Nr Årgang 5. ØSTFOLD Landsforeningen for Kvinner. med Bekkenløsningsplager. ØSTFOLD Landsforeningen for Kvinner

Transkript

1 BEKKEN I FOKUS Nr. 1/ Årgang 7 - Den gode samtalen BEKKEN I F KUS Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen Nr Årgang 5 - Britt Stuges forskning - Disney On Ice Veien tilbake til arbeidslivet ØSTFOLD Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager ØSTFOLD Tilsluttet Landsforeningen Norges Handikapforbund for Kvinner med Bekkenløsningsplager Tilsluttet Norges Handikapforbund

2 STYRET I LKB ØSTFOLD Leder Leder Styremedlem/ Sekretæ Sekretær/ styremedl. Økomoniansvarlig 1. vara Økonomi- ansvarlig Styremedl. 1. Vara Tone Camilla Lillestølen Maritaa Herstad Sarpsborg Telefon Redaksjon: Tone Ca Mobil Tone Camilla Lillestølen Maria Aagaard E-post Sarpsborg Marita Herstad tone.lillestolen@getmail.com Telefon Vi tar g Mobil HAR DU Maria Aagaard E-post tone.lillestolen@getmail.no INNLEG Sarpsborg REISES Mobil Maria 41 L. 21 Aagaard MENIN E-post Sarpsborg Innleggg sendes til: eirikaag@ online.no Mobil Prost Krogsvei 29 E-post eirikaag@online.no Marita Herstad Korrektur: Halden Marita Herstad Erika Nesteng Telefon Halden Mobil Layout og trykk: Telefon E-post HFTrykk, Halden Mobil Opplag: 225 maritaherstad@yahoo E-post o.no maritaherstad@yahoo.no Sabina Hansen Sabina Hansen Sarpsborg Sarpsborg Mobil Mobil E-post E-post sab-m@online.no sab-m@online.no Hanne Sigholt Ønsker du noen å snakke med? amilla Lillestølen gjerne imot tips. U NOEN INNSPILL, TIPS, GG, ARTIKLER, SKILDRINGER ELLER NGER, SEND DET TIL OSS Sarpsborg e-post: tone.lillestolen@getmail.com Valgkomité: Marita Herstad maritaherstad@yahoo.no Anette Simonsen Erika Nesteng irka@live.no Revisor: Evy Gunn Hultberg Bekken i Fokus redaksjon Innlegg sendes til: Valgkomité: Redaktør/Ansvarlig Like hjelper like: Vi er redaktør: kvinner som selv Prost har Krogsvei bekkenløsningsplag 29 er (bekkenle Marita eddsyndrom Herstad m) Marita LKB Østfold Herstad har likemanns og rettighetsh 1710 hjelpere Sarpsborg som kan svare på spørsmål maritaherstad@yahoo.no om: Redaksjon: Behandling e-post: gs og treningstilbud Anette Simonsen Tone Camilla Lillestølen Rettighete tone.lillestolen@online.no er anesim@online.no Maria Aagaard Praktiske hverdagsrådd Erika Nesteng Marita Herstad Korrektur irka@live.no Litteratur om bekkenløsningsplager Erika Nesteng Eller andre ting du vil snakke om Vi tar gjerne imot tips. Revisor: HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS, Layout og trykk: Evy Gunn Hultberg TA INNLEGG, KONTAKT ARTIKLER, MED LIKEMANNSH HFTrykk, HJELPERE Halden. E, HUSK VI 12HAR TAUSHET huldra@halden.net TSPLIKT! REISESKILDRINGER Likemann Kersti ELLER Klevjer Thøge Opplag: ersen MENINGER, Likemann SEND DET Tone TIL Cam OSS. milla Lillestølen Likemann Anette Simonsen Likemann Maria Aagaard Ønsker Likemann du noen Marita å snakke Herstad med? Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) LKB Østfold har likemanns og rettighetshjelpere som kan svare på spørsmål om: Behandlings og treningstilbud Rettigheter Praktiske hverdagsråd Litteratur om bekkenløsningsplager Eller andre ting du vil snakke om TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT! Likemann Kersti Klevjer Thøgersen Likemann Tone Camilla Lillestølen Likemann Anette Simonsen Likemann Maria Aagaard Likemann Marita Herstad

3 INNHOLD: Innholdsfortegnelse side 3 Redaktøren`s ord side 4 Grasrotandelen side 5 Lederen`s ord side 6 Den gode samtalen side 7 Disney on Ice side 8 Fibromyalgi side 9 Oppfølgningsopphold på Muritunet side 11 Parkering og gorflyttningshemmede side 13 Moderne smerte side 15 LKB`s årsmøte side 17 Hjelper trening mot smerte side 19 Sommeravslutning på Mysen side 22 LKB Østfold`s årsmøte side 24 LKBs formålsparagraf LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon om lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt med disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. ( 2 i vedtektene av 2003) LKBs virksomhet LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. Diagnosearbeid rettes mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har plagene, deres pårørende, helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både mot kvinnene og deres pårørende. LKB Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats

4 Leder og redaktør Redaktøren Sekretær Mobil E-post online.no REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL OSS. Innleggg sendes til: Prost Krogsvei Sarpsborg e-post: Marita Herstad Korrektur: Kjære leser. Halden på Park hotell i Halden, Erika med Nesteng muligheter for Telefon overnatting. I den forbindelse har vi nedsatt Mobil Layout og trykk: Så deilig å tenke på at nå en festkomité som skal få planlegge denne E-post HFTrykk, Halden står sommeren for tur. Vi får festen videre. Årsmøte Opplag: bestemte 225 maritaherstad@yahoo.no at vi i år håpe at sommeren blir like skal legge inn støtet på denne jubileumsfesten og av den grunn Marita vil Herstad det ikke bli så Valgkomité: fin som vinteren vi Sabina har lagt Hansen bak oss har vært. Økonom Til noen mi- sin store Sarpsborg fortvilelse maritaherstad@yahoo.no mange andre aktiviteter for medlemmene i Anette Simonsen har det vært mye ansvar snø lig Mobil denne vinteren, for E-post Erika Nesteng andre har det vært topp. Vi i LKB Østfold sab-m@online.no irka@live.no startet det nye året med en fantastisk tur På årsmøtet til LKB på Lillehammer til Disney On Ice etterfulgt av middag på april deltok leder Tone Revisor Camilla : Lillestølen og Evy Gunn Hultberg Egon restaurant. Dette kan du lese om inne meg selv. i bladet. Vi har også 1. Varrangert ra den årlige sommeravsluttningen på Mysen Paint og Med dette vil jeg få ønske alle medlemmer puttball park, til stor glede for de som deltok. med familie en riktig god sommer. Årsmøtet ble avholdt i mars, og Hanne Sigholt fra Halden, var eneste nyvalgte i styre. Marita Vi hadde mange konstruktive Ønsk samtaler ker du gjen- noen å snakke med? nom årsmøtet, Like hjelper og like: jeg ser Vi er med kvinn glede er som frem selv har til bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) å ta fatt LKB på Østfold oppgavene har likemanns årsmøtet og rettighetsh arbeidet hjelpere som kan svare på spørsmål om: Behandlings og treningstilbud frem. festkomité som skal få planlegge Rettigheter denne festen videre. Årsmøtete bestemte at Praktiske hverdagsrådd vi i år skal legge inn støtet på denne Litteratur jubileumsfesten og av den grunn vil det Eller ikke andre bli ting du vil snakke om om bekkenløsningsplager så mange andre aktiviteter for Vi vil oktober arrangere TA KONTAKT 20 års jubileumsfest MED LIKEMANNSH for alle HJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT! medlemmer med Likemann følge. Dette Kersti Kl vil evjer finne Thøge sted ersen Likemann Tone Camilla Lillestølen Likemann Anette Simonsen Likemann Maria Aagaard Likemann Marita Herstad LKB Østfold trenger din e-postadresse! For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber vi om at du sender oss din e- postadresse. Styret ser fordelen av at en del informasjon, innbydelser, forandringer i planer osv. går via e-post. E-post er en enklere måte å sende ut informasjon til dere medlemmer på, og vil spare miljø, tid og penger. På forhånd takk! E-post sendes til: tone.lillestolen@getmail.com eller maritaherstad@yahoo.no - 4 -

5 LKB Østfolds organisasjonsnummer er: Vil du gi din støtte til LKB Østfold? (Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager) Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i LKB Østfold! Tenk deg at du kan spille favorittspillenee dine Lotto, Tipping og Joker for eksempel, og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på norsk- og du gjør det på én av følgende måter: tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen, 1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. 2. SMS: GRASROTANDELEN organisasjonsnummer til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-. tipping.no 4. Norsk Tipping Mobilspill. Mer informasjon finnes på Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. LKB Østfold Organisasjonsnummer: Takk for at du støtter LKB Østfold via Grasrotandelen! - 5 -

6 Leder Hei alle sammen. Nå er vi snart halvveis i vårt jubileumsår. Først vil jeg gjerne få ønske Hanne Sigholt, vårt nye styremedlem velkommen i styret. Vi håper hun vil trives og få utbytte av å jobbe i vår organisasjon! Jeg vil også takke alle som kom på årsmøtet, og takke alle som sendte inn stemmesedler til årsmøtevalget. Det var hele 14 som benyttet seg av denne muligheten, en liten økning fra i fjor (12). For oss er det et tydelig signal for at dette er noe medlemmene setter pris på. NHF Øst og NHF sentralt får rapport om årsmøtevalget vårt, så er det opp til NHFs sentralstyre om vi kan benytte oss av dette igjen! Vi måtte avlyse medlemsmøtet i april med fysioterapaut Ina Von Leeven og Follo Produkter med madrasser. Tema var smertelindring og trening. Dette fenget ikke våre medlemmer. I helgen avholdt vi vårt populære arrangement Aktivitetsdag/Sommeravslutning for hele familien i Mysen. Vi var 24 denne gangen, og alle hadde det kjempefint. Til høsten blir dessverre vår tur til Badeland sløyfet. Årsmøtet valgte å kjøre Mysen og så selve høydepunktet som er Jubileumsfesten. Dette beklager vi, da dette er det arrangementer som helt klart trekker flest folk. Vi får satse på at Badeland kommer inn i programmet til neste år igjen. Jeg vet ikke om dere har hørt om Holteutvalgets forslag på hjelpemiddelområdet? Du kan lese alt om dette i: NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. Et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Svært mange er bekymret for det skal bli vanskeligere å få hjelpemidler som du kan ha rett på, hvis det skal være opp til den enkelte kommunes økonomi som avgjør om du får det du trenger! Anbefaler dere å gå inn på hvis dere vil vite mer om høringskonferansen den 10. juni, Sjekk opp NHFs facebookside, som har mye om dette emnet. Jeg minner tilslutt om Jubileumsfeiringen vår lørdag 16- oktober, Vi håper veldig mange setter av datoen og melder seg på feiringen! Tilslutt vil jeg ønske alle sammen en riktig god sommer. Lad opp batteriene og nyt sommeren. Håper det blir en varm, stabil og deilig sommer, som passer best for oss bekkendamer! Med vennlig hilsen Tone Hanne Sigholt Styremedlem - 6 -

