MAGASIN FOR REVY, TEATER OG ANNEN SCENEKUNST HÅLOGALAND AMATØRTEATERSELSKAP HATS-MAGASINET 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAGASIN FOR REVY, TEATER OG ANNEN SCENEKUNST HÅLOGALAND AMATØRTEATERSELSKAP HATS-MAGASINET 1"

Transkript

1 MAGASIN FOR REVY, TEATER OG ANNEN SCENEKUNST HATS-MAGASINET 1 HÅLOGALAND AMATØRTEATERSELSKAP

2 UTDRAG AV VEDTEKTER: 1: FORMÅL Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) er en interesseorganisasjon for aktører, utøvere og samarbeidspartnere i det frivillige scenekunstfeltet i Nord-Norge. HATS drifter et kompetansesenter som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk. 2: OPPGAVER HATS skal være aktiv deltaker på de arenaer der lokal, regional og nasjonal kulturpolitikk utøves. HATS kompetansesenter skal tilby veiledning, kurs, registøtte, workshops, prosjekter, seminarer, manuskonsultasjoner til medlemmer og andre brukere. Disse igangsettes på grunnlag av uttrykt behov hos medlemmer og andre brukere. HATS skal delta aktivt i utvikling av et teaterfaglig nettverk for å oppnå disse målene. TILLITSVALGTE: Styreleder: Anne Marit Bjørnflaten Gjestene avslørte ikke prestens identitet på avstand på grunn av hans sorte parykk. Styremedlemmer: Finnmark: Ken Are Johnsen Troms: Anne Grethe Kristensen Nordland: Lindor Lorentzen 1. vara: Finnmark: Ingeborg Hanssen Mauseth Troms: Ørjan Steinsvik Nordland: Siri Vembre 2. vara: Finnmark: Siri Broch Johansen Troms: Monica Karlstad Nordland: Pia Birgitte Jessen Valgkomitè: Nordland: Reinert Aarseth Troms: Pernille Dahl Johnsen Finnmark: Hanne Grete Einarsen ANSATTE: Irene Nordhaug Hansen Daglig leder Johanne Kjelsberg Kontorleder Elin Danielsen Rådgiver Kari Lydersen Rådgiver Vil du elske henne og ære ho også når ho arbeider overtid? Presten sørget også for å hindre framtidige ekteskapsutfordringer. HATS MAGASINET REDAKTØR: Irene Nordhaug Hansen PRODUKSJON: Kari Lydersen ARTIKKELSKRIBENT I DETTE MAGASINET: Pernille Dahl Johnsen GRAFISK DESIGN: Lise Kihle Designstudio TRYKK: Lundblad Media FORSIDEFOTO: Ondskapens makt av Vardøhus musikkteater. Foto: Christian Bråtebekken En god porsjon humor og at det ikke var blasfemisk, samt ekte «kostymer» gjorde vielsen til den beste bryllupsopplevelsen i mitt liv, uttalte prestens søster. Alle foto: Steinar Storelv 2 HATS-MAGASINET

3 Leder Både medlemmer i frivillige organisasjoner og politikere bruker mye tid på å forklare den norske frivilligheten. Det er på høy tid at vi blir mer effektive når kunnskap om og rammen for det frivillige arbeidet gis videre. Dersom regjeringspartiene har til hensikt å fylle intensjonserklæringen for frivillig sektor med noe mer enn politiske godord, må samspillet mellom offentlig og frivillig sektor konkretiseres. Det er ikke tilfredsstillende å late som om vi alle automatisk har den samme forståelsen av hvilken organisasjonskultur man ønsker seg i Norge. Ikke alle har fått overført taus kunnskap og vet hva arbeid i en komité eller ett styre krever. Dersom vi fortsatt tror at frivillige organisasjoner er de viktigste byggesteinene i vårt demokrati, bør vi klare å utforme et lovverk som organisasjonene skal virke innenfor. Slik hindrer vi at foreningsformen gir eller blir brukt til framtidige rettsvillfarelser. Kunstløft med samarbeid Gjennom å arrangere seminaret «Redesign av amatørteaterbevegelsen?» ønsker vi å undersøke hvorvidt mer samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner kan gi et kunstfaglig løft til det frivillige scenekunstfeltet. Eli Borchgrevink daglig leder i Buskerud teater og samarbeidspart for seminaret serverte en fortreffelig formulering: Jeg elsker ordet «samarbeid». I kulturfeltet går man inn med sine forskjellige identiteter med ulik erfaring og kompetanse. Smeltegryta blir da så rik, og det oppstår et hav av muligheter. «Fusjon», derimot, krever at enhetene presses sammen, og man får en ny felles identitet, og egen integritet og mang- fold smuldrer bort. Hennes synspunkt går godt overens med HATS sitt motto for samarbeid: «Med to små pengesekker når vi et større mål». Der scenekunsten strekker til Likevel gir aktivitetene store ringvirkninger. Videoopptak og streaming har langt på vei erstattet de skriftlige referatene, de muntlige fortellingene og behovet for innsiktsfulle kommentarer i vår tid. Med denne utviklingen får vi et større fokus på presentasjonsteknikk og talegaver. Dette er «artifakter» som scenekunstnere har spesialkompetanse på. Vi ser en utvikling der scenekunstneres kompetanse etterspørres til oppdrag utenfor teaterscenen i langt større grad enn før. Vi har derfor tro på at HATS-kursene for konferansierer samt kurs innen presentasjonsteknikk, som begge er under planlegging, vil være interessant for flere enn bare medlemmer i revy- og teatergruppene. Selv om det er mange som er medlemmer i revy- og teaterlag i nord, så er det også noen som spiller ut sine karakterer i den mer private sfære. I min familie har vi Hugo. I sommer debuterte han som prest. Hans bror Ole Jørgen ville gifte seg med sin Katrine, samtidig med hennes bror William og hans Guri. De trodde at det ville bli grei skuring å få presten eller byfogden til å stille i de vakre omgivelsene på Kvaløya, men nei: vielsene ble stoppet av kravet om vigslet jord og lørdagsfri. Ekteskapet ble derfor i all hemmelighet inngått hos byfogden på fredag. Gjestene som trodde de var invitert til bursdagsfest kom til naustet, og da velkomstdrinken var servert, ble gjestene med i utendørs bryllupsforestilling. «Presten» Hugo var iført en gammel prestekjole og pipekrage lånt hos en ekte prest, som var informert om bruken. Med innsikt i de liturgiske grep ispedd en god dose humor, ble ekteskap inngått under tørrfisken og Guds åpne himmel. Tekst: Irene Nordhaug Hansen HATS-MAGASINET 3

4 Gjennom prosjektsamarbeid kommer vi i kontakt med teaterutøvere fra andre land. Her er deltakere fra prosjektet Nordic Light/Nordiske Ljus. Foto: HATS 60 årsjubileet markeres uten kake og høye glass, men med gratis kurs til medlemmene. Foto: HATS Hilsen til HATS Hålogaland Amatørteaterselskap er en av de eldste kulturorganisasjonene i Nord-Norge, og inngår i vårt felles kultursamarbeid gjennom «Den nordnorske kulturavtalen». Med sitt langvarige og kontinuerlige virke i hele landsdelen, har HATS vært med på å prege utviklingen av kulturfeltet. HATS fyller rollen som veileder og inspirator innenfor den voksne, frivillige scenekunsten, men fremfor alt er deres langsiktige teaterarbeid mot barn og unge med på å bygge kulturlivet, der de unge bor. HATS skaper møteplasser for amatører og profesjonelle, de har forankring i det frivillige kulturlivet i bygd og by, og de bistår med kunnskap og ressurser. Alt dette skaper samfunnsengasjement, fellesskap, lokal utvikling og stolthet over egen tilhørighet. Dette er verdier som vi hegner om. HATS har en unik mulighet til å nå ut til et bredt lag av befolkningen, og er med dét en viktig aktør som bidrar til å sette våre prioriteringer ut i handling. HATS benytter sin jubileumsfeiring til å sette fokus på, og styrke, satsingen mot de teaterinteresserte unge i landsdelen vår. Vi gratulerer med jubileet! Med vennlig hilsen Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune 4 HATS-MAGASINET

5 HATS har behov for samarbeid med mange frilans scenekunstnere for å dekke instruktørbehovet. Nettverksorganisasjonen RadArt samler mange profesjonelle aktører, deres arbeid blir lagt merke til i en nasjonal sammenheng. Foto: HATS HATS har ikke økonomisk ryggrad for å reise ut å se medlemmenes forestillinger. Derfor er det årlige årsmøtet og regionale kurs en viktig arena å møtes på. Foto: HATS Begrepene «scenekunst», «stedspesifikk kunst» og «publikumsdeltagelse» åpner definisjon av HATS-instruktørenes virkefelt. Foto: Eline Petrine Johansen I samarbeid med Sadio Nor har vi prøvd ut kurs i skuespillerteknikk, der barna medvirket inn i forestillingen som del av kursopplegget. Forestillingen var en del av programmet for «Den kulturelle spaserstokken». Foto: Ingun A. Mæhlum HATS-MAGASINET 5

6 Da HATS ble til Bakgrunnen for stiftingen av Hålogaland Teaterselskap, opphavet til Hålogaland teater og Hålogaland Amatørteaterselskap. I Nord-Norge hadde det vært stor teater- og revyaktivitet i godt over 100 år før andre verdenskrig, men ingen overbygning og landsdelsdekkende organisering av scenekunsten. På Magerøya for eksempel, hadde alle de små samfunnene revyaktivitet med både dans og teater rundt juletider. Dette var vanlig i de små samfunn i landsdelen hvor idretts- og ungdomslagene oftest sto som arrangører av revyene. Inntektene gikk gjerne til egne sportsanlegg eller til sosiale hjelpetiltak. Dette var en samfunnsaktivitet som var populær og hadde mange positive sider. Også i de små nordnorske byene var det stor teater- og revyaktivitet. Etterkrigstida skapte nye utfordringer for de kulturelt interesserte, og teaterentusiastene over hele landsdelen la ned et banebrytende arbeid av i etterdønningene av krigen. Teaterlag ble dannet i nesten alle byene (Narvik, Tromsø, Harstad, Mo, Bodø osv), og revyaktiviteten ble igjen viktig i bygdesamfunnene. Selv i nedbrente Finnmark fikk de dannet et flott teaterlag i 1948, Hammerfest Studiescene, en nesten utrulig satsing i ly av gjenoppbyggingen. Og i Kirkenes fikk de oppført nybygget Malmklang med stor scene. Den som virkelig forsto betydningen av god organisering, var Lars Berg (Tromsø). Forfatter, lærer, kulturentusiast og sosialist. Han kjempet for både teater, teaterhus, språk og scenekunst. Berg hadde i flere år snakket om å få etablert landsdelens eget teater, der man skulle fremføre landsdelens historier på nordnorske dialekter, og der rollene gjerne skulle spilles av landsdelens egne skuespillere. Berg hadde god hjelp av Thor Gravdahl (Narvik), en god venn gjennom 25 år, og Harry Westrheim (Tromsø/Bodø) som begge fungerte som sparringspartnere og støttespillere i Bergs arbeid for et nordnorsk teater. Lars Berg skrev brev, og brukte sine politiske og kunstneriske venner i sentrale strøk som støttespillere i en kamp som varte i seks-syv år før etableringsmøtet ble en realitet. Blant annet stod den verbale kampen mot Riksteatrets makt og innflytelse sentralt. Avisinnleggene og debattene var lange og til dels hårde, men Bergs evne til avvæpning med poesi, med slagkraftige og gode argumenter, og ved hjelp av empati med teaterfolket førte han stadig nærmere målet. Med en uuttømmelig kraft stod Berg gjennom prosessen, og til slutt fikk han samlet en rekke kommuner fra landsdelen til et møte i Narvik 28. mars Forut for dette hadde Berg 6 HATS-MAGASINET

7 og Westrheim lansert teateridéen på en improvisert pressekonferanse i Narvik våren 1953 med påfølgende stor debatt. Men i 1954 ble altså Hålogaland Teaterselskap (HTS) stiftet. Begivenheten ble omtalt i alle media, og det kom inn hilsningstelegrammer fra utrolig mange kunstnere og teaterfolk, for eksempel Arnulf Øverland som skrev: «Nord- Norge har gitt oss stor diktning, selvfølgelig skal de ha sitt teater. Slik blir Norge større og rikere.» Målet med HTS var i utgangspunktet å danne et profesjonelt teater i landsdelen, Hålogaland Teater. Men i vedtektene ble det understreket at det måtte stå en samlet kraft bak idéen og at teaterlag og revyforeninger måtte være kjernen i arbeidet mot en profesjonalisering av teaterarbeidet i nord. Etter denne pangstarten med tilslutning fra nesten hele landets kunstelite, startet arbeidet mot realisering. Lars Berg ble valgt til styreleder og hadde sin egen plan, et profesjonelt Hålogaland Teater. «Junges trupp» var en av prosjektteatrene på 90-tallet. Bildet er fra Festspillene i Nord-Norge Foto: Ola Røe Revymiljøet i Nord-Norge adopterte fort kostymer, scenografier og lignende fra de omreisende revyene i mellomkrigstida. Bildet er hentet fra den kjente revyvisa om «Magedutti» spilt av et revylag i Narvik rundt «Magedutti» var opprinnelig en dansk populærmelodi, og var en skandinavisk kjempehit på revyscenene. Fra v.: Gerd Ljunggren, Hilma Hagen, Karl Eklund, Greta Liden, Malin Liden. Tekst hentet fra Eilertsen J. H. bok «Teater utenfor folkeskikken», 2004.Foto: M. Lind/Narvik kommune fotosamling. Hans gamle venn Jack Fjeldstad (fengselskamerat fra Grini fangeleir under krigen) fikk rollen som Jan Baalsrud i filmen Ni liv. Den skulle spilles inn i Tromsø og områdene rundt, og Berg ansatte han som teatersjef på Hålogaland Teater. Fjeldstad tok imot tilbudet og var teatersjef på HT i ett år, uten teaterhus og skuespillere, men med godt mot og stor entusiasme. Men da Fjeldstad var ferdig med filmen, dro han tilbake til Nationaltheatret og HT var tilbake til «start». Økonomien var og ble et problem. Ingen bevilgninger av noe format kom til HTS, og hele prosjektet gikk mot en pinefull død. (Finansieringen besto hittil kun i tilskudd fra Narvik og Tromsø). Kampen stod mellom Riksteatrets syn om et tilbud til folket fra Oslo og HTS sitt mål om et teater forankret i landsdelens egne idéer og verdier. I denne debatten stod kulturminister Birger Bergersen sentralt. Han og Lars Berg kom aldri på bølgelengde. Bergersen var politiker fra landsdelen, men forankret i statssystemet sørpå han talte Riksteatrets sak. I 1959 ble et nytt teaterutvalg oppnevnt av staten med Jens Chr. Hauge som leder, og på nytt våknet Bergs kamphumør. Innstillingen var negativ til HTS, men Stortinget skulle drøfte saken. Dermed dro Berg til Oslo ens ærend for å få penger til HTS fra Stortinget. Etter lange møter med politikerne, fikk HTS statlige bevilgninger, rett nok små (kr ,-), men kontinuerlig drift var sikret. Vedtaket gikk ut på at midlene skulle disponeres av HTS, men skulle sikre driften av amatørteaterlagene. Dette kom teaterlagene, lag og foreninger til gode. Tromsø Teaterlag fikk æren av å være med på den første HTS forestilling, Nitouche. Flere lag kom deretter med i HTS-samarbeidet. En profesjonell instruktør ble ansatt (Gunnar Skar) og teaterlag i Harstad, Mo, Narvik og Hammerfest Studiescene produserte forestillinger på begynnelsen av tallet i HTS sin regi. HTS var selvsagt samarbeidspartner da landsdelen endelig fikk sine festspill. Harstad Teaterlag stod for Selshemnaren av Vera Henriksen, mens Tromsø Teaterlag spilte Kranes Konditori av Cora Sandel. Denne semiprofesjonelle HTSutgaven, med teaterlag og profesjonell hjelp fra instruktør, og noen ganger med skuespillere fra teatrene i sør, ble en stor suksess. Dette styrket landsdelens ry som foregangsaktør i kulturaktivitet. HTS var kommet for å bli. Tekst: Jens Harald Eilertsen JENS HARALD EILERTSEN er forfatter og forlegger. Har skrevet en rekke kulturhistoriske bøker og underviser i teaterhistorie på Norges Arktiske Universitet. HATS-MAGASINET 7

8 Deltakere fra både Nordland, Troms og Finnmark deltok på høstens instruktøropplæring i barneteater. Foto: HATS Barna er vårt kulturelle grunnfjell Innsatsen til instruktørene i det frivillige feltet er helt avgjørende for barna våre og lokalsamfunnet, og derfor må vi støtte dem gjennom tilbud om kompetanseheving. Hver eneste dag samler frivillige instruktører barn og unge til teaterøving. Her får barna erfaringsbasert kunnskap. De tar del i en særegen tradisjonsoverføring og arv gjennom felles gjøren, utenfor det etablerte opplæringssystemet. Instruktørene vet at barn er skapende individer, og lar dem derfor oppleve verden gjennom aktiv deltakelse. De ser og hører barnet, og lar barnet få erfare verden gjennom kunst og samhandling. Dette er med å legge grunnlaget for at barnet stiller sterkere i møtet med virkeligheta og voksenlivet. Det er med på å utvikle barnets mellommenneskelige kompetanse og evne til filosofisk livsanskuelse. Denne delen av mennesket trenger næring slik at barnet kan utvikle seg til et helhetlig menneske. Instruktørenes engasjement for ungene våre er av enorm betydning. Hundre språk Den italienske barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi har skrevet diktet Et Barn Har Hundre Språk. Her beskriver han det nyfødte barnet som et individ med kompetanse og nysgjerrighet, klar til å bruke hele seg i møte med verden. Imidlertid frarøves barnet nittini av de hundre språkene gjennom måten skolen og kulturen vår er organisert. Barnet skal inn i den samme formen som alle andre, og de individuelle mulighetene som ligger i hvert barn viskes ut. De frivillige instruktørene er med å legge til rette for at alle de hundre språkene får utfolde og utvikle seg i trygge omgivelser. Den frie leken spiller hovedrollen, den voksenstyrte leken spiller birollen. Det er slik den frie kunsten får gode vekstvilkår. For at barn skal tørre dette, må noen vise dem at deres mening er viktig. At de er viktige. Dette er instruktørens aller største oppgave. Først da gis barnet plass som menneske, først da kan kunsten utfolde seg. Tekst: Elin Danielsen HATS INSTRUKTØROPPLÆRING I teatret finner du aldri to streker under svaret. Her finnes ikke riktig eller galt, bare uendelige muligheter. Denne frigjørende tanken er ledetråden i HATS sin instruktøropplæring, som ble etablert våren Opplæringa er svært etterspurt, og HATS har i år gjennomført to semester med fulle kurs. Det viser at opplæring for de frivillige ildsjelene etterspørres, og ved å imøtekomme etterspørselen bidrar vi i HATS til å styrke vårt unike kulturelle grunnfjell. INST RUKTØR- OPPLÆRINGEN Instruktøropplæringa er et tilbud som starter både vår og høst. Samlinger våren 2015: 30. januar - 1. februar mars mars Les mer på 8 HATS-MAGASINET

9 Les mer på KURSTILBUD Kurset Innføring i norsk folkedans fra NTNU går over to samlinger og gir 15 studiepoeng. Datoer for samlingene våren 2015 er: april i Tromsø og juni i Harstad. Foto: Tom Benjaminsen. Drømmen om en dansende mann Til tross for sine 102 år, dagdrømmer Signe Landmark ennå om å være i armene til en dansekavaler. Signe var med i gymnastikklaget i Olympiatroppen i 1936, og marsjen inn på stadion foran Hitler gjorde inntrykk. Kanskje var det nettopp dette som førte til at hun var aktivt med i motstandsbevegelsen under krigen som medlem av gruppa XU. Hennes arbeid bestod i å renskrive rapporter og sørge for at de på ulike vis nådde den norske delegasjonen i Stockholm. Rapportene ble etter hvert fraktet til London hvor norsk og britisk etterretningstjeneste brukte dem i sitt videre arbeid. Signe ble født på Gjøvik, og var danser på Chat Noir under Jens Book-Jenssens ledelse. Hun flyttet til Tromsø i 1945, hvor hun underviste på Lærerhøgskolen i gymnastikk i 19 år. Signe Landmark hadde stor betydning for dansemiljøet i Tromsø, og drev sin egen danseskole. I tillegg hadde hun en sentral rolle i revy- og teaterscenen i byen. Hun var også i flere år medlem i Tromsø teaterlag, og hadde en finger med i koreografien i mange av byens revyer. Jeg laget dans for mannfolka på revyscenen. «Det er bare å følge musikken» var min instruksjon. Som danser må du lytte til musikken, den forteller deg hva du skal gjøre. Odd Erik Hansen forteller at Signe Landmark hadde koreografien på de fire Bragerevyene han var med i fra 1954 til Hun var en stor inspirator. Det var alltid hun som valgte musikk og instruerte hvordan vi skulle danse. Hun fant alltid musikken før hun fant bevegelsene. Jeg kan huske at hun var bestemt, men samtidig mild. Hun hadde en klar idé om hvordan det skulle være, og hun ga seg ikke før det ble slik hun ville ha det. Tekst: Kari Lydersen Signe Landmark i et solonummer kalt «Bjønnes`n» av Sverre Berg i Tromsø teaterlags revy i Fra Bragerevyen i Fotoene er lånt fra Signe Landmarks private fotoalbum. HATS-MAGASINET 9

10 Bildeveven er laget av laget av billedkunstner Ragnhild Lie fra Stamsund. Foto. Anki Gerhardsen Mind the gap Hvis ingen skriver om kunsten, er det som om den aldri har eksistert. Ta en titt på dette bildet og fortell meg hva du ser. Tekstilkunst? Ja. Bildevev? Javisst. Garn som former ord til en setning? Enig. Men i tillegg er det noe mer. Noe som ligger skjult mellom trådene i denne veven. For de som ikke kjenner landsdelens teaterhistorie så het Hålogaland Teaters aller første forestilling «De e hær æ høre tell». Det var 70-tallet, det var distriktspolitikkens oppvåkning og vår felles nordnorske identitet ble et samlende punkt. Dette punktet er fullt av forestillinger om fellesskap, raushet, gjestfrihet og stolthet. Men denne billedveven er ikke helt med på den forestillingen. Den problematiserer en idé om hvem vi er. Den opponerer. Den erter. Den er kritisk. «Det e`kje hær æ høre tel» er en ytring i en kunstnerisk form. Den kan ikke publiseres som en kommentar i en avis. Der ville den ikke gitt mening. Men den kan allikevel fungere som inngang til en samtale om nordnorsk identitet hvis noen bare sier fra at denne billedveven finnes. Kunst er estetikk. Kunst er nytelse. Kunst er rom for ettertanke. Men kunst er også politikk og samfunnskritikk. Kunstfeltet står for mange av de mest sammensatte, tvetydige og dessuten ofte ikke-verbale ytringene om tiden vi lever i. Men nettopp på grunn av sin komplekse form er disse ytringene avhengig av videreformidling, beskrivelse, tolkning og diskusjon for å bli en del av samtalen om hvem vi er og hvordan vi vil ha det. Ikke mange stikker hodet inn på et galleri i Lofoten for å betrakte en billedvev. Ikke mange ser en teaterforestilling fra en friteatergruppe i Tromsø. Og hvis heller ingen skriver om dem, forsvinner de alle fra virkeligheten. Så alvorlig er det faktisk. 10 HATS-MAGASINET

11 Og det paradoksale ligger her: Det produseres stadig mer kunst, men stadig mindre kunstkritikk. Det snakkes mye om å legge til rette for kunstnere og kunstnerisk arbeid, men kritikkens avgjørende funksjon som synliggjører, debattskaper og budbringer av denne kunsten er underkommunisert. De store mediene gir stadig færre oppdrag til anmelderkorpset, VG har nettopp besluttet å kutte kraftig ned på all form for kritikk og lokal presse i resten av landet driver knapt nok med kritikk overhodet. Det kan høres ut som en trist situasjon for kunstnerne, men det er adskillig mer urovekkende enn som så: Mangelen på kunstkritikk er et demokratisk problem fordi det i bunn og grunn begrenser kunstnernes ytringsfrihet og ytringsrom. Et samfunn som ikke passer på å skape en arena og oppmerksomhet rundt ulike former for ytringer blir et fattigere samfunn. Hvis ingen skriver om kunsten mister vi samtaler og debatter. Vi mister tilgangen til en større forståelse av samfunnet vårt, landet vårt, kulturen og virkeligheten vi lever i. Kunstens funksjon som korrektiv blekner. Den som ikke blir hørt og sett, slutter å eksistere. Den mediene aldri skriver om, finnes ikke som aktør i et samfunn. Uten kunstkritikk blir Norge mindre demokratisk. Det er på tide å ta opp kampen. For å passe på ytringsfriheten. Tekst: Anki Gerhardsen ANKI GERHARDSEN er journalist og teaterkritiker. Gerhardsen skriver for Avisa Nordland og Scenekunst.no, og underviser i journalistikk på Universitetet i Nordland. Asylrevyen ble tildelt juryens fripris på Nordnorsk revyfestival. Begrunnelsen var deres bidrag til debatten om kvalitet og sensur, ved å komme reisende selv om «Gjør døren lav, gjør porten smal» ikke kom med i programmet. Foto: HATS NORDNORSK ANTI-VITAMIN Denne teksten er produsert av kursdeltagere som refleksjonsoppgave på kurset som ble arrangert under Nordnorsk revyfestival på Ørnes sommer Sensur, surking, sneversynthet og sur kritikk hører ikke hjemme i lokal revy. Revyforestillingene lages med stor kjærlighet, samt et ønske om å tilføre humor og trivsel der man bor. En revyaktør er som regel et bevisst og årvåkent medlem av sitt lokalmiljø. Og som bruker sine evner til å utforme kunstneriske uttrykk om samfunnsaktuelle tema. Publikum på en lokal revy er oftest innbygger i det samme lokalsamfunnet som aktørene, og man vet at det er viktig å støtte opp om de som er litt mindre amatører enn en selv slik at man får noen til å lage en revyforestilling. Da er man ikke så interessert i å huske eventuelle flaue følelser som kunne ha oppstått i løpet av forestillingen. Heller ikke når plumpe utsagn eller uvitenhet er satt til skue. Man kan identifisere seg med den risikoen sambygdingene på scenen løper. Revy heime og på festival «Revy er våres medisin, nordnorsk vitamin og sunnere enn tran» het det i ordlyden på åpningssangen på alle forestillinger under Nordnorsk revyfestival. Årets revyfestival satte ytringsfriheten på prøve fra revyscenen. Det var spark i feil retning, altså nedover og ikke oppover. Samehets, homohets og underbuksehumor gjør at noen av numrene bringer frem spørsmålet om vi heller fikk i oss anti-medisin som i tillegg er utgått på dato. Med årets erfaring har Nordnorsk revyfestival fått en nøtt de må knekke, hvordan skal revynumre plukkes ut? Vi som er aktører i revymiljøet har et samlet ansvar for å drive oss i riktig retning. Vi trenger å definerer det kunstneriske ansvaret for en sammensatt forestilling, uten å gjøre revyen et sted for de tannløse kommentarer. Tekst: Cecilie Rostad Johannessen, Nordland, Else Pedersen, Troms Jim Gaute Olsen Finnmark KURSTILBUD I samarbeid med Nord-Norske Bildende Kunstnere og RadArt arrangerer HATS seminaret «Hvem kan ytre seg om kunst» under Vårscenefest 2015 Les mer på HATS-MAGASINET 11

12 Tips for ditt neste revynummer Originalitet, aktualitet og vilje til å være samfunnskritisk skal premieres. Revyscenen er «folkets talerstol», der du kan si din hjertens mening om mye og mangt, særlig om det som er skjevt i samfunnet. Et godt revynummer sparker heller oppover mot styresmaktene enn å ta dem som blir ofre for avgjørelsene. Et godt revynummer skal inneholde en god tekst, og være basert på en god ide. Valg av rollefigur og rolletolkning, samt god formidlingsevne er viktig i alle revynummer, og Norsk revyfaglig senter har lagt disse ingrediensene til grunn for juryens regler i NM i Revy. Budskapet i revynummeret bæres fram av teksten. Revynumrene som skårer høgt har en god idé, og et fortellergrep som får tekstens innhold frem og som fanger vår oppmerksomhet. Da må nummeret ha en konflikt og bevege seg i en retning, mot en slutt som oppsummerer konfliktene i teksten. Teksten skal drive handlingen fremover, og er ofte skrevet delvis i presens slik at handlingen skjer «her og nå». Det er fristende å ta med for mange ideer fordi de er morsomme. «Kill your darlings» er rådet for å rendyrke en retning og en ide. Tekst: Hanne Vilja Sagmo GOD IDÉ Dette kan være originalitet, uventet vinkling av tema, uventede sceniske løsninger, uventede rolletolkninger, uventet sluttpoeng, samfunnskritisk innhold, tydelig konflikt. Med andre ord et tema der de humoristiske poengene, hver for seg eller samlet, viser en originalitet og nytenkning. SCENEFREMFØRELSE God kontakt med publikum, ved hjelp av blikkontakt og gjennom å utvise glede over å formidle. God diksjon og god timing bidrar til å heve nummeret. Hvordan en velger å tolke rollefiguren og skape innhold i denne er viktig for kvaliteten på revynummeret. Du må gjerne overraske publikum i rolletolkningen, slik at en motvirker stigmatiserte framstillinger av karakteren. OVERRASKELSEN Revy er på sitt mest glimrende når den utfordrer publikums holdninger og bryter med publikums forventninger. Overraskende karakter, overraskende tema og situasjoner, eller overraskende sluttpoeng, er det som løfter enkelte revynummer fra «greit nok» til «genialt»! 12 HATS-MAGASINET

13 Finnmark fylkesrevyfestival er et viktig faglig og sosialt møtested, her ved sceneinngangen backestage. Foto: HATS Solli Humorfestival feiret status som regional revyfestival med forestillingen «Pang! sa det» med Sollirevyen Ung. Foto:Rune Ottarsen Sammen med instruktør Tove Solbakk har vi erfart at korte drop-in kurs fungerer godt på festivaler. Foto: HATS Faglig inspirasjon fra koreografikurs ga nye perspektiver på campområdet. Foto: HATS Infrastruktur må på plass i ethvert arrangement, og når mange munner skal mettes, må det gode arbeidsfolk til. Nordnorsk revyfestival sin egen ildsjelspris ble tildelt primus motor på kjøkkenet. Foto: HATS HATS-MAGASINET 13

14 Crossdressing er en metode der man fysisk bygger en karakter med klær og sminke, og gjennom ulike øvelser fyller med liv. Man jobber «utenfra og inn». Foto: HATS Bildet til høyre: Ungdomsutvalget møtes gjennom Skype. Foto: HATS Ungdom skal høres Vi har lært masse som vi vil ta med oss videre i livet! sier Nora B. Henriksen og Henrik S. Valdermo i HATS sitt arbeidsutvalg etter to år med teatercamp. På teatercampene får man jobbet med samfunnsaktuelle tema gjennom ulike teatermetoder. Dette er noe vi og andre deltakere på campen verdsetter. Vi kan lett relatere oss til de scenene, forestillingene og karakterene som vi lager og viser frem. Våre erfaringer med teatercampen er nesten bare positive. Campen tilbyr ikke bare teatererfaring og læring: Man møter også mange hyggelige og fantastiske mennesker. På siste campen var vi sammen med ungdommer fra Russland. Det å delta på en camp med noen som snakket et annet språk, var en stor utfordring. På tross av dette knyttet man seg til personene, og vi ser tilbake på en fin camp og nye vennskap med russiske ungdommer. Vi har lært masse som vi vil ta med oss videre i livet. Den årlige teatercampen er viktig, fordi det gir dypdykk i teatermetoder, kulturtilbud og verdifulle minner for livet. Kurslederne og instruktørene er alltid hyggelige. Disse egenskapene er alfa og omega i det å skape en fantastisk camp. Det er viktig at vår kontaktperson i HATS velger å inngå kontrakter med instruktører som vet hva de holder på med og som kan det å lære bort. Vi setter pris på det å ha et ungdomsutvalg som bidrar i utformingen av teatercampen. Vi i ungdomsutvalget har mulighet til å skape en god camp hvor våre stemmer og meninger blir hørt. I 14 HATS-MAGASINET

15 T EAT ERCAMP 2015 En ukes teatercamp i sommerferien hvor ungdom bor sammen og jobber med samfunnsaktuelle tema gjennom ulike teatermetoder. Les mer på og med at campen har ungdom som målgruppe, er det bra at vi får lov til å bidra og bestemme. Vi kan vel gå så langt at vi tillater oss å si at vi er eksperter på ungdom. Tekst: Nora Bjørvig og Henrik Spantell Valdermo MANDAT FRA STYRET 1. Arbeidsutvalget for teatercampen skal planlegge innhold og praktisk avvikling i samarbeid med administrasjonen. Dette innebærer å velge geografisk sted, tidspunkt og rammer for campen, og campens faglige innhold. 2. Under avvikling av teatercampen skal arbeidsutvalget arrangere sosiale aktiviteter der alle deltagere blir invitert. 3. De av medlemmene i arbeidsutvalget som har mulighet, bes bistå administrasjonen med deling av informasjon om teatercampen på sosiale medier og i egne nettverk. 4. Alle innspill fra arbeidsutvalget skal tas med i evalueringsrapporten om teatercampen. Vil du lage teater der du bor? Er du ung, blakk og teaterinteressert? Frifond teater er en støtteordning for deg som har lyst å drive med scenisk aktivitet. Er dere minst tre personer som ønsker å lage en forestilling, laiv eller et kurs, kan dere søke. Minst en tredjedel av deltagerne i gruppa må være under 26 år, og disse deltagerne skal være en del av gruppas demokratiske struktur. Frifond gir støtte til lokal frivillig aktivitet. Det betyr at dere må gjøre aktiviteten i deres egen kommune, og at dere ikke får penger til lønn eller honorar til de som er med i gruppen. Høres dette spennende ut? Søknadsskjema og kontaktinformasjon finner du på frifond.no. Tekst: Espen Aleksander Evjenth ESPEN EVJENTH er organisasjonsrådgiver hos LNU Norske barneog ungdomsorganisasjoner, hvor han jobber med LNU Frifond teater. HATS-MAGASINET 15

16 Her regisserer Cecilie Terje Strømdahl i Mammon. Foto: O.A. Grøntvedt 16 HATS-MAGASINET

17 Tross suksessen har Cecilie Mosli fortsatt HÅRETE MÅL Malangsjenta Cecilie Mosli stortrives med å bo på Grünerløkka og gleder seg over de nylige prisdryssene i karrieren. Men selve drømmen, det er å få tid til å fortelle de gode nordnorske historiene. Det var en lykke for Cecilie Mosli å vokse opp i miljøet rundt Malangsrevyen, hvor både moren og faren var svært aktive. På landet gjør man som i profesjonelt teater, ifølge Cecilie: Man jobber tett sammen, helt uavhengig av aldersforskjeller. Og det synes Cecilie er noe av det aller, aller fineste. Jeg spilte jo med min egen far og farfar! Og det er en sånn utrolig rikdom å ha med seg som menneske. Altfor mange tror at amatørfeltet er til for å klekke ut talent til den profesjonelle scenen, mener Cecilie, som synes det er å undervurdere amatørteatrets egenverdi. Den store personlige utviklingen man får av å spille og holde på med kunst og kultur, er utviklende for mennesket. Noe av det fineste Cecilie hørte, var når jenter og gutter sa til faren at uten erfaringene fra revyen, hadde de aldri våget å ta ordet på jobb eller i studiet; at tiden i revyen hadde gitt dem noe som menneske, at de levde livet på en bedre måte nå. Og det vet jeg at pappa også ble så utrolig lykkelig over, når folk kom og sa det til han. HATS var viktig Det å velge skuespilleryrket var ikke «helt innenfor normalen» for ei Malangsjente på 80-tallet, men Cecilie visste tidlig at det var det hun ville. Hun tok skuespillerkurs, klovnekurs, instruktørkurs, var på ungdomssamlinger. Jeg gikk alle HATS-kurs det var mulig å ta, ler hun. Disse kursene ga henne muligheten til å utvikle seg og komme opp på et høyere nivå. Altså den gjengen som var der da, Bente Reibo, Kari Levang, Svanhild Hanssen, Ola Moum og Johanne på kontoret (Kjelsberg, red. anm.), var utrolig HATS-MAGASINET 17

18 viktige for meg. De tok meg på alvor. De oppfordret meg til å gå på kurs som egentlig var for voksne. De snakket med meg på ordentlig, støttet meg i å søke mer profesjonelt arbeid. Da jeg kom inn på teaterhøgskolen, så jublet de høyest av alle. Det var veldig rørende. Så ble det musikklinja på Kongsbakken, hvor Cecilie lærte seg noter og musikkhistorie, og satte opp flere musikaler sammen med andre elever, blant andre Espen Lind. At dramalinja ikke var startet opp ennå, er Cecilie bare glad for. For skuespillere er det ekstremt viktig at de har flere ferdigheter. Jeg sier det til unge folk som vil bli skuespillere: Lær deg en kampsport, en dans, et instrument! «Headhuntet» til Mammon Før TV-serien Mammon på NRK hadde Cecilie nesten ikke hatt regi for TV. Mammon-produsentene var på jakt etter en regissør som var flink med skuespillere, og i NRK-systemet hadde hennes arbeid i Radioteatret gitt gode skussmål om at hun hadde «godt lag» med voksne skuespillere. På grunn av ryktene, forhørte produsentene seg videre om henne i teatermiljøet også, og fikk så mange godord at de kontaktet henne. Jeg synes jo det var helt absurd. Jeg trodde jeg bare var på intervju, men jeg fikk tilbud om jobb med én gang. Cecilie synes TV-regi er «knallartig» og er allerede i gang med Mammon 2. Så hva er det du fokuserer på når du jobber med skuespillere, da? Det er at de lytter og snakker sammen når de spiller. Det jeg synes er gøyest med å være regissør, er jo at alle er forskjellige, så jeg tenker mye på hvordan jeg kan få det beste ut av dette mennesket. Du har jo fått mye skryt for skuespillerprestasjonene i den serien. Ja, og skuespillerne syntes det var veldig fint å jobbe, det synes jo jeg var viktig. Jeg er veldig opptatt av at folk skal ha det bra på jobb. Vant over Homeland Det har blitt flere priser de siste årene, både som skuespiller og regissør. I 2012 fikk hun Amanda-prisen for rollen som moren til hovedpersonen Jarle Klepp i filmen Kompani Orheim. En rolle hun var veldig glad for å få, men som også kostet henne mye innsats. I 2001 vant hun Skandinavisk Nasjonalteaterpris sammen med ensemblet på Nationaltheatret for en oppsetning av Jon Fosses Dødsvariasjonar. Der spilte hun hovedrollen. Den rollen er noe av det gøyeste kunstneriske jeg har gjort. Sist ut er Asias største TV-pris; Seoul International Drama Awards. Der fikk hun pris som beste regissør for Mammon, og serien vant også pris for beste mini-serie. En av kandidatene 18 HATS-MAGASINET

19 Til venstre: Fra regijobb på Mammon. Foto: O.A. Grøntvedt Øverst: Fra Den siste revejakta Foto: Filmweb.no Over: Fra Kompani Orheim Foto: Filmweb.no Til høyre: Fra prisutdelingen av Seoul International Drama Awards hvor Cecilie i høst vant pris for beste regi på TV-serien Mammon (NRK). (privat foto) de slo ut, var den amerikanske kjempesuksessen Homeland. Det var selvfølgelig ganske absurd og morsomt. Homeland er én av mine favoritter, og jeg synes fortsatt den er bedre enn Mammon, men jeg synes det er artig at en jury synes noe annet. Hjemlengsel Cecilie ble bedt om å søke jobben som sjef på Hålogaland Teater, og opplevde det som et stort kompliment. Men midt i prosessen innså hun at det å flytte nordover ikke kom til å gå i forhold til familie, og trakk sin søknad. Jeg har hele tiden lengsel nordover. Jeg elsker å bo på Grünerløkka, men jeg har veldig behov for å være i Nord-Norge, ja. Jeg sier det hele tiden, dere må bare rope hver gang det er en jobb, så får jeg en unnskyldning for å reise hjem. Lei stereotypier Cecilie skrev manuset til TV-serien Hjerterått om ei byjente som flytter til Kautokeino basert på erfaringer hun fikk da familien bodde i Kvæfjord og faren var lærer på Reindriftsskolen, og senere når hun var med på forskningsturer. Cecilie vokste opp med å forholde seg til samisk kultur, den synes hun er en underkommunisert ressurs i norsk historiefortelling. Og som når den blir brukt er full av stereotypier. Jeg ville utfordre litt både good guys og bad guys, og prøve litt- at det kunne være litt kult fra vidda, da. Ikke bare politisk korrekt. Cecilie er i det hele tatt lei av stereotypier, og synes media viser for mye av hvite menn og for lite av alt annet. Men hun gidder ikke lenger sitte å prate om at «Å, vi får aldri fortalt» enten det dreier seg om kvinner, Nord- Norge eller noe annet. Hun vil heller bare gjøre det, fortelle. Jeg tror ikke det er noe sånn urettferdig fordeling av pengene, jeg tror det bare er at man må jobbe for å bli sett og hørt. Hun minner om at det å få laget TV og film, er langvarig, hardt og trøttsomt arbeid. Selv brukte hun årevis på Hjerterått fra hun begynte på manus til serien ble en realitet. Har du en nordnorsk historie, så kjør på, fortell den! Det er mange gode historier fra Nord- Norge som jeg har kjempelyst å fortelle, det er mitt hårete mål. Det jeg drømmer om, er å få satt av tid til å jobbe med dem! Tekst: Pernille Dahl Johnsen HATS-MAGASINET 19

20 Rom for kunst og kultur Redesign av hus? Takket være entusiastiske kunst- og kulturelskere står en håndfull unike, ombygde hus og ønsker oss velkommen til et mangfold av kulturuttrykk. Perleporten Kulturinteressen har alltid vært en sentral del av meg, forteller daglig leder Birgit Lähdesmäki Johansen. Perleporten hadde en gang funksjon som bedehus i Honningsvåg. Det var nedslitt og ble til slutt lagt ut for salg. Vi kjøpte huset av Indremisjonen for kr. Alle trodde vi var stein gale. Det meste av oppussingsarbeidet har vi gjort selv. Det var viktig for oss å bevare sjela til huset, og mye er ivaretatt slik som det engang var. Scenen planlegger vi nå å gjøre større. Selve hovedsatsinga for drifta av Perleporten har de siste somrene vært forestillinga «Our Northernmost Life» Seks ungdommer har forestillinga som sommerjobb og spiller på engelsk for cruiseturister hele sommeren. Manuset er skrevet av Øystein Skårset, og Frank Jørstad og Mikkel Gaup har bearbeidet stykket. «Verdens beste sommerjobb» sier de fem unge skuespillerne. Foto: Anne Trine Elde PERLEPORTEN Perleporten Kulturhus ligger i Honningsvåg og forestår i dag kjærkomne kulturtilbud i Nordkapp kommune. De tilbyr konserter, forestillinger, utstillinger, selskapslokale og kafé. Det planlegges ytterligere renovering og etablering av galleri i husets overetasje. Huset driftes av Perleporten Kulturhus AS, hvor Birgit Lähdesmäki Johansen er daglig leder. Selskapet tilbyr også konsulenttjenester og produksjonskompetanse innenfor kulturområdet. Kråkeslottet Jeg er bare slottsforvalteren, forteller Georg Blichfeldt. Opplevelsene av kunst, litteratur, dans og teater gir meg de største gleder i livet. Kråkeslottet i Bøvær på Senja var et nedsarva fiskebruk, helt til kongen, Ulf Willgohs Knudsen, overtok. Ulf var lidenskapelig kulturinteressert. Han dreiv på med revy- og seriøst amatørteater, og bygde om dette gamle forlatte fiskebruket til sin bolig og en scene for gode samvær og sterke opplevelser. Blichfeldt jobber fulltid som lærer i videregående skole, og forteller at lønna er med på å finansiere driften av huset. Det er utallige timer arbeid og dugnadsinnsats som har vært med på å skape Kråkeslotttet. Det er hovedsakelig lønna mi og inntekter fra utleie som er investert i bygget. I sluttfasen har vi også fått penger fra det kommunale næringsfondet, og det har vært kjærkomment. Foto: Reiner Schaufler KRÅKESLOTTET ligger i Bøvær på Senja. Formålet med driften er å legge til rette for kultur- og kunstutfoldelse. To festivaler arrangeres i løpet av året i Kråkeslottet. Musikkfestivalen som blir drevet av foreninga Kulturslottet og kunstfestivalen i juli som blir drevet av foreninga ArtiJuli. Huset kan også leies for kurs og konferanser. TeaterNOR Vi har brukt over 6 millioner på oppussingen av bygget og vi har tilbakeført huset til det originale 60-tallsinteriøret. Scenen er oppdatert til dagens standard, og er kanskje den beste friscenen i Norge. Scenerommet er av høyeste kvalitet slik at vi kan motta profesjonelle teatergrupper fra utlandet, og 20 HATS-MAGASINET

21 Daglig leder i HATS og Olemic Thomessen. Foto: HATS En kreativ byggherre Å bygge krever et godt blikk, en stødig hånd og en stor porsjon pågangsmot. I fire år har Olemic Thommessen brukt fritida til å bygge et rede for familiens kreativitet. Foto: Øystein Sanne TEATERNOR GIMLE Teaterhuset Gimle ligger i Stamsund og ble bygd som samfunnshus for lokale foreninger på 60-tallet. Kommunen overtok etter hvert driften av huset og brukte det til kino og ungdomshus, før huset ble kjøpt av TeaterNOR på 90-tallet. Huset blir i dag brukt som fast visningssted av blant andre Nordland Teater, samt andre profesjonelle ensembler. Huset leies også ut som selskapslokaler. de trenger ikke å ta med noe teknisk utstyr. Men det koster å holde utstyret oppdatert, forteller kunstnerisk leder Thorbjørn Gabrielsen. All oppussingen har blitt gjort av TeaterNOR som eier huset. Hadde det ikke vært for at vi kjøpte huset fordi vi trengte et scenerom i Stamsund hadde nok huset forfalt. Det lekket vann gjennom taket det første året. For oss er huset viktig for å ha en profesjonell scene for våre egne produksjoner. I tillegg kan vi også bruke huset under Stamsund Internasjonale Teaterfestival, der TeaterNOR har vært arrangør i tolv år. Tekst: Kari Lydersen Salen er en konsekvens av familiens interesse for teater og musikk, og ønske om et atelier hjemme. Når nå også en av våre sønner studerer musikk, så er det ikke fare for at rommet skal stå tomt framover. Skisseblokk og arbeidsdress Norges stortingspresident har gjennom sine mange år som frivillig aktør innenfor teater blitt vant til å opptre. For det frivillige kunstfeltet er det uvurderlig at viktige samfunnsroller bekles av noen som har sitt hjerte herfra. Er byggingen av salen for et håndarbeid å regne eller en oppgave som skal forhindre at tommeltotter vokser ut? Det kjentes ikke naturlig å skulle ringe en byggmester, derfor ble bygginga en fritidsbeskjeftigelse. Og jeg har fått god hjelp av mine sønner. Da den store limtredrageren skulle opp, sto jeg ovenfor en praktisk utfordring. Men det løste seg med at et filmteam fra Høgskolen på Lillehammer, ringte på døra for å få strøm til utstyr da de skulle gjøre filmopptak i nærheten. Da foreslo jeg byttehandel der vi fikk muskelkraft i bytte med den elektriske, og limtredrageren ble løftet på strake armer. For andre oppgaver har det selvfølgelig vært påkrevd å leie inn kvalifiserte fagarbeidere. Magemål Et kreativt rede kan virke forlokkende på alle og enhver, og Olemic sitt private byggeprosjekt har vakt oppmerksomhet. - Vi har fått spørsmål om vi kunne leie ut salen, men dette har vi ikke planlagt for. Salen er en integrert del av hjemmet vårt, og dersom vi skulle drive utleie, ville det ha stilt krav til toalettfasiliteter som igjen ville ha fordyret prosjektet. Salen har kapasitet til 80 mennesker, og det er hyggelig å kunne bruke rommet for å invitere hjem folk. Det høres ut som om du har høstet erfaringer som også det frivillige feltet kan lære av. Hva vil du si at frivillige lag og foreninger bør ta hensyn til når de går i gang med å realisere drømmen om egne lokaler? I det frivillige feltet er det utrolig viktig å ha magemål i forhold til hvilke prosjekter man setter i gang. Ressursbruk for byggeprosess må selvfølgelig legges til grunn, men like viktig er det å analysere hva drift av bygget vil kreve de neste 10 år. Når det er sagt så har jeg en særlig sans for de private initiativ, og mitt tips er å se på om eksisterende bygninger kan tilrettelegges for ny bruk. Tekst: Irene Nordhaug Hansen HATS-MAGASINET 21

22 Julian Boal og Jose Soeiro samler utøvere innen forumteater og usynlig teater fra mange fagmiljøer; dansere, skuespillere, helsesektoren, aktivister, lærere og frivillige organisasjoner fra Sverige, Finland og Norge. Foto: Hats. Forumteater innenfor psykisk helse Forumteater kan bidra til å tematisere vonde opplevelser og kanskje bearbeide disse gjennom å finne nye løsninger. Alt er mulig i fiksjon. Midt i Prøysenland ligger Hagen behandlingsenhet, en døgnenhet for barn mellom 6 og 12 år med omfattende psykiske vansker, og deres familier. På Hagen driver vi klient- og resultatstyrt terapi. Vi ble kjent med forumteater gjennom videreutdanning i teaterarbeid for barn og unge, og oppdaget at teaterformen og behandlingsenheten har et felles verdigrunnlag; det å søke styrken hos hver enkelt og troen på egne iboende krefter. I behandlingsenheten er det viktig å ha mange verktøy å velge blant, og forumteater kan være et nyttig verktøy i barnets og familiens endringsarbeid for å nå sine behandlingsmål. Oppvarmingsleker og tema blir til Vi tilpasser forumteaterets form i forhold til barnas sammensatte problematikk. Målet og hensikten med forumteater blir grundig forklart av en tydelig spilleder. Det er i hovedsak voksne som er skuespillere for å sikre at tema i stykket kommer tydelig nok frem. Vi starter alltid med oppvarmingsleker for at barna skal øve seg på å ta stilling til hva de ser, bli varme i trøya og tørre å komme med forslag til løsninger. Vi forsøker å lage en logisk rød tråd mellom oppvarmingsleker og tema i forumteater og familiens behandlingsplan. Terapeutene snakker med barnet og familien for å høre hvilke temaer som kan være aktuelle, slik at hensyn tas i planleggingen. Dette fører til at forumteaterstykket blir mer engasjerende og nyttig for barnet og familien. Det ser ut som at forumteater kan hjelpe barnet til å se seg selv utenfra og reflektere over egen situasjon. Det kan se ut som barnet fungerer på et høyere nivå når det går inn i en rolle, og inntar et metaperspektiv på sin egen situasjon og hva de selv kan gjøre med denne. De finner ofte løsninger som de ikke kommer på i de reelle situasjonene. Et barn var innlagt for blant annet angst, noe som viste seg 22 HATS-MAGASINET

23 Kunst som dialog I en globalisert verden må vi tørre å ta stilling til tema som vold, mobbing, ekstremisme, klimaendringer og ytringsfrihet. Vi kan ikke stilltiende late som at dette kun angår alle andre. Tema som dette trenger oppmerksomhet også i andre fora enn politiske debatter. Pågående konflikter gjør det viktigere enn noen gang å skape et tilbud der barn og unge kan undersøke problemstillingene på tvers av nasjonale, etniske eller sosiale skiller. Her har kunsten en sentral rolle: kunsten er et rom der vi øver oss på dialog, fordi kunsten har andre rammer for kommunikasjon enn den muntlige. Profesjonelle og frivillige scenekunstutøvere møtes på gulvet i en av mange fysiske øvelser fra Boals De Undertryktes Teater. Foto: Nicolas Horne. særlig plagsomt i situasjoner der han var redd for at mor ikke skulle hente til avtalt tid. Angsten ødela for konsentrasjon gjennom skoledagen. Barnet foreslo selv å spille en liknende situasjon som han var redd for, og se om han og resten av publikum kunne finne ut av hva han kunne gjøre i stedet for å bryte sammen i gråt og redsel. Barnet virket fornøyd med løsningene som ble spilt frem, og bestemte seg for å prøve dem ut på ordentlig. Hva har vi erfart? Det er viktig å gi tilstrekkelig informasjon til barn og familie om målet med forumteater. Det er også betydningsfullt å vektlegge frivillighet og skape trygghet i gruppa. For å engasjere og forberede barna tilstrekkelig, inviterer vi dem til å bli medhjelpere i å lage scenografi, sette frem stoler, bære inn rekvisitter m.m. Vår erfaring er at barnet ofte lar seg rive med av handlingen i stykket og lett identifiserer seg med figurene. Det der er meg! Det har jeg også opplevd! Noen ganger spiller vi dyr for å skape nødvendig avstand til sårbare tema, som for eksempel er mobbing, utestengelse fra lek, eller å få skylda for ting de ikke har gjort. Vi opplever at barna er ærlige i sine refleksjoner. Når det gjelder utvikling av empati og hvem barnet identifiserer seg med, får vi mye informasjon gjennom forumteater. Psykologene og familieterapeutene deltar i forumteater nettopp for å tilegne seg mer kartleggings- og utredningsinformasjon om barnet eller om samspill i familien. Vi har mange erfaringer med at barn lærer av andre barn. Forumteater har blitt en integrert tilnærmingsform i vårt terapeutiske arbeid. Barna og familiene ser ut til å like dette, og mange av våre samarbeidspartnere har oppdaget dette verktøyet som kan styrke barnet og familien i å bli aktive deltagere og sitte i førersetet i sitt eget endringsprosjekt. Tekst: Nina Kristin Nilsen og Anne Kirkeby, miljøterapeuter ved Hagen behandlingsenhet SEMINAR HATS har inngått et samarbeid med Julian Boal om å videreutvikle teknikkene for Theatre of the oppressed/ De undertryktes teater teknikkene i en nordisk kontekst. Dette innebærer årlige seminar for utøvere. Den neste samlingen arrangeres i oktober Les mer på Theatre of the oppressed/de undertryktes teater er en samlebetegnelse på ulike teknikker utviklet av Augusto Boal, blant annet Forumteater, Usynlig teater og Lystens Regnbue. Tekst: Elin Danielsen TO HOVEDPRINSIPPER I FORUMTEATER 1. Å gi mennesket muligheten til å trene seg på virkeligheten og å forberede seg på fremtiden. 2. Tilskueren er hovedpersonen, og uten at tilskueren griper inn, blir stykket kun et tradisjonelt teaterstykke som ender negativt. Det er tilskueren, ikke forfatteren, regissøren eller skuespilleren, som har makt til å avgjøre hvordan det går ved å gripe inn i forestillinga. HATS-MAGASINET 23

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Sted: Alta, Tidspunkt: 27.04.14 kl. 10.00-13.00 Antall deltagere: 32 Deltagere med stemmerett: 14 medlemslag representert med 28 stemmer: AkuTTTeatret, Altarevyen, Bodø Ungdomsteater,

Detaljer

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks.

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks. STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014 Sted: Tidspunkt: Deltagere: Referent: Tromsø Kl 1000-1700, strategiseminar Kl 1200-1500 Anne Marit Bjørnflaten, møteleder Ken Are Johnsen Anne Grethe Kristensen til

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten. Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord»

Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten. Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord» Halvårsrapport vinter/vår 2014 Sceneinstruktørene i Lofoten Vestvågøy Teaterlag med revyen «Mellom himmel og jord» Vestvågøy Teaterlags oppsetning «Mellom himmel og Jord» hadde premiere 28 mars 2014 og

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf 16-20. mars 2010 Praktisk informasjon: Påmelding til : Skien kommunes servicesenter: Telefon: 35 58 10 00 eller Mail: servicesenteret@skien.kommune.no

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt.

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt. STYREPROTOKOLL Sted: Tromsø Tidspunkt: 14.09.11 Kl. 1400-1745 15.09.11 Kl.0830-1230 Deltagere med stemmerett: Espen Igesund (møteleder, forlot etter sak 66/ 11) Wanja Balstad (møteleder fra sak 67/11)

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Rapport til Nasjonalbiblioteket. Rapport fra Hør på meg! Fortellerkurs for ungdom i biblioteket med tilskudd fra Nasjonalbiblioteket i 2012.

Rapport til Nasjonalbiblioteket. Rapport fra Hør på meg! Fortellerkurs for ungdom i biblioteket med tilskudd fra Nasjonalbiblioteket i 2012. Rapport til Nasjonalbiblioteket Rapport fra Hør på meg! Fortellerkurs for ungdom i biblioteket med tilskudd fra Nasjonalbiblioteket i 2012. Deichmanske bibliotek fikk 150 000,- i tilskudd fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke.

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Innholdsfortegnelse Formidlingskunnskap... 2 Kunnskap... 2 Ferdigheter... 2 Arbeidskrav... 2 Vurdering... 2 Logg 1.Semester... 3-5

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Ås ungdomsskole uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Valgfag alle trinn opasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Halvårsrapport for Sceneinstruktør (SIN) i Vesterålen

Halvårsrapport for Sceneinstruktør (SIN) i Vesterålen Halvårsrapport for Sceneinstruktør (SIN) i Vesterålen Søren Frank, høsten 2012 Andøy «Workshop for voksne» I Andøy kommune lanserte man dette prosjekt slik: «-et lekent helgetilbud til kreative voksne,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer