Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 24/2013 Fredag 21. juni 1. Digital samhandling i en åpen verden 2. Slik skal kampen mot sosial dumping vinnes 3. Etterlyser definisjon av anskaffelsesfunksjonen 4. Uten skriftlig kontrakt i 12 av 17 konsulentkjøp 5. Modenhetsanalyse, teknologi-kjøp og Forsvaret 6. Leverandørar til det offentlege har tru på dialog 7. Tolking av EU-reglane endrar seg med tida 8. Offentlig-privat offensiv for innovasjon Leverandørkonferanse 25. september Digital samhandling i en åpen verden Leverandører som ønsker effektivt salg til og samhandling med offentlig sektor, må merke seg 25. september. Da går den store Leverandørkonferansen 2013 av stabelen i Oslo i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Offentlige virksomheter fokuserer mer og mer på digital samhandling med sine leverandører, fra kunngjøring, via gjennomføring av konkurranse, til bestilling og fakturering. Nå introduseres også elektronisk kataloghåndtering og bestillinger basert på EHF-formatet som et tillegg/alternativ til E- handelsplattformen. På konferansen gis det informasjon til leverandørmarkedet om mulighetene tilgang til en alternativ infrastruktur til E-handelsplattformen gir. På E-handelsplattformen, der handelen foregår, er det nå 204 offentlige virksomheter og 447 leverandører, ifølge statistikk på anskaffelser.no. 142 av disse sender nå elektroniske handelsmeldinger via plattformen. I perioden april 2012 til april i år ble drøye ordre effektuert via plattformen, og den akkumulerte omsetningen var nær 6,3 milliarder kroner. Offentlige virksomheter konsentrerer mer og mer sin oppmerksomhet på digital samhandling med sine leverandører fra kunngjøring til konkurransegjennomføring til bestilling og fakturering. Utviklingen drives nasjonalt og gjennom nordisk og europeisk samarbeid, blant annet i regi av Difi, OpenPEPPOL (Pan European Public Procurement OnLine), CEN (felleseuropeisk standardiseringsorganisasjon) og EU. Et resultat av denne utviklingen er at løsningene som allerede ligger til grunn for elektronisk fakturering til offentlig sektor, nå også introduserer elektronisk kataloghåndtering og bestillinger som et tillegg/alternativ til E-handelsplattformen. 1

2 Info om e-handel til markedet På konferansen gis det informasjon til leverandørmarkedet om mulighetene tilgang til en alternativ infrastruktur til E-handelsplattformen gir. Presentasjonene vil også vise hvordan e-handel bidrar til en enda bedre samhandling mellom leverandører og offentlige virksomheter, med gevinster for begge parter. Konferansen har ingen konferanseavgift og finner sted i Gamle Logen i Oslo. Det er også mulig å følge konferansen på Internett. Spørsmål til presentasjonene kan stilles via SMS og blir besvart gjennom en paneldiskusjon mellom foredragsholderne («grilltimen»). Seksjonssjef André Hoddevik og seniorrådgiver Jan Mærøe fra Difi forteller på konferansen henholdsvis om hvorfor e-handel er viktig for leverandørene og hvordan man kommer i gang med fremtidens e-handel allerede nå. Hoddevik skal også informere om hva som gjøres for å øke andelen elektronisk gjennomføring av konkurranser i Norge. Prosjektleder Bjørn Ove Klubbenes i Fredrikstad kommune konstaterer i sitt foredrag at dersom man skal lykkes i å ta ut gevinstene, må alle innkjøp gjøres gjennom e-handel. Leverandørerfaringer med e-handel En rekke leverandører kommer til konferansen for å fortelle om sine e-handelserfaringer med det offentlige: IBX, Amesto, Staples, ISS og Wittusen&Jensen. Hvordan småleverandørene skal verves til bruk av e-handel med det offentlige skal Steinar Overbeck Cook, Product manager, SendRegning, UNIT4 Agresso