Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Att. Audhild Lofnes Oslo, Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/ Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om boring av letebrønn 6407/8-6, Snilehorn, og fattet vedtak om tillatelse. Det er funnet spredte forekomster av koraller i området for den planlagte boringen. Miljødirektoratet har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men finner det sannsynlig at eventuell påvirkning på korallene vil være begrenset. Imidlertid stiller vi vilkår om at Statoil skal gjennomføre et miljøovervåkningsprogram. Programmet skal ha som hensikt å framskaffe data som bidrar til å øke forståelsen av spredning av borekaks og effekter av dette på eventuelt berørte forekomster av Lophelia og Paragorgia. Vedtaket omfatter videre bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av borekaks, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår, er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 18. juni 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, samt tilleggsinformasjon gitt i brev datert 2. juli 2013 og e-post datert 6. august Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 2 av 12 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil søker om tillatelse i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønn 6407/8-6 og sidesteg 6407/8-6 Snilehorn i PL 348. Den planlagte brønnen er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, ca 3 km vest for Hymefeltet, 13 km sørvest for Galtvortfeltet og ca 80 km fra nærmeste land (Mausund nord for Frøya). Tidligste borestart er satt til primo september 2013, og estimert varighet på operasjonen er 69 døgn inkludert sidesteg og permanent plugging. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Songa Trym. Statoil har i forbindelse med borestedsundersøkelser observert korallstrukturer ca 300 meter fra brønnlokasjon. Spredningsanalysene viser at sedimentering av borekaks vil være så lav at den, ifølge Statoil, ikke vil medføre risiko av betydning for korallene. Planlagt brønndesign er boring av topphullssekjonene 36" og 26" samt pilothull med en vannbasert borevæske med brine (tung saltlake), for å unngå utslipp av mineralbaserte vektstoffer. Statoil planlegger med utslipp fra borelokasjon for topphullet av borevæske og overskuddssement. Dersom det ikke oppstår problemer med grunn gass planlegger Statoil å gå rett fra 26'' til 12¼'' seksjonen, som sammen med 8½'' vil bli boret med oljebasert borevæske uten utslipp til sjø. Dersom det det blir nødvendig med boring av 17½'' seksjonen planlegger Statoil å bore denne seksjonen med vannbasert borevæske med utslipp av borevæske og borekaks fra riggen. Statoil har fått utført en best-fit ankringsanalyse for å vurdere den potensielle risikoen for skade på koraller. En full miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse er utarbeidet. Analysene viser at miljørisiko forbundet med boring av letebrønn 6407/8-6 ligger innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå for alle verdsatte økologiske komponenter (VØKer) for alle fire sesonger. Statoil konkluderer med at miljørisiko for aktiviteten er akseptabel. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad.

3 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 3 av 12 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om leteboring av brønn 6407/8-6 Snilehorn ble sendt på høring med høringsfrist 1.august En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag er kritisk til at det er samfunnsøkonomiske verdier som skal tale for at utslipp skal tillates i et område med koraller, mens det tilsvarende for fiskeriene er forbud mot aktivitet som er mest aktuelt. For fiskeriene begrunnes forbud med at det er vanskelig å sette en økonomisk verdi på korallene. For petroleumsindustrien er det, i følge Fiskarlaget, de direkte kostnadene ved alternative løsningene for beskyttelse av koraller som blir den samfunnsøkonomiske vurderingen, mens verdien av korallene ikke inngår i regnestykket. Norges Fiskarlag krever at det ved boring i områder med koraller ikke tillates utslipp nærmere korallforekomster enn at en med sikkerhet kan si at de ikke påvirkes negativt. De viser til at det er lite forskning som foreligger på området, og krever at Miljødirektoratet legger til grunn en svært restriktiv praksis for petroleumsindustrien når de skal operere i områder med korallforekomster. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet er tilfreds med at Statoil har gjort tiltak for å redusere påvirkningen av korallstrukturer i nærområdet til borelokaliteten. De er bekymret for at det slippes ut kjemikalier til naturmiljøet, men forutsetter at det treffes best mulig tiltak for å minimere faren for utslipp, spesielt av farlige kjemikalier i rød og svart kategori. Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet forventer at Miljødirektoratet gjør en grundig vurdering av kjemikaliene som skal benyttes i forbindelse med boreoperasjonen. Havforskningsinstituttet viser til Statoils modellberegninger som viser at korallstrukturene kun vil bli utsatt for maksimalt 0,1-1 mm partikkelsedimentering. Videre at Statoil hevder at nyere resultater fra eksperimentelle studier og feltstudier tilsier at en slik påvirkning ikke vil skade korallene i vesentlig grad. Havforskningsinstituttet er ikke uenig i denne vurderingen, men ønsker å understreke at kunnskapsbasen om effekter av boreaktivitet på koraller med assosiert fauna fremdeles er svært begrenset. De mener derfor at myndighetene fremdeles bør være varsom med å tillate boreaktivitet nær opp til verdifulle korallhabitater. Dersom aktiviteten tillates mener Havforskningsinstituttet at Statoil bør pålegges et overvåkingsprogram under og i etterkant av boringen som kan dokumentere eventuelle skadevirkninger på korallstrukturene både gjennom sesong for vekst og reproduksjon.

4 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 4 av 12 Havforskningsinstituttet mener videre at Statoil bør pålegges en overvåking under og i etterkant av aktiviteten for å dokumentere at risikovurderingen for ankerlegging har vært riktig. Havforskningsinstituttet forventer at Miljødirektoratet setter krav om omfattende beredskap ved leteboringen for å redusere skadeomfanget på dette viktige naturmiljøet hvis en utblåsning skulle skje. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Statoil tar de tre høringsuttalelsene til etterretning. Til Fiskeridirektoratets uttalelse vil Statoil presisere at det ikke er planlagt utslipp av kjemikalier verken i rød eller svart kategori. De har videre lagt vekt på å bruke kjemikalier som er partikkelfrie og i grønn kategori for å redusere nedslamming på havbunnen. Til Norges Fiskarlags uttalelse vil Statoil vise til de erfaringene selskapet selv har gjort på andre tilsvarende prosjekter, samt annen forskning utenfor Statoil, som tilsier at korallene ikke vil bli tilslammet og dermed ikke skadet som et direkte resultat av boringen. De påpeker videre at de til tross for at de ikke forventer skade vil gjennomføre et miljøovervåkningsprosjekt ledet av DNV for å få mer kunnskap om spredning av kaks og hvordan den oppfører seg under de gitte strømforholdene. 3 Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-varprinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi også lagt særlig vekt på

5 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 5 av 12 rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger førevar-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Innenfor 500 meters sonen til planlagt brønnlokasjon har Statoil kartlagt 18 lokasjoner som gjennom den geofysiske havbunnsundersøkelsen viste potensielle korallstrukturer. Visuell undersøkelse etter denne viste at det på 4 av disse lokasjonene ikke var levende individer, og at ytterligere 4 lokasjoner hadde enkeltindivider av sjøtre (Paragorgia). På de resterende 10 lokasjonene har Statoil vurdert forekomstene etter antall, størrelse og kondisjon. En av forekomstene, som ligger ca 330 meter sørvest for borelokasjonen, er vurdert til å være "excellent" og denne består av sjøtrær og et dødt lophelia-rev med flekker av små levende individer. Videre er to forekomster i kategori "good", tre i kategori "fair" og fire i kategori "poor". I kategori "poor" er det færre enn 5 individer av sjøtre innenfor 25 m Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets

6 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 6 av 12 regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 3,1 tonn stoff i gul Y1 kategori. Stoffer i gul kategori Y1 er lett nedbrytbare, ikke bioakkumulerende og ikke giftige. I de produktene som Statoil søker om utslipp av er det heller ikke partikulært materiale som vil kunne gi en fysisk påvirkning på tilstedeværende koraller i influensområdet. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori Y1 er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori Y1 tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 342 tonn stoff i grønn kategori. Normalt benyttes større mengder mineralbaserte vektstoffer i vannbaserte borevæsker. Statoil vil her i stedet benytte tunge saltlaker, som gir mindre suspendert materiale fra borevæsken og mindre mulig påvirkning på sårbar bunnfauna. Av de 243 tonn stoff i grønn kategori er 205 tonn natriumklorid, som finnes i høy konsentrasjon i naturlig sjøvann. De har i tillegg byttet ut mineralet

