RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

Transkript

1 SBF BY A Åpen RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Mars 2007

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Bygg C, Vestveien, Ski Vurdering av energimålsetning FORFATTER(E) Bjørn Jenssen Wachenfeldt OPPDRAGSGIVER(E) Unicon RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF BY A07008 Åpen Agnar Løbakk GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG B ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Inger Andresen SINTEFRapport-ByggC-Vestveien-Skiversjon1.doc ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Siri Blakstad, Forskningssjef Tor Helge Dokka SAMMENDRAG Det er gjennomført beregninger for Bygg C, Vestveien, Ski som er under prosjektering. Hensikten med beregningene var å belyse hvilke tiltak som vil få mest å si for byggets energieffektivitet, samt å danne grunnlag for energimålsetning for prosjektet. Det er konkludert med at bygget med foreliggende planer for utforming, arkitektur og tekniske løsninger som er et meget godt utgangspunkt for høy energimålsetning. Med valg av standard byggtekniske løsninger i henhold til TEK 2007 er netto spesifikt energibehov beregnet til 154 kwh/m 2 år. Med realistiske tiltak som omfatter energieffektiv ventilasjon og belysning, bruk av vindu med passivhus-standard, passiv kjøling og fokus på gode kuldebroløsninger og tettingsdetaljer i prosjektering og gjennomføring er netto spesifikt energibehov beregnet til 85 kwh/m 2 år, hvorav varmebehovet utgjør totalt 28 kwh/m 2 år. Avhengig av hvor stor andel av varmebehovet som dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A i henhold til SINTEF Byggforsks forslag til energimerkesystem for næringsbygg [1]. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Beregning Estimate EGENVALGTE Energieffektiv design Energy efficient design

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN KONKLUSJONER BEREGNINGSMETODIKK RESULTATER NETTO SPESIFIKT ENERGIBEHOV EFFEKTBEHOV INPUT DATA BASISMODELL (FØR TILTAK) TILTAK OPTIMALISERING AV VENTILASJON OG ELIMINASJON AV MEKANISK KJØLEBEHOV TILTAK SUPERVINDU TILTAK ENERGIEFFEKTIV BELYSNING TILTAK REDUSERT INFILTRASJON OG KULDEBROER TILTAK UTEN NATTSENKING TILTAK EKSTRA ISOLASJON...13 REFERANSER...13

4 4 1. Bakgrunn I prosjekteringsmøte på Ski tirsdag 6. mars, 2007, presenterte SINTEF Byggforsk ved Bjørn J. Wachenfeldt energiberegninger for Bygg C, Vestveien. Hensikten for beregningene var å belyse hvilke tiltak som vil få mest å si for byggets energieffektivitet, samt å danne grunnlag for energimålsetning for prosjektet. Denne rapporten oppsummerer forutsetningene og resultatene for beregningene med tilhørende konklusjoner. 2. Konklusjoner Bygg C, Vestveien, Ski er med foreliggende planer for utforming, arkitektur og tekniske løsninger et meget godt utgangspunkt for høy energimålsetning. Med valg av standard byggtekniske løsninger i henhold til TEK 2007 er netto spesifikt energibehov beregnet til 154 kwh/m 2. år, dvs. 11 kwh/m 2 lavere enn energirammen for kontorbygg som gjelder fra i. Med realistiske tiltak som omfatter energieffektiv ventilasjon og belysning, bruk av vindu med passivhus-standard, passiv kjøling og fokus på gode kuldebroløsninger og tettingsdetaljer i prosjektering og gjennomføring er netto spesifikt energibehov beregnet til 85 kwh/m 2 år, hvorav varmebehovet (romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann) utgjør totalt 28 kwh/m 2 år. Avhengig av hvor stor andel av varmebehovet som dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A i henhold til SINTEF Byggforsks forslag til energimerkesystem for næringsbygg [1]. Sett i lys av det arbeidet som er gjort i forhold til fokus på energieffektivitet, dagslysutnyttelse og komfort i tidligfase prosjektering ligger det godt til rette for å lykkes med tiltakene. Det bør likevel gjøres mer detaljerte analyser, blant annet for å sikre at en oppnår god komfort uten mekanisk kjøling slik forutsatt. Resultatene viser at det ikke er hensiktsmessig å benytte nattsenking som energisparingstiltak i kalde perioder. Gevinsten er minimal, og sannsynligvis med negative konsekvenser for komfort ettersom overflatetemperaturen på gulv og tak da vil holde seg lav på morgenen pga. betongens evne til å lagre kulde(/varme). I tillegg vil nattsenking kreve langt høyere installert effekt på oppvarmingssiden. Mens det uten temperatursenking vil være behov for 88 kw effekt for å dekke romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft, vil nattsenking medføre et behov på kw avhengig av hvor raskt en ønsker temperaturen hevet til settpunkt etter nattsenking. Konseptuelt er godt isolert bygningskropp, god lufttetthet, superisolerte vindu og eksponering av betong mot oppholdsrom meget gunstig med hensyn til termisk komfort. Dette da en unngår trekk, kaldstråling fra kalde overflater og kaldras fra vindu, samtidig som det gjør det lett å holde stabil temperatur i bygget sommer som vinter. Dette gjør dette til et meget gunstig case for å forenkle oppvarmingssystemet: På samme måte som at en ved hjelp av ventilasjonsluften frikjøler den termiske massen på natten i de varmeste periodene på sommeren, kan en holde den termiske massen varm, eller forvarme den på natten vinterstid. Beregningene viser at en tilluftstemperatur på 34,5 0 C er tilstrekkelig til å holde 21 0 C på natten. Forutsetningen for at denne løsningen skal fungere bra er at en planlegger ventilasjonssystemet og tilrettelegger styringen med hensyn til dette. i NB: Det vil bli en overgangsperiode på 2 ½ år, frem til , der nye krav (se html ) og gamle krav (se ) gjelder side om side.

