Bærum kommune Eiendom. Miljøsaneringsbeskrivelse - Høvik skole

Transkript

1 Bærum kommune Eiendom Miljøsaneringsbeskrivelse - Høvik skole Dato: Mars 2010

2 Tittel: Høvik skole - Miljøsaneringsbeskrivelse RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Bærum kommune Eiendom Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: Telefax: E-post: firmapost@norconsult.no Foretaksreg.: NO MVA Oppdragsleder: Ragnhild Holtan Steinar Amlo Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: MSB-01 Steinar Amlo Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: Ingunn Wist Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: 46 sider, inklusive 19 vedleggssider (4 vedlegg) Steinar Amlo Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent MVS Miljø rapportmal SAMMENDRAG I forbindelse med riving av deler av Høvik skole i Bærum kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene, oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygningene er oppført i flere trinn fra 1897 til Bygningene inneholder forholdsvis store mengder bygningsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer. Det er blant annet funnet asbest i: ca. 100 lm rør i ikke utgravd område i kjeller i gamleskolen (bygg D) ca. 150 stk. rørbend bygg A, B og C ca. 230 m 2 asbestvinylfliser (med ftalater) i gulvbelegg i bygg A og B En del eternittplater (utvendig, bygg C og D) og asbestplater (innvendig, bygg A, B, C og spesielt D) PCB finnes i vinduer i 52 vindusfelt i bygg A. Svært mange vinyl gulvbelegg og gulvlister inneholder ftalater; ca m 2. Noen av disse ftalatholdige gulvbeleggene inneholder også bly. Takfolie på bygg B, C, F og G inneholder ftalater, totalt ca m 2. Maling på bygg A og B`s kjellerfasade mot skolegården har svært høyt blyinnhold. Det er normale mengder elektrisk utstyr i bygningene. Når dette rives skal det behandles og leveres som EE-avfall. Det er i tillegg noen mindre forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. De fleste av forekomstene er vist på figurer og fotografier i vedlegg bakerst i denne rapporten. Miljøsanering av av bygningene skal gjøres som første del av en rive/ rehabiliteringsprosess. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de fjernes spesielt og leveres som farlig avfall. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes (dersom de skal fjernes) er angitt i et eget kapittel; kapittel 5. Forekomst av lavkontaminert betong/tegl er diskutert i punkt

3 Side: 3 av 46 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL Asbest Bly Bromerte flammehemmere Ftalater Kadmium KFK- / HKFK- /HFK-gasser Krom-kobber-arsen Kvikksølv PAH PCB Elektrisk - og elektronisk avfall Farlig avfall KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I BYGNINGER OG INSTALLASJONER Asbest Særskilt om rørisolasjon Særskilt om gulvbelegg og gulvbeleggslim Spesifisert oversikt over asbestforekomstene Bly Avløpsrør Beslag på tak Gulvbelegg og gulvbeleggslister Maling Kabelkanaler Bromerte flammehemmere CCA Etylenglykol Ftalater Vinyl gulvbelegg og gulvbeleggslister Takfolie Andre produkter av myk vinyl KFK-/HKFK-/HFK-gasser Kuldeanlegg Isolasjonsmaterialer Kvikksølv Lyskilder Kvikksølvforurensede avløpsrør og vannlåser Olje og kjemikalier Hensatt olje og maling Nedgravde tanker PAH PCB Isolerglassvinduer Maling og betong Overflater (murpuss/maling/avrettingsmasse) på betong og tegl Overflater som er farlig avfall iht. avfallsforskriften Overflater som overstiger normverdien i forurensingsforskriften Elektrisk og elektronisk avfall Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer MILJØSANERINGSBESKRIVELSE...24

4 Side: 4 av Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene Asbest Bly Bromerte flammehemmere Etylenglykol Ftalater Kadmium KFK/HKFK-gass Kvikksølv Lyskilder Kvikksølvforurensede bunnledninger CCA-impregnert treverk Olje, maling og kjemikalier Forekomster i spann, boks, kanne etc Oljetanker PAH PCB Vinduer Elektrisk og elektronisk utstyr KONKLUSJON...27 VEDLEGG Vedlegg 1 - Analyseresultater (4 sider) Vedlegg 2 - Asbestforekomster (7 sider) Vedlegg 3 - Forekomster av ftalater i gulvbelegg (4 sider) Vedlegg 4 - Fotodokumentasjon over enkelte av forekomstene (4 sider, 24 fotografier)

5 Side: 5 av 46 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE Høvik barneskole i Bærum kommune er bygd i flere trinn. Slik vi har forstått har oppførelsen og hovedbyggematerialer vært omtrent som vist i Tabell 1 og Figur 1. Navngivingen av skolens fløyer angitt i Tabell 1 er benyttet i denne rapporten. Tabell 1 Nøkkeldata for skolens forskjellige fløyer Byggeår Bygg Bygningsnavn Hovedbyggematerialer Antall etasjer 1897, 1903, 1912 D Gamleskolen Tegl, tre skråtak, trebjelkelag 1953 B og C Klasseroms- og adm.fløyen Betong plasstøpt, flatt luftet tretak, teglforblendet 1962 A Gymsalsfløyen Betong plasstøpt, overliggende dragere på tak, flatt luftet tretak, teglforblendet E Teknisk bygg Betong plasstøpt og teglforblendet, skrått tak med takstein 3 + kjeller (WCer) + loft 3 (toppetasjen er kun lagerloft og ventilasjonsrom) Areal [ m 2 ] Til sammen ca F og G Paviljongene Brakker i to etasjer , delvis gravd ned i terrenget ca. 90 Klasseroms-, administrasjons- og gymsalsfløyen skal rives. Paviljongene skal fjernes. Gamleskolen (bygg D) skal rehabiliteres. Teknisk bygg (bygg E) skal trolig bare gjennomgå en lett rehabilitering/oppussing. Etter rivingen/fjerningen skal ny skole bygges. Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i de deler av bygningene som berøres av tiltaket. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Figur 1 Oversikt over skolens forskjellige bygninger

6 Side: 6 av 46 Figur 2 Byggeår for skolens forskjellige bygninger Figur 3 Gamleskolen (Bygg D) ble bygd ut i flere omganger, også etter 1912.

7 Side: 7 av 46 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL Helse- og miljøfarlige stoffer har blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner i flere hundre år. Bruken av slike stoffer var på sitt høyeste mellom 1960 og De siste tretti årene har man imidlertid forsøkt å utfase mange av de mest skadelige stoffene, som f.eks. asbest, PCB og kvikksølv. Slike stoffer kan være blandet inn i bygningsmaterialer som er brukt i stort omfang, men ligger ofte konsentrert (f.eks. kondensatorer i lysrørarmaturer). Helse- og miljøfarlige stoffer er derfor ofte ikke spesielt vanskelige å fjerne under en miljøsanering. Ved gjennomføring av rivearbeider og disponering av rivematerialer skilles det mellom vanlige ufarlige og stabile materialer og helsefarlige materialer, samt helse- og miljøfarlige materialer. Dersom slike stoffer ikke fjernes før rivingen tar til, vil rivemassene forurenses. Dette fører til at rivemassene ikke kan gjenvinnes eller deponeres som bygningsavfall, men må behandles som farlig avfall. Miljøsanering ved riving og rehabilitering er behandlet i Byggforskserien, Byggforvaltning Rivearbeidene kan utføres av ett eller flere firma som innehar nødvendig kompetanse og godkjennelse for hele eller deler av arbeidene. 2.1 Asbest Under materialer som kun er helsefarlige regnes asbest. Asbest er helsefarlig for personer som kommer i kontakt med det og innånder asbeststøv. Asbest representerer således først og fremst et arbeidsmiljøproblem. Asbest er naturlig forekommende i naturen, det er stabilt, det tas ikke opp i næringskjeder og regnes ikke som et miljøfarlig materiale/stoff. Asbestholdige bygningsmaterialer kommer inn under følgende beskrivelser og forskrifter: Byggforskserien, byggforvaltning Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning Tiltak mot asbest i bygninger Forskrifter om asbest, fastsatt av Arbeidstilsynet med endringer av Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Det finnes mange typer asbest. I Norge er det hovedsakelig benyttet tre typer: Krysotil (hvit asbest) Amositt (brun asbest) Krokidolitt (blå asbest) Asbestforskriften av 1991 stiller strenge krav til hvordan asbestsanering skal utføres. Det er bare firma godkjent av Arbeidstilsynet som kan utføre slikt arbeid. For å hindre frigivelse av asbestfibre finnes tre fremgangsmåter: Fjerning av asbest Innkapsling eller plastring før fjerning Innbygging

8 Side: 8 av Bly Blyforbindelser er svært giftige, og kan opptas og lagres i organismer og planter. Stoffet er kreftfremkallende og kan bl.a. gi hjerne- og nyreskader. 2.3 Bromerte flammehemmere Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormoneffekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Enkelte bromerte flammehemmere er klart miljøskadelige og materialer med innhold høyere enn 0,25% av disse er definert som farlig avfall. Bromerte flammehemmere finnes i bygninger bl.a. i plast i elektriske installsjoner, i rørisolasjon av cellegummitypen og i visse typer isoporisolasjon. 2.4 Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Både mennesker og miljø kan derfor bli eksponert for ftalater. Ftalatene DEHP, DBP, BBP er forbudt i leker/småbarnsprodukter og i kosmetikk. DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leker /småbarnsprodukter som barn kan putte i munnen. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten blir ftalatene tilgjengelige for dyr og mennesker. Mennesker kan komme i direkte kontakt med ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan bidra spesielt til at barn eksponeres. DEHP er påvist i morsmelk. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Myk PVC plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. 2.5 Kadmium Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelser er også kreftfremkallende. Kadmium benyttes i bygninger hovedsaklig i nikkelkadmium-batterier. Disse finnes i bygninger i elektrisk utstyr som nødlysarmaturer, tyverialarmskap, brannalarmskap mm. Når utstyret rives skal det leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. Kadmium ble forbudt i elektriske og elektroniske produkter fra 1. juli Det blir innført forbud mot de fleste bruksområder for kadmiumbatterier i løpet av Begge disse forbudene stammer fra EU-direktiver. Innsamlingsordninger pålegger forhandlere mottak av elektrisk avfall og oppladbare batterier. 2.6 KFK- / HKFK- /HFK-gasser KFK og HKFK-gasser er med på å bryte ned ozonlaget, og utfasingen av disse er regulert av bl.a. forpliktelser i Montrealprotokollen av KFK- og HKFK-gasser er brukt som kjølemedium i kjølemaskiner og kuldemøbler, dessuten til produksjon (oppskumming) av isolasjonsmaterial som PUR, EPS; XPS og XU. Slike isolasjonsmaterialer er brukt bl.a. til isolasjon av kjølerom, røranlegg, under kjellergulv og i baderomsgulv.

9 Side: 9 av Krom-kobber-arsen Krom-kobber-arsen (CCA) ble tidligere brukt til å impregnere trevirke med; trykkimpregnering. Slik impregnering gir treverket en grønn farge. Alle tre stoffer er miljøskadelige. Enkelte av stoffene er helseskadelige og giftige. 2.8 Kvikksølv Kvikksølv er svært giftig og kan føre til skader på sentralnervesystemet hos mennesker. Kvikksølv finnes først og fremst i forskjellig elektrisk utstyr. Dersom rivingen av slikt utstyr ikke utføres riktig vil kvikksølv kunne slippe ut til miljøet. Det samme gjelder hvis kassert EE-utstyr ikke leveres som EE-avfall. 2.9 PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe stoffer som er biologisk nedbrytbare, men som kan være kreftfremkallende, svekke immunforsvaret og føre til hudsykdommer. Nedbrytningsstoffene fra PAH binder seg til proteiner og påvirker kroppens hormonsystem. PAH er en bestanddel i tjære og kreosot PCB PCB er miljøskadelig og ny bruk er regulert av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier, av PCB har vært forbudt brukt i nyinstallasjoner i Norge siden Det ble tidligere blant annet brukt i fugemasser, lim, samt olje i kondensatorer i lysrørsarmaturer. Alle slike PCB-holdige lysrørarmaturer skulle i henhold til forskrift vært tatt ut av bruk innen 1. januar Elektrisk - og elektronisk avfall Stoffer som bly, brom, kvikksølv, asbest, PCB, svovelheksafluorid m.fl. finnes i utstyr som leverer, behandler, bruker eller viderefører elektrisk strøm. Stoffenes toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper er delvis beskrevet under de andre delkapitlene i dette kapitlet. Generelt kan man imidlertid si at stoffene innehar en eller flere av følgende negative egenskaper: Kreftfremkallende, skadelig for nervesystemet, skader reproduksjonen, kan føre til nedsatt intelligens, danner meget giftige dioksiner ved forbrenning, opphopes i fettvevet og er meget tungt nedbrytbare i naturen. Når elektrisk og elektronisk utstyr kasseres i forbindelse med riving eller rehabilitering, blir det definert som EE-avfall. Det er noen få komponenter i det elektriske utstyret som er helse- og/eller miljøskadelig. Det krever mye kunnskap å vite akkurat hvilke apparater og installasjoner som inneholder helse- og/eller miljøskadelige komponenter, og akkurat hvor i apparatet slike komponenter sitter. Derfor skal alt EE-avfall leveres adskilt fra øvrig avfall til godkjent mottak for EE-avfall, som for eksempel kan være kommunale avfallsmottak. Levering av EE-avfall skjer normalt vederlagsfritt. Det godkjente mottaket vil så sørge for at EE-avfallet videresendes til godkjente behandlingsanlegg hvor de miljøskadelige komponentene blir fjernet fra EE-avfallet før resten går til material- eller energigjenvinning. Det er viktig at alt EE-avfall leveres inn til godkjent avfallsmottak Farlig avfall Farlig avfall eller miljøfarlig avfall er materialer/stoffer som kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skader på mennesker eller dyr. Farlig avfall kommer inn under avfallsforskriften fastsatt av Miljøverndepartementet 1.juni 2004.

10 Side: 10 av 46 3 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse i bygningene. Befaring fant sted 5., 8. og 9. mars 2010 og ble utført av siviling. Steinar Amlo. Under kartleggingen fikk vi tilgang til bortimot alle rom i bygningene, bortsett fra: kulverter og rørføringer under kjellergulv over faste himlinger enkelte smårom (traforom + rom innerst i tilfluktsrommet under gymsalen) luftede tretak (bygg B og C) Skolen er kartlagt ut fra det tiltaket som skal utføres og der tiltak skal utføres. Vi har i liten grad undersøkt avrettingsmasser, murpuss og maling på betong i gamleskolen da denne ikke er tenkt revet. Under kartleggingen ble det tatt ut en rekke materialprøver som ble sendt inn til kjemisk analyse hos analyselaboratorium; se Vedlegg 1 og Vedlegg 2. Til asbestanalysene har vi benyttet EM-Konsult. Til de andre analysene har vi benyttet ALS Scandinavia. Under en slik kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer letes det generelt etter: Asbest: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse Bly: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Bromerte flammehemmere: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper Etylenglykol: Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger Ftalater: Gulvbelegg og plastlister Halon: Brannslukningsanlegg Kadmium: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. KFK-, HKFK- og HFK-gasser: Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) Kobber-krom-arsen (CCA): Trykkimpregnert trevirke Kreosot: Kreosotimpregnert trevirke (utvendig) Kvikksølv: Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser Olje, maling og kjemikalier: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker PAH: Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester PCB: Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss PFAS: Brannslukningsanlegg med AFFF-skum

11 Side: 11 av 46 4 HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I BYGNINGER OG INSTALLASJONER De helse- og miljøfarlige stoffer som er funnet i bygningen er omtalt i dette kapitelet. Det tas forbehold om at bygningene/installasjonen kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Dersom man under rivingen skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er miljøfarlige stoffer. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning. 4.1 Asbest Vi har avdekket flere forekomster av asbest i bygningene/installasjonene. Forekomstene er listet i punkt og på planskisser i Vedlegg Særskilt om rørisolasjon Gamleskolen Fyrrom i gamleskolen ble for noen år siden fjernet og omgjort til bereder-/fordelingsrom. Gamleskolen får nå varme fra skolens sentrale fyrrom i kjelleren i bygg C. Opprinnelig asbestholdig isolasjon på varmerør i gamleskolen ble for noen år siden fjernet og erstatt med ny isolasjon uten asbest. Dette gjelder imidlertid ikke i utilgjengelige områder der det fremdeles finnes asbestholdig rørisolasjon. Dette er områder som: Ikke utgravde rom i kjeller Materiallager keramikk i kjeller Innemurte rør (for eksempel i yttervegg) Trolig også i skapsokler og over skap Asbestholdig isolasjon på gamleskolen består av asbeststrømpe rett på røret, deretter brun kokos(?)fibermatte og ytterst gassbind. Det er da asbest på hele rørets lengde, både på rettstrekk og på rørbend. Andre bygninger enn gamleskolen Skolen har fyrrom i kjelleren i bygg C. Varmen føres derfra i rør i rør/kulvert ut til de forskjellige fløyene/bygningene. Paviljongene er elektrisk oppvarmet og inneholder ikke asbestholdig rørisolasjon. Synlige isolerte varme/tappevannsrør i klasseromsfløyen/administrasjonsfløyen/gymsalsfløyen har asbestholdig isolasjon på rørbend (og ikke på rettstrekk). Disse rørene finnes for en stor del under taket i kjelleretasjen. Ikke synlige isolerte rør (i sjakter/i kulvert over himling) er isolert på en enkel måte (glava, asfaltpapp, kobbertråd). Dette gjelder imidlertid ikke i kulverten innenfor fyrrommet (ikke utgravd) der rørene har asbest på rørbendene Særskilt om gulvbelegg og gulvbeleggslim En rekke steder er det funnet svartlim under gulvbelegg eller under avrettingsmasse under gulvbelegg. Det er tatt ut tre materialprøver, hvorav to inneholdt asbest. Det er funnet asbest i limet (under gulvbelegg og ca. 1 cm avrettingsmasse) i bygg C. I gymsalsfløyen (Bygg A) ligger det en del originale asbestvinylfliser, men disse er ikke limt med asbestholdig lim.

12 Side: 12 av Spesifisert oversikt over asbestforekomstene For lokalisering av forekomstene anbefales det, i tillegg til teksten under, å benytte vedleggene bak i denne rapporten. Skissene over asbestforekomster i Vedlegg 2 Bilder over enkelte av forekomstene; Vedlegg 4 Bygg C - Klasseromsfløyen Asbestforekomst 1. Bygg C - 1. etasje, nødutgang mot vei (balkong), himling av eternittplater ca. 2,5 m 2 Asbestforekomst 2. Bygg C - 1. etasje, vindfang på toppen av trapp mot skolegård, eternittplater på vegg i vindfanget, ca. 6 m2 Asbestforekomst 3. Bygg C - 1. etasje, utvendig, fasade mot skolegård, eternittplater på vegg, ventilasjonsrom. ca. 30 m 2 Asbestforekomst 4. Bygg C - 1. etasje, rådgivers kontor, vegg mot trapperom, ca. 10 m 2 Asbestforekomst 5. Bygg C - 1. etasje, rådgivers kontor, utvendig, eternittplater over vinduene, ca. 5 Asbestforekomst 6. Asbestforekomst 7. m 2 Bygg C - 1. etasje, korridor, asbestholdig gulvlim under 2-3 lag gulvbelegg og ca. 1 cm avrettingsmasse Bygg C -kjeller, asbestholdig rørisolasjon på rørbend, ca. 35 stk. i ikke utgravet område og ca. 10 stk. i rom innenfor fyrrom Bygg B - Administrasjonsfløy Asbestforekomst 8. Bygg B - 1. etasje, Vegg mellom lærernes arbeidsrom. (Det skal ha blitt funnet asbest i denne veggen ifm. montering av ventilasjonskanaler for en del år siden. På den ene siden av veggen er det gipsplater. På den andre siden av veggen er det sponplater. Hvis det er asbestplater i veggen må det altså være inne i veggen.) Ca. 17 m 2 vegg. Asbestforekomst 9. Bygg B -kjeller, inngangskorridor, himling ca. 10 m 2 Asbestforekomst 10. Bygg B - kjeller, vaktmesterkontor, himling fast, ca. 7 m 2 Asbestforekomst 11. Bygg B - kjeller, vaktmesterkontor, gulvbelegg og gulvbeleggslim ca. 20 m 2 Asbestforekomst 12. Bygg B -kjeller, asbestholdig rørisolasjon på rørbend, a. toalett lærere b. lagerrom innerst i korridor c. vaktmesterkontor, bakgang d. vaktmesterens lagerrom e. WC jenter f. WC gutter Bygg A - Gymsalsfløyen Asbestforekomst 13. Bygg A - 1. etg., asbestvinylfliser på gulv i musikkinstrumentrom, gang og trapp ned til kjeller, totalt ca. 60 m 2 Asbestforekomst 14. Bygg A - 1. etg., asbestholdige vinduspostbrett i musikkinstrumentrom, gang og trapp ned til kjeller, totalt ca. 15 stk. vinduspostbrett Asbestforekomst 15. Bygg A - kjeller, asbestvinylfliser på gulv i gang foran garderober og gang foran bøttekott, totalt ca. 30 m 2 Asbestforekomst 16. Bygg A - kjeller, guttegarderobe, utstikkende vegg ved dør mot skolegård, ca. 6 m 2 Asbestforekomst 17. Bygg A - kjeller, guttegarderobe, vegg mot gang, ca. 4 m 2 Asbestforekomst 18. Bygg A - kjeller, jentegarderobe (?) (tilfluktsom), utstikkende vegg ved dør mot skolegård, ca. 6 m 2 Asbestforekomst 19. Bygg A - kjeller, asbestholdig rørisolasjon på rørbend, a. gang, under trapp b. liten gang foran bøttekott

13 Side: 13 av 46 c. bøttekott d. SFO-lager Asbestforekomst 20. Bygg A - kjeller, helsesøsters kontor mm., asbestvinylfliser på gulv, ca. 60 m 2 Bygg D - Gamleskolen Asbestforekomst 21. Bygg D, vestre trapperom (med tretrapp) - alle etasjer, underside av trappeløp, trappereposer og himlinger er kledd med asbestplater. Dette gjelder i 1. etasje også vegg rundt trapp ned til kjeller. Asbestforekomst 22. Bygg D, østre trapperom (med murtrapp) - 3. etasje, himling mot loft er kledd med asbestplate, ca. 4 m 2 Asbestforekomst 23. Bygg D, 1. etasje, øst, nedgang til WC i kjeller, himling ca. 2 m 2 Asbestforekomst 24. Bygg D, 1. etasje, nordside, nedgang til WC i kjeller, himling og vegger2 m 2 Asbestforekomst 25. Bygg D - kjeller, rom for materiallager keramikk, eternittplater ca. 10 m 2 Asbestforekomst 26. Bygg D - kjeller, rom for materiallager keramikk, rørisolasjon på ca. 16 lm rør Asbestforekomst 27. Bygg D - kjeller, ikke utgravd, rørisolasjon på ca. 100 lm rør (estimert) Asbestforekomst 28. Bygg D - kjeller, rørisolasjon: 4 rørgjennomføringer til 1. etasje Asbestforekomst 29. Bygg D - kjeller og generelt, rørisolasjon, inni skapsokler og over skap, i innkassinger generelt. Det kan finnes asbestholdig rørisolasjon. Asbestforekomst 30. Bygg D - kjeller, vestre fløy, rom midt på bygningen syd, 4 lm rør, ligger delvis inne i vegg mot ikke utgravd område. ASBESTEN LIGGER ÅPENT. KAN AVGI FIBRE. BØR FORSEGLES! (for eksempel med maling) Figur 4 Et uisolert varmerør i lagerrom 003 i kjelleren i bygg D ligger delvis inne i veggen. Hvit asbest er synlig og kan, ved at man kommer borti røret, trolig frigjøres. Asbesten bør derfor forsegles for eksempel ved å male røret med tykk maling.

14 Side: 14 av Bly Avløpsrør Opprinnelige avløpsrør av støpejern inneholder bly i skjøtene. Slike rør finnes i bygg A, B, C og D. Totalt ca. 500 kg bly Beslag på tak Det er sannsynlig at det er noen få beslag på taket som er utført av blyplater. Slike beslag finnes gjerne rundt piper, avløpsrør oppstikk i tak, og i innvendig hjørner i skråtak. Det er mest sannsynlig at det er slike takbeslag på klasseromsfløyen/administrasjonsfløyen og på gamleskolen Gulvbelegg og gulvbeleggslister Enkelte ftalatholdige vinyl gulvbelegg inneholder bly over grensen for farlig avfall. Dette gjelder gulvbeleggene i bygg C, bortsett fra gulvbelegget i korridoren. Disse gulvbeleggene er angitt på planskissene i Vedlegg 3. Gulvbeleggslister av vinyl finnes i bygg A, B, C og D. Slike gulvbeleggslister har svart eller grå farge. Gulvbeleggslistene inneholder store mengder ftalater og store mengder bly Maling Med miljøpistolen er det målt bly i maling flere steder. Følgende steder har et nivå for Pb >2500 mg/kg og er derfor farlig avfall. Se for øvrig punkt 4.12 side 18.: Gymsalsfløyen (Bygg A) og administrasjonsfløyen (Bygg B) - kjeller. Maling på fasade mot skolegård. Mange forskjellige farger. Målt opptil mg/kg (gul maling), men også høyt nivå i andre farger. Administrasjonsfløy og klasseromsfløy - 1. etg., maling på søyler langsmed korridor har Pb-innhold på 3332 mg/kg Kabelkanaler En rekke kabelkanaler av plast er med miljøpistolen undersøkt for innhold av bly. Det er ikke funnet bly i disse. 4.3 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere finnes bl.a. i rørisolasjon av cellegummi. Slik isolasjon finnes på rør svært mange steder i bygningsmassen, særlig i fyrrommet og over himling og i rørsjakter. Cellegummiisolasjon i fyrrommet har høyt innhold av brom (målt med miljøpistolen). Dette indikerer at cellegummiisolasjonen inneholder bromerte flammehemmer, og derfor er farlig avfall. Totalt omfang estimeres til kg.

15 Side: 15 av CCA Trykkimpregnert treverk (CCA-impregnert) er benyttet i fløyen, østside, terrasse ca. 20 m 2 Vest for gymsalen, benkerader ute Lekeapparater, tregjerder og lignende ute. Klasseromsfløyen (bygg C), nede i blomsterbenk foran vinduet i foajeen Med miljøpistolen har vi undersøkt trapper, reposer og terrasser i paviljongene. Disse er laget av Cuimpregnert treverk (ikke CCA), og er derfor ikke farlig avfall. 4.5 Etylenglykol Vanrmegjenvinneren (?) i det nye ventilasjonsanlegget i 2. etasje over gymsalsfløyen (bygg A) er fylt med etylenglykol. Estimert innhold er 100 liter væske. 4.6 Ftalater Ftalater finnes i svært mange bygningsdeler av myk vinyl Vinyl gulvbelegg og gulvbeleggslister Svært mange gulvbelegg av vinyl inneholder ftalater. Det er totalt ca m 2 gulvbelegg med ftalater. En rekke av disse gulvbeleggene inneholder også bly. For lokalisering se skisser i vedlegg. Alle vinyl gulvlister antas å inneholder ftalater og bly. Det estimeres at det er ca lm slike gulvlister i bygningene Takfolie Takfolie med ftalater finnes på taket av : Klasseromsfløyen/administrasjonsfløyen (bygg B og C), ca. 900 m 2 Paviljongene (Bygg F og G), ca. 160 m Andre produkter av myk vinyl I kjelleren i gymsalsfløyen finnes det i en av lærergarderobene en skaipute på benken. Denne inneholder trolig ftalater. 4.7 KFK-/HKFK-/HFK-gasser Kuldeanlegg Det er ikke funnet kuldeanlegg med KFK/HKFK-gass ved skolen.

16 Side: 16 av Isolasjonsmaterialer XPS-isolasjonsplater frem til ca inneholder KFK-/HKFK-gass. 1 Slike finnes trolig følgende steder: Teknisk bygg (bygg E) - Under kjellergulvene og utenpå grunnmuren er det trolig isolasjonsplater av XPS. Paviljongene (bygg F og G) - Under eller langsmed paviljongen eller under deres utvendige trapper kan det være lagt isolasjonsplater av XPS. Dette har det ikke vært mulig å finne ut av på befaringen. Slike plater fra den aktuell perioden er trolig skummet med den svært ozonødeleggende gassen R12; en KFKgass. Slike XPS-plater har ofte en annen farge enn hvit. XPS-plater er ofte lysblå, svakt grønne eller rosa. Platene er ofte 50 mm tykke, men andre tykkelser forekommer. Bak støttemurer/trapper i uteanlegget rundt skolen kan det være lagt isolasjonsplater av XPS Over nedgravde rør/tanker kan det være lagt isolasjonsplater av XPS. Mulige steder kan være over oljetanken ved bunnen av utvendig betongtrapp, og over fjernvarmerør fra fyrrom til gamleskolen/teknisk bygg. 4.8 Kvikksølv Lyskilder Lysrør, sparepærer, kvikksølvdamplampepærer inneholder kvikksølv. Totalt inneholder bygningene ca lysrør og sparepærer Kvikksølvforurensede avløpsrør og vannlåser I kjellererasjen i gymsalsfløyen var det tidligere et tannlegekontor. Da tannfylllingsmaterialet amalgam (som inneholder kvikksølv) ikke tidligere ble fanget opp men havnet i avløpet, vil avløpsrørene fra disse rommene inneholde amalgamavsetninger med kvikksølv, se Figur 5. 1 XPS er ikke Isopor (EPS), som har hvit farge og klar kulestruktur. Isopor inneholder ikke ozonødeleggende freongass. Isopor er iht. dagens kunnskap ikke farlig avfall.

17 Side: 17 av 46 Figur 5 Vannlåser og bunnledninger i det skraverte området i 1. etasje i bygg A er kvikksølvkontaminert. Det er trolig totalt ca. 15 lm bunnledninger i dette området. 4.9 Olje og kjemikalier Hensatt olje og maling I enkelte rom, særlig tilfluktsrom og vaktmesterrom og lignende står det maling og olje på spann og kanner. Det er ikke usannsynlig at en del av dette blir stående igjen til rivingen Nedgravde tanker Utenfor fyrrommet ligger det en nedgravd tank for fyringsolje. Tanken er iflg. måler på veggen på liter. Tanken er trolig ca. 10 år gammel. I nåværende berederrom i kjelleren i bygg D finnes det trolig en gammel oljetank som ikke lenger er i bruk. Størrelse på tanken er ukjent. Det er usikkert om denne skal rives PAH Pipesoten i pipen i gamleskolen vil inneholde noe PAH. Pipen er ikke tenkt revet. Pipen fra fyrrommet i klasseromsfløyen har utelukkende mottatt røyk fra oljefyring. Slik røyk inneholder svært lite PAH, og PAH-avsetningene i denne pipen vil derfor være neglisjerbare.

18 Side: 18 av PCB Det er funnet PCB i vinduer i gymsalsfløyen. Det er tatt ut en rekke materialprøver av fugemasser, maling, murpuss og påstøp, som så er analysert for PCB. Analyseresulater finnes i Vedlegg Isolerglassvinduer Isolerglassvinduer med PCB i isolerglasslimet finnes i vinduer i Bygg A, se Tabell 2. Tabell 2 Plassering av PCB-vinduer på Høvik skole Bygning Etasje Rom Antall PCBvinduer Merknad Bygg A Kjeller Sløyd 10 Bygg A Kjeller Inngangssluse til 2 trapperom ved sløyd Bygg A 1. etg. Foaje foran festsal 1 Midt i glassbyggestensfelt mot skolegård Bygg A 1. etg. Personalrom/ 10 festsalskjøkken Bygg A 1. etg. Gymsal og festsal 18 Bygg A 1. etg. Instrumentlager 3 Bygg A 1. etg. Trapperom nord 8 Totalt er det altså 52 vindusfelt. Et vindusfelt (mellom to betongsøyler) kan bestå av flere ruter, men disse ertrolig ofte satt sammen i en stor treramme. Vi har sjekket innsettingsmåten for de nevnte PCB-vinduene i gymsalsfløyen. Det er dyttet rundt vinduene (med mineralull mellom tegl/betong-vegg og treramme), ikke fuget (med eventuell PCB-holdig fugemasse) Maling og betong Det er tatt en rekke prøver av maling på betong / pusset tegl flere steder i bygningene. Prøvetakingsstedene er lagt til konstruksjoner som skal rives i forbindelse med dette tiltaket. Se pkt Overflater (murpuss/maling/avrettingsmasse) på betong og tegl Det er tatt en rekke prøver av maling/avrettingmasse/murpuss på betong / pusset tegl flere steder i bygningene. Prøvetakingsstedene er lagt til konstruksjoner som skal rives i forbindelse med dette tiltaket Overflater som er farlig avfall iht. avfallsforskriften Kjellerfasade mot skolegård på bygg A og B er malt med sterkt blyholdig maling; opptil mg/kg (dvs. 10 ganger så høyt som grensen for farlig avfall)

19 Side: 19 av 46 Figur 6 Malingen på kjellerfasaden mot skolegården på bygg A (gymsalsfløyen) og bygg B (administrasjonsfløyen) inneholder store høye verdier av bly, og er farlig avfall. Store deler av fasaden er dekket av kunstverk som er malt rett på beongveggen Overflater som overstiger normverdien i forurensingsforskriften Vi har funnet følgende betong/teglflater som er over normverdien i forurensingsforskriften, for bly og/eller PCB. Bygg B, kjeller, korridor utenfor vaktmesterkontor, bly i grå gulvmaling, samme malingen i 3-4 rom her. Bygg C, fyrrom, bly og PCB i gulvmalingen. Kun denne malingen i fyrrommet Bygg A, 1. etasje, lærerværelse, bly i hvitmaling på ytterveggens innside (Murpussen på samme sted inneholder litt PCB (0,103 mg/kg). Dette tyder på at det ikke er Borvibet ifm. pussen på innsiden av 1962-bygget (Bygg A) Bygg A, kjeller, nordside, fasade utenfor SFO-lager, bly og PCB i lys gråblå maling (Murpussen på samme sted inneholder ikke PCB, dette tyder på at det ikke er brukt Borvibet i pussen på utsiden av 1962-bygget (Bygg A). Det er altså kun malingen som er forurenset.) Bygg A og Bygg B, kjeller, fasade mot skolegården. Det er funnet høye blyverdier i malingen på disse to fasadene (enkelte farger er over farlig avfalls-grensen, mens enkelte farger kun er over normverdien gitt i forurensingsforskriften) Diskusjon: Da bygg B og C er oppført før Borvibet-tiden vil det ikke være PCB i avrettingmasser på dekker i disse to bygningene. I Bygg A kunne det pga. oppføringsår ha vært brukt Borvibet i avrettingsmasse på dekker, men to materialprøver har vist at det ikke er det. I Tabell 3 er vist en oversikt over hvor det er miljøfarlige stoffer på betong (betong/tegl/avrettingsmasser/maling) i bygg A, B og C, så langt vi har kunnet finne ut utfra analyseresultater og egen kunnskap:

20 Side: 20 av 46 Tabell 3 Oversikt over hvor det kan finnes miljøfarlige stoffer på tunge bygningsmaterialer (betong/tegl/avretting/maling) i bygg A, B og C Bygg Byggeår i avrettingsmasse på dekker i maling på gulv A 1962 Nei Ikke usannsynlig B 1953 Nei Ja, der det er gulvmaling C 1953 Nei (det er imidlertid asbestholdig lim under avrettingsmassen) Ja, der det er gulvmaling Miljøfarlige stoffer (PCB eller bly) på innervegger Ikke usannsynlig Bly (farlig avfall) og noe PCB på søyler langsmed korridor Trolig som i bygg B, dvs. bly (farlig avfall) og noe PCB på søyler langsmed korridor på innsiden av yttervegg Ja, i murpuss og maling Ikke usannsynlig Ikke usannsynlig på utsiden av yttervegg Ja, i maling. (Maling på kjellerfasade mot skolegård er farlig avfall.) Kun funnet i maling på kjellerfasade mot skolegård er farlig avfall. Nei (prøve 103) 4.13 Elektrisk og elektronisk avfall Bygningene inneholder en rekke elektriske og elektroniske installasjoner. Både elektriske installasjoner og annet elektrisk utstyr som hvite- og brunevarer regnes når det kasseres, som elektrisk og elektronisk avfall. Eksempler på elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er: Transformatorer El-tavler Sikringsskap Styretavler Telefonsentraler El-motorer (for eksempel i kompressorer og pumper) Lyskastere utvendig Lysrørarmaturer Kjøleanlegg PCer Telefoner Røykdetektorer / -varslere Lysrør og sparepærer Glødelamper (lyspærer) Vifter Styringsbokser for elektrisk utstyr Hvitevarer Brunevarer Batterier av alle slag Lamper Kabler og ledninger av alle slag Stikkontakter, brytere og koplingsbokser Varmtvannsberedere Elektriske varmeovner

21 Side: 21 av Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer En sammenstilling av de avdekkede helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene er vist i tabellen under. Tabell 4 Oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene ved Høvik skole Helse- eller miljøfarlig stoff Asbest Asbest og ftalater Bly Bromerte flammehemmere (BFH) Lokalitet Påvisningssted Mengde Bygg A, B, C og D Bygg A, 1. etg. og kjeller, flere rom Bygg B, kjeller, vaktmesterkontor Bygg A, B, C og D Bygg A og B, kjeller, fasade mot skolegård Bygg A, kjeller, under trappen ved bygg B (tilgang til rørkulvert) Alle bygninger Mange steder. Til sammen 30 forekomster. For mengdeoversikt se punkt 4.1. For lokalisering se vedlegg 2. Asbestvinylfliser med ftalater (materialprøve nr. 8 og 9) Asbestvinylfliser med ftalater (materialprøve nr. 8 og 9), samt asbestholdig lim. Skjøter i avløpsrør og takvannsrør av støpejern Takbeslag (trolig mest på bygg D) Maling på betongvegg Batterier for brannalarmsentral er montert på veggen. Rørisolasjon av cellegummi på rør Store mengder asbestholdige bygningsdeler. Krav til behandling Leveres som egen fraksjon til godkjent avfallsmottak. ca. 215 m 2 Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall 16,3 m 2 forurenset med både asbest og ftalater. Totalt ca. 500 kg bly Totalt ca. 30 kg Ca. 110 m 2 Rør leveres til godkjent avfallsmottak som metallavfall Leveres til godkjent avfallsmottak som bly. Avfrest maling og puss leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med bly. 2 Blybatterier Leveres som EE-avfall til godkjent avfallsmottak Totalt ca. 150 kg (usikkert estimat) Leveres som farlig avfall med innhold av BFH, avfallskode Miljøsaneringsbeskrivelse Asbestsanering Asbestsanering Hvis rør skal rives: Saneres ikke spesielt, men rør som rives legges i container for metallavfall. Plukkes av for hånd. Legges i egen kasse. Maling må trolig freses av. Støv og maling må under/arbeidet ikke på noen måte spres eller forurense omgivelsene. Frigjøres, løftes ut og settes i plastkasse elle på pall. Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l.

22 Side: 22 av 46 Helse- eller miljøfarlig stoff Lokalitet Påvisningssted Mengde CCA Utvendig Terrasse mellom bygg A og B. Benker mellom bygg A og E. Lekestativer og gjerder Etylenglykol Bygg A, 2. etasje Ventilasjonsrom ved bygg B. Væske i varmegjenvinner Ftalater Bygg ABC Gulvbelegg vinyl, se vedlegg 3 Ftalater og bly Kadmium Kvikksølv ca. 1,5 tonn ca. 100 liter ca m 2 (ca. 4 tonn) (Klorinnhold er med miljøpistolen målt til ca. 9,5 %) Bygg D 1500 m 2 (ca. 6 tonn) Bygg B og C, tak Bygg F og G, tak Bygg A, kjeller Se vedlegg 3 (bygg B og C, 1. etg. (ikke korridor)) Bygg A, B, C og D Alle bygninger Bygg E og muligens også paviljongene (Bygg F og G) Alle bygninger Krav til behandling Miljøsaneringsbeskrivelse Rives på vanlig måte, men legges i egen container. Tappes av til kanner eller sugebil. Rives på vanlig måte, men legges i egen container. Takfolie ca. 900 m 2 takfolie Takfolie ca. 160 m 2 takfolie Lærergarderobe 1 skaipute Legges i container sammen med gulvbelegget Vinyl gulvbelegg med bly og ftalater (Klorinnhold er med miljøpistolen målt til ca. 14%) Vinyl gulvlister (farge er ofte svarte eller grå) Markeringslys og ledelys Leveres til godkjent avfallsmottak som CCAimpregnert treverk. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med etylenglykol. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av ftalater (avfallskode 7156) KFK/HKFKgass XPS-isolasjonsplater under gulv på grunn og under utv. trapper, rundt bygningene Lysrør og sparepærer ca. 600 m 2 (ca. 2,4 tonn) ca lm lister ca. 100 stk. markeringslys (ukjent antall ledelys) Ca. 100 m 2 XPSplater (svært usikkert estimat) Totalt ca stk. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med bly og ftalater Leveres som EE-avfall til godkjent avfallsmottak Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av KFKgass (avfallskode 7157) Leveres som EE-avfall til godkjent avfallsmottak. container. Skrus ned legges i container for EE-avfall Ved eventuell riving må alle platene sorteres ut og legges i egen container. Tas ut og legges i egen kasse (kiste).

23 Side: 23 av 46 Helse- eller miljøfarlig stoff Olje, maling, kjemikalier Lokalitet Påvisningssted Mengde Bygg A, kjeller rom 040, 041, 042 Alle bygninger: Tilfluktsrom, vaktmesterlagre, fyrrom mm. Bygg C, utvendig, Bygg D, kjeller, nåværende berederrom Bunnledninger under betonggulv på/fra tidl. tannlegekontor Olje, maling og kjemikalier i spann, kanner, sekker og flasker. Nedgravd oljetank nedenfor utv. trapp Trolig gammel oljetank inne i vegg Totalt ca lm rør Usikkert hvor mye som vil stå igjen ved en eventuell riving. 1 oljetank på ca liter (trolig GUP-tank, men dette er usikkert) (Resterende oljeinnhold på rivetidspunkter er ukjent.) Størrelse ukjent. Det er usikkert om tanken skal rives. PAH Bygg D Pipe Pipen vil inneholde noe PAH, men det er usikkert hvor mye. PCB Bygg A PCB-vinduer 52 vinduer/vindusfelt EE-avfall Alle områder Se liste under pkt ca. 10 tonn (usikkert estimat) Krav til behandling Leveres til godkjent avfallsmottak som kvikksølvforurenset farlig avfall Leveres i originalemballasjen som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Sertifisert rengjort tank kan leveres til godkjent avfallsmottak som restavfall. Pipen er ikke tenkt revet. Leveres som PCB-holdig isolerglassvindu til godkjent avfallsmottak. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. Miljøsaneringsbeskrivelse Tas ned og legges i egen container ell. Samles sammen og settes på pall eller i store plastesker Restolje suges av og leveres som spillolje. Tanken rengjøres av tanksaneringsfirma. Pipen er ikke tenkt revet. Vinduene tas ut hele av veggen. Transporteres stående. Glasset må ikke knuse. Skal sorteres i: Lysrør Andre lyskilder Kabler/le dninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevare r

24 Side: 24 av 46 5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 5.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene Etter at stoffene er fjernet forsvarlig fra anleggene/bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. For kontrollens skyld er det derfor viktig å kreve at riveentreprenøren skal få kvittering for hver fraksjon. Kvitteringen skal vise: Innleveringssted (firma) Fraksjon Mengde Leveringstidspunkt I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for transport av farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å få inn kvitteringer, oppbevare og systematisere disse, og sette opp en samlet oversikt over virkelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt de systematiserte kvitteringene, overleveres prosjektleder når bygget er ferdig miljøsanert. Dette er i henhold til byggherreforskriftens krav om avfallshåndtering (Byggherreforskriften, 13, ledd g). 5.2 Asbest Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Når asbestholdig materiale er fjernet og saneringen avsluttet må i bygg som skal rehabiliteres (ikke rives), for å opprettholde funksjon, asbestholdig materiale erstattes av nytt ikke-asbestholdig materiale. 5.3 Bly Avløpsrør og takvannsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Hvis takbbeslag rives, tas de av for hånd eller med enkelt håndverktøy. Leveres til godkjent avfallsmottak som bly. 5.4 Bromerte flammehemmere Rørisolasjon av cellegummi er originalt ofte svart eller grå, men er enkelte steder malt. Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Leveres inn til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere; avfallskode 7155.

25 Side: 25 av Etylenglykol Etylenglykol tappes til sugebil eller til store plastkanner. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. 5.6 Ftalater Gulvbelegget og gulvbeleggslister rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater, avfallskode Kadmium Nødlysarmaturer (markeringslys og ledelys) saneres ikke spesielt, men skrus ned og leveres som EE-avfall til godkjent avfallsmottak. 5.8 KFK/HKFK-gass XPS-isolasjonsplater under gulv på grunn og langs grunnmuren plukkes ut under rivingen og legges i egen container. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av KFK-gass. 5.9 Kvikksølv Lyskilder Lysrør skrus ut og legges i plastkiste eller annen egnet emballasje. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall Kvikksølvforurensede bunnledninger Kvikkølvkontaminerte bunnledninger må fjernes særskilt. I en container legges det ut tykk plastfolie. på bunnen og sidene. Rørene legges i containeren. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med kvikksølvinnhold CCA-impregnert treverk Trykkimpregnert treverk rives på vanlig måte, men legges sammen, i en egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som CCA-impregnert treverk Olje, maling og kjemikalier Forekomster i spann, boks, kanne etc. Olje, maling, kjemikalier på spann, boks, flaske, sekk mm. samles inn og settes på pall eller i store plastesker. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall.

26 Side: 26 av Oljetanker Oljetanker tømmes for olje av sugebil ell. Oljen leveres som spillolje. Tanken skal renses av tanksaneringsfirma. Sertifisert rengjort tank kan leveres som metallavfall (ståltank) eller restavfall (GUPtank) PAH Pipen i gamleskolen skal ikke rives PCB Vinduer Fremgangsmåten for miljøsanering av PCB-vinduer er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu 5.14 Elektrisk og elektronisk utstyr Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EE-avfall. Se for øvrig liste under punkt 0. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall.

27 Side: 27 av 46 6 KONKLUSJON Bygningene inneholder forholdsvis store mengder bygningsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer. Det er blant annet funnet asbest i: ca. 100 lm rør i ikke utgravd område i kjeller i gamleskolen (bygg D) ca. 150 stk. rørbend bygg A, B og C ca. 230 m 2 asbestvinylfliser (med ftalater) i gulvbelegg i bygg A og B En del eternittplater (utvendig, bygg C og D) og asbestplater (innvendig, bygg A, B, C og spesielt D) PCB finnes i vinduer i 52 vindusfelt i bygg A. Svært mange vinyl gulvbelegg og gulvlister inneholder ftalater; ca m 2. Noen av disse ftalatholdige gulvbeleggene inneholder også bly. Takfolie på bygg B, C, F og G inneholder ftalater, totalt ca m 2. Maling på bygg A og B`s kjellerfasade mot skolegården har svært høyt blyinnhold. Det er normale mengder elektrisk utstyr i bygningene. Når dette rives skal det behandles og leveres som EEavfall. Det er i tillegg noen mindre forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. De fleste av forekomstene er vist på figurer og fotografier i vedlegg bakerst i denne rapporten. Miljøsanering av av bygningene skal gjøres som første del av en rive/ rehabiliteringsprosess. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de fjernes spesielt og leveres som farlig avfall. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes (dersom de skal fjernes) er angitt i et eget kapittel; kapittel 5..

28 Prosjektnr: VEDLEGG 1 Vedlegg 1 - Analyseresultater materialprøver Nr. Bygg Etg. Lokalisering Bygningsdel Prøveutseende Asbest Bly PCB PAH DBP Ftalater BBP DEHP Cl 1 Klassero msfløyen 3 Klassero msfløyen 4 Klassero msfløyen 5 Klassero msfløyen 1. Klasseom Plate over dør til korridor Hvitmalt liten plate 1. Korridor Gammelt gulvlim under 1 cm avretting Svart lim 1. Korridor Gulvbelegg Grått vinyl Ikke påvist Krys otil , * gulvbelegg 1. Klasserom Gulvbelegg Gult vinyl gulvbelegg < * 6 Klassero msfløyen 1. Klasserom bak rektors kontor 7 Klassero msfløy 1. Rådgivers kontor 8/9 Gymsalsfløyelager 1. Instrument- 10 Gymsalsfløyen 1. Gymsal, fasade mot skolegård 11 Bygg B 1. Korridor v/dør mot trapperom Gulvbelegg Yttervegg under vinduer Gammelt gulvlim under gulvbelegg og 1 cm avrettingsmasse Gammelt gulvlim under gulvbelegg og 1 cm avrettingsmasse Gulvbelegg Svart lim Parkettimitasjon Blå asbestvinylfliser Hvit plate Svart lim Krys otil - - 1, ,9 - - <100 < Krys otil Ikke påvist Ikke påvist <