Medlemsinfo nr

Transkript

1 Dette bladet sendes til : Medlemsinfo nr Til tjeneste for landbruket på Helgeland Lykke til med vekstsesongen!

2 2

3 3

4 4 Innhold: Fra styre og stell s. 5 Kald og våt vår s. 7 Husdyrgjødsla endrer seg ta analyse s. 8 Planteverntips for 2012 s. 9 Ensilering for økodrift s. 10 Flerårig raigras på Helgeland del 2 s. 12 Arrangementer / tjenester våren og sommeren 2012 s. 13 Lykke til med våronn og vekstsesong!

5 5 Fra styre og stell Av Tone Andersen Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland ble avviklet onsdag den 21. mars på Kommunestyresalen i Nesna. Det møtte til sammen 18 stykker, hvorav 13 medlemmer. Styrets årsmelding for 2011, virksomhetsrapporten for 2011 og regnskapet for 2011 ble enstemmig godkjent. Det ble valgt nytt styre, og de styremedlemmene som var på valg tok gjenvalg. Ansatterepresentant Marit Dyrhaug gikk ut av styret og blir etterfulgt av Gunnar Jarle Forbord. Styret består av Yngve Herigstad fra Alstahaug, og Svein Olsen fra Sundøya i Leirfjord, Helge Kongsvik fra Konsvikosen, Vidar Mehus fra Nesna og Reidun Sletten fra Brønnøy, samt Gunnar Forbord som ansatterepresentant. Styret vil møtes til styremøte i Sandnessjøen den 24. mai. Fullstendig referat fra Årsmøtet er lagt ut på vår hjemmeside under fanen Styret. Etter endt årsmøte ble det servert lunsj sponset av Helgeland Sparebank, og deltakerne fikk så høre et interessant fagforedrag med tema Drenering av Are Johansen fra Norsk Landbruksrådgiving Lofoten. Kontingent for 2012 I budsjettet som ble vedtatt på årsmøtet lå det ingen økning av kontingenten for Siden kontingenten er arealavhengig kan imidlertid noen ha opplevd å få økt kontingent som følge av økning i arealet. Arealet justeres hvert år etter avsluttet gjødselplanlegging. Krav om kontingent ble sendt ut 23.mars med forfall 10.april. Gratulerer med pris for veldrevet melkeproduksjon Våre medlemmer Petter Pettersen og Wenche Sørvik fra Dønna er tildelt Nordland landbruksselskaps pris for veldrevet melkeproduksjon for Utdrag av juryens begrunnelse: Drifta, engasjementet og arbeidsinnsatsen holder meget høyt nivå. Brukernes gode landbruksdrift, deres svært utadretta holdning og engasjement i organisasjoner og samfunnet er et godt eksempel for andre. De er forbilder, gode eksempler til etterfølgelse for andre og flinke representanter for landbruket i Nordland. Brukerparet er verdige vinnere av prisen." Vi gratulerer så mye med den gjeve utmerkelsen! Prisen deles ut høsten 2012 i forbindelse med et arrangement for prisvinnerne i Dønna kommune

6 6 Årets jordbruksoppgjør og statistikk over utviklingen de siste 10 årene I disse jordbruksoppgjørstider publiserer vi en tabell med statistikk over utviklingen av antall søkere på produksjonstilskudd i landet, Norland, Helgeland, samt kommunevis oversikt for Helgeland. Tabellen er bearbeidet av vår kollega Kolbjørn Eriksen i Helgeland Landbruksrådgiving etter en artikkel i Rana Bla, og er tall til ettertanke. Deler av Helgeland holder et relativt stabilt nivå, mens andre kommuner har stor avgang Område Antall søkere Antall søkere Utvikling % Utvikling antall Landet , Nordland ,1 990 Helgeland ,7 459 Bindal ,9 33 Sømna ,0 47 Brønnøy ,9 40 Vega ,8 4 Vevelstad ,5 1 Herøy ,3 1 Alstahaug ,2 22 Dønna ,7 17 Leirfjord ,6 31 Vefsn ,4 48 Grane ,9 12 Hattfjelldal ,5 33 Nesna ,7 33 Lurøy ,6 16 Rødøy ,7 20 Træna Hemnes ,9 44 Rana ,3 59 Kyr på beite på Lurøy

7 7 Kald og våt vår Vi har sammenlignet værdata fra klimastasjonen på Bioforsk Nord Tjøtta for perioden 16.april 17.mai de 5 siste årene. Statistikken bekrefter at denne våren har vært både kaldere og våtere enn i fjor. Men våren 2010 var faktisk enda kaldere. Da var det «iskaldt» fram til varmen kom den 14.mai. Klimadata fra Bioforsk Tjøtta for 18.april 17.mai (30 dager) År Varmesum Middeltemperatur Nedbør døgngrader 7,4 o C 63 mm døgngrader 8,1 o C 75 mm døgngrader 5,2 o C 68 mm døgngrader 8,4 o C 30 mm døgngrader 5,7 o C 71 mm Vekst i enga krever en middeltemperatur i døgnet på over 5 o C. Når middeltemperaturen i år har ligget nede på 5,7 o C, er det ikke rart at veksten nesten har stått i stampe. Været har forsinket våronna for de fleste. Jorda har ikke tørket opp og mange har utsatt husdyrgjødselspredning og jordarbeiding. Pakkingsskader At dere prioriterer å unngå kjøreskader og strukturskader på jorda er bra. Pakkingsskader nedover jordprofilet øker veldig ved kjøring på våt jord. Og pakkingsskader under pløyedybden vil være varig. Bildene nedenfor er tatt med datatomograf, og det mørkeblå viser porene i jordprofilet på 30 40cm dybde etter et pakkingsforsøk i sukkerroer i Sør Sverige 14 år tidligere. Jordsylinderen lengst til venstre er hentet fra upakka jord, mens jordsylinderen til høgre er hentet fra den delen av forsøket som var høstet med en 14 tonn tung høstemaskin. Det er tankevekkende å se hvordan pakkingsskade fra 14 år tilbake fremdeles medfører en dramatisk reduksjon i mengder porer i jorda under ploglaget. Det er ikke vanskelig å skjønne at mangelen på porer har negativ effekt på bl.a. drenering. Våt jord skal ikke jordarbeides Bildet til venstre er hentet fra artikkelen «Hvordan oppsto stripene i kornåkeren?» av maskinteknisk rådgiver Gunnar Smidt, og publisert på Norsk Landbruksrådgiving si hjemmeside. Stripene skyldes jordarbeiding og kjøring på våt jord, og vi kjenner de igjen fra enkelte gjenleggsåkrer hos oss også? Denne artikkelen og mye anna godt fagstoff fra hele landet finner dere hos Norsk Landbruksrådgiving under «Fagartikler». Er dere utålmodige med å komme i gang med pløying og harving for årets gjenlegg? Ta det med ro! Vent til jorda har tørket opp

8 8 Husdyrgjødsla endrer seg ta analyse Intensiteten i husdyrholdet har endra seg, og dermed også fôrstyrken og fôrsammensetningen. Siden næringsinnholdet i husdyrgjødsla har direkte sammenheng med foringa, vil endra fôringsopplegg i fjøsen påvirke kjemisk innhold og mengde møkker i gjødselkjelleren. Også jordart og gjødslingspraksis påvirker husdyrgjødsla, fordi dette påvirker det kjemiske innholdet i fôret. Offisiellee norske «normtall» for mengde husdyrgjødsel som ulike dyr produserer, og næringsinnhold i gjødsla, stammer fra Siden da har det skjedd store endringer i norsk husdyrhold. Og norske «normtall» skiller seg fra normtall brukt i f.eks Sverige og Danmark. På bakgrunn av dette har Bioforsk med flere igangsatt kartlegging av innhold i «moderne» husdyrgjødsel. Foreløpige resultat tyder bl. a på at: Husdyrgjødsel fra melkekyr inneholder mer nitrogen og kalium, men mindre fosfor enn før Husdyrgjødsel fra ammekyr inneholder mer kalium, men mindre nitrogen og fosfor enn «normtall» I tidligere Midt Helgeland forsøksring og senere i NLR Helgeland har vi ved gjødslingsplanlegginga lagt inn individuelle tall for innhold i husdyrgjødsla på det enkelte gårdsbruk, basert på beregna vanntilsetting, jordart og jordanalysetall på gården, og erfaringer fra mange lokale husdyrgjødsel og fôring, så vi har et stort behov for å få justertt tallene våre for antatt næringsinnhold i gjødsla. Vi anbefaler derfor våre medlemmer å ta nye analyser av husdyrgjødsla på egen analyser uttatt på 1990 tallet. Men også hos oss har vi hatt store endringer i driftsintensitet gård. UTTAK av husdyrgjødselprøve 1. Ta prøven når husdyrgjødsla er godt omrørt, og er representativ for møkka på gården 2. Prøven må være ½ liter. Tynnn møkk kan tappes over på ei plastflaske med tett kork (brusflaske?). Tykkere møkk må helles i en plastboks med tett lokk. 3. Prøven fryses ned samme dag/så fort som mulig. INNSENDING av husdyrgjødselprøve for analyse 4. Den frosne prøven pakkes inn i avispapir og plastpose før den legges i forsendelsesesken. Forsendelsesesken merkes utenpå med «GJØDSEL». 5. Prøven sendes på en MANDAG slik at den ikke blir liggende over helga på et postkontor 6. Prøven, sammen med rekvisisjonsskjema sendes til: Eurofins, avd Jord og planter, Postboks 3033, 1506 Moss REKVISISJONSKJEMA 7. Rekvisisjonsskjema hentes på under Våre tjenester>landbruk>naturgjødsel. (Vi kan også sende deg rekvisisjonsskjema om du ønsker det) 8. Kryss av for Pakke normal (TS, Kjeldahl N, P, K, Ammonium) 9. Fyll inn Landbruksrådgivingen som Kopimottaker : NLR Helgeland, Boks 13, 8860 Tjøtta, mobil , E post: helgeland@lr. no

9 9 Planteverntips for 2012 Ally 50 ST på Off label dispensasjon for bruk i eng Godkjenningsperioden for Ally 50 ST er forlenget til 30.september For dere som tidligere har innhentet dispensasjon for «off label» bruk av Ally 50 ST i eng, betyr det at også dispensasjonen gjelder fram til og med Vi har gode erfaringer med bruk av Ally mot høymole både ved vårsprøyting og sprøyting etter 1.slått. Andre steder i landet har de svært gode erfaringer med sprøyting med Ally 50 ST etter 2.slått, og kanskje flere her på ytre Helgeland også skulle prøvd det? Sprøytinga bør gjennomføres før september, og høymola må ha utviklet ny bladrosett etter slåtten. Aktuelle midler på Off Label dispensasjon i grønnsaksdyrkinga Conserve, mot kålflue i kålrot og nepe Fenix og Sencor, for flere gangers sprøyting med små doser mot frøugras i gulrot Ta kontakt dersom dere ønsker dispensasjon for bruk av disse midlene for de nevnte bruksområdene. Sprøyting i gjenleggene Nedfor følger en oversikt over de mest aktuelle midlene for bruk i gjenlegg UTEN kløver: Express 0,75 gram/daa + klebemiddel (ca 5 kr/daa) God mot de fleste ugrasartene, men ikke tilfredsstillende virkning mot høymole, heller ikke mot jordrøyk, rødtvetann og tungras. De aller fleste gårdsbruk hos oss har problemer med høymola, og dermed også spiring av høymolefrø i gjenlegget. Når man først sprøyter gjenlegget bør man sørge for å bruke et middel som også dreper frøplanter av høymole! Så i praksis anbefaler vi at en bruker noen av blandingene/midlene nedenfor. Express 0,75 gram/daa + 40 ml Spitfire/Tomahawk (ca 13 kr/daa) eller Express 0,04 gram/daa + 80 ml Starane XL (ca 17 kr/daa) Når man blander Express med Spitfire, Tomahawk eller Starane XL får en i tillegg god virkning mot høymole som spirer fra frø, og god virkning mot tungras. Starane XL 80 ml/daa (ca 16 kr/daa) Med den ugrasfloraen som de fleste har hos oss, vil ei sprøyting med bare Starane XL (og uten Express) gi fullgodt resultat. Ved bruk av bare Starane XL får en riktignok noe dårligere virkning mot meldestokk og åkersvineblom. De som har mye av disse ugrasene bør blande med Express. Dersom gjenlegget er MED KLØVER er det beste alternativet: Gratil WG 2 gram/daa + 50 ml MCPA (ca 22 kr/daa) Denne blandinga er skånsom mot kløver, og har god virkning mot både høymole, vassarve og mange andre ugras. Virkningen er ikke tilfredsstillende mot hønsegras, jordrøyk, linbendel, rødtvetann, tungras og åkersvineblom. En fordel med Gratil er at midlet utmerket godt også kan brukes til høstsprøyting. Det hender at en harver opp røtter av gamle høymoler og som spirer og blir store planter i gjenlegget. Ei sprøyting med ei svak «gjenleggsdose» vil ikke kunne drepe disse store høymolene. Alternativet da er å høste gjenlegget i august, og sprøyte i september med Gratil 4 5 gram/daa + klebemiddel. Dette er også et godt alternativ dersom en ikke fikk vårsprøyta gjenlegget som planlagt.

10 10 Ensileringsmidler for økodrift Natriumformiat kan fortsatt brukes i økologisk drift. Det betyr at syrebaserte midler som Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto kan brukes i tillegg til rene maursyre produkter og bakterieprodukter. Her er det laget en tabell over ensileringsmiddel som finnes på det norske markedet og som kan brukes i økologisk drift. Mattilsynet har nå besluttet at den som selger et ensileringsmiddel med natriumformiat må ha en dispensasjon for å markedsføre dette middelet for bruk i økologisk drift. Til sjuende og sist er det gardbrukeren som står ansvarlig for at det middelet han bruker er i samsvar med økologiforskriften. Syre eller ikke syre. Mange gardbrukere får til godt fôr ved å tilsette graset melkesyrebakterier og er fornøyde med å bruke bakteriemidlene som ikke medfører noen helserisiko ved bruk. Det krever at det blir gjort godt arbeid; god pakking og tetting. Det er også en fordel at graset er fint kuttet og at ensileringsmiddelet er jevnt fordelt slik at bakteriene kommer til overalt. Melasse, myse eller annet sukkerholdig produkt kan gjerne brukes i kombinasjon med melkesyrebakterier. Er det spesielt krevende forhold under fôrberginga vil et syremiddel gi større sikkerhet. Midler med de organiske syrene maursyre, eddiksyre, propionsyre og melkesyre skal bare brukes når værforholdene krever det. Se «Veileder B» for flere detaljer. Rein maursyre som ensileringsmiddel er godkjent for bruk i økologisk drift, men anbefales ikke fordi den virker etsende på hud og korroderende på metall (gir rust). Lister hos Debio På Debio sine hjemmesider finnes det ei liste over produkter, inkludert driftsmidler, som er godkjent av Debio, dvs de kan bære Ø merket. Av ensileringsmidler finnes det bare ett; Animal Biosa Ensilering. Det finnes også ei liste over driftsmidler som ikke har økologisk godkjenning, men der leverandøren står ansvarlig for at produktene kun inneholder tillatte ingredienser. I denne lista, «Register for driftsmidler», finnes link til leverandørenes hjemmesider slik at man kan finne mer informasjon om hvert produkt. Fordi det er opp til forhandlerne å legge produktene sine inn på denne lista, finnes det midler på markedet som ikke er oppført der. Tabellen på neste side viser ensileringsmidler som kan brukes i økologisk drift og som forhandles i Norge. Det kan finnes andre midler som vi ikke vet om. Gi oss gjerne et tips om du kjenner til andre ensileringsmidler enn de som er oppført her. *Viktigste bestanddeler **Anbefaling fra leverandør om tørrstoffinnhold i graset som skal ensileres

11 11 Ensileringsmiddel Forhandler Innhold* % ts ** Animal Biosa Ensilering Biosa Norge AS Melkesyrebakterier BONSILAGE FORTE Forbruksvarer.no Melkesyrebakterier BONSILAGE PLUS Forbruksvarer.no Melkesyrebakterier Over 30 Ensil 1 FK Agri Maursyre Opp til 30 Natriumformiat Ensil Maursyre FK Agri Maursyre Opp til 30 Ensil Pluss FK Agri Maursyre Propionsyre Natriumformiat GrasAAt Lacto Addcon Nordic AS Maursyre Opp til 35 Natriumformiat Laktose Glyserol Maursyre 85 Addcon Nordic AS Maursyre Opp til 30 KOFASIL LAC Addcon Nordic AS Melkesyrebakterier KOFASIL LIFE Addcon Nordic AS Melkesyrebakterier Lalsil CL Mineral Expressen Ltd Melkesyrebakterier Lalsil Dry Mineral Expressen Ltd Melkesyrebakterier Enzymer Sil all 4x4 Produs AS Melkesyrebakterier Enzymer Sil all FVA Produs AS Melkesyrebakterier Enzymer Josilac Agri Supply AS Melkesyrebakterier Enzymer Feedtech Silage F 3000 DeLaval AS Melkesyrebakterier 25 45

12 12 Flerårig raigras på Helgeland del 2 Av Wolfgang Dohrn I det siste medlemsskrivet skrev jeg en artikkel om tørrstoffavling/daa og overvintringsevne ved forskjellige raisgrassorter. Konklusjonen var at sorter som «Trygve», «Fjaler» eller «Fagerlin FuRa 9601» ansees som et bedre alternativ til «Figgjo» og «Fia». De sist nevnte sortene var med i frøblandinger av forskjellige forhandlere i Det ble sendt inn prøver fra 3. slåtten i 2009 og 1. og 2. slåtten i 2010 hhv I løpet av vinteren har vi fått tilsendt de siste fôranalyseresultatene fra forsøket og aktuelle såvarekataloger. I denne artikkelen vil jeg derfor se på noen viktige parametere som fôrenhetsavling/daa (FEm/daa) og råprotein/kg TS og relatere disse til årets salgsvare. 500 Gj.snitt FEm/daa i 5 prøver over 3 år Figur 1 viser at «Trygve» har høyest gjennomsnittlig FEm/daa (469). «Figgjo» og «Fjaler» ligger høgt an mens «Fia» har gitt lavest gjennomsnittlig FEm/daa (359). Figur 1 Gjennomsnittlig FEm/daa i 5 analyserte innsendinger Fig 2 viser at sortene som er i handelen i dag ikke har høyest proteininnhold. Tvert imot så ligger de lavt an, mens «Trygve» har lavest råproteininnhold. 19,0 Gj.snitt Råprotein i 5 prøver over 3 år 18,5 18,0 17,5 17,0 16,5 16,0 15,5 15,0 14,5 Figur 2 Råproteininnhold i 5 innsendte prøver Av lokalt utprøvde sorter som er i handelen vil «Figgjo» og «Fjaler»(kun i blandinger) passe godt Helgeland. Mens «Figgjo» synes til å tape seg i avling og kvalitet fort, ser «Fjaler» ut som om den har bedre overvintringsevne og holder seg lengre i enga. «Fia» blir et dårlig alternativ. «Trygve» er ikke i handelen i dag, men ga høy TS avling og høy FEm/daa. Selv om den har litt mindre proteininnhold enn de andre sortene er 16 % i gjennomsnitt et høgt tall.

13 13 Arrangementer / tjenester våren og sommeren 2012 Åpent møte Dugnad for kulturlandskapet på Herøy Tirsdag 29.mai, kl , i kommunestyresalen Møtet inngår i «Hundekjeksprosjektet», og arrangør er Landbrukskontoret i Herøy, i samarbeid med Bioforsk Nord, Universitetet i Tromsø, Nordlandsforsking og Landbruksrådgivingen Helgeland Program Velkommen v/ landbrukssjef Jørn Høberg Innlegg: Endringer i kulturlandskapet i Herøy sett fra ulike ståsted (10 min innlegg) Tone Magnussen, Nordlandsforsking: Herøyfjerdingar sine opplevingar av landskapsendringar funn frå eit forskingsprosjekt Torgeir Lenning, bonde: Kulturlandskapet i Herøy sett fra landbruksnæringa Anne Lise Gjengaar, reiselivsaktør: Kulturlandskapet i Herøy sett fra reiselivsnæringa Arnt Frode Jensen, ordfører : Kulturlandskapet i Herøy sett fra kommunen Kaffepause (20:40 21:00) Diskusjon: Når et skjøtta kulturlandskap er viktig hva gjør man? Alle er hjertelig velkommen Messebesøk til Tyskland? «EURO TIER 2012» vil foregå på Messeområde i Hannover/Tyskland november. Messen har som hovedtema profesjonelt dyrehold og pr dato er det påmeldt over 1800 utstillere fra 46 land. De fleste verdenskjente firma i dyrehold, teknikk og driftsredskap vil presentere innovative løsninger og gi omfattende informasjon om nyvinninger og trender. Ved siden av såkalt «dyremanagement», er også andre relaterte fagområder som klimateknikk, fôrmidler, dyrevelferd, veterinærmedisin og bioenergi nokså synlig på messeområdet. Ta en titt innom nettsiden for å danne deg et bilde. Dersom det er interesse for det ønsker Wolfgang å arrangere en tur fra Helgeland til Hannover. Gi tilbakemelding innen 17. juni til Wolfgang på mob eller e post: wolfgang.dohrn@lr.no Pløyemarkdager I uke 22 vil det gjennomføres 2 stk fagdager «Plog og pløying». Dette er et praktisk/teoretisk opplegg, med et praktisk rettet foredrag først. Resten av dagen foregår ute på jordet, hvor grunninnstilling av plog, tilpassing av traktor/plog og praktisk pløying gjennomgås. Onsdag 30. mai kl på Samfunnshuset på Sundøya Fredag 01. juni kl hos Rune Hansen på Sleipnes, Vågaholmen

14 14 Markdag testing av handelsgjødselspredere I uke 21 vil vi også gjennomføre en fagdag som går ut på kontroll, innstilling og bruk av kunstgjødselspreder. Dette blir en praktisk/teoretisk dag med hovedvekt på den praktiske bruken av utstyret. Opplegget er tilpasset bønder og vil ha en nytteverdi for alle som bruker sprederen i drifta si. Ta kontakt med Wolfgang for nærmere info Atle Haugnes fra Norsk Landbruksrådgiving Sør Trøndelag vil ha hovedansvaret for den faglige delen. Torsdag 31. mai kl på Glein, Dønna, hos Petter Pettersen Testing av åkersprøyter Vi vil også i sommer kjøre en runde med testing av åkersprøyter. Åkersprøyta skal etter regelverket testes hvert 5. år for å være godkjent. Er det mer enn 5 år siden sprøyta ble testet, synes du at sprøyta di ikke fungerer slik den skal eller lurer på å oppgradere den med litt «fancy» ting som filter eller nye dyser, ta kontakt med Wolfgang for å få en sjekk på utstyret og ikke minst råd ved valg av sprøytemidler og sprøyteteknikk. Tjenesten koster kr for medlemmer/ kr for ikke medlemmer. Direktesåmaskinen Vi minner om et vår direktesåmaskin leies ut til medlemmer til reparasjon av eng / mindre såingsarbeid. For tiden står denne på Tjøtta, og interesserte folk kan ta opp kontakt med Wolfgang for å avklare videre bruk. Pris kr 40, pr daa, eller minstepris kr 250, for leie.

15 15

16 16 DØNNA Tone Andersen daglig ledelse Tlf: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Solfjellsjøen Fax: Dønna TJØTTA Marit Dyrhaug rådgiver Tlf: Wolfgang Dohrn rådgiver Tlf: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Postboks 13 Fax: Tjøtta SØMNA Kjell Arne Augustsen rådgiver Tlf: Steve Saltermark prosjektmedarbeider bær / frukt Tlf: St salt@online.no Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Trælnes 8920 Sømna helgeland@lr.no NESNA Gunnar Jarle Forbord rådgiver Tlf: gunnar.jarle.forbord@lr.no Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Moveien Nesna helgeland@lr.no WEB: