Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 28/15 den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 28/15 den 27.05.2015"

Transkript

1 Årsmelding 2014 Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 28/15 den

2

3 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 NOEN VIKTIGE HENDELSER 2014:... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 4 TJENESTEPERSPEKTIVET MEDARBEIDERPERSPEKTIVET ØKONOMIPERSPEKTIVET... 40

4 RÅDMANNENS RESULTATVURDERING Hol kommune har svake driftsresultat i 2013 og Netto driftsresultat i perioden var i gjennomsnitt på 0,6 %. Driftsresultatet for 2014 var - 4,3 %. Et tegn på sunn kommuneøkonomi er at netto driftsresultat over en lengre periode ligger på mer enn 3 % av driftsinntektene. Høyt aktivitetsnivå med et samlet investeringsvolum i anleggsmidler på 540 mill. kr i femårsperioden har ført til økt lånegjeld og økte kapitalutgifter i form av lånerente og låneavdrag. Kapitalutgiftene påvirker driftsresultatet og bidrar således til lavere økonomisk handlefrihet. Reduserte energiinntekter fra kraftrettighetene og egenproduksjon sammen med stagnasjon i skatteinngangen reduserer handlingsrommet ytterligere. Kommunens driftsutgifter var på 507,1 mill. kr og driftsinntektene på 479,2 mill. kr. i Hol er inne i en snuoperasjon og utviklingen fra 2013 til 2014 viser en høyere inntektsvekst enn utgiftsvekst. Samtidig flater utgiftsveksten seg noe ut. Det regnskapsmessige resultatet er balansert i null med en slik sammensetning: netto merforbruk sektorene mindreinntekter energiomsetning mindreinntekt skatt og rammetilskudd (frie inntekter) netto innsparing renteinntekter, renter og avdrag på lån, redusert avsetning disposisjonsfond merinntekt bundne fond redusert overføring til investeringer -6,7 mill. kr -2,5 mill. kr -5,2 mill. kr 1,5 mill. kr 8,6 mill. kr 0,1 mill. kr 4,2 mill. kr I 2014 ble det bokført investeringsutgifter med 119,6 mill. kr. Av store prosjekter kan nevnes: Høgehaug bo- og behandlingssenter med 57,0 mill. kr. Vann og kloakk med 25,3 mill. kr. Knutepunkt Geilo stasjon med 11,2 mill. kr. Hegnavegen utvidelse/fortau med 6,2 mill. kr. Arbeidskapitalen korrigert for bindingene som ligger i kapitalen er i størrelsesorden 50 mill. kr. Det er ikke økonomisk handlingsrom ut over å dekke de løpende forpliktelsene. For å tilpasse kommunens drift og investeringer til reduserte økonomiske rammer i økonomiplanperioden ( ) er det arbeidet etter 7 målsettinger med følgende resultat i 2014: 1. Kostnadseffektivisering: Sammenslåing av Geilo barneskole og Hol ungdomsskole til Geilo barne- og ungdomsskole. Flytting av Lien barnehage til Geilo nye barnehage. Felles ledelse av Hovet skole og Holet skule samt vedtak om å slå sammen skolene i Første driftsår med en felles eiendomsavdeling som en del av teknisk etat. Reduksjon av 18 stillinger i hele kommuneorganisasjonen. 1

5 Full virkning av ovennevnte tiltak fra Øke inntektsgrunnlaget: Innhenting av 5 mill. kr fra egenkapitalen i Ørteren kraftverk KF. Vedtak om innføring av eiendomsskatt fra Dempe investeringsaktiviteten: Investeringene er gjennomført i tråd med vedtak. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert resultat på 1,9 mill. kr. 4. Opprettholde tjenestekvaliteten på dagens nivå (2013- nivå): Brukerundersøkelser viser fornøyde brukere. Arbeidet med forbedring av tjenestebeskrivelser begynte. Målet er å kommunisere klarere hva brukerne og innbyggerne kan forvente av kommunen som tjenesteyter med tilpasning til nye økonomiske rammebetingelser. 5. Rekruttere medarbeidere med riktig og god kompetanse: Rekrutteringsarbeidet i 2014 har i hovedsak vært fokusert på å tilpasse kompetansen som totalt sett finnes i hele kommuneorganisasjonen ut fra et nedbemanningsperspektiv. 6. Styrke egenkapitalen: Målet er ikke nådd. Fondsbeholdningen er redusert med 22,8 mill. kr. fra 2013 til 2014 og er på 89,1 mill. kr. ved utgangen av Redusere lånegjelden: Målet er ikke nådd. Det er en målsetting at netto lånegjeld skal være mindre enn 50 % av brutto driftsutgifter. Netto lånegjeld var i 2014, 273,7 mill. kr, og utgjorde 57,1 % av brutto driftsinntekter. Etiske refleksjoner er gjennomført på arbeidsplassene. Dyktige medarbeidere fokuserer på brukerne og innbyggerne i tjenesteytingen. Statistikk viser at det er flere kvinner enn menn tilsatt i Hol kommune. Dette gjelder også totalt for ledernivået (rådmannens lederteam og mellomledergruppa). I rådmannens lederteam er det flest menn. Den tragiske ulykken ved Trøoundergangen viser at kommuneorganisasjonen også er i stand til å takle større ulykker og kriser. Året 2014 har vært et utfordrende år både for politikere og medarbeidere. Omstilling til en ny økonomisk hverdag begynte. Resultatene av arbeidet vil for fullt vise seg i kommende økonomiplanperiode. 2

6 NOEN VIKTIGE HENDELSER 2014: Hol kommunes kultur- og idrettsstipend tildelt artist Daniel Kvammen. Hol kommunes kulturpris tildelt Knut og Pål Markegård, ledere for KFUK/KFUM speiderne på Geilo. Kurt Gaustad fikk idrettsprisen for sitt mangeårige frivillighetsarbeid i Hol kommune. Elevene i 3.og 4.klasse ved Hovet skole vant gå-til-skole-aksjonen i Hol kommune. Lien barnehage ble overført til Geilo barnehage. Sammenslåing av Geilo barneskole og Hol ungdomsskole. Utvidelse av Hegnavegen med fortau og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur ble i hovedsak ferdigstilt. Vann- og avløpsanlegg for Nye Havsdalsvegen ble påbegynt. Vann- og avløpsanlegg for Lien ble tilnærmet ferdigstilt. Siste fase av Gatebruksplan Geilo sentrum (stasjonsområde og Geilovegen øst) begynte. Utbygging av Høgehaug bo- og behandlingssenter og infrastruktur i Høgehaugfeltet begynte. Ulykken ved Trøo-undergangen bekrefter at Hol kommune er i stand til å håndtere større ulykker og krisesituasjoner på en betryggende og forsvarlig måte. Hol kommune ble kåret til Norges 5.beste «facebook-kommune». 3

7 SAMFUNNSPERSPEKTIVET Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling. POLITISK VIRKSOMHET Kommunestyret har hatt følgende sammensetning i 2014: 12 kvinner, 9 menn Tony Arild Kjøl Ordfører Høyre Ingjerd Almås Anfinset Varaordfører Høyre Hanne B. Lindbak Haatuft Høyre Jon - Andreas Kolderup Høyre Even Grue Rygg Høyre Rigmor Grue Rygg Høyre Ann - Kristin Solberg Høyre Inger - Brit Vindegg Høyre Mari Fjørtoft Bjørnstad Arbeiderpartiet Harald Havikhagen Arbeiderpartiet Sissel Hovland Arbeiderpartiet Erik Kaupang Arbeiderpartiet Anbjørg Næsse Arbeiderpartiet Trine Raknes Arbeiderpartiet Petter Rukke Arbeiderpartiet Jan Arne Øen Arbeiderpartiet Sigrid Simensen Ilsøy Senterpartiet Hallvard Lilleslett Senterpartiet Solveig Håtveit Markegård Kristelig folkeparti Line T. Sperrevik Persson Fremskrittspartiet Mathias Eide Sataøen Venstre Kommunestyrene blir overført på Radio Hallingdal og sakspapirer og møteprotokoller blir lagt ut på kommunens internettsider Kommunestyret og de ulike utvalgene har behandlet en rekke saker. Tabellen under viser utvikling i antall saker fra

8 Saker i utvalg Kommunestyret Formannskap Kommuneplanutvalget Utvalg for plan og utvikling Utvalg for kultur og levekår Partssammensatt utvalg Tabellen viser at det er stor forskjell i saksmengden mellom de ulike utvalgene. Antall saker i formannskapet var høy i 2012 fordi salgs- og skjenkebevillingene (ca. 60) må fornyes hvert 4. år. Det blir i Hol kommune gjort året etter kommunevalget. Tabellen under viser delegerte saker fordelt på utvalg. Delegerte saker fordelt på utvalg Formannskap Utvalg for plan og utvikling Utvalg for kultur og levekår 8 9 Partssammensatt utvalg Samlet antall delegerte vedtak Strategikonferanse ble gjennomført 7. april Deltakere på konferansen var kommunestyret, medlemmene i utvalgene og lederteam. Det fattes ingen vedtak på strategikonferansen. For å sikre at saker som drøftes følges opp av rådmannen/administrasjonen, ble det i 2014 lagt fra en egen sak for kommunestyret som oppsummerte strategikonferansen. Vedtak i denne saken ga beskjed om hvilke strategier som bør endres og hva som forventes utredet /vurdert i den videre budsjettprosessen (Handlingsprogram og økonomiplan). Det er grendeutvalg i alle bygdene. Grendeutvalgene er opprettet av kommunestyret og skal engasjere seg i saker i egen bygd. Grendeutvalgene er bindeleddet mellom bygdefolk og politisk nivå. Det ble i 2014 utbetalt kr ,- til hvert av de åtte grendeutvalgene i Hol kommune. I tillegg fikk Holet og Moen grendeutvalg innvilget tilskudd på kr. 7000,- til infotavler. Dagali grendeutvalg/dagali bygdekvinnelag fikk innvilget tilskudd på kr. 9375,- til kulturtavler, og Fjellheim samfunnshus fikk kr ,- i støtte til ny handikaprampe. Vedtektene krever ingen årsmelding. Midlene blir brukt til diverse trivselstiltak i bygdene. Ungdomsrådet i Hol består av valgte medlemmer fra Geilo barne- og ungdomsskole, videregående skole, kulturskole/fritidsklubb, NTG og idrettslagene i kommunen. Ungdomsrådet i Hol samarbeider med de unge politikerne i kommunestyret. Det ble utarbeidet en evaluering av ungdomsrådet i Evalueringen viser at arbeidet knyttet til ungdomsråd er utfordrende og ikke så vellykket som ønsket. Kultur- og oppvekstetaten vil vurdere resultatene av evalueringen og gjennomføre forbedringstiltak i forhold til dette. Det er valgt inn nye medlemmer til Hol ungdomsråd samt representanter til Hallingdal ungdomsråd. Det er gjennomført ungdomsrådkonferanse på Torpomoen der Hol var representert. Hol kommune hadde deltagere involvert som skuespillere i innspilling av reklamefilm om bussbeltebruk som ble vist på kinoene i Hallingdal gjennom året. 5

9 Hol kommune har en egen eierskapsmelding med plan og strategier for eierskap i selskap der kommunen er eier eller medeier. Målet med eierskapsmeldingen er bl.a. å bevisstgjøre kommunestyret i rollen som eier. Dette målet er i stor grad nådd. Hol kommune har egen eiendomsmelding, som revideres hvert år, der det blir orientert om status for kommunal bygningsmasse og vedtatt strategier for videre forvaltning av eiendomsmassen. Målet med å bevisstgjøre kommunestyret som eiendomsforvaltere er i stor grad nådd. Ordføreren gjennomførte i 2014 månedlige frokostmøter. Møtene er åpne for alle, men målgruppen er næringslivet og det er hovedsakelig representanter herfra som deltar. Møtene har vært godt besøkt. OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Kommuneplan, samfunnsdelen, inneholder visjoner, hovedmål og strategier for kommunen fram til Den har 14 visjoner for kommunens arbeid. De 14 visjonene er videre i årsmeldingen uthevet i blått. Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune var det 4471 innbyggere i Hol kommune. Dette er en økning på 19 personer fra året før (4452). Det var i 2014 både en positiv nettoinnflytting, og et positivt fødselsoverskudd. Hol kommune deltar i Regionrådets bolystprosjekt «Hallingdal 2020». Hallingdal 2020 er et rekrutterings- og bolystprosjekt med mål om å styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion. Prosjektet jobber spisset mot de tre målgruppene HytteHalling, Ung Halling og Kvinne 28. I 2014 ble felles aktivitetskalender for Hallingdal lansert, Hallingambassadørene gjennomgikk sitt første hele år med stor suksess. Av 13 ambassadører er hele fire personer fra Hol. Hol kommune har i 2014 videreført sitt arbeid med boplikt. Hovedfokuset har vært å følge opp innleverte egenerklæring om konsesjon som blir utfylt ved kjøp av bolig, Det er sendt ut 23 skriftlige henvendelser. Fem tilfeller har resultert i videre saksbehandling. Det ble ikke gitt noen pålegg om å søke konsesjon i I perioden er det vedtatt å bosette 3-5 flyktninger årlig. I 2014 ble det bosatt 5 flyktninger. De siste fem årene er det bosatt 35 flyktninger i Hol kommune. 7 av disse har kommet hit på familiegjenforening. Kommunen fikk anmodning av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette ytterligere 10 personer på grunn av den økende tilstrømmingen med flyktninger til asylmottak i Norge. Kommunen valgte å holde seg til gjeldende kommunestyrevedtak da det ikke har skjedd vesentlige endringer på boligmarkedet og arbeidsmarkedet siden kommunestyrevedtaket ble fattet. Hol og Ål kommuner har et samarbeid rundt norskopplæring og introduksjonsprogram. I 2014 var det 11 deltakere på introduksjonsprogrammet. Tiltakene i introduksjonsprogrammet har bl.a. vært videregående opplæring, grunnskoleopplæring, norskopplæring og språk-/arbeidspraksis. 6

10 Hvert år er det sesongarbeidere i Hol kommune. Mange av disse veksler mellom vinter- og sommerrelatert arbeid og blir gjerne værende i kommunen over flere år. Det ble invitert til dialogmøte mellom sesongarbeidere og Hol kommune i desember, men oppslutningen var såpass liten at møtet ble utsatt til januar Servicekontoret har sendt 110 brev hvor ordføreren ønsker nyinnflyttede velkommen til Hol kommune. Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune som kan gi bistand i forbindelse med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for bedriftsetablering og næringsutvikling er det kommunale næringsfondet. Det kommunale næringsfondet tilføres årlig midler fra kraftfondet. Kommunestyret vedtok i 2014 å endre rammene. Endringene tilsier at det fra 1. januar 2015 tilføres fondet inntil 1 mill. kroner med søknadsfrist en gang i året. Delegert fullmakt om behandling av søknader i kapittel 5 og 6 er trukket tilbake, slik at det nå er formannskapet som fondsstyre som behandler alle søknadene. Det ble i 2014 gitt tilskudd til nyetableringer og utviklingsprosjekter på til sammen 3 mill. kroner. Hol kommune startet i 2014 arbeidet med en handlingsplan for næringsutvikling. Formålet med planen er å sikre tiltak kommunen og næringslivet i felleskap ønsker å gjennomføre for å nå de målene som er beskrevet for næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Det er avgjørende å ha en tett dialog med næringslivet i planprosessen for å kunne definere gode og realistiske tiltak. Forslaget til handlingsplan var på høring høsten Reiselivet har stor økonomisk betydning for kommunen. Reiselivet utgjør ca. 700 faste arbeidsplasser. Hotellene på Geilo hadde i 2014 en økning i belegget på 3,26 %, fra 51,65 % i 2013 til 54,91 i Dette er svært positivt, tatt i betraktning at flere av de store hotellene har hatt redusert kapasitet i 2014 blant annet på grunn av oppussing og utbygging. I reiselivsplanen for Buskerud «Først mot fremtiden» er uttalt målsetning en økning på 3 % i det norske markedet. Dette viser at Hol styrker sin posisjon som reiselivskommune. 7

11 Kommunestyret behandlet i mars prinsippsaken arealpolitikk for «varme og kalde senger». Vedtaket åpner for nye muligheter for reiselivsbedriftene til å utnytte arealet sitt på en måte som både tilpasser seg markedet på en bedre måte og gir muligheter for økt lønnsomhet. Hol kommune som reisemål har en kontinuerlig utfordring i å møte konkurransen fra øvrige destinasjoner i inn- og utland, og behovet for å tenke nytt og stå samlet er viktig. Hol kommune støtter reiselivet på flere områder. Gjennom partnerskapsavtalen mellom Hol kommune og Visit Geilo er målsetningen å sikre en god og langsiktig utvikling av Hol kommune som reisemål. Partnerskapsstyret følger det pågående partnerskapet og påser gjennom faste møter at partnerskapsarbeidet er i henhold til avtalens intensjoner. Samferdsel og arbeidsgiveravgift er utfordringer knyttet til næringslivet. Reiselivsnæringen peker på det man kaller en urettferdig politikk knyttet til arbeidsgiveravgift, der noen av konkurrentene i andre regioner er tilgodesett med en lavere prosentandel og dermed gis et betydelig konkurransefortrinn. Kleivi Næringspark er et område med store og små bedrifter på grensen mellom Ål og Hol. Det er de senere årene investert mye i ny infrastruktur, og det er åpnet for nye næringsareal. Gjennom sitt eierskap i næringsparken har Hol kommune bidratt vesentlig til disse investeringene. Hol kommune samarbeider med Ål kommune om å støtte Kleivi i sitt utviklingsarbeid. I tråd med kommunedelplan for Geilo startet Hol kommune i 2014 arbeid med kommunal detaljreguleringsplan for næringsområde på Vøllo, Geilo. Formålet er å planlegge/tilrettelegge et næringsareal for industri/tyngre næringsformål i Geiloområdet. Mange små og store virksomheter i Geiloområdet driver på for små og uegnede arealer. Formålet er konfliktfylt, og det har ikke lyktes private aktører å etablere tilstrekkelig nye arealer selv. Detaljplanen på Vøllo har som formål å samle eksisterende og nye næringsaktører i et tilrettelagt område. Planforslaget lå til offentlig ettersyn ved årsskiftet 2014/2015. Reiselivssenteret på Geilo er etablert med sentrale aktører innen reiseliv og naturforvaltning, blant annet Visit Geilo AS, som i 2014 overtok driften av turistinformasjonen. I tillegg finner vi her nasjonalparklandsbykontoret, restauranten EKTE, Statens naturoppsyn, nasjonalparkforvalter for Hallingskarvet og Geilo Holiday Booking. Bygget eies av Geilo informasjonssenter AS som er 100 % eid av Hol kommune. Hallingdal Etablerersenter er et tilbud til den som trenger rådgivning i forbindelse med å starte og drive egen virksomhet. Etablerersenteret drives av kommunene i Hallingdal i samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kontoret er lokalisert i Hallingdal næringshage på Gol, men senteret driver også utadrettet virksomhet for etablerere. De siste årene er det en stor andel nyetablerere i Hol kommune som har fått rådgivning fra senteret. Flere av disse gjennomførte også etablererkurs. 8

12 Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune Hol kommune foretok i 2013 en opptelling av private og kommunale boligtomter i alle grender i kommunen. Det er et mål at det skal være tilgjengelige byggeklare tomter i alle grendene. Opptellingen viste at det er ubebygde ledige tomter i alle grender. Hvor attraktive tomtene er, kan være vesentlig for om de er aktuelle for utbygging. Et eksempel var de tre nye tomtene i Geilolie boligfelt. Tomtene ble raskt omsatt og igangsatt bygd etter at de i flere år hadde blitt holdt igjen av grunneier. I Dagali viser reguleringsplan for Dagali vest ti nye tomter sør for butikken. Hol kommune har i investert 3,4 mill. kr i nytt vannbehandlingsanlegg og oppgradering av ledningsnett. Tomtene er i privat eie. Kommunen har ikke prioritert kommunalt grunnerverv og salg av tomter. I Skurdalen, ved Sveinunggard, er det tilrettelagt for tre nye boligtomter. Det er gjennomført grunnerverv og prosjektering. I 2012 vedtok kommunestyret at eventuelt nye boligtomter i Skurdalen skal vurderes i samme området. Tiltaket ble ikke prioritert ved behandling av budsjett, handlings- og økonomiplan I Holet er Grønlie boligfelt snart fullt. Reguleringsplan «Utvidelse av Grønlie boligfelt» fra 2012 gir mulighet for utvidelse vestover fra eksisterende boligfelt med 15 nye boligtomter. Forprosjektering og kostnadsevaluering/kvalitetssikring er gjennomført. Grunnerverv for tiltaket er påstartet, men har blitt forsinket grunnet enkelte grunneierutfordringer. Tiltak for opparbeidelse av nye tomter i Grønlie boligfelt ble ikke prioritert ved behandling av budsjett, handlings- og økonomiplan I forbindelse med vedtatt planstrategi vedtok kommunestyret å utsette utarbeidelse av et kommunalt boligfelt på Geilo. Det ble prioritert å regulere en gang-sykkelvei og industriområde på Vøllo før det startes på et kommunalt boligfelt. Tabellen viser byggeaktiviteten for ene og to- mannsboliger i kommunen de siste 12 årene. Område Dagali Haugastøl-Ustaoset Holet-Hovet Skurdalen Sudndalen-Myrland Geilo Utenfor utsnitt Totalt Antall igangsettingstillatelser på nye eneboliger og to- mannsboliger gitt i de ulike sonene i perioden Det bygges relativt få ene- og tomannsboliger i Hol kommune. Det har de siste to årene vært en økning i aktivitetene etter lav aktivitet i

13 Hol skal være en av landets beste hyttekommuner Hol kommune er en av landets største hyttekommuner. Det er imidlertid en utfordring å finne nøyaktig antall hytter i kommunen fordi definisjonen på ei hytte er uklar (f.eks. stølsbuer) og på grunn av ufullstendige data i matrikkelen. Tallene er så nøyaktige som en kommer. Tallene viser registrerte bygninger med koden fritidshytte i matrikkeldatabasen. En ny fritidshytte blir opprettet i matrikkeldatabasen når det foreligger en gitt byggetillatelse. I følge matrikkelen var det pr januar hytter i Hol kommune. Hytter er her definert som hytter/fritidshus (5350) og stølsbuer (378), da de fleste stølsbuer i dag brukes som hytter/fritidshus. Område Hytter Stølsbuer Totalt Dagali Seterdalen Haugastøl-Ustaoset Holet-Hovet Skurdalen Sudndalen-Myrland Geilo Andre områder Totalt Tab 1. Antall hytter og stølsbuer fordelt på soner hentet fra gjeldende kommuneplans arealdel. Tabell 2 viser hvordan hyttebyggingen har utviklet seg i de ulike sonene de siste årene. Hyttebyggingen hadde en topp i perioden , for så å gå jevnt ned igjen mot (unntatt i 2013). Område Dagali Seterdalen Haugastøl-Ustaoset Holet-Hovet Skurdalen Sudndalen-Myrland Geilo Utenfor utsnitt Totalt Tab 2. Antall igangsettingstillatelser på nye hytter gitt i de ulike sonene i perioden Hol kommune gjennomførte i 2014 dialogmøte med hytteeiere i helgen mellom vinterferien øst/vest. På møtet ble det blant annet informert om stier og løyper, framdrift i gatebruksplanen og Hardangerviddatunnelen. Hyttevelforeningene i Tuftelia og Kikut nord presenterte sitt arbeid. 10

14 Hol kommune har fortsatt arbeidet med å gi hyttene i kommunen adresse. I 2014 ble det vedtatt 11 nye veinavn i kommunen. Pr dags dato har om lag 92 % av bygningene i Hol kommune offisiell adresse. I handlingsprogrammet er syv tiltak for stier og løyper prioritert. Arbeidet med skilting i og ut fra sentrum og stasjonsområdet for å lede tilreisende og fastboende i korridorer ut mot løypenettet har startet. Det er laget en skiltplan for flere av sommerstiene som fører ut av Geilo sentrum. I 2014 fikk Holsåsen sti- og løypenemd og Hallingdal Kranklag, Geilo innvilget til sammen ca. kr ,- fra Hol kommune, regionrådet Hallingdal, Buskerud fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen til skilting og merking av sommerstier på Holsåsen og Geilo. Gjennomførte tiltak i 2014: Det er i 2014 gjennomført oppgradering av parsell på sør/vestre del av turvegen Ustedalsfjorden rundt. Der er opparbeidet ny løypetrase fra dagens lysløypetrase og opp langs østsiden av FV40 til skiløypebrua på Kikut. Grunnpreparering av løypetrasé mot Hakkesetstølen er ikke gjennomført. Hol kommune har leid to parkeringsplasser av Geilo Holding AS for utfartsparkering på Kikut. Eksisterende avtale er inngått for perioden Forprosjektet for bruovergang ved Budalsdammen er ferdigstilt. Videre utvikling av prosjektet er avhengig av initiativ fra private aktører. Det er ni løypeområder i Hol kommune der hver enkelt er ansvarlig for egen løypeproduksjon i henhold til kommunens sti- og løypeplan. Løypeområdene er forholdsvis ulike i organisasjon, arbeidsmetoder og finansiering. I 2014 ble skilting av løypenettet på Ustaoset gjennomført. Kommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for Geilo løypeområde. Årlig kommunalt tilskudd til de åtte andre løypeområdene er samlet på ca. kr. 1,1 million. Et tilsvarende beløp utbetales årlig som grunneierkompensasjon i henhold til inngåtte avtaler som utgår Geilo løypeområde v/ Hol kommune har via en anbudsprosess inngått avtale med ny entreprenør for løypepreparering i vintersesongene 2014/15 t.o.m. 2017/18. Sesongkostnaden er på ca. 2,3 millioner (eks. mva.). Av økonomiske årsaker ble løypeområdet inndelt i tre ulike soner for tråkkehyppighet basert på brukerfrekvens og muligheter for tidligløyper. Det er for vintersesongen 2014/15 avtalt en mengdejustering med utførende entreprenør som medfører økt preparering i Budalen og på Kikut. Løypeområdet har i 2014 mottatt avtalefestede (utbyggeravtaler og næringsavtaler) og frivillige bidrag på til sammen ca. kr. 1,3 millioner. 11

15 Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet lever med og av reiselivsvirksomhet. Geilo sentrum skal legges til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Arbeid med trapp vest for Reiselivssenteret, gressarmering og tilsåing av amfiet ble gjennomført i I tillegg startet arbeidet med bygging av trapp og mur fra Geilovegen og opp til stasjonsområdet. Avklaringer av nødvendige tilpasninger for gjennomført faser av gatebruksplan Geilo sentrum er gjort i 2014 som arbeid med trafikal holdning/adferd, trafikal avvikling, implementering av skiltplan og parkeringsutfordringer. Etter gjennomføring av gatebruksplanen har Geilo sentrum blitt et viktig fyrtårn for sentrumsnær næringsvirksomhet og en viktig attraksjon for reiselivsbedrifter og andre aktører i Geilo-området. I sentrum er det nå en variasjon av servicetilbud som ligger godt på nivå med andre attraktive destinasjoner i inn- og utland. Satsingen fra Hol kommune og evnen til å gjennomføre private utviklingstiltak, har skapt etableringsvekst og nye muligheter for den lokale handelsnæringen. For å tilrettelegge for aktivitet i Geilo sentrum, leier Hol kommune ut torgareal, amfi, bygg B og plass på parkeringen ved Geilojordet til varehandel og arrangement. Utleien administreres av servicetorget. I 2014 var det 533 utleiedager til sammen for alle arealene. Bygg B var mest etterspurt. Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme Hol kommune fikk i 2014 et tilskudd på kr ,- fra miljødirektoratet for å videreutvikle Geilo nasjonalparklandsby. En prosjektleder i 100 % stilling har tatt seg av oppgavene knyttet til prosjektet. Norges nasjonalparklandsbyer har blitt koordinert gjennom en felles prosjektleder i 80 % stilling, lokalisert i Lom. Målet er å utvikle nasjonalparklandsbyene i en felles retning, men med lokale variasjoner. På årsmøtet for nasjonalparkkommunene i april ble det vedtatt å opprette en felles organisasjon for nasjonalparkkommunene og landsbyene. Hol kommune vedtok i desember 2014 å slutte seg til den nye organisasjonen. I følge handlingsprogrammet skulle det i 2014 arbeides med å få opp skilt langs alle veier inn i kommunen. Da dette er viktig for alle Norges nasjonalparkkommuner, arbeider sekretariatet for nasjonalparkkommunene med dette på nasjonalt plan. 12

16 Nasjonalparkmagasinet kom ut i et opplag på rett før påske, og allerede på høsten var lageret tomt. Nasjonalparkdagene ble arrangert første uka i august. Visit Geilo hadde regien i samarbeid med kommunens prosjektleder. Arbeidet med en felles internettside for Norges nasjonalparklandsbyer er lagt på vent da miljødirektoratet har et mål om å utvikle nye nettsider for alle verneområdene i Norge i Kompetanse hos barn og unge er et av satsingsområdene i prosjektet. Skarveskolen for alle elever på 6.trinn med tema nasjonalpark, flora og fauna, stølsdrift, jakt, fangst og jernbane ble gjennomført med stor suksess for femte året på rad. 10. trinn gjennomførte fjellsikringskurset på en ny måte, med overnatting på Geiterygghytta. Dette gav elevene mer tid ute, og kommunens prosjektleder var også med for å informere om nasjonalparklandsbyprosjektet og vertskapsrollen. Samarbeidet med Statens naturoppsyn, kulturminnevernet, frivillige lag og andre bidragsytere er avgjørende for gode undervisningsopplegg. Det ble forsøkt arrangert vertskapskurs i 2014, men på grunn av få påmeldte ble det utsatt til januar Flere av disse kursene måtte også avlyses. Da det viser seg å være manglende interesse for å delta, må en i 2015 finne andre måter å formidle kunnskap og informasjon. Visit Geilo og sentraladministrasjonen/kommunehuset i Hol kommune ble begge miljøfyrtårnsertifisert i desember Det arbeides for å utvikle reiselivssenteret til et naturinformasjonssenter. Søknad om autorisasjon som Nasjonalparksenter ble sendt miljødirektoratet. Da direktoratet ikke ønsker å opprette flere slike senter ble søknaden ikke innvilget. Det er ønskelig å fylle huset med mer naturinformasjon, og nasjonalparkforvalter, SNO og prosjektleder arbeider med å utvikle kjellerlokalene til en mini-kino for å kunne vise film om nasjonalparken til besøkende på huset. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø Tabellen under viser elevtallsutvikling for årene framover i Hol kommune. Elevtallsutviklingen tyder på størst nedgang i Holet, Hovet og på Geilo. Skole /2021 Dagali/Sk Holet/Hovet Geilo B.U. barnetrinn Geilo B.U. Ungd.trinn TOTALT

17 Tallene er hentet fra skole- og barnehageprogrammet OppAd som importerer opplysninger fra Folkeregisteret. Tallene er pr Lien barnehage stengte høsten Barn og personell ble overført til Geilo barnehage. Bygget er moderne i utforming og har vist seg å fungere svært godt. Alle de fire avdelingene er tatt i bruk. I 2014 ble det utført rehabiliteringsarbeid ved Geilo samfunnshus. Nærmiljøanlegg i Hol er ferdig i reguleringsplanen for Nerol-jordet, men er ikke realisert på grunn av manglende avklaringer med grunneier. Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner er tildelt tilskudd og en rekke produksjoner er støttet i form av prosjektledelse og utstyr. Det er gitt tilskudd til 17. mai komiteer, grendeutvalg, kulturbygg utenfor kommunalt eie, idrettsanlegg, barn og unge, lekeplasser, til diverse organisasjoner og som prosjekttilskudd. Totalt er ca. kr. 1,5 mill. fordelt. Arrangement og produksjoner gjennom 2014 viser en svært mangfoldig kulturkommune. I alt ble det gjennomført 88 sceneproduksjoner med bistand fra Hol kommunes kulturavdelinger. Økning i antall produksjoner viser at strategien med å stille til rådighet kompetanse innen kulturproduksjoner og avviklingsutstyr gir effekt. I tillegg har Hol kommune gjennomført «Julekonsert ved Skarvet», Julegrantenning, UKM camp og UKM. Hol kommune har og bidratt med innhold og kompetanse i forbindelse med Skarveskolen og andre opplegg i barnehager og skoler. De siste årene har utlånstall for bibliotek og besøk ved Geilo kino vært gode. For 2014 registreres en stagnasjon i vekst sammenlignet med tidligere år. For Geilo kino er nytt billettsystem samt kinoreklame igangsatt gjennom året. I tillegg har barn og unge overtatt ansvar for kiosksalget. HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL 2014 MÅLING HOL HOL 2014 Besøk pr kinoforestilling 24,7 >25,0 26,2 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 5,1 6,0 4,9 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 5,4 8,0 6,01 14

18 Biblioteket tilbyr nå utlån av e-bøker. Ebok-løsningen, ebib.no, er levert av Buskerud fylkesbibliotek. Med ebib.no kan det tilbys lån av ny litteratur rett på datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. I alt ble det jobbet med 22 og ferdigbehandlet 16 spillemiddelsøknader der staten innvilget ,- kroner i støtte til anlegg i Hol for Geilo skytterlag sitt prosjekt «Rehabilitering innendørsbane» ble tildelt det statlige tilskuddet. Antall anlegg som fremmes i spillemiddelordningen i Hol er stor. Over tid har det ført til en svært god anleggstilstand. Antallet søknader viser også at lag og organisasjoner i Hol er aktive og innehar en sterk økonomi. Også i 2014 har Hol kommune vektlagt betydningen av et velfungerende idrettsråd og derfor avsatt ressurser til oppfølging av rådet. Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for kultur. Planen forventes ferdigbehandlet i Hol kommune har de siste årene organisert kunstutstilling på Geilojordet. Her er fokuset lokale kunstnere eller kunstnere med lokale motiv. For 2014 ble det brukt fotografier fra Hol bygdearkiv i utstillingen. Kommunen samarbeider med Geilojordets venner om drift av anlegget. Foreningen har finansiert og montert utvendig lyssetting av byggene samt utgitt ny brosjyre for området i samarbeid med Hol kommune. Høsten 2014 var Hol kommune en av arrangørene til en kunstutstilling av tekstilkunstneren Kari Skavlan på Dr. Holms hotell. Ved Fekjo kulturminnepark gjennomfører Hol kommune i samarbeid med Norsk billedhuggerforening årlige skulpturutstillinger i tillegg til de faste kunstinstallasjonene av Gunnveig Nerol og Terje Isungset. Sommeren 2014 var følgende kunstnere representert: Marit Aanestad, Per Hurum, Nils Asland, Turid Angell Eng, Arne Durban og Solveyg Schaffer. I 2014 har kommunens aktivitetstilbud for barn og unge vært organisert som prosjekter med utgangspunkt i Geilo samfunnshus. Det er fokusert på å lage arrangement der ungdom selv har ide og ansvar for gjennomføring Eksempelvis ble det gjennomført Lan med 50 deltagere og Priceless konsert med 80 publikummere. Ordinær klubbdrift har fortsatt, men det har i år vært større grad av brukermedvirkning med månedlige klubbmøter der ungene selv bestemmer aktivitetene. Fritidsklubbavdelingene i Hovet og i Hol har blitt driftet som tidligere. Det er inngått ett samarbeid med ungdommene i Hol rundt tannlegeboligen. Ungdom har selv vært med på rivning og utforming av nytt lokale. Avdelingen for barn og unge har hatt ansvar for gjennomføring av kino samt vertskapsrolle på arrangement på Geilo samfunnshus. I kulturvernavdelingen har det skjedd følgende i 2014: Bistått Hol historielag med alt fotoarbeid til «Pionèrfotografane i Hol». Her er de viktige fotografene fra 1865 og opp til i dag representert. Vi har samlingene deres i Hol bygdearkiv. Bistått Hol historielag med foto til «Kalenderen 2015», «Under Hallingskarvet

19 Bistått med foto til «Historia om Hallingdal» Hallingdals historie ved 200-årsjubileet for grunnlova i Levert foto til boka «Anleggstid og anleggsliv» Daglegliv under kraftutbygginga i Hallingdal skrevet av Thor Warbeg. Levert historisk stoff til flere andre tidsskrift, aviser og TV-program. Innsamlet foto fra private fotoalbum, men her gjenstår det mye arbeid for å dekke opp alle grendene i kommunen. Holdt 4 bildeforedrag med historiske bilder. Kulturvernavdelingen har fått i gave hele bildearkivet etter Nicolay Grøvo ca negativer/glassplater av Hol historielag. Her bistår medlemmene av laget med registrering og tilrettelegging mot arkivet vårt. Har også en mann som uten vederlag arbeider med dette en dag i uken. Digitalisert 3000 glassplater fra Tveitosamlingen. To turer med barnehagebarn som har siste året i barnehagen. Disse turene er basert på læring om vår lokalhistorie og natur. Skarveskola, 4 dager som alle 6.klassingene i Hol kommune tar del i. Elevene lærer om bruken av natur før og nå. En dag går med til den viktige jernbanehistorien med bl.a. sykkeltur Finse- Haugastøl. Kulturvernavdelingen har fått dokumentarkivet etter Geilo Verktøyfabrikk. Et komplett arkiv fra bedriftens oppstart til nedleggelse. Bistått Hallingdal museum med systematisering av arkiv etter Brødrene Syvertsen. Kulturvernavdelingen har flyttet det meste av dokumenter fra Dagali museum til Hol Bygdearkiv. Dette for å sikre Dagali sin historie til trygg oppbevaring, sikret mot fuktighet, råte og brann. Bistått Geilojordets venner med sesongåpning av Geilojordet. Det er lagt ned strømkabler for lyssetting av byggene og klargjøring for planting av gran som skal gjøres sommeren 2015 Utstilling av foto fra «Hol i hundre år» i låven på Geilojordet sommeren 2014 Det er en økning av private som ønsker innblikk i vår lokalhistorie. Også en økning av andre som ønsker bruk av våre foto og historie til bruk i forskjellige media. Det er politisk vedtatt at velferdssentrene i Hol skal være brukerstyrt. Innhold og daglig drift ledes av et valgt styre der en politisk representant er leder. Ved velferdssentrene er det gjennomført aktivitetsprogram der brukere selv organiserer en rekke tilbud. I tillegg gjennomføres det aktivitetstilbud gjennom ordningene «Den kulturelle spaserstokken» (statlig) og «Den kulturelle pilleesken» (kommunal). Velferdssentrene er spesielt godt benyttet av aldersgruppen 70+. I 2014 registrerte velferdssentrene 4297 besøkende hvorav 2185 brukere fikk servert middag og 449 suppe. Det ble registrert 89 gjennomførte aktiviteter i ordningen «Eldre hjelper eldre». I tillegg bidro man med senterets egen bil og daglige leder til å hjelpe mange eldre med nødvendig skyss eller andre gjøremål. Det er igangsatt et utviklingsarbeid for å rekruttere nye brukere. 16

20 Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd Da samhandlingsreformen ble innført i 2012, gikk Hallingdalkommunene og Vestre Viken HF i gang med prosjektet «Hallingdal lokalmedisinske tjenester». I starten av dette prosjektet ble følgende spørsmål stilt: Hva kan kommunene greie selv? Hva bør kommunene samarbeide om? Hva bør kommunene samarbeide med helseforetaket om? Prosjektet har strukket seg over mer enn 4 år, og det har engasjert over 100 fagfolk fra alle kommuner og Vestre Viken HF. Det har fremkommet 150 ulike forslag til samarbeidstiltak, og da prosjektet ble avsluttet 31/ , ble det i alle kommuner gjort vedtak om å gå videre med følgende: Tilsetting av 50 % stilling som samhandlingsleder i Hallingdal Intermediæravdelingen på Ål. Det opprettes en fast 50 % interkommunal stilling som koordinator for kompetanse-, læring- og mestringstjenester Opprettelse av en fast 50 % interkommunal stilling som folkehelsekoordinator. Det etableres et interkommunalt demensteam med avtale om samarbeid med Vestre Viken HF, klinikk for psykisk helse og rus. Folkehelsegruppa (FHG) i Hol er en tverretatlig sammensatt gruppe som ivaretar kommunens ansvar for folkehelsearbeidet. Hovedsakelig dreier det seg om å fremme befolkningens helse og utjevne sosiale forskjeller, ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og foreslå tiltak for å møte kommunens helseutfordringer FHG i Hol kommune har i løpet av 2014 hatt ansvar for, eller vært involvert i en rekke folkehelsetiltak/prosjekt: Utarbeidet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Hol kommune» status, mulige årsaker og konsekvenser, nåværende tiltak og innspill til fremtidige tiltak. Gjennomført Ung Data undersøkelse i klassetrinn i Hol. Videreutvikling av Frisklivssentralen, med to nyoppstartede grupper og nytt statistikkprogram. Samarbeidstiltak med AMU: o Tiltak for mindre stillesitting blant ansatte; Pulsslaget. o Tiltak for å redusere sykefravær; KIB-kurs. Trafikksikkerhetstiltak: o Rulleski-sikkerhet i samarbeid med NTG. o «Gå til skolen» kampanje. Vurdering av- og samarbeid om mulighetsstudie rundt Slåttahølen (sentrumsnært lavterskel aktivitetstilbud). 17

21 Som ledd i interkommunalt samarbeid er friskliv- og folkehelsekoordinator representert i Folkehelsegruppa i Hallingdal (FHGH). FHGH har i løpet av 2014 hatt ansvar for, eller vært involvert i følgende folkehelsetiltak/prosjekt: Initiert studietur til Trudvang Skule for oppvekstsektorer i Hallingdal, med tema «60 minutter fysisk aktivitet i skolen hver dag». Initiert Ung Data undersøkelse for alle kommunene i Hallingdal, med påfølgende pressemelding. Funnet frem til en felles mal for «Oversiktsdokument» for å påse at alle kommunene innfrir lov om skriftlig oversikt over helsetilstanden i kommunen. Fremmet innspill fra Hallingdalsregionen til høring om ny Folkehelsemelding. Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetting og bosetting i Hol. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad å formidle videre statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. I 2014 var det fire søknader på bygdeutviklingsmidler, BU: en til nytt fjøs for 25 melkekyr, en til innvendig ombygging av melkefjøs og to til å bygge ny stølsfjøs for geit. Disse har til sammen en investering på 10,7 mill.kr. Bruk av miljømidler innenfor skog- og jordbruk følger vedtatt tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK. Målsettingen er å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet. Årlig produksjonstilskudd/ avløser-tilskudd til landbruket i kommunen, er i dag på ca. 20 mill. kr. I august var det 82 søkere på ordningen. Regionalt miljøprogram, RMP, utløser ca. 1,5 mill. kr. Hol kommune vil ha årlig oppfølging og vedlikehold av gardskartene, som er grunnlaget for alt arealtilskudd på innmark. I 2014 ble det godkjent tre planer for nydyrking på til sammen 54 dekar, i Kvisla og på Langesenn. Gjennom vedtatte planer er det omdisponert 19 da dyrket mark og 3 da dyrkbar mark til offentlige bygninger på Geilo, og på Holsåsen 11 da dyrkbar mark til hytter og 21 da til grønnstruktur. Tre gardsbruk, i Hovet og Holet ble godkjent som tilleggsjord til tilgrensende garder. Fire konsesjonssaker ble gitt med vilkår om personlig buplikt. Hol kommune er ingen stor skogbrukskommune. Aktiviteten har økt i forhold til 2013, vesentlig på grunn av høyere priser. Balansekvantumet er på m3, og avvirkninga i 2014 var 9540 m3. Hogd ca. 600 da og tilplanta ca. 300 da med planter, bare gran. På furumark blir det tilrettelagt for naturlig foryngelse. I Skurdalen er ca. 100 da prod. skog omdisponert til fritidsbebyggelse ved endelig vedtatt plan i Det siste av dette arealet ble snauhogd samme år. Fylkesmannen sin veivedlikeholdskontroll på fire skogsbilveier viste godt vedlikehold. 18

22 Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret i Det er en plan for hvilke overordnete planer det skal arbeides med og i hvilken rekkefølge disse skal behandles. I 2014 ble det arbeidet med følgende planer: Kommuneplanens arealdel , vedtatt i Kommunestyret Plan for kultur, planprogram vedtatt i kommuneplanutvalget, under behandling. Handlingsplan for næringsutvikling, under behandling. Detaljreguleringsplan for industriområde på I3, Vøllo, 1-gangsbehandlet UPU Områderegulering Ustaoset sentrum, vedtatt i kommunestyret Områderegulering Vestlia, igangsatt arbeid. Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen unntatt Geilo. Planen består av planbeskrivelse, planbestemmelser og kart til kommuneplanen. Kommunen har utarbeidet konsekvensutredning og ROS-analyse (risiko og sårbarhet). Etter 1.gangs behandling og kunngjøring av planforslaget kom Fylkesmannen i Buskerud og Statens Vegvesen med en del innsigelser mot nye byggeområder. Hol kommune klarte gjennom dialogmøter med ovennevnte myndigheter å få trukket innsigelser. Etter 2.gangs offentlig ettersyn, våren 2014, ble arealdelen vedtatt i kommunestyret og Kommunen la vekt på at utbyggere, som gjennom revidert arealdel, fikk avklart muligheter for nye byggeområder, bør være med på å sikre fellesgodefinansiering av stier og løyper. Det er underskrevet ca. 60 avtaler i de områder som omfattes av arealdelen, slik at nye tomte- /hytteeiere skal bidra til anlegg og vedlikehold. Kommunedelplan for Geilo, som ble vedtatt i 2010, legger til rette for nye områder for boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen er et styringsverktøy for Geilo fram til Innenfor denne kommunedelplanen ble det i 2014 vedtatt 2 planer for hyttefelt. Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i tre fylkesting høsten Dette er en plan for alle kommunene rundt Hardangervidda, både fra Buskerud, Hordaland og Telemark. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen forutsetter at fylkene og kommunene arbeider videre med et handlingsprogram for konkret å få gjennomført vedtatte intensjoner. Handlingsprogram , med fastsetting av finansiering, tidsplan og ansvar, ble vedtatt i de tre fylkeskommunene i Hol kommune har prosjektlederansvaret for prosjektet «Villrein og friluftsliv». Prosjektet får tildelt en økonomisk ramme på kr ,-. Prosjektet skal særlig vurdere muligheter for friluftsliv tilpasset villreinens behov. Prosjektet skal ta utgangspunkt i styrket kunnskap om villreinens arealbruk og gjennomføres i samarbeid med næringsliv, kommuner, miljøforvaltning og naturoppsyn. Etter oppdrag fra miljøverndepartementet har tre fylkeskommuner arbeidet med Regional plan for Nordfjella. Planen skal ivareta villreinen og dens leveområder, men den skal også 19

23 vektlegge muligheter for næringsutvikling og rekreasjon. Arbeidet startet høsten Hol kommunestyre uttalte seg om planforslaget i november Forslag til nasjonal villreingrense og randområder til nasjonalt villreinområde ble akseptert og tilsvarende grenser er innarbeida i kommuneplanens arealdel som «Retningslinjer for sone med særlig angitte hensyn». Fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane hadde planen til sluttbehandling 11./12. juni Alle tre fylkesting vedtok enstemmig det planforslaget styringsgruppa hadde fremmet. Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur Hol kommunestyre vedtok i 2013 revidert kommunedelplan for trafikksikkerhet Denne danner grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak, og for å kunne søke om regionale og statlige trafikksikkerhetsmidler. Tiltaksdelen i kommunedelplanen revideres årlig, og dette gjøres i sammenheng med årlig vurdering/oppdatering av hovedplan og vedlikeholdsplan for kommunale veger, gang og sykkelveger i Hol kommune (gjennomført i 2014). Det søkes årlig om trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen til trafikksikkerhetstiltak i henhold til kommuendelplanen, men i 2014 fikk Hol kommune ikke tildelt midler. Det er også søkt om trafikksikringsmidler for vegtiltak for gjennomføring i Høsten 2014 ble det arrangert gå-til-skole-aksjon i perioden 15.september til 24.oktober. Målet var å redusere foreldrekjøring til skolene, slik at: - trafikksikkerheten på skolevegene og rundt skolene blir bedre med redusert trafikk - barna får mer mosjon og bedre helse - barna blir mer opplagte, og får bedre grunnlag for læring, konsentrasjon og trivsel - utslipp av klimagasser fra små kjøreturer blir redusert Alle barneskolene i kommunen deltok, og vinnerne av kampanjen ble 3.og 4. klasse ved Hovet skole, som vant en tur i Høydeparken på Geilo. Læreplanene i skolene setter mål for trafikkopplæringen på ulike trinn. Alle skolene i kommunen har egne planer for trafikkopplæring. Skolene formidler holdninger og arrangerer ulike aktiviteter. Trafikksikre skoleveier og barn som har kunnskap om hvordan de skal ferdes i trafikken, er viktig når målet er å få flest mulig barn og unge til å gå eller sykle til skolen. Hol kommune satte i 2014 fokus på trafikksikkerhet og rulleski i trafikken sammen med Norges toppidrettsgymnas, Geilo idrettslag og Buskerud fylkeskommune. Ved skolestart høsten 2014 mottok nye elever ved NTG treningstøy i refleksfarge som skal gjøre de godt synlig i trafikken. NTG ble i tillegg del av Buskerud fylkeskommunes TA-VARE- kampanje med fokus på sikkerhet når det gjelder rulleskitrening og transport. Arbeidet med knutepunktutvikling i området rundt Geilo stasjon fortsatte i Hol kommune ønsker å utvikle områdene rundt stasjonen, styrke kollektivtransporten til/fra Geilo, 20

24 bedre parkeringsløsninger og tilgjengelighet til stasjonen. Det forventes at utomhusplan Geilo stasjon og oppgradering av Geilovegen øst blir ferdigstilt i For parkeringsplass Kikut ble det gjennomført prosjektering og grunnerverv i Tiltaket ble fremlagt på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2014, men tiltaket ble nedprioritert i planperioden. Leie av private parkeringsarealer benyttes i stedet for opparbeidelse av egen kommunal parkeringsplass på Kikut. Oppdatering og revidering av «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og vannmiljø» er videreført, men ikke ferdigstilt. Dette skyldes at arbeidet har vært mer komplisert enn antatt, da ny plan må ta hensyn til fremtidig vann- og avløpsbehov minimum 20 år frem i tid. I tillegg har det vært utskiftning av VA-personell ved teknisk etat noe som har medført at innføring og opplæring for nytt personell har gått på bekostning av arbeid med hovedplanene. De to hovedplanene forventes ferdigstilt og sendt til politisk behandling i Det har vært arbeidet med flere kommunale vann og avløp (VA) prosjekter i 2014: Implementering og ferdigstillelse av vannbehandlingsanlegg for vannforsyning i Dagali. Utvidelse av Hegnavegen med fortau og tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur ble ferdigstilt med unntak av asfaltering, oppsetting av trafikksikkert rekkverk og oppussing for tiltaket. Vann- og avløpsanlegg for Nye Havsdalsvegen ble påstartet med planlagt ferdigstillelse i Vann- og avløpsanlegg for Lien ble tilnærmet ferdigstilt med unntak av omlegging av ledningsnett via ny veikulvert ved Trøo og en ledningsforgrening fra Vøllo til Isungset (ledningsstrekk under jernbane og RV 7). Vann- og avløpsanlegg for Høgehaugfeltet, Holet ble påstartet med planlagt ferdigstillelse i Arbeid med utvidelse av Hol Vannverk og overvåking av vannverk, renseanlegg og pumpestasjoner i østre dalføre. I tillegg er enkelte deler av eksisterende VA-ledningsnett i Hol kommune blitt rehabilitert i forbindelse med oppdukkende behov for ekstraordinært vedlikehold i Ferdigstillelse av pumpestasjon badeplass Holet. Tiltaket avløpsledning Gullsteinvegen-Hjalmevegen var planlagt gjennomført i Tiltaket ble nedprioriterte på grunn av andre interne prioriterte oppgaver ved teknisk etat, samt manglende VA-ressurser i Tiltaket planlegges gjennomført i Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk Det er utarbeidet en regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres. Det samlede klimautslippet innenfor kommunens grenser er høyt over landsgjennomsnittet. Grunnen er 21

25 hovedsakelig veitrafikken med gjennomgangstrafikk og trafikk til turistanleggene. Det største potensialet for reduksjon av klimautslipp i Hol kommune ligger i Redusert veitrafikk Overgang fra bruk av olje /kull til biobrensel Mer klimaoptimalt landbruk. Kommunedelplan for klima og energi i Hol ble vedtatt Planen inneholder et handlingsprogram med ansvarlig person og økonomiske konsekvenser for områdene: landbruk, areal og transportplanlegging, avfall, fornybar varme og bioenergiproduksjon, energieffektivisering og holdningsskapende arbeid. Hol kommune har siden 2005 hatt et energitiltaksfond på kr som hvert år støtter innbyggere og næringsliv som går over til å bruke nye fornybare energikilder. I kommunestyrets budsjettvedtak for 2014 er ikke dette videreført. I henhold til EUs vanndirektiv er alle vannforekomster i Hol kartlagt med henhold til økologisk tilstand, fysiske inngrep og forurensing. Rapporten «Vannområde Hallingdals vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er utarbeidet. Forslag til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken» har vært på høring i Hol kommunestyret ga høringsuttale til regionalt tiltaksprogram, overvåkningsprogram og handlingsprogram. I henhold til kommunestyrets budsjettvedtak for 2014 ble ordningen med pristak på strøm for fastboende og næringsdrivende i Hol kommune avskaffet. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester En sluttrapport for prosjekt flomsikring Skriu var planlagt sendt frem til politisk behandling både i 2013 og Dette har ikke vært mulig grunnet manglende prosjektrapport og prosjektregnskap fra NVE. Mottakelse av nødvendig dokumentasjon for å avslutte prosjektet forventes i begynnelsen av Hol brannvesen fikk levert en stigebil i Hol brannvesen innehar dermed en meget god kapasitet som er over landsgjennomsnittet innenfor fagområdet beredskap, brann- og redningstjeneste. Kommunestyret i Hol kommune vedtok i 2014 en revidert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette er et viktig verktøy for å planlegge- og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten til alle som oppholder seg i kommunen. Denne planen er blitt fulgt opp løpende i arbeidet med beredskap og sikkerhet. Plan for kommunal kriseledelse ble revidert parallelt med ROS og er implementert i organisasjonen. I 2014 startet arbeidet med oppfølging av sektorvise beredskapsplaner. Det er i forbindelse med kommuneplanens arealdel utarbeidet egen ROS-analyse for nye byggefelt. 22

26 Sprengningsulykken ved Trøo på Geilo i september (dato) fikk en tragisk utgang. Lokalsamfunnet ble rammet og satt på prøve. Hol kommune sin overordnede målsetning i beredskapsarbeidet er i størst mulig utstrekning å være forberedt og rustet til å håndtere uventede hendelser som krever ekstraordinær innsats. For de berørte, lokalmiljøet, samarbeidende etater og andre, fremstår kommunens innsats som svært godt innrettet og effektivt. Evalueringen av ulykken bekrefter at Hol kommune er i stand til å håndtere større krisesituasjoner på en betryggende og forsvarlig måte. 23

27 TJENESTEPERSPEKTIVET Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende. Produksjon av velferdsgoder/tjenester er en av hovedoppgavene for kommuneorganisasjonen. Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er offentlige, Undersøkelsene gjør det også mulig å sammenligne seg med et landsgjennomsnitt. I 2014 ble følgende undersøkelser gjennomført: a) Barnehage (lokal undersøkelse/egenprodusert) b) SFO (lokal undersøkelse/egenprodusert) c) Skole (trivselsundersøkelse/egenprodusert) d) PLO hjemmetjeneste brukere e) PLO institusjon brukere f) PLO institusjon - pårørende g) Psykisk helse I 2014 ble det gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene. Undersøkelsen var ingen scoringsundersøkelse, men en skriftlig besvarelse fra de foresatte. Besvarelsene ble gjennomgått på foreldremøter, og barnehagene justerer eventuelt praksis etter resultatene. KULTUR OG OPPVEKST HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2014 RESULTAT HOL 2014 Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 70,8 >80,0 77,5 Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn 4,2 >4,0 3,5 Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 71,4 >75 63,1 Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,4 >3,6 3,5 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 61,3 >80,0 66,7 Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 4,2 >4,1 4,0 Nasjonale prøver i lesing og i regning på 5.trinn kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål i læreplanen for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. I engelsk tar prøven utgangspunkt i kompetansemålene i faget engelsk. Resultatene foreligger på elevnivå og skole- og kommunenivå og kan brukes til å forbedre kvaliteten på opplæringen. Samlet sett har ikke skolene i Hol nådd målene for 5.trinn i Både i regning og engelsk ligger Hol under det nasjonale snittet. I lesing ligger skolene i Hol samlet, litt over det nasjonale snittet. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen på 10.trinn utgjør sluttvurderingen. Standpunktkarakterene i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger litt under Hol sin 24

28 egen målsetning. I norsk hovedmål ligger Hol også under det nasjonale snittet. Resultatene varierer fra år til år og med små utvalg som det er i Hol kommune, er dette naturlig. Alle resultatene blir drøftet ved hver skole og med de berørte elevene slik kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol kommune sier. Elevundersøkelsen-læringsmiljø-2013/2014 Indekser: 7.trinn 10.trinn Hol Nasjonalt Hol Nasjonalt Trivsel 4,3 4,4 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,3 4,0 3,9 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 1,2 Vurdering for læring 3,6 3,8 3,3 3,2 Læringskultur 3,4 3,8 3,8 3,4 Mestring 4,0 4,0 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,9 3,9 4,1 4,1 Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik dette er avklart i nyere forskning. Elevene svarer på spørsmål om hvordan de trives på skolen, hvordan forholdet er til lærere og medelever, hvordan de opplever vurdering for læring og mestring, krenkelser med mer. I ble elevundersøkelsen revidert og resultatene fra tidligere år kan ikke sammenlignes med resultater etter skoleåret Skolene kan bruke resultatene for å bedre læringsmiljøet. I tillegg til elevundersøkelsen fortsetter skolene å gjennomføre sin lokale trivselsundersøkelse. Trivselsundersøkelsen er i 2014 gjennomført på Hovet, Holet og Skurdalen skole fra trinn. Den viser at 91 % av elevene som har svart på undersøkelsen, trives godt eller veldig godt på skolen. De resterende 9 % trives litt eller ikke i det hele tatt. 19 % svarer at de blir plaget hver uke eller hver dag. Dette er en økning fra forrige undersøkelse. Det er særlig erting som nevnes, men også mer fysisk plaging som dytting, slag og spark nevnes. For de elevene som opplever dette har skolen en viktig oppgave med å avdekke hvem disse elevene er og sette inn relevante tiltak i forhold til det eleven opplever. Alle skolene driver forebyggende arbeid mot mobbing, men ikke alt er like lett å måle God tilgang på ressurser gir flere muligheter for aktiviteter og tiltak. Alle elever skal oppleve mestring og inkluderes. Det er satt i gang et arbeid for å bedre miljøet ved skolene og ved Holet skule er PP-tjenesten inne i arbeidet. Skolene må hele tiden ha fokus på elevenes læringsmiljø. Høsten 2014 ble det arrangert et møte for foreldre og medarbeidere ved skolene og barnehagene i Hol hvor mobbeombudet i Buskerud holdt foredrag. Som et resultat av møtet ble det opprettet en oppvekstgruppe som består av representanter fra barnehagene, skolene, helse- og sosialetaten og kultur- og oppvekstsjef. Denne gruppen vil ha ansvaret for videre oppfølging av arbeidet med elevenes læringsmiljø i Geilo barne- og ungdomsskole arrangerte i november et fakkeltog mot mobbing. Arbeidet med å forhindre mobbing følges opp bl.a. ved at Mobbeombudet i Buskerud også skal holde foredrag for medarbeiderne i skole og barnehage våren MOT-arbeidet på Geilo barne- og ungdomsskole er også et viktig bidrag i å oppnå bedre læringsmiljø. MOT-satsingen skal evalueres i Å motvirke uønsket atferd/mobbing er også et tema i barnehagen. Dette gjøres blant annet ved å sette fokus på vennskap og ved å lære barn konfliktløsing. Dette krever tett oppfølging av de 25

29 voksne. Prosjektet «Vennskap gir kunnskap kunnskap gir vennskap» som startet i 2010 videreføres, og kan også knyttes opp mot barns atferd. Det flerkulturelle perspektivet inngår som en naturlig del av prosjektet. Samarbeidsrådet er satt sammen av ledere for barnevern, PPT, politiet, SLT- koordinator, psykisk helse, helsestasjonen, skole og barnehage. Her drøftes aktuelle tema fra oppvekstmiljøet og forebyggende arbeid for barn og unge. Helse- og sosialsjefen og kulturog oppvekstsjefen tok i 2014 initiativ til en evaluering/vurdering av rådet for å se om det var behov for videre drift. På bakgrunn av evalueringen valgte man å fortsette med rådet. Leder for psykisk helse ble valgt som leder for Samarbeidsrådet. «Felles løft for tidlig innsats» er et regionalt kompetansehevingsprosjekt som startet i barnehagene i Prosjektet har fått støtte gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Statped sør-øst er faglig ansvarlig. Barns språklige og sosiale utvikling er hovedfokus i prosjektet. Tidlig innsats når avvikende språk- eller sosial atferd avdekkes, skal føre til hjelpetiltak på et lavest mulig nivå. Målet er at færre barn skal ha behov for spesialpedagogisk hjelp eller undervisning senere i skoleløpet. I 2014 har kompetansehevingen vært rettet mot overgangen fra barnehage til skole. Hovedfokus dette året har vært å utarbeide en kommunal plan for overgangen. En gruppe av ressurspersoner fra skole, barnehage og SFO har hatt ansvar for arbeidet. Helsestasjonen og PPT har kommet med innspill til planen der det har vært aktuelt. Planen fastsetter møteplasser for ansatte i skoler og barnehager og tidspunkt for tiltak som skal gjennomføres. Foreldre skal være aktivt med i samarbeidet som skal sikre at en trygg overgangsfase gir et godt grunnlag for det videre opplæringsløpet. Hol kulturskole hadde 151 elever i Dette var omtrent som forrige år til tross av manglende danse-pedagog og drama-lærer. Kulturskolen markerte Grunnlovsjubileet med to produksjoner: «Norsk noir» i januar og «Hagafoss handel» i mai. Prøysen-året ble markert med forestillingen «Sparegrisen min». Samarbeidet med Geilo barne- og ungdomsskole om «Korps i skolen» for 3. klassinger ble videreført og i kjølevannet av dette har Geilo skolemusikkorps gjenoppstått i Kulturskolen leverer instruksjon- og direksjonstjenester til skolekorpset og kor. Fra høsten 2014 startet kulturskolen en ordning med fordypningstilbud til utvalgte elever. «Den kulturelle skolesekken» får tilbud om teaterforestillinger, konserter, litteraturformidling og utstillinger fra Buskerud Fylkeskommune. Tilbudene gjelder for alle elever i grunnskolen, men er tilpasset ulike klassetrinn. I tillegg har kommunen en strategiplan for lokale tema, som gjennomføres i skolene. Her er det satset mest på tilbud innenfor den lokale kulturarven. Det er kulturkontaktene ved skolen som sammen med kommunekontakten legger til rette for kulturformidlingen ved skolene. «Den kulturelle barnehagesekken» har en plan for musikktilbud for de aller yngste i barnehagen og for teater for de eldste. Det er satt av penger til dette i aktivitetsplanen for den kulturelle skolesekken. Det er imidlertid et sterkt ønske om å øke fokuset på kulturarbeid i barnehagen og da spesielt musikktilbud i samarbeid med kulturskolen. «Den kulturelle pilleesken» (DKP) og «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) er begge et samarbeid mellom kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten basert på Hol kommunes plan for kultur i omsorgstjenestene. Den kommunale ordningen DKP ble utviklet i 2007 og arbeidet med ny rullering av planen ble startet i andre halvår av I 2014 ble 26

30 målgruppen for DKP utvidet til også å omfatte beboere i heldøgns omsorgsboliger. Det ble tilbudt 18 DKSS-forestillinger og 29 DKP-aktiviteter. I tillegg var det ukentlig sang- og musikkaktivitet for beboere på Geilotun og Høgehaug våren Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført for 11.gang i egen regi. Det var god oppslutning også denne gangen med 115 deltagere. Sett i forhold til folketall er deltagelsen i Hol kommune i en særstilling nasjonalt. Kommunen ble nominert til Årets UKM kommune for HELSE OG OMSORG Hjemmetjenesten har flyttet inn i nye lokaler i Geilo gamle barnehage, og personalet er samlet. Det er fortsatt svært mange brukere av hjemmesykepleien og det er en klar utvikling på at mange brukere med store behov ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Alle brukere av hjemmesykepleien har skriftlige vedtak. Ved sykdom og ferie må det settes inn vikarer for å gi brukerne det de har vedtak på. Det er liten tilgang på faglærte vikarer og har derfor måtte bruke vikarbyrå og overtid Det er fortsatt en del turister og de kommer ofte i helg og høytider hvor det er lite bemanning Brukere blir tidligere utskrevet fra sykehus og korttidsopphold dette krever mye planlegging og resurser Hjemmesykepleien har ikke mulighet til å si nei til brukere fordi vi ikke har plass vi må sette inn ressurser så de får den hjelp de har krav på Antall brukere som får hjemmehjelp har ikke økt i 2014 Andre tjenester knyttet til hjemmetjenesten er dagsenter for demente, demensteam og oppsøkende team. Dagsenter for demente har 14 brukere fordelt fra hele kommunen. Dagsenteret er åpent fire dager i uken og har gjennomsnittlig 77 besøk i måneden. Demensteam gjennomførte i 2014: Første gangs utredning av 26 personer, retesting av18 personer Hjemmebesøk, samtaler, telefonsamtaler/samarbeidsmøte/tlf. fastleger med 71 Antall utredninger som førte til vedtak om tjenester var 21 Oppsøkende team: Antall personer over 80 år uten omfattende tjenester med tilbud om hjemmebesøk: 83 personer, hvorav 10 ektepar, 59 personer takket ja, 24, personer takket nei. Hjemmebesøkene fører i liten grad til kommunale tjenester. Miljøterapitjenesten er en avdeling som gir hjemmebaserte tjenester og dagtilbud til personer med behov for tilrettelegging/ praktisk bistand og opplæring. Avdelingen omfatter tre grupper: Haugtun, Furumo og AKT dagsenter som retter seg til eldre personer med utviklingshemming Stasjonsveien som er et tiltak rundt en person med omfattende tilretteleggingsbehov Kringlemyr 8 er en base for tjenester til hjemmeboende brukere i Geilo området 27

31 I 2014 har to beboere på Kringlemyr 8 valgt å kjøpe seg egen leilighet og flytte ut. Hvordan Kringlemyr 8 skal brukes i fremtiden må kartlegges og defineres. Kravet om sambruk av personalet på Kringlemyr 8 var for å oppnå et sterkere fagmiljø, redusere nattvaktstillinger og bruk av tilkallingsvikarer skal evalueres. Da de fleste i personellet har store stillinger fra før, vil dette lede til overtidsbruk ved oppdekking av fravær. Beboeren på Steensheim flyttet til Stasjonsveien i februar. Prosessen krevde mye planlegging og tilrettelegging etter brukers behov, noe som utløste en del overtidsbruk i den perioden. Det jobbes med å redusere fraværet i et av teamene på Kringlemyr 8 som har mye sporadisk fravær. Det er også brukt mye tid på å utvikle rutiner og kvaliteten på tjenesten med fokus på å plassere ressurser der det er behov. Begge bo- og behandlingssentrene har vært preget av stor aktivitet og høyt belegg både på korttidsplasser og langtidsplasser, spesielt på slutten av året. På grunn av stort press på hjemmetjenestene, har vi opplevd at det til tider har vært vanskelig å skrive ut pasienter fra institusjonene. Dette gjelder både pasienter som kunne gått til omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pasienter som kunne vært hjemme med tett oppfølging. Ellers har institusjonene nådd målene når det gjelder samarbeid både med kulturskolen, frivillige, skole og barnehage og inkludere arbeidstakere som kan falle utenfor ordinært arbeidsliv. Det er gjennomført brukerundersøkelse med både brukere og pårørende og alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtale. Hol kommune har ikke nådd målet og styrket kompetanse i forhold til psykiske lidelser. Psykisk helse er i Hol kommune organisert med en avdeling som i hovedsak tar seg av voksne, mens helsestasjonen har spisskompetanse på psykiske helseproblemer hos barn og unge. Blant de voksne er det fortsatt stabilt antall henvendelser/pasienter. Antall innleggelser på sykehus er fortsatt veldig lav sammenlignet med andre kommuner i fylket/norge. Dette tyder på god kompetanse på avdelingen og godt samarbeid med legene, selv om kapasiteten til tider er presset. Avdelingen yter også dagsentertjenester og legger til rette for aktivitet for mellom 20 og 30 brukere på Huset Steensheim. Dette er et svært viktig forebyggende tiltak som i tillegg til å fremme god helse, reduserer belastningen på helsevesenet. Avdelingen har også satset mye på kurs i mestring av belastning (KIB) og depresjonsmestring (KID) og har gode resultater av dette. Det er fortsatt en utfordring at antall eldre med psykisk lidelser både på institusjon og i hjemmetjenestene stiger. Kommunen har startet arbeidet med kompetanseøkning på psykisk helse og i pleie- og omsorgsavdelingene og med å vurdere tilrettelagte boligforhold for å imøtekomme disse utfordringene, men her er vi ikke i mål. I 2014 kom det nye sentrale retningslinjer om oppfølging av mor og barn i perioden rett etter fødsel. Mor og barn skrives nå tidligere ut fra sykehus og ansvaret for oppfølging i denne perioden er derfor blitt overført til kommunen. I kommuner som ligger nær sykehuset, gir sykehuset oppfølging gjennom en barselpoliklinikk, men i Hol må helsestasjonen også følge opp dette. Dette har ført til økte arbeidsoppgaver for vår tjeneste. Det har vært store utfordringer rundt oppfølging av enkeltelever med psykiske vansker. Den største utfordringen for tjenesten er at antall elver som trenger oppfølging har økt kraftig. Skolehelsetjenesten/psykisk helse barn og unge har samarbeidet tett med skolen, BUP og barnevern for å følge opp disse elevene. Det har fått konsekvenser for andre deler av tjenesten som skolehelsetjeneste ved barneskolene og generelt forebyggende arbeid. Dette er en uheldig 28

32 situasjon, ettersom elever i barneskolen ikke får den hjelp og oppfølging de burde hatt. Det at det forebyggende arbeidet ikke blir gjennomført kan føre til nye kull elever med sammensatte psykososiale vansker. HVA SKAL VI MÅLE Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2014 RESULTAT HOL ,00 100,0 95,0 100,0 100,0 100,0 Legetjenesten har hatt høy aktivitet i året som har gått, totalt har avdelingen hatt ca kontakter hvor av ca på Geilo legesenter og resten ved Hol legekontor. Avdelingen har jobbet mye med elektronisk kommunikasjon mellom legekontorene og kommunen/ spesialisthelsetjenesten for å effektivisere og avvikle alle svar som kommer på papir. Dette arbeidet vil fortsette i Legetjenesten har bidratt med prosjektleder til nødnettprosjektet i Hallingdal og det er nå innført i hele Hallingdal. Nødnettet gjør at legevaktstjenesten i kommunen blir tettere knyttet til den akuttmedisinske beredskapen og behandlingen av disse pasientene. Det skal innføres nasjonalt legevaktnummer , dette prosjektet er utsatt fra sentrale myndigheter og derfor satt på vent. Fysio og ergoterapitjenesten er en sentral bidragsyter til at helse og omsorgstjenesten i Hol kan framstå som en helhetlige og gode. I 2014 ble antall fysioterapeutstillinger i avdelingen redusert med 75 %. I forhold til samhandlingsreformen intensjoner om kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten og raskere tilbake til hjemkommunen, er dette en uheldig utvikling. Pasientene som kommer tilbake til kommunene etter sykehusopphold, har mer komplekse og krevende behov enn tidligere, og behovet for intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering øker. Dette får betydning for kompetansebehov, kapasitet, roller og ansvar for helsepersonell kommunehelsetjenesten. Oppgaver som tidligere ble utført i spesialisthelsetjenesten, overføres til kommunene uten at kompetansen til å utføre disse oppgavene nødvendigvis finnes der. Det er derfor viktig å opprettholde denne kompetansen i framtiden. Andre sentrale utviklingsoppgaver som fysio- og ergoterapitjenesten har deltatt i siste år er: Tidlig innsats og forebygging: I 2014 ble det i samarbeid med helsestasjonen, jobbet med å konkretisere fysioterapeutens oppgaver og rolle innenfor skolehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt nye utfordringer som barn med overvekt og psykiske problematikk Velferdsteknologi: Bruk av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag for å kunne løse framtidens omsorgsutfordringer. En av ergoterapeutene deltar i dette i samarbeid sammen med rådgiver i stab og Ål kommune. Hverdagsrehabilitering: Tjenesten har vært hatt undervisningsopplegg for hjemmetjenesten i samarbeid med sykepleier i PLO, det har vært utprøvd hos noen brukere og vil utvikles videre i samarbeid med hjemmetjenesten i NAV sine tre samfunnsmessige funksjoner er å gi: Mulighet for arbeid Mulighet for meningsfull aktivitet Mulighet for inntektssikring i henhold til lovfestede rettigheter 29

33 Disse funksjonene påvirkes av arbeidsmarkedet. I Hol kommune har arbeidsledigheten vært lav sammenlignet med resten av landet. Ved utgangen av 2014 var arbeidsledighetsprosenten i kommunen på 0,9 %, og gjennomsnittet for landet var da på 2,7 %. NAVs analyse av arbeidsmarkedet viser at ledighetsnivået har vært stabilt i 2014 for Buskerud, men at det er tegn på svekkelse av arbeidsmarkedet med redusert etterspørsel etter arbeidskraft og færre utlyste stillinger. I 2014 har Hol kommune hatt en økning i antall brukere som har blitt innvilget økonomisk sosialhjelp, men kommunen har likevel langt lavere utgifter til økonomisk sosialhjelp enn andre sammenlignbare kommuner. NAV Hol jobber kontinuerlig for å bistå sosialhjelpsmottakerne med å bli selvforsørget og uavhengig av sosialhjelp. Dette kan være tiltak med mål om å få innpass i arbeidslivet, få annen lovmessig ytelse som de har rett på, eller bedre den økonomiske situasjonen gjennom økonomisk rådgivning. Som i 2013, er det en økning i antall brukere som har behov for og som har fått tilbud om støttekontakt. Evalueringene viser at dette er tiltak som betyr mye for mange, for å bryte en isolert tilværelse og få gjennomført fritidsaktiviteter. Det kan være utfordrende i enkelte saker å rekruttere støttekontakter i forhold til konkrete bestillinger som brukere har. NAV har i 2014 jobbet for å følge brukere tettere opp, ved å evaluere enkeltsaker hyppigere og tidsbegrense vedtak, for på den måten å få tak i om det er endringer i brukers behov. HVA SKAL VI MÅLE Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2014 RESULTAT HOL ,8 10,0 11,0 GJENNOMFØRTE BRUKERUNDERSØKELSER PLO hjemmetjeneste brukere PLO institusjon brukere PLO institusjon - pårørende Psykisk helse FORRIGE MÅLING HOL For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. MÅL ,5 3,7 3,6 3,6 3,5 3,5 RESULTAT HOL ,2 3,5 3,8 PLAN OG BYGGESAK Byggesaksavdelingen hadde i 2014 fortsatt økning i antall søknader i fra tidligere år. I 2014 mottok avdelingen 631 byggesøknader, som er en økning på 10,1 % i fra Hoveddelen av økningen gjelder søknader om ferdigattester. Generelt hadde kommunen rask saksbehandling av byggesøknaden og behandlet søknadene god innenfor lovpålagte frister. 12 saker (1,9 %) ble av ulike grunn ikke behandlet innenfor lovpålagte frister. 30

34 Elektronisk søketjeneste BYGGSØK ble benyttet betydelig mer i 2014, med en økning på 48,5 %. Det var kun 7,4 % av søknadene som ble sendt inn ved denne tjenesten. Kommunens byggesaksavdeling har tilsynsmyndighet etter plan- og bygningsloven. Alle innmeldte ulovligheter er fulgt opp eller er under oppfølging. Det er utført 22 tilsyn på byggeplassen. I 2014 ble det gitt 10 pålegg om retting Fylkesmannen i Buskerud behandlet 11 klager fra Hol kommune. Av klagesakene fikk Hol kommune medhold i ti av sakene. En sak ble omgjort. Byggesaksavdelingen gjennomførte våren 2014 en «åpen dag» på servicetorget. Her kunne aktuelle søkere på mindre byggetiltak få hjelp av saksbehandler til utfylling av søknaden. Dette tilbudet ble godt mottatt og det var et stort fremmøte. I 2014 ble det arbeidet med 27 reguleringsplaner. Det ble ferdigbehandlet en områdeplan og fem detaljreguleringsplaner. Det ble vedtatt fem mindre endringer av planer. Vedtatt områdeplan var områdeplan for Holsåsen. Hol kommune er ajour med alle planer. Med bakgrunn i vedtak i prinsippsak «arealpolitikk for varme og kalde senger» har det vært oppstart av planarbeid angående omregulering fra næring til fritid tilrettelagt for utleie. I 2014 ble det søkt om 35 delinger av eiendom. Dette er en økning på åtte saker fra Mange av fradelingssøknadene er dispensasjoner og trenger politisk behandling. Flere av sakene må behandles både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Kommunen har noe etterslep av saker fra 2014 inn i Saksbehandlingstiden vurderes å være akseptabel. TEKNISK ETAT Teknisk etat har ansvaret for forvalting, drift og vedlikehold av kommunale veger, gang- og sykkelveger, og mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten der kommunen har ansvar. Vedtatte «Hovedplan kommunale veger» og «Vedlikeholdsplan kommunale veger» ble revidert i 2014 med tanke på gjennomførte tiltak i forbindelse med tidligere ekstraordinært vedlikehold. Disse planene er levende dokumenter som oppdateres og justeres etter hvert som tiltak gjennomføres. De blir benyttet til å prioritere nødvendige tiltak på Hol kommunes kommunale veger og gang- og sykkelveger. Det er et mål at dagens standard på disse typer veger opprettholdes eller forbedres. Det er gjennomført generelt vedlikehold av kommunal park og grønt i Det gjelder spesielt årlig sommervedlikehold av Ustedalsfjorden Rundt, samt utvidet drift og vedlikehold av det nyoppussede Geilo sentrum. Opprenskning av grøntområde Håkonsettjødn i Hovet er også gjennomført i Det har vært en normalisering av antall oppmålingsforretninger de siste fem årene (midlere verdi ca. 160 i året). Antall rekvisisjoner i 2014 var 142 saker. Avholdte oppmålingsforretninger i 2014 var 148 saker. Totalt ble 155 saker avsluttet i Restansen av saker som ikke er påbegynt er 35 saker. Pr er det 57 saker som er påbegynt, men ikke endelig avsluttet. Saker vil bli fortløpende avsluttet våren

35 Tiltaket Geodataplan (ajourføring av kartdata) ble gjennomført i Nytt høydegrunnlag ble tatt i bruk, NN2000. I Hol kommune er det ikke vesentlige endringer i forhold til det gamle høydegrunnlaget fra Det ble arbeidet videre med bygningsregister for kommunale bygningsmasse i Register/databasen brukes videre i forbindelse med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av Hol kommunes bygningsmasse, og det er blitt oppdatert fortløpende etter hvert som det har skjedd endringer med bygningsmassen. En egen «Eiendomsmelding for Hol kommune 2014, kommunal bygningsmasse» ble behandlet av kommunestyret i desember Arbeid med salg av vedtatte bygningsobjekter har fortsatt i Hol brannvesen har hatt 111 utrykninger i Dette er fordelt på 79 utrykninger ved Geilo brannstasjon og 32 utrykninger ved Hol Brannstasjon. Det er gjennomført lovpålagt opplæring i 2014 for mannskap som har manglet opplæring i henhold til lovverket. Det ble gjennomført branntilsyn på 36 særskilte brannobjekt etter dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er gjennomført 1144 feiing, tilsyn og inspeksjon av bolighus, og 1572 feiing, tilsyn og inspeksjon av fritidsboliger i I forbindelse med Trøo-ulykken 3. september 2014 deltok Hol brannvesen med 16 mann. Det ble først gjennomført søk av boliger og anleggsområde. Deretter dreide evalueringen i ettertid konkluderte med at Hol brannvesen fungerte godt under innsatsen. Nødnett fungerte meget bra som kommunikasjon mellom nødetatene, og innsatsledelsen på skadestedet var meget bra. Involvert mannskap fra Hol Brannvesen er fulgt opp i henhold til rutiner for debrifing i etterkant av hendelsen. Hol kommune har i 2014 overtatt en del nytt VA-ledningsnett i forbindelse med eksisterende og gjeldende «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og vannmiljø» (gamle inngåtte utbygningsavtaler). I tillegg er det inngått flere nye utbyggingsavtaler med private aktører for kommunal overtakelse ved ferdigstilling av VA-anleggene. Teknisk sekretariat har behandlet 219 søknader om fritak fra kommunale avgifter og gebyrer, 22 tilbyggsaker som krever økning av VA-gebyrer, 150 tilkoblingssaker og 11 tilkoblingsaker hvor tilkoblingen ikke er meldt Hol kommune. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Av interkommunalt samarbeid kan nevnes Kommunerevisjon IKS, Hallingdal Renovasjon IKS, Retura Val-Hall AS, Vinn AS, IKA Kongsberg, Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken. Regionrådet i Hallingdal, Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol, Skatteoppkreveren i Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol, felles barnevern i Hallingdal, felles legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal, Miljørettet helsevern i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter. Hol kommune er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol og Kleivi Næringspark. Hol kommunestyre behandlet i sak nr. 45/14 IKT-samarbeidet i Hallingdal, En egen vertskommuneavtale med Gol kommune ble vedtatt med den forutsetningen at de aktuelle IKT-stillingene som hører til Hol kommune (2014) videreføres med Hol kommune som 32

36 arbeidsgiver og arbeidssted. I tillegg fikk rådmannen fullmakt til å arbeide videre med organiseringen av strategisk IKT-utvikling og faggruppene. Det regionale skole- og barnehageprosjektet for IKT, der Hol kommune er vertskommune, er gjennomført i samsvar med intensjonene i avtalene. Nye Oppad, der Hallingdalsregionen er med i styringsgruppa for utviklingen av ny programvare, skulle vært innført som nytt administrasjonsprogram i skolene fra høsten Det er utsatt til høsten 2015 grunnet forsinkelser i programutviklingen. Programmoduler for SFO og barnehage blir utviklet i løpet av Its learning omfatter både skoler og barnehager. Det er holdt kurs for barnehagene med tanke på å nytte its learning i kommunikasjonen mellom barnehage og foreldre. Bruken til nå er forholdsvis lav. Barnevernet har også i år opplevd en vekst i saker som er alvorlige og komplekse. Til tross for dette, viser regnskapet for Hol kommune et underforbruk på kr ,- i forhold til vedtatt budsjett. Det er i 2014 blitt satset på å styrke barnevernets eget tiltaksapparat fremfor å leie inn kompetanse eksternt. Det er i løpet av året etablert et eget familieteam bestående av høyt kvalifisert personale. Ved å satse mer på gode og kvalifiserte tiltak i hjemmet, styrkes det forebyggende arbeidet. På denne måten ønsker man å redusere alvorlige saker og omsorgsovertakelser. Det har i 2014 vært lagt ned en stor innsats for å bedre interne rutiner og få ned avvik, noe tall fra Fylkesmannen viser at man har lykkes med. HVA SKAL VI MÅLE Andel (%) undersøkelser innen barnevern med behandlingstid over tre måneder Andel (%) barn med tiltak per med utarbeidet plan FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2014 RESULTAT HOL ,3 5,0 0 78,0 100,0 87,0 PPT for Ål og Hol har ansvar for sakkyndighetsarbeidet for barn i barnehager og elever i grunnskolen i kommunen. 15,8 % av alle elever i grunnskolen i Hol kommune hadde i 2014 vedtak om spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova. I tillegg til kartlegging og vurdering av hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud for disse elevene, skal PPT hjelpe skoler og barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling. PPT har hatt en viktig rolle i «Felles løft»-prosjektet som veileder for skoler og barnehager og sitter i prosjektgruppa for Steg 3, som nå planlegges. PPT for Ål og Hol, ledere i skoler og barnehager og lærere som har ansvar for spesialundervisning, har en fagdag i løpet av året. I 2014 var tema «Spesialundervisning og tilpassa opplæring». 33

37 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Medarbeiderperspektivet beskriver og vurderer organisasjonsmessige forhold og forhold som innvirker på medarbeiderens arbeidssituasjon som trivsel på arbeidsplassen, kompetanseutvikling og likestilling. Organisasjonskartet under viser den politiske- og administrative organisasjonsstrukturen i Hol kommune. Grønne bokser angir den politiske organisasjonen, blå den administrative. Kommunestyret Utvalg for Kultur og Levekår Utvalg for Plan og Utvikling Kommuneplan utvalget Partssammensatt utvalg Formannskap Kontrollutvalg Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling, lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan, byggesak og landbruk Servicekontor Sentraladministrasjonen Rådmann Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk Stab Bibliotek Kulturvern Barn - Unge Barnehager 5 Grunnskoler 3+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun Bo- og behandlingssenter Høgehaug Bo- og behandlingssenter Hjemmetjenesten Miljøterapiavdelingen Helsestasjon Fysio-og ergoterapiavdelingen Legetjenesten Psykisk helse NAV 1) Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/- prosjekt Driftsavdeling Kart/Oppmåling Brann/Feiing Eiendomsavdeling 1) NAV samler tidligere statlige tjenesteområder (Arbeidsetat og Trygdeetat) og kommunale tjenesteområder som sosialtjeneste, økonomisk bistand og tjenester til flyktninger/innvandrere i en etat. NAV kontoret styres av en leder som rapporterer både til kommunen og til stat ved NAV direktøren i Buskerud. Den politiske organisasjonsstrukturen har vært uforandret i denne valgperioden. Den administrative organisasjonsstrukturen, innenfor hovedstrukturen (etatsmodellen), har vært i kontinuerlig forandring. Geilo barneskole og Hol ungdomsskole (HUS) er slått sammen til en skole, Geilo barne- og ungdomsskole. Det ble gjennomført en organisatorisk endring i østre dalføre ved at administrasjonen ved Holet skule og Hovet skole ble slått sammen fra 34

38 Kommunestyret vedtok i Handlingsprogrammet for å slå sammen skolene i østre dalføre til en skole. Lien barnehage er flyttet til Geilo nye barnehage. Dagali barnehage er opprettholdt som egen barnehage som en del av Dagali og Skurdalen oppvekstsenter. Opprettelse av en egen eiendomsavdeling under teknisk etat hadde sitt første driftsår i Hjemmetjenesten i vestre og østre dalføre er slått sammen. Det er for tidlig å se den fulle effekten av struktur- og organisasjonsendringene. Felles ledelse av skolene i østre dalføre ga ikke forventet resultatet og kommunestyret vedtok en sammenslåing av skolene i østre dalføre fra Etter ett års drift har eiendomsavdelingen tilpasset seg den nye hverdagen. Avdelingen leverer gode forvaltning-, drift- og vedlikeholdstjenester for kommunal bygningsmasse og gir god støtte til brukere av kommunale bygg. Det er utarbeidet etiske retningslinjer med trafikklysmetodikken som brukes i gjennomføringen av etiske diskusjoner på alle arbeidsplasser. Slike diskusjoner gjennomføres minst en gang i året, i tillegg til konkrete situasjoner som oppstår. Etiske retningslinjer inneholder også prosedyre for varsling av uetisk atferd. Alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtaler i I tillegg er det gjennomført ledersamtaler og oppfølging av lederavtaler. Hol kommunes arbeidsgiverstrategi har tre fokusområder: Omdømmebygging Effektivt og synlig lederskap Rekruttering I 2014 har hovedfokuset vært på temaet effektivt og synlig lederskap. Det er gjennomført to ledersamlinger med bistand av prosessveiledere fra KS. Hol kommune fikk kr ,- i OUmidler til gjennomføringen av ledersamlingene. Utgangspunktet for ledersamlingene var lederavtaler og oppfølging av de åtte lederkriteriene i lederavtalen. I tillegg var det fokus på kommunens framtidige utfordringer. Arbeid med egen lederrolle og utvikling vil fortsette med utarbeidelse av personlig handlingsprogram, fokus på de to viktigeste endringsbehovene i egen virksomhet og hva en som leder kan gjøre for å møte disse behovene. Arbeidsgiverstrategien om effektivt og synlig lederskap ble også fulgt opp på følgende måte i 2014: Det var satt opp 23 kortkurs om aktuelle kommunale tema for de ansatte. På kortkursene brukes interne kursholdere. Faste møteplasser mellom arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte som en fast ordning. Det er oppfølging i forhold til medvirkningsveileder, oppfølging med hjemmel i hovedavtalen. Blåsebelgen er et elektronisk nyhetsbrev som går ut til alle medarbeidere og politikere i kommunen. Nyhetsbrevet hadde 10 utgivelser i Det ble tildelt kr ,- i stipendmidler, og utbetalt kr ,- i forbindelse med ulike videre- og etterutdanningstiltak i Lokale forhandlinger ble gjennomført etter planen høsten Samlet resultat på kr ,- 35

39 Hol kommune hadde totalt to lærlinger i 2014, begge innenfor helsefagarbeider. Målsettingen var 5 lærlinger. Grunnen til at målsettingen ikke ble nådd skyldes mangel på søkere til lærlingeplassene. Rekrutteringsregnskapet viser en ytterligere nedgang i 2014 på inngåtte arbeidsavtaler. Grunnen er delvis innføring av stillingsstopp som et ledd i tilpasningen til nye økonomiske rammebetingelser Faste arbeidsavtaler Midlertidig arbeidsavtaler (vikariat) Midlertidig arbeidsavtaler (engasjement) Midlertidig lærlingekontrakter Totalt I tillegg til nedbemanning i etatene vedtok kommunestyret at det skulle vurderes en reduksjon av antall stillinger i sentraladministrasjonen. Resultatet er at det er foretatt en reduksjon i sentraladministrasjonen med 5 stillinger: Plan/bygg/landbruk: 1,5 stillinger. Samfunnsutviklingsavdelingen: 0,5 stillinger. Formannskapskontoret: 2,0 stillinger. Turistinformasjonen: 1,0 stillinger. Kultur- og oppvekstetaten: 11,7 stillinger. Helse- og sosialetaten: 1,3 stillinger Teknisk etat: 2,0 stillinger i permisjon er ikke erstattet i Full økonomisk virkning av bemanningsreduksjonene vil skje fra Ny samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble underskrevet med NAV arbeidslivssenter fra Hol kommune har vært IA-virksomhet siden starten av ordningen. IA-avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Nye delmål med tiltaksplan for IA ble vedtatt i arbeidsmiljøutvalget (AMU) høsten Hol kommunes tiltaksplan har tre hovedmål: 1. Sykefraværsreduksjon 2. Tilrettelegge for flere med redusert funksjonsevne 3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor hvert enkelt hovedmål. Som IA-virksomhet har kommunen en del særskilte rettigheter: 1 42 av disse avtalene er interne endringer. 36

40 1. Egen fast kontaktperson i NAV til hjelp til oppfølging av sykemeldte. 2. Bedriftshelsetjenesten får en egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å tilbakeføre langtidssykemeldte. 3. Utvidet arbeidstakers mulighet til å bruke inntil 24 egenmeldingsdager. 4. Tilretteleggingstilskudd fra NAV. Lokale sykefraværsretningslinjer ble revidert etter sentrale regelendringer fra 1. juli 2014, og ferdigstilt i løpet av november Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i Hol kommune har i 2014 gjennomført fem møter og behandlet 15 saker. Av de viktigste sakene var medarbeiderundersøkelse i regi av bedrekommune.no, vurdering av tiltak for fysisk aktivitet, hundehold i offentlige bygninger, status på avviksmeldinger, ny samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, mål for Hol kommunes IA-arbeid, KIB-kurs for utsatte arbeidstakergrupper, OU-prosess kultur- og oppvekst våren 2014, informasjon om løpende byggeprosjekter, vurdering av verneområder i kommuner og HMS-aktivitetsplaner for Som en fast ordning deltar HAVA BHT (bedriftshelsetjenesten) på møtene i arbeidsmiljøutvalget. Hol kommune hadde inngått en avtale med HaVa BHT på 220 timer for Det ble gjennomført oppdrag tilsvarende 212 timer i virksomheten. Timeregnskapet fordelte seg på følgende måte: Kultur- og oppvekst - avtalte timer 53 - brukte timer 76 Helse- og sosial avtalte timer 86 - brukte timer 59 Teknisk etat avtalte timer 53 - brukte timer 52 Overordnet nivå, planlegging, møter m.m. - brukte timer 25 Teknisk etat har brukt sine avsatte timer, helse- og sosial brukte 20 timer mindre enn avsatt timeressurs. Disse timene ble overtatt av kultur- og oppvekst. Hava BHT har deltatt i dialogmøter, bistand i forbindelse med oppfølging av sykemeldte, åpen konsultasjon, arbeidsmiljøutvikling knyttet til miljøterapitjenesten, risikovurdering i hjemme-tjenesten, planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i eiendomsavdelingen og periodisk arbeidshelseundersøkelse for ansatte ved Geilo renseanlegg og feierne. I kultur og oppvekstetaten har det vært størst aktivitet innenfor temaet omorganisering og endring. Barnehagestyrerne har gjennomført «helsefremmende lederskap» med HAVA, en planlagt oppfølging fra Fokuset er på styrer som leder i en endringsprosess. Samtidig er hver barnehage fulgt opp av HAVA på områdene omorganisering, indre og ytre struktur. Legemeldt sykefravær viser en økning i de to første kvartalene i 2014 sammenlignet med tilsvarende periode i I tredje kvartal av 2014 er det nedgang i forhold til tilsvarende periode i Dette er basert på statistikk fra NAV. Totalt sett for hele året er det legemeldte sykefraværet på 5,63 %. Det er en økning i det legemeldte fraværet fra 5,25 % i

41 Legemeldt og egenmeldt fravær HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2014 RESULTAT HOL 2014 Nærvær (%) 94,5 % 95,0 94,0 % Målet med den inkluderende arbeidslivsavtalen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, og bedre arbeidsmiljøet, i tillegg til å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. Nærværet har en negativ utvikling fra 94,5 % i 2013 til 94,0 % i 2014 (sykefravær på 6,0 %). I tabellen er både legemeldt og egenmeldt fravær tatt med. Nærværet er bedre enn landsgjennomsnittet for kommunesektoren. Hol kommune har som mål å oppfylle nasjonale krav til likestilling og mangfold. Kommunen har mål om jevn fordeling av kvinner og menn. Det kjønn som er underrepresentert innenfor barne- og ungdomsarbeid skal oppfordres til å søke. For stillinger hvor arbeidsoppgavene/tjenestene retter seg mot innbyggere eller mottakere med flerkulturell bakgrunn skal det vurderes om personer med flerkulturell bakgrunn skal oppfordres til å søke Gjennom IA-avtalen har Hol kommune utviklet egne delmål for sykefravær, personer med redusert funksjonsevne og avgangsalder. Gjennom IA-avtalen har kommunen satt aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Tabell over brøkstillinger i Hol kommune viser at flere medarbeidere har fått økt sine stillingsandeler i forhold til tidligere. Det er en stor nedgang i antall medarbeidere i stillingsstørrelse 1-49 %, i forhold til stillingsstørrelse % er det en økning i antall medarbeidere. Stillingsstørrelse Kvinner Menn Totalt 1-49 % % % Aldersfordelingen viser at 58,13 % av medarbeiderne befinner seg i aldersspennet år år år år år Totalt Kvinner Menn år

42 Pensjonsregnskapet i KLP I 2014 var det 48 medarbeidere på seniorpolitiske tiltak. Det er en økning på åtte medarbeidere fra medarbeidere har redusert stilling, 19 medarbeidere har en ordning med bonus, se tabell under. I 2014 har det vært en økning på AFP-avganger. Etat Reduserte Red. stillingsprosenter Erstatta Bonus Sum bonus stillinger, antall vikarer Sentraladmin 4 70 % ,- Teknisk etat % ,- Helse- og sosial ,87 160,87 % ,- Kultur- og oppv % 110 % ,- Sum ,87 % ,- De seniorpolitiske tiltakene ble revidert av kommunestyret i Ett av tiltakene er muligheten til å redusere stillingen med 10 %, men med opprettholdelse av full lønn (62 år 64 år). Ordningen gjelder tilsatte i stillingsstørrelser fra 75 % % stilling. For stillinger under 75 % utbetales seniorbonus. Fra 62 år til og med 63 år, kr ,- pr. år. Fra 64 år til og med 66 år, kr ,- pr. år. Lederne har lederavtaler og seniortiltak blir vurdert i forbindelse med inngåelse/fornyelse av lederavtalene. Det er et hovedmål at ledere arbeider i hel stilling uten reduksjon i arbeidstida. 39

43 ØKONOMIPERSPEKTIVET Regnskapet for Hol kommune presenteres i eget dokument og behandles som egen sak. Regnskaps- og årsmeldingsdokumenter finnes her; Regnskap og årsmelding. Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet Hol og Ål er tatt ut fra tallgrunnlaget i årsmeldingen. 16. mars 2015 ble ureviderte tall for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet i 2014 publisert, jf. KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering). Gol kommune har ikke levert tall innen fristen og er ikke med i gjennomsnittsbetraktningene for Hallingdal. Hol kommune har hatt svake driftsresultat de siste par årene. Høyt aktivitetsnivå med et samlet investeringsvolum i anleggsmidler på 540 mill. kr i femårsperioden har ført til økt lånegjeld og økte kapitalutgifter i form av lånerenter og låneavdrag. Kapitalutgiftene påvirker driftsresultatet og bidrar således til lavere økonomisk handlefrihet. Reduserte energiinntekter fra kraftrettighetene og fra egenproduksjonen sammen med stagnasjon i skatteinngangen, reduserer handlingsrommet ytterligere. Hol er inne i en snuoperasjon og utviklingen fra 2013 til 2014 viser en høyere inntektsvekst enn utgiftsvekst. Samtidig flater utgiftsveksten seg noe ut. Regnskap 2014 for Hol kommune ga et negativt netto driftsresultat på 20,7 mill. kr. Budsjettert driftsunderskudd var på 7,8 mill. kr så det reelle driftsunderskuddet (merforbruket) i 2014 ble 12,9 mill. kr. Underskuddet ble dekket inn med netto merinntekt bundne fond (0,1 mill. kr), med reduksjon i budsjettert avsetning til disposisjonsfond (8,6 mill. kr) og overføring fra drifts- til investeringsregnskapet (4,2 mill. kr). Det regnskapsmessige resultatet er balansert i null med en slik sammensetning: netto merforbruk sektorene mindreinntekter energiomsetning mindreinntekt skatt og rammetilskudd (frie inntekter) netto innsparing renteinntekter, renter og avdrag på lån, redusert avsetning disposisjonsfond merinntekt bundne fond redusert overføring til investeringer -6,7 mill. kr -2,5 mill. kr -5,2 mill. kr 1,5 mill. kr 8,6 mill. kr 0,1 mill. kr 4,2 mill. kr Netto driftsresultat betraktes som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Inntil nylig har minst 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode blitt ansett som tegn på en sunn kommuneøkonomi. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi har foretatt en ny vurdering av 3 prosent regelen og konkludert med at nivået for kommunesektoren som helhet bør reduseres fra 3 til 2 prosent. For kommunene inklusiv Oslo og eksklusiv fylkeskommunene anbefales et nivå på 1,75 prosent. Noe av bakgrunnen for denne nye vurderingen er at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer fra og med 2014 ble flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 40

44 Mill. kr HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Figuren viser utviklingen i netto driftsresultat over en 5 års periode. Flyttingen av momskompensasjonen fra drift til investeringer i 2014 gjør at driftsresultatet ikke er direkte sammenlignbart med årene forut. Nasjonalt sett viser de foreløpige regnskapstallene at kommunenes økonomi ble noe svekket i 2014 i forhold til året før. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 1, , , ,3 prosent av driftsinntektene, mot 2,3 prosent i Korrigert for regnskapsendringen anslås netto driftsresultat til 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette er en reell bedring av driftsresultatet i forhold til Pila for Hol kommune peker i riktig retning og resultatet er bedret fra -8,3 prosent i 2013 til -4,3 prosent i I resultatet for 2013 ligger det et ekstraordinært avdrag på 20 mill. kr og korrigert for dette så ville resultatet for 2013 vært -4,2 prosent. Korrigert for kompensasjon av merverdiavgift på investeringer i 2014 så ville resultatet blitt -1,1 prosent, dvs. en reell bedring på 3,1 prosentpoeng fra 2013 til Etter flere år med høyt investeringsnivå, stagnasjon/reduksjon i skatteinntekter og reduserte inntekter fra kraftrettighetene og egenproduksjonen av kraft, er det tegn som tyder på at Hol er i ferd med å endre kursen til det bedre. Figuren viser utviklingen i inntekter og utgifter i perioden Inntektene øker mer enn utgiftene fra Samtidig flater veksten i utgiftene seg noe ut. Inntektene er korrigert for momskompensasjon på investeringer. Utgiftene er korrigert for premieavvik og Netto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 3,7 2,8 2,1 2,0 2,1 2,0 1,5 540,0 520,0 500,0 480,0 460,0 440,0 420,0 premiefond. Finansinntekter og finansutgifter er inkludert. Avskrivningene er erstattet med renter og avdrag på lån. Ekskluderes de finansielle transaksjonene ville veksten i utgiftene vært tilnærmet null fra 2013 og Veksten i inntektene ville økt med ytterligere et par millioner kroner. 5,0 8,5 4,4 2,7 2,3 2,5 1,1 1,2 1,0-0,5 Inntekter og utgifter , Inntekter 438,9 460,2 506,1 480,9 488,8 Utgifter 447,7 448,4 495,1 516,6 521,2 41

45 Driftsinntektene var på 479,2 mill. kr i 2014, dvs. 9,8 mill. kr mer enn budsjettert. Dette kan relateres med om lag en halvpart hver til ekstraordinær overføring fra Ørteren og kompensasjon for merverdiavgift på drift. Energiomsetning 22,5 % Driftsinntekter ,2 mill. kr Naturressursskatt 4,4 % Skatt på inntekt og formue 25,2 % Skatteinngang inkl. naturressursskatt var på 141,5 mill. kr dvs. 2,0 mill. kr, Vann, avløp, renovasjon, slam, eller 1,4 %, mindre enn i feiing/ettersyn (selvkost) Øvrige Budsjettet var på 150,0 mill. kr og 10,1 % brukerbetalinger og leieinntekter mindreinntektene ble 8,5 mill. kr. Skatt 6,0 % på inntekt og formue inklusiv naturressursskatt for landets kommuner var 1,9 pst høyere enn inngangen for Ref. tilskudd og andre refusjoner 13,3 % Rammetilskudd 18,5 % Hol fikk tildelt 107,6 mill. kr i rammetilskudd i Med en skatteinngang pr. innbygger på 26,0 % over landsgjennomsnittet bidro Hol til fellesskapet med 19,0 mill. kr gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet. Netto utbetalt rammetilskudd ble således 88,6 mill. kr i. Dette var 2,6 mill. kr mer enn budsjettert. Skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd (frie inntekter) i 2014 utgjorde 48,1 % av driftsinntektene. Dette var 1,6 prosentpoeng høyere enn i Andelen vedrørende, refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger, leieinntekter, vann, avløp etc. var på 29,4 %. I 2013 var denne andelen på 30,3 %. Vann, avløp etc. økte sin andel fra 7,6 % i 2013 til 10,1 % i 2014, brukerbetalinger/leieinntekter økte sin andel fra 5,8 % til 6,0 % og refusjoner/tilskudd reduserte sin andel fra 16,9 % til 13,3 %. Inntektene fra energisektoren har stor betydning for Hol kommune. Naturressursskatten er relatert til energisektoren og sammen med energiomsetningen utgjorde inntektene herfra 26,9 % av de totale driftsinntektene. 1 prosentpoeng lavere enn i Strømprisene har vært lave de siste par årene og i 2014 var inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen om lag halvparten av gjennomsnittlig årlig inntekt for perioden , dvs. 43,3 mill. kr mot 83,0 mill. kr. Inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen var budsjettert med 50,0 mill. kr i 2014 og med bakgrunn i lave strømpriser og derav lav budsjettoppnåelse, vedtok styret i Ørteren kraftverk KF, etter anmodning fra kommunen, å overføre 5,0 mill. kr fra egenkapitalen i Ørteren. Nettoinntektene fra energiomsetningen ble bokført med 125,4 mill. Energiomsetning (mill. kr) Kraftrettigheter og produksjon Ørteren/Ustekveikja 43,3 54,6 90,0 77,0 82,0 Overført fra egenkapitalen Ørteren Kraftverk KF 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utbytte fra Ustekveikja Energi AS 1,4 3,0 10,0 2,0 0,0 Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF 1,1 1,1 1,4 1,2 1,2 Regulerings- og konsesjonsavgifter 17,2 16,5 15,8 15,7 15,8 Tilskudd til drift renseanlegg på Geilo, E-CO 0,8 0,9 0,8 0,7 0,7 Eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg og linjenett 41,5 40,7 36,9 30,4 30,4 Naturressursskatt 20,9 22,7 22,3 21,8 21,4 Sum inntekter 131,2 139,5 177,2 148,8 151,5 Skatt -5,8-4,8-7,4-5,5-8,8 Netto 125,4 134,7 169,8 143,3 142,7 42

46 kr i 2014 og dette var 3,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Regnskapsmessig reduksjon fra 2013 til 2014 var på 9,3 mill. kr. Hol kommune sine kraftrettigheter forvaltes av Ustekveikja Energi AS. Salg til kommunens egne anlegg og til markedet i 2014 var i alt 75,8 mill. kr. Etter fradrag av utgifter til kjøp av kraft og til administrasjon, 37,8 mill. kr, gjensto 38,0 mill. kr som ble overført til kommunen. Dette var 11,9 mill. kr mindre enn i Volumet av omsatt kraft i 2014 var på ,61 MWh (megawatt timer) til en pris på kr 144,90 pr megawatt time eller 14,49 øre omregnet til kilowatt timer. Ørteren Kraftverk KF dekker alle kostnader og utgifter i tilknytning til Hol kommune sin eierpart i Ustekveikja Kraftverk DA. Overskudd av kraftsalg fra Hol kommune sin part i Ustekveikja Kraftverk DA blir inntektsført i Ørteren Kraftverk KF. Driften i 2014 har gått som normalt og begge kraftverkene har hatt relativt høyt produksjonsnivå. Prisene har holdt seg lave og prognosene indikerer fortsatt lave priser i tiden framover. Ørteren Kraftverk KF gikk med et overskudd på 4,9 mill. kr i I 2013 var overskuddet på 9,2 mill. kr. Kommunens driftsutgifter var på 507,1 mill. kr i 2014, dvs. 24,3 mill. kr mer enn budsjettert. Brorparten av merutgiftene, 20,5 mill. kr, knytter seg til lønn og sosiale utgifter, (pensjonspremie og arbeidsgiveravgift). Lønnsutgiftene utgjorde 61,5 % av de totale driftsutgiftene. Dette var en økning på 0,7 prosentpoeng fra I lønna inngår årets premieavvik (avviket mellom betalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad) med netto 12,2 mill. kr (inntektsført) og fjorårets premieavvik med 5,7 mill. Fordelt pr type kraft Andelskraft Konsesjonskraft Totalt 2014 Totalt 2013 Salg til egne anlegg ,81 0, , ,08 Salg til markedet , , , ,21 Kjøp , , , ,74 Adm kost , , , ,87 Resultat , , , ,68 Volum MWh , , , ,78 Resultat pr. MWh 118,69 151,06 144,90 199,10 Lønn, oppgavepliktige godtgjørelser og sosiale utgifter 61,5 % Driftsutgifter ,1 mill. kr Avskrivninger 5,1 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod. 15,1 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteprod. 9,9 % Overføringer 8,4 % kr (utgiftsført). I tillegg er det inntektsført 5,2 mill. kr fra premiefondet. Premieavviket og premiefondet bokføres under sentraladministrasjonen. Kultur og oppvekst sammen med helse og sosial hadde 76,4 % av de totale lønnsutgiftene. De øvrige driftsutgiftene utgjorde til sammen 38,5 % mot 39,2 % i Andelsmessig økte avskrivninger med 0,5 prosentpoeng, varer/tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen økte med 0,6 prosentpoeng, varer/tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen ble redusert med 1,3 prosentpoeng og overføringer ble redusert med 0,5 prosentpoeng. 43

47 Sentraladministrasjonen bokførte et mindreforbruk på 14,4 mill. kr i Selve driften (eksklusiv premieavvik/premiefond) gikk med et overskudd på 4,0 mill. kr. Her utgjorde merinntekter 3,8 mill. kr. Premieavvik og bruk av premiefond hadde et netto positivt budsjettavvik på 2,3 mill. kr. Finansielt var det, på grunn av øremerkede midler, et netto merforbruk av bundne driftsfond på 1,5 mill. kr. Sentraladministrasjonen dekket i tillegg 9,6 mill. kr av årets regnskapsmessige underskudd på 12,9 mill. kr ved reduksjon i budsjettert avsetning til Kultur og oppvekst 25,6 % Helse og sosial 34,6 % Sentraladministrasjon 13,5 % Avskrivninger 5,1 % Driftsutgifter ,1 mill. kr disposisjonsfond med 8,6 mill. kr og 1,0 mill. kr i redusert overføring til investeringsregnskapet. Kultur- og oppvekstetaten nådde ikke innsparingsmålet som var satt for etaten i En innsparing på 10,0 mill. kr ble vanskelig å realisere. Etaten hadde et overforbruk på 6,6 %, tilsvarende 6,4 mill. kr. Dette til tross for at 11,7 årsverk ble borte bl.a. pga. naturlig avgang. Disse ble ikke erstattet. Våren 2014 tilsatte etaten flere medarbeidere i midlertidige stillinger på grunn av ekstraordinære behov. Det vil avhjelpe tilpassingen i 2015 fordi de ikke får fornyet engasjement. Det arbeides stadig med økonomistyring i avdelingene. Det er spesielt fokus på reduksjon av antall ansatte fortrinnsvis i skolene. (Etter at regnskapet var avsluttet ble det avdekket en feil i fordelt pensjonspremie vedrørende Statens Pensjonskasse. Det var en fortegnsfeil som utløste en dobbelteffekt på 2,4 mill. kr. Det reelle underskuddet til kultur og oppvekst i 2014 er dermed 8,8 mill. kr. Feilen vil bli korrigert i 2015 og det regnskapsførte underskuddet i 2014 blir stående på 6,4 mill. kr). Helse og sosialetaten hadde et merforbruk på 6,0 mill. kr i Dette utgjorde 4,4 %. Resultatet kommer til tross for at etaten har arbeidet systematisk med økonomistyring og innsparing. For å møte budsjettmålet, 5,0 mill. kr reduksjon, utarbeidde etaten en «mulighetskatalog», der alle avdelinger bidro til innsparinger. Av de 5,0 mill. kr som skulle spares, klarte etaten ca. 3,5 mill. kr. Dette, sammen med god budsjettstyring, førte til at den økonomiske situasjonen så bra ut halvveis i meldingsåret. I siste halvår har antall pasienter og brukere økt i samtlige avdelinger, og det har vært mer utfordrende å holde budsjettene. Teknisk 21,2 % Teknisk etat hadde et mindreforbruk på 1,0 mill. kr i Selve driften gikk med underskudd på 0,5 mill. kr. Reduserte avsetninger til selvkostfond sparte inn 1,5 mill. kr i forhold til budsjett. 44

Petter Rukke (Ap), Solveig Håtveit Markegård (Krf), Hanne Haatuft (H) 18/13 13/00492-1 Styreverv/representatasjonsverv -Etablering av "valgnemnd" 3

Petter Rukke (Ap), Solveig Håtveit Markegård (Krf), Hanne Haatuft (H) 18/13 13/00492-1 Styreverv/representatasjonsverv -Etablering av valgnemnd 3 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Dato: 25.04.2013 kl. 17:00 18.25 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild Kjøl (H),

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Slik har vi det i Hol Informasjon basert på årsmelding 2014 Ordlek Her er det minst 29 navn fra Hol. Ring rundt navnene og se hvor mange du finner. Svarene finner du på s.17. Navnene er forlengs, baklengs,

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Detaljregulering for Ågotdokk/ Holsåsen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Kommunestyret Dato: 29.01.2014 kl. 17:00 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. 95/13 13/04869-1 Kleivi Næringspark. Budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. 95/13 13/04869-1 Kleivi Næringspark. Budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017 MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 11.11.2013 kl. 9:00 14.15 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Tony Arild Kjøl (H), Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas

Detaljer

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Hol kommune Formannskapet Dato: 30.01.2014 kl. 10:00. (Merk møtetidspunktet) Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes snarest til Hol kommune,

Detaljer

Erik Kaupang (Ap), Petter Rukke (Ap), Jan Arne Øen (Ap), Harald Havikhagen (Ap) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen

Erik Kaupang (Ap), Petter Rukke (Ap), Jan Arne Øen (Ap), Harald Havikhagen (Ap) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Dato: 28.11.2013 kl. 17:00 18.20. Sted: hus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony Arild Kjøl (H), Sissel

Detaljer

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2013 RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET...

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2013 RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... Årsmelding 2013 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS RESULTATVURDERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... 26 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET... 34 ØKONOMIPERSPEKTIVET...

Detaljer

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Statusrapport for stier - og løyper i Hol kommune.

Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen. Statusrapport for stier - og løyper i Hol kommune. MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 30.01.2014 kl. 10:00-11.30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Tony Arild Kjøl (H), Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas

Detaljer

Petter Rukke (Ap) for Sissel Hovland. Formannskapssekretær Steinar Hammerbøen

Petter Rukke (Ap) for Sissel Hovland. Formannskapssekretær Steinar Hammerbøen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Formannskapet Dato: 08.04.2013 kl. 13:00-14.55. Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Slik har vi det i Hol Informasjon basert på årsmelding 2015 Quiz Dette er blomster vi finner i Hol kommune. Kan du navnene? Svar på side 17. 2 Årsmeldingen for 2015 finnes i sin helhet på hol.kommune.no

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas Kolderup (H), Even Grue Rygg (H), Mathias Eide Sataøen (H) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen

Ingjerd Almås Anfinset (H), Jon Andreas Kolderup (H), Even Grue Rygg (H), Mathias Eide Sataøen (H) Formannskapssekretær Steinar Hammersbøen MØTEPROTOKOLL Hol kommune Kommunestyret Dato: 07.03.2013 kl. 17:00 18.40 Sted: Hol kommunehus, tingsalen Arkivsak: 12/00850 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Tony

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Årsmelding 2011. Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012. Foto: Terje Bjørnsen

Årsmelding 2011. Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012. Foto: Terje Bjørnsen Årsmelding 2011 Behandlet i Hol Kommunestyre sak nr. 31/12 den 31.05.2012 Foto: Terje Bjørnsen Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE...

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET...

HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... Årsmelding 2012 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET... 24 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET... 32 ØKONOMIPERSPEKTIVET... 38

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

9/13 13/01150-7 Prosjekttilskudd 1. halvår 2013 2. 10/13 13/01568-1 Valg av nytt medlem til trivselsutvalget ved Høgehaug 5

9/13 13/01150-7 Prosjekttilskudd 1. halvår 2013 2. 10/13 13/01568-1 Valg av nytt medlem til trivselsutvalget ved Høgehaug 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg for kultur og levekår Dato: 11.04.2013 kl. 15:30 17.00 Sted: Bardøla høyfjellshotell Arkivsak: 12/00192 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Line

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Slik har vi det i Hol

Slik har vi det i Hol Slik har vi det i Hol Informasjon basert på årsmelding 2013 Vet du dette om Hol Kommune? 1. Hvor mange innbyggere er det i Hol kommune? a: ca 4500 b: ca 6000 c: ca 5000 2. Hvor mange flyktninger bosatte

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten»

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten» Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2014 45798/2014 2014/4336 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/151 Formannskapet 03.09.2014 Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Sak 31-2015 Tiltaksplan for Hallingskarvet nasjonalpark 2016-2019. Forvalters innstilling

Sak 31-2015 Tiltaksplan for Hallingskarvet nasjonalpark 2016-2019. Forvalters innstilling MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 17.12.15. Dato: 17. desember 2015 Tid: kl. 08:00 12:00 Sted: Park hotell Vossevangen, Voss Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder). Kjell

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Årsmelding 2011. Foto: Terje Bjørnsen

Årsmelding 2011. Foto: Terje Bjørnsen Årsmelding 2011 Foto: Terje Bjørnsen Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE... 5 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 POLITISK VIRKSOMHET... 6 OPPFØLGING

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEINNKALLING. HOL kommune Formannskapet. Dato: 04.11.2013 kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040

MØTEINNKALLING. HOL kommune Formannskapet. Dato: 04.11.2013 kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 MØTEINNKALLING HOL kommune Formannskapet Dato: 04.11.2013 kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 TILLEGG TIL SAKSKART Side Saker til behandling 93/13 13/03845-6 Handlingsprogram

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Valgprogram for Hol Høyre

Valgprogram for Hol Høyre Valgprogram for Hol Høyre kommunevalget 2015 Hol Høyre vil sørge for å ta vare på den viktigste råvaren vi har, naturen, for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye gjennom bære kraftig bruk

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016

Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 Formannskapets innstilling til kommunestyret 16.12.2015 Utlagt til alminnelig ettersyn 15.11.2015-15.12.2015 Hol kommune Saksutskrift

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: Sakstittel: 10/1212 HANDLINGSPROGRAM 2011 2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Handlingsprogram

Detaljer

STATUSRAPPORT FRA PROSJEKT STIER OG LØYPER I HOL KOMMUNE

STATUSRAPPORT FRA PROSJEKT STIER OG LØYPER I HOL KOMMUNE STATUSRAPPORT FRA PROSJEKT STIER OG LØYPER I HOL KOMMUNE Prosjekt: Stier og løyper i Hol kommune Prosjekteier: Hol kommune v/rådmann Prosjektgruppa v/leder: Else Karin Berg Tafjord Levert styringsgruppa:

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Søknad om støtte fra næringsfondet - Spirit Beauty salong. Klar Hytte as - Søknad om tilskudd fra Kommunalt Næringsfond

Søknad om støtte fra næringsfondet - Spirit Beauty salong. Klar Hytte as - Søknad om tilskudd fra Kommunalt Næringsfond MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 28.05.2015 kl. 16.00 19.55 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 12/00623 Møtende Tor Oscar Magnussen (Nes Høyre), Kjell Ålien (Nes Arbeiderparti), medlemmer:

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune Intensjonsavtale mellom Rauma og Vestnes kommuner Om å skape en ny felles kommune Versjon Anledning Redaktør 07.03 Avsluttende forhandlingsmøte Aak Rauma TR/OV/BRR 2 Del I Overordna perspektiver Visjon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/01866-1 Arkivkode. 047 Saksbehandler Annette Karterud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Retningslinjer for "Fritidsbebyggelse

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET MØTEINNKALLING KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET Møtedato/sted: 02.12.2010 Formannskapssalen, Kulturhuset kl: 20.00 SAKLISTE: Godkjenning av

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer