Innholdsfortegnelse. Kompetansepakken er tilgjengelig på Hensikten med permen...2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Kompetansepakken er tilgjengelig på www.oslo-universitetssykehus.no/barnparorende. Hensikten med permen...2"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Kompetansepakken er tilgjengelig på Hensikten med permen...2 Innledning Utviklingen av kompetansepakken Informasjon til personalet på avdelingen Når mor eller far er alvorlig syk...4 Hvordan ta imot barn og ungdom på avdelingen?...5 Hvordan hjelpe foreldrene?...6 Kommunikasjon med barn og ungdom...7 Hjelp til mestring...8 Bruk av lek, tegning og bilder...9 Referanser Rettigheter, prosedyre, sjekkliste, litteratur Rettigheter når mor eller far er syk hva med barna og ungdommen?...15 Prosedyre/huskeliste (Radiumhospitalet)...16 Sjekkliste for fagpersonell - barn og ungdom som pårørende...18 Litteratur Informasjon til foreldre 10 tips for å snakke med barn/ungdom om en forelders alvorlige sykdom...23 Brosjyre til pasienter og pårørende.: Barn og ungdom som pårørende, - rettigheter og behov når en i nær familie er alvorlig syk Perm til informasjon for pasienter og pårørende. Forslag til innhold Undervisningsopplegg for fagpersonell Powerpoint presentasjon (tekst til presentasjonen - se barnparorende)...28

2 Hensikten med permen Kompetansepakke for helsepersonell Barn og unge som pårørende i somatisk sykehus er laget for å øke kompetansen om barn og ungdom som pårørendes behov når mor, far eller annen omsorgsperson blir alvorlig syk. Kompetansepakken inneholder bakgrunnsinformasjon om temaet og forslag til hjelpemidler og råd i møte med foreldrene og barna. Gjennom litteratursøk og erfaringsinnhenting i 2006 ble kompetansepakken utviklet og i 2007/2008 revidert og implementert ved Oslo universitetssykehus, Riks- og Radiumhospitalet. I 2009 kom Ot.prop.nr. 84 fra Helse- og omsorgsdepartementet, som førte til endringer i Helsepersonellovens 10a og 25 og i Spesialisthelsetjenestelovens 3-7a, januar Lovendringene setter tema Barn som pårørende i et nytt lys og kompetansepakken er revidert sept Ivaretakelse av barn og ungdom som pårørende er ikke lenger noe helsepersonellet bør bry seg med, men noe helsepersonellet er pålagt å bidra til. Lovendringene pålegger helsepersonell å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Formålet med bestemmelsene er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre. Bestemmelsen gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester. Rundskriv 1S-5/2010 Barn som pårørende Mor / far er syk, jfr. Mer informasjon på Kompetansepakken er laget før lovendringene kom og må leses utefra sin tid, men er like relevant! Opplysningene i pakken om barns behov når en omsorgsperson er syk, om samtaler med foreldrene om barna/ungdommene og informasjon til barna m.m. vil gi helsepersonellet økt innsikt, forståelse og redskaper i møte med foreldre/barn. Det er utarbeidet nye overordnede retningslinjer for hvordan endringene i lovverket skal iverksettes ved Oslo universitetssykehus HF. Jfr. E Håndboka. Endringer i kompetansepakken: Endringer i lovverket er tatt med, - se Prosedyrer, rettigheter og sjekkliste. Det er føyd til en del litteraturhenvisninger. Undervisningspakken er revidert i henhold til endringer i lovverket. 2

3 Innledning Prosjekt 2006 Prosjektet Barn som pårørende i somatisk sykehus var et kompetansehevende prosjekt på Rikshospitalet HF (RH HF) i Prosjektet har hatt som hensikt å bidra til at personalet i sykehuset skal bli bedre til å ivareta barn og ungdoms emosjonelle behov. Prosjektet var forankret i Sosialmedisinsk avdeling, Klinikk for klinisk service, og finansiert av Helse Sør RHF. Prosjektleder var Anne Hoffmeyer Wæhrens. Det ble bestemt at videre kompetansespredning/ implementering av prosjektresultatet skulle foregå via Lærings- og mestringssentrene i Helse Sør RHF. Kompetansepakken er utviklet gjennom litteratursøk og erfaringsinnhenting både internt på sykehuset og fra andre helseforetak og organisasjoner. En arbeidsgruppe, organisert av Lærings- og mestringssenteret på RH HF, var allerede etablert før oppstart av dette prosjektet. Gruppen fungerte som delprosjekt og har bidratt betydelig til prosjektet Barn som pårørende i somatisk sykehus. Kompetansepakken inneholder informasjon til både personalet og foreldrene. Den inneholder bakgrunnsinformasjon om barns behov når en forelder er syk, og problemstillinger helsepersonell kan møte og bør være oppmerksom på. Videre gis konkrete råd for kommunikasjon med barn for å forberede dem og å snakke med dem om sykdom. Innholdet er kvalitetssikret via Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Barneklinikken ved RH HF og er prøvet ut og evaluert på en avdeling. Dessuten er det prøvet ut og evaluert via Klinisk Stige, et kompetansehevende tilbud for sykepleiere på RH HF. Prosjekt til juni 2008 ble kompetansepakken implementert på Rikshospitalet. Kreftforeningen bisto med prosjektleder i 40% stilling til implementeringen i samarbeid med Læringsog mestringssenteret (LMS) RH HF, Klinikk for klinisk service. Leder Ellen Glåmseter ved LMS og prosjektleder Lise Lotte Hoel. Implementeringen ble utført i samarbeid med en prosjektgruppe og ressursgrupper. Prosjektgruppens medlemmer var Ingun Benno Petterson, Hilde Beate Vik, Lene Beate Strømmen, Astri Dahlstrøm, Ragnhild Hals, Gry Mette Svendsen, Ragnhild Øhrn, Una Stenberg ved Rikshospitalet Gaustad og Berit Hofset Larsen, Nina Ulfsæt, Liv Dagmar Stenvågnes ved Radiumhospitalet og Hilde Karterud ved Epilepsiseneteret-SSE i Sandvika. Ressursgruppene bestod av undervisningssykepleiere og ressurspersoner fordelt på 6 ressursgrupper fra hele sykehuset. Kompetansepakken ble revidert og videreutviklet i juni 2008 med bakgrunn i erfaringene fra implementeringen. I tillegg ble det satt fokus på ungdoms spesielle situasjon. Kompetansepakken er ment som et redskap for de avdelinger som velger å sette fokus på barn og ungdom som pårørende. I pakken er det blant annet et undervisningsopplegg i form av en PowerPoint-presentasjon. Denne presentasjonen ligger i sin helhet på internett barnparorende. Kommentarer til PowerPointpresentasjonen finnes på notatsiden i presentasjonen. Innholdet i kompetansepakken er forsøkt gjort generelt, og de enkelte avdelinger kan i tillegg supplere med det som er relevant for dem. Det er benyttet bilder med tillatelse fra RH HF og bilder hentet fra Microsoft bildedatabase. Fortsatt fokus på barn og ungdom som pårørende skal videreføres via en ressursgruppe. LMS RH HF vil innkalle til møter og seminar i den hensikt i å opprettholde en kollektiv innsats for barn og ungdom som pårørende. 3

4 1. Informasjon til personalet på avdelingen Om barns og ungdoms behov når en i familien er alvorlig syk. Hvordan ta imot barn og ungdom på avdelingen? Hvordan hjelpe foreldrene? Kommunikasjon med barn og ungdom. Når en i familien er alvorlig syk Et stort antall barn og ungdom opplever hvert år at foreldre eller søsken rammes av alvorlig sykdom, og at foreldre eller andre nære personer dør. Forskning viser at et markant høyt nivå av stress er observert hos barn av en forelder med alvorlig fysisk sykdom (Armistead et al., 1995; Korneluk & Lee, 1998; De Judicibus & Mc- Cabe, 2004). Faktorer som spiller inn i forhold til å takle stress er barnets alder, barnets og den syke forelders kjønn samt barnets forståelse av forelderens sykdom. Barnets/ungdommens og familiens mestringsressurser og evt. sårbarhet vil virke inn. Når familier rammes av alvorlig sykdom eller død, bærer barn og ungdom på dobbel sorg, så vel egen som foreldrenes. Barn og ungdoms tanker, følelser og reaksjoner er komplekse og ofte motsetningsfylte. Spesielt mindre barn reagerer med angst for å være alene uten foreldrene. Barn kan også veksle mellom sterke reaksjoner og å være tilsynelatende uanfektet, og de kan reagere med å trekke seg unna hvis vanskelige tema tas opp. Det er signifikante forskjeller i hvordan tenåringsjenter og -gutter opplever en forelders sykdom. Tenåringer opplever høyere grad av angst og depresjon enn barn i prepubertet og unge voksne. Ofte er det mest uttalt hos pubertetsjenter hvor moren har kreft (Sears & Sheppard 2004). Pubertetsjenter med syke mødre blir belastet med mer husarbeid enn andre ungdommer. Tenåringer kan reagere med å ta økt ansvar hjemme eller med å trekke seg unna familien. Både tenåringer og yngre barn kan reagere med konsentrasjonsvansker. Forskningsresultater antyder at familiefaktorer som samhørighet, konflikt og både individets og familiens mestringsstrategier er viktige faktorer som kan påvirke barnas tilpasning (Korneluk & Lee, 1998). På tross av store vanskeligheter kan barn også demonstrere motstandskraft og positive sider som større uavhengighet (Butera- Prinzi & Perlesz, 2004). Alle barn og ungdommer trenger imidlertid støtte fra stabile voksne som kan yte omsorg for dem. Selv om det innen helsesektoren er blitt satt sterkere søkelys på barn og ungdoms behov i forbindelse med nære voksnes sykdom i løpet av de siste årene, er barn og ungdom ofte usynlig til stede i mange sammenhenger. 4

5 Hvordan ta imot barn og ungdom på avdelingen? Det er viktig at barn og ungdom som kommer på avdelingen blir sett, og at man møter dem på deres premisser. De bør involveres, men ikke overinvolveres og ikke pålegges spesifikt ansvar eller omsorgsoppgaver. De bør dessuten beskyttes mot sterke visuelle inntrykk og sterke voksenreaksjoner (Straume, 2005). Illustrasjonsfoto Det kan være en fordel at personalet vet at barnet eller ungdommen skal komme, slik at de kan være forberedt. Barnet og ungdommen kan forberedes på forhånd av den friske forelder eller en annen voksen, ved hjelp av bilder/tegninger og brosjyrer. Dette vil kunne redusere angsten. I denne sammenheng kan man overføre erfaringer og forskningsresultater fra pediatrien om å ivareta innlagte barn og søskens emosjonelle behov. Forskning viser at forberedelse av barn gjennom lek før innleggelse og poliklinisk konsultasjon er angstreduserende (Ellerton & Merriam, 1994; Mitchell, 2004). Barn og ungdom gjør seg mange forestillinger. Gjennom fotografier og illustrasjonstegninger danner de mer realistiske bilder. Se Bruk av lek/ tegninger og bilder. Det kan være lurt å ha med en annen voksen som kan være til støtte for barnet og ungdommen under besøk på sykehus. Det er viktig at barna og ungdommen får tillit til den som tar imot dem, og at de føler trygghet og varme. Alle barn uansett alder forstår, men de forstår på hver sin måte. Sykepleieren og andre fagpersoner vil kunne gi dem anledning til å uttrykke sine spørsmål og følelser. Det krever engasjement og innlevelse og må tilpasses barnets alder, utvikling og personlighet. Man kan evt. starte med å spørre: - Vet du hvorfor mor/far er på sykehuset? - Er det noe du lurer på? - Hvordan er det med deg når mor/far er på sykehuset? - Har du noen å snakke med hvis du lurer på noe? Er det noe du har lyst til at vi skal gjøre sammen? (Husebø, 2005). En positiv tilnærming er også å tilby saft og boller og lignende. I de tilfellene hvor foreldrene ikke har tid eller krefter til å gi informasjonen, bør det diskuteres om det er andre i familien eller helsepersonell som kan gi den. Det henvises for øvrig til sjekkliste. 5

6 Hvordan hjelpe foreldrene? Noen familier er små og sårbare, andre har flere ressurser. Det er viktig å være åpne overfor foreldrenes spørsmål omkring barna. Selv om helsepersonell ikke kan svare på alt, kan foreldrene med støtte av helsepersonellet opparbeide seg en form for helsekunnskap, bl.a. gjennom den informasjonen og veiledningen de får, og gjennom den kunnskapen de selv tilegner seg. Det er viktig å oppmuntre til kommunikasjon innad i familien og støtte foreldrene til kommunikasjon med barna sine. Det er viktig at barn og ungdom blir trygge på hvor den syke mor eller far skal være, og hvem som skal ta seg av hun/han. Hverdagen bør tilrettelegges så de også vet når den friske forelderen kommer hjem. I barnehage og skole kan det være vanskelig for barna og ungdommen å konsentrere seg. De tenker på hvordan den syke forelderen har det. Det er viktig at det er voksne som tar tak i dette tidlig og snakker med barna og ungdommen om hvorfor de opplever disse problemene og hjelper dem, slik at det blir lettere for dem å konsentrere seg. Foreldrene oppfordres til å informere førskolelærere og lærere om situasjonen med sykdom i hjemmet. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at avdelingen tar kontakt, men alltid etter avtale med foreldrene. Barn og ungdom kan trenge andre enn foreldrene å snakke med. Derfor er det viktig at de som møter barnet og ungdommen i det daglige er orientert om situasjonen. Ungdom tenker mye over hvordan fremtiden blir. De kan også være flaue over den syke forelderen og redde for at vennene skal se dem. Det er ofte vanskelig for dem å vise følelser. Noen takler det ved å være mye hjemmefra, sammen med venner. Andre reagerer med å være hjemme og hjelpe foreldrene. Noen tar på seg mye ansvar hjemme i en fase hvor andre ungdommer løsriver seg mer fra sin familie, og de kan slite med dårlig samvittighet hvis de ikke er hjemme med den syke forelderen. Det er viktig at foreldrene er åpne både om sykdommen og om hvordan de har det. Det er også viktig at det er voksne som kan høre på ungdommene når de selv er motivert for å dele tanker og følelser (Kreftforeningen, 2000). Det er viktig at foreldre får støtte til å søke hjelp hvis barnet viser bekymringsfulle endringer i humør og atferd. Dersom barn eller ungdom fungerer dårlig over tid, bør de ha profesjonell hjelp. Foreldrene oppfordres til å kontakte det lokale hjelpeapparatet, helsesøster eller andre. Kanskje kan barnet eller ungdommen ha glede av samtalegrupper for unge pårørende (www.kreftforeningen.no). Mange barn og ungdom reagerer med angst for å være alene. Spesielt mindre barn vil gjerne være sammen med foreldrene og kan vegre seg for å være på skolen eller i barnehagen. Det er derfor viktig å oppfordre foreldrene til hurtig å la barna komme på besøk på sykehuset. Men barnet bør være forberedt; for eksempel på forandringer i forelderens utseende (Kreftforeningen, 2000). Illustrasjonsfoto 6

7 Kommunikasjon med barn og ungdom Det kan også være situasjoner hvor det er helsepersonellet som skal informere barnet og ungdommen. I disse tilfellene er det viktig å være bevisst på hva samtalens hensikt er. Informasjon til barn og ungdom bør være åpen og ærlig, men skånsom. Språket som anvendes bør være direkte og tydelig, alderstilpasset og konkret. Det er en fordel å ta utgangspunkt i det barnet og ungdommen har observert med fokus på her og nå. Ved forklaringer til barn og ungdom bør man ta sammendraget først og detaljene etter hvert. Kommunikasjonen skal være mestringsorientert. Barnas og ungdoms opplevelse og lojalitet bør aksepteres, og skyldfølelse dempes (Straume, 2005). Forslag til måter å informere barn på etter alder er utarbeidet etter en svensk undersøkelse av hvordan innlagte barn oftest informeres (Mansson & Dykes, 2004). Små barn (2-3 år) informeres sammen med foreldrene ved hjelp av dukker og terapeutisk lek. Se avsnittet Bruk av lek og tegning side 8. utstyr som den syke evt. er utstyrt med. Det er hensiktsmessig å demonstrere på dukker. Man kan også vise dem relevante fotos og vise dem rommet hvor eventuelt inngrep skal foregå eller har foregått. Skolebarn (6-12 år) kan informeres ved å vise dem relevante fotos og medisinsk utstyr. Det kan evt. informeres gjennom skriftlige anvisninger, anatomibøker ( kroppen - bøker) som passer til alderen og relevante brosjyrer. Til de minste skolebarna kan dukker anvendes etter vurdering for det enkelte barn. Det er viktig å gjøre forklaringen enkel. Tenåringer (13-18 år) informeres ved å vise dem utstyr som brukes ved prosedyrer og gjennom brosjyrer, bilder og fotoalbum, samt bruk av dialog. Det avgjøres i hvert enkelt tilfelle om foreldrene skal være til stede. Det er spesielt viktig for ungdommene å bli sett og inkludert. De er i en periode hvor den personlige identitet utvikles, og de er på vei til å løsrive seg fra foreldrene. En forelders sykdom kan derfor gripe forstyrrende inn i denne løsrivingen. Førskolebarn (4-5 år) informeres sammen med foreldrene ved å vise dem relevant medisinsk Ofte vil hensikten være å informere og forberede barna og ungdommen. Barnet og ungdommen kan formidle at det har spørsmål og tanker som det er viktig å få svar på, og foreldre kan formidle at de synes det er vanskelig å snakke med barnet og ungdommen om sin sykdom. Informasjonen kan være om tilstanden til forelderen, hendelser, observasjoner, sammenhenger og årsaker. Det kan være hensiktsmessig å bruke konkrete hjelpemidler. Illustrasjonsfoto 7

8 Hjelp til mestring Samtalens hensikt kan også være å hjelpe barnet og ungdommen til mestring, bearbeidelse og tilpasning eller å avdekke forhold i barnets og ungdommens liv (Straume, 2005). Det er en prosess som tar tid og vil oftest bli fulgt opp av fagpersoner i barnets og ungdommens hjemmemiljø. Det er imidlertid viktig at behovet blir avdekket og at det blir formidlet videre til det lokale hjelpeapparatet som helsestasjon, skole og PP-tjeneste. Foreldrene må være orientert om dette. Det kan likevel være en fordel at barna og ungdommen allerede under forelderens innleggelse på sykehus får mulighet for å sette sammen hendelser og opplevelser. En god måte å kommunisere med mindre barn på er gjennom tegninger som er laget spesielt for å snakke med barn som er i vanskelige situasjoner (Holmsen 2004). Språk og begreper som gir forutsigbarhet og trygghet er viktig. Pass på å gi mer kortfattet og enkel informasjon jo yngre barnet er. Et godt utgangspunkt er å spørre barnet hva det vet om forelderens sykdom og hvorfor mor eller far er på sykehus. Holmsen M. (2004). Samtalebilder og tegninger en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner. Oslo: Damm & søn. Tegning: Kjell Midthun. En billedbok av samme forfatter er skrevet om musebarn - som en fortelling for barn. Det er en bok om hvordan det er å ha en bror eller søster på sykehus for den som er igjen hjemme. Boken kan også brukes til barn som er pårørende til voksne innlagte pasienter. Den er velegnet til førskolebarn og kanskje opp til 2. klasse: Holmsen M. (2006). Mens Rasmus er på sykehus. Målet med samtalen er å hjelpe barna til å mestre den nye hverdagen. Slike tegninger bygger på teori om anerkjennende og empatisk kommunikasjon. Barnet assosierer til tegningene og forteller historier der de gjør bruk av egne tanker, følelser og opplevelse. Tegning: Kjell Midthun 8

9 Bruk av lek, tegning og bilder Barn av syke foreldre kan også ha nytte av bruk av dukke ved informasjon om foreldrenes sykdom og behandling. Ved informasjon av de minste barna sammen med foreldrene kan man for eksempel innlede med å si: Dukken har den samme sykdom som mamma eller pappa. Til de litt større barna kan man si: Vi kan late som om dukken er som mamma eller pappa. Dukken leveres gratis fra Kiwanisklubber til sykehus over hele landet. Illustrasjonsfoto Barn og ungdom kan ha feil oppfatning av årsaker til sykdom og innleggelse på sykehus. Gjennom lek og samtale kan barn og ungdom lettere forstå sammenhengen. Innlagte barn på barneavdelinger blir ofte forberedt av sykepleiere gjennom en informativ samtale med bruk av dukker. Leken brukes bevisst for å hjelpe barnet til å mestre en gitt situasjon. Denne form for terapeutisk lek er noe alle kan lære seg. Den er ikke det samme som leketerapi, som er en psykoterapeutisk teknikk (Cosentino 2001). Kiwanisdukken er en tøydukke som brukes på barneavdelinger til å forberede barn på inngrep eller gjøre dem kjent med behandlingen de skal få eller har fått. Dessuten får barnet selv mulighet for å leke seg gjennom hendelsene. De kan tegne og plastre på den, og de kan sette sprøyter i veneflon og slange. Barn som kommer på besøk kan også være med på å lage egen sykehuskoffert av to pussbekken (se illustrasjon i Bruk av lek - å leke det ut). Det brukes piperensere til å lage håndtak og det legges sprøyter m.m. opp i den ting som er relevante i hvert enkelt tilfelle. Barnet får den med seg hjem. Fri lek kan også brukes. Leken kan få barnet til å uttrykke følelser, normalisere opplevelsene på sykehuset og lette spenninger. Helsepersonell kan også bruke lek til å vurdere barna for å finne frem til undervisningsstrategier som passer til barnets utviklingstrinn (Cosentino, 2001). En bør fokusere spesielt på barnets evne til å kommunisere og nyttiggjøre seg tegning, bilder, dukker/figurer og verbal kommunikasjon. Tegning og annen ekspressiv kunst kan være et medium for kommunikasjon med barn og kan brukes som et redskap til å hjelpe barn til å uttrykke seg. De fleste barn liker å tegne. Helsepersonell skal ikke tolke tegningene, men kan la barnet selv fortelle om hva det tegner. 9

10 Bruk av lek å leke det ut Ved informasjon eller forberedelse av barn gjennom lek reduseres angsten for det ukjente. Leken brukes bevisst for å hjelpe barnet til å mestre en gitt situasjon. Fri lek kan også brukes til å gjøre det lettere for barnet å uttrykke følelser. Barn som kommer på besøk kan være med på å lage egen sykehuskoffert av to pussbekken. Det brukes piperensere til håndtak. Sprøyter m.m. legges opp i den ting som er relevante i hvert enkelt tilfelle (se ill.). Barnet får den med seg hjem. En leke/tegnekrok kan synliggjøre at barn inviteres til å være på avdelingen. Velegnete tegninger til å fargelegge kan kopieres opp. Tegningene kan evt. lamineres og henges opp hos den syke forelder. Barnet kan få en Kiwani tøydukke. Dukken er hvit, helt nøytral og uten klær. Det tegnes eller limes øyne, nese og munn på. Dukken kan forsynes med i.v. slange som CVK eller andre aktuelle inngrep. Barnet får den med seg hjem. Dukker bestilles hos Kiwanis Club, Skedsmo, tlf og er gratis. (Sjekk først om LMS har noen på lager.) Bak Barneklinikken på Rikshospitalet finnes en natursti. I vestibylen ved Barneklinikken er det et fotballspill, biljard og lekekrok. Tilgang til ungdomsrom med bl.a. playstation, kan fås via hovedresepsjonen. Det finnes et eget aktivitetshefte som heter Barnas Rikshospital. På Radiumhospitalet kan pårørende bl.a. oppholde seg i skolestue, ungdomsrom hvor det er PC og musikkinstrumenter samt i velferdsrom/ svømmehall. 10

11 Bruk av fotografering/bilder Til forberedelse av barn og ungdom før besøk på sykehuset eller til barn og ungdom som ikke kan komme på besøk på sykehuset. Barn og ungdom gjør seg mange forestillinger. Gjennom fotografier danner de mer realistiske bilder. Personlige bilder bør brukes med stor omtanke og alltid i samarbeid med foreldrene. Rikshospitalet Radiumhospitalet Bilder fra sykehuset så barnet eller ungdommen kan se hvor mor eller far skal være kan sendes elektronisk via e-post. Avdelingene kan ta egne bilder fra postene. Kort med bilder fra Rikshospitalet kan også kjøpes i kiosken. Bilder eller videoopptak fra sengepostene kan lagres på avdelingenes hjemmeside og på hjemmeside for Barn og ungdom som pårørende: barnparorende 11

12 Den friske forelder kan eventuelt ta bilder som kan brukes til å fortelle barnet eller ungdommen om forløpet. Kan sendes via e-post eller mobiltelefon. 12

13 Rikshospitalet Radiumhospitalet Epilepsisenteret-SSE Tegninger til informasjon av barn og ungdom som har syk forelder/nær pårørende ved Oslo universitetssykehus. Lærings- og mestringssenteret, september

14 Referanser Armistead L., Klein K., & Forehand, R. (1995). Parental physical illness and child functioning. Clinical Psychology Review, 15, Butera-Prinzi F. & Perlesz, A. (2004). Through children s eyes: children s experience of living with a parent with an acquired brain injury. Brain Injury, 18, Cosentino B. Play it again, Sam. The Power of Therapeutic Play. Nursing Spectrum Ref Type: Electronic Citation MagazineArticles/article. cfm?aid=3726 De Judicibus M. A. & McCabe M. P. (2004). The impact of parental multiple sclerosis on the adjustment of children and adolescents. Adolescence, 39, Ellerton M. & Merriam C. (1994). Preparing children and families psychologically for day surgery: an evaluation. Journal of Advanced Nursing, 19, Holmsen M. (2004). Samtalebilder og tegninger: en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner. [Oslo]: Damm. Korneluk Y. G. & Lee, C. M. (1998). Children s adjustment to parental physical illness. Clin.Child Fam.Psychol.Rev., 1, Kreftforeningen. (2000). Jeg har ikke gjort leksene i dag, min mor fikk kreft i går. Oslo. Ref Type: Video Recording Mansson M. E. & Dykes A. K. (2004). Practices for preparing children for clinical examinations and procedures in Swedish pediatric wards. Pediatric Nursing, 30, 182-7, 229. Mitchell C. (2004). Preparing children and their families for hospitalisation: a review of the lite-rature. Neonatal, Paediatric and Child HealthNursing, 7, Sears H. A. & Sheppard H. M. (2004). I just wanted to be the kid : adolescent girls experiences of having a parent with cancer.canadian Oncology Nursing Journal, 14, Straume M. (2005). Ivaretagelse av barn som pårørende. Ref Type: Slide Husebø S. (2005). Sykdom, sorg og kjærlighet: Hva kan vi lære av barn? Når barn og voksne rammes av alvorlig sykdom og død: For pasienter, pårørende og fagpersonell. Oslo: MEDLEX norsk helseinformasjon. 14

15 2. Rettigheter, prosedyre, sjekkliste, litteratur Rettigheter når mor eller far er syk hva med barna og ungdommen? Når det er behov for mer enn familie og venner kan yte Kommunen har det primære oppfølgingsansvaret for barn der foreldrene ikke selv kan dekke behov for tilsyn på grunn av sykdom eller andre forhold. Det kan være spørsmål om behov for hjelp til den daglige omsorgen for barnet, for støttekontakt, avlastning eller lignende. Hjelpens omfang, hvem i kommunen som har ansvaret m.m. vil variere fra kommune til kommune. På kommunens servicekontor eller kontoret for hjemmebaserte tjenester kan du få informasjon, råd og bistand. Hvis det er behov for ekstra støtte i skolen, vil klasselærer eller sosiallærer kunne bistå, evt. viderehenvise til PP - tjenesten. Omsorgspenger når barnepasser er syk - Folketrygdloven: Internett: (lover og regler - Kapittel 9 i folketrygdloven) 9-5 Første ledd bokstav b - Barnepassers sykdom Dersom mor eller far er syk, kan det ytes omsorgspenger til den av foreldrene som er i arbeid. Dette gjelder f. eks når den av foreldrene som til vanlig passer barnet, er syk. Det kan også omfatte far eller mor dersom en barnehage må stenges på grunn av sykdom hos personalet. Det forutsettes at barnepasser er så syk at han eller hun ikke kan ha det nødvendige tilsynet med barnet. 9-6 Hovedregelen Hovedregelen er at det gis omsorgspenger for 10 dager pr. kalenderår, 15 dager ved omsorg for mer enn 2 barn, og henholdsvis 20 og 30 dager for enslige forsørgere, dvs. etterlatte, enslige mødre, skilte og separerte. Omsorgspenger gis til og med barnet fyller 12 år. Dersom en av foreldrene er alvorlig syk over lang tid, kan den andre forelderen bli vurdert som enslig forsørger og få omsorgspenger. Ved livstruende sykdom og opphold i sykehus over lang tid Når pasienten har livstruende sykdom, ikke selv makter å reise hjem og har barn under 14 år, dekker NAV trygd reiseutgiftene til barnet/ barna sammen med en ledsager èn gang pr. uke. Bestemmelsen gjelder så sant sykehusoppholdet er ment å vare utover 14 dager. Det bør foreligge uttalelse fra behandlende lege. Oppholdsutgiftene dekkes imidlertid ikke. Se Hovednr. 71 Lov om spesialisthelsetjenesten 5-5 Reise, opphold, ledsager. Hjemreise dekkes vanligvis ikke for innlagte pasienter (permisjonsreiser). Unntak: Utgifter til hjemreise for innlagte i regionsykehus, spesialsykehus og landsdekkende sykehus dekkes ved livstruende sykdom, men ikke hvis pasienten er bosatt i det fylket hvor sykehuset ligger. Pasienter som må bo utenfor hjemstedet under seriebehandling, får dekket utgifter til hjemreise ved en eller flere dagers opphold i behandlingen. Mer om rettigheter og hjelpeapparatet Flere av de større brukerorganisasjonene (pasientforeningene) har utgitt egne hefter over rettigheter, støtteordninger og hjelpeapparatet. Kreftforeningen har utgitt hefte Rettigheter for pasienter og pårørende som kan gi gode tips til flere pasienter enn de som har kreftdiagnosen. telefon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO, er en paraplyorganisasjon for en rekke pasientforeninger. De har eget Rettighetssenter som betjenes av jurister, telefon eller Ellen Glåmseter, Oslo universitetssykehus, Lærings- og mestringssenteret sept

16 Prosedyrer, huskeliste (Radiumhospitalet) Noen avdelinger ved sykehuset har utarbeidet kvalitetsdokumenter for barn som pårørende. Her er et eksempel fra Kreftklinikken. 16

17 17

18 Navn: Sjekkliste for fagpersonell Barn og ungdom som pårørende Hensikt: Pasienter og pårørende på Oslo universitetssykehus skal få informasjon og råd Sjekklisten er tilgjengelig på og kan tilpasses hver enkelt avdeling Barn og ungdom som pårørende 0-18 år Dato Fagperson Kommentar Pasientens barn Navn, fødselsår: Navn, fødselsår: Navn, fødselsår: Informert muntlig Barn og ungdoms behov for informasjon Barn og ungdoms behov for å komme på besøk Helsesøster/skole/ barnehage behov for informasjon Samtaletilbud med fagpersoner i sykehuset Informert skriftlig Informasjonsbrosjyre Informasjonsperm på pårørenderommet Gjort barn og ungdom kjent på sykehuset Avdelingen, poliklinikken, behandlingsrom etc. Aktivitetstilbud, park, spill, leker, underholdning etc. Informert barn og ungdom om sykehus/sykdom/behandling Bilder av sykehuset, avdelingen, pasientrom Tegninger av sykehuset, avdelingen, behandling Kiwanisdukke/sykehuskoffert Bøker/Kjemomannen Kasper Annet Overført informasjon etter avtale med pasient Ansvarlig avdeling på sykehus i fylket Helsesøster Fastlege Skole Barnehage Evt. andre Informert om mulige støtte og hjelpetiltak Samtalegrupper for barn og ungdom Kurs og gruppetilbud for pasient og familie Pasientforeninger/brukerorganisasjoner Faglig rådgivning via helsesøster, PPT, BUP Nettverksgruppe Brosjyrer/litteratur Flere sjekklister og skjema i Rundskriv 15-5/2010, Barn som pårørende. 18

19 Litteratur Se også referanser under Informasjon til personalet på avdelingen Fagpersonell Barn er også pårørende: en beskrivende studie av sykepleieres møte med barn og unge som er pårørende til kreftsyk mor eller far. Antonsen, E.E.B (2002). Oslo: Universitetsforlaget Hvordan støtte familier i sorg? Bugge K. (2001). I Kirkevold, M & Ekern, K. S. (Red); Familien i sykepleiefaget (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hvordan møte barn og ungdom i sorg? Bugge, K. (2003). I Bugge, K.E, Eriksen, H. & Sandvik, O. (Red); Sorg (s ). Bergen: Fagbokforlaget Having a parent with cancer: coping and quality of life of children during serious illness in the family. Helseth S. & Ulfsæt N. (2003). Cancer Nursing, 26, The quality of communication between parents and adolescent children in the case of parental cancer. Huizinga G. A., Visser A., van der Graaf W. T., Hoekstra H. J., & Hoekstra-Weebers J. E. (2005) Annals of Oncology, 16, Barn som pårørende. Jakobsen, L. (2004). I Løvli, H.M.S. & Gravklev-Ludvigsen, J. (Red). Epilepsiens mange ansikter (s ). Porsgrunn: Epilepsiforeningen i Grenland. Support for children whose parents have cancer. Larkin, M. (2003). The Lancet Oncology, 4, 517. Children visiting in the adult ICU: a facilitated approach. Pierce B (1998). Crit Care Nurse, 18, Attachment needs of adolescent daughters of women with cancer. Quinn-Beers J. (2001). Journal of Psychosocial Oncology, 19, Når sorg får et komplisert forløp. Straume M. (2003). I Bugge, K.E.,. Eriksen, H & Sandvik, O. (Red) Sorg (s ). Bergen: Fagbokforlaget An exploration of the support available to children who may wish to visit a critically adult in ITU. Vint P. E. (2005). Intensive Crit Care Nurs., 21, A nurse s role in helping well children cope with a parent s serious illness and/or hospitalization. Winch A. (2001). Journal of the Society of Pediatric Nurses, 6, 42-46, Artikler fra bl.a. tidsskriftet Omsorg Nordisk tidsskrift for palliativ medisin - relevante artikler som kan skrives ut og legges i permen, velges av avdelingene Barn og ungdom som pårørende Hur er det att växa upp med en kronisktsjuk förälder? Andrae K. Omsorg (2005) 4:

20 Kreftsykepleie: Skolebarn er også pårørende. Antonsen EB. Sykepleien 11 (2004). Projekt OmSorg - skolens rolle i forhold til unge som pårørende. Bøge P (2005). Omsorg 4: Barn og ungdom i sorg. Bugge K. (2001). Sykepleien, 7 php?articleid=578 Støtte til barn og ungdom som pårørende og etterlatte til kreftpasienter ved Ullevål universitetssykehus. En samarbeidsmodell. Bugge KE, Bergh, I & Aamotsmo, T. Omsorg 4(2005): At miste forældre er svært -men at have syge forældre kan være sværere. Engelbrekt P. Nordisk Sosialt Arbeid 25.1 (2005): Netværkets centrale betydning når forældre rammes af alvorlig sygdom. Engelbrekt P. Omsorg 4 (2005): Børn som pårørende. Rapport fra Finsencentrets tværfaglige gruppe. Jacobsen N and L Mølsted. Fokus på kræft og sygepleje 1 (2004): Grupper for børn og unge med en kræftsyg forælder. Juel-Blicher, U and B Kasten. Omsorg 4 (2005): Hjælp - min mor har fået kræft. Poulsen R. Omsorg 4 (2005): Psykologisk trivsel hos børn af forældre med kræft. En oversigt over forskning. Rosbjerg RS Thastum M. Omsorg (2005) 4, Krise og sorg. Sivertsen AK. Kreftsykepleie 4 (2005): Foreldrerollen - informere eller tie? Totland L. Omsorg 4 (2005): 3-6. Informasjon til barn og unge i sorg relatert til foreldres kreftdiagnose. Værholm, R. Omsorg 4 (2005): Supplerende litteratur og aktuelle lenker (2011) Den friske forelders opplevelse og mestring av foreldrerollen ved uhelbredelig kreft hos samlivspartner. En litteraturstudie. Aamotsmo T. (2010) BALANSEKUNSTNER.pdf Barns Beste, ressursside om og for barn som pårørende Children s experiences of a family support program when their parent has incurable cancer. Bugge KE, Helseth S, Darbyshire Ph. Cancer Nursing (2008); 31 (6):

21 Å treffe andre som virkelig forstår. Ensby T, Dyregrov K, Landmark B. Sykepleien Forskning (2008); 3: Barn som pårørende Mor/far er syk; Helsedirektoratet. Rundskriv 1S 5/2010 og brosjyre til barn som pårørende rende rundskriv Barns og ungdoms informasjonsbehov når mor eller far får kreft. Litteraturstudie. Larsen BH, Nortvedt M. Sykepleien Forskning nr 1, (2011); 6: Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre: Sommerschild H i Mestring som styrende begrep: Gjærum B, Grøholt B, Sommerschild H (red) Oslo: Tano Ascehoug, Barn/ungdom og foreldre Bøker for voksne Barn og traumer: En håndbok for foreldre og hjelpere. Dyregrov A. (2000). Bergen: Fagbokforlaget Syke barn i familien: Informasjon og veiledning til foreldre. Hordvik E. (1997).Oslo: Pedagogisk forum. Sykdom, sorg og kjærlighet: Hva kan vi lære av barn?: når barn og voksne rammes av alvorlig sykdom og død: For pasienter, pårørende og fagpersonell. Husebø S. (2005). Oslo: MEDLEX norsk helseinformasjon. How to help children through a parent s serious illness. McCue K. (1994). New York: St. Martin s Press. Vær der for meg: om ungdom, død og sorg. Ranheim U (2002). Lisbeth Michelsen, foto. Asker. ISBN Bøker/lydbøker for barn og ungdom Meg også Bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien. Johansen E, Bergan T (2010). Oslo universitetssykehus HF. Universitetsforlaget. Kjemomannen Kasper og jakten på de sure kreftcellen. Kreftforeningen www. kreftforeningen.no - Tlf Da pappaen til Johanne hadde kreft. Anne Marie Handeland (2009). Kreftomsorg Rogaland. Kulturhuset Forlag AS Sandnes Mai-Elins mamma har MS. Ernemo B. (2004). Serono Nordic AB. Mens Rasmus er på sykehus. Holmsen M. (2006). Oslo: Cappelen. 21

22 Når verden vælter: 26 unge om angsten for fremtiden, når far eller mor bliver hjerneskadet. [s.l.]: Jensen, J. (2004). Hovedland. Bernt på sykehus/kjell Johnsen; [musikk: Frode Fjellheim]. Johnsen K. (2000). Lydbokforlaget ISBN Det er lov å være lei seg. En liten hjelpebok for barn som sørger. Mundy M. (1998). Ungarn: Libretto Forlag. Tenkeboka - Det blå hjerte - om et barns kjærlighet til en mamma som er død. Susanne 8 år (2006). Romerike: Uranus Forlag. Jordbær og svarte pannekaker. Skrevet for barn som er pårørende til voksne med ervervet hjerneskade. Mia Tuft er psykolog på Sunnaas. Tuft Mia., Illustrert av Kristin Bjerke. Boken bestilles via Brosjyrer for og om barn og ungdom som pårørende Små barns sorg. Dyregrov, A. Pedagogisk forum. Tlf Bestillingsnr. Q ISBN: http://odin.dep.no/filarkiv/170252/Smbarnss.pdf Barn som pårørende. Weidemann, KM. (red.) Kommuneforlaget Tlf ISBN: Mor eller far har kreft. Devold, SF. (red.) Kreftforeningen - Tlf Til deg som er pårørende. (Ungdom omtales side 20) Kreftforeningen no - Tlf Barn som pårørende. Helsedirektoratet. Rundskriv 15-5/2010 om endringene i Helsepersonelloven. Ungdom og sorg. Bugge, KE, Grelland, E, og Schrader, L. Kreftforeningen www. kreftforeningen.no - Tlf Hjelp til å finne egnet litteratur fås også ved henvendelse på bibliotek og i Lærings- og Mestringssenteret 22

23 3. Informasjon til foreldre 10 tips til å snakke med barn og ungdom om en forelders alvorlige sykdom Stol på deg selv: Du vil finne din personlige måte å snakke på og gi støtte til dine barn gjennom vanskelige tider. Selv om du kanskje ikke helt klarer å beskytte dine barn så mye som du ønsker, kan du hjelpe dem til bedre å mestre livets vanskeligheter. Bare gjør ditt beste! Ha tillit til ditt barns evne til å forstå og til å takle tingene: Vær trygg på ditt barns styrke og utholdenhet. Nedenfor er det flere råd/tips om hvordan du bør forberede deg på å snakke med barnet ditt slik at din åpenhet kan styrke barnets evne til å mestre. Ta deg tid: Før du snakker med barna dine, ta deg tid til å håndtere akutte medisinske utfordringer, lag behandlingsplaner, og ta tak i dine egne følelser. Å ta seg tid til disse skrittene hjelper deg til å kommunisere mer effektivt med barna dine. Skaff den hjelpen du trenger: Før du snakker med barna dine ønsker du kanskje å konferere med familie og venner. Eller du kan snakke med en sosionom, prest, barnelege, sosiallærer på skolen, og/eller foreldre i tilsvarende situasjon. Du kan finne det nyttig å oppsøke bøker, nettsteder og støttegrupper *. Gå i gang: Du kan utsette å snakke med barna til du føler deg forberedt, men det er sannsynligvis best å ikke vente med den første samtalen alt for lenge. Barn kan merke når noe er annerledes. Hvis du ikke begynner å snakke, blir de bekymret. Så trekk pusten dypt og begynn å snakke. Følg barnets antydninger: Oppmuntre barnet til å stille spørsmål. Gjør ditt beste for å svare på spørsmål på en enkel måte. Prøv å ikke overvurdere barnas alder, modenhetsgrad, evne til å forstå og behov for å vite. Fortsett å snakke: Sykdom er en prosess og over tid vil det oppstå mange anledninger til å snakke om livet, sykdom, medisinsk omsorg og det å dø. Bruk disse anledningene til å gjøre det mulig for familiemedlemmer å snakke og å reflektere. Finn måter å ha en åpen kommunikasjon slik at barna kan stille spørsmålene sine og gi utløp for følelser og bekymringer. Finn voksne som kan være dine støttespillere: Gi dem anledning til å være dine øyne og ører og til å informere deg om de har bekymringer for barnas tilpasning i forbindelse med sykdommen. Slike støttespillere kan være lærere, sosiallærere, helsesøstre, veiledere og foreldre til dine barns venner. Kom i forkjøpet av en eventuell kronisk fase: Du kan komme til å leve lenge med sykdommen din, selv om det kan være vanskelig å tro den første tiden etter at du har fått vite at du har en alvorlig sykdom. Det kan komme tider hvor sykdommen avtar og blir mindre betydningsfull. Gjør ditt beste for å hjelpe familien din til å nyte disse gode tider. Fritt bearbeidet etter Janet D. Perloff, PhD, AM og Victoria M. Rizzo, PhD, MSW* og artikkelen Conversations from the Heart: Ressources for Talking With Children about a Parent s Serious Illness. A Life Institute Book, Copyright

24 Ønsker du å vite mer? I perm på besøksrommet finnes det litteratur om barn og ungdom som pårørende. Vi har også noen DVD er dere kan låne. De viser litt av barn og ungdoms reaksjoner og behov for informasjon når noen i familien blir alvorlig syk. Ta gjerne kontakt med personalet om det er noe dere lurer på. Se også universitetssykehus.no/barnparorende. Brosjyren er utviklet i samarbeid med Lærings og mestringssenteret Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Kreftforeningen i prosjektet: Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Besøksadresse: Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo Postadresse: Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: E post: hf.no Målgruppe: Pasienter og deres pårørende Utgiver: Forum: Barn og ungdom som pårørende, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Trykk: Printes ut av avdelingen ved behov Dato: september universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Post til foretaksledelsen: Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Sentralbord: Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst RHF. Barn og ungdom som pårørende Informasjon til pasienter og pårørende behov og rettigheter når en i nær familie er alvorlig syk Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

25 Barn og ungdom er hjertelig velkommen til Oslo universitetssykehus. I dette heftet finner du nyttige tips om du har barn eller ungdom som nære pårørende. Informasjonen i dette heftet gjelder først og fremst behandling på Rikshospitalet. Barn og ungdoms reaksjoner. Når en nær pårørende blir syk, kan hverdagen til barn og ungdom endre seg og bli preget av bekymringer. Barn er gode observatører av omgivelsene. De gjør sine egne tolkninger om endringene. Barn som mangler informasjon om sykdommen til den pårørende, kan ha fantasier som er verre enn virkeligheten. Helsepersonell har plikt til å bidra i samarbeid med foreldre/foresatte til at deres mindreårige barn (0 18år) får den informasjon og støtte de har behov for. Samtale og informasjon Det er viktig å få vite hva barn og ungdom tenker om situasjonen, for å kunne se hvilket behov de har for informasjon. Vær ærlig og konkret når du informerer og svarer på spørsmål. Når barn og ungdom informeres har de ikke alltid så mye å spørre om. La de selv få regulere hvor mye de vil snakke eller delta. Vær oppmerksom på situasjoner der barn pleier å fortell om seg selv, for eksempel når de kommer hjem fra skolen eller når de legger seg om kvelden. Kontakt med den som er syk Det er generelt viktig at barn og ungdom så tidlig som mulig får komme på besøk til sykehuset. Det hender at noen ikke ønsker dette. Respekter valget deres der og da, men forsøk å finne ut av grunnen og oppmuntre dem til å bli med. Noen ganger er det ikke mulig å besøke den syke pga lang reisevei eller annet. I slike tilfeller er det viktig og gi barn og ungdom hjelp til å forstå mer konkret hvor den syke er, for eksempel ved hjelp av bilder eller tegninger. Råd ved besøk på sykehuset avtal med personalet når barn og ungdom kommer på besøk, så kan vi prøve å legge forholdene til rette spør gjerne barn og ungdom om hva de allerede vet om den syke, for å kunne se hvilket behov de har for informasjon forklar på forhånd om sykdommen og behandlingen på en lettfattelig måte forklar på forhånd om de kan få kontakt med den syke. De som er koblet til respirator kan ikke snakke forbered på eventuell endringer i utseende forklar utstyret som er ved sengen, for eksempel respirator, urinkateter, overvåkningsutstyr osv. Vi har bilder i avdelingen som kan brukes i forklaring av dette avgrens besøkene til korte besøk av gangen. Barn og unge kan trenge lang tid på å bli trygg i nye omgivelser. Noen vil være inne hos den syke i kort tid for så å komme inn igjen senere Ønske om å få bidra med noe Barn og ungdom ønsker ofte å bidra med noe og være til nytte. De kan ta med eller sende hilsninger med bilder og tegninger som vi kan henge opp ved sykesengen. Når de er på besøk, kan de for eksempel hjelpe den syke med å hente noe de trenger. Er barna syke? Har barn og ungdom en smittsom infeksjon, (vannkopper, meslinger, utslett, omgangsyke, forkjølelse med feber og hoste) må de dessverre vente med å besøke avdelingen pga smittefare. Vannkopper og meslinger smitter en dag før utslett kommer. Si ifra om barnet får vannkopper eller meslinger like etter at de har vært på besøk. Informasjon til nærmiljøet Vi anbefaler at dere informerer helsesøster, skole og/eller barnhage, slik at barn og ungdom kan bli sett og ivaretatt i en vanskelig situasjon. Tilbud til barn og ungdom På pårørenderommet på Rikshospitalet finnes det en lekekrok med bord, stoler, lekekasse, tegnesaker og underholdende DVD er. Ved Barneklinikken er det en lekeplass og natursti. Barnas Rikshospital arrangerer forskjellige tilbud til barn og ungdom hver uke. Oppslag om dette finner dere på tavle ved inngangen Barn Kvinner resepsjonen. FOTO: Illustrasjonsfoto, Oslo universitetssykehus

26 Perm til informasjon for pasienter og pårørende Forslag til innhold (se vedlegg Perm for pasienter og pårørende, Rettigheter når mor eller far er syk hva med barna/ungdommen? Brosjyre til pasienter og pårørende: Barn og ungdom som pårørende - rettigheter når en i nær familie er syk. 10 tips til å snakke med barn om en forelders alvorlige sykdom Billedserie (bruk av lek og foto til informasjon og forberedelse av barn) Litteratur som anbefales barn og foreldre (generell): Supplerende liste for den enkelte avdeling. Kopi av egnede artikler: for eksempel Straume M. Når mor eller far får kreft. Helsenytt for alle Totland L. Foreldrerollen informere eller tie? Omsorg 4 (2005) s. 3-6 Værholm R. Informasjon til barn og unge i sorg. Omsorg 4 (2005) s Nettsteder: (Voksne for barn) (Kreftforeningen) Informasjon fra pasientforeninger som er relevante for avdelingen Informasjon på flere språk: Engelsk: Guide for parents. 10 tips for talking with children about a parent s lifethreatening illness. Original utgave Conversations from the heart. Resources for talking with children about a parent s serious illness (liste over bøker m.m.på engelsk). Perloff, JD, School of Social Welfare, University at Albany (www.thelifeinstitute.org) Forslag til brosjyrer og artikler Navn på brosjyre/tidsskrift Forfatter/redaktør Forlag/bestillingssted Brosjyrer/artikler for foreldre og andre voksne Små barns sorg Dyregrov, A Pedagogisk forum Bestillingsnr.:Q-0935 Veien ingen skal gå alene når barn og Kreftforeningen ungdom blir pårørende At miste forældre er svært men at have Engelbrekt, P. Nordisk Sosialt Arbeid (2005) syge forældre kan være sværere Lærerveiledning Barn og ungdom i sorg og krise Kreftforeningen Barn som pårørende Mor/far er syk; Rundskriv 1S 5/2010 og brosjyre til barn som pårørende Helsedirektoratet ublikasjoner/rundskriv/barn_som_ p_r_rende rundskriv Ungdom og sorg Bugge, K / Grelland, E / Landsforeningen uventet Schrader, L barnedød (2006) Skolebarn og sorg Bugge, K / Grelland, E / Landsforeningen uventet Schrader, L barnedød (2007) Mor eller far har kreft Kreftforeningen 26 Til deg som er pårørende familie, venn Kreftforeningen eller kollega. Barn som pårørende Weidemann, KM (red.) Kommuneforlaget AS

27 og krise Barn som pårørende Mor/far er syk; Rundskriv 1S 5/2010 og brosjyre til barn som pårørende Helsedirektoratet ublikasjoner/rundskriv/barn_som_ p_r_rende rundskriv Ungdom og sorg Bugge, K / Grelland, E / Landsforeningen uventet Navn på brosjyre/tidsskrift Schrader, Forfatter/redaktør L barnedød Forlag/bestillingssted (2006) Skolebarn Brosjyrer/artikler og sorg for foreldre og andre voksne Bugge, K / Grelland, E / Landsforeningen uventet Små barns sorg Schrader, Dyregrov, L A barnedød Pedagogisk (2007) forum Mor eller far har kreft Kreftforeningen Bestillingsnr.:Q-0935 Veien ingen skal gå alene når barn og Kreftforeningen Til ungdom deg som blir er pårørende pårørende familie, venn Kreftforeningen eller kollega. At miste forældre er svært men at have Engelbrekt, P. Nordisk Sosialt Arbeid (2005) Barn som pårørende Weidemann, KM (red.) Kommuneforlaget AS syge forældre kan være sværere Lærerveiledning Barn og ungdom i sorg Kreftforeningen Hvordan støtte ungdom i sorg Svenberg, G.B, Bugge, K og krise Barn som pårørende Mor/far er syk; Helsedirektoratet Å være der du er samtale med Falk, B Fagbokforlaget, 1999 kriserammede Rundskriv 1S 5/2010 og brosjyre til ublikasjoner/rundskriv/barn_som_ OMSORG barn som 4 pårørende (2005) OMSORG p_r_rende rundskriv (2005) Temahefte Nordisk tidsskrift for palliativ Barn Ungdom som og pårørende: sorg Bugge, K / Grelland, E / medisin Landsforeningen uventet Foreldrerollen Totland, Schrader, L. L barnedød (2006) - Skolebarn informere og eller sorg tie? Bugge, K / Grelland, E / Landsforeningen uventet Barn og ungdom som pårørende Hur er Andrae, Schrader, K. L barnedød (2007) det Mor att eller växa far upp har kreft med en kronisk sjuk Kreftforeningen förälder? Netværkets centrale betydning når Engelbrekt, P. Til deg som er pårørende familie, venn Kreftforeningen forældre rammes av alvorlig sygdom Børns eller kollega. coping og familiens Thastum, M. kommunikation Barn som pårørende i familier med en Weidemann, KM (red.) Kommuneforlaget AS kræftsyg forælder Barnets Hvordan trygghet støtte ungdom i sorg Björklund, Svenberg, G.B, L. Bugge, K jeg er hos deg Brosjyrer/bøker for barn og ungdom Å være der du er samtale med Falk, B Fagbokforlaget, 1999 Meg også. Johansen E, Bergan T. Universitetsforlaget Bok kriserammede for barn og ungdom som opplever Oslo universitetssykehus sykdom OMSORG i familien 4 (2005) HF OMSORG 4 (2005) Temahefte Nordisk tidsskrift for palliativ Pappa Barn som har pårørende: fått hjerneskade Kognitiv KReSS medisin Foreldrerollen Rehabiliteringsenhet Totland, L. Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus - informere eller tie? Kjemomannen Kasper Motzfeldt, H. Kreftforeningen Barn og ungdom som pårørende Hur er Andrae, K. og jakten på de sure kreftcellene Forældreforeningen børn det att växa upp med en kronisk sjuk 1 og unge med Kræft - förälder? Kreftforeningen Jordbær Netværkets og svarte centrale pannekaker betydning - når om en Tuft, Engelbrekt, M. P. Psykologi i praksis far forældre som har rammes hatt slag av alvorlig sygdom Benjamin Børns coping Min og mamma familiens er spesiell om Lazai, Thastum, S. og M. Pohl, S. Schering Nordiska AB, en kommunikation mor med MS i familier med en Ynglingavägen 1, Järfälla, kræftsyg forælder Sverige Marte Barnets har trygghet fødselsdag Holmsen, Björklund, M. L. Ulseth, B. Carlsen forlag, Oslo 1991 jeg er hos deg Øien, J-K Det Brosjyrer/bøker lov å gråte for Når barn barn og ungdom opplever Moen, T. IKO-Forlaget, Oslo 2002 motgang og sorg Tekster i utvalg. Meg også. Johansen E, Bergan T. Universitetsforlaget (passer for barn og ungdom 9 15 år) Bok for barn og ungdom som opplever Oslo universitetssykehus Video/DVD sykdom i familien HF Jeg har ikke gjort leksene mine. Min mor Kreftforeningen har fått kreft tlf.: Pappa har fått en hjerneskade Kognitiv KReSS Min far er på video når noen i familien Kreftforeningen Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus er syk av kreft tlf Sunnaas sykehus Han vil alltid være i hjertet mitt Kreftforeningen tlf.:

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Barn som pårørende i somatisk sykehus

Barn som pårørende i somatisk sykehus Barn som pårørende i somatisk sykehus Prosjekt 2006 Sosialmedisinsk avdeling Barn som pårørende i somatisk sykehus Prosjektleder Anne Hoffmeyer Wæhrens Implementering: Lærings- og mestringssenteret ved

Detaljer

Innledning Hensikten med permen 2

Innledning Hensikten med permen 2 Innholdsfortegnelse Informasjon til pasienter og pårørende som har barn og ungdommer. Denne permen er utviklet av fagpersoner på Rikshospitalet ved Lærings- og mestringssenteret og er en del av en kompetansepakke

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon til pasienter og pårørende som har barn

Informasjon til pasienter og pårørende som har barn 2011 Informasjon til pasienter og pårørende som har barn Om barn og ungdoms behov når en forelder eller nærstående er syk Innholdet i permen er hentet fra: Rikshospitalets kompetansepakke for helsepersonell

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Ahus symposiet 20/4-12. Kari E. Bugge Faglig leder/1. lektor ved Seksjon for Sorgstøtte Akershus universitetssykehus

Ahus symposiet 20/4-12. Kari E. Bugge Faglig leder/1. lektor ved Seksjon for Sorgstøtte Akershus universitetssykehus Familiesamtaler ved kreftsykdom Utvikling av et forebyggende familieprogram for familier med barn under 18 år der en av foreldrene er uhelbredelig kreftsyk Ahus symposiet 20/4-12 Kari E. Bugge Faglig leder/1.

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Børn som pårørende i psykiatrien

Børn som pårørende i psykiatrien Socialudvalget 2011-12 SOU alm. del Bilag 284 Offentligt Børn som pårørende i psykiatrien København den 26. april 2012 Af Ann- Dorthe Petersen Og Anne-Margrethe Gad Jørgensen SINDs Pårørenderådgivning.

Detaljer

BARN I KRISE - Når mamma eller pappa har kreft

BARN I KRISE - Når mamma eller pappa har kreft BARN I KRISE - Når mamma eller pappa har kreft DIAKONHJEMMET HØGSKOLE AVDELING FOR SYKEPLEIE 09SYK BACHELOROPPGAVE KANDIDAT NUMMER: 6042 INNLEVERING 23.3.12 ANTALL ORD: 9021 FORORD Familien har et kjært

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

VÆR BEREDT! En innføring i arbeid med beredskapsplan i barnehage og skole spesielt med fokus på barn med en fremadskridende tilstand.

VÆR BEREDT! En innføring i arbeid med beredskapsplan i barnehage og skole spesielt med fokus på barn med en fremadskridende tilstand. VÆR BEREDT! En innføring i arbeid med beredskapsplan i barnehage og skole spesielt med fokus på barn med en fremadskridende tilstand. Vær beredt! Ønske om å lage dette lille heftet har sitt utspring i

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov. 2009 febr. 2010

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov. 2009 febr. 2010 MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering Delmål 1 Alle som arbeider på skal ha kunnskap om barn som pårørende Kurs for + en dag for enhetsledere nov. 2009 febr. 2010 og BarnsBeste De skal bidra til å

Detaljer

Barnespor 2 Guide til foreldresamtaler - bidra til at barna får nødvendig informasjon

Barnespor 2 Guide til foreldresamtaler - bidra til at barna får nødvendig informasjon Barnespor 2 Guide til foreldresamtaler - bidra til at barna får nødvendig informasjon Ålesund, 1.desember 2011 Fagdag ved Helse Møre og Romsdal Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 2012, KoRus Nelly

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer