desember årgang aktuelt om misjon og kirke ellige Jul

Transkript

1 desember 2008 Det skje ling fra keiser Augus skulle innskrives i manntall. rste innskrivning ble holdt mens s var landshøvding i Syria. 3 Og av sted for å la seg innskrive, hver til. 4 Josef dro da fra byen Nasaret ea opp til Judea, til Davids by Be, siden han var av Davids hus og æ å la seg innskrive sammen med M n trolovede, som ventet svøptebarn. 6 Og m var der, kom tiden da hun skulle og hun fødte sin sønn, den førstefød og la ham i en krybbe. Fo noe sted. 8 Det var n ar ute på aktuelt om misjon og kirke 12 ellige Jul 163. årgang

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger faste spalter i dette nummer faste spalter Kjære lesar Misjonsarkivet Misjonærkontakten Rundturen Nytt Nettverk U-kid Utgangspunkt i dette nummer forside: maria, josef og jesusbarnet figurer formet med filtenål og ull utstilt på generalforsamlingen i bergen i sommer. laget av eli johanne hegrestad. foto: eivind hauglid norge: Mer ja & amen? egypt/norge: Det andre livet egypt/norge: Ikonet ser oss norge: Seks om jul juletanker: Det ånder himmelsk over støvet norge: Julespel i Julebygda norge: Gjenbruk gir gjenklang brasil/kamerun: Mennesker vi har møtt kamerun/norge: Charterfeber kamerun: Reddet mor og baby 4 Ufattelig mange mennesker har latt seg inspirere av Jesus til å gjøre en ekstra innsats, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et eksklusivt intervju med Misjonstidende.

3 8 Hvordan kan det usynlige avbildes? Hvordan lager man bilder av det uforståelige? Ikon-kunst er én måte å uttrykke seg åndelig på. Møt den egyptiske ikon-kunstneren Magdy William. 14 Bli med på julespel i Julebygda i Sandnes kommune i Rogaland. Spelet startar ute blant sauer, hestar og englar, før ein møter profetar, vise menn og gjetarar på veg inn i kapellet. 16 Det var stor stemning då NMS Gjenbruk feira sitt 10-årsjubileum i november. På dei ti åra har arbeidet vakse til 31 butikkar og eitt lysstøperi. 22 To jordmødre på chartertur til Kamerun fekk brått hendene fulle med å redde liv. Kva som skjedde kan du lese meir om på side 22. kjære lesar helsing frå redaktøren Evangeliet går ikkje ut på dato, det er like aktuelt i dag som for to tusen år sidan. Men evange- finn vi Maria og Jesus-barnet på Rema Og dei med graffiti-maleri i bakgrunnen. Lengre ut i boka liet må alltid nytolkast og gjerast tilgjengeleg for vise menn står på eit travelt gatehjørne og overleverer gåvene som dei har med til Jesus-barnet. nye generasjonar. I misjonsarbeidet er vi vel kjent med kor viktig det er å omsetje Guds ord til nye eivind hauglid folk og folkegrupper. Eit slikt prosjekt som dette står alltid i fare for å øydelegge førestellingar og tankar som vi har For eit par veker sidan hamna ei spennande bok på pulten min. Den hadde tittelen: Juleevangeliet Det skjedde stille juleevangeliet anno gjort oss, men her synes eg kunstnaren har makta å fram- i våre dager. Det er ei biletbok med over 30 flotte bilete. Teksten er den gode, gamle, slik vi kjenner den frå Lukas Kva betyr det for deg og meg at vi skal feire Jesu fødsel kapittel to. Men illustrasjonane er nye og frå vår eiga tid. ennå ein gong? Spørsmålet blir ikkje stilt i boka, men eg Biletkunstnaren Trygve Skogrand har forsøk å sette juleevangeliet inn i vår tid, og det har blitt eit spennande og opplever at det er der likevel. tankevekkande prosjekt. Flytidene vises i bakgrunnen når Med ynskje om ei velsigna teksta handlar om Josef som dreg frå Nasaret til Betlehem. & tankefull julehøgtid Gjetarane finn Maria, Josef og Jesus-barnet i ein undergang misjonstidende

4

5 Mer ja & amen? Ufattelig mange mennesker har latt seg inspirere av Jesus til å gjøre en ekstra innsats, og ofret seg på en måte de fleste andre mennesker ikke er villige til. Det er troen som gir dem en ekstra drivkraft. Selv har jeg møtt NMS-misjonærene i Mali. De var flere enn jeg trodde, og med veldig god innsikt i språk og kultur. Det var et veldig positivt møte! Miljø- og utviklingsministerens egne miljøtips: I Norge og andre land, sørge for at det er miljøvennlige politikere som styrer. Presse næringslivet ved alltid å etterspørre de miljøvennlige produktene Se om det er mulig å legge om til mer miljøvennlig oppvarming hjemme. I tillegg kan man redusere litt på bilkjøring, flyreiser og kjøttforbruket. tekst: åsmund johansen foto: ud/tore berntsen norge: Det er miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som sier dette til Misjonstidende. Alle som var på generalforsamlingen i Bergen i sommer husker godt ministerens ja, og amen, til de kristne organisasjonenes deltakelse i bistandsarbeidet. Nå er vi på besøk på ministerens kontor, og vi lurer blant annet på om den norske miljø- og utviklingsmodellen er tjenlig, og hvordan ministeren feirer jul. Multikulturell stat Erik Solheim har en viktig dobbeltrolle i norsk politikk. Som miljø- og utviklingsminister har han kontor både i Miljøverndepartementet (MD) og i Utenriksdepartementet (UD). MD holder til i nøkterne lokaler ved Akershus festning i Oslo. Statsråden selv serverer pulverkaffe i rause krus, ved et bord under forgjengernes bilder i glass og ramme. Og ja, Solheim husker godt sitt - ja, og amen! Det er jo bare et halvt år siden, og det skulle tatt seg ut om jeg hadde skiftet mening om det! sier Solheim, og fortsetter: Slik jeg ser det er det ikke noe problem å finne eksempler på at det er utført grusomheter i Jesu navn, eller andre guders navn i andre store tankesystemer. Men det motsatte er enda riktigere, at ufattelig mange mennesker har latt seg inspirere av Jesus til å gjøre en ekstra innsats. De har ofret seg på en måte de fleste andre mennesker ikke er villige til. Misjonærer er for eksempel mye lengre ute enn andre bistandsarbeidere. De lærer seg språk og kultur, og det elementet som troen gir, er en ekstra drivkraft. I tillegg er det et uomtvistelig faktum at kirken er den mest velfungerende samfunnsorganismen mange steder. Ja, noen steder den eneste. Ofte er kirken det eneste stedet hvor man kan søke tilflukt eller møtes, og den får mye større betydning enn den gjør i et land som Norge. Her er det jo mange konkurrerende organismer som fungerer, den norske stat fungerer for eksempel godt, sier Solheim med et lurt smil. Men som stat kan ikke Norge drive med misjon, sier Solheim. Vi er blitt en multikulturell stat. Da jeg vokste opp her i Oslo, var alle protestantiske kristne og alle var lyse i huden. Men i min datters klasse er det i dag både muslimer, hinduer og sikher. Så staten skal ikke bidra til å utbre kristendommen som religion, men vi kan støtte utviklingsprosjekter i misjonsorganisasjonenes regi. Det gir dere som organisasjon en utfordring i å møte konkurrerende religioner med respekt, det være seg i Mali, Madagaskar eller Kamerun. 9 misjonstidende

6 Misjon i Mali Jeg møtte jo mange av NMS-misjonærene i Mali. Det ble en veldig positiv overraskelse for meg. Ikke fordi jeg ikke trodde det skulle bli hyggelig, men jeg hadde ikke oppfattet hvor mange norske misjonærer det var i Mali før jeg kom dit. Det skal jeg bare ærlig innrømme. At de bodde og virket over så store områder, og hadde så god innsikt i språk og kultur, det var en overraskelse. I tillegg ble jeg slått av hvor utrolig vakkert og spennende land Mali er. Norsk bistand har vært konsentrert om noen land i det sørlige og østlige Afrika, Mali har vært litt utenfor radaren, kan man si. Men nå fikk jeg i alle fall se hvor stort omfang arbeidet der har, sier Erik Solheim. Et annet eksempel på norsk misjon fikk jeg når jeg traff Kongos utenriksminister under FNs generalforsamling i New York i september. Vi var ikke kommet langt ut i samtalen før han begynte å snakke om Kåre Lode (Senter for interkulturell kommunikasjon på MHS (Misjonshøgskolen), og mangeårig misjonær for NMS). Det er ikke mange nordmenn, om noen, som folk i Kongo kjenner bedre til. Det er ikke et menneske der som har hørt om Gro Harlem Brundtland eller Fritjof Nansen, for eksempel. Men Kåre Lode begynte han å snakke om! Det var veldig morsomt. Fattig Norsk bistand har ofte handlet om Afrika. Hva er det med Afrika som gjør det til det fattigste området i verden? Historisk sett har Afrika alltid hatt svakere stater enn f. eks. Europa og Asia, med færre store byer og mindre kulturer. Derfor hadde de et mye dårligere utgangspunkt når den industrielle revolusjon startet i England på slutten av 1700-tallet. Så kan man spørre seg hvorfor? Afrika har historisk sett vært et underbefolket kontinent, i motsetning til hva folk tror. Afrika har, og har også hatt, mye vanskeligere naturforhold enn oss. Av alle de dyrene som menneskene har tatt til husdyr, som for eksempel hester, geiter, kyr og sauer, er det ingen som kommer fra Afrika. Ingen har temmet sebra, afrikansk elefant eller giraff. Kornartene som dominerer verden kommer ofte fra Midtøsten, som hvete og rug. Risen kommer fra Asia, maisen fra Amerika. I tillegg til det har de hatt mye større problemer med alvorlige sykdommer som tsetse, malaria og andre negative faktorer, sier Solheim. Men det er selvfølgelig ikke umulig å utrydde fattigdommen i Afrika. For noen tiår siden var land som Sør-Korea og Kina like fattig som Kongo er i dag, men de har hatt en formidabel økonomisk framgang. Det kan også skje i Afrika, men dette kontinentet har en del mot seg foreløpig, og trenger derfor mer hjelp og oppmerksomhet. Skal du selge en vare fra Mali, må den leveres ved kysten, og kysten ligger i et annet land. Dette er hvis du i det hele tatt har noe å selge. Prisen på å få en vare frem blir veldig høy. Miljø og bistand Du er miljø- og utviklingsminister, kan du si noe om hvordan de to henger sammen? Kirken er mange steder den mest velfungerende samfunnsorganismen. De to sakene henger til de grader sammen, mener Erik Solheim. Norge kan bli rammet av klimaendringene direkte når havnivået stiger, men i all hovedsak er det jo virkningen på verdens fattige som er den store utfordringen. Verdens fattige, som ikke har bidratt til klimaendringer i det hele tatt, får den suverent største byrden. For dem er det å tilpasse seg de endringene som vil komme identisk med utvikling. Hvert eneste tiltak for å tilpasse seg klimaendringene er et klimatiltak. Et eksempel er å legge om landbruket hvis det blir tørrere, eller å håndtere flommer i Himalaya på en mer effektiv måte. Alt dette er tradisjonelle bistandstiltak, men klimaendringene gjør det viktigere å få det til. Så det går ikke an å sette skille mellom klimatilpasning og utvikling. Internasjonalt er det bare positive reaksjoner på sammenkoblingen. I Norge er vi verdensledende på å se dette i sammenheng. Da jeg gikk på skolen var sur nedbør miljøsak nummer en, så ble det hullet i ozonlaget og nå er det global oppvarming. Har vi bare plass til ett miljøspørsmål av gangen? Dette skyldes jo i hovedsak at de to første mer eller mindre er løst. Ozonlaget er et strålende eksempel på at verdens politikere gikk sammen og lagde en avtale om å fase ut disse KFK-gassene. Det har man klart! Med klimatrusselen er det mye vanskeligere. Det er ikke så lett å finne en teknologisk løsning, men jeg er grunnleggende optimist, sier Solheim. Dommen Videre sier Erik Solheim at menneskeheten nå er bedre rustet til å håndtere problemene enn noen sinne, men at vi står overfor en samlet utfordring på områdene klimaendring, finanskrise og fattigdomsproblem. Denne utfordringen er gigantisk. Og det er det samlede svaret på disse spørsmålene som blir dommen over vår tids ledere. Tidligere har man klart det, og jeg tror vi klarer det igjen. På spørsmålet om den enkeltes innsats er avgjørende, eller om dette må løses politisk, er svaret ja takk, begge deler. Det er selvsagt de store politiske beslutningene som er viktigst, men hvordan kan en påvirke politikerne hvis en ikke lar det få konsekvenser i ens liv? spør Solheim, og svarer: Jeg tror at de som lar miljøspørsmål få konsekvenser for eget liv har størst mulighet for å påvirke politikken. Ting henger sammen. Men det hjelper lite å sykle til jobben, hvis man stemmer inn miljøfiendtlige politikere på Stortinget, eller gir blaffen i å kreve av næringslivet at de skal legge om til mer miljøvennlige produkter. Julefeiring Hvordan feirer du julen selv? Julen er først og fremst en familiehøytid hos oss, hvor vi kan samles på en måte vi ellers ikke har tid til eller i hvert fall ikke gjør. Vi samles hjemme hos min mor, spiser juleribbe og kjøttkaker og tradisjonell østlandsk julemat. Vi har pakker, går rundt juletreet og noen av oss går i kirken. Nøyaktig det samme som alle andre gjør i jula. Veldig hyggelig når julen er der, og litt godt når den er over. 6 misjonstidende

7 p Erik Solheim besøker NMS-prosjekt i Mali Foto: Stina M. Aa Neergård q Ja, og amen! fra NMS generalforsamling i Bergen Foto: Eivind Hauglid misjonstidende

8 Det andre livet tekst: marit rødland foto: stein ove horten Ikoner er ikke bare kunst. De er åndelige uttrykk, noe Gud vil fortelle oss. Adam var på et vis det første ikon, laget av Gud. norge/egypt: Det er ikonkunstneren Magdy William som sier dette. Vi møter ham i Norsk Forms lokaler i Oslo, der en stor ikon-utstilling ble holdt i november. Det Norske Misjonsselskap, Region Oslo/Borg stod bak, og egyptiske William var invitert til å bidra med ikoner. Da Misjonstidende besøkte utstillingen dagen etter åpningen, var allerede de fleste ikonene solgt. Publikum satte enorm pris på disse åndelige uttrykkene. Ved Nilens bredd Magdy William tilhører den koptiske ikon-tradisjonen. Den skiller seg ut fra den russiske og den greske ved sin enkelhet. Ingenting blir kopiert, og måten å male på er den s a m m e som den alltid har vært. Det er samme type maling, til og med. Den blir laget nøyaktig slik som den ble laget til de første ikonene. William har atelier ved Nilens bredd i Kairo, og her tilbringer han mange arbeidstimer hver dag. Og ikke så sjelden må også nettene bli tatt i bruk. Å male et ikon er en tidkrevende jobb, med mange, mange lag maling på hverandre. Egentlig var tradisjonen med å male ikoner utdødd i Egypt i lang tid. Men Den Koptiske Kirkes pave på 1960-tallet, Kyrillos VI, fikk en visjon om at ikon-kunsten måtte holdes i hevd igjen. En anerkjent kunstner ble sendt til Paris for å lære av russiske kristne, som også hadde en levende ikon-tradisjon. Magdy William har malt ikoner til mange kirker i Egypt. Men han har også levert ikoner til flere koptiske kirker andre steder i verden, som for eksempel Australia og USA. Han har også levert ikoner til verdens eldste kloster, St. Antonius-klosteret, som ligger ute i ørkenen ikke langt fra Rødehavet. 8 misjonstidende

9 Hvordan kan det usynlige avbildes? Hvordan lager man et bilde av det uforståelige? Hvordan kan man tegne det grenseløse, umålelige, uendelige? Hvordan kan form gis til det formløse? Hvordan kan du skildre et mysterium? johannes av damaskus Søndagsskolegutt Men hvordan begynte det hele for den egyptiske kunstneren? Jeg tror faktisk det begynte alt da jeg som liten gutt gikk på søndagsskolen i Den Koptiske Kirken i Kairo. Jeg ble veldig betatt av ikonene i kirken. Ja, jeg tror nesten jeg kan beskrive det som en forelskelse. Jeg var også veldig glad i å tegne og male, og malte bilder for slekt og venner på hobbybasis, sier Magdy William. William hadde et talent som han utviklet, og hans første profesjonelle jobb var å male filmplakater. Det gjorde han i elleve år. Men hele tiden var tankene hans hos ikonene i kirken. Han ønsket også å få male slik. I kirken han tilhørte var det en prest som så Williams talent. Han fikk ham i kontakt med Egypts fremste ikonmaler. Der begynte han i lære sammen med en engelsk dame. Da de var ferdige med læretiden hos mesteren, skaffet de seg et atelier sammen. Dette var i Etter det har oppdragene nærmest stått i kø. Han maler både til kirker og til kunder ellers. Etter hvert er det også ganske mange nordmenn som har vært på besøk til Magdy William sitt atelier i Kairo, og hentet med seg hjem ett eller flere ikoner. De første kristnes kunst Det koptiske ikonet kommer fra Egypt, og de første ikoner ble laget i Egypt. Men i begynnelsen ble de malt direkte på vegg. Det var nemlig slik at de kristne måtte samles i hemmelighet i det første århundret etter Kristus. De ville utsmykke disse samlingsstedene hvor de ba sammen. Men romerske soldater som fant tilholdsstedene deres, angrep mens de var der, og drepte dem som var tilstede. De måtte utvikle vakthold, og rømte når de visste soldater var i ankomst. Det ble jo litt slitsomt i lengden å male alt på nytt igjen når de hadde funnet nytt tilholdssted, så etter hvert kom de på at de heller burde gjøre som malerne av de gamle faraoers kister. De gamle egypterne tenkte at disse figurene på kistene hjalp ånden i mennesket å komme tilbake. Noen av de kristne husket denne kunstformen, og imiterte den på trestykker. Og når de så malte ikonene sine på treplater, kunne de bære med seg alle ikonene til neste sted, om de måtte rømme igjen. Måten de laget malingen på og måten de malte ikonene på, er den samme som brukes i ikonkunsten i Egypt i dag. Den eneste forskjellen er at de den gangen brukte å varme opp gull til det ble flytende, og slik fikk det malt på ikonene. I dag brukes bladgull, forteller William. 9 misjonstidende

10 Ikonet ser oss Et annet liv Å male et ikon er ikke bare å male kunst. Vi imiterer ikke naturen. Vi forestiller oss det andre livet. Vi prøver å fortelle om det hellige. Derfor males ingenting som de egentlig ser ut, verken mennesker, dyr eller noe annet. Vi maler kanskje på en måte som gjør at vi skal tenke at dette ikke er hverdagsliv. Det er et annet liv, sier Magdy Williams. Han eksemplifiserer dette med bruken av lys. I vanlig kunst må en bestemme hvor lyset kommer fra for å kunne skyggelegge riktig. Men det er ikke slik i ikonene. Her betyr lys hellighet. Hvis Jesus er alene på et bilde, så er hodet lyst. Lyset er det hellige. Hvis han for eksempel står med trær og fjell ved siden av seg, så vil han være lyskilden til alt rundt ham. I vanlig kunst har lyset en normal mening. Men i ikon-kunst har alt en åndelig mening, og alt i ikonet, hver farge, betyr noe, sier Magdy William til slutt. tekst: marit rødland Alle andre bilder kan vi se på, men ikonet ser oss. Slik begynte generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Kjetil Aano, sitt innlegg i en panelsamtale om Arven fra de gamle kirker som ble holdt under ikon-utstillingen i Oslo i november. Aano sitter også i Sentralkomitèen i Det Lutherske Verdensforbund. Sammen med ham var også Tor Trydal, sykehusprest i Drammen og Torsten Tollefsen, doktor i filosofi og medlem av Den Hellige Nicolays menighet i Oslo. I hans lys I hans lys ser vi lys, står det. Kristen tro er vandring i lyset fra Ham. Og kirkens misjon er at lyset skal skinne i verden, fortsatte Aano, som mente at vrangforestillinger om andre konfesjoner enn ens egen nå er i ferd med å bygges ned. Det er mange forskjellige uttrykk for tro. Vi har en luthersk forankring, men med en økumenisk åpenhet. Det er flott om vi kan oppleve fornyelse gjennom andre tradisjoner enn vår egen. Vi lutheranere mener fortsatt at troen alene, skriften alene og nåden alene gjelder, men samtidig utestenger ikke dette andre ting. Vi må ha en type spiritualitet som er holistisk, (en type åndelighet som omfatter hele mennesket, red. anm.) som hviler på troen på den treenige Gud. Jeg håper at denne utstillingen kan få være med på å utvide spiritualiteten vår, sa Aano. Tor Trydal tok spesielt fram den levende kirken han har møtt under flere Egypt-reiser. Jeg hadde hørt om en tilstivnet og nærmest døende kirke, og så møtte jeg en kirke som til de grader er levende og flott! Det vises ikke minst i det fantastiske søndagsskolearbeidet i kirken. Trydal møtte fire søndagsskoler som var samlet en søndag. Det var til sammen barn, og disse stod i kø for å få motta nattverden. Torsten Tollefsen fortalte fra Den Hellige Nicolays menighet, som har ca 100 medlemmer. For litt over 75 år siden ble menigheten grunnlagt i Oslo av russiske innvandrere. Nå er det en multinasjonal menighet, og det har vokst opp søstermenigheter både i Stavanger, Bergen og Tromsø. Kjetil Aano avsluttet denne delen med å si at den verdensvide kirke er Kristi kropp. At kirkene nærmer seg hverandre er et være eller ikke være, økumenikk handler om den kristne tros overlevelse. 10 misjonstidende

11 Seks om jul 1. Hva betyr julen for deg? 2. Hvordan feirer du jul? Rebecca Vilgunn Risbakken 1. Julen for meg betyr fri fra skole og alt strev, og er en tid med kvalitetstid med familie og de man er glad i. Det er også en veldig viktig høytid for meg som kristen. 2. Etter flere timer med tilbereding, går jeg i kirken. Der møter jeg venner, og bytter gaver. Etter en god middag, med noe alle elsker, sitter hele familien rundt juletreet og åpner gaver. Charlotte M. Risbakken 1. Julen betyr veldig mye for meg. Det er jo en veldig viktig hendelse i kristendommens historie at Jesus ble født. 2. Jeg feirer jul ved å gå i kirken og høre historien om hvordan Jesus ble født. Jeg gir gaver og får gaver, og spiser fet og god middag med hele familien min. Jul er et høydepunkt for meg. Bjørnar Vassøy 1. For meg betyr julen veldig mye. Det er den høytiden jeg gleder meg mest til i løpet av året. Det er ikke bare presangene som betyr noe, men også den gode stemningen. Jeg elsker julestemning. 2. Jeg feirer jul med å se på diverse juleprogram på tv. Midt på dagen spiser vi julegrøt med mandel og premie. Jeg har ingen tradisjon med å gå til kirken på julaften, men moren min og andre slektninger gjør det. Om kvelden er det pinnekjøtt ingen jul uten, og restene av julegrøten bruker vi til riskrem. Til slutt er det åpning av pakker. Vi er ofte sammen med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. André Pereira 1. Juletida er for meg fylt av glede over at Jesus ble født. Den er starten på den nye pakt og betyr derfor mye for meg. Alle får fri og gir gaver til hverandre for å minnes hvordan Jesus ble gitt i gave til mennesket. Helt utrolig kult! 2. Jeg feirer jul sammen med familie og slektninger. Ro, samvær og glede er hovedtingene det handler om når vi minnes Jesus. Vi gir gaver til hverandre, synger, går i kirken og spiser god mat sammen. Håvard Nitter Vestad 1. Julen er for meg en høytid hvor familien kan komme sammen, feire, spise god mat og gi hverandre gaver for å lyse opp den kalde vinteren. Selv om det sies at julen feires pga. Jesu fødsel, er kanskje dette noe jeg ikke legger stor vekt på eller merker mye til. Julen er en høytid jeg mener kan deles mellom mange tekst & foto: martin andré helvig Martin går i 10. klasse på Svithun ungdomsskole i Stavanger. Han hadde arbeidsuke hos Misjonstidende og fikk da i oppdrag å spørre venner og klassekamerater om jul. religioner, og det er viktig for folk å ha en liten seremoni eller feiring når vinteren er på det verste. Det hjelper på å holde humøret oppe. 2. Vi feirer julen som oftest sammen med familie. Helligdagene er dager som flyr forbi med feiringer og gode måltider. Vi går i kirken selv om julehøytiden for oss mer oppleves som en kulturell folkefest enn en religiøs folkefest. Lukas Line Clausen 1. Julen betyr glede og pakker. 2. Jeg feirer julen slik de fleste gjør det: Juletre, pakker og middag, og da er hele familien samlet. misjonstidende

12 juletanker 12 Det ånder himmelsk t Det skjedde i de ling fra keiser Augustus om skulle innskrives i manntall. 2 ørste innskrivning ble holdt mens us var landshøvding i Syria. 3 Og av sted for å la seg innskrive, hver ti. 4 Josef dro da fra byen Nasare lea opp til Judea, til Davids by Be, siden han var av Davids hus og æ å la seg innskrive sammen med M in trolovede, som ventet barn. 6 Og m var der, kom tiden da hun skull g hun fødte sin sønn, den førstefød ham i en krybbe. F. 8 Det var å misjonstidende over støvet

13 l t i tlett, 5 tekst: kristin norseth norge: Det hendte for flere tiår siden. Under en vinterleir i Rørostraktene var jeg på skitur med en gruppe ungdomsskoleelever. Vi hadde satt oss ned ved et buskas for å raste og var i ferd med å finne frem matpakker og termos. Da tok en av guttene fram et nytestamente fra sekken. Han ville gjerne lese et ord for oss. Alle var klar over at han hadde en hjerneskade, selv om vi til vanlig ikke merket det. Det ble helt stille. Langsomt og sikkert leste han Galaterbrevet 4,4-7 for oss: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns ånd i våre hjerter, og Ånden roper Abba, Far! Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Så lukket han sitt nystamente, vi sang bordvers, spiste, drakk, pratet og lo. Men for alltid hadde denne unggutten etterlatt et minne hos meg, et minne som uavlatelig peker på kjernen i vår kristne tro: At Gud ved sin Ånd aria, ens de e føde, 7 te, svøpte or de fant noen gjetere markene og og ved en kvinne ble menneske i Jesus Kristus for å føre oss tilbake dit vi kom fra. Derfor feirer vi jul, derfor ånder det himmelsk over støvet. Ingen glorie og et tilbakevendende spørsmål Det svevet ingen glorie over Jesu hode mens han levde, verken da han lå i krybben eller hang på korset. Han var et motsigelsens tegn, kontroversiell og omdiskutert. Den hellige Skrift gjør ikke noe forsøk på å skjule det. Spørsmålet: Hvem er han? går igjen. Også hans mest fortrolige følgesvenner, apostlene, var opptatt av det. Med Peter som talsmann bekjente de: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Erkjennelsen ble vunnet gjennom stadig samvær med Jesus og beseglet ved den mest grensesprengende hendelsen: Jesu oppstandelse fra de døde. Oppstandelsesunderet ble en nøkkel og en bekreftelse på at Jesus var mer enn øyet så. Etter sin død kom han tilbake til livet, som herre over liv og død. Han var ikke bare et menneske, men Gud som frivillig hadde gitt avkall på sitt eget og ikledd seg kjøtt og blod for å bli mennesker lik. Det ånder himmelsk over støvet Guds virkelighet skinner gjennom den virkeligheten vi kan oppfatte med våre sanser. Av evighet i evighet Guds sønn kom i tidens fylde. Det er kirkens tro at Jesus ble sendt inn i vår eksistens fra en annen form for eksistens, der han var Guds sønn fra evighet til evighet. Kristi komme til vår verden var resultat av en guddommelig plan fra opphavet av forut for alle ting. Fra denne sin eksistens utenfor tiden kom han inn i vår verden på den naturligste av alle måter: Ved å fødes av en kvinne. Han levde et liv bundet av tid og sted og underlagt de samme lovmessigheter som oss. Etter sin død og oppstandelse ble han tatt opp til himmelen i sin nye, forklarede legemlighet. Nå sitter han ved Faderens høyre hånd som sann Gud og sant menneske for å forene oss med Gud. Jesu Kristi livsoppgave var å gi oss barnekår hos Gud, å føre oss hjem og tilbake til en opprinnelig fortrolighet preget av tro og tillit, ikke av frykt og avstand. Han bygget bro mellom tiden og evigheten, han forente ånd og legeme og åpnet paradis på ny. Å istemme troen De første kristne tilba mennesket Jesus fordi han var Guds Sønn. Dette paradoks og mysterium fastholdt de i sin gudstjenestefeiring, i liturgiens form og innhold. Betydningen av denne troen ble utlagt i preken og dåpsundervisning. Men den ble utfordret, både innenfra og utenfra. Ut av årelang debatt og uenighet vokste dogmet om inkarnasjonen frem: Gud av evighet ble menneske i Jesus Kristus. Ut av konfliktene vokste den nicenske trosbekjennelse og den salmen som innleder Den norske kirkes salmebok, Folkefrelsar til oss kom. Ingen kirke uten bekjennelsen til Jesus som den levende Guds Sønn. Det er denne vår kirkes felles og opphavelige tro vi vedkjenner oss når vi i gudstjenesten søndag etter søndag blander vår stemme med de andres Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på kvi du såleis koma må. Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjød og blod oss lik. Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan. Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, ned han fór til helheims land, oppfór til Guds høgre hand. Du som er Gud Fader lik, ver i vanmakt sigerrik! Med din guddomsvelde kom, styrk oss i vår armodsdom! Klårt di krubbe skina kan, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser. Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid! kirkefader ambrosius, død 397. over satt av bernt støylen og istemmer vår kirkes gamle trosbekjennelse. Historisk feiret man påske lenge før man feiret jul. Men bevisstheten om hvem Jesus var, la på trehundretallet grunnlag for også å markere hans komme i kjøtt og blod, som et barn, født av en kvinne. Det ånder himmelsk over støvet over en kvinne, en barnefødsel, en stall og den kirke som tar vare på og overleverer til nye generasjoner og folkeslag inkarnasjonens dype og saliggjørende mysterium. misjonstidende

14 Dei vise menn blir instruert av Kari Klæboe Koksvik Julespel i Julebygda Ingen er heilt sikre på kvifor den vesle bygda i Sandnes kommune heiter som ho gjer, men nå kan det sjå ut til Julebygda vert nærare knytt til julehøgtida. Vismenn frå Afrika Vi ville gjerne at dei vise menn skulle kome frå Afrika. Og då kom vi på ideen med å invitere Mastergradsstudentar frå Misjonshøgskolen. Vi fekk kontakt med Elly M. Ishengoma og Zephania Shila Nkesela, begge frå Tanzania, og dei ville gjerne vere med, fortel Mong. Både Elly og Zephania har arbeidd som prestar i Tanzania og er godt vant med denne type julespel. Det er ein fin tradisjon og ein fin måte å presentere juleevangeliet på, seier Zephania. Her blir det i tillegg svært tydeleg at dei vise menn prata eit anna språk og at dei kanskje hadde litt problem med kommunikasjonen. Det tenkjer vi ikkje på når vi les i Bibelen, fortel Elly og smiler. Dei synes at dei norske ungdomane er både flinke og frimodige. tekst & foto: eivind hauglid norge: I førjulstida i fjor var ei gruppe frå Julebygda på vitjing i julebyen Egersund. Vi reiste for å sjå om det var noko vi kunne hente derifrå, for vi ynskte å setje Julebygda på kartet. Då vi kom tilbake var vi einige om at vi ikkje ville tenke så kommersielt. Vi ville gjere det på ein annan måte. Derfor kom ideen om Julespel i Julebygda opp. Samstundes var vi så heldige å få ei anonym gåve på kroner til prosjektet, fortel kapellan Ronald Mong. Kulturskulen På vårparten vart kulturskulen i Sandnes kontakta og Kari Klæboe Koksvik som er prosjektleiar for drama i kommunen tende på dette. Ho vart engasjert som regissør for det som skulle skje inni kapellet. Det er julespelet Jødenes konge av Håvard Rem som vi skal setje opp. Dei fleste skodespelarane er elevar på kulturskolen, og er veldig flinke, skryt Koksvik. Ho synes også det er flott med pengegåva som gjer at dei får nye og flotte kostymer til alle. Med ein vri Jon Stødle frå Julebygda som spelar Josef, Karoline Nesse frå Ganddal som spelar Maria og Martha Rasmussen frå Stangeland som er ein av englane, fortel at dei synes det er kjekt å vere med og at dei har halde på med øvingar i heile haust. Det er juleevangeliet med ein vri, og vi får større innblikk i korleis det var å leve på den tida, fortel Karoline. Så trur vi der kjem mykje folk for å sjå på, seier Martha. Det er også Ronald Mong einig i. Han fortel at det heile startar utandørs, med både sauer, hestar og englar, før ein går inn i kapellet. På vegen møter ein både profetar, vise menn og gjetarar. Etterpå blir det kaffe, lappar og ein god drøs. Det blir framsyningar både andre og tredje helg i advent. Vi ynskjer å gjere det til ein tradisjon. Det blir sikkert ikkje likt kvart år, men ein variant av julespel blir det nok, avsluttar Ronald Mong. 14 misjonstidende

15 Årets julegave: en framtid... Gavekortet fra deg er med på å gi FRAMTID OG HÅP for utallige mennesker! Tenk at noe som tar så liten plass under juletreet, kan romme så mye! kr 250,- God jul! Martine Til... tante Berit Fra... TLF Vi har noen få plasser igjen Fram mot påske har vi mange spennende reiser. Noen er snart fulle, men det er mulig å få plass - hvis du er rask. ETIOPIA februar Reiseleder: John Gunnar Raen EGYPT mars Reiseleder: Øyvind Oterholt BRASIL april Reiseleder: Palle Gunnar Haarr JAPAN april Reiseledere: Tone og Arne Sørås MADAGASKAR april Reiseledere: Evy og Reimar Brun USBEKISTAN OG KIRGISISTAN april Reiseledere: Øystein og Lovise Hauge KINA april Reiseledere: Jofrid Vigre og Einar Braadland Vi ønsker nye og gamle reisende en riktig God Jul og et velsignet Nytt År! info@ravinala.no telefon misjonstidende

16 10 år Gjenbruk gir gjenklang Stemninga var stor då 250 gjenbruksfok var samla for å markere 10-årsjubileet for NMS Gjenbruk. Sjølv om mange var skeptiske til starten i 1998, har NMS Gjenbruk vakse til ein kjede med 31 butikkar og eit lysstøyperi. tekst & foto: eivind hauglid norge: Festen var primært arrangert for alle dei friviljuge medarbeidarane i butikkane, og heile tretten butikkar var representert, frå Volda i nord til Risør i sør. Humoristen og klovnen Per Inge Torkelsen var invitert for å kåsere for den store forsamlinga av gjenbruksmedarbeidarar. Eg er veldig glad i ordet resirkulering, sjølv om ordet gjenbruk er eit finare ord og lettare å uttale. Og eg synes det er vakkert å bruke ting meir enn ein gong. I vår tid kastar vi altfor mykje. Sjølv er eg samlar av legning. Det begynte med iskrempinnar, og eg hadde 2758 då mor mi fann dei. Då fekk eg eit foredrag om hygiene, men pinnane brann godt! Nå samlar eg på kleshengarar i tre, med firmalogo, og så samlar eg på barberblad. Det høyres nok ikkje godt ut, men der er sanneleg mange fine norskproduserte barberblad. For samlarar er gjenbruksbutikkar ei gullgruve. Nokon handlar på gjenbruksbutikkar fordi dei har lite pengar. Andre gjer det av politiske eller religiøse verdiar. Mentalt ustabile samlarar som meg, går for å finne gullkorn. Eg har mange kjente som har funne fine ting på slike butikkar, avslutta Torkelsen. Eit middels stort under Då generalsekretær Kjetil Aano skulle halde festtalen fortalte han at han i denne samanhengen hadde vurdert å bruke om att ein tale han hadde halde før, men det vart med tanken! NMS Gjenbruk er eit middels stort under, og alle friviljuge fortener stor takk for innsatsen. Men NMS Gjenbruk hadde ikkje blitt til om ikkje nokon hadde tatt initiativet til dette. I den samanhengen må Rune Rasmussen nemnast. Han hadde tru på ideen og klarte å overbevise skeptikarane, sa Aano. Vidare understreka Aano at gjenbrukstanken er djupt kristeleg og åndeleg. På den eine sida bidrar gjenbruksbutikkane til å tilføre NMS ressursar og til å fremje Guds draum gjennom praktisk arbeid. Folk blir tatt på alvor, inkludert og gitt oppgåver. På den andre sida forvaltar vi på denne måten skaparverket på ein forsonande måte. Den nye landsstyreleiaren i NMS, Kari Skår Sørheim, syntes det var flott at det fyrste jubileet ho vart invitert til som landsstyreleiar var eit 10-årsjubileum i gamle-misjonen. Dette er litt annleis misjonsarbeid, og ein kan bruka seg sjølv på ein litt Kvardaghistorie Leif Ådnanes frå Bømlo fortalte ei morosam historie frå kvardagen i ein gjenbruksbutikk. Rett etter jul kom det ei ung dame som såg seg litt rundt før ho avleverte koppesettet ho hadde med seg. Eit par veker seinare kom svigermora innom og vart svært glad då ho såg det fine koppesettet. Då prisen var avtalt sa ho: Dette er akkurat det same som svigerdotter mi fekk til jul. Når ho får dette har ho tolv, - då vert ho nok glad! 16 misjonstidende

17 10 år Eit av innslaga på festen var ei mannekengoppvising der alle klær kom frå gjenbruksbutikkar. Svein Nybø var konferansier og her er f.v. Stefanie Herm, Kai Rune Byberg og Inger Marie Kolnes Stangeland i aksjon. anna måte enn i tradisjonelt misjonsarbeid. Eg trur ordet «gjenbruk» skapar «gjenklang» hos misjonsfolket. Gjennom dette er NMS med på å setje fokus på vårt forbruk og på miljøet. Vi har store forventningar til dette arbeidet, sa Skår Sørheim. Starten Gunnar Eikeland frå NMS Gjenbruk på Sola, fortalte korleis det starta. Dei var svært skeptiske då dei fekk spørsmålet om å etablere ein gjenbruksbutikk i regi av NMS. Rune Rasmussen, som då var leiar av NMS-Noreg, forstod at dei var skeptiske og sende like godt ein delegasjon til Danmark, slik at dei sjølv kunne sjå korleis blant anna Dansk Sudanmisjon dreiv gjenbruksbutikkane. Vi var svært skeptiske, men etter at vi fekk sjå og høyre korleis dei dreiv dette arbeidet i Danmark, kom vi heim med optimisme, fortalte Eikeland. I dag, 10 år etter, er Gunnar framleis med, saman med dei fleste av de vel 45 medarbeidarane ved NMS Gjenbruk på Sola. Rune Rasmussen fortalte at den direkte bakgrunnen var at landsstyret i NMS ba han leite etter nye måtar å samle inn pengar på. To millionar kroner var bestillinga! Også landsstyret var skeptiske, fortalte Rasmussen, men all skepsis vart gjort til skamme. Miljøpris Ordføraren i Sola Kommune, Håkon Rege, var invitert til jubileumsfest fordi den fyrste butikken i NMS Gjenbruk-kjeden vart etablert i Sola kommune, og fordi Sola kommune Over: Maj-Brit Stuestøl Øverste runde bilete: Liv Olaug Haaland Nederste runde bilete: Svein Nybø i smoking og Inger Marie K. Stangeland i brudekjole. i januar gav Miljøprisen til gjenbruksbutikken. Vi syntes det var spenstig og kreativt av NMS å etablere ein slik butikk i kommunen vår. Eg ser at dei som arbeider der trivst og korleis dei steller det fint i butikken. Vi set så stor pris på dette tiltaket at vi i år gav miljøprisen til butikken. Vi er stolte av innsatsen gjennom gjenbruksbutikkane. Det var lite diskusjon om at det var gjenbruksbutikken som skulle få prisen for i år, fortalte ordfører Rege. misjonstidende

18 Julekryss Frist for innlevering av kryssordet er 10. januar To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få MT-krus. Løsningen kommer i nr Navn: Adresse: Postnr./sted: 18 misjonstidende

19 bokomtaler leseopplevelser som venter de enestående downstvillingene Knut E. Lauritzen Lunde Forlag 2008 Det er en meget spesiell familie de enestående Downstvillingene blir født inn i, som nr. 8 og 9 av i alt 10 barn, og der farens arbeid krever en del reisevirksomhet. Men i tillit til Gud lar de barna bli født (1997). Det blir ingen solskinnshistorie, selv om faren bevisst utelater noen negative sider. Men en ørkesløs vandring i byråkratiet legger han ikke skjul på. Downsbarn har lovfestede rettigheter. De mange skuffelser burde ha vært unngått. Dårlig offentlig økonomi og uvitenhet er ingen unnskyldning. Vi følger familien gjennom tvillingenes ti første leveår, på godt og ondt. Boka er vel verd å lese, spesielt for de som på en eller annen måte møter Downsbarn eller venter ett selv. Ja til livet! er gjennomgangstonen, uansett. Det koster, men det er verd det. Som forfatteren skriver: Det er så givende og berikende å ha dem i familien at det overskygger alt det andre. Da er det unødvendig med så mange detaljer fra familielivet. Men: Vi utenforstående oppfordres herved til å gjøre livet så godt som mulig for slike familier, så flere kan si ja til livet. carl bjarne johnson i åndens kraft Et bibelstudium over første del av Apostlenes gjerninger Sven Aasmundtveit Verbum Forlag 2008 Boken er et bibelstudium som tar før seg første del av Apostlenes gjerninger fram til Paulus misjonsreiser, i alt opplegg for 24 samlinger. Boken er først og fremst laget som et bibelstudium for samtalegrupper, men tekstene er utformet slik at de også kan brukes av enkeltpersoner. I bibelstudiene er selve bibelteksten hovedsaken og utgangspunktet for samtalen. Vi ser hvordan Den hellige ånd virker gjennom de troendes vitnesbyrd, under og tegn, slik at Jesus og budskapet blir kjent og tatt imot. Vi møter også den første kristne menighet, vanlige troende mennesker og menighetens ledere, særlig apostelen Peter. Det er nyttig å lese forordet før en går i gang med opplegget, der blir metoden som er tenkt godt forklart. Leseren blir utfordret til å leve seg inn i bibeltekstene gjennom enkle meditasjoner. Hvert kapittel består av fire elementer; en kort introduksjon til teksten, en innlevelse i teksten, tre innfallsvinkler til videre refleksjon og en bønn. Forfatteren har utviklet denne studiemetoden gjennom sitt arbeid som pastor i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Opplegget er spennende, annerledes og utfordrende, og det krever ingen forberedelser. liv olaug haaland blod, svette og tennis Om å beseire et handikap Jonas Helgesson Verbum 2008 Jonas Helgesson ble født i 1978 i Sverige. Under fødselen ble navlestrengen hans snurret to ganger rundt halsen, og legene ble nødt til å gjøre et akutt keisersnitt. Det gjorde at Jonas lå 40 minutter uten oksygen. Og det førte igjen til at han fikk en CP-skade. Boka han har skrevet handler om hans eget liv. Den forteller om Jonas og vennene som finner på mange forskjellige ting. Oftest ting som ikke passet for Jonas, som for eksempel å bygge hytte i et tre. Men selv om de lekte ting som ikke passet for Jonas, var han alltid med. Jonas Helgesson er en fantastisk person. Han utfordrer seg selv igjen og igjen. Han starter på golf sammen med faren. Det ender opp med at Jonas og faren går en mil på fem timer, da de skulle spille golf med alle 18 hullene. Det som da skjer er at de bestemmer seg for å kaste rullestolen, et hjelpemiddel Jonas hadde brukt i elleve år. Da han var ungdom, hadde han det ikke lett. Her og der var det alltid negative kommentarer om hvordan han gikk, så ut og oppførte seg. Han kunne ofte sitte og lure på hvorfor akkurat han skulle bli en av de under 0,5 % som fikk CP-skade. Han satt ofte sammen med mamma i sofaen og fikk trøst. Når hun ikke var der, ba han til Gud. Men selv om alle lo av han, ga han aldri opp drømmene sine. I dag lever Jonas Helgesson i Malmö. Han er gift og jobber som standup-komiker, foredragsholder og skribent. martin helvig den store julefortellingen Illustrert av Tommasco d Incalci Bibelselskapet 2008 Det ser ikkje ut til at det vert nok biletbøker om jul. Stadig er det nye bøker å finne. Denne boka er eit flott bidrag til å gjere juleevangeliet kjent for den oppvaksande slekt. Boka har store flotte teikningar som vert anbefalt for born frå tre år og oppover. Tekstene er henta frå Bibelen. Ei fin gåvebok som også oppfordrar vaksne til høgtlesing. eivind hauglid juleevangeliet Med bilder av Trygve Skogrand Juritzen forlag 2008 Omtalt på side 3 misjonstidende

20 Misjonstidende utfordret Evy Torunn i Brasil og Ranveig i Kamerun til å skrive om en person som hadde gjort inntrykk på dem i løpet av En dame som inspirerer og oppmuntrer I arbeidet med å danne en luthersk menighet i byen vår São José do Rio Preto er jeg blitt kjent med mange forskjellige mennesker, blant andre Maristela. Hun er gift med Billy, og sammen har de tre barn, to jenter på 18 og 14 år og en gutt på 7 år. Hun arbeider turnus annenhver natt ved apoteket på et av byens sykehus. Mannen kjører taxi på dagtid. Da Maristela ble medlem i kirken vår hadde mannen, som er spiritist, i forkant sagt at han ikke ville godta om hun ble en kristen. Likevel tok hun sitt valg. Minstemann er alltid med mor til kirken, og det hender også at de to døtrene er med. Også ektefellen har vært i kirken flere ganger etter hvert. Det er flott å se hvordan Maristela respekterer familiemedlemmene og ikke maser på dem, samtidig som hun ønsker å få dem med seg til kirken slik at de kan bli kjent med Jesus. Etter en gudstjeneste i høst kom hun bort til meg og sa at hun ville være med i barnearbeidet. Det kom på meg som en stor overraskelse, siden hun tidligere hadde sagt at hun ikke hadde nok tålmodighet til å være barneleder. Etter lange og nøye overveielser har hun likevel kommet til at det er nettopp det hun vil. Det er fantastisk å oppleve når mennesker stiller seg til disposisjon i menighetsarbeidet, når de føler ansvar og ønsker å delta og påvirke. Hun har allerede fått med seg den 14 år gamle datteren sin som medhjelper. Maristela er en dame jeg kommer til å savne og som jeg blir oppmuntret og inspirert av. Hun har mot, jobber hardt, er en god mor og ektefelle, sier hva hun mener og engasjerer seg. Hun ønsker å elske og tjene Gud og har fått sitt liv forvandlet. Det samme ønsker hun at andre skal få oppleve, ikke minst sin egen familie! tekst & foto: evy torunn nyvoll, brasil Bare én Madame Therese Selv om Therese er et vanlig navn i Kamerun, er det bare én Madame Therese i Ngaoundéré,. Hun er en av mange frivillige i kvinnebevegelsen Kvinner for Kristus. Og innsatsen hun gjør er virkelig imponerende. Egentlig heter hun Therese Clarisse Yepele og er 45 år. Mannen var i lensmannsetaten helt til han døde for fem år siden. Selv jobbet hun som lærer på en privat barneskole, men ettersom hennes mann var stasjonert på en annen kant av landet, langt fra familie og venner, besluttet hun å flytte hjem da hun ble enke. Hun har tre barn, og siden det enda ikke er i orden med pensjonen etter mannen, har hun det ikke lett økonomisk. Det er stadig nye skjema å fylle ut, og stadig nye avgifter å betale, så om jeg noen gang får den pensjonen vet jeg ikke, sukker hun. Jobb har jeg heller ikke fått, så nå lever jeg av det venner gir meg. Da jeg kom tilbake til Ngaoundéré, ønsket jeg som kristen å bidra, men ettersom jeg ikke har penger tenkte jeg at jeg fikk gi litt av min tid. Og arbeidstid gir sannelig denne dama. Jevnlig besøker hun ti personer som er hiv-positive. Hun sjekker at de tar medisinene, også når de føler seg i god form, og hun prøver å oppmuntre og veilede når de er nedbrutte og motløse. I tillegg har hun ansvar for koordinering av arbeidet som bevegelsen Kvinner for Kristus driver blant foreldreløse barn i byen. Sammen med fem andre damer besøker hun 493 barn som bor hos 130 familier. Alle barna har mistet en av foreldrene, mange begge, og de bor derfor hos besteforeldre, tanter eller onkler. I et par familier er det den eldste i barneflokken som har ansvaret, og det er et tungt ansvar når en er knapt 20 år. En av damene som er med i denne tjenesten er selv hiv-smittet. Et par ganger i året får Kvinner for Kristus en mindre sum fra UNICEF til dette arbeidet. Da kjøper damene inn matvarer som de deler ut. Noen familier har også fått hjelp til å starte opp med en eller annen inntektsbringende aktivitet. Jeg er glad for å kunne gjøre dette, og arbeidet gir meg svært mye. Til å begynne med var mange mistenksomme når vi kom på besøk, men nå kontakter de oss dersom det er noe som står på, og de vet at vi ønsker å hjelpe dem. Hun rister på hodet når jeg spør om hun får lønn, eller penger til transport. Jeg bruker bena og får også god trim, sier Therese smilende. tekst & foto: ranveig kaldhol, kamerun 20 misjonstidende

21 Misjonsarkivet mhs Del 3: Julehilsen i Misjonsarkivet t Fra NMS Filmsentrals arkiv. På registerkortet: Schaanning, Karen Dorothea. Fotograf: Thea Nielsen, Kristiania. Har dere noe om julehøytiden i arkivet? Dette var utfordringen fra Misjonstidendes redaktør. Vår behandling av denne henvendelsen kan stå som eksempel på en av våre oppgaver i Misjonsarkivet, nemlig tilgjengeliggjøring. Det er viktig å kunne finne fram og formidle materiale fra vårt mangfoldige arkiv. Da er forespørsler og bestillinger ofte en utløsende faktor. På leting i arkivet Vi tok i bruk vår database og søkte etter digitaliserte bilder med teksten jul, Christmas eller noël. Da fikk vi treff i arkivet etter Karen Dorothea Schaanning ( ). Vi har tre av hennes fotoalbum, og de inneholder bilder fra årene Dermed har vi minner fra store deler av hennes tid som NMS-misjonær på Madagaskar. Der virket hun i flere undervisningsstillinger i Antananarivo og Antsirabe fra 1901 av. Hun hadde Norgesopphold i årene og , og hun døde og ble gravlagt på Antsirabe i Bilder av gravsteinen er lagt ut sammen med omtalen av henne på Misjonsarkivets nettside. Opplysninger og ubesvarte spørsmål Det er alltid interessant å finne tilleggsopplysninger om bilder og andre arkivdokumenter. I albumet har Schaanning skrevet følgende tekst til bildet: Ramavo og hendes gutter. Hvem var Ramavo? Vi har lett litt i årgangene 1917 og 1918 av Norsk Missionstidende og Missionslæsning for kvindeforeninger. Der finnes noen artikler av Schaanning, men Ramavo er ikke omtalt. Ytterligere leting i brev og rapporter ville kanskje gitt resultater. Slik kan en bli stående med ubesvarte spørsmål. Av og til kan vi likevel få svar fra forskere og andre brukere av vårt materiale. Kanskje er det lesere av Misjonstidende som vet noe om Ramavo? p Ramavo og hendes gutter. Fotograf: ukjent. Fra album Madagascar [ ], side 61. Oversettelse av den gassiske teksten: Julen Fred være med deg! Til minne om vår kjære som har forlatt oss og feirer jul i himmelen. Bildet er også publisert på Internet Mission Photography Archive, ID-nr. impam4977. Se > IMPA. Tekst: Bjørg Bergøy Johansen, konsulent Gustav Steensland, arkivleder Misjonsarkivet Misjonshøgskolen Misjonsarkivet - Misjonshøgskolen misjonstidende