5 5 Dette vil, kombinert med god isolasjonsstandard og tetthet, og som følge av internlaster og høyere utetemperatur, gjøre at oppvarmingsbehovet i brukstiden elimineres. En kan derfor ventilere med normal tilluftstemperatur (18 0 C) i brukstiden selv om en ikke har installert annen varme. Slik diskutert i prosjekteringsmøtet vil mangelen på mulighet for individuell regulering av temperatur kunne medføre noen klager. Pga. den store termiske tregheten vil det uansett være begrenset mulighet for å regulere temperaturen lokalt i et slikt bygg. Ved å legge til rette for individuell styring av VAV systemet, vil likevel temperaturen i de forskjellige soner til en viss grad kunne styres lokalt. Dette kan løses ved å koble en bryter (som gjerne kan se ut som en typisk termostat bryter) til spjeldet som regulerer luftmengden inn til kontoret. Om en bruker stiller opp varmen ved hjelp av denne bryteren, strupes spjeld åpningen noe. Mengden underkjølt ventilasjonsluft vil da reduseres, og temperaturen øke. I tillegg vil lufthastigheten reduseres, slik at det oppleves som varmere i rommet. Om termostaten stilles motsatt vei, økes spjeldåpningen slik at luftmengden øker og en oppnår motsatt effekt. En annen enkel løsning for de med spesielle behov er å benytte mobile elektriske oppvarmingskilder som kan plasseres lokalt (type oljefylt radiator på hjul), f.eks. under en kontorpult. God byggteknisk standard og energieffektiv design vil i alle tilfelle bidra til å redusere den typen problemer som ofte medfører klager (trekk, kaldras, kaldstråling, for høy/lav temperatur). Høy energimålsetning vil således bidra til å sikre god termisk komfort med minimal energibruk. 3. Beregningsmetodikk Det er laget en beregningsmodell av bygget i simuleringsverktøyet Energi i Bygninger (EiB) ii. I modellen er det lagt inn ytterfasadene med vindu og orientering i henhold til tegninger og prosjekteringsgrunnlag fra arkitekt Hanne Jacobsen per For modellen er det beregnet netto spesifikt energibehov for forskjellige byggtekniske og systemtekniske alternativ. Beregningene er gjennomført med samme metode som skal benyttes i beregning av byggets energiramme [2], som også er i overensstemmelse med SINTEF Byggforsks forslag til Energimerkeordning for Næringsbygg [1]. Tabell 1 viser foreslått merkenivå for vektet tilført energi, mens ligning (1),(2) og (3) sammen med vektingsfaktorene i Tabell 2 beskriver anbefalt metode for beregning av vektet tilført energi. ii

6 6 Tabell 1 Foreslått merkenivå for vektet tilført energi [1] Nivå/merke Kontorbygg Barnehager Skolebygg Sykehus Sykehjem Hoteller kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m 2 kwh/m > 335 > 335 > 290 > 545 > 415 > 435 E tilført = E η behov sys (1) η sys = η prod η distr η reg (2) η prod η distr η reg Er produksjonsvirkningsgraden, og angir forholdet mellom den energimengden til tilføres en produksjonsenhet, og den energimengden som nyttegjøres/leveres fra den samme enheten. Typisk eksempler er forbrenningsvirkningsgrader for oljekjeler og varmefaktoren for varmepumpesystemer. Også produksjonsvirkningsgraden for solvarmesystemer skal tas med her Er distribusjonsvirkningsgraden for energiforsyningssystemet. Typisk eksempler er tap fra varmesystemet, dvs. primært varmetap fra rørsystem, ventiler o.l. som ikke er nyttbart til romoppvarming. Sekundært kan virkningsgraden også ta hensyn til energibruken til eventuelle pumper, vifter og motorer i varmesystemet som ikke er utnyttbare til romoppvarming. Er reguleringsvirkningsgraden til varmesystemet. Eksempel her vil være varmesystemets evne til å holde riktig settpunkttemperatur (dynamiske egenskaper). Men også evne til å holde ønsket temperaturfordeling i bygget (romlige egenskaper) vil inngå. E vektet tilført = E tilført VF (3) Tabell 2 Forslag til vektingsfaktorer [1] Energikilde/bærer Vektingsfaktor Bio 0.35 Fjernvarme 0.55 Gass 0.60 Elektrisk 1.00 Olje 1.00

7 7 4. Resultater 4.1 Netto spesifikt energibehov Tabell 3 viser beregnet årlig netto spesifikt energibehov for basismodellen ( Før tiltak ) og for aktuelle tiltak gjennomført i prioritert rekkefølge. Dette innebærer at f.eks. tiltaket Supervindu omfatter også tiltaket Optivent. og passivkjøl.. Beregningsforutsetningene er beskrevet i avsnitt 5. Tabell 3 Resultater fra beregningene Årlig netto spesifikt energibehov [kwh/m 2 år] Formål Uforandret Optivent & Supervindu Energieff. Red. inf og Uten Superisolert passivkjøl. (U verdi 0,9) belysning kuldebroer nattsenking klimaskjerm 1. Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Kjølebatterier Totalt Netto spesifikt energibehov er beregnet til 154 kwh/m 2. år for basismodellen (uten tiltak). Dette er godt innenfor den nye energirammen for kontorbygg som gjelder fra Det termiske behovet (kjøling, romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann) utgjør 73kWh/m 2. Tiltaket Optivent. og passivkjøl. resulterer i at netto spesifikt energibehov reduseres med 55 kwh/m 2. år, dvs. ned til 99 kwh/m 2. år, hvorav 34 kwh/m 2. år er varmebehov og kjølebehovet er antatt eliminert. Selv om varmebehovet dekkes med strøm eller olje, tilsier dette at en med god margin vil oppnå energimerke B i henhold til anbefalt merkeordning (se Tabell 1). Bruk av superisolerte vindu vil redusere forbruket med ytterligere 6 kwh/m 2. år, mens tiltaket energieffektiv belysning bringer netto spesifikt energibehov videre ned til 87 kwh/m 2. år, hvorav varmebehovet utgjør 30 kwh/m 2. år. Dette betyr at en vil oppnå energimerke A for bygget med disse tiltak forutsatt at en tilstrekkelig andel av varmebehovet dekkes med andre energikilder enn olje eller strøm. Redusert infiltrasjon (økt tetthet) og gode kuldebroløsninger ( Red. inf. og kuldebroer ) reduserer netto spesifikt energibehov videre ned til 83 kwh/m 2. år, mens fjerning av nattsenking gjør at tallet ender på 85 kwh/m 2. år, hvorav 28 kwh/m 2. år termisk. Dette innebærer at dersom en betydelig del av varmebehovet dekkes med fornybar energi gjennom bruk av termiske solfangere, fjernvarme, varmepumpe, biobrensel eller lignende vil bygget kunne komme på trygg side av energiklasse A en med disse tiltak. Tilleggsisolering av gulv mot grunn, yttertak og yttervegger vil medføre 3 kwh/m 2. år reduksjon i netto spesifikt energibehov, slik at totalen ender på 82 kwh/m 2. år. Ettersom virkningen av tiltaket er liten i forhold til negative konsekvenser mht. kostnader og veggtykkelse ansees dette tiltaket som uaktuelt.

8 8 4.2 Effektbehov Det er utført en beregning for dimensjonerende vinterdøgn for å vurdere effektbehov for bygget før tiltak og etter alle tiltak beskrevet over bortsett fra tilleggsisolering av gulv mot grunn, yttertak og yttervegger. Som kriterium for dimensjonerende forhold er det valgt et døgn med gjennomsnittlig temperatur på C, og sinussvingninger over døgnet med variasjon på ± C. Beregningen viser at for å heve temperaturen til settpunkt i løpet av en time etter avsutning av nattsekning kl 07:00 er det behov for en installert effekt på totalt 400 kw til romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. Det er tilsvarende beregnet at for å holde temperaturen på 21 0 C over natten trengs det 88 kw. Dette behovet kan dekkes ved å forvarme tilluften i ventilasjonssystemet til 34,5 0 C forutsatt dimensjonerende luftmengder (5,18 m 3 /h per m 2 ). Merk at dette forutsettes at mengde frisk uteluft holdes på minimumsnivå (1,55 m 3 /h per m 2 ). Dette innebærer at det bør legges til rette for omluft dersom en skal benytte ventilasjonssystemet for oppvarming. Tabell 4 Effektbehov for dimensjonerende vinterdøgn; -20 ± C Case: Redusert infiltrasjon og kuldebroer Effektbehov til romoppvarming og ( Red. inf. og kuldebroer ) oppvarming av ventilasjonsluft Med nattsenking Uten nattsenking 400 kw 88 kw 5. Input data 5.1 Basismodell (før tiltak) Metodikken beskrevet i avsnitt 3 innebærer at inngangsdata er valgt i henhold til raden Kontorbygg markert med fete typer i Tabell 5 under. I basismodellen ( Før tiltak ) er både veiledende (v) og standardiserte verdier benyttet. De viktigste byggtekniske input data for basismodellen er vist i Tabell 6. Bortsett fra for vinduene er det benyttet standard isolasjonsverdier i overensstemmelse med ny Teknisk Forskrift (TEK 2007) iii og de beregnede energirammer [2]. For vinduene er kravet til gjennomsnittlig U- verdi i den nye TEK 2007 skjerpet til 1,2 (istedenfor 1,4 benyttet i [2]), og denne verdien er derfor benyttet. De viktigste ventilasjonstekniske input data er vist i Tabell 7. Verdiene er også basert på utredningene og konklusjonene i Energiramme- og energimerke rapporten [1,2] (luftmengdene følger for eksempel av de veiledende verdiene gitt i Tabell 5). iii Se

9 9 Tabell 5 Sammenstilling av standardiserte og veiledende (v) verdier for driftsbetingelser [1] 1) Veiledende verdi for lysbelastning benyttes dersom ingen spesielle tiltak for laveffektbelysning/lysstyring er fast installert. 2) Veiledende verdi for utstyr (husholdningsartikler) benyttes dersom ikke fastmontert A/B-merket utstyr inngår i boligen. 3) Veiledende verdier for ventilasjonsluftmengder benyttes dersom ikke annen mengde/(mengdestyring) kan dokumenteres Bygningskategori Lys 1) [ kw/m 2 år] Utstyr 2) [ kw/m 2 år] Temperaturer, romoppvarming [ C ] Driftstider Lys, utstyr, temperaturer [ Timer/døgn/uker ] Personer [ W/m 2 ] Driftstider Personer [ Timer/døgn/uker ] Varmt tappevann [ kwh/m 2 ] Ventilasjons l,uftmengder 3) [ m 3 /m 2 h ] Driftstider Ventilasjon [ Timer/døgn/uker ] Småhus 23 (v) 29 (v) 21/19 16/7/ /7/ /7/52 Boligblokk 23 (v) 29 (v) 21/19 16/7/ /7/ /7/52 Barnehager 21 (v) 5 21/19 10/5/ /5/ /3 (v) 10/5/52 Kontorbygg 25 (v) 34 21/19 12/5/ /5/ /3 (v) 12/5/52 Skolebygg 22 (v) 13 21/19 10/5/ /5/ /3 (v) 10/5/44 Sykehus 47 (v) 47 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Sykehjem 47 (v) 23 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Hoteller 47 (v) 6 21/19 16/7/ /7/ /3 (v) 16/7/52 Restaurantbygg 23 (v) 29 21/19 8/7/52 4 8/7/ /3 (v) 8/7/52 Idrettsbygg 21 (v) 3 19/17 12/5/ /5/ /3 (v) 12/5/44 Forretningsbygg m/ matvare Forretningsbygg u/matvare 56 (v) /19 12/6/ /6/ /3 (v) 12/6/52 56 (v) 58 21/19 12/6/ /6/ /3 (v) 12/6/52 Kulturbygg 23 (v) 3 21/19 11/5/ /5/ /3 (v) 11/5/52 Bygning for lett industri, verksteder 19 (v) 23 21/19 9/5/52 2 9/5/ /3 (v) 9/5/52

10 10 Tabell 6 Oversikt over byggtekniske input data til modellen Beskrivelse Verdi Totalt oppvarmet areal 3200 m 2 (4x800m 2 ) Totalt oppvarmet luftvolum m³ Vindusareal med orientering 23 0 (mot Nordøst) 55 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørøst) 149 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørøst) 233 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Sørvest) 13 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Nordvest) 105 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Vindusareal med orientering (mot Nordvest) 134 m 2, Egendefinert; Uverdi: 1.20 W/m²K; Solfaktor rute: 0.56; Glassfaktor: 0.73 Yttervegger m², Egendefinert; Uverdi: 0.18 W/m²K; Varmekapasitet: 4.0 Wh/m²K Yttertak 800 m 2, Egendefinert; Uverdi: 0.13 W/m²K; Varmekapasitet: 10.0 Wh/m²K Gulv mot grunn 800 m 2,Egendefinert; Uverdi: 0.15 W/m²K; Varmekapasitet: 60.0 Wh/m²K Kuldebroer 3200 m 2, Egendefinert; Uverdi: 0.06 W/m²K; Varmekapasitet: 1.0 Wh/m²K Infiltrasjonsluftsmengde (tetthet) 0.1 oms/h, konstant over året

11 11 Tabell 7 Oversikt over ventilasjonstekniske input data til modellen Beskrivelse Verdi Navn Balansert ventilasjon Elementet tilhører Bygning før tiltak Luftmengde avtrekk dagdrift m³/h (10 m³/h. m 2 ) Luftmengde avtrekk utenfor dagdrift 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde avtrekk helg/feriedager 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft dagdrift m³/h (10 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft utenfor dagdrift 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Luftmengde tilluft helg/feriedager 9600 m³/h (3 m³/h. m 2 ) Infiltrasjonsluftsmengde 0.1 oms/h, konstant over året SFP vifter dagdrift 2.00 kw/m³/s SFP vifter utenfor dagdrift 1.00 kw/m³/s SFP vifter helg/feriedager 1.00 kw/m³/s Driftstid 08:00-20:00 Temperaturløft avtrekksvifter 1.0 C Temperaturløft tilluftsvifter 1.0 C Plassering vifter tilluft Før varmegjenvinner Plassering vifter avtrekk Før varmegjenvinner Normal tillufttemperatur 18.0 C Virkningsgrad varmegjenvinner 0.70 Kapasitet varmebatteri (dir. el.) W Kapasitet kjølebatteri W Virkningsgrad kjøleflater 0.60 Kjølefaktor kjølebatteri 1.00 Temperaturløft avtrekksvifter 0.74 C Temperaturløft tilluftsvifter 0.74 C Plassering vifter tilluft Før varmegjenvinner Plassering vifter avtrekk Før varmegjenvinner Normal tillufttemperatur 18.0 C Virkningsgrad varmegjenvinner 0.70 Kapasitet varmebatteri (dir. el.) W Kapasitet kjølebatteri W Virkningsgrad kjøleflater 0.60 Kjølefaktor kjølebatteri 1.00 Metodikken beskrevet i avsnitt 3 innebærer at inngangsdata er valgt i henhold til raden Kontorbygg i Tabell 5 under. I basismodellen ( Før tiltak ) er både veiledende (v) og standardiserte verdier benyttet. I de neste avsnittene er det beskrevet hvilke tiltak som er analysert. Merk at tiltakene gjennomføres i prioritert rekkefølge, hvilket innebærer at f.eks. tiltaket Supervindu omfatter også tiltaket Optivent. og passivkjøl.. Dette går også frem av resultatene presentert i Tabell 3.

12 Tiltak Optimalisering av ventilasjon og eliminasjon av mekanisk kjølebehov Med utgangspunkt i basismodellen er det så fokusert på ventilasjons- og kjøletekiske tiltak ( Optivent. og passivkjøl. ). Disse omfatter følgende: Mekanisk kjølebehov elimineres gjennom passive tiltak (eksponert termisk masse, nattkjøling, solavskjerming, mm.) Luftmengdene reduseres fra standardiserte verdier til minimumskrav fastsatt i REN veiledning til tekniske forskrifter (1997). Minimumskravet er 7 l/s pr. person ("personbelastning") + 1 l/s m 2 ("materialbelastning") forutsatt bruk av kjente og godt utprøvde materialer som er bedømt til å være lavemitterende. Med utgangspunkt i en personbelastning på 200 personer for bygget som helhet medfører dette at luftmengden reduseres fra m3/h (10 m 3 /h per m 2 ) til m3/h (5,18 m 3 /h per m 2 ) dvs omtrent en halvering. Utenfor driftstid reduseres luftmengden med en faktor 3/10 slik som for basis-modellen, dvs. til m3/h (1,55 m 3 /h per m 2 ). SFP (Spesifikk energibruk til viftedrift) redusert fra 2 til 1 kw/m 3 /s dagtid og 1 til 0,5 utenfor driftstid som følge av reduserte luftmengder (lavt trykkfall), energieffektive vifter og utforming av kanalanlegg med lite trykkfall. Temperaturvirkningsgraden oppjustert fra 0,7 til 0,85 som følge av overdimensjonert roterende varmegjenvinner av høy kvalitet. Temperaturøkning som følge av varmetilskudd fra viftene beregnes som 0,37. SFP i henhold til NS3031:2007 [3], og er følgelig redusert fra 0,74 0 C til 0,37 0 C på både tillufts- og avtrekksside. Dette er fullt oppnåelige tiltak, men forutsetter god design av hele ventilasjonssystemet. VAV-systemet kan i utgangspunktet styres etter temperatur og tilstedeværelse ved bruk av IRsensorer. Dersom en i tillegg legger til rette for individuell styring vil temperaturen i de forskjellige soner til en viss grad kunne styres lokalt av brukerne. Dette kan løses ved å koble en bryter (som gjerne kan se ut som en typisk termostat bryter) til spjeldet som regulerer luftmengden inn til kontoret. Om en bruker stiller opp varmen ved hjelp av denne bryteren, strupes spjeld åpningen noe. Mengden underkjølt ventilasjonsluft vil da reduseres, og temperaturen øke. I tillegg vil lufthastigheten reduseres, slik at det oppleves som varmere i rommet. Om termostaten stilles motsatt vei, økes spjeldåpningen slik at luftmengden øker og en oppnår motsatt effekt. For rom med høy personbelastning vil det være aktuelt å benytte CO 2 sensorer. Videre bør kanalsystem og øvrige komponenter må prosjekteres for lavt trykkfall, og det må velges vifter som oppnår høy virkningsgrad for typiske driftsbetingelser. Avhengig av trykkfallet i systemet vil enten radialvifte med bakoverbøyde skovler eller aksialvifte være aktuelle valg, og det bør velges viftemotor type trefase-veksel eller, hvis mulig, EC-motor. Direkte drevne vifter medfører også redusert overføringstap i forhold til reimdrift, og kan derfor bidra ytterligere til bedret energieffektivitet. 5.3 Tiltak Supervindu For dette tiltaket er U-verdien til vinduene i basismodellen (modifisert i henhold til tiltaket Optivent. og passivkjøl. ) redusert fra 1,2 til 0,9. Dette innebærer at det benyttes vindu med såkalt passivhus-standard, dvs med gjennomsnittlig U-verdi (inkludert karm og ramme) ned mot 0,8 (I beregningene er verdien 0,9 benyttet ettersom verdien 0,8 forutsetter optimal form og størrelse). Den nye N-Tech serien til Nordan er foreløpig det eneste norske vinduet som tilfredsstiller dette kravet.

13 Tiltak Energieffektiv belysning Tiltaket tar utgangspunkt i basismodellen modifisert i henhold til avsnitt 5.2 og 5.3, og innebærer at energiforbruk til til belysning reduseres med 31% i forhold til veiledende verdi i Tabell 5. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av flere tiltak iv : Redusere installert effekt til belysning gjennom fornuftig plassering og valg av lysarmatur Styring basert på ur (tid), tilstedeværelse- og dagslys-sensorer I beregningsmodellen er tiltaket implementert ved å redusere gjennomsnittlig effekt til belysning fra 8 til 5.5 W/m Tiltak Redusert infiltrasjon og kuldebroer Tiltaket Red. inf. og kuldebroer omfatter i tillegg til overnevnte tiltak en halvering av kuldebroene i forhold til standard-verdiene benyttet i basis-modellen, mens infiltrasjonen er redusert med 20 %. Dette innebærer gode tekniske løsninger og riktig utførelse både når det gjelder tetthet og kuldebroer. Tiltaket er implementert i beregningmodellen gjennom reduksjon av kuldebroverdien fra 0,06 W/K per m 2 oppvarmet areal til 0,03 W/K per m 2 oppvarmet areal, samt reduksjon av infiltrasjonen fra 0,1 oms/h til 0,08 oms/h. 5.6 Tiltak Uten nattsenking I basismodellen er det lagt inn nattsenking. Dette innebærer at en lar innetemperaturen falle fra 21 0 C til 19 0 C fra klokka 19:00 om kvelden, og starter heving av temperaturen kl 07:00 om morgenen. Av hensyn til komfort og dimensjonering av oppvarmingssystemet er denne styringsstrategien ikke hensiktsmessig for det aktuelle bygget. Det er derfor gjort en ny beregning for modellen, inkludert alle overnevnte tiltak, der temperaturen i lokalene holdes på 21 0 C døgnkontinuerlig (også i helgene). 5.7 Tiltak Ekstra isolasjon Med utgangspunkt i basismodellen modifisert i henhold til alle tiltak beskrevet i avsnitt over er U-verdien for gulv mot grunn, yttertak og yttervegger redusert fra henholdsvis 0,15, 0,13 og 0,18 W/m 2 K til 0,13, 0,10 og 0,13 W/m 2 K. Dette innebærer i praksis at isolasjonstykkelsene økes fra 20 til 25 cm for gulv mot grunn, fra ca. 30 cm til 40 cm for yttertak og fra 25 cm til cm for ytterveggene. Referanser [1] Wigenstad T., Dokka T.H., Pettersen T.D., Myhre L. (2005) Energimerking av næringsbygg, SINTEF Rapport STF50 F05117 (kan lastes ned fra ) [2] Thyholt M., Dokka T.H. (2003) Nye forskriftskrav til bygningers energibehov, SINTEF rapport STF A03524 (kan lastes ned fra ) [3] prns3031:2007 (Høringsutkast) Beregning av bygningers energiytelse Metode og Data (kan lastes ned fra iv Disse tiltak er allerede nevnt av Hans Kristensen, Elektronova (RiE) i mail sendt Hanne Jacobsen