Brislingfisket slår godt til på Vestlandet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brislingfisket slår godt til på Vestlandet."

Transkript

1 an Ufgiff av Fiskeridirekføren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tillatt. 32. årg. Bergen, Torsdag 13. juni A bon ne ment kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr utenlands. An nonse pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor.,,fiskets Gangas telefoner , Postgiro nr Telegramadresse: "Fiskenytt". Uken som endte 8. juni: Brislingfisket slår godt til på Vestlandet. Store tilførsler av lanse til Ålesund. Meget godt fiske ved Bjørnøya. Fisket i uken som endte 8. juni var nloe hlemmet Sæ~arei~dfjo1rden. Her er der satt tallrike og til dels av værforholdene. 8Br;islingfisket soin tok til tors- store steng på lopptil 2000 skjepper. Det )har ogs8 dag den 6. jiuni ihar iil og med 8. juni gitt et ganske vært satt enlielte steng i Langenuen og i Fjelliberg, betydellig fangstutbytte med de fleste fangster i den mens et annet stort tyngdepunkt iinnes på nordsiden sørlige og østlige dlel av Bjørnlefjorden og i området av 'Halsnøy og på innsiden av derine i Høylandssssunfra Fjelllberg innover forbi Halsnøy, i Høyllandssuil- det og derfra sørover mot Skånevik og innover i m,ttridet og mot Åklie- og Matreifjorden i Sunnhordlaild, ningene av Åkra- og Matirefjorden. I nevnte omennvidere en del til dels gode fangster i Ryfylke og i råder antas det den 11. juni ved opptaliets begyn- Masfjolrdområdet. Sildefisket går det ilaermest sm;"iit nelse å være stengt ca skjepper. med. Det beste fiske foregår nå i Sør-Trøndelag og For øvrig har dler vært kastet i Masifjordområdet på Nordlmørfe. Malrrellfisket er nb på retur, og uke- ved Myking i Austfjordlen og ved Fonnes i Fensfjorfangsten betydelig miindre enn i de nærmest fore- den. Ved Fonnes hadde således 20 nøter lørdag til gående uker. I siste uke er der blitt ilandbrakt be- dels illeget pene fangster. Det er ililre usannlsynlig tydelige mengderr1lange i Ålesund. For øvrig 'hadde at det står låssalt skjepper i dette område. riusllievar ikke så liten inrrflytelsc på b:~tllr- og kyst- Det har også vært lrastet i Sogn på strekningen f isliet. Vik-Arnalfjord, litt ved Vangsnes og en enlrelt not Brislingfisket. ved Kvatnsøy. Alt i alt kan det drejie seg om fangster på 50 til 1000 slij. I Bltisliøy i Solund har Årets brihlingsesong ble åipniet torsdag 6. juni brisliingen også vist seg. Her er det tatt en del slumkl. 12 med adgang til fiske over alt. Ved sesongens per på opiptil 700 slij. I Sunnfjord og Nordfjord har åpning var der dårlige væpfonhold,både på Vest- det vært mer stille. Der er liastet skj. i landet og Østlandet, men på Vestlandet toli ifis~liet Nordfjord. strak en heldig vending. På Østlalldet er der også I Roglalland begynte fisliet,i Sandsfjord, hvor der til dels bra forekolmster i Hvalerdistriktet, rnen der ble stengt ca slij. torsdag 6. juni. Fredrig ligger bris1,ingen kvalitativt sterkt tilbake. foregillilr det kasting i Vindafjord og senene har det p,å Vestlandet,har det største fislke foreg~å~tt i Bjør- vært liastet i Høgsifjord. det påregnes tils. å vzre nefjlorden på stre.kniingen fra L~oklrsund nordover mot stengt slij.

2 Det har ogslå foreigått bri~li~ngifislie ved Flekkefjord og Mandal. Der er låssatt skj. Østpå var der gode utsikter ved Hvaler, hvor der er stengt ca skj. mest ved Singløy og IZirkøy. Det ser ut flor at en stor del av den hittil fangete klisling (har vært på innlsig fra ihavet. Fettprosetiten vesbpå iholder seg således temmelig høy. Størst er den for Buskøy i Sollund med optil vel 17 pst., mens den i M'asfjorden, (Bjørnefjorden, ytre deler iiv Sunuhordland holder ca. 12 pst. Len,ger inne i Allireog Matrefjorden ligger fettprlosenten ned til 8-9 pst. Med hensyn til fis'kens størrelse er denne bra i de ytterste distrikter, men i indre Masfjordområdet, i Bjarnefjorden og Sundhordland inntil Halsnøy med 10 til 20 pst. utkast til dels,mer. I indre #områder i Sunnihordlarrd ler der en del steng som anses sokn tvilsomme hva stømelee langår. I Rogaland har brsislingen. vist seg å holde pst. fett ined opptil vel 201 pst. utkast. Stort sett er fzbrikantene ikke fornøyd meld størrelsen, idet der er svært meget ibrisling av størrelsen 9 til 9,5 cm slom medfører herrpaliking, eller langpalilting med opptil stykker pr. eske. Brislingen blir dia svært tung og langsom å arbeide med i faibri'kkene. For Hvalerdistrilitet er kvalitet og størrelse mindre tilfredsstillende. Stølrrelsen er ca. 9 a 9,5 cm og fettinnholdet ikke mfer enn 2% a 3v2 pst. Alt i ali synes det å herske enighet om at brislingiisliet er begynt godt, at det har gode utsiliter. For Vestlandets del er der foreløbig tilsterkkelig brisling for nærmere 3 ukers drift i hermetikkindustrien. Sildefisket. Der har ikke forekommet sildefiske av betydning i Nord-Norge eller Nord-Trøndelag. Fiskerne er i stor utstrekning beskjeftiget med våronn på sine gårdsbruk. S ø r - T r ø n d e l a g : I forløpne uke ble det satt 12 stleng inneholdlende tilsammen ca hl sild av størrelsen stk. pr. kg i Frøya og Hitra. Silden selges til agn, og noe av den vill bli levert til frysing for elisport. Dessuten har det i Stjørna vzrt fisket 1000 hl mussa. I M ø r e o g R o m s d a l ble det stengt 2550 hl aild på Nordmøre, 300 hl i Romsdal og 100 hl pi Sunnmøre. På Nordmøre ble det fisket best i Bremsiles, hvor fangsten var 1550 hl. For øvrig på Nordmøre ble det fisliet 180 hl omkring Fredøy, 200 hl i Aure, 170 hl ved Vinjeøra, 500 hl i Battenfjorden. Sør for Stad ble det stengt bortimot 400 hl småsild på strekningen Sollund-Midthordland, hvortil kommer et par hundre hektoliter forfangstsild. Makrellfisket. Makrellfisket i siste uke var delvis værhindret. Drivgarnfisket næriner seg sin avslutning og ga lite utbytte. Dorgefisket ga en del til dels gode fangster, men været hindret temmelig meget. Der tas fortsatt en del notmakrell - således i uken i Haugesundsdistriktet ca kg. Påregnelig ukefangst var 500 tonn, og i alt er der iisket ca. V000 tonn makrell. Av årets fangstmengde er der blant annet eksportert fersili ca. 230 lonn, levert til frysing for eksport 660 tonn, saltet 350 tonn og anvendt til hermetilik 60 tonn. Bank fisket. Fra Tromsø meldes om bra fiske på bankene utfor kyst,en, men om meget vanskelig agnsituasjon. I uken ble der tilført 29 tonn torsk, 13,5 tonn kveite, 13,5 tonn brosme, 6 tonn steinbit, 3 tonn hyse, samt mindre mengder av andre fiskesorter. To fartøyer er innliommet til Tromsø fra B j ø r n - ø y f e l t e t. Den ene med 70 tonn saltfisk, den annen nmed 15 tonn saltfisk, 8 tonn ferskfisk og 2 tonn kveite, samt 12 hl lever. Der er storartet godt fiske på Bjørnøyfeltet, og mange fartøyer er avgått de siste dager. Ruskevær hindret driften på de nære liystbanker og på Tampen og Shetland var det ikke alle som fikli drifte fullt ut. Fangsten for sistnevnte ifangstfelt valr på kg rundlfisk og ca kg kveite. Der er imidlertid innibrakt betydelige mengder fiisk til Å l es ri n d, således i ukens løp ca kg lange, lig brosme og kg kveite. Til Kristiansund ble det blant annet innbrakt 37 tonn lange, 18 tonn brosme. Ukefangsten for Måløy og omegn kom opp i 110 tonn, hvorav nevnes 87,2 tonn lange og 22,5 tonn brosme., -, I ' - HdDrandfisket. Håbrandfisliet i siste ulie kan karakteriseres soili middels. Det har foregått på den sørlige del av Norslierevet og på den nord'lige del av Fladengrund. I løpet av siste ulie kom det inn til Bergen 20 båter ined nærmere kg håbrand. Vårtorskefisket i Finfznzark er nå $betydelig mindre enn før, men det foregår et til dels godt bankfiskle fra Vardø og båts si fjord. For øvrig henvises til kvantumsoppgave annet sted i bladet. Oversikt, forts. side 255.

3 Liff av hverf. Nytt svens~ dypfrysningsanlegg. IGravar~e i det nordlige bonuslari piaiilegges en fabrikk for kjeniisk framstillirig av is, og et anlegg for dypfryziiig av li;k etter den amerikariske metode. Det er ineningen a bygge ut en stor fiskehavn i forbilldelsei med anleggene, og man venter at stedet skal bli bohusians viktigste fiskehavil og el sentrum for fiskeilandelei;. Arbeidet med havnutbyggingen har pågått over et år, og er beregnet å koste 1,2 mill. kroner. Piskebåtredernes forening hadde konstituerende.møte i bergen 3. juni 1946.»Forbundet skal ha til oppgave å arbeide for saker nv felles interesse for fiskerinmingen samt å vareta fisliebåtredernes interesser ved forhandlinger ined de offentlige myndigheter, liksom den på de tilsluttete foreningers vegne skal iorhaildle ined sjømannsorganisasjonene i tariffsaker og inngå bindende avtale med disse,«heter det i en redegjørelse. P r i s e n p å f i s k (ikke sild) 2. halvår 1946 ble drøftet på et møte som begynte i Prisdirektoratet 3. juni riskernes syn ble framholdt gjennom Norges Fiskarlag. Det inøtte representanter fra hele kysten. T r å l e r l o v e n bør ikke tas opp til revisjon nå, uttalte styret i Norges Fiskarlag gå et møte i slutten av mai. På et møte i Trondheim av fiskere fra hele kysten ble det nylig gitt en uttalelse oin fiskernes jamstilling. 1 den pressemeldingen som ble sendt ut, heter det blant annet: Fiskerne vil motsette seg et hvert forsøk fra andre befolkningsgrupper~ side på å øke sin levestandard. Enhver prisøking eller lønnsøking vil derfor straks bli møtt med tilsvarende krav fra fiskernes side, men fiskerne vil, så lenge son1 mulig, støtte den stabiliseringslinje som følges av myildighetene? og vil ikke ta ansvaret for en utvikling som kari skape økonomisk kaos. Torskefislierienes eksportører gjør seg iiå klar til å levere, og har drøftet kvotegrunnlag m. v. meti departementet.»f i s li e t s G a n g«vil forsøke å holde minst 12 sider i sommerticlen også. Artikkelserien om»all verdens fiskerier\: blir tatt opp igjen med det iørste. Det i~orslie sildefiske ved Islaild i år. Eormanrien i Islandssildfisl<eri~es foreiling uttaler at del antakelig vil gå over ca. 130 fartøyer med en kapasitet pd ca tønner saltet og Icrydret sild tilsaminen. Den nordnorske ferskfiskrute på Eng- I a n d arbeides det med. Det har vært antydet at Troiidheim i år vil bevilge kroner til foretagendet. Fiskeridirektør Ola Brynjelseii var i ukeri før pinse en tur til Belgia i anledning av fiskerecls1iap;- leveransene. Fiskeristatistikken for 1944 er nå på det nærmeste ferdig, og blir trykt så snart som det blir mulig i få plass i noe trykkeri. Sluttallene avviker ikke særlig meget Ira de roreløbige tallene som er gjengitt i»fiskets uang~ nr. 1. Sluttallene viser en samlet mengde pa 6.22 b31 ionn, til en samlet Iørstehåndsverdi av 160,8 mill. kroner. Ny lov om Fiskeribanken. En komite har nå, gitt innstilling med forslag til ny lov om D~en norske stars ~iskeribank. I den interessante innstilling gjengis en utredning av sekretær Inggard Johnsen som paviser at banke11 tiar tapt svzrt lite pa utlånene til fiskere. Banken var etter planene ved starten sterkt sosialt preget, men har likevel ikke drevet med annet enn 1. prioritets lån vanligvis be- grenset til 50 proseilt av takstverdien. Det foreslas na at all Iinansiering av fiskeriene går gjennom banken, både deil iorretningsmessige og den mer sosialt betonte hjelpevirksomhet. Vi kommer senere tilbake til denne innstillingen. Selskapet for de norske fiskeriers fremme har nettopp gitt ut en årsberetning som vi vil gjengi l it drag av i et senere nummer. Pensjonsfond for fiskerne. Troms Fisiiarfylking har foreslått at en straks tar opp spørsmålet om i sette av en bestemt prosent av overskuddet i de økonomiske organisas joner til dette formål. B a r n e t r y g d blir det nå antakelig tale om også for fiskerne, jevnfør statsininisterens uttalelse om at regjeringens forslag om barnetrygd skal utvides til å gjelde alle samf unnsgrupper. F i s k en ska l fr a m! 1 følge en pressemelding frs Kjøbenhavn gjennom NTB er det oppnådd overenskomst OITI bedring av transporten av fersk fisk til»sulteområdene<:. Hurtige godstog skal kjøres fra Iiskehavnene direkte til de områder hvor varene er mest påkrevet, opplyses det i et kominunik6. Der hvor det ikke er jernbaneforbindelse vil det bli ordnet med forsendelser etter landeveiene. Der det dreier seg oln lange transportstrekninger vil man forsøke å få i stand deri nødvendige kjølevogntransport fra andre europeiske land. Blant de land som var representert var også Norge. European Central Inland Transport Organisation ble opprettet i London i september med det oppdrag å samordne og gjenreise Europas transportvesen til lands, særlig jernbanene. Meldingen kommer fra en konferanse soin denne organisasjon har fått i stand. Situasjonsrapporter for annen halvdel av mai Fra fiskeriincpektøreti i N o r d l a n d, datert 4. juni: Kjinlig nordlig vind har hindret driften clerine periode, fremdeles liten deltakelse grunnet bren~elsforsyning og 011iit.- arbeid, liksom fislieforekon~stene i distiil<tet heller ilrlie innbyitil noen omfattende drift. Vårfisket for Vesterålen er begynt å liornine i gang, det fiskes en del torsk, brosme, lange 3g uer, lil<som seien er formerket, men fangstene hittil ubetydelig, til dels dårlig om agn, foreløbig deltar 8 båter med 54 mann. Trålersesongen på Andenesfeltet ebbei- ut, og

4 inarinekontoret i Harstaa melder at tråleroppsynet snart vil bli hevet. Litt sinatorsl<efiske, rneri ellers ubetydelig drift Lofoten, seieii ennå ikke merket her. Seiforekomster i Sørfolclog S,altendistriktet, men ennå små fangsler pi grunn av det kjølige vzr. Fleste lalcsenøter nå satt, men av forannevnte Arsak er atbyttet hittil teinrilelig smatt, sannsynlig at eri stor del a laksen ikke omsettes pa regulær måte. Delvis bra linefiske Alstahaug, men driften hindret av agnmangel, seien ventes men hittil uteblitt, vanskelig avsetningsforholcl meldes b,rasøydistriklet. bra bindal mekles gode ~iskeforekomster, særlig av sei, 40 mindre båter deltar. Vreret har hindret hvalfangsten og forekomstene antas små sarriinenliknet med tidligere ar. Fangerne melder om lite åte i sjøen, og venter mindre bra sesong. I'ra fiskeriinspektøren i M ø r e o g R o m s d a l o g 'r r ø n d e l a g, datert 5. juni: bankfisket har tatt seg godt opp i det siste og på Tampen og Shetland er kommet fangster fra til kg lange pr. bat, de fleste med full fangst. Også på Halteiibanken og Skjoldryggen har fisket gitt godt utbytte, ined fangster opp til Icg rundfisk og 3000 kg kveite. Pi Storegga og Botnane har fisket vært bra, med fra 1500 til 7000 kg rundfisk og opp til 1200 kg kveite pr. båt. Snurrevadfisket har gitt enkelte bra fangster av hyse, men nii fremdeles betegnes som smått. Det er ennå ikke kommet fart i seifisket. Småhvalfangsten har hittil gitt ubetydelig utbytte. Springerfangstene har vært noe ujevne, men med til dels gode fangster, opp til 80 stykker pr. båt. Der har i det siste vrert bedre tilgang på ag~isild. Fra Trøndelag meldes om små fiskeforekon~ster og at deltaleelsen til fisket er lite. omfattende, da fiskerne er opptatt med vanlig vårpuss. Laksefisket hittil smått over.hele distriktet. I-lummerfisket har gitt bra utbytte og prisene hittil relativt bøye. DIS IZirlcholmen er ltommet fra torskefisket ved Vest-Island med ca. 75 tonn saltet torsk, etter 7 til 8 ulters tur. Det opplyses at der var bra med fisk til stede, men været var hele turen ugunstig. 3 linebåter herfra driver fiske ved Bjørnøya. Storbritannia. >>%n import av verdi for landet.«i Iølge ~Fish Trades G:izette«for 25. mai 1946 ble der nylig avholdt en lunsj i Victoria Hotel, Whitley Bay, arrailgert av British Federation of Fish Importers, hvor blant annet dcn tiorslce fisl<eriutsending Carsten Hansen og den norske konsul P. Wisness deltok. l en slcåltale for British Fcderation of Fish Iniporters uttalte mr. Martin blant annet:»foreniilgen kan nå se tilhalte på den senere tids virl<somhet med stolthet. Den har utfoldei stor virksomhet og har oppnådd regjeringens anerltjennelse i og med at foreningens sildegruppe ble overdratt importeti av fersk sild fra Norge. Foreningens medlemmer er anerkjeiit soiil innehavere av retten til import av dansk og norsk ierslcfisk. Riktig nok er der uenighet innen fislcebrarisjeii om denne import burde vzre tillatt eller ikke, men jeg for min del kjenner denne ferslcfisks verdi for både grossister, detaljister og forbrukere. Foreningen har i grunnen gjor r en velgjerning gjennom å oppnå at denne fisk blir importert til landet Her er et betydelig behov for matvarer og iniporten av denne sort fisk, som I<valitetsinessig som oftest er betyclelig bedre enn mangen britisltfanget, innebærer store fordeleifor både handelen, ministeriet og andre interesserte.. I et svai uttalte mr Speight:»Vi ønsker ikke at importeri skal gå foran vårt eget lands produksjoii. Men vi vet :it tross alle de anstrengelser som britiske produsenter har hatt. gjør vi vårt til å forsyne landet med næringsmidler. Li skaffer fisk av høy kvalitativ standard, som kan supplere hjemmefangsten, og føler at vi utfører et aktverdig arbeid., I lunsjen deltok en hel rekke fiskeimportører far forskjellige steder i England og Skottland,hvis navn vil være velkjente for mange av»fisleets Gang.s lesere. I lunsjen deltok også en del bankfolk og andre fislterii~iteresserte. Der bie talt for»våre venner danskene og nordmennene«. Blant dem som talte var også Carsten Hansen. Under lunsjen ble det også nevnt at det nå arbeides illed å få i gang import av lales og reker. Storbritannias fiskeutbytte. Storbritannias totalutbytte av Eisk i lwrste kvartal 194, kom opp i cwts. (1 cwt. = 50,8 kg) til verdi S Tilsvarende tall for 1945 var cwts. til verdi og i cwts. til verdi f I mars måned ble det ilandbralet cwts. fisle til en verdi av i Storbritannia. Verdien for England og Wales alene var De viktigste fiskearter i marskvaiitumet var for England og Wales torsk med cwts., hyse cwts. og lysing cwts. Mangel på hermetikkoljer i USA. Vi beineiker at U. S. A.'s landbruksdepartement har underrettet de hermetikkfabriklter, som pakker størjeartcr (tuna, bonito og yellowtail) og sardiner, om at det kun blir gitt adgang til nedlegging i soyanøttolje og på kvotebasis. Tidligere ble det også benyttet bomullsfrøolje og peanutolje ved liedlegginger? av disse varer. I<napphet på omtalte oljcr bevirker nå at tildelingen må opphøre. Paideerne kan heller ikke forsyne seg ined olje for iner enn 30 dagers Sehov under elt, dog lean de som pakker sili produksjoii ~å mindre enn 30 clager utta hele oljekvanlumet på en gang. Sovjetsamveldets fiskeriadministrasjon. Den 9. mai 1946 ble følgende nordre fra presidentskapet for SSSR's Høyeste Sovjet., datert 8. ni'ii, offentliggjort i pressen: 1. SSSiR1s Fislceriministeri~~m deles i to ministerier - Fiskeriministeriet for SSSR's østlige områder og Fiskeriministeriet for SSSR1s vestlige områder. 2. Under Fiskeriministeriet for S~SSR's østlige områder skal sortere alle fiskeriforetagender og -organisasjoner og fiskerflåten i det fjerne østen og Sibir.

5 3. Under Fislteriministeriet for SSSR's vestlige områder skal sortere fiskeriforetagender og -organisasjoner og fiskerflåten på det Kaspiske hav, Azov-havet og Svartehavet. på Østersjøen og i de nordlige havområder. 4. Fiskeriministeriene for SSSR's vestlige og østlige områder sltal lede foretagender og organisasjoner i samsvar med en liste som vil bli vedtatt av SSiSR's regjering tonn dansk fisk til den amerikanske sone i Tyskland. Danmark har sluttet definitiv avtale om levering av tonn fersk og tilberedt fisk til den amerilcanslte sone i Tyskland. Avtalen omfatter leveringer til en erdi av $ inklusiv frakt. Leveransene skal begynne 1. juni og fordeles med 115 av kvantumet på hver måned. Fersk og røket fisk skal leveres med bil til bestemmelsesstedet. De saltete varer skal leveres pr. skip i Wesermiinde. Frakten fra den dansktyske grense til bestemmelsesstedet i amerikansk sone md ikke overskride: Fra grensen til Giesen $ 47,99 pr. nettotonn, til Frankfurt am Main 58,42, til Cassel 39,64, til Wiesbaden 56,33, til Hof 50,07, til Darmstadt 54,25, Mannheim 58,42, til Karlsruhe 60,50, til Heidelberg 58,42, til Phortzheim 6468 osv. Prisene på varene i danske Itroner blir ca: tonn sløyd rødspette kr. 0,80 pr. kg, 2000 tonn annen flatfisk kr. 0,70, 1000 tonn torsk og annen torskefisk uten hode Itid. 0,85, 500 tonn torsltefilet med skinn kr. 1,40, 1750 to1111 annen fersk fisk, herunder 500 tonn sild opp til 25 stk. pr. kg. kr. 0,45, 250 tonn fersltvannsfislc kr. 0.45, 500 tonn Itoldrøkt fisk kr. 1,50, 400 tonn saltet makrell (over 135 gran1 pr. stk.) kr. 1,35, 600 tonn saltet makrell over 65 gram pr. stk. kr. 0,80, 100 tonn saltet sild inntil 17 stk. pr. Itg kr. 1,10, 400 tonn sdtet sild stk. pr. Itg kr. 0,85 og 500 ton!~ torsltefisk, tørrsaltet eller i lake Itr. 1,40. og landets eksport går nå for det meste til nødlidende land i Europa. Disse synspunkter er framlagt for vedkommende departement, tollkommisjonen og andre instanser som vil behandle en eventuell begrensning av den amerikanske fiskeimport, opplyses det på norsk hold her. Samtidig har man også pekt på at det var nordmennene som for mer enn 20 år siden var de første som eksporterte frosne fileter til De forente stater. Norges klippfisk og saltfisk går unna. Direktoren i Handelsdepartementets fisketransport er nettopp kommet til Ålesund etter en to måneders tur til De forente stater og Cuba. Al1okerit:gen gikk som tidligere meddelt i orden, sier Skarbøvig iil»sunnmørsposten«. Hele den norske produksjon av disse fiskesorter ble allokert til forskjellige markeder :inder hensyntagen til UNRRA's interesser. UNIRRA har jo et veldig behov for øyeblikket og dette ble for en vesentlig del imøtekommet. Sett med norske øyne må en si at allo.. keringen gikk tilfredsstillende, og det er all grunn til å vare fornøyd. I tiden som kommer blir det en voldsom eltsport både når det gjelder klippfisk og saltfisk. Alt vi kan produsere går unna, og etter forlydende skal prisene være slik at de går an. B,åde på Cuha og i De forente stater er der stor interesse for norsk fisk, men på Cuba har en ikke kjøle- oq fryseanl~gg, og det kan derfor ikke bli tale om eksport av frosne varer dit foreløbig. De forente stater kan imidlertid i framtiden bli en god avtaker av norske fiskeriprodukter. Forholdene lå stort sett meget godt til rette der. Det ligger også forholdsvis godt an når det gjelder tonnasjen, heter det til slutt. r= '..- Islandsk tråler siasatt i England. Den første av de 8 trålerne som den islandske regjerinq har kontrahert i England, ble nylig sjøsatt.»111golfur Arnar,. son., som er 175 fot lang, er utstyrt med alle moderne hjelpemidler. Markedsnytt for norske fiskeriprodukter Fileteksporten til U. S. A. I følge en UP-melding til»bergens Tidende. har Norge underrettet den ameriltanske regjering om at landet er villig til å sette en bestemt grense for norsk fislteeksport til De forentc stater, på den betingelse at Norge sikres en riiiielig andel av det arneriltailslte marked. På bransjehold i De forente stater har man uttrykt en viss frykt for at den norshe frosne fisk vil bety en fare for den amerikanske, hvis den igjen blir tilbudt på det amerilzanslte marked. Fra norsk side har man derfor vart engstelig for at begrensningen av importen Itan skje etter regler som tar hensyn til hvor store mengder De forente stater har importert fra vedlzoinmende land i de senere år. På norsk hold antyder man den ordning at det skal tas hensyn til de fislteeltsporterende lands overslt~~ddslagre, Norge kan i alt eksportere 85 prosent av det utbytte fiskeriene gir, Oversikt,, forts. fra side 252. Vårfiske+ i Finnmark og landets samlede forskefiske pr Vdrtorslzefislzet i Firznrriarlr. Pr. 1. juni er der i Finnmaik oppfisket : tonn lorsli, hvorav hengt 5829 (som rotskjzr 133), saltet 3440, anvendt fersk og iset 891, anvendt til ferskfilet 34 tonn, iilvirket 2623 hl dampmedisintran og brukt 1491 hl lever til anneil tran. I fisket deltok 614 båter ined 2573 maiin. Der var frarnmgtt 21 Iijq~efartøyer. 48 landkj~pere, 6 produl<sjonslag, 12 selvprodi~senie~. og 13 trandamperi~r. Fiskevekten var , 1everholdighe.ten og tranprosenten Utenom torsli er der fis,ket 1878 tonn hyse, hyorav hengt 1065 tonn, 41 tonn sei, hvorav hengt 31, saltet 7, 21 tonn brosme hengt, 137 tonn liveiti:, 66 tonn steinbjt, hvorav saltei 24. Landets samlete torskefiske. Pr. 1. juni er der oppfisket tonn torsli, I-ivorav hengt , saltet , a~ivendt fersk Forts. s. 258.

6 Trålfiske. Av Thor Iversen. Forts. fra nr 20. s. 233 Også en del an(c1re beste~iimelser i denne loven virker hemmenlde for norske trålere i lionliurranse med utenlandske. Loven stiller dog de såkalte»småtrålere«- motorkutteile mindre enn 50 tonn - i en særstilling. Disse må riktignok også ha tillatelse til å bruke trål og har en del forpliktelser, men de gis allikevel anledning til å tilberede og selge sin fangst etter eget ønske. Det vil si de kan drive ferskfisktråling. Vi har noen norslie småtrålere,men antallet av dem er lite, bare farkoster i alt, fordelt trent likelig på Skagerakkysien og Møre. Franslr inotortråler ((Saint Martin Legasse<(, Bjørnøya Lasteevne 1000 tonn saltfisk. 700 hk dieselmotor. 52 manns besetning. Fislietråling begynte på Sliakerakliysten i åreille for fangst vesentlig etter slmørflyndre på mudderbulnnen i den dype Norske Renne og foregår nec1 til et par hundre favners dyp. Fislierne her bruker en egen norsk tråltype utviklet med re1ietrol a ei1 som forbilde. Den er liten og lettbygglet og tåler ikke hårhendt behandling og brukes av slnå farkoster. På vår sydlige kyst ser det ut til at interessen nå er blitt sterk for å ta fatt pa tråling etter sild på banliene i Nordsjøen og on~givelser, slili som svenskene allerede gjør det og solm danskene vil begynne ined, lileil til slikt fislie fordres større farkoster med liraftige inotorer, antakelig helst iltlie iiiindre eiin 50 til 100 tonn. På Mørekysten brulies len litt større trål av svensk type. Den fanger godt, men er meget lettbygget i forhold til den engelske trål, og tåler ililie hård btinn, Alløretrålerne fisker, med sine temmelig små, orclincrre motorkuttere, oppå selve bankplatået, hvor dler er flelikevis jevn nok biun~n. De søker etter de fisliesorter, som egner seg best til ferskfislivare, slik som i'oiskjellige flyndrearter, hyse og andre. De gjør ukestuaer og iser ned sin fangst direkte i kasser oimibord, og kan derved levere en første lilasses ferslifiskvare. Det er nemlig så, at fisk tatt ined trål på ingeil måte behøver å bli av ringere kvalitet enn fisk tatt ined andre slags redskaper ute på havet. Rilrtignoli har den såikalte»trålfisli«fått et dårlig ord på seg, og det lian den nok fortjene under visse forutsetninger, såliedes når trålen slepes på bunnen i lranslrje altfor lang tid slili solm lian vcrre tilfelle i Nordsjøen ined tråltrekk på otpptil 6 A 8 timer, når fislreforekornsten er svart liten. På langvarige fislieturer til fjerne farvann, vil selvsagt også fislkens kvalitet forringes, især hvis den er iset ned i altreor høye lag i fisliebingene. Under alt fislie, hvor fangsten skal leveres til ferskfiskvare, likegyldig hva slags redslrap blir brulit, inå fisllieetiurene væne forlholdsvis kortvarige, selv otn is benyttes. Annerledes er det hvis fartøyel er utstyi'l ined kjøle- eller fryserom. Der finnes store områder på alle banker, ikke minst i de norske farvann, hvor bunlnen er så skarp og ujevn, at selv den mest robustie trål av dem som brukes i dalg ikke lian klare påkjenningen og således ikke kan benyttes, men der lhvor trålen lian gå es deli ubestridt det mest affelitive av alle slags redskapet for fangst av bunnifisk. Trålfisket trenger forholdsvis få folk, fordi det er masliinliradten som utfører de t vesentlige asjbeide. Men med alle sine fordeler er trålfisket et»røft\< fislie. Trålen tar alt den tre4fer på siln vei langs havbunnen, uten skånsel. Delte har' vart lijent, iner og mindre innrømmet, og diskutert blant i~nteress~erte i de trålfisliende land, lilie fra trålifisliet først begynte for )nyange hundre ås siden og opp til vår tid. Undaer det intesnasjonalc fiskeriråds for'handlinger går stadig trålspørsiiiålet igjen og rådet anstrenger seg 'for å bøte på trål~fisliets ulieinper. Tross alt det ufordelalitige som lian sies om trålen, er likevel fisket med den blitt naturlig utvililet, uleii større hiil~lrin~ger, i alle land unntatt Norge. Når spørsmålet om tråling nå etter lirigen atter er tatt opp til drøftelse hos oss, sliyldes vel clette førsl og fremst de direkte interesserte, som har sin trålertillatelse i behold etter krigen. Disse ønsker selvsagt en lovforandring som gir dem friere arbeidsforhold og bedrre muligheter for en liønnsom drift. De ø~nsker

7 også å få anledning til å utvide sin bedrift ined flere fartøyer. For øvrig synes det son1 oil1 inlersessen for traling er øket betydelig på lrysben i deri senere tid, kanskje især blant de»rene«fiskere. Med»rene«mener jeg, i denne forbindelse alle dem som har fiskeri til eneste nzringsvei Aret rundt. Denne lrlasse av fiskere utgjør en tredjedel av det samlete.fislieraiitall. De øvrige to tredjedeler driver annen virlrsomhet, mest jordbruk i en større eller mindre del av året. Det ser også ut til at de ansvarlige fiskeri- og hsyere statsmyndigheter finner det påkrevd å ta trålerfisket opp til ny drø'ftelse nå. Den nå gjeldende trålerlovs drastislse besteniinelser er jo ikke 4raiiikomm~et utelukkende av frykt for de ulamiper på forskjellig vis som et frigitt trålfislrie eventuelt ville kiunne forårs,alre, men også ses på bakgrunn av de høyst vanskelige handels- og eksport- forhold, som oppstod i mellomlrrigstiden, da lover] ble gitt. Nå etter krigen er disse forhold i alle fall forandnet med forihåpentlig lysere utsikter i framtiden. Det er mange her i Norge i dag, som tror vi er nødsaket til å føllge med, også når det gjelder trålfisket. De mener at en skarp konllsltirranse med utenlandsk tråling er nødvendig og den eneste pralrtisk mittligle utvei til å lrunnle hevgde oss i framtiden. De finner det hålpløst å få bramset og minsket de fretiimede fiskeres utnyttelse av fiskebestanden i våre hjemlige farvann på noen annen måte. De peker på at vi nå har en grunnsta~mme av øvete og meget dylrtige trålfis'kere til å oppta el1 konkurranse med, og de mener at tiden nettopp n~å er den riktige tid til å ta kraftig fatt. Ja, de har nok meget å fare med disse karene, mein det ler nok noen som har alvorlige betenkeligheter også. Bokføring for fiskere. Under krigen ble det av Fislreridirektoratet nedsatt en nenind som skulle forberede en konkurranse orii lærebok i bokføring for fiskere. Vi hitsetter her det programiilet som ble sendt deltakerne i konkurransen, idet vi antar det har interesse utover den aktuelle sitiiasjon som forelå da. Det ltom bare inn to besvarelser. &n ene holder forfatteren nå på med å forberede til trykning. 1. Boken må først gi den nødvendige opplæring i alminnelig bokføring omfattende oppstilliilg av status, anlegg og åpning av de nødvendige bøker, postering av cle foi fiskeren gjengse Iorretnirigstilfelle og avslutning. Regilslrapet må utformes med silrte på å tilfreclsstille følgende krav: a. Det slra1 til enhver tid gi o v e r s i k t o v e r e i e 11 - deler, fordringer og forpliktelser. b. Det slra1 danne grunnlag for o p p g j ø r tned parthavere og lottalrere. c. Det slral gi de opplysninger som kreves for a v- givelse av oppgaver til de offentlige m y n d i g h e t e r (næringsoppgave, selva~~givelse, regnslrapsoppgaver til Fislreridirelrtørens driftsølronotniske undersølrelser). d. Regnsltapet skal så vidt mulig anlegges slik at det blir mulig for fiskeren å s a m m e 11 l i l< il e u t b y t t e og lønnsomhet for de forslrjellige slags fiske han har deltatt i, slil< at regnskapet kan gi Iiam hjelp til å disponere arbeidstid, båt og redsltap på den mest regningssvarende måte. 2. For å fylle de under b, c og d nevnte krav må der legges s~rlig vekt på lieiisilrtsinessig spesifisering av utgifter og omkostninger, slilr at de mengde- og verdioppgaver som forlanges av de forsl<jellige myndigheter greit ltan finnes av bøkene. Videre må forlclares beregninger av rente, avskrivninger og vedlikeholdsomlrostninger på båter og varig utstyr og redskap samt fordelingen av disse onilrostninger på de ulike oppgjør med det formål å Irunne finne det rilrtige resultat for de enkelte sesonger eller turer. Skilnaden mellom vedlikehold og forbedring resp. utvidelse av de varige driftsmidler (båt, bygninger, redslrap) ii~å klargjøres og vises ved eksempler (utskiftning av motor, ombygging eller forlengelse av slrrog, øking av redslrapsmengde, kjøp av småbåter, gavlbåter m. v.). 3. Da oppgjørsinåtene i de forskjellige distrikter og fiskerier er ulilre, må de viktigste oppgjørsformer forltlares og innøves ved elrsempler. Følgende bør under enhver omstendighet gjennomgås: ToushefisRe o. L. I. Oppgjør for et garnlag, et liilelag og et julrselag etter endt lofottur. 2. Det samme for vinferfislret og for vårtorslrefislret i Finnmark. 3. Oppgjør for banlrfislre i Nord-Norge (herunder Bjørnøya og Spitsbergen). 4. Oppgjør for fislte med seisnurpenot i Nord-Norge. SilrlefisRe. l. For viritersilclfislret: Oppgjør for et lite og et stort s~iiirpe~iotlag, for drivgarnslag, landnotlag og settegarnslag. 2. Oppgjør for snurpenotfislre etter fetsild i Nord-Norge og småsild i Nord-Norge og Sør-Norge. 3. Oppgjør for garnfiske og for landnotfiske etter fetsild. 4. Oppgjør for sildefiske under Island både for snurpenot qg garn.

8 Anr?et fiske. 1. Oppgjør for en håbrandtur og for en pigghåtur på Vestlandet. 2. Oppgjør for snurpenotfiske etter brisling. 3. O~pgjør for n~al<rellfisl~e med drivgarn. 4. Oppgjør for småhvalfangst m. v. og for fangst p5 ishavet. 5, Linefiske under Island og Grønland. Dessuten bør medtas å r s o p 13 g j 0 r bide for sma og store farkoster. For farkoster på under 30 fot bør brsoppgjøret dog legges an noe enklere enn for de større. Minimumskravet bør være en regnsl<apsføring som gjar det mulig ved årets slutt å fylle ut de skjemaer soin :le sål<alte»statsbåter;( er pålagt å bruke når de skal gi regnskap til Fiskeridirektoratet. Sesongoppgjør for et lag som selv tilvirker fangsten helt eller delvis vil også vcere ønskelig. Eksempelsamlingen må være slik at den gir helt detaljerte posteringsøvelser, mest mulig i samsvar med den inåten hvorpå fiskerne foretar sine innkjøp og salg. De oppgjør som holdes når sesongen er ;lutt, bør falle i tråd med de oppgjørsmåter som faktisk er i bruk, men her er det også mulighet for å ga noe videre. Der n6 også være adgang til å foreslå mer hensil<tsniessige oppgjørsmåter. Det for~itsettes også at det før utarbeidelsen av en lærebok blir studert hele ordningen i fiskernes salgslag slik 3om denne framgår av lagenes vedtekter og forretningsregler. 4. Alt etter bedriftens størrelse må der stilles ulike Itriiv fil regnskapet. Det antydes som en muligliet at man søker å skjelne mellom store, middelsstore og små bedrifter. Der bør utarbeides eksempler på opplegg av regnskap for hver av disse bedriftsgrupper enten selvstendig eller i tilknytning til gjennomgåelse av oppgjørsmåtene. 5. Det vil også vare ønskelig å få gjennomgått en del enklere kalkulasjoner, særlig i forbindelse med nyanskaffelse og utslriftning av fartøy o. l., videre forhåndsl<alliyler for enkelte turer eller sesonger, f. eks. for avgjørelse av frakttilbud, finansiering av en planlagt større ekspedisjon eller liknende. IZomiteen tror det vil være hensiktsmessig å dele Iæreboken i to hoveddeler. Den første burde da gi grunnbegrepeiie og bolrføringens alminnelige prinsipper og teknikk, dog utformet med nøye henblikk på fiskerforhold, både hva uttryklcsmåte og el<sempelvalg angår. I annen del burde SA I<oin~ne oppgjør systematisk ordnet og med pnssende eksein. pelvalg. Antakelig ville det vtere hensilitsinessig å innflelte de under 5 nevnte l~all~ulasjonselisempler i denne del. Det bør dog stå forfatterne fritt å ordne stoffet på annen inåte. IZomiteen vil til slutt nevne at den anser det ønskelig on1 der i boken også kunne gis noen veiledning om 11 v o r d a 11 regnskapene skal kunne nyttes son1 vei- ledning for fiskeren i hans ~l<oiiomisl<e d i s 11 o s i s j o n e r. Det vil her først oq fremst bli tale o111 enkle statistiske oppstillinger som viser forløpet av inntekter, oml<ostninger og resultat fra sesong til sesong og fra år til år. Noe bestemt krav anser man det dog ikke for riktig B stille på dette punkt. Med hensyn til handelsrettslig stoff anser en det ønskelig å ta ined det som es n~dvendig for forståelse og riktig regn- skapsmessig postering av de vanlig forekommende forretniiigstilfelle. Det er også ønskelig å ta med veiledning for kontraktskriving, itf ferdig el se av lånedokumenter o. 1. Vårfiske, forts. fra s , til ferskfiskfilet 4449 tonn, tilvirket hl ditilpmedisintran og brukt 3845 hl lever til arinen t all. Tallene for rogn er uforandrete. Landets samlete torskefiske pr. 24. m i var falt ut i forrige nuinmer, hvorfor det hitsettes her. Det var et totalutbytte på tonn, hvorav 67cngt , saltet , anvendt fersk og iset , til filet 4449, alt tonn, tilvirket hl d?iilprtiedisint~an og brukt 3551 hl lever til annen tran. Rognpartiene er aiforandrete. I tilknytning til Thor Iversens artikkel om trålfisket gjengir vi dette vinterbildet, som taler for seg selv. Tapte kunder kosper mer enn %ap# fisk. Kwalifef går vedvarende ufbytfte. Hvis en fiskehandler oppdager at noe av hans lager er blitt forringet i kvalitet og hali kasserer det, så taper han hva fisken koster han1 og - det er ilie, men hvis han beholder det til han kan selge det til en godtroende kunde, vil han redde det som fisken koster ham - men han vil høyst sannsynlig miste kunden. Og det er verre enn å miste noe fisk. Det er den tilfredse kunde som kommer regelmessig tilbake og kj~iper mer, soin er grunnlaget for en god forretning på lang sikt for fiskehandleren.

9 Fra sjøens >>småbruksnaeringerc<. Sommeren 1929 begynte noen fiskere fra Onsøy å benytte et nytt redskap for å fiske ål med. Dette redsliap var innkjøpt fra Danmark, dlet såkalte åleslepevad, også benevnt åletrål. Fisliet iiled dette redskap foregår på,fra 2 til 5 favner vann og redskapet slepes langs bunnen i lrortere eller lengre tid alt etter son1 forholdene ligger an. Solin fartøy benyttes mindre skøyter el11er åpne motorbåter. Flere fiskere tok snart etter, og i 1930 hadde fisliel strciklret seg langs Sørlandskysten til bort i mot Kristiansand. Dette fiske ga et ineget godt utbytte, men Åleslepevad sett ovenfra. A. vadarm, U. spilbom, E. liliene, som fastgjør vadet til bommeil. Sli. vadpose mecl kalv, T. slepeline med hanefot fastgjort i fartøy. Av Magnus Halaas. det ble anmeldt til myndiglhetene da man mente at bruken av dette redslrq~ kolin i strid med tråleloven av 22. mai 1925 som bare unntar Reilietrålen fra forbudet tnot å fisllie med bunnslepenot på Norsk sjøteritorium. Salren gilili opp til doms ved Sands herredsrett i august 1930, soin erlilaerte reclsliapet soin ulovlig. Begynnelsen for denne dom var ililre bare at reds'lrapet Iroin i strid med trålleloven, men den oinfattet også både biologislie og pralrtislre s~~orsiliål. Etter at doininen var falt, innløp det til inyndighetene flere henvendelser oin å få redsllrapet frigitt. Fiskeridirektøren fiklr i oppdrag av departeinentel å undersøke både de biologislie og pralrtislce spørsmål sloin var reist i forbindelse tiied ålevadets anveildelse til ålefislie. Fislieridireilitørens rapport til departeinentet vedr. disse undersøkelser gi~lilr i det store og hele i riedskapets favør. Det ble klarlagt at redslrapet var lettvint og effektivt og ga de fiskere SO~TI brulite det et meget pent utbytte. Den skade som redska- Magrius Halaas arbeider i Fiskeridirektoratet. Han var med på forsøkeile 1;i 5lingerakkysten deri gangen ålevadet ble prøvet og har ellers iilterecsert seg srerlig for det som vi her har kalt sjøens småbruksriæringer. Senere vil Halaas Portelle 0111 siile unde~srnke1;er over»blankålen«og videre om håkjerringfisket på Norske.- kvsten. pet forvoldte på matnyttig fiskeyngel var ikke så stur, at man uten videre av den grunn burde gå til direlrte forbud. Med hensyn til å1:slepevadets forhojd lilke, overfor andre redskaper var det heller ikke noe der som direlrte talte (for at et forlbltid burde opprettes. Fiskeridirektøren mente likevel at man burde gå forsiktig frain ined hensyn til redskapets fulle frigivelse, og han foreslo!for departementet at det foreløpig ble frigitt et par år i en nærmere begrenset tild av året - som prøve. Således filtlr man rner erfaring for hvordan driften fortonet seg, og de forskjellige spørsmål ville da komme lilarere fram. Det var fislere på Sliageralilrysten som først toii åleslepvadet i bruk, og derfra ble også disliusjoneii satt i gang om dets lovlighet. Fislreridirelrtøren sen~dte således et ruildslrriv til samtlige fiskeriforeninger som stod tilsluttet Østlandske Fislreriselslra~~, som innuholdt et forslag om en prøvetid og bad om en uttalelse i den anledning. Av svarene som forela fra fislierlageile, visle det seg at det var omtrent like mange soin bifalt en prøvetid, soin dam som ønsket (helt f orbiud. Departeinentet og Østlandske Fiskeriselslrap var enig i Fiskeridirelitørens forslag, niens Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomite inntok en noe tvilende holdning likeoverfor salren. Under sakens endelige belhaildling i 1932 ble det ingen dispensasjon gitt for åleslepvadet, det vedble fremdeles å vzre forbudt, et forbud som ililie bare gjaldt Sliageraklrysteil tnen det hele land. Saken ble ddfinitivt avgjori miens den ennå så å si var på et forswlrsstacliuti~, og uten at kystens øvrige fisltcrc hadde hatt anledning til å uttale seg. På Slrageralikysten har det i lange tider vaert drevet et utstrakt ifislie etter ål mied forskjellige redslliaper, og det var å vente at det oppstod interiessemotsetninger når el nytt redskap begynte å bli brukt i konkurranse m'ed de før anvendte redskaper p" a sainme fiskefelt, uvilje mot nye fisl~eredsikaper det er en foreteelse solm bar gått igjen siden lårhundrer tilbake, men det Ihar bestandig vist seg at disse har tvtunget

10 Seg igjennom selv om det har tatt sin tid, dis~liusjonen omkring et nytt tiltak er ennå ikke stanset meri bare sinket utviklingen. Allefisliet inntar iklte noen szrlig framskutt plass i de norslte fiskerier, men det utgjør lilcevlel en betyd'elig del av det fiske som forelgår ut fra den hjemlige båtstø i de kyststrøk [hvor dette fiske drives rasjonelt. Betraliter man en periode på 10 år fra 193b er det gjennoimsnittlig oppfisliet 548 tonn $1 til en verdi av kr pr. år. Av dette kvantum faller ca. 47 prosent på Sliagerakkysten, 29,5 på Ves~tlanlclet, 191,5 på Møre og Romsldal og 4 prosent faller på thele den øvrige liyststrekning. Går man ut ifra at m~ulig~hetene for ålefisket på Sliageralcliysten er tilfredsstillende utnyttet, så ligger fiskiet enda meget tilbake pa Vestlandet. Mare og Romsdal har utinerliete ålefelter soin ved rasjoilel1 drilft ville heve avkasltningen meget betydelig. Del åle'fiske som hittil har vært drevet i Trøndelag og Nordland er i stor utstrekning av tilreisende fiskere fra Vestlanldiet. Hv~or 1,angt nordover kysten inaln vil finne drivverdige forekomster av ål det vet man ilrlie. Såvidt en vet er det ikke foretatt noen undersølrelse i den retning, heller ikke har det vært drevet noe ålefislie langs den nordlige,kyst av slik bletydning at et svar på spørsmållet på dennle måte lian foreligge, av spredte opplysninger på annet vis kan man i~midlerticl ha grunn til å tro at kysten så langt nord som til Andenes huser en betydelig ålebeskand. Jeg skal i denlne forbindelse sitere bladet»nordlandsposten«for 3. juli 1937:»En del fiskere fr,] Berglens og Haugesunds-kanten driver for tiden åleifislie oppetter Ntainidalskysten.»Nordlan~dsposten«s korrespondent ihar hatt en samtale med en av iislierne som fortalte at i fjordene i Naeriøy, EZolvereid og Vikna, finnes de bieste ålefelter i landet. Angjleldende fisker hadde drevet ålefiske langs hele kysten fra Svenskekysten til langt opp over Nordland, inen slike svære felter som på Naindalsliysten hadde ikke han fisket på, tross det var enda tidlig på sesongen kunne man på ruser få opp til 100 kg ål pr. natt.«i et,bnev fra Loifoten s'ommeren 1936 nevntes det at en Møre-båt slom drev prøveifiske etter ål ved Hopen fickk olmliring 50 kg å1 pr. natt. #Gjennom samtale med fiskere sørfra soi11 har gjorl tilfeldige turer etter å1 i Trøndleliag og til dels i Nordland har en bestandig fått det inntrykk at miulig~hstene for ålefisllie i disse to kyststrøk es fullt likie gode som lengre sørpå. Fra Karinøy til Andenes er det strakt kystlinje på 700 nautiske mil med en mangfoldighet av fjorder, villier og sund, hvor hver fjord~b~unn og hver vik danlier mer eller mindre gode felter for ålefiske. På deii størgte del av denne kyststrekning son1 her er nevnt foregår det ikke noe fiske etter ål, eller i hvert fal1 meget lite. Ved å få et rieigulært fiske i gang her er det all gmnn til å tro at man derved lran theve landets samlete ålefislie meget ibetydelig. Åleslepevadet er her det rette redskap til å sette inn i drift, diet er foriholdsvis billig i anska~ffelse og mleget effektivt, når dette redslrap ble tillatt å brtilie, ville interessen for fisket ølie maget fort. Åleslepevadet vil neppe møte noen uvilje eller bli ansett son1 Ironlwrren t i-ilied andre redskaper langs kysten nordover fordi det ikke foregår noe fiske der på så grtint vann slom dette redskap fislier på i alininneligll~el. Her ifinnes det ingen åleruser eller huminerteincr el2er andre redskaper sol11 lran liom~ine i iriksjon ined vla$et på feltet. Frla tid til annen og på forslijellige steder kan del sannsynligvis bli {fanget ei1 del fiskeyngel, men spørsmålet er om det er hensiktsinessiig å hindre fiskerne i å utnytte de sililiert betydelige verdier som det ligger i ållefisket med slepevad langs kysten for å beskytte den fiskeyngel som av og til kan liomme i vadet.

11 l Utfersel 'av fisk og fi~keri~rodukfer i mars fordelt på tollsteder. (Etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå). Mengde tonn Stovsild saltet : Skien Hauges Bergen Alesund Saltet vårsild: Skien... 9 Egersund Skudenesh Hauges Bergen... 2 Florø hl'olde Kr sund Verdi Irr. Fetsild saltet: Bergen Ålesund l Krsund I Trondheim Sk jaresild: Bergen Kryddersild: Bergen Saltet fisk i bnr. og kasser: Svolvær lilippfisk : Bergen Ålesund Kr. sund Rwndfisk. Finnm. : Bergen Ålesuiid Rotskiar: Bergen Aiesulid... I l Annen: Bergen Ålesund Svolvær l Mengde Verdi tonn kr. Tayrfisk. sei : Bergen Ålesund Do., hyse: Bergen Ålesund Do., bvosnae: Bergen Fersk. vårsild: Egersund Haugesund Bergen Ålesund Trondheim Fersk storsild: Bergen Ålesund Molde 'ir.sund Fevsk. fetsild: Bergen Fersk. vårsild: Kr.sund l0000 Tovskefilet: Bergen Trondheim Narvik Svolvær O80 Anxelz fersk torsk:... Oslo Bergen Florø og Måløy Ålesund Kristiansund Trondheim Sandnessjøen Narvik...: Svolvzer Tromsø Bodø l Mengde tonn Annen fersk fisk: Haugesund Bergen Florø og Måløy 15 Ålesund Krsund... 5 Trondheim Narvik... 6 Tromsø... 4 Andre... 2 Verdi kr. Fersk. rogn: Bergen Florø og Måløy. 228 Ålesund Kr.sund... l 896 Sandnessjøeil Svolvær Tromsø Sild. røykt: 1% Haugesund Bergen Ålesund Tr.heim Hummer: kg Kristiansand Stavanger Bergen Reker: 1% Halden Fredrikstad Oslo Kragerø Langesund Arendal Kristiansand Fl.fjord Kopervik Bergen... G Trondheim Hermetikk : tonn Fr.stad Oslo Stavanger Haugesund Bergen Trondheim Namsos $Det er miuli1g at ålefisket vil u.tibre seg selv til de Ålesleipevadet bør snarest gis dispenslasjon fra stnøk av kysten 'hvor dett. e fiske enda ikke er lrornmet ' trålieloven og frigis til bruk. Hver dag som går av i gang. men skal denne nhbredelse skje ved hjidp av sommermånedene før dette skjer. er et tap for fiskerne fiuser og teiner vil det qten tvil gå #årtier 'før fisket og et tap for landet. kolmmer i giang på dette lange str101r....., I,, j

12 l puns.j) puns -a8ns~ puns -1aB~ , N N N N N ~ W W m'.d.dg$odn O cn Q\ z ~ c, ndcd n. m- I c, nzm 2 5 ~ ~ ~ mrlrlrlrlrlrlrl c n m a O ; O ; S 1 ; O d N W $ m a b W a O d N W $ m N N N N m rlrlrl

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 4.- 1948 AVTALE mellom Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948 Særtrykk av»fiskets Gang. Utgift av FISKERIDIREKTØREN A/S BERGEN J O H N G R I E

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

bestemmelser om omsetning m, v, av agn

bestemmelser om omsetning m, v, av agn Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. l. 1948. bestemmelser om omsetning m, v, av agn Særtrykk av»fiskets Ganga Utgitt av FISKERIBIREKTØREN BERGEN AIS J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 4 8 Bestemmelser

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISER GJELDENDE FRA 01.02.2015 Fiskeslag Størrelse Pris Torsk rund over 3,75 kg 10,00 Torsk sløyd uten hode over 2,5 kg 15,00 Torsk sløyd uten hode 1-2,5

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 3-1952. ' Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Særtrykk av.fiskets Gang* Utgitt av FISKERIDIREKTØREN AIS BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.

: UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06. Nummer : 19/15 (erstatter Rundskriv 16/14) Rundskriv Emne : UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 05.06.2015 Til : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato: 02.06.2015 Nedenfor

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Vern av kysttorsk 2016. (videreført fra 2015 uten endringer)

Vern av kysttorsk 2016. (videreført fra 2015 uten endringer) Vern av kysttorsk 2016 (videreført fra 2015 uten endringer) Område 04 Torsketrål må utenfor 6 n.mil av grunnlinjen Område 03 Kun for konv. fartøy under 15 m. Ikke snurrevad Fartøy over 21 m. må som hovedregel

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen Standardpresentasjon En stolt historie, fra seil til vannjet på 124 år Om organisasjonen Ca. 60 ansatte på hovedkontoret i Oslo 5 regionskontorer 25 redningsskøyter med fast bemanning (190 ansatte) 25

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 39/2003 utgår Til registrerte kjøpere BEHOLDNINGS- OG PRODUKSJONSOPPGAVE PR 31.12.2004. I h.h.t. rapporteringsplikt inntatt i 5 i lagets forretningsregler

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser:

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser: Rundskriv nr 9/2016 11.03.2016 Rundskriv nr 6/2015 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS- OG PAKKETILSKUDD FOR FISK 2016 Norges Råfisklag har fått Nærings- og Fiskeridepartementets godkjenning

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Norges og Sveriges regjeringer, som understreker behovet for å sikre de naturlige bestander av

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Nummer : 39/09 (erstatter Rundskriv 22/07)

Nummer : 39/09 (erstatter Rundskriv 22/07) Nummer : 39/09 (erstatter Rundskriv 22/07) Rundskriv Emne : UTBUDSOMRÅDER OG REGLEMENT GJELDENDE FRA 1. JANUAR 2010. Til : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsum Sted : Bergen Dato : 18.12.2009

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 8/2010 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS OG PAKKETILSKUDD FOR FISK I 2011 Norges Råfisklag har fått Fiskeri- og Kystdepartementets godkjenning

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer