Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sakliste

Transkript

1 Trondheim kommune Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, 3.etasje Møtedato: Tid: 14:00-17:00 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Tilsyn før og etter skoletid til barn med nedsatt funksjonsevne (innmeldt som sak av Steinar Johnsen) Pkt. 5 Evaluering av fellesmøte med brukerorganisasjonene 8.nov. Saksnr. PS 21/16 PS 22/16 PS 23/16 PS 24/16 Tittel Arkiv:13/10459 Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordnngen Arkiv:13/53136 Universell utforming ved byens legesenter Arkiv:15/18267 Kommunedelplan: energi og klima Arkiv:16/42858 Til uttalelse: Bruker og ansatte undersøkelsen for Bo- og aktivitetstilbudene 2016 Møteinnkalling, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne,

2 Trondheim kommune Saksframlegg Til uttalelse: Kommunalt ombud for helse, omsorg og oppvekst - evaluering av ordningen Forslag til innstilling: 1 Bystyret gir sin tilslutning til at dagens mandat for ombudet videreføres. Arkivsak.: 13/ Bystyret ber rådmannen gjennomgå arbeidsmessige rammer og prioriteringer for ombudets arbeid, herunder grenseoppgangene mot pasient- og brukerombudet, Jusshjelpa og gatejuristene i Kirkens bymisjon. Bakgrunn Helse- og omsorgsombudsordningen ble vedtatt i bystyrets møte , og ordningen trådte i kraft I sak 192/12 behandlet formannskapet forslag om å utvide ombudets mandat til å omfatte oppvekstområdet. En slik utvidelse ble vedtatt i sak 71/13 med nytt mandat og stillingsinstruks, fortsatt begrenset til ett årsverk. Det ble senere i 2013 foretatt tilsetting av nytt ombud med utdanning og erfaring som jurist. I formannskapets vedtak ble det forutsatt en evaluering av den utvidede ordningen i 2016, og rådmannen legger nå frem en slik sak. Evalueringen bygger på erfaringer etter utvidelsen, en spørreundersøkelse blant kommunale enheter innenfor ombudets arbeidsfelt og ombudets rapportering fra prøveperioden. Fakta Antallet saker under det tidligere helse- og omsorgsombudet lå mellom hvert år frem til Fra 2011 ble det en kraftig nedgang i antall saker, og dette initierte en vurdering av ombudets mandat og arbeidsområde i kommunen. I denne vurderingen ble både samhandlingsreformen og ønsket fra politisk nivå om en lavterskel klageinstans for barn og pårørende som er i kontakt med barnevernet, tatt inn som nye momenter. Det nye ombudet startet i stillingen medio 2013 og brukte mye av sommeren og høsten til å bygge opp kontoret i henhold til kommunale standarder for saksbehandling, arkiv, informasjon, kommunikasjon m.v. I årsmeldingen 2013/2014 oppgir ombudet likevel et antall på 654 saker/henvendelser i perioden, der 17 % kom fra oppvekstområdet. Helseområdet utgjorde 27 % og Nav/sosiale tjenester 56 %. Av 112 saker i oppvekstsektoren utgjorde 60 % henvendelser fra innbyggerne om barnevernssaker eller saker etter lov om barn og foreldre. Denne delen av de kommunale tjenestene har ikke tidligere hatt et ombud som behandler klager på behandlingen i enkeltsaker, og utvidelsen har da også blitt møtt med en viss skepsis på enkelte enheter. Andre har opplevd det positivt og som et godt bindeledd mellom bruker og forvaltning, spesielt i saker hvor kommunikasjonen har låst seg. Videre opplever ombudet at foreldre som har negative opplevelser med oppvekstsektoren, har et Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

3 Trondheim kommune stort behov for å dele historien sin med noen. Ombudet mottok over 30 henvendelser som omhandlet barnevern, og plikter da å underrette berørte parter hvis det oppdages eller er grunn til å frykte systemfeil, rettsikkerhetsbrudd eller praksis som kan være uheldig for barna og deres familier. Slike feil vil på sikt også kunne skade kommunens og barnevernets omdømme. Ombudet mottok de historiene hvor barnevernet ikke grep inn, grep inn for sent, grep inn med feil tiltak eller satte i verk for inngripende tiltak. I tillegg kommer de sakene hvor foreldre ikke var enige med tiltaket som var iverksatt og der kommunikasjonen med kommunens ansatte har vært dårlig. Ombudet tar ikke stilling til om et vedtak er riktig eller ikke, men ser på saksbehandlingen, hører på familienes erfaringer og melder fra om systemsaker. Klagene fra brukere av Viktoria familiesenter er et eksempel på flere enkeltsaker som ble en systemsak. I tillegg til møter med enkelte brukere har ombudet arbeidet med å bedre tjenestene. Ombudet har derfor valgt å ha mye kontakt med brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner som utfyller kommunens tjenester, fagforeninger samt deltagelse i prosjektarbeid. Av kapasitetshensyn har ombudet valgt å prioritere samarbeid rundt de gruppene i bysamfunnet som trenger det mest og som gjerne ansees som ressurssvake. Ombudet har også deltatt i lavterskelsamarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene som jobber med rusklienter, for eksempel klienter ved helse- og overdoseteamet i kommunen og kriseovernatting for rus og prostituerte kvinner som er prioritert særskilt. Ombudet sitter i styringsgruppa for praksis og kunnskapsutvikling i Nav for ungdom fordi mange av sakene som meldes gjelder ungdom som har falt ut av videregående skole og ikke opplever at de fikk den hjelpen de trengte fra Nav. Ombudet har her vært en pådriver til å etablere et eget brukerutvalg for ungdom i Nav. Ombudet har også hatt mye samarbeid med Sykepleierforbundet, sosionomtjenesten ved St. Olavs Hospital, gatejuristene i Kirkens bymisjon, Fellesorganisasjonen og Fagforbundet både i enkeltsaker og systemsaker. Brukerundersøkelsen ved kommunale enheter Fagenhet for Oppvekst og utdanning gjennomførte våren 2016 en undersøkelse blant kommunens enheter om erfaringene med den nye ombudsordningen. Undersøkelsen ble sendt ut til 78 enheter i BFT og i Helse og velferd. Tross lav svarprosent (22 enheter) har enheter fra begge tjenesteområdene svart på spørsmålene i undersøkelsen. Enhetenes kunnskap om ombudet 21 av 22 enhetene var klar over at kommunen har et ombud for helse, omsorg og oppvekst 11 av lederne svarte at de hadde hatt kontakt med ombudet gjennom brukerråd, brukerutvalg og i ombudets arbeid med enkeltsaker. Erfaringene fra denne kontakten har vært positiv og nyttig Ombudet oppfattes som en aktiv bidragsyter til gode refleksjoner i enkeltsaker Tre av lederne svarer at deres ansatte har henvist brukere til ombudet Enhetenes synspunkter på ombudsordningen En god ordning at det er noen "utenfor systemet" å rådføre seg med, men det kan også være problematisk når ombudet kommer inn i pågående saker for eksempel i barnevernet Det kan være store interessemotsetninger mellom det offentlige og den enkelte innbygger i noen saker. Lovverket har både absolutte krav og krav om bruk av faglig skjønn. Begge deler kan være utfordrende for et ombud Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

4 Trondheim kommune Faglige vurderinger bygger på omfattende drøftinger og noen ganger savner vi at innbyggere som henvender seg til ombudet, får hjelp til å "roe ned" og heller bruke krefter på å samarbeide rundt utfordringene God ordning, men tenker at dette er en ordning som jeg som leder i liten grad har bidratt til å gjøre kjent, evt vet nok om ordningen til å gjøre det godt kjent for ansatte Mener det er en god ordning. En mulighet for brukere til å få en utenfra til å se på saken. Forutsetter et ombud som er objektiv og kjenner regelverket, og det har vi i dag God ordning, støtte til brukere av tjenestene og til enhetene Ansattes erfaringer er at ombudet har stort personlig engasjement, og går for langt inn i barnevernssaker med fare for at brukere blir forledet De som har svart på undersøkelsen, gir en overveiende positiv tilbakemelding på ombudets arbeid, selv om enkelte problematiserer ombudets involvering i pågående saker. Ombudets egen vurdering Ombudet er et uavhengig kontrollorgan med et todelt mandat med råd og veiledning til enkeltpersoner og vurdering av forbedringspotensialet for de kommunale tjenestene. Ombudet skal være et lavterskeltilbud uten vedtaksmyndighet, men kan komme med en anbefaling. I noen sammenhenger er det også hensiktsmessig å megle mellom brukere/pårørende og kommunale enheter der kommunikasjonen virker fastlåst. Ombudet jobber for å ivareta/bedre rettsikkerheten til brukere og å avdekke rettssikkerhetsbrudd. Ombudet lytter til innbyggeres beskrivelser av sine opplevelser i møte med kommunens hjelpetjenester. I tillegg realitetsorienteres innbyggere som har urealistiske forventninger til hva kommunen har plikt til å bistå med. Ombudsordningen oppleves som sårbar og saksbehandlingstiden for dem som henvender seg er i perioder alt for lang. Det er ikke tistrekkelig kapasitet til å besvare alle telefoner eller gjøre en god nok jobb i flere saker. Ombudet er et organ som ideelt sett også burde være bemannet med ansatte med ulik faglig bakgrunn. Mandatsområdet oppleves som for omfattende til å kunne fungere godt med bare en ansatt. Slik ordningen er i dag, er det mange brukere som ikke oppnår kontakt med ombudet. Det vises ellers til vedlagte eksempler fra ombudets arbeid. Økonomiske konsekvenser for kommunen Denne saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ikke konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Helse- og omsorgsombudet har tradisjonelt hatt en lav terskel i forhold til innbyggerne og samtidig hatt en tilknytning og nærhet til organisasjonen Trondheim kommune. Stillingen har likevel hatt tilstrekkelig distanse til å kunne gi gode råd, veiledning og bistand til de som har tatt kontakt og har gjennom årene formidlet gode og nyttige innspill i forhold til behov og mangler i kommunens tjenestetilbud. Utvidelsen av ombudets mandatområde og tilsettingen av en jurist i stillingen har etter rådmannens vurdering fungert etter hensikten og ført til en ytterligere profesjonalisering av funksjonen. Erfaringene viser at en har greid å skape en ordning som fanger opp nye utfordringer i kommunen; barn og foreldre og brukere av kommunens barnevernstjenester. Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

5 Trondheim kommune Rådmannen ser at ressursene som er avsatt til ombudets arbeid er knappe i forhold til det utvidede arbeidsfeltet, og at det er behov for å vurdere oppgaver og prioriteringer sammen med enhetene og ombudet. Prøveperioden har vist at funksjonen har stor betydning for mange enkeltbrukere av kommunale helse- og sosialtjenester, og at ombudet gir verdifulle råd til kommunens enheter, rådmannen og politisk nivå. Rådmannen vil på denne bakgrunn tilrå at dagens mandat og arbeidsområde for ombudet videreføres, men at oppgaver og prioriteringer for ombudets arbeid gjennomgås. En bør da særlig vurdere ombudets rolle i forhold til klagesaker fra Nav som utgjør en uforholdsmessig stor andel av sakene som meldes. Forholdet til pasient- og brukerombudet, gatejuristene i Kirkens bymisjon og Jushjelpa i Midt-Norge bør også tas med i denne gjennomgangen. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Lars Mostad seniorrådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Eksempler fra ombudets arbeid Eksempler fra ombudets arbeid Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

6 Trondheim kommune Mann i 40 årene fikk forsinket behandling av føflekkreft fordi fastlegen overså resultatet av prøvene. Han fikk derfor spredning av kreften og har hatt en rekke operasjoner og strålebehandlinger som følge av denne feilen. Saken ble sendt Fylkeslegen som opprettet tilsynssak. Mannen sendte erstatningsskjema til NPE med råd og veiledning fra ombudet. Ombudets anmodning etter denne saken er at legekontorene lærer av hverandre slik at samme ikke feil skjer flere ganger. Det etterlyses også at feil rapporteres inn i et register i kommunen på lik linje med kunnskapssenteret for spesialisthelsetjenesten. Ungdom 22 år hadde søkt om varig tilrettelagt arbeidsplass og ventet i to år på å få seg en slik jobb. I ventetiden ble han mer og mer ensom og tungsindig på grunn av mangel på aktivitet. Denne saken løste seg ikke etter kontakt med Nav som har ansvaret for slike tilbud, og ombudet hadde flere tilsvarende henvendelser i samme periode. Ombudet meldte dette som systemsak til fylket og kommunen, der saken ble tatt opp i samarbeidsforumet med anmodning om å øke antall tilrettelagte arbeidsplasser for ungdom med funksjonsnedsettelser. Kvinne på 98 år bodde i en tomannsbolig hvor datteren bodde i den andre delen. Kvinnen var utrygg, ustø, hadde nylig vært hofteoperert, spiste sent og hjemmetjenesten hadde ikke tid til å påse at hun fikk i seg maten. Mye av omsorgsoppgavene falt derfor på datteren som selv hadde helseplager. Til tross for henvisning fra fastlege om sykehjemsplass fikk kvinnen avslag på søknaden. Ombudet fikk til et møte hjemme hos henne hvor også helse og velferd, hjemmesykepleien og pårørende var til stede. Etter dette fikk hun til slutt sykehjemsplass. Brukere av Viktoria familiesenter kontaktet ombudet med klager på behandling og opplevelser etter opphold på senteret. Grunnet antallet klager og alvorlighetsgraden i disse ble saken oversendt fra ombudet til Fylkesmannen. Det er etter dette gjennomført to tilsyn med institusjonen, med tilrådning om forbedringer i rutiner for brukermedvirkning og i samarbeidet med barnevernet og spesialisthelsetjenesten. Kvinne som kontaktet ombudet fredag ettermiddag etter at NAV var stengt. Hun var bostedsløs og i svært dårlig forfatning. Ombudet ble med henne til kriseovernatting og fikk henne inn i hjelpesystemet. Hun har i dag fått vedtak på kommunal bolig og er i en mye bedre situasjon. Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

7 Trondheim kommune Saksframlegg Universell utforming ved byens legesenter Arkivsak.: 13/53136 Forslag til vedtak: 1. Rådmannen bes om å videreføre dialogen med fastlegene slik at alle legesentrene tilfredsstiller krav til universell utforming. 2. Det skal gjennomføres ny kartlegging av universell utforming ved legesentrene i 2018 med rapportering om resultatet til formannskapet. Saksutredning: Saken gjelder Kartlegging av byens legesenter opp mot krav om universell utforming. Bakgrunn Rådmannen har siden 2011 gjennomført kartlegging av den universelle utformingen ved byens legesenter ved å benytte kartleggingsskjema TEK10 i forskrift til plan- og bygningsloven. Kartleggingen i 2013 viste forbedringer på alle 15 områder som ble kartlagt. Rådmannen har gjennomført ny kartlegging våren 2015 og våren 2016 som viser ytterligere forbedringer innenfor 12 av 15 områder. Selv om mange legesenter har fulgt opp kartleggingen fra 2013, både med skilting og utbedring av areal for handikap- wc og ombygging til lukket resepsjon, gjenstår fortsatt arbeid for at alle legesentrene tilfredsstiller kravet til universell utforming. Rådmannen foreslår ny kartlegging av legesentrene i Fakta Formannskapet vedtok følgende i sak 20/14: arkivsaksnr: 13/53136:Universell utforming av byens legesenter. Rådmannen bes videreføre dialogen med fastlegene med sikte på ytterligere forbedringer i tråd med universell utforming av legesentrene. Det skal gjennomføres ny kartlegging av universell utforming ved legesentrene i 2015 med rapportering om resultatet til formannskapet. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, SV, KrF, H, FrP og V følger saken: Merknadsstillerne er fornøyd med at kartleggingen viser en klar forbedring av resultatene siden 2011, men vil påpeke alvorligheten i at ett av legesentrene fremdeles mangler heis. Merknadsstillerne forventer derfor at dette bringes i orden snarest! Man har også forventning om ytterligere forbedring av resultatene ved ny kartlegging i 2015, gjennom at øvrige merknader lukkes slik at alle kriteriene til universell utforming oppfylles. Dialog med legesentrene Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

8 Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid (ELS) tilbakeførte kartleggingsresultatet fra 2013 til det enkelte legesenter og drøftet samtidig tiltak for å få på plass universell utforming i tråd med TEK 10. ELS har avviklet flere møter med legesentrene, og dialogen oppleves å være god. ELS opplever at holdningene til å gjøre legesentrene i best mulig stand i henhold til plan- og bygningsloven er til stede. De tar gjerne imot god innspill til forbedringer. Resultatet fra kartleggingen i 2015/2016 er også tilsendt det enkelte legesenter for kvalitetssikring av kartleggingsresultatet. Resultat fra kartleggingen Kartlagte områder Antall legesenter med merknader 2013 Antall legesenter med merknader 2015/16 Manglende horisontalt felt foran hovedinngangsdør med plass for rullestol til å betjene og åpne dør Skilting til legekontoret fra adkomstvei og parkeringsplass Tunge dører som overstiger 2 kg drakraft Mangler heis 1 1 Det mangler markering av trappeneser slik at trappetrinnene blir synlige 14 9 Manglende håndløpere ved trapp 8-5 på tverrvegg 4 5 på tverrvegg Mangelfull innvendig skilting 11 4 For lite lukket areal i resepsjon til bruk for rullestol 5 4 Handikap- WC, for lite areal til optimal forflytning fra rullestol til WC 8 4 Teleslynge (2 har bestilt) Innvendige dører, kontrast til veggfarge 11 3 Terskelfritt, overstiger ikke 2,5 cm 4 4 Lukket resepsjon 5 0 Belysning (spesielt på toalettene) 14 7 (svak belysning) Markerte glassfelt 2 2 Vurdering av resultat Kartleggingen i 2015/2016 viser forbedringer innenfor 12 av 15 områder sammenlignet med Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

9 Trondheim kommune 15 av 19 legesenter har nå satt opp skilt som viser legesenter fra adkomstvei, mens 5 av 23 legesenter har sørget for at dørene er lettere å åpne (mindre enn 2 kg drakraft). 5 av 14 legesenter har utført markering av trappeneser, mens 7 av 11 legesenter har gjennomført nødvendig innvendig skilting. 4 av 8 legesenter har utvidet arealet for handikap- wc og 7 av 11 legesenter har sørget for at innvendige dører har tilfredsstillende kontrastfarge mot vegg. 5 legesenter har fortatt ombygging, slik at alle legesentrene nå har lukket resepsjon. Men 4 senter har for lite lukket areal for rullestolbrukere. Det er fortsatt ett legesenter som mangler heis. Det er hele 29 av 37 legesenter som mangler teleslynge. Mange legesenter har fulgt opp kartleggingen fra 2013, både med skilting, utbedring av areal for handikap- wc og ombygging til lukket resepsjon. Legesentrene Sørbyen, Tillertorget og Moholt har flyttet til nye og universelle lokaler i løpet av det siste året. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ingen konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen ved ELS følger opp resultatet av kartleggingen med det enkelte legesenter og drøfter tiltak for å lukke merknadene. Bygningen som Byåsen legesenter holder til i, mangler fortsatt heis. Rådmannen er kjent med at legesenteret har søkt Trondheim kommune om dispensasjon for installering av heis og utvidelse av venterom, men at søknaden ikke ble innvilget. Legesenteret vurderer å flytte til andre lokaler som har installert heis. Rådmannen vil særlig legge vekt på følgende forbedringer: Tunge dører som overstiger 2 kg drakraft Markering av trappeneser for å synliggjøre trappetrinnene Utvidet areal for rullestolbrukere på handikap wc og i lukket resepsjon Montering av teleslynge For å opprettholde oppmerksomheten omkring universell utforming, foreslår rådmannen ny kartlegging i Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

10 Trondheim kommune Helge Garåsen kommunaldirektør Eirik Roos rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 13/ / 16

11 Trondheim kommune Saksframlegg Kommunedelplan: energi og klima sluttbehandling Arkivsak.: 15/18267 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar visjon, hovedmål og -strategier i Kommunedelplan: energi og klima : Visjon: Trondheim utslippsfri og klimarobust Energi- og klimamål for Trondheim by: Mål 1. I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991 Mål 2. I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 (nytt mål) Mål 3. I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person (nytt mål) Mål 4. I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter (nytt mål) Mål 5. I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer (nytt mål) Energi- og klimamål i Trondheim kommunes virksomhet: Mål 6. I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 (nytt mål) Mål 7. I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 (nytt mål) Mål 8. I 2020 er virksomhetens energiforbruk redusert med 7 % i forhold til 2017 (forlenget periode) Mål 9. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker vesentlig (nytt mål) Hovedstrategier: A. Planlegging og myndighetsutøvelse. Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på mål om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse. B. Regelverk, avgifter og støtteordninger. Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. C. Næringsutvikling og innovasjon. Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon. Det skal skje gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljøer, og ved å søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale ordninger. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

12 Trondheim kommune D. Kompetanseheving og nettverksbygging. Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak og klimatilpasning i befolkningen, virksomheter og i kommunens organisasjon. Det skal skje gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov etablere nye. E. Unngå indirekte klimagassutslipp. Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk skal unngås. F. Feie for egen dør. Klimahensyn skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan. G. Klimatilpasning. Trondheim vil bli en robust kommune gjennom å omstille seg til et endret klima i takt med kunnskapsutviklingen. 2. Sektormål og -strategier i planen og Handlingsprogram: energi og klima skal være retningsgivende for Trondheims omstilling til å bli en utslippsfri og klimarobust kommune 3. Handlingsprogrammet skal rulleres minst hvert fjerde år i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen og grad av måloppnåelse. Tiltak i handlingsprogrammet som koster mer enn 15 millioner kroner skal legges fram for formannskapet som enkeltsak. 4. Tiltakene i Handlingsprogrammet søkes innarbeidet i årlige handlings- og økonomiplaner for Trondheim kommune og rapporteres gjennom årsrapporten. Tiltak som må kostnadsutredes i 2017 og som vil gi kostnadsøkninger ut over det som det er gjort rede for i denne saken er blant annet investering i fossilfrie tunge kjøretøy og anleggsmaskiner, å stille krav til fossilfrie anleggsplasser i kommunale byggeprosjekter, eventuell støtteordninger til ladestasjoner i borettslag, etablering av energistasjoner for fossilfrie drivstoff, redusert klimafotavtrykk for investeringsprosjekter, samt ulike kommunikasjonstiltak. 5. Mål for redusert klimafotavtrykk og klimagassregnskap skal følge som beslutningsgrunnlag i investeringsprosjekter som blir behandlet av formannskap og bystyre. I beslutningsgrunnlaget skal det også redegjøres for forskjeller i livssykluskostnader mellom ulike alternativ. 6. Trondheim kommune vil redusere personbiltransporten med opp mot 25 % innen 2020 og vil argumentere overfor samarbeidspartnerne i Miljøpakken for strengere restriktive tiltak, og for en ressursfordeling som fremmer gange, sykkel og kollektiv i større grad enn i dag fra og med Miljøpakke Trondheim kommune vil bidra til at byen har oljefri oppvarming i husholdninger, næringsbygg, industrianlegg, fjernvarmeproduksjon og egen virksomhet innen Saken gjelder Kommunedelplan: energi og klima (Vedlegg 1) er en revidering av Energi og klimahandlingsplan Kommundelplanen innholder mål og strategi for hvordan 1) klimagassutslipp og energiforbruk kan reduseres, 2) grønn næringsutvikling og klimavennlige levemåter stimuleres og 3) byen tilpasses klimaendringer fram mot Kommunedelplan: energi og klima legges fram til sluttbehandling sammen med handlingsprogram: energi og klima (Vedlegg 2), som inneholder tiltak for første del av perioden. Bakgrunn Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

13 Trondheim kommune Gjennom Paris-avtalen i desember 2015 forpliktet 195 land seg til å redusere klimagassutslipp for at den globale temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader og helst ikke 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Etter en usedvanlig rask ratifiseringsprosess trådte avtalen i kraft i november Oppfølging av avtalen vil kreve store utslippsreduksjoner på verdensbasis og endringene må skje raskt. Byer som Trondheim har alle forutsetninger til å få et forsprang i omstillingen. Vi må både redusere utslipp og energibruk, samtidig som vi tilpasser byen til de klimaendringene som kommer. En oversikt over andre relevante planer og føringer er gitt i vedlegg 3. Kommunedelplan: energi og klima er heretter kalt kommunedelplanen. Den inneholder hovedmål og strategier for hele byen, og sektorvise mål og strategier for: Produksjon og distribusjon av energi Arealbruk og transport Bygg og anlegg Avfall og forbruk Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Klimatilpasning Handlingsprogram: energi og klima , heretter kalt handlingsprogrammet, inneholder tiltak som bygger på sektorvise mål og strategier, og har samme inndeling som kommunedelplanen, men inneholder ikke klimatilpasning siden rådmannen i planstrategien har foreslått å legge fram en egen plan om klimatilpasning senere i Formannskapet vedtok planprogrammet for kommunedelplanen i 2015 (sak 221/15), og la den selv ut til offentlig ettersyn i juni 2016 (sak 137/16). Høring og medvirkning Kommunedelplanen var på høring sommeren Høringspartene ble spesielt bedt om å vurdere realismen i utslippsmålene og å bidra til å vurdere følgende spørsmål stilt av formannskapet: 1) Hvilken rolle kan kommunen spille og hvilke eventuelle regelendringer behøves for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere, 2) hvilke utslag vil det få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner, og 3) hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, herunder klimagassutslipp ved drenering av myr. Det kom inn 18 eksterne høringsuttalelser. Innspillene har bidratt til å belyse viktige utfordringer innen mange områder og har medført justeringer innen samtlige kapittel. Disse endringene er det gjort rede for i vedlegg 4. Etter høringsfristen ble det gjennomført to dialogmøter med henholdsvis interne og eksterne deltagere. På det eksterne dialogmøtet deltok medlemmer i referansegruppen for kommunedelplanen og høringspartene (vedlegg 5). Deltagerne fikk presentert hovedlinjene i planforslaget og de eksterne deltagerne fikk mulighet til å utdype sine innspill. Hovedformålet med dialogmøtene var imidlertid å presentere og diskutere utkast til handlingsprogrammet. Deltagerne bidro med innspill og spørsmål som i hovedsak bekreftet betydningen av sentrale tiltak foreslått i utkastet. I tillegg var det et eget møte om utfordringer og muligheter knyttet til fjernvarmebyen Trondheim, med deltakelse fra Statkraft Varme, SINTEF og NTNU. Videre har det også vært fortløpende dialog med Næringsforeningen og andre aktører i bysamfunnet. Beskrivelse av planforslaget Planen har følgende visjon: Trondheim utslippsfri og klimarobust. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

14 Trondheim kommune Hovedmål Kommunedelplanen definerer fem hovedmål for Trondheim by og fire hovedmål for Trondheim kommune som virksomhet. Energi- og klimamål for Trondheim by: Mål 1. I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991 Mål 2. I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 (nytt mål) Bystyret vedtok i 2010 at klimagassutslippene i 2020 skal være 25 % mindre enn i Videre ble det vedtatt i forbindelse med handlings- og økonomiplan for 2016 at den nye klimaplanen skal ha som mål at utslippene i 2030 skal være opp mot 90 % lavere enn i 1991 (sak 65/15). Rådmannen foreslår å beholde målet om 25 % reduksjon i 2020 og foreslår et nytt mål om 80 % reduksjon i Figur 1 Utslipp av klimagass i Trondheim (SSB) og et scenario for utvikling av utslipp mot 2030, basert på blant annet befolkningsutvikling og på vedtatte nasjonale tiltak. De direkte klimagassutslippene i Trondheim er forholdsvis lave siden byen ikke har industri eller landbruk med store utslipp. Utslippene er på ca 3 tonn per person kontra ca 10 tonn nasjonalt. Å redusere utslippene med 25 % i 2020 innebærer en stor utfordring. Ingen norske byer har til nå registrert en reell utslippsreduksjon. Vi må snu en trend og få raske utslippsreduksjoner. Det er samtidig viktig å fremheve at reduksjon i klimagassutslipp kan gi byen en rekke andre positive effekter. Ved å redusere klimagassutslipp kan Trondheim få renere luft, mer areal til grønne områder og rekreasjon, samt en kompakt og rasjonell byutvikling som gir bedre fremkommelighet for de som reiser kollektivt eller med gang og sykkel, dermed mer fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Et klimavennlig Trondheim vil også være en utviklingsarena for klimateknologier og løsninger, noe som vil gi muligheter for næringsutvikling i byen og regionen framover. Klimagassutslippene i 1991 var ca 480 tusen tonn CO 2 ekvivalenter (se kapittel 2 i kommunedelplanen for mer om datagrunnlaget). For å nå målet om 25 % utslippsreduksjon må utslippene i 2020 være om lag 360 tusen tonn. Framskrivinger viser at klimagassutslippene i 2020 uten videre tiltak vil bli ca 550 Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

15 Trondheim kommune tusen tonn CO 2 ekvivalenter. På bakgrunn av dette må vi gjennomføre tiltak som vil gi utslippsreduksjoner på ca 190 tusen tonn innen Hovedbidragene må komme fra sektorene transport og bygg og anlegg. Utslippsreduksjonene som følge av tiltakene i handlingsprogrammet for forskjellige sektor er oppsummert i figur 2. Det er stor usikkerhet i effektberegninger for tiltak mot På mange områder må tiltakene virke sammen, og slik samvirkning er vanskelig å forutse. I tillegg er måloppnåelsen til dels avhengig av nasjonale virkemidler. Flere tiltak er avhengig av at aktører i bysamfunnet tar sin del av reduksjonene. I noen tilfeller mangler Trondheim kommune hjemmel til å gjennomføre tiltakene som trengs. Figur 2 Klimagassutslipp i Trondheim i 1991 og 2020 (med og uten tiltak) samt utslippsreduksjoner i 2020 I 2030 vil det fremdeles være noen klimagassutslipp som det er vanskelig å gjøre noe med. Eksempler på dette er utslipp fra landbruk og historisk avfallsdeponering. Å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 vil med andre ord bli svært krevende. Ved førstegangsbehandling av planen oppfordret formannskapet rådmannen til å etablere et mål for indirekte klimagassutslipp (sak 137/16), dvs. byens klimafotavtrykk. I dag har vi ikke eksakte tall for Trondheims klimafotavtrykk, men ved å bruke nasjonalt gjennomsnitt kan vi antyde en størrelsesorden på 2-3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, med andre ord mange ganger så stort som de direkte klimagassutslippene. Planen presenterer mål klimafotavtrykk for kommunale investeringsprosjekter, og legger opp til en rekke satsinger som vil ha betydning også for byenes indirekte utslipp, ikke minst i kapitlene bygg og anlegg og forbruk og avfall (se nedenfor). Rådmannen foreslår imidlertid at et mål for byens indirekte utslipp først tallfestes etter at bedre verktøy for beregning av byens klimafotavtrykk foreligger. Dette er videre omtalt i Kommunedelplanens kapittel 2, Status. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

16 Trondheim kommune Mål 3. I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person (nytt mål) For å sette fart i det grønne skiftet innen bygg, anlegg og energiforsyning foreslås et nytt mål om at stasjonær energibruk i bygg og anlegg skal være på samme nivå som i dag i Med bakgrunn i forventet befolkningsvekst, utgjør dette 20 % reduksjon per person. Her defineres energibruk som strøm fra sentralnettet, fjernvarme og oljefyring (dvs. ikke fornybar energi produsert lokalt). Mål 4. I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter (nytt mål) Det grønne skiftet handler om å utvikle ny teknologi, løsninger og levemåter som vil kunne bidra til å redusere utslipp og energibehovet globalt. Trondheim som teknologihovedstad kan være et forbilde og en samarbeidsarena for utvikling av slike løsninger. Løsningene kan både anvendes i byen for å redusere Trondheims direkte klimagassutslipp og klimafotavtrykk og eksporteres til omverden. Mål 5. I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer I dag er det vanskelig å forutse alle samfunnsmessige endringer som kan komme på grunn av endret globalt klima. Det blir nødvendig å gjennomføre klimasårbarhetsanalyser med jevne mellomrom. Lokalt vil økende temperaturer og hyppigere og mer intens nedbør sannsynligvis føre til nye utfordringer for byens boliger, næringsbygg, veier, avløpssystem og annen infrastruktur. Arbeidet med å starte tilpasningsarbeidet må skje i dag. Et hus bygd i dag må kunne tåle klimaendringer i framtida. Energi- og klimamål egen virksomhet: Mål 6. I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 (nytt mål) Mål 7. I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 (nytt mål) Mål 8. I 2020 er virksomhetens energiforbruk redusert med 7 % i forhold til 2017 (forlenget periode) Mål 9. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker vesentlig (nytt mål). Trondheim kommunes egne klimagassutslipp utgjør mindre enn 1 prosent av de direkte utslippene i Trondheim by. Det er likevel viktig at Trondheim kommune er et godt eksempel. Derfor er det foreslått å redusere de direkte klimagassutslippene med 50 % innen 2020 og fase dem helt ut til Videre er det foreslått å opprettholde mål om redusert energibruk. Å redusere klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter er i samsvar med tidligere bystyrevedtak om at Trondheim kommune skal jobbe aktivt for å redusere sitt eget klimafotavtrykk (sak 4/15). Klimafotavtrykket omfatter både direkte klimagassutslipp og utslipp forårsaket av materialbruk og energibruk over byggets levetid. Hovedstrategier Strategi A: Planlegging og myndighetsutøvelse. Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på mål om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil la klimamålene veie tungt i areal- og transport planleggingen i en by som vokser. Forskning antyder et tilnærmet lineært forhold mellom transportutslipp og bostedets avstand fra bysentrum. For å redusere transportbehovet og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport er det avgjørende at Trondheim får på plass en samordnet bolig-, Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

17 Trondheim kommune areal- og transportanalyse som bygger på klimamålene innen Trondheim må også innarbeide hensyn til klimatilpasning i relevante planer og i annen myndighetsutøvelse. Strategi B: Regelverk, avgifter og støtteordninger. Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil jobbe sammen med andre store kommuner og regionalt nivå for at staten skal bidra med en klimapolitikk som legger til rette for gode energi- og klimatiltak lokalt. Strategi C: Næringsutvikling og innovasjon. Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon. Det skal skje gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljøer, og ved å søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale ordninger. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil øke kapasiteten til å samarbeide med næringsliv og forskningsmiljø, blant annet om å søke støtte for pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å realisere målene om grønn verdiskapning, utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter. Strategi D: Kompetanseheving og nettverksbygging. Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak og klimatilpasning i befolkningen, virksomheter og kommunens organisasjon. Det skal skje gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov etablering nye. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil kommunisere tydelig om nødvendigheten av omlegging og utvikle incentiver for endring. Løsninger som utarbeides gjennom innovasjon, forskning og næringsutvikling må gjøres kjent og tilpasses andre områder og bedrifter. Trondheim kommune vil legge særlig vekt på at klimakommunikasjon innebærer å åpne for samarbeid om praktiske løsninger. Strategi E: Unngå indirekte klimagassutslipp. Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk skal unngås. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil være en pådriver for reduserte klimafotavtrykk i bysamfunnet, og sørger for å redusere klimafotavtrykket i egen virksomhet. Strategi F: Feie for egen dør. Klimahensyn skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan Strategien innebærer at Trondheim kommune må sørge for klimatiltak i egen virksomhet for å bidra til klimadugnaden og for å være en troverdig pådriver i bysamfunnet. Strategi G: Klimatilpasning. Trondheim vil bli en robust kommune gjennom å omstille seg til et endret klima i takt med kunnskapsutviklingen. Strategien innebærer at Trondheim kommune vil gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan. Sektorvise mål, strategier og tiltak Sektorvise mål og strategier er gjengitt nedenfor med en nummerering som følger nummereringen i kommunedelplanen. Handlingsprogrammet beskriver konkrete tiltak for hver sektor fram mot 2020 og Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

18 Trondheim kommune disse er oppsummert nedenfor. Det må presiseres at beregningene av effekten på utslipp er usikre. Produksjon og distribusjon av energi, 9 % av nødvendige utslippsreduksjoner Mål: 3. 1 Direkte klimagassutslipp fra energiproduksjon skal være null innen Det skal produseres mer fornybar energi i Trondheim Strategier: 3.A Trondheim kommune vil samarbeide med Statkraft Varme AS for å redusere direkte klimagassutslipp fra byens fjernvarmeproduksjon 3.B Trondheim kommune skal legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon Fjernvarme er en vesentlig del av byens energiforsyning, og står for ca 25 % av de direkte klimagassutslippene. I tillegg til avfallsforbrenning brukes elektrisitet og fossile brensel som støttebrennere. Statkraft Varme har konkrete planer om å redusere bruken av fossile energibærere i varmeproduksjonen betraktelig. I tillegg forventes ettersortering av plast fra husholdningsavfall å gi utslippsreduksjoner fra selve avfallsforbrenningen. Dette vil avhenge av sammensetningen av avfallet som Statkraft Varme brenner på Heimdal for øvrig. Fram mot 2030 blir det nødvendig å fase ut utslippene fra fjernvarmeproduksjonen. Trondheim kommune skal følge med på nasjonale pilotanlegg for karbonfangst og opprettholde dialogen med Statkraft Varme. Energiselskapene og Trondheim kommune skal gjennomføre en energianalyse sammen med forskningsmiljøene i byen. Analysen skal vise potensialet for tiltak som vil redusere energibruk og klimagassutslipp (indirekte så vel som direkte), stimulere fornybar produksjon og distribusjon, samt utnytte eksisterende infrastruktur på en rasjonell og sikker måte. Arealbruk og transport, Mål: 4. 1 I 2020 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 10 % lavere enn i I 2030 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 85 % lavere enn i 1991 Strategier: 4 A. Prioritere en helhetlig og samordnet areal- og transportutvikling som ivaretar det grønne skiftet 4 B. Trondheim kommune vil benytte virkemidler i avtaler med staten, samarbeidet i Miljøpakken og i byregionen til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og redusere biltrafikken. 4 C. Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene 4 D. Feie for egen dør: Kommunen skal være tidlig ute med å ta i bruk nye fornybare transportløsninger, inkludert drivstoff, energibærere og kjøretøyteknologi 4 E. Trondheim kommune skal legge til rette for det grønne skiftet i transportsektoren og fremme ny miljøvennlig kjøretøyteknologi og drivstoff Reduksjon i trafikk 21 % av nødvendige utslippsreduksjoner Å legge til rette for at bilen står hjemme er det beste tiltaket for å redusere klimagassutslippene fra transport. For å nå kommunedelplanens utslippsmål i 2020 antar rådmannen at personbiltransporten må reduseres med opp mot 25 %. Dette er langt mer ambisiøst enn målene som har styrt transportpolitikken i Trondheim til nå. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

19 Trondheim kommune Fordi det er arealutviklingen som skaper transportbehovet i byen, er det er en forutsetning at Trondheim kommune i størst mulig grad vedtar planer som bidrar til en tett, klimavennlig byutvikling. Hovedinnsatsen må rettes mot fortetting rundt kollektivknutepunkt, i lokalsentra og i sentrumsområder. En byutviklingsstrategi som bygger på en helhetlig areal- og tranportanalyse er foreslått i planstrategien for Trondheim (bystyresak 15/46479). Denne må samkjøres med Statens byutredning. For å nå målet i 2020 trengs det både positive tiltak for å fremme gange, sykkel og kollektiv og restriktive tiltak mot personbiltransporten. Disse må virke sammen. Investeringer i infrastruktur for sykkel og gange samt planlagte forbedringer i busstilbudet, gir gode forutsetninger for å trappe opp restriktive virkemidler. Dette vil kreve at Trondheim kommune bruker sin rolle i Miljøpakken til å argumentere for at utslippsmålene for Miljøpakken blir i tråd med målene i kommunedelplanen en større andel av midlene i Miljøpakken må gå til miljøvennlig transport enn dagens 50/50 fordeling mellom veibygging og miljø kollektiv, sykkel og gange prioriteres foran bilkapasitet bomsystemet i økende grad brukes som et trafikkregulerende virkemiddel, med betydelig økte bomtakster Bomtaksten i Trondheim er betydelig lavere enn andre storbyer. For å ha effekt ser rådmannen behov for en ca fordobling i bomtaksten mot Kommunen styrer parkeringspolitikken gjennom arealplanlegging og som eier av offentlig grunn. Trondheim kommune må innføre strengere restriksjoner både gjennom revidert parkeringsnorm (jfr. planstrategi som legges fram desember 2016) og revidert parkeringspolitikk (en del av Miljøpakke 3, bystyresak 96/16). Restriktive parkeringstiltak og avgifter må innføres også på offentlige og på private parkeringsplasser, enten via frivillige avtaler med eierne eller gjennom pålegg. Hvis pålagte tiltak blir nødvendig er det viktig at Trondheim kommune påvirker staten for å få lovehjemmelen for dette på plass. Hvis heller ikke dette lar seg gjøre, må innføring av en bomring rundt større kjøpesentre vurderes. Det er viktig både fra et klima- og næringsperspektiv at skjerping av parkeringspolitikken på offentlige plasser i Midtbyen ikke går på bekostning av Midtbyen kontra kjøpesentre i periferien. Et annet virkemiddel som må vurderes er bilfrie soner eller lavutslippssoner. Slike virkemidler vurderes i andre byer, men de praktiske konsekvensene for framkommelighet i Trondheim er ennå ikke utredet. Staten har foreslått en forskrift om innføring av hjemmel for styring av lavutslippssoner i kommunene, men dette handler foreløpig kun om lokal luftforurensing og ikke klimagassutslipp. Overgangen til nullutslippspersonbiler 19 % av nødvendige utslippsreduksjoner I dag er om lag 5 % av personbilene i Trondheim elbiler. Elbilandelen har vokst mye raskere enn antatt for bare noen år siden. Rådmannens prognoser viser at det er mulig at el- og andre lavutslippsbiler utgjør opp mot 30 % prosent av personbilparken allerede i 2020, men at dette er svært ambisiøst. Her er det mange usikre forutsetninger som ligger til grunn, blant annet: at salgstallene for elbiler fortsetter med lineær vekst; at det statlige avgiftsregimet fortsetter å gi betydelige gevinster for nullutslippsbiler; at lokale fordeler for nullutslippsbiler fortsetter og forsterkes (gjennom miljødifferensierte bomtakster for eksempel); at nye modeller el- og hydrogenbiler med utvidet rekkevidde gjør det mulig for flere bilister å satse på nullutslippsbiler, og at de som kjøper plug-in biler bruker i all hovedsak el-motoren til bykjøring. I debatten rundt trafikkveksten i Midtbyen har bruk av elbilen til pendling kommet fram som en sentral utfordring, som er vedtatt løst gjennom innføring av parkeringsavgifter også for denne type biler bystyresak 116/16). Det er likevel viktig å huske at fossilbilene står for hoveddelen av både Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

20 Trondheim kommune trafikkmengden og klimagassutslippene. Det må bestandig lønne seg å kjøre nullutslippsbil kontra fossilbil. Fossilfri kollektivtransport 5 % av utslippsreduksjoner Ny anbudsrunde for kollektivtransport i Sør-Trøndelag legger til grunn fossilfrie løsninger. Det er AtB som har fått mandat av STFK for gjennomføring av anbudet. Trondheim kommune må være tydelige i dialog med AtB og STFK om hvor viktig oppfølging av disse anbudskravene er for lokale klimamål. Tungtransport og anleggsmaskiner 15 % av utslippsreduksjoner. Tungtransport og anleggsmaskiner utgjør ca % av de direkte klimagassutslippene i Trondheim. Likevel har det vært forholdsvis lite fokus på denne utslippskilden sammenlignet med personbiler. Utslippsreduksjoner avhenger i stor grad av ny teknologi og at private virksomheter er villige til å investere. Flere større aktører har planer om å skifte til fossilfrie kjøretøy. I nettverksarbeid og klimakommunikasjon må Trondheim kommune sørge for at kompetanse overføres fra spydspissaktørene til andre transportører. Trondheim kommunes viktigste rolle vil være å legge til rette for at det blir mulig å fylle biogass, hydrogen og el på kommersiell basis. Vi må også stille krav til transporttjenester og fossilfrie anleggsplasser, samt investere i fossilfrie kjøretøy i egen bilpark. Bygg og anlegg Mål for Trondheim by: 5.1 I 2020 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 75 % lavere enn i I 2030 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 80 % lavere enn i I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. Mål for Trondheim kommunes egen virksomhet: 5.4 Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg. 5.5 Trondheim kommune skal redusere energibruken per kvadratmeter i egen bygningsmasse med 7 % i perioden Strategier for Trondheim by: 5.A Etablere et samarbeidsforum med arbeidstittel Klimapakke for by og bygg. Samarbeidsforumet skal stimulere til utfasing av fyringsolje og naturgass til oppvarming, energieffektivisering og, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Verktøy er kommunikasjon, innovasjon, nettverksbygging og næringsutvikling. Strategier for Trondheim kommunes egen virksomhet: 5.B Trondheim kommune skal arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. 5.C Gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen Utfasing av olje til oppvarming 18 % av utslippsreduksjoner Oppvarmingen i Trondheim må være 100 % oljefri innen 2020, for å nå utslippsmålet. Fram til nå har Trondheim kommune ikke i noe særlig grad jobbet aktivt for oljeutfasing i bysamfunnet. Det er varslet nasjonalt forbud mot bruk av fyringsolje innen Rådmannen anser det som nødvendig at kommunen tar på seg en pådriverrolle for å sørge for at utfasingen faktisk skjer. Trondheim har ikke et eget energifond på samme måte som f.eks. Oslo kommune har. Rollen for kommunen vil i hovedsak være gjennom klimapakke by og bygg å drive målrettet kampanje mot oljeforbruk, og kanalisere disse Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

21 Trondheim kommune til ENOVA sine støtteordninger. Oljeutfasing i industri 5 % av utslippsreduksjoner Industriutslipp en forholdsvis liten utslippskilde i Trondheim. Industrielle utslipp er dekket av internasjonale virkemidler EUs kvotesystemet (ETS). Utslippsreduksjoner i industrien er imidlertid nødvendige for å nå lokale klimamål. Planlagt etablering av en energisentral på Ranheim vil gi en betydelig reduksjon i utslipp fra Peterson-fabrikken. Andre tiltak I samarbeid med næringsliv og FoU miljøene som for eksempel ZEN-programmet på NTNU skal Trondheim kommune jobbe for flere klimavennlige bygg og områdeprosjekter i byen. I tillegg vil energieffektiviseringstiltak fortsetter innenfor egen virksomhet, samtidig som kommunale investeringsprosjekter gjennomføres med ambisiøse klimamål. Det er i denne sammenhengen viktig at mål for reduserte utslipp og klimagassbudsjett følger som beslutningsgrunnlag i slike investeringssaker, og at klimaambisjonene følger prosjektet fra programmeringsfasen til ferdigstilling og drift. I beslutningsgrunnlaget må det også redegjøres for forskjeller i livssykluskostnader mellom ulike alternativ. Rådmannen vil innarbeide disse hensynene i investeringsreglementet. Avfall og forbruk Mål: 6.1 I 2025 er direkte klimagassutslipp fra transport av avfall i Trondheim lik null 6.2 Direkte klimagassutslipp fra Heggstadmoen avfallsdeponi skal reduseres betydelig 6.3 I 2025 bidrar Trondheim til den sirkulære økonomien 6.4 I 2030 skal det være enkelt for Trondheims innbyggere å ta klimavennlige valg i hverdagen Strategier: 6.A Redusere direkte utslipp fra avfallsdeponi og fra avfallstransport 6.B Trondheim kommune skal være pådriver for den sirkulære økonomien for å redusere klimagassutslipp i hele kretsløpet 6.C Kommunen skal gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører stimulere til og informere om klimavennlige handlingsalternativer Deponi - 5 % av nødvendige utslippsreduksjoner Det er veldig lite deponering av avfall i Trondheim. Fremdeles lekker det metan, som har 25 ganger så stor klimaeffekt som karbondioksid, fra gamle avfallsdeponi. Etablering av biofilter som konverter metan til karbondioksid er et viktig element i avslutningsarbeidet som foregår på Heggstadmoen. I prinsippet kan slike filtre redusere metanutslippene fra deponiet betydelig. Det er imidlertid mye usikkerhet i effektberegningene for dette tiltaket ettersom målinger på anlegget avviker betydelig fra klimagassutslippene som SSB har beregnet. Det kan bli nødvendig enten å justere historiske utslippstall eller å oppskalere planlagte tiltak på Heggstadmoen. Andre tiltak Handlingsprogrammet innholder også tiltak rettet mot den sirkulære økonomien og klimavennlig forbruk. Grønn barneby skal fortsette arbeidet rettet mot skoler og barnehager. Gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner skal Trondheim kommune legge til rette for gjenbruk og reparasjon i hverdagen, og gjennom samarbeid med NTNU bruke nye virkemidler som grønne dytt for å stimulere til klimavennlige valg. Bystyret har bestilt en helhetlig matstrategi i handlings- og økonomiplan for (bystyresak 165/15). Denne skal behandle mat fra jord til jord. Å se urbant landbruk sammen med det bynære landbruket kan bidra til økt forståelse for klimavennlig matproduksjon og næringsutvikling. I tillegg blir matsvinn et viktig tema. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

22 Trondheim kommune Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Mål: 7.1 Bidra til grønn næringsutvikling i byen og regionen 7.2 Trekke med næringsliv og FoU institusjoner i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål Strategier: 7.A Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål 7.B Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU skal i 2017 etablere nettverk for spydspissaktørene innenfor det grønne skiftet. Trondheim kommune kan være både medlem av og pådriver i disse satsingene. Trondheim kommune skal også bruke sin rolle som offentlig innkjøper for å drive fram det grønne skiftet, i første omgang ved å stille utslippskrav ved innkjøp av transporttjenester. Økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune I møte med høringsparter og andre interesserte har rådmannen fått tydelig beskjed at det er behov for at Trondheim kommune tar en større rolle som koordinator av klimatiltak i byen, og ikke bare i egen virksomhet. I rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan er klimaarbeidet styrket med 5 millioner kroner til følgende bruksområder: Stimulere til klimavennlig områdeutvikling, bygging og rehabilitering, og fortsatt utfasing av oljefyring i husholdninger og næringsbygg. Legge til rette for at kommersielle aktører etablerer infrastruktur for drivstoff til kjøretøy med tilnærmet null utslipp, slik som hydrogen og biogass. Redusere energibruken i egen bygningsmasse. Legge til rette for at det skal være lett å leve miljøvennlig i Trondheim, og lett å velge bærekraftige løsninger. Rådmannen foreslår at Handlingsprogram: energi og klima søkes innarbeidet i årlige handlings- og økonomiplaner for Trondheim kommune og rapporteres gjennom årsrapporten. Foreløpige anslag i handlingsprogrammet, tilsier at det blir behov for en styrking utover det som er lagt inn i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for Det er behov for ytterligere 0,5 millioner kroner til energi og transporttiltak i 2018 og en årlig styrking av energitiltak i egne bygg på ca 3 millioner kroner. I tillegg er det anslått et behov for ca 1,5 millioner kroner i driftsmidler og 3-5 millioner kroner i investeringsmidler for å fjerne eller konvertere de siste oljekjelene i kommunale bygg til bioenergi. Et forprosjekt for å utnytte varmen i avløpsvannet fra Høvringen renseanlegg vil koste ca 0,5 millioner. I tillegg er det behov for en årlig styrking på 1 million kroner for å styrke kompetansen og kapasiteten til å gjennomføre miljøvennlige innovative innkjøp som bidrar reduserte klimafotavtrykk og grønn næringsutvikling. På kortsikt er det i sum behov for å styrke driftsbudsjettet med 4-6 millioner kroner per år, og investeringsbudsjettet med 3-5 millioner kroner. Flere av tiltakene i handlingsprogrammet er ikke kostnadsutredet enda, og vi må regne med at det påløper betydelige kostnader for å investere i fossilfrie tunge kjøretøy og anleggsmaskiner, å stille krav til fossilfrie anleggsplasser i kommunale byggeprosjekter, eventuell støtteordning til ladestasjoner i borettslag, og til etablering av energistasjoner for biogass, el og hydrogen og til ulike kommunikasjonstiltak i årene som kommer. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

23 Trondheim kommune Økonomiske konsekvenser av målet om å redusere klimafotavtrykket til kommunale bygg- og anleggsprosjekter med 30 % må vurderes per prosjekt. Klimagassregnskap må gjennomføres i alle prosjektets faser og dette må belastes prosjektet. Flere studier rapporterer en merkostnad fra 0 til 20 % for å redusere klimafotavtrykket av bygg. Både forventet reduksjon av klimafotavtrykket og eventuelle merkostnader må komme fram i retningsvalgssaker til formannskapet og i investeringssaker til bystyret. Å styrke knutepunkter og lokalsentra ved å lokalisere kommunal virksomhet i disse områdene, kan også medføre merkostnader i forbindelse med tomtevalg. Klimagassgevinst og økonomisk kostnad må klargjøres i investeringssaken. Rådmannen vil søke statlige tilskudd (Klimasats, Enova, Grønn lån, skjønnmidler) til gjennomføring av prosjekter, men det er ofte behov for kommunale egenandeler. I 2017 søker Trondheim kommune EU Horisont 2020 midler gjennom programmet Smart Cities and Communities. Fokus i søknaden er på energi, transport og IKT løsninger for Kunnskapsaksen. Hvis innvilget vil Smart Cities prosjektet kunne integreres med tiltakene i handlingsprogrammet under energiproduksjon og distribusjon, bygg og anlegg, areal og transport og næringsliv, teknologi og det grønne skiftet. Økonomiske konsekvenser i bysamfunnet Oppfølging av strategiene i kommunedelplanen og tiltakene i handlingsprogrammet vil også ha økonomiske konsekvenser utover direkte kostnader for Trondheim kommune. Mange transporttiltak må gjennomføres gjennom Trondheim kommunes samarbeid i Miljøpakken, der også staten og fylkeskommunen er partnere. Bruk av bomtakster som vegprising er nødvendig for å redusere trafikk og dermed utslipp, men dette vil ha konsekvenser for inntekstmodellen i Miljøpakken. Dette må alle partene ta stilling til. Et strengere parkeringsregime vil i noen tilfelle føre til redusert inntekt fra parkeringsavgifter, og dette vil ha økonomiske konsekvenser for Trondheim Parkering og dermed Trondheim kommune. Positive konsekvenser for økonomi og ytre miljø En by med lavere utslipp vil også få økonomiske og miljømessige fordeler som er vanskelig å tallfeste men viktig å nevne. Mindre trafikk vil bety mindre kø, færre trafikkulykker og bedre byluft. Frigjøring av areal fra parkering og veginfrastruktur kan gi mer areal til andre aktiviteter som vil bidra til økonomisk vekst i noen tilfeller og bedre bymiljø i andre. En by der mange går og sykler mer vil ha bedre folkehelse, og dermed mindre belastning på helsetjenester. I tillegg vil en vellykket omstilling av Trondheim til en lavutslippsby bidra til byens omdømme som Norges teknologiske hovedstad. Grønn vekst er ikke bare ønskelig men helt nødvendig for byens økonomisk framtid, og for å sikre sysselsetning framover. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Gjennomføring av tiltakene kommunedelplan og handlingsprogram vil være meningsfulle og sannsynligvis gi økt samarbeid på tvers i organisasjonen. Det forutsettes at ressursene som avsettes står i forhold til målene som vedtas. Rådmannens vurdering og konklusjon De høye ambisjonene i kommunedelplan energi- og klima blir krevende å oppnå. Det vil bli nødvendig å ta i bruk alle kjente virkemidler for å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp og stadig ta i bruk nye virkemidler ettersom kunnskapen utvikles. Det vil bli avgjørende at både politikere og administrasjon lar kommunedelplanen bli førende for byutvikling og for kommunens drift og investeringer. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

24 Trondheim kommune Basert på tidligere føringer fra bystyret anbefaler rådmannen at bystyret vedtar visjon, hovedmålog strategier. Sektormål og -strategier i planen og handlingsprogrammet bør bli retningsgivende for Trondheims omstilling til å bli en utslippsfri og klimarobust kommune. Tiltakene i handlingsprogrammet bør innarbeides i årlige handlings- og økonomiplaner for Trondheim kommune og rapporteres gjennom årsrapporten. Rådmannen gjør spesielt oppmerksom på at det blir nødvendig å redusere personbiltransporten med opp mot 25 % innen 2020 for å nå utslippsmålet. Dette vil kreve mye strengere restriktive tiltak enn for å nå nullvekstmålet, og at en betydelig større andel av Miljøpakkens ressurser går til å fremme gange, sykkel og kollektivtrafikk fra og med Miljøpakke 4. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Marianne Langedal miljøsjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1: Kommunedelplan: energi og klima Vedlegg 2: Handlingsprogram: energi og klima Vedlegg 3: Relevante planer og andre føringer Vedlegg 4: Høringsinnspill Vedlegg 5: Referansegruppe og medvirkning Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 16

25 Bilde: Trondheim kommune Karl-Erik Eriksson sen Kommunedelplan: energi og klima

26 1 VISJON, HOVEDMÅL OG -STRATEGIER Visjon Hovedmål Virkemidler og roller Hovedstrategier Klimakommunikasjon STATUS Klimagassutslipp og energibruk i Trondheim by Klimagassutslipp fra Trondheim kommunes egen virksomhet Strategier for statusrapportering og oppfølging PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for produksjon og distribusjon av energi AREAL OG TRANSPORT Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for areal og transport BYGG OG ANLEGG Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for bygg og anlegg FORBRUK OG AVFALL Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for forbruk og avfall NÆRINGSLIV, TEKNOLOGI OG DET GRØNNE SKIFTET Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for næringsliv, teknologi og det grønne skiftet KLIMATILPASNING Sektormål Status, utfordringer og muligheter Strategier for klimatilpasning

27 1 VISJON, HOVEDMÅL OG -STRATEGIER Som Norges teknologiske hovedstad, har Trondheim en særskilt mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Et klimavennlig og klimarobust Trondheim vil bli en bedre by å bo, arbeide og leve i. I denne planen setter Trondheim kommune ambisiøse klimamål for både byen og egen virksomhet. Utslippsreduksjoner skal gjennomføres gjennom samhandling mellom offentlige aktører, næringsliv, organisasjoner og Trondheims innbyggere. Det er en forutsetning for denne planen at kommunen er villig i årene framover til å sette av tilstrekkelige ressurser til både gjennomføring av tiltak og koordinering av overnevnte samhandling med eksterne aktører. Klimahensyn må bli prioritert i saksbehandling og politiske vedtak framover. 1.1 Visjon Trondheim utslippsfri og klimarobust Verden er i startfasen av den største omstillingen siden den industrielle revolusjon. Det grønne skiftet handler om å gjøre verdens energisystem og økonomi helt fossilfrie. FN sier at for å unngå global oppvarming som overstiger 2-grader, må utslipp av klimagasser globalt faktisk være i minus innen slutten av dette århundret. Allerede innen 2050 må verdens utslipp reduseres med omtrent 80 %. Denne omleggingen må skje raskest i de rike delene av verden slik at levestandarden i fattige land fortsatt kan øke. Trondheim er godt rustet til å skaffe seg et forsprang i denne globale transformasjonen. Norges teknologiske hovedstad har altså muligheten til å bli landets og dermed en av verdens mest klimavennlige byer. 1.2 Hovedmål Energi- og klimamål for Trondheim by I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991 I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 (nytt mål) I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person (nytt mål) I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter (nytt mål) I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer (nytt mål) Energi- og klimamål i Trondheim kommunes virksomhet I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 (nytt mål) I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 (nytt mål) I 2020 er virksomhetens energibruk redusert med 7 % i forhold til 2017 (forlenget periode) Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referanseprosjekter, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker vesentlig (nytt mål) 2

28 Direkte utslipp i byen Energi- og klimahandlingsplan for Trondheim ble vedtatt i Denne etablerte et mål om å redusere direkte klimagassutslipp i Trondheim med 25 % i 2020 i forhold til 1991, og med % innen Kommunedelplan: energi og klima beholder målet for 2020 som et ambisiøst, kortsiktig mål. På lengre sikt tar revidert plan høyde for Paris-avtalen i Der kom det en tydelig beskjed om at utslippsreduksjoner må skje så raskt som mulig for å begrense global oppvarming til under 2 grader, og helst under 1,5 grad. Derfor foreslår Kommunedelplan: energi og klima et mellomlangsiktig mål om å redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030 i forhold til Dette er i tråd med Samarbeidsplattformen for Sentrum-venstrepartiene og betydelig mer ambisiøst enn klimamål for EU, Norge eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Figur 1-1 viser Statistisk sentralbyrås (SSB) klimagassregnskap for Trondheim og to forenklede scenarier for utvikling i utslipp mot Referansebanen viser forventede utslipp i Trondheim dersom allerede vedtatte nasjonale tiltak gjennomføres innen 2030, med forventet befolkningsvekst. For energiproduksjon er det Statkraft Varmes egne prognoser som er lagt til grunn. Dette er hva vi definerer som et business as usual - scenario. Målsettingskurven viser utslippsutvikling dersom vi når hovedmålene i ovenfor. Figur 1-1 Utslipp av klimagass i Trondheim (SSB) og et scenario for utvikling av utslipp mot 2030, basert på blant annet befolkningsutvikling og på vedtatte nasjonale tiltak. Fram mot 2020 er det nødvendig med et trendbrudd som drastisk reduserer utslipp fra transport og som faser ut oljefyring i husholdninger, nærings- og fjernvarmeanlegg. I 2020 må persontransport i hovedsak foregå med gange, sykkel og kollektivtransport som går på utslippsfrie drivstoff. Vi har allerede i dag tilgang til teknologi som kan brukes til å fase ut dagens fossilbaserte personbiler, og den utfasingen må skje raskt. Trondheim kommune kan framskynde utfasingen av fossildrevne kjøretøy ved å legge til rette for etablering av energistasjoner for el, hydrogen og biogass. Samtidig er det viktig å starte raskt med å legge til rette for omlegging til fossilfrie tunge kjøretøy og anleggsmaskiner. For å redusere transportbehovet og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport er det avgjørende at Trondheim får på plass en byutviklingsstrategi basert på en samordnet areal- og transportanalyse innen

29 I perioden må overgangen til nullutslippsbiler fortsette. Flere nullutslippslastebiler og anleggsmaskiner må tas i bruk. Måloppnåelse i 2030 er også avhengig av teknologisk utvikling i energisektoren. En fjerdedel av Trondheims utslipp stammer fra fjernvarmeproduksjon og avfallsdestruksjon på forbrenningsanlegget på Heimdal. Det er begrenset hva som kan gjøres med disse utslippene på kort sikt; på lengre sikt er vi avhengige av å iverksette karbonfangst på Heimdal for å nå klimamålet for Energibruk Vi ser positive trekk knyttet til vår energibruk. Selv om vi har opplevd befolkningsvekst og økende komfortkultur, ser vi at energibruket har flatet ut 1. Potensialet for ytterlige energieffektivisering er avhengig av mange faktorer. Den aller viktigste er kanskje strømprisen, som per i dag er veldig lav. For å sette fart i det grønne skiftet innen bygg, anlegg og energiforsyning foreslås et nytt mål om at stasjonær energibruk i bygg og anlegg i 2030 skal være på samme nivå som i dag. Dette utgjør 20 % reduksjon i forbruk per person. Tallgrunnlaget for dette målet er basert på Trønderenergis og Statkraft Varmes prognoser, som tar hensyn til blant annet befolkningsvekst. Energibruken omfatter strøm fra sentralnettet, fjernvarme og oljefyring og ikke fornybar energi produsert lokalt, som for eksempel fra solceller. Indirekte utslipp I tillegg til de klimagassutslippene som slippes ut innenfor kommunegrensene, er det også mulig å legge til indirekte utslipp knyttet alle de produktene og tjenester som brukes i Trondheim dvs. å beregne byens klimafotavtrykk. Disse utslippene skjer ikke fysisk i Trondheim, men ved produksjon og transport av materialer og produkter som brukes i byen. I et slikt perspektiv blir vi altså ansvarliggjort for disse utslippene gjennom vårt forbruk. Per i dag har vi ikke eksakte tall på Trondheims klimafotavtrykk, men ved å bruke nasjonale snitt kan vi antyde en størrelsesorden på 2-3 millioner tonn CO 2 -ek, med andre ord mange ganger så stort som direkte utslipp. Siden vi mangler en helhetlig analyse av byens klimafotavtrykk, er det ikke foreslått et tallfastet hovedmål på indirekte utslipp i denne klimaplanen. Flere sektormål og strategier i planen vil derimot ha betydning for byens klimafotavtrykk. Relevante satsinger er bl.a.: - Lokal fornybar energiproduksjon og energieffektivisering (kap. 3 og 5). Det er mange forskjellige måter å betrakte norsk elektrisitet på når det gjelder klimagassutslipp. Uavhengig av hvilken utslippsfaktor man bruker er energieffektivisering og lokal fornybar energi viktig for byens klimafotavtrykk, enten fordi man frigjør energi til andre formål her i Norge, eller fordi man gjør elektrisitet tilgjengelig som kan erstatte produksjon basert på kull eller gass andre steder i Europa. - Klimavennlige bygg og områder (kap. 5). Et klimavennlig bygg handler ikke bare om å redusere direkte klimagassutslipp fra oppvarming. Redusert energibehov er også viktig for byggets langsiktige klimafotavtrykk. I tillegg er materialvalg et viktig element. Stål og betong er for eksempel meget utslippsintensive materialer, og det er stort potensial for å erstatte disse med tre. Det er dessuten tallfestet klimamål for Trondheim kommunes egne investeringsprosjekter. - Forbruk (kap. 6). Alle produkter eller tjenester vi bruker har et klimafotavtrykk. Ved å legge til rette for økt sortering av avfall og gjenbruk av produkter bidrar Trondheim til reduserte utslipp ved produksjon av nye råstoffer og produkter Klimagassregnskap er et fagområde under stadig utvikling. Fram mot neste planrevidering vil Trondheim kommune samarbeide med FoU-miljøer ved NTNU med å utvikle nye verktøy og metoder 1 Aune, M. et al. (2016) Concerned Consumption. Global warming changing household domestication of energy, Energy Policy 98 (2016) ; Aall, C. (2013) Why has the level of household energy consumption stopped increasing in Norway and how to make it can we bring about a decrease?. In: Hansson, L., Holmberg, U., Brembeck, H. (Eds.), Making Sense of Consumption. University of Gothenburg Gothenburg, pp

30 som forhåpentligvis vil gjøre det mulig å etablere et tallfestet mål på byens klimafotavtrykk, og beregne tiltakseffekter Trondheim som forbilde og samarbeidsarena for grønn verdiskaping og levemåter Utslippsmålene i denne planen er rettet mot klimagassutslipp innenfor Trondheims geografiske grenser. Samtidig må det være et grunnleggende prinsipp å ikke se på klimagassutslipp i Trondheim isolert fra resten av verden. Det grønne skiftet handler om å bruke den teknologien vi allerede har på bedre måter, men i stor grad også om å utvikle ny teknologi og levemåter, som vil kunne bidra til å redusere utslipp og energibehovet globalt. Trondheim som teknologihovedstad kan være et forbilde og en samarbeidsarena for utvikling av slike løsninger. Løsningene kan både anvendes i byen for å redusere Trondheims direkte klimagassutslipp og klimafotavtrykk, og eksporteres til omverden. Miljøpakke for transport er i dag et forbildeprogram og en samarbeidsarena som vi kan lære av i klimaomstilling av andre sektorer. Et naturlig neste steg er å satse på byggsektoren. Byens befolkning og bygningsmasse vokser, det vil derfor være et stort behov for nye bygg og ny infrastruktur framover. Ved å satse på nullutslippsbygg og -områder vil vi kunne redusere indirekte så vel som direkte utslipp og energibruk, samtidig som byggenæringen gis ytterligere muligheter til å utvikle seg i retning av grønn verdiskaping. Trondheim har spesielt gode forutsetninger for å lykkes innen klimavennlige bygg- og byområder. Trondheim har et tungt forskningsmiljø innen klimavennlige bygg, og byen har hatt og legger fortsatt til rette for en satsing på bruk av tre som kortreist klimavennlig byggmateriale. Det er avgjørende at byens befolkning og virksomheter deltar i samarbeidet. I tillegg til ny teknologi, trenger vi nye måter å samhandle på for at det skal bli lett å leve miljøvennlig. Klimatilpasning Mennesker har måttet tilpasse seg klimaet siden tidenes morgen. I dag er det vanskelig å forutse alle samfunnsmessige endringer som kan komme på grunn av endret globalt klima, og det blir nødvendig å gjennomføre klimasårbarhetsanalyser med jevne mellomrom. Lokalt vil økende temperaturer og hyppigere og mer intens nedbør sannsynligvis føre til nye utfordringer for våre boliger, næringsbygg, veier, avløpssystem og annen infrastruktur. Vi må starte tilpasningsarbeidet i dag. Et hus bygd i dag må kunne tåle klimaendringer i framtida. Derfor setter vi som mål at Trondheim kommune skal være klimatilpasset i Kommunen og befolkningen må være oppmerksomme på og øke sin kompetanse på å vurdere fremtidig skadeomfang grunnet ekstreme værhendelser, geofarer, flom og havstigning. Egen virksomhet For å feie for egen dør, skal Trondheim kommune som virksomhet halvere direkte utslipp innen 2020 (ift. til 2012) og kutte alle direkte utslipp innen Den største utslippskilden i dag er tjenestekjøring. I tillegg er det ca. 15 oljefyringsanlegg (brukt hovedsakelig til spisslast) som skal utfases eller konverteres til bioolje. Trondheim kommune har tidligere vedtatt å jobbe aktivt for å redusere sitt eget klimafotavtrykk, i prioritert rekkefølge 1) bygg 2) anlegg og infrastruktur 3)øvrige innkjøp (bystyresak 4/15). Det innebærer reduksjon av både indirekte og direkte utslipp. Trondheim kommune etablerer et klimagassmål for større bygginvesteringsprosjekter som et viktig første steg i dette arbeidet. 5

31 1.3 Virkemidler og roller Tabell 1-1 Oversikt over virkemidler og roller på statlig og kommunalt nivå Virkemiddel Kommentar Stat Kvotesystem (European Union Emission Trading Scheme (ETS)) I Trondheim er ca. 10 % av utslipp omfattet av kvotesystemet. På landsbasis er det nærmere halvparten Avgifter For eksempel CO 2 -avgiften introdusert i 1993, samordning med ETS Avgiftsfritak For eksempel på elbiler Støtteordninger For eksempel ENOVA Statlige planretningslinjer For eksempel statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og areal- og transportplanlegging i kommunene Plan- og bygningsloven Gir hjemmel for arealplanlegging i kommunene Sivilbeskyttelsesloven Plasserer ansvar for klimatilpasning i kommunene Teknisk forskrift Setter krav til energibruk i bygg Kommune/region Planmyndighet Fortetting, tilrettelegging for klimavennlig transport, energi, klimatilpasning Kollektivtransport Transport infrastruktur Forvaltning av vann og avløp Offentlige innkjøp Byggeier og forvalter Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtransporten i fylket. Miljøpakken er det viktigste virkemiddelet i Trondheim når det gjelder infrastruktur for klimavennlig transport. Et viktig virkemiddel for klimatilpasning Offentlig innkjøp utgjør 15 % av norske BNP. Ved å være en krevende kunde har offentlige aktører muligheten til å påvirke klimagassutslipp i verdikjeden Ansvarlig for energieffektivitet og klimafotavtrykk Kommunens rolle I oversikten over eksisterende formelle virkemidler fremgår det at Trondheim kommune først og fremst har en rolle som planmyndighet (tabell 1-1) og som eier og driver av virksomhet og bygg. Gjennom planforvaltning kan Trondheim kommune redusere transportetterspørsel, og legge til rette for bruk av kollektivtransport og andre klimavennlige transportmidler, som gange og sykkel. I denne sammenhengen er det avgjørende at klimahensyn vektlegges i hver enkel sak. Kommunen har imidlertid begrenset myndighet til å stille formelle krav til utbyggere når det gjelder energiløsninger. Kommunen kan også bruke sine roller som byggherre og eiendomsutvikler til å stimulere til nye og rehabiliterte klimavennlige bygg og infrastruktur. Kommunen kan legge til rette for nye fornybare energiløsninger for produksjon, lagring og distribusjon av energi. Ved å stille strenge klimakrav ved anskaffelser, kan kommunen både redusere eget klimafotavtrykk og stimulere markedet for klimaog miljøvennlige bygg, anlegg, produkter og tjenester. Selv om kommunen er konsekvent både gjennom myndighetsutøvelse og i drift og utvikling av egen virksomhet, er det nødvendig at kommunen i sterkere grad bruker sine roller som koordinator og samfunnsutvikler. Omfattende reduksjoner i klimagassutslipp kan bare oppnås gjennom samhandling med andre aktører i bysamfunnet og på regionalt og nasjonalt nivå Roller for andre aktører i bysamfunnet Gjennom Miljøpakken samhandler kommunen allerede med en rekke aktører for å redusere transportutslipp. For å oppnå enda større utslippsreduksjoner i transportsektoren, må klimavennlige kjøretøy- og drivstoffsteknologier innfases mye raskere. For bedre måloppnåelse er det avhengig av enda tettere samarbeid og koordinering mellom stat, kommune og private aktører. 6

32 Næringslivet kan bidra til Trondheims energi- og klimamål på flere måter. For det første er det vesentlig at næringsaktører igangsetter egne tiltak for å redusere utslipp og energibruk. Om lag 60 % av direkte utslipp i Trondheim kan knyttes til aktører i næringslivet i form av transport, oppvarming, jordbruk eller industri. For det andre er byens næringsliv og forskningsmiljøer inkubatorer for innovasjon og utvikling av nye teknologier og produkter som vil gjøre Trondheim til et senter for grønn verdiskaping framover. Det er stor interesse og engasjement blant grupper i befolkningen for å bidra til å utvikle mer klimavennlige levemåter. Dette kommer til uttrykk gjennom framveksten av nye arenaer for ombruk av varer og deling av kunnskap, varer og tjenester. I den sammenheng har frivilligheten en viktig rolle. Frivilligheten bidrar med et viktig supplement til de offentlige tjenestene, og for Trondheim kommune vil økt samhandling med frivillige aktører gi muligheter for å videreutvikle tilbudet av klimavennlige løsninger og levemåter i bysamfunnet. 7

33 1.4 Hovedstrategier Strategi A: Planlegging og myndighetsutøvelse. Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på mål om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse. Klimaendringer er en av de største truslene verden står overfor. Samtidig er hensyn til klima en av flere drivere for hvordan Trondheim kommer til å utvikle seg framover. Trondheim er en by som vokser. En voksende by trenger nye boliger, vei og annen infrastruktur. På enkelte områder kan tiltak igangsatt for å møte disse behovene komme i direkte konflikt med klimamålene. Kapasitetsøkning i veisystemet vil for eksempel føre til økt trafikkarbeid og økte utslipp i anleggsfasen. Strategiske valg for arealpolitikken i Trondheim har vært lagt fram og besluttet i kommuneplanmeldinger. Siste melding om langsiktig byvekst og jordvern ble vedtatt i bystyret 2005 (bystyresak 70/05). Kommuneplanmelding om byutvikling (grønn strek)ble vedtatt i Bystyret i mars 2016 (bystyresak 19/16). Denne tar ikke opp strategier for byutvikling og transportløsninger. Boligbygging i randsonene vil medføre økende transportutslipp. Forskning antyder et tilnærmet lineært forhold mellom transportutslipp og bostedets avstand fra bysentrum. 2 For å redusere transportbehovet og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport er det avgjørende at Trondheim får på plass en samordnet bolig-, areal- og transportanalyse innen Handlingsprogram for energi og klima skal rulleres i takt med utviklingen, og behov for rullering må vurderes minst hvert 4. år. Trondheim skal innarbeide hensyn til klimatilpasning i relevante planer og i annen myndighetsutøvelse. Strategi B: Regelverk, avgifter og støtteordninger. Trondheim kommune vil være en pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. Trondheim kommune må jobbe sammen med andre store kommuner og på regionalt nivå for at staten skal bidra med en klimapolitikk som legger til rette for gode energi- og klimatiltak lokalt. Det fins en rekke eksempler på virkemidler som styres fra nasjonalt hold. Lovhjemmel for å innføre avgifter på private parkeringsplasser er ett eksempel. Klimagassutslipp fra avfallsforbrenning som ikke er dekket av det nasjonale virkemiddelapparatet for industrielle klimagassutslipp er et annet eksempel. Strategi C: Næringsutvikling og innovasjon. Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon. Det skal skje gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljøer, og ved å søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale ordninger. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning. For å kunne benytte mulighetene som ligger i et engasjert næringsliv og et fremstående forskningsmiljø, trenger Trondheim kommune å systematisk utvide egen strategiske kapasitet til samarbeid med eksterne aktører. Kommunen har i dag ikke kapasitet til å håndtere alle initiativ, og trenger også å ha en tydeligere strategi for hvilke prosjekter og samarbeidsarenaer som skal prioriteres. Kommunens FoU-strategi og strategisk næringsplan for Trondheimsregionen danner viktige grunnlag. Det finnes flere muligheter for støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og Trondheim kommune vil aktivt søke disse i samarbeid med partnere i regionen. 2 For eksempel oversikt over data fra Reisevaneundersøkelser og geodata i Arealplanlegging og reisevaner, presentasjon av Øystein Engebretsen, Transportøkonomisk institutt,

34 Strategi D: Kompetanseheving og nettverksbygging. Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak og klimatilpasning i befolkningen, virksomheter og i kommunens organisasjon. Det skal skje gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov etablere nye. Det er avgjørende at hele byen er med på det grønne skiftet. Løsninger som utarbeides gjennom innovasjon, forskning og næringsutvikling må gjøres kjent og tilpasses andre områder og bedrifter. Det må kommuniseres tydelig om nødvendigheten av omlegging, og kommunen må utvikle insentiver for endring. Trondheim kommune vil legge særlig vekt på at klimakommunikasjon innebærer å åpne for samarbeid om praktiske løsninger for å realisere målene om grønn verdiskapning, utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter. Strategi E: Unngå indirekte klimagassutslipp. Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk skal unngås. På sikt bør klimagassregnskap for Trondheim omfatte indirekte klimagassutslipp som følge av forbruk. Per i dag har vi ikke eksakte tall for Trondheims klimafotavtrykk, men ved å bruke nasjonale snitt kan vi antyde en størrelsesorden på 2-3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, med andre ord mange ganger så stort som de direkte utslippene. Trondheim kommune kan være en pådriver i bysamfunnet, og kan sørge for å redusere klimafotavtrykket i egen virksomhet. Strategi F: Feie for egen dør. Klimahensyn skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan Trondheim kommune må sørge for klimatiltak i egen virksomhet for å bidra til klimadugnaden og for å være en troverdig pådriver i bysamfunnet. Strategi G: Klimatilpasning. Trondheim vil bli en robust kommune gjennom å omstille seg til et endret klima i takt med kunnskapsutviklingen. Trondheim kommune vil gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en egen klimatilpasningsplan. 9

35 1.5 Klimakommunikasjon Mange av hovedstrategiene presentert ovenfor handler om tettere samarbeid og samspill mellom Trondheim kommune og andre aktører i bysamfunnet: forskningsmiljøene, næringslivsaktører og innbyggerne. Dette er viktige arenaer for klimakommunikasjon. Det er et sentralt utgangspunkt for Trondheim kommunes strategiske klimakommunikasjon at økt bevissthet om klimaproblemet og en mer bekymret energibruk må følges opp og realiseres gjennom tydelig og handlingsorientert klimapolitikk. Figur 1-2 Klimakommunikasjon på Climathon 24-timers idedugnad (Kilde: Climate-KIC Nordic) Det er avgjørende at hele bysamfunnet engasjerer seg. En målrettet klimakommunikasjon innebærer et sett av virkemidler for hvordan vi engasjerer befolkningen. Gjennom tiltak som Grønn Barneby og reiserådgivning har vi allerede etablerte klimakommunikative praksiser som kombinerer informasjon og kunnskap og direkte samhandling med folk i praktisk hverdagssammenheng. Kommunikasjon skal brukes til å synliggjøre kommunens klimatiltak og i tillegg til endring i reisevaner også påvirke til klimavennlig endring i forbruksmønster og holdninger til gjenbruk og avfallshåndtering. I en bredere samspilltilnærming ønsker Trondheim kommune å bruke nye metoder å involvere befolkningen på. Dette er nødvendig for at man skal lykkes med å gjøre gode tiltak. Med Miljøpakken som eksempel har man allerede lyktes å endre befolkningens reisemønster. Dette kommunikasjonsarbeidet rettet mot reiser og transport må på ingen måte stoppe opp. Videre kommunikasjonsarbeid vil være rettet mot nye måter for involvering og engasjement innen klimavennlige bygg. Vår tilnærming bør være rettet mot klimavennlige bygg i hele produksjonslinja samt transformasjon av energi- og bygg området gjennom blant annet smarte IKTløsninger. Nye områder å tenke samspill på innebærer aktiviteter som organiseres, på nabolag- eller grasrotsnivå, knyttet til for eksempel praktisk utprøving av og tilrettelagt diskusjon rundt nye teknologiske løsninger. Samspillsbaserte metoder øker mulighetene for sosial-teknisk læring som bidrar til utvikling av skreddersydde løsninger for lokale behov. Deling av data i tråd med samarbeidsavtale med organisasjonen Open Agile & Smart Cities vil være et ledd i Trondheim kommunes kommunikasjonsarbeid om klima (formannskapssak 276/16). 10

36 2 STATUS 2.1 Klimagassutslipp og energibruk i Trondheim by Til tross for de mange gjennomførte og vellykkete tiltak som er gjennomført siden Energi- og klimahandlingsplan ble vedtatt, har Trondheim ennå ikke sett et trendbrudd når det gjelder klimagassutslipp og energibruk. Direkte utslipp Direkte klimagassutslipp i Trondheim har økt med omtrent 15 % fra 1991 til 2013 og var på ca. 550 tusen tonn CO 2 ekvivalenter i Hver dag slippes det ut nok CO 2 i Trondheim til å fylle Nidarosdomen to ganger. Transport står for omtrent halvparten av utslippene, se figur 2-1. Utslippene er fordelt på lettere kjøretøy (28 %), tunge kjøretøy (10 %) og anleggsmaskiner (13 %). Transportutslippene har økt med ca. 60 %. Mellom 2009 og 2013 begynte transportutslippene å stabilisere seg, hovedsakelig på grunn av fortettingspolitikken og gjennomføring av tiltakene i Miljøpakke for transport. Energiproduksjon står for ca. 25 % av klimagassutslippene, hovedsakelig fra fjernvarmeanlegget på Heimdal. Utslippene har blitt mer enn tredoblet i perioden fra 1991 til 2013, som en følge av økt fjernvarmeproduksjon basert på avfallsforbrenning. (7 %). Disse utslippene har blitt noe redusert siden Utslipp fra direkte oppvarming og annen fyring i bygg og anlegg står for ca. 15 % av utslippene, fordelt på industri (8 %), og andre næringsbygg og boliger Andre utslippskilder i Figur 2-1 Klimagassutslipp i Trondheim fordelt etter sektor (SSB, Statkraft Varme) Trondheim omfatter jordbruk, prosessutslipp i industri, avfallsdeponigass og avløpsutslipp. Til sammen utgjorde disse utslippskildene 8 % av totalutslippet i Da Lilleby smelteverk ble nedlagt i 2005, gikk prosessutslippene fra industri ned med 98 %. Hvis utslippene på Lilleby hadde fortsatt på samme nivå ville totalutslippene i Trondheim i 2013 vært 40 % større enn Nå er de 15 % større. Etter at forbudet mot deponering av avfall ble innført har også utslippene fra denne kilden stadig avtatt. 11

37 FAKTA Klimagassregnskap Det er flere måter å lage et klimagassregnskap på. Hovedmålene i Kommunedelplan: energi og klima går på direkte utslipp av klimagasser i Trondheim by. Dette betyr at vi legger til grunn klimagassene som slippes ut innenfor kommunegrensene. En annen måte å lage klimagassregnskap på er å se på utslippene knyttet til vårt forbruk av produkter og tjenester: dette er et klimafotavtrykk. Det består ikke bare av direkte utslipp, men også klimagassutslipp, som kanskje har blitt sluppet ut et annet sted ved produksjon eller transport av materialer og produkter som vi forbruker; såkalte indirekte utslipp. En slik tilnærming er lagt grunn for noen av målsettingene i denne planen, for eksempel i bygg- og anleggssektoren, der valg av materialer kan være svært viktig for klimafotavtrykket til en bygning. Trondheim kommune har vedtatt å jobbe aktivt for å redusere sitt eget klimafotavtrykk. Klimagassregnskap er et felt under stadig utvikling. Siden forrige klimaplan ble vedtatt har en global standard for lokalt klimagassregnskap blitt lansert Global Protocol for Community Scale Emissions. Etter flere års pause begynte SSB i 2016 å publisere tall for klimagassutslipp i kommunene. Disse tallene, samt lokal kunnskap, har blitt lagt til grunn i dette statuskapitlet. Trondheim kommune deltar i prosjekter både med nasjonale myndigheter (Miljødirektoratet og SSB) og forskningsmiljøer på NTNU for å få på plass bedre tallgrunnlag og verktøy for klimagassregnskap framover. Binding av karbon i skog og myr Når planter vokser binder de karbondioksid. I Trondheim og regionen er mengde årlig tilvekst av skog større enn hogstkvantumet. I Trøndelagsregionen anslås det at det er bundet ca. 156 mill. tonn CO 2 i trærne. Årlig binding er antatt å være 1,3 mill. tonn i Sør-Trøndelag. Netto årlig opptak av karbondioksid i Trondheims skogsområder er dermed ca 20 tusen tonn. Til sammenligning tilsvarer dette ca 4 % av utslippene i Trondheim. I følge statlig planretningslinje skal binding av karbon i skog holdes utenfor kommunens samlede klimamål. Det er likevel aktuelt for Trondheim kommune å vurdere hvordan skog- og jordbruksforvaltning kan bidra med klimatiltak. I denne sammenhengen vil det være viktig å vurdere tiltak for binding av karbondioksid opp mot andre formål, som for eksempel bruk av tre som klimavennlig byggmateriale og bioenergi. Myr og torvmark spiller en vesentlig rolle i det globale karbonkretsløpet. Mens fungerende myr binder karbon, fører drenering og andre endringer til klimagassutslipp og bør unngås. Regjeringen arbeider med å utarbeide plan for økt restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak i perioden Det er gjennom arealbrukspolitikken at Trondheim kommune kan jobbe for å ivareta myr og våtmarksområder. Restaureringstiltak i sammenheng med klimatilpasningsarbeidet fremover kan også bli aktuelt. Energibruk i Trondheim by Figur 2.2 viser energimiksen i Trondheim i 2013: totalt energibruk fordelt etter energibærer. Totalt energibruk lå på omtrent 4,5 TWh i Strøm står for over halvparten av energibruken i byen, mens avfall og olje står for ca. en femtedel til sammen. Omtrent trefjerdedeler av energibruk er stasjonært. En fjerdedel er i transportsektoren. I tillegg er det en del oppvarming fra ved, bergvarme og bio-olje men forbruk av disse energibærere er per i dag ikke tilstrekkelig kartlagt. Figur 2-2 Energibruk i Trondheim fordelt etter energibærer 12

38 2.2 Klimagassutslipp fra Trondheim kommunes egen virksomhet Direkte utslipp Direkte klimagassutslipp forårsaket av Trondheim kommunes egen virksomhet er ca tonn årlig, eller under 1 % av alle utslipp i byen. Mesteparten av disse stammer fra tjenestekjøring og anleggsmaskiner, mens resten er fra oljefyring i bygg og anlegg, se figur 2-3. Klimafotavtrykket Figur 2-3 Direkte klimagassutslipp tjenestekjøring (blått) og oljefyring (rødt) Trondheim kommune I 2014 gjennomførte Trondheim kommune en omfattende analyse av sitt eget klimafotavtrykk. Alle driftsaktiviteter, innkjøp av varer og tjenester og investeringer ble inkludert. Resultatene viser at kun 2 % av utslippene i Trondheim kommunes egen virksomhet er direkte utslipp (se Faktaboks s.12). Resten er som følge av kommunale innkjøp av energi, varer og tjenester. Analysen viser videre at bygg og infrastruktur står for ca. 40 % av klimafotavtrykket, og innkjøpt energi for ytterligere 20 %, se figur 2-4. Figur 2-4 Klimafotavtrykket til Trondheim kommune i 2012 fordelt etter virksomhetsområde og innkjøpskategori (MiSA 2014) 2.3 Strategier for statusrapportering og oppfølging 2A Trondheim kommune knytter seg til den internasjonale standarden for rapportering av utslipp på lokalt nivå (Global Protocol for Community Scale Emissions) 2B Trondheim kommune samarbeider med forskningsmiljøet for å utvikle bedre verktøy for beregning av klimafotavtrykk for både byen og egen virksomhet 13

39 3 PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI 3.1 Sektormål 3.1 Direkte klimagassutslipp fra energiproduksjon skal være null innen Det skal produseres mer fornybar energi i Trondheim Innen området energiproduksjon og -distribusjon skal Trondheim kommune ha et helhetsperspektiv og ikke kun se på de lokale eller såkalt direkte utslipp. Dette betyr at kommunen skal ha ambisjon om reduksjon av de totale klimagassutslippene indirekte, så vel som direkte. 3.2 Status, utfordringer og muligheter Direkte klimagassutslipp fra energiproduksjon i Trondheim Direkte utslipp fra energiproduksjon i Trondheim har økt betraktelig siden 1991 og utgjorde i 2013 en fjerdedel av alle direkte utslipp, se figur 3-1. Utslippene skyldes fjernvarmeproduksjon fordelt på den fossile andelen av avfallet, hovedsakelig plast (22 %) samt fyringsolje og naturgass (3 %). Utslipp fra direkte oppvarming og annen forbrenning i enkeltbygg regnes som utslipp fra bygg og anlegg og omtales i kapittel 5. Figur 3-1 Energiproduksjon står for ca. 25 % av de direkte klimagassutslippene i Trondheim Fjernvarme gir også klimagevinster Forbrenningsanlegget på Heimdal er det desidert største punktutslippet i Trondheim. Fjernvarme basert på avfallsforbenning har imidlertid mange positive energi- og klimaeffekter: det frigjør elektrisitet til andre mer hensiktsmessige formål; det reduserer lokal luftforurensing ved å redusere behov for olje- og vedfyring; I et langsiktig perspektiv er energigjenvinning av avfall en mer klimavennlig løsning enn deponering. Statistisk sentralbyrå (SSB) estimerer at forbrenning av ett tonn søppel medfører utslipp på drøye 500 kg CO 2. 3 Deponering fører imidlertid til utslipp av metan over en mye lengre tidshorisont. I tillegg har metan en oppvarmingseffekt på klimaet som er 25 ganger større enn CO 2. 3 Fedoryshyn, N. (2015), Beregning av CO2-faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg, SSB Notat 2015/8 14

40 SSB har beregnet at klimagassutslippene på landsbasis ble redusert med nesten 2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2013 pga energiutnytting av organisk avfall i stedet for deponering 4. Innenfor bransjen er det vanlig å definere varme produsert fra avfallsforbrenning som spillvarme, siden avfallsdestruksjonen ville skjedd uavhengig av energigjenvinningen. Det er likevel helt nødvendig å redusere utslippet fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal for å nå målene i denne planen. 5 Statkraft Varme forventer en økning i fjernvarmeproduksjon fram mot Husholdningsavfall fra Trondheim står for ca. 20 % av avfallet som blir brent ved Heimdal varmesentral. Bedre utsortering og kvalitetsgjenvinning av plast i avfall fra Trondheim og nabokommunene kan redusere den fossile delen av avfallet noe (se kapittel 6). På sikt må også karbonfangstteknologi også vurderes. Energibehov og forsyningssikkerhet Innenfor Trondheims kommunegrenser er det hovedsakelig tre store energiprodusenter: Bratsberg kraftverk og Leirfossene kraftverk, som begge produserer elektrisitet, og Statkraft Varme AS, som produserer fjernvarme. Disse tre aktørene produserer knappe 1,5 TWh med elektrisitet og varme årlig. Til sammenligning er det samlede stasjonære energiforbruket i Trondheim omtrent 3,5 TWh. Norges elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak basert på vannkraft. Kun knappe 4 % kommer fra andre kilder som vind og naturgass. På tross av at norsk elektrisitetsproduksjon har vært økende, har Norge periodevis et importbehov fra Norden hvor 9 % av elektrisiteten produseres ved bruk av fossile kilder. Trondheim er plassert i Statnetts kraftforsyningsområde Region Midt, som har et energiunderskudd og en dårlig forsyningssikkerhet i tørre og kalde år. Et godt eksempel på en slik situasjon var årene 2010 og 2011, da lite nedbør og to kalde vintre bidro til kraftmangel og rekordhøye strømpriser i området. Kraftunderskuddet i Region Midt er i stor grad knyttet til store industriavtakere i Møre og Romsdal. En ny overføringsforbindelse på 420 kv mellom Sogndal i Sogn og Fjordane og Ørskog i Møre og Romsdal, er for tiden under bygging. Når den nye overføringsforbindelsen er på plass, er det forventet at forsyningssikkerheten i Region Midt vil forbedres betydelig. Statkrafts beslutning om å bygge ut vindkraft på Figur 3-2 Planlagt vindkraftutbygging Fosenhalvøya, Hitra og Snillfjord Fosenhalvøya, Hitra og Snillfjord (figur 3-2), betyr at Midt-Norge får Europas største vindkraftprosjekt og dermed et betydelig enkeltbidrag til ny fornybar energiproduksjon. De seks vindparkene tilsvarer hele det stasjonære energiforbruket i Trondheim.Økt samarbeid i Midt-Skandinavia om felles utnyttelse av energiressurser er også viktig utvikling for Trondheim og regionen. Vi ser flere arenaer hvor offentlige aktører, FoU og næringsaktører samarbeider om bio-økonomi og utvikling av mer fleksible 4 SSB, God avfallshåndtering forhindrer klimagassutslipp, Utslippene fra forbrenning av olje og naturgass i fjernvarmenettet er kvotebelagt (gjennom Emissions Trading Scheme - ETS). Det er ikke forbrenning av den fossile delen av avfallet. Statkraft Varme har fokus på å redusere de kvotebelagte utslippene, blant annet ved å øke mengden avfall som forbrennes 15

41 distribuerte systemer for produksjon, distribusjon og forbruk av energi. I dette samarbeidet henger regional utvikling innen energiproduksjon og transportsektoren tett sammen. Smart produksjon og distribusjon av energi i Trondheim Konvensjonell energiproduksjon foregår i store sentraliserte anlegg. Framtidens energisystem vil i større grad bestå av lokale nettverk av mikrosystem, der produksjon, distribusjon og lagring av energi skjer på område- og bydelsnivå i våre egne nabolag. Mulige energikilder er vann, vind, bioenergi, sol og varmepumper basert på for eksempel bergvarme. Det forventes en rask økning i effektbehovet for elektrisk energi i sentrale strøk, som følge av en rask elektrifisering av transportsektoren. Kraftnettet vårt er i hovedsak designet og dimensjonert for å dekke mesteparten av etterspørselen. I mange områder er imidlertid kraftnettet relativt svakt og følsomt for store effektendringer, og kraftselskapene vurderer å innføre effektprising. Teoretisk sett vil effektprising kunne bidra til å endre fokus fra energieffektivisering til effektreduserende tiltak, noe som vil slå uheldig ut for byens energiforbruk. Innføring av IKT i smarte nett kan løse kapasitetsproblem på en kostnadseffektiv måte, ved å automatisere styring av bygg og ladepunkter slik at strømforbruket automatisk begrenses og tilpasses til strømnettets kapasitet. Velfungerende lokale løsninger er avgjørende. For elektrisitet må distribuerte energiressurser være lokalt optimalisert innenfor flaskehalsene i distribusjonsnettet. Når det gjelder termisk energi må lokale smarte termiske energinett utvikles samtidig med oppgraderinger i byområder og fortettingen i Trondheim. Det er ingen hjemmel i Plan- og bygningsloven for å kunne stille krav til spesifikke energiløsninger eller energiambisjoner som går lengre enn dagens tekniske forskrifter. Lokal produksjon av fornybar energi vil kunne forsyne nye klimavennlige bygg og områder med fornybar energi i en by som vokser. Lokal produksjon av energi vil frigjøre strøm produsert i større regionale og nasjonale anlegg til bruk i industri- og transportsektorene, og til eksport til Europa. De siste årene har det vært utredet et større prosjekt for potensiell bioenergibasert kraftvarmeproduksjon på Peterson Packaging AS sin papirfabrikk på Ranheim. Et slikt anlegg vil redusere de direkte klimagassutslippene fra industriprosesser i Trondheim betydelig. Her er målet å både produsere kraft og varme for egen produksjon men også å bidra med varme til Statkraft Varmes fjernvarmenett og potensiell strøm til elektrisitetsnettet (se også kap. 5, Bygg og anlegg). Trøndelag har store bioenergiressurser. Bærekraftig avvirkning av skog i Trøndelag ligger på henholdsvis m 3, mens den reelle avvirkningen har vært m 3 de siste årene. Dersom man ikke tar høyde at eventuell lavere etterspørsel etter papir vil kunne frigjøre ytterligere trevirke til bioenergiformål, vil man ha en bærekraftig avvirkning til bioenergi på m 3 årlig. Dette tilsvarer nærmere 600 GWh biovarme. Økt skogspleie og andre effektiviseringstiltak er da eksempler på variabler som kan bidra til å øke den potensielle bærekraftige avvirkningen ytterligere. 3.3 Strategier for produksjon og distribusjon av energi Strategi 3A: Trondheim kommune vil samarbeide med Statkraft Varme AS for å redusere direkte klimagassutslipp fra byens fjernvarmeproduksjon. Trondheim kommune vil bidra til å redusere den fossile andelen av avfallet som forbrennes (se kapittel 6). Statkraft Varme AS vil utfase olje og naturgass som energikilder i fjernvarmeproduksjon. Hovedhensikten med samarbeidet er å bidra til å vurdere muligheten for avbøtende tiltak som karbonfangst, og å bidra til å realisere dette. 6 Statkraft Varme stiller seg positiv til et samarbeid om karbonfangst. Karbonfangst fra anlegget i Trondheim kan i følge Statkraft Varme teknisk sett være 6 Det foregikk i 2016 en mulighetsstudie om karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Prosjektet er et nasjonalt fyrtårnsprosjekt, støttet av Gassnova, og er koblet mot målet i klimaforliket om å få på plass ett norsk fullskala karbonfangstanlegg innen Det er mye usikkerhet rundt hva som er teknisk og økonomisk mulig. Miljødirektoratet har vurdert karbonfangsttiltak på Klemetsrud som middels kostbart (kost per tonn spart CO2 på NOK ) 16

42 realiserbart innen 2030 dersom det etableres en infrastruktur for transport og lagring. Fram mot Norges første fullskala karbonfangstanlegg står ferdig, vil innsatsen hovedsakelig være rettet mot å høste erfaringer fra det anlegget som velges, og å vurdere finansieringskilder og mulige incentiver. Et pilotanlegg i Trondheim vil ha betydning for lokale klimaregnskap, men også for Trondheims rolle som teknologisk hovedstad. EUs strategi for å innføre sirkulær økonomi vil sannsynligvis presse flere land til å forby deponering av avfall. Etter all sannsynlighet vil dette øke etterspørselen etter klimavennlig forbrenningsteknologi. Norge har en mulighet til å være en markedsleder når det gjelder slike løsninger. Statkraft Varme er positiv til bruk av nye teknologier, men er avhengig av eksterne samarbeidspartnere for finansiering med mindre det kommer vesentlige endringer i rammebetingelser for industrien (f.eks. at forbrenning av avfall kommer inn i ETS) Strategi 3B: Trondheim kommune skal legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon (energifleksible nabolag) Trondheim kommune vil i samarbeid med Trondheims sterke forskningsmiljø, byggnæringen og kraftselskaper legge til rette for utviklingen av energifleksible nabolag. Lokaliseringen av slike nabolag må bygge på en energianalyse av Trondheim. En slik energianalyse vil vurdere: hvor vi har energi over/underskudd fra elektrisitet og fjernvarme; hvor det er flaskehalser i overføringen; hvilke fornybare lokale energikilder som er ønskelig i forskjellige bydeler Energifleksible nabolag må sees i sammenheng med målet om etablering av nullutslippsområder i kapittel 5. En omlegging til mer energifleksible nabolag vil innebære å teste ut en rekke teknologiske løsninger. I den sammenheng kan effektprising på strøm for enkeltpersoner kombineres med visualisering av strømforbruk, smart måling av mobilitet, offentlig transport og logistikk. Erfaringer fra prøveprosjekter med effektbasert tariff viser at det faktisk er mulig å redusere forbruk av energi, til tross for bekymringer for økt forbruk. Hvor godt dette lykkes er imidlertid avhengig av hvordan og i hvilken grad befolkningen involveres i utformingen av løsningene. Forskning og utvikling utgjør et sentralt virkemiddel i moderne kunnskapssamfunn og for kunnskapsbyen Trondheim. For tiden er Trondheim kommune partner i NTNU og SINTEFs forskningssatsing på nullutslippsområder (Zero Emissions Neighbourhoods) og samarbeider med de NTNU baserte forskningssentrene CenSES og Smart Grid. Trondheim kommune står også i spissen for en søknad til EUs Horisont 2020 program om Smart Cities and Communities. Gjennom Trondheim kommunes roller som byggherre og planmyndighet kan Trondheim kommune stimulere utvikling av nullutslippsområder. Trondheim kan også bidra ved å stille med prosjekter i egen bygningsmasse. Trondheim kommune har en viktig rolle i å oppskalere pilotprosjekter slik at hele byen får nytte av disse. Trondheim kommunes mulighet til å være en aktiv støttespiller og å påvirke mulighetene til å utforme Trondheim miljøvennlige energisystemer er avhengig av at det i betydelig grad blir en økt tilflyting av ressurser til dette. Klimapakke by og bygg, omtalt i kapittel 5 kan være et viktig virkemiddel. OPPSUMMERING STRATEGIER FOR PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI 3A 3B Trondheim kommune vil samarbeide med Statkraft Varme AS for å redusere direkte klimagassutslipp fra byens fjernvarmeproduksjon Trondheim kommune skal legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon 17

43 4 AREAL OG TRANSPORT 4.1 Sektormål 4.1 I 2020 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 10 % lavere enn i I 2030 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 85 % lavere enn i Status, utfordringer og muligheter Om lag 50 % av klimagassutslippene i Trondheim kommer fra transport, se figur 4-1. Til tross for befolkningsveksten i regionen, har byen etter innføringen av Miljøpakken klart å ta alle nye reiser med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Selv om utviklingen er positiv, er målet om 10 % reduksjon av direkte klimagassutslipp fram til 2020 og 85 % reduksjon i 2030 svært ambisiøst, ikke minst fordi utslippene i 1991 var mye lavere enn i dag. Målene krever et raskt og markant trendbrudd. Vi må redusere den motoriserte trafikken, ikke bare nøye oss med målet i Bymiljøavtalene om nullvekst av biltrafikken. Den transporten som gjenstår må tas i mye større grad med nullutslippskjøretøy. Figur 4-1 Transportutslipp står for ca halvparten av klimagassutslippene i Trondheim (SSB) Noen fagmiljø mener det er gode muligheter for å ha en kjøretøypark basert kun på fornybare drivstoff i Miljøstiftelsen ZERO mener det er mulig å oppnå 12 % utslippskutt ved reduksjoner i transportbehovet, 15 % ved energieffektivisering av kjøretøyflåten og 68 % ved overgang til el, hydrogen og biodrivstoff. Disse vurderingene gjelder på landsbasis. Trondheim har sannsynligvis muligheter for å redusere transportbehovet ytterligere gjennom for eksempel fortetting. Redusert transport kan gi mindre behov for nye veger, samt mindre forurensning, og er et godt grunnlag for å utvikle en god by. I Trondheim kommune bør vi derfor legge lista for trafikkreduksjon høyere enn det ZERO antyder. Rådmannen anser det som lite sannsynlig at alle tunge kjøretøy og anleggsmaskiner vil være fossilfrie innen Derfor settes målet for 2030 til 85 % og ikke 100 %. Innen areal og transport må vi ta to hovedgrep: 1) redusere biltransport gjennom arealplanlegging og tilrettelegging for mer gange, sykkel og kollektivreising og 2) vi må arbeide for å fremskynde klimavennlig kjøretøy- og drivstoffteknologi. 18

44 De to grepene må også ses i sammenheng. Eksempelvis er det viktig å legge til rette for nullutslippskjøretøy i varetransporten i forbindelse med etablering av nytt logistikknutepunkt OG velge utslippsfri kollektivtrafikk ved innføring av superbuss i Status: Mer gange, sykkel og kollektivreiser, og færre bilreiser 70,0 % Reisemiddelfordeling, bosatte i Trondheim 2009/ KIlder: Nasjonal RVU 2009/10 og 2013/14 samt Mini-RVU for Trondheim 2014 og ,0 % 50,0 % 58,9 % 54,0 % 53,4 % 54,2 % RVU 2009/10 RVU 2013/14 Gjennomsnitt Mini-RVU 2014 Gjennomsnitt Mini-RVU ,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 27,2 % 26,3 % 24,1 % 25,3 % 8,8 % 9,7 % 6,9 % 7,2 % 12,2 % 13,2 % 10,6 % 7,9 % NB: Avvik fra andre RVU-tall: Mini-RVU har bare med beboere som er 15 år og eldre. Derfor er 13- og 14- åringer uttatt i RVU 2009/10 og RVU 2013/14, noe som gjør at bilførerandelen blir litt større og at andelen miljøvennlige reiser blir litt mindre enn i publiserte RVU-tall. 0,0 % Bil Til fots Sykkel Kollektivt Figur 4-2 Reisemiddelfordeling i Trondheim 2009/10 til Kilder: Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) 2009/1 og 2013/14 og Mini-RVU for Trondheim 2014 og Hvordan beboerne i Trondheim faktisk reiser framgår av figur 4.2. Figuren bygger på spørreundersøkelser (Reisevaneundersøkelser, forkortet: RVU). Vi har data for Trondheim i nasjonal RVU som er gjennomført i 2009/10 og 2013/14. I tillegg har Miljøpakken gjennomført Mini-RVU for Trondheim i 2014 og 2015 for å ha oppdaterte tall. Ca ¼ av reisene i Trondheim foregår til fots. Nasjonalt er det bare Oslo som har høyere andel. Det er reiser som er 2-3 km eller kortere som domineres av gange. Miljøpakken har utarbeidet en egen gåstrategi for å øke andelen av gående (bystyresak 97/16). Trondheim har som mål å være landets beste sykkelby og vil doble sykkelandelen fra 2009 fram til 2025 (Sykkelstrategi for Trondheim , bystyresak 51/14). Den utviklingen vi har hatt i perioden indikerer at dette målet kan nås. 7. Det er grunn til å anta at sykkelandelen i en normalsituasjon nå er over 9 prosent på årsbasis for bosatte i Trondheim. Sykkeltallene viser at det er stor vekst i mellomlange reiser, sannsynligvis fordi det har blitt tilrettelagt bedre for sykling. Forbedringer i kollektivtilbudet i Trondheim har ført til en meget positiv utvikling i kollektivtrafikken. I sum kan vi anslå at det har vært rundt 50 % vekst fra 2008 til 2015 i byen. Ingen andre storbyer har tilsvarende vekst i kollektivtransporten. Framover må utviklingen av lokalsentra gjennomføres samordnet med kollektivløsningene. I 2011 ble den regionale kollektivtrafikken kraftig forbedret. Det har gitt 25 % vekst i kollektivtransporten regionalt. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP), har lagt til tallet er lavere, men det var mye dårlig vær i ukene med intervju 19

45 grunn mål om klimavennlig areal- og transportutvikling. Jernbanen er særlig vektlagt med utpekte regionale stasjonsområder, hvor utbyggingen skal samles og omstigning tilrettelegges. I Trondheim inngår Trondheim S og Heimdal som prioriterte knutepunkt, og Ranheim og Leangen for omstigning. Erfaringene de siste årene er at arealutviklingen er dreid i riktig retning, men i motsetning til i Trondheim, så øker bruk av bil blant bosatte i omegnskommunene i Trondheimsregionen. Dette til tross for at kollektivtilbudet er forbedret vesentlig. Mange av disse bilturene går til Trondheim. Fylkeskommunen har ansvar for investeringer og drift av kollektivtrafikken. Både fylkeskommunen og Trondheim kommune har vedtatt en ny rutestruktur med linjer på tvers og gode omstigingspunkt til dagens linjer mot sentrum. Rutestrukturen blir førende for innhenting av anbud på kollektivtrafikk fra 2019 fram til Trondheim kommune undertegnet en bymiljøavtale i 2016 sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Avtalen sier at staten går inn med 50 % av investeringene til infrastruktur for etablering av superbuss, samt tilskudd til kollektiv-, gange- og sykkelanlegg langs riksvegnettet og belønningsmidler til kollektivtrafikk. Statlig totalramme for perioden er 3,6 mrd. kr. Resultatene skal måles med definerte indikatorer for klimagunstig utvikling av transport, arealbruk og parkering. Et av kommunens viktigste virkemiddel for å redusere biltransporten er innkrevingssystemet i Miljøpakken. Dette ble endret i 2014 med nye innkrevingspunkt. Bensinavgift ble drøftet da Miljøpakken startet opp, men strandet fordi omegnskommunene ikke ville delta på en slik ordning. Trondheim kommune var tidlig ute med parkeringsnorm med maksimalbegrensing for antall parkeringsplasser som tillates i nye planer for boliger og arbeidsplassintensiv virksomhet i sentrale områder. I dag har imidlertid andre storbyer mer restriktive krav enn Trondheim. I dag oppgir 26 % av alle arbeidstakere i Midtbyen at de har gratis parkeringsplass tilgjengelig, de aller fleste med plass som er disponert av arbeidsgiver. I områdene sentrumsnært, utenfor elveslyngen, har over 40 % gratis arbeidsparkering. Det er i dag få kapasitetsproblemer i biltrafikken. I en landsomfattende undersøkelse (NAF) kommer det fram at billister i Trondheim opplever mindre kø og at færre bedrifter i Trondheimsregionen sier de taper penger på forsinkelser enn det bedriftene sier i andre storbyregioner. Undersøkelser i Framtidens byer 8 viser at vi også har landets mest fornøyde trafikanter. En handelsundersøkelse gjennomført i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Midtbyen Management i 2015, viser at de som reiser med kollektiv transport, sykkel eller gange til Midtbyen, står for nær 70 % av omsetningen. 27 % av kundene kommer med bil. 80 % av Trondheims innbyggeres handelsreiser til kjøpesentra skjer med bil. Tar vi med handlende fra regionen blir andelen høyere, og klimakonsekvensen enda større på grunn av kjørelengde. Riktig lokalisering av boliger og arbeidsplasser, sett i sammenheng med fortetting og transportsystem er den mest effektfulle og varige måten å oppnå redusert biltransport. Ved å skape korte avstander til det som innbyggerne skal nå, forenkles og reduseres reiseaktiviteten. Fortettingen er så langt evaluert i henhold til mål i Miljøpakken om at minst 80 % av boligbyggingen skal komme innenfor tettstedområdet (SSBs avgrensing av tettstedsareal i 2008) og at over 60 % av all arbeidsplassintensiv virksomhet skal lokaliseres i kollektivbuen, som er områdene innenfor Strindheim, Ila, Sluppen og Midtbyen. Disse målene er tilnærmet nådd i perioden At Trondheim kommune har klart å 8 Framtidens byer har vært et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Samarbeidet har pågått fra

46 samle nybygging innenfor tettstedsområdet, skyldes i stor grad politiske vedtak fattet i starten på 2000-tallet. Inkludert i dette er dekar perifere utbyggingsområder ble tatt ut i kommuneplanens arealdel Dette ga en god uttelling, med boligbygging som bygde byen innover. Strategiske valg for arealpolitikken i Trondheim har vært lagt fram og besluttet i kommuneplanmeldinger, sist i melding om langsiktig byvekst og jordvern, vedtatt i bystyret Kommuneplanmelding om grønn strek ble vedtatt i Bystyret i mars Meldingen gir føringer for hvilke jordbruksområder som skal ivaretas med varig vern (grønn strek), men tar ikke opp strategier for byutvikling og transportløsninger. I inngått bymiljøavtale er det tatt inn at Trondheim kommune skal forplikte seg til å legge til rette for høy arealutnyttelse for eksisterende og nye kollektivtransporttraseer, spesielt rundt holdeplasser/stasjoner tilknyttet superbuss. Regjeringen ønsker at forpliktelsene om arealbruk i bymiljøavtalene for storbyene, skal følges opp gjennom en byutviklingsavtale. Denne som skal være et forpliktende samarbeidsverktøy med staten for å følge opp klimavennlig arealbruk. Fram mot 2050 angir prognoser en forventet befolkningsvekst på ca innbyggere. Dersom alle parametre i prognosen slår ut maksimalt positivt kan tallet bli over I Kommuneplanens arealdel (KPA), sist endret i mars 2014, ble det lagt inn mer boligareal. Beregnet utbyggingsreserve i arealdelen og igangsatte kommunedelplaner er ca boliger, men en hovedvekt av disse har usentral beliggenhet. Vel 40 % av boligreserven er et beregnet fortettingspotensial som fordeler seg over hele byen, men med størst fortetting/omforming inn mot sentrum og nært lokalsentra/kollektivårer. Samlet kan boligreserven gi rom for nært nye innbyggere. Utfordringen er at mange av boligområdene som er planlagt utviklet ikke er lokalisert i tråd med bymiljøavtalen. Status: Klimavennlige kjøretøy- og drivstoffteknologi Det har vært en markant økning i antall nullutslippskjøretøy i Trondheim. I 2009 var det 117 elbiler registrert i Trondheim; ved utgangen av 2015 var det over Dette er positivt, men vi trenger en langt sterkere vekst i lav- og nullutslippsbiler i årene framover dersom utslippsmålene for 2020 og 2030 skal nås. For å oppnå tilstrekkelig utslippsreduksjon må overgangen til fossilfrie kjøretøy gå mye raskere. I følge tall fra SSB (2013) utgjør utslipp fra anleggsmaskiner og andre maskiner som går på avgiftsfri diesel ca. en fjerdedel av de totale transportutslippene. De første elektriske anleggsmaskinene har kommet på markedet, men det er fortsatt lite fokus på fornybare løsninger i denne sektoren. For at vi skal nå våre utslippsmål, må utslipp fra denne typen kjøretøy og maskiner kuttes vesentlig. Hvilket drivstoff som blir framtidas løsning er usikkert. For tiden er det 4 dominerende drivstoff/energibærere; biogass, el, hydrogen og syntetisk biodiesel (HVO). Det er ikke gitt hvilket/hvilke drivstoff som blir rådende innenfor ulike kjøretøykategorier. 4.3 Strategier for areal og transport Utslippsreduksjoner gjennom både reduksjon i trafikk og overgang til nullutslippskjøretøy er avhengig av både nasjonale og regionale virkemidler. Eksempler på nasjonale virkemidler er avgiftssystemet (elbil-fordelene, drivstoffavgifter mm.) og implementering av større investeringer (vei og jernbaneutvikling osv.) Bystyret er øverste planmyndighet i kommunen, og vedtar planer etter Planog bygningsloven, både på overordnet nivå og detaljert nivå. Det er arealutviklingen som skaper transportbehovet i byen. For å nå målene om redusert klimautslipp fra transport i klimaplanen må Trondheim kommune i størst mulig grad vedta planer som bidrar til en tett, klimavennlig byutvikling. Hovedinnsatsen rettes mot fortetting rundt kollektivknutepunkt, i lokalsentrum og i sentrumsområder. 21

47 Strategier: Mer gange, sykkel og kollektivreiser, og færre bilreiser Strategi 4A: Å prioritere en helhetlig og samordnet areal- og transportutvikling som ivaretar det grønne skiftet. Gjennom bymiljøavtalen har kommunen forpliktet seg til en arealutvikling som bygger opp om nytt kollektivsystem. Det er også stilt krav om at det må inngås en byutviklingsavtale for å sikre klimavennlig areal- og transportutvikling. Både bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen forutsettes reforhandlet i En forutsetning for denne er at det er utarbeidet en utredning som tar med både Trondheim kommune og regionen rundt. Regjeringen har fastsatt at bymiljøavtalene skal evalueres ut fra nye boligers avstand til avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkt, sammenlignet med totalgjennomsnittet i referanseåret for bymiljøavtalen. Gjennomsnittsavstanden for byens boliger er i dag 5,3 km fra Torvet. For å oppnå bedre effekt av arealpolitikken, må de fleste boligene komme nærmere hovedsentrum enn 5 km eller nærmere enn 700 m fra knutepunkt betjent med superbuss eller tog. Det er også viktig å øke andelen nye arbeidsplassintensive virksomheter innenfor Kollektivbuen eller nærmere enn 700 m langs gang/sykkelveg fra knutepunkt betjent med superbuss eller tog. Fortettingen og transformasjonen må være sentrumsnær og rundt lokalsentra. I Trondheim er det bare Midtbyen som i dag er senter/stort kollektivknutepunkt. Sentrumsterminalen for buss og Trondheim sentralstasjon er byens viktigste kollektivknutepunkt. Midtbyen er et historisk bysentrum, og har begrenset med utbyggingsareal, men både nord og sør for Midtbyen er det store arealreserver. Nytt kollektivsystem binder disse arealene sammen og danner det mest tilgjengelige området i byen. Området strekker seg fra Sluppen til Nyhavna og omfatter også St. Olavs hospital og Gløshaugen, der NTNU skal samle sine fasiliteter i et nytt bycampus. Til sammen danner dette området den såkalte Kunnskapsaksen ; et sentralt byutviklingsgrep som kan bli et forbilde for klimavennlig byutvikling. Sammen med utviklingen sentralt, må det også utvikles gode og velfungerende lokalsentra i bydelene. Dette er viktig for folks trivsel og tilhørighet. Lokalsentraene vil kunne tilby tjenester der folk bor og gi grunnlag for et effektivt kollektivsystem spesielt rundt viktige knutepunkt. De nye utbyggingsområdene i arealdelen tilrettelegger for utvikling av nye bydeler og store boligområder på dyrka mark i byens periferi. Dette krever betydelig større investeringer og økte driftkostnader for samfunnet enn ved fortetting og byomforming. Ved sistnevnte utvikling kan man utnytte og forbedre eksisterende teknisk og sosial infrastruktur. Det vil også medføre økt klimafotavtrykk på grunn av selve utbyggingen. Dersom byutviklingen skal kunne skje i henhold til bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen må en større andel av utbyggingen rettes mot hovedsenter og bydelssentra. Det kan bli aktuelt å vurdere tiltak for økt styring, for eksempel gjennom å fastlegge rekkefølge på utbyggingen. Retningslinjene i IKAP, vedtatt av Bystyret, tilrår at situasjoner med for mye utbyggingsområder ivaretas med juridisk rekkefølgehåndtering. Både klimahensyn og jordbruksproduksjon tilsier at det gir positiv effekt å hindre eller utsette nedbygging av de aktuelle landbruksområdene. 22

48 Strategi 4B: Trondheim kommune vil benytte virkemidler i avtaler med staten, samarbeidet i Miljøpakken og i byregionen til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og redusere biltrafikken. Dette vil innebære: Å dreie ressursfordelingen i Miljøpakken fra vegtiltak til fordel for gange, sykkel og kollektiv transport. Miljøpakkens ressurser fordeles 50/50 mellom bilprosjekt og gange, sykkel og kollektiv. Med økt statlig finansiering til miljøvennlig transport, vil ressursene til biltransport også øke for å opprettholde 50/50 fordelingen. Derfor bør fordelingsnøkkelen endres. Forskning viser at vegutbygging for kapasitetsøking ikke reduserer trafikkproblemene 9. Gjeldende sykkelstrategi har gitt gode resultater, og når gåstrategien iverksettes for fullt, forventes det at gå-andelen vil øke. Med en annen fordelingsnøkkel kan ambisjonene på gange- og sykkel økes ytterligere og utviklingen akselereres Å bruke vegprising som restriktivt virkemiddel. Endringen i Miljøpakkens innkrevingssystem i 2014 viser at dagens priser for bompasseringer har liten avvisningseffekt. Det bør vurderes hvilke nivå som kan gi effekt, herunder også å vurdere nivå for rushtid. Å delta aktivt gjennom reiserådgivning på arbeidsplasser, skoler og fritidsorganisasjoner for å bidra til økt bruk av kollektiv transport, sykkel og gange. Det utarbeides en strategi for Miljøpakkens reiserådgiving for å effektivisere holdnings- og handlingsskapende arbeid rettet mot å fremme miljøvennlig transport. Reiserådgivning som følges opp med konkrete tiltak og aksjoner har gitt god effekt. Å velge løsninger som sikrer kollektivreiser med høy komfort, høy frekvens, kort reisetid og konkurransedyktig pris. Det er avgjørende for ressurstilgangen til kollektivtrafikk at Trondheim sammen med fylkeskommunen oppnår gode bymiljøavtaler som inkluderer de mest relevante løsningsvalg og tiltak. Det er en utfordring at nytt anbudsgrunnlag må fastsettes bindende i 2016 for i utgangspunktet hele 10 år fra Dette er utfordrende når det parallelt skal skje et felles utredningsarbeid for å velge framtidig helhetlig transportløsning for byen (byutredning). Inngått bymiljøavtale baseres på superbussløsning. Det må vurderes løpende hva som er optimale løsningsvalg og at superbuss, tog, bane(r), øvrige bussruter og båt ses i sammenheng. I dette inngår også å legge til rette for et godt regionalt kollektivtrafikktilbud med styrking av knutepunktene. Det skal stilles tydelige krav til at framtidig kollektivtrafikk skal være av høy kvalitet. Å prioritere framkommelighet for miljøvennlig transport. For å få løsninger med høy kvalitet må kollektivtrafikk, gange og sykkel prioriteres tydeligere på bekostning av areal til biltrafikk Å innføre parkeringsrestriktive tiltak for å unngå unødvendig bilbruk. I bymiljøavtalene har regjeringen valgt ut parkeringspolitikk som restriktivt virkemiddel for å redusere biltrafikk. Antall parkeringsplasser og maksimaltid er de viktigste virkemidlene. Antall p-plasser med maksimaltid under to timer skal måles. Det er en utfordring at så mange arbeidsgivere har parkering på private arealer, spesielt i sentrum. Dette kan tilsi at det er behov for bilfrie soner eller lavutslippssoner. En ensidig restriktiv parkeringspolitikk i sentrum vil medføre bedre konkurransevilkår for bilbaserte kjøpesentra. Det bør avveies hvordan man kan rette tiltak for å styrke bysentrum og lokalsentra. Med etablering av parkeringshus i randsonen av sentrum, vil man kunne gi god tilgjengelighet samtidig som sentrum kan utvikles med et mer innbydende og attraktivt handelsmiljø. I dag er det større omsetning i butikker som ligger i gågater enn i de som ligger i gater med gateparkering. 9 Se for eksempel Tennøy et al. (2009) Gir bedre veier mindre klimagassutslipp? TØI rapport

49 Strategier: Klimavennlig kjøretøy- og drivstoffteknologi Tilgang til og bruk av bil styres i stor grad av nasjonal politikk. Bil- og drivstoffavgifter har også stor betydning for valg av bil og type drivstoff. Kommuner har i liten grad påvirkning på avgifter for kjøp og bruk. Også rammeverk for lokale tiltak, for eksempel bomsystem, styres i stor grad av lovverk og nasjonale retningslinjer. Det er derfor nødvendig med en felles strategi for de to hovedgrepene: Strategi 4C: Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. Innføring av lokal bensinavgift og parkeringsavgifter for kjøpesenterområder er begge eksempler på tiltak som krever slik tilpassing. Lokal bensinavgift krever dispensasjon, men kan vurderes på nytt som virkemiddel. Omegnskommunene bør delta, ikke minst fordi økt bilbruk i disse kommunene må motvirkes. Parkeringsrestriksjoner for kjøpesenterområder er tatt opp tidligere, og må vurderes for å styrke Midtbyen og handel i lokalsentra. Nytt regelverk om lavutslippssoner er under utarbeidelse. Det er viktig for Trondheim at regelverket blir så fleksibelt at det vil bidra til å nå Trondheim kommunes klimamål, og samtidig mål for luftforurensning og støy. De statlige insentivene for elbiler har vært avgjørende for at Norge er på elbiltoppen i verden. Andre eksempler er omsetningskrav for fornybare drivstoff og mål for maksimum gjennomsnittlig CO 2 - utslipp fra nyregistrerte personbiler (85 gram/km i 2020). Endringer i nasjonalt parkeringsregelverk tidlig i 2017 kan stimulere elektromobilitet, fordi 6 % av alle P-plasser må tilrettelegges for ladbare biler. Trondheim kommune vil i dialog med staten legge vekt på nasjonale insentivordninger og statens avgiftspolitikk som virkemidler. Det må sørges for forutsigbarhet i avgiftspolitikken, slik at både brukere og leverandører våger å satse på ny teknologi. Staten bør ha minst et syvårs- og helst tiårsperspektiv i sin avgiftspolitikk i transportsektoren. I dag mangler vi sterke virkemidler for å redusere utslipp fra anleggsmaskiner og andre maskiner som går på avgiftsfri diesel. Et nasjonalt regelverk som stiller krav til anleggsmaskiner vil kunne være et viktig virkemiddel. Avgiftsfri, fornybar diesel til konkurransedyktige priser må kunne tilbys til de aktører og kjøretøy-/maskintyper som i dag kan kjøre avgiftsfri diesel. Vi er helt avhengig av betydelig økt fokus fra motor- og utstyrsprodusenter for å få til en omstilling i retning fornybart innen denne sektoren. På sikt kan vi da i økende grad stille strengere krav i egne bygge- og anleggsprosjekt, og jobbe med bygge- og anleggsbransjen for grønn omstilling. Strategi 4D: Feie for egen dør: Kommunen skal være tidlig ute med å ta i bruk nye fornybare transportløsninger, inkl. drivstoff, energibærere og kjøretøyteknologi Trondheim kommune har i 2015 vedtatt Strategier for å redusere klimagassutslipp fra transport i Trondheim (Bystyresak 104/15) som blant annet gir disse føringene: Trondheim kommune skal tilstrebe å bruke kjøretøy med lavest mulig utslipp og drivstofforbruk, uansett teknologi Trondheim kommune skal velge elbiler der dette er et alternativ som dekker behovet i tjenesten. Innen utgangen av 2018 skal kommunen ha minst 200 elbiler i sin kjøretøypark I tilfeller hvor elbiler ikke er et alternativ, skal, før det velges tradisjonelle biler, vurderes andre miljøvennlige alternativer som plug-in hybridbiler, biogass, vegetabilsk diesel, bioetanol eller andre alternative drivstoff; Trondheim kommune skal etablere en plan for å ta i bruk alternative drivstoff og kjøretøyteknologi samt økonomisk kjøring. Planen skal revideres i tråd med nasjonale rammebetingelser og markedsutviklingen etter hvert som denne gjør utskifting økonomisk gjennomførbart. 24

50 Fordi Trondheim kommune har et stort behov for drivstoff, vil kommunen være en interessant kunde for kommersielle aktører som kan gå inn med investeringsmidler til en offentlig tilgjengelig fyllestasjon for miljøvennlig drivstoff. Strategi 4E: Trondheim kommune skal legge til rette for det grønne skiftet i transportsektoren og fremme ny miljøvennlig kjøretøyteknologi og drivstoff som el, biogass, vegetabilsk diesel, bioetanol og hydrogen i bysamfunnet. Kommunen skal gjennomføre prosjekter med ekstern finansiering i samarbeid med forsknings- og næringslivsaktører (Vedtatt i Strategier for å redusere klimagassutslipp fra transport i Trondheim, Bystyresak 104/15). Det innebærer: Opprettholde og videreutvikle de virkemidlene kommunen rår over knyttet til parkering, etablering av ladepunkter og arealdisponering for å bidra til ytterligere utskifting til elbiler og andre nullutslippskjøretøy Legge til rette for infrastruktur for lade- og fyllestasjoner for fornybare drivstoff, inklusive energistasjoner, blant annet ved å sette av tilstrekkelig areal på rett sted. Styrke intern samhandling i kommunen innen areal, transport og næring for å legge til rette for hele verdikjeden og fremme næringsutvikling. Styrke samarbeid med andre offentlige virksomheter, næringsliv, interesseorganisasjoner og FoU innen omlegging av kjøretøyflåter til fornybart drivstoff Kompetanseutvikling og informasjon internt og eksternt Grønne anbudsprosesser der transport er viktig del av anskaffelsen, er et viktig område for kompetansedeling mellom eksterne og interne aktører. Leverandørutviklingsprogrammet (NHO/DIFI/KS) er en god arena for slik kompetansedeling fordi Trondheim kommune bidrar til å trekke inn andre offentlige virksomheter. I fellesskap kan arbeidet med leverandørutvikling og metodikk for gjennomføring av innovative anskaffelser utvikles. Det er viktig at bærekraftskriterier og livsløpsanalyser ligger til grunn ved valg av tilbydere og løsninger. Kommunen skal aktivt søke og delta i prosjekter med ekstern finansiering (EU/Interreg). Oppsummering strategier for areal og transport 4A 4B 4C 4D 4E Å prioritere en helhetlig og samordnet areal- og transportutvikling som ivaretar det grønne skiftet Trondheim kommune vil benytte virkemidler i avtaler med staten, samarbeidet i Miljøpakken og i byregionen til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og redusere biltrafikken. Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene Feie for egen dør: Kommunen skal være tidlig ute med å ta i bruk nye fornybare transportløsninger, inkl drivstoff, energibærere og kjøretøyteknologi Trondheim kommune skal legge til rette for det grønne skiftet i transportsektoren og fremme ny miljøvennlig kjøretøyteknologi og drivstoff 25

51 5 BYGG OG ANLEGG 5.1 Sektormål Trondheim by 5.1 I 2020 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 75 % lavere enn i I 2030 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 80 % lavere enn i I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. Delmål: Trondheim vil ha full utfasing av bruk av fyringsolje i boliger og næringsbygg innen 2020 Det skal etableres forbilledlige områder for energi- og klimavennlige bygg og bydeler, også nullutslippsområder, i Trondheim. Trondheim kommunes egen virksomhet 5.4 Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg Trondheim kommune skal redusere energibruken per kvadratmeter i egen bygningsmasse med 7 % i perioden Status, utfordringer og muligheter Trondheim har en lang og viktig bygningskulturhistorie. Hoveddelen av den bygningsmassen som vil stå i Trondheim i 2030 er allerede bygget. En av de største utfordringene ligger derfor i å gjøre eksisterende bygg mer energi- og klimavennlige. Bygg- og anleggssektoren er viktig i energi- og klimasammenheng av flere grunner. For det første bruker bygg og anleggssektoren store mengder energi. Dette gir både direkte utslipp når olje og gass brennes, og indirekte utslipp forbundet med strømforbruk. For det andre har selve bygningsmassen et klimafotavtrykk. Produksjonen av byggematerialer som stål og betong er meget energi- og klimagassintensiv. Etter hvert som bruk av fossile energibærere til oppvarming fases ut, blir materialvalg enda viktigere for byggsektorens klimafotavtrykk. For det tredje er lokalisering av bygg viktig for transportetterspørsel, og for å muliggjøre bruk av overskuddsenergi fra nye bygg i et nabolag. Etablering av nullutslippsområder er bindeleddet i klimaplanlegging mellom byggsektoren og areal- og transportsektoren (kapittel 4). Det har i de siste årene vært en positiv utvikling i deler av byggebransjen når det gjelder energi- og klimavennlige løsninger. Pilotprosjekter har vist at det er mulig å bygge bygg- og bydeler som er selvforsynt med energi og samtidig kan levere energi til nettet. Støtteprogrammer i ENOVA, forbildeprogrammer som TREbyen Trondheim, Framtidens byer, forskningssentret ZEB og Powerhouse-alliansen er eksempler på noe av det som har foregått parallelt. Barnehager, skoler, boliger og næringsbygg er gjennomført med høye ambisjoner. Flere av forbildeprosjektene i 10 Med referansebygg menes et bygg med geometri og materialmengder som skisseprosjektet, basert på allmenn praksis eksempelvis etter basereferansetall i klimagassregnskap.no eller tilsvarende databaser. Klimafotavtrykket gjelder for materialer og energi 26

52 Trondheim har vakt nasjonal og internasjonal interesse, og byen får stadig besøk av grupper som vil lære av erfaringer og se på byggene. I framtiden kan bygg produsere mer energi enn de bruker, energi som enten kan brukes av nabobygg eller som kan sendes ut på nettet. Derfor er det også viktig å endre fokus fra nullutslippsbygg til nullutslippsområder, der man ser på utslippreduksjoner og energioptimalisering på bydelsnivå. I tillegg er det et stort potensial for energieffektivisering i bygg, noe som vil frigjøre energi til andre formål enn oppvarming. Regelverksendringer Regelverket for bygg utvikler seg raskt i klimavennlig retning. Passivhus er nå blitt standard gjennom Byggteknisk forskrift (TEK15) og forskriftene beveger seg mot nullenergi i En forskrift om forbud mot oljefyring er for tiden på høring, og vi må forvente at nasjonale myndigheter på denne måten vil bidra til å redusere utslippene. Direkte utslipp og energibruk i bygg Direkte utslipp av klimagasser fra fyring i bolig- og næringsbygg i Trondheim var i følge SSB omtrent 40 tusen tonn i 2013, ca. 7 % av totalutslippene, se figur 5-1. Dette er betydelig lavere enn i Fjernvarme har til dels erstattet oljefyring, og utslippene fra fjernvarmeanleggene har økt i samme periode (se kapittel 3). Etter at lokalt krav om tilsyn av oljekjeler ble introdusert i 2012 har ca. en tredjedel av fyrkjelene blitt frakoblet. Direkte utslipp fra fyring i industri utgjør den andre halvparten av klimagassutslippene fra bygg og anlegg i Trondheim. De største utslippene kommer fra virksomhetene Rockwool og Peterson Linerboard. Utslippene har til sammen vært relativt stabile de siste årene og endringer skyldes stort sett veksling mellom strøm og olje avhengig av variasjoner i energiprisene. Det er per i dag svært lite utslipp fra industrielle prosesser i Trondheim, en stor endring fra 1991 da utslipp fra smelteverket på Lilleby utgjorde en fjerdedel av byens direkte utslipp. Figur 5-1 Bygg og anleggs andel av direkte klimagassutslipp i Trondheim var ca. 15 % i

53 Stasjonær energibruk i bygg og anlegg Stasjonært energiforbruk i Trondheim ligger på omtrent 3,5 TWh, eller 1,5 % av nasjonalt forbruk. Som det fremgår av figur 5.2 er ca. trefjerdedeler av dette elektrisitet, en femtedel fjernvarme og resten direkte oljefyring. I tillegg er det en del oppvarming fra ved, bergvarme og bio-olje, men forbruk av disse energibærere er per i dag ikke tilstrekkelig kartlagt. Byggemateriale og klimagassutslipp I de siste årene har det vært et økende fokus på livssyklusutslipp i bygningers levetid. I en slik tilnærming er utslipp og energi knyttet til produksjon av byggematerialer en vesentlig faktor. Produksjon av sement og stål står for over 10 % av verdens klimagassutslipp. Ved å satse på alternative materialer har byggsektoren muligheten til å redusere ikke bare direkte utslipp lokalt, men også utslipp i hele verdikjeden. Satsning på økt bruk av tre som byggemateriale berører flere miljø- og klimaaspekter. TREbyen Trondheim og deltagelsen i Framtidens Byer har gitt gode resultater, og gjør at Trondheim er i front med å bygge i tre. En rekke prosjekter er gjennomført: barnehager, skoler, boliger, næringsbygg og studentboliger. 12 Moholt og andre treprosjekter i Trondheim vil bidra til å skape større marked for massivtre som byggemateriale. Trondheim kommunes satsning på Trebyen har vært en støtte for Studentsamskipnadens store prosjekt Moholt og har gjort det lettere for byggeier å få gehør for og å profilere prosjektet. FAKTA Passivhus, nesten nullenergihus og nullutslippshus Passivhus er bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hus. Begrepet passiv kommer fra bruken av passive tiltak for å redusere energibehovet. Eksempler på passive tiltak er ekstra isolasjon og svært godt isolerte vinduer. I Norge har vi en egen standard som definerer passivhus boliger (NS 3700) og passivhus yrkesbygg (NS 3701). Nesten nullenergihus er et energieffektivt bygg. I tillegg dekkes energien som kreves i bygget i vesentlig grad med energi fra fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert på eiendommen Et nullutslippshus er et energieffektivt bygg som betaler tilbake klimagassutslippene også fra selve byggeprosessen gjennom å produsere energi, for eksempel ved hjelp av solceller. For at regnskapet skal gå i balanse, må bygget levere mer energi i løpet av et år enn det bruker. På den måten balanseres utslippene over byggets levetid. Valg av materialer er en viktig del av dette regnestykket. Kilder: ZEB, Lavenergiprogrammet Figur 5-2 Energibruk i Trondheim fordelt etter energikilde 12 Se rapporten TREbyen Trondheim (2015) 28

54 Bygg og klimavennlig byutvikling Vi vil i tillegg til fokus på nullutslippsbygg legge større vekt på nullutslippsområder. Planleggingen av Brøset gav kommune og forskningsmiljøene verdifull kompetanse, men planen er så langt ikke gjennomført. Trondheim kommune samarbeider videre med FoU-miljøene om flere søknader til Norges forskningsråd og EUs programmer for å bidra til å utvikle Trondheim som et forbilde og samarbeidsarena for klimavennlig byutvikling. Samarbeid om demonstrasjonsprosjekter er viktig for klimavennlig byutvikling; for at eiendomsaktører kan utvikle sine egne prosjekter mot nullutslipps eiendomsportefølje, men også for å revurdere måten innbyggere, brukere og naboer kan bidra til å planlegge, opprette og administrere sine nullutslippsbygninger og -nabolag. Trondheim kommunes egen virksomhet Trondheim kommunes egen bygningsmasse er mangfoldig og omfatter alt fra bygg med høy kulturhistorisk verdi til nybygg med svært lavt energiforbruk. Trondheim har de siste årene gjennomført en omfattende satsing på nybygg, drift og verdibevarende vedlikehold. Jo lengre levetid en bygning får, dess mindre blir miljøbelastningen. Et fagmessig vedlikehold er avgjørende for å bevare kommunens verdier og redusere miljøbelastningen. En analyse gjennomført i viste at bygge- og anleggsvirksomheten til Trondheim kommune antas å utgjøre nærmere 60 % av kommunens totale klimafotavtrykk (Se faktaboks s. 9). Trondheim kommune vedtok i januar 2015, (bystyresak 4/15) rekkefølge for prioritering av arbeidet for å redusere klimafotavtrykket 1) bygg, 2) anlegg og infrastruktur, 3) innkjøp ellers. Energibruk i egen bygningsmasse Fra 2008 til 2016 reduserte Trondheim kommune energiforbruket i egne bygg med ca. 11 % per kvadratmeter. Dette var både et resultat av energisparetiltak og nye og mer energieffektive bygg. Den viktigste erfaringen er at noen av de mest effektive tiltakene har svært lave kostnader og er knyttet til hvordan byggene driftes og brukes. Et sentralt begrep her er «behovsstyrt», hvor det gis rett mengde frisk luft, varme og lys til rett tid. En annen sentral erfaring er at én teknisk oppgradering kan gi store og kostnadseffektive besparelser på enkelte anlegg. Oppgradering til roterende varmegjenvinner på ventilasjon er ett eksempel på dette. Kommunen har arbeidet målrettet med å erstatte oljefyrte anlegg med andre energikilder, samt redusere bruk av elektrisitet. Her har både eksisterende og nye bygninger fått klimavennlige energiløsninger, som varmepumper og bioenergi. I årene framover bør vi øke bruken av varmepumper eller bioenergi i bygg som ligger utenfor fjernvarmenettet. Trondheim kommunes nybygg er i all hovedsak bygget med lavenergistandard etter 2010 i tråd med mål i Energi og klimahandlingsplan om at de skal bruke 20 % mindre energi enn forskriftskravene. Trondheim kommune har dermed ligget i forkant av utviklingen av nye forskrifter. Det har gitt mulighet for kompetansebygging for eksterne entreprenører, rådgivere og i egen organisasjon. Når alle bygg har hat tilsvarende krav, har det vært mulig å gjenta gode løsninger, noe som har bidratt til lavere kostnader. I tillegg har satsing på forbildeprosjekter med passivhusstandard bidratt til utvikling av kunnskap og tekniske løsninger som nå kommer hele næringen til gode. Med vedtak i 2015 om nytt Funksjons- og arealprogram for skole ble det vedtatt at nye skolebygg skal planlegges med minimum passivhusstandard (bystyresak 33/15). De siste årene har man også gått over til å fokusere på indirekte utslipp knyttet til nye bygg, det vil si klimagassutslipp som er forbundet med produksjonen av bygningsmaterialer og bygg og anleggsarbeidet. Bydrift og anlegg Trondheim kommune har lykkes med enkelttiltak for utfasing av oljefyr til oppvarming av egne anlegg. Avløpsrenseanlegget på Høvringen renser om lag totredjedeler av avløpsvannet i Trondheim 13 MiSA (2014) Klimaeffektive anskaffelser i Trondheim kommune 29

55 kommune. I 2014 brukte anlegget 70 tusen liter olje, men nå har Høvringen faset ut alt oljeforbruk. I dag benytter renseanlegget egengenerert biogass, med naturgass som reserve. Det forventes svært lite forbruk av naturgass til dette anlegget framover. Det produseres i dag anslagsvis ca. 1 million normalkubikkmeter (Nm³) urenset biogass pr. år ved avløpsrenseanlegget på Høvringen. Med påkobling av avløp fra Byneset på Høvringen avløpsrenseanlegg og muligens avløpstilførsel gjennom METROvann-prosjektet, vil produksjonen øke. Utnyttelse av biogass fra Høvringen renseanlegg kan bli et pilotprosjekt for å produsere klimavennlig energi fra anlegg i Trondheim kommunes virksomhet. Det er behov for å få bedre oversikt over energibruk og klimagassutslipp fra drift av kommunale anlegg, og vurdere potensialet for forbedring. Sammenstilling av data om energibruk er per i dag noe mangelfull og det foregår et arbeid med å få på plass gode systemer for energioppfølging. Dette vil tilsvare energioppfølgingssystemet brukt i kommunens formålsbygg. 5.3 Strategier for bygg og anlegg I Trondheimsregionen og Trondheim by: Vi ønsker å styrke Trondheim kommunes muligheter til å være pådriver for klimavennlige bygg og anlegg. Strategi 5A: Etablere et samarbeidsforum med arbeidstittel Klimapakke for by og bygg. Klimapakke for by og bygg skal stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming, energieffektivisering og, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Verktøy er kommunikasjon, innovasjon, nettverksbygging og næringsutvikling. Samarbeidsforum skal etableres i tråd med kommunikasjonsstrategi for klima (se kap 1.) Tiltaket skal dra nytte av erfaringer fra Miljøpakke for transport spesielt når det gjelder reiserådgiving og kommunikasjon. Videre skal Trondheim kommune høste erfaringer fra Future Built i Osloregionen og eget samarbeid med kunnskapsmiljøene og næringsliv. Klimapakke for by og bygg skal blant annet Legge til rette for at nye og eksisterende virkemidler for energi- og klimavennlige bygg og anlegg når ut til befolkningen. Et første steg i en slik fasilitering vil være å bidra til utfasing av fyringsolje som grunnlast for oppvarming av bygg i Trondheim innen Gjennom ENOVA finnes i dag støtteordninger for utfasing av oljefyr. Det er behov for å bidra til en fortgang i utfasingen, og regjeringen har sendt forslag til forbud mot oljefyring fra 2020 på høring. Trondheim kommune vil gjennomføre kampanjer- og informasjonsarbeid, knyttet opp mot kommunikasjonsstrategien. Dette vil kunne kanalisere flere av de som i dag fortsatt fyrer med olje til ENOVAs støtteordninger. Trondheim kommune vil gjennom styrket rådgivning og direkte informasjonskampanjer kombinere og koordinere virkemidler med ENOVAs støtteprogrammer. Det kan også være aktuelt å samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå ut til befolkningen. Et neste steg kan være å fremme energieffektivisering i eksisterende bygg gjennom å koordinere eksisterende virkemidler for og bidra til at kommunikasjon om enkle valg når frem. Mange investerer store summer i oppgradering av sine boliger. Komfort og sparte penger på energiutgifter er årsaker til at folk også gjennomfører energisparende tiltak. Likevel er det fortsatt mange enkle og rimelige oppgraderinger som ikke gjennomføres. Fremme innovasjon og forskning gjennom å etablere og drive en arena for forskningsaktører, byggenæring og eiendomsaktører. Gjennom deltakelse i Framtidens byer så Trondheim kommune effekten av å sette sammen byggnæringen, byggherrer og forskningsmiljøer i et nettverk. Klimapakke by og bygg skal initiere og samordne et nettverk, 30

56 der forskningsmiljø, byggenæringen, og eiendomsaktører lærer av hverandre for å finne de innovative og kostnadseffektive løsningene hvor ny teknologi tas i bruk. Nettverket kan inkludere og koordinere flere prosjekter og programmer for miljøvennlige bygg, som TREbyen Trondheim og Forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods. En slik tilnærming har også vært vellykket i Osloregionen, der det er mål i Future Built programmet å gjennomføre 50 pilotprosjekter innen Prioritere utvikling av løsninger for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Trondheim kommunes egen virksomhet Strategi 5B: Trondheim kommune skal arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling En klimanøytral eiendomsportefølje og helhetlige løsninger forutsetter Tidlig forankring av miljømål og mål for klimagassutslipp i saker om investering og tomtevalg, slik at man kan avdekke muligheter for gode samarbeidsmodeller, både på tvers av egne tjenesteområder, men også på tvers av eierskap. Kostnadene for å implementere klima- og energiløsninger blir høyere jo senere i prosjektet de blir introdusert (se figur 5-3). Videreutvikling av verktøy for å estimere klimagassutslipp som kan brukes både i konseptfase og gjennomføringsfase. Ved å delta i forbildeprogrammer kan Trondheim både øke sin egen kompetanse og dele kompetanse på dette området. Trondheim kommune vil kunne bidra til å ta i bruk nye kontraktskrav og å få et bedre grunnlag for å stille krav om kompetanse og miljøoppfølgingssystem til bedriftene vi samarbeider med. Gjennomføring av pilotprosjekter som prøver ut innovative, kostnadseffektive løsninger for energi, materialer, transport, sambruk og arealeffektivitet sett over byggenes levetid, både for nybygg og hovedombygginger. Gjennomføring av pilotprosjekt for eksisterende bygg for utprøving av lokal energiproduksjon knyttet til egen bygningsmasse. Dette kan innebære solcelleløsninger tilpasset utvikling av lokalt distribuerte energisystemer. Utvikling av strategier for å ta i bruk utprøvde løsninger i større skala, både når det gjelder nybygg og hovedombygginger. Overføring av kompetanse om tiltak som reduserer klimafotavtrykk mellom bygg og anlegg. Fase ut oljefyring i kommunale bygg. Figur 5-3 Påvirkning på utslippsreduksjon i ulike faser i byggeprosjekter ved Bård S. Solem, Eggen Arkitekter 31

57 Selv om det er ønskelig med klare svar på hvor mye mer det koster å bygge med høyere klimaambisjoner, finnes ikke slike svar. Merkostnader vil variere fra prosjekt til prosjekt. Gjennomgang av studier forteller oss at merkostnadene vil variere i spennet fra 0 til 20 % 14. For å redusere kostnadene bør Trondheim kommune vurdere eksisterende virkemidler. Kommunalbankens Grønne lån representerer for eksempel et virkemiddel som kan anvendes i sammenheng med prosjekter som inngår i kommunens systematiske miljø- og klimaarbeid, og er forankret i relevante planer og strategier. Prosjekter som er tildelt midler fra Enova eller Miljødirektoratets Klimasatsordning kvalifiserer automatisk til Grønn rente. Strategi 5C: Gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen Det blir viktig å overføre kompetanse om tiltak som reduserer klimafotavtrykk mellom bygg og anlegg. Oppsummering strategier bygg og anlegg Trondheim by 5A Etablere et samarbeidsforum med arbeidstittel Klimapakke for by og bygg. Samarbeidsforumet skal stimulere til utfasing av fyringsolje og naturgass til oppvarming, energieffektivisering og, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Verktøy er kommunikasjon, innovasjon, nettverksbygging og næringsutvikling. Trondheim kommunes egen virksomhet 5B 5C Trondheim kommune skal arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. Gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen Se for eks Dokka m.fl. (2009): Prosjektrapport 40 Energieffektivisering i bygninger mye miljø for pengene., Prosjektrapport 40, SINTEF Byggforsk.; Almås m.fl. (2012): Kostnadsoptimalitet. Energiregler i TEK, Rapport av Multiconsult og SINTEF Byggforsk og Enova (2012): Potensial- og barrierestudie. Passivhus og nær nullenergibygg. Rapport av Rambøll og Xergia, Enova rapport Berker m.fl (2015) Rethorical agency and framing of costs in discourse on sustainable buildings. Paper presented at Nordic Environmental Social Science Conference 2015, Trondheim, 9.june 32

58 6 FORBRUK OG AVFALL 6.1 Sektormål 6.1 I 2025 er direkte klimagassutslipp fra transport av avfall i Trondheim lik null 6.2 Direkte klimagassutslipp fra Heggstadmoen avfallsdeponi skal reduseres betydelig 6.3 I 2025 bidrar Trondheim til den sirkulære økonomien: - materialgjenvinning i Trondheim skal øke til minst 60 % innen 2025 og til 65 % innen uønskede stoffer tas ut av kretsløpet med fokus på kvalitetsgjenvinning 6.4 I 2030 skal det være enkelt for Trondheims innbyggere å ta klimavennlige valg i hverdagen 6.2 Status, utfordringer og muligheter Figur 6-1 Avfallshåndtering utgjør ca. 5 % av klimagassutslippene i Trondheim (SSB) Avfallshåndtering står for ca. 5 % av de direkte klimagassutslippene i Trondheim, se figur 6-1. Dette er hovedsakelig utslipp av deponigass, og noe utslipp fra avløpsvann og kompostering. Utslippene av deponigass er redusert med 22 % i perioden Oppsamlingstiltak er bestemt i forbindelse med avslutningsplan for Heggstadmoen avfallsdeponi. Avfallshåndtering bidrar i tillegg med direkte klimagassutslipp fra transportsektoren (kap 4), og fra energiproduksjon gjennom avfallsforbrenning (kap 5). For å redusere de direkte utslippene fra avfallshåndtering er det satt opp et mål om at utslipp fra transport av avfall skal være null innen I tillegg vil det bli satt inn tiltak for reduksjon av deponigass fra avfallsdeponi. I Trondheim er mengden husholdningsavfall per innbygger synkende og ligger i 2014 klart under landsgjennomsnittet 15 (Figur 6.2). I 2014 gikk kun 32 % av Trondheims husholdningsavfall til materialgjenvinning, mens 62 % gikk til energigjenvinning. En relativt beskjeden andel går til annen sluttbehandling og deponi, kun 6 %. Restavfall fra husholdninger i Trondheim utgjorde i % av alt avfall forbrent på Heimdal varmesentral

59 Figur 6-2 Mengde og behandling av husholdningsavfall (Kilde: SSB og Trondheim kommune) Bærekraftig økonomisk vekst og sirkulær økonomi Avfall er en konsekvens av forbruk. I tillegg til selve avfallshåndteringen har forbruk av varer og produkter et klimafotavtrykk som stammer fra produksjon og transport. Hvis vi hadde beregnet klimafotavtrykket til byen vil klimagassutslippene vært flere ganger så store som for direkte utslipp (faktaboks s. 9). Redusert forbruk er derfor en nøkkel til å nå langsiktige mål om reduserte klimagassutslipp. EU har satt seg mål om overgang til en sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi er avhengig av ombruk, effektiv resirkulering av ressursene i avfallet og effektiv energibruk. Nye varer skal designes for ombruk for å minimere bruken av naturressurser. Ideen om å eie varer som til sist vil kastes av forbrukeren, utfordres ved å tilrettelegge for en økonomi hvor forbrukeren kun kjøper tilgang til en vare over tid. Når forbrukeren ikke ønsker produktet mer, tar produsenten tilbake varen for ombruk og/eller resirkulering. Med den sirkulære økonomien vil produkter og varer være lengre tid i kretsløpet. Vi får mer effektiv ressursbruk, redusert avfall og mindre utslipp. 16 Parallelt med at EU fremmer sirkulær økonomi, baner ny teknologi veien for en deleøkonomi. I deleøkonomien kjøper man varens nytte fremfor å kjøpe hele produktet. Det er elementer av deleøkonomi i den sirkulære økonomien. Tabell 6-1 Utdrag av mål og tiltak i forslaget til Europakommisjonen - Status Trondheim kommune Utdrag forslag til mål fra Europakommisjonen Status Trondheim kommune % gjenbruks- og materialgjenvinningsgrad innen % gjenbruks- og materialgjenvinningsgrad innen % materialgjenvinning og 2% ombruk Maks 10 % deponi fra % deponi Krav om kildesortering av matavfall SESAM ettersortering 17 Nye mål for gjenbruk og gjenvinning av plast, mat og kritiske råvarer SESAM ettersortering Nye tiltak for å redusere avfall og fremme gjenbruk Ombruksstasjon og gjenbruksdag Matvareforbruket utgjør mellom en fjerdedel og en sjettedel av nordmenns samlede klimafotavtrykk 18. ForMat prosjektet (eid av NHO og Dagligvareleverandørenes forening) har dokumentert at det totale matsvinnet i Norge var på tonn i Trondheim kommune skal 16 Europakommisjonen beskriver sirkulær økonomi som en vinn-vinn situasjon hvor europeiske bedrifter og selskap kan spare 600 milliarder, øke arbeidsmarkedet med nye jobber og forhindre 500 millioner tonn CO2-utslipp innen * SESAM er et interkommunalt samarbeid om å bygge et sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge. 18 Hille, J., H. L. Sataøen, C. Aall og H. N. Storm 2008: Miljøbelastningen av norsk forbruk og produksjon Vestlandsforsking, Sogndal; Hertwich, E.G. and G. P. Peters 2009 Carbon Footprint of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis. Environ. Sci. Technol., 2009, 43 (16), pp

60 utarbeide en helhetlig matstrategi, som har som mål å bedre praksisen i kommunen, og øke kunnskapen til kommunens innbyggere innen helse, miljø og klima. Denne strategien vil kunne støtte Kommunedelplan: energi og klima, og motsatt. 6.3 Strategier for forbruk og avfall Strategi 6A: Redusere direkte utslipp fra avfallsdeponi og fra avfallstransport I avslutnings- og etterdriftsplan for Heggstadmoen avfallsdeponi er det valgt å behandle deponigassen ved oksidasjon. Oksidasjon av deponigassen vil redusere klimagassutslipp fra Heggstadmoen betydelig. Utbygging av rørbaserte avfallssugsystem, og andre fellesløsninger for oppsamling av avfall i tettbygde strøk, medfører redusert transport i boligområder. Ved utgangen av 2015 var nærmere 60 % av volumkapasiteten for husholdningsavfall såkalte felles avfallsløsninger. Den resterende transporten må bli utslippsfri innen Trondheim kommune og Trondheim Renholdsverk vil vurdere hva som er det mest miljøvennlige drivstoffet for renovasjonskjøretøy. Det er allerede krav om økokjøringskurs for sjåfører og i sentrum har to hybridrenovasjonskjøretøy vært i bruk siden Strategi 6B: Trondheim kommune skal være pådriver for den sirkulære økonomien ved å redusere klimagassutslipp i hele kretsløpet Trondheim Renholdsverk AS planlegger sammen med syv andre avfallsselskaper og et kommunalt samarbeid å bygge et sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge (SESAM). Sentral ettersortering av blant annet matavfall og plastemballasje vil gjøre det mulig for samtlige avfallselskap i regionen å oppnå mer enn 60 % materialgjenvinning. Dette gir en betydelig klimagevinst, tilsvarende tonn CO 2 -ekvivalenter per år for Trondheim og tonn CO 2 - ekvivalenter per år for Midt-Norge. Det må avklares hva som skal til for at materialet som leveres tilbake i kretsløpet er av tilstrekkelig kvalitet, slik at det kan brukes til å erstatte jomfruelige råstoff og ikke bidra til å spre miljøgifter. Avklaringen må skje i dialog mellom aktører som gjenvinner avfall, vareprodusenter og kommunen. Strategi 6C: Kommunen skal øke kapasiteten til samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører for å stimulere til og informere om klimavennlige handlingsalternativer De fleste av oss ønsker trolig å være mer klimavennlige, men vi er ikke alltid sikre på hvordan vi gjør det, eller det kan oppleves ubeleilig å ta grønnere valg. Kommunens tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, både miljøårshjul, tilskudd til urban dyrking og tilskudd til reparasjonsverksted, er gode virkemiddel for å stimulere innbyggere til klimavennlige handlingsalternativ. Ved å styrke frivillige organisasjoner som forplikter seg til å fremme klimavennlige handlingsalternativer, vil kommunen nå flere enn ved tradisjonell, kommunal informasjon og kommunikasjon. Å styrke frivilligheten kan både bestå av økonomisk støtte, koordinering, skape samarbeidsarenaer, nettverk og lignende. Kommunen trenger å styrke sin egen kapasitet for dette. OPPSUMMERING STRATEGIER FOR FORBRUK OG AVFALL 6A 6B 6C Redusere direkte utslipp fra avfallsdeponi og fra avfallstransport Trondheim kommune skal være pådriver for den sirkulære økonomien for å redusere klimagassutslipp i hele kretsløpet Kommunen skal gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører stimulere til og informere om klimavennlige handlingsalternativer 35

61 7 NÆRINGSLIV, TEKNOLOGI OG DET GRØNNE SKIFTET 7.1 Sektormål Trondheim kommune skal: 7.1 Bidra til grønn næringsutvikling i byen og regionen 7.2 Trekke med næringsliv og FoU institusjoner i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål 7.2 Status, utfordringer og muligheter Dette er et nytt kapittel i Kommunedelplan: energi og klima , og tar for seg hvordan andre aktører kan samarbeide både med kommunen og hverandre for å redusere klimagassutslipp. Kapittelet tar også for seg hvordan kommunen sammen med næringslivet kan bidra til klima- og miljødrevet næringsutvikling i regionen Kapittelet omfatter både næringslivsaktører og FoU-miljøet som har aktivitet i regionen. Hva betyr det grønne skiftet for næringslivet? Det grønne skiftet innebærer en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Næringslivet og FoU-miljøet har tre viktige roller: 1) De kan redusere utslipp fra egen virksomhet. På denne måten kan næringslivet bidra til å redusere de direkte klimagassutslippene i tråd med denne klimaplanen. 2) De kan redusere klimagassutslipp i verdikjeden ved å innføre klimavennlige innkjøp. Dette gjøres best gjennom samhandling og felles innsats for å motivere underleverandører til å utvikle og produsere mer klimavennlige varer og tjenester. 3) De kan utvikle nye miljøteknologier og tjenester som trengs i det grønne skiftet. Det grønne skiftet representerer en stor mulighet for å skape nye arbeidsplasser i kommunen og regionen. Utslipp og energibruk i Trondheim Næringslivet i Trondheim kommune står for omlag 60 % av de direkte klimagassutslippene hvis man regner inn utslipp fra industri, fyring, energiproduksjon, og tung- og varetransport. Hvis man også inkluderer utslipp fra pendling med bil, vil andelen være enda større. FoU institusjonene med NTNU i spissen har selv vist stor vilje og økende evne til å innføre energisparetiltak i egen virksomhet. Arbeidet ledet av driftsavdelingen på NTNU, er et godt eksempel på en langvarig satsing som gir tydelige resultater. I perioden var gjennomsnittlig forbruk av fjernvarme på NTNU Gløshaugen ca. 37,4 GWh per år. I 2014 var dette redusert til 21,7 GWh, en reduksjon på 40 %. For dette arbeidet mottok NTNU Trondheim kommunes energisparepris i NTNU og SINTEF er derfor gode forbilder for andre bedrifter i kommunen, og vil være en troverdig partner i arbeidet med å motivere andre bedrifter til å redusere eget energibehov og egne utslipp. Det finnes en rekke gode enkeltstående eksempler på at trønderske bedrifter bidrar til det grønne skiftet. Likevel har flertallet av bedriftene i beskjeden grad frivillig byttet til fossilfrie alternativer eller på annen måte bidratt i dugnaden som må til for å nå lokale klimamål. Unntaket er områder der bedriftene stimuleres eller straffes økonomisk eller motiveres gjennom krav, pålegg og regulering. Framover vil det være nødvendig med et langt større bidrag fra lokale bedrifter. Og kommunen må bidra til et trendskifte. 36

62 Klimafotavtrykk - utslipp fra hele verdikjeden Potensialet for globale utslippsreduksjoner er mye større når man retter fokus mot virksomheters klimafotavtrykk. En analyse av Trondheim kommunes klimafotavtrykk har påvist at hele 98 % av virksomhetens klimafotavtrykk var indirekte, se figur 7-1. Det har derfor meget stor betydning for den globale utslippsreduksjonen om bedrifter bytter til mer klimavennlige varer og tjenester i alle sine anskaffelser. Figur 7-1 Klimafotavtrykket til Trondheim kommune - 98 % av utslippene er indirekte, knyttet til varer og tjenester kommunen kjøper inn miljømessige konsekvenser når de planlegger sine anskaffelser. Offentlig innkjøp i Norge står for om lag 15 % av BNP. Trondheim kommunes årlige anskaffelser utgjør omtrent 3 milliarder kroner. Økonomisk aktivitet av denne størrelsesorden har et betydelig klimafotavtrykk tusen tonn CO 2 ekvivalenter i Lov om offentlige anskaffelser pålegger at offentlige oppdragsgivere tar hensyn til livssykluskostnader og Trondheim kommune har vedtatt mål om å jobbe aktivt for å redusere sitt klimafotavtrykk (bystyresak 4/15, se faktaboks s 9). Slike ambisjoner er også vedtatt i anskaffelsesstrategi og i innkjøpsreglement for Trondheim kommune vedtatt i mai Innkjøpsreglementet legger vekt på at Trondheim kommune både skal være en synlig pådriver i offentlig sektor for å sikre mest mulig bærekraftig anskaffelse, og bidra til å påvirke leverandør- og produktutvikling i en klimariktig retning. Samarbeid om klimadrevet næringsutvikling i regionen Klimaspørsmålet er felles for Trondheim, Norge og for verden for øvrig. Globalt øker etterspørselen etter klimavennlige varer og tjenester som en følge av vedtatt klimapolitikk. Dermed synker også etterspørselen etter varer og tjenester som ikke produseres på en bærekraftig måte. Potensielt skaper disse markedskreftene en stor mulighet for bedrifter og organisasjoner som tidlig satser på å utvikle miljøteknologi og nye produkter. Grønne arbeidsplasser innen energiproduksjon og miljøteknologi forventes å bli en betydelig kilde til vekst globalt, og Trondheim har en industri- og kompetansebase som er svært relevant for det voksende verdensmarkedet. Med miljøteknologi menes alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Det dreier seg om teknologier som overvåker klimastatus og klimatiltak, begrenser forurensning, utnytter ressurser og produksjonsprosesser mer effektivt, kommuniserer med publikum, og som gir oss mer produkter som minimaliserer negative klimaeffekter under bruk. Det er regioner med store økonomiske muskler som har best forutsetninger for å kapitalisere dra nytte av tidlig og rask utvikling av miljøteknologi. Derfor satser sentrale myndigheter på å mobilisere norske bedri er l innovasjon, problemløsning og e ek visering. Regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg l å bli en sterk og sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger for å kunne kapitalisere på det grønne skiftet 19. Markedene for klimateknologi er ofte politisk skapt. Lovgivning, reguleringer, avgifter og økonomiske stimuleringstiltak er viktige forutsetninger for utvikling av ny klimateknologi. Uten tiltak fra myndighetene, i form av pålegg eller insentiver om å oppfylle spesifikke klimakrav, vil det sjelden være etterspørsel etter eller utvikling av klimateknologi. At det skapes et marked for mer klimavennlige alternativer som gjør det privatøkonomisk lønnsomt å tilby og etterspørre gode klimaløsninger er derfor en viktig oppgave som Trondheim kommune må bidra til. Vi ser et potensial 19 Regjeringens strategi for miljøteknologi, Nærings- og handelsdepartementet, 2011, 37

63 for å styrke sammenhengen mellom kommunens aktivitet og utvikling av ny klimateknologi. Det er en gevinst både for klimaet og for lokalsamfunnet når offentlig innsats fører til at teknologi utvikles og tas i bruk tidligere enn den ellers ville ha blitt. Ofte blir også prosjektene større og mer omfattende med offentlig deltakelse. Kravene til synliggjøring og publisering som følger med offentlig deltagelse fører til større spredning av resultater og lar andre bygge videre på dem. Landbruksnæringer jordbruk og skogbruk Sentrale mål for klimaomstilling i norsk landbruksnæring er å bidra til å motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagring og å levere fornybare alternativer som erstatter fossil energi og klimabelastende materialer 20 Binding av karbon i skog holdes utenfor klimamålene 21. Trondheim har likevel et stort potensial for klimatiltak knyttet til skogressursene, og kan bidra i det grønne skiftet. I tråd med tilrådningene fra FNs klimapanel, kan skogen som karbonsluk styrkes gjennom ulike tiltak som fremmer skogens produksjonsevne. Skogplanting og gjødsling av skog kan gi god effekt. Et dekar (1000m 2 ) plantet skog for kr. 1000,- gir hogstmoden skog som binder 40 tonn CO 2. Dette viser at binding av karbon i skog er relativt billig. Det forutsettes at skogtiltakene gjøres på en bærekraftig måte der blant annet naturmangfoldet ivaretas. Skogbruket er i dag en liten næring, men har store ringvirkninger. Foredlingsindustrien i regionen sysselsetter om lag 5000 personer. Industrien har økende behov for regionalt virke og er avhengig av et oppegående landbruk. 22 Skogbruk er en langsiktig næring. For eksempel vil et tre som plantes i dag er først om år bli til trevirke i bygg. I de siste 90 år har vi tredoblet tømmervolumet i skogene i Norge. Dette er blant annet et resultat av stor satsing på skogplanting og aktiv skjøtsel av skogene. Dersom skogarealene ikke tilplantes etter hogst, slik skogeier er forpliktet til, vil skogarealene gi betydelig lavere produksjon og karbonbinding. Å bevisstgjøre skogeier og andre skogaktører om god foryngelse i skogene er viktig. Samtidig har kommunen som myndighet en viktig rolle ved å overvåke og kontrollere situasjonen. Trondheim kommunes kapasitet for samarbeid om FoU I kommunens strategi for forskning, utvikling og innovasjon 23 er det slått fast at kommunen i 2020 skal være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver. Trondheim kommune har en stor portefølje av forsknings- og utviklingsprosjekter. Det finnes også et rikt tilfang av nasjonale og regionale virkemidler (OFUkontrakter, Offentlig PhD, KS-storbyforskning, Regionale forskningsmidler, Fylkesmannens skjønnsmidler osv.). Kombinasjonen av interessante utfordringer og tilgjengelig finansiering gjør kommunen til en attraktiv partner for bedrifter og forskningsinstitusjoner. Dette ser vi kommer til uttrykk gjennom mange henvendelser om samarbeid. Kommunen har i dag ikke kapasitet til fullgod utnytting av mulighetene i virkemiddelapparatet og potensielle partnerskap. Nåværende samarbeid med FoU-miljøet lokalt og nasjonalt innen energi, miljø og klimavennlig byutvikling inkluderer flere sentre og programmer hos NTNU og SINTEF. De tre største og viktigste samarbeidsprosjektene er beskrevet i mer detalj i tabellen nedenfor. Felles for alle samarbeidsprosjektene er at de er av tidsbegrenset varighet. Dette er derfor en oversikt som skal holdes oppdatert og revideres jevnlig i klimaplanens handlingsprogram. 20 Ifølge arbeidsgruppe som er nedsatt for å vurdere norsk klimapolitikk på landbruksområdet og fremtidige forskningsbehov. Også: Strategiplan for utviklingen av bio-økonomi i landbruket, Norges Bondelag Planretningslinjer for energi- og klimaplanlegging i kommunene 22 Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag, NILF-rapport Trondheim kommune, , Universitets- og høgskolekommunen Trondheim , Strategi for forskning, utvikling og innovasjon 38

64 Tabell 7-1 Viktige FOU satsinger på klimateknologi The Research Centre on Zero Emission Buildings in Smart Neighbourhoods (ZEN) KLIMA 2050 The European Innovation Partnership on Smart Cities and Communities (EIP- SCC) NTNU Bærekraft ZEN senteret er et stort samarbeid mellom forskningsmiljø, myndigheter og sentrale aktører i byggenæringen. Senteret søker å finne praktiske svar på hvordan nye og eksisterende bygg og nabolag kan nå målet om nullutslipp. Senteret er sentral partner i utvikling av flere store prosjekter i Trondheim, inkludert PowerHouse på Brattøra, nye Heimdal videregående skole, og laboratoriet for nullutslippsbygg på Gløshaugen. Senteret vil spille en viktig rolle i utviklingen av ny campus for NTNU, og innehar kompetanse som kan benyttes i mange av kommunens byutviklingsstrategier. Senteret finansieres av deltagerne selv og søker støtte fra Forskningsrådet gjennom ordningen for forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Senteret er en videreføring av The Research Center for Zero Emission Building (ZEB) 24 som fullfører sin prosjektfase i Klima 2050 er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Senteret skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå innen reduksjon av samfunnsmessig risiko knyttet til klimaendringer 25. Senteret vil adressere både ekstremvær og gradvise klimaendringer. Aktiviteten ved senteret skal utløse nye og bedre løsninger, produkter, prosesser og forretningsmodeller innen klimatilpasning av bygg og infrastruktur. Aktiviteter er allerede i gang sammen med Trondheim kommune innenfor flere arbeidspakker. Trondheim kommune og Klima 2050 er blant annet i ferd med å etablere forsøksfeltet for blågrønne tak på Høvringen. 26 EIP-SCC er EUs rammeprogram for Smart Cities and Communities. Programmet har som mål å overvinne flaskehalser som hindrer overgang til smarte byer gjennom å delfinansiere demonstrasjonsprosjekter og å bidra til å koordinere eksisterende tiltak og prosjekter mellom byene. 27 Programmet bringer sammen byer, industri og innbyggere for å komme opp med skalerbare og overførbare løsninger på de store miljømessige, samfunnsmessige og helsemessige utfordringer europeiske byer har i dag. Trondheim kommune forbereder i tett samarbeid med NTNU en ny søknad om å bli en fyrtårnsby fra Søknaden har et fokus på å utvikle nullutslippsnabolag i Kunnskapsaksen, og implementering av en smart grid løsning i strømnettet for å kunne utnytte dagens strømnett bedre. Prosjektet er et ledd i strategien om å gjøre det enkelt å leve miljøvennlig i byen, og forberede overgangen til fossilfri transport i hele kommunen. SCC-EIP ble lansert av EU i 2011, og har vært et av EUs viktigste økonomiske og organisatoriske bidrag til innføring av bærekraftige løsninger. Bærekraft er ett av NTNUs fire tematiske satsingsområder i perioden Det betyr at NTNU gjennom tverrfaglig samarbeid mellom universitetets fremragende fagmiljø tar en ledende rolle i å løse komplekse utfordringer av stor betydning for samfunnet. Dette har fått stor betydning for NTNUs allokering av ressurser, og det har åpnet seg langt flere og bedre muligheter for samarbeid mellom NTNU og Trondheim Kommune. I tillegg til eksisterende samarbeid med FoU miljøet lokalt er det et stort potensial for å utvide aktiviteten. Trondheim kommune besitter allerede en del kompetanse og erfaring med regionalt samarbeid, blant annet gjennom prosjektene Green Highway og Smart Green Region Mid- Scandinavia. Utbygging av smarte IKT løsninger En viktig del av det grønne skiftet er innsamling og analyse av data som danner grunnlag for kloke beslutninger. Tidligere har innsamling og analyse av data om klimagassutslipp, forurensing, forbruk og transportmønstre vært kostbart, og det har derfor ikke vært mulig for kommunen å bestille eller selv samle inn så mye data som ønskelig. Dette er i ferd med å endre seg. Ny teknologi vil i fremtiden 24 The Research Center for Zero Emission Buildings (ZEB), 25 Klima 2050, 26 Forsøksfelt for blågrønne tak på Høvringen, 27 European Innovation Partnership on Smart Cities and Communities, 39

65 gjøre det både enklere og langt billigere å hente inn data basert på nøyaktige målinger og tellinger utført av små, billige sensorer og andre digitale spor. Et godt eksempel på utvikling av ny klimateknologi for datafangst er en billig trådløs sensor for måling av luftkvalitet og klimagassutslipp. Denne utviklingen er tilknyttet det internasjonale prosjektet Carbon Track and Trace som NTNU koordinerer og som er finansiert gjennom EUs Climate-KIC program 28. Sensorer testes ut i Trondheim og dataene kvalitetssikres mot konvensjonelle luftkvalitetsdata. Smarte IKT løsninger vil også være nødvendige for å øke utnyttelsesgraden i eksisterende infrastruktur for energiforsyning. Det forventes en rask økning i effektbehovet for elektrisk energi i sentrale strøk som følge av en rask elektrifisering av transportsektoren. Det økte behovet for strøm vil skape store utfordringer for lokale kraftleverandører. Innføring av IKT i et smart nett (eller grid) kan løse kapasitetsproblem på en kostnadseffektiv måte. Det kan gjøres ved å automatisere styring av bygg og ladepunkter, slik at strømforbruket automatisk begrenses og tilpasses til strømnettets kapasitet. Kommunen kan være en pådriver for innføring av smart grid løsninger i egne bygg, og samarbeide med Trønderenergi og byens befolkning forøvrig for å sikre en god bruk av IKT-løsninger i byens bygningsmasse. Smarte IKT løsninger kan også forbedre kvaliteten i kommunale tjenester. Prosjektet for sanntidsinformasjon i kollektivtrafikken er et av mange eksempler på tjenester som gjenbruker data som samles inn for analyse av trafikkavvikling for å rope ut neste holdeplass til passasjerene, samt informere reisende om forventet ventetid på holdeplassen. Et annet vellykket IKT prosjekt er Trondheim Parkerings app Smart Park 29. Dette er relativt små og enkle prosjekter som viser potensialet for små investeringer som gir synlige resultater innen transportsektoren. Men trolig er det innen sektorene bygg, utdanning og helse at vi på sikt kan hente ut de største klimaeffektene ved innføring av smarte IKT løsninger. Prosjektene viser også at kommunen gjennom å være en tidlig kunde med tydelig bestilling, kan bidra betydelig til utvikling av ny grønn næring i regionen. 7.3 Strategier for næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Trondheim kommune vil bidra til at det etableres flere arbeidsplasser og nye bedrifter lokalt som også bidrar til det grønne skiftet. Dette vil kommunen gjøre gjennom å presentere egne behov inn i kunnskapsmiljøene, etterspørre mer klimavennlige løsninger, stille økende klimakrav til egne anskaffelser, og bidra til at barrierer identifiseres og fjernes slik at ny teknologi kan tas i bruk på en lønnsom måte. Strategi 7A: Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål. En analyse av energi- og klimaplanlegging i norske kommuner utført av Vista Analyse 30 har identifisert forankring, nettverk og samarbeid som de største suksessfaktorene for lokalt klimaarbeid. Rapporten utgitt i 2014 viser at det er best å satse på en bred og åpen prosess, med gode muligheter for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog underveis. Det er derfor ønskelig at Trondheim kommune aktivt inviterer til dialog og samarbeid mellom relevante aktører. Det er avgjørende for utfallet at kommunen jobber systematisk med å motivere og engasjere næringsliv og andre organisasjoner til felles innsats. Kommunen kan også bidra til etablering og utvikling av nettverk slik at kunnskap og resultater spres og gjøres tilgjengelig for andre bedrifter og organisasjoner. Trondheim som Norges teknologihovedstad, med sitt store utdannings- og forskningsmiljø, har et ekstra stort ansvar for å engasjere og samarbeide med disse fagmiljøene for å finne gode og praktiske løsninger for hvordan byer som Trondheim kan oppnå sine klimamål. Trondheim kommune vil være i dialog med for eksempel NTNU Bærekraft i etablering av nye forskningsprogrammer. 28 Carbon Track and Trace, 2016, 29 Smart Park, Trondheim Parkering, 2016, 30 Vista Analyse, 2014, Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner 40

66 Eksisterende program som Climate-KiC kan bidra til å samkjøre aktører i relevante fellesprosjekter. Koblinger mellom kunnskapsmiljøer, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT er viktige i den sammenheng. I FoU-samarbeid kan og bør kommunen være aktiv i å definere problemstilling og tilnærminger. Kommunen har et selvstendig ansvar for at kommunale forskningsspørsmål er kjent og anerkjent. I denne sammenheng kan Smart Cities prosjektet utnyttes som en felles kunnskapsbase. Ved å være åpen for tett samarbeid med de lokale FoU-miljøene og bedriftene øker sannsynligheten for at løsningene og produktene som foreslås er praktisk gjennomførbare og tilpasset det samfunnet de skal fungere i. Trondheim kommune kan også bidra til at bedriftene gjennomfører en kontinuerlig evaluering av sitt klimaregnskap, og motiverer seg selv til å delta i det grønne skiftet. Strategi 7B: Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser Gjennom anskaffelses- og kontraktsstrategier vil Trondheim kommune systematisk være en krevende kunde for å redusere eget fotavtrykk, klimagassutslipp i byen og i verdikjeden. Det vil ikke minst være viktig å gi fortrinn til bedrifter som tilbyr klimavennlige løsninger i tråd med kommunens anskaffelsesstrategi. For å utvikle kommunes rolle som innkjøper i klimavennlig retning av er det i innkjøpsavtalen for Trondheim kommune lagt vekt på at effekten av miljøtilpasset innkjøp skal kunne følges opp og måles. Dette skal skje ved periodevis rapportering av nøkkeltall for miljøtilpasset innkjøp og ved evaluering av utvalgte anskaffelser. For en videre praktisk forankring av målene om å bidra med både klimavennlige og innovative anskaffelser inneholder kapitlene om bygg og anlegg (kapittel 5) og transport (kapittel 4) egne delstrategier der innkjøp står sentralt. OPPSUMMERING STRATEGIER FOR NÆRINGSLIV; TEKNOLOGI OG DET GRØNNE SKIFTET 7A 7B Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser 41

67 8 KLIMATILPASNING 8.1 Sektormål I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer Delmål: Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimasmarte og attraktive byområder Klimaomstillingen og det grønne skiftet handler både om hvordan vi skal redusere klimagassutslipp og om hvordan vi skal tilpasse natur og samfunn til et endret klima. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har definert klimatilpasning slik: Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. Definisjonen peker på forståelsen av klimaendring som problem som vi skal finne løsninger på, men peker samtidig i retning av at klimaendringene også vil gi oss muligheter til å mobilisere ideer om hvordan vi kan dra nytte av fordeler. I Stortingsmelding 33; Klimatilpasning i Norge, fra 2013, ble ansvaret for klimatilpasningen lagt til kommunene som har stor frihet til å definere hvordan de skal tilpasse seg et klima i endring. Klimatilpasning er et langsiktig arbeid, som vil kreve tiltak på alle forvaltningsnivå i Trondheim. For å redusere konsekvenser og kostnader, er det viktig å starte arbeidet tidligst mulig. I tillegg må kommunen kunne håndtere de akutte situasjonene som vil komme grunnet ekstremvær. 8.2 Status, utfordringer og muligheter Forskerne er enige om at klimautviklingen i Norge innebærer at 1) det blir varmere og våtere, 2) styrtregnet blir kraftigere, 3) flommene blir flere og større, 4) snøsesongen blir kortere, 5) skredfaren øker for alle typer ras, 6) vindene kan bli sterkere og mer hyppige og at 7) havnivået øker. Klimaprofil Sør-Trøndelag (2016) legger særlig vekt på at framtidas klima i Trøndelag og Trondheim vil være atskillig fuktigere og varmere enn i dag, se tabell 8-1. Tabell 8-1Utdrag fra Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimafaktorer Klimarelatert hendelse Hendelser - detaljer Forventede endringer (Klimaprofil Trøndelag 2016) Økt nedbør Ekstrem nedbør Oversvømmelse og overvann Økt sannsynlighet Flom Regnflom Økt sannsynlighet Snøsmelteflom og isgang Mulig økt sannsynlighet Skred fra fjell Steinskred Usikkert Fjellskred Usikkert Skred i løsmasser Jordskred Økt sannsynlighet Kvikkleireskred Usikkert Skred i snø Løssnø/flak Mulig økt sannsynlighet Sørpe Økt sannsynlighet Økt vind Sterke vinder Usikkert Stormflo Økt sannsynlighet Varmere klima Økt lokal temperatur Økt sannsynlighet Tørke Mulig økt sannsynlighet Havstigning Økt sannsynlighet Årsnedbøren i fylket er beregnet å øke med ca. 20 % frem mot slutten av århundret og antallet dager med kraftig nedbør er forventet å øke. Dette vil gi mer overflatevann, flere oversvømmelser, mer 42

68 flom, flere jordskred og sørpeskred. Mer nedbør kan gi erosjon som øker faren for kvikkleireskred. Årstemperaturen i fylket vil øke med ca. 4 C og den vil øke mest på vinteren. En global oppvarming på 2 C vil føre til at havet på Trøndelagskysten kan stige med opp til 0,80 m fram mot år Inntrer sammentreff mellom havstigning, sterk vind og flo, kan stormfloa komme opp 2,5 m over dagens nivå. Hva er status for planer og tiltak? I tillegg til nasjonale lover, regler og retningslinjer har Trondheim utarbeidet enkelte kommunale bestemmelser knyttet til klima, og det er utviklet lokale verktøy. Det er i Kommuneplanens arealdel (KPA) tatt inn bestemmelser knyttet til vann i by, flomveier, skred, stormflo og havstigning. Tabell 8-2 viser hvilke kommunale krav som er vedtatt, hvilke utredninger og tiltak som er gjennomført, hvilke kartløsninger som fins og hva som skjer av pågående prosjekter innen klimatilpasning i Trondheim kommune. Tabell 8-2 Klimatilpasning i Trondheim status og pågående prosjekter Hendelse 1 Ekstremnedbør Delområde Oversvømmelse Vannkvalitet Kommunale krav KPA Bestemmelser om vann i by inngår i KPA 16.1 og 16.2 VA-normen (KT) Krav til utbyggere vedr. utforming av tekniske anlegg Sanitærreglementet (KT) Krav til utbygger vedr. mengde overvann som kan slippes ut. 2 Flom KPA Bestemmelser om flomveier inngår i KPA 17.1 og Skred Steinssprang/ fjellskred Jordskred Kvikkleireskred Snøskred Sørpeskred KPA Omtale av skred i KPA 18. For utredning av fare for kvikkleireskred er myndighetskravene tilstrekkelige. For utredning av fare for snøskred er myndighetskravene Gjennomførte utredninger og tiltak. Analyse av klimakonsekvenser på avløpssystemet (2011). (KT) Hovedplan avløp og vannmiljø (2014) (KT) Krav til fordrøying av overvann (KT) Klima og drikkevann (KT) NTNU har undersøkt virkninger på tilsig og leveringskapasitet for Jonsvatnet og Benna. Utredning om metoder for urban flomkartlegging. Flere bekker er gjenåpnet, eks Ilabekken Rapport fra grunnundersøkelser er offentlig tilgjengelige. Prosjekt Klimaendringer og vinterskred (2013) Kartløsninger Områder utsatt for vannansamlinger (forsenkninger) er registrert Alle nedbørsområdene i kommunen er kartlagt Flomveier er vist i kartløsningene for TK (KO) Områder med fare for de to skredtypene er vist i NVEs kart. Bruker data fra NVE. Aktsomhetsområder kan legges inn. Områder med kvikkleire er vist i NVEs kart. Mangler data. Pågående prosjekter Prosjekt grønne tak (KT) SINTEF har forsøk med grønne tak på renseanlegget på Høvringen. Prosjekt Blågrønn strategi (KT). Skal sikre Blågrønne kvaliteter i bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Hovedplan vann (kom.del plan) (KT). Revisjon, ferdig Hovedplan avløp (kom.del plan) (KT). Revisjon, ferdig Klima og vannkvalitet (KT) Nedbør påvirker vannkvalitet. NTNU undersøker klimamodell for vannkildene Jonsvatnet og Benna. Arbeid med bevaring av kantsoner langs bekker og vassdrag 43

69 Hendelse Delområde Kommunale krav tilstrekkelige 4 Sterke vinder Vindlaster 5 Stormflo KPA 41.1 dekker stormflo 6 Varmere klima Havstigning KPA Bestemmelser om havstigning tatt inn i KPA, 41.1 Gjennomførte utredninger og tiltak. Kartløsninger Mangler data. Områder med fare for stormflo er vist i kommunens kartløsning (KO) under flomfare. Forventet gjennomsnittlig havnivå er lagt inn i kommunens kartløsning (2011). Pågående prosjekter Oversikten viser at det er utført flere utredninger om tema knyttet til klimarelaterte områder og det fins kartløsninger som viser hvilke arealer som kan rammes av ulike værhendelser, eksempelvis flom og skredfare. Av pågående prosjekter relatert til klimatilpasning er de fleste i regi av (kommunens enhet) Kommunalteknikk og de fleste går på avbøtende tiltak knyttet til overvann og til drikkevannskvalitet og - mengde. Før vi kan si noe konkret om hvilke klimafaktorer som utgjør de største truslene i Trondheim, så må det utarbeides en sårbarhetsanalyse for Trondheim. Den er påbegynt og vil danne grunnlaget for en Plan for klimatilpasning som planlegges ferdigstilt i Konsekvenser av klimaendringer Under følger en kort beskrivelse av de vanligste konsekvenser av klimaendringene: Liv og helse Varmere og fuktigere klima kan påvirke trivsel og folkehelse. Kraftigere og hyppigere ekstremvær vil gi flere risikosituasjoner og direkte personskader. Endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is kan påvirke både vannkvalitet og vanntilgangen. Videre kan økt temperatur innebære nye og flere infeksjonssykdommer som følge av flere bakterier og økt utbredelse av skadedyr. Inneklima kan påvirkes med oppblomstring av mugg i tette hus. Endrede værtyper kan også gi psykososiale effekter og redusert trivsel. Mer regn og mindre snø vil gi økt mørkefølelse høst og vinter, og stadig mer informasjon om negative effekter av klimaendringene vil kunne påvirke den mentale helsen. Ytre miljø - biologisk mangfold og naturens produksjonsevne Biologisk mangfold Klimaendringene kan påvirke natur og biologisk mangfold, og vil komme i tillegg til en rekke andre negative påvirkningsfaktorer i naturen. Finstilte og komplekse samspill i økosystemer vil kunne påvirkes og resultatet kan bli redusert produksjon og biologisk mangfold. Klimaendringer vil forandre leveområdene til en rekke dyrearter og i Rødlista 2015 (Artsdatabanken) er det angitt at klimaendringene har negativ effekt på 87 av de allerede truete artene i Norge. Endring i leveområdene truer sjeldne arter og det påregnes at mange arter vil flytte nordover eller høyere opp. Arter som tåler mye fuktighet vil få økt utbredelse. Også i havet er temperaturen forventet å stige med om lag 2 C fram mot Dette kan gi store endringer i havets økosystem. Artssammensetningen i havet er avhengig av fysiske og kjemiske forhold i vannet og det er forventet at fisk og andre sjødyr vil søke mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Som følge av økt CO 2 -opptak i havet kan også havforsuringen øke, noe som vil påvirke fisk og andre sjødyr. 44

70 For å motvirke negative effekter av klimaendringer på naturens produksjonsevne og biologisk(e) mangfold, må et bredt spekter av virkemidler tas i bruk; lovendringer, planarbeid, forvaltningsvedtak, fysiske tiltak, sektorsamarbeid, overvåkning, FoU og andre. Framtidsretta forvalting trenger mer kunnskap. Å ivareta og restaurere myr og våtmark representerer tiltak som bidrar til å sikre naturmangfold, men er også viktig med hensyn til klimatilpasning og for å redusere klimagassutslipp. Konsekvenser for matproduksjon til lands og fra havet Klimaendringene påvirker allerede matproduksjonen i verden, og gir mer ustabil matforsyning. Landbruket vil møte utfordrende krav framover, både til utslippsreduksjoner og til å opprettholde produksjonsnivået. I tillegg vil landbruket møte krav om at drifta må tilpasses endret klima. Landbruket vil kunne ha en viktig funksjon når det gjelder å forebygge klimaskader i andre sektorer. For eksempel kan riktig skjøtsel av landbrukets arealer gi vern mot oversvømmelser, flom og skred. Også fiskeri - og havbruksnæringen kan påvirkes av klimaendringene. Endrete fysiske og kjemiske forhold i havet kan påvirke artssammensetningen. Små endringer i havtemperatur er kritisk for gyting, og fisken kan bli mer utsatt for sykdom og stress. Veksten av bakterier og parasitter (eksempel lakselus) vil øke. Arter som til nå har vært lite utbredt langs norskekysten kan overta for arter som ikke klarer endringene like godt. Klimaendringer kan få stor effekt på fiskeri- og havbruksnæringen i et lengre perspektiv. Materielle verdier, økonomi og infrastruktur Konsekvenser for arealplanlegging og bygging Hyppigere værhendelser og mer ekstremt klima vil bety endringer for arealplanleggingen og hvordan man bygger. Områder kan av ulike grunner, bli definert som lite egnet for bygging og eksisterende bolig- og næringsområder kan bli utsatt for klimahendelser i fremtiden. Alternativet er å bygge på nye måter, med andre materialer. Arealkonfliktene kan øke. Forskningssenteret Klima 2050, som Trondheim kommune er en del av, har som mål å redusere samfunnets risiko knyttet til effekten av klimaendringer på det bygde miljø. Infrastruktur og kulturminner Økt nedbør og fuktighet gir større belasting på materialer og konstruksjoner. Infrastruktur for energiforsyning, kommunikasjon og teknisk sektor er sårbar og må sikres mot ekstra belastninger. Med økt nedbør vil bygg, infrastruktur, veger, jernbane og havner bli mer utsatt. Ressursbehovet for tilsyn og vedlikehold vil øke. Bygg-, eiendom-, anlegg- og transportsektoren må tilpasse seg de framtidige klimautfordringene og må regne med krav om omlegging til mer klimarobuste løsninger. Våtere og varmere klima vil påvirke kulturminner; spesielt vil treverk være utsatt for økt nedbryting. Det må i framtida påregnes økte vedlikeholdskostnader for kulturminner. Kulturminner i strandsona og langs vassdrag blir mer utsatt for flomskader. Naturskadeutbetalinger Skadeutbetalinger på grunn av ekstremvær og naturskader har økt kraftig de siste årene. De fleste utbetalingene skyldes skader grunnet overvann, flom og frostsprengte rør, men også kostnader grunnet vindskader er økende. Skader grunnet klimaendringer vil kunne bli en stor økonomisk utfordring framover, dersom ikke nødvendige tiltak settes inn på et tidligst mulig stadium. 45

71 8.3 Strategier for klimatilpasning Strategi 8A: Gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan. For å finne hvilke klimafaktorer som utgjør den største risikoen i Trondheim, vil det bli utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). En ROS-analyse vil identifisere uønskede hendelser og analysere årsak og konsekvens. Risiko er definert som et produkt av sannsynlighet og konsekvens (NS 5814:2008). Plan- og bygningsloven krever risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og konsekvensutredninger av alle nye byggeområder (jf. 4-3). ROS-analyser er også hjemlet i sivilbeskyttelsesloven. Arbeidet med sårbarhetsanalyser skal baseres på føre-var-prinsippet, mer presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Plan for klimatilpasning, inkludert en Sårbarhetsanalyse for Trondheim er under arbeid. Den vil få fram mer kunnskap om hvilke klimaendringer som utgjør den største trusselen for Trondheim. I tillegg vil aktuelle mulige konsekvenser bli presentert og hvilke tiltak som trengs for å forebygge og redusere konsekvensene av klimaendringer. Trondheim kommune vil også etablere tiltak for klimatilpasning i relevante sektorplaner som hovedplan for avløp og vannmiljø. Strategi 8B: Legge klimatilpasning til grunn i plan og byggesaksbehandling og ved forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av egne bygg Arealplanlegging på flere nivå (Kommuneplanens arealdel, områdeplaner, reguleringsplaner) er et viktig virkemiddel for å forebygge og å unngå uheldige konsekvenser av negative klimahendelser. Etter plan- og bygningsloven skal planlegging forebygge risiko for skade på liv og helse, ytre miljø, materielle verdier og viktig tjenesteproduksjon og infrastruktur. Klimatilpasning må derfor være tema i arbeidet med revisjon av kommunens areal- og samfunnsplaner og skal inngå som premiss i langsiktig arealbruk og i strategiske mål. På plankartet kan det settes hensynssoner (sikringsutbygging, utforming av areal og bygninger, rekkefølgekrav, kvalitetskrav, krav om nærmere undersøkninger, overvåking og andre aktuelle restriksjoner). Å legge klimatilpasning til grunn for arealplaner og byggesaksbehandling handler ikke bare om å begrense omfanget av skader, men også om å utnytte muligheter for å arbeide for attraktive boområder. Etablering av flere grønne tak, åpne bekker, flere regnbed, mer kantvegetasjon og mer grønt i bymiljøet er eksempel på klimatilpasningstiltak som vil kunne gi mer attraktive byområder. Tiltak som gjelder klimatilpasning av eksisterende kommunal bygningsmasse bør rettes mot både forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging. Strategi 8C: Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom samarbeid med aktører innen forskning og utvikling Det er behov for økt kunnskap regionalt og lokalt om de klimaendringene som vil komme. Kunnskapsgrunnlaget er svært viktig for å tilpasse planer, vedtak og tiltak i kommunene, sektororgan og næringsliv til framtidas klima. Kommuner og sektormyndigheter må ha tilgang til oppdatert fagkompetanse og sørge for å anvende data og verktøy som blir gjort tilgjengelig og er brukbar til støtte for lokale beslutninger. Trondheim kommune deltar i det 8-årige senteret Klima 2050, som gjennom forskning og innovasjon skal finne fram til nye og bedre løsninger for klimatilpasning; produkter og prosesser og forretningsmodeller. 46

72 Strategi 8D: Samarbeide med relevante parter i klimatilpasningsarbeidet og styrke kommunikasjon om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere. Arbeidet med klimatilpasning krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Tverrsektorielt samarbeid og en koordinert innsats er en forutsetning for å lykkes med arbeidet med klimatilpasning. Kommunen må samarbeide med forskningsmiljøene, de offentlige forvaltningsmiljøene, privat sektor, frivillige organisasjoner og den enkelte innbygger. Trondheim må delta i og eventuelt bidra til å etablere og utvikle nettverk mellom disse aktørene. Også statlige forvaltere og kunnskapsprodusenter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Meteorologisk institutt (MET) må trekkes inn i dette nettverket. Innbyggerne i Trondheim er en viktig målgruppe for informasjon om hva klimaendringene kan bety for lokalsamfunnet og den enkelte. Når det gjelder beredskapssituasjoner og varsel om ekstremvær må innbyggerne følge de anvisninger som blir gitt fra ansvarlige myndigheter. Det vil være et stort behov for kunnskap om forebyggende tiltak, eksempelvis om hvordan man kan forebygge økt slitasje og materielle skader på egen eiendom. Krav til overvannshåndtering og råd om hvordan man skal bygge og rehabilitere hus, slik at de blir mer robuste i et klimaendret samfunn, er viktige faktorer. Det er spesielt viktig at grunneiere som har hus og eiendommer i de mest sårbare områdene får informasjon om aktuelle forholdsregler. OPPSUMMERING STRATEGIER FOR KLIMATILPASNING 8A 8B 8C 8D Gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan Legge klimatilpasning til grunn i plan og byggesaksbehandling og ved forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av egne bygg Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom å samarbeide med aktører innen forskning og utvikling Samarbeide med relevante parter i klimatilpasningsarbeidet og styrke kommunikasjon om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere 47

73 [Skriv inn tekst] HANDLINGSPROGRAM: ENERGI OG KLIMA Foto: Carl-Erik Eriksson

74 1 Innhold Innledning... 2 Handlingsprogrammets hensikt... 2 Hovedmål og strategier fra Kommunedelplan: energi og klima Handlingsprogrammets struktur og oppbygging... 3 Rapportering og rullering... 3 Oppsummering av utslippsreduksjoner... 4 TILTAK Overordende tiltak... 5 Produksjon og distribusjon av energi... 6 Areal og transport... 8 Bygg og anlegg Avfall og forbruk Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet... 29

75 2 Innledning Handlingsprogrammets hensikt Dette handlingsprogrammet operasjonaliserer målene og strategiene i Kommunedelplan: energi og klima Handlingsprogrammet er en tiltaksplan. Tiltak som skal bidra til å redusere utslipp og energibruk skal gjennomføres av mange flere aktører enn Trondheim kommune. Handlingsprogrammet gjør rede både for tiltak som Trondheim kommune skal gjennomføre og hva vi er avhengige av å stimulere andre aktører til å gjøre. Tiltak for klimatilpasning hører til egen temaplan. Hovedmål og strategier fra Kommunedelplan: energi og klima ENERGI- OG KLIMAMÅL FOR TRONDHEIM BY I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991 I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer ENERGI OG KLIMAMÅL I TRONDHEIM KOMMUNES VIRKSOMHET I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 I 2020 er virksomhetens energiforbruk redusert med 7 % i forhold til 2017 Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referanseprosjekter, forutsatt livssykluskostnadene ikke øker vesentlig Strategi A: Planlegging og myndighetsutøvelse. Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på mål om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse Strategi B: Regelverk, avgifter og støtteordninger. Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. Strategi C: Næringsutvikling og innovasjon. Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon. Det skal skje gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljøer, og ved å søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale ordninger. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning. Strategi D: Kompetanseheving og nettverksbygging. Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak og klimatilpasning i befolkningen, virksomheter og i kommunens organisasjon. Det skal skje gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov etablere nye. Strategi E: Unngå indirekte klimagassutslipp. Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk skal unngås. Strategi F: Feie for egen dør. Klimahensyn skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes økonomiplan

76 3 Både strategi C og D krever at Trondheim kommune styrker klimakommunikasjonen rettet mot innbyggere, bedrifter og kunnskapsmiljøer. Kommunedelplan: energi og klima har ikke satt et spesifikt mål for byens klimafotavtrykk, av mangel på etablerte metoder for å evaluere klimafotavtrykket til en by. Det vil bli behov for å beregne klimafotavtrykket til Trondheim og utvikle mål for reduksjon av klimafotavtrykket i perioden for handlingsprogrammet. Handlingsprogrammets struktur og oppbygging Tiltak er gruppert etter sektor med samme sektorvise inndeling som Kommunedelplan: energi og klima. Hvert kapittel innholder en beskrivelse av virkemidler og en tiltaksliste. I tiltakslisten er ansvar for gjennomføring og/eller oppfølging av tiltakene gjort rede for, samt finansiering og framdrift. Tiltakenes betydning for hovedmålene i Kommunedelplan: energi og klima er også omtalt. Fargekoding Tiltak som er nødvendig for reduksjon av klimagassutslipp med 25 % innen 2020 Tiltak som er nødvendig ift. til andre målsetninger eller langsiktige rammevilkår Rapportering og rullering Ansvar for tiltak i dette handlingsprogrammet er lagt til flere kommunale virksomhetsområder og enheter. En tverrfaglig kontaktgruppe skal ha koordineringsansvar for gjennomføring og oppfølging av tiltakene. Fra 2018 vil tiltakene i større grad innarbeides i økonomiplanen. Rapportering til bystyret vil skje som en del av årsrapporten. Handlingsprogrammet skal i utgangspunktet rulleres hvert 4. år. Handlingsprogrammet kan rulleres hyppigere ved endringer i tilgjengelige virkemidler, endringer i nasjonale/internasjonale rammebetingelser eller tilgang på ny teknologi som kan påvirke vedtatte tiltak eller utslipp i betydelig nok grad.

77 Tusen tonn CO2 ek Klimagassutslipp per sektor Andre (jordbruk, deponi m.fl) Transport Bygg og anlegg Energiproduksjon Årlige utslippsreduksjoner i 2020 per tiltaksområde Oppsamling deponigass Kraftig reduksjon personbiltrafikk Overgang til fossilfrie lette kjøretøy Overgang til fossilfrie anleggsmaskiner Overgang til fossilfri tungtransport Fossilfrikollektiv 0 Utslipp i 1991 Utslipp i 2020 uten tiltak Utslippsreduksjoner Utslipp i 2020 med tiltak Utslippsreduksjoner i industri Fossilfrioppvarming Utfasing olje og gass fjernvarme Oppsummering av utslippsreduksjoner Handlingsprogrammet omfatter perioden I 2020 skal direkte klimagassutslipp i Trondheim være 25 % lavere enn de var i I praksis betyr dette at utslippene må være ca 190 tusen tonn lavere enn prognosen for tusen tonn kontra 550 tusen tonn. For å få dette til må mange tiltak gjennomføres, og Trondheim kommune må bruke alle tilgjengelige virkemidler, samt samarbeide med en rekke andre aktører i bysamfunnet. Figuren ovenfor oppsummerer estimerte utslippsreduksjonene per sektor. I effektberegningen er flere tiltak ofte slått sammen. Estimerte utslippsreduksjoner er også oppgitt i tiltakslistene nedenfor.

78 TILTAK Overordende tiltak Tiltak ID Ansvar Trondheim kommune Eksterne aktører Finansiering UTARBEIDE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR KLIMATILTAK Kommunikasjonsstrategien skal definere målgrupper, virkemidler og tiltak. Den skal også vurdere om tiltakene i handlingsprogrammene trenger et eget navn som skal fungere som en paraply for klimatiltakene i Trondheim kommune. En prosess for å utarbeide strategien må forankres i hele organisasjonen og vil innebære: 1) Utvikling av kommunikasjonsplattform og visuell identitet En ny kommunikasjonsplattform skal samle ulike tiltak, både nye og velkjente, som utgjør viktige bidrag på veien bort fra utslippssamfunnet. Det utvikles derfor en felles visuell identitet for tiltak i Kommunedelplan: energi og klima med et eget designprogram. O1 Miljøenheten Kommunikasjonsenheten Innenfor ramme 2) Informasjons- og kampanjearbeid Formidling av informasjon og kunnskap vil fortsatt være viktig for å mobilisere og skape aksept for nødvendige endringer mot en framtidsrettet klimavennlig storby. Med utgangspunkt i en felles kommunikasjonsplattform vil ulike kampanjer søke å oppnå konkrete effektmål for å redusere innbyggernes og virksomheters klimagassutslipp. BEDRE KLIMAREGNSKAP Trondheim kommunen har jobbet over lengre tid med å forbedre tallgrunnlaget for klimaarbeidet. Dette arbeidet må fortsette og utvides 1) Forbedre tallgrunnlaget for direkte klimagassutslipp i Trondheim. På noen områder har vi nå tilgang på lokale datakilder. Arbeidet må videreutvikles og integreres i regnskapet på en måte som gjør det mulig å sammenligne utslipp i Trondheim med andre byer i landet og internasjonalt. Det vil kreve samkjøring med både Miljødirektoratets nasjonale prosjekt på dette området, og internasjonale standarder (f.eks. GPCprotokollen) 2) Etablere verktøy for kartlegging av Trondheims klimafotavtrykk. Fokus på energi- og byggsektorer og infrastruktur. Må ses i sammenheng med energianalysen (E4) 3) Videreutvikle klimagassregnskapet for egen virksomhet Bedre system for rapportering på direkte utslipp og oppdatering av klimafotavtrykk O2 Miljøenheten SSB Miljødirektoratet Andre kommuner NTNU Innenfor ramme

79 6 Produksjon og distribusjon av energi SEKTORMÅL PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI 3.1 Direkte klimagassutslipp fra energiproduksjon skal være null innen Det skal produseres mer fornybar energi i Trondheim STRATEGIER 3A Trondheim kommune vil samarbeide med Statkraft Varme AS for å redusere direkte klimagassutslipp fra byens fjernvarmeproduksjon 3B Trondheim kommune skal legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon VIRKEMIDLER: PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI Direkte utslipp fra bruk av olje og gass i fjernvarmeproduksjon er dekket av nasjonale virkemidler (ETS kvoteloven). Trondheim kommune kan spille en rolle som samarbeidspartner til Statkraft Varme som har aktive planer for utfasing av olje- og gass innen På lengre sikt må Trondheim kommune og Statkraft Varme samarbeide om innføring av karbonfangst på Heimdal, og dette samarbeidet må igangsettes allerede nå. Trondheim kommune mangler for øvrig direkte virkemidler for å påvirke energiproduksjon og distribusjon. Vi kan for eksempel ikke stille krav om fornybar energiproduksjon til utbyggere. Trondheim kommune kan imidlertid ta en koordinerende rolle. Et første steg vil være å utarbeide en energianalyse for Trondheim i TILTAK: PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ENERGI Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Trondheim kommune Fossilfri fjernvarme UTFASE OLJE OG GASS I FJERNVARMEPRODUKSJON Startkraft Varme har konkrete planer om å bli tilnærmet olje- og naturgassfri innen Trondheim kommune skal bidra som dialogpartner VURDERE KARBONFANGST PÅ HEIMDAL Trondheim kommune skal følge med på tre pilotprosjekter for fullskala karbonfangst fra industri og avfallsforbrenning fram mot Vi skal opprettholde dialog med Statkraft Varme, gjennomføre studieturer mm. GJENNOMFØRE PLUKKANALYSE HEIMDAL VARMESENTRAL Utslippsberegninger for avfallsforbrenning er basert på nasjonale gjennomsnittsfaktorer for avfallets sammensetting. For å få bedre innsikt i utslippsbildet og effekt av tiltak er det nødvendig med lokale plukkanalyser Eksterne aktører E1 Miljøenheten Statkraft Varme Statkraft Varme E2 E3 Miljøenheten Trondheim Eiendom Miljøenheten Kommunalteknikk Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år 17 Betydning for andre mål Statkraft Varme Innenfor ramme Karbonfangst på Heimdal er nødvendig for måloppnåelse i Statkraft Varme Kostnadsestimat

80 7 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Trondheim kommune Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Mer fornybar energi i Trondheim ENERGIANALYSE FOR TRONDHEIM Energianalysen vil vurdere hvor vi har energi over/underskudd fra elektrisitet og fjernvarme, hvor det er flaskehalser i overføringen og for å vurdere hvilke fornybare lokale energikilder som er ønskelig i forskjellige bydeler. Sammen med byutviklingsstrategien (se tiltak T1), danner dette et grunnlag for revidering av kommuneplanens arealdel (KPA). Noen viktige punkter: - fokus på kunnskapsaksen og lokale sentra (se også ATP) - kartlegging av solenergi - smart thermal grids (varmelagring og (varmeutveksling) og lavtemperatur fjernvarme - bioenergi - forretningsmodeller for fornybar produksjon og distribusjon E4 Miljøenheten Trondheim Eiendom Trønderenergi Stakraft Varme NTNU/SINTEF Innenfor ramme Energiforbruk Fornybar energiproduksjon Grunnlag for etablering av mål på indirekte utslipp

81 8 Areal og transport SEKTORMÅL AREAL OG TRANSPORT 4.1 I 2020 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 10 % lavere enn i I 2030 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 85 % lavere enn i 1991 STRATEGIER 4A Prioritere en helhetlig og samordnet areal- og transportutvikling som ivaretar det grønne skiftet 4B Trondheim kommune vil benytte virkemidler i avtaler med staten, samarbeidet i Miljøpakken og i byregionen til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og redusere biltrafikken. 4C Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene 4D Feie for egen dør: Kommunen skal være tidlig ute med å ta i bruk nye fornybare transportløsninger, inkl drivstoff, energibærere og kjøretøyteknologi 4E Trondheim kommune skal legge til rette for det grønne skiftet i transportsektoren og fremme ny miljøvennlig kjøretøyteknologi og drivstoff VIRKEMIDLER: AREAL OG TRANSPORT Utslippsreduksjoner må skje gjennom både reduksjon i trafikk og overgang til nullutslippskjøretøy. Dette er avhengig av både nasjonale og regionale virkemidler. Eksempler på nasjonale virkemidler er avgiftssystemet (elbil-fordelene, drivstoffavgifter mm.) og implementering av større investeringer (vei og jernbaneutvikling osv.) Bystyret forvalter planmyndigheten i kommunen, og vedtar planer etter plan- og bygningsloven, både på overordnet nivå og detaljert nivå. Fordi det er arealutviklingen som skaper transportbehovet i byen, er det en forutsetning for at målene om redusert klimautslipp fra transport i klimaplanen skal nås, at Trondheim kommune i størst mulig grad framover velger å vedta planer som bidrar til en tett, klimavennlig byutvikling. Hovedinnsatsen rettes mot fortetting rundt kollektivknutepunkt, i lokalsentrum og i sentrumsområder. Gjennom bymiljøindikatorene vil kommunen bli målt på hvordan byen fortettes. Regionalt er Miljøpakken det viktigste virkemidlet rettet mot transportutslipp. Målene i Miljøpakken og nullvekstmålet som er lagt til grunn for bymiljøavtalen er langt fra tilstrekkelige i forhold klimaambisjonene som er signalisert i den poliske samarbeidsplattformen. I forhandlingene rundt Miljøpakke 4 må Trondheim kommune gå inn for å: - Reservere en større andel av midlene til miljøvennlig transport enn dagens 50/50 fordeling mellom veibygging og miljø - Prioritere buss, sykkel og gange foran bilkapasitet - Samkjøre Trondheim kommunes og STFKs klimamål med Miljøpakken sine mål - Etablere utslippsmål for Miljøpakken i tråd med Trondheim kommunes mål - Intensivere innsatsen for fossilfri næringstransport Bomsystemet i Trondheim har fram til nå blitt brukt til å finansiere utbygging av infrastruktur for vei, kollektivtransport gang og sykkel. Mot 2020 vil det i økende grad bli nødvendig å bruke bomsystemet som et trafikkregulerende virkemiddel: vegprising. Handlingsprogrammet legger opp til en økning i bomtakst fram mot 2020, når ny rutestruktur, herunder superbuss, skal være på plass. Parkering er et sentralt virkemiddel for å redusere trafikk og dermed klimagassutslipp. Krav til parkering fastsettes både i overordnede planer og i detaljplaner etter plan- og bygningsloven. Trondheim kommune bør sikre at parkeringskravene i planer skjerpes. Parkeringsnormen i Trondheim var ambisiøs da den ble etablert, men andre norske byer har i dag betydelig strengere norm. I tillegg forvalter kommunen gjennom Trondheim Parkering offentlige parkeringsplasser, og bymiljøavtalen legger føringer for hvordan dette

82 forvaltningsområdet skal brukes som restriktivt virkemiddel. Avgiftsregimet på private og statlige parkeringsplasser er utenfor Trondheim kommunes kontroll. Kommunen bør likevel ta til orde for at private og statlige parkeringsordninger endres i en mer klimavennlig retning gjennom for eksempel frivillige avtaler eller å innføre parkeringsavgifter eller bomsnitt rundt kjøpesenter. Det er viktig både fra et klima- og næringsperspektiv at skjerping av parkeringspolitikken blir utformet slik at sentrum ikke taper i konkurransen mot kjøpesentra i periferien. Et annet virkemiddel som må vurderes er bilfrie soner eller lavutslippssoner. Slike virkemidler vurderes i andre byer, men de praktiske konsekvensene for framkommelighet i Trondheim er ennå ikke utredet. Staten har foreslått en forskrift om innføring av hjemmel for styring av lavutslippssoner i kommunene, men dette handler foreløpig kun om lokal luftforurensing og ikke klimagassutslipp. Rådmannens prognoser viser at det er mulig at el- og andre lavutslippsbiler utgjør 30 % prosent av personbilparken allerede i Her er det mange usikre forutsetninger som ligger til grunn, blant annet: at det statlige avgiftsregimet fortsetter å gi betydelige gevinster for nullutslippsbiler; at lokale fordeler for nullutslippsbiler fortsetter og forsterkes (gjennom miljødifferensierte bomtakster for eksempel); at nye modeller el- og hydrogenbiler med utvidet rekkevidde gjør det mulig for flere bilister å satse på nullutslippsbiler, og at de som kjøper plug-in biler bruker i all hovedsak el-motoren til bykjøring. Et viktig prinsipp for virkemiddelbruk lokalt er at det bestandig må lønne seg å kjøre nullutslippsbil kontra fossilbil. Tungtransport og anleggsmaskiner utgjør en viktig del av transportutslippene i dag. Trondheim kommune må legge til rette for at det skal bli mulig å fylle fossilfrie drivstoff på såkalte energistasjoner. Som en av regionens største innkjøpere må Trondheim kommune også å stille strengere utslippskrav til transportører og anleggsmaskiner. Kommunen må også lage en investeringsplan for utskifting av egen bilpark. 9 TILTAK: AREAL OG TRANSPORT Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport UTARBEIDE EN BYUTVIKLINGSSTRATEGI MED SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTANALYSE I forkant av neste rullering av Kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en byutviklingsstrategi som fastlegger føringer for rulleringen. Kommunen mangler et overordnet grep for hvordan transportutfordringene i byen skal løses. Arbeidet må samordnes med statens arbeid med Byutredning. Viktige tema i arbeidet med byutviklingsstrategi er: prinsipper for samordnet areal- og transport, fortettingspolitikk og rekkefølge for utbygging av boligområder høy kvalitet miljøvennlig transportløsning 2030 knutepunkt og omstigningspunkt, nett med kollektivlinjer som dekker byen jernbanens rolle i kollektivsystemet reisetidsberegning bil/kollektivt for å optimalisere kollektivbruk. T1 Byplankontoret Statens vegvesen Jernbaneverket Innenfor budsjettramme Tiltaket legger premisser for klimavennlig byutvikling mot 2030

83 10 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport forts. INNFØRE VEGPRISING Vegprising skal brukes aktivt som transportregulerende middel: Betydelig takstøkning (samme størrelsesorden som Oslo/Bergen), differensiert pris mellom høy- og lavutslippskjøretøy, tydelige rushtidsavgifter og innlemming av bydeler/reiseruter som ikke har avgift i dag er nødvendige konkrete tiltak. Må koordineres med forbedring av kollektiv-, gange- og sykkeltilbud T2 Byplankontoret Miljøenheten Trondheim kommune som part i Miljøpakken skal jobbe for gjennomføring STFK,SVV m.fl. (Miljøpakken) Finansiering må avklares i utarbeidelse av Miljøpakke 4 DET SKAL UTREDES NYE LAVUTSLIPPSSONER/BILFRIE SONER MIDTBYEN Oslo m.fl. vurderer bilfritt sentrum. Klimaplanen tar opp å vurdere enten bilfirie soner eller styrte lavutslippssoner som alternativ til helt bilfri sone i Midtbyen og andre sentra. En slik utredning kan gjøres i samarbeid med byens FoU-miljø. T3 Byplankontoret Trondheim kommune som part i Miljøpakken skal jobbe for gjennomføring STFK,SVV m.fl. (Miljøpakken) Finansiering utredes i forprosjekt 2017 og avklares i utarbeidelse av Miljøpakke 4 ETABLERE NY PARKERINGSPOLITIKK Parkeringsavgift kreves i dag hovedsakelig inn i sentrale strøk og der det er soneparkering. Den nye politikken må omhandle hele Trondheim kommune og se parkeringspolitikken i et regionalt perspektiv. Parkeringspolitikken er et virkemiddel for å oppnå nullvekstmålet i Bymiljøavtalen, men må på sikt bidra til trafikkreduksjon. Avtalefestet parkeringsavgift på kjøpesenter er et aktuelt virkemiddel. Dersom vi ikke får slike avtaler, må Trondheim kommune ta opp med staten mulighetene for lovebestemt parkeringsavgift eller bomring rundt kjøpesenter. Arbeidet med ny parkeringspolitikk er forankret i bystyresak 34/16 Bymiljøavtaler og bystyresak 96/16 Miljøpakken trinn 3. Indikatorene for bymiljøavtaler fastsetter at avtalen skal måles ut fra antall parkeringsplasser i avtaleområdets større sentra, og andelen av disse som har maksimaltid på opptil 2 timer og progressiv takst. T4 Eierskapsenheten Byplankontoret Miljøenheten Trondheim parkering NiT Innenfor budsjettramme 40 (Tiltak T2 T9)

84 11 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport forts. EVALUERE OG SKJERPE PARKERINGSNORMEN Parkeringsnormen tallfester maks antall parkeringsplasser i nye planer for næringsvirksomhet og boliger. Trondheim har nå de minst restriktive normene sammenlignet med Oslo og Bergen. Bymiljøavtalen har dette som indikator. T5 Byplankontoret Kostnader må utredes PRIORITERE SYKKEL/GANGE OG KOLLEKTIVTRANSPORT FORAN BILKAPASITET Økt vegkapasitet for bil skaper mer bilbruk. Eksisterende vegareal må ivareta arealbehov for tilrettelegging av superbuss og annen miljøvennlig transport, samtidig som det skal ivaretas gode oppholdsareal i byen. T6 Byplankontoret Trondheim kommune som part i Miljøpakken skal jobbe for gjennomføring STFK,SVV m.fl. (Miljøpakken) Miljøpakken BIDRA TIL Å INNFØRE SUPERBUSS OG NY RUTESTRUKTUR Innføring av superbuss og ny rutestruktur er vedtatt. Det er etablert egen prosjektorganisasjon for innføring av superbuss. Utbygging av superbuss er en forutsetning for overgang fra personbil til kollektivtransport. Utbyggingen må samordnes med klimaplanens mål og strategier for arealbruk og fortetting/omforming T7 Byplankontoret Kommunalteknikk (Miljøpakken) AtB STFK,SVV m.fl. (Miljøpakken) Miljøpakken VEDTATT GÅ OG SYKKELSTRATEGI SKAL FØLGES OPP OG INTENSIVERES Mål og tiltak bør revurderes ut fra forutsatt økt ressurstilgang. El-sykler er nå blitt en viktig miljøvennlig transportform som krever egne strategier og tiltak. Sikker sykkelparkering under tak ved kollektivknutepunkt må etableres T8 Byplankontoret Kommunalteknikk Eierskapsenheten (Miljøpakken) STFK,SVV m.fl. (Miljøpakken) Miljøpakken REISERÅDGIVING Reiserådgivning skal rettes mot arbeids-, skole, og fridtidsreiser mm. for å få flere til å reise miljøvennlig. Dette arbeidet konkretiseres i egen strategi for reiserådgiving T9 Trondheim kommune (Miljøpakken) Miljøenheten Finansieres av Miljøpakken

85 12 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport forts. FASTSATTE BYUTVIKLINGSAVTALE MED STATEN I 2017 Det er fastsatt i bymiljøavtalen at arealutvikling for å ivareta bymiljøavtalen skal konkretiseres i en felles byutviklingsavtale mellom Trondheim, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten AREALUTVIKLINGEN SKAL SKJE I HENHOLD TIL BYMILJØAVTALEN Indikatorer for bymiljøavtalene fastsetter at avtalen skal måles på nye boligers avstand til gjennomsnittsavstand fra hovedsenter. I Trondheim er boligenes gjennomsnittsavstand til Tovet 5,3 km. Det er dokumentert at avstand fra hovedsenter er det sterkeste virkemiddelet for å redusere transport og øke miljøvennlig andel, derfor er økt fortetting innenfor en radius på 5 km fra hovedsentrum en viktig indikator. I tillegg er fortetting rundt lokalsentrene et viktig grep i KPA for å stimulere gange og sykling til daglige reisemål T10 Byplankontoret Staten, STFK Innenfor budsjettrammen T11 Byplankontoret STFK, AtB Innenfor budsjettrammen AREALUTVIKLINGEN SKAL BYGGE OPP OM VEDTATT RUTESTRUKTUR Byens boliger og arbeidsplasser utgjør et stort potensial for kollektivtrafikken, derfor må kollektivlinjer støtte opp om eksisterende bystruktur/bosettingsmønster og transportakser. Samtidig må ny utbygging skje rundt denne infrastrukturen T12 Byplankontoret Innenfor budsjettrammen INTERKOMMUNAL PLAN (IKAP) SKAL FØLGES OPP I IKAP er det lagt inn prinsipper for areal- og transportutviklingen i regionen. IKAP har bl.a. utpekt Heimdal og Trondheim sentralstasjon som regionale knutepunkt og Leangen og Ranheim stasjon som omstigningspunkt. Trondheim kommune følger opp IKAP-samarbeidet for å sikre en god og klimavennlig areal- og transportutvikling i regionen T13 Byplankontoret (Trondheimsregionen) Trondheimsregionen, STFK, JBV Innenfor budsjettrammen,, Trondheimsregionen

86 13 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport forts. BOLIGPOLITISK PLAN SKAL IVARETA KLIMAVENNLIG AREALUTVIKLING Boligpolitisk plan (Tidligere boligprogram) skal i tillegg til sosial boligbygging også gi føringer for den generelle boligbyggingen de kommende fire årene og bidra til å legge grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Det er viktig at planen følger opp de øvrige strategiene fastsatt i kommunedelplan: energi og klima , spesielt lokaliseringskriterier UTVIKLING AV KOLLEKTIVKNUTEPUNKT OG LOKALSENTRUM En kommunedelplan som gir nye rammer for utvikling av kollektivknutepunkt og lokalsentrum skal utarbeides. Denne planen, samt mer konkrete planer for utvikling av utpekte knutepunkt og lokalsentrum, vil være viktige verktøy for å sikre en mer klimavennlig byutvikling. Viktige parametre for utvikling av lokalsentrum og knutepunkt er et godt befolkningsgrunnlag, et mangfold i arbeidsplasser og servicetilbud, god kollektivtilgjengelighet, god tilgjengelighet for gange- og sykkel, utbyggingspotensial for boliger, arbeidsintensive virksomheter og offentlige funksjoner og et potensial for bymessig utvikling. BESØKS-/ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET SKAL KONSENTRERES TIL KOLLEKTIVAKSEN. TRONDHEIM KOMMUNE SKAL SPESIELT STØTTE OPP OM CAMPUSUTVIKLING OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING I KUNNSKAPSAKSEN NTNUs beslutning om samlokalisering er et viktig grep for at Trondheim by skal lykkes med sentrumsnær fortetting/omforming. Trondheim kommune må bidra kontinuerlig i denne prosessen for å ivareta konsentrert areal/byutvikling, miljøvennlige transportvalg og annen arealintensiv arbeidsplassetablering. Sentral lokalisering av besøks-/arbeidsplassintensive virksomhet er indikator for bymiljøavtalen T14 Eierskapsenheten Innenfor budsjettrammen T15 Byplankontoret Innenfor budsjettrammen T16 Byplankontoret Innenfor budsjettrammen Tiltakene T10-T18 legger premisser for klimavennlig byutvikling mot 2030

87 14 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Redusere transport forts. BYSYKKELORDNINGEN SKAL UTVIDES Bysykkelordningen planlegges utvidet betydelig fra dagens 20 stasjoner til minst 60 stasjoner. Den raske utviklingen innen EL-sykkelløsninger gjør at TK, SVV og STFK planlegger å legge inn opsjon på EL-bysykler i den nye avtaleperioden for reklamefinansierte bymøbler fra ca 2032 T17 Kommunalteknikk SVV, STFK Reklamefinansiert TILRETTELEGGE FOR BILDELING I RVU 2023/14 oppgir 4 prosent av de som ikke har bil at de er med i en bildeleordning. Slike ordninger bør kunne få et helt annet omfang når de daglige reisene løses på annen måte enn med bil og arealer for parkering av egen bil begrenses ytterligere i sentrale byområder. Fritidsreisene utgjør 1/3 av alle reiser og det er realistisk å legge til grunn at en andel av disse også i framtiden vil innebære behov for bil, sammen med blant annet handel av store varer etc. Bildeleordninger bør tilrettelegges for å kunne dekke slike behov. Trondheim kommune må prioritere flere areal for parkering av biler som brukes i bilkollektiv. Må ses i sammenheng med revidering av parkeringspolitikken og parkeringsnormen (T4/T5) T18 Miljøenheten Eierskapsenheten Byplankontoret Trondheim parkering Kostnader utredes 2018 Fossilfri kollektiv transport FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT AtB anbefaler å gjøre kollektivtransporten fossilfri i 2019, i forbindelse med nytt anbud. Et fossilfritt kollektivsystem er forutsetning for måloppnåelse i TKs roller innebærer å regulere areal for nødvendig infrastruktur (f.eks. til biogassfyllestasjoner eller pantografladestasjoner e.l.) T19 Byplankontoret Miljøenheten AtB/STFK Innenfor rammen 10 Fossilfri lette kjøretøy ETABLERE LADEPUNKTER PÅ OFFENTLIGE P-PLASSER Ny parkeringsforskrift setter krav til at inntil 6 % av parkeringsplasser skal ha ladepunkter til elbiler. På kommunale parkeringsplasser i Trondheim vil lading inngå som en del av parkeringsavgiften T20 Trondheim parkering Innenfor rammen

88 15 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Fossilfri lette kjøretøy forts. OPPRETTHOLDE LOKALE ELBILFORDELER Selv om personbiltrafikken skal reduseres er det en forutsetning for klimaplanen at antall elbiler forsetter å øke kraftig. Det skal fortsatt koste mindre å kjøre nullutslippsbiler ift. bomtakst, parkering mm. T21 Byplankontoret Eierskapsenheten (Miljøpakken) STFK, SVV m.fl. (Miljøpakken) STØTTE TIL LADEPUNKTER I BORETTSLAG MM. Over 25 prosent av boligene i Trondheim er i borettslag. I tillegg bor mange i sameie. Manglende tilgang til lademuligheter er en viktig barriere for de som bor i borettslag og lignende boforhold til å kjøpe seg elbil. En eventuell støtteordning kan være økonomisk, men også i form av en rådgivingstjeneste, jfr mindretallsmerknad i Byutviklingskomiteen (Sak 25/15) T22 Miljøenheten Kostnader utredes nærmere i 2017 RÅDGIVNING OG HANDLINGSSKAPENDE ARBEID FOR OMSTILLING AV NÆRINGSTRANSPORT Ca 10 prosent av de lette kjøretøyene i Trondheim er varebiler og andre mindre kjøretøy brukt av næringsvirksomheter. Varetransport kan i de fleste tilfeller ikke overføres til gange, sykkel eller kollektiv. Samtidig finnes det allerede i dag utslippsfrie alternativer til bensin- og dieselbiler. Dette transportsegmentet må prioriteres i Trondheim kommunes rådgivning og kampanjer T23 Miljøenheten, (Miljøpakken) Utredes 36 (tiltak T21- T26) ARBEIDE FOR NYTT LØYVEREGLEMENT FOR NULLUTSLIPPSTAXI Avhengig av endring i yrkestransportloven, vil Trondheim kommune gå inn for et nytt løyvereglement for nullutslippstaxi. (samferdselsdepartement har fremmet et forslag til stortinget). T24 Miljøenheten STFK Innenfor ramme INNFØRE KRAV OM LAV-/NULLUTSLIPP FOR TRANSPORTTJENESTER TIL TRONDHEIM KOMMUNE For at TK skal kunne stille de nødvendige klimakrav til transporttjenester vil innkjøpstjenesten og miljøenheten samarbeide for å utvikle kompetanse og ta i bruk systemer for å måle og kontrollere oppfyllelse av krav. T25/N6 Innkjøpstjenesten og andre innkjøpsmiljøer i Trondheim kommune Miljøenheten Evt. merkostnader synliggjøres i det enkelte anbud

89 16 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Fossilfri lette kjøretøy forts. Fossilfri tungtransport og anleggsmaskiner KARTLEGGE KJØRETØYBEHOVET FOR LETTE KJØRETØY - EGEN VIRKSOMEHET Enhetene i Trondheim kommune bruker ca 500 lette kjøretøy til diverse tjenesteyting. Bytting fra fossilbil til elbil er i de fleste tilfeller kostnadsnøytral, utfordringen går heller på kunnskap om alternativene. Det er behov for en detaljert kartlegging av transportbehovet hos alle enhetene i Trondheim kommune. Hensikten er å kartlegge hvilke kjøretøy som uten videre kan byttes ut med elbiler, samt tjenesteområder der det er behov for andre typer nullutslippsløsninger. En logistisk analyse av kjøretøymønstret skal gjennomføres samtidig. Tjenesteproduksjon har økt i Trondheim kommune de siste årene, og dette har ført til økt tjenestekjøring. En slik analyse av kjøringsmønstret vil kaste lys over hvordan tjenesteleveranse kan opprettholdes med mindre kjøring og dermed redusere utslipp og spare tid og penger ETABLERE TRONDHEIMS FØRSTE HYDROGENSTASJON Flere bilprodusenter lanserer hydrogenbiler mot Per i dag er infrastrukturen for hydrogenbiler svært begrenset. Uno-X har ambisjoner om etablering av Trondheims første hydrogenstasjon i Trondheim kommune (sammen med STFK, FMST og SINTEF) støtter disse ambisjonene T26 T27 Miljøenheten Rådmannens fagstab Eierskapsenheten Miljøenheten UNO-X Kostnadsestimat: NOK 1 million avsatt i budsjettforslaget 2017 til tiltak T27/28 Redusere utslipp fra tjenestekjøring i Trondheim kommunes egen virksomhet

90 17 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Fossilfri tungtransport og anleggsmaskiner forts. UTREDE OG ETABLERE ENERGISTASJONER (HYDROGEN, BIOGASS, EL, FLYTENDE BIO) En forutsetning for overgangen til fossilfrie drivstoff (i tillegg til el) i Trondheim er at det etableres nødvendig fylleinfrastruktur. Et første steg vil være en utredning av hvordan slik infrastruktur skal etableres; med fokus på bl.a. drivstoffstyper, teknologi, eierforhold, planlegging og regulering. Arbeidet må koordineres med byutviklingsstrategi og byutredning. Det må forutsettes at vi har kommersielle aktører som vil bygge og drifte stasjonene, eventuelt med statlig støtte. Trondheim kommunes rolle vil være primært som fasilitator. Investeringer må komme fra både statlige tilskudd og private virksomheter. T30 Eierskapsenheten Miljøenheten Transportbransjen NOK i Klimasatsmidler i 2017 Midler i rådmannens budsjettforlsag (se over) 29 (tiltak T29- T31) STILLE KRAV TIL FOSSILFRIE ANLEGGSPLASSER I KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER Utslipp fra anleggsmaskiner utgjør en stor og økende del av transportutslippene i Trondheim. Ved å sette krav til utslippsfri drift av egne anleggsplass vil Trondheim kommune være pådriver for teknologiutvikling på dette området. Dette tiltaket skal gjennomføres i samarbeid med engasjerte bransjeaktører gjennom bruk av nye virkemidler, f.eks. innovative anskaffelser. Fjernvarme kan også brukes til byggvarme T31 Trondheim eiendom Kommunalteknikk Prosjekteier (byggeprosjekter) Miljøenheten Kostnader utredes i 2017 Statlige tilskudd søkes i 2017 UTREDE FOSSILFRIE DRIVSTOFFSLØSNINGER - KOMMUNALE TUNGE KJØRETØY Det mest nærliggende alternativet til diesel er syntetisk biodiesel (HVO). Dette drivstoffet er imidlertid uaktuelt fordi produksjonen per i dag ikke er bærekraftig. Andre drivstoff må utredes sett i lys av transportbehovet i TKs maskin- og lastebilpark, (bioetanol, biogass, el og hydrogen) Dette tiltaket må ses i sammenheng med tiltak T30 Utredning av energistasjoner T32 Miljøenheten Bydrift Innenfor budsjettramme Redusere utslipp fra tjenestekjøring i Trondheim kommunes egen virksomhet

91 18 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning for andre mål Fossilfri havn INVESTERINGSPLAN FOR KOMMUNALE TUNGE KJØRETØY Overgangen til fossilfrie drivstoff i maskin- og lastebilparken vil kreve investering i nye kjøretøy. Det må lages en investeringsplan for å sørge for at dette er gjort på en kostnadseffektiv måte. Landstrøm Utslipp fra skip og båt ligger foreløpig ikke i byens klimagassregnskap pga manglende data fra SSB. Likevel kan tiltak på dette området føre til betydelig energi- og utslippsbesparelse. Trondheim havn har søkt Enova om støtte til utbygging av landstrømsanlegg. Et eventuelt landstrømanlegg vil kunne bidra til økt energieffektivitet og redusere klimagassutslipp når skip ligger til kai. Med en total liggetid i løpet av året på mellom 2500 og 3000 timer, er det i første omgang Hurtigruten som vil betjenes av et landstrømsanlegg i Trondheim Havn. Trondheim kommune vil bidra til å legge til rette for at etablering av landstrømanlegg og slik også bidra til elektrifisering av kysttrafikken. T33 Bydrift Miljøenheten Kostnader utredes og statlige støttordninger søkes i 2017 (Klimasats, ENOVA) søkes. T34 Miljøenheten Trondheim Havn Innenfor ramme Redusere utslipp fra tjenestekjøring i Trondheim kommunes egen virksomhet

92 19 Bygg og anlegg SEKTORMÅL BYGG OG ANLEGG Trondheim by 5.1 I 2020 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 75 % lavere enn i I 2030 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 80 % lavere enn i I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. Delmål: Trondheim vil ha full utfasing av bruk av fyringsolje til oppvarming innen 2020 Det skal etableres forbilledlige områder for energi- og klimavennlige bygg og bydeler, også nullutslippsområder, i Trondheim. Trondheim kommunes egen virksomhet 5.4 Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg. 5.5 Trondheim kommune skal redusere energibruken per kvadratmeter i egen bygningsmasse med 7 % i perioden STRATEGIER Trondheim by 5A Etablere et samarbeidsforum med arbeidstittel Klimapakke for by og bygg. Klimapakke for by og bygg skal stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming og, energieffektivisering og, klimavennlig bygging og utvikling av nullutslippsområder. Verktøy er innovasjon, kommunikasjon, nettverksbygging og næringsutvikling. Trondheim kommunes egen virksomhet 5B Trondheim kommune skal arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. 5C Gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen VIRKEMIDLER: BYGG OG ANLEGG Ca to tredjedeler av de industrielle utslippene i Trondheim er dekket av kvoteloven (ETS). Noen industribedrifter i Trondheim har planlagte tiltak som vil ha betydning for klimagassutslipp i byen. Oljefyring og gassfyring ellers er ikke omfattet av ETS. For å nå målet om 25 % utslippsreduksjon innen 2020 må direkte utslipp fra oppvarming i bygg fases ut. Det er varslet et nasjonalt forbud mot oljefyring i husholdninger og næringsbygg, og ENOVA tilbyr støtte til de som ønsker å bytte ut oljefyring for fornybar energi. Trondheim kommune har ikke et eget energifond som Oslo kommune. Trondheim kommune vil gjennomføre kampanjer- og informasjonsarbeid, knyttet opp mot kommunikasjonsstrategien (se overordende tiltak, s.5), som vil kunne kanalisere flere av de som i dag fortsatt fyrer med olje til ENOVAs støtteordninger. Trondheim kommune i samarbeid med FoU og spydpissaktører i byggebransjen kan også være pådriver for det grønne skiftet i byggsektoren ved å etablere et nettverk for pilotprosjekter for nybygg, områdeprosjekter og rehabiliteringer. Dette vil føre til lavere energiforbruk, lavere klimagassutslipp globalt og vil bidra til målet om å etablere Trondheim som en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi. Trondheims kommunes rolle som byggherre er også et viktig virkemiddel. Ved å sette ambisiøse krav i egne byggeprosjekter vil Trondheim kommune både redusere sitt eget klimafotavtrykk og stimulere til omstilling av byggbransjen i byen. Alle større byggeprosjekter vil bygges med 30 % lavere klimafotavtrykk enn bransjenormen (Tiltak B5-B6). I tillegg skal Trondheim kommune fortsette å satse på pilotprosjekter med enda høyere klimamål og/eller utprøving av nye teknologier og løsning tiltak B4. Tiltakene B7-B11 handler om hvordan Trondheim kommune skal redusere sitt energibruk i bygg. Det er også viktig å satse på energi og klima i anleggssektoren (tiltak B12-B15). I løpet av programperioden vil det også vurderes tiltak rettet mot klimafotavtrykket til anleggsprosjekter.

93 TILTAK BYGG OG ANLEGG Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Klimavennlige bygg i Trondheim OLJEUTFASING Trondheim kommune skal jobbe aktivt for full utfasing av fyring med fossile brensel i husholdninger og næringsbygg, samt reduksjon i oljebruk i industrianlegg. Innenfor konsesjonsområdet er fjernvarme en aktuell energikilde ENERGIEFFEKTIVISERING Trondheim kommune skal fremme energieffektivisering i byen gjennom kampanjer og i samvirke med nasjonale virkemidler B1 Miljøenheten ENOVA Statkraft Varme Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år NOK 2 millioner årlig satt av i rådmannens forlag til budsjett for skal bl.a. dekke B Betydning andre mål B2 Miljøenheten ENOVA Energibruk ETABLERE NETTVERK FOR FORBILDEPROSJEKTER Trondheim mangler i dag en samarbeidsarena for spydspissaktører i byggsektoren. I byggesektoren er det mulig å sette mål også for indirekte utslipp (materialer, transport mm.) samt legge til rette for nye, smarte energisystem. B3 Miljøenheten Trondheim eiendom Byplankontoret ZEN og andre FoU, byggnæring, fylkesmann, fylkeskommune Energibruk Fornybar energi Trondheim som arena for ny teknologi - Indirekte utslipp Klimanøytral eiendom i Trondheim kommunes egen virksomhet PILOTPROSJEKTER Innen 2020 skal Trondheim kommune gjennomføre minst ett pilotprosjekt med fokus på følgende temaer: - Solcelleteknologi - CO2 varmepumper - Plusshus/nullutslippshus: Prosjektene skal ha høy kvalitet og god arkitektur i tillegg til høye miljøambisjoner. Trondheim kommunes forbildeprosjekter skal samtidig være en del av Trebyen Trondheim, og dra nytte av Tk's partnerskap i ZEN-satsingen. Hensikten med pilotene vil være å utvikle kompetanse når det gjelder nye og innovative løsninger. B4 Trondheim eiendom Prosjekteier Trebyen ZEN Byggnæring Tilskudd:ENOVAtilskudd og grønne lån skal søkes. Kostnad: Vil avhenge av tiltak og prosjekt. Utprøving av ny teknologi er fordyrende, men varierer for det enkelte prosjekt med besparende på sikt for hele portefølgen. Eventuelle merkostnader må innarbeides i årlige handlings- og økonomiplaner Energibruk - Fornybar energi Reduksjon i virksomhetens klimafotavtrykk

94 21 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Klimanøytral eiendom i Trondheim kommunes egen virksomhet forts. KLIMAMÅL I ALTERNATIVSVURDERINGER OG PROGRAMMERING B5 Finansiering Belastes det enkelte investeringsprosjekt Tilskudd: ENOVAtilskudd og grønne lån skal søkes Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Reduksjon i virksomhetens klimafotavtrykk og energibruk Etablere klimagassmål i tidlig fase Målsetting for direkte og indirekte utslipp over byggets levetid fastsettes parallelt med målsetting for program og økonomi. Overslag over klimagasskonsekvenser av transport, energi, og materialer skal ligge til grunn som et kriterium for valg av løsning. Utslipp fra valg av tomt skal ligge til grunn ved tomtevalg B5a Eierskapsenheten Trondheim eiendom Prosjekteier Lokalisering av kommunale formålsbygg viktig for lokalsenterutvikling og transportutslipp Arealeffektivisering Arealbruk og sambruksmuligheter på tvers av tjenesteområder og eierforhold skal være verktøy for arealeffektivisering. I tillegg skal det stimuleres til at det lønner seg for virksomheter å være arealeffektive. B5b Eierskapsenheten Trondheim eiendom Prosjekteier Utbygging i tilknytning til eksisterende bygg og anlegg Ved utbygginger-/ endringer- / riving av eksisterende bygg skal det gjennomføres klimautslippsvurderinger. B5c Trondheim eiendom Kommunalteknikk Bydrift Prosjekteier Valg av energiløsning Sammen med skisseprosjekt skal det utarbeides energikonsept som viser både passive og aktive tiltak for reduksjon av energibruk, samt lokal produksjon av energi med lavt utslipp. Dette skal foreligge samtidig med vedtak om planløsning for bygget. Alle større nybygg med ferdigstillelse etter 2020 planlegges som nesten nullenergibygg B5d Trondheim eiendom Prosjekteier Energibruk - Fornybar energi Reduksjon i virksomhetens klimafotavtrykk

95 22 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører KLIMAGASSREGSKAP I PROSJEKTERING B6 Trondheim eiendom Prosjekteier Klimagassregnskap: investering 20 mill. - 50mill. Skal dokumentere utslipp ved hjelp av klimagassregnskap for materialer og energi over bygningens livsløp. Klimagassregnskap: investering over 50. mill Skal dokumentere klimagassreduksjon som innebærer minimum 30% reduksjon av utslipp over byggets livsløp for materialer og energi, sammenlignet med et referansebygg. Med referansebygg menes et bygg med tilsvarende geometri og materialmengder som skisseprosjektet basert på referansetall oppgitt i klimagassregnskap.no eller tilsvarende databaser DRIFT OG VEDLIKEHOLD Fase ut mineralolje i egne bygg Trondheim kommune har utfaset bruk av fossil olje til grunnlast i formålsbygg. Olje er fortsatt brukt til spisslast i 10 bygninger. Bioolje vurderes som en del av utfasing av fossil olje til topplast Oppgradere og innregulere tekniske anlegg Oppgradere til moderne, roterende varmegjenvinnere på 5 bygg årlig B6a B6b Finansiering Belastes det enkelte investeringsprosjekt Tilskudd:ENOVA og grønne lån søkes ENØK-midler på NOK 4 millioner årlig NOK 1 million i tillegg i rådmannens forslag til øk. plan B7 Trondheim eiendom Tilleggskostnader på 3-6 millioner B8 B8a Trondheim eiendom Tilleggskostnad 0,75-1 MNOK Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Reduksjon i virksomhetens klimafotavtrykk og energibruk Oljefyring utgjør ca 10 % av virksomhetens direkte utslipp Skal bidra til 1,5 prosent energireduksjon innen 2021

96 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Oppgradere automatikk samt foreta ny innregulering på 10 kommunale bygg årlig Oppgraderinger av automatikk vil for eksempel innebære korrigering og oppgradering av skjermbilder som vises i automatikkanlegg, addisjon av nye sensorer og lignende alle tiltak som vil muliggjøre bedre kontroll og mer energieffektiv drift. Disse byggene skal velges basert på vekting mellom potensialet for totale energibesparelser og kostnader Finansiering B8b Trondheim eiendom Årlige tilleggskostnader 1,75-2,5 MNOK Styring av utendørs varmesystemer B9 Arlig tilleggskostnad 0,4 MNOK Bedre styring og oppgradering av utendørs varmesystemer 1. Skille ut all elektrisitet som går til utendørs oppvarming med egne målere eller elektrisitets- /fjernvarmeabonnement. 2. Tilknytte alle utendørs varmesystemer med forbruk på over kwh/år til byggets automatikkanlegg samt oppgradere til styring via temperatursensor. 3. Oppgradere alle utendørs varmesystemer med forbruk på over kwh/år til også å styres ved hjelp av fuktsensor. 4. Oppgradere alle utendørs varmesystemer med forbruk på over kwh/år til også å styres av snø og/eller IR-sensor Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år 23 Betydning andre mål Skal bidra til 4 prosent energireduksjon innen 2021 B9a Trondheim eiendom Skal bidra til minimum en 20 prosent reduksjon av energibruk som går til utendørs oppvarming Pilotprosjekter - smarte utendørs varmesystemer Igangsette pilotprosjekt med prognosestyring av minimum de to snøsmelteanleggene som bruker mest energi i kommunen innen utgangen av Med prognosestyring menes her styring basert på logikk og som benytter værmeldinger fra Norsk meteorologisk institutt. B9b Trondheim eiendom

97 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Overgang til behovsstyring av bygg utenfor normal bruk Dele opp uforholdsmessig store ventilasjonsanlegg for målrettet ventilasjon. Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år 24 Betydning andre mål B10 Trondheim eiendom 0,5-2 % prosent energireduksjon innen 2021 B10a Kostnader avhenger av prosjekt Ventilasjon skal gis basert på behov og vil bli styrt via time-ur/ timere og bevegelsessensorer Bedre energioppfølging av bygg og anlegg ved å inkludere flere undermålere for energibruk samt ta i bruk nytt energioppfølgingssystem. Utøving av en politikk for innetemperatur i formålsbygg, særlig for skoler. B10b B10c B10d Innenfor ramme Innenfor ramme Innenfor ramme Kompetanse og optimalisering B11 Innenfor ramme ENØK-opplæring Vaktmestere/driftsoperatører, skal få bedre opplæring i hvordan de kontrollerer sine respektive bygg og hvordan bygg kan benyttes mer energieffektivt. For bedre å forenkle gjennomføring av fremtidige ENØK-tiltak skal forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds dokumentasjon (FDV-dokumentasjon) oppdateres. Optimal drift og styring av tekniske anlegg (videreført fra Energi- og klimahandlingsplan ) Optimal styring av kommunale bygg med SDanlegg (sentral driftskontroll). Driftsentralen skal ha en mer aktiv bruk av automatikkanlegg gjennom tett oppfølging av driftsoperatører og tekniske installasjoner. Innen 2020 skal alle bygg eid av Trondheim kommune, med unntak av boliger, bli inkludert i kommunens energioppfølgingssystem. Trondheim kommune skal følge opp energibruken i byggene hver uke (driftsoperatørene) B11a Trondheim eiendom B11b Trondheim eiendom 0,7 prosent energireduksjon innen 2021 Stort potensial for energisparing (flere GWh)

98 25 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Resuksjon i klimafotavtrykket til kommunale anlegg Videreutvikle et system for god kontroll og oppfølging av energiforbruk på kommunale anlegg (EOS system) Dette gjelder for både vann -og avløpssektoren og er basert på vedtatt hovedplan for avløp og vannmiljø og plan for vanntilførsel. Det må også kunne settes spesifikke krav til mål og resultat om oppnåelse og besparelse. B12 Kommunalteknikk Bydrift Finansiering Innenfor budsjettramme Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Virksomhetens energiforbruk Etablere en samarbeidsgruppe mellom Trondheim Eiendom og Kommunalteknikk samt Bydrift, Målet er å utnytte de erfaringer TE har på dette feltet, etter å ha drevet med EOS systemer over mange år. Vurdere utnyttelse av energiinnholdet i avløpsvannet ved HØVRINGEN renseanlegg. I avløpsvann / råtneprosessen for slam utvikles biogass som kan omdannes til elektrisk energi. I dag fakles overproduksjonen av biogass ved renseanlegget. Energiinnholdet i biogassproduksjonen antas å ligge på ca 2 millioner kwh/år. Dersom innbyggerantallet i Trondheim vil øke i årene fremover vil vi måtte anta at også biogassproduksjonen vil øke B13 B14 Trondheim eiendom Kommunalteknikk Bydrift Kommunalteknikk Bydrift Innenfor budsjettramme Mulighetsstudie - Innenfor budsjettramme Forprosjekt for å kostnadsberegne investering / samt skissere løsninger kan beløpe seg til kr ,- Virksomhetens energiforbruk Fornybar energiproduksjon

99 26 Avfall og forbruk SEKTORMÅL AVFALL OG FORBRUK 6.1 I 2025 er direkte klimagassutslipp fra transport av avfall i Trondheim lik null 6.2 Direkte klimagassutslipp fra Heggstadmoen avfallsdeponi skal reduseres betydelig 6.3 I 2025 bidrar Trondheim til den sirkulære økonomien: - materialgjenvinning i Trondheim skal øke til minst 60 % innen 2025 og til 65 % innen Uønskede stoffer tas ut av kretsløpet gjennom økt kunnskap om produksjon og bruk av ulike produkter som havner i avfallet 6.4 I 2030 skal det være enkelt for Trondheims innbyggere å ta klimavennlige valg i hverdagen STRATEGIER 6A Redusere direkte utslipp fra avfallsdeponi og fra avfallstransport 6B Trondheim kommune skal være pådriver for den sirkulære økonomien for å redusere klimagassutslipp i hele kretsløpet 6C Kommunen skal gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører stimulere til og informere om klimavennlige handlingsalternativer VIRKEMIDLER: AVFALL OG FORBRUK Trondheim kommune har flere virkemidler for å styre utvikling og håndtering av husholdningsavfallet. Gjennom lokalpolitiske vedtak og handlingsplaner kan Trondheim kommune sette mål for materialgjenvinningsandel, være en bidragsyter og investere i behandlingsanlegg og sorteringsanlegg. Trondheim kommune kan legge føringer for hvilken type drivstoff som skal brukes på renovasjonskjøretøy og kreve utbygging av en viss type avfallsløsninger. De virkemidlene kommunen har overfor forbruker er i stor grad avhengig av samarbeid med andre. Kommunens tilskuddsordninger, både miljøårshjul, tilskudd til urban dyrking og tilskudd til reparasjonsverksted, stimulerer innbyggere til klimavennlige handlingsalternativ. Samarbeidet med miljøorganisasjoner må styrkes, og vi må vurdere å øke støtten til deres arbeid. Frivillighetssentralene er blitt et møtested for frivillige. En av sentralene har startet opp med dyrkingsprosjekt, og en annen sentral har arrangert reparasjonsverksted. Det bør vurderes om begge tiltak gjennomføres på samtlige sentraler med støtte fra kommunen. Grønn barneby samarbeider med flere andre offentlige instanser og flere frivillige organisasjoner. Trondheim kommune skal dra nytte av dette samarbeidet ut mot andre målgrupper enn barn og unge i skole og barnehage. Bystyret har bestilt en helhetlig matstrategi i handlings- og økonomiplan for Denne skal bedre praksisen i kommunen, og øke kunnskapen til kommunens innbyggere innen helse, miljø og klima. Strategien er ikke ferdig, men vil kunne støtte Kommunedelplan: klima og energi, og motsatt.

100 27 TILTAK: AVFALL OG FORBRUK Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Redusere direkte utslipp fra avfallshåndtering Sirkulær økonomi Oppsamling og filtrering av deponigass på Heggstadmoen fra og med 2017 Biofiltre omdanner metan til karbondioksid Fossilfritt drivstoff i renovasjonskjøreøty Innen 2020 skal 40 % av renovasjonskjøreøtyene bruke fossilfritt drivstoff Effektivisering av avfallsinnsamling Videreføre arbeidet med energieffektivisering av innsamling/transport av avfall gjennom stadig mer bruk av volumløsninger Økt sortering av avfall Gjennom sentral ettersortering av restavfall inkludert matavfall og plast skal materialgjenvinningen av husholdningsavfall øke til 50 % innen 2020 F1 F2 F3 F4 Kommunalteknikk Eierskapsenheten Kommunalteknikk Eierskapsenheten Kommunalteknikk Eierskapsenheten Kommunalteknikk Eierskapsenheten TRV TRV TRV Kommune i SESAMprosjektet Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år TRV Innenfor ramme 12 * Vil ha betyding for fossil innhold i fjernvarmeproduksjon Betydning andre mål Trondheim bidrar til å redusere behov for råstoff andre steder i verdikjeden Klimavennlig forbruk Grønne dytt ( nudging ) Grønne dytt baserer seg på å legge til rette for at det grønne valget i hverdagen blir det enkleste og mest attraktive Trondheim kommune skal identifisere og teste ut grønne dytt gjennom 1) forsknings- og bedriftssamarbeid blant annet gjennom studentoppgaver 2) Støtte og samarbeid om kampanjer F6 Miljøenheten NTNU (Humanister i praksis, KULTlab): Framtiden i våre hender Satt av NOK 1 million til forbruk og avfall i rådmannens budsjettforslag 2017 tiltak F6, F7, F9 Trondheim som forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter * Utslippsreduksjonen er usikkre siden klimagasstatistikken fra SSB avviker fra lokale målinger av metanutslipp

101 28 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Klimavennlig forbruk forts. Legge til rette for reparasjon og ombruk Egen virksomhet: -styrke Gjenbrukssentralen med ny smart nettløsning koblet opp mot e-handel - legge til rette for verksted og mulighet for bestilling av ekstradeler F7 Miljøenheten Gjenbrukssentralen NAV Rådmannens fagstab Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Bysamfunnet: -utrede løsninger for hvordan Gjenbrukssentralen også kan brukes av bysamfunnet -tilskudd til kampanjer og oppstart av verksteder i alle bydeler Handlingsskapende arbeid blant barn og unge gjennom Grønn barneby - opplæring gjennom miljøsertifiseringen Grønt Flagg. - tilby kurs knyttet til flere temaer innenfor energi og klima, ikke bare avfall og forbruk. - bidra til videreutvikling av miljøopplæringen i skoler og barnehager. Mat En helhetlig matstrategi skal utarbeides Samarbeide om urbant landbruk sammen med det bynære landbruket. Dette bidrar til økt forståelse for klimavennlig matproduksjon og næringsutvikling. Matsvinn: Kartlegge matsvinn i egen virksomhet Støtte kampanjer og handlingsskapende arbeid F8 Miljøenheten Innenfor ramme Trondheim som forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter F9 Miljøenheten Miljøenheten Miljøenheten Bondelaget Fylkesmannen NTNU Framtiden i våre hender

102 29 Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet SEKTORMÅL 7.1 Bidra til grønn næringsutvikling i byen og regionen 7.2 Trekke med næringsliv og FoU institusjoner i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål STRATEGIER 7A Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energiog klimamål 7B Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser TILTAK: NÆRINGSLIV, TEKNOLOGI OG DET GRØNNE SKIFTET Trondheim kommune har virkemidler til å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål. De viktigste er å utnytte 1) offentlig innkjøp som regulativt virkemiddel samt 2) utvide kapasitet til å delta eksisterende og nye samarbeidsarenaer for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål. Lov om offentlige anskaffelser pålegger at offentlige oppdragsgivere tar hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser når de planlegger sine anskaffelser. Trondheim kommune har vedtatt mål om å jobbe aktivt for å redusere sitt klimafotavtrykk (bystyresak 4/15, se faktaboks s 9). Slike ambisjoner er også vedtatt i anskaffelsesstrategi og i innkjøpsreglement for Trondheim kommune vedtatt i mai Innkjøpsreglementet legger vekt på at Trondheim kommune både skal være en synlig pådriver i offentlig sektor for å sikre mest mulig bærekraftig anskaffelse og bidra til å påvirke leverandør- og produktutvikling i en klimariktig retning. Regjeringens visjon er at orge skal utvikle seg l å bli en sterk og sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger for å kunne kapitalisere på det grønne skiftet. Markedene for klimateknologi er ofte politisk skapt. Lovgivning, reguleringer, avgifter og økonomiske s mulerings ltak er vik ge teknologipoli ske virkemidler for utvikling av ny klimateknologi ten ltak fra myndighetene i form av pålegg eller insen ver om å oppfylle spesi kke klimakrav, vil det på mange områder verken være etterspørsel etter eller utvikling av klimateknologi. Samarbeid med næringsliv og FoU utgjør et viktig virkemiddel for Trondheim kommune, både for å bidra til utvikling av klimateknologi og til å redusere klimagassutslipp i Trondheim. Det foregår i dag et utstrakt samarbeid mellom Trondheim kommune, næringsliv og NTNU og SINTEF og gjennom forskningsprogram og forskningssentra. Trondheim vil fortsette å utvikle sin kapasitet til nettverkssamarbeid for å øke mulighetene for at en større deler av næringslivet i Trondheim og i regionen tar del i grønn næringsutvikling.

103 30 TILTAK: NÆRINGSLIV TEKNOLOGI OG DET GRØNNE SKIFTET Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Samarbeid med nærings- og FoU aktører KARTLEGGE POTENSIALET FOR DET GRØNNE SKIFTET I TRONDHEIM Utarbeide en oversikt over og kartlegging av spydspissaktørene som kan vise til gode resultater i sitt klimaarbeid innen grønn innovasjon, utvikling og bruk av miljøteknologi. N1 Rådmannens fagstab Miljøenheten Næringsforeningen Innovasjon Norge Innenfor budsjettramme SAMARBEIDE OM NÆRINGSNETTVERK FOR GRØNN VEKST OG REDUKSJON AV KLIMAUTSLIPP Samarbeid i planlagte og eksisterende nettverk vil bidra til både å utvikle kompetanse for grønn vekst og for å strekke seg etter klimamål Dette skal skje gjennom deltagelse og samarbeid med nye nettverk etter behov og der vi ser det nødvendig. 1) Fornybarnettverk. Med utgangspunkt i et allerede etablert nettverk vil kommunen samarbeide for å utrede en Arenasøknad for å styrke og utvikle en solid næringsklynge knyttet til fornybarsektoren i Trondheim. N2 Rådmannens fagstab Miljøenheten Næringsforeningen Innovasjon Norge Behov for tilleggsfinansiering Formannskapets tilleggsbevilgning i 2016 Klimatiltak i næringsvirksomheter vil bidra til å redusere direkte utslipp i Trondheim Trondheim som forbilde og samarbeidsarena for klimavennlig teknologi og levemåter 2) Næringsnettverk for grønn vekst i regi av NTNU Bærekraft ( ). Nettverket har som hovedformål å fremme grønn vekst og har kompetanseutvikling som hovedfokus 3) Klimapartnere Trøndelag. STFK planlegger å etablere nettverk med hovedformål å redusere klimagassutslipp gjennom å forplikte deltagere til å lage klimaregnskap. Spydspissaktører vil gjennom dette nettverket oppnå en økt synliggjøring. Som deltager/medlem i nettverket vil TK bidra til at økt synliggjøring av spydspissene også kan styrke bredden av klima- og miljødrevet næringsutvikling i Trondheim og regionen.

104 31 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Samarbeid med nærings- og FoU aktører forts. SAMARBEID MED AKTØRER OG VIRKSOMHETER PÅ SØKNAD TIL HORIZON 2020 SMART CITIES AND COMMUNITIES LIGHTHOUSE PROJECT (SCC1 H2020 SCC1-utlysning handler om å utvikle demonstrasjonsprosjekter innen smarte bygg, smart grid, energilagring og transportløsninger med fokus på e-mobilitet på IKT-plattform. Målet er å bygge overgang til intelligent, brukerdrevet og behov-orientert byinfrastruktur. NTNU er prosjektkoordinator for hele konsortiet med Trondheim som lead city Kunnskapsasken er Trondheims prosjektområde. N3 Miljøenheten NTNU Hvis søknaden ivilges får partnere i Trondheim ca 40 MNOK Smart Cities prosjekter vil ha egne energi- og klimamål som vil bidra til Trondheims overordende klimamål SAMARBEID MED LANDBRUKSNÆRINGEN OM KLIMAOMSTILLING Trondheim kommune vil utvikle mer samarbeid med jord- og skognæringen. Sentrale mål for klimaomstilling i norsk landbruk er å bidra til å motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagring og å levere fornybare alternativer som erstatter fossil energi og klimabelastende materialer. Det vil være aktuelt med tiltak for å bevisstgjøre skogeier og andre skogaktører for å sikre god foryngelse i skogene. Kommunen vil følge opp med mer tilsyn og kontroll med skogplanting. N4 Miljøenheten Skognæringen Innenfor ramme Trondheim som samrbeidsarena for klimavennlig teknologi og levemåter

105 32 Hovedsatsing Tiltak ID Ansvar Eksterne aktører Finansiering Estimert effekt i tusen tonn CO2ek/år Betydning andre mål Klimakrav i anskaffelser INNFØRE KRAV OM LAV-/NULLUTSLIPP FOR TRANSPORTTJENESTER TIL TRONDHEIM KOMMUNE For at TK skal kunne stille de nødvendige klimakrav til transporttjenester vil innkjøpstjenesten og miljøenheten samarbeide for å utvikle kompetanse og ta i bruk systemer for måle og kontrollere oppfyllelse av krav. (se også T25) N6/ T25 Innkjøpstjenesten og andre innkjøpsmiljøer i Trondheim kommune Miljøenheten Evt. merkostnader vurderes i innkjøpsprosessen og innarbeides i handlings- og økonomiplanen Trondheim som forbilde og samarbeidsarena for klimavennlig teknologi og levemåter Styrke kapasitet og kompetanse til å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser Trondheim kommune har en miljømessig ambisiøs anskaffelsesstrategi og Kommunedelplan: energi og klima legger opp til å bruke anskaffelse som strategisk verktøy i det grønne skiftet. Dette vil kreve stykring av kompetanse og kapasistet i Trondheim kommune, og økt samhandling mellom miljø- og innkjøpsansvarlige framover. Noen eksempler: - Rutiner for innkjøp av ladepunkter - Miljøkrav i matinnkjøp - Rammeavtale for el-sykler N7 Innkjøpstjenesten og andre innkjøpsmiljøer i Trondheim kommune Miljøenheten Kostnad ca 1 million kroner årlig

106 Kommunedelplan: energi og klima Vedlegg 3: Relevante planer og andre føringer Internasjonalt FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) fra 1992 er grunnsteinen i internasjonal klimapolitikk. I 1997 ble Kyoto protokollen utviklet i regi av rammekonvensjonen med juridisk bindende mål for klimagassutslipp i de fleste industrilandene. I Cancun-avtalen i 2010 ble medlemmene i UNFCCC enige om at klimaendringer bør begrenses til 2-graders oppvarming i forhold til før-industriell tid. I 2012 ble Kyoto-protokollen forlenget for perioden Paris- avtalen ble undertegnet av 197 land i november 2015, og har blitt ansett som et stort skritt i utvikling av en virkningsfull internasjonal klimapolitikk. Aktørene ble enige om å arbeide for å begrense temperaturstigningen globalt til 2 og helst 1,5 grader og at klimanøytralitet skal oppnås i andre halvdel av århundret. Partiene ble også enige om at alle land skal levere og oppdatere sine egne utslippsmål hvert femte år, og at innsatsen skal styrkes over tid. Rollen for lokale myndigheter ble anerkjent også i Paris-avtalen, med konkret henvisning til viktigheten av å engasjere alle forvaltningsnivåer i arbeidet med utslippskutt og klimatilpasning (KS). Avtalen trådte i kraft november EU har vedtatt klima og energimål for 2020 og For 2020 er målene: - 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp (ift. 1990) - 20 prosent fornybar energi - 20 prosent forbedring i energi effektivitet For 2020 er det bindende mål for ethvert land i EU. I 2014 ble rammeverket for EUs klimapolitikk mot 2030 vedtatt. De overordnede målene for EU i 2030 er: - Minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp (ift. 1990) - 27 prosent fornybar energi - 27 prosent forbedring i energi effektivitet EU har tre hovedvirkemidler knyttet til sine klima- og energimål. Det første er kvotesystemet (Emissions Trading Scheme, ETS) som dekker om lag 45 prosent av utslippene i EU, hovedsaklig innenfor kraftproduksjon og industri. ETS har ikke fungert som forventet fordi prisen for CO 2 har vært for lav. Det jobbes for å redusere antall kvoter i systemet slik at prisen kan begynne å øke. Det andre virkemiddelet er fornybardirektivet, med bindende mål for å øke fornybarkraftproduksjon i alle medlemsland innen Det tredje virkemiddelet er energieffektiviseringsdirektoratet. I perioden ble utslipp i EU-28 redusert med 17,9 prosent. En stor andel av utslippsreduksjonen skyldes nedlegging av industri i tidligere østblokkland. Utslipp i Norge økte med ca 3 prosent i den samme perioden. Nasjonalt Norges klimamål for 2020 ble forankret i klimaforliket på Stortinget i 2007 og igjen i Hovedmålet er å redusere globale utslipp innen 2020 med tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Omtrent to tredjedeler av utslippsreduksjonene (ift. til referansebanen for 2020) skal gjennomføres i Norge, og resten dekkes av kvotekjøp. I 2014 var utslipp i Norge millioner tonn, ca 3,5 prosent høyere enn i Norge har sluttet seg til EUs klimapolitikk gjennom EØS. Den norske industrisektoren deltar i ETS 1. Gjennom fornybardirektivet har Norge forpliktet seg til å øke fornybar kraftproduksjon fra 60 til 67,5 prosent innen Dette operasjonaliseres gjennom el-sertifikatordningen der kraftleverandørene i Sverige og Norge er pålagt å kjøpe el-sertifikater fra strømprodusentene. Produsentene må bruke disse midlene til å bygge ut fornybar produksjon. I 2016 har regjeringen lagt fram en energimelding som foreslår at el-sertifikatordningen ikke videreføres etter Det er også foreslått et mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/bnp) i Norge med 30 prosent innen I 2015 lanserte den norske regjeringen et nytt nasjonalt klimamål for 2030 på 40 prosent ift Intensjonen er at Norge vil oppnå dette målet via en kombinasjon av deltakelse i ETS, nasjonale tiltak og finansiering av tiltak i andre land i EU. Målstrukturen er avhengig av en ennå ikke konkretisert avtale med EU. 1 De største utslippkildene i Trondheim er ikke dekket av ETS transport, avfallsforbenning og oppvarming i bygg

107 I statlige retningslinjer for klimaplanlegging i kommunene heter det at kommunene skal ivareta klima- og energiplanlegging enten i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Klima er også et tema i regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» vedtatt i juni 2015 der det står kommunenes roller som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og klimavennlig samfunn, bør fremheves. Statlig planretningslinjer for klimatilpasning er under arbeid. Viktige dokumenter: Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Revidert klimaforlik på Stortinget juni 2012 Statlig planretningslinje for energi- og klimaplanlegging i kommunene, 4. september 2009 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 26. september 2014 T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 Regionalt og lokalt Regional plan for klima og energi ble vedtatt i Fylkestinget (fylkestingssak 60/16). Hovedmålet er å redusere utslippene av klimagasser i Sør-Trøndelag med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med Klimagassutslipp i Trondheim utgjør omtrent en tredjedel av fylkesutslipp. Hvis Trondheim når klimamålet for 2030 (80 % reduksjon ift. 1991) må de andre kommunene i Sør-Trøndelag redusere utslipp med ca % (ift. 2009) for å nå fylkesmålet. Viktige dokumenter: Regional planstrategi for Trøndelag , fellesdelen Felles fylkesplan Trøndelag Regional plan klima- og energi Sør Trøndelag Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag Klima- og energiplan Nord-Trøndelag revisjon 2015, forslag på høring våren 2015 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2, vedtatt i 2015) Regional strategi for arealbruk, Sør-Trøndelag Landbruksmeldinga for Trøndelag Regional avfallsplan for Trøndelag (kommende) Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Lokalt Kommunedelplan: energi og klima bygger på ambisjonene kommuneplanens samfunnsdel der ett av hovedmålene angir: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig," med delmål I 2020 skal Trondheim være et lavenergissamfunn. Det ble vedtatt i forbindelse med handlings- og økonomiplan for 2016 at den nye klimaplanen skal ha som mål at utslippene i 2030 skal være opp mot 90 % lavere enn i Planstrategi for Trondheim Kommune Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Handlings- og økonomiplan Strategier for langsiktig byvekst og jordvern Strategier for en langsiktig byutvikling i Trondheim fram mot Boligpolitisk plan: ferdig 2017 Miljøpakkens trinn 1 (2009), trinn 2 (2013) og trinn 3 (2016) Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram Sykkelstrategi for Trondheim Gåstrategi for Trondheim (kommende) Kommunal plan avfall og avfallsreduksjon Hovedplan avløp og vannmiljø Trondheim kommunes strategi for forskning, utvikling og innovasjon (FUoI) Klimatilpasningsplan (ferdig 2017) Plan for biologisk mangfold

108 Kommunedelplan: energi og klima Vedlegg 4 Høringsinnspill Innhold Oversikt over mottatte høringsinnspill... 1 Oppsummering og merknad... 2 Innspillene i sin helhet Oversikt over mottatte høringsinnspill Avsender Ref Kontaktperson 1 Norsk solenergiforening (NSF) ida.fuchs@gmail.com 2 Klimavalgalliansen klimavalgalliansen@gmail.com 3 Sør-Trøndelag Bondelag jon.gisle.vikan@bondelaget.no 4 Statkraft Varme AS bjorn.holaas@statkraft.com 5 NTNU Bærekraft annik.fet@ntnu.no 6 Næringsforeningen i Trondheimsregion borge@nitr.no 7 ZERO jenny.skagestad@zero.no 8 Norsk elbilforening elbil@elbil.no 9 AtB AS helene.heggheim@atb.no 10 Klima 2050 NTNU berit.time@sintef.no 11 Stjørdal kommune Klas Kolden 12 LO John-Peder Denstad 13 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Tor Sæther 14 Rockwool Hans Joachim Motzfeldt 15 1 Forum for natur og friluftsliv Erik Brenna 16 Statens vegvesen Signhild Johanne Volden 17 Sør-Trøndelag fylkeskommune Ida.fuchs@stfk.no 18 Jernbaneverket steinar.lillefloth@jbv.no 1 Administrativ uttalelse, ikke formelt høringsinnspill signert av alle organisasjonene som er tilsluttet FNF i Sør-Trøndelag 1

109 Oppsummering og merknad 1. Norsk solenergiforening (NSF) ref NSF foreslår at det legges inn et avsnitt om potensialet og fordeler til solenergi i Norge i kapittel 3. Solenergiforeningen viser til en rekke argumenter for økt produksjon fra solenergi som er utarbeidet av ZERO. Til etterretning NSF foreslår også at Trondheim kommune legger inn ny sektormål i kapittel 5 Forslag: 5.6 Trondheim kommune skal initiere pilotprosjekter i bruk av solenergi, både solvarme og solceller, i egen virksomhet innen NSF foreslår kompetanseheving innenfor solenergi internt itrondheim kommunes egen virksomhet. Foreningen kan bidra med råd og tilby kursi solenergi: NSF Trøndelag har sendt et Åpent Brev i fjor desember til både TK, STFK og bystyret hvor vi legger fram at vi ønsker 40% nvesteringsstøtte til private solcelleanlegg. Et justert forslag er tatt med i handlingsprogram Til etterretning Vurderes som en del av energistrategi (se handlingsprogram, Energi produksjon og distribusjon) 2. Klimavalgalliansen ref Formannskapet krever at rådmannen kjem med innspill om indirekte utslepp, målfesta til Klimavalgalliansen er enige i kravet, men mener at 2030 er alt for lite ambisiøst: Vi krev at kommunen innen 2020 talfestar indirekte utslepp for heile kommunen - og lagar nye, konkrete strategiar fram mot Berre slik kan kommunen utvikla truverdige planar for å få klimafotavtrykket for Trondheim ned. Ifølge alliansen er det ikke tilfredsstillende for en strategiplan frem mot 2030 at TK kun skal være en pådriver i samfunnet for å redusere indirekte utslipp: Det må talfestast utslepp og setjast konkrete mål for dei ulike sektorane Alliansen viser til at NTNU og andre aktører er i ferd med å utvikle verktøy for slike målinger og analyser. Alliansen peker på viktigheten av planen i seg selv som et verktøy for å endra haldningar og handlingar hos folk flest. Når det gjelder byutvikling viser alliansen til politiske vedtak som på kort sikt vil bidra til å øke utslipp. Alliansen mener at hvordan utbyggingene kommer i konflikt med målet om utslippsreduksjon bør konkretiseres. Alliansen etterlyser også opplysninger om hva som skjedde med Brøset-planene. Tas videre i handlingsprogrammet (Overordende tiltak) Til etterretning Omtalt i kapittel 5, bygg og anlegg 2

110 3. Sør-Trøndelag Bondelag ref Bondelaget ser at landbruket er svært lite nevnt i forslag til klima- og energiplan for Trondheim kommune. De har oversendt dokumenter som viser planer for klimasmart matproduksjon og strategier for fossilfritt landbruk innen De mener at noe av dette kan brukes i klimaplanen. 4. Statkraft varme ref Statkraft stiller seg positiv til kommunens ambisiøse plan og mål. Det er likevel viktig å presisere at vi oppfatter at en evt. måloppnåelse vil kreve at en rekke innovative tekniske og kommersielle løsninger faller på plass i planperioden. Dette er beheftet med betydelig usikkerhet og det bør derfor vurderes etablert ulike alternative løp med bakgrunn i dagens noe mer kommersielt tilgjengelig tekniske løsninger. Statkraft er opptatt av at Trondheim kommune har et mest mulig riktig bilde av de faktiske forhold om fjernvarmens helhetlige klimapåvirkning i Trondheim kommune samt kjenner til evt. konsekvenser av ulike alternative løsninger. Statkraft stiller seg derfor positiv til å få utarbeidet en rapport for Trondheim kommune om dette. Statkraft skisserer hvordan sin fjernvarmevirksomhet kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner i Trondheim i perioden gjennom en rekke tiltak: I Trondheim har Statkraft en fornybarandel på over 90 %. Statkraft jobber kontinuerlig med utfasing av fossile energikilder og ytterligere økning av fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen. Pr. dato er følgende tiltak og tekniske forbedringer relevante eksempler: o 10 MW bioolje (Heggstadmoen/ Ranheim) o 1,6 MW spillvarme fra Rockwool o 15 MW bioenergi fra Peterson/Ranheim Energi o 2 * 15 MW bioolje på Ranheim (Energosbygget) o Akkumulatortank på Heimdal varmesentral o Utnyttelse av lokale spillvarmekilder fra industri og plusshus o Kontinuerlig forbedring av effektiviteten i produksjonsanleggene samt å jobbe sammen med kunden for å senke returtemperaturen Statkraft sier seg positiv til et evt. samarbeid rundt karbonfangst og lagring (CCS) på Heimdal varmesentral. Karbonfangst fra anlegget i Trondheim kan teknisk sett være realiserbart innen 2030 dersom det etableres en infrastruktur Strategidokumentene og lenkene brukes i det videre arbeidet. Tiltak for økt samarbeid med skogbruksnæringen tatt inn i handlingsprogram. Til etterretning Til etterretning. Følges opp i det videre samarbeidet mellom TK og Statkraft Varme Til etterretning. Følges opp i det videre samarbeidet mellom TK og Statkraft Varme Til orientering Er tatt med i plan og handlingsprogram (side 14) 3

111 for transport og lagring. Videre tilbyr Statkraft å bistå kommunen, næringslivet og andre kunder med å erstatte fossile oljekjeler med klimasmart fjernvarme der det er mulig. Et annet område er byggvarme. Statkraft sier at krav til bruk av klimavennlig byggvarme hvor bl.a. fjernvarme kan benyttes, vil gi et positivt bidrag på utslippene i Trondheim. Statkraft og Trondheim kommune bør etablere en møtearena minimum årlig for gjensidig oppdatering om status og fremdrift i Statkraft sitt arbeid, samt orientering fra kommunen og innspill til hvordan vi sammen kan utnytte felles kapasitet og kompetanse for å bidra til selskapets og kommunens måloppnåelse. 5. NTNU Bærekraft ref NTNU mener at målene er svært ambisiøse. En reduksjon av direkte klimareduksjoner med 80% innen 2030 overstiger EUs målsetning, noe som er nødvendig for å møte UNEP og IPCCs målsetninger. NTNU Bærekraft stiller seg bak målene, som evalueres til å reflektere Trondheims gode forutsetninger for å løse utfordringene. Det er likevel viktig å innse konsekvensene av slike mål: Ettersom dette vil kreve svært store investeringer og dedikasjon over mange tiår fremover, vil gode analyser og scenarier for validiteten til disse målene reflektere demografiske, teknologiske og geografiske forhold. NTNU Bærekraft kan bistå med urban modellering, datainnhenting og urban systemtenkning. Følges opp i det videre samarbeidet mellom TK og Statkraft Varme Til etterretning Følges opp i det videre samarbeidet mellom TK og Statkraft Varme Til etterretning NTNU bærekraft synliggjør de relevante fagmiljøene ved NTNU som kan bidra med kunnskap og samarbeid for Trondheim kommunes klimaarbeid fremover. NTNU Bærekraft ønsker å etablere nye, langsiktige forskningsprogram for å koble sammen sterke ressursmiljøer på innovasjon og bærekraft ved NTNU. Forskningsprogrammene bør utformes i tett dialog mellom kommunen, virksomheter og kunnskapsmiljøene rundt NTNU. Eksisterende program som Climate-KIC kan bidra til å samkjøre aktørene i relevante fellesprosjekter. Koblinger mellom kunnskapsmiljøer, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT ansees som spesielt viktig, samt å bygge videre på prosjekter som Smart City Network1, NTNU LiveStudio2 og CityLab. Når det gjelder strategien om at «Trondheim Er tatt med i plan (s.40) Er tatt med i plan (s. 40) 4

112 kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU-institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål.» fremhever NTNU Bærekraft at en felles kunnskapsbase er viktig, og at EIP-SCC smart cities-prosjektet ved NTNU kan utnyttes i enda større grad. De viser til University of Chicago og byens styre har utviklet gode modeller Trondheim kunne dratt nytte av, hvor involverte parter strekker seg etter felles langtidsmål og et nettverk som fasiliterer gode søknader om midler til forskningsog næringsutviklingsprosjekter. Til orientering Punkter der innspill er spesielt etterspurt: Hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere Kommunen kan ha en fasiliterende rolle gjennom informasjonsspredning, og åpne for enklere håndheving av regelverket ved henvendelser om varmeutveksling. SINTEF har god ekspertise på dette området, og flere prosjekter for varmegjenvinning kan med fordel igangsettes. Varmegjenvinning mellom nabolag, nærliggende bygninger, lagerbygninger, butikker og fabrikker kan være muligheter. Viser igjen til Rotterdam, der TU Delft har gjennomført slike prosjekter. ZEN-senteret har et godt utgangspunkt for å teste dette i Trondheim. Nabolag som er selvforsynte med energi har blitt standard i enkelte tyske byer, så distribuert energi kombinert med passivhus og varmeutveksling kan være et stikkord. En vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner. Effektprising for privatpersoner vil sannsynligvis føre til lavere strømforbruk. Hvis dette kombineres med innrullingen av AMS-målere og kobles mot grafisk informasjonsformidling gjennom smarttelefoner, kan forbrukere enklere forstå størrelsesorden i sitt strømforbruk. Uttesting av effektbasert strømprising i stor skala i Trondheim hadde vært svært interessant, spesielt hvis det kombineres med smart måling av mobilitet, offentlig transport og logistikk. Begrepet effekt er vanskelig for privatpersoner å forstå, så dette bør kobles på avansert måle og styringssystemer (AMS) med et display som visualiserer strømforbruket. Dette vil trolig Tas videre i samarbeid med ZEN og er tatt inn i handlingsprogrammet (energistrømsanalyse) Er tatt inn i plan (s. 15) Tas videre i samarbeid med ZEN og i videre arbeid 5

113 redusere strømforbruket, som for eksempel vist gjennom Fredrikstad Energinett (FEN) sitt proveprosjekt med effektbasert tariff på Hvaler, som førte til ca. 20 prosents reduksjon i både maksimal effektbruk og det samlede energiforbruk. 6. Næringsforeningen i Trondheimsregionen ref Det er ikke helt samsvar mellom hvilket Til etterretning handlingsrom og hvilke virkemidler Trondheim kommune har for å nå målsettingene. At en vil nå målene på kort sikt anser NiT å være lite realistisk. NiT er enige i at riktig lokalisering av boliger og arbeidsplasser, sett i sammenheng med fortetting og transportsystem, er særdeles effektfullt for å oppnå varig redusert biltransport. En må få fortgang i å få ferdig det nødvendige kommunale planverk. En må fire litt på noen av de mange sektorkrav, eksempelvis krav om lysinnslipp, støykrav, krav om utomhusareal til hvert boligprosjekt, krav om stigning på veg, krav om bredde for fortau etc., som i sum gjør det umulig å bygge en kompakt nok by. NiT peker på at sentrumsnære arealer som ønskes byomformet vil ta lang tid å realisere da dette ikke er tomme arealer. Arealene er i bruk til blant annet næringsvirksomhet som har få incentiver tilå flytte frivillig. For en del av disse aktørene er det få eller ingen reelle alternativer tilrelokalisering grunnet mangel på attraktivt erstatningsareal. Erstatningsarealer langt utenfor byen vil medføre ekstra transportarbeid. Undersøkelser viser at vegtransporten øker. NiT savner en mer omfattende analyse av transportarbeidet i Trondheim. Hva slags kjøring øker? Hvor øker trafikken i byen? Kjører vi flere turer? Kjører vi flere kilometer? Synker trafikken noen steder i byen? Hvordan påvirker trafikkflyten utslippene fra transport? Dagens faktagrunnlag gir ikke et godt nok bilde av utviklingen i det totale transportarbeidet i Trondheim Næringsforeningen vil gjerne bidra inn i og har mye å bidra med, i arbeidet med å utvikle tiltak og handlingsplaner for å nærme seg målsetningene Trondheim kommune kan gjøre mye gjennom egen innkjøpspolicy. NiT har i møte med politisk og administrativ ledelse i kommunen fremhevet betydningen avinnovative offentlige innkjøp, og at offentlig sektor kan være pilotkunde for oppstartsselskaper. Det vil også være et godt bidrag til å befeste vår region som landets Til etterretning Til etterretning Resultater fra reisevaneundersøkelser gir en del svar og ligger inne i dokumentgrunnlaget. (s.17) Har vært en dialogpartner i arbeidet med handlingsprogram Er tatt med i handlingsprogram 6

114 teknologihovedstad, også innen klima- og miljøvennlig teknologi 7. ZERO ref ZERO mener at Trondheim bør se til Oslos nylig vedtatte klima- og energistrategi og gå like langt som dem i målformuleringene. Det innebærer et mål om 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 og 95 prosent reduksjon innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. ZERO anerkjenner at dette er svært ambisiøse mål, men det er likevel ingen grunn til at Trondheim skal være mindre ambisiøs enn Oslo. ZERO støtter målet om at Trondheim skal være et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter. Vi vil særskilt berømme Trondheim for å løfte opp offentlige innkjøp i denne sammenhengen. ZERO mener at forslagene til energi- og klimamål for kommunenes egen virksomhet er ambisiøse, men vil legge til at det er viktig at hele bygget, inkludert materialer, teller med når klimafotavtrykket skal beregnes (mål 4). Da kan beregningsverktøy som klimagassregnskap.no eller Breeam NOR anvendes. ZERO foreslår at Trondheim gjør som Oslo og definerer ett eller to prosjekter definerer kommunen setter i gang et pilotprosjekt med helt utslippsfri anleggsplass i 2017, et spydspissprosjekt for elektrisk anleggsdrift med utviklingskontrakt for leverandører, for å utvikle utslippsfrie anleggsmaskiner og transport, samt stille klimaog miljøkrav til materialer ZERO mener at Trondheim, i likhet med Bergen og Oslo, må stille krav om at alle nye kommunale biler må være utslippsfrie, og at det eventuelt må søkes om unntak dersom utslippsfrie varianter ikke dekker virksomhetenes behov. Innen bygg og anlegg mener ZERO at Trondheim bør ha som mål at direkte klimagassutslipp bør være null sammenlignet med De foreslår å opprette et klima- og energifond slik Oslo har for å ha rom til å stimulere til investering i energieffektivisering hos privatpersoner og borettslag. ZERO foreslå videre at alle nye kommunale bygg i Trondheim bør være plusshus. Det betyr at byggene produserer mer fornybar energi enn det som trengs til oppføring, til produksjon og transport av alle byggematerialer, til drift gjennom livsløpet - og til slutt avhending. 8. Elbilforeningen ref Til etterretning utslippskilder er ikke like i Trondheim og Oslo Justert forslag er tatt med i handlingsprogrammet Justert forslag er tatt med i handlingsprogrammet Til etterretning Til etterretning 7

115 Norsk elbilforening velger å konsentrere seg om kapitel 4, transport. Norsk elbilforening synes kommuneplanen er svært ambisiøs. Det vil vi gi Trondheim kommune honnør for, og vi mener at det er mulig å gjennomføre tiltakene og nå målene. Hovedinnspillene er: - Bygge opp ladeinfrastruktur for privatbiler i kommunen. - Etablere støtteordning for borettslag for ladeinfrastruktur. - Bygge opp ladeinfrastruktur for varetransport og taxi. - Ikke likebehandle nullutslippsbiler med fossilt drevne biler i bomring og parkering 9. AtB ref AtB oppfatter noen av målene som noe urealistiske, for eksempel «i 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til Dette er et ambisiøst mål, og man er veldig avhengig av at teknologiutviklingen går raskt nok, samt at det blir gjort tiltak for å få hele befolkningen med på kampen om å nå målet. I tillegg vil det være svært kostbart dersom all kollektivtransport skal over på nullutslippsløsninger. Det vil jo også utelukke/redusere sterkt bruken av biogass Til etterretning Alle disse punktene ligger inne i handlingsprogrammet Tas til etterretning Er avklart i planen direkte utslipp handler om utslipp fra fossil brensel. Dette kan ha noe å si for AtBs vurdering av realisme I tillegg etterlyses mer konkret informasjon om hvordan målet om at 70 % av alle reiser skal gjøres med kollektivtransport, sykkel eller til fots i 2030 skal nås. Trondheim kommune skal legge til rette for rask teknologiskifte i kollektivtransporten ved å være behjelpelige med regulering av areal til for eksempel pantografladestasjoner for batterielektriske busser il etterretning Er tatt inn i handlingsprogrammet På side 18 i planen står det om Plantekst er justert (s. 18) rutestrukturprosjektet, og det står at det er fylkeskommunen som leder det. Dette stemmer ikke, det er AtB som har ledet prosjektet. 10. Klima 2050 Centre for Research-based Innovation NTNU ref God klimatilpasning gjennom forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av eksisterende kommunal bygningsmasse burde også være tatt inn i planen. Er tatt med i det videre arbeid med planen (s. 46) Sammenhengen mellom klimaomstilling, mitigation og adaptation kunne kommet noe tydeligere fram i dokumentet Er tatt med i det videre arbeid med planen (s. 42) 8

116 11. Stjørdal kommune ref Planforslaget inneholder ambisiøse hovedmål for 2020 og 2030 som krever et sterkere løft for kommende areal- og transportløsninger enn dagens forutsetninger i bl.a. Nasjonal transportplan. Spesielt gjelder dette for utviklingen av gang-, sykkel og kollektivtrafikk av buss og bane i både by og byregion. Det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen må videreutvikles i retning av større samordning innenfor temaet klima og energi. I første omgang bør det satses på samordning og kompetanseheving i kommunene, samt utarbeiding av en felles bolig-, areal- og transportanalyse for hele regionen. Trondheim kommune bør ta ansvaret for å få i gang samarbeidet. Stjørdal kommune er uenig i påstanden om at bedre og større veger ikke reduserer trafikkproblemene. Det må ikke legges strategier som i urimelig grad rammer eksterntrafikken inn til regionhovedstaden. Stjørdal kommune advarer mot urimelige og usosiale bomavgifter for å oppnå ønsket avvisningseffekt. Ikke alle kan, eller har mulighet til å benytte seg av kollektivtilbud. Allerede i dag er det et økonomisk skille mellom de som får dekt bomavgifter fra arbeidsgiver, og de som ikke får det 12. LO ref LO i Trondheim meiner utkastet til Kommunedelplan: energi og klima er eit grundig dokument som legg opp til ambisiøse målsettingar. Men me synast at planen i større grad kunne framheva at utfordringane (og løysningane) er globale. For eksempel vert det i planen peikt på at dei direkte utsleppa av klimagassar i Trondheim vart monaleg reduserte då Lilleby smelteverk vart lagt ned i Men er det grunn til å tru at dei globale utsleppa vart reduserte, eller vart produksjonen på Lilleby erstatta av andre smelteverk andre stadar, med like store eller større klimafotavtrykk? Me etterlyser konkretisering av tiltaka, og me saknar at kommunen i større grad framstår som ein aktør, i staden for berre ein tilretteleggjar, når konkrete tiltak skal settast i verk. LO i Trondheim er i sterk tvil om ei massiv Til etterretning Til etterretning Til orientering Til orientering Til etterretning. Det globale perspektivet ble i stor grad redigert bort i ferdigstilling av høringsutkast Kommunens rolle som aktør i konkret iverksetting av tiltak fremgår på en tydelig måte i handlingsprogrammet Til etterretning 9

117 vindkraftutbygging i Midt-Noreg vil vere eit bra klimatiltak. Konsekvensane av produksjon og transport, bygging av anleggsvegar, og dei lange transportvegane frå der krafta skal produserast til der ho skal brukast er ikkje godt nok belyste. Heller ikkje korleis vindparkane vil påverka fuglelivet og det lokale naturmiljøet (artsmangfaldet) er gjort greie for i planen Skal ein transportera meir gods på kjøl og bane i staden for på veg, noko som er ei forutsetning for å redusera utsleppa frå transportsektoren, må ein sørga for å ha nok havneareal tilgjengeleg sentralt i Trondheim. I samband med dette må óg Trondheim kommune leggja press på nasjonale myndigheiter for å få fortgang i oppgradering og utbygging av jernbanen. Fleire krysningsspor og lengre strekningar med dobbeltspor vil kunna auka gods- og persontrafikken på skinner, og vera eit viktig utsleppsreduserande tiltak. Det samme gjeld elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Ei elektrifisering av havna, for å redusera utsleppa frå båtar som ligg til kai, vil óg vere eit viktig tiltak, som og vil redusera luftforureininga lokalt. Er berørt i hovedstrategien i ATP og i tiltaket om helhetlig og samordnet areal- og transportanalyse LO i Trondheim meiner at ein bybane vil vera eit meir miljø- og klimamessig høveleg transportmiddel i det lange løp enn superbuss. Etter vårt syn bør planen derfor leggja opp til betre vurdering av alternativa her. Det er uklårt korleis ein utsleppsfri superbuss skal kunna settast i drift, medan elektriske baneløysningar er velprøvde mange stadar i verda, og vil vera superbussen overlegen med tanke på kapasitet og levetid på materiellet. Trondheimsmanifestet frå valkampen i 2015 synar at eit stort og breitt fleirtal av dei politiske partia seier ja til ein bybane i Trondheim. Då er det merkeleg at bybanen ikkje har fått nokon plass i klimaplanen. Til etterretning klimaplanen er utarbeidet etter forutsetning at superbuss er vedtatt som transportløsning i Trondheim fra 2019 ut planperioden 13. Fylkesmannen ref Fylkesmannen berømmer kommunen for å ha laget en offensiv og ambisiøs plan, men ser samtidig at det kan bli en utfordring å følge den opp. Hvordan handlings-programmet utformes vil være av stor betydning for realismen i utslippsmålene. De peker på at det er en styrke med planen at den inkluderer indirekte klimagassutslipp. Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å Tas til etterretning Tas til etterretning 10

118 implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser, og for materialvalg i bygg vil tre ha store fortrinn som et fornybart materiale med lavt CO2-avtrykk. I den anledning framhever fylkesmannen betydningen av Trondheim som aktiv bidragsyter til økt bruk av tre i bygg gjennom kunnskapsdeling til andre kommuner i regionen i tråd med sin kompetanse og posisjon. Gjennom tresatsingen i Trondheim bidrar man til et større marked, og man er en døråpner for økt verdiskaping med grunnlag i regionens treindustri gjennom byggeprosjektene. Samhandling med skognæringa i Trøndelag vil være viktig. Skognæringa i Trøndelag har fått status som Arena-prosjekt og ønsker å være en sterk bidragsyter til det grønne skiftet og utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv basert på biologisk fornybare ressurser. Under overskriften Miljøvern sier fylkesmannen at omtale av utfordringer med å nå overordnede utslippsmål gir en god statusbeskrivelse av nåsituasjonen, er ambisiøst og bra utredet. Videre peker fylksemannen på at det innenfor hvert enkelt satsingsområde bør det legges vekt på tiltak der det finnes virkemidler og handlingsrom. Det må legges stor vekt på å bidra til lokale tiltak, slik at vi får en samlet sett best mulig oppnåelse av mål i planen. Slik planen er nå, gjenstår det å vise en god sammenheng mellom tiltak og virkemidler og målene som er satt av kommunen. Til etterretning. Samarbeid med skognæringa er lagt inn i handlingsprogrammet Til etterretning Dette er gjort i handlingsprogrammet Det skal dessuten gjennomføres en utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. Tiltak og virkemidler kommer delvis frem gjennom statusbeskrivelse, men bør listes opp understrategiene. Fylkesmannen peker på at det i I 1.3 skrives om hvordan hovedmålene skal nås med virkemidler og roller. Det bør bygges videre på disse virkemidlene og rollene i hovedstrategier, slik at det blir en sammenheng mellom hovedmål og - strategier. For eksempel nevnes det i tabell 1.1 offentlig innkjøp og utslipp omfattet av kvotesystemet (ETS), men disse blir ikke behandlet i hovedstrategier. Fylkesmannen mener også at noe av sektormålene er for lite konkret og noen av disse fremstår mer som strategier enn mål. Det bør vurderes om mål og strategi bør samles og heller refereres til i slutten av kapitlene. Til etterretning 11

119 Fylkesmannen peker på at vedfyring kan være en utslippskilde som kan være av stor belastning i kommunen. Oslo kommune har i lang tid gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner for å redusere forurensning av byluften. Utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder, som åpne peiser, parafinovner og gamle vedovner (eldre enn 1998) vil redusere utslipp av svevestøv betraktelig. Fylkesmannen anbefaler at kartlegging av utslipp gjennomføres og at tiltak som tilskudd til utskifting av gamle vedovner vurderes tatt med som mål i klimaplanen. Trondheim kommune ber om innspill på hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, herunder klimagassutslipp ved drenering av myr. Til etterretning, men hører kanskje ikke til klimaplanen Til etterretning. Er tatt inn i plan (s.10) og i arbeidet med egen klimatilpasningsplan Fylkesmannen viser til fylkeskommunens forslag til klimaplan hvor det nevnes utslipp som konsekvens av drenering av myrområder. Forskningen viser at myr og torvmark spiller en vesentlig rolle i det globale karbonkretsløpet. Mens fungerende myr binder karbon, fører drenering og andre endringer til klimagassutslipp og bør hvor mulig unngås. Myr er en viktig ressurs for biologisk mangfold, og har dessuten en vannregulerende effekt. Ivaretakelse av myr er viktig med hensyn til klimatilpasning, samtidig som man sikrer naturmangfold innenfor disse områder. Restaurering av myr og annen våtmark kan også være et tiltak for klimatilpasning. Fylkesmannen viser her til regjeringens arbeid med utarbeiding av en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak i perioden Som del av arbeidet med klimatilpasning bør egne mål vurderes og konkretiseres under kapittel 8 om klimatilpasning. Fjernvarme Utslipp fra fjernvarme er høyt, og tiltak for å redusere utslipp fra fjernvarme er viktig. Forutsetningene i planen inkluderer tiltak/iøsninger for energieffektivisering i eksisterende bygg og dette er positivt. Ved å samtidig redusere utslipp fra avfallsforbrenning og iverksette karbonfangst på Heimdal vil det utgjøre en stor forskjell i fremtiden. Bioøkonomi Strategi 3B har fokus på lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon. Bioøkonomi basert på naturressurser som å styrke skogens rolle, samt alternative energikilder som bergvarme, havvarme og havstrømmer bør nevnes som del av Til etterretning Til orientering/etterretning 12

120 strategi 3B. Marin sektor Innen norsk transport er innenriks sjøfart og fiske den nest største utslippskilden (SSB). Marinsektoren bør motiveres til å gjennomføre tiltak som gjør transporten mer energieffektiv. Skip til kai med hjelpemotorene i gang gir betydelig forurensning i form av partikler, svovel og nitrogenoksider, NOx. Også støy og lukt er blitt anført som argumenter for å etablere landstrøm i et miljøperspektiv. Mange havner her i landet arbeider med (særlig økonomiske) problemstillinger knyttet til etablering av landstrøm, enten det er høyspent (cruiseskip og større ferger, spenning over 1000 volt) eller lavspent (typisk offshorefartøy, tankskip og bulkskip). Landstrøm gir en betydelig effektgevinst sammenlignet med å produsere strøm med fossilt brensel, en effektforbedring på ca. 60 %. Dette er et viktig element i klimaregnskapet for landstrøm. Samarbeid mellom stat, fylke, kommune, Trondheim Havn og næringslivet er viktig og bør tas opp i klimaplanen. Gjennom handlingsplanen, miljøpakken og andre relevante planer som skal utarbeides bør kommunen arbeide med konkrete tiltak mot klimagassutslipp i marinsektoren. Kommunalt samarbeid og sammenslåing Det bør vurderes en best mulig samordning med tilsvarende klima- og energiplanlegging i kommuner som slår seg sammen med Trondheim, slik at det tas høyde for et framtidig samarbeid og helhetlige løsninger, også innen dette fagområdet. Fylkesmannen er særlig fornøyd med at kommunen vektlegger analyser og kunnskapsutvikling om klimaendringer som grunnlag for tiltak og at Trondheim kommune er en av de første kommuner i landet som vil utvikle egen klimatilpassingsplan. De mener at dette bidrar til konkretisering og at man løser ut ressurser og handling. De fremhever at ambisjon om å videreutvikle samarbeid med aktører innen forskning og utvikling og relevante parter i klimatilpassingsarbeidet er viktig. Sosial og helse Planen peker på behovet for en samordnet bolig-, areal- og transportanalyse, og at denne bør på plass før Slik skal en bedre kunne legge til rette for gående, syklende og kollektivtrafikk. En slik helhetlig gjennomgang er viktig. Den vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag ved fremtidig arealdisponering. Effektive og tilpassede Er tatt inn i handlingsprogram Til etterretning Til orientering Til orientering 13

121 ferdselsårer for myke trafikanter er, sammen med et godt kollektivtilbud, helt avgjørende for å nå de definerte delmålene for reduksjon av transport basert på fossile drivstoff. Samtidig ligger det her potensielle gevinster for folkehelsen gjennom økt hverdagsaktivitet. Trondheim er allerede godt på vei med satsingen på gang- og sykkelveier. Målet om å være landets beste sykkelby både forplikter og viser en retning for prioriteringene framover. Likevel har flere regulerings-/områdeplaner vist at det burde vært mer fokus på tidlig å få avklart etableringen av transportløsningene. Dette er også avgjørende for å sikre akseptable forhold for støy, luftkvalitet og trafikksikkerhet. Arealforvaltningen og det tilhørende planarbeidet er helt avgjørende for å få en byutvikling som er gunstig både for klimaet og befolkningens helse. Da blir det viktig, som planen også tydelig sier, at kommunen som planmyndighet tar en sentral rolle for å sikre samordning og de gode helhetlige løsningene. Planen omtaler fortetting som virkemiddel. Det er i mindre grad gjort en drøfting av hvordan ulemper ved fortetting kan unngås. Her er det særlig temaene støy, luftkvalitet, trafikksikkerhet og tilgang på lys/sol og grøntområder som er viktige. Det er først og fremst kommuneplanens arealdel som er planverket som skal ivareta disse områdene, men tilgrensende planer som denne kan også være noe mer utdypende. 14. AS Rockwool ref AS Rockwool er positive til strategiplanen og at det i planen er vekt på anvende kompetansen fagområdet energi- og klima som finnes i kommunen. Rockwool har gjort en rekke energieffektiviseringstiltak ved fabrikken i Trondheim, blant annet investeringer i forbrenningsteknologi som har redusert energiforbruket med mer enn 8Gwh per år. Til etterretning Til orientering Rockwool Norge arbeider også med muligheten Til orientering for å utnytte spillvarme fra fabrikken og distribusjon til fjernvarmenettet i kommunen. Gjennom analyser er det kartlagt at potensialet for termisk varme fra fabrikken til fjernvarmenettet representerer mellom 3-4 GWh per år. 15. Forum for natur og friluftsliv ref Svarer på etterspurt spm: "Hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, for eksempel klimagassutslipp ved drenering av myr." FNF i Sør-Trøndelag har allerede et klart standpunkt om bevaring av myr, og kan vise til en Er fulgt opp i plan (s.10 og s.46) statlige retningslinjer er ikke utarbeidet ennå 14

122 rekke uttalelser vi har hatt i saker der myr er under press av utbyggingsplaner. På bakgrunn av dette kan jeg trygt si at FNF mener det må være klare mål om å hindre drenering og nedbygging av myr. Dette fordi myr er en naturtype under sterkt press, svært mye har allerede gått tapt, her finnes biologisk mangfold som trues av at habitatet går tapt, og FNF er også opptatt av at når myr dreneres vil økt nedbryting føre til klimagassutslipp. Uttak av torv fra myr er likeledes svært skadelig. Regjeringen kom tidligere i år med nye statlige retningslinjer når det gjelder bevaring av myr, og vi forventer at kommunen følger opp dette gjennom kommunedelplanen klima og energi. Organisasjonene tilsluttet FNF er trolig positive til at klimahandlingsplanen skal sees i sammenheng med avfallsplan, plan for biologisk mangfold og andre planer som påvirkes av klimaendringer og som påvirker klimaendringene. Spesielt sammenhengen mellom klimahandlingsplan og plan for biologisk mangfold må samkjøres godt, slik at man ikke skaper nye problemer i et forsøk på å løse et annet. 16. Statens vegvesen ref Ingen merknader 17. STFK ref Det foreslås å omformulere strategi 3B til: Trondheim kommune skal være pådriver og legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon. b. Det anbefales at den samordnede bolig-, arealog transportanalysen utføres i samråd med Statens Vegvesen, Jernbaneverket, nabokommunene og fylkeskommunen (evt. flere). Er tatt med i handlingsprogram Til etterretning c. Det forventes at transportspørsmål avklares samtidig med regulering av boligområder. d. Det foreslås at Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune undersøker om det finnes en analyse over tilstanden av dagens kraftnett med tanke på målene med å øke andel elbiler og øke andel fornybar energi i kommunen. e. Det er ønskelig at Trondheim kommunene informerer om relevante pilotprosjekter (strategi 5C) slik at lærdommen kan videreformidles gjennom Klimarådet til andre kommuner i hele regionen. 18. Jernbaneverket ref Det er positivt at klimatilpasning er tatt inn som Er tatt med i handlingsprogram (energianalyse) Tas med videre i arbeidet fremover Til etterretning 15

123 et av hovedmålene under energi- og klimamål for Trondheim by. Det er også positivt at samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging blir trukket fram som avgjørende for å redusere transportbehovet og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport. Jernhaneverket har nylig lagt frem miljørapport Her står det mer om mål, status og aktiviteter innen ulike miljotema relevante for jembanens virksomhet. Til orientering Innspillene i sin helhet Byplankontoret ref Viser til tilsendte høringsutkast Kommunedelplan for energi og klima Byplankontoret har mottatt planen på høring samtidig med eksterne parter. Siden byplankontoret har deltatt i arbeidet med planen, kan våre innspill betraktes mer som faglige råd og supplement enn formelle innspill. Byplankontoret ber om at tilsvarende dokumenter ved senere anledninger heller blir utsendt på intern høring før offentlig ettersyn og høring. Dokumentet er et godt faglig dokument på klimaområdet. Samtidig oppleves dokumentet teknisk orientert og kunne vært bedre strukturert, slik at det blir lettere å fange kjernen i saken også for de som ikke er fagpersoner. Vi oppfordrer derfor til at det fram mot sluttbehandling arbeides videre med en kortversjon av planen, som løfter fram hva kommunen selv vil gjøre for å nå klimamålet. En måte å rydde strukturen på er å tydeliggjøre de ulike nivåene av mål og strategier. Transport er en stor utfordring mtp klimagassutslipp. Det er arealbruken som skaper et behov for transport, derfor omtales også arealbruk som transportens mor. Fornuftig arealbruk bidrar positivt til å redusere transportlengder slik at bilbruk, og dermed utslipp reduseres. Dette er det viktigste, vanskeligste, men og det tiltaket som har den mest varige virkningen på utslippene. Dette budskapet kunne vært bedre kommunisert i dokumentet og bør løftes fram til sluttbehandling. Det bør komme tydeligere fram at tiltak for å redusere transport og skape overgang fra bil til gange/sykkel og utslippsfri kollektivtrafikk er hovedsatsingen, og at disponible transportarealer må prioriteres på bekostning av bil for å oppnå dette. Dernest må den gjenværende biltransporten og anleggsvirksomhet skje med nullutslippskjøretøy. Mål i interkommunal arealdel, kommuneplanens arealdel- og samfunnsdel, samt planstrategi bør omtales slik at man ser sammenhengen mellom dokumentet og de øvrige planene som styrer hvordan Trondheim kommune møter klimautfordringene på areal- og transportsiden. Norsk solenergiforening (NSF) ref Generell: Solenergi nevnes veldig lite i planen til Trondheim kommune. Ingen avsnitt er skrevet om potensialet og mulighetene til solenergi, mens andre teknologier til fornybar 16

124 energiproduksjon får et avsnitt eller noen setninger. Med tanke på at både TrønderEnergi og NTE har gått ut med pilotprosjekter for solceller på private boliger, og med det store prosjektet på Heimdal videregående skole hvor det bygges et stort solcelleanlegg, mener vi at Trondheim kommune burde løfte temaet solceller inn i planen. Konkret: Vi foreslår at det legges inn et avsnitt om potensialet og fordeler til solenergi i Norge i kapittel 3 under 3.2 Status, utfordringer og muligheter. Der kan man legge inn et underpunkt som heter Muligheter og potensialet av fornybar energiproduksjon fra solenergi. I dette avsnitt kan man drøfte og legge inn noen (eller alle) punkter fra denne listen fra miljøstiftelsen ZERO: ( 1. Solceller passer veldig godt i det norske kraftnettet. Vi har et sterkt strømnett fram til hvert eneste hus fordi vi i Norge bruker mye strøm. Vi får ikke de samme problemene i lokalnettet som andre land, hvor de bare har dimensjonert strømnettet for å gi lys og strøm til å lade mobilen. 2. Solceller i Norge produserer minst like bra som i Tyskland og Danmark. Ulempen vi har med å ligge lenger mot nord kompenseres av klar luft med lite vanndamp og refleksjon fra snø på bakken. Kaldt vær og avkjøling /(vind) er også en stor fordel for solcellene som produserer mer jo kaldere de er. 3. Solceller gir mest strøm om våren, når det er størst behov, det vil si før vårsmeltingen fyller opp vannmagasinene våre. I år med kaldt vær og tørre magasiner og snø som ikke smelter i fjellet før langt ute i mai er de dermed ekstra nyttige. Solcelleproduksjonen tar seg opp fra midten av februar, og er gjerne høyest i april og mai. Dette passer mye bedre i det norske kraftsystemet enn å bygge ut enda flere småkraftverk, som ikke leverer strøm om vinteren, og leverer voldsomt mye akkurat når alle de andre vannkraftverkene leverer mye. 4. Solceller produserer bare om dagen, når forbruket er høyest. Da frigjør de verdifull regulerbar vannkraft, som kan brukes til andre formål, for eksempel å levere effekt til våre naboland slik at de slipper å balansere sitt kraftsystem med kull eller gass. Solceller bidrar dermed til målsettingen i klimameldingen om å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi. 5. Solceller er bra for nettet. Elektronikken bidrar til stabiliserer strømnettet og rette opp forstyrrelser. Dessuten senker solceller på taket tapet i nettet. Derfor får solcelleprodusenter ekstra betalt for å produsere strøm nær forbruket. 710% av strømmen Norge produserer blir borte underveis i form av ta i nettet på vei til forbruker. Solstrømmen fra eget tak har ikke slike transporttap, siden den blir brukt der den blir laget. 6. Solceller på hustak er den mest miljøvennlige måte å produsere energi på. I motsetning til annen fornybar energiproduksjon er det ingen naturinngrep, ingen nye veier og ikke noe nytt nett. Vi bruker den infrastrukturen vi allerede har. 7. Det er enkelt og greit, og tar en dag elle tre å montere på et hustak. Et enkelt klimatiltak, som ikke utløser masse håndverkertramping i hjemmet eller ukevis med byggeplass. Man trenger ikke en gang å rydde på loftet! 8. Alle skal med! Det er viktig for klimakampen at vi alle får mulighet til å gjøre vårt, også i hverdagen. Løsninger der folk kan bidra her derfor en verdi i seg sjøl. I tillegg blir du din egen strømleverandør, med den positive bieffekten at du blir ditt eget strømforbruk mer bevisst. 17

125 9. Når alle er med så får vi tilgang til en kjempestor lommebok! Alle er med å investere i fornybar energi, og ikke bare staten og kommunale kraftselskaper. Da får vi satt flere penger inn i viktig klimaarbeid. 10. Fremover vil solceller kunne dempe lokale effektutfordringer når stadig flere for eksempel skal hurtiglade elbiler samtidig. De samme punktene kunne brukes i kapittel 5, men hører nok mest under energiproduksjon. Allikevel kunne solenergi løftes opp i kapittel 5 og fått større plass der. Aktiv initiator av store pilotprosjekter i egen virksomhet Solenergiforeningen foreslår at Trondheim kommune legger inn ny sektormål i kapittel 5 under 5.1 Sektormål og der under egen virksomhet. Forslag til å legge inn følgende sektormål: 5.6 Trondheim kommune skal initiere pilotprosjekter i bruk av solenergi, både solvarme og solceller, i egen virksomhet innen Kompetanseheving Norsk Solenergiforening foreslår kompetansenheving innenfor solenergi internt i Trondheim kommunes egen virksomhet. Foreningen kan bidra med råd og tilby kurs i solenergi: Dette kan være et tiltak i handlingsprogrammet. Investeringsstøtte 40% til private solcelleanlegg Norsk Solenergiforening Trøndelag har sendt et Åpent Brev i fjor desember til både TK, STFK og bystyret hvor vi legger fram at vi ønsker 40% investeringsstøtte til private solcelleanlegg. Dette brevet er fortsatt aktuelt og legges ved her. Klimavalgalliansen ref Planen har mykje positivt i seg når det gjeld det den har som premiss, nemleg geografiske avgrensa klimautslepp; såkalla direkte utslepp. Ut i frå vårt syn er imidlertid den største svakheten med planen at den ikkje tek med mål for indirekte klimagassutslepp; nemleg forbruk av varer og tenester ut over vårt snevre geografiske område (med unnatak av indirekte utslepp for kommunen si eiga drift i i bygg og anleggssektoren). Dette gjer at planen ikkje er eit godt nok verktøy for å redusera klimagassutsleppa i kommunen verken på kort eller lang sikt. Geografisk forankring når det gjeld klimagassutslepp er lite nyttig som grunnlag for framtidas klimahandlingar. Det fins ulike tilnærmingar til eit grønt skifte og for mange i miljøbevegelsen vil det vera klart at denne planen sine forslag til strategiar og politikk er forankra innanfor vekstfilosofi, der marknadsliberalisme og teknologi blir sett som middel for å løysa mykje av klimaproblematikken (sjå s 37). Til tross for at det er uttrykt i planen at det er forbruk som er hovudproblemet i vår tid, globalt og lokalt (s 32), gir desverre ikkje planen gode nok verktøy til at indirekte utslepp knytta til forbruk kan reduserast. 1 Indirekte utslepp Formannskapet krev at rådmannen kjem med innspel om indirekte utslepp, målfesta til Klimavalgalliansen er einige i kravet, men meiner at 2030 er alt for lite ambisiøst. Vi krev at kommunen innen 2020 talfestar indirekte utslepp for heile kommunen - og lagar nye, konkrete strategiar fram mot Berre slik kan kommunen utvikla truverdige planar for å få 18

126 klimafotavtrykket for Trondheim ned. Det er presisert i at det per i dag er vanskeleg å finna tal på indirekte utslepp på kommunenivå. Planen seier, når det gjeld statusrapportering og oppfølging, at: Trondheim kommune samarbeider med forskningsmiljøet for å utvikle et bedre verktøy av byens og virksomhetens klimafotavtrykk (direkte og indirekte klimagassutslipp). Som en strategiplan fram mot 2030 er det ikkje tilfredsstillande med ein plan som seier at Trondheim kommune skal vere ein pådriver i bysamfunnet for å redusere indirekte utslepp (sjå strategi E). Det må talfestast utslepp og setjast konkrete mål for dei ulike sektorane. I følge fagmiljøa som jobbar med desse problemstillingane, er det mogeleg å få fram slike tal. Både NTNU og andre aktørar er i ferd med å utvikla verktøy for slike målingar og analysar. Det er positivt at planen nemner ulike måter som kommunen kan kommunisera og fremma mindre forbruk hos innbyggjarane på, til dømes gjennom samarbeid med frivillige organisasjonar og oppmuntring til deleøkonomi og haldningsskapande arbeid. Det er imidlertid fortsatt for vagt. Her trengs det grundige analysar og klare mål som kan gjera Trondheim i stand til å fokusera på riktige handlingar. Det er viktig at denne planen gir eit korrekt inntrykk av utleppssituasjonen i Trondheim. Innbyggjarar skal kunne få eit overblikk over eigne utslepp, både direkte og indirekte. Planen må og sjås på som eit verktøy i seg sjølv, for å endra haldningar og handlingar hos folk flest. Dersom dette verktøyet er presist og detaljert nok vil og kommunen sine politikarar kunne bruke det opp mot innbyggjarane for å nå måla om å redusera utsleppa ned mot 0. For å oppnå dette må forholdet mellom direkte og indirekte utslepp talfestast bedre og strukturerast på ein meir synleg og tydeleg måte. Slik planen er no kjem tal og forklaringar på ulike stader, noko som utydeliggjer bodskapen. Dette bør komme aller først i planen og settes som ein klar premiss for det arbeidet som skal gjerast. Eksempel: Det blir sagt at at måla for klimaplanen er ambisiøse, men i realiteten dreier den seg om å redusera ca tonn CO2 ekvivalentar i direkte utslepp, mot 2-3 millionar tonn CO2 i indirekte utslepp (10-15 tonn utslepp per innbyggjar var gjennomsnitteleg utslepp per person i høginntektsland i 2010). Gjer ein om på tala til å gjelda per innbyggjar, ser ein at nedgangen i klimagassutslepp per innbyggjar berre blir nokre få tonn om ein berre tek tak i dei geografiske utsleppa. Dette er problemstillingar som planen adresserer, men som verken blir tydelig nok eller lagt stor nok vekt på, og som gjer planen til eit dårlegare verktøy for å handtere utsleppsreduksjonar. Areal og transport (byutvikling) Vi trur utsleppa vil auka på kort sikt delvis grunna politiske vedtak som står i direkte konflikt med å nå måla om å få ned ma utslepp frå vegtrafikken. Her kan nemnast utbygginga av E-6, vedtaket om bygging av Granåsen skipark, parkeringsplassar i randsona, utbygginga av Overvik som manglar transportplanlegging. Miljøpakkens % fordeling mellom veg og kollektiv-gange, sykkeltransport er ei forbetring, men fordelingsnøkkelen burde vore i favør av det siste. Vi meiner at det ikkje er nok å stadfeste dette, men at det bør konkretiserast korleis desse utbyggingane vil komma i konflikt med målet om kutt i transportsektoren. Likeeins er byutvikling eit svakt punkt. Mange fine ord, men kva er dei faktiske forholda i dag? Byutviklinga er styrt av kortsiktige marknadsstyrt bustadsatsing (som ikkje er spesielt bærekraftig). Her trengs det ein tydelegare strategi for korleis bærekraftige bydelar skal utviklast. Brøset var lenge sett på som eit mogleg forsøksområde. Kvar vart det av desse planane? Så lenge det bare er økonomisk inntening som ligg bak bustadutbygginga vil klimaomsyn komma i andre rekkje. Dette har medført aksellererande bustadprisar som ikkje er bærekraftige og er svært usosiale. Sør-Trøndelag Bondelag ref

127 Bondelag har arbeidet mye med klimaspørsmål tilknyttet landbruket og det vises blant annet til Der finnes planer for klimasmart matproduksjon og strategier for at vi skal ha et fossilfritt landbruk innen Blant annet vil det bli satt i gang et tilbud om klimaråd til bønder, også i Trondheim. Disse planer og strategier er også en del av landbruket i Trondheim kommune. Når det gjelder omfanget av landbruket i Trondheim kommune vises til vedlagte brosjyre. For øvrig ser vi at landbruket er svært lite nevnt i forslag til klima- og energiplan for Trondheim kommune. Dette mener vi må rettes opp i det som nå bli oversendt fra Sør-Trøndelag Bondelag og at det finnes mye om klima og landbruk i de dokumenter som finnes i linken. Landbruket lever av og med naturen. Få, om noen, næringer er mer avhengige av at vi tar klimaendringene på alvor. Utslippene må reduseres og næringen må tilpasse seg klimaendringene som allerede er i gang. Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp. Samtidig har landbruket et ansvar for å finne klimasmarte og bærekraftige løsninger for dagens og framtidens matproduksjon. Klimapolitikk for jordbruket skiller seg på noen områder fra de delene av klimadiskusjonen som er framtredende i media: - Nullutslipp er ikke et alternativ. Landbruk er en del av naturen. Klimagassutslipp fra biologiske prosesser er helt naturlig og i stor grad vanskelig å kontrollere og regulere. Men det finnes kjente tiltak som gir oss mulighet til å velge hvilken retning næringa skal utvikle seg i. Det er mange, små løsninger som kan bringe oss nærmere målet. Fossil energi kan i stadig økende grad erstattes av fornybare alternativer. Utslippene av metan og lystgass kan reduseres ved tilpasset driftsform. - Det er mange beslutningstakere. Jobben må gjøres på hvert eneste jorde, i hvert eneste fjøs. Informasjon om utfordringer og løsingene må nå ut til mange. - Norske matprodusenter er selvstendige næringsdrivende. Det må lønne seg å ta klimasmarte grep. Det krever at rammebetingelsene for jordbruket er utformet med tanke på både økt produksjon på norske ressurser og for å gjøre norsk landbruk klimarobust. Bondelaget jobber for et fossilfritt jordbruk innen For å oppnå dette må alle matprodusenter være med. Derfor vil Bondelaget jobbe for å kartlegge mulighetene som finnes og spre informasjon om disse til næringen. Vi skal jobbe videre med forsknings- og utviklingsmiljø slik at vi bidrar til at det utvikles nye klimaløsninger i landbruket og nye måter å utnytte landbrukets ressurser på for å finne nye klimaløsninger. Statkraft Varme AS ref Statkraft anser at revidert energi- og klimaplan er ambisiøs og bred i sin utforming. I denne høringsuttalelsen har vi forsøkt å se helheten og poengterer viktigheten av å se Klimaspørsmålet som en global utfordring. Vi mener imidlertid at i enkelte deler av planen overstyres denne tilnærmingen av at man i altfor stor grad ser på problemet som lokalt, og som oppfattes å undergrave de globale utfordringer med tilhørende tiltak. Dette kommer vi tilbake til i flere konkrete forhold i denne høringsuttalelsen. Planens målsettinger Statkraft stiller seg positiv til kommunens ambisiøse plan og mål. Det er likevel viktig å presisere at vi oppfatter at en evt. måloppnåelse vil kreve at en rekke innovative tekniske og kommersielle løsninger faller på plass i planperioden. Dette er beheftet med betydelig usikkerhet og det bør derfor 20

128 vurderes etablert ulike alternative løp med bakgrunn i dagens noe mer kommersielt tilgjengelig tekniske løsninger. Planens innhold Bruk av fjernvarme i Trondheim er en del av løsningen på klimaspørsmålet, og ikke en del av problemet, som man tidvis kan få inntrykk av i ulike deler av plandokumentet. Helt siden Trondheim kommune besluttet å bygge ut fjernvarme basert på avfallsvarme har det bidratt til en positiv utvikling av miljøet i kommunen, spesielt sett fra et klimaperspektiv. Dette kan dokumenteres gjennom studien «Waste to Heat LCA Greenhouse Gas Emissions» gjennomført av Marte Reenaas og Helge Brattebø ved Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Department of Hydraulic and Environmental Engineering, I denne studien konkluderes det med at fjernvarmesystemet i Trondheim har bidratt til en besparelse av CO2-utslipp på nesten tonn i årene Fjernvarme har hatt, og har fremdeles, en sentral rolle i arbeidet med å fase ut bruk av fossile brensler til oppvarming. Avfall oppstår både i Trondheim og andre kommuner. I forbindelse med forbrenning av restavfallet oppstår det utslipp av CO2, men dette utslippet hadde oppstått uansett hvor avfallet forbrennes. Vi har i Trondheim et tilstrekkelig stort fjernvarmenett slik at det meste av spillvarmen kan utnyttes til fordel for kommunens innbyggere. I dag benyttes fjernvarme ikke bare til ordinær oppvarming av bygg men også til byggvarme og kjøling. Dette er bruksområder med økt etterspørsel som er gode innovative løsninger for bruk av fjernvarme, der man muliggjør utfasing av olje, gass og elektrisk oppvarming med en reduksjon i utslipp av CO2 som resultat. I stadig flere regioner og land ser man energisystemet i et bredere perspektiv for å tydeliggjøre fjernvarme sin positive påvirkning på klimaet. I Sverige har dette vært et etablert perspektiv over lang tid. Av cirka 25 fjernvarmelokasjoner som ble undersøkt av Profu (et svensk konsulentselskap, har det i samtlige tilfeller vist seg at en fjernvarmeutbygging har hatt, og har, en positiv innvirkning på kommunenes CO2-utslipp. Undersøkelsene derfra viser et helhetsbilde som synliggjør de faktiske utslippene fra hele energisystemet og dets alternativer. Bruk av samme metode for Trondheim kommune vil gjøre at kommunen ikke straffes for at man løser andre kommuners, så vel som sine egne, utfordringer med håndtering av restavfall. Nedenfor (se figur 1) vises et eksempel på klimapåvirkniingen fra et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning i Sverige, som ligner det vi har i Trondheim, med tilhørende fjernvarmenett. Sammenstillingen er utarbeidet av Profu der de med sin metode viser at fjernvarme bidrar til en reduksjon i utslipp av klimagasser i forhold til oppvarming med andre moderne og kommersielle alternativer. I dette eksempelet, har den aktuelle kommunen redusert sitt utslipp med om lag tonn CO2/år i forhold til andre alternative løsninger. Figur 1. En sammenstilling av et fjernvarmenetts påvirkning i en svensk mellomstor kommune. 21

129 For å kunne gjennomføre målrettede og påvirkbare tiltak, er det svært viktig at kommunen har et mest mulig riktig bilde av de faktiske forhold samt kjenner til evt. konsekvenser av ulike alternative løsninger. Statkraft stiller seg derfor positiv til å få utarbeidet en tilsvarende rapport for Trondheim kommune. En slik rapport kan være grunnlag for et mer nøyaktig bilde av kommunens utslipp generelt eller fra fjernvarme spesielt. En modell jf. figur 1 kan også vise om og når lokale energiløsninger er et like godt eller bedre alternativ enn bruk av fjernvarme. Hvis vi legger til det faktum at fjernvarme er en viktig del av kommunens forsynsikkerhet viser det at fjernvarme ikke bare er nødvendig her og nå, men også i fremtiden. Når det gjelder kapittel 6 om avfall ser vi positivt på tiltak for å redusere den totale mengden og fossilt innhold i det avfall som er igjen. EU sitt direktiv knyttet til økt gjennving av avfall vil også være med å påvirke den fremtidige utviklingen knyttet til mengden avfall som går til forbrenning. Hva kan Statkraft bidra med i perioden for å redusere CO2-utslippene? Utbygging og bruk av fjernvarme er et viktig klimatiltak både lokalt og globalt. Nedenfor skisseres noen tiltak der Statkraft sin fjernvarmevirksomhet kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner i Trondheim. I Trondheim har Statkraft en fornybarandel på over 90 %. Statkraft jobber kontinuerlig med utfasing av fossile energikilder og ytterligere økning av fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen. Pr. dato er følgende tiltak og tekniske forbedringer relevante eksempler: o 10 MW bioolje (Heggstadmoen/ Ranheim) o 1,6 MW spillvarme fra Rockwool o 15 MW bioenergi fra Peterson/Ranheim Energi o 2 * 15 MW bioolje på Ranheim (Energosbygget) o Akkumulatortank på Heimdal varmesentral o Utnyttelse av lokale spillvarmekilder fra industri og plusshus o Kontinuerlig forbedring av effektiviteten i produksjonsanleggene samt å jobbe sammen med kunden for å senke returtemperaturen varmesentral. Karbonfangst fra forbrenning av avfall vil teknisk være mulig å gjennomføre innen Oslo Kommune har besluttet å utprøve testing av et pilotanlegg for karbonfangst på et anlegg i Oslo. Det vil være en utfordring hvordan den oppsamlede CO2 skal transporteres og lagres da det i dag ikke er etablert en infrastruktur for transport og lagring av CO2. Karbonfangst fra anlegget i 22

130 Trondheim kan teknisk sett være realiserbart innen 2030 dersom det etableres en infrastruktur for transport og lagring. klimasmart fjernvarme der det er mulig. utstrekning fossile brensler til byggvarme. Større krav til bruk av klimavennlig byggvarme hvor bl.a. fjernvarme kan benyttes, vil gi et positivt bidrag på utslippene i Trondheim. Klimavennlig fjernvarme kan også relativt enkelt benyttes til kjøling i de fleste bygg. tatkraft er og vil også i fortsettelsen være en aktiv bidragsyter og partner innenfor relevante FoUprosjekter i Trondheim. Statkraft ønsker å være en viktig samarbeidspartner for Trondheim kommune i arbeidet med å nå kommunens energi- og klimamål for kommende planperiode. Vi håper at vårt høringssvar underbygger dette og at vi gjennom skisserte tiltak kan få muligheten til å diskutere dette både med administrativ og politisk ledelse. For å sikre best mulig dialog rundt disse tiltakene og øvrige tema vi har felles interesse i, foreslår vi at Statkraft og Trondheim kommune etablerer en møtearena minimum årlig for gjensidig oppdatering om status og fremdrift i Statkraft sitt arbeid, samt orientering fra kommunen og innspill til hvordan vi sammen kan utnytte felles kapasitet og kompetanse for å bidra til selskapets og kommunens måloppnåelse. Med hilsen Bjørn Hølaas Direktør fjernvarme NTNU Bærekraft ref Generelle innspill Planen er meget god, og er grundig utarbeidet. Innspill på målene Målene er svært ambisiøse. En reduksjon av direkte klimareduksjoner med 80% innen 2030 overstiger EUs målsetning, noe som er nødvendig for å møte UNEP og IPCCs målsetninger. NTNU Bærekraft stiller seg bak målene, som evalueres til å reflektere Trondheims gode forutsetninger for å løse utfordringene. Det er likevel viktig å innse konsekvensene av slike mål: Ettersom dette vil kreve svært store investeringer og dedikasjon over mange tiår fremover, vil gode analyser og scenarier for validiteten til disse målene reflektere demografiske, teknologiske og geografiske forhold. NTNU Bærekraft kan bistå med urban modellering, datainnhenting og urban systemtenkning. Innspill til strategier 1) Innspillet gjelder strategi A: Planlegging og myndighetsutøvelse. Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på føringer om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse. Det skal utarbeides et handlingsprogram for energi- og klima som rulleres i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen og grad av måloppnåelse. NTNU har tilgang til svært god kompetanse på areal- og transportplanlegging, herunder Smart Citiesprogrammet. Dette kan systematiseres og koordineres for innlemmelse i strategi A i et enda bredere 23

131 spekter av NTNUs aktiviteter enn samarbeidsprosjektene som pågår i dag. Akademiske miljøer trenger test-områder for forskningsprosjekter og forutsigbarhet gjennom dedikerte ressurser over lang tid. Kommunikasjon og støtte i ulike former oppleves som noe ukoordinert og i stor grad avhengig av enkeltindividers engasjement. Enda større grad av systematikk i samarbeidet mellom NTNU og Trondheim Kommune kan derfor være fordelaktig for å sikre forutsigbarhet for både kommunen og NTNU. En modell er å se til Eindhoven, som har etablert et svært godt samarbeid mellom kommune og universitetsmiljøene. En annen modell er City of Chicagos senter for forskning, drevet sammen med universitetet. Politisk uavhengighet er her viktig for å sikre forutsigbarhet. Under området 4 Areal og transport savnes en diskusjon av mulig innvirkning avselvkjørende kjøretøy. 2) Innspillet gjelder strategi C: Næringsutvikling og innovasjon, «Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon, gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljø, og søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale kanaler. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning» NTNU Bærekraft ønsker å etablere nye, langsiktige forskningsprogram for å koble sammen sterke ressursmiljøer på innovasjon og bærekraft ved NTNU. Forskningsprogrammene bør utformes i tett dialog mellom kommunen, virksomheter og kunnskapsmiljøene rundt NTNU, og program som Climate-KIC kan bidra til å samkjøre aktørene i relevante fellesprosjekter. Koblinger mellom kunnskapsmiljøer, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT ansees som spesielt viktig, samt å bygge videre på prosjekter som Smart City Network1, NTNULiveStudio2 og CityLab. 3) Innspillet gjelder strategi D: Kompetanseheving og nettverksbygging, s. 8 «Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak og klimatilpasning i befolkningen, virksomheter og i kommunens organisasjon, gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov for å etablere nye.» NTNU Bærekraft ser et sterkt behov for å systematisere og bygge kompetanse knyttet til grønn verdiskaping og det grønne skiftet. NTNU Bærekraft ønsker derfor et tettere samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsmiljøene og Trondheim kommune. Etableringen av nye arenaer for kompetanseheving og nettverksbygging er viktig for å fremme grønn næringsutvikling og samtidig møte lokale energi- og klimamål. NTNU Bærekraft ønsker samarbeid om flere internasjonale prosjekter som Climate-KICprogrammet Carbon Track and Trace, ettersom disse samarbeidsprosjektene er svært verdifulle for nettverksbygging og gir langsiktige forskningsprosjekter med reell nytteverdi. Strategi E: Unngå indirekte klimagassutslipp. Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk skal unngås. På sikt bør klimagassregnskap for Trondheim omfatte indirekte klimagassutslipp som følge av forbruk. Dette er fornuftig å inkludere. Kommunen kan ha behov for en enda tydeligere «densification»- strategi for å redusere utslipp knyttet til transport. Optimeringsverktøy kan benyttes for å sikre mer helhetlig bygging av nye boligfelt og gi større utnyttelse avlandareal. Her er et tips å se til Rotterdam, og koble en slik modell opp mot transit-oriented development (TOD). Fokus på å redusere energibruken i nåværende bygg vil bli et viktig bidrag parallelt for å hindre unødvendige indirekte utslipp Forslag til tiltak 24

132 Strategi 6c nevne i stor grad tiltak som kan gjøres raskt. Har man tenkt på mer langsiktige tiltak på dette området? Tiltaket adresserer strategi 7A i kommunedelplanen, s. 39 «Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoUinstitusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål.» En felles kunnskapsbase er viktig, og EIP-SCC smart cities-prosjektet ved NTNU kan utnyttes i enda større grad. University of Chicago og byens styre har utviklet gode modeller Trondheim kunne dratt nytte av, hvor involverte parter strekker se getter felles langtidsmål og et nettverk som fasiliterer gode søknader om midler til forsknings- og næringsutviklingsprosjekter. Triple Helix etterstrebes. Under punkt 7.1: Det er positivt at FoU forskningprosjekt og initiativ der Trondheim kommune har samarbeid med blant andre NTNU nevnes eksplisitt som nå (FME-ZEN, SCC-1, Klima 2050) og at NTNU bærekraft også er identifisert eksplisitt. NTNU bærekraft bidrar gjennom sine del-områder innen institusjonelle rammeverk, by-og region utvikling, biologisk mangfold, økosystemtjenester, bærekraftsanalyse, IKT som muliggjørende teknologi, arealbruk, bærekraftige design og bedriftsmodeller, og etiske perspektiver på bærekraft til å koordinere NTNUs innsats på tvers av tradisjonelle fagområder inn mot større satsninger som nevnt over. Punkter der innspill er spesielt etterspurt klimagassutslipp ved drenering av myr Det er hensiktsmessig med mål for arealbruksendringer ettersom store utslipp knyttes til slike naturinngrep i myr. Miljødirektoratet har nå igangsatt nasjonale utredninger på økosystemtjenester i våtmark og hva som er god tilstand for denne naturtypen. Trondheim har også sterke FOU miljøer på dette området, både innenfor NTNU Bærekraft, og et nytt nasjonalt senter for biomangfold og økosystemtjenester som kan bidra med kunnskap om hvordan slike arealbruksendringer påvirker miljøet i vid forstand. Arealbruksendringer er en sentral drivkraft for endringer av klima og andre miljøforhold. Natur i by og bynære områder som Trondheim er under sterkt press under den sterke befolkningsveksten. Dette gir tap av natur, men og endring og tap av de naturgoder/økosystemtjenester som velfungerende naturtyper leverer og som bidrar til vår velferd. Det er derfor viktig at byutviklingen tar hensyn til hvordan blå grønne områder fordeles i landskapet, men og hvilken kvalitet de blå grønne områdene har (bevaring av biologisk mangfold, regulering av luft, vann temperatur, samt en rekke sosiale og kulturelle goder). Planen peker på viktige tiltak som bevaring av kantsoner langs vannveier for å regulere flom, men slike økosystemtjenester/naturgoder er i for liten grad tatt med i beregningene i de nåværende målsetningene. Dette er viktig fordi det ofte en avveining mellom klimatiltak (som fortetting) og biologisk mangfold og naturgoder som må behandles samtidig for å få et helhetlig bilde av tiltakene. Arealbruksendringer kan føre til redusert luftkvalitet lokalt og høyere klimagassutslipp, og kan med fordel adresseres deretter. Hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere Kommunen kan ha en fasiliterende rolle gjennom informasjonsspredning, og åpne for enklere håndheving av regelverket ved henvendelser om varmeutveksling. SINTEF har god ekspertise på 25

133 dette området, og flere prosjekter for varmegjenvinning kan med fordel igangsettes. Varmegjenvinning mellom nabolag, nærliggende bygninger, lagerbygninger, butikker og fabrikker kan være muligheter. Viser igjen til Rotterdam, der TU Delft har gjennomført slike prosjekter. ZENsenteret har et godt utgangspunkt for å teste dette i Trondheim. Nabolag som er selvforsynte med energy har blitt standard i enkelte tyske byer, så distribuert energi kombinert med passivhus og varmeutveksling kan være et stikkord. En vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner Effektprising for privatpersoner vil sannsynligvis føre til lavere strømforbruk. Hvis dette kombineres med innrullingen av AMS-målere og kobles mot grafisk informasjonsformidling gjennom smarttelefoner, kan forbrukere enklere forstå størrelsesorden i sitt strømforbruk. Uttesting av effektbasert strømprising i stor skala i Trondheim hadde vært svært interessant, spesielt hvis det kombineres med smart måling av mobilitet, offentlig transport og logistikk. Begrepet effekt er vanskelig for privatpersoner å forstå, så dette bør kobles på avansert måle og styringssystemer (AMS) med et display som visualiserer strømforbruket. Dette vil trolig redusere strømforbruket, som for eksempel vist gjennom Fredrikstad Energinett (FEN) sitt proveprosjekt med effektbasert tariff på Hvaler, som førte til ca. 20 prosents reduksjon i både maksimal effektbruk og det samlede energiforbruk. Annik Magerholm Fet Direktør Sunniva Bratt Slette NTNU Bærekraft 3 stromforbruket-nedmed- 20-prosent/ Næringsforeningen i Trondheimsregionen ref Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) vil takk for muligheten til å gi innspill til kommunedelplan energi og klima. Trondheim kommune setter et meget høyt ambisjonsnivå for utslippskutt innen kommunen med denne planen. Det er svært ambisiøse målsettinger om utslippskutt, som krever en betydelig felles innsats for å nås. Slik planen nå foreligger er det ikke helt samsvar mellom hvilket handlingsrom og hvilke virkemidler Trondheim kommune har for å nå målsettingene. At en vil nå målsettingene på kort sikt anser derfor NiT til å være lite realistisk. Oppnåelse er avhengig av å raskt redusere transportbehov betydelig, endre folks vaner, global teknologiutvikling og rask implementering av ny teknologi i et stort omfang for både privatpersoner, kommunen selv og næringsliv. Planen er en overordnet plan med hovedmål, delmål og strategier, som skal følges opp med handlingsplaner med kortere tidshorisont. Dette anses som en god inndeling. Planen bør ikke foregripe hvilke tiltak som 26

134 bør innføres. Næringsforeningen vil gjerne bidra inn i, og har mye å bidra med, i arbeidet med å utvikle tiltak og handlingsplaner for å nærme seg målsettingene. Produksjon og distribusjon av energi NiT støtter at det skal legges til rette for økt energiproduksjon i Trondheim og regionen for øvrig. Areal og transport Skal kommunen lykkes med å få ned transportutslippene med 85% i forhold til nivå må en legge til rette for et taktskifte i å bygge en mer kompakt by hvor behovet for transport reduseres kraftig. NiT er enige i at riktig lokalisering av boliger og arbeidsplasser, sett i sammenheng med fortetting og transportsystem, er særdeles effektfullt for å oppnå varig redusert biltransport. Dessverre er det drivere som gjør dette vanskelig å etterleve i praksis og i et raskt nok tempo. En må få fortgang i å få ferdig det nødvendige kommunale planverk. En må fire litt på noen av de mange sektorkrav, eksempelvis krav om lysinnslipp, støykrav, krav om utomhusareal til hvert boligprosjekt, krav om stigning på veg, krav om brede for fortau etc., som i sum gjør det umulig å bygge en kompakt nok by. Sentrumsnære arealer som ønskes byomformet vil ta lang tid å realisere da dette ikke er tomme arealer. Arealene er i bruk til blant annet næringsvirksomhet som har få incentiver til å flytte frivillig. For en del av disse aktørene er det få eller ingen reelle alternativer til relokalisering grunnet mangel på attraktivt erstatningsareal. Erstatningsarealer langt utenfor byen vil medføre ekstra transportarbeid. I sum bidrar dette til at ønsket om rask transformasjon av Trondheim til en mer kompakt by hvor transportbehovet er redusert dramatisk, dessverre er lite realistisk. Undersøkelser viser at vegtransporten øker. NiT savner i en mer omfattende analyse av transportarbeidet i Trondheim. Hva slags kjøring øker? Hvor øker trafikken i byen? Kjører vi flere turer? Kjører vi flere kilometer? Synker trafikken noen steder i byen? Hvordan påvirker trafikkflyten utslippene fra transport? Dagens faktagrunnlag gir ikke et godt nok bilde av utviklingen i det totale transportarbeidet i Trondheim. Et bedre faktagrunnlag vil være viktig i arbeidet med å utvikle målrettede tiltak med stor nok effekt. Blant annet står det å leses at «kapasitetsøkning i vegsystemet vil for eksempel føre til økt trafikkarbeid og dermed økt utslipp». Dette er en slutning som kan nyanseres. Økt kapasitet kan også gi bedre trafikkflyt og dermed mindre utslipp. NiT antar at Miljøpakken som nå bygger økt kapasitet på E6 sør i Trondheim, ikke ville gjort dette om det var bevist at prosjektet ville føre til økte utslipp? En kan regulere trafikken som går på vegene for å sikre at personbiltransporten ikke øker, eksempelvis gjennom et veg/køprisingssystem. Det kan være en interessant diskusjon når en skal se på målrettede tiltak om Trondheim bør utvikle og innføre et høyteknologisk vegprisingssystem med dynamisk prising og prising ut fra fremdriftsteknologi. Dette kan FoU-miljøet i Trondheim bidra til å utvikle, gjerne i samarbeid med næringsliv og industri. Det kan bli en vinn-vinn situasjon som bidrar til å nå målsettingene om nullvekst. NiT registrer at en i delmål under kapittelet om areal og transport er teknologispesifikk. Plug-in hybrid er nevnt. I en verden hvor drivstoff- og kjøretøyteknologi utvikles stadig raskere vil det være lurt å ha utslippsreduksjon som mål fremfor spesifikke teknologier. En bruker også begrepet fossilfri. Gitt en utvikling brukes uten utslipp av Co2 i atmosfæren. Begrepet fornybare drivstoff benyttes også. Elektrisitet er ikke et fornybart drivstoff, selv om det kan være produsert av fornybar energi. Det vil være lurt å rydde opp i begrepsbruken slik at en konsekvent bruker ordet utslippsfri, uten å spesifisere kjøretøy- eller drivstoffteknologi. Tilnærmet utslippsfri næringstransport i Trondheim kommune anses som realistisk å oppnå gitt at kjøretøyteknologien blir tilgjengelig i stort nok omfang, at alternative drivstoff blir tilgjengeliggjort, samt at dette blir konkurransedyktig mot andre alternativer. Pr dags dato er utslippsfri kjøretøyteknologi mer kostbar, så storstilt konvertering krever også økonomisk incentiver for en transportbransje som har lave marginer. Utslippsfri næringstransport fordrer også en veginfrastruktur som sikrer trafikkflyt. Det er viktig at næringslivet inviteres til reelt samarbeid om tiltak som vil gi reell effekt. 27

135 Behov for persontransport med bil vil ikke opphøre, ei heller i en mer kompakt by. At alle nye personbiler og lette varebiler innen 2030 skal benytte fornybart drivstoff, krever et internasjonalt og nasjonalt regelverk, samt teknologiutvikling som gjør utslippsfrie biler til et fullgodt alternativ for folk flest og næringsdrivende. Det vil også være viktig å skape incentiver for en betydelig raskere utskifting av den norske kjøretøyparken. Elles vil mange av de kjøretøy som går i dag, fremdeles være på våre veier i Innføring av parkeringsrestriksjoner er omtalt i dokumentet. NiT er sterkt imot forslag om å arbeide for å innføre lovhjemmel for å kunne pålegge innkreving av avgift på private parkeringsplasser. Dette vil være en ikke ønskelig inngripen i den private eiendomsretten. Trafikkregulering bør håndteres på andre måter. Skal regulerende tiltak ha stor nok effekt kan en ikke innføre begrensninger for små delområder. Eksempelvis vil Trondheims innbyggere neppe slutte å bruke bilen når de handler gitt at byens struktur fremdeles gir store transportbehov. Innføring av avgift reduserer ikke transportbehovet. Å ta bort p-plasser reduserer heller ikke transportbehovet. Sterke nok restriksjoner vil sannsynligvis endre adferd. En reiser på annen måte, gitt at det oppleves til å være et godt alternativ. Eller så velger en å reise med sin bil til et annet sted, noe som kan øke det totale transportarbeidet. Rask videreutvikling av et godt kollektivsystem, både med buss og jernbane, er viktig slik at stadig flere av våre innbyggere opplever kollektivreise som et bedre alternativ enn bruk av privatbil. Utslippsfri kollektivtransport anses som realistisk, gitt politisk vilje til å bruke ekstra ressurser på å få til dette. Utslipp fra sjøtransport over Trondheim havn er ikke nevnt i dokumentet. Det er mulig at dette inngår i andres klimaregnskap og således ikke hører hjemme i denne planen. NiT vil bare påpeke at det fra Trondheim havn sin side jobbes med løsninger for å få ned utslipp fra de skip som ligger til kaikant i Trondheim, noe som vil være et svært positivt bidrag til utslippsreduksjon. NiT undres over at klima og energiplanens kapittel om areal og transport vier Midtbyen såpass stor oppmerksomhet. En del av de momenter som trekkes frem angående Midtbyen har svært liten relevans for tema og det vises til tall som er annerledes enn tall våre felles undersøkelser gjengitt i Midtbyregnskapet refererer til. I følge Midtbyregnskapet 2015 utarbeidet av Midtbyen Management, Trondheim kommune og NiT jobber ca personer i Midtbyen. At så mange som 26% av disse, altså arbeidstakere, oppgir at de har gratis privat p-plass, synes for oss merkelig. Betyr dette at de har tilgang til en egen betalt p-plass, eller er dette p-plass deles med andre ansatte i bedriften? Når det gjelder handelsomsetning viser Handels- og transportanalyse for Trondheim at de som reiser kollektivt, sykler eller går til Midtbyen står for 62% av omsetningen i Midtbyen, ikke nært 70% slik det står i dokumentet. Undersøkelser sier også at 85% (ikke 80%) av Trondheimsinnbyggernes handelsreiser til kjøpeseter skjer med bil. At handelsomsetning er høyere i gågater enn gater med gateparkering er irrelevant for denne planen og sier ingenting om hvordan de handlende kom seg til denne gågaten. Bymiljøavtalen sier at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det viktige her blir da hvordan kommunen legger til rette for en slik utvikling for hele byen, ikke kun Midtbyen. Bygg og anlegg Utviklingen går i retning av fossilfri oppvarming av bygg. Nybygg bruker adskillig mindre energi enn før, og i all hovedsak utslippsfri oppvarming. Således anses det realistisk at oljekjeler raskt utfases. Overføring av overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere blir mindre aktuelt etter hvert som oppvarmingsbehovet synker. 28

136 Næringsliv, teknologi og det grønne skriftet Det er viktig at de foreslåtte strategier og påfølgende tiltak bidrar til å skape forretningsmuligheter, og ikke reduserer vårt næringslivs konkurransekraft. NiT mener det er et godt og helt nødvendig grep at Trondheim kommune har store ambisjoner for egen aktivitet. Gjennom å «feie for egen dør» kan kommunen bidra til å ta frem nye løsninger og etablere markeder for mer miljøvennlige løsninger. Ambisiøse målsettinger for energiforbruk i egen bygningsmasse eller for reduksjon av utslipp fra egen transportaktivitet er to slike eksempler. Innovative offentlige innkjøp for å nå egne klima- og energimålsettinger er et tredje. Forskning er viktig. Det er viktig at kommunen stiller sin virksomhet til disposisjon som levende laboratorium for å bidra til utvikling av nye løsninger i partnerskap med FoU miljøene og næringsaktører. Veien fra en god ide til et kommersielt produkt med suksess i markedet er ofte lang og kostbar. Trondheim kommune kan ta en viktig rolle gjennom det å stille egen virksomhet til disposisjon for utprøving av nye løsninger. Trondheim som Norges teknologihovedstad leder an i engasjement mot Eu store forskningsprogram Horizon 2020, eksempelvis gjennom aktivt engasjement i forhold til SmartCities. Å legge til rette for økt FoU aktivitet, finansiert enten via Norges forskningsråd eller Horizon 2020, både i egen virksomhet, men også i samarbeidsprosjekter som eksempelvis Miljøpakken, vil øke kommunens mulighet for å nå målsettingene. Trondheim kommune kan også gjøre mye gjennom egen innkjøpspolicy. NiT har i møte med politisk og administrativ ledelse i kommunen fremhevet betydningen av innovative offentlige innkjøp, og at offentlig sektor kan være pilotkunde for oppstartsselskaper. Det vil også være et godt bidrag til å befeste vår region som landets teknologihovedstad, også innen klima- og miljøvennlig teknologi. ZERO ref ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Trondheim kommune energi- og klimaplan Det er helt nødvendig med store og raske klimagasskutt i alle byer og i alle land for å nå Parisavtalens mål om kun 1,5 graders global oppvarming. Storbyene i Norge og i verden er spydspisser som leder an med utrulling av klimaløsninger. Trondheim kommune er med i ZEROs Storbyforum for utslippsfrie løsninger, sammen med Bergen, Trondheim og Stavanger. Nye og mer ambisiøse klimamål stiller store krav til å tenke helt nytt. Kommunen må få med seg innbyggere og næringsliv på klimadugnaden. ZERO merker seg at formannskapet spesielt ber om innspill knyttet til hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, for eksempel klimagassutslipp ved drenering av myr, hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere, samt en vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner. ZERO vil berøre det ovenstående, men vil også komme med noen generelle innspill med utgangspunkt i hvilke tiltak og virkemidler vi mener planen bør forsterkes med for å oppnå tilstrekkelige utslippskutt. ZERO merker seg at planen i denne omgang er et forslag til en strategisk plan med hoved- og sektormål og hoved- og sektorstrategier og at det skal utarbeides handlingsprogram som konkretiserer tiltak og virkemidler for å nå målene. ZERO vil derfor fokusere på hovedgrep vi mener kommunen bør inkludere i planen. ZEROs innspill til Energi- og klima Innspill til hovedmål: Planen foreslår følgende hovedmål: 1. I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til

137 3. I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca. 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. 4. I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter 5. I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer ZERO mener Trondheim bør se til Oslos nylig vedtatte klima- og energistrategi og gå like langt som dem i målformuleringene. Det innebærer et mål om 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 og 95 prosent reduksjon innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. ZERO anerkjenner at dette er svært ambisiøse mål, men det er likevel ingen grunn til at Trondheim skal være mindre ambisiøs enn Oslo. ZERO støtter målet om at Trondheim skal være et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter. Vi vil særskilt berømme Trondheim for å løfte opp offentlige innkjøp i denne sammenhengen. Innspill til energi- og klimamål for egen virksomhet: Planen foreslår følgende mål for egen virksomhet: er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til Virksomhetens energiforbruk skal reduseres med 7 % i perioden (forlenget periode) 4. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg (nytt mål) ZERO mener at forslagene til energi- og klimamål for kommunenes egen virksomhet er ambisiøse, men vil til mål 4 legge til at det er viktig at hele bygget, inkludert materialer, teller med når klimafotavtrykket skal beregnes. Da kan beregningsverktøy som klimagassregnskap.no eller Breeam NOR anvendes. Innspill til hovedstrategier: Konkretiser kommunens rolle og plikter i oppfølging av hovedstrategier Planen foreslår en rekke hovedstrategier som er relevante for flere av kommunens virksomheter. Blant strategiene er blant annet planlegging og myndighetsutøvelse, arbeid med (nasjonalt) regelverk, avgifter og støtteordninger, næringsutvikling og innovasjon, Kompetanseheving og nettverksbygging, unngå indirekte klimagassutslipp og å feie for egen dør. ZERO mener at det som foreslås er fornuftig, men at det er viktig at hovedstrategiene konkretiseres i betydelig grad i de kommende handlingsplanene. Det er viktig at kommunens politikere og administrasjon har klart for seg hva som skal være kommunens rolle og plikter i arbeidet med hovedstrategiene. Definer noen utvalgte klimaspydspisser Som en annen ny hovedstrategi foreslår ZERO at Trondheim ser til Oslo der de i sin strategi har trukket frem tre prosjekter der Oslo skal være internasjonalt fremragende på klimaområdet. Oslo har valgt å løfte opp arbeid med en mikroenergisystem på Furuset, energistasjoner og karbonfangst ved energigjenvinningsanlegget. ZERO anbefaler Trondheim å gjøre det samme og definere ett eller to prosjekter der Trondheim har spesielle forutsetninger og skal bli internasjonalt ledende og gå foran med løsninger som er så kraftfulle at de forhåpentligvis kan eksporteres til andre byer, også internasjonalt, for å bidra til reduserte klimagassutslipp, ikke bare i Trondheim. ZERO foreslår at kommunen setter i gang et pilotprosjekt med helt utslippsfri anleggsplass i 2017, et spydspissprosjekt for elektrisk anleggsdrift med 30

138 utviklingskontrakt for leverandører, for å utvikle utslippsfrie anleggsmaskiner og transport, samt stille klima- og miljøkrav til materialer. Innspill til sektorplaner: Produksjon og distribusjon av energi Planen foreslår følgende sektormål for produksjon og distribusjon av energi: Direkte klimagassutslipp fra energiproduksjon skal være null innen 2030 Det skal produseres mer fornybar energi i Trondheim Planen foreslår følgende hovedstrategier for å nå målene: Trondheim kommune vil samarbeide med Statkraft Varme AS for å redusere direkte klimagassutslipp fra byens fjernvarmeproduksjon Trondheim kommune skal legge til rette for lokale systemer for klimavennlig energiproduksjon, lagring og distribusjon ZERO mener målet om nullutslipp fra energiproduksjon bør fremskyndes til senest 2020 og at målet om større fornybar produksjon bør kvantifiseres, slik at det i større grad blir målbart i hvilken grad Trondheim kommune oppfyller målet. Areal og transport Planen foreslår følgende sektormål for areal og transport: I 2020 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 25 % lavere enn i 1991 I 2030 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 85 % lavere enn i 1991 Med delmål for 2020: Kollektivtransporten skal benytte kun fornybare drivstoff innen utløpet av % av alle nye personbiler og lette varebiler skal være fossilfrie eller plug-in hybrider i % av alle reiser gjøres med kollektivtransport, sykkel eller til fots i 2030 Og for 2030: All varetransport med lette kjøretøy, all taxitransport og 75 % av all transport med tunge kjøretøy skal benytte fornybare drivstoff i 2030 Alle nye personbiler og lette varebiler skal benytte fornybart drivstoff i % av anleggsmaskiner går på kun på fornybare drivstoff i % av alle reiser gjøres med kollektivtransport, sykkel eller til fots i 2030 ZERO mener hovedmålene for transportsektoren er gode, men savner en målformulering som også adresserer de underliggende driverne bak klimagassutslippene, knyttet til byutvikling. Vi foreslår derfor følgende tilleggsmål: Fortetting og utvikling av byen skal skje langs kollektivnettet og kollektivknutepunkter for å sikre bærekraftige transportformer. Når det gjelder delmålene så mener vi det er behov for å i større grad skape incentiver for utslippsfrie kjøretøy, og ikke utelukkende kjøretøy som benytter fornybart drivstoff. Selv om fornybart drivstoff er langt bedre enn fossile drivstoff, er de ikke alle tilfeller utslippsfrie, så der det er mulig bør det alltid legges til rette for nullutslippsløsninger (elektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy). Delmålene kan for eksempel skjerpes ved at det formuleres at det skal være nullutslipp der det er mulig, og adgang til å benytte fornybart drivstoff der det ikke finnes nullutslippsløsninger tilgjengelig eller lignende. 31

139 Vi mener også at det er behov for å skjerpe målene knyttet til anleggsmaskiner, og mener målet om at 80 % av anleggsmaskinene går på fornybare drivstoff kan skjerpes til 100 % og fremskyndes til Ettersom biobasert drivstoff er definert som fornybart drivstoff er det ingenting i veien for at dette kan gjøres innen Som nevnt mener ZERO at kommunen i tillegg bør sette i gang et pilotprosjekt med helt utslippsfri anleggsplass i 2017, et spydspissprosjekt for elektrisk anleggsdrift med utviklingskontrakt for leverandører, for å utvikle utslippsfrie anleggsmaskiner og transport, samt stille klima- og miljøkrav til materialer. Erfaringene fra prosjektet bør siden kopieres til alle nye utbyggingsprosjekter i løpet av Planen foreslår følgende hovedstrategier for å nå målene: Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene Feie for egen dør: Kommunen skal være tidlig ute med å ta i bruk nye fornybare transportløsninger, inkl drivstoff, energibærere og kjøretøyteknologi Trondheim kommune skal legge til rette for det grønne skiftet i transportsektoren og fremme ny miljøvennlig kjøretøyteknologi og drivstoff som el, biogass, vegetabilsk diesel, bioetanol og hydrogen i bysamfunnet. Kommunen skal gjennomføre prosjekter med ekstern finansiering i samarbeid med forsknings- og næringslivsaktører Trondheim kommune vil benytte virkemidler i avtaler med staten, samarbeidet i Miljøpakken og i byregionen til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og redusere biltrafikken. ZERO mener at Trondheim, i likhet med Bergen og Oslo, må stille krav om at alle nye kommunale biler må være utslippsfrie, og at det eventuelt må søkes om unntak dersom utslippsfrie varianter ikke dekker virksomhetenes behov. Bygg og anlegg Planen foreslår følgende sektormål for bygg og anlegg: I 2020 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 50 % lavere enn i 1991 I 2030 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 75 % lavere enn i 1991 I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. Planen forslår følgende delmål: Trondheim vil ha full utfasing av bruk av fyringsolje i boliger og næringsbygg innen Det skal etableres forbilledlige områder for energi- og klimavennlige bygg og bydeler, også nullutslippsområder, i Trondheim. Og for Trondheim kommunes egen virksomhet: Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg Trondheim kommune skal redusere energibruken per kvadratmeter i både eid og leid bygningsmasse med 7 % i perioden Planen foreslår følgende hovedstrategier for å nå målene: Etablere Miljøpakke for by og bygg, blant annet etter inspirasjon fra Futurebuilt Trondheim kommune skal arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. Gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere 32

140 klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen ZERO mener at Trondheim bør ha som mål at direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg bør være null sammenlignet med Trondheim kommune bør opprette et klima- og energifond slik Oslo har for å ha rom til å stimulere til investering i energieffektivisering hos privatpersoner og borettslag. ZERO mener, knyttet til målet om å redusere klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter med 30 %, at det er viktig at hele bygget, inkludert materialer, teller med når klimafotavtrykket skal beregnes. Da kan, som tidligere nevnt, beregningsverktøy som klimagassregnskap.no eller Breeam NOR anvendes. ZERO mener at alle nye kommunale bygg i Trondheim bør være plusshus. Det betyr at byggene produserer mer fornybar energi enn det som trengs til oppføring, til produksjon og transport av alle byggematerialer, til drift gjennom livsløpet - og til slutt avhending. Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Planen foreslår at Trondheim kommune skal: Bidra til grønn næringsutvikling i byen og regionen Trekke med næringsliv og FoU institusjoner i arbeidet med å oppfylle lokale energiog klimamål Planen foreslår følgende hovedstrategier for å nå målene: Trondheim kommune vil utvide sin kapasitet til samarbeid med næringslivsaktører og FoU institusjoner for å fremme grønn næringsutvikling og oppfylle lokale energi- og klimamål. Trondheim kommune vil jobbe systematisk for å implementere energi- og klimakrav i sine anskaffelser ZERO mener at Trondheim bør lære av henholdsvis Bergens arbeid med Klimapartnere i Hordaland og Oslos eget nettverk Næring for klima, for så å opprette et eget, aktivt nettverk med næringslivet for å få til en effektiv gjennomføring av de konkrete klimatiltak i energi- og klimastrategien. Innspill til formannskapets konkrete spørsmål: Formannskapet ba i høringsbrevet spesielt om innspill på følgende: 1. Hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, for eksempel klimagassutslipp ved drenering av myr 2. Hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere 3. En vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner ZERO vil knytte følgende kommentarer til spørsmål 2 og 3. Til spørsmål to: Kommunen bør i planarbeidet/regulering tilrettelegge for mikrosystemer for energiutveksling. Dette kan gjøres ved reguleringskrav til bruk og utveksling av overskuddsvarme, og ved å tilrettelegge for nær-/fjernvarme. Kommunen bør også sammen med Statkraft Varme tilrettelegge for tredjepartsadgang til fjernvarmenettet. Til spørsmål 3: Effektprising på strøm vil bety at det blir dyrere å bruke kraft på de kaldeste dagene, og når kraftsituasjonen ellers er anstrengt. Dette vil være et incentiv for at kraftforbruket utjevnes. På de kaldeste dagene i året, når også varmebehovet er størst, vil 33

141 dette bety at energifleksible varmeløsninger er godt egnet, og også vil bli mer lønnsomme. Slike varmeløsninger bør derfor tilrettelegges for og planlegges i en tidlig fase i områderegulering. Norsk elbilforening ref Vi viser til tilsendt høringsbrev av fra Trondheim kommune. Norsk elbilforening takker for invitasjonen til å komme med våre innspill i saken. Norsk elbilforening er en medlemsorganisasjon med formål å fremme elektrisk mobilitet med energieffektive kjøretøy drevet av elektrisitet fra fornybare energikilder. Vi har medlemmer over hele landet, og 2194 medlemmer i Sør-Trøndelag. Våre forslag, oppsummert: - Bygge opp ladeinfrastruktur for privatbiler i kommunen. - Etablere støtteordning for borettslag for ladeinfrastruktur. - Bygge opp ladeinfrastruktur for varetransport og taxi. - Ikke likebehandle nullutslippsbiler med fossilt drevne biler i bomring og parkering. Overordnet om forslagene Norsk elbilforening velger å konsentrere oss om kapitel 4, transport. Norsk elbilforening synes kommuneplanen er svært ambisiøs. Det vil vi gi Trondheim kommune honnør for, og vi mener at det er mulig å gjennomføre tiltakene og nå målene. Når 52 prosent av de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommer fra transport, er det åpenbart at det må legges inn klare tiltak for hvordan det skal være mulig å kutte disse med 25 prosent innen 2020 og 85 prosent innen 2030 i forhold til 1991-nivået. 50 prosent av alle nye personbiler og lette kjøretøy skal være helt eller delvis elektriske i 2020, og i 2030 skal samtlige være det. Norsk elbilforening slutter seg til at kommunen må ta sin del av ansvaret for å fremskynde klimavennlig kjøretøy- og drivstoffteknologi, samt å legge til rette for mer gange, sykkel og kollektivreiser samt mindre bilbruk. Det er bra at kommunen vil legge til rette for nullutslippskjøretøy i varetransport og utslippsfri kollektivtrafikk. Som tiltak nevnes også at Trondheim kommune skal velge elbil der det er et alternativ som dekker behovet, og ha minst 200 elbiler i sin kjøretøypark. Dette er gode tiltak, og med den raske utviklingen elbilene er i nå, vil det i løpet av kort tid være biler på markedet som kan dekke enda flere behov enn det dagens biler kan. Det er viktig at kommunen som eier av en stor bilpark går foran og tar ansvar for å gå over til nullutslippsbiler. Parkering og bompenger Under Strategi 4C skriver kommunen at man skal opprettholde og videreutvikle de virkemidlene kommunen rår over knyttet til parkering, etablering av ladepunkter og arealdisponering for å bidra til ytterligere utskiftning til elbiler og andre nullutslippskjøretøy. Dette høres vel og bra ut, men når Trondheim bystyre 25. august i år fattet vedtak om å likebehandle elbiler med fossilt drevne biler og ta full parkeringsavgift for elbil, verken opprettholder eller videreutvikler man de virkemidlene kommunen rår over for å bidra til ytterligere utskiftning til elbiler. Gratis parkering er fortsatt en av de viktige fordelene elbiler har. De fordelene elbilen har i dag må etter vår mening videreføres fram til elbilen er konkurransedyktig uten. Elbilene er ikke konkurransedyktig opp mot bensin- og dieselbiler ennå. I spørreundersøkelsen Elbilisten 2016 oppga 1 av 3 av dagens elbileiere i 34

142 Sør-Trøndelag at gratis parkering på kommunale parkeringsplasser var en av grunnene til at de valgte elbil, og 18 prosent ville ikke kjøpt elbil i dag uten gratis parkering. Vi har ikke registrert at det har vært snakk om å innføre bompengebetaling for elbiler i Trondheim, og vil understreke at det er viktig å opprettholde dette fritaket for å klare å bytte ut fossilt drevne biler med nullutslippsbiler. Dette er en av de aller viktigste bruksfordelene forbrukeren har, og en svært effektiv gulrot. I Elbilisten 2016 oppga over halvparten av elbileierne i Sør-Trøndelag at de ikke ville kjøpt elbil uten. Det har gitt mange det dyttet de trenger for å skifte til nullutslippsbiler. Det har vært en stor suksess. I Bergen ser vi at innføring av rushtidsavgift, med fritak for elbiler, har ført til at trafikken og utslippene har gått ned, samtidig som salget av elbiler gikk kraftig opp. I fjor var elbilsalget i Sør-Trøndelag rekordhøyt, med 21 prosent av nybilsalget. Hittil i år har salget gått ned med 20 prosent. Dersom elbilpolitikken fortsetter å utvannes, vil ikke Trondheim være i nærheten av å nå sine klimamål. Vi frykter at innføring av full betaling vil redusere andelen elbiler i nybilsalget ytterligere. Gratis parkering og bompassering er et viktig signal om at det skal lønne seg å velge utslippsfritt. Ved å velge å opprettholde og videreføre eksisterende politikk. Elbilfordelene er viktige å beholde for å gi de som nå vurderer om de skal kjøpe ny bil dyttet til å velge en utslippsfri elbil i stedet for en bensin- eller dieselbil. For at Trondheim skal kunne være i nærheten av å nå målene om kutt i klimagassutslipp, er det helt avgjørende at elbilsalget vokser. Ladeinfrastruktur Både strategi 4B og 4C innebærer vekst i antallet elbiler. Det betyr at det også må bygges ut en solid infrastruktur for lading. Her bør Trondheim kommune lage en helhetlig plan for utbygging av normalladere, hurtigladere samt å opprette en lokal støtteordning til borettslag som vil bygge ut ladepunkter til sine beboere. EUs Clean Power for Transport-direktiv anbefaler at det finnes ett offentlig ladepunkt per 10. elbil. Norsk elbilforening mener i tillegg at det må være en hurtiglader per 100. elbil, med minimum to hurtigladere pr stasjon. Oslo kommune har i dag en støtteordning for lading i borettslag. Skedsmo kommune har også en støtteordning hvor borettslag kan få støtte til grunninfrastruktur for elbillading, mens beboerne selv må bekoste eget ladepunkt. I tillegg gir kommunen gratis befaring og rådgivning til borettslagene. Dette er en modell flere kommuner bør følge, slik at de som bor i borettslag også kan få muligheten til å lade hjemme, noe som er nødvendig for elbileiere å kunne gjøre. Varetransport og taxi vil ha et annet behov for lading enn privatbiler. Dersom det skal være realistisk å få dette segmentet over på elbil, må tilgangen på lading være god, og de må vite at de ikke må stå i ladekø. Derfor må disse ha egne dedikerte ladere på lett tilgjengelige steder. AtB ref Her er AtB sitt høringssvar på kommunedelplan: Energi og klima

143 Det er en interessant kommunedelplan som tar for seg mange viktige aspekter for å minke utslippene i kommunen. AtB oppfatter noen av målene som noe urealistiske, for eksempel «i 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til Dette er et ambisiøst mål, og man er veldig avhengig av at teknologiutviklingen går raskt nok, samt at det blir gjort tiltak for å få hele befolkningen med på kampen om å nå målet. I tillegg vil det være svært kostbart dersom all kollektivtransport skal over på nullutslippsløsninger. Det vil jo også utelukke/redusere sterkt bruken av biogass % synes å være mer realistisk. I tillegg etterlyses mer konkret informasjon om hvordan målet om at 70 % av alle reiser skal gjøres med kollektivtransport, sykkel eller til fots i 2030 skal nås. Hvilke virkemidler tenkes å ta i bruk for å nå dette? På figur 1.1 står det at det mot 2020 skal bli utslippsfri kollektivtransport. Menes det her fossilfri kollektivtransport? Eller menes det nullutslipp (batteri elektrisk og hydrogen)? Fra 2019 skal kollektivtransporten i Stor-Trondheim være fossilfri. Dette har vært behandlet politisk både i bystyret og fylkestinget. Betegnelsen utslippsfri virker i denne sammenhengen litt uklar, og trenger en definisjon dersom det skal benyttes. Under sektormålene i kapittel 4.1 står det at kollektivtransporten kun skal benytte fornybare drivstoff innen utløpet av Det virker logisk å benytte samme begrep som i figur 1.1 her, slik at det blir tydeligere hva som menes, og at det er samme målet. På side 18 i planen står det om rutestrukturprosjektet, og det står at det er fylkeskommunen som leder det. Dette stemmer ikke, det er AtB som har ledet prosjektet. Fylkeskommunen har ledet prosjektet «fremtidens kollektivtransport», der rutestrukturprosjektet er et delprosjekt som er gjennomført av AtB. Det ble levert rapport 12.mai, og prosjektet har vært til behandling politisk, så setningen her kan med fordel omformuleres litt. Under strategi 4C på side 20 mener jeg det kan tilføyes et punkt: Trondheim kommune skal legge til rette for rask teknologiskifte i kollektivtransporten ved å være behjelpelige med regulering av areal til for eksempel pantografladestasjoner for batterielektriske busser. Klima 2050 ref Vi takker for tilsendt høringsutkast til kommunedelplan om energi og klima Vi i Klima 2050 har lest gjennom dokumentet med spesiell vekt på kapitlet om klimatilpasning. Planen framstår for oss som et godt dokument. Sett fra Klima 2050 sin side er viktige punkt om konsekvenser for arealplanlegging og bygging godt ivaretatt. Vi ønsker derimot å stille spørsmål om ikke god klimatilpasning gjennom forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av eksisterende kommunal bygningsmasse også burde være tatt inn i planen? Vi spør oss også om sammenhengen mellom klimaomstilling, mitigation og adaptation kunne kommet noe tydeligere fram i dokumentet? Legger ved en skisse som vi har brukt for å synliggjøre sammenhenger om den kan være til noen nytte. Vedlegg 36

144 Stjørdal kommune ref Stjørdal kommune ser høringsforslaget fra Trondheim kommune som av stor betydning for Trondheimsregionen i en arealbruks-, miljø-, nærings- og transportsammenheng. 2. Planforslaget inneholder ambisiøse hovedmål for 2020 og 2030 som krever et sterkere løft for kommende areal- og transportløsninger enn dagens forutsetninger i bl.a. Nasjonal transportplan. Spesielt gjelder dette for utviklingen av gang-, sykkel og kollektivtrafikk av buss og bane i både by og byregion. 3. Det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen må videreutvikles i retning av større samordning innenfor temaet klima og energi. I første omgang bør det satses på samordning og kompetanseheving i kommunene, samt utarbeiding av en felles bolig-, areal- og transportanalyse for hele regionen. Trondheim kommune bør ta ansvaret for å få i gang samarbeidet. 4. Stjørdal kommune er uenig i påstanden om at bedre og større veger ikke reduserer trafikkproblemene. Det må ikke legges strategier som i urimelig grad rammer eksterntrafikken inn til regionhovedstaden. 37