ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer."

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer 4 Bygger flere vindparker i Sverige 5 Energiflisordningen vil utløse 0 GWh energi i Kraftkommentar 2 Skal flytte inn i A- klassebygg 2 Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer Les mer! Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Prissammenligning standard Elektrisitetspris varmepumper side 9 variabel kraftpris side 6 Fyringsolje side 9 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 0 Naturgass UK (Storbritannia) side 7 Pellets side 0 Kull side 7 Briketter side 0 Fyllingsgrader side 8 Flis side Kraftutveksling side 8 CO2-kvoter side 8 Klikk på teksten, og du kommer direkte til siden med tabellen!

2 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Side 2 SD-anlegg i Klepp kommune: Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning I Klepp kommune i Rogaland går de gradvis over fra desentraliserte SD-anlegg til en sentralisert web-løsning. Dette gir reduserte energiutgifter for kommunen. Tekst: Tekniske Nyheter Sentral styring av SD-anleggene kan gi økonomisk gevinst. Foto: Kverneland Elektriske Vi har gjort målinger i forhold til daggradstall og hvor mange kilowattimer vi har brukt, på byggene hvor vi har gått over til en sentralisert løsning. Målingene viser at vi tjener inn investeringen på under et år, sier avdelingsingeniør Kjell Stangborli i Klepp kommune. Kommunen bruker SD-anlegget Datavaktmesteren fra Kverneland Elektriske AS. Å sentralisere et SD-anlegg innebærer at hovedhjernen i styringssystemet blir lagt på en egen server, slik at en kan nå anlegget uansett hvor en befinner seg. Før var det sånn at vi måtte ut på bygget for å gjøre endringer og kontrollere anleggene, men nå som det er sentralisert, så kan jeg nå det uansett hvor jeg befinner meg, sier Stangborli. Denne serveren har vi ellers like god kontroll med som andre kommunale systemservere. Serveren er plassert i hoveddatarommet i kommunen og har UPS, systemdriftsovervåking og sikkerhet, som alle andre servere, sier han. I Klepp kommune har de ikke en egen avdeling som sitter og overvåker og sjekker byggene hele tiden, slik som for eksempel i Kristiansand kommune. Skal det lønne seg, må en ha en viss mengde anlegg, sier Stangborli. Oppdager avvik på et tidligere tidspunkt I Klepp kommune er det Stangborli som kontrollerer og overvåker anleggene i tillegg til vaktmesteren som har vedlikeholdsansvaret for det aktuelle bygget. En sentralisert løsning gjør at vi får bedre kontroll med alle anleggene. Det blir lettere å se om det er avvik fra det normale. Vi oppdager feil på et tidligere tidspunkt, sier han. I og med at jeg kan sammenligne bygg for bygg, så er det lettere for meg å stille de kritiske spørsmålene. Hvorfor driftes anlegget sånn? Hvorfor er det ikke lavere temperatur der, og hvorfor stilles det inn sånn og sånn? Dette har gitt svært gode resultater for de første byggene, sier Stangborli. En vaktmester som har gått og sett på anlegget i 0 år, vil fort bli vant med de bildene og verdiene Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Side 3 han ser. Hvis jeg ser et avvik som vaktmesterne ikke har sett selv, så tar jeg kontakt med dem og spør hvorfor og hvordan, eventuelt ber dem kontrollere ting som jeg ikke klarer å se fra weben, sier Stangborli. Det kan komme avviksalarmer som jeg kanskje burde vært på plassen for å kunne sjekke. Da ringer jeg opp dem som er på bygget, og ber dem gå og sjekke. Det sparer meg for utrykning. Nå er det er små avstander i Klepp kommune, men i kommuner med store avstander mellom byggene, vil dette være voldsomt besparende i forhold til kjørekostnader og tidsbruk, sier Stangborli. Hvor gode resultatene vil bli med en overgang til en sentralisert løsning, er avhengig av hvor flinke de enkelte vaktmestrene har vært til å kjøre anleggene på hvert enkelt bygg. Noen anlegg er også så komplekse at det vil ta lengre tid å tjene inn installasjonskostnadene, sier Stangborli. Nå er det er små avstander i Klepp kommune, men i kommuner med store avstander mellom byggene, vil dette være voldsomt besparende i forhold til kjørekostnader og tidsbruk. Lavere kostnader med sentralisert styring Med et sentralisert, web-basert SD-anlegg har kunden kun én lisens og ét system å forholde deg til. Han sparer penger fordi det er mindre installasjon på hvert enkelt sted, og serveren hvor softwaren ligger blir plassert i et rom med riktig miljø. Tekst: Tekniske Nyheter I et desentralisert anlegg vil systemet kanskje være plassert som en fotskammel under vaktmesterens pult, hvor det står og støver ned, sier avdelingsleder Thomas Liland Vik i Kverneland Elektriske AS. Selskapet har levert SD-anlegget Datavaktmesteren til Klepp kommune. Et web-basert anlegg er lett å betjene. Du kan nå det uansett hvor du er. Med trådløst nett og bærbar pc kan du blant annet sjekke anlegget fra bilen. Dermed blir det veldig fleksibelt, sier Liland Vik. Brukeren velger grensesnitt Ulempene ved desentraliserte anlegg kan være at det er ulik interesse og kompetanse hos driftspersonellet ute på de forskjellige byggene. Noen er veldig opptatte av å styre byggene sine, mens andre ønsker å prioritere andre oppgaver, sier Liland Vik. Med en sentralisert web-løsning kan det legges opp slik at de vaktmestrene som er interessert i å styre bygget, kan få et grensesnitt hvor det er mulig. I bygg hvor vaktmestrene ønsker å fokusere mer på andre ting, kan bygget kontrolleres av andre personer i kommunen, sier Liland Vik. En kommune kan legge opp forskjellige brukergrensesnitt for forskjellige brukere. For eksempel kan en vaktmester følge med, men ikke stille verdier, mens en annen vaktmester både kan følge med samtidig som han kan stille alle verdier, sier Liland Vik. Lokal og sentral styring kan kombineres Noen kommuner har sett det som en fordel å ha personer sentralt som har hovedkontrollen på anleggene. I tillegg kan driftspersonellet på de enkelte byggene ta seg av lokale tilpasninger. Hvis for eksempel lærer Hansen ønsker to grader høyere temperatur Det er også andre gevinster ved å innføre sentraliserte anlegg. Den serveren som var plassert ute på en skole kan fjernes. Det blir færre lisenser, PC er og maskinutstyr, sier han. Stangborli forteller at de skifter ut de desentraliserte anleggene med sentraliserte web-baserte anlegg gradvis. Vi tar bygg for bygg for å ha bedre kontroll. I tillegg er det en del arbeid med å legge dem inn. Det er også et økonomisk spørsmål, fordi vi må ha midlene til å kjøpe de tjenestene som skal til for å installere de sentraliserte løsningene, sier han. Det blir ellers en del henvendelser direkte til meg når nye anlegg er sentralisert. Derfor er det greit at jeg blir kjent med hvert enkelt anlegg før vi går over til det neste. Å ta anlegg for anlegg gir en fin progresjon, sier avdelingsingeniør Kjell Stangborli i Klepp kommune. Avdelingsleder Thomas Liland Vik i Kverneland Elektriske AS. Foto: Kverneland Elektriske i et klasserom, så kan det ordnes av driftspersonellet på det enkelte bygget, sier Liland Vik. På sikt tror Liland Vik at de fleste byggeiere med flere bygg vil ha en sentral enhet som styrer alle byggene. Han mener vi nå er i en overgangsfase fra desentralisert styring til sentralisert styring. Alle SD-anlegg vil bli sentralt styrte, da dette er nøkkelen til gode energiresultater. Det er mye å hente økonomisk ved å ha kontroll på driften, sier avdelingsleder Thomas Liland Vik i Kverneland Elektriske AS.

4 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Side 4 Guldbergaunet bioenergianlegg ble åpnet av olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: Norsk Bioenergi Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer Fredag 9. august åpnet olje- og energiminister Ola Borten Moe Guldbergaunet bioenergianlegg. Anlegges eies av Norsk Bioenergi AS og skal levere cirka 5 GWh med varme. Tekst: Tekniske Nyheter Nord-Trøndelag fylkeskommune, Steinkjer kommune og Steinkjerhallen AS gikk i inn for i fellesskap å legge om til et miljøvennlig nærvarmeanlegg for oppvarming av egne bygg på Guldbergaunet. I tråd med kommunens og fylkeskommunens miljøpolitikk ønsket man å fase ut olje og elektrisk basert fyring, og å legge om til mer klimavennlige løsninger. Etter en åpen anbudskonkurranse ble prosjektet til Norsk Bioenergi AS valgt. Det viste seg å være det mest konkurransedyktige når kriteriene pris, leveringssikkerhet og miljø ble lagt til grunn, melder Norsk Bioenergi i en pressemelding. Norsk Bioenergi AS har etablert en energisentral med et tilhørende distribusjonsnett. Investeringen er på cirka 6 millioner kroner, og prosjektet får 2,6 millioner kroner i tilskudd fra Enova. Norsk Bioenergi selger gjennom avtalen varme til Steinkjer videregående skole, Steinkjer ungdomsskole, Steinkjerhallen og en kunstgressbane. 85 til 90 prosent av varmen fra flis Anlegget består av en modul som er levert av STX. Den innholder en fliskjele på,5 MW, en deponigasskjele på MW og en propankjele på 3 MW som back up hvis alt skulle falle ut. Fliskjelen vil levere 85 til 90 prosent av varmen, mens deponigasskjelen vil levere de resterende 0 til prosentene, sier prosjektleder Jan Topstad i Norsk Bioenergi AS. Deponigasskjelen kan fungere både som spisslast og grunnlast. Deponigassen kommer fra Tranamarka avfallsmottak som eies av Steinkjer kommune. Utfordringene med å brenne deponigass er at metaninnholdet kan variere. Disse utfordringene er løst. Steinkjer kommune har vært dyktige når det gjelder å få god kvalitet på gassen, sier Topstad. Flisen hentes 20 minutter fra anlegget Norsk Bioenergi har en avtale med skogeier Atle Næss for levering av flis. Han har 20 minutters kjøretid til anlegget. Han leverer ferdig kuttet flis med lastebil. Flisen tippes rett ned i flissiloen som ligger nede i bakken. Siloen er på 70 m3. Flisen vi brenner er på prosents fuktighet. For å komme ned i den fuktighetsprosenten, må virket ligge og tørke på hugstfeltet eller i depoet fra våren til høsten, sier Jan Topstad. Flisen er såkalt G flis. Det vil si at flisstikkene er på cirka 2,5 cm. Norsk Bioenergi kjøper lokale tjenester for service, vedlikehold og vakthold av anlegget. Det kreves at det er folk innom anlegget et par ganger i uken. Dessuten kan driftspersonellet overvåke anlegget over internett, sier Topstad. I tillegg til å redusere CO2-utslippene med cirka 0 tonn per år gir løsningen som er valgt, også en økonomisk besparelse for kommunen og fylkeskommunen i forhold til dagens løsninger, sier prosjektleder Jan Topstad i Norsk Bioenergi AS. Fra åpningen av Guldbergaunet bioenergianlegg. Fra venstre: Åsmund Bratberg (stedlig drift), Jan Topstad (Norsk Bioenergi), Bjørn Arild Gram (ordfører Steinkjer kommune), Arnfinn Dotterud (stedlig drift) og olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: Norsk Bioenergi

5 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Side 5 Vindkraft er et viktig miljøvennlig bidrag i overgangen til et fremtidig lavkarbonsamfunn. Statkraft skal bygge flere vindpaker i Sverige. Bildet er fra Hitra. Foto: Statkraft Bygger flere vindparker i Sverige Statkraft har besluttet å bygge Stamåsen vindpark i Sverige. Fra september vil Statkraft dermed ha to store vindparker under bygging samtidig i Midt- Sverige og styrker dermed sin posisjon som størst i Europa innen fornybar energi. Vindparken etableres i samarbeid med SCA og skal være ferdigstilt med en effekt på 60 MW neste år. Dette melder Statkraft. Stamåsen vindpark vil bestå av 26 vindturbiner, hver med en effekt på 2,3 MW. Anlegget ventes å produsere rundt 200 GWh årlig. Byggingen starter i september, turbinene monteres neste sommer og vindparken settes i drift høsten 202. Den totale investeringen for prosjektet er på rundt 8 millioner kroner. Vindkraft er et viktig miljøvennlig bidrag i overgangen til et fremtidig lavkarbonsamfunn. Vi er svært glade for å kunne gå i gang med byggingen av nok en vindpark, og dermed styrke veksten innen et strategisk satsningsområde, sier konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen i Statkraft. Flere byggetrinn mulig Stamåsen vindpark er planlagt i kommunene Sollefteå og Strömsund i Jämtland og Västernorrland i Midt-Sverige. Konsesjonen åpner for inntil MW i samlet installert effekt, men begrenset kapasitet i overføringsnettet i regionen medfører at utbyggingen gjennomføres trinnvis. Første byggetrinn, Stamåsen, blir på 60 MW. Vindparken bygges av Statkraft SCA Vind AB, som eies med 60 prosent av Statkraft og prosent av Svenska Cellulosa Aktiebolaget SCA. Stamåsen er det andre prosjektet i selskapets portefølje som gjennomføres, men det første som blir ferdigstilt. I august startet byggingen av Mörttjärnberget vindpark (85 MW) i Bräcke kommune i Jämtland, sørøst for Östersund i Midt-Sverige. Anlegget settes i drift i 203 og ventes å produsere 280 GWh årlig. Storstilt vindkraftutbygging i Statkraft-regi Parallelt med utbyggingene i Sverige bygger Statkraft Baillie Wind Farm i Caithness nord i Skottland. Statkraft eier 80 prosent av vindparken, som vil få 2 vindturbiner og en samlet installert effekt på 52,5 MW. Samtidig er Statkraft og Statoil i ferd med å bygge havvindparken Sheringham Shoal på 37 MW utenfor England. De første av i alt 88 vindturbiner er montert, og vindparken har allerede levert strøm på nettet i Storbritannia. Havvindparken ventes å produsere rundt 00 GWh årlig når den settes i full drift til våren.

6 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Spotpris uke 33* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nasdaq OMX: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 3,8 33,9 33,5 34,4 34, 3,5 32,6 Gjennomsnitt for uke 33 Systempris NO** NO2** NO3** NO4** NO5** Nasdaq OMX EEX*** APX **** 30,7 30,7 32,4 32,4 30,7 33, 38,8 38,9 Øre/kWh Spotpris 3 Energioversikt Elkraft Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nasdaq OMX i årene 2006 til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nasdaq OMX, EEX og APX EEX APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Elterminmarkedet Side 6 Nasdaq OMX EEX September,2 42,4 Oktober 38,2 47,2 November 39,0,7 Desember 39,5 48,7 Januar 2,5,5 Februar 2,6,8 202,0 44, ,7 44, ,7 44,9 Øre/kWh Øre/kWhk Sam m enligning av standard variabel kraftpris Sammenligning av NO, NO2, NO3, NO4 og NO Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2006 til NO NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her! 2006 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Prissammenligning tirsdag i uke - Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Telinet Energi AS 28,95 Gudbrandsdal Energi,90 Haugaland Kraft AS 35, NorgesEnergi AS 35,39

7 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Energioversikt Side 7 Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 33*: 09,20 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,8 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris : 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,4 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. US dollar per fat Oljepris Brent Blend :,6 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. Øre per kwh 5 8 Naturgass Oktober 9,0 November 2,4 Desember,5 Januar 2 23,0 Februar 2,7 Mars 2 2,9 April 2 20,4 Mai 2 9,8 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm =,3 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 33: 9,6 øre/kwh Kull Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh

8 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Energioversikt Side 8 Vannmagasinenes fyllingsgrad 33 Hele landet 77,5 Elspotområde NO 90, Elspotområde NO2 68,4 Elspotområde NO3 89,6 Elspotområde NO4 78,2 Elspotområde NO5 78,8 For oversikt over elspotområdene, klikk her. Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra 2006 til, samt median fra 990 til og med Kilde: SSB/NVE Kraftutvekslingen med utlandet ** * * ,0 TWh 6,9 TWh + 3, TWh GWh Totalt ** GWh Totalt GWh Totalt ** GWh Totalt 2003** 7 8 GWh Totalt ** GWh Totalt 2002 ** GWh Totalt ** GWh Totalt 200 ** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt 2000 ** GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2002 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Kraftutveksling UKE 33 Desember : 97,9 Desember 202: 02,3 Desember 203: 09, Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX CO2-kvotehandel NOK Kvotehandel CO Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. 6 2

9 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Energioversikt Side 9 Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 33: 62,9 øre/kwh Elektrisitet Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh UKE Energipris ved bruk av varmepumper Priser uke 33 COP 2,5*:,2 øre/kwh COP 3** : 20,9 øre/kwh Energipris varm epum per Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh COP 2,5 COP 3 COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt UKE Fyringsolje Pris uke 34*: 62,3 øre/kwh Fyringsolje * Prisen er basert på prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh UKE

10 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Pris uke 33*: 49,9 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr.,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 0 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 2,87 kwh per kg. Fra.9. inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Energioversikt Propan Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva. Pellets Propan 8 Side 0 Pris uke33*: 33,5 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 2 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka 30 tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Øre per kwh Pellets Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Briketter Pris uke 33*: 23,6 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. 30 Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad

11 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Energioversikt Flis Side Pris uke 33: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: 26 øre/kwh > 35 prosent: øre/kwh Grotflis 7 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på til prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør- Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva. Øre per kwh Flis 7 23 Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet Grot Energiflisordningen vil utløse 0 GWh energi i Det forventes at energiflisordningen vil utløse over en halv million løskubikkmeter skogsflis også i. En halv million løskubikkmeter skogflis gjort om til bioenergi tilsvarer 0 GWh og energimengden i millioner liter fyringsolje, eller varmebehovet til 000 hustander i løpet av et år. Dette melder Landbruks- og matdepartementet. Tilskuddet til energiflis ble videreført i med millioner kroner, en noe lavere bevilgning enn i, og tilskuddssatsene ble redusert med prosent. Per 9. august er det utbetalt 8,6 millioner kroner. Aktørene melder etter første halvår om noe dempet aktivitet på uttak av skogsflis i år. Dempet vekst i aktiviteten skyldes både reduserte satser og økt hogst av rundvirke. Dermed er færre entreprenører tilgjengelige til å utføre arbeidet. De tiltakene det søkes mest tilskudd til er kulturlandskapspleie og lauvskoghogst. Disse utgjør til sammen over tre firedeler av de totale utbetalingene. Det er skogeierne i Troms og de tradisjonelle skogfylkene som er de mest aktive brukerne av tilskuddsordningen. Dette har sammenheng med at det er i disse områdene det er utbygd fjernvarme basert på skogsflis, I tillegg har de også større nærhet til det svenske bioenergimarkedet. Det er registrert en positiv utvikling i Nord-Trøndelag og Østfold. Høyt prioritert Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for Landbruks- og matdepartementet. Bioenergi er en fornybar og CO2-nøytral energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, og til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt klimatiltak. Energiflisordningen fører til økt bruk av flis. Foto: Arena Bioenergi Innlandet

12 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Side 2 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: Abonnementspris: Kr. 630,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Neste utgave utgis torsdag. september Kraftkommentar Høyere etterspørsel førte til prisstigning Statnetts nye hovedkontor i Nydalen i Oslo skal bli et energieffektivt bygg i miljøklasse A. Vi har klimaløsninger som en del av strategien vår og ser det som helt naturlig å gjøre det nye hovedkontoret til et moderne miljøbygg, sier direktør for HMS og organisasjonsutvikling Kirsten Berg i en melding fra Statnett. Bygget oppføres i Nydalen av Avantor. Statnett blir leietaker og skal flytte inn rundt årsskiftet 202/203. Bygget oppføres helt på Statnetts premisser, og det er vårt initiativ at bygget nå blir oppgradert fra B+ til A, sier Kirsten Berg. Hun forteller at det prosjekterte bygget var veldig bra i utgangspunktet. Det var derfor relativt lite som skulle til for å løfte standarden, slik at bygget havner i beste kategori med I de sørnorske områdene var den gjennomsnittlige prisen for uken på 30,7 øre/kwh. Det er 6,2 øre høyere enn uken før. Midt- og Nord- Norge hadde en snittpris på 32,4 øre/kwh i uke 33. Det er en økning på 3, øre. Prisene økte også i resten av Norden. Økningen har sammenheng med høyere etterspørsel i hele Norden og på kontinentet, melder NVE. I tillegg var det lavere vindkraftproduksjon i Danmark og lavere kjernekraftproduksjon i Sverige og Finland. Etterspørselen etter norsk kraft økte på grunn av dette, og medvirket til å løfte prisene i Norge. Økt nettoeksport Den norske nettoksporten økte med 62 GWh til 603 GWh. Høyt tilsig i deler av landet og økt etterspørsel fra Sverige, Danmark og Nederland førte til høyere produksjon og eksportøkning. Ved den nordiske kraftbørsen gikk prisene for fjerdekvartalskontrakten og førstekvartalskontrakten Skal flytte inn i A-klassebygg hensyn til energimerkeordningen som NVE innførte i fjor sommer. Energieffektiv drift Vi kommer ikke til å nøye oss med å være kategorisert i klasse A. Vi planlegger også tiltak for å minimere energibruken i den daglige driften. Blant annet investerer vi i varmepumper som kan dra ut energi fra datarommene i bygget og nyttiggjøre den til oppvarming i kontorarealene. Videre vil bygget bli koblet til Nydalen Energisentral som er Nord-Europas største i sitt slag basert på jordvarmeteknologi. Vi må også være bevisste på egne holdninger og praksis og gjøre vårt til å redusere energibruken i det daglige. Et papirløst kontor er ett av flere gode tiltak, sier Kirsten Berg. Også i Trondheim bygger 202 opp i første del av uken, før de falt torsdag og fredag til et nivå lavere enn ved slutten av uke 32, melder NVE. Utviklingen i brenselsmarkedet fulgte omtrent samme kurve. Fredag var prisen på førstekvartalskontrakten på 37,4 øre/kwh, en nedgang på 4 prosent. For fjerdekvartalskontrakten var prisen 38,2 øre/kwh. Statnett et nytt kontorbygg i A-klassen. Dette reises i disse dager på Strinda og skal tas i bruk før jul av de om lag medarbeiderne som har sitt daglige virke for Statnett i trønderbyen. I den bransjen vi er del av, er det selvsagt å ha fokus på energibruk og energiøkonomisering. Når vi bygger nytt skal vi ikke bare følge gjeldende regelverk, men strekke oss langt for å skape gode og langsiktige løsninger, understreker Kirsten Berg. Blant annet investerer vi i varmepumper som kan dra ut energi fra datarommene i bygget og nyttiggjøre den til oppvarming i kontorarealene. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme arbeidssted. Den kan også distribueres til avdelingskontorer og medarbeidere på et annet arbeidssted mot et tillegg i abonnementsprisen på kr. 7, per avdelingskontor/arbeidssted per år. Du bestiller videredistribusjon til avdelingskontorer/arbeidsteder ved å klikke her!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 18 Torsdag 23. mai ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene 2 Importerte 3,2 millioner tonn trepellets fra Nord-Amerika

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere 18 000 kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 32 Torsdag 8. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år 2 Bærum får LEDarmaturer i lysløypene 3 Å få til 20 til prosents

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA.

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 27 Torsdag 12. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Avkastluft ble nærvarme 2 Planlegger å produsere 0 000 tonn pellets 4 Det viktigste i Norge er å

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 4 Torsdag 3. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skandinavias første flisanlegg med ORCbasert elproduksjon 2 Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99, prosent

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 37 Torsdag. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2 Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Strømprisen avhengig av hvor man bor

Strømprisen avhengig av hvor man bor Strømprisen avhengig av hvor man bor 5 800 kroner mer for strømmen i Nord- Trøndelag enn i Finnmark Prisen på elektrisitet til husholdninger varierer med hvor i Norge man bor. Den totale prisen settes

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer