UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
|
|
- Elisabeth Thoresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 4 Forholdet mellom utvikling i enhetspris og kostnadsnivå, Jon Magnussen SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.
2 2 Forholdet mellom utvikling i enhetspris og kostnadsnivå, 1995 til 1998 Jon Magnussen SINTEF Unimed NIS Helsetjenesteforskning Dato:
3 3 1 Innledning og sammendrag I dette notatet beskrives utviklingen i forholdet mellom den enhetsprisen som danner grunnlaget for ISF-refusjonen og sykehusenes kostnader pr korrigerte DRG-poeng. Formålet er å se om kostnadsutviklingen i vesentlig grad skiller seg fra utviklingen i enhetspris. Analysen dekker perioden 1995 til 1998 og er basert på regnskapsdata fra SSB samlet inn og kvalitetssikret i forbindelse med SAMDATA-arbeidet, og pasientdata fra NPR. Aktivitetstall og regnskapstall for 1999 har ikke være tilgjengelige. Dette notatet er bygd opp som følger. I avsnitt 2 redegjøres kort for noen prinsipielle forhold mellom enhetspris og enhetskostnad. Utviklingen i de to størrelsene beskrives i avsnitt 3. Avsnitt 4 fokuserer på forskjeller mellom sykehustyper. I avsnitt 5 diskutere kort forholdet mellom kostnads- og produktivitetsutvikling. De beregninger som foretas i avsnittene 3-5 er5 basert på gjeldene forutsetninger om forholdet mellom polikliniske inntekter og utgifter. Disse er neppe realistiske og i avsnitt 6 fokuseres det på konsekvensene for enhetsprisen av å endre disse. 1.1 Sammendrag Enhetsprisen ble beregnet på grunnlag av faktiske kostnader og aktivitet i driftsåret I beregningene ble det gjort spesielle forutsetninger knyttet til kostnader knyttet til såkalte langtidsliggedøgn og kostnader knyttet til sykehusenes polikliniske aktivitet. Langtidsliggedøgnene ble antatt å koste sykehusene 50% av gjennomsnittlig døgnkostnad, mens kostnadene ved den polikliniske aktiviteten ble antatt å være lik sykehusenes polikliniske inntekter. Enhetsprisen ble ut fra dette beregnet til kr , og den er siden indeksjustert slik at den i 1998 var på kr Enhetsprisen får konsekvenser for fylkeskommunene både gjennom rammeuttrekket og gjennom ISF-refusjonen. Rammeuttrekket har i den perioden vi her diskuterer i hovedsak vært basert på faktisk aktivitet i En enhetspris som avviker fra enhetskostnaden vil derfor kun ha betydning dersom faktisk aktivitet avviker fra aktiviteten i som danner grunnlaget for uttrekk fra rammen.. I en situasjon hvor faktisk aktivitet tilsvarer aktiviteten i basisåret vil effekten for fylkeskommunene av et avvik mellom kostnad og pris være lik 0. I dette notatet beregnes utviklingen i sykehusenes kostnader pr korrigert DRG-poeng. Vi har benyttet en kostnad pr langtidsliggedøgn basert på beregninger foretatt i forbindelse med revisjon av kostnadsvektene til DRG-systemet i Denne avviker noe fra den som ble benyttet ved beregning av enhetspris. Resultatene viser at utviklingen i departementets enhetspris ikke har fulgt den generelle utviklingen i kostnadsnivå for perioden 1995 til I 1998 var gjennomsnittlig kostnad pr korrigerte DRG-poeng vel 550 kroner høyere enn enhetsprisen. Det er særlig region- og sentralsykehusene som har hatt utvikling i kostnader pr korrigerte DRGpoeng som ligger over utviklingen i enhetspris. Kostnadsutviklingen synes imidlertid ikke å være knyttet til fallende produktivitet, men til økt lønns- og prisnivå i sektoren. Dette er i tråd med analyser av produktivitetsutviklingen i sektoren som viser stigende produktivitet, men også stigende kostnadsnivå. Konklusjonene over bygger på en forutsetning om at de polikliniske inntektene dekker de polikliniske kostnadene. Denne må antas å være gal. Andre analyser indikerer en gjennomsnittlig
4 4 kostnadsdekning på rundt 50% 1. Under disse forutsetningene ligger enhetsprisen i dag omlag 3800 kroner over gjennomsnittlig kostnad pr korrigerte DRG-poeng. For aktivitet ut over basisaktiviteten innebar dette i 1998 at hvert DRG-poeng subsidierte den polikliniske aktiviteten med 1900 kroner. Med 50% kostnadsdekning ved poliklinikkene viser også analysene at utviklingen i kostnader pr DRG-poeng for de innlagte pasientene har vært lavere enn utviklingen i enhetspris. De analysene som her er gjennomført har ikke tatt hensyn til avkortinger i utbetalinger som skyldes kryp. Den faktiske utbetalte enhetsprisen for fylkeskommunene vil derfor være lavere enn hva som framgår i dette notatet. Det er flere forhold som taler mot en automatisk kostnadsjustering av enhetsprisen. For det første vil dette kunne gi automatisk kompensasjon for fallende produktivitet. For det andre vil kostnadsjustering ha inntektspolitiske implikasjoner. Fylkeskommunene forhandler selv fram lønnsveksten og en automatisk prisjustering vil innebærer at deler av denne veltes over på staten. For det tredje må det understrekes at enhetsprisen er en pris som også skal gi prioriterings- og effektiviseringssignaler. Disse faller i stor grad bort ved en automatisk kostnadsjustering. 2 Prinsipielle betraktninger 2.1 Konsekvenser av at prisen avviker fra kostnadene Enhetsprisen ble første gang beregnet for driftsåret Den skulle da reflektere gjennomsnittlig behandlingskostnad for en pasient med DRG-vekt lik 1. Siden 1995 har enhetsprisen blitt indeksjustert for å ta høyde for lønns- og prisstigning i sektoren. Dersom kostnadsutviklingen i sektoren er vesentlig forskjellig fra utviklingen i enhetsprisen vil dette medføre at andelen ISF finansiering ikke samsvarer med den andelen som Stortinget fastsetter. Denne andelen var da ordningen ble innført 1/ %, den økte til 45% fra 1/ og til 50% fra 1/ Enhetsprisen fyller to funksjoner: Den benyttes som grunnlag for den refusjonen fylkenes gis gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering. Den benyttes som grunnlag for det uttrekket som gjøres fra rammeoverføringene til fylkene. Dette innebærer at den økonomiske effekten av en gal enhetspris avhenge av forholdet mellom faktisk aktivitetsnivå og det aktivitetsnivået som dannet grunnlaget for uttrekket. Dette kan illustreres gjennom et enkelt regneeksempel: En fylkeskommune har en aktivitet i basisåret (f.eks. 1998) på DRG-poeng. Enhetsprisen settes til kroner. Med et uttrekk basert på aktivitet alene gir dette en reduksjon i rammen på 0.5*28000*25000 = 350 millioner kroner. Anta nå at kostnaden pr DRG-poeng i dette fylket er lik kroner. Hvert DRG-poeng koster dermed 2000 kroner mer å produsere enn hva som refunderes via ISF. Med en aktivitet i år 2000 som er lik aktiviteten i basisåret vil fylkeskommunen tilsynelatende få en underfinansiering på 25 millioner kroner i forhold til om enhetsprisen hadde reflektert enhetskostnaden, dvs vært satt til kroner. Enhetsprisen vil imidlertid også påvirke uttrekket fra rammen, og med en enhetspris på kroner ville uttrekket fra rammen ikke lenger vært 350 millioner, men J Kalset og K Nyland: Kostnadsberegning av poliklinisk virksomhet (STF78 A96511). M Pedersen: Enhetspris fra kostnadsarbeidet kontra departementets enhespris i Upublisert notat SINTEF Unimed NIS
5 5 millioner kroner. Så lenge aktivitetsnivået i fylkeskommunen er lik det aktivitetsnivået som ligger til grunn for uttrekket vil derfor en gal enhetspris være budsjettnøytral. For fylkeskommunene vil avvik mellom enhetspris og enhetskostnad dermed først og fremst ha effekt for aktivitet ut over aktivitetsnivået i basisåret. Anta f.eks. at aktivitetsnivået i 2000 ble 10% høyere enn i 1998; dvs DRG-poeng. Den aktiviteten som ligger over nivået i basisåret vil nå være underfinansiert ; dvs at en enhetspris på isteden for ville gitt fylkeskommunen 2,5 millioner kroner i merutgifter. For den enkelte fylkeskommune baseres imidlertid uttrekket fra rammen i stadig mindre grad på faktisk aktivitet. Fra 2002 skal uttrekket etter planen baseres på kriterier fra inntektssystemet alene. Dette innebærer at budsjettnøytraliteten nå vil gjelde for fylkeskommunene samlet, mens effekten for hver enkelt fylkeskommune vil variere. 2.2 Må prisen være lik kostnadene? Det er ikke selvsagt at enhetsprisen skal følge utviklingen i enhetskostnad. Tre momenter kan spesielt trekkes fram: Dersom produktiviteten avtar vil dette føre til at enhetskostnadene stiger. Dersom enhetsprisene slavisk følger utvikling i enhetskostnader vil dette innebære at staten dekker deler av effektivitetstapet i de fylkeskommunale sykehusene. Dersom lønnsutviklingen i sykehusene avviker fra den generelle kostnadsutviklingen vil en enhetspris som følger kostnadsutviklingen innebære at staten dekker kostnadene ved deler av den fylkeskommunale lønnsveksten. Kombinert med økt skatteinngang for fylkene reduserer en indeksering av enhetsprisen dermed fylkeskommunenes økonomiske risiko ved lønnsforhandlingene. En pris skal betraktes som et styringsinstrument. Dersom enhetsprisen justeres slik at den automatisk dekker ny og kostnadskrevende teknologi kan dette gi en vridning av ressursbruken mot pasientgrupper som det ikke nødvendigvis er ønskelig å prioritere. Det må også påpekes at ISF er en ordning hvor staten stimulerer fylkeskommunene til økt aktivitet. Fylkeskommunene står fritt i sin utforming av kontrakter med sykehusene, både mht nivå på pris og mht kompleksitet i prissystemet. 3 Forholdet mellom enhetspris og enhetskostnad I dette avsnittet er problemstillingen følgende. Hva koster det sykehusene å produsere et DRGpoeng, og hva vil en 100% innsatsstyrt finansiering av det samme DRG-poenget gi. Vi ser dermed på forholdet mellom kostnader og inntekter pr korrigerte DRG-poeng. Merk at disse vil avvike fra gjennomsnittlig kostnad pr korrigerte opphold slik dette presenteres i SAMDATA. I SAMDATA benyttes ikke prisreglene fra ISF til å korrigere størrelsen på produksjonen. I tillegg er de kostnadsvektene som benyttes i ISF justert slik at gjennomsnittspasienten i 1995 hadde kostnadsvekt lik 1. Gjennomsnittspasienten i SAMDATA hadde samme året en kostnadsvekt på nær 1,10. De tall som presenteres i dette notatet er derfor ikke direkte sammenliknbare med de tallene som presenteres i SAMDATA rapportene. I dette notatet benyttes videre nominelle størrelser; det foretas med andre ord ingen prisjustering. Beregning av kostnad pr korrigerte poeng gjøres som følger:
6 6 Kostnader til behandling er lik driftsutgifter, slik det defineres i SAMDATA. Disse korrigeres for utgifter til poliklinisk behandling og utgifter til behandling av langtidsliggere. Utgiftene til poliklinisk behandling settes foreløpig lik refusjon fra folketrygden. Det må knyttes noen presiseringer til kostnader knyttet til langtidsliggedøgnene. Disse har i SAMDATA-sammenheng vært basert på de beregninger som ble gjort på Haukeland i 1988 som en del av utviklingen av det første norske settet med kostnadsvekter. I forbindelse med revisjon av kostnadsvektene i 1999 ble det beregnet en ny langtidsliggedøgnskostnad. Denne var betydelig høyere enn hva som tidligere hadde vært benyttet i SAMDATA; basert på 1997 tall var nivået 36% over den tidligere benyttede kostnaden for et langtidsliggedøgn. I forbindelse med fastsettelse av enhetsprisen i 1995 ble kostnadene til langtidsliggedøgnene antatt å være 50% av gjennomsnittlig kostnad pr liggedøgn; den gangen beregnet til 1873 kr. I dette notatet har vi valgt å benytte den kostnaden som ble beregnet ifm revisjonen av kostnadsvektene i Disse vektene er beregnet på grunnlag av 1996 tall, og må antas å reflektere kostnadsforholdene for hele den perioden som denne analysen omfatter. Langtidsliggedøgnskostnaden er derfor satt til 2430 (1995), 2505 (1996), 2576 (1997) og 2720 (1998). Det er verdt å merke seg at vi ved å benytte en annen kostnad for langtidsliggedøgnene får en litt annen enhetskostnad i 1995 enn hva som ligger til grunn for fastsetting av enhetsprisen. Aktiviteten måles i korrigerte DRG-poeng. Disse er beregnet med grunnlag i de pasientdataene som Norsk Pasientregister benytter for ISF. Først beregnes antall indeksopphold som summen produktet av antall sykehusopphold i hver DRG og den tilhørende kostnadsvekten. Deretter korrigeres disse med de gjeldene prisreglene. Aktiviteten omfatter både innlagte pasienter og dagpasienter. I vedlegg 1 gis en oversikt over hvilke sykehus som inngår i beregningene, og i vedlegg 2 hvilke kostnads- og aktivitetstall som er benyttet. Det har fra 1995 til 1998 vært en markert økning i registrerte dagpasienter. I særlig grad gjelder dette dialysepasienter (DRG 317) og pasienter i gruppen påvirkninger av helsetilstanden (DRG 467). I tillegg er det åpenbart lokale variasjoner i den forstand at enkelte sykehus har en stort omgang av en type dagpasienter som vi ikke finner igjen ved andre sykehus. I stor grad er det grunn til å anta at den observerte endringen i dagaktivitet er et utslag av endret kodepraksis. Til en viss grad vil derfor aktivitetsøkningen fra 1995 til 1998 være skapt av endret kodepraksis. Dette vil også gjelde for døgnpasienter, hvor økt bruk av bidiagnoser fører til at en høyere andel av pasientene havner i kompliserte DRG-er. På denne bakgrunn er det rimelig å anta at den utviklingen i kostnader pr korrigerte DRG-poeng som beregnes her til en viss grad vil undervurdere den reelle kostnadsutviklingen. I tabell 1 viser vi utviklingen i gjennomsnittlig kostnad pr korrigert DRG-poeng. Dette er vektede tall; dvs at det er gjennomsnittet over alle pasienter som inngår i vårt materiale. Tabell 1: Utvikling i enhetspris og gjennomsnittlig kostnad pr korrigert DRG-poeng. År Enhetspris fra SHD Kostnad pr poeng Differanse i kr og % % endring enhetspris % endring kostnad / 1, /-4,2 4,4 10, /-6,8 3,2 6, /-2,0 8,5 3, , ,7
7 7 Følgende kommentarer kan knyttes til disse tallene. Enhetsprisen for 1995 synes å være satt noe for høyt i forhold til gjennomsnittlig kostnad pr poeng. Dette vil delvis skyldes at man ved beregning av enhetsprisen i 1995 baserte seg på en kostnad pr langtidsliggedøgn som var 1873 kr, dvs lavere enn den vi har benyttet. Dermed vil sykehusenes reelle kostnader bli overestimert, og enhetsprisen satt tilsvarende for høyt. Fra 1995 til 1996 øker enhetsprisen med 4,4%, mens kostnadene pr korrigerte DRG-poeng øker med hele 10,4%. Fra 1996 til 1997 er det også et betydelig gap mellom justering av enhetspris og kostnad pr korrigert poeng. Ved innføringen av ISF i 1997 er derfor forskjellen på prisen og kostnad pr korrigerte poeng mer en 1800 kroner. Forskjellen utliknes noe fra 1997 til Fra 1998 til 1999 øker enhetsprisen med 4,2 %, mens den faller fra 1999 til Forskjeller mellom ulike sykehustyper Tabell 2 viser utviklingen i enhetspris og kostnad pr korrigerte DRG-poeng for fem typer sykehus; regionsykehus, sentralsykehus, fylkessykehus med sentralsykehusfunksjoner, lokalsykehus og lokalsykehus med reduserte funksjoner. Inndelingen følger inndelingen i SAMDATA. Hvilke sykehus som inngår i de enkelte gruppene framgår av vedlegg 1. Tabell 2. Kostnad pr korrigert poeng etter sykehustype. Løpende priser. Uvektet Enhetspris ,0 % Regionsykehus ,0 % Sentralsykehus ,9 % Fylk.syk m ssf ,1 % Lokalsykehus ,6 % Lok.syk med red f ,7 % Gjennomsnitt (veid) ,9 % Det er store forskjeller mellom de ulike typene sykehus. Mens veksten i enhetsprisen var på 17 prosent fra 1995 til 1998 var veksten i kostnad pr DRG-poeng ved regionsykehusene på 29 prosent og ved sentralsykehusene på nær 22 prosent. For de øvrige sykehusetypene var det imidlertid ikke store avvik mellom utvikling i enhetspris og kostnad snivå. I de minste lokalsykehusene var veksten i kostnad pr korrigert DRG-poeng lavere enn vekst i enhetspris. Gjennomsnittstallene i tabell 2 dekker imidlertid over betydelige variasjoner innen de enkelte gruppene av sykehuse. For å få et bilde av disse viser vi i figur 1a-e avvik mellom kostnad pr korrigert DRG-poeng og enhetsprisen for alle sykehusene i hver enkelt sykehustype. Med den spredning som er innad i de enkelte gruppene er det relevant å spørre om de forskjellene som framkommer i tabell 2 er statistisk signifikante. Vi er særlig interessert i to forhold: Er det signifikante forskjeller mellom de enkelte typene sykehus mht kostnadsnivå? Er det signifikante forskjeller mellom de enkelte typene sykehus mht utvikling i kostnadsnivå fra 1995 til 1998? I denne sammenhengen testes dette uten noen underliggende atferdsmodell. Det betyr at forskjeller som kan oppstå når man korrigerer for utenforliggende faktorer i denne sammenhengen
8 kan forsvinne. Testing av dette vanskeliggjøres også av at det er til dels få sykehus i hver kategori. Vi har benyttet både en vanlig t-test og en ikke-paramtetrisk rang-test. T-testen gir som resultat at gjennomsnittlig kostnad pr poeng er signifikant lavere i gruppen lokalsykehus med reduserte funksjoner, mens forskjellene mellom de andre gruppene ikke er signifikante. Dette bekreftes av den ikke-parametriske rang-testen. En test av signifikansen i forskjellene i utvikling i kostnad pr korrigerte DRG-poeng fra 1995 til 1998 viser at veksten var signifikant større i Regionsykehusene enn i de tre lokalsykehustypene, mens hverken forskjellen mellom regionsykehus og sentralsykehus eller forskjellen mellom sentralsykehus og lokalsykehus var statistisk signifikant. For å redusere problemet med små grupper har vi også gjort disse analysene med en annen inndeling; regionsykehus og sentralsykehus er definert som en gruppe, og de tre lokalsykehustypene som en gruppe. Heller ikke nå klarer vi å skille mellom gjennomsnittlig kostnad pr korrigert DRG-poeng i noen av de fire årene som inngår her, men vi finner en signifikant sterkere vekst i region- og sentralsykehusene samlet i forhold til lokalsykehusene samlet. 8
9 Regionsykehuset i Trondheim Regionsykehuset i Tromsø Rikshospitalet Ullevål Haukeland Figur 1a: Avvik mellom kostnad pr DRG-poeng og enhetspris Regionsykehusene Hedmark Ålesund SiA Østfold Buskerud Vestfold Telemark Nordland Aust Agder Vest Agder SiR Sogn & Fj Figur 1b: Avvik mellom kostnad pr DRG-poeng og enhetspris Sentralsykehusene.
10 Gjøvik Lillehammer Kongsvinger Molde Kristiansund Harstad Namdal Innherred Aker Hammerfest Haugesund Figur 1c: Avvik mellom kostnad pr DRG poeng og enhetspris Fylkessykehus med sentralsykehusfunksjoner Tynset Volda Orkdal Bærum Ringerike Kongsberg Rana Vefsn Narvik Stokmarknes Gravdal Sandnessjøen Kirkenes Flekkefjord Voss Stord Odda Nordfjoreid Lærdal Figur 1d: Avvik mellom kostnad pr DRG-poeng og enhetspris Lokalsykehus.
11 Stensby Det Norske Diakonhjem Larvik Sandefjord Notodden Rjukan Kragerø Haraldsplass Ski Lovisenberg Figur 1e: Avvik mellom kostnad pr DRG-poeng og enhetspris Lokalsykehus med reduserte lokalsykehusfunksjoner. 5 Forholdet mellom kostnadsnivå og effektivitet En utvikling i kostnad pr korrigerte DRG-poeng som avviker fra utvikling i enhetspris kan skyldes at enhetsprisen ikke holder tritt med den nominelle prisutviklingen i sektoren, men også at produktiviteten faller. I det første tilfellet kan det argumenteres for at det er nødvendig å endre prisen, i det andre tilfellet vil et slikt argument ha mindre relevans. Analyser av effektivitetsutviklingen i sektoren har vært foretatt i forbindelse med evalueringen av ordningen med ISF (referanse følger). I dette notatet skal vi benytte to av de målene som der ble diskutert: Et mål på kostnadseffektivitet Et mål på teknisk effektivitet Disse målene vil skille seg fra hverandre fordi kostnadseffektiviteten kan falle i en situasjon hvor lønns- og prisveksten i sektoren avviker fra den lønns- og prisveksten som ligger til grunn for deflatering av utgiftstallene i analysene. Teknisk effektivitet måles som forholdet mellom maksimal og faktisk aktivitet for en gitt arbeidskraftsbruk, og vil derfor være uavhengig av lønnsog prisvekst. Jfr imidlertid diskusjonen i avsnitt 2 om forholdet mellom faktisk og kodebetinget aktivitetsøkning. Effektivitetsmålene inkluderer ikke dagpasienter, men det er grunn til å anta at utviklingen fra 1997 til 1998 ser mer gunstig ut enn hva faktisk er tilfelle på grunn av en endret kodepraksis.
12 12 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 Regionsykehus Sentralsykehus FSH med SF Lokalsykehus LS med red F Samlet Nominell kostnadsvekst ut over enhetspris Endring i kostnadseffektivitet Endring i produktivitet Figur 2: Utviklingen i kostnadseffektivitet, produktivitet og kostnadsvekst ut over vekst i enhetspris 1995 til 1998 etter sykehustype. For sektoren samlet har det vært en negativ utvikling i kostnadseffektivitet, men en positiv utvikling i samlet produktivitet. Det samme bildet gjør deg gjeldene for hver enkelt av sykehustypene, med unntak av lokalsykehusene som har hatt et fall også i produktiviteten i denne perioden. Et fall i kostnadseffektiviteten samsvarer med en utvikling i kostnad pr DRG-poeng som ligger over utviklingen i enhetsprisen. At produktiviteten stiger i samme periode innebærer at den kostnadsutviklingen vi ser primært skyldes en lønns- og prisstigning ut over det normale, og ikke en lavere effektivitet i sektoren. At enhetsprisen ikke holder følge med kostnadsutviklingen betyr dermed at kostnadene ved en lønns- og prisvekst i sykehusene ikke kompenseres fullt ut gjennom enhetsprisen. 6 Konsekvenser av å endre beregningsforutsetningene De analysene som er gjennomført over bygger på noen spesielle forutsetninger. I dette avsnittet skal vi se på hvilken effekt det gir å endre på to av disse. For det første skal vi se på utviklingen dersom vi ikke tar med endringen i registrert dagaktivitet. For det andre skal vi se på utviklingen dersom vi går bort fra forutsetningen om at poliklinisk aktivitet er selvfinansierende. 6.1 Dagpasienter I de beregningene som er gjort over er dagpasientene inkludert. Det har i denne perioden vært en betydelig vekst i antallet registrerte dagopphold. I særlig grad gjelder dette dialysepasienter, observasjonspasienter og rehabiliteringspasienter. Det er grunn til å anta at store deler av denne veksten skyldes registreringsendring, og ikke kommer som et resultat av en aktivitetsendring. I tabell 3 viser vi utviklingen i kostnader dersom dagaktiviteten ikke regnes med.
13 13 Tabell 3: Endring i kostnad pr korrigert poeng samlet og etter sykehustype. Eksl dagopphold. Løpende priser Med dagpasienter Uten dagpasienter Regionsykehus 29,0 % 32,2 % Sentralsykehus 21,9 % 23,5 % Fylk.syk m ssf 17,1 % 16,3 % Lokalsykehus 17,6 % 17,9 % Lok.syk med red f 14,7 % 14,0 % Samlet 20,9 % 23,4 % Dersom vi antar at det i tidligere år har vært en underregistrering av dagpasienter innebærer det at den kostnadsveksten som er beregnet i avsnitt 3 er for lav. Når vi ekskluderer dagpasientene blir den samlede veksten i kostnad pr korrigerte DRG-poeng 2.5 prosentpoeng høyere enn når disse ekskluderes. Implikasjonen av dette er imidlertid også at det faktiske kostnadsnivået i 1995 var lavere enn det nivået som ble benyttet når enhetsprisen ble beregnet. 6.2 Kostnadsdekning ved poliklinikkene I de beregninger som er gjort over er det antatt at den polikliniske aktiviteten er selvfinansierende. Vi vet fra tidligere arbeider at dette ikke er tilfelle. Kalseth og Nyland (1996) 2 finner en gjennomsnittlig dekningsgrad på rundt 50% i en analyse av tre sykehus. I beregningen av kostnadsvekter for DRG systemet inngår data fra 9 sykehus, og dekningsgraden varierer her fra 38 % til 73 %. Dette innebærer at vi i de beregningene som er foretatt over har overvurdert kostnadene ved behandling av innlagte. Sagt på en annen måte; enhetsprisen vil også gå med til å dekke avviket mellom kostnader og refusjoner for den polikliniske aktiviteten. I tabell 4 viser vi resultatet av en alternativ beregning; her har vi antatt at de polikliniske refusjonene dekker 50% av kostnadene. Tabell 4: Utvikling i kostnad pr korrigerte poeng under forutsetning av at polikliniske inntekter dekker 50% av kostnadene ved poliklinikkene. Løpende priser Enhetspris ,0 % Regionsykehus ,6 % Sentralsykehus ,4 % Fylk.syk m ssf ,8 % Lokalsykehus ,2 % Lok.syk med red f ,1 % Gjennomsnitt (veid) ,9 % Det er to forhold som må kommenteres med utgangspunkt i tabell 4. For det første er utviklingen i kostnadsnivå nå lavere enn i tilfellet hvor det ikke korrigeres for poliklinikk på denne måten. For sektoren som helhet er veksten i kostnader lavere enn hva tilfellet er for veksten i enhetspris. For det andre er nivået betydelig lavere når vi forutsetter at de polikliniske inntektene ikke dekker kostnadene. Vi skal illustrere dette nærmere ved å betrakte situasjonen i Polikliniske inntekter for de sykehusene som her inngår var da millioner kroner (inkl egenandeler). Med en forutsetning 2 Kalseth J og K. Nyland: Kostnadsberegning av poliklinisk virksomhet. STF A SINTEF Unimed NIS, Trondheim
14 om at inntektene kun dekker 50% av kostnadene betyr dette at de driftsutgiftene som her benyttes for å beregne kostnad pr korrigert poeng skal reduseres med ytterligere 3220 millioner kroner. Dette betyr at enhetsprisen for 1998 lå drøye kroner over kostnaden pr korrigert DRGpoeng; en differanse som innebar en ytterligere statlig dekning av kostnadene ved å drive poliklinisk virksomhet (i de tilfeller hvor aktiviteten lå over basisaktiviteten). 14
15 15 Vedlegg 1 Sykehus som inngår i beregning av kostnad pr DRG-poeng Regionsykehus Lokalsykehus RiT Tynset RiTø Volda Rikshospitalet Orkdal Ullevål Bærum Haukeland Ringerike Sentralsykehus Kongsberg Hedmark SS Rana Sentr Sykehuset i Møre og Vefsn Romsdal SiA Narvik Sykehust Østfold Stokmarknes Buskerud Sentralsykehus Gravdal Vestfold Sentralsykehus Sandnessjøen Telemark Sentralsykehus Kirkenes Nordland Sentralsykehus Flekkefjord Aust Agder Sentralsykehus Voss Vest Agder SS Stord Sentralsykehuset I Rogaland Odda Sentr Sykehuset i Sogn og Fj Nordfjordeid Fylkessykehus med Lærdal sentralsykehusfunksjoner Gjøvik Lokalsykehus med reduserte lokalsykehusfunksjoner Lillehammer Revmatiske Sykehus Stensby Kongsvinger Askim (95-97) Molde Halden (95-97) Kristiansund Moss Harstad Det Norske Diakonhjem Namdal Larvik Innherred Horten (95-97) Aker Sandefjord Hammerfest Notodden Haugesund Rjukan Haraldsplass
16 Andre sykehus Mandal Farsund (95-97) Martina Hansen Lillehammer Revmatiske Sykehus Radiumhospitalet Sentralinstituttet for Cerebral parese (95) Betanien Telemark Kargerø Kongsgårdsheimn Kysthospitalet Hagevik Kysthospitalet Stavern Ski Sykehus Hjertesenteret Feiringklinikken Lovisenberg 16
17 17 Vedlegg 2 Nøkkeltall for beregning av kostnad pr korrigerte DRG-poeng Driftsutgifter Kostnader langtidsliggedøgn Kostnader dagbehandling Grunnlag beregning kostnader Liggedøgn over trimpunkt Korrigerte DRG-poeng døgnpasienter Korrigerte DRG-poeng dagpasienter Grunnlag beregning aktivitet Kostnad pr korrigert DRG-poeng
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000
DetaljerPasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014
Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:
DetaljerGrunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor
SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav
DetaljerTVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1
13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste
Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse
DetaljerKortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)
Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF
DetaljerVedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra
VEDLEGG Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 2002-2006 Tabellnote: ** p
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerSelvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1
Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad
DetaljerHINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet
HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503
DetaljerTillegg til Å rsrapport 2014
Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3
DetaljerNy Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene
Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:
DetaljerHøy vekst i utgifter til helseinstitusjoner
Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42
DetaljerNotat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer
Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
Detaljer6 Effektivitetsutvikling
6 Effektivitetsutvikling 2003 2006 Marit Pedersen 6.1 Innledning 6.1.1 Formål En klar forventet effekt av eierskapsreformen i 2002 er økt effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Dette uttrykkes i bestillerdokumentene
DetaljerOversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste
Vedlegg SV1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 1.1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i data i somatisk spesialisthelsetjeneste. Region
DetaljerPasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006
Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere
DetaljerTurnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007
Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus
DetaljerSykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste
Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding
DetaljerNorge. Eiendom Norges boligtyperapport
Norge Eiendom Norges boligtyperapport 2018 Innhold Hovedpunkter 3 Prisutvikling 4 Omsetningstid 5 / solgte 6 Leiligheter tabell 7 Eneboliger tabell 10 Delte boliger tabell 13 Begreper og definisjoner 16
DetaljerFor det var ikke plass til dem i herberget
OVERBELEGG OG KORRIDORPASIENTER I INDREMEDISINSKE AVDELINGER I LANDETS SOMATISKE SYKEHUS. For det var ikke plass til dem i herberget tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2002 JUNI 2002
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje
DetaljerGjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerTotalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794
Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1
DetaljerForslag til ny tjenesteleveransemodell. tjenestestruktur på TK-området
Forslag til ny tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK-området Oppdraget Oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet: «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 9 Dekomponering av budsjett og regneskap for utvalgte sykehus 1998-1999
DetaljerKjøpesenterfakta 2014
Kjøpefakta 2014 Her er et lite utvalg av kjøpefakta fra 2014 KJØPESENTER ARAplan viser at det er registrert 572 kjøpe i Norge i 2014. 382 av disse er registrert med en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter
DetaljerEnhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste
Rapport IS 1866 Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 216 5 Heftets tittel: Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste
DetaljerGjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge
Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerFlere behandlede pasienter i somatiske sykehus
Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerUtsendinger til landsmøtet etter 6
Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten
DetaljerDekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsr
DetaljerHenvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne
Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerOmråder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016
Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål
DetaljerNotat. Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene 2008-2010
Notat Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93270500 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets
DetaljerPasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet
Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,
DetaljerGrunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge
PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds
DetaljerGrunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor
SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene
DetaljerInstitusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne
Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren
DetaljerVarsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen
ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
DetaljerValidering av resultater fra dekningsgradsanalyse
Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral
DetaljerOverlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister
Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda
DetaljerTvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus
Tvangsinnleggelser Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for Behandlingssted voksne Hele landet 16,6 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 15,6 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3 3 _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerStyresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)
Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene
DetaljerHøy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner
Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være
DetaljerGjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 86 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 2 77 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerSAMDATA spesialisthelsetjeneste
SAMMENDRAG Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2013-2017 Nr.14/2018 Analysenotat 14/2018 SAMDATA spesialisthelsetjeneste 1 Tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål 23.09.2018 Innhold 1. NKIR
DetaljerGrunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor
SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 10 Kompleksitetens økonomi Dimensjoner, effekter og finansiering
DetaljerKvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister
Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda NAKOS Historiens syn på
DetaljerKommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk
Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerNoen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad
Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september 2011 Kjell Solstad Produktivitet i spesialisthelsetjenesten I nettartikkel om SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 sier helsedirektør
DetaljerInternasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset. Terje P. Hagen
Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset Terje P. Hagen To problemstillinger 1. Hvordan påvirker sykehussammenslåinger kostnadseffektiviteten? kvalitet?
Detaljerfærre bos gruppert folketall
færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling
DetaljerNy kostnadsnøkkel for båt og ferje
Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Lars Tore Rydland Sandnessjøen, 12. juni 2017 1 Inntektssystemet: Fordeling av frie inntekter Midler fylkeskommunene disponerer fritt Rammetilskudd (51 %) og skatt (49
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerArendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev
Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos
DetaljerSomatikk kostnad pr DRG-poeng
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst
DetaljerGår produktiviteten ned?
Helse- og omsorgstjenester Somatiske sykehus Anne Mundal Sykehuslegene: Går produktiviteten ned? Antall korrigerte sykehusopphold per legeårsverk er redusert med om lag 6 prosent i perioden 992 til 998.
DetaljerTilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge
Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet
DetaljerFUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG
FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG 24. JANUAR 2003 EGIL KJERSTAD FRODE KRISTIANSEN 1 FORORD I dette notatet presenteres et utvalg nøkkeltall for helseforetakene i Helseregion
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre
DetaljerHøgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?
Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt
DetaljerLandsstyret foreslår at følgende prinsipper legges til grunn for den videre prosessen: Forslag til grunnleggende prinsipper for håndtering av kommune-
Sak 4f Kommune- og fylkessammenslåing hva betyr det for DNT? Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet tar informasjonen om kommune- og fylkessammenslåing til etterretning og ber om at både medlemsforeningene
DetaljerTilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge
Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet
DetaljerTabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005
Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 019-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig aktivitets-
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder
DetaljerSentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt
Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -
DetaljerAnalysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11
Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer
DetaljerPressemelding 20. mai 2009
Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.
DetaljerOttar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1
NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerOm hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet
Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6.02.2008 SAK NR 005-2008 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT. FORELØPIGE TALL, DESEMBER 2007 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig
DetaljerFinansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge
Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 11 Uforutsigbarhet i ISF-ordningen Tor Iversen Senter for helseadministrasjon,
DetaljerKommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016
r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds
DetaljerDekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
DetaljerSak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vår referanse: Deres referanse: Dato: 08/02562-14/123
DetaljerNavn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64
Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas
Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt
Detaljer