7 Den gode samtalen Av: Bjørn Bakke På en likemannskonferanse i Fredrikstad holdt Jostein Vist fra Oppegård et interessant foredrag om hva som bør ligge til grunn for å få til den gode samtalen. Gjennom et langt liv som prest, har han samlet mye livsvisdom som han formidler med varme og entusiasme. Her er et redigert utdrag av foredraget, som gir gode tanker til de som ønsker å virke som likemenn. Det jeg skal snakke om ligger nok på siden av det dere tenker at dette emneområdet skal handle om. Det er et tema ikke så mange tenker på, men det er viktig og interessant. For og til få den gode samtalen la meg først spørre: hva kreves av dere som likemenn? Jeg hører dere svarer interesse, vite hvor den andre er, respekt, evne til å lytte, tillit. Dette er viktige svar, men de gir ikke det viktigste fokus. Nemlig at det viktigste fokus må være: MEG! For å få til den gode samtale, kan ikke fokuset bare være på den andre. Den må også være på meg og min mulighet til å bidra til å skape den gode samtale. Hvis ikke, får vi lett likemenn som ikke fungerer som likemenn. Fordi man ikke forstår hva det vil si for meg å være likemann. Og her er vi inne på et kjernepunkt i likemannens opplæring: opplæringen av meg om meg - og ikke bare om den jeg skal være likemann for. Ordet kan bygge broer og bryte is, og vi trenger ord for å hjelpe hverandre. For å forstå betydningen av ord, er det viktig hvordan jeg som likemann - fordi jeg er i sentrum - takler min egen situasjon, og hvordan jeg selv oppfatter ordene. Balanse uttrykker hvordan jeg har det med meg selv. Hvis jeg ikke er i balanse med meg selv, så kan jeg ikke bety det som jeg bør i forhold til det å være likemann for andre. Derfor er jeg sentral her. Bevissthet om eget liv er viktig slik at vi kan bruke vår faglige og mentale ressurser til å leve et enda bedre liv, ved å ha fokus på at det er jeg som i første rekke må være i fokus når det gjelder å være en god samtalepartner - for å kunne skape den gode samtale. Redsel for hva folk tenker om meg og at folk kanskje synes synd på meg, kan stoppe meg. I stedet kan jeg se dette som en utfordring til å bidra til at samfunnet tenker annerledes enn det jeg tror de tenker. Etter hvert vil jeg kanskje få bekreftet at de tenker ikke så annerledes likevel, enn det jeg innbiller meg. Maske hender det at vi tar på oss, og det er viktig å lære oss selv å kjenne slik at vi vet hvorfor vi tar denne på. Å se hvor vi trekker oss tilbake og inn i oss selv. Luther sa at vi er innkrøpt i oss selv. Dette er et bibelsk uttrykk, men det kan brukes i mange sammenhenger. Vi trenger å få åpnet oss selv, og vite hvordan vi kan komme ut av vårt eget skall Fightervilje må til om livet igjen skal bli godt å leve. Vi som har en diagnose har en annerledes og på mange måter krevende jobb. Derfor er det viktig at jeg får fokus på meg, slik at jeg først kan skape meg selv et godt liv - og deretter bidra til at andre også skjønner hva et godt liv går ut på. Denne jobben kan jeg vanskjøtte, og da blir livet mye tyngre enn nødvendig å leve og bære. Men vi kan bevisstgjøre oss og bestemme oss for at denne jobben skal vi klare. Da kan vi utrette veldig mye mer enn vi tror. Da må vi finpusse visjonene våre, og vi må renske opp i kommunikasjonslinjene. Dette har med åpenhet å gjøre. Da må vi lære noen knep for å begynne å nærme oss sentrum: å bli kjent med oss selv. Det er den viktigste biten i det å være likemann. Bearbeidet erfaring er viktig for å kunne videreformidle disse på en god og hensiktsmessig måte. Jeg siterer fra offentlige papirer: det er viktig at likemannen har bearbeidet sine erfaringer. Og der er vi tilbake der vi startet. Det er meg, jeg er fokus for muligheten til å få i stand den gode samtalen. For å være trygg på oss selv, må vi kjenne oss selv og ha akseptert oss selv. For vi skal være et medmenneske, ikke en terapeut. Et medmenneske som veileder og lytter, som ikke tar styringen. Det er dette som er hjelp til selvhjelp. Og da må vi bli kjent med oss selv. Tillit, trygghet, respekt skal ligge til grunn for likemanns arbeid, og det skal være et åpent forhold mellom oss. Det skal fremme ens egne ressurser - og selvsagt bygge på taushetsplikten. En likemann har kompetanse på et spesielt område; erfaringskompetanse. Ved siden av de som har fagkomptanse - som er noe annet enn erfaringskompetanse. Det er denne som skal være med i den gode samtalen, som likemannen skal dele med den andre. Det er der den gode samtalen skal være Likemannsarbeid omtales i forskriftene som:.. samhandling mellom mennesker som oppleves å være i samme båt, og hvor selve samhandlingen har som mål å være til hjelp, støtte eller veiledning partene i mellom. Og i forskrift om rehabilitering som gjelder i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er likemannsarbeid omtalt som: et tiltak som kan inngå i en rehabiliteringsvirksomhet. Derfor er det viktig med samhandling mellom fagkompetansen og likemannens erfaringskompetanse - til beste for brukeren. Den ene kompetansen kan ikke erstatte den andre.. Engasj

8 Disney on Ice! Av Torhild F. Magnussen, LKB Akershus Lørdag 23. januar var dagen for LKB Østfolds store familiearrangement. Da jeg er sidemedlem i LKB Østfold, var vi så heldige å få invitasjon. Og ja, klart vi ville være med! Alle utenom oss kom kjørende med buss fra Sarpsborg til Spektrum, vi bor jo rett utenfor Oslo så vi møtte de andre i god tid før showet begynte. Med smått og stort var vi 51 personer. En stor gjeng! Bare det å komme inn på Spektrum var en stor opplevelse. Mange salgsboder over alt. Der kunne man få kjøpt popkorn i disney bøtter, slush i prinsessekrus, Fomle og Stitch kopper. Disney figurer i kosedyr varianter og barbiedukker. Og ikke minst sverd og andre ting som kan lyse. Plassene var kjempefine, og vi kunne bare nyte hele showet. Mikke mus og vennene hans reiste verden rundt på jakt etter action, romantikk og moro. De ledet oss rundt og vi fikk oppleve Løvenes konge, Ariel som forhandler med sjøheksen Ursula for å vinne prinsens hjerte og på Hawaii møter vi Lilo og Stitch før det ble en pause. Andre akt handlet om Peter Pan. Da dro vi til Aldriland, som er ett vidunderlig sted. Og om du virkelig tror på det kan alle mulige magiske ting skje du kan til og med fly! Der fikk vi se at Peter Pan narret Kaptein Krok og hans sjørøvere. Det var pirater, sverdkamper og en kjempekrokodille! Og om man ikke kjente til alle Disneys historier, så fikk man i alle fall med seg en del av historien her. Dette var ett show for store og små med flott musikk, kjempefine kostymer og ikke minst imponerende at alt foregår på skøyter! Jenta mi fikk i alle fall inspirasjon til å gå enda mer på skøyter. Da showet var ferdig var det ca 1 time til vi skulle møtes på Egon, Byporten for pizza! Da rakk vi en tur innom den store lekebutikken og dyrebutikken på Oslo City. På Egon ble vi møtt av ballonger og Olsenbandens aktivitetskofferter. Stor stas! Vi ble servert masse, god pizza og vi fikk en drikke til maten. Kjempeflott slutt på en flott dag! Tusen takk for at vi fikk være med på ett kjempekoselig arrangement! Også så masse som vi fikk for egenandelen vår. Bare billettene til showet kostet mye mer enn egenandelen vi betalte, og i tillegg pizza og drikke! Og østfoldingene som bare kunne sette seg på bussen og bli kjørt hjem, det var sikkert toppers! Selv om vi ikke fikk pratet så mye med de andre deltakerne så er det flott å kunne møte andre i samme situasjon. Tenker også at mann og barn har ekstra godt av å møte andre i samme situasjon. Det er godt for dattera mi å se at det ikke bare er mammaen hennes som har bekkenløsning og alt hva det fører med seg.. Og så er det godt å gjøre noe i fellesskap! - 8 -

9 Fibromyalgi Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget av vandrende smerter. Det begynner gjerne med smerter på et bestemt sted. I begynnelsen er det ofte slik at disse smertene kommer og går, før de etter hvert blir mer vanlige og sprer seg til andre områder på kroppen. Forekomsten av fibromyalgi i befolkningen er betydelig, på rundt fem prosent totalt. De fleste som får fibromyalgi er kvinner. Andelen menn varierer mellom fem og 35 prosent i ulike studier. Sykdommen forekommer også blant barn. Andelen med fibromyalgi øker jevnt i befolkningen med økende alder inntil 60 til 70-års alder. Etter det avtar forekomsten noe med stigende alder. Symptomer Hos 80 prosent av de som har fibromyalgi begynner tilstanden snikende, med lokaliserte smerter som kommer og går. Etter hvert øker de i utbredelse, styrke og varighet til de blir mer eller mindre kroniske. Smerte kan sitte både i muskulatur, ledd og i selve skjelettet. De beskrives ofte som brennende, stikkende og som tannpine. Typisk er at de flytter på seg, og at de ikke følger et bestemt mønster. Fibromyalgi kalles et syndrom fordi det vanligvis følger med en rekke ledsagende og uspesifikke symptomer. Typisk for fibromyalgi er at man kjenner seg stiv i kroppen og er lite uthvilt om morgenen. Ca. 40 prosent av de som har fibromyalgi, har en forstyrret søvnrytme med den konsekvensen at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp. Tretthet og lite energi er derfor også vanlige symptomer. Hvordan stille diagnosen? Smerte er hovedsymptomet på fibromyalgi. Det er smerter de fleste søker hjelp for. Mange med fibromyalgi tror at de har en form for betennelse fordi smertene er så sterke. Men slik er det ikke. Fibromyalgi alene gir ikke utslag verken på blodprøver eller bildundersøkelser (røntgen, ultralyd MR etc.) Et klassisk kjennetegn på fibromyalgi er at et relativt lett trykk på bestemte punkter på kroppen kjennes smertefullt. Disse unormalt trykkømme punktene kalles på engelsk for tenderpoints. Man vet ikke årsaken til positive tenderpunkter, men oppfatter det som et uttrykk for generelt nedsatt smerteterskel. Dette fenomenet er imidlertid ikke bare forbeholdt personer med fibromyalgi. Andre med lokalisert smerte har ofte positive tenderpunkter i nærheten av det smertefulle området. Personer uten smerte kan også ha positive tenderpunkter, men disse er som regel langt færre, og moderat smertefulle, i motsetning til hos personer med fibromyalgi. Behandling Det finnes mange forskjellige reseptbelagte medikamenter som benyttes ved fibromyalgi, og det forskes mye på sykdommen. Mye kan gjøres for å lindre plagene betydelig. Det er viktig å være klar over at sykdommen svinger naturlig. Det er viktig å lære seg strategier for å mestre dette på en best mulig måte. Hva som skal til for å takle hverdagen bedre, varierer fra person til person. Det kan være nyttig å lære mestringsstrategier. Det er viktig med tilstrekkelig hvile og god søvnhygiene

10 Følgende vet vi om Fibromyalgi Fibromyalgi kan best forstås som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den. Fibromyalgi kan være genetisk. Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver, men hjernescanning (SPECT)kan vise aktivitetsmønster forenlig med forandringer ved påvist Fibromyalgi. Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter. Fibromyalgi pasienter har 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser. Fibromyalgi pasienter har lavere Serotonin konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet. Fibromyalgi pasienter frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt. Fibromyalgi pasienter har avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne. Fibromyalgi pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer. Hva kan man gjøre selv? Det er anbefalt med tilpasset fysisk aktivitet etterfulgt av tøyning, enkle øvelser i oppvarmet basseng, instruksjon i avspenningsøvelser, psykomotorisk fysioterapi og eventuelt behandling i opptreningssenter. Man må trene minst to til tre ganger i uken et par måneder før man merker effekt. Treningsperioden må vare minst 20 til 30 minutter. Det er viktig med oppvarming før treningen og øvelsene og uttøyning etterpå. Det spiller ingen rolle hva slags trening man velger, men det er lurt å velge mellom forskjellige treningsformer slik at forskjellige muskelgrupper trenes. Jevnlig avspenning er til stor nytte for mange med fibromyalgi. Trening i godt oppvarmet basseng virker smertelindrende for mange

11 Muritunet, oppfølgings opphold. (Av Marita Herstad) Jeg tenkte det kunne være på sin plass med en oppdatering fra mitt oppfølgingsopphold ved Muritunet senter for mestring og rehabilitering. Jeg var så heldig å komme dit igjen på to ukers oppfrisknings kurs/opphold. Så 25.november i fjor gikk turen tilbake. Først var jeg innom på Oslo S og hentet ei fra Telemark, som jeg ble kjent med på hovedkurset. Som vil være min venn for alltid. Etter en liten fly og taxi tur var vi endelig fremme. Og gode du som vi har gledet oss til dette. Dessverre var det flere fra hovedkurset som ikke fikk reise og opphold dekket av NAV som da ikke hadde noen mulighet til å være med. Siden vi bare var tre deltagere denne gangen var oppholdet lagt opp til en del egenaktivitet, noe jeg syns var en god ting. Siden min form har vært så stigende siden sist. Jeg la opp til ett lite utprøvings prosjekt mens jeg var der. Det gikk da ut på å trene masse, mer enn jeg pleier. Og presse meg selv til det ytterste for å se hvor grensen min gikk. Dette endte jo med to dager til sengs og masse smertestillende, men med fult overlegg, så da var det verdt det. Da fikk jeg ett bilde på hvor mye jeg tåler og hvilke aktiviteter det er som utløser de verste smertene. Så etter et par netter med lite søvn og mye smerte visste jeg hvor jeg skulle stoppe. Det har gitt meg tilbake troen på at jeg kan klare veldig mye om jeg bare klarer å stoppe i tide, og vite hvor i tide er. Vi gikk lange turer, før snøen plutselig lavet ned. Etter det var det mest tredemølla som fikk gjennomgå, for det ble glatt og det er ikke noe særlig å leke bambi på glattisen for meg. Vi var også i basseng hver dag, noen dager var vi der igjen på ettermiddagen også. Aktivitet i varmtvann er å anbefale til alle. Jeg fikk en ny fysioterapeut denne gangen. Det var ei veldig blid og hyggelig jente. Hun fant ut nye ting jeg kunne rette på, og gå videre med til legen min da jeg kom hjem. Noe ingen har tatt tak i eller sett før. Så her var det nye ting, som igjen kanskje vil gjøre meg enda friskere når det blir ordnet med. Jeg trente også litt i slyngen denne gangen, og hadde kommet veldig langt i progresjonen. Så nå var neste steg å ha den bare på ett ben, men dessverre så langt var jeg ikke kommet. Så ved å prøve ut dette fikk jeg en del smerter og det ga meg en av ettermiddagene i sengen. Men det gikk fort over ved hjelp av hvile og egen manipulering. Det igjen ser jeg på som en positiv erfaring selv om det ga mye smerter. Fordi dette jo er en læreprosess, og da må man også ta med seg de dårlige tingene. Men alt i alt er jeg jo blitt mye bedre i løpet av det siste året, med god hjelp av to rehabiliteringsopphold på Muritunet. Siden jeg hadde blitt så bra, kalte fysioterapeuten min meg solskinnshistorien. Jeg fikk henne til å vise meg hvordan man jogger og løper riktig, det var noe hun aldri hadde opplevd før, og gi løpstrening til ei bekkendame på opptrening. Så ja, det er håp for oss alle. Vi var også ute på tur opp på et fjell som het Syltefjellet. Her hadde idrettspedagog Karianne ordnet med primus, pannekakerøre, kakao og kaffe. Og vi snakket om løst og fast. Vi fikk også komme med tilbakemeldinger om hva vi syns om oppholdet denne gangen. Vi hadde alle tre noen tips å komme med. Men stort sett var vi bare superfornøyde. Det var så godt å ha de to ukene sammen med likesinnede, og med mine gode hjertevenner. Det skal også sies at det gjør så godt for en smertefull bekkenkropp og bare være seg selv, og bare ha seg selv å ta hensyn til. Bare

12 det å kunne gå og legge seg på sengen om man føler for det. Lukke seg inne med tankene om man har behov for det, gjør så godt. Og tro det eller ei, det har man faktisk behov for. Selv om man ikke har tid eller mulighet til det i hverdagen. Så jeg vil på det sterkeste anbefale ALLE bekkendamer til å gjøre alt de kan for et opphold på Muritunet. Om man virkelig ønsker det sterkt nok klarer man å organisere hverdagen sånn at man får muligheten til å bli friskere. Så for min del har det gjort en så stor forskjell at jeg er godt på vei tilbake til arbeidslivet. Har alt startet med 3 dager i uken. Og det går strålende

13 Parkering og forflyttningshemmede I følge retningslinjene til forskrift om parkering for forflytningshemmede, er forskriften vedtatt for å sikre en mest mulig lik og rettferdig behandling av forflytningshemmede. En vil likevel oppleve store forskjeller fra kommune til kommune. Dette kommer av at etterspørselen kan variere noe i forhold til størrelsen på stedet og trafikktettheten. Formålet med forskriften er uansett at det er de med forflytningsproblemer som skal nyte godt av ordningen, ikke funksjonshemmede generelt. For at du skal kunne få parkeringstillatelse, kreves det at du bare kan bevege deg en begrenset strekning. Forskriften gir forøvrig rom for en fornuftig helhetsvurdering ut fra den enkeltes livssituasjon, dvs. hvilke særlige behov som fremgår av søknaden. Du må beskrive dine behov for parkering slik at det tydelig fremgår hvor, og hvor ofte du må parkere. I tillegg kan det være lurt å si noe om du eventuelt trenger større plass, for eksempel ved at bil døren må være vid åpen for å komme inn og ut av bilen. Alle typer aktiviteter skal tas med i vurderingen av parkeringskort. I legeerklæringen er det forutsatt at legen din angir forflytningsevnen slik at kommunen med sin kunnskap skal kunne vurdere behovet for parkerings lettelse i forhold til det som kommer fram av opplysninger i selve søknaden. Det kan være lurt å være tilstede når legen fyller ut skjemaet, slik at alle sider ved saken blir synliggjort. Hva er parkering for forflytningshemmede? Parkeringskortet gir forflytningshemmede rett til å parkere på spesielt oppmerkede parkeringsplasser. Ordningen er hjemlet i «Forskrift om -parkering for forflytningshemmede» og gjelder på alle offentlige parkeringsplasser merket med offentlig trafikkskilt. Tillatelsen gir rett til avgiftsfritak og utvidet tidsbegrensning. Parkering ut over lengste tillatte parkeringstid gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid. Offentlige parkeringsplasser for forflytningshemmede er skiltet med hvit P på blå bunn sammen med rullestolsymbol som underskilt. Parkeringskortet er utformet slik at det kan benyttes i hele Europa etter de enkelte lands regler. Hvor får jeg informasjon om parkeringskort for forflytningshemmede? Det er kommunens oppgave å vurdere behovet for parkeringslettelse. I større kommuner er det vanligvis parkeringsetaten som har ansvar for parkering for forlytningshemmede. I mindre kommuner kan det være servicekontoret, sosialkontoret eller teknisk etat som skal kontaktes. Er du i tvil om hvem du skal kontakte, ring kommunekontoret i din kommune. De vil rettlede deg videre, eventuelt sende ut søknadsskjema og orientere deg om dine rettigheter. Kan jeg klage hvis jeg får avslag på søknaden? Kommunen skal foreta en nøytral vurdering av om du har et reelt behov for parkeringskort. Et moment i vurderingen vil være om ditt problem kan løses på en annen måte enn ved tildeling av parkeringskort. Det er kommunestyret eller særskilt oppnevnt klagenemnd som tar seg av klagesakene. I de tilfeller hvor kommunestyret eller særskilt oppnevnt klagenemnd har fattet vedtak som førsteinstans, vil imidlertid Vegdirektoratet være klageinstans. Det samme gjelder også dersom klageinstansen er inhabil i saken. Parkeringstillatelse til bilfører Som det står skrevet i forskriften, så kan du søke om parkering for forflytningshemmede dersom du har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi du ikke kan gå eller har store vansker med å bevege deg over noen lengde

14 Parkeringstillatelse til passasjer Forflytningshemmede som ikke selv kjører bil, kan få parkeringstillatelse, men som passasjer må du likevel oppfylle de generelle kriteriene for tildeling av parkeringstillatelse. Det skal gjøres en totalvurdering av søkerens livssituasjon, hvor også hensynet til belastningen for de som forestår transporten av den forflytningshemmede kan tillegges vekt. Til orientering kan alle med parkeringskort for forflytningshemmede parkere fritt på korttidsparkering ved Avinors lufthavner. Hvor lang gyldighetstid har parkeringskortet? Parkeringstillatelsen gjelder for en begrenset tidsperiode, maksimalt 5 år. Selv ved varig forflytningshemming kan livssituasjonen og parkeringsbehovet ditt endres slik at det bør foretas en ny vurdering. Ved midlertidig svært liten forflytningsevne kan tillatelse gis for kortere tid enn 2 år. Utstedelse av parkeringskort er gratis. Dette innholdet er hentet fra

15 Moderne smerte (KILDE: Kristin Engh Førde, KILDEN informasjonssenter for kjønnsforskning, (Illustrasjonsfoto: Istockphoto) Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden. For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet. Bekkenløsningsdiagnosens økende utbredelse henger klart sammen med at flere gravide er i jobb, ifølge fysioterapeut og master i helsevitenskap, Hedda Eik Grape. Diagnoser fødes, gjør karriere og dør, hevder den svenske ide historikeren Karin Johannisson. Hvordan vi forstår og klassifiserer sykdom endrer seg over tid og varierer mellom samfunn. En diagnose kan gå fra å være helt ukjent til å bli den reneste epidemi, for så å forsvinne helt. Viktoriatidas hysteri, meget utbredt den gangen og ikke-eksisterende i dag, er kanskje det mest kjente eksempelet på en slik diagnose. Men bekkenløsning, som rammer stadig flere norske gravide, har også blitt omtalt som en «motediagnose» og stilt spørsmål ved: Hvorfor hadde ingen bekkenløsning før? Og hvorfor er det så mange flere som blir invalide av bekkensmerter i Norge enn i for eksempel Frankrike, der man knapt har hørt om bekkenløsning? Reell lidelse Som fysioterapeut har Hedda Eik Grape behandlet mange gravide med bekkenløsning. Nå har hun intervjuet bekkenløsningspasienter og skrevet masteroppgave i helsevitenskap om temaet. For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, hevder hun. Men på samme tid som hun ser bekkenløsning som en sosial og kulturell konstruksjon, er Eik Grape opptatt av å understreke at lidelsen som fører til diagnosen er helt reell. De bekkenløsningspasientene jeg har vært i kontakt med, både som forsker og som fysioterapeut, har hatt det vondt, det er det ingen tvil om, sier hun. At det er flere som får diagnosen betyr jo ikke at antallet som har vondt er høyere. Diagnosens voksende utbredelse kan blant annet ses i sammenheng med at norske kvinner i større grad er til stede i det offentlige rom, og at kvinners plager dermed blir mer synlige. I motsetning til før får det nå offentlige konsekvenser at gravide kvinner har smerter, ikke minst i form av sykmeldinger. Tidligere har dette vært et mer privat anliggende blant annet fordi kvinner ikke hadde samme tilknytning til arbeidslivet. At bekkenløsning ikke finnes i andre land, er en myte. Selv om diagnosen ikke er like utbredt alle steder, er rygg- og bekkensmerter hos gravide et kjent fenomen i hele verden, sier Eik Grape. Men det er også mye som tyder på at kravene som stilles til gravide kvinner i vårt samfunn er med på å forverre plagene, og at det sånn sett er mer bekkenløsning enn før, legger hun til. Lettelse å få diagnose «Jeg var livredd for at testene skulle konkludere med at dette ikke er bekkenløsning. Så jeg ble veldig glad når [legen] sa at jeg hadde alle symptomer på bekkenløsning, at jeg hadde bekkenløsning. Så det er godt å vite.» Det forteller «Hege» om det å bli diagnostisert med bekkenløsning under sitt første svangerskap. Hege er ikke den eneste av Eik Grapes informanter som opplever det å få diagnosen som en lettelse. Å få legens og dermed biomedisinens bekreftelse på at det som plager dem er noe, føles godt for kvinnene. De opplever at de får et «konkret bevis» for at de ikke bare er late og syter over helt normale gravidplager, forteller Eik Grape. Sutrete og svake? Men kvinnene Eik Grape har intervjuet deler også en sterk følelse av nederlag over ikke å være så spreke, friske og vellykkede gravide som de hadde håpet og ønsket å være. Eik Grape mener dette forteller oss noe om forventningene moderne kvinner møter i forbindelse med graviditet. «Graviditet er ingen sykdom» er mantraet. Idealet er helt klart å holde seg så frisk og sprek at livet kan fortsette omtrent som før. Normale gravidplager er noe kvinnene forventes å tåle uten spesielle tilpasninger, sier Eik Grape. Denne forventningen og idealet om å være like sprek som vanlig

16 skaper mye usikkerhet hos kvinnene. Det blir veldig viktig å få svar på om det de opplever er normalt eller ikke. Spørsmålet er jeg syk? opptar kvinnene. Med en diagnose får de en bekreftelse på at smertene er noe mer enn det de «må tåle» som gravide, sier hun. En diagnose hjelper noe på skammen og nederlagsfølelsen. Selv om idealet er å være sunn og sprek gravid, forventes det også at gravide kvinner er ansvarlige og passer på seg selv og barnet i magen. Men bekkenløsning er ikke en udiskutabel grunn til å senke tempoet på samme måte som ekstrem kvalme, høyt blodtrykk eller andre unormale tilstander som er vanlig under svangerskap. Ettersom bekkenløsningen ikke innebærer noen risiko for fosteret, men bare er smertefullt for kvinnen selv, opplever Eik Grapes informanter at lidelsen ikke nødvendigvis gir dem rett til å senke kravene til seg selv og kreve at omgivelsene viser hensyn. Her står det om hvor mye smerte kvinnen kan tåle, og mange av kvinnene er redde for å bli oppfattet som sutrete og svake, og som en som sykeliggjør graviditet, sier Eik Grape. «Kjempetjukke og utrente»? Eik Grapes informanter forteller altså at de ikke uten videre får aksept for sin lidelse fra omgivelsene. Flere strever også med selvbildet som konsekvens av å få en lidelse de ikke hadde forventet å få. Bildet de hadde av «bekkenløsningskvinnen» før de selv ble rammet, har ikke mye til felles med dem selv. Anne beskriver det slik: «Jeg tenkte først at du gikk sakte, brukte krykker, gikk og stønnet litt. Ofte hadde jeg tenkt at de var kjempetjukke og utrente». Kvinnene jeg har intervjuet opplever bekkenløsningsdiagnosen som ladet, og flere har behov for å ta avstand fra bildet av bekkenløsningskvinnen, «den tjukke og utrente», som ifølge fordommene selv er skyld i plagene fordi hun ikke har vilje og kontroll nok til å holde seg i form. Disse holdningene forteller oss noe om hvor ansvarlige kvinnene føler seg for å ta vare på kroppen sin i forkant av og under en graviditet. Man slipper ikke unna det generelle kroppsfokuset som gravid, og det er definitivt slutt på den tida det var legitimt å legge på seg noen ekstra kilo under svangerskapet, sier Eik Grape. Viktig å jobbe Eik Grapes informanter har alle høye utdanninger. De er ambisiøse og ressurssterke og det å være i jobb er en del av deres selvrealisering som moderne kvinner. Redusert arbeidskapasitet under graviditeten kan være vanskelig å takle når man har et inderlig forhold til jobben sin. Jeg ble overrasket over hvor konfliktfylt dette var for kvinnene. De ville veldig gjerne være i jobb, men føler at de ikke strekker til. Å oppleve at det som tidligere var lystbetont og sentralt for identiteten deres blir en slitsom pliktoppgave, er ikke lett. Flere forteller også at det er vanskelig å bli sett og hørt med sine ønsker og behov som gravide, sier Eik Grape. Hennes informanter strekker seg langt for å unngå å be om sykemelding eller tilpassede arbeidsoppgaver. Arbeidslivet må endre seg Bekkenløsning kan ikke påvises ved hjelp av objektive funn, som en blodprøve eller røntgenundersøkelse. Diagnosen fastsettes på grunnlag av kvinnens subjektive opplevelse av smerte og er dermed kategorisert som en «ubestemt helseplage», sammen med andre typiske kvinnesykdommer som fibromyalgi og ryggvondt. Slike lidelser har lav status i biomedisinen. Eik Grape konstaterer imidlertid at bekkenløsning har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Man har nå fått en felles europeisk definisjon til diagnostisk bruk, og det forskes stadig mer på forekomst og ikke minst på årsaksforhold, forteller hun. Eik Grape hilser denne utviklingen velkommen, men mener det er vel så viktig og kritisk undersøke gravide kvinners vilkår i det moderne, ikke minst i arbeidslivet. Andelen sykemeldinger viser jo klart at mange gravide kvinner trenger å bli tatt mer hensyn til. Det må arbeidslivet ta på alvor, uten at vi skal gå tilbake til å betrakte graviditet som en sykdom, sier Eik Grape. Når spår du bekkenløsningsdiagnosens død? I hvert fall ikke før det moderne arbeidslivet endrer seg og blir mer tilpasset gravide kvinner, slår Eik Grape fast

