RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 2007-03-27. Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J."

Transkript

1 SBF BY A Åpen RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Mars 2007

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning FORFATTER(E) Bjørn Jenssen Wachenfeldt OPPDRAGSGIVER(E) Unicon RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF BY A07008 Åpen Agnar Løbakk GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG B ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Inger Andresen SINTEFRapport-ByggC-Vestveien-Skiversjon1.doc ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Siri Blakstad, Forskningssjef Tor Helge Dokka SAMMENDRAG Det er gjennomført beregninger for Bygg C, Vestveien, Ski som er under prosjektering. Hensikten med beregningene var å belyse hvilke tiltak som vil få mest å si for byggets energieffektivitet, samt å danne grunnlag for energimålsetning for prosjektet. Det er konkludert med at bygget med foreliggende planer for utforming, arkitektur og tekniske løsninger som er et meget godt utgangspunkt for høy energimålsetning. Med valg av standard byggtekniske løsninger i henhold til TEK 2007 er netto spesifikt energibehov beregnet til 154 kwh/m 2 år. Med realistiske tiltak som omfatter energieffektiv ventilasjon og belysning, bruk av vindu med passivhus-standard, passiv kjøling og fokus på gode kuldebroløsninger og tettingsdetaljer i prosjektering og gjennomføring er netto spesifikt energibehov beregnet til 85 kwh/m 2 år, hvorav varmebehovet utgjør totalt 28 kwh/m 2 år. Avhengig av hvor stor andel av varmebehovet som dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A i henhold til SINTEF Byggforsks forslag til energimerkesystem for næringsbygg [1]. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Beregning Estimate EGENVALGTE Energieffektiv design Energy efficient design

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN KONKLUSJONER BEREGNINGSMETODIKK RESULTATER NETTO SPESIFIKT ENERGIBEHOV EFFEKTBEHOV INPUT DATA BASISMODELL (FØR TILTAK) TILTAK OPTIMALISERING AV VENTILASJON OG ELIMINASJON AV MEKANISK KJØLEBEHOV TILTAK SUPERVINDU TILTAK ENERGIEFFEKTIV BELYSNING TILTAK REDUSERT INFILTRASJON OG KULDEBROER TILTAK UTEN NATTSENKING TILTAK EKSTRA ISOLASJON...13 REFERANSER...13

4 4 1. Bakgrunn I prosjekteringsmøte på Ski tirsdag 6. mars, 2007, presenterte SINTEF Byggforsk ved Bjørn J. Wachenfeldt energiberegninger for Bygg C, Vestveien. Hensikten for beregningene var å belyse hvilke tiltak som vil få mest å si for byggets energieffektivitet, samt å danne grunnlag for energimålsetning for prosjektet. Denne rapporten oppsummerer forutsetningene og resultatene for beregningene med tilhørende konklusjoner. 2. Konklusjoner Bygg C, Vestveien, Ski er med foreliggende planer for utforming, arkitektur og tekniske løsninger et meget godt utgangspunkt for høy energimålsetning. Med valg av standard byggtekniske løsninger i henhold til TEK 2007 er netto spesifikt energibehov beregnet til 154 kwh/m 2. år, dvs. 11 kwh/m 2 lavere enn energirammen for kontorbygg som gjelder fra i. Med realistiske tiltak som omfatter energieffektiv ventilasjon og belysning, bruk av vindu med passivhus-standard, passiv kjøling og fokus på gode kuldebroløsninger og tettingsdetaljer i prosjektering og gjennomføring er netto spesifikt energibehov beregnet til 85 kwh/m 2 år, hvorav varmebehovet (romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann) utgjør totalt 28 kwh/m 2 år. Avhengig av hvor stor andel av varmebehovet som dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A i henhold til SINTEF Byggforsks forslag til energimerkesystem for næringsbygg [1]. Sett i lys av det arbeidet som er gjort i forhold til fokus på energieffektivitet, dagslysutnyttelse og komfort i tidligfase prosjektering ligger det godt til rette for å lykkes med tiltakene. Det bør likevel gjøres mer detaljerte analyser, blant annet for å sikre at en oppnår god komfort uten mekanisk kjøling slik forutsatt. Resultatene viser at det ikke er hensiktsmessig å benytte nattsenking som energisparingstiltak i kalde perioder. Gevinsten er minimal, og sannsynligvis med negative konsekvenser for komfort ettersom overflatetemperaturen på gulv og tak da vil holde seg lav på morgenen pga. betongens evne til å lagre kulde(/varme). I tillegg vil nattsenking kreve langt høyere installert effekt på oppvarmingssiden. Mens det uten temperatursenking vil være behov for 88 kw effekt for å dekke romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft, vil nattsenking medføre et behov på kw avhengig av hvor raskt en ønsker temperaturen hevet til settpunkt etter nattsenking. Konseptuelt er godt isolert bygningskropp, god lufttetthet, superisolerte vindu og eksponering av betong mot oppholdsrom meget gunstig med hensyn til termisk komfort. Dette da en unngår trekk, kaldstråling fra kalde overflater og kaldras fra vindu, samtidig som det gjør det lett å holde stabil temperatur i bygget sommer som vinter. Dette gjør dette til et meget gunstig case for å forenkle oppvarmingssystemet: På samme måte som at en ved hjelp av ventilasjonsluften frikjøler den termiske massen på natten i de varmeste periodene på sommeren, kan en holde den termiske massen varm, eller forvarme den på natten vinterstid. Beregningene viser at en tilluftstemperatur på 34,5 0 C er tilstrekkelig til å holde 21 0 C på natten. Forutsetningen for at denne løsningen skal fungere bra er at en planlegger ventilasjonssystemet og tilrettelegger styringen med hensyn til dette. i NB: Det vil bli en overgangsperiode på 2 ½ år, frem til , der nye krav (se html ) og gamle krav (se ) gjelder side om side.

5 5 Dette vil, kombinert med god isolasjonsstandard og tetthet, og som følge av internlaster og høyere utetemperatur, gjøre at oppvarmingsbehovet i brukstiden elimineres. En kan derfor ventilere med normal tilluftstemperatur (18 0 C) i brukstiden selv om en ikke har installert annen varme. Slik diskutert i prosjekteringsmøtet vil mangelen på mulighet for individuell regulering av temperatur kunne medføre noen klager. Pga. den store termiske tregheten vil det uansett være begrenset mulighet for å regulere temperaturen lokalt i et slikt bygg. Ved å legge til rette for individuell styring av VAV systemet, vil likevel temperaturen i de forskjellige soner til en viss grad kunne styres lokalt. Dette kan løses ved å koble en bryter (som gjerne kan se ut som en typisk termostat bryter) til spjeldet som regulerer luftmengden inn til kontoret. Om en bruker stiller opp varmen ved hjelp av denne bryteren, strupes spjeld åpningen noe. Mengden underkjølt ventilasjonsluft vil da reduseres, og temperaturen øke. I tillegg vil lufthastigheten reduseres, slik at det oppleves som varmere i rommet. Om termostaten stilles motsatt vei, økes spjeldåpningen slik at luftmengden øker og en oppnår motsatt effekt. En annen enkel løsning for de med spesielle behov er å benytte mobile elektriske oppvarmingskilder som kan plasseres lokalt (type oljefylt radiator på hjul), f.eks. under en kontorpult. God byggteknisk standard og energieffektiv design vil i alle tilfelle bidra til å redusere den typen problemer som ofte medfører klager (trekk, kaldras, kaldstråling, for høy/lav temperatur). Høy energimålsetning vil således bidra til å sikre god termisk komfort med minimal energibruk. 3. Beregningsmetodikk Det er laget en beregningsmodell av bygget i simuleringsverktøyet Energi i Bygninger (EiB) ii. I modellen er det lagt inn ytterfasadene med vindu og orientering i henhold til tegninger og prosjekteringsgrunnlag fra arkitekt Hanne Jacobsen per For modellen er det beregnet netto spesifikt energibehov for forskjellige byggtekniske og systemtekniske alternativ. Beregningene er gjennomført med samme metode som skal benyttes i beregning av byggets energiramme [2], som også er i overensstemmelse med SINTEF Byggforsks forslag til Energimerkeordning for Næringsbygg [1]. Tabell 1 viser foreslått merkenivå for vektet tilført energi, mens ligning (1),(2) og (3) sammen med vektingsfaktorene i Tabell 2 beskriver anbefalt metode for beregning av vektet tilført energi. ii

6 6 Tabell 1 Foreslått merkenivå for vektet tilført energi [1] Nivå/merke Kontorbygg Barnehager Skolebygg Sykehus Sykehjem Hoteller kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m > 335 > 335 > 290 > 545 > 415 > 435 E tilført = E η behov sys (1) η sys = η prod η distr η reg (2) η prod η distr η reg Er produksjonsvirkningsgraden, og angir forholdet mellom den energimengden til tilføres en produksjonsenhet, og den energimengden som nyttegjøres/leveres fra den samme enheten. Typisk eksempler er forbrenningsvirkningsgrader for oljekjeler og varmefaktoren for varmepumpesystemer. Også produksjonsvirkningsgraden for solvarmesystemer skal tas med her Er distribusjonsvirkningsgraden for energiforsyningssystemet. Typisk eksempler er tap fra varmesystemet, dvs. primært varmetap fra rørsystem, ventiler o.l. som ikke er nyttbart til romoppvarming. Sekundært kan virkningsgraden også ta hensyn til energibruken til eventuelle pumper, vifter og motorer i varmesystemet som ikke er utnyttbare til romoppvarming. Er reguleringsvirkningsgraden til varmesystemet. Eksempel her vil være varmesystemets evne til å holde riktig settpunkttemperatur (dynamiske egenskaper). Men også evne til å holde ønsket temperaturfordeling i bygget (romlige egenskaper) vil inngå. E vektet tilført = E tilført VF (3) Tabell 2 Forslag til vektingsfaktorer [1] Energikilde/bærer Vektingsfaktor Bio 0.35 Fjernvarme 0.55 Gass 0.60 Elektrisk 1.00 Olje 1.00

7 7 4. Resultater 4.1 Netto spesifikt energibehov Tabell 3 viser beregnet årlig netto spesifikt energibehov for basismodellen ( Før tiltak ) og for aktuelle tiltak gjennomført i prioritert rekkefølge. Dette innebærer at f.eks. tiltaket Supervindu omfatter også tiltaket Optivent. og passivkjøl.. Beregningsforutsetningene er beskrevet i avsnitt 5. Tabell 3 Resultater fra beregningene Årlig netto spesifikt energibehov [kwh/m 2 år] Formål Uforandret Optivent & Supervindu Energieff. Red. inf og Uten Superisolert passivkjøl. (U verdi 0,9) belysning kuldebroer nattsenking klimaskjerm 1. Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Kjølebatterier Totalt Netto spesifikt energibehov er beregnet til 154 kwh/m 2. år for basismodellen (uten tiltak). Dette er godt innenfor den nye energirammen for kontorbygg som gjelder fra Det termiske behovet (kjøling, romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann) utgjør 73kWh/m 2. Tiltaket Optivent. og passivkjøl. resulterer i at netto spesifikt energibehov reduseres med 55 kwh/m 2. år, dvs. ned til 99 kwh/m 2. år, hvorav 34 kwh/m 2. år er varmebehov og kjølebehovet er antatt eliminert. Selv om varmebehovet dekkes med strøm eller olje, tilsier dette at en med god margin vil oppnå energimerke B i henhold til anbefalt merkeordning (se Tabell 1). Bruk av superisolerte vindu vil redusere forbruket med ytterligere 6 kwh/m 2. år, mens tiltaket energieffektiv belysning bringer netto spesifikt energibehov videre ned til 87 kwh/m 2. år, hvorav varmebehovet utgjør 30 kwh/m 2. år. Dette betyr at en vil oppnå energimerke A for bygget med disse tiltak forutsatt at en tilstrekkelig andel av varmebehovet dekkes med andre energikilder enn olje eller strøm. Redusert infiltrasjon (økt tetthet) og gode kuldebroløsninger ( Red. inf. og kuldebroer ) reduserer netto spesifikt energibehov videre ned til 83 kwh/m 2. år, mens fjerning av nattsenking gjør at tallet ender på 85 kwh/m 2. år, hvorav 28 kwh/m 2. år termisk. Dette innebærer at dersom en betydelig del av varmebehovet dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A en med disse tiltak. Tilleggsisolering av gulv mot grunn, yttertak og yttervegger vil medføre 3 kwh/m 2. år reduksjon i netto spesifikt energibehov, slik at totalen ender på 82 kwh/m 2. år. Ettersom virkningen av tiltaket er liten i forhold til negative konsekvenser mht. kostnader og veggtykkelse ansees dette tiltaket som uaktuelt.

8 8 4.2 Effektbehov Det er utført en beregning for dimensjonerende vinterdøgn for å vurdere effektbehov for bygget før tiltak og etter alle tiltak beskrevet over bortsett fra tilleggsisolering av gulv mot grunn, yttertak og yttervegger. Som kriterium for dimensjonerende forhold er det valgt et døgn med gjennomsnittlig temperatur på C, og sinussvingninger over døgnet med variasjon på ± C. Beregningen viser at for å heve temperaturen til settpunkt i løpet av en time etter avsutning av nattsekning kl 07:00 er det behov for en installert effekt på totalt 400 kw til romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. Det er tilsvarende beregnet at for å holde temperaturen på 21 0 C over natten trengs det 88 kw. Dette behovet kan dekkes ved å forvarme tilluften i ventilasjonssystemet til 34,5 0 C forutsatt dimensjonerende luftmengder (5,18 m 3 /h per m 2 ). Merk at dette forutsettes at mengde frisk uteluft holdes på minimumsnivå (1,55 m 3 /h per m 2 ). Dette innebærer at det bør legges til rette for omluft dersom en skal benytte ventilasjonssystemet for oppvarming. Tabell 4 Effektbehov for dimensjonerende vinterdøgn; -20 ± C Case: Redusert infiltrasjon og kuldebroer Effektbehov til romoppvarming og ( Red. inf. og kuldebroer ) oppvarming av ventilasjonsluft Med nattsenking Uten nattsenking 400 kw 88 kw 5. Input data 5.1 Basismodell (før tiltak) Metodikken beskrevet i avsnitt 3 innebærer at inngangsdata er valgt i henhold til raden Kontorbygg markert med fete typer i Tabell 5 under. I basismodellen ( Før tiltak ) er både veiledende (v) og standardiserte verdier benyttet. De viktigste byggtekniske input data for basismodellen er vist i Tabell 6. Bortsett fra for vinduene er det benyttet standard isolasjonsverdier i overensstemmelse med ny Teknisk Forskrift (TEK 2007) iii og de beregnede energirammer [2]. For vinduene er kravet til gjennomsnittlig U- verdi i den nye TEK 2007 skjerpet til 1,2 (istedenfor 1,4 benyttet i [2]), og denne verdien er derfor benyttet. De viktigste ventilasjonstekniske input data er vist i Tabell 7. Verdiene er også basert på utredningene og konklusjonene i Energiramme- og energimerke rapporten [1,2] (luftmengdene følger for eksempel av de veiledende verdiene gitt i Tabell 5). iii Se

9 9 Tabell 5 Sammenstilling av standardiserte og veiledende (v) verdier for driftsbetingelser [1] 1) Veiledende verdi for lysbelastning benyttes dersom ingen spesielle tiltak for laveffektbelysning/lysstyring er fast installert. 2) Veiledende verdi for utstyr (husholdningsartikler) benyttes dersom ikke fastmontert A/B-merket utstyr inngår i boligen. 3) Veiledende verdier for ventilasjonsluftmengder benyttes dersom ikke annen mengde/(mengdestyring) kan dokumenteres Bygningskategori Lys 1) [ kw/m 2 år] Utstyr 2) [ kw/m 2 år] Temperaturer, romoppvarming [ C ] Driftstider Lys, utstyr, temperaturer [ Timer/døgn/uker ] Personer [ W/m 2 ] Driftstider Personer [ Timer/døgn/uker ] Varmt tappevann [ kwh/m 2 ] Ventilasjons l,uftmengder 3) [ m 3 /m 2 h ] Driftstider Ventilasjon [ Timer/døgn/uker ] Småhus 23 (v) 29 (v) 21/19 16/7/ /7/ /7/52 Boligblokk 23 (v) 29 (v) 21/19 16/7/ /7/ /7/52 Barnehager 21 (v) 5 21/19 10/5/ /5/ /3 (v) 10/5/52 Kontorbygg 25 (v) 34 21/19 12/5/ /5/ /3 (v) 12/5/52 Skolebygg 22 (v) 13 21/19 10/5/ /5/ /3 (v) 10/5/44 Sykehus 47 (v) 47 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Sykehjem 47 (v) 23 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Hoteller 47 (v) 6 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Restaurantbygg 23 (v) 29 21/19 8/7/52 4 8/7/ /3 (v) 8/7/52 Idrettsbygg 21 (v) 3 19/17 12/5/ /5/ /3 (v) 12/5/44 Forretningsbygg m/ matvare Forretningsbygg u/matvare 56 (v) /19 12/6/ /6/ /3 (v) 12/6/52 56 (v) 58 21/19 12/6/ /6/ /3 (v) 12/6/52 Kulturbygg 23 (v) 3 21/19 11/5/ /5/ /3 (v) 11/5/52 Bygning for lett industri, verksteder 19 (v) 23 21/19 9/5/52 2 9/5/ /3 (v) 9/5/52

10 10 Tabell 6 Oversikt over byggtekniske input data til modellen Beskrivelse Verdi Totalt oppvarmet areal 3200 m 2 (4x800m 2 ) Totalt oppvarmet luftvolum m³ Vindusareal med orientering 23 0 (mot Nordøst) 55 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørøst) 149 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørøst) 233 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørvest) 13 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Nordvest) 105 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Nordvest) 134 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Yttervegger m², Egendefinert; Uverdi: 0.18 W/m²K; Varmekapasitet: 4.0 Wh/m²K Yttertak 800 m 2, Egendefinert; Uverdi: 0.13 W/m²K; Varmekapasitet: 10.0 Wh/m²K Gulv mot grunn 800 m 2,Egendefinert; Uverdi: 0.15 W/m²K; Varmekapasitet: 60.0 Wh/m²K Kuldebroer 3200 m 2, Egendefinert; Uverdi: 0.06 W/m²K; Varmekapasitet: 1.0 Wh/m²K Infiltrasjonsluftsmengde (tetthet) 0.1 oms/h, konstant over året

11 11 Tabell 7 Oversikt over ventilasjonstekniske input data til modellen Beskrivelse Verdi Navn Balansert ventilasjon Elementet tilhører Bygning før tiltak Luftmengde avtrekk dagdrift m³/h (10 m³/h. m 2 ) Luftmengde avtrekk utenfor dagdrift 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde avtrekk helg/feriedager 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft dagdrift m³/h (10 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft utenfor dagdrift 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft helg/feriedager 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Infiltrasjonsluftsmengde 0.1 oms/h, konstant over året SFP vifter dagdrift 2.00 kw/m³/s SFP vifter utenfor dagdrift 1.00 kw/m³/s SFP vifter helg/feriedager 1.00 kw/m³/s Driftstid 08:00-20:00 Temperaturløft avtrekksvifter 1.0 C Temperaturløft tilluftsvifter 1.0 C Plassering vifter tilluft Før varmegjenvinner Plassering vifter avtrekk Før varmegjenvinner Normal tillufttemperatur 18.0 C Virkningsgrad varmegjenvinner 0.70 Kapasitet varmebatteri (dir. el.) W Kapasitet kjølebatteri W Virkningsgrad kjøleflater 0.60 Kjølefaktor kjølebatteri 1.00 Temperaturløft avtrekksvifter 0.74 C Temperaturløft tilluftsvifter 0.74 C Plassering vifter tilluft Før varmegjenvinner Plassering vifter avtrekk Før varmegjenvinner Normal tillufttemperatur 18.0 C Virkningsgrad varmegjenvinner 0.70 Kapasitet varmebatteri (dir. el.) W Kapasitet kjølebatteri W Virkningsgrad kjøleflater 0.60 Kjølefaktor kjølebatteri 1.00 Metodikken beskrevet i avsnitt 3 innebærer at inngangsdata er valgt i henhold til raden Kontorbygg i Tabell 5 under. I basismodellen ( Før tiltak ) er både veiledende (v) og standardiserte verdier benyttet. I de neste avsnittene er det beskrevet hvilke tiltak som er analysert. Merk at tiltakene gjennomføres i prioritert rekkefølge, hvilket innebærer at f.eks. tiltaket Supervindu omfatter også tiltaket Optivent. og passivkjøl.. Dette går også frem av resultatene presentert i Tabell 3.

12 Tiltak Optimalisering av ventilasjon og eliminasjon av mekanisk kjølebehov Med utgangspunkt i basismodellen er det så fokusert på ventilasjons- og kjøletekiske tiltak ( Optivent. og passivkjøl. ). Disse omfatter følgende: Mekanisk kjølebehov elimineres gjennom passive tiltak (eksponert termisk masse, nattkjøling, solavskjerming, mm.) Luftmengdene reduseres fra standardiserte verdier til minimumskrav fastsatt i REN veiledning til tekniske forskrifter (1997). Minimumskravet er 7 l/s pr. person ("personbelastning") + 1 l/s m 2 ("materialbelastning") forutsatt bruk av kjente og godt utprøvde materialer som er bedømt til å være lavemitterende. Med utgangspunkt i en personbelastning på 200 personer for bygget som helhet medfører dette at luftmengden reduseres fra m3/h (10 m 3 /h per m 2 ) til m3/h (5,18 m 3 /h per m 2 ) dvs omtrent en halvering. Utenfor driftstid reduseres luftmengden med en faktor 3/10 slik som for basis-modellen, dvs. til m3/h (1,55 m 3 /h per m 2 ). SFP (Spesifikk energibruk til viftedrift) redusert fra 2 til 1 kw/m 3 /s dagtid og 1 til 0,5 utenfor driftstid som følge av reduserte luftmengder (lavt trykkfall), energieffektive vifter og utforming av kanalanlegg med lite trykkfall. Temperaturvirkningsgraden oppjustert fra 0,7 til 0,85 som følge av overdimensjonert roterende varmegjenvinner av høy kvalitet. Temperaturøkning som følge av varmetilskudd fra viftene beregnes som 0,37. SFP i henhold til NS3031:2007 [3], og er følgelig redusert fra 0,74 0 C til 0,37 0 C på både tillufts- og avtrekksside. Dette er fullt oppnåelige tiltak, men forutsetter god design av hele ventilasjonssystemet. VAV-systemet kan i utgangspunktet styres etter temperatur og tilstedeværelse ved bruk av IRsensorer. Dersom en i tillegg legger til rette for individuell styring vil temperaturen i de forskjellige soner til en viss grad kunne styres lokalt av brukerne. Dette kan løses ved å koble en bryter (som gjerne kan se ut som en typisk termostat bryter) til spjeldet som regulerer luftmengden inn til kontoret. Om en bruker stiller opp varmen ved hjelp av denne bryteren, strupes spjeld åpningen noe. Mengden underkjølt ventilasjonsluft vil da reduseres, og temperaturen øke. I tillegg vil lufthastigheten reduseres, slik at det oppleves som varmere i rommet. Om termostaten stilles motsatt vei, økes spjeldåpningen slik at luftmengden øker og en oppnår motsatt effekt. For rom med høy personbelastning vil det være aktuelt å benytte CO 2 sensorer. Videre bør kanalsystem og øvrige komponenter må prosjekteres for lavt trykkfall, og det må velges vifter som oppnår høy virkningsgrad for typiske driftsbetingelser. Avhengig av trykkfallet i systemet vil enten radialvifte med bakoverbøyde skovler eller aksialvifte være aktuelle valg, og det bør velges viftemotor type trefase-veksel eller, hvis mulig, EC-motor. Direkte drevne vifter medfører også redusert overføringstap i forhold til reimdrift, og kan derfor bidra ytterligere til bedret energieffektivitet. 5.3 Tiltak Supervindu For dette tiltaket er U-verdien til vinduene i basismodellen (modifisert i henhold til tiltaket Optivent. og passivkjøl. ) redusert fra 1,2 til 0,9. Dette innebærer at det benyttes vindu med såkalt passivhus-standard, dvs med gjennomsnittlig U-verdi (inkludert karm og ramme) ned mot 0,8 (I beregningene er verdien 0,9 benyttet ettersom verdien 0,8 forutsetter optimal form og størrelse). Den nye N-Tech serien til Nordan er foreløpig det eneste norske vinduet som tilfredsstiller dette kravet.

13 Tiltak Energieffektiv belysning Tiltaket tar utgangspunkt i basismodellen modifisert i henhold til avsnitt 5.2 og 5.3, og innebærer at energiforbruk til til belysning reduseres med 31% i forhold til veiledende verdi i Tabell 5. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av flere tiltak iv : Redusere installert effekt til belysning gjennom fornuftig plassering og valg av lysarmatur Styring basert på ur (tid), tilstedeværelse- og dagslys-sensorer I beregningsmodellen er tiltaket implementert ved å redusere gjennomsnittlig effekt til belysning fra 8 til 5.5 W/m Tiltak Redusert infiltrasjon og kuldebroer Tiltaket Red. inf. og kuldebroer omfatter i tillegg til overnevnte tiltak en halvering av kuldebroene i forhold til standard-verdiene benyttet i basis-modellen, mens infiltrasjonen er redusert med 20 %. Dette innebærer gode tekniske løsninger og riktig utførelse både når det gjelder tetthet og kuldebroer. Tiltaket er implementert i beregningmodellen gjennom reduksjon av kuldebroverdien fra 0,06 W/K per m 2 oppvarmet areal til 0,03 W/K per m 2 oppvarmet areal, samt reduksjon av infiltrasjonen fra 0,1 oms/h til 0,08 oms/h. 5.6 Tiltak Uten nattsenking I basismodellen er det lagt inn nattsenking. Dette innebærer at en lar innetemperaturen falle fra 21 0 C til 19 0 C fra klokka 19:00 om kvelden, og starter heving av temperaturen kl 07:00 om morgenen. Av hensyn til komfort og dimensjonering av oppvarmingssystemet er denne styringsstrategien ikke hensiktsmessig for det aktuelle bygget. Det er derfor gjort en ny beregning for modellen, inkludert alle overnevnte tiltak, der temperaturen i lokalene holdes på 21 0 C døgnkontinuerlig (også i helgene). 5.7 Tiltak Ekstra isolasjon Med utgangspunkt i basismodellen modifisert i henhold til alle tiltak beskrevet i avsnitt over er U-verdien for gulv mot grunn, yttertak og yttervegger redusert fra henholdsvis 0,15, 0,13 og 0,18 W/m 2 K til 0,13, 0,10 og 0,13 W/m 2 K. Dette innebærer i praksis at isolasjonstykkelsene økes fra 20 til 25 cm for gulv mot grunn, fra ca. 30 cm til 40 cm for yttertak og fra 25 cm til cm for ytterveggene. Referanser [1] Wigenstad T., Dokka T.H., Pettersen T.D., Myhre L. (2005) Energimerking av næringsbygg, SINTEF Rapport STF50 F05117 (kan lastes ned fra ) [2] Thyholt M., Dokka T.H. (2003) Nye forskriftskrav til bygningers energibehov, SINTEF rapport STF A03524 (kan lastes ned fra ) [3] prns3031:2007 (Høringsutkast) Beregning av bygningers energiytelse Metode og Data (kan lastes ned fra iv Disse tiltak er allerede nevnt av Hans Kristensen, Elektronova (RiE) i mail sendt Hanne Jacobsen

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

RAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

RAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J. SBF BY A07014 - Åpen RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Juni 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning

Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning SINTEF Byggforsk Bjørn Jenssen Wachenfeldt og Rasmus Høseggen Urban Energy analyse av energibehov og vurdering av energimålsetning Prosjektrapport 9 2008 SINTEF Byggforsk Urban Energy analyse av energibehov

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011 Oppdragsgiver Standard Norge Oppdragsgivers adresse Standard Norge Standveien18 Postboks 242 1376 Lysaker Telefon 67 83 86 00 Telefaks 67 83 86 01 Oppdragsgivers referanse E-mail info@standard.no Internett

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år Adresse Hovsletta Postnr 7380 Sted 7380 Leilighetsnr. Gnr. 26 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-78077 Dato 31.03.2011 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS AF Energi

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410224 Bolignr. SE02 og SE05 Merkenr. A2011-104945 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85230 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334752 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Rejlers

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Medlemsmøte Grønn Byggallianse Nye energikrav til bygninger Løsninger og kostnader for nybygg Og litt mer! Rådg. ing.

Detaljer