«Ironi er det lille saltkornet som gjør det som serveres spiselig.» Wolfgang von Goethe

Transkript

1 «Ironi er det lille saltkornet som gjør det som serveres spiselig.» Wolfgang von Goethe

2 Denne digitalversjonen vil av tekniske årsaker ikke kunne ha fold-outs som blir nevnt i forordet.

3 camilla steen ma design visuell kommunikasjon kunsthøgskolen i oslo 2012 typografi scala 10pt. (brødtekst), grotesque mt std 8pt. (fotnoter og bildetekst) print otto stenersen papir edixion 80g og 120g colorit rosa 80g innbinding julius ørenberg

4 Denne avhandlingen er både en studie i mikroutopi i seg selv, og en visualisering av min prosess. Noen av testene mine er fold-outs som viser hvordan jeg jobber med ideer og konsepter med papir som et viktig verktøy. En mikroutopi handler om å finne potensielle omgivelser og situasjoner der vi har behov for å glemme oss selv, og i et øyeblikk gjøre tilværelsen vår mer lystbetont. Disse øye blikkene er viktige for at positive endringer skal finne sted og nye muligheter kan dukke opp. Mitt mål har vært å bruke visuell kommunikasjon på ulike flater vi omgås daglig for å skape betydningsfulle opplevelsesøyeblikk. Humor har også blitt et viktig verktøy i prosessen, og er derfor en stor del av prosjektet.

5 <Her er det et bilde som beskriver en mikroutopi>

6 innledning s. 6 problemstilling og motivasjon undersøkelser s. 8 utgangspunktet for prosjektet 0g valg jeg tok verktøy s. 12 metoder og virkemidler perspektiv s. 18 prosjektet mitt i kontekst tema: mikroutopi s. 24 definisjon, implementering og arbeidsmetode nysgjerrighet s. 30 oppdagelse s. 36 variasjon s. 46 interaksjon s. 52 «midtsidepiken» s. rosa :en del av prosessen besjeling s. 58 opplysning s. 64 kombinasjon s. 72 luftslott s. 78 dette kom jeg fram til s. 88 oppsummering, konklusjon referanser og bokliste s. 92

7 innledning Kan jeg få deg til å reflektere over potensialet i omgivelsene dine og gjøre tilværelsen din rikere, gjennom små opplevelsesøyeblikk av oppdagelser og erkjennelser? 6 Som visuell kreatør vil jeg utforske ulike flater for grafisk design. Det vil si å utfordre tilsynetalende faste regelverk for hvordan omgivelsene våre skal se ut. Med omgivelser mener jeg de kontaktpunktene vi omgir oss til daglig, spesielt emballasje. Jeg har et behov for å bryte opp rutiner i miljøer som er synonymt med monotoni, ryddighet og forutsigbarthet. I tillegg er det viktig å utfordre og ikke være redd for å bruke fantasien eller å få frem ærligheten i gjenstanden eller situasjonen. Til dette er humor et godt virkemiddel, som også gjenspeiler meg som person og designer. Testene mine er kontaktflater i hverdagen, det er flater for informasjon og det er potensielt små mikroutopier. Dette handler derfor om de ulike situasjonene som kan oppstå når hverdagsobjekter gir deg små øyeblikk av glede, forundring eller erkjennelser. For meg er det viktig at designeren er like åpen for forandringer som forbrukeren i dette prosjektet. Autentisitet og lek er derfor viktige stikkord for å oppnå dette. Dette handler om oppdagelser og opplevelsesøyeblikk, på samme måte som da det første individet oppdaget at bananen kunne spises. Bananen er på mange måter sett på som den ideelle emballasjeløsning, og den vil dukke opp som en visuell rosa tråd gjennom deler av avhandlingen.

8 omslag bandasje, kompress; album, cover, dossier, emballasje, (inn)pakning, konvolutt, kuvert, mappe, perm; endring, forandring, kuvending, oppsving, skifte, svingning, tilbakeslag, variasjon, veksling, vending. 7

9 undersøkelser 8 Temaet miljø er ofte tilknyttet ordet emballasje, og gjenbruk er kanskje enda mer brukt i denne sammenheng. Dette var også starten på prosjektet. Det har vært mye fokus på emballasje og miljø de siste årene, og gjennom en samtale med Dagligvarehandelens miljø og emballasjeforum ble det påpekt flere problemstillinger knyttet opp mot dette. Porsjonspakninger er et av problemområdene de jobber med. Effektivitet, økonomi og materialer er sentrale ord når man snakker om miljø. De fleste av oss forbrukere derimot tenker ikke så mye på miljø og gjenbruk når vi er ute og handler. Vi har råd til å kjøpe og kaste. Hva hvis det fantes andre inngangsvinkler for å få oss til å tenke mer miljø? Etter å ha prøvd ut ulike forsøk på å oppfordre forbrukere til å være litt mer kreativ med emballasjen sin, oppdaget jeg hvor vanskelig det er å få gjennomslag gjennom blant annet geriljataktikker. 1 Jeg klistret på ulike lapper på ulike typer produkter i to forskjellige matbutikker der jeg foreslo hva man kunne gjøre med emballasjen når innnholdet var konsumert. I tillegg kunne man også sende inn eget bilde av hva man valgte å gjøre med emballasjen. Dette likte derimot ikke butikkene og fjernet alle klistremerkene. Strenge regelverk står i veien for tiltak som er initiert fra utsiden av de etablerte strukturene. Jeg gikk derfor vekk fra denne taktikken, som heller ikke var ny. Folk flest vil ikke bruke så mye mer tid på gjenbruk enn kildesorteringen sin. Jeg ville derimot ikke ta rollen som industridesigner og løse problemstillinger for dmf, men prøvde istedet å tenke ut andre måter jeg kunne vekke litt oppmerksomhet rundt emballasje. Kanskje jeg heller måtte tenke i mindre skala, og bruke andre virkemidler. Kan jeg rett og slett bruke humor til å «lure folk» til å bli mer miljøbevisste ovenfor emballasje? Er det mer hensiktmessig om jeg fristiller meg fra produksjonstekniske og kommersielle konvensjoner så jeg kan eksperimentere så

10 «Emballasje skal holde produktet rent og pent, beskytte under frakt og ikke minst være en salgsplakat.» Den beste inspirasjonen kan blant annet finnes i det som noen ganger er opplagt. ( 9 1

11 undersøkelser 10 åpent som mulig? For i det hele tatt å komme igang med inspirasjon og ideer dro jeg til Norsk emballasjemuseum som holdt til i Knusle Brug & Auto s Assorterte Landhandel på Ulvøya. Eieren Knut Hallan var imøtekommende og slapp meg inn i dette lille uthuset som var mildt sagt overlesset med all slags emballasje som ikke lenger lå i butikkene. 2 Jeg følte det var viktig å få en følelse av hvordan tidligere emballasje så ut når jeg nå skulle fokusere på fremtidens emballasje. Besøket gjorde at jeg ble enda mer forvirret, kanskje på grunn av omfanget. Her fikk jeg en følelse av det var en glemt verden som lå her inne. Allikevel fant jeg noen eksempler som jeg syntes var interessante i forhold til dagens emballasje. Dette besøket ga meg derimot ikke noen konkrete ideer, men det jeg kanskje fikk ut av det var hvordan humor kan brukes, mest utilsiktet i dette tilfelle. Kontrasten til dette besøket ble en tur til Paris der fremtidens emballasje ble stilt ut, i «Emballage packaging exhibition.» Her håpet jeg at det var flust med ideer som kunne hjelpe meg på vei med mitt eget prosjekt. Istedet fikk jeg igjen følelsen av å bli overlesset med produkter og inntrykk. Denne utstillingen ble ikke helt som jeg hadde tenkt, mest fordi den tok for seg hele emballasjeprosessen, fra innovativ produksjon, materialer og rettet seg naturlig nok mest mot produsenter. Det ble rett og slett litt for mye å fokusere på, og jeg endte ikke opp med noen ideer jeg kunne gå videre med her heller. Det var derfor på tide å dra tilbake til pulten min på khio og legge om planene mine. Jeg innså at jeg kanskje startet i feil ende, og at jeg måtte snevre meg inn til ett problemområde. Dette førte til at jeg var tilbake til dmf og deres problemer jeg kunne løse. Dette var ikke det jeg ville, og jeg begynte isteden å fokusere på verktøy jeg kunne bruke for å komme videre med prosjektet. Til dette kunne jeg bruke humor. 2

12 11

13 verktøy T idlig i prosessen prøvde jeg å lage et verktøy som kunne generere nye fremtidige emballasjeløsninger. Med tanke på den utviklingen emballasje har hatt de siste femti årene, var ideén med verktøyet å tenke langt utenfor boksen om emballasje idag. Stikkord for ideéne var semiotikk, humor og immaterialisme. Jeg laget små kort som var formet som snakkebobler, for å visualisere den tekstlige siden ved semiotikk. 3 Deretter brukte jeg en webside som en venn av meg har laget. Websiden hadde ingen annen funksjon enn at den genererte sammensetninger av to ord (files.snuskete.com/ord). Den satte et adjektiv foran 12 3

14 et substantiv, og for hver oppdatering av siden genererte den nye ordsammensetninger. Disse tekstene printet jeg ut på kortene jeg hadde laget. Deretter tegnet jeg det som stod skrevet på kortet på baksiden av hvert kort. Dette representerte den visuelle tegnforståelsen av semiotikk. Dette skapte også en utfordring med tanke på at ordene som var generert sjelden ga noen mening. Dette utfordret fantasien, kreativiten og ikke minst tegneferdighetene mine. Jeg er ingen illustratør, men det kreves heller ikke i denne type verktøy, som skal kunne gjøres av de fleste. «Mer konkrete tegn gir en mer begrenset betydning. Mindre konkret gir en åpen, mer individualisert betydning.» (Vihman. 1990). Ideén er å videreutvikle kortene videre der jeg kan bygge på ordene, eller å tegne alle ordene i en eller annen emballasjesammenheng. Disse kan igjen gi ideér til nye, fremtidige og utopi, en gr., ugjennomførlig kanskje utopiske løsninger. På samme forestilling om forbedring av samfunnet, måte som at emballasje vekker fantasi ideal som ikke kan virkeliggjøres, og et ønske i oss, kunne denne metoden uoppnåelig ønskedrøm; fantasifoster. vekke kreativiteten i designeren. En videreutvikling av dette ble en workshop med klassen, der de skulle tegne ordene fremtidens emballasje, og luft. 4 Ideén med dette var å se hva andre assosierer med disse ordene. Selv om dette verktøyet ble en morsom øvelse der og da, brukte jeg det ikke videre. Avstanden mellom det abstrakte i kortene og det konkrete jeg ville lage ble for stor. Istedet jobbet jeg videre med begrepene semiotikk og humor, der jeg prøvde å analysere hvordan disse hang sammen. Semiotikk er en metode å avlese kulturelle utsagn eller tegn, og omhandler menneskeskapt kommunikasjon. Siden vi mennesker har utviklet forskjellige språk, normer og tegn rundt 13

15 v e rktøy

16 om i verden kan det være flere grunner til at budskapet ikke når frem. For eksempel kan misforståelse av budskapet på emballasje skje. Folk fra ulike deler av verden har ulik oppfatning, og er ikke like kjent med vår vestlige forutinntatte visuelle kommunikasjon. Dette kan forårsake uønskede reaksjoner (Vihman. 1990). Et eksempel er en bruksanvisning på en boks for hodepinetabletter. 5 Siden den solgte i land utenfor Europa, for eksempel i arabiske land, tenkte de som designet boksen å lage en visualisering istedenfor å skrive bruksanvinsingsteksten på mange ulike språk. Problemet er at i arabiske land leser de motsatt retning av oss, så betydningen ble dermed også motsatt. Et lite eksperiment jeg gjorde selv var å lage en ordensmelding. 6 Orginalteksten vises til venstre, og jeg ville prøve å lage en studentvennlig versjon med de samme illustrasjonene. Når man bare ser på bildene vandrer ofte fantasien fritt, og det var det det begynte med. Studentversjonen vises til høyre, men ordensmeldingen bestod totalt av åtte ulike illustrasjoner, så dette er bare et utsnitt fra den. Poenget med øvelsen var at et bilde eller en illustrasjon kan ha flere tolkninger, men etter en stund utviklet det seg til å bare bli humoristiske illustrasjoner. Jeg ville allikevel prøve å få mer ut av dette, og startet med å benytte humor i emballasjeobjekter. Deretter begynte jeg å jobbe med immaterialisme i emballasje. Det temaet tar jeg opp igjen senere i avhandlingen, fordi det viste seg å bli en viktigere del av prosjektet mitt. miotikk (læren om tegn (også ord) og bruken av tegn, tegnlære). Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, samt hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening. Ordet semiotikk kommer fra gresk semion som betyr tegn eller i medisinsk språk symptom. Semiotikk knyttes historisk ofte til to sentrale forskere: Saussure som representerer den sosiale funksjonen. Han hadde en forestilling om semiologi, en fremtidig vitenskap som skulle studere tegnenes rolle i det sosiale liv. Pierce representerer den logiske funksjonen. Han studerte tegn generelt, og ville studere hele den menneskelige bevissthetsproduksjon og lage et system for klassifikasjon av tegn generelt (Guiraud, Pierre. 1975). Semantikk (fra gr betydningsvitenskap, av sema tegn ) vitenskapen om ordenes betydning) Semantikken blir ofte omtalt som et dypere lag av av semiotikken. 15

17 verktøy 16 Etterhvert som prosjektet utviklet seg begynte jeg å fokusere på funksjonen i ulike løsninger, som en kontrast til det jeg hadde jobbet med hittil. Selv om jeg brukte illustrasjoner og figurer som grafiske elementer i ulike prosjekter innså jeg at det ikke var det som var hovedfokuset mitt. Det som ble viktig for prosjektet var de ulike funksjonelle løsningene til hvert enkelt prosjekt. Derfor begynte jeg å gjøre dette klart ved å skjematisere de ulike konseptene. Disse nådde et høydepunkt under «Work In Progress»-utstillingen som var en midtveis-utstilling for prosjektet. Her viste disse skjemaene seg som en tydelig kontrast til de fysiske grafiske løsningene som representerte de prosjektene jeg hadde jobbet med høsten Denne høsten begynte jeg å innse at det var opplevelsesøyeblikket som var hovedtemaet for prosjektet mitt. Skjemaeksempelet på motsatt side viser tre-på-rad-sjokoladen som er ett av flere emballasjeløsninger jeg jobbet med denne høsten. 7 Da det ble mer klart at det var de små opplevelsesøyeblikkene prosjektet handlet om, innså jeg også at det ikke var emballasje som var det som var viktig for meg. Den var egentlig bare en nyttig flate for disse øyeblikkene. Etter dette begynte jeg å se på andre områder der jeg kunne utforske min nye problemstilling, som omhandlet i større grad situasjoner enn objekter. Annegrete Mølhave som fungerte som enn rettleder og veileder for oss etter konferansepresentasjonen, og introduserte begreper for meg som ble mer beskrivende for prosjektet mitt. Begrepene mikroutopi og erkjennelsesøyeblikk er dekkende for hva jeg mener med små opplevelsesøyeblikk.

18 Snu esken opp ned, og den kan åpnes. 17 Oversiden av en eske, for eksempel en sjokoladeeske. 7 Sjokoladebit-papiret ser ut som spillbrikker og på innsiden av esken er det printet et spillbrett. (Tre på rad). Når man åpner esken kommer innholdet til syne (sjokoladebiter) som ligger stablet.

19 perspektiv 18 Et produkt som idag er miljøvennlig er ikke nok for å skape interesse hos sluttbruker. Jeg har nevnt at vi ikke vil bruke mye tid på kildesortering eller miljøproblematikk, men at vi nærmest forventer at den biten skal være ivaretatt i prosessen før vi kjøper produktet i butikken. Hvis et produkt er miljøvennlig så er det fint tenker vi, men det er egentlig ikke nok til at det er det som gjør at det selger. Fokuset burde ligge nettopp hos sluttbruker. Hva er det VI synes er spennende og interessant? Miljøaspektet burde være en tekst skrevet med liten skrift. Miljøvennlige emballasjeprodukter som bruker miljøet som et salgspunkt kan virke som en utopi hvis budskapet er «en bedre verden.» Den er da rettet mot en større sammenheng som ikke gir noe direkte til sluttbruker, men som heller kan hjelpe andre ledd i produksjonsprosessen. Forbrukeren må være i sentrum for at det i det hele tatt skal foregå et salg. Rosi Braidotti skriver i sin bok Transpositions: On nomadic Ethics at uansett hvor mye du forteller folk at de må tenke grønt og miljø, så vil det ikke nødvendigvis påvirke deres adferd. (Davis and Parrinder. 2010). Hun mener at det ikke er det rasjonelle men det emosjonelle som gjelder. Det er et spørsmål om å ville gjøre det, og ikke hva man burde. «Designers cannot choose the problem to solve but rather, through the correct questioning, they can make the problem apparent.» Jeg har imidlertidig ikke funnet dokumenterbare eksempler som viser at emballasje som reklamerer for at de er miljøvennlige ikke selger like bra som forventet. Etter å ha snakket med Dagligvarehandelens miljø -og emballasjeforum, Dagligvareleverandørenes forening og Miljømerket Svanen så har disse ikke kunne hjelpe meg med dette. De sier at de ikke fører statistikk eller har dokumentasjon på dette. Det kan allikevel være noen åpenbare grunner til at noen av disse emballasjeproduktene ikke selger som forventet. Blant annet så finnes det

20 emballasje som har andre funksjoner enn at de bare er innpakningen for et produkt (her snakker jeg ikke om at emballasjen og produktet er en og samme gjenstand, som for eksempel hårspray). Ofte er disse idéene gode i teorien, mens det ikke fungerer like bra i praksis. En trekasse som i utgangspunktet er emballasje for en vinflaske kan fungerer som en fin lampe der pære og støpsel følger med. Dette blir en tilleggsfunksjon som ikke er relevant for vinflasken, og folk flest er ikke interessert i lamper hvis det er en eksklusiv vinflaske de er ute etter. Det finnes mange slike eksempler, men felles for disse er at de legger opp til at forbrukeren skal være miljøvennlig. For de fleste av oss er kildesortering det lengste vi vil strekke oss, så lenge vi har råd til å kjøpe hva vi vil, og kanskje ikke trenger. Det er derfor viktig at selskapene som styrer «emballasjesyklusen» forstår hvordan situasjonen er idag og hvordan vi forbrukere tenker. I artikkelen «Creating shared value» i Harvard Business review skriver Michael Porter og Mark Kramer at nøkkelen til å forbedre kapitalismen er fordelte verdier. Kapitalismen er under hardt angrep. I de senere årene får de private selskapene stadig oftere skylden for sosiale, miljømessige og økonomiske problemer. Samtidig anklages de for å berike seg på bekostning av samfunnet. 19 «The legitimicy of business has fallen to levels not seen in recent history. This diminished trust in business leads political leaders to set policies that undermine competitiveness and sap economic growth. Business is caught in a vicious circle.» (Kramer and Porter. 2011). Å dele verdier forutsetter en viss grad av felles forståelse for samfunnet. Kramer og Porter skriver at en stor del av problemet ligger i selskapene selv, som står fast i en utdatert tilnærming til hva delt verdi er. Selskapene fortsetter å bruke verdi-

21 perspektiv 20 begrepet ganske smalt, og optimaliserer kortsiktige finansielle prestasjoner. Med andre ord lever de i en boble der de mister de viktigste kundebehovene og ignorerer den større innflytelsen som avgjør deres langsiktige suksess. Kramer og Porter hevder at de store selskapene er årsaken til mange av samfunnsproblemene, men vi forbrukere er også en del av problemet. John Wood skriver i sin bok Micro-utopias at i dagens samfunn så er vi mer forberedt på dårlige nyheter enn gode. Vi er også blitt mer skeptiske og er slett ikke flinke til å se det positive i ting eller nye muligheter. Dette kan blant annet skyldes det vi blir fôret med av media, som styres av at vi foretrekker å heller lese om katastrofer og ulykker framfor gode nyheter. Dette blir igjen en ond sirkel som ser ut til å gjøre det vanskelig å se forbedringer i samfunnet rundt oss. Pessimisme er smittsomt. «Dreaming optimistically simply means envisioning possibilities that others may not have noticed. It s the first step to creating a better world.» (Wood. 2007). Wood introduserer tetraeder-modellen som kan analysere komplekse systemer på en relativ enkel måte. Ved å bruke denne modellen opportunistisk og kreativt er det mulig å se kritiske tiltak og finne nye løsninger til denne typen kompliserte problem. Jeg har satt inn de ulike verdiene for mitt prosjekt i modellen, for å finne ut hvilke relasjoner de har. 8 På denne måten kan jeg avdekke forhold som kan være viktige for konseptet mitt. Disse er markert med rosa farge. Dette kartleggingssystemet kan også transformere komplekse «vicious circles» til «virtuous circles». En dystopi er et eksempel på en «vicious circle» det vil si tanken om en fremtidig verden, stat eller samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system. George Orwells verden i romanen 1984 eller Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep? bedre kjent som filmen Blade

22 Runner er gode eksempler på dette. Dystopiske situasjoner kan ses på som «vicious circles» fordi de gjentar sine egne komplekse negative vilkår. Med andre ord, motsatt av en utopi. En måte å oppnå en utopi på kan være å forandre en «vicious circle» til en «virtuous circle», som er en bedre og mer levende modell. Designstrategien min er å endre synet på omgivelsene rundt oss, gjennom bruk av humor. Her vil emballasje være et konkret eksempel som kan gå inn i sirkelen. 9 relasjoner objekt 1 plassering designer 2 behov 3 erkjennelse 4 resurser fortelling omgivelser 5 humor bruker fortelling butikk 3 relasjoner 4 1 innsikt/empati 2 personlighet miljø 3 virkemiddel 4 erkjennelse 8 5 budskap 6 «gifting» Her har jeg tatt utgangspunkt i to ulike relasjonsforbindelser. Modellen til venstre forklarer relasjonene mellom leddene i et større perspektiv, mens modellen til høyre forklarer relasjonene i et mindre. Modellen til høyre er mest representativt for mitt prosjekt. 21 «Gifting» vil i dette tilfelle være en fellesbetegnelse på interesse, deling, vise, gest, tilby og invitere. «Gifting» er det humoren gir til brukeren og som jeg på ulike måter viser gjennom tester.

23 perspektiv 9 Ved å endre designstrategien, og bytte ut penger med verdi, vil modellen forankres i et mer levende og bedre utgangspunkt. «vicious circle» strategi «virtuous circle» strategi penger salg verdi salg design strategi erkjennelse gjennom humor 22 Humor som et virkemiddel kan være effektivt fordi den kan inneholde masse informasjon om oss selv, om andre eller den kan forenkle en komplisert situasjon. Enten det er bruk av ironi eller slapstick/gimmick, så kan det styrke en historiefortelling, gi oss innsikt, være uttrykksfull og fengsle oss. I de ulike testene jeg har gjort kan humoren noen ganger være indirekte, mens andre ganger mer opplagt. En humoristisk opplevelse kan også være en behagelig opplevelse. Jeg har valgt å bruke det engelske uttrykket «gifting» for å beskrive relasjonen mellom humoren og brukeren, som er kompleks. I tillegg til å være et virkemiddel som innbyr til oppmerksomhet, så gir den også mye av seg selv. Den deler en erfaring, en assosiasjon eller en forståelse med brukeren som får budskapet til å fremtre overbevisende. Maziar Raein gjorde meg oppmerksom på et sitat han hadde fått fra John Wood: «The joke is the invisible centre of many possibilities.»

24 «What we need to do is to find a way to attune ourselves to the auspiciousness of the world around us. What we also need is a method of sharing and therefore of multiplying good furtune. Optimistically speaking, if we can do this, miracles may become more thinkable. Mostly they go unnoticed because they are too trivial to notice. What is missing in the rational, technological world is a lasting sense of «wonderment» or charm. If the mathematics is correct latent miracles are hidden all around us, waiting to be realised by optimistic dreamers.» (Wood. 2007) 23

25 tema: mikroutopi «I sin bok «Utopia», som opprinnelig ble skrevet på latin, lanserer Thomas More begrepet Utopia som et rasjonelt organisert samfunn, en republikk hvor all eiendom er felleseie. Utopia har få lover, og ingen advokater. Alle innbyggerne bidrar i fellesskap til jordbruket, men slaver tar seg av rutinearbeidet. Kunnskap og visdom dyrkes, men fellesskapets beste kommer foran moralske vurderinger. Livet er nøye regulert fra vugge til grav, gamle og syke blir eliminert. Underteksten er en kritikk av Mores samtidige England heller enn et alvorlig ment forsøk på å konstruere et perfekt samfunn, slik boken enkelte ganger beskrives». (Wikipedia). 24 Ordet mikroutopi kommer blant annet fra den franske kunstkritikeren og kuratoren Nicholas Bourriaud og hans bok Relasjonell estetikk. Han snakker her om scenarioer som driver frem menneskelige relasjoner, som Bourriaud beskriver dem, og han kaller det mikroutopier. Bourriaud argumenterer for at relasjonell estetikk lager gjennomførbare mikroutopi-øyeblikk. Disse finnes i dagliglivet for å gjøre nuet mer lystbetont. I motsetning til en typisk utopi som streber etter å forandre verden, hevder Bourriaud at mikroutopier er kjernen i relasjonell estetikk. I et intervju mellom Bourriaud og kuratoren Karen Moss, forklarer Bourriaud begrepet mikroutopi: «How is it possible to transform the world from scratch and rebuild a society which would be totally different. I think that is totally impossible and what artists are trying to do now is to create microutopias, neighborhood utopias, like talking to your neighbor, just what s happening when you shake hands with somebody. This is all super political when you think about it. That s micro-politics.» Hensikten med relasjonell estetikk, skriver Bourriaud i sin bok, er å utforske kunst som en «møtetilstand.» Dette gjelder

26 i steder som i utgangspunktet ikke er lagt opp for sosial interaksjon. Relasjonell estetikk defineres av Bourriaud som en formteori som består i å vurdere kunstverkene i funksjon av de mellommenneskelige relasjonene de forestiller, produserer og fremkaller. Han mener at spontane sosiale relasjoner forsvinner i informasjonsalderen samtidig som kommunikasjon blir begrenset til enkelte bestemte steder for konsum/forbruk. Disse stedene kan for eksempel være kafeer, puber og barer, og andre steder som er forsøplet av artefakter med grafisk design (Bourriaud. 2007). I teksten «Fra det relasjonelle til det radikante - En teoretisk rute», forklares det at relasjonell estetikk delvis er utledet fra marxismen. «Det politiske grunnlaget til relasjonell estetikk er rent marxistisk: I 1844-manuskriptene forklarer Karl Marx at man ikke kan definere den «menneskelige naturen» som noe annet enn et system av relasjoner. Det menneskelige er intet annet enn det mellommenneskelige, summen av interaksjoner som bygges av individer og materialiseres av institusjoner, eller av produksjonsmåter; det sosiale hviler altså ikke på noen «natur», og er ikke frukt av noe annet enn en enorm og permanent forhandlig, en evig montasje, kort sagt en kollektiv fiksjon.» 25 Det har derimot vært mange diskusjoner om man kan anvende relasjonell estetikk på designfeltet (relasjonell design). Grafisk designer Andrew Blauvelt snakker om en overordnet filosofi for både arkitektur, grafisk design og produktdesign i sin artikkel Towards relational design. Han nevner her relasjonell design som et av disse begrepene som dekker hele designfeltet. Selv om han ikke nevner Bourriaud i teksten sin, er dette en tydelig link til hans Relasjonell estetikk. Dette er hva Blauvelt skriver i magasinet Items:

27 tema: mikroutopi «Det kan inkludere samarbeidende praksis men det gir også rom for andre mulige forbindelser, tilknytninger og assosiasjoner. Det relasjonelle er synonymt med gjensidig avhengighet, å være en del av noe større, og åpenhet. Det relasjonelle fremkaller dagens nettverkskultur, bokstavelig talt og metaforisk sett, der et nett(verk) av assosiasjoner, bruk, begrensninger og kontekster avgjør i designet.» «Oversettelsen» relasjonell estetikk til relasjonell design har involvert flere, som også er enig med Blauvelt. Monika Parrinder og Colin Davis, grunnleggerne av websiden Limitied Language, argumenterer i Eye magazine for at; 26 «The central ideas of relational aesthetics can open up a broader way of thinking about communication and the effects of its dissemination in the world.» Rick Poynor hevder i sin artikkel «Strained Relations» med at Parrinder og Davis gjør et godt forsøk på å overbevise at relasjonell estetikk bør utvides til design, men at det ikke er godt nok. Han mener at selv om det er mulig å finne grafiske prosjekter som tilbyr en viss grad av interaktivitet, så er prosjekter som innbyr til endring i sosiale relasjoner mellom mennesker svært sjeldne. På mange måter handler prosjektet mitt om mikroutopier ut fra Bourriauds «definisjon». Selv om han mener at vi mennesker skal interagere mer med hverandre for å bedre et samfunn, så vil en mikroutopi i sin enkle definisjon bety små forbedringer i et samfunn. Begrepet utopi blir derimot for stort, det beskriver kun et ideal. Testene som blir presentrert i denne avhandlingen viser ulike relasjonelle forhold mellom oss mennesker og objekter. Noen av dem vil oppfordre til sosial kontakt med andre mennesker, mens andre vil gi forbrukeren en person-

28 lig opplevelse som kan gi ny innsikt i hvordan vi opplever en konkret situasjon. Dette handler først og fremst om situasjonen som oppstår, og ikke nødvendigvis om det konkrete objektet. En indirekte konsekvens av dette vil kunne medføre mer synlighet og aktualitet for emballasje. For mitt prosjekt vil det være mer riktig å kalle det relasjonell design, fordi det fortsatt handler om sosiale kontekster og menneskelige relasjoner. Blant annet har jeg jobbet ut i fra ideen om å gjøre dagliglivet mer lystbetont. I likhet med Wood tror jeg dette er viktig for at vi skal oppdage disse nye mulighetene. Selv om Poynor mener at det er vanskelig å finne projekter som innbyr til endring i sosiale relasjoner mellom mennesker, så mener jeg at det er fullt mulig. Jeg tror derimot at disse endringene kan komme etter en lengre tid, fremfor i umiddelbare resultater. Når Bourriaud i utgangspunktet snakker om kunst, så tar jeg utgangspunkt i konkrete objekter som emballasje, hans artefakter. Disse er begrensete flater, som er representativt for noe vi omgås til daglig og som alle har et forhold til. «På mange måter kan det sees på som små utstillinger integrert i samfunnsveven.» (Theodor Barth, khio). Små oppdagelsesøyeblikk kan stimulere deg til å bli mer nysgjerrig. For meg er sosial interaksjon en del av mikroutopien, men ikke alt. Det handler like mye om enkeltmenneskes opplevelser rundt hverdagslige objekter. Det handler like mye om å se ting fra en annen vinkel, men også å sammenligne verden rundt oss. For å oppnå dette autentisk pålitelig, ekte, virkelig, troverdig. lek være i bevegelse, ha morro, spille. skrev jeg innledningsvis at autentisitet og lek er viktig. Det betyr at du som bruker eller jeg som designer må leke for å finne disse mulighetene, samtidig som at vi ikke må være redd for å gi litt av oss selv. For min del er det viktig at det jeg lager er autentisk, det vil si at det gjenspeiler enten meg 27

29 tema: mikroutopi eller det jeg prøver å formidle. Det er for eksempel vanskelig å jobbe med humor hvis jeg ikke er en humoristisk person i utgangspunktet. Autentisitet handler om ærlighet, som er et viktig aspekt i humoren. På samme måte som Thomas More bruker sin utopi som en kritikk av England, synes jeg det er interessant å bruke min utopi som en kritikk av emballasje og normer her i Norge. «Kunsten ved design er å forme sosiale oppfatninger» (Vihman. 1990). 28 Jeg har valgt et sett fremgangsmåter for tester og eksperiment. Mikroutopi er overbygningen for prosjektet mens nysgjerrighet og oppdagelse er viktige stikkord. Konkrete, fysiske løsninger har vært utgangspunkt for flere av testene som har blitt utført. Jeg har kategorisert disse metodikkene under interaksjoner, variasjoner, besjeling, kombinasjoner, opplysning og luftslott. I utgangspunktet har jeg gjort disse testene for å finne nye måter å gjøre oppdagelser på. Å bruke emballasje som en flate for visuell kommunikasjon synes jeg er interessant, men i mitt prosjekt vil det ikke være produksjon, merkevare eller materialet som er viktig. Til tross for at temaet er emballasje så vil jeg se hva som skjer når disse faktorene ikke er med. Kan det oppstå nye løsninger som blir interessante når disse faktorene er fraværende? Arbeidsmetoden jeg har jobbet med er blant annet å leke med papir. Gjennom papirets kvaliteter har jeg laget former som gir assosiasjoner til eksisterende eller fantasifulle objekter. Papirmodeller kan gi deg ideer som en blyantskisse ikke kan. Etter et praktisk kurs med Hellicar and Lewis var dette et godt utgangspunkt på papirlek. Kurset gikk ut på at man fikk en problemstilling som man skulle visualisere gjennom papirmodeller. Problemstillingene handlet stort sett

30 om fremtidige løsninger/muligheter som kunne oppstå hvis teknologien gjorde det mulig. I førsteomgang var alle ideer like gode, og det var bare fantasien som satte grenser. Dette var på mange måter et befriende prosjekt som viste at det kan komme mange realiserbare og gode ideer gjennom forholdsvis utopiske løsninger. Parallellt med dette jobber jeg med det jeg kaller praktisk filosofering. Dette betyr at jeg tar utgangspunkt i spørsmål eller ulike problem som omhandler eksisterende løsninger. Deretter jobber jeg praktisk med å se hva disse papirmodellene gir meg. Målet har vært å tillegge objektet en verdi, som i stor grad handler om å finne det relasjonelle mellom oss mennesker og det konkrete objektet. Dette blir en slags styrt tilfeldighet, siden jeg setter meg noen begrensninger, men vet allikevel ikke hva utfallet blir. Mange av testene jeg har gjort er laget og designet opp mot et konkret dagligvareprodukt. Selv om jeg har brukt grafiske virkemidler på flere av disse testene, så er det kun for å vise hvor de potensielt kan bli benyttet. I tillegg vil noen løsninger være tydeligere når jeg benytter et kjent produkt i testen. Testene kan sees på som visuelle ideer for opplevelsesøyeblikk. Disse øyeblikkene oppstår i ulike situasjoner og på forskjellige steder i dagliglivet vårt. Jeg tror folk (som meg) trenger et lite pusterom i hverdagen der det er fritt for reklame og oppfordringer, spesielt i offentlige miljøer. Her kan det oppstå spillerom som gjennom mikroutopiene gir det jeg kaller «a smile in the mind.» 29

31 mikroutopi: ysgjerrig

32 «A smile in the mind» er ofte belønningen når vi har vært litt nysgjerrige. Du må kunne se potensialet i omgivelsene rundt oss hvis du skal oppdage noe nytt, og til det trengs nysgjerrighet. Det handler ikke bare om å være nysgjerrig på den nye logoen eller redesignet av et produkt i matbutikken, men det å ikke være redd for å ta på nye ting, som du ikke er helt sikker på hva er. Det jeg trodde var en visp etter at jeg tok av emballasjen, viste seg å være et redskap for å massere hodebunnen. Jeg syntes det var rart at en visp var innpakket i emballasje, men oppdagelsen av hva det egentlig var, var behagelig. De fleste objekter vi omgås til daglig idag har elementer ved seg som er gjenkjennbare for den kategorien den tilhører eller nysgjerrig interessert, nyfiken, dens funksjon. Det er med andre ord mangeforventninger om hvordan ting skal se ut og skuelysten, som har øynene (ørene) på stilk, spørrelysten. hvordan de skal fungere. Er det mulig å forandre oppfatningene våre som allerede har slått rot? Hva hvis melkekartongen plutselig var rund og bananer begynte å skifte farge til rosa? Hadde vi oppfattet det som fullstendig feil, og ville vi ha stoppet opp i butikken og begynt å studere objektet og finne ut hva det egentlig var for noe? Mest sannsynlig. Vi trenger å få vekket nysgjerrigheten vår for å se muligheter til å forandre eller endre oppfatninger. Det er ikke dermed sagt at bananen burde være rosa, eller at melkekartongen burde være rund som en fotball. Poenget er at det som alltid har vært der er det vanskelig å se endringer i. Det finnes faktisk rosa bananer, men de blir ikke importert til Norge. De kalles Guineo eller Baby pink bananas og er litt kortere enn den vanlige bananen. 31

33 32 10 Her brukte jeg tynn papp som jeg laserkuttet et design på innsiden av pappen. Omrisset av en pære var det eneste synlige fra begge sider. Jeg lagde også et hull i hver ende for at den nederste delen av pæra skulle komme ut, og for at det skulle komme ut mer lys. Det var derimot ikke sagt at pakningen også kunne brukes til en lampeskjerm, men det var gitt nok hint til at det lot seg prøve av en nysgjerrig person.

34 BRIGHT IDEA! 33

35 mikroutopi: nysgjerrig 34 Nå har jeg kanskje forandret din oppfattelse av hvordan en banan kan se ut. Hvordan kan man skape nysgjerrighet i dagliglivet når man stort sett går på autopilot? Hva hvis nysgjerrighet blir tydeligere belønnet, og hvordan kan man vise dette? En liten test jeg gjorde var å lage lyspæreemballasje som kunne brukes som lampeskjerm. 10 Dette visste man derimot ikke før man prøvde å sette på pæra på en lampe uten å ta av emballasjen. Belønningen ble nye mønstre samt tekst som syntes gjennom materialet når lyset ble skrudd på. Nysgjerrighet i emballasjesammenheng kan bety flere ting. Jeg har valgt å fokusere på nysgjerrigheten som oppstår når du finner nye funksjoner eller egenskaper ved et objekt. I eksempelet ovenfor vil nysgjerrigheten både belønnes med noe visuelt for forbruker, men den vil også avsløre en tilleggsfunksjon. Beholderen er ikke bare avfall når pæra blir brukt, men den har også et gjenbruksaspekt, sammen med pæra. Å stimulere nysgjerrighet med emballasjen er viktig fordi det er med på å bygge opp en forventning til produktet. Det bidrar også til å bevisstgjøre deg som forbruker om emballasjen. Du må se, ta på, åpne, lukke, rett og slett undersøke emballasjen på samme måte som en julegave, for å ikke bare finne ut hva den inneholder, men også hva den gjør. Folk flest vil helst ikke bruke mye tid på gjenbruk og miljøspørsmål, det skal fungere av seg selv. Derfor kan det være verdifullt at folk blir mer oppmerksom på emballasjens rolle ved å gi dem små positive opplevelser og oppdagelser, nettopp gjennom å være litt nysgjerrig. Selv om mange av testene mine handler om konkrete objekter som emballasje, er det bare ett eksempel på de ulike flatene vi (designere og mennesker) kan skape for å opprettholde eller trigge nysgjerrighet.

36 35

37 mikroutopi: ppdagelse

38 Etter nysgjerrighet kommer det en oppdagelse. En oppdag else kan være stor eller liten, direkte eller indirekte. Den er ikke like umiddelbar og dramatisk som en overraskelse, men er ofte isteden med på å pirre nysgjerrigheten ytterligere. Tidsaspektet på når oppdagelsen inntreffer vil variere. oppdage bemerke, bli klar over, bli var, detektere, erfare, finne (ut), få rede (øye) på, få øynene opp for, gjennomskue, iakkta, komme etter (under vær med), konstantere, lukte lunten, merke, observere, oppspore, se. erkjenne anerkjenne begripe, bli klar over, fatte, fornemme, forstå, innse, oppfatte, sanne, sanse, se, skjønne; bekjenne, gå med på, innrømme, kjennes ved, påta seg, stå ved, tilstå, vedgå; bekrefte, kvittere for. I emballasjesammenheng kan den inntreffe før du har kjøpt varen, etter at du har konsumert produktet, eller et sted midt imellom. Det kan også være flere av dem. Det er viktig med oppdagelser fordi det åpner opp for nye inntrykk og ny inspirasjon. Oppdagelse er ikke det samme som noe uventet, som er et negativt ladet ord. Det å gjøre nye oppdag- elser får deg som person til å føle deg mer oppmerksom, men det vil også få deg til å bli mer fokusert eller bevisst på den flaten du oppdager ting i. Vi forbrukere er blitt kresne, men det betyr ikke at vi ikke blir lett påvirket av nye innflytelser. Selv om vi har våre fordommer om hvordan ting skal se ut og hvor vi finner disse, har allikevel designerne en større påvirkningskraft enn vi tror. Poenget mitt er at det er viktig å utfordre forbrukerne mer, og tillate at det oppstår øyeblikk som gjør at vi glemmer oss selv en gang iblant. Det er jo sånn at man gjerne legger merke til emballasjen hvis den ikke fungerer. Men må den også være usynlig når den fungerer? Hvis den i tillegg til å fungere inneholder en potensiell ny oppdagelse, kan forholdet til emballasjen bli mer bevisst og det kan bidra til en positiv opplevelse. Dette handler i stor grad om synliggjøring av emballasje. Oppdagelser forutsetter kreativitet og fantasi, og det er mulig å finne dem overalt. Etter at du har lest dette kan det hende 37

39 38

40 11 Hva kan skjule seg i omgivelsene? Utstyrt med litt papir, oppdaget jeg ved nærmere ettersyn potensiale i konkrete og abstrakte flater. 39

41 mikroutopi: oppdagelse 40 at du blir mer oppmerksom på din egen oppdagelseslyst. Gjennom en øvelse ville jeg visualisere muligheten for oppdagelser i omgivelsene rundt oss, bare vi ser litt nærmere etter. 11 Dette ble også et eksempel på hva som skjer hvis fantasien får litt spillerom. (Dette handler i stor grad om å finne barnet i seg uten at jeg vil bruke klisjéen ved det å leke med tomme esker...) Kristine Bjaadal er en tidligere khio-student som jobbet med langsomme oppdagelser (forandringer) i objekter, i hennes tilfelle i møbler. Hun viste eksempler på diskré forvandlinger, som når man for eksempel sølte rødvin på en hvit duk så dukket det opp et rødt sommerfuggelmønster i stoffet. Hun fokuserte i sitt prosjekt på at man skulle få gode forhold til objekter som skulle vare over en lengre periode (Bjaadal. 2009). Mitt prosjekt har mange fellestrekk, men motsetningen er at mine oppdagelser er kortvarige på grunn av vår intense hverdag der få ting skal vare. Små øyeblikk forsvinner fort, men det du kan sitte igjen med er en større forståelse for hvilket potensialet vi har rundt oss. Et annet prosjekt som viser mer tydelig humoren i oppdagelser er «Drittjul»-pakken som jeg laget i forbindelse med khio sitt julemarked. 12 Her laget jeg to versjoner av pepperkakeposer, en som hilste «God jul», og en som uttrykte «Drittjul». I posene var det også bokstavpepperkaker som stavet disse ordene, i hver sin pose. Dette var en oppdagelse i seg selv, da mange trodde at posen var det eneste som formidlet «Drittjul». I utgangspunktet trodde jeg ikke «Drittjul»-pakken ville selge noe særlig. Jeg trodde folk ville oppfatte den som en fornærmelse på et julemarked, men isteden virket det mer som en humoristisk oppfriskning. Det viste seg at det var flere som hadde en venn eller et familiemedlem som gaven var perfekt til, og den solgte dobbelt så mye som «God jul»-pakken. I dette prosjektet innser jeg også at jeg får frem en alternativ sann-

42 het (eller gir uttrykk for en mer nyansert virkelighetsoppfatning) som bryter med et åpenbart nedfelt og fastlåst mønster eller oppfattelse i en bestemt situasjon. I «Drittjul»-prosjektet sier jeg i grunn ingenting om hvor gode selve pepperkakene er, men spiller isteden på følelser som vi mennesker har i, og om denne høytiden. Denne oppdagelsen av at pepperkakepakken har et annet budskap enn normalt kan kanskje provosere noen, men for andre vil den oppfattes som en bekreftelse på sin egen opplevelse av situasjonen. Julens tvangstrøye av hygge og kos er et godt eksempel på rutiner og fastlåste mønster som jeg nevnte innledningsvis. Humor og spesielt ironi kan i dette tilfelle også fungere som en kommentar til hvordan media mater oss med «riktige» budskap. En oppdagelse trenger ikke bare være knyttet til et kommersielt objekt eller produkt. Jeg ville prøve å utnytte ulike situasjoner og steder der det oppstår tomrom eller ventetid. Kollektivtrafikken er et godt eksempel. Her er det mange små tomrom og situasjoner der blikket vandrer etter noe å rette oppmerksomheten mot. I offentlige rom har det ofte blitt brukt geriljataktikker for å innføre en ny designtenkning eller for å få en umiddelbar respons. Denne taktikken kan gå ut på å bryte inn og introdusere nye tenkninger i miljøer eller på steder på realativt kort tid. Dette kan noen ganger være på kanten av hva som er lovlig, fordi man vil ha raske og effektive resultater uten å inngå avtaler eller samarbeid myndigheter eller andre autoriteter, som ofte likevel er skeptiske til slike metoder. Jeg har erfaring med at spesielt designstudenter kanskje i større grad enn før blir oppfordret til å tenke på denne måten. I innledningen av avhandlingen nevnte jeg blant annet at jeg har gjort et lignende geriljaprosjekt der jeg klistret oppfordringslapper på ulike dagligvareprodukter i matbutikker. Jeg har tatt opp igjen denne metoden, men denne gangen på Oslos T-baner

43 12 Spesielt sammen med pakker som har det tradisjonelle julebudskapet blir «Drittjul»-pakken enda mer ironisk. Pakken kan allikevel oppfattes som en gave for de som føler å bryte ut av rutinebudskapet som omringer julen. 42

44 43 13 Når rushtrafikken står som verst kan det være en hyggelig oppdagelse å se at det finnes søppelkasser på t-banen som også har en egen personlighet.

45 mikroutopi: oppdagelse 44 Istedetfor for å bruke kommersielle objekter eller produkter bruker jeg denne gangen søppelkassene som en flate for kommunikasjon. Dette prosjektet gikk ut på å lage personligheter på noen få søppelkasser som var spredt utover flere vognsett, ut over en ukes tid. To hvite øyne på en grå søppelkasse skaper et lite søppelmonster som har bosatt seg T-banen. Den oppfordrer folk til å kaste søppel i disse kassene, men den skaper også en uavklart situasjon der du ikke vet om det står bak et samarbeid eller om dette er hærverk. Søppelmonsterne skaper på denne måten nysgjerrighet blant de som oppdager dem, og jeg har selv iakttatt vognførere som har stusset fælt men som allikevel har dratt på smilebåndet. Søppelmonsterne består av et par øyne og en snakkeboble som for eksempel uttrykker sult eller papirabstinenser. Målet med dette prosjektet er om jeg kan se de igjen, det vil si om renholdsarbeiderne fjerner dem eller ikke. Hvis de ikke fjerner dem betyr det kanskje at de liker monsterne, og «a smile in the mind» er skapt. Fellesnevneren på de to foregående testene handler også i stor grad om avvik fra normen. (Flere av disse testene finner du på «Midtside piken», en egen seksjon midt i denne publikasjonen.) Endel av testene jeg har gjort er også et resultat av kjedsomhet. I limited language: rewriting design skriver Davis og Parrinder at kjedsomhet oppstår når massekommunikasjon mater oss med hva som er det neste store og hva vi skal gjøre med livene våre. Det å ikke gjøre noe eller å ikke vite hva som kommer er frigjørende for individet, men skremmende for staten, regjeringen eller media. Davis og Parrinder henviser til Siegfried Kracauer s essay om kjedsomhet der han skriver at det moderne livet har delt inn livene våres i så stor grad at hvert minutt er gjort rede for. Livet vårt har på en måte blitt et samlebånd av produkter og informasjon. Han mener også at det trengs rom for grubling der vi er frie til å dagdrømme og få ro.

46 Busstopp er for eksempel et sånt sted, men på grunn av all reklamen som har kommet dit og de vonde benkene er det også her vanskelig å «zoome ut». Det har blitt tydelig at busstoppet er designet for å «bringe oss videre». Vi får ikke lenger lov til å oppleve eller fantasere om noe annet enn det reklameplakaten selger. (Davis and Parrinder. 2010) I tillegg til «a smile in the mind» er erkjennelsesøyeblikket en viktig del av oppdagelsen. Et erkjennelsesøyeblikk får deg til å innse et problem, eller påpeker noe ved en situasjon som du innrømmer er sant. Man erkjenner og får ny innsikt i noe som før var ukjent eller uklart. «Drittjul» kan på en måte være et eksempel på et erkjennelsesøyeblikk, men jeg synes det er mer interessant hvis erkjennelsesøyeblikket sier noe om våre vaner og hverdagssituasjoner. Et erkjennelsesøyeblikk synes jeg fungerer best når det har et element av humor, og kan oppleves som «a smile in the mind». Eksperimentet «Handlevogn» og «Ærlig t-skjorte» viser eksempler som avslører oss selv. Disse testene er presentert i «Midtsidepiken». 45

47 mikroutopi: ariasjon

48 Små avvik eller variasjoner vil i noen sammenhenger skape interesse, mens i andre vil virke upassende. Variasjoner oppstår egentlig hele tiden, men det er ofte noe negativt i emballasjesammenheng. Hele sortimentet skal se likt ut, på samme måte som at det er kun de beste potetene, avvik avstikker, digresjon, ekskurs, sidesprang; abnormitet, anomali, uregelmessighet; diskrepans, divergens, forskjell, inkonsekvens, skilnad; unntak, variant, variasjon, margin, slingringsmonn, toleranse; aberrasjon, avbøyning, avdrift, deklinasjon, deviasjon, misvisning. utvalg antologi, assortiment, bukett, ekserpt, kolleksjon, populasjon, plukk, samling, screening, seleksjon, sortering, sortiment, univers, utplukk. bananene eller pærene som blir plukket først. Ingen vil ha pakken som har en bulk eller som har revnet nederst, eller plasten som har åpnet seg på gulrotposen. Hvorfor skal det egentlig være en pose rundt gulrøtter i det hele tatt? Noen ganger representerer flekker og farger på emballasjen viktig informasjon om innholdet. En brunflekkete banan forteller noe om hvor moden bananen er, mens en grønn banan forteller at den ikke riktig er modnet ennå. Jeg tror vi egentlig liker små avvik, fordi vi liker å velge. En endeløs hylle med de samme produktene i den samme innpakningen kan gjøre oss ubesluttsomme. Når alt som i utgangspunktet ikke er menneskeskapt har avvik, hvorfor higer vi da etter det perfekte og masseproduserte? Prosjektet mitt handler i stor grad om å stille spørsmål ved en emballasjeverden som helst skal være fri for avvik og menneskelig interaksjon. Det beste eksempelet på avvik vi setter pris på er oss mennesker. Vi er forskjellig på alle måter, både kroppslig og mentalt, men skyr avvik når det gjelder kommersielle produkter. Fravær av avvik i denne sammenhengen er jo en garanti for forbrukeren om konsistent kvalitet og like egenskaper på produktet det gjelder. Problemet ligger i at denne anti-avviknormen noen ganger sprer seg til kategorier der avvik burde være velkommen. Graden av avvik varierer selvfølgelig, og i min mikroutopi handler det om små opplevelsesøyeblikk som 47

49 mikroutopi: variasjon gir deg en positiv følelse. Jeg har blant annet blitt inspirert av Taku Satohs prosjekt om tyggegummi-pakningen Coolmint. 14 Her har han laget en diskré utgave av variasjon i sortiment. Japansk emballasje er ofte ulik vestlig emballasje, og det vil selvfølgelig være kulturforskjeller som gjør at vi ikke forstår hva som er produktet og vice versa. Jeg har allikevel sett på dette eksempelet og stilt noen kritiske spørsmål. Et av disse er at variasjonen i sortimentet kan oppdages i butikken, det vil si før man har kjøpt varen. Dette gjør at når man har oppdaget at det er forskjeller på pakningene kan man lete i butikkhyllen for å se alle variasjonene. Bivirkningen av dette kan bety mye rot i hyllene. Et annet spørsmål jeg har stilt er graden av synlighet i variasjonen. Det kan ta tid før man oppdager variasjonen, og kanskje må man være fast kjøper av tyggegummien for å legge merke til forskjellen. Det siste spørsmålet jeg stiller er relasjonen med pingvinen til tyggegummien, selv om den i dette tilfellet er knyttet til produktets identitet. Jeg mener at emballasjen og produktet skal ha en god relevans for at emballasjen skal være optimal. Dette handler som nevnt om identiteter og japanske kulturforskjeller, så sistnevnte spørsmål vil ikke være like gjeldende som de andre. Jeg har gjort egne tester der jeg vil få frem variasjoner i sortiment tydeligere, men på en annen måte. 15 Istedenfor å la de være synlig før kjøp, oppdages de i etterkant. Tre esker som i dette tilfellet representerer kamferdrops er i utgangspunktet helt like. Jeg har tatt utgangspunkt i de forskjellige virkningene med kamferdrops, som at de åpner halsen, smaker peppermynte og gir deg frisk luft. Variasjonene handler derfor om ulike varianter av munn i et ansikt. Lokket på esken må åpnes før du oppdager dette, og det skapes da en interaksjon mellom de to eskedelene. Dette eksempelet viser ikke forskjellene før du har kjøpt varen, og vil derfor se ut som identiske pakninger. Idet du oppdager at det finnes variasjoner under overflaten kan 48