17 LKBs årsmøte. Av: Tone Camilla Lillestølen LKBs årsmøte og konferansehelg i ble avholdt på Rica Victoria Hotel Lillehammer april Dette hotellet var ikke handikapvennlig, så jeg som rullestolbruker ble loset inn opp en bratt bakke og inn en sidedør/ verandadør. Jeg måtte inn i en heis og opp en ½ etg. for å komme inn i vestibylen. For å komme til restauranten til måltidene måtte jeg gjennom kjøkkenet. Jeg måtte også inn på kjøkkenet og ta en vareheis for å komme til konferanse salen. Det ble et litt slitsomt og annerledes opphold enn forventet p.g.a. dette. Fredag morgen reiste Marita og jeg med tog til Oslo, og tog derfra til Lillehammer. Vi var noen damer som tok taxi opp til hotellet, men de sprekeste tok bakkene fatt på bena, mens bagasjen ble med taxien. Vi samlet oss til lunsj kl 14 og du og det smakte med mat nå! På programmet fredag sto: Veien videre og middag. Lørdag var selve årsmøtet og vi var 20 stemmeberettigede tilstede, 2 observatører, møteleder (LKB vestfolds leder) og 2 gjester. Årsmeldingen ble godkjent, Handlingsplanen tatt til orientering, Regnskapet godkjent, og 1 innkommet årsmøtesak ble nedstemt, men jobbes med frem til neste årsmøte. LKBs hovedstyre 2010 består av: Line K. Losnegård (leder LKB Hordaland), Ragnhild Kuntze (nestleder LKB Oppland), Marianne Kesseboom (sekretær Møre og Romsdal), Tone Irene Sørum (kasserer LKB Buskerud) og Siv Hege Lissner (styremedlem LKB Troms). Vara: 1. vara Anette Simonsen (LKB Østfold) og 2. vara Bjørg Seldal (LKB Rogaland) Valgkomité: Janike Rype (LKB Troms), Hege Wendel (LKB Telemark), Marita Herstad (LKB Østfold) og Sol Kotte (LKB Vestfold). Lørdagen ble avsluttet med en flott årsmøtemiddag. Søndag sto Lokallagets time på programmet: Her forteller alle lag om sine aktiviteter osv. noe som er til stor inspirasjon for alle lag. Årsmøte og konferansehelgen ble avsluttet med lunsj, før vi satte nesen hjemover på samme måte som vi kom til Lillehammer. Det var deilig å komme hjem etter en flott men slitsom helg med mange flotte LKB damer

18 For våre yngste medlemmer

19 Hjelper trening mot bekkenplager? Av: Trine Aslaksen, journalist Britt Stuge har tatt doktorgrad på bekkenplager hos kvinner, et tema hun har brent for i mange år nå. Hun har sett på effekten av trening og hva som kan være god trening for plagede damer. Bekkenplager er et velkjent, men ofte smertefullt, fenomen for gravide. Og det er fysioterapibehandling, med vekt på stabilitetsøvelser, som er den mest brukte form for behandling av bekkenplager. Men hvor effektivt er egentlig trening for å få bukt med smertene? Britt Stuge har tatt doktorgrad på kvinner som har slitt med vedvarende bekkensmerter etter svangerskap og fødsel, og kan vise til svært gode resultater med sitt behandlingsopplegg. Vi har spurt etter treningsprogrammet som gjør kål på smertene. Individuell tilpasning av øvelsene Det hjelper sjelden å få utlevert et standard treningsprogram og tro at denne ene oppskriften har effekt for alle, sier Stuge. For det første vil en kvinne med smerter i symfysen gjerne ha behov for et annet opplegg enn en som har plager lokalisert lenger bak i bekkenet. Og for det andre er det ikke sikkert at øvelsene gjøres riktig og da kan man faktisk risikere å trene seg verre. Kvinnene som var med i studien gjennomførte i hovedsak samme behandlingsopplegg, men selve gjennomføringen ble nøye tilpasset hver enkelt, fortsetter hun. Frustrasjonen over manglende kunnskap om hva slags behandling som ga dokumentert effekt, gjorde at hun satte i gang med forskningsprosjektet. Kvinnene som deltok i studien gjennomgikk 11 fysioterapitimer over 20 uker med fokus på spesifikke stabiliserende øvelser, i tillegg til at de trente på egenhånd tre ganger i uken. Resultatene viser at kvinnene som gjennomførte opplegget hadde betydelig mindre smerter, bedre funksjon og livskvalitet enn kvinner som ikke trente. De gode resultatene vedvarte to år etter fødsel oppga hele 85 prosent at de var uten problemer i hverdagen. Jeg kaller det et behandlingsopplegg, heller enn et treningsprogram. For det er ikke snakk om kun trening, og det er heller ikke nødvendigvis det å bli så sterk som mulig som er det sentrale. Det handler minst like mye om å se på hvordan man beveger seg i hverdagen, bli mer bevisst hvilke bevegelser man gjør til daglig. Det handler om å øke den motoriske kontrollen av muskulaturen i rygg og bekken, aktivere muskler som brukes lite eller ingenting, og å bedre samspillet mellom de ulike gruppene av muskler i bekken og rygg. Flere trinn Behandlingsopplegget besto hovedsakelig av leddmobilisering, motorisk kontroll, muskelkraft, kroppsbevissthet og trygghet. - Alle trinnene er viktige for å oppnå god effekt, men i ulik grad hos den enkelte. Hos noen kan man starte direkte med øvelser for kontroll og stabilitet. Hos andre derimot bør man heller starte med å endre det daglige bevegelsesmønsteret, lære seg å slappe av i de såkalte globale musklene, og redusere frykt for bevegelse, før man kan oppnå effekt av stabiliserende trening. Det er viktig å se på måten man bruker kroppen på, om det er bevegelser i hverdagen som kan eller bør gjøres annerledes. Det er også viktig å avdekke hva som fremprovoserer smerter. Noen opplever det å bøye seg ned for å løfte opp babyen sin som smertefullt, og da er det et viktig poeng å forsøke å finne en måte å hjelpe på. Muskler i samspill Fysisk aktivitet er generelt å anbefale, og det å holde seg i form er jo noe man bør gjøre gjennom hele livet. Men når det gjelder trening i den hensikt i å redusere plager i bekken og rygg, er det ingen vits i å gjennomføre trening i form av en haug med øvelser hvis man ikke gjør det riktig, fremholder Stuge. - Når pasienter kommer til meg og sier de er helt avhengige av å trene for å holde ryggsmertene i sjakk, da lurer jeg på hva slags øvelser man egentlig gjør? Sannsynligvis trener man her på de muskler som allerede

20 er sterke, mens man ikke får tak i de musklene som er svake. Da blir treningen en måte å styrke de sterke musklene, slik at de kan kompensere for de svake som lurer seg unna og så opprettholder man samtidig kanskje årsaken til smertene, forklarer hun. Musklene i buk og rygg kan deles i det som gjerne kalles dyp muskulatur og overfladisk muskulatur. Enkelt sagt er den overfladiske muskulaturen de musklene som ligger ytterst og som vi kan se fra utsiden. De dype musklene ligger rundt ryggsøylen og i buken. De overfladiske musklenes oppgave er å bevege kroppen, mens de dype musklenes oppgave er å styre og finjustere bevegelse av bekkenet og ryggens ledd. De overfladiske og dype musklene jobber ideelt i et samspill, og det er ofte slik at dette samspillet ikke fungerer optimalt hos mennesker med rygg- eller bekkenplager. Ikke uvanlig ser man at den dype muskulaturen kobles senere inn enn normalt hos denne pasientgruppen, og det er også funn som dette som har bidratt til at såkalt coretrening, eller trening av kjernemuskulatur er blitt en kjempehit på treningsfronten de siste årene. På treningssentre så vel som hjemme har både baller, brett, stenger og andre remedier blitt tatt i bruk for å klare å få tak i den dype muskulaturen. Ingen øvelse er bedre enn måten den gjøres på Det er kjempeflott at det er blitt en trend og at dette kan motivere til økt fysisk aktivitet, svarer Stuge. - Men i samme åndedrag vil jeg skynde meg å si at mye av de øvelsene som gjøres på ulike core-timer er ganske uhensiktsmessige, om hensikten med treningen er å redusere smerter i bekken og rygg. Det finnes ikke så mye forskning ennå som kan dokumentere hvor effektiv slik trening faktisk er for aktivering av den lokale muskulaturen. Men det er gjort noen arbeider som har sett på effekten av trening med ball. Disse viser at det å sitte på en ball ikke behøver å aktivere den lokale muskulaturen automatisk. Antakelig er det slik at det er viktigere hvordan man sitter enn hva man sitter på. Å sitte med rygg og bekken i midtstilling anses som optimalt for å aktivere den lokale muskulaturen, enten om man sitter på en stol eller en ball. Klarer man å sitte med ryggen i en avbalansert midtstilling, er det bra å sitte på en ball, men det er ingen vits i å sitte på ballen bare for å sitte på den. Hvis stabilitetstreningen går på bekostning av muskelkontrollen kan man i verste fall sitte seg verre, enten man sitter på en stol eller en ball. Derfor liker jeg å si at ingen øvelser er bedre enn måten de gjøres på! Hver enkelt øvelse kan gjøres på ulike måter og med ulik effekt, og det er vist at det er en sterk sammenheng mellom kvalitet på utførelse av øvelser og reduksjon av smerte. Det er viktig å ha kontroll på den lokale muskulaturen før en bevegelse startes. Og ofte er det slik at det er lette aktiviteter som vi holder på med over tid, for eksempel å sitte eller stå, som provoserer frem plagene. Studier tyder på at pasienter med smerter som provoseres frem av dette, ikke klarer å holde rygg og bekken i midtstilling. De mangler dynamisk kontroll over den dype muskulaturen, selv om de ofte er sterke i den overfladiske muskulaturen. Hvilke øvelser er hensiktsmessige for gravide som vil forebygge bekkenplager? Knebøy med rygg og bekken i midtstilling er generelt gunstig. Det er en øvelse som aktiverer alle de store musklene i bena og i setet og det er viktig at man gjør øvelser der man bruker setemusklene. Men det er også viktig å lære seg å slappe av i muskulaturen. Mange har bekkenrelaterte plager fordi de går rundt og spenner visse muskler, for eksempel i setet, omtrent konstant. Det å øve på å jobbe dynamisk med muskulaturen, altså stramme til, og så slippe helt opp og slappe av igjen er bra. Jeg er også opptatt av at bekkenløsning ikke er farlig, selv om det er plagsomt. Så lenge en tar hensyn til smerter og plager, er det ikke farlig å bevege seg. Nøkkelen er å kjenne sin egen kropp, og finne balansen mellom aktivitet og hvile. Bekkenbunnen -kroppens gulv Bekkenet består av tre store ledd som er bundet sammen av sterke sener og muskler. Bekkenbunnen danner bunnen av overkroppen og består av en muskelgruppe som ligger innvendig i bekkenet og danner et slags gulv i kroppen. Når bekkenbunnen er avslappet, ligger musklene som en hengekøye og støtter opp rundt organene i underlivet og bukhulen. Urinrør, skjede og endetarm gjennomhuller gulvet. Under en graviditet sørger hormoner for at leddbåndene i bekkenet blir litt løsere, slik at det skal være mulig for babyen å komme gjennom. De fleste merker lite eller ingenting til dette, men for noen kan denne prosessen føre til smerter i større eller mindre grad. Noen sliter