges til rette for at den straffedømte skal få mulighet til å endre livsstil og hindre tilbakefall, så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning. 34 For å oppnå den ønskede individualpreventive effekten, må domstolen ta hensyn til forhold ved den enkelte lovbryter. Valg av reaksjon kan avgjøres ut fra individualpreventive hensyn og forhold ved gjerningsmannens livssituasjon eller lignende. Selv om man på den ene siden har de allmennpreventive hensynene som kan tilsi at det bør idømmes en streng straff, kan det på den andre siden være nok å avsløre og stille gjerningspersonen til ansvar for å oppnå den ønskede individualpreventive effekten. 35 Hvorvidt straffen har denne ønskede effekten, avhenger dermed av straffereaksjonens omfang og art, straffens innhold og domfeltes personlighet og livssituasjon. Det er derfor flere momenter som avgjør om lovgiver oppnår den forventede individualpreventive effekten av straffen. I motsetning til allmennprevensjonshensyn, som gjør seg særlig gjeldende der handlingen ikke møtes med sterke etiske motforestillinger, har individualpreventive hensyn størst effekt hvor en handling og en lovbryter møter nettopp disse sterke etiske motforestillingene. Eksempelvis vil en voldtektsmann bli møtt med moralske formaninger og avvisning fra sitt sosiale fellesskap, fordi handlingen oppfattes som moralsk og sosialt forkastelig. Dermed må straffen ha en rehabiliterende og resosialiserende virkning på lovbryteren for at han skal kunne få en sjanse til å gjøre opp for seg, og for at han skal kunne returnere til samfunnet som en del av et fellesskap. I motsetning til forholdet mellom klanderverdighet og allmennprevensjon, vil individualprevensjon ha større virkning jo mer klanderverdig handlingen oppfattes. 33 Innst.O.nr. 72 ( ) pkt FOR kap Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt. 4 11

15 2.1.3 Skadefølgeprinsippet Under utarbeidelsen av den nye straffeloven av 2005 skrev Straffelovkommisjonen NOU 2002:4, hvor det presiseres at det bør utvises tilbakeholdenhet med bruk av straff, og at det først og fremst er handlinger om medfører skade eller fare for skade som bør straffesanksjoneres skadefølgeprinsippet. 36 Straffelovkommisjonen bygget videre på Justis- og beredskapsdepartementets uttalelser i NOU 1985:19, og presiserte at skadefølgeprinsippet bør være kriminaliseringens utgangspunkt og grunnvilkår; atferd som fører til skade eller fare for skade på interesser som samfunnet bør verne, bør gjøres straffbar. 37 I tillegg oppstilte departementet to tilleggskriterier som må vurderes for at loven skal belegge en bestemt atferd med straff. For det første bør straff bare brukes dersom ingen andre reaksjoner eller sanksjoner finnes, eller det er åpenbart at disse ikke vil være tilstrekkelige. For det andre bør straff bare brukes når den har klart større nyttevirkning enn skadevirkningene. Departementet gikk videre inn i kjernen av skadefølgeprinsippet og hevdet at bruken av straff både må være rasjonell og human, og kun brukes når tungtveiende hensyn taler for det. De mente at fordelene av å kriminalisere en bestemt atferd, må veies opp mot ulempene en eventuell domfellelse og soning vil få for de som blir straffeforfulgt. Den fordelen de henviste til vil i utgangspunktet være sterk nok dersom de kriminaliserte handlingene kan medføre skade eller fare for skade på interesser som har rettmessig krav på vern, særlig personlig fysisk og psykisk integritet, økonomiske verdier og samfunnsinteresser. 38 Skadefølgeprinsippet har tilknytning til både allmennpreventive og individualpreventive hensyn. 2.2 Straffutmåling Viktige hensyn ved utmåling av straff Når norske domstoler skal utmåle straff, er det flere grunnleggende prinsipper som må overholdes. I det følgende redegjøres det for tre av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene ved straffutmåling etter norsk rett. Likhetsprinsippet går ut på at saker med vesentlig likt innhold skal behandles likt. Tidligere rettspraksis, særlig fra overordnede domstoler, er dommerens viktigste rettesnor, og det skal tas hensyn til det straffenivå som rettspraksis forespeiler. Likevel vil rettspraksis fra tidligere saker 36 NOU 2002:4 s NOU 1985:19 s NOU 1985:19 s

16 alltid være individuell, slik at fullstendig likhet mellom to saker aldri vil forekomme. «Regelen kan derfor sies å være at saker som har vesentlige likhetstrekk med saker som tidligere er avgjort av Høyesterett, skal avgjøres med omtrent samme reaksjon». 39 Forholdsmessighetsprinsippet går ut på at det skal være et rimelig forhold mellom straffen og handlingens straffverdighet. Straffen skal gjenspeile lovovertredelsens grovhet og karakter. Prinsippet vil ofte ligge til grunn for dommerens avgjørelser, selv om det ikke direkte henvises til det i straffutmålingen, og kommer også til uttrykk i strafferettsteorienes begrunnelser for straff. 40 Alle de grunnleggende prinsippene i norsk rett er nært knyttet til forutberegnelighetsprinsippet. Dette prinsippet tilsier at domstolen skal gå ut fra det som fremgår av lovteksten, da det for personer uten juridisk kunnskap er lovteksten som gir den enkleste måten å finne svar på juridiske spørsmål. På grunn av det skjerpede legalitetskravet i strafferetten, ser man først og fremst hen til om domstolens tolkning følger lovteksten. Domstolen plikter altså i utgangspunktet å holde seg innenfor de strafferammene som er angitt i loven. På den annen side er straffutmålingen i stor grad overlatt til domstolens skjønn på grunn av til dels vide strafferammer. Prinsippet kan også gjøre seg gjeldende gjennom tidligere rettsavgjørelser, forarbeider eller juridisk litteratur. Vilkåret om forutberegnelighet oppfylles dermed ved at domstolen følger både likhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Her vil straffens allmennpreventive effekt komme til uttrykk ved at befolkningen får kjennskap til i hvilken grad de ulike lovbruddene belegges med straff Metode ved straffutmåling Ved straffutmåling vil domstolene først fastsette det objektive utgangspunktet for straffutmålingen, før den tar hensyn til de konkrete skjerpende og formildende omstendighetene i saken. Før dommeren kommer frem til reaksjonsfastsettelsen, må han finne et objektivt nivå for handlingen. Det objektive nivået vil fremkomme av lovtekst eller andre rettskilder, som blant annet rettspraksis og forarbeider. Gjennom å tolke disse rettskildene vil dommeren få et klart syn på hva som er straffbart, og på hvilke strafferammer de enkelte handlingene faller innenfor. 39 Eskeland (2015) s Eskeland (2015) s

17 Bestemmelser om de generelle skjerpende og formildende omstendighetene som kan tillegges et lovbrudd er listet opp i strl Ved en konkret straffutmåling tar dommeren hensyn til objektive og subjektive forhold ved gjerningen. De objektive forholdene kan for eksempel gjelde skadens størrelse, selve handlingen, eller lovbruddets farlighet, og de subjektive forholdene ved gjerningen vil eksempelvis gjelde gjerningsmannens skyld, alder, motiv, oppvekst og lignende. De objektive og subjektive forholdene, som angår enten lovbryteren eller lovbruddet, trekker i formildende eller skjerpende retning, og påvirker straffens ut fra lovbruddets karakter og grovhet. Straffutmålingen baseres på argumenter som bringes frem gjennom tolking av ulike rettskilder, og dommerens oppgave er å avgjøre i hvilken retning de ulike argumentene trekker, og hvor stor vekt de skal tillegges i forhold til hverandre. Ved straffutmålingen skilles det prinsipielt mellom relevansspørsmålet, om det er adgang eller plikt til å legge vekt på et hensyn, og eventuelt hvilken vekt hensynet kan tillegges i formildende eller skjerpende retning. 41 Domstolen har fri adgang til å vektlegge allmenn- og individualpreventive hensyn, da disse som nevnt er hovedbegrunnelsen for straff. Domstolens oppgave er å vekte disse argumentene mot hverandre og komme frem til en passende straff. 2.3 Straffeskjerpelser Det har skjedd en rekke vesentlige straffeskjerpelser de seneste årene, ikke minst i Straffeskjerpelsene har særlig omhandlet voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser, mishandling i nære relasjoner og vold. 43 De gjentatte straffeskjerpelsene for sedelighetsforbrytelser, som har foregått over flere tiår, begrunnes både i at synet på selvbestemmelse over kjønnslivet har forandret seg, og i at det foreligger ny kunnskap om hvilke langvarige og psykiske skadevirkninger slike forbrytelser påfører de fornærmede. 44 Straffeskjerpelsene har også blitt begrunnet i hensynet til den alminnelige rettsfølelse. Spørsmålet er om hensynet til allmennhetens rettsfølelse faktisk tilsier at straffene bør skjerpes. 41 Eskeland (2015) s Keiserud (2013) pkt Keiserud (2013) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt. 4 14

18 Krav om strengere straffer kommer opp både i forbindelse med oppsiktsvekkende enkeltsaker og på generelt grunnlag. 45 Før Stortingsvalget i 2013 gikk både Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti ut med klare krav om endringer i straffenivå og strafferammer i sine partiprogram. 46 Fremskrittspartiet anførte at det daværende straffenivået i Norge for mange typer forbrytelser ikke harmonerte med befolkningens rettsoppfatning. Høyre understreket at straffenivået skal gjenspeile alvorligheten i den enkelte kriminelle handling, og at alvorlige forbrytelser som drap, voldtekt og vold skulle straffes strengt. De mente at strafferammene for disse typene forbrytelser burde utnyttes i større grad enn tidligere. Kristelig folkeparti la i likhet med Høyre vekt på at straffen måtte gjenspeile alvorligheten i den kriminelle handlingen. De la til at straffenivået for volds- og sedelighetssaker burde heves, og stilte krav om at domstolene følger Stortingets signaler og benytter hele strafferammen ved utmåling av straff. Asbjørn Strandbakken og Magnus Matningsdal gir i artikkelen Straffenivå og straffeteori i norsk strafferett anno 2001 uttrykk for at det har en usikker kriminaldempende effekt å øke det generelle straffenivået for eksempelvis voldtekt og sedelighetsforbrytelser fra to til tre års fengsel. De presiserer likevel at man ikke må avstå fra en heving av straffenivået av den grunn. De mener at proporsjonalitetshensyn tilsier at straffens lengde gjenspeiler samfunnets verdsettelse av det rettsgodet som har blitt krenket, og at straffenivået derfor blir endret uavhengig av allmennpreventive hensyn. 47 Strandbakken og Matningsdal hevder også at den underliggende forutsetningen om at det skal være proporsjonalitet mellom handling og straffbarhet, kommer til uttrykk ved at strafferammene graderes etter samfunnets syn på de ulike kriminelle handlinger. 48 De mener at straffelovgivningen i Norge tradisjonelt har vært preget av vide strafferammer og domstolens vide skjønnsfrihet. Lovgivningen gir og har gitt, domstolen stor frihet til å endre straffenivået og til å legge vekt på endringer i befolkningens syn på hvordan straffens omfang bør bestemmes. 49 Jeg vil komme nærmere inn på de enkelte straffeskjerpelsene i punkt Keiserud (2013) pkt Keiserud (2013) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt Strandbakken og Matningsdal (2004) pkt. 1 15

19 3 Den alminnelige rettsfølelse For å kunne vurdere bruken av den alminnelige rettsfølelse som argumentet, er det viktig å ha kjennskap til hva rettsfølelsesbegrepet inneholder og beskriver. Dette gjelder både for rettsfølelsen som et begrep og for rettsfølelsen som allmennhetens syn på strafferettssystemet. Det vil også være viktig å stille spørsmål om hvem som benytter begrepet og hvorfor og hvordan begrepet benyttes i juridisk argumentasjon. Den alminnelige rettsfølelse er et ullent og vagt begrep. Det er vanskelig, om ikke umulig, å vite hva befolkningen til en hver tid mener er rimelig og rettferdig, og hva allmennhetens kollektive rettsfølelse er. Derfor blir spørsmålet hvorfor et så vagt begrep brukes som begrunnelse for lovendringer, rettsavgjørelser og som argumentasjon i store og viktige juridiske debatter, uten at det stilles spørsmål om hva det faktisk refereres til. På den ene siden vil den alminnelige rettsfølelse være et konstant begrep som har en klar betydning, mens det på den andre siden vil variere over tid hva den alminnelige rettsfølelse rent faktisk går ut på. I Frøseth, Gröning og Wandalls bok om rettsfølelsen, gir Kjelby og Sæther uttrykk for at det er en fundamental utfordring at den alminnelige rettsfølelsen er et upresist begrep, både med tanke på hva det refereres til, og i hvilken sammenheng de anvendes i. 50 Det er den alminnelige rettsfølelsen som et begrep og argument jeg skal ta for meg i det følgende. 3.1 Definisjoner Det finnes få klare definisjoner av den alminnelige rettsfølelse, og det har aldri blitt foretatt en offentlig kartlegging av hva den alminnelige rettsfølelse egentlig går ut på. Lovgiver gikk ikke nærmere inn på definisjonen av begrepet i forarbeidene til den nye straffeloven av Heller ikke da straffene ble skjerpet i 2010, definerte lovgiver rettsfølelsesbegrepet. Det finnes heller ingen klar definisjon av begrepet i rettspraksis, men det er særlig to definisjoner som går igjen i flere kilder som henviser til den alminnelige rettsfølelse. 50 Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.2 s

20 Mads Henry Andenæs definerer den alminnelige rettsoppfatning som «den alminnelige oppfatning i samfunnet om hvordan rettstilstanden er eller bør være». 51 I denne sammenheng viser han til straffeloven av 1902, og til de skjønnsmessige vurderingsbegrepene urimelig, utilbørlig, redelighet og god tro, som henvisninger til en vurdering av rettsfølelsen. Ifølge Andenæs er dermed den alminnelige rettsfølelse en oppfatning av hva samfunnet mener er urimelig, utilbørlig eller i strid med redelighet og god tro. Etter Andenæs definisjon er den alminnelige rettsfølelse samfunnets oppfatning av hvordan retten er eller bør være. Andenæs mener at den alminnelige rettsfølelse omfattes av både de lege lata - hva rettstilstanden er, og de lege ferenda - hvordan rettstilstanden bør være. Definisjonen reiser imidlertid spørsmål om hvem som egentlig utgjør samfunnet, og videre om samfunnets oppfatning stemmer overens med hvordan strafferettssystemet faktisk er. Ryssdal skrev om begrepet i Advokatforeningens årstale i 2007 Den alminnelige rettsfølelse - veiviser eller villeder i strafferetten. Han definerer den alminnelige rettsfølelse som en «følelse, en verdimessig oppfatning eller bevissthet; om hva som er den rettferdige løsningen». Ryssdal mener at den alminnelige rettsfølelse er «et begrep, en referanse, et forsøk på en dyp forankring av oppfatninger om straff i den norske folkesjelen, som trekkes fram når nye straffelover skal gis, og når straffens innhold skal bestemmes... Ens rettsfølelse uttrykker ens standpunkt som følge av det hverdagslige formål; er det slik det bør være?» Den alminnelige rettsfølelse defineres med andre ord som en oppfatning i befolkningen, samfunnet eller folkesjelen om hvordan rettstilstanden er eller bør være. Ingen av disse definisjonene gir noe godt bilde på hvem det egentlig er som har denne rettsfølelsen, men gir likevel uttrykk for at den må være felles for en viss del av befolkningen. Spørsmålet blir om rettsfølelsesargumentet har en så sterk forankring i samfunnet, befolkningen, eller allmennheten som definisjonene gir uttrykk for. Den amerikanske rettsfilosofen Jeffrie Murphy ser på den alminnelige rettsfølelsen fra et interessant ståsted. Han benytter begrepet kognitive følelser for å forsøke å gi et klart bilde av hva allmennhetens rettsoppfatninger innebærer, og henviser til befolkningens bevisste og ubevisste 51 Andenæs (2009) s

21 forestillinger om hva som er rett og urett. 52 Murphy gir uttrykk for at dommerne og de andre rettsaktørene har kjennskap til befolkningens forestillinger, og at det viktige i spørsmålet i denne sammenheng er i hvilken grad dommerne skal la seg påvirke av eller ta hensyn til dem. 53 Det refereres til den alminnelige rettsfølelse både i lov, forarbeid og rettspraksis, andre rettskilder, og i juridiske debatter. Ved flere anledninger har det blitt henvist til et begrep uten at det har blitt underbygget eller gitt en definisjon. 54 Det kan synes å foreligge antagelser om at dette er et begrep som alle har en forståelse av, uten at man empirisk underbygger det, eller gir en nærmere forklaring av hva man legger i det. 55 Jesper Ryberg gir i første kapittel av Frøseth, Gröning og Wandalls bok om rettsfølelsen i strafferettssystemet, uttrykk for at henvisninger til rettsfølelsen har hatt status som det bærende argumentet i kriminalpolitiske debatter i en årrekke. Han gir også uttrykk for at rettsfølelseshenvisninger dermed er et uttrykk for et ideal om at befolkningens holdninger bør reflekteres i den politikken som til enhver tid føres. 56 Kjelby og Sæther mener at det oppstår betenkeligheter når rettsfølelsesargumentet blir benyttet som begrunnelse for en bestemt løsning i en konkret sak. 57 Når man uttrykkelig vektlegger rettsfølelsen som begrunnelse for en beslutning, blir argumentet gjerne presentert som en klar og entydig oppfatning av hva den alminnelige rettsfølelse tilsier og/eller hvordan befolkningen ser på en avgjørelse. 58 Samfunnets kompleksitet er for stor til at man kan basere argumentasjoner og beslutninger på hva man ser for seg at den alminnelige rettsfølelsen krever. 59 Klare definisjoner som de to nevnt ovenfor, forekommer sjelden, og selv disse etterlater store spørsmål. Ryssdal mener at den allmenne rettsfølelse er et begrep med «stor mangel på presisjon, men med en stor emosjonell appell». Videre hevder han at selv om begrepet både er vagt, fleksibelt og sjeldent utredet, benyttes det som et selvstendig argument eller som støtte for en dommers vurdering Murphy & Hampton (1988) 53 Leer- Salvesen (2016) kap. 9 pkt. 9.1 s Se f.eks. LE , Rt s. 817 (s. 819), Rt s. 462 (avsnitt 47), m.fl. 55 Stridbeck (2010) 56 Ryberg (2016) kap. 1 pkt.1 s Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.2 s Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.2 s NOU 2014:10 s Ryssdal (2007) 18

22 For eksempel ba Riksadvokaten i et rundskriv i 2002, politiet om å «prioritere kriminalitetsmønstre som har, eller er i ferd med å utvikle seg, og som skaper spesiell utrygghet, er særlig plagsomme eller som utfordrer den alminnelige rettsfølelse», men uten at han gikk inn på hva han legger i begrepet. 61 Riksadvokaten har i senere rundskriv endret henvisningen og i stedet lagt vekt på «publikums tillit til politiet og den alminnelige trygghetsfølelse i lokalsamfunnet». 62 I straffeprosessloven (strpl.) 172 er allmennhetens rettsfølelse tatt inn som et vilkår for å kunne ilegge varetektsfengsling. Selv om vilkårene for varetektsfengsling i strpl. 171 første ledd bokstav a til c ikke er oppfylt, kan politiet pågripe eller domstolen ilegge eller opprettholde en mistenkt i varetekt dersom det vil skade allmennhetens rettsfølelse å la han gå fri. 63 I forarbeidene gis det ingen klar definisjon av begrepet, men det henvises til «allmennhetens reaksjon» og til «folk flest sin oppfatning». 64 Ifølge Ot.prp.nr. 81 ( ) er formålet med bestemmelsen å motvirke at allmennheten føler seg utrygg og mister tillit til rettssystemet, hvis personer som har begått alvorlige forbrytelser går fri frem til domfellelse. Det er utrygghet og mistillit fra allmennheten bestemmelsen forsøker å motvirke, og som går inn under allmennhetens rettsfølelse. 65 Justis- og beredskapsdepartementet fremhevet at det ved avgjørelsen av om fengsling skal besluttes, særlig må legges vekt på om det gjelder en handling som vil skape en slik reaksjon blant allmennheten som bestemmelsen tar sikte på å motvirke. 66 Det uttales videre at det ikke er «et vilkår for fengsling at det kan påvises en konkret og nærliggende fare for at en eventuell løslatelse vil medføre en allmenn reaksjon», som sammenfaller med Høyesteretts kjæremålsutvalgs uttalelser i Rt s Om dette hevder Kjelby og Sæther at den alminnelig rettsfølelse blir angitt som en norm eller et grunnleggende hensyn ved siden av eller sammen med trygghetsfølelsen i fengslingsvurderingen RA Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.3 s Ryssdal (2007) 64 Ot.prp.nr. 81 ( ) pkt Ot.prp.nr. 81 ( ) pkt Ot.prp.nr.81 ( ) pkt Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.3 s

23 I straffegjennomføringsretten finnes det en tilsvarende skranke for blant annet prøveløslatelser. 68 Et eksempel på dette finner vi i Rt s Høyesterett vurderte betydningen av folks rettsfølelse ved utforming av regler for anvendelse av forvaringsstraff og normer for vurderingen av prøveløslatelser. Saken gjaldt prøveløslatelse fra forvaring for en av de domfelte for NOKAS- ranet i Stavanger i Høyesterett kom til at prøveløslatelse fra forvaring kan finne sted dersom farevilkåret i strl bokstav c ikke lenger er oppfylt. Førstvoterende fant ikke god støtte for påtalemyndighetens syn i forarbeidene, og uttalte at «avveininger av hensynet til den allmenne rettsfølelse og hensynet til den forvaringsdømte ved anvendelse av minstetid, er et bevisst lovgivervalg» Perspektiver rundt den alminnelige rettsfølelse Hvem er allmennheten? «Allmennheten er først og fremst befolkningen som sådan, hvis rettsfølelse er av interesse i kraft av at de utgjør befolkningen og ikke tilhører en spesielt utvalgt gruppe», mener Ryssdal. 70 Som jeg har vært inne på ovenfor, brukes rettsfølelsesargument ganske fritt som argument, og det kan være vanskelig å vite om det faktisk er den allmennhetens rettsfølelse det refereres til i ulike sammenhenger. Befolkningens rettsfølelse avhenger av deres kjennskap til og kunnskap om både straffenivå, straffens begrunnelser og omstendigheter ved de enkelte handlingene. Ryssdal gir uttrykk for at allmennhetens rettsfølelse vil avhenge av hvor mye informasjon befolkningen har om forhold ved både lovbruddet og lovbryteren. Han hevder videre at det dermed ikke er godt å si om det virkelig er allmenhetens oppfatning det refereres til hvis allmennheten hadde hatt full informasjon om den enkelte sak. 71 Ifølge Ingunn Seim favner begrepet allmennheten den som direkte har blitt utsatt for kriminalitet, fremtidige offer for kriminalitet og samfunnet som sådan. Domfelte er også en del av allmennheten, og således også domfeltes rettsfølelse en del av befolkningen sin. 72 I Frøseth, Gröning og Wandalls bok om rettsfølelsen, skriver hun i kapittel 12 at rettsfølelsen også kan avhenge av hvilken del av befolkningen det er snakk om. 73 Hun henviser blant annet til 68 Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.3 s Rt s. 934 avsnitt Ryssdal (2007) pkt Ryssdal (2007) pkt Seim (2016) kap. 12 pkt s Seim (2016) kap. 12 pkt s

24 Wandalls bidrag i boken, hvor det samme synet fremkommer. Wandall hevder i kapittel 3 at allmennheten refererer seg til alle individer som er underlagt strafferettssystemets maktutøvelse. 74 I et velfungerende folkestyre er stortingspolitikernes oppfatning av hva som er rett og galt, og hva som er en rettferdig løsning, et klart og legitimt uttrykk for befolkningens rettsfølelse. 75 Den alminnelige rettsfølelse kommer til uttrykk gjennom de folkevalgte, og allmennheten kan således knyttes til velgerne Hvorfor refereres det til den alminnelige rettsfølelse? Keiserud hevder i advokatforenings årstale i 2013 at den alminnelige rettsfølelse må tillegges betydning ved fastsettelsen av strafferammer og straffenivå, i et demokratisk samfunn. Det er også nødvendig dersom flere av straffens tiltenkte funksjoner skulle oppfylles. 76 Ryssdal mener at begrepet brukes som en tilbakekobling til vårt demokratiske styresett gjennom en forankring av regelverket i oppfatninger som kan tilskrives velgerne. 77 I Stortinget kommer den alminnelige rettsfølelsen først og fremst til uttrykk gjennom Stortingets rolle som lovgiver. Det er en forutsetning fra Stortinget at domstoler og fengselsmyndigheter «konsulterer folkeviljen» når se skal komme frem til en avgjørelse. 78 Den ideelle situasjon er at lovgivers uttalelser skal gi det beste fundamentet for rettsfølelsen: «dersom det ikke finnes holdepunkter for annet, må det verdisyn som er uttalt i Storting eller av en parlamentarisk utpekt regjering, kunne tas som et autoritativt uttrykk for den alminnelige rettsfølelse». 79 Som det fremgår av St.meld.nr. 27 ( ) skal håndhevelsen av norsk rett bygge på en klar hjemmel, og samtidig gjenspeile de rådende moralske holdningene i samfunnet slik at straffen blir oppfattet som rettferdig. 80 Derfor må både lovhjemmelen for straffbare handlinger og selve rettshåndhevelsen inneholde momenter av den alminnelige rettsfølelse. 74 Wandall (2016) kap. 3 pkt. 3.3 s Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.3 s Keiserud (2013) pkt Ryssdal (2007) pkt Ryssdal (2007) pkt Rt s avsnitt St.meld.nr. 27 ( ) pkt

25 3.2.3 Hvem anvender begrepet? Den alminnelige rettsfølelse, allmennhetens rettsoppfatning og den alminnelige rettsbevissthet blir benyttet som argument i både lovgivningsprosesser, juridiske debatter og rettshåndheveres beslutninger. 81 Frøseth, Gröning og Wandall påstår at anvendelsen av rettsfølelsesargumentet strekker seg lenger enn hva den offentlige debatten om innholdet i begrepet til nå har omfattet. Offentlige debatter har ikke klarlagt betydningen av begrepet så tydelig som det kan virke ut fra hvordan begrepet har blitt anvendt. Begrepet har blitt strukket lenger enn det den offentlige debatten og redegjørelsen av begrepet til nå tilsier. De mener at rettsfølelsen har en så vid og sammensatt betydning, at det er like komplekst som selve strafferettssystemet. Rettsfølelsesbegrepet blir forvaltet av både jurister, politikere, journalister og ansatte i politiet og i kriminalomsorgen. Begrepet skaper rettslige og faktiske virkninger når det blir anvendt av lovgivere eller dommere i lover, forarbeider og rettsavgjørelser. At de som forvalter begrepet ikke har en felles forståelse av hva begrepet innebærer, er i seg selv problematisk, mener Ryssdal. 82 Etter hans oppfatning er straffens innhold for viktig til å bero på de ulike saksbehandlernes egne tolkninger av den alminnelige rettsfølelse. At det finnes et utall ulike refleksjoner om hvordan rettsfølelsesbegrepet skal brukes, gjør at det blir klart at det dreier seg om et begrep som byr på store utfordringer. Jeg vil komme nærmere inn på disse perspektivene i punkt Kjelby og Sæther (2016) kap. 7 pkt. 7.2 s Keiserud (2013) pkt

HØRING SKJERPET STRAFF FOR FLERE LOVBRUDD OG STYRKET VERN AV FORNÆRMEDE VED LOVBRUDD BEGÅTT I FELLESSKAP

HØRING SKJERPET STRAFF FOR FLERE LOVBRUDD OG STYRKET VERN AV FORNÆRMEDE VED LOVBRUDD BEGÅTT I FELLESSKAP Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. mars 2017 HØRING SKJERPET STRAFF FOR FLERE LOVBRUDD OG STYRKET VERN AV FORNÆRMEDE VED LOVBRUDD BEGÅTT I FELLESSKAP Juridisk rådgivning

Detaljer

Hvorfor straffer vi?

Hvorfor straffer vi? Hvorfor straffer vi? En diskusjon omkring straff og straffens begrunnelse i norsk rett Kandidatnummer: 48 Antall ord: 14000 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2016

Detaljer

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( )

Innst. 86 L. ( ) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Prop. 96 L ( ) Innst. 86 L (2014 2015) Innstilling til Storitinget fra justiskomiteen Prop. 96 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 1902 (forvaring) Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 15.09.10 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Krim 2904: hvorfor? Å se fengselet i sin sosiale sammenheng, fengsel som et sosialt

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00694-A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER Universitetet i Oslo - Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 610 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 16.332 ord 25.11.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Alminnelig rettsfølelse

Alminnelig rettsfølelse Alminnelig rettsfølelse - Høyesteretts bruk av argumentet ved straffutmåling Kandidatnummer: 599 Leveringsfrist: 20.12.18 Antall ord: 16181 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Rettspolitisk forening mener at forslagene i høringsbrevet er svakt underbygget, og at ingen av forslagene bør vedtas.

Rettspolitisk forening mener at forslagene i høringsbrevet er svakt underbygget, og at ingen av forslagene bør vedtas. Justis- og beredskapsdepartementet Sendt inn elektronisk 20. mars 2017 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM HØYERE STRAFFENIVÅ OG ØKT MAKSIMAL STRAFFERAMME VED FLERE LOVBRUDD, SAMT HØYERE OPPREISINGSERSTATNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1482), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1482), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. oktober 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01976-A, (sak nr. 2012/1482), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING Justis - og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep Oslo, 1. desember 2017 Vår ref.: VS/1033 0030 OSLO Deres ref: 17/5125 HØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING 1. Om Jussbuss

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934. Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 25.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

Ungdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole

Ungdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole Ungdoms syn på straff Utformet av elever ved Hamar katedralskole Bakgrunn Hamar katedralskole ble våren 2007 utpekt til å være referanseskole for arbeidet med stortingsmeldingen ang. kriminalomsorgen.

Detaljer

Høring - Forslag om endring i straffelovens regler om forvaring

Høring - Forslag om endring i straffelovens regler om forvaring Justis- og beredskapsdepartementet Sendt per e-post: postmottak@jd.dep.no Deres ref.: 17/5125 ES TSA/KBÅ/mk Dato: 8. desember 2017 Vår ref.: 254714 Høring - Forslag om endring i straffelovens regler om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Terskelen for å fengsle unge lovbrytere vurdert i lys av Barnekonvensjonen

Terskelen for å fengsle unge lovbrytere vurdert i lys av Barnekonvensjonen Terskelen for å fengsle unge lovbrytere vurdert i lys av Barnekonvensjonen Kandidatnummer: 591 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 090 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema...

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Straffutmåling i saker som omhandler økonomisk kriminalitet

Straffutmåling i saker som omhandler økonomisk kriminalitet Straffutmåling i saker som omhandler økonomisk kriminalitet En analyse og vurdering av straffutmålingsmomenter i økonomiske straffesaker Kandidatnummer: 501 Leveringsfrist: 26.05.2014 Antall ord: 17456

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Samfunnsstraff. Ved alvorlige trafikkforseelser og grove narkotikaforbrytelser. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: 576

Samfunnsstraff. Ved alvorlige trafikkforseelser og grove narkotikaforbrytelser. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: 576 Samfunnsstraff Ved alvorlige trafikkforseelser og grove narkotikaforbrytelser Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 576 Leveringsfrist: 25.04.2010 Til sammen 17682 ord 23.04.2010

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser

Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser I hvilken utstrekning anvendes samfunnsstraff som straffereaksjon i saker om grov narkotikaforbrytelse, jf. strl. 162 annet ledd. Kandidatnr: 166531

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse

Detaljer

Straffutmåling ved legemskrenkelser

Straffutmåling ved legemskrenkelser Straffutmåling ved legemskrenkelser Kandidatnummer: 644 Leveringsfrist: 27. april 2009 Til sammen 17993 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Innledningsvis om tema 1 1.2 Avgrensning 1

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Kapittel 4 Rett kjensle rettskjensle og straffelovgjeving.. 99 Jørn Jacobsen

Kapittel 4 Rett kjensle rettskjensle og straffelovgjeving.. 99 Jørn Jacobsen Innholdsoversikt Innledning: rettsfølelsen i strafferettssystemet........... 15 Kapittel 1 Retsfølelse og kriminalpolitik............... 29 Jesper Ryberg Kapittel 2 Trollmannen fra Oz: følelsenes plass

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Innhenting av politiattest for personalet i skolen reguleres i opplæringsloven 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15.

Innhenting av politiattest for personalet i skolen reguleres i opplæringsloven 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15. Politiattest Skolen har ansvaret for tryggheten til elevene, og det stilles strenge krav til den som skal ha en omsorgsrolle og tillitsposisjon overfor barn og unge. Reglene om politiattest i opplæringsloven

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Berit Reiss-Andersen)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Berit Reiss-Andersen) NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-1261-A, (sak nr. 18-049643STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

SAMFUNNSSTRAFF. Utviklingen fra samfunnstjeneste til samfunnsstraff. Kandidatnr: 231 Veileder: Stine L. Nybø Leveringsfrist:

SAMFUNNSSTRAFF. Utviklingen fra samfunnstjeneste til samfunnsstraff. Kandidatnr: 231 Veileder: Stine L. Nybø Leveringsfrist: SAMFUNNSSTRAFF Utviklingen fra samfunnstjeneste til samfunnsstraff Kandidatnr: 231 Veileder: Stine L. Nybø Leveringsfrist: 25.04.05 (vår-05) Til sammen 17709 ord 22.04.2005 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet Høringsnotat Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet 07.10.2010 1 1 Innledning

Detaljer

Betydningen av allmenne hensyn, ved fastsettelse av straffereaksjon.

Betydningen av allmenne hensyn, ved fastsettelse av straffereaksjon. Betydningen av allmenne hensyn, ved fastsettelse av straffereaksjon. 2010 Student: 175193 Ord: 7679 Veileder Nils Dalseide 10.12.2010 Innledning: Hva er allmennpreventive hensyn? Hva skal belyses i denne

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NOU 1991:13. side 1 av 6

NOU 1991:13. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:13 Dokumentdato 1991-05-10 Tittel Seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning Utvalgsleder Bjerke, Regine Ramm Utgiver Justis- og politidepartementet Oppnevnt 1989-12-00 Sider

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Ungdomsstraff. - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere. JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet. Kandidatnummer:

Ungdomsstraff. - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere. JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: Ungdomsstraff - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere Kandidatnummer: 187965 Veileder: Stein Husby Antall ord: 12 244 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 03.06.2013

Detaljer

Straffereaksjonene ungdomsstraff og ubetinget fengsel

Straffereaksjonene ungdomsstraff og ubetinget fengsel Straffereaksjonene ungdomsstraff og ubetinget fengsel Særlig om grensen mellom disse Kandidatnummer: 566 Leveringsfrist: 25. November 2016 Antall ord: 17 386 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak tilknyttet Universitetet i Oslo. Vi har 47 års erfaring med rettshjelpsarbeid og oppsøkende virksomhet.

Jussbuss er et studentdrevet rettshjelpstiltak tilknyttet Universitetet i Oslo. Vi har 47 års erfaring med rettshjelpsarbeid og oppsøkende virksomhet. Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Oslo/10. september 2018 Vår ref.: INNVA Deres Ref.: 18/2236 Høringsuttalelse Forslag til endring i utlendingslova

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1670), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1670), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. januar 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00109-A, (sak nr. 2011/1670), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år Kandidatnummer: 535 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 17894 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

Hvordan trekkes grensen mellom ubetinget fengsel og ungdomsstraff?

Hvordan trekkes grensen mellom ubetinget fengsel og ungdomsstraff? Hvordan trekkes grensen mellom ubetinget fengsel og ungdomsstraff? Kandidatnummer: 753 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord: 15 173 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 1.1 Presentasjon av oppgavens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Samfunnsstraff og narkotikaprogram med domstolskontroll

Samfunnsstraff og narkotikaprogram med domstolskontroll Samfunnsstraff og narkotikaprogram med domstolskontroll Forskjeller og likheter i vilkår ved narkotikarelatert kriminalitet Kandidatnummer: 576 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 17 547 Innholdsfortegnelse

Detaljer