InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Transkript

1 InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

2 Hva er InnoMed? InnoMed er helsesektorens kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon, og er etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er ansvarlig for InnoMeds virksomhet, og Innovasjon Norge er en sentral samarbeidspartner og bidragsyter. InnoMeds virksomhet er solid forankret i helseog omsorgssektoren gjennom de regionale helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Nettverket ledes av SINTEF og er organisert med innovasjonsrådgivere i alle helseregioner. InnoMeds visjon er helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet. Målet er å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helseog omsorgssektoren gjennom utvikling av nye produkter og tjenester. Norsk næringsliv er prioritert partner i prosjekter med kommersielt potensial. InnoMeds tre virksomhetsområder InnoMed har fått i oppdrag å bygge opp et nasjonalt kunnskapsmiljø og være en nasjonal pådriver for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren gjennom å prioritere tre aktiviteter: 1. Forankring og stimulering InnoMed skal iverksette tiltak for å forankre, skape engasjement og etablere nettverk for økt satsing på behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. 2. Innovasjonsprosjekter InnoMed skal være en aktiv pådriver for etablering av nye innovasjonsprosjekter gjennom iverksetting av forprosjekter med fokus på forankring, behovskartlegging og konseptutvikling. Målsettingen er å identifisere viktige områder som har et potensiale for videreføring gjennom hovedprosjekter. InnoMed skal også bidra til nasjonal koordinering av strategisk viktige områder gjennom møteplasser for informasjons- og kunnskapsutveksling og nettverksbygging. 3. Kunnskapsutvikling og -formidling InnoMed skal jobbe systematisk med kunnskapsutvikling gjennom utprøving og tilpasning av metoder og verktøy til støtte for behovsdrevet innovasjonsarbeid. InnoMed har også fokus på formidling av utviklet kunnskap, både gjennom utgivelse av retningslinjer og møteplasser.

3 Kunnskapsutvikling og -formidling InnoMed Forankring og stimulering Innovasjonsprosjekter

4 Hva kan InnoMed tilby? InnoMed har etablert en rekke tiltak som helsesektor og næringsliv kan benytte seg av: 1. Innovasjonsrådgivere Våre innovasjonsrådgivere har et bredt nettverk og lang erfaring med å drive innovasjonsprosjekter. Her kan du få råd og innspill til hvordan prosjekter kan tas videre, og vi kan koble deg til ressurspersoner, aktuelle nettverk og pågående prosjekter. Ta kontakt med innovasjonsrådgiver i din region. 2. Forprosjekter Et innovasjonsløp i InnoMed starter gjerne med et forprosjekt. Det skal sikre en grundig behovskartlegging før man setter i gang et større utviklingsløp. I forprosjektene vil man i tillegg identifisere potensielle partnere, aktuell teknologi og skissere potensielle løsninger. Forprosjektet skal i hovedsak redusere risiko og styrke grunnlaget for et påfølgende hovedprosjekt. Bedrifter kan ikke søke finansiell støtte via InnoMed, men kan få hjelp til vurdering av behovsområdet, finne riktige samarbeidspartnere og få råd om aktuelle virkemidler. 3. Møteplasser InnoMed arrangerer møteplasser som setter fokus på aktuelle tema i helse- og omsorgssektoren. Disse arrangementene er et viktig verktøy for nettverksbygging, diskusjon og koordinering av prosjekter og ideer. InnoMeds årlige innovasjonskonferanse er dessuten en viktig møteplass og inspirasjonskilde for mange. 4. Innovasjonsmetodikk Vi utvikler, prøver ut og tilegner oss ny kunnskap om metoder for innovasjonsarbeid. Denne kunnskapen deler vi med interesserte i helse- og omsorgssektoren, og alle som driver prosjekter i regi av InnoMed. Vi har blant annet gitt ut håndbøker om behovsdrevet innovasjon, og arrangerer årlig fagdager med innovasjon som tema.

5 Foto: Unni Skoglund

6 Behovsdrevet innovasjon tre dimensjoner Tre dimensjoner er sentrale ved gjennomføring av behovsdrevet innovasjon. De må ivaretas for å sikre utvikling av et produkt eller en tjeneste som har et markedsmessig potensial, og som raskt kan implementeres. De tre dimensjonene er: Behov Brukerne er eksperter på sin egen situasjon, og deres kunnskap er verdifull i en innovasjonsprosess. Med bruker menes i prinsipp alle som vil ha befatning med den ferdige løsningen. Vi vil derfor legge til rette for at informasjon fra brukerne blir brukt systematisk ved utvikling av nye løsninger. I en behovsdrevet prosess starter man alltid med kartlegging av behovet til brukerne. Involvering av brukere i en slik prosess krever metoder som er effektive og enkle å gjennomføre. Involvering av brukere kan skje via ulike typer intervju, observasjoner, spørreundersøkelser, fokusgrupper, workshops etc. Marked Med marked menes både kommersielt marked og verdiskapingen en ikke-kommersiell løsning kan gi gjennom effektivisering og kvalitetsforbedring i helsesektoren. Hensikten er å etablere kunnskap om dagens markedssituasjon. Sentrale spørsmålsstillinger er: Hvilke produkter eller løsninger finnes fra før? Hvem har markedsandelene? Hvilke trender ser vi fremover? Hva må til for at løsningen skal være levedyktig i forhold til markedets størrelse? Hvilke innsparinger vil den nye løsningen kunne gi? Løsning Hensikten er å identifisere potensielle løsninger som sikrer at brukernes behov innfris. Kartlegge hvilke løsningsmuligheter som finnes: Hvilke teknologier er aktuelle? Kan man lære av andre bransjer og næringer? Man jobber alltid parallelt med disse dimensjonene. Innsikt om behov, marked og eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes med nye innovasjoner.

7 START HER BEHOV LØSNING MARKED BEHOVSDREVET INNOVASJON

8 Prosjektarbeid Hovedmålsettingen med å iverksette et innovasjonsløp, er å utvikle en løsning som dekker brukernes behov på en mer tilfredsstillende måte enn dagens løsning. Forprosjekt Hensikten med InnoMeds forprosjekter er å legge et godt grunnlag for etablering av hovedprosjekter. Et forprosjekt i regi InnoMed kjennetegnes derfor av grundig behovskartlegging, bred brukerinvolvering og solid ledelsesforankring. Hensikten er å sikre at man etablerer hovedprosjekter som er fundert på reelle behov i sektoren, og som har livets rett i et markeds- og kommersialiseringsperspektiv. Forprosjektene skal på denne måten danne grunnlaget for etablering av hovedprosjekter som realiserer selve produktet eller tjenesten. Hovedprosjekt InnoMed deltar normalt ikke direkte i hovedprosjektene, men bidrar til en smidig overgang fra forprosjekt til hovedprosjekt. Mangel på finansiering er ofte en grunn til at lovende prosjekter ikke blir videreført til hovedprosjekter. En viktig rolle for InnoMed er derfor veiledning om mulighetene i virkemiddelapparatet. Ofte brukte virkemidler er: Innovasjon Norge: FoU-kontrakter (IFU/OFU) Forskningsrådet: Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) Regionale forskningsfond: Forsknings-/ innovasjonsmidler InnoMed kan i tillegg bringe en del erfaringer inn i hovedprosjektene, eksempelvis knyttet til gjennomføring av innovasjonsprosesser. Et forprosjekt inneholder i tillegg en idé- og konseptutviklingsfase hvor man skisserer mulige løsninger på de kartlagte behovene. Her kan det være snakk om både nye produkter og tjenester.

9 Trinnvis prosjektutvikling Forprosjekt Hovedprosjekt Nye produkter og tjenester InnoMed bidrar til prosjektutvikling gjennom igangsetting og gjennomføring av forprosjekter. InnoMed har en støttefunksjon knyttet til å få på plass hovedprosjekter for realisering av nye løsninger og tjenester. Disse prosjektene finansieres som regel av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller av regionale helseforetak.

10 Mangfold av prosjekter InnoMed har en bred portefølje med prosjekter som favner både tjenesteinnovasjon og produktinnovasjon. Vi har prosjekter som dekker både spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste, samt samhandlingen mellom disse

11

12 Prosjekteksempel Ernæringsprodukt for eldre Mange eldre har en utfordring med å spise nok til å dekke kroppens behov for energi og næringsstoffer. Resultatet blir ufrivillig vektnedgang og risiko for underernæring. Det er derfor utviklet et nytt ernæringskonsept med energi- og næringsrike mat- og drikkeprodukter gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen, Bergen kommune, TINE og Innovest/InnoMed, med støtte av OFUmidler fra Innovasjon Norge. Prosjekteksempel Prosjektet tar utgangspunkt i Haukeland universitetssjukehus sitt arbeid med screening av ernæringsstatus hos inneliggende pasienter. Undersøkelsene viste at hver fjerde pasient innlagt XXXXX på alminnelig sykehus er underernært. Helsedirektoratet antar at % av pasienter på institusjoner xxxxx har en underernæringstilstand. Blant syke, hjemmeboende eldre i Norge antas det å være rundt 10 % som rammes av underernæring. Dette har både helsemessige og økonomiske konsekvenser. Det øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstanden mot infeksjoner og forverrer fysisk og mental funksjon. Underernærte pasienter har redusert livskvalitet, og bruker lengre tid på å bli frisk. Dette kan bety flere legebesøk hjemme, økt behov for hjemmetjenester, flere sykehusinnleggelser og lengre sykehusopphold. Et dokumentert behov for nye ernæringsprodukter var utløsende for initiativet som ble tatt fra InnoMed ved Innovest. På bakgrunn av utfordringene med underernærte pasienter og deres behov for tilpasset mat og drikke, ble det gjennomført et forprosjekt med støtte fra InnoMed som la grunnlag for å satse på bedre ernæringskonsepter. Resultatene fra forprosjektet ble presentert for ulike industrielle miljø, og til slutt kom TINE inn som samarbeidspartner. Samarbeidet mellom Helse Bergen, Bergen kommune, TINE og Innovest har ført til et OFUprosjekt som har gitt konkrete og gode resultater i form av produktserien E+ (ErnæringPluss). Dette er mat- og drikkeprodukter til sykehus, sykehjem og institusjoner som er basert på vanlig mat og drikke, og er beriket med ekstra energi, protein og andre næringsstoffer som det lett blir for lite av ved lavt matinntak. Produktene bidrar til økt næringsinntak hos personer som får i seg for lite. Haukeland universitetssjukehus har bidratt med spesialkompetanse innen ernæring, og Bergen kommune har kartlagt behov hos målgruppen og testet produktene blant pasienter og beboere. TINE har bidratt med kompetanse innen ernæring, innovasjon, forskning og produktutvikling. I forbindelse med forprosjekt og innledning til hovedprosjekt, har InnoMed ved Innovest hatt rollen som tilrettelegger og koordinator. Senere har kundeog leverandørpartnerne overtatt regien i prosjektet.

13 Nytteverdien for oss i TINE har vært stor da vi gjennom samarbeidet har fått komme tett på brukerne og deres behov. Det er mange forhold du må ha god innsikt i for å levere et produkt som gir merverdi for målgruppen. Vi har også fått muligheten til å teste ut produkter i en tidlig fase på en målgruppe vi ellers ikke hadde kommet så tett på Anne Gro Johansen Innovasjonleder TINE SA Foto: Monica Haugstad

14 Våre kontaktpersoner Ansvarlig Cecile Daae Tlf Nasjonal ledelse Merete Rørvik Tlf Kunnskaps-/verktøyutvikling Jarl Reitan Tlf InnoMeds styringsgruppe har representanter fra følgende organisasjoner Helsedirektoratet Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Kommunesektoren KS NAV Innovasjon Norge Norges Forskningsråd

15 Innovasjonsrådgiver Helse Nord: Wenche Poppe Tlf Innovasjonsrådgivere InnoMed har innovasjonsrådgivere tilknyttet kompetansemiljøer i alle regioner. Ta kontakt med ansvarlig i din region dersom du har spørsmål. Innovasjonsrådgiver Helse Midt-Norge: Espen H. Aspnes Espen.H.Aspnes@sintef.no Tlf Innovasjonsrådgiver Helse Vest: Jens Reigstad Jens.Reigstad@helse-bergen.no Tlf Stavangerregionen: Anne Cathrin Østebø Ostebo@prekubatortto.no Tlf Innovasjonsrådgiver Helse Sør-Øst: Per Michaelsen Per.Michaelsen@inven2.com Tlf

16 Besøk oss på innomed.no Les aktuelle nyhetssaker Få oversikt over arrangementer Søk i InnoMeds prosjektdatabase Finn relevante prosjekter og prosjektrapporter Se og lær av hva andre har gjort Få tips til metoder og verktøy i innovasjonsarbeid Design og layout: Tore Chr. B. Storholmen og Ole Petter Næsgaard