AS holde foredrag om. Og nye innkjøpsdirektiver er på vei hva vil det bety for den elektroniske konkurransegjennomføringen? NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild Dordi Gjønnes, kommer til konferansen for å informere om det. Nærmere informasjon om program og påmelding. Slik skal kampen mot sosial dumping vinnes Regjeringen har stor tro på at et vel kjent og praktikabelt regelverk er viktige virkemidler for å forhindre sosial dumping. Derfor satser den på kunnskap og veiledning for å få bl.a. offentlige oppdragsgivere til å følge opp forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. I tillegg skal Arbeidstilsynet fra 1. juli i år føre tilsyn med oppfølgingen av dette regelverket i praksis. Det fremgår av et svar fra arbeidsminister Anniken Huitfeldt på et spørsmål fra Stortinget. SV-representantene stilte samme spørsmål til fem statsråder: Hvordan vil statsråden forsikre seg om at eget departement og underliggende virksomheter ikke gjør seg skyldig i å kjøpe tjenester der sosial dumping forekommer? Svaret kom imidlertid fra arbeidsministeren på vegne av regjeringen. Hun viste bl.a. til Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping som ble lagt fram i Revidert Nasjonalbudsjett tidligere i mai i år. Her er ett av hovedpunktene nettopp at offentlig sektor skal ta ansvar. - Regjeringen vil iverksette informasjons- og veiledningstiltak for å styrke gjennomføringen av regelverket, herunder kartlegge beste praksis knyttet til kontroll med underleverandører i store prosjekter og etterlevelse av forskrift om lønns- og 2

3 arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, fremholder statsråden i svaret. Erfaring har vist at sosial dumping oftest forekommer der det er mange kontraktsledd, og da nederst i kjeden der kontrollen er mest krevende. Regjeringen vil se på erfaringene statlige etater har med å begrense antallet kontraktsledd under oppdragsgiver med sikte på at dette kan benyttes også innenfor andre offentlige etater. Tilsyn Hun minner om at det følger av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter at offentlig sektor skal stille krav om at nærmere angitte lønns- og arbeidsvilkår i allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler skal legges til grunn for arbeidstakere som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider når slike arbeidsoppgaver settes ut på anbud. Fra 1. juli 2013 skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med at offentlige oppdragsgivere oppfyller sine forpliktelser etter forskriften. - For å oppnå målsettingen om et seriøst arbeidsliv er det særlig viktig at alle aktørene har god kjennskap til det regelverket som gjelder, og hvordan det i praksis kan følges opp på en best mulig måte, påpeker statsråden i sitt svar. Arbeidsdepartementets kartlegging av departementenes og underliggende etaters bruk av tjenester fra begynnelsen av 2011 viste at oppmerksomheten og kunnskapen om, og dermed håndhevingen av kravene i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter var utilfredsstillende i deler av offentlig sektor. Kunnskap Arbeidsdepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppgave å utarbeide et opplegg for innhenting av informasjon og formidling av kunnskap om forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Parallelt vil Difi utvikle metodikk og veiledning for hvordan offentlige oppdragsgivere kan følge opp forskriftskravene. Difi vil spre informasjon om forskriften og hvordan den kan og skal etterleves i relevante fora og nettverk. - Arbeidet skal bidra til å sikre god og tilgjengelig informasjon om hvilke krav som gjelder både til innkjøpere og bestillere i offentlig sektor og til de som tilbyr tjenester eller bygge- og anleggskontrakter, poengterte arbeidsministeren. Etterlyser definisjon av anskaffelsesfunksjonen Hvordan man velger å definere offentlige anskaffelser, sender et signal til ledere i kommuner og statlige etater om hvordan de bør prioritere anskaffelsesfunksjonen, skriver førsteamanuensis, PhD Jan Ole Similä ved Høgskolen i Nord Trøndelag. Er det en strategisk funksjon eller det en snever innkjøpsfunksjon som mer eller mindre instrumentelt effektuerer strategiske beslutninger tatt i andre deler av organisasjonen? På KS Innkjøpsforums fagsamling i Kristiansund tidligere i år foredro Similä i første rekke om kontraktsoppfølging, men som bidragsyter i en publikasjon utgitt på Universitetsforlaget, «Modernisering av offentlig sektor» tar han for seg spørsmålet om hva offentlige anskaffelser egentlig er og skal være. 3

4 - Retorikken rundt de politiske ønskene for funksjonen går klart i retning av at offentlige anskaffelser er en strategisk viktig funksjon. Grønn handel, etisk handel, sosial handel, innovasjoner, osv. representerer politisk ønskverdige målsettinger, skriver Similä, men i realpolitikken måles innkjøpere i offentlig sektor på hvorvidt de er innenfor eller utenfor budsjettet, innenfor eller utenfor innkjøpsregelverket. Både økonomiske parametere og parametere som utgår fra lovverket er relativt godt utviklet, enkle å forstå, og enkle å utvikle et kontroll- og måleregime rundt. Poenget er at dersom de politiske myndighetene virkelig mener noe med de politiske signalene de sender ut overfor innkjøpere i offentlig sektor, bør de også jobbe for å balansere måle- og kontrollregimet på en bedre måte enn i dag. Tydelig definering Forfatteren peker på at en tydelig definering av hva som skal forstås med begrepet offentlige anskaffelser, i neste omgang vil legge føringer for innholdet i anskaffelsesmodellen: Hvilken type politikk er det anskaffelsesområdet først og fremst skal bidra til å fremme? Er det en snever økonomisk politikk fokusert på drift, eller skal den favne om større politiske spørsmål, slik som miljø, sosiale forhold, etisk handel, innovasjon, m.m.? Dette vil ha betydning for hva som bør vektlegges når regulative forhold evalueres og utvikles, fortsetter han. Skal vi ha et stramt og rigid regelverk, eller et regelverk som gir reell åpning for at ulike strategiske og politiske mål kan realiseres? Det kan også være at man bør se på alternative muligheter når det gjelder prosessen rundt autorisering av offentlige anskaffelser. I dette ligger det at man kanskje utfordrer modellen med årlige anskaffelsesbeslutninger, og i større grad åpner for muligheten til å tenke langsiktig. Valg av kompetanse og kapasitet - Hvordan man velger å definere offentlige anskaffelser, har naturligvis påvirkning på hvilke typer kompetanser og kapasiteter virksomhetene har behov for. Dersom det er den snevre tilnærmingen man velger, kan man fokusere på å utvikle den juridiske og økonomiske kompetansen, og å utvikle kapasiteten til å drive kontroll på økonomiske og juridiske variabler. Går man for en bred definisjon, hvor anskaffelser reelt sett betraktes som strategisk viktig, vil det være behov for å utvikle en bredere vifte av kompetanser og kapasiteter i organisasjonen, fremholder førsteamanuensis Similä. Han mener at arbeidet med å hente ut et betydelig uforløst potensialet i den offentlige anskaffelsesfunksjonen i betydelig grad handler om økt bevissthet omkring funksjonens strategiske betydning. I tillegg kommer økt fokus på ledelse av funksjonen, bedre organiseringer og at man har en mer systematisk tilnærming til kompetanseutviklingen på området. Uten skriftlig kontrakt i 12 av 17 konsulentkjøp I 11 av 17 konsulentkjøp forelå ikke anskaffelsesprotokoll, og i 12 av de 17 heller ingen skriftlige og signerte kontrakter. Dette fremgår av en forvaltningsrevisjon som Innlandet Revisjon har foretatt i Oppland fylkeskommune. Her ble det funnet brudd på så vel lover og regler for offentlige anskaffelser og på fylkeskommunens egne retningslinjer. 4

5 Rådet fra revisjonen: Gjennomgå rutinene! Rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Kjøp av konsulenttjenester» som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune. Prosjektarbeidet er utført i perioden juni 2012 til februar Revisjonskriteriene er i hovedsak hentet fra fylkeskommunens innkjøpshåndbok, lov om offentlige anskaffelser og veiledning i kontraktsoppfølging fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Blant revisjonsresultatene fremgår at kravet om føring av anskaffelsesprotokoll ikke var oppfylt for 11 av de 17 konsulentkjøpene. Det er i strid med regelverket og fylkeskommunens retningslinjer, konstaterer revisjonen. Fylkeskommunens krav om skriftlige og signerte kontrakter var ikke oppfylt for 12 av de 17 undersøkte konsulentkjøpene. Når det ikke foreligger skriftlige, undertegnede kontrakter for konsulentkjøpene, vurderer revisjonen at det er en betydelig risiko for at leveransene ikke skjer på riktige betingelser. Kontrakt Fylkeskommunens krav om at standardkontrakt og standard avtalevilkår skal brukes, ble i liten grad etterlevd for de kjøpene som revisjonen undersøkte. Fylkeskommunen har ikke sentrale rutiner som sier hvordan kontraktsoppfølging skal utføres, men undersøkelsen viser at det foregår kontraktsoppfølging i forhold til levering, kvalitet, pris og omfang. Det er vanskelig, ifølge revisjonen, å vurdere om oppfølgingen er et resultat av en etablert praksis, eller om oppfølgingen varierer fra kjøp til kjøp. Det manglet kontrakter for flere av kjøpene som var med i undersøkelsen. Forutsetningen for at det skal kunne utøves en tilfredsstillende kontraktsoppfølging, er at det inngås skriftlige kontrakter som viser hva som er avtalt. Revisjonen har ikke forutsetninger for å bedømme kvaliteten på oppfølgingen, men antar at sentrale retningslinjer for kontraktsoppfølging vil kunne bidra til tilfredsstillende kontraktsoppfølging.for de fleste kjøpene hadde enhetene/skolene vurdert alternative måter å dekke behovet på. Markedsundersøkelser ser ut til å være mindre vanlig. Anbefalinger Revisjonen gir på bakgrunn av undersøkelsen flere anbefalinger til fylkesrådmannen og den enkelte fagenhetsleder og rektor: gå gjennom rutinene for å sikre at kravene til formalisering etterleves, dvs. at det skrives anskaffelsesprotokoll og inngås skriftlig kontrakt. etabler lokale rutiner for kontraktsoppfølging der dette mangler. vurder å utvide innkjøpshåndboka til å omfatte kontraktsoppfølging. vurder om det bør innføres retningslinjer eller veiledning for evaluering av konsulenttjenester/kjøp av ekstern bistand. Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Modenhetsanalyse, teknologi-kjøp og Forsvaret Det er klart for en ny modenhetsanalyse av offentlige innkjøp, KS har laget «veikart for velferdsteknologi» med flere krav til innkjøp og Forsvaret reviderer egen anskaffelsesinstruks. Bergen kommune har etablert kompetanseservice på innkjøp til interne avdelinger, mens Universitetet i Oslo har avvist en 5

6 vakttjeneste-gigant for manglende respekt for menneskerettigheter. Britene sparer stort ved samordning av innkjøp og skjerpet overvåking av bruk av konsulenter. I Sverige fordeles 14 millioner kroner til forskning innenfor bl.a. offentlige innkjøp. Klart for ny modenhetsanalyse For fjerde år på rad gjennomfører PwC sin årlige modenhetsanalyse (Sourcing survey) innenfor innkjøpsområdet. I årets undersøkelse samarbeider PwC med bl.a.virke og NHO fra privat sektor og Difi fra offentlig side. Årets analyse sikter seg spesielt inn mot leverandørsamarbeid og virksomhetenes praksis overfor leverandørene. Undersøkelsen sendes ut i høst - direkte til de innkjøpsansvarlige i virksomhetene. Alle virksomheter i privat og offentlig sektor oppfordres til å delta! Resultatene legges fram i frokostmøte hos PwC til høsten. Resultatene blir et viktig redskap for hvordan NHO, Virke og Difi kan iverksette målrettede tiltak til sine respektive medlemmer/sektorer. Spørsmål om undersøkelsen rettes til Karina Arnsen, PwC, karina.arnsen@no.pwc.com/ tlf Krav til kjøp av velferdsteknologi KS har utviklet et såkalt «veikart for velferdsteknologi» bygget på et FoU-prosjekt. Prosjektet anbefaler blant annet at: Kommunen som innkjøper må sikre seg at leverandøren oppfyller alle funksjonskravene, for eksempel at de kjenner de brukerbehovene som skal tilfredsstilles og den tjenesten som teknologien skal passe inn i. Det er viktig å gjennomføre praktiske utprøvinger som involverer de gruppene som skal bruke teknologien, og kommunen må være kompetente innkjøpere av velferdsteknologi, fremgår det av anbefalingene. I tillegg kommer at utstyrsleveransen må være et forpliktende samarbeid over tid, og den må sikre tilpasning og service etter selve installeringen. Les mer om «veikart for velferdsteknologi» på KS nettsider. Forsvaret reviderer innkjøpsinstruksen Forsvarsdepartementet skal revidere anskaffelsesreglementet for forsvarssektoren. Det kan gi rom for at lokalt næringsliv i større grad kan delta i konkurranse om forsvarsavtaler, fremgår det av en melding på Bedriftsforbundets nettsted. Forbundet tolker signalene som nå kommer fra Forsvarsdepartementet som svært positive for lokalt næringsliv. I den reviderte utgaven, som skal tre i kraft innen utgangen av 2013, står det blant annet i bestemmelsen om bruk av rammeavtaler at «Anskaffelsesmyndigheten skal ikke inngå rammeavtaler som hindrer, begrenser eller skaper mindre konkurranse i det aktuelle markedet. Anskaffelsesmyndigheten skal kartlegge den markedsmessige effekten før rammeavtale inngås».- Dette er positive signaler, og det viser at det lønner seg å stå på, heter det. Innkjøpshjelp til kommune-avdelinger Innkjøpsseksjonen i Bergen kommune har startet ny tjeneste for avdelinger som mangler innkjøpskompetanse. De ansatte på Konkurranseservice i kommunen hjelper avdelingene med gjennomføring av hele konkurransen. Regelverket om offentlige anskaffelser sitter ikke like godt under huden på alle, fremgår det av en melding fra kommunen. To dager i uken er derfor tre ansatte på innkjøp dedikert for avdelinger som trenger hjelp med å gjennomføre konkurranser helt etter boken. Det eneste avdelingen trenger å tenke på, er 6

7 hva de har tenkt å kjøpe inn. Resten kan de overlate til Konkurranseservice. Hele prosessen foregår elektronisk fra kunngjøring til endelig kontrakt Avviser verdens største vaktselskap Verdens største vaktselskap, G4S, får ikke delta i den videre konkurransen om vakttjenester ved UiO (Universitetet i Oslo). Begrunnelsen er at selskapet ikke respekterer menneskerettighetene, melder Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo. Fram til 1. juli har milliardkonsernet G4S Secure Solutions AS kontrakt om å drive vakttjenestene på Universitetet i Oslo. Universitetsstyret vedtok i desember i fjor å si opp kontrakten med selskapet, og kunngjøre vakttjenestene på nytt. G4S var også blant tilbyderne her, men UiO besluttet at de ikke kunne delta i den videre konkurransen. Hovedgrunnen var at selskapet ikke oppfylte kvalifikasjonskravene om at leverandøren må følge normer som gjelder i bransjen, konvensjoner vedtatt av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Britene sparer milliardbeløp Britene bruker grep innenfor offentlige anskaffelser som verktøy for å kutte offentlig pengebruk. I en fersk rapport melder regjeringen at de i perioden har spart nærmere 90 milliarder kroner, hvorav 34 milliarder ved å få departement og avdelinger til å gå sammen om å kjøpe varer og tjenester. I sistnevnte beløp ligger også en skjerpet oppmerksomhet på bruk av konsulenter. Det skal i årene framover spares nær 14 milliarder ved å kutte i konsulentbruken. Dertil skal det stimuleres til økt konkurranse om offentlige oppdrag, og over 200 millioner kroner skal spares ved å reforhandle bestemte avtaler. Forskningsmillioner til innkjøpsforskning Svenske Konkurrensverket har nå fordelt 14 millioner kroner til forskning knyttet til konkurranse og offentlige innkjøp. Det er fire nye prosjekter som får penger. To av dem dreier seg om offentlige anskaffelser. Ett av disse tar for seg helse- og omsorgssektoren der både private og offentlige tilbydere konkurrerer om oppdragene, og får tre millioner til formålet. Det andre gjelder anskaffelser, marked og markedseksponering, som får nær to millioner kroner. I tillegg får også en professor ved Universitetet i Oslo, Tore Nilssen, penger fra de svenske konkurransemyndighetene. Han skal arrangere en forskerkonferanse. Leverandørar til det offentlege har tru på dialog Dialog med den offentlege oppdragsgjevaren før innkjøpsprosessen kjem i gang, vil gje betre løysingar for det offentlege. Det svarar så å seie alle dei som er leverandørar til det offentlege i ei ny undersøking i Danmark. Mange av dei trur òg at det er mogeleg med effektivisering og innovasjon ved meir offentlegprivat samarbeid. Undersøkinga vart gjord i mai i år i eit samarbeid mellom Dansk Industri og Statens og Kommunernes IndkøbsService (SKI). Litt over 100 verksemder, som alle er medlemmer i Dansk Industri, var med i undersøkinga, og 94 prosent av dei er leverandørar til det offentlege. 7

8 Dei som ikkje leverer til det offentlege, er ikkje med vidare i undersøkinga. Av dei som allereie leverer til det offentlige, ventar nær helvta at det ikkje vert endringar i handelen med desse kundane i år. 28 prosent svarar at dei meiner salet til det offentlege kjem til å auke i år, medan 21 prosent trur det motsette at salet vil gå ned. Trur på auke i salet 16 av dei verksemdene som meiner at salet til det offentlege vil auke, trur på ein vokster mellom seks og 20 prosent i år. Seks er meir pessimistiske, og trur at auken kjem til å liggje ein stad op til seks prosent. Like mange verksemder ventar ein auke på meir enn 20 prosent. Dei spurde fekk òg i oppgåve å vurdere ulike utsegner. Nær ni av ti var heilt eller mykje samde i at meir dialog med tilbydarane før innkjøpsprosessen kjem i gang, vil gje betre løysingar for det offentlege. Berre ein prosent er ikkje samd i noko slikt. Nær åtte av ti meiner meir eller mindre at meir fleksible innkjøpsreglar er vegen å få for å få eit meir effektivt samarbeid med det offentlege. Her er ingen usamde i det, men 23 prosent svarar «veit ikkje». Berre ein av fem seier at dei er heilt ut samde i utsegnet om at det generelt er gode røynsler med det offentleg-private samarbeidet, men to av tre er i hovudsak samde i det. 12 prosent er mykje eller heilt usamde i det. Står innkjøpsreglane i vegen? Dei som var med i undersøkinga, vart òg spurde om innkjøpsreglane til EU står i vegen for innovative løysingar. Her seier tre av ti at dei «veit ikkje», medan seks av ti trur at utsegnet er rett. Eit nytt stort OPS-prosjekt kjem snart i Danmark. Det er den såkalla havnetunnelen, som er ein motorvegstrekning i København, som mellom anna skal gjere det mogeleg å komme til Øresundbrua og flyplassen på Kastrup utan å kjøre gjennom indre by. Det er eit pensjonsselskap som skal finanseire prosjektet saman med kommunen, staten og brukarane. Kostnadene for bygging av prosjektet er rekna til om lag 26 milliardar kroner. Tolking av EU-reglane endrar seg med tida EU har endra seg over åra, og det må få følgjer for korleis ein tolkar reglane for offentlege innkjøp. Særskilt gjeld det kva som er lov når det gjeld å stille miljøkrav. Det er ikkje lenger slik at førsteprioritet i EU er å få den indre marknaden til å virke no gjeld det fremje av ein sosial marknadsøkonomi. Her står miljøomsyn og sosiale mål først. Dette går fram av ei populæravhandling som har vunne førsteprisen i ei tevling hos Konkurrensverket i Sverige. Konkurrensverket skipar kvart år ei tevling der dei som er med, skal skrive om offentlege innkjøp og tevling i marknaden. Det er kroner som skal delast melom vinnarane i tre klassar juss, økonomi og «andre, relevante tema». Det kom i år inn 21 populæravhandlingar. Vinnaren av jussklassen, David Schreiber, studerer ved Juridiska institutionen ved Göteborgs universitet. Han skreiv om 8

9 miljøkrav som går lenger enn EU-reglane: «Möjligheten att ställa miljökrav i offentliga upphandlingar som går längre än EU-lagstiftningen». Han kjem til at det er mogeleg å stille slike krav. Vilkåret er at kravet har kopling til det som skal kjøpast, og at det er mogeleg å kontrollere det. Rett nok, held han fram, er det ikkje heilt klarlagt kor den tydelege grensa går korkje når det gjeld koplinga eller spørsmålet om kontroll. To retningar i regeltolkinga Samstundes peikar han på tolkinga av dei grunnleggjande prinsippa, der det er to retningar. Den eine er dei som legg til grunn at prinsippa og regelverket er til for at varer og menneske fritt skal kunne flytte seg på tvers av landegrensene. Hovudpoenget er då like vilkår. Den andre retninga ser meir på tevling i marknaden og bruken av denne for å fremje ønskjelege politiske mål. Her er hovudpoenget rett nok like vilkår, men slik at det er mogeleg for alle å leve opp til krava. EU har opp gjennom tida endra seg, skriv han, og no er hovudvekta på den sosiale marknadsøkonomien, ein union med sosiale mål og miljømål. Framleis gjeld dei grunnleggjande prinsippa, men det er no eit altfor smalt syn å leggje til grunn i tolkingar av reglane. I eit større EU-rettsleg syn misser ein den dynamikk som er i EU-retten dersom ein legg eit slikt smalt syn til grunn, strekar han under. Politisk verktøy I førearbeida til dei reglane som no gjeld, vert tevling i marknaden trekt fram fleire gonger. Det verkar som om arbeidet med den indre marknaden er komen så langt at den sosiale marknadsøkonomien vert prioritert. Då må det få verknad for offentlege innkjøp òg, heiter det. Offentlege innkjøp må kunne nyttast som politisk verktøy innanfor bestemde grenser. Å tolke reglane berre ut i frå det opphavlege kan då føre til at tolkingane i nokon mon går mot dei målsettingane som EU for tida har. Prinsippa om fridom for varer og menneske til å flytte på tvers over landegrensene vert ikkje nemnde i det heile i viktige domar i EU-domstolen som gjeld miljø, til dømes Concordia. Det tyder, går det fram av populæravhandlinga til David Schreiber, at domstolen ikkje tydeleg har vurdert prinsippa i denne samanhengen. Dessutan kan ein sjå av framlegget til nye EU-reglar for offentlege innkjøp at omsynet til miljøvern kjem til å stå sterkare, og det er ei line som EU har ført i lengre tid. Offentlig-privat offensiv for innovasjon Et gigantmarked venter på produkter, der så vel produksjon, transport, distribusjon og bruk slipper ut mindre og mindre karbon. Britiske myndigheter og en lang rekke store privat virksomheter er gått sammen for å sende dette signalet ut i markedet, slik at leverandørene kan føle seg trygge på at de får avsetning for innovative produkter. På den måten håper initiativtakerne at de får farten opp i utviklingen av miljøvennlig produkter, i denne omgang for transport, energi og catering. Signalene sendes gjennom en «Procurement Compacts»-erklæring, der underskriverne forplikter seg til å kjøpe lavkarbon-produkter. Vilkåret er at produktene 9

10 samtidig møter de operative behov og er kosteffektive. Utfordringen man vil «rundt», er at bare enkeltstående kunder offentlige og private, etterspør slike produkter. I og med denne erklæringen sender tunge kjøpergrupper et signal om i hvilken retning de ønsker at utviklingen skal gå. I tillegg er det et signal om dialog med sikte på å få ned karbonutslippene knyttet til produksjon, forsyning og bruk av disse produktene. Transport Det er tre produktområder det dreier seg om. Det ene dreier seg om transport, og her er etterspørselen etter lavutslipp-kjøretøy som tilbyr rekkevidde og tanking som kan sammenliknes med tilsvarende for vanlige motorkjøretøyer. Batteridrevne el-biler nevnes i oppropet, selv om disse ennå ikke er tilstrekkelig til å dekke hele bilflåte-behovet. Markedet er stort bl.a. planlegger den britiske regjeringen rammeavtale for kjøp og leie av biler neste år til en mulig verdi av over sju milliarder kroner. British Telecom, som er med blant underskriverne, har en av Europas største bilflåte med nær kommersielle biler og 6000 firmabiler. En annen underskriver, Lex AutoLease, kjøper biler årlig for sine kunder. Catering Et annet «Compact»-produktområde er catering. Her tenker underskriverne seg gradvis å kjøpe matlevering og - tjenester med mindre og mindre karbonutslipp. Da tar man i betraktning selve matvarekjøpet, transporten, distribusjonen, forberedelsen og avfallshåndteringen. Det totale energiforbruket i Storbritannias cateringindustri er beregnet til mer enn millioner kwh i året. Over 30 prosent av energien er benyttet i kommersiell sammenheng, og mer enn 50 prosent i ikke-kommersiell catering som levering til skoler og sykehus. Med moderate forbedringer i energieffektiviteten og mer effektiv bruk av utstyret, er det beregnet at man kan oppnå besparelser på 20 prosent dvs. tilsvarende 700 millioner kroner. Energi Energimarkedet er det tredje «Compact»-området. Her dreier det seg om å øke bruken av fornybar energi. Underskriverne har særlig kastet sine øyne på biogass, idet man tror at solcelle-teknologi og vindturbiner bare kan dekke en del av det fremtidige behov og at disse kan vise seg vanskelige å utvikle videre. British Telecom bruker alene nær 1 prosent av Storbritannias strømtilførsel for å sikre kraft til sine telefoner og brebåndnettverk. Selskapet har lovet å hente 25 prosent av sitt strømbehov fra fornybare kilder innen 2016 og beregner at de kan benytte nærmere 30 millioner kubikkmeter biogass årlig. Det er Departement for Business, Innovation og Skills som, sammen med Prince of Wales UK Corporate Leaders Group on Climate Change, som står bak «Compact - programmet. Nærmere 25 store, private virksomheter er med, sammen med statlige og lokale offentlige myndigheter. Signalene til markedet er samlet i dokumentet «Down to Zero Joint Public Private Lowe Carbon Procurement Compacts». 10