7 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 7 av 12 bentonitt med det polymerbaserte produktet Barazan for ytterligere å redusere partikkelpåvirkning fra viskøse piller. Miljødirektoratet har ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter vår vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil planlegger å bruke oljebasert borevæske for seksjonene under topphullet. Begrunnelsen for dette er primært å unngå utslipp til sjø av kaks og borevæske kjemikalier da boreriggens kapasitet for håndtering av brukt borevæske og oljeholdig borekaks er bedre enn for vannbasert kaks. Miljødirektoratet gir tillatelse til nødvendig bruk av oljebasert borevæske og vurderer at slik bruk er den beste løsning for denne boringen. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 7800 liter stoff i svart kategori, og 4200 liter stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Statoil har også søkt om en opsjon på et forbruk på liter dersom det er aktuelt å skifte ut væske i alle systemene mens denne aktiviteten pågår. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Vi anser det som lite sannsynlig med behov for utskifting av alle systemer samtidig og har derfor ikke inkludert de ekstra liter i tillatelsen, men tillater at mengden på liter kan overskrides ved eventuell utskifting Utslipp til sjø av borekaks Statoil søker om utslipp av 274 m 3 (822 tonn) borekaks fra boring av 36'' og 26" seksjon, samt 9 7/8'' pilothull. Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Eventuelle mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Slike stoffer er imidlertid ikke planlagt brukt her. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for partikkeleksponering. Som beskrevet over er havbunnen rundt brønnen visuelt kartlagt og korallforekomstene innenfor 500 meter sonen er verdivurdert i tråd med Norsk olje og gass'

8 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 8 av 12 retningslinjer. Det er flere korallforekomster innen denne sonen, og den største forekomsten ligger ca 300 meter unna planlagt spudlokasjon. Statoils spredningsberegninger tilsier at ingen av de kartlagte korallforekomstene trolig blir utsatt for mer enn 0,1-1 mm sedimentering av borekaks. Statoils risikovurdering av denne eksponeringen gir liten konsekvens for korallforekomstene uavhengig av forekomstens verdi, som følger av tetthet av individer, størrelse og kondisjon. Statoil har også vurdert utslipp av borekaks ved bruk av Cuttings Transport System (CTS) til en alternativ lokasjon uten gode korallforekomster innen 500 meter sonen. Statoil mener at omsøkt løsning, uten CTS er den beste helhetlige løsningen for brønnen. Dette fordi spredningsanalysene viser tilsvarende liten påvirkning på korallstrukturene i området, både med og uten CTS. Det er videre store utfordringer for Statoil å ta i bruk CTS på denne brønnen basert på at den tilgjengelige riggen som er planlagt brukt, Songa Trym, ikke er utrustet til CTS operasjoner og må bygges om. Statoil har tilgang på to andre rigger, som er i gang med andre oppgaver og hvor det kreves tid for omlegging og/eller installasjon av CTS-utstyret. I følge Statoils beregninger vil bruk av CTS medføre en direkte kostnad som overstiger 85 mill NOK uansett riggvalg. Eventuell utsatt produksjon er ikke med i beregningen av direkte kostnader. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter på koraller, og etter Miljødirektoratets vurdering er det derfor viktig i størst mulig grad å unngå eksponering av koraller for borekaks og annet partikulært materiale. Resultater fra laboratoriestudier og overvåking kan tyde på at en eksponering i det omfang som beskrives her, ikke medfører skade. Det er imidlertid store mangler i kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder effekter på andre arter enn Lophelia og grenseverdier for eventuelle langtidseffekter på dødelighet og vekst, samt reproduksjon. Det er også stor usikkerhet knyttet til verdien av de ulike forekomstene. OSPAR definerer hvilken tetthet av sjøtrær som utgjør en korallskog og som regnes som et viktig habitat. Tilsvarende omforente definisjoner for dekningsgrad og størrelse av levende Lophelia er ikke på plass. Brønnen er lokalisert i et område hvor det over store arealer finnes koraller i større eller mindre omfang. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av at enkelte forekomster i et slikt område potensielt kan skades av en eksponering for borekaks. Miljødirekoratet gir tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Beslutningen er basert på at sannsynligheten for skade på de enkelte forekomstene innenfor influensområdet trolig er liten og dersom de likevel skulle skades antar vi at dette vil få liten betydning for artenes utbredelse eller økologiske funksjon. Videre har vi vektlagt kostnadene forbundet med alternativ kakshåndtering og samfunnsmessige konsekvenser av en utsettelse av boringen. Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Statoil beskriver i søknaden at de vurderer å gjennomføre overvåking for å samle ytterligere kunnskap og dokumentasjon. Dette på tross av at de vurderer at det ikke er behov for slik overvåking, med bakgrunn i forskningsresultater, erfaring fra tidligere boreoperasjoner og risikovurderingen som ligger til grunn for søknaden. Siden det er usikkerhet både i spredningsberegningene og i effektgrensene for borekaks på korallene stiller Miljødirektoratet vilkår om at Statoil skal gjennomføre et overvåkingsprogram. Programmet skal ha som hensikt å fremskaffe data som

9 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 9 av 12 bidrar til å øke forståelsen av spredning av borekaks og effekter av dette på Lophelia og Paragorgia. Miljødirektoratet mener det er nødvendig å involvere relevante faginstanser for, om mulig, å inkludere studier på langtidseffekter på disse organismene Ankerhåndtering Statoil har vurdert bruk av rigg med dynamisk posisjonering (DP) for denne brønnen, for å unngå bruk av ankere i et område med sårbar bunnfauna. Bruk av DP-rigg er imidlertid ikke mulig, i følge Statoil, på grunn av for lavt vanndyp. Statoil beskriver en best-fit ankerhåndteringsanalyse som viser at 2 av ankerlinene utgjør høy risiko for skade på potensielle korallstrukturer. Ved å bruke visuell, ROVassistert prelegging og opptak av anker og ankerkjettinger vil risiko for skade, ifølge Statoil, reduseres og være akseptabel. Miljødirektoratet forutsetter at ankerlegging gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og at ROV-bilder av utlegging og opptak av anker og ankerkjettinger kan dokumenteres i etterkant som en del av den samlede korallovervåkingen. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 12 tonn per døgn og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 41 døgn for hovedsteg og 28 døgn for sidesteg, til sammen 69 døgn. Standardfaktorer er brukt for å beregne utslippene. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert sidesteg) Utslipp (tonn) CO 2 NO x nmvoc ,1 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp.

10 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 10 av Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Vurdering av effekter på koraller må inngå i forarbeidet. I miljørisiko- og beredskapsanalysen for Snilehorn er Njordolje benyttet som referanseolje. Gitt en utblåsning viser sannsynlighetsfordelingen av mulige utslippsrater at det er relativ stor sannsynlighet for høye rater opp til m 3 /døgn og lengste varighet ved boring av avlastningsbrønn på 84 dager. Vektet rate og varighet er satt til m 3 i 10 døgn for overflateutslipp og m 3 i 18 døgn for undervannsutslipp. Resultatene fra oljedriftsberegningene viser et betydelig større influensområde ved lenger varighet av en utblåsning, og større sannsynlighet for stranding av olje. Høyeste strandingssannsynlighet er i området fra Froan og Helgelandskysten til Røst. I dette området ligger viktige områder for sjøfugl, kystsel og verdensarvområdet Vega. Videre er dette kystområdet svært komplekst med mange øyer, skjær og grunner. Det er gjennomført helårlige oljedriftsanalyser, og miljørisiko for hver måned er analysert separat som total av alle rater, og for samtlige arter. Miljørisiko for Snilehorn er mindre enn 19 % av selskapets akseptkriterier for alle arter og alle datasett i alle enkeltmåneder, høyeste utslag i noen enkeltmåned og datasett er for rødnebbterne med i underkant av 22,5 % av akseptkriteriet i kategori Alvorlig i juni. Den er også høy i juli for samme art. Nest høyeste utslag viser lunde i enkeltmånedene juni, og juli. I august er lunde arten med høyeste utslag, ca 17 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Haverten gir meget små utslag i hårfelling- (februar-mars) og kasteperiode (september-desember,), mens steinkobben gir utslag i kasteperioden (juni-juli) og noe i hårfelling (juli -august). Det er foretatt en overlappsanalyse mellom fiskearter med gytetid som sammenfaller

11 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 11 av 12 med boreperioden, og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade på 50 ppb olje. Basert på at det er minimalt overlapp med gytefelt for disse artene ansees miljørisikoen for fiskeressurser fra Snilehorn å være svært lav. Det må imidlertid påpekes at overlappsanalysen for fisk er gjennomført for rate Sm 3 /døgn i 3 døgn. Vektet varighet for sjøbunnsutslipp er på 18 døgn og lengste varighet 84 døgn. Vi antar lengre varighet ville hatt betydning for influensområdet. Boringen er imidlertid ikke planlagt gjennomført i perioder av året hvor viktige fiskebestander gyter. Etter gjennomgang av miljørisikoanalysen fremstår miljørisiko som akseptabel i forhold til Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for boringen av Snilehorn. Dette til tross for høy utblåsningsrate og en olje som har relativt lang levetid på sjøen. Svært høy rate og lang varighet gir store potensielle influensområder, som vist i analysene. Miljødirektoratet forventer derfor at konsekvensbildet er tilsvarende omfattende, med store potensielle skader gitt at analyserte scenarier inntreffer. Resultatene er imidlertid hovedsaklig presentert som miljørisikoverdier i forhold til Statoils akseptkriterer. Selv om sannsynlighetsleddet er viktig i vurdering av miljørisiko mener Miljødirektoratet at konsekvensbildet bør komme bedre frem slik at det er lettere å vurdere effektene av f.eks. høye utblåsningsrater, som i dette tilfellet. Statoil har i søknaden foreslått en beredskapsløsning for å håndtere vektet utblåsningsrate på m 3 /døgn. En så høy rate krever omfattende beredskap og Statoil har i sin planlagte beredskapsløsning lagt inn 11 oppsamlingssystemer i NOFOklasse i barriere 1, åpent hav. Alle disse systemene skal være operative innen 36 timer. Videre har de planlagt for å kunne ta i bruk 12 kystsystemer og 12 fjordsystemer for bekjempelse i kyst og fjordområder. Disse skal kunne være på plass innen 14 døgn som tilsvarer 95 persentilen av korteste drivtid inn til land. Absolutt korteste drivtid, i følge drivbaneberegningene er 3 døgn. Selv om sannsynligheten for den korteste drivtiden er svært liten må Statoil være forberedt på en raskere aksjon i kyst- og fjordområdene dersom utslippssituasjon og værforholdene tilsier det. Statoil har planlagt for bruk av 11 strandlag i flere områder. Enkelte scenarier fra drivbaneberegningene viser svært store mengder oljeemulsjon inn til kyst og strand. Dette er en svært kompleks kyst, hvor det kan være områder som ikke er tilgjengelig for opprenskning (øyer, skjær, grunner). Det vil derfor både være viktig med tilstrekkelig ressurser på åpent hav, men også en god beredskap på kyst og strand. Miljødirektoratets krav til beredskap er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

12 Boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Side 12 av 12 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Hanne Marie Øren seksjonssjef Ann Mari Vik Green sjefingeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet

13

14 Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348 Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Krav til beredskap er gitt i medhold av forurensningsloven 40, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert og opplysninger som har kommet fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen ett år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende Miljødirektoratet en redegjørelse for planlagt aktivitet slik at vi kan vurdere å trekke tilbake eller endre tillatelsen. Operatør: Statoil Petroleum AS Felt: Snilehorn Bransje: Petroleumsvirksomhet Lisensnummer: PL348 Postadresse: Blokk: 6407/8-6 Poststed: 4035 Stavanger Org.nummer NO MVA (bedrift): NACE-nr og bransje: 11.1 Utvinning av råolje/gass Arkivkode Referanse Risikoklasse / Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Hanne Marie Øren seksjonssjef Ann Mari Vik Green sjefingeniør 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for Klima- og forurensningsdirektoratets konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

15 Side 2 av 9 1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter: boring av letebrønn 6407/8-6 Snilehorn, PL348, med sidesteg normal drift og vedlikehold 2 Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen er omfattet i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Der det tillates utslipp til luft fra energianlegg og utslipp av borekaks, omfatter tillatelsen også eventuelle utslipp av følgende naturlig forekommende prioriterte miljøgifter fra disse kildene: oktyl/nonylfenoler og PAH 2, og metallene arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv og deres forbindelser. 2.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder avfall, utslipp til luft og til vann er uønsket. Operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser. Plikten omfatter også bruk av kjemikalier og utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for. Der utslippene er proporsjonale med aktivitetsnivået, skal eventuell reduksjon av aktivitetsnivået medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som kan føre til fare for økt forurensning. Operatøren skal redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold, dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet. Operatøren skal så snart som mulig sende Miljødirektoratet opplysninger om endring av betydning i fare for økt forurensning eller i forutsetningene for Miljødirektoratets tillatelse, og iverksette korrigerende tiltak i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 2 PAH omfatter de forbindelsene som er definert i NS 9815.

16 Side 3 av 9 3 Forbruk og utslipp av kjemikalier 3.1 Generelle krav Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt eller bedre. Miljøvurderingene skal dokumenteres og endringene skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.2 Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoffer i svart kategori. Tillatelse til bruk av stoffer i svart kategori som inngår i kjemikalier i lukkede systemer er gitt under punkt Krav til stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoffer i rød kategori. Tillatelse til bruk av stoffer i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede systemer er gitt under punkt Krav til stoff i gul kategori Vi tillater bruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tabell omfatter anslåtte utslipp av stoff i gul kategori. Mengdene er beregnet av operatøren ut fra andel stoff i gul kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i gul kategori skal behovet for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. Tabell Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori Anslått mengde utslipp av stoff i gul Bruksområde kategori Y1 Bore- og brønnkjemikalier 3,1 tonn 3.5 Krav til stoff i grønn kategori (stoff på PLONOR-listen) Vi tillater bruk og utslipp av stoff i grønn kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte typer og mengder kjemikalier. Anslag over planlagt forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori er gitt i operatørens søknad. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i grønn kategori, skal behov for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. 3.6 Oljebasert borevæske Miljødirektoratet gir tillatelse til nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Mengdene skal minimeres selv om borevæsken ikke slippes ut. Anslått mengde med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden er tonn, hvorav 3844 tonn i grønn kategori, 1916,5 tonn i gul Y1 kategori og 93,4 tonn i gul Y2 kategori.

17 Side 4 av Kjemikalier i lukkede system Tillatelsen omfatter bruk av kjemikalier i lukkede system i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Anslått totalt forbruk av kjemikalier i lukkede system er 12 m3/år, hvorav 7,8 m3 i svart kategori og 4,2 tonn i rød kategori. Tillatelsen omfatter et større forbruk dersom det blir aktuelt å skifte ut væsken i disse systemene. Operatøren skal dokumentere bruk av kjemikalier i lukkede system og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 4 Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff 4.1 Oljeholdig vann til sjø Kravene til utslipp av oljeholdig vann er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 4.2 Utslipp av kaks, sand og faste partikler Tabell omfatter anslåtte utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske i forbindelse med leteboring av 6407/8-6 Snilehorn. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp av borekaks, og utslippene skal rapporteres i henhold til HMSforskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. Tabell Anslåtte utslipp av borekaks Kilde Anslått utslipp (tonn/m 3 ) Borekaks boret med vannbasert borevæske 822 / 274 fra boring av 36'', 26'' og 9 7/8'' 5 Utslipp til luft 5.1 Utslipp fra kraftgenerering Operatøren skal ha etablert og implementert et system for dokumentasjon av utslippene til luft ved leteaktiviteten. 5.2 Diffuse utslipp Diffuse utslipp fra riggen og leteaktiviteten som kan føre til skader på eller ulemper for miljøet skal begrenses mest mulig. 6 Energi 6.1 Energistyringssystem Operatøren skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan settes i verk for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

18 Side 5 av 9 7 Avfall 7.1 Generelt Operatøren skal så langt som mulig unngå generering av avfall, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Særlig skal innhold av skadelige stoff begrenses mest mulig. Operatøren plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette. Vi viser til forurensningsloven kapittel 5 jf. avfallsforskriften 3. 8 Beredskap mot akutt forurensning 8.1 Deteksjon av akutt forurensning Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen 3 timer fra forurensningen fant sted. 8.2 Kartlegging og undersøkelser i en tidlig fase av akutt forurensning Kartlegging av forurensningen Akutt forurensning skal kartlegges med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde og tykkelse på flaket. Kartleggingen skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen ble oppdaget. Operatørene skal ha tilfredsstillende teknisk utstyr og rutiner som sikrer at forurensningen kan kartlegges effektivt uavhengig av sikt, lys og værforhold, og slik at de kan sette i verk optimale bekjempelsestiltak. Visuell observasjon skal gjøres i henhold til Bonn agreement oil appearance code (BAOAC) Kartlegging av sårbare naturressurser Så snart som mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget, skal operatøren sikre at kvalifisert personell setter i gang undersøkelser for å identifisere tilstedeværelsen av sårbare naturressurser i utslippets drivretning. Resultatene skal også bidra til utarbeidelse av oppdatert aksjonsplan og legges til grunn for oppfølgende miljøundersøkelser. Miljørisikoanalysens beskrivelse av sårbare ressurser, skal ligge til grunn for miljøkartlegging. 8.3 Miljøundersøkelser Undersøkelser skal settes i verk snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen er oppdaget. De skal bygge på kartleggingen av sårbare naturressurser som ble satt i gang i henhold til punkt Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på biologiske ressurser. Rapport fra undersøkelsen skal sendes Kystverket og Miljødirektoratet. 3 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1.juni 2004, nr. 930.

19 Side 6 av Bekjempelse Valg av bekjempelsesmetode Basisen for beregningene av dimensjonerende oljeemulsjon på sjø skal være en full rate/varighetsfordeling av utslippsmengden fra brønnen. Ved valg av metode skal både mekaniske og kjemiske alternativer være vurdert, og aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen. Basert på aktuelle scenarioer fra beredskapsanalysen skal Beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler fylles ut og inkluderes i beredskapsplanen, se er.doc. Kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 19. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergeringsmidler. Operatøren må derfor søke Kystverket om egen tillatelse til bruk av dispergeringsmidler i en aksjon mot akutt forurensning. Søknaden kan bygge på ferdigutfylte beslutningsskjemaer, men må oppdateres med informasjon fra den reelle hendelsen. Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak også for mindre mengder utslipp av olje og ikke vannløselige kjemikalier Bekjempelse på åpent hav, i fjord- og kystfarvann og i strandsonen Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer for bekjempelse av akutt forurensning; én nær kilden/i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrierene må være tilstrekkelig robuste slik at teknisk svikt i enkeltelementer i en barriere ikke fører til teknisk svikt i neste barriere. Første barriere (åpent hav) skal kunne håndtere den mengden forurensning som er beregnet å tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som er beregnet å tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig slik at en optimal drift av aksjonen, kan gjennomføres Mekanisk bekjempelse på åpent hav Innen 5 timer etter at forurensningen er oppdaget skal første opptakssystem med nominell kapasitet på 2400 Sm 3 pr. døgn være operativt. Fullt utbygget barriere skal være operativ snarest mulig og senest innen 36 timer Mekanisk bekjempelse i fjord- og kystfarvann. Innen korteste beregnede drivtid til spesielt miljøfølsomme områder skal utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe de aktuelle mengdene av forurensning være operativt slik at disse områdene beskyttes. Videre drift av forurensningen skal forhindres. Fartøy og utstyr som inngår i barrieren, må være tilpasset lokale bunn- og dybdeforhold der de skal operere.

20 Side 7 av Bekjempelse i strandsonen Dersom olje eller kondensat når strandsonen til tross for beredskapstiltak som er satt i verk i de to første barrierene (nær kilden/i åpent hav og i fjord- og kystfarvann), skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en strandrensingsaksjon. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. 8.5 Beredskapsplaner og øvelser Beredskapsplanen skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Alle fartøy og alt utstyr som inngår i de oppsatte barrierene, skal være bekreftet å kunne være operativt innen oppsatt responstid og inngå i beredskapsplanen. Planen skal omfatte deteksjon, kartlegging, bekjempelse, strandsanering og miljøundersøkelser. Operatøren skal, gjennom en beredskapsøvelse, verifisere at alle ytelseskravene er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene. 9 Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Miljødirektoratet 9.1 Utslippskontroll Operatøren skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann jf. HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte: - komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter - andre rapporteringspliktige komponenter, jf. Klifs retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomheten til havs. 9.2 Måle- og beregningsprogram Målinger og beregninger av utslipp skal gjennomføres etter et program som skal inngå i operatørens dokumenterte styringssystem. Måle- og beregningsprogrammet skal bl.a.: - beskrive og begrunne valgte metoder/frekvenser for å bestemme utslipp - beskrive de forskjellige trinnene som inngår i bestemmelsen av utslipp (volumstrømmålinger, prøvetakinger, analyser og beregninger) - beskrive rutiner for kvalitetssikring Ved utarbeidelse og oppdatering av programmet, skal operatøren vurdere usikkerheten i målinger og beregninger og søke å redusere denne mest mulig. I valg av løsninger skal det tas hensyn til utslippets betydning for miljøet, hva som er praktisk gjennomførbart og kostnadene ved å redusere usikkerheten. Det skal framgå av programmet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.

21 Side 8 av Kvalitetssikring av målinger og beregninger Operatøren skal sørge for at målinger og beregninger av utslipp er forsvarlig kvalitetssikret, bl.a. ved å: - utføre prøvetaking og analyse etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre akseptere at annen metode brukes dersom operatøren dokumenterer at særlige hensyn tilsier det. - bruke akkrediterte laboratorier og tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne 4. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten. - delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier, og som operatøren analyserer selv. - verifisere egne målinger/analyser med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier. 9.4 Rapportering til Miljødirektoratet Krav til rapportering følger av styringsforskriften. Rapporteringen skal være i henhold til Klifs retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomheten til havs. Klifs retningslinjer er lagt ut på Operatøren skal kunne legge fram dokumentasjon om grunnlaget for rapporterte utslippsdata inkludert utslippsfaktorer, beregningsmetoder og usikkerhetsvurderinger. 10 Overvåking av resipienten Kravene til overvåking av ytre miljø er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Operatøren skal gjennomføre et miljøovervåkingsprogram. Programmet skal ha som hensikt å framskaffe data som bidrar til å øke forståelsen av spredning borekaks og effekter av dette på Paragorgia og Lophelia-strukturer som ligger innenfor området for mulig påvirkning. Relevante faginstitusjoner bør involveres for, om mulig, å inkludere studier på eventuelle langtidseffekter på disse organismene. Operatøren skal visuelt overvåke ankringsoperasjonene for å dokumentere at skade på korallforekomstene unngås. Rapport fra overvåking av kaksutslipp og ankringsoperasjoner sendes Miljødirektoratet i etterkant. 11 Utskifting av utstyr All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikkene med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 12 Tilsyn Operatøren plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 4 Gjelder ikke for analyse av alkylfenoler