Kaleido 1.trinn lærerveiledning. Ronny Johansen og Torill Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kaleido 1.trinn lærerveiledning. Ronny Johansen og Torill Andersen"

Transkript

1 1 Kaleido 1.trinn lærerveiledning Ronny Johansen og Torill Andersen

2 2 Generell del Når barn begynner på skolen som fem- eller seksåringer, er det med en forventning om at de skal lære å lese og skrive. De møter den strukturerte lese- og skriveopplæringen for første gang, og det er hovedsakelig i norsktimene dette skjer. Å ta elevene inn i skriftens verden er noe av det mest spennende du kan få gjøre som lærer. Gjennom Kaleido lærerens bok får du hjelp til å legge opp denne oppgaven. Boka inneholder både en didaktisk del som forteller om lese- og skriveopplæringsteori, og en praktiskmetodisk del som veileder deg gjennom hvert kapittel i lese- og skrivebøkene. Her finner du også alle sangtekstene i læreverket samt noen kopieringsoriginaler du kan bruke i undervisningen. Mer stoff for deg selv og elevene finner du på cdu.no. Navnet Kaleido henspeiler på kaleidoskopet, et leketøy der fargede glassbiter faller sammen og danner spennende og fargerike mønstre. Norskfaget er også sammensatt og omfattende. Med Kaleido håper vi bitene vil falle på plass for deg og elevene dine. Vi ønsker lykke til! KALEIDO lese- og skrivebok i ett Å lese og å skrive er nær beslektede prosesser, og de påvirker hverandre gjensidig. Med KALEIDO starter vi derfor første årstrinn med en kombinert lese- og skrivebok, der begge ferdighetene ivaretas fra første kapittel. KALEIDOs ulike komponenter KALEIDO for første årstrinn: - Lese- og skrivebok 1A og 1B Elevbøkene inviterer til ulike former for lesing og skriving der elevene skal utforske og øve på skriftspråket. Tekstene tar opp aktuelle temaer for førsteklassingene, som skolestart, hjem og familie, barne-tv, bursdagsfeiring og kjæledyr. Persongalleriet i Kaleido består i hovedsak av ni barn og tre voksne. Barna har navn som er lette å lese og kjenne igjen. Personene presenteres i begynnelsen av boka. - Kaleido LES 40 småbøker på fire ulike nivåer. Bøkene kan brukes i både 1. og 2. klasse. - Lærerens bok Lærerens bok viser deg hvordan du kan variere arbeidet med elevenes lesing og skriving. I den første, generelle delen beskrives metoder som går igjen i bøkene. Den metodiske delen inneholder en veiledning til hvert enkelt kapittel. Du vil også finne henvisninger til nettstedene og til småbøkene samt noen ideer om andre aktiviteter. - Kaleido digital

3 3 På Kaleidos nettsted kan elevene jobbe med lese- og skriveoppgaver knyttet til kapitlene i bøkene. Her finner dere også språklige øvelser som fokuserer på leseteknikk, fonologisk bevisstgjøring, ordkunnskap og leseforståelse. Fra lærerens side kommer du til tavleboka. Her fins ekstramateriell som lesetekster på 3 nivåer og ulike arbeidsoppgaver. Herfra har du også digital tilgang til en del av småbøkene. - Bokstavplansjer. KALEIDO bokstavplansjer kan henges opp i klasserommet. Oversikt over bøkenes kapitler, bokstavprogresjon, ordbilder og temaer Kapittel Tema Bokstaver og ordbilder Elevaktiviteter lesing og skriving Tekster 1 Sekk og pennal Skolestart og skolevei Livet i klasserommet og forventninger til læring Bokstavene s i l Ordbildet og Navn i klassen Sant eller usant Pennalet mitt / Sekken min Nå skal vi / Jeg til skolen Bolla Pinnsvin, sang Jeg vil lære 2 Hvor bor du? Hjemmet vårt Familien min Bokstavene o a m Ordbildet jeg Hvor bor du? Emils rom / Rommet mitt Navn og adresse / Navnet mitt og adressen min Hva er en familie? Her bor / Her bor jeg Fotoalbum / Mine foto. Huset «Kom-aldri-tilbake» 3 Barne-tv Barne-tv og tv-programmer Bokstavene e n f Tv-program

4 4 Ordbildet er Barne-tv med Mia og Mo Tre ser på tv Tre i klassen ser på tv Charlie og Lola Den lille muldvarpen 4 Hurra for deg! Bursdagsfeiring Bokstavene å r u Ordbildene meg deg Hurra for deg, sang Min bursdag Saras ønskeliste / Min ønskeliste Handleliste / Min handleliste Gulrotmuffins 5 Til deg fra meg Kommunikasjon med telefon, internett, brev og kort Bokstavene v æ y Ordbildet det SMS / SMS fra meg E-post fra rektor / E-post fra meg Postkort fra ferie / Postkort fra meg Brevet Ei natt 6 Tull og tøys Vitser, gåter og humor Bokstavene h ø d Ordbildet med Tullesang / Min tullesang Vitser Brevet / Min vits Gåter / Mine gåter Kveldsstell 7 Bil, båt og fly Transportmidler/kjøretøy Bokstavene b k t Fly Ordbildene her der

5 5 8 Pels og fjær Dyr/kjæledyr Bokstavene p g j I dyrebutikken Ordbildet som 9 Kom, skal vi lese! Bøker/bibliotek Bokstavene c q w På biblioteket Ordbildet de 10 Kom, skal vi leke! Leker Bokstavene z x Ordbildene hvem hva hvor 11 Snipp, snapp, snute Vår og sommeraktiviteter, skoleslutt og ferie Repetisjon Siste dag i 1. klasse Sommerferie

6 6 KALEIDO og de grunnleggende ferdighetene Det skal arbeides med de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og regning i alle fag. Norskfaget på første årstrinn har som sitt særpreg at det skal lære elevene det helt grunnleggende i to av disse ferdighetene lesingen og skrivingen og dermed legge grunnlaget for utviklingen videre i alle fag. De andre tre ferdighetene har også en plass i norskfaget. Lesing og skriving i KALEIDO Lesing og skriving er sammensatte kompetanser som begge dreier seg om å mestre teknikk. For å lese må elevene blant annet kjenne bokstavenes lyder og kunne trekke dem sammen til ord. En sentral del av skriveteknikken er å kunne gå motsatt vei, nemlig å lytte ut hvilke lyder et ord består av, for så å skrive det ned med bokstavene som hører til lydene. Men lesing og skriving handler også om innhold, formidling, kommunikasjon, forståelse og å handle med skrift. Det er viktig at elevene dine får oppleve denne siden av skriftspråket helt fra skolestart. Det å lære grunnleggende lesing og skriving utgjør da mye av læreplanens mål for norskfaget i de to første skoleårene. Disse er uttrykt i læreplanens hovedområde Lesing og skriftlig kommunikasjon. KALEIDO som lesebok gir mulighet for variasjon i leseopplæringsmetodene. Som følge av dette er tekstene i elevboka utformet med ulike pedagogiske formål, og tekstene bør jobbes med på ulike måter. Noen ganger står den tekniske lesingen i fokus, andre ganger handler det om helhetlige tekster som formidler et innhold. Foruten tradisjonelle leseboktekster vil vi trekke inn noe av tekstkulturen som omgir barna, både i dagliglivet hjemme, i klasserommet og i ulike medier samt i barnelitteraturen. Vi vektlegger på lesestrategier fra første stund. KALEIDO som skrivebok viser at det er flere innganger til skrivingen. Også her kan vi snakke om en teknisk side og en innholdsside. Vi ønsker at elevene skal bli klar over at skriving fyller mange funksjoner. Bøkene inneholder derfor utforskende skriveoppgaver hvor elevene får eksperimentere og utforske ulike skriveformål og skrivehandlinger. Noen lesetekster vil kunne fungere som eksempeltekster for elevenes skriving. I tillegg til utforskende og eksperimenterende skriving, ivaretar bøkene skriveteknikken. Det fins rikelig med bundne og tradisjonelle øvingsoppgaver hvor elevene blant annet trener på håndskrift og rettskriving.

7 7 Muntlige ferdigheter i KALEIDO Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. «Muntlig kommunikasjon» er ett av fire hovedområder i norskplanen. Elevene skal leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer KALEIDOS bokstavprogram ivaretar dette målet, som handler om fonologisk bevissthet en viktig forutsetning for å lære å lese. I beskrivelsen av bokstavprogrammet og i arbeidsbeskrivelsen til de ulike bokstavoppslagene finner du passende aktiviteter. KALEIDO legger opp til mange samtaler, for eksempel rundt kapittelbildene og i temaer der elevenes erfaringer skal løftes fram. Læreplanen har flere muntlige kompetansemål knyttet til samtaler og lytting. I de enkelte kapittelbeskrivelsene peker vi på muligheter til å drive med muntlig arbeid. Digitale ferdigheter i KALEIDO I norskplanens hovedområde «Skriftlig kommunikasjon» er det tydelig uttrykt at elevene skal bruke digitale verktøy allerede i begynneropplæringen. I KALEIDO digital er supplerende læringsaktiviteter beskrevet i den metodiske delen. Mange av oppgavene i Kaleido digital er enkle og selvinstruerende. Men vi anbefaler at du alltid navigerer fram til den aktuelle oppgaven og gjør den på smarttavla slik at alle elevene ser hvordan oppgaven løses. Regning i KALEIDO Den grunnleggende ferdigheten å regne handler i norskfaget om å lese sammensatte tekster der tall, størrelse og figurer inngår i teksten. KALEIDO har slike sammensatte tekster flere steder, som i LEGO-bruksanvisningen på side 28 og 29 i Kaleido 1B og i tv-programoversikten på side 57 i Kaleido 1A. Foruten at du som lærer her kan løfte fram de matematiske sidene av teksten, egner disse tekstene seg godt for arbeid med lesestrategier og leseforståelse. I de ulike kapittelbeskrivelsene viser vi hvordan dette kan gjøres. KALEIDO ivaretar de grunnleggende ferdighetene KALEIDOs ulike komponenter hjelper deg til å arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene.

8 8 Vi har lagt vekt på å løfte skrivingen tydelig fram, noe som vil være i tråd med læreplanrevisjonen i De grunnleggende ferdighetene styrkes og synliggjøres bedre, og særlig skal dette gjelde skrivingen. Hvordan jobbe med KALEIDO. Metodebeskrivelser Du bør lese denne delen av lærerveiledningen, fra side 1 til og med side 26, før du starter arbeidet med elevbøkene. Da har du best forutsetning for å forstå hvordan vi har tenkt arbeidet med de ulike tekstene og oppgavene. Resten av lærerveiledningen, de ulike kapittelveiledningene, kan leses fortløpende mens dere jobber med elevbøkene. KALEIDOS METODER Tre arbeidsmåter og et bokstavprogram Tekster og oppgaver i KALEIDOs elevbøker er merket på tre ulike måter: Les selv Les sammen Skriv Les selv betyr at elevene, etter gjennomgang og felles øvelse, skal kunne lese teksten på egen hånd. En slik tekst består nesten utelukkende av bokstaver som er gjennomgått tidligere. En «les selv»-økt kan du gjennomføre slik: Førlesingsaktivitet Forbered elevene ved å lese overskrifter sammen se på illustrasjoner sammen la elevene anslå og gjette hva teksten handler om snakke sammen om temaet for å aktivere forhåndskunnskaper Under lesingen La elevene arbeide med teksten ved å Lærer observerer og hjelper. prøve å lese teksten på egen hånd lese to og to Under og etter lesingen gå på jakt etter en bestemt bokstav

9 9 La elevene sette ring rundt punktum eller andre tegn finne ord på to bokstaver, tre bokstaver, finne alle ord som begynner på M fremføre for hverandre og for klassen lage egne bearbeidinger ved å skrive og tegne bruke teksten til leselekse Les sammen «Les sammen»-tekstene er ikke skrevet for selvstendig lesetrening. Her møter elevene tekster de ikke har forutsetninger for å lese selv, og det er viktig at de ikke settes til å prøve å lese dem alene. Men har du elever som allerede kan lese, vil «Les sammen»-tekstene kunne passe for dem. Hensikten er ikke å trene på den tekniske ordavkodingen, men å gi elevene leseopplevelser, erfaringer med tekst og forståelse for innholdet. Tekstene vil videre kunne danne grunnlag for å jobbe analytisk med bokstavinnlæring, og noen egner seg også til arbeid med lesestrategier. Andre tekster har til hensikt å øve inn ordbilder. Slik kan du jobbe med «Les sammen»-tekstene: Les sammen: Medlesing for å bli kjent med en tekst Medlesing for å bli kjent med en tekst er aktuelt for mange av de tematiske tekstene i kapitlene. Det kan bidra til å gjøre innholdet tilgjengelig for elevene. Medlesing, arbeid slik: 1. Før lesingen: Fokuser på sentrale ord i teksten ved å presentere dem som ordbilder. Snakk om innholdet. Se den samme teksten, enten på storskjerm, smarttavle, tavle eller overhead. 2. Under lesingen: Du leser først høyt og peker med fingeren under ordet, led lesingen ved å peke på vokalene i ordet, da viser du leserytmen på en måte som er lett å følge. Les én linje av gangen. Gjenta linjer og deler av teksten.

10 10 Les to eller flere ganger, avhengig av tekstens lengde, og la elevene «henge seg på» og «lese» med. La elevene selv forsøke å lese noen ganger etter at du som lærer har gått gjennom teksten tilstrekkelig. 3. Etter lesingen bør teksten utnyttes til videre arbeid: - leselekse - samtaler og arbeid med innholdet - analytisk bokstavarbeid Som lærer bør du være klar over at elevene her ikke avkoder, de leser altså ikke i teknisk forstand. En faglig betegnelse på det de gjør, er pseudolesing. Gevinsten er at elevene opplever å forstå innholdet i teksten, og at de får tilgang til tekster der innholdet er viktigere enn det gjerne blir i tilpassede øvetekster. Les sammen: Medlesing for å lære ordbilder I hvert kapittel blir elevene presentert for tre bokstaver, men også ett eller to høyfrekvente, lydstridige ord som de skal lære å kjenne igjen som ordbilder. Strategien for elevene vil være å huske hvordan ordet ser ut, ikke å lese ordet basert på lyder. Innlæring av ordbilder, arbeid slik: 1. Presenter ordbildet for elevene, vis det på for eksempel tavle eller ordkort. 2. Les ordet sammen, og la elevene lese det. 3. Fokuser på visuelle karakteristika i ordbildet, gjerne ved å lage «bilder». For eksempel: Ordet «jeg» har to fiskekroker. 4. La elevene fortelle hvilke bokstaver som står i ordet, men forklar dem at ordet ikke kan leses på vanlig måte. Her må vi «vite» hvilket ord det er. 5. La elevene skrive ordet, på tavle, store ark eller smarttavle. 6. Gå på jakt etter ordet i leseteksten. La elevene telle hvor mange ganger ordet forekommer. 7. Presenter den øvrige teksten ved å lese for elevene. Les på storskjerm og la elevene overta og lese ordbildet når dere kommer til det i teksten. 8. Øv inn teksten ved hjelp av medlesing. Arbeidsgangen er beskrevet over. 9. Elevene setter strek under ordbildet i teksten når de har gått gjennom den nok til at de kjenner innholdet. 10. Bruk ordbildet i egen skriveoppgave. 11. Forbered skrivingen ved å lage ordbank på tavla. Her kan det stå aktuelle ord som elevene kan bruke når de skal løse skriveoppgaven.

11 11 Les sammen: Les i gruppe for å øve på lesestrategier I den reviderte læreplanen 2013 heter det i kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» at elevene etter 2. årstrinn skal kunne lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Disse kompetansemålene peker på andre sider ved leseprosessen enn teknisk lesing, slik ordavkoding innebærer. Her handler det om leseforståelse og innhold i lesingen. Arbeidet med lesestrategier bør begynne på 1.trinn. Veiledet lesing er en kjent metode ved mange skoler. Noen av Les sammen-tekstene i KALEIDO vil egne seg til arbeid med lesestrategier. Å være en strategisk leser innebærer å kunne sette inn tiltak før, under og etter lesingen for å sikre at en forstår. Slike strategier må selvsagt forklares enkelt og gjøres begripelig for elevene. Ta bare én strategi av gangen. Undervisning i lesestrategier er gunstig i en mindre elevgruppe, cirka 4 5 elever. Du som læreren deltar med flere roller: Du er en kompetent leser som kan lede arbeidet og utgjøre stillaset som skal støtte elevene. Du er en lesermodell som demonstrerer og viser elevene det de skal gjøre. Du kan observere elevenes ferdigheter og analysere hvilket utbytte de får av undervisningen. Lesestrategiundervisning, arbeid slik: 1. Sitt rundt et bord eller i ring på gulvet, det viktigste er nærhet mellom deg og elevene. 2. Velg en strategi dere skal jobbe med. 3. Introduser strategien dere skal jobbe med eksplisitt. Hvis dere skal bruke strategien å se på illustrasjonene, kan du for eksempel si: «Hvis vi ser på bildene først, er det lettere å forstå det vi skal lese.» 4. Modeller strategien ved å «tenke høyt». Snakk deg gjennom strategien og vis hva du gjør. Du kan for eksempel si: «Før jeg skal prøve å lese, så skal jeg se på bildene. Klarer jeg å gjette hva teksten handler om når jeg ser på bildene?» 5. La elevene prøve selv. De kan jobbe parvis, mens du overvåker og ser om de får det til. 6. Lese selve teksten. Arbeidsgangen vil da være medlesing. 7. Etter lesing, snakk sammen og spør elevene: «Handlet teksten om det vi trodde da vi så på bildene?» 8. Oppsummer hva dere har jobbet med, og hva elevene har lært: «Vi har øvd oss på å bruke bildene i en tekst og ved hjelp av dem gjette hva teksten handler om.»

12 12 Skriv Den reviderte norskplanen 2013 sier i kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» at elevene etter 2. årstrinn skal kunne skrive setninger med store og små bokstaver og punktum egen håndskrift og på tastatur arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Skolen har lang tradisjon for det som kan omtales som øveskriving, altså mer eller mindre fastlagte øvelser der skrivingen består i å fylle ut eller kopiere. Dette er en type oppgave som man allikevel har sett på som nødvendig for å lære håndskrift og rettskrivingsmønstre. Kompetansemålene over sier imidlertid at skrivingen skal være noe mer enn bare slik øveskriving: Elevene skal eksperimentere, arbeide kreativt og skrive etter eksempeltekster. Friere skriveoppgaver, der skrivingen har et formål, eller der elevene forsøker å formidle et innhold uten å være bundet av for mange normer, omtales gjerne som utforskende skriving. I KALEIDO ønsker vi å ivareta begge perspektivene, og i kapitlene fins disse oppgavetypene: Øveskrivingsoppgaver, der målet er avgrenset og spesifikk mestring, for eksempel bokstavforming. Utforskende skriveoppgaver, der målet er at elevene skal prøve å ta i bruk skriftspråket i små, men allikevel mer selvstendige skriveprosjekter. Her skal skriftspråket brukes til noe. Slike skriveoppgaver kommer ofte etter medlesingstekster («Les sammen»). Tekstene kan fungere som eksempeltekster for elevene. Når elevene skal jobbe med denne typen skriveoppgaver, er det viktig at læreren aksepterer og støtter opp under skriveforsøkene deres, selv om rettskrivingen vil være både mangelfull og lydrett. Utnytt skrivesituasjonen til verdifulle metasamtaler. Utforskende skriveoppgave, arbeid slik: o Les gjennom modellteksten med elevene og snakk om trekk den har. o Sørg for at elevene forstår hva som er hensikten med denne typen tekst, hvilket formål den har, og hva teksten gjør for oss. o Lag eventuelt en modelltekst sammen med elevene der du skriver på tavle. Vær eksplisitt, det er prosessen ved å skrive teksten og «tenkingen» du gjør, som er viktig. Ikke bare presenter en ferdig tekst for elevene. o Gi elevene innhold til deres tekster ved å samtale og la dem komme med forslag. o Skriv forslag til aktuelle ord på tavla. Både du og elevene kan foreslå ord.

13 13 o La elevene forstå at de kan skrive slik de vil. Legg til rette for et aksepterende klima for å utforske og eksperimentere. o Gi elevene strategier for å mestre skrivingen: Du kan bruke «hemmelig skrift» (pseudoskrift). Du kan spørre læreren om hvordan ord skrives. Du kan lese på tavla og bruke de ordene som står der. Du kan lese i boka og låne ord derfra. Du kan tegne. Læreren kan skrive for deg. Bokstavprogram I den reviderte læreplanen 2013 under kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» heter det at elevene etter 2.årstrinn skal: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver Nå er vi ved kjernen av den tekniske lesingen. Elevene skal lære hvilke lyder som tilhører bokstavene, de skal automatisere fonem-grafem-forbindelsen. Lydering og syntesearbeidet består i at elevene skal lære å trekke lydene sammen slik at de kan høre hvilket ord som er skrevet. Det å trekke sammen lydene som bokstavene representerer for så å avkode ordet, kalles det alfabetiske prinsipp. Husk at bokstavnavnet («be» for b og «eff» for f) ikke har noen direkte rolle i dette, til tross for at det er det barna gjerne kjenner når de begynner på skolen. Det er bokstavlyden som brukes ved lesing. Som lærer bør du være nøye med å skille: «Bokstaven heter eff, men vi sier f.» I KALEIDO er det fire sider i leseboka til hver bokstav. Bokstavprogrammet, arbeid slik: 1. Lyden introduseres. Dette er en muntlig aktivitet hvor elevene skal gjøres oppmerksom på hvordan lyden høres ut. Bruk gjenstander/konkreter med navn som starter med den aktuelle lyden. Bruk rim og regler eller andre tekster der lyden er fremtredende. Leser du for eksempel opp «Bamse Brakar buldrer barskt bak busken» og legger litt ekstra trykk på b-lyden, så kan du etterpå spørre elevene hvilken lyd de la merke til. Bruk kapittelbilder med elementer t som kan utnyttes til å introdusere lyden med. For eksempel er det en sol og en sekk i det kapitlet som har bokstaven s. 2. Jobb med fonologisk bevissthet. Dette er også muntlige aktiviteter som skal gjøre elevene klar over hvordan lyder settes sammen for å skape mening i talespråket. Slike øvelser, eller språkleker, presenteres her i forbindelse med bokstavprogrammet, men de

14 14 kan gjøres når som helst, enten som start på timen eller som avbrekk fra andre aktiviteter. Noen prinsipper for språkleker og aktiviteter. Fokuser på selve lydproduksjonen: Snakk om hvordan lyden lages: bruker du stemmen, hvor er tunga, gjør du noe med leppene, osv. La barna studere hverandre når de uttaler lyden, eller bruk speil. Bruk et bildekort hvor lyden som skal læres er fremtredende i navnet. Hold kortene opp, og la barna si lyden i kor. La elevene få bildekort, og la dem øve med hverandre på samme måte. Elevene kan spille memory med bildekort, men må si lyden når de snur og ser på kortet. Klapp stavelser: En aktivitet som fokuserer på en litt større enhet i ordene enn fonemene. Klapp stavelser til ord på ting dere ser i klasserommet, og klapp stavelser til elevenes navn. Finne rimord: HVA RIMER PÅ «UTE»? Riming kan ta tid å lære seg, og en del barn vil presentere «halvrim». De vil for eksempel kunne si «mann kam», altså ord som ikke rimer fullstendig. Bokstavrim er en annen måte å rime på, altså når ordene starter med samme lyd: ris, ras, ros. Legg til en lyd: HVIS JEG HAR «ATTEN OG SETTER «K» FORAN. HVILKET DYR BLIR DET? Ta bort en lyd: HVIS JEG HAR «SMALE»OG TAR BORT «S», HVA FÅR JEG DA? Bytt ut en lyd: HVIS JEG HAR EN SEL OG BYTTER E MED O, HVA FÅR JEG DA? Leker: Mitt skip er lastet med, som jo handler om å finne ord som starter med en gitt lyd, Snipp og Snapp og Mann og Mus, to leker der det er ordets andre og tredje lyd som avgjør hva deltakerne gjør, eller hviskeleken, som i aller høyeste grad er en skjerpende øvelse i å lytte etter lyder. 3. Gjør lytteoppgaven i elevboka. Hvert bokstavoppslag har en oppgave hvor målet er å få elevene til å øve på fonologisk bevissthet ved å lytte ut lyden i ord de finner som tegninger. 4. Bokstavbildet presenteres. Her skal bokstavbildet grafemet presenteres. Tegn bokstaven på tavla og fokuser på visuelle kjennetegn sammen med barna. La elevene skrive bokstaven i lufta eller på ryggen til hverandre med fingeren for at de skal huske formen bedre. 5. Lyd og bokstavbilde øves på for å automatisere lyd-bokstav-forbindelsen. Bruk bokstavkort og hold det opp. Elevene sier lyden. Gjør det til en lek, og øv på den nye bokstaven sammen med de bokstavene elevene har lært fra før. 6. Se etter bokstaven og lytt ut bokstaven i en kjent tekst (analysearbeid). La elevene lete etter bokstaven i en tekst hvor de kjenner innholdet. Les teksten i kor, stopp opp eller hold på den aktuelle bokstaven når den kommer. La elevene sette ring rundt bokstaven. Når dere har gjort dette felles noen ganger, kan elevene prøve selv gjerne sammen to og to. Se etter bokstaven på PC-tastaturet og prøv den her.

15 15 7. Øv på å trekke sammen bokstavlyden med andre, innlærte lyder (syntesearbeid). Dette er selve «kjernen» i den tekniske leseprosessen, og noe som bør trenes på jevnlig i takt med innlæring av lyder og bokstaver. Lyderingsøvelser kan gjøres slik: Hold opp et bokstavkort (for eksempel «i») og få elevene til å «synge» lyden (holde lyden lenge). Hold opp et annet bokstavkort (for eksempel «s») og få elevene til å «synge» denne. Hold opp begge kortene, men slik at s-en kommer til høyre for elevene. Før i-kortet mot s-kortet, og be elevene «synge» på i-lyden helt til den treffer s. Da synger de videre på s-lyden. Gjenta dette noen ganger og øk hastigheten. Barna vil nokså raskt høre hvilket ord bokstavene danner. Når ordene blir blir lengre, kan du gjøre denne øvelsen med stavelser i ordet. Trekk så til slutt sammen stavelsene. Det er når elevene selv har skjønt og automatisert prosessen godt nok til at de finner meningen i ordet, at vi snakker om kodeknekking. Behovet for denne typen arbeid avtar etter hvert, men det er likevel viktig å holde på med slik aktivitet lenge nok, og å sikre nødvendig mengdetrening. 8. Les med bokstaven i elevboka: Bokstavsidene har to lesetekster: «Les selv»-teksten er basert på den nye bokstaven og tidligere innlærte bokstaver og ordbilder. Den vil kunne fungere som en øvingstekst for den aktuelle bokstaven. «Les sammen»-teksten har mange forekomster av den aktuelle bokstaven, men her brukes det også bokstaver som ikke er gjennomgått ennå. Dermed fungerer teksten som en utfordring for dem som kan lese mer på egen hånd, eller den kan brukes som en medlesingstekst for de andre elevene. Les andre tekster med bokstaven. I lærerressursen på Kaleido digital fins tre øvetekster til hver bokstav. 9. Jobb med bokstavformen. o Jobb først i et «stort format». Innfør startpunkt og skriveretning med en gang. Du kan sette ord på og forklare hvordan elevene skal forme bokstaven, for eksempel slik om grafemet R: «Først en strek rett ned, så løfte blyanten opp, så en bue, så en skråstrek.» Grafemet r vil være: «En strek rett ned, så opp og en bue.» Elevene kan skrive «i lufta» samtidig med deg. Siden kan de øve seg: o på ryggen til hverandre o på tavle med våte pensler eller svamp o på store ark med vannfarger o med fargestifter på gråpapir o på digital tavle med finger eller penn

16 16 o Deretter kan dere øve med blyant på sporingsbokstavene øverst på den første bokstavsiden o Dette fungerer som håndskriftsøvelser, men det å jobbe med bokstavens form er vel så viktig med tanke på lesing. Elevene skal automatisere bokstavens utseende og lyden som hører til. o Ha gjerne praktiske aktiviteter knyttet til bokstavens form. Her er noen forslag: - lag plastelinabokstaver - lag legobokstaver - mal bokstaven - la elevene gå sammen og forme bokstaven med kroppen sin 10. Gjør bokstavhusoppgaven i elevboka. Elevene øver på forskriftbokstavene først på linjene og fyller ut resten med egne bokstaver. Merk at pilene markerer retningen og tallene rekkefølgen på de ulike bokstavdelene. Se også kopieringsoriginaler bak i lærerveiledningen. 11. Skriv med bokstaven i elevboka. Bokstavsidenes siste side har med noen unntak en utfyllingsoppgave der elevene kan ta bokstaven i bruk. 12. Ta i bruk bokstaven i annen skriving. For eksempel på PC, brett eller digital tavle. Et slikt bokstavprogram må gå over flere timer, og mange lærere lar det gå gjennom en hel uke, innimellom annet arbeid med norskfaget. Det går an å intensivere bokstavarbeidet i perioder ved å ta mer enn én bokstav per uke, men det er også viktig at man ikke forhaster seg i arbeidet med leseteknikk og fonologisk bevissthetsarbeid. Mer arbeid Arbeidet med elevbøkene er ikke det eneste som bør foregå i norsktimene. Elevenes lese- og skriveferdigheter utvikles best ved at de leser og skriver mye. Lesing og skriving henger sammen, og vi kan ikke skrive noe uten samtidig å lese det. Det er en utbredt enighet om at av skriving styrker leseferdigheten. Derfor: Skriv mer! Les mer! Skriv mer! Mange barn begynner å skrive før de kan lese. For en som skriver er innholdet i det hun eller han vil formidle, kjent. Innholdet må «bare» kodes i skrift. Når vi leser, derimot, er innholdet ofte ukjent. Teksten må avkodes. At barn skriver før de kan lese, forklarer noen lese- og skriveforskere (Oppdagende skriving en vei inn i lesingen, Korsgaard, Vitger og Hannibal, 2011) nettopp med at å skrive er lettere enn å lese. Slik sett kan også skriving bli en viktig vei inn i lesingen. Utnytt dette ved å la elevene skrive mye og tidlig i 1. klasse.

17 17 Læreplanen slår fast at elevene fra 1. årstrinn skal eksperimentere med tekst og skape tekst. Skal elevene eksperimentere, må de få skrive på det nivået de er på. En viktig oppgave for deg som lærer er at du skaper et klima hvor elevene vet at de kan prøve seg fram uten at det blir fokusert på formelle ferdigheter de ennå ikke mestrer. Vi lærer barn å lese ved å trekke sammen lyder. Når de skal skrive, lærer vi dem å lytte ut hvilke lyder som fins i ordet, og deretter å skrive bokstavene som hører til. Dialoger som denne er typiske i 1. og 2. klasse: Elev: Hvordan skriver jeg bil? Lærer: Hør etter når du sier det. Hvilken lyd kommer først? Elev: (sier ordet sakte og prøver å skille ut lydene) b-biiill. B? Lærer: Ja, b. Hvilken lyd kommer etterpå? Da er det ikke til å undre seg over at elevene skriver lydrett. Noen elever vil kunne skrive bokstaver og fragmenter av ord. Andre igjen vil kanskje rable og bruke pseudoskrift. Noen vil ha en gryende forståelse for ortografi, selv om dette utvikles over lang tid. Når elevene eksperimenterer og utforsker, lar vi dem skrive på alle disse måtene. Når du jobber med skriving, er det lurt å ha en skrivebok eller en kladdebok til hver elev. Lag gode skriveoppgaver Fortellingen På barnetrinnet har tradisjonelt sett fortellingen dominert som skriveoppgave. Den skal fortsatt ha sin plass i undervisningen. Som muntlig og skriftlig teksttype er fortellingen så utbredt at den nærmest regnes for å være universell. Mennesker har fortalt til alle tider og alle steder. Om det å fremstille hendelser i narrativ form er naturlig for oss, eller om vi har hørt og lest så mange fortellinger at det faller oss naturlig, er ikke alltid godt å vite. Barn liker fortellinger, de kjenner dem fra barnekultur og eventyr, og de uttrykker seg gjennom fortellinger. Når vi skal lage gode skriveoppgaver til elevene, har derfor fortellingen sin plass, selv om den ikke skal være enerådende. Men elevene har variert teksterfaring når de begynner på skolen, og som lærer kan du utnytte det. De har mest erfaring med muntlig språk, men også med skriftlig tekst. De kjenner til tekster i bursdagsinvitasjoner, på navnelapper og på til- og fralapper på gaver. Når du skal lage gode skriveoppgaver for elevene dine, kan du ta utgangspunkt i slike hverdagssjangre som barna har et forhold til. Disse tekstene er korte, det kommer klart fram hvem som er avsender og mottaker, de er knyttet til konkrete situasjoner, elevene vet hvordan de ser ut, og de vet hvilket formål og hensikt teksten har. Det er motiverende når teksten

18 18 er en kjent sjanger har et klart formål skildrer en konkret situasjon er kort har kjent avsender og mottaker Fokuser på skrivehandlinger Tekstene barn kjenner til, har ofte en hensikt. Vi kan ta dette med oss når elevene skal skrive: Vi vil oppnå noe med skrivingen vår. Begrepet skrivehandlinger dekker dette. Kombinerer vi denne tankegangen med teksttyper som fins rundt elevene i 1. klasse hjemme og i klasserommet kan vi lage oss en slik oversikt: Skrivehandlinger Eksempler Vi kan påvirke andre ved å uttrykke egne ønsker på ønskelister til jul og bursdager foreslå noe på lapper (høytlesingsbok, lek, klasseregler) reklamere for noe man vil gi bort i annonser til oppslagstavle Vi kan holde kontakt med noen ved å sende hilsener i brev og på postkort be til selskap med invitasjoner skrive til læreren i en logg Vi kan reflektere og tenke over hvem vi er ved å fremstille vår egen familie på et dørskilt (slektstre, fotoalbum) fremstille oss selv med navn og adresse på en konvolutt tenke gjennom hva vi liker og forventer på lister (hva jeg vil lære, hva jeg liker å se på tv, min favorittmat) Vi kan beskrive ved å gjenfortelle i et referat noe som har hendt, eller som vi har opplevd føre statistikk over ting vi gjør (leser bøker, mister tenner) forklare hvordan noe gjøres i en oppskrift eller en bruksanvisning navngi ting og plasser plassere det vi vet om i et tankekart

19 19 forklare noe i faktatekster Vi kan utforske og lære ved å klargjøre hva vi vil lære om noe med tankekart eller mål vurdere i en enkel logg hva vi har lært om et tema ha en mening om en bok vi har lest eller hørt, og skrive den ned Vi kan forestille oss noe ved å fortelle med tekst og tegninger underholde med vitser og gåter dikte og lage vers og regler En inndeling som den over kan du bruke når du skal tenke ut skriveoppgaver for å sikre mer allsidig og variert bruk av teksttyper. Den hjelper deg også når du skal gjøre elevene dine klar over at skriften fyller mange ulike funksjoner. Forslag til ulike arbeidsganger Her følger fire arbeidsganger som alle gir skrivingen et utforskende og funksjonelt preg. La elevene «prøve seg» på skriving, uten for mye hensyn til formelle forhold. Gi dem ulike strategier for å mestre skrivingen, for eksempel slik som å spørre deg, skrive med hemmelig skrift og hente ord fra lister på tavla. 1. arbeidsgang: veiledet skriving Veiledet lesing er etter hvert et innarbeidet begrep i norsk skole. I de senere årene har begrepet veiledet skriving også begynt å få en viss utbredelse. Metoden bygger på det samme prinsippet, nemlig at barna mestrer og får til mer når læreren hjelper dem. Sagt med sosialkonstruktivistiske termer: Her skal du som lærer være det stillaset som gjør at elevene når og arbeider i sin nærmeste utviklingssone. En arbeidsøkt med veiledet skriving kan foregå slik: 1. Forbered skrivingen ved å motivere og gi tilstrekkelig eksplisitt forklaring til hva og hvordan de skal skrive. Snakk om hva teksten skal gjøre, og hva vi vil oppnå med den. 2. Gi elevene «redskapene» de trenger for å mestre skrivingen. 3. Lag gjerne en eksempeltekst samme med elevene hvis de skal skrive den samme teksten. 4. Elevene skriver. 5. Du er i nærheten, følger elevenes arbeid tett, veileder og støtter i skrivingen.

20 20 I en slik arbeidsgang vil det beste være å ha få elever, helst en gruppe på 4 5. Da kan du følge med på hva elevene skriver, og gi rask respons og hjelp. Elementer av arbeidsgangen kan gjennomføres i større grupper, men det blir vanskeligere å oppnå det som er den viktigste intensjonen, nemlig at du som lærer aktivt støtter elevenes arbeid og bidrar til at de klarer mer enn de gjør alene. 2. arbeidsgang: oppdagende skriving ortografisk bevisstgjøring I barnehager og småskoleklasser i Danmark har man prøvd ut en metode som kalles oppdagende skriving. Barna tegner først, og så skriver de til tegningene med sitt «barnespråk», altså med det skriftspråket barnet mestrer. Noen rabler (pseudoskriver), noen kan en og annen bokstav, mens andre prøver seg på enkle og lydrette ord (Oppdagende skriving en vei inn i lesingen, Korsgaard, Vitger og Hannibal, 2011)). Barna skriver for hånd på ark som deles inn i ruter. Da får teksten automatisk en inndeling og en struktur som det er greit for elevene å forholde seg til. Det hele minner om en tegneserie. Under ruten med tegninger i, skriver de en liten tekst. I en oversettelsesfase omsetter læreren elevens tekst til «voksenspråk», altså til ortografisk riktig skriftspråk. Hensikten er å bevisstgjøre elevene om at det fins en ortografisk riktig måte å skrive ordene på. Samtidig må det skapes aksept for at elevene skriver på sin måte. Underveis plukker de opp ord og vendinger som de selv tar i bruk. En arbeidsøkt med oppdagende skriving kan foregå slik: 1. En opplevelse danner utgangspunktet for skrivingen. 2. Klassen samtaler om opplevelsen. Samtalen skal aktivere innholdet når elevene selv skal skrive. 3. Læreren modellerer. Hvis dere for eksempel har vært på tur sammen, sier du: «Jeg husker at vi gjorde fire ting. Jeg husker» Så tegner du i den første ruten og skriver en kort setning til. Til å begynne med må du kanskje ta alle fire rutene, etter hvert holder det med en. 4. Elevene tegner og skriver. I bilderuten tegner de, i tekstruten under skriver de en kort tekst til tegningen. Det må stå igjen plass til at du kan skrive under elevens tekst. 5. Elevene oppsøker læreren når de er ferdig med en tegning og en bildetekst. Det kan være en fordel at oversettingen skjer så raskt som mulig, mens eleven har skrivingen friskt i minnet. La barna komme til deg ikke omvendt. Da slipper du lettere uro som følge av at de venter. 6. Lærerens veiledning til den enkelte eleven består av En oversettelsesfase: Barnet leser teksten sin. Du sier: «Bra, slik skriver jeg det med voksenspråk», hvorpå du skriver elevens tekst ortografisk riktig. Kommenter gjerne hva du gjør, og «syng» ut bokstaver ettersom du skriver. Eleven følger med. Eleven jobber videre.

21 21 7. Teksten publiseres enten ved at den henges opp, sendes hjem i tekstbok, samles i hefte eller leses opp. 3. arbeidsgang: felles tekstskaping hvor læreren er sekretær Denne arbeidsmåten innebærer enkelt sagt at læreren skriver ned det elevene dikterer. Dette kan gjøres med enkeltelever, med grupper eller med hele klassen. Å drive felles tekstskaping er en arbeidsmåte som kan bidra til barnas skriftspråkskompetanse på flere måter: Læreren blir en modellskriver. Læreren kan lett drive eksplisitt skriveundervisning. Samtalen som oppstår rundt formuleringen av setninger, er verdifull og kan bidra til metabevissthet om skriving. Å se hvordan muntlig formulerte setninger blir til skrift gir innsikt i og erfaring med hva tekst er. Å se et kjent innhold bli til lesbar skrift styrker leseforståelse og leseferdighet. En arbeidsøkt med felles tekstskaping kan foregå slik: 1. Skrivingen forberedes ved at dere snakker sammen om temaet for teksten. Samtalen aktiverer elevenes kunnskaper og erfaringer på området. Læreren kan godt skrive ned stikkord. 2. Teksten som skal skrives, skal være synlig, både for elevene og for læreren. Pc vist på storskjerm (prosjektor, smartboard eller liknende) egner seg veldig godt. 3. Elevene kommer med bidