SKISAMARBEID MED SOVJETUNIONEN PÅ 60 OG 70 TALLET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKISAMARBEID MED SOVJETUNIONEN PÅ 60 OG 70 TALLET."

Transkript

1 SKISAMARBEID MED SOVJETUNIONEN PÅ 60 OG 70 TALLET. Arne Ulvang Kirkenes Juni 2013

2 Forord. Idrettsutvekslinga mellom Aust-Finnmark idrettskrets og Sovjetunionen i 60 og 70 åra var på mange måter historisk. Gjennom forhandlinger klarte Idrettskretsen å etablere regelmessige idrettsutvekslinger med idrettsmyndighetene i Murmansk fylke. Dette ville neppe vært mulig uten entusiastisk innsats fra daværende idrettskonsulent Odd Hagen. Etter et hyggelig møte jeg hadde med mine gamle skivenner Walter Wickstrøm og brødrene Reidar og Oskar Wigelius ble vi enige om at vi burde prøve å skrive ned noe om våre minner fra denne spesielle del av vår idrettshistorie. Rapporter som jeg skrev etter hver tur, men som jeg dessverre ikke arkiverte privat, finnes verken hos Finnmark Skikrets eller Norges Skiforbund. Derfor støtter jeg meg i det etterfølgende til samtaler med noen av deltakerne samt eget minne - med de mulige feilkilder det kan medføre. En spesiell takk til forannevnte Walter, Reidar og Oskar for gode samtaler, bilder og avisutklipp. Takk også til min sønn, Vegard, for bidrag og hjelp med trykking av dette skrift. 2

3 Historisk bakteppe Det første idrettsarrangement som ble arrangert i det frie Norge etter at Den Røde Arme hadde fordrevet den tyske okkupasjonsmakten, og Øst-Finnmark var blitt fritt, fant sted på Sandnes den 8.april 1945 med norsk og sovjetisk deltakelse. Det deltok 109 løpere hvorav 57 fra Den Røde Arme. For anledningen hadde russerne hentet løpere helt fra Leningradområde. Om det var frigjøringsstemningen som påvirket resultatet vites ikke, men Russeren Signogeikin og Johan Broks fra Skogfoss delte seieren med tida Etter at de sovjetiske tropper forlot Øst-Finnmark høsten 1945 var det liten kontakt med vår mektige nabo i øst. Både fra norske myndigheter og på lokalt hold var det imidlertid stor interesse for Sovjet etter innsatsen og lidelsen til landet under andre verdenskrig. Fredssommeren 1945 ble det dannet en organisasjon kalt Sambandet Norge Sovjetunionen med formål å styrke vennskapsbåndene til Sovjetunionen. Organisasjonen hadde bred støtte fra så vel arbeiderbevegelsen som idrett og næringsliv. I organisasjonens regi ble det arrangert kultur-utvekslinger mellom Norge og Sovjetunionen. Ettersom motsetningsforholdet mellom USA og Sovjet økte og jernteppet skilte deres interessesfærer, ble det allerede i 1947 foreslått å legge ned Sambandet Norge Sovjetunionen. Etter kuppet i Tsjekkoslovakia trakk de fleste sentrale personer fra andre partier enn NKP seg fra organisasjonen. Organisasjonen var en fungerende arena for uformell kontakt mellom Norge og Sovjetunionen i ei tid der den offisielle kontakt mellom Norge og Sovjet var på et lavmål. De arrangerte delegasjonsreiser til Sovjet og tok imot tilsvarende fra Sovjet. Det ble opprettet et eget avdelingskontor i Tromsø hvorfra det ble gjennomført en rekke utvekslinger som etter hvert også omfattet idrettsutvekslinger. Overvåkingspolitiet hadde for lengst fattet interesse for organisasjonen og samarbeidet med aviser og organisasjoner for å diskreditere organisasjonen og dens medlemmer. Både i Sør-Varanger avis og Finmarken kunne en i 60 åra stadig lese innlegg hvor det ble hevdet at Sambandet var en dekkorganisasjon for NKP med økonomisk støtte fra Sovjet. I den såkalte Lundkommisjonen går det fram at overvåkingspolitiet deler 3

4 denne oppfatning og fryktet for verving av spioner og svekking av forsvarsviljen. Myndighetene så med skepsis på Sambandet, og overvåkingspolitiet viste stor interesse for organisasjonens virksomhet. Også innen idretten kom det etter hvert sterke krav om at all idrettsutveksling skulle skje i regi av idrettens egne organer i direkte samarbeid med representanter for sovjetiske idrettsmyndigheter. Ildsjelen i å arbeide med å etablere faste utvekslingsavtaler mellom Øst-Finnmark idrettskrets og idrettsmyndighetene i Murmanskområdet var daværende idrettskonsulent Odd Hagen. I oktober 1959 fikk Hagen møte den sovjetiske idrettsattasje hvor de diskuterte retningslinjer for en mulig idrettsutveksling. Under konferansen understreket Hagen at alle delegasjoner som gjestet landet måtte ha en kontaktperson for idrett slik at også den del av kultursamarbeidet kunne ha mulighet for å utvikle seg. Allerede i desember fikk Hagen svar fra den sovjetiske ambassade med ønske om en klargjøring om hvilke idrettsgrener, antall utøvere, tidspunkt og økonomiske vilkår i forbindelse med utvekslinger begge veier. Våren 1963 lykkes Hagen å få to av Sovjets mest kjente løpere Anatoli Akentiev og Vladimir Kuzin til Kirkenes hvor de møtte de norske eliteløperne Hallgeir Brenden, Oddmund Jensen, Sverre Stensheim og Alf Storelvmo. Rekordmange tilskuere var møtt fram for å se noen av datidens verdenselite konkurrere ved Skytterhuset utenfor Kirkenes. På tross av idrettskretsens vedtak om at all idrettsutveksling med våre naboland skulle skje gjennom idrettslige kanaler, fortsatte Norsk sovjetisk samband å innlemme idrettsarrangement i sine utvekslingsprogrammer. For å holde Sambandet utenfor fikk ikke sambandsforeninger lov til å avholde møter med sovjetiske idrettsutøvere når disse var idrettskretsens gjester. Det var tydelig at så vel norske myndigheter som idrettskretsen så på sambandet som en kommunistisk dekkorganisasjon. Det var som medlem av en norsk lærerdelegasjon, at Odd Hagen på oppdrag fra Aust-Finnmark idrettskrets, sommeren 1963 hadde møte med idrettsledere i Murmansk og Leningrad. Som et resultat av disse møter, ble den endelige ramme lagt for den fremtidige idrettsutveksling basert på direkte kontakt mellom idrettsorganisasjonene i våre to naboland. På sovjetisk side var Vladislav Vazmenski en sentral person i disse forhandlinger, og en nøkkelperson ved senere utvekslinger. Som medlem av nevnte 4

5 lærerdelegasjon hadde jeg gleden av å være bisitter under disse forhandlinger. Fra UD ble det uttrykt tilfredshet med at idrettskretsen i forståelse med NIF skulle stå som kontaktorganisasjon og formidle idrettsutvekslinger med Sovjetunionen. Etter årelang utrettelig innsats for å fremme idrettssamarbeidet på Nordkalotten, kunne Odd Hagen glede seg over at norsk idrettsungdom gjennom et hull i jernteppet ved Storskog, kunne besøke og få besøk av idrettsungdom fra våre nære naboer i Sovjetunionen. Utvekslingene omfattet foruten ski etter hvert også svømming fotball og bryting. Jeg hadde ved flere anledninger gleden av å være med som leder både for skitropper fra kretsen, men også for landslagsløpere som representerte Norges Skiforbund. «Skigang.» utenfor Kirkenes på 60 tallet. Den gang som nå en viktig forberedelse til skisesongen. 5

6 Nordfestivalen ( Prazdnik Severa) Nordfestivalen som på russisk blir kalt Prazdnik Severa ble første gang arrangert i Murmansk Konkurransene samlet deltakere fra hele Sovjetunionen og de fleste stater i Øst-Europa. Det var også en relativt stor tropp fra det kommunistiske idrettsforbund i Finland - samt vår lille tropp fra Aust-Finnmark skikrets. Nordfestivalen omfattet foruten ski også ishockey, reinkappkjøring, slalåm og senere også skiskyting. For oss ble disse turene et møte med en ny og annerledes verden. I god tid måtte det søkes om visum, og ved innreisen til Sovjet som skjedde over Storskog, var en særlig interessert i å registrere hvor mye kontanter vi hadde med oss i utenlandsk valuta. De av guttene som hadde magasiner med nakne eller lett påkledde damer fikk disse beslaglagt med følgende forklaring: Njet natural dama. Vi ble alltid møtt av en reiseleder som med buss tok oss med til Nikkel hvor vi ble bespist før vi reiste videre med tog til Murmansk. Det gikk ikke fort. Vi brukte åtte timer på den knapt 20 mil lange reisa. Reiselederne snakket bare russisk, men var meget hjelpsomme og sørget for at vi fikk servert te fra samovar som på hver vogn ble betjent av en hyggelig dame. Sovjetiske skiløpere 6

7 På stasjonen i Murmansk ble vi møtt av en delegasjon av idrettsledere, ofte under ledelse av Vladislav Jasmensski. Vi ble innkvartert på hotell Arctica som lå i sentrum av byen. Vi ble plassert på to og firemannsrom som var spartansk utstyrt etter norsk hotellstandard, men fullt på høyde med det mange av oss har erfart gjennom utallige klasseromsovernattinger ved lokale og nasjonale konkurranser. Maten vi fikk servert besto ofte av mange retter og virket nok for mange noe fremmedartet. Surbrødet og rødkålsuppa med rømme på toppen falt ikke i smak hos mange. Vår kjente milsluker, Anders Porsanger, som hadde vært ute en vinterdag før, stilte med en rikelig forsyning av medbrakt mat - til stor misunnelse fra de øvrige deltakere. Fra et fylke med innbyggere kom vi til en storby med innbyggere. Her var brede bulevarder med relativt liten trafikk av Ladaer, Moskowitzer og karakteristiske små busser. Med snøskuffer og antrukket med kvite forklær sørget noen damer for å holde fortauene fri for snø. Snørydding i hovedgaten Her var statuer og bilder av Lenin, og på torget var det et stativ med bilder av arbeidets helter, det vil si de som hadde utmerket seg i produksjonen i siste periode. Folk var godt kledd mot vinterkulden, men vi registrerte at vestens moter ikke hadde 7

8 rukket å sette sitt preg på sovjetborgernes klesvalg. Arrangementet startet med en defilering gjennom byens hovedgate. Med vår erfaring fra beskjedne syttendemaitog i tynt befolkede Finnmarksbygder var dette en overveldende opplevelse. Nærmere tusen idrettsungdommer pluss hornmusikk og en for og baktropp av uniformert ungdom strakte seg flere hundre meter ned langs gata. Tusenvis av mennesker sto tettpakket på begge fortauene for å følge defileringen passere med vaiende faner og flagg. Opptoget stanset foran en bred taleplattform hvor byens idretts- og politiske ledelse sto oppstilt. Herfra ble det holdt velkomsttale for idretten og ungdommen og festivalen ble offisielt åpnet. Skitropp fra Østfinnmark under åpningsparaden 8

9 Magne Myrmo, Reidar Wigelius og Anders Porsanger under åpningsparaden. I bakgrunnen Lenin og den politiske og idrettspolitiske ledelse. Var forskjellen stor når det gjaldt rammen rundt arrangementet, var den ikke mindre når det gjaldt selve konkurransene. Fra 1968 minnes jeg at det på 15km og 30 km startet om lag 350 deltakere, mens det i dameklassen var 250 som startet. Her var hele den sovjetiske elite samt de beste løpere fra Øst-Europa. Det var vanskelig å tolke startlistene som var med kyrilliske bokstaver, og resultatlistene var ofte vanskelig å få tak i. Det hendte vi reiste hjem uten å vite hvordan vi hadde plassert oss i konkurransene. Blant mange av tidens beste skiløpere sier det seg selv at kretsløperne fra Øst-Finnmark ikke toppet resultatlistene. I juniorklassen maktet imidlertid Reidar Wigelius og Gustav Nilsen en andre og tredje plass, mens vi må ned på 30 tallet for å finne seniorløperne. Eilif Henriksen, Reidar Wigelius, Walter Wickstrøm og Gustav Nilsen oppnådde ved en anledning å bli nr. 12 i stafetten. Valter Wicksrøm imponerte ikke bare oss med sin elegante teknikk. Han ble sammen med Gustav Nilsen som tidligere hadde blitt norsk mester som junior, gjenstand for stor oppmerksomhet og systematisk filmet av sovjetiske fotografer. 9

10 Nr. 27 Valter Wickstrøm og Eilif Henriksen Skitroppen fra Øst-Finnmark. Fra venstre: Gustav Nilsen, Arnold Mietinen, Valter Wickstrøm, Kåre Jerijærvi, Oskar Wigelius, Wilhelm Pettersen ( leder), Øystein Nilsen, Eilif Henriksen, Reidar Wigelius 10

11 I tillegg til idrettskonkurransene var det et omfattende arrangement med kunstnerisk innhold, - blant annet sang, musikk og dans av meget høy kvalitet. De av løperne som hadde vært med tidligere ønsket heller å utforske byen, mens våre verter svært gjerne ville at vi skulle overvære forestillingene. Jeg avtalte derfor med løperne at vi sammen skulle gå til forestillingen, så skulle de forlate stedet etter at forestillingen var begynt for å sjekke Murmansks uteliv,- mens jeg skulle bli igjen med våre sovjetiske verter. Rømlingene hadde ikke vært lenge på byen før vår faste opp-passer Jacob dukket opp, la den ene handa si over sitt øre med oppfordring om at de måtte gå tilbake til hotellet for å sove. Det var ellers liten sosial kontakt med våre sovjetiske konkurrenter. Vi hadde en følelse av at mange av de sovjetiske deltakerne og andre vi møtte ønsket kontakt med oss, men at sovjetmyndighetene ikke ønsket annen kontakt med utlendinger enn den de selv regisserte. En gang hendte det at noen av oss ble invitert med ut på byen av sovjetiske skiløpere. Vi ble tatt med til en kafe hvor de spanderte sjampagne på oss. Konversasjonen gikk på fingerspråket og noen tyske og engelske ord som våre skivenner behersket. I god tid før klokken 22 forlot vi kafeen, og våre ledsagere fulgte oss tilbake, men forlot oss i god avstand fra hotellet hvor vi bodde. Noen av våre sjarmører lyktes imidlertid å få en viss kontakt med noen av de kvinnelige sovjetiske skiløpere uten at dette førte til at noen kom innenfor dørstokken på hotellrommene på besøk. Reidar Wigelius som deltok flere ganger, ble godt kjent med Faya, ei skijente fra Montsjegorsk, en by som senere er blitt vennskapskommune med Tana. Da en delegasjon fra vennskapskommunen for noen år siden besøkte Tana spurte Reidar om noen kjente til hans tidligere skivenninne og sa at det kunne vært hyggelig å møte henne igjen etter 35år. Det var imidlertid ingen i følget som kjente henne. Stor var derfor overraskelsen da Reidar et år senere fikk telefon med tilbud om å reise til Moskva for å være med i en russisk versjon av Tore på sporet. Han svarte ja, drog til Moskva, deltok i programmet, møtte sin skivenninne og delte minner fra fjerne men ikke glemte år. 11

12 Reidars skiveninne Faya. Reidar Wigelius 12 Reidar Wigelius 1965

13 Fra bladet Finmarken 16/ Det har alltid vært stor forskjell på utstyret til de aller beste og lokale løpere i større konkurranser. I Nordfestivalen var forskjellen meget merkbar både når det gjaldt ski, sko, klesdrakt og ikke minst skismurning. Derfor var etterspørselen etter å få byttet til seg utstyr fra den norske troppen stor. Dette fikk jeg illustrert da jeg under sekundering ute i løypa nærmest følte meg forfulgt av en person under hele konkurransen. Jeg ble etter hvert ganske nervøs og fryktet for at jeg ble passet på siden jeg hadde fotografiapparat med meg. Da han flere ganger hadde pekt på stavene mine og sagt balki, skjønte jeg at det var disse han var ute etter. Etter en hel dags innsats syntes jeg han fortjente stavene, så jeg vendte tilbake uten staver. Mangelfullt utstyr blant flertallet av de sovjetiske deltakere førte til en voldsom etterspørsel etter smurning, staver, ski og bekledning hos den norske skitroppen. I dette marked var det også andre mer profesjonelle svartebørshaier som etterspurte nylonskjorter, damestrømper og strømpebukser. De norske skiløperne var ikke klar over dette markedet da de første gang kom til Murmansk. Men ved neste tur ble koffertene fylt med ekstra utstyr og etter hvert utviklet det seg en utstrakt handel og 13

14 byttekultur. Skiutstyr, skismøring og andre ting som var etterspurt av Sovjetiske løpere og andre kjøpere ble betalt med rubel eller suvenirer som samovarer, tredukker og vodka. Bortsett fra ved et tilfelle foretok russiske tollere ikke noen kontroll av hva de norske deltakerne hadde med seg på hjemturen. Oskar Wigelius som var en av kretsløperne som deltok på flest turer til Murmansk, ble etter hvert en dreven handelsmann. Om det var derfor han stadig hadde en følelse av å være overvåket, vet vi ikke, men på en av sine siste turer ble han direkte spurt om hvorfor han så ofte deltok i Nordfestivalen. Oskar Wigelius fotoalbum. 14

15 Eliten kommer Heltene fra ski VM 1966, fra venstre: Harald Grønningen, Gjermund Eggen og Odd Martinsen På flere av turene til Murmansk deltok også norske eliteutøvere. Dette var svært populært hos arrangørene som stadig inviterte våre landslagsløpere til Nordfestivalen. Mange svarte ja til invitasjonene, selv om det ikke vanket startpenger eller flotte premier slik tilfelle var under parkrennene på Nordkalotten på denne tida. Et unntak i så henseende var da våre helter fra VM i 1966, Gjermund Eggen, Harald Grønningen og Odd Martinsen gjestet Murmansk i april Som leder hadde jeg den gang med meg en profesjonell tolk, nemlig Elnar Seljevold, som da var ansatt som tolk ved det norske grensekommissariat i Kirkenes, og som senere ble korrespondent for NRK i Moskva. Dette gjorde det lettere for meg enn å være avhengig av en lite språkmektig intourist-tolk, slik tilfelle ofte var. Våre skihelter var gjenstand for stor oppmerksomhet. Ved siden av de lokale idrettsledere var tidligere verdensmester Pavel Koltsjin en av vertene. Det var flere sammenkomster for oss og noen svenske eliteløpere som også var 15

16 invitert til konkurransene. I tillegg til arrangører og idrettsledere deltok også områdets politiske ledere og noen få sovjetiske toppløpere. Mange av våre verter holdt taler og skålte for vennskap både i vodka og sjampanje. Harald Grønningen på startstreken. Elegant antrukket starter! Konkurransene som denne gang gikk i midten av april, bar tydelig preg av vårløsning. Våre VM-helter fullførte tre mila uten å toppe resultatlista, og femtenkilometeren ble avlyst. Harald Grønningen som har orden på sine resultater, har registrert at han ble nr. 28 på tremila. Det jeg personlig husker best fra konkurransen var den fantastiske service jeg ble til del ved at arrangøren serverte meg kleba og speket fisk med nogo attåt ved siden av å hjelpe meg på matstasjonen. Vanligvis fikk vi ved våre opphold i Murmansk 8 rubler pr dag i lommepenger. Som de eneste jeg har vært leder for, fikk løperne denne gang en anselig mengde rubler, mens leder og tolk ble lønnet etter vanlig tariff. Problemet var imidlertid at pengene 16

17 måtte brukes i Murmansk ettersom de ikke lot seg veksle eller var mulig å ta med til Norge. Spørsmålet var derfor hva de skulle bruke pengene til. Grønningen kjøpte seks te-glassholdere i sølv og emalje og ga meg ett tilskudd slik at jeg kunne kjøpe en av samme slaget. Gjermund fant en liten radio, mens Odd på min anbefaling kjøpte ravsmykker til venner og familie. Hvis ingen ville ha dem, truet han med å sende dem til meg i oppkrav, - en trussel han gjentok i mange år. I tida som fulgte deltok stadig norske landslagsløpere i Nordfetivalen og reiste ofte sammen med løpere fra Øst-Finnmark skikrets. Dette forsterket opplevelsene for våre lokale løpere som på denne måte fikk være sammen med noen av verdens beste skiløpere - et privilegium som ikke mange andre norske kretsløpere fikk oppleve. Gjermund og Harald på en av mange banketter. Selv hadde jeg gleden av å være leder ved noen av disse turene som ikke alltid gikk uten visse problemer. I den sammenheng minnes jeg spesielt da eliteløperne Magne Myrmo, Audun Nerland, Erling Steineide, Iver Jønland og Aslaug Dahl sammen med en tropp fra Aust-Finnmark Skikrets bestående av brødrene Leif, Oskar og Reidar Wigelius samt Anders Porsanger og Gunnar 17

18 Iversen i 1970 gjestet Murmansk. Som vanlig ved grensepassering måtte vi oppgi hva vi hadde med oss av norske kroner og eventuell annen valuta. Verken eliteløperne eller kretsløperne hevdet seg i toppen av resultatlistene. Aslaug Dahl gjorde det best med sin fjerde plass, mens herrene ble nr. fire i stafetten etter at Magne Myrmo ble forhindret med noe som lignet på en krokfot på oppløpssida. Bortsett fra en større oppmerksomhet omkring min person, muligens på grunn av at jeg nettopp var vendt tilbake etter et engasjement som trener i Canada, merket vi ikke annen overvåking enn den vi var vant med under tidligere besøk. En av kretsens øvrige ledere ble imidlertid utsatt for en ganske pågående utspørring om meg under et noe lystig lag med sovjetiske ledere. Grensepasseringene som pleide å gå greit, ga imidlertid alle som var med en opplevelse ingen av oss vil glemme. I mer enn tjue kuldegrader måtte vi sitte i en kald buss å vente i 4-5 timer mens vi etter tur nærmest ble kroppsvisitert og all bagasje gjennomsøkt. Verst gikk det ut over Audun Nerland og Magne Myrmo. De hadde vekslet dollarsedler med hverandre. Det utviklet seg etter hvert til en meget ubehagelig situasjon mellom en svensktalende offiser og herrene Nerland og Ulvang som både gjaldt kronekurs og matematikk. Skiposene som tollerne ellers ikke brydde seg om, ble denne gang grundig undersøkt. Det førte til at mange lokale skiløpere gikk glipp av påskedrammen. 18 Harald Grønningen får drikke og sekundering.

19 Vår lokale skihelt, Anders Porsanger, som skulle overraske sin kone med å komme hjem med en vakker gullring han hadde kjøpt for utbytte av årets salg av skiutstyr, puttet ringen i skoen - noe som førte til at han hadde problemer med å gå. Han haltet over grensa, påsto at han hadde skadet foten, men berget gaven. Vel hjemme, mange timer forsinket, skrev jeg som vanlig en rapport til Norges Skiforbund hvor jeg i sterke ordelag beklaget intermessoet på grensen. NSF tok saken opp med det sovjetiske skiforbund. Svaret derfra kom som et sjokk og artet seg som et ensidig angrep på troppens mest kjente løper, nemlig Magne Myrmo. Han ble beskyldt for under hele oppholdet å ha oppført seg som en dårlig sportsmann så vel under konkurransene som under oppholdet for øvrig. Langrennstadion i Murmansk Han ble også beskyldt for å ha forsøkt å smugle ut femten flasker vodka, noe som tilsvarte det samlede antall flasker som ble beslaglagt fra hele skitroppen. Disse urettmessige påstander måtte jeg selvsagt imøtegå i en ny rapport. Ingen av disse og andre rapporter er lenger å finne i skiforbundets arkiv, og jeg beklager sterkt at det heller ikke mitt private arkiv finnes skrevne kilder av hendelser som skapte krise i forholdet mellom det norske og 19

20 sovjetiske skiforbund. En krise som ble løst ved at Kristen Kvello måtte forhandle med de sovjetiske skimyndigheter som truet med ikke å delta i Holmenkollrennene neste år. Grenseintermessoet illustrerer hvordan sovjetmyndighetene i denne perioden reagerte når de følte seg utsatt for kritikk. Etter denne opplevelsen var det naturlig nok ikke så mange eliteløpere som hadde særlig lyst til en tur bak jernteppet i nord. I 1974 var imidlertid en stor norsk tropp igjen klar for grensepassering over Storskog. Her var bla. Oddvar Brå, Johs Harviken,Gjermund Eggen, Marit Myrmæl, Unni Fossen og Berit Johanessen, samt en tropp norske skiskyttere. I tillegg til den sovjetiske elite deltok også Øst-Tysklands fremste skiløpere på den tida, Gerhard Grimmer og Gert Dietmar Klause. Dette var perioden hvor glassfiberskiene var i ferd med å revolusjonere langrennssporten. Oddvar hadde skaffet seg et par Kneissl ski som han omtrent tok med seg i senga. Manglende utstyr for rengjøring av skiene gjorde at han benyttet en av hånddukene som var på rommet til formålet. En synd som gikk ut over mine lommepenger. En meget sår hals gjorde det usikkert om han kunne starte på 15km, så jeg fikk en sovjetisk lege til å undersøke han. Vedkommende dekket hele badekaret med et telt, plasserte Oddvar på en stol midt inni teltet og fylte det med aromatisk damp. Her ble han sittende mesteparten av kvelden. Kuren må ha virket - for dagen etter delte han førsteplassen med Beljajev. Det hører med til historien at våre sekunderinger viste at han var et par sekunder foran. Et annet eksempel på at arrangørene var villig til å strekke seg langt for at egne løpere skulle vinne, var innspurten under skiskytterkonkurransen. Plutselig måtte vi som tilskuere flytte oss, og det ble gått opp ei rundløype. Like etterpå kom Sovjets fremste stjerne, Alexander Tikhonov, som måtte ta en runde i den oppgåtte løypa før han gikk i mål. Han hadde gått en strafferunde for lite på standplassen som lå et stykke unna målområdet. Lederne for de norske skiskytterne registrerte selvsagt hendelsen, men leverte ikke inn noen protest. 20

21 60 tallets stjerner Eggen, Grønningen og Martinsen på vandring i gatene i Murmansk. På programmet var det nå også 50km fellesstart. Sammen med Gjermund Eggen, som var syk og ikke kunne stille til start, skulle vi kvelden før 5mila lage drikke til matstasjonene. Det viste seg vanskelig å få tak i kokt vatn. Så med en samovar, innkjøpt som suvenir, kokte vi vatn og tilsatte XL1. Vi avsluttet det hele med og prøvesmake produktet som vi tilførte en dash vodka. Det ble en utmerket night cup - selvfølgelig bare for oss ledere. 5mila ble også en spesiell og minnerik opplevelse for Oddvar. På tross av våre anstrengelser for å produsere drikke til matstasjonene, fikk vi det ikke til å stemme når det gjaldt tilførselen av drikke til løperne. En av hjelperne rakk ikke fram i tide, og en annen misset med overleveringa, så Oddvar måtte gå 33km uten å få tilført næring. Da oppdaget han at Rotchev, en tidligere sovjetisk storløper, sto klar for å gi drikke til Saveljev som ledet løpet foran Oddvar. Da rykket Oddvar, passerte Saveljev, tok drikkeflaska ut av nevene på Rotchev, og tømte flaska. Etter et par kilometer hadde han en følelse av at han fikk fornyede krefter, og den dag i dag lurer han på hva som var i flaska. Oddvar som nå ledet løpet, fikk ødelagt sporet ved at en 21

22 skuter plutselig dukket opp foran han. Enda mer overrasket ble han da han etter ei stund oppdaget en løper foran seg. Det viste seg å være den sovjetiske landslagsløper Garanin som øyensynlig må ha kuttet løypa og klarte å vinne løpet med 10 sekunder. Å vinne har alltid vært et vesentlig mål i all konkurranseidrett, men i Sovjetstaten var en seier ikke bare en individuell triumf, men også en seier for regimet. Derfor var hendelser som dette ikke helt uvanlig. En annen interessant opplevelse for meg på denne turen var møtet med de to østtyske eliteløperne Gerhard Grimmer og Gert Dietmar Klause på et hotellrom i Murmansk. En kveld kom Klause innom rommet til Oddvar, og på tross av visse språkvansker hadde vi en hyggelig prat med han. Han var en åpen og meget hyggelig person. Etter en stund dukket også Grimmer opp på rommet og overtok konversasjonen. Han viste seg å være en skolert og meget overbevist kommunist som framhevet det østtyske systemets overlegenhet både politisk og idrettslig. Han uttalte at han ved siden av idretten også fikk utdanning og var sikret en framtredende stilling når idrettskarrieren var over, mens dette ikke ville være tilfelle for Oddvar. Klause deltok ikke i denne samtalen som i alt vesentlig foregikk mellom Grimmer og meg. Da han etter ei tid forlot rommet, registrerte vi at han nærmest beordret Klause til å bli med. På gjennomreise i Kirkenes fikk Vegard Ulvang møte de fleste av eliteløperne under kaffebesøk hos familien. Selv fikk han tidlig internasjonal konkurranserfaring i møte med finske og svenske toppløpere under de årlige vårskirennene på Nordkalotten. Ettersom han ble eldre fikk også han delta under Nordfestivalen i Murmansk og forteller her om sine inntrykk fra sine turer i bak jernteppet: 22

23 23 Murmansk 1983 ( Vegard Ulvang) Det var som å reise inn i en annen verden. Alt var annerledes. Lukta fra kullfyringa og bilene, den grå snøen, mennesker med skinnluer og grå ullfrakker og store tovete ullkartanker på beina, gamle damer med hakke og spade som renset snøen i gatene, store monumentale lyseblå og lyse grønne murhus, Lenin statuer, bildene på oppslagstavler med de beste arbeiderne i byen og ikke minst den store byen og alle folkene innerst i Murmansk fjorden bare 230 km øst for Kirkenes og i et landskap og en natur som like gjerne kunne vært hjemme. Jeg vokste opp med at Norge og verden endte i Kirkenes. Her stoppet E6, her stoppet flyrutene og hurtigruta. Jeg vokste opp med turister som skulle opp til grenseovergangen ved Storskog for å la seg fotografere foran skilte med Sovjetunionen, og som med store øyne stirret inn i det store og skremmende landet. Vi syntes ikke det var så spesielt. Det var slik verden var organisert og vi kjente ikke til noe annet. Treningsturene mine gikk langs det falleferdige reingjerdet tett ved grensa med de gule og røde grensestolpene. Jeg kunne se ned på Skoltebyen i Boris Gleb, og på kraftverket som nordmenn hadde vært med på å bygge. Den gråsvarte røyken som veltet ut av fabrikkpipene i Nikel var et landemerke nærmest hvor du enn gikk i kommunen og svovellukta stakk i nesen når vinden kom fra syd med godværet på varme sommerdager. Jeg minnes også at vi hadde russere på besøk hjemme hos oss når det var skirenn. Det var spennende med folk som snakket et annet språk og som gikk annerledes kledd. Far min og bror min hadde vært over grensa før meg og grundig delt både bilder opplevelser med meg. Likevel; -det var et stort øyeblikk, det var en svært spent 18 åring full av forventning og nysgjerrighet, som krysset porten ved Storskog for første gang på vi mot Murmansk og Nordfestivalen om ettermiddagen tidlig i april Vi passerte to sjekkpunkter langs de første 30 kilometerne opp til Nikel by. Soldater med maskingeværer kom inn i bussen og sjekket passene våre. Normalt snakkesalige ungdommer på busstur holdt da kjeft. I Nikel ble vi ønsket velkommen av reiseledere og tolk og ble traktert med te og noe å bite i, før nattoget begynte på de lange 200 kilometerne til Murmansk. 8 timer tok det. Det var ikke noe høyhastighets tog og rykte sa at vi måtte passere alle forsvarsanleggene langs ruta i mørket. 10 år

24 senere brukte jeg to og en halv time med egen bil på samme strekninga. I Petsamo dalen så vi hundrevis av tanks oppstilt langs veien og langs flystripa nesten like mange jagerfly. Forsvarsanleggene mellom Nikel og Murmansk er ikke få og dimensjonene på det russiske forsvaret i nord er enorme, selv sett med amatørens øyne. Startlista i juniorklassen inneholdt all de beste løperne fra landene i den tidligere østblokken. Jeg kjente igjen mange av navnene fra midt andre junior VM i Finland en måned tidligere. Og i seniorklassen likeså; der var alle heltene fra VM i Holmenkollen året før: Zimjatov, Zavjalov og Deviatjarov fra Russland, Ivan Lebanov fra Bulgaria og verdensmesteren fra 15 km i 1978 polske Josef Luszcek. For meg ble dette også det første møte med to personer som senere skulle bli både harde konkurrenter og gode venner, Vladimir Smirnov og Alexei Prokurorov. Jeg hadde observert deres skremmende brede og muskuløse rygger på avstand under junior VM men noe kontakt utover korte nikk var det ikke snakk om. Denne gangen virket de mye friere og tok kontakt like nysgjerrige og spente som vi var. Vi bodde på samme hotel og Smirnov som den mest meriterte og utadvendt av de to inviterte oss på rommet til feiring av Alexeis bursdag med Champagne og tørrfisk. Det ble en livlig kveld med god stemning og utveksling av erfaringer og forskjeller om trening og oppvekst i to svært forskjellige samfunnssystemer, med kommunikasjon på enkel tysk, engelsk og fingerspråk. Etter hvert dukket den ene stjerna etter den andre opp med navn jeg bare kjente fra TV overføringene fra internasjonale mesterskap. Det var tydelig at alle løperne fra østblokken kjente hverandre godt. Nordfestivalen var deres faste avslutning på sesongen. Konkurransene var ikke så alvorlige. Etter en langs sesong med trening og konkurranser var tøylene fra trenerne slakkere og det sosiale viktigere enn konkurransene. 10 år senere mimret Smirnov og jeg over vårt første møte rundt leirbålene på en 3 uker lang padletur i Sibir. 24

25 Feiring av Alexander Prokurorovs19 årsdag. Estlendere og Tsjekkere var mest kontaktsøkende og snakkesalige. Litt ut på kvelden var de ikke nådige i sin kritikk av Sovjetunionen som okkupasjonsmakt i deres hjemland. De la heller ikke skjul på at f. eks steroider og annen medisinsk støtte var en helt naturlig del av det å vokse opp som idrettsutøver i Øst blokken. Dessuten var de alle ansatt i det militære og skigåinga var jobben deres. Uwe Bellmann fra DDR, som jeg også møtte i junior VM og som allerede under VM i Holmenkollen året før hadde gått ankeretappen og vært i spurtduell med selveste Juha Mieto kunne fortelle at han for å overleve det knallharde østtyske treningsregime førte to treningsdagbøker når han var hjemme mellom treningssamlingene. En ekte for seg selv med mye hvile og en etter det foreskrevne programmet fra trenerne. 25

26 Skijuniorer i internasjonal forbrødring på tvers av jernteppet i Bakerste rekke fra venstre: Ketil Ulvang, Ole Johnny Sandvik, Vegard Ulvang, Vladimir Smirnov. Første rekke: Bjørn Olav Nordby, nr.4:alexander Prokurorov lengst til høyre:,alexander Uschkalenko ( jr. verdensester 1983) Det sies at russerne alltid har vært dyktige handelsmenn. For 150 år siden ble det snakket russisk på kaia i Vadsø og Vardø. Russiske båter kom med skinn og korn og dro tilbake med fisk. Pomorhandelen ble den kalt og opphørte med den russiske revolusjonen i Vi opplevde stor etterspørsel etter skiutstyret vårt, dongeribukser og strømpe bukser for damer. En nybegynner feil var å ta imot rubel som betaling. Det endte med seddelbunker vi ikke klarte å bruke opp selv etter storshopping av porselen, krystall og flotte herrehatter tenkt brukt som fiskehatter når vi kom hjem. Vi levde som konger på byen og kjørte taxi på kryss og tvers av byen. Likevel endte det med at en god del av sedlene ble sendt i do før passering av tolla på vei hjem. Rubelen var verdiløs i vest men likevel ikke lov å ta med over grensa. Store skinnluer og skinn av ulv, bjørn og gaupe ble etter hvert et mer hensiktsmessig byttemiddel under denne 2. pomorhandel. Og 26

27 kursen var en blå ekstra mot en flaske vodka. Synlige minner fra denne tida finnes i dag i utstoppede varianter i familiens hytter og hus. Nordnorge, Finnmark og Kirkenes har alltid vært lengst mulig unna både beslutningstagere landslagsaktivitet og norske konkurrenter. Besøk av de beste løperne sørfra var sjelden kost. Idrettsutvekslingene med Sovjetunionen og muligheten til både å møte og å konkurrere med de beste utøverne fra hele den gamle østblokken var en eneste stor opplevelse og inspirasjon for meg og de andre utøverne fra Finnmark helt fram til jernteppets fall i Nordfestivalen består ennå men østblokken er blitt betydelig mindre og deltagelse fra de beste russerne er ikke så vanlig lengre. Jeg dro til Murmansk året etter også, i Da skulle de arrangere verdenscup finale og jeg ble for andre gang tatt ut til å representere Norge. Da fikk jeg ikke lov til å reise med de lokale løperne over Storskog men måtte komme sammen med den norske troppen via Oslo og Moskva. Verdens lengste omvei til skirenn må det ha vært, men 10 plassen med alle de store gutta på start var et aldri så lite internasjonalt gjennombrudd for 1. år senioren fra Kirkenes. 27

28 28 Sovjetiske tilskuere langs løypa.

29 Kald krig og overvåking Våre verter i Murmansk var meget vennlige og hjelpsomme og sørget for at vi alltid kom dit vi skulle med en liten buss som var parat når vi skulle forflytte oss til og fra skistadion eller andre tilstelninger. Vi merket imidlertid at ikke alle vi hadde med å gjøre var engasjert i idrett, men representerte overvåkings-tjenesten. På hotellet var det strenge etasjevakter som passet på at ingen uvedkommende oppholdt seg i området. Det hendte at tolkene som ofte ikke imponerte med sin engelskkunnskap, kom inn på politiske spørsmål. En av tolkene beklaget at unge sovjetiske soldater hadde mistet livet ved den kinesiske grensa. Da jeg repliserte at jeg syntes det var like beklagelig at noen også mistet livet i Tsjekkoslovakia, var det slutt på den samtalen. Jeg vet ikke om det var derfor jeg neste dag fikk en tysktalende tolk. Det ble en stor utfordring for meg, da jeg under en tilstelning for alle utenlandske ledere - med bakgrunn i mine tyskkunnskaper fra gymnaset i måtte holde min hilsningstale på tysk. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur, fikk jeg hjelp av en tysk leder, før jeg holdt min tale. Jeg hadde imidlertid lært meg at det alltid var populært å avslutte slike taler med ordene vipjen zadroshbo, som skulle bety: skål for vennskap. Hvordan tolken min oversatte talen til russisk har jeg ingen kunnskap om. Jeg fikk på mine mange reiser spesielt god kontakt med en av idrettslederne i Murmanskområdet. Han var gjest hjemme hos meg når han var leder for sovjetiske skiløpere som gjestet oss, mens jeg og min hustru ble invitert til hotellet hvor han var innkvartert og traktert med kleba (brød), speket blåkveite og vodka. Etter noen tid var han imidlertid ikke lenger å treffe, og på spørsmål fikk jeg aldri noen svar på hvor det var blitt av han. Under et arrangement noe senere observerte jeg han i stadionområdet uten å få kontakt. Senere på kvelden dukket han imidlertid opp på rommet mitt og fikk forklart meg at han var avsatt fra sin stilling i idrettsorganisasjonen i Murmanskområdet. Om grunnen var at han var blitt for god venn med undertegnede, vet jeg ikke. Den kalde krigs mistenksomhet merket vi like godt i eget land. Det norske overvåkingspolitiet var i løpende kontakt med ledere som deltok på disse utvekslingene både før og etter at de passerte grensen. For overvåkingspolitiet gjaldt det blant annet å 29

30 identifisere en del personer fra billedmateriale. På den måten fikk vi rede på hvilke av folkene vi møtte som de mente var etterretningspersonell. Den militære etterretning viste også stor interesse for idrettsutvekslingene. Her gjaldt det særlig militære anlegg langs toglinja mellom Nikkeli og Murmansk, samt mulig militær aktivitet i området. Det virket som den militære etterretning ikke ønsket at våre samtaler skulle bli kjent for den sivile etterretning. Da Odd Hagen, som var sentral i utvekslingsprogrammet, søkte om innsyn i sin eventuelle mappe hos PST skrev han bl.a. følgende: Jeg vil sterkt understreke at jeg i disse årene var fullt klar over overvåkingsproblemene vi hadde på begge sider av grensen, og datidens overvåkingsbehov. Det jeg gjorde og foretok meg i forbindelse med denne idrettsutveksling ble derfor både skriftlig og muntlig meddelt overvåkingspolitiet Reidar Wigelius, Magne Myrmo, Audun Nerland, Anders Porsanger og Gunnar Iversen på togstasjonen i Murmansk Selv om vi opplevde både overvåking og mistenksomhet, er det viktig å understreke at vi også opplevde det vi har felles på begge 30

31 sider av grensa - nemlig vårt forhold til selve idretten, og et ønske om utveksling av erfaring og kunnskap. Under et besøk i Kirkenes uttrykte de sovjetiske lederne ønske om en orientering om hvordan vi drev trening og instruksjon i langrenn. For å tilfredsstille dette ønske invitere jeg hele skitroppen med trenere hjem. Jeg hadde mange 8mm filmopptak fra ulike treningssamlinger og konkurranser som jeg viste, og ved hjelp av tolk fortalte jeg litt om den norske treningsfilosofien. Det hele ble avsluttet med kaffe eller te samt min kones hjemmelagde hvetekringle. En slik overveldende takk som vi fikk etter dette møtet, har vi aldri opplevd. Vi ble overøst med gaver, og fortsatt pryder en liten byste av Sovjets første kvinnelige astronaut, Tereskova, en hylle i kjellerstua vår. Byste av Valentina Tereskhova. Verdens første kvinnelige astronaut Det hører med til historien at mens de sovjetiske skiløpere var våre gjester- sto en lett kjennelig bil til en av de ansatte i overvåkingspolitiet parkert ikke langt unna. Kirkenes var et lite sted hvor alle kjente alle 31

32 Klar til avreise fra hotellet til skistadion. Idrettsutvekslingene med Sovjet på 60 og syttitallet har gitt oss som var med uforglemmelige minner. Siden den gang er Sovjet blitt Russland og grensen mer åpen. Den kalde krigs atmosfære er forsvunnet, og den mellomfolkelige kontakt har endret seg radikalt. Noen idretter som til eksempel bryting og svømming har utnyttet den endrede virkelighet til økt samarbeid med sine idrettsvenner på andre siden av grensen. Jeg registrerer og beklager at skiidretten ikke har maktet det samme. Epilog. 32

33 50 år etter de begivenheter som her er beskrevet ønsket Gudmund Skjeldal, som er journalist i Morgenbladet, å foreta en reise i våre fotspor til Murmansk. Det var ikke vanskelig for meg å svare ja på spørsmålet om å være med på turen for om mulig å treffe tidligere skivenner, og finne ut hvordan ting eventuelt hadde endret seg i løpet av et halvt hundre år. Visumsøknadene som den gang tok lang tid og måtte behandles i Oslo, gikk nå meget raskt takket være assistanse fra Barentssekretariatet som er etablert i Kirkenes. Det norske generalkonsulat i Murmansk og folk fra Barentssekretariatet i Kirkenes og Murmansk var med på å legge forholdene til rette for oss både når det gjaldt transport og etablering av kontakt med idrettsorganisasjonen i Murmansk. Mens vi på 60tallet brukte 8 timer med tog og hadde egne sovjetiske reiseledere som ledsaget oss på turen, brukte vi nå 4 timer med egen bil på veier av langt bedre standard enn den vi opplever på vegnettet i egen kommune. Møtet med Murmansk by viser tydelig de store forandringer som har funnet sted siden vi var der for femti år siden for å delta i vinterfestivalen. Mens vi den gang uten problemer kunne krysse hovedgata mellom et fåtall Ladaer og noen busser, var det nå lysregulering og en enorm biltrafikk- ikke ulik den en finner i andre storbyer. Lysreklame og moderne butikker og kjøpesentra får en til å lure på hvorfor så mange russere reiser til Kirkenes for å handle. Lenin står fortsatt på sin gamle plass, men bildene av arbeidets helter ikke er ikke der lenger. Lukta fra de kullfyrte kraftverkene er svakere - men den økte biltrafikken gjør lufta minst like forurenset. Takket være uvurderlig hjelp fra Barentssekretariatets stedlige representanter og generalkonsulatet var det mulig for oss å få møte idrettslederne jeg samarbeidet med på 60 og 70 tallet. Møtet fant sted i kontorene til idrettsledelsen i Murmansk hvor vi møtte den legendariske, nå 83 årige Stanislav Jasmenski, som var leder for sportskomiteen fra 1961 til Her var også min gode venn Timur Balanin som i en menneskealder har hatt ansvar for å trene unge skiløpere, og som alltid fikk noen bokser skismurning når vi møttes. Vladimir Sorvanov, en beæret skiveteran, viste stolt fram premier han hadde fått da han vant 15 og 30km i Kirkenes for 50 år siden. Størst oppmerksomhet blant de russiske lederne vakte en film jeg hadde med fra Nordfestivalarrangementet på 60 tallet. 33

34 Sportkomiteleder i dag Svetlana Naumanova, Sorvanov, Jasmenski og Balanin Timur Balanin og Arne Ulvang 34

35 Sportkomiteleder fra Stanislav Jasmenski og Arne Ulvang Filmen viste defilering med alle deltagernasjonene, militærmusikk, velkomsttaler og ikke minst tusenvis av tilskuere langs paraderuta. Det var tydelig at den nåværende lederen av sportskomiteen, Svetlana Naumanova, og de andre litt yngre tilstedeværende ikke var klar over dimensjonene ved Nordfestivalen under sovjettida. Jasmenski beklaget dette, mens den nåværende leder forklarte at det ikke lenger var så lett å samle slike folkemengder.det var meget interessant å lytte til Jasmenskis betraktninger om idrettssamarbeidet i sovjettida. Han innrømmet at samarbeidet kunne være vanskelig i blant siden vi var bundet i hver vår forsvarsallianse, men han hevdet det lå fredsstrev bak samarbeidslinja han var med å skape. Han mente at idretten burde vært fri fra det politiske spillet den gangen. Han kunne videre fortelle at han under boikotten i 1980 fikk brev fra en kjent norsk skileder som beklaget boikotten, men at han følte seg bundet av idrettsforbundets boikottvedtak. Etter møte med gamle skiveteraner var det naturlig at vi også fikk besøke skistadion kalt, «Dalina ajuta», som på norsk betyr «Lykkedalen». Her er man i ferd med å anlegge en idrettspark for så vel vinter som sommeridretter. Løypene er av internasjonal standard, og en ny skiskytterstadion er snart klar til bruk. Her kunne vi observere unge skiskyttere og langrenns rekrutter som øvde fri teknikk uten staver, ikke ulikt det vi gjør. En av trenerne var tidligere olympisk deltaker i skiskyting. Det eneste som minnet om tidligere besøk var ei gammel brakke 35

36 hvor barna pleide å hente skiutstyr, og som fortsatt tjente som kontor for trenerne. Her hadde min gamle venn Balanin, som har rukket å bli 83 år, fortsatt sitt kontor hvor veggene var prydet med bilder, startnummer og diplomer fra et innholdsrikt idrettsliv. Han var meget stolt over å gi meg et bilde som viste hans deltakelse i fakkelstafetten før OL i Sotshi. Inne på kontoret fikk jeg servert kaffe, kjeks og en dram Vodka før han, slik jeg minnes det var vanlig ved mine tidligere besøk, overrakte meg gaver. Russisk gjestfrihet overfor sine gjester har ikke endret seg. Skamfull takket jeg fordi jeg ikke hadde noe å gi tilbake - slik vi hadde lært å gjøre ved våre besøk på 60 tallet. Besøket på skistadion ble avsluttet ved at anleggssjefen orienterte oss om den videre utbygging av idrettsparken på sitt kontor i administrasjonsbygningen hvor sjefens frue serverte te, småkaker, vodka eller konjakk etter ønske. Et nytt eksempel på russisk gjestfrihet som fikk meg til å avslutte slik jeg pleide for 50 år siden med: Vipjen Zadrosbo - Skål for vennskap. To trenere ut på ski: Arne Ulvang og Balanin Mye har forandret seg siden idrettsutvekslingen med Sovjet startet tidlig på 60tallet. Grensen er ikke lenger så lukket som den gang. Vi registrerte ikke noen form for overvåking eller begrensning i vår bevegelsesfrihet, og vi ble heller ikke kontaktet av norsk overvåkingspoliti verken før eller etter vår reise. Den gang var det bare et fåtall som krysset grensen hver vei. I dag slipper de som 36

37 bor nær grensen på hver side å søke om visum. Det holder med et såkalt grenseboerbevis. Nå krysser ca personer grensen i løpet av et år. Nordmenn drar til Nikkel for å fylle billig bensin, mens mange russere hamstrer bleier og Neskaffe hos oss. Det er i dag en omfattende utveksling innen idrett og annen kulturvirksomhet over grensen mot det tidligere Sovjetsamvelde. Barentssekretariatet som ble opprettet i 1993 ser det som en av sine viktigste oppgaver å styrke folk til folk samarbeidet mellom våre to land. Selv om demokrati og ytringsfrihet synes å ha en trang fødsel i Putins Russland, og det i skrivende stund synes å være en snev av kald krig atmosfære, håper jeg den norske konsulen i Murmansk, Gøril Johansen, har rett når hun hevder at idrett og andre kulturaktiviteter kan skape bånd mellom ungdom og voksne over grensen, og åpne øyne, ikke bare på dem personlig, men også på hele folk. 37

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP

VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP VELKOMMEN TIL NORGESMESTERSKAP 2014 I RYTMISK GYMNASTIKK FOR YNGRE JUNIOR, JUNIOR OG SENIOR INDIVIDUELT. SENIOR LAG, JUNIOR OG SENIOR TROPP, SAMT JUNIOR OG SENIOR DUO/TRIO. Rakkestadhallen 4-6. april Det

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Reisebrev fra turen til St. Petersburg Reisebrev fra turen til St. Petersburg 1.- 9.september 2011 Avreise torsdag 1. september kl 17 30 fra Trondheim S med 22 opplagte og spente deltagere. Har første overnatting i Østersund. Drar tidlig fredag

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker.

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Landsstevnet 2014 Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Sammen med høstens glade farger, så ankommer det en gjeng glade idrettsutøvere til Landøya Bad nest siste helgen i oktober. Landstevnet

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013

Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Mandag 24. juni møtte 5 spente jenter opp på Sola flyplass. De skulle reise på landsturnstevne for første gang, og der skulle de delta på ungdomsuka. Med så kjekke

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NORD NORSK MESTERSKAP PÅ SKI

NORD NORSK MESTERSKAP PÅ SKI INNBYDELSE til NORD NORSK MESTERSKAP PÅ SKI 2010 langrenn 19. 21. mars 2010 Seida i Tana - 1 - Innhold Side Tekst 3 Innledning, arena 4 Rennprogram 5 Innkvartering 6 Bevertning og garderober 7 Rennkontor,

Detaljer

Informasjon om skirenn 2014/2015. Årvoll IL Skigruppa

Informasjon om skirenn 2014/2015. Årvoll IL Skigruppa Årvoll IL Skigruppa Version: 21.01.2015 Page 2 of 6 Revisjonsliste Første versjon 12.01.2015 Andre versjon 21.01.2015 Innhold 1 INTRODUKSJON... 3 2 TERMINLISTE... 3 3 PÅMELDING... 3 4 FORBEREDELSE TIL

Detaljer

Arrangere randoneekonkurranse

Arrangere randoneekonkurranse Arrangere randoneekonkurranse Denne veilederen er ment å være et notat som gir en del tips, og danner et rammeverk for hvordan randoneekonkurranser bør gjennomføres i Norge. Dette er med andre ord en idebank

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Innledning: Bossmo & Ytteren IL ski er ei undergruppe i det lokale fleridrettslaget. Klubben har ved utstrakt

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Og SIST MEN IKKE MINST en stor takk til dere for at dere har lyst til å være en del av mitt teamt! Det å ha en sponsor som dere med på laget gir meg

Og SIST MEN IKKE MINST en stor takk til dere for at dere har lyst til å være en del av mitt teamt! Det å ha en sponsor som dere med på laget gir meg VM VAL DE FIEMME Så er sesongens store høydepunkt over, det vi har trent og jobbet knallhard for siden i mai ble plutselig historie etter vi passerte målstreken på lørdag. Rart å tenke på at det er over

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen Topp 6 i første gateløp Arrangementet Bane: Dato: Arrangement: Løp: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen 16. august Grand Prix Trois

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Comfort Hotel Union er vårt offisielle NM hotell. Vi har reserverte rom frem til 11/12 for arrangementet.

Comfort Hotel Union er vårt offisielle NM hotell. Vi har reserverte rom frem til 11/12 for arrangementet. Praktisk informasjon Hotell Comfort Hotel Union er vårt offisielle NM hotell. Vi har reserverte rom frem til 11/12 for arrangementet. Oppgi kode: SPRINTNM ved bestilling avtalt NM pris som er 690, - (enkeltrom)

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 COGNACLAUGET XO NORWAY - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 Et reisebrev fra Morten, Rune og Kay Tore ONSDAG 6. juni: Nok en gang startet vi tidlig om morgenen 6. juni på Rygge med Ryan Air med kurs mot

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Høstgasshuku Bergen 26. 29. November 2009

Høstgasshuku Bergen 26. 29. November 2009 Høstgasshuku Bergen 26. 29. November 2009 Årets høstgasshuku ble som vanlig avviklet i Framohallen. Årets arrangement var blitt tildelt Nordås Karateklubb. Etter en god mobilisering av klubbens styre,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science!

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science! Dushanbe, Tajikistan Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science 01.09.2014-01.10.2014 Nina Mjølsnes Før avreise Da jeg så jobbanonsen om internship i Tajikistan måtte jeg først

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

PROGRAM TOPPIDRETTSVEKA OG VM PÅ RULLESKI 2011:

PROGRAM TOPPIDRETTSVEKA OG VM PÅ RULLESKI 2011: VELKOMMEN TIL TOPPIDRETTSVEKA OG VERDENSMESTERSKAP PÅ RULLESKI 2011 I AURE OG KRISTIANSUND På vegne av det Det Internasjonale Skiforbundet (FIS), Norges Skiforbund (NSF), Aure Idrettslag og Norway Events

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Håkan Nesser Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Til minne om Gunnar I 1 Dette som jeg nå gir meg i kast med, skal handle om Det Forferdelige, selvsagt skal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli - tur til cognac 4. til 7. juni 2010 Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli FREDAG 4. juni: Vi startet tidlig om morgenen 4. juni på Rygge med Ryan Air med

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Bestemmelser, Langrenn for barn:

Bestemmelser, Langrenn for barn: Gjennomgått, revidert og godkjent på LKs Fagmøte juni 2008. Mindre revisjon Fagmøte juni 2014 Endringer med rød/kursiv Bestemmelser, Langrenn for barn: Disse bestemmelser og retningslinjer gjelder langrenn

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Skal man få en god fremgang for våre aktive alpinister og skape gode grunnleggende skiferdigheter hos våre nye medlemmer er vi avhengig av et godt trenerkorps. Vår hovedtrener Anders Neteland har sammen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer