LANDSRÅD-NYTT PROGRAM FOR HØSTKONFERASEN - SE MIDTEN SIDE 26 SIDE 22 SIDE 20 SIDE 5 FRANK LEHMANN FORTELLER OM PREGO

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR PROGRAM FOR HØSTKONFERASEN - SE MIDTEN SIDE 5 SIDE 20 SIDE 22 SIDE 26 HJELPTILHJELP.NO INTERVJU MED OVE HERADSTVEIT TILLITSPERSON.NO ET FELLES NETTVERK FOR TILTAKSBEDRIFTENE LEIF RICHARD PRESENTERER JOBBINTRO AS FRANK LEHMANN FORTELLER OM PREGO

2 STYRELEDERS SPALTE Høsten er over oss for fullt, og det innebærer også konferansetid i Landsrådet. For tredje gang blir høstkonferansen tilpasset og tilrettelagt for våre tjenestemottakere, og vi kan vel nå konstatere at dette er blitt en tradisjon som det er vel verdt å satse videre på. For LAFY er det en intensjon å så vel synliggjøre, samt bidra til at den enkelte i størst mulig grad selv kan ta ansvar for å finne gode løsninger til egen utvikling. Som vi har påpekt tidligere har engasjement og aktivitet under forutgående konferanser vært svært høy. Dette underbygger at våre deltagere i høyeste grad lar seg engasjere og blir delaktige når de gis anledning til det. Tidligere deltagere er våre beste referanser hva gjelder nytteverdien, og vi vet at flere suksesshistorier ofte er et resultat av involvering og aktiv deltagelse hos den enkelte. Fredrik Langfeldt, styreleder Generelt i samfunnet er arbeid en mulighet til å realisere seg, samhandle med andre samt identitet og en meningsfylt tilværelse. Vi vet imidlertid at viktigheten av arbeid ofte er langt sterkere blant våre tjenestemottakere, spesielt hva gjelder psykisk velvære gjelder. De grunnleggende behov og ønsker som ofte er iboende hos de fleste av oss, er derfor naturlig nok også langt sterkere hos dem vi jobber for. I vår hektiske hverdag kan det derfor av og til være nyttig å gå litt i seg selv avdekke sine egne behov - for så å fokusere på at også de får oppleve samme livskvalitet og mulighet til egenutvikling. På de tidligere konferanser har både veiledere og tjenestemottakere gitt uttrykk for verdien av å kunne delta sammen. Det engasjement som vi opplever er i høyeste grad smittsomt, og setter høye krav til oss som arrangør, og ikke minst foredragsholdere. Dette har vi valgt å ta som uttrykk for et genuint ønske om å involveres i det som tross alt er en vesentlig del av deres tilværelse. Det brukes ofte betegnelser som å stå innenfor eller utenfor, og mange har dessverre nok av erfaringer også i andre situasjoner med å bli satt utenfor. Ikke rart at vi derfor opplever en slik entusiasme og engasjement idet vi gir dem tilgang til delaktighet for å kunne påvirke egen utvikling. Faktisk er det jo innen norsk velferdspolitikk formulert som et mål at alle skal kunne benytte sine muligheter fullt ut, med størst mulig grad av selvbestemmelse. Kanskje ikke så forbausende da, at spontaniteten utløses når de opplever den selvfølelsen dette gir. Det er meg det gjelder, jeg er klar for nye oppgaver, er tittel på høstkonferansen som arrangeres på Quality Hotel 33 i Oslo oktober. Med områder som Verdighetsprinsipper, Hverdagstakling og Motivasjon har vi bl.a. imøtekommet noen foreslåtte temaønsker fra tidligere deltagere. Vi har engasjert dyktige foredragsholdere som er forberedt på å yte sitt beste ovenfor en engasjert forsamling. Å treffe likesinnede med mulighet til å utveksle tanker, ideer og erfaringer tror vi også mange i likhet med oss, vil oppleve som et verdifullt bidrag under konferansen. Vi gleder oss, og ønsker alle hjertelig velkommen! Fredrik Langfeldt styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@ prima-as.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. 5 Intervju med Ove Heradstveit 8 Vå r k o n f e r a n s e n Program Høstkonferansen Ny h e t: Ti l l i t s p e r s o n.n o 22 På j o b b i n t r o 26 Fr a n k Le h m a n n i Pr e g o

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 Psykolog Ove Heradstveit fra hjelptilhjelp.no ga oss under årets vårkonferanse et foredrag om det å mestre sosial angst. - Jeg tar sjansen! Psykolog Ove Heradstveit var en av foredragsholderne da LAFY holdt sin vårkonferanse i Stavanger i år. Nå dukker han opp igjen på vår høstkonferanse i Oslo, og i anledning ønsket vi å gjøre et intervju for å spørre mer om blant annet hans nettportal Intervju med Ove Heradstveit Kan du si litt om bakgrunnen din? - Jeg er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og jobber nå som leder for PPT i Øygarden kommune. Tidligere har jeg erfaring som kommunepsykolog, pp-rådgiver, og privat psykolog. Jeg har siden 2011 jobbet med nettsiden men kun på siden av ordinær fulltidsjobb. Nettportalen er ment som en ressurs for både de som ønsker hjelp og de som ønsker å tilby hjelp. Kunne du sagt noe om hvorfor du valgte å opprette portalen? Hva den inneholder, hvem den er for, og hvordan du ønsker å videreutvikle den? - Hjelptilhjelp.no er en portal hvor man kan finne fram til psykiske hjelpetilbud i nærområdet der man bor. Grunnen til at jeg laget hjelptilhjelp.no var at det ikke fantes noen lignende nettside fra før. Det var derfor svært vanskelig å vite hva som fantes av hjelp. Dette er et problem både for mennesker som trenger hjelp, og for oss som jobber i hjelpeapparatet som dermed ofte unnlater å tipse om hjelpetilbud som kunne vært nyttige for den enkelte som vi møter. For eksempel er det mange som etterspør kurs i mestring av depresjon (KID-kurs), men som ikke vet hvor man skal henvende seg for å få delta på et slikt kurs. På hjelptilhjelp.no er det nå registrert rundt 100 slike KID-kurs, noe som er unikt. Nettsiden blir mye brukt av vanlige folk som for eksempel ønsker å vite mer om hva det er å ha angst, depresjon, eller autisme. På nettsiden finner man i tillegg til konkrete hjelpetilbud også nyheter om ulike psykiske problemer, nyttig informasjon, videoer, og anbefalte bøker. Hjelptilhjelp.no har nå mellom 500 og 1000 unike besøkende daglig, noe som er veldig hyggelig og som 5

6 6 viser at det er stor interesse for nettsiden. Hjelptilhjelp.no baserer seg på at de som tilbyr hjelpetilbud eller kurs selv registrerer disse på nettsiden i form av enkle annonser. Grunnen er at det blir alt for omfattende for meg å skulle holde orden på alle hjelpetilbud og kurs som finnes i landet. Jeg håper at nettsiden på sikt vil kunne gjøre det raskt og enkelt å rekruttere mennesker til de forskjellige formene for psykisk hjelp som finnes, og at den derfor vil bli en naturlig del av hverdagen til alle som tilbyr slik hjelp. I ditt foredrag i Stavanger fortalte du at det spesielt er på ungdomskolen og på videregående at elever faller ut av systemet, gir opp og til slutt ender som sosialklienter. Hva må gjøres for å hjelpe de som faller utenfor tidlig? - Som leder for PPT møter jeg hele spekteret av barn og unge som vokser opp, ettersom alle barn i Norge går på skole. Jeg ser da at det gjøres en stor innsats ute i kommunene for å fange opp de som strever, og for å hjelpe disse til mestring og inkludering i skole og barnehage. Det er når de kommer til videregående skole at elevene for alvor faller ut av systemet. Norge er blant de landene i den vestlige verden som har høyest frafall i videregående skole. Hele 4 av 10 dropper ut eller klarer ikke å fullføre videregående skole på normert tid (jf kilde). Jeg tror noe av grunnen kan være at hjelpe- og støtteapparatet som har vært tett på i barnehage og grunnskole, blir langt mer distansert i det ungdommene beveger seg over i det voksne livet. Jeg tror derfor at det trengs mye bedre oppfølgingstjenester i videregående skoler, og mer sømløse overganger fra skole til arbeidsliv ikke minst der hvor det trengs varig tilrettelagt arbeid. For en del unge mennesker er det nettopp slike tilrettelagte arbeidsplasser som blir redningen. Det er synd at mange som finner seg til rette her, først har vært nødt til å gå på nederlag etter nederlag for å kvalifisere til en slik plass og det er også synd at det ikke opprettes flere slike plasser. Jeg mener at det dessuten er et stort behov i det ordinære arbeidslivet for å gi rom for mennesker som ikke passer 100% inn eller som ikke klarer å yte 100%. Når selv lettere psykiske lidelser blir en viktig grunn til både sykefravær og uførhet, mener jeg dette taler sitt klare språk om et system som ikke fungerer. Norge er blant de landene i den vestlige verden som har høyest frafall i videregående skole. Den kanskje viktigste jobben for å sikre at flere finner seg til rette i arbeidslivet, begynner allerede i barnehage og barneskole. Uansett hva man sliter med: Jo bedre hjelp barna får tidlig i barnehage- og skoleløpet, jo bedre sjanser har man for å lykkes senere. Det er viktig at de utsatte barna fanges tidlig opp og tidlig får riktig hjelp. Gode barnehager er kanskje et av de mest undervurderte tiltakene vi har for at flere skal kunne lykkes senere i livet. Hva vil det si å være funksjonshemmet, og hvorfor er det slik at det ikke nødvendigvis alltid trenger å være en hindring? Å være funksjonshemmet er egentlig et ganske misvisende begrep. Ingen personer er nemlig 100% funksjonshemmet. Det er kun når man er død, at man i realiteten er fullt ut funksjonshemmet. Alle som vi kaller funksjonshemmede, har en rekke funksjoner som er helt i orden. Derfor blir det mye mer meningsfullt å si at man har en funksjonshemming enn at man er funksjonshemmet. Videre er det nyttig å se nærmere på hvilken type funksjon som er nedsatt hos den enkelte. Det kan være armer, bein, øyne eller ører som ikke fungerer. Men det betyr ikke at personen dermed er funksjonshemmet for eksempel på det sosiale området, i forhold til intellektuelt evnenivå, eller psykisk. På en måte er det en lettvint løsning for samfunnet for skolen og arbeidslivet å kalle noen personer for funksjonshemmet. Da blir de liksom plassert litt på siden av oss andre. En god tilnærming til å forstå funksjonshemming er gap-modellen. Denne peker på at det er selve gapet mellom personens forutsetninger og kravene som stilles til personen, som utgjør funksjonshemmingen. Derfor ligger mye av løsningen i å se på hvilke tilrettelegginger som trengs for at personens funksjonshemming skal bli et så lite hinder som mulig. Hva kan man gjøre for å tilrettelegge i jobben for en som har en funksjonshemning? - Hvilke tilrettelegginger som trengs i jobben til en som betegnes som funksjonshemmet, kommer naturligvis an på hvilken form for funksjonshemming det er snakk om. Det kommer også an på hva som er personens sterke sider. Spørsmålet blir egentlig: Hvilke grep må gjøres for

7 at funksjonshemmingen blir så lite funksjonshemmende som mulig? For noen personer trengs omfattende tilrettelegginger, mens det for andre kan være tilstrekkelig med mindre grep. Det kan for eksempel være snakk om reduserte arbeidsoppgaver, skjerming fra ulike sosiale forventninger, eller mindre former for fysisk tilrettelegging av arbeidsmiljøet. Det er trist å tenke på alle som faller ut av arbeidslivet, bare fordi de små grepene ikke blir gjort og hvor funksjonshemmingen blir et hinder for å bli inkludert. Hva er sosial angst og hvem får det? Si litt om hva som er kjennetegnene ved sosial angst? - Jeg har vært så heldig å få undervise om sosial angst både på UNI-K og på en konferanse i regi av LAFY det siste året. Sosial angst er en vanlig psykisk lidelse, som dreier seg om at man blir overdrevent engstelig for andres blikk og andres tilstedeværelse. Muligheten for å dumme seg ut, komme i forlegenhet eller å få kritikk, blir så overveldende at alle krefter settes inn for å unngå dette. Man går rundt med en gnagende angstfølelse, en følelse av at noe fryktelig kan skje, vondt i magen, man gruer seg for sosiale situasjoner, særlig der hvor man selv kommer i fokus, og man prøver så langt som mulig å unngå å ta sjanser sosialt. Sosial angst er imidlertid ikke bare en psykisk lidelse, men også et normalfenomen. Det er normalt å grue seg for eksempel dersom man skal ha en presentasjon foran publikum. Jeg pleier å fortelle mine tilhørere at nordmenn faktisk er mer redd for å holde en tale enn for å dø. Så man trenger ikke å skamme seg over å ha sosial angst. Men det er lurt å ta tak i problemene, slik at de ikke får styre livet. Personer som har blitt utsatt for mye kritikk eller mange sosiale nederlag står i særlig fare for å utvikle sosial angst. Noen av oss er dessuten mer utsatt enn andre for å få sosial angst fordi man rett og slett er veldig sensitiv av natur. Hva kan hjelpe de med sosial angst? - Er man sterkt plaget med sosial angst, er det å anbefale at man får individuell terapi, og helst med det som kalles kognitiv atferdsterapi. Mange har også stor nytte av selvhjelp. Ved å lære seg nye måter å tenke på, kan det skje underverker i forhold til angsten. På konferansen i Oslo vil jeg ha fortelle nærmere om hvordan man kan hjelpe seg selv i kampen mot sosial angst. Det er mye man kan si om sosial angst. Hva synes du er det viktigste? - Det viktigste man kan si om sosial angst er at dette er noe du kan bli kvitt det finnes veier ut av angsten. To setninger som kan hjelpe deg er: Det er ikke så farlig som jeg tror. Jeg tar sjansen på å prøve. Kilder: innenriks/elevavisen/artikkel. php?artid= iriks/norge-havner-nesten-pa-bunnen-i-internasjonal-skoleundersokelse html 7

8 Deltagerne på årets vårkonferanse i Stavanger. vårkonferansen 2013 Årets vårkonferanse fant sted på Victoria Hotel i oljebyen Stavanger. Med temaet Snu tankegods fra forrige århundre fikk deltagerne et vidt spenn av gode foredrag - både humor, politisk brodd og psykologisk innsikt var representert. Tekst av David Auby 5-6.juni ble årets vårkonferanse arrangert i Stavanger. Med temaet Snu tankegods fra forrige århundre ble deltakerne denne gangen presentert for flere spennende foredragsholdere. Robert Eriksson, leder for stortingets arbeids- og sosialkomitee sto for den politiske delen. Eriksson har vært en pådriver for å skape et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle, da spesielt rettet mot funksjonshemmede og utviklingshemmede - noe som innebærer flere tiltaksplasser for de utviklingshemmede. Et annet hovedmoment på åpningsdagen var psykolog Ove Heradstveits innlegg om mestring av sosial angst. Heradstveit er daglig leder i den landsdekkende nettportalen som blant annet tar for seg psykisk helse, rus, sosialt arbeid og barnevern. Dagen ble avsluttet med en Stavanger walking med guidet tur rundt byen og besøk på oljemuseet. Dag to ble innledet med et bedriftsbesøk til Kvaleberg Industrier der vi ble møtt av personalleder Randi Sirevåg og daglig leder Asbjørn Knudsen som med masse innsikt og entusiasme guidet oss rundt. Neste på agendaen var presentasjon av kurs og datanettverk for tillitsvalgte gitt av Uni-K og Adell Group. De viste oss en flunkende ny nettportal - som skal fungere som et felles nettverk for arbeidsmarkedsbedriftene. Til slutt var det klart for rådgiver, prosessleder og foredragsholder Magne Bjørnerud. Med bakgrunn som blant annet redaktør for Hamar Arbeiderblad og Kommunikasjonsdirektør i Eidsiva Energi ga han råd om bevisst kommunikasjon internt og eksternt i bedrifter. 8

9 bildegalleri fra konferansen LAFYs nestleder Audun Auby (til høyre) overrekker foredragsholder Robert Eriksson en liten gave som takk for innsatsen. Multikunstner Torolf Nordbø imponerte med både stand-up og foredrag. Her som Han innante. Leder i LAFY Fredrik Langfeldt takker styremedlem Eivor Iversen for lang, tro og sterk innsats. Deltakerne samlet til middag på Quality Hotell 33 der konferansen fant sted. Adell Group presenterer den nye nettportalen tillitsperson.no som skal fungere som en felles nettportal for arbeidsmarkedsbedriftene. Rådgiver Magne Bjørnerud avsluttet konferansen med sitt foredrag om kommunikasjon internt og eksternt i bedriften. 9

10 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no ARBEIDSMINISTEREN VIL LÆRE MER OM INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Arbeidsminister Anniken Huitfeldt reiser rundt til fire fylker for å lære mer om hvordan bedrifter arbeider med å inkludere syke, funksjonshemmede og seniorer i arbeidslivet. Fredag 24. mai besøkte statsråden Bergen hvor turen gikk til Nav Åsane og E.T. Hårstudio. Under besøk i frisørsalongen fikk hun innsikt i hvordan daglig leder Edel Teige har lagt til rette for sine ansatte. Bedriften har tatt inn ansatte med funksjonsnedsettinger. -Det er nyttig å se hvordan arbeidet med inkludering virker i hverdagen. Mange sjefer er skeptiske til å ta inn mennesker med ulike utfordringer. Her ser vi et godt eksempel på en bedrift som har samarbeidet godt med Nav, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Foregangskommune Hovedtema for møtet hos Nav Åsane var IA-avtalens delmål II og Jobbstrategiens mål om å inkludere flere i arbeid. Arbeidsministeren fikk møte IA-rådet i Hordaland, samt HR-sjef i Bergen kommune, som er en foregangskommune innen regjeringens prosjekt for å få funksjonshemmede i jobb: Jobbstrategien. Samle erfaringer Avtalen om inkluderende arbeidsliv er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Den forhandles fram for fire år om gangen, og forhandlingene om den nye avtalen starter etter sommeren. Arbeidsministeren har i den anledning ønsket å besøke ulike deler av landet for å høste erfaringer fra dagens IA-avtale, for å få innspill om gode prosjekter og for å diskutere generelle utfordringer med å inkludere flere i arbeidslivet. -For meg er det viktig å høre hva som virker og hva som ikke virker. Eldre jobber som aldri før. Sykefraværet har gått ned, men her har vi mer å gå på. Og vi har en jobb å gjøre for å inkludere personer med ulike funksjonsnedsettinger. Derfor reiser vi rundt for å lytte, sier statsråden. Hun vil også besøke Bodø, Stavanger og Tromsø. 10

11 ØKER INNSATSEN FOR PERSONER MED NEDSATT ARBEIDSEVNE Regjeringen styrker innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne og øker tiltaksnivået med 600 plasser i gjennomsnitt. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett at tiltaksnivået økes med 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår Dette vil styrke tiltakstilbudet og bidra til å redusere ventetiden på tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. tiltaksdeltakere styrkes Arbeids- og velferdsetaten med 25 nye årsverk. -Arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne vil bli vurdert nærmere i stortingsmeldingen om arbeidslinjen som regjeringen skal fremme, sier arbeidsministeren. -Regjeringen vil prioritere tiltaksplasser som fremmer integrering i ordinært arbeidsliv, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. 25 nye årsverk Innsatsen ovenfor personer med nedsatt arbeidsevne styrkes i alt med 20 millioner kroner. Etter revidert nasjonalbudsjett gir budsjettrammen for 2013 rom for i gjennomsnitt om lag plasser for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. For å sikre en god oppfølging av 11

12 Din annonse her? Ta kontakt med annonseansvarlig på com admin Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT prima@prima-as.no 12

13 13

14 Det er meg det gjelder, jeg er klar for nye oppgaver Konferansen avholdes på Quality Hotel 33

15 Geir Smeby Generalsekretær i Special Olympics Norge som samt er den største folkehelseaktøren i Norge for utviklingshemmede. Utdannet sosionom. Arbeider som frivillig veileder og foredragsholder for Global Dignity som fremmer verdighetsbasert lederskap og engasjerer ungdom i betydningen av verdighet. Ove Heradstveit Jonny Finnstad Daglig leder i Mjøsen Bo og habilitering as. Han er utdannet Vernepleier og har mastergrad habiliteringsfeltet. Monica Vandbakk Mjøsen bo og habilitering as. Hun er utdannet Vernepleier habiliteringsfeltet.

16 Program «Det er meg det gjelder, jeg er klar for nye oppgaver» 30. oktober 31. oktober Det tas forbehold om at programmet kan endres

17 vil få uføre ut i jobb I begynnelse av august la Stortinget frem en stortingsmelding om hvordan man skal få flere uføre ut i arbeid. - Norge har lykkes godt med å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy. Men likevel er det noen som faller utenfor. Regjeringen vil ha enda flere i arbeid, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Informasjonen er hentet fra regjeringen.no I stortingsmeldingen Flere i arbeid ønsker regjeringen å styrke arbeidslinja. Målet for regjeringen er å gjøre det lettere å beholde tilknytningen til arbeid og gi mennesker med nedsatt arbeidsevne muligheter til å få brukt sin kompetanse i arbeidslivet. - Det er et potensial for at flere uføre kan jobbe noe. Vi ønsker at flere uføre skal ha muligheten til å jobbe deltid. Tiltakene vi i dag legger frem kan bidra til dette, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Regjeringen vil: * Opprette flere tiltaksplasser. Regjeringen går inn for et høyere tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne. * Bruke ordinært arbeidsliv i større grad enn i dag som tiltaksarena. Det er ønskelig å trekke inn flere ideelle organisasjoner som tiltaksarrangører. Regjeringen vil ikke ha en kommersialisering av tiltaksområdet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. * Gi flere med nedsatt arbeidsevne muligheter til å delta i arbeidslivet, blant annet gjennom å kombinere arbeid og trygd. * Øke innsatsen for unge som har falt eller står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv. Regjeringen vil utvide ungdomsgarantien for unge med nedsatt arbeidsevne fra gruppen år til år. 90 prosent av denne gruppen skal til en hver tid ha en godkjent aktivitetsplan. * En økende andel av sykefraværet og uførepensjoneringen i befolkningen skyldes psykiske helseproblemer. Regjeringen legger derfor fram en oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse for perioden sammen med denne meldingen.

18 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2013 ta kontakt med oss på telefon eller . Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt

19 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

20 Slik ser det ut når man skal logge seg på nettsiden NYHET: Tillitsperson.no et felles nettverk Tillitsperson.no er en ny portal som skal fungere som er felles nettverk for arbeidsmarkedbedriftene. Etter å ha registert seg her kan man opprette profiler, chatte med andre brukere av portalen, finne informasjon og søke i saker på tvers av bedriftene, i tillegg til mye mer. 20 Uni-K har sammen med Adell Group tilpasset en felles portal for tillitspersonene innenfor VTA bedriftene og andre. Målet med prosjektet er å skape kontakt mellom tillitspersonene i alle landets bedrifter. Dette for å bidra til: - Erfaringsutveksling og kompetanseoverføring - Egenkraftmobilisering - Å vise i praksis at det er viktig å være tillitsperson - Sosial kontakt mellom tillitsvalgte i hele landet I tillegg kan verktøyet gjøre at øvrige ansatte i bedriftene (da ikke begrenset til VTA bedriftene) kan utveksle erfaring. I tillegg så kan man herfra logge på en felles portal som kan bruwww.tillitsperson.no Hva er det? er en webside som viser alle arbeidsmarkedsbedriftene i landet. (tillitsperson. no kan også nås enkelt fra www. lafy.no). Alle disse bedriftene kan få en innlogging for å holde sin informasjon oppdatert.

21 kes fra alle plattformer (Ipad, pad, PC, Mac, Mobil). I denne portalen finnes standard ett felles arbeidsrom for tillitspersoner og ett felles for ansatte i alle bedriftene. (Bedriften kan også få sitt helt eget private arbeidsrom om ønskelig) I arbeidsrommene kan de som har tilgang eksepelvis: Chatte med hverandre (snart også med videochat) kalle inn til møter Skrive møtereferat Delegere oppgaver til hverandre Holde styr på egne oppgaver - Følge opp prosjekt Legge inn lure tips om forskjellige saker Blogge og legge statusoppdateringer og bilder Søke i saker fra alle bedriftene. Portalen ligner litt på Facebook derfor er det veldig enkelt å ta i bruk. Til forskjell fra Facebook er dette private rom - så her kan alle brukerne snakke med hverandre uten å risikere mobbing osv. Drift For drift av websiden og portalen vil hver bedrift kun betale kr. 130,- pr mnd. Dette gir en administratorbruker som kan invitere så mange tillitspersoner og ansatte han/hun vil inn fra bedriften. Man får da tilgang til to arbeidsrom - ett felles for tillitsapparatet og ett felles for ansatte i alle bedriftene. Ønsker den enkelte bedrift i tillegg sitt eget rom, er prisen litt avhengig av bruk og antall Kurs For å få maksimalt utbytte av portalen vil vi anbefale ett bedriftsinternt kurs: 2 timer opplæring av administrator 1 time opplæring av ansatte 3 timer opplæring av tillitspersoner og ansatte Vi kommer til dere og holder kurset, på den måten får flest anledning til å være med. Det blir med en fra Adell og/eller Uni-K og kanskje også en av våre tillitspersoner. som er blitt invitert kan komme inn. Informasjonen blir liggende på utenlandske servere, riktignok hos ett stort anerkjent selskap. Når data lagres i utlandet anbefaler vi aldri at personsenisitive data legges der. En egen sikkerhetspolicy for portalen blir utdelt på kurset, denne kan dere inkludere i kvalitetssystemet deres. Hva gjør jeg nå for å komme igang? For å komme videre så gjør du følgende: Ring Elisabet Lund eller Kjell Arne Wilhelmsen på Uni-K på tlf eller Heidi Kolstø, Adell på Hva vil det koste? I prosjektet la vi vekt på å velge system som hadde lave kostnader slik at mange kan delta, portalen blir best om så mange som mulig blir med. Noe utgifter er det som vi må klare å dekke inn og dessuten tror vi at det er viktig med ett kurs i dette ved oppstart. På den måten sikrer vi at vi får full utnyttelse av portalen. For dekning av utgifter til oppstart av portal og kurs materiell: Kr 2.400,- (engangskost). Det kan bli litt reisekostander i tillegg,men vi skal planlegge reisen slik at det blir flest mulig firma å dele kostnadene på, disse kostadene vil i tilfelle bli presentert på forhånd. Sikkerhet Portalen er sikret med brukernavn og passord og bare brukere 21

22 Leif Richard Christensen på JobbIntro er som en enmannsbedrift å regne Leif richard jobbintros store sønn Leif Richard Christensen på JobbIntro lever for jobben sin. Og det er ikke rart. Sjelden har man vel sett en flottere arbeidsplass. Landsråd-nytts utsendte kom tilbake med mange flotte inntrykk etter sitt besøk på attføringsbedriften i Horten. Tekst og bilder av Jan Peter Hegg Landsråd-nytt har lenge gledet seg til å få møte Leif Richard Christensen som jobber på JobbIntro AS. «Han må du bare treffe om du kommer til Horten», har ofte Frank Lehmann sagt til meg. Ja, hva var mer naturlig enn å få til en avtale med Leif Richard? Det kan nevnes med en gang: For et møte det ble! For en flott arbeidstaker - et fyrverkeri av mye godt humør. Det tok derfor ikke mange minuttene før vi to fant tonen og Leif Richard var klar til å vise meg rundt omkring i bedriften han er så stolt av. Men før den tid får vi litt tid til å bli kjent med hverandre oppe i kantina. Det første Leif Richard viser meg er kakeutloddingsboka si. JobbIntro har hver fredag kakeutlodding (ukas høydepunkt!) på to-møte sin ukentlige kakeutlodding. Og hvem tror dere baker denne kaka? Jo, det er Leif Richard. De har holdt på siden Han viser meg «kry som en hane», en bok som han noterer opp alle kakeoppskriftene og alle de heldige vinnerne fra Det er gutten/bakeren sin det! Her er det en baker som holder orden på kakebaksten sin! Hvordan klarer du det spør jeg? No problem, det er bare å mikse sammen litt mel og egg osv. - så er kaka klar til utlodding! Enkelt og greit! De fleste kjøper lodd og det er mange som blir kjempeglade når de vinner. Overskuddet går til å kjøpe alle ingrediensene til nye kaker. Leif Richard er stolt over å være født i Åsgårdstrand, Munchs fødeby. Du kjenner vel pikene på broen, kjent over hele verden, smiler han lurt og ertene til meg. Men jeg trives også veldig godt i Horten og på JobbIntro, 22

23 legger han til. (Åsgårdstrand ligger bare noen km. fra Horten). Hva driver du på med i fritida, spør jeg. Jeg er med i bandet Gode Venner og spiller bass. Vi spiller for det meste country og rock. Det sies at det er det beste bandet for utviklingshemmede i landet, svarer han med stor stolthet. Vi er 11 bandmedlemmer og min personlige favorittlåt er Blue Hawaii. Vi øver en gang i uka fra kl og trives veldig godt sammen. De fleste har kjent hverandre lenge, mange helt siden Jan Heidenstrøm var med på å starte bandet i Vi har en spillejobb i oktober, en felleskonsert. I november spiller vi på Bakkenteigen, Høgskolen i Vestfold. Kanskje bandet kan inviteres til LAFYs neste brukerkonferanse i Oslo, tenker jeg! Svømming er noe som Leif Richard liker. I sine yngre dager klarte han å få en fjerde og en femte plass i 50 meter svømming i Paraolympiske leker. Et resultat Leif Richard er fornøyd med, selv om det den sommeren var forferdelig varmt. Før vi skal gå videre for å se på JobbIntros ulike produksjonsområder, spør jeg Leif Richard om hva han synes er viktigst her i livet og han svarer noe som gjør sterkt inntrykk: Jo, det er å se selv og å bli sett det er det jeg mener er så bra og viktig med våre bedrifter, at vi ser hverandre. Kan det sies bedre! Bra sagt Leif Richard! Men nå må du vise meg hvor du arbeider og hva du arbeider med. Han arbeider sammen med Marita Hansen. De bretter, stifter og klargjør esker til bruk for medisinsk utstyr. Her går det unna, et skikkelig radarpar er de. De trives med å jobbe sammen og med de andre i avdelingen. Et kjempegodt arbeidsmiljø forteller den tillitsvalgte Mette Azora Arnesen meg, som også arbeider i den samme avdelingen. Hun er nettopp blitt valgt inn i styret i NFU - Horten avdeling. Jeg spør henne om hvilke saker hun som tillitsvalgt mener er viktigst. Her nevner hun: At det er lik lønn for likt arbeid. At arbeidsledere tilrettelegger gode arbeidsoppgaver til den enkelte arbeidstaker. At vi skal være flinke til å ta imot de som er nye. At alle har det bra på jobben og får arbeide med det de kan. Og ikke minst at det arrangeres høsttur en gang i året. Etter dette hyggelige intervjuet dro Leif Richard med meg rundt omkring til bedriftens ulike avdelinger. Her møter vi på Pål-Arild Simonsen som er produksjonsleder i JobbIntro AS. Fortell litt om de ulike produksjonsområdene og hvor mange som arbeider her! - Vi har fem forskjellige avdelinger i vår produksjonsvirksomhet, forteller produksjonslederen. I snekkeravdelingen produserer vi forskjellige typer treemballasje, vesentlig til lokale teknologibedrifter. I monteringsavdelingen holder vi også på med emballasje, men det går på bretting, liming og pakking av papp. I tillegg utføres det mindre tekniske montasjeoppdrag. Vi har også de siste to årene opparbeidet en betydelig virksomhet innen sikkerhetsmakulering. Strikkeavdelingen til JobbIntro er kjent for mange i det ganske land. Det begynte i sin tid med gensere og drakter inspirert av mønstre hentet fra vikinggravene i Vestfold, blant annet fra Borrehaugene som ligger bare noen minutters vei unna. Utvalget har blitt utvidet til barneklær i ull, pledd, ponchoer, kåper, puter, sitteunderlag - med mer. Alt designet og produsert i Horten. Butikken Mosaikk ligger i tilknytning til strikkeproduksjonen. Ta en titt innom Fruktavdelingen er den største avdelingen i forhold til omsetning og hver uke distribueres det nærmere halvannet tonn med frukt i Horten og Tønsbergdistriktet. Fruktkurvene fra JobbFrukt er populære hos de mange kundene! Og FAKTA OM JOBBINTRO JobbIntro as er en attføringsbedrift i Horten. Bedriften samarbeider tett med NAV. Bedriftens hovedoppgave er å kvalifisere personer for deltakelse i arbeidslivet gjennom arbeidsmarkedstiltak og kursvirksomhet, og formidle arbeidskraft til privat og offentlig sektor. Bedriften har ca 35 ansatte og omsetter årlig for ca kr. 30 mill. KONTAKTINFO: Anne-Marthe Jarrett fagkoordinator, VTA Tlf: anne-marthe.jarrett@jobbintro.no 23

24 Daglig leder Gro Merethe Rørvig og Pål-Arild Simonsen (produksjonsleder). 24 miljøfaktoren på bedriften, kjøkkenet, produserer mat til egen kantine og til mange kunder i Hortensområdet. De 40 VTA-deltagerne er selve grunnstammen i produksjonen, men avdelingene er også arenaer for deltagere i andre tiltak. De 12 arbeidslederne sørger for god tilrettelegging og oppfølging i de mange arbeidsoppgavene i produksjonen. Daglig leder Gro Merethe Rørvig leder en bedrift med stor aktivitet. Hva slags tiltak har dere? Er det noe dere spesielt vil framheve? - Produksjonen her er både tilrettelagt arbeid for våre arbeidstakere i VTA, og arenaer for praksis for deltakere i andre arbeidsmarkedstiltak. Primært ønsker vi at personer som skal ut i jobb, får prøve seg ut i ordinære bedrifter, men det kan være en fin begynnelse å komme i gang her, forteller daglig leder Gro Merethe Rørvig. - Vi har tiltakene Arbeid med Bistand (AB), Avklaring, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Grønt Arbeid. Vi er tilsluttet opplæringskontoret for VTA i Vestfold, OKTAV, og har lærekandidater fra videregående skole. I tillegg leverer vi kurs og andre tjenester til NAV, som jobbsøkerkurs og Arbeidsrettet Rehabilitering (ARR). Primært ønsker vi at personer som skal ut i jobb, får prøve seg ut i ordinære bedrifter, men det kan være en fin begynnelse å komme i gang her... Bedriftenes Samarbeidspartner AS og ASVO Borre AS ble fusjonert i Kan dere si noe om den prosessen. Hva gikk bra og hvilken utfordring fikk dere? - Det var mye som gikk bra i fusjonsprosessen, og vi er godt fornøyd med resultatet. De ansatte var engasjerte, og var i stor grad involverte i prosessen. Vi var tidlig ute med å informere samarbeidspartnere, kunder og arbeidstakere/deltakere. For oss var det viktig at vi etter fusjonen framsto som en ny, helhetlig organisasjon, og ikke at den ene virksomheten ble fusjonert inn i den andre. Derfor hadde vi også en fin prosess med å finne nytt navn JobbIntro, som vi er veldig stolt av, og som sier mye om hva vi jobber med. Det er alltid noen utfordringer når to bedriftskulturer skal slås sammen, men dette har vi tatt tak i underveis, og nå tenker vi ikke lenger på at vi en gang var to bedrifter, avslutter Rørvig.

25 Anne-Marthe Jarrett sørger for at alle får utløp for sitt fulle potensial på JobbIntros lærekandidatordning. lærekandidatordningen på jobbintro - Vi intervjuer Anne-Marthe Jarrett Anne-Marthe Jarrett arbeider i dag som fagkoordinator i JobbIntro. Hun er en kjent skikkelse i vår bransje. Hun har gjennom mange år markert seg som en svært dyktig og erfaren fagperson, både i ASVL sammenheng og fra tidligere år i LAFY sammenheng. Hei Anne-Marthe, dere har nylig startet opp med lærekandidatordningen på JobbIntro. Hvor mange har fått dette tilbudet og hvorfor fikk disse lærekandidatene tilbud hos dere? Hvilke fag tilbyr dere og hvor lang tid vil det ta før kandidatene får fullført og bestått opplæring som fører fram til fagbrev? - Vi har startet med lærekandidatordningen i høst. Tre elever fra Horten vg. skole har valgt å avlegge kompetanseprøve som lærekandidat hos JobbIntro. En tar logistikkfaget, en tar trevare og bygg innredningsfaget og den siste tar strikkefaget. To av lærekandidaten har to år for å fullføre innen sitt fagområde, mens lærekandidaten i strikkefaget har ett år. Kan du kort si noe om hvordan en opplæringsplan/kontrakt er bygd opp. Hva er viktig å ta hensyn til? Hvilke fordeler er det for bedriftene med å tilby lærekandidatordningen? - Vi bruker opplæringsplaner som er avstemt med mål lærekandidaten har satt i sin individuelle lærekandidatplan (ILKP). De er konkrete mål som lærekandidaten skal mestre og kunne redegjøre for når han / hun avlegger kompetanseprøve etter de to årene. Dokumentasjon gjennom bilder og også video kan være hensiktsmessig og lurt. Spesielt for kandidater som har dårlig språk. Lærekandidatordningen er god ved det at den dyktiggjør og gir mulighet for opplæring innen spesifikke fag /områder som den enkelte kan benytte i et ordinært arbeidsliv. Det er også svært berikende for vårt arbeidsmiljø å få disse unge menneskene til oss. Det å drive en så omfattende opplæring i bedriften vil jeg tro krever mye av dere. Hva må til for at dere skal lykkes for å innfri alle kravene og forventninger som stilles? Hvem samarbeider dere med? - Det er våre dyktige arbeidsledere som står for opplæring av lærekandidatene. Og om vi innfrir (noe jeg håper vi gjør) vil jo tiden vise siden vi er nystartet. Vi samarbeider og har god nytte av OK- TAV. Du nevner at Opplæringskontoret OkTAV ble etablert i Hvem tok initiativ til denne etableringen? Hvordan har dette samarbeidet fungert? Har du noen råd å gi til andre bedrifter og fylker i denne sammenheng. - Vi var en gruppe med representanter fra de ulike bedriftene som hadde VTA, som etter modell fra Østfold ønsket å etablere tilsvarende i Vestfold. Det har vært en bra prosess hvor fylkeskommunen og arbeidsgruppa har jobbet godt og effektiv som resulterte i OKTAV - Opplæringskontor for tilrettelagt arbeid i Vestfold. Lykke til videre Anne-Marthe med dette viktige arbeidet! 25

26 Frank Lehmann har jobbet som daglig leder av Prego siden maestro prego Helt fra begynnelsen var oppstartsbedriftene i Prego enige om at skulle de lykkes å samle Norge til ett innkjøpsrike, skulle det være kostnadsfritt uten medlemskap eller andre forpliktelser. Det er en filosofi daglig leder Frank Lehmann har holdt seg til den dag i dag. Moralen er: Bli medlem i Prego, det lønner seg, enkelt og greit! Tekst og bilder av Jan Peter Hegg Buon giorno Maestro Prego Landsråd-nytt har tatt veien ned til Horten, en by som ligger i munningen av Oslofjorden. Det er et noe italiensk preg over denne pittoreske byen (etter min mening, en altfor undervurdert by). Byen er hovedbasen til Frank Lehmann og Prego Norge. Prego betyr som kjent «værsågod» på italiensk. Tusen takk, det skal bli hyggelig tenker nå jeg! Jeg skal intervjue Frank Lehmann - en av nestorene i vår bransje og selveste Maestro Prego himself. Frank har vært med lenge, helt siden han startet opp i 1993 som daglig leder i ASVO Borre. Før den tid var han en ung og lovende bedriftsleder fra det private næringsliv i Horten. Siden har han arbeidet på fulltid som daglig leder i Prego Norge. Vi møter ofte Frank på våre konferanser - alltid like imøtekommende, blid og oppriktig nysgjerrig på hvordan det går med våre bedrifter og arbeidstakere. Dette i tillegg til å formidle gode innkjøpsavtaler til våre bedrifter. Prego Norge fremforhandler innkjøpsavtaler til bruk for arbeidsmarkedsbedrifter organisert i ASVL, Attføringsbedriftene, LAFY eller tilsvarende organisasjoner i Norge. Prego Norge har i år eksistert i 17 år. Landsråd-nytt får også sjansen til et kort intervju med Pregos første leverandør NorEngros, representert av Thor Lasse Løland. Grassi Maestro Prego med de sytten år! 26

27 Hva var årsaken til at Prego ble etablert? Hvem var grûnderne? og hvorfor valgte dere et Italiensk firmanavn? - På møter og ulike konferanser, blir det ofte til at man trekker til kjente ansikter for en hyggelig prat om ulike ting. Etter hvert kom vi inn på hvordan vi kan bedre våre innkjøp på alle områder. Vi burde utnytte vårt fellesskap bedre til dette. Vi var da 8 bedrifter som tok et korridormøte og ble enige om å starte sonderinger hos leverandører. Disse bedriftene var: Kongsberg ASVO, Notodden arbeidssamvirke, Eiker ASVO, ASVO Nøtterøy, ASVO Borre, Porsgrunn produkter, ASVO Skien og Sandnes Pro-Service. Vi fikk svært god respons hos leverandørene og startet med å invitere alle bedriftene i Norge til å benytte avtalene. God gammeldags lojalitet var oppskriften for bedre betingelser og priser. Helt fra starten ble vi enige om at skulle vi lykkes med å samle Norge til ett innkjøpsrike, skulle det være kostnadsfritt, ikke reklame, ingen medlemskap eller andre forpliktelser forbundet til bruk av avtalene. Altså Værsågod bruk avtalene hvis dere finner det lurt. Siden vi hadde et par ivrige Italiafans blandt oss oversatte vi værsågod til italiensk og på 30 sek. hadde vi da navnet PREGO. Et kort og fengende navn å huske. Dere har sikkert møtt på noen utfordringer gjennom disse 17 år, er det noe du vil framheve i denne sammenhengen? Er våre bedrifter og virksomheter flinke nok til å benytte alle de gode innkjøpsavtaler som dere inngår? har du noen tips til oss bedrifter og virksomheter om hvordan vi kan bruke Prego mer og på en bedre måte? - Markedsføring er tidkrevende og kostbart. Vi fikk leverandørene til å dekke kostnadene med utsendelse av informasjon og senere etablering av en Prego hjemmeside hvor vi kunne legge ut avtalene. Internett var nytt og ukjent for bedriftene og det tok tid å komme i siget med dette. Dette har jo endret seg svært fort så nå går det mye bedre. Vi var nok litt tidlig ute men har lært mye. Bedriftene betaler fremdeles ingen ting for tjenestene fra Prego. Leverandørene deler fortsatt disse kostnadene. Jeg vil oppfordre bedriftene til å legge på skrivebordet for å ha lettere tilgang til Prego portalen. Noen er flinke med tips om nye ting og det er slik vi sammen kan utvikle og bedre hele innkjøpsordningen. Helt fra starten ble vi enige om at skulle vi lykkes med å samle norge til ett innkjøpsrike, skulle det være kostnadsfritt... Prego gir oss bedrifter og virksomheter mange gode løpende tilbud. Er det noe du i denne sammenheng vil nevne? Du nevner f.eks. en skoleportal www. osnes.no. Hva går det tilbudet ut på? Er det andre gode tilbud du vil nevne for oss! - Vi jobber akkurat sammen med Norengros om å kunne tilby interaktive tavler. De fleste av våre bedrifter underviser mye og da er det viktig og nyttig at den nyeste teknologien benyttes. Det gjør skolesituasjonen mye morsommere samtidig som man lærer mye om hvordan internett kan benyttes. En annen avtale vi har lykkes over all forventning med er samarbeidet med Konsumgruppen om innkjøp av konsumvarer, og da særlig det som tilbys av Norgesgruppen. Det viser seg at samarbeid med andre som også har gode ideer er smart. Til slutt Maestro Prego Du har fulgt og kjent Lafy gjennom mange år, til og med æresmedlem er du! Er det noen råd du vil gi organisasjonen, hva mener du Lafy bør ha hovedfokus på framtida? - Jeg tror ikke man skal forvente å være best eller størst på noe område. Det har Landsrådet vært i sine glansdager og kan glede ser over det. Nå er Landsrådet i ferd med å bli de eneste som trekker de yrkeshemmede med i konferanser tilpasset dem, og årets konferanse som heter «Det er meg det gjelder, jeg er klar for nye oppgaver» er så fin at man kan felle tårer. Med disse ordene avslutter Frank Lehmann intervjuet med oss og ønsker Landsråd-nytt lykke til videre og takker for at vi tok turen til Horten. Vi takker Frank Lehmann for alle de gode svarene han har gitt oss, ikke minst for den gode jobben han har lagt ned over år i Prego og som våre medlemsbedrifter har hatt stor nytte av og vil ha stor nytte av tiden som kommer. Grassi, Grassi, Grassi Maestro Prego! 27

28 Frank Lehmann fra Prego og Thor Lasse Løland fra NorEngros tar hverandre i hånden for langt og godt samarbeid. De første: norengros NorEngros var Pregos første leverandør da Prego startet opp for 17 år siden. Kjeden er Norges største når det gjelder leveranse av forbruksvarer til privat og offentlig sektor. Vi tok en prat med NorEngros for å høre om deres lange samarbeid med Prego. NorEngros som sikkert mange av våre lesere og medlemmer kjenner, har en spesiell betydning for Prego, siden de var Pregos første leverandør. Det har seg gjerne slik; den første» gangen» glemmer en ikke så lett etc.! NorEngros er for øvrig Norges største leverandør av forbruksvarer til privat og offentlig sektor. Kjeden er landsdekkende og består av 14 bedrifter med lokale eiere og har til sammen 32 engrobutikker fordelt over hele landet. Jeg treffer Thor Lasse Løland, storkundeansvarlig fra NorEngros i samtale med Prego. De er nettopp ferdig med sitt møte. Jeg merker umiddelbart den gode stemningen, slik det er mellom gode kjente samarbeidspartnere. Høflig og stolt presentere Frank meg NorEngros; vår første leverandør vi inngikk en avtale med. Interessant og artig tenker jeg, her får jeg en mulighet for et kort intervju. Og spør Thor Lasse Løland om hvordan det har vært å være leverandør til Prego? hvilke erfaringer har de hatt med Prego og våre bedrifter og virksomheter i alle disse 17 år? - NorEngros har fått et langt og godt samarbeid med Prego og deres bedrifter og virksomheter. Vi over flere år, utviklet et godt forhold som har gitt oss gode relasjoner til bedriftene og virksomhetene. Så vår erfaring med Prego er meget bra. Avtalen har hele tiden utviklet seg positivt. Har du inntrykk at våre bedrifter og virksomheter som er tilknyttet Prego er flinke nok til å benytte NorEngros ulike tilbud og kompetanse? Har du i så fall noen tips å gi til bedriftene og virksomhetene! - Vårt inntrykk er at de fleste bedrifter og virksomheter er flinke nok til å benytte seg av NorEngros ulike tilbud og kompetanse. På det feltet har nok de fleste noe mer å hente. Det å samle sine innkjøp og dermed kunne oppnå kostnadseffektive innkjøp. Ved å samle sine innkjøp hos færre leverandører, så vil man kunne oppnå besparelser ved å få ned sine interne innkjøpskostnader. Tekst og bilder av Jan Peter Hegg Våre selgere er beredt til å gi kompetente råd og god veiledning på dette området. Et siste spørsmål Thor Lasse, hvilke produktområder har dere og hva er styrken deres i forhold til andre aktører? - NorEngros tilbyr et bredt sortiment innen emballasje, kontor- og datarekvisita, storhusholdning, medisinske forbruksvarer, møbler og interiør. NorEngros er den ledende leverandøren av emballasje til industrien og matproduksjon i Norge. Vi er spesielt sterke på produkt og transportemballasje. Vår styrke er vårt fokus på faglig kompetanse, lokal logistikk og personlig service. Vi ønsker å være tilgjengelige og tilstede for våre kunder, for sammen å finne de beste løsningene for hver enkelt bedrift. Hva er NorEngros sitt mål? - Vårt mål er å gjøre arbeidsdagen enklere for våre kunder, ved å sørge for at kunden har de produktene de trenger, når de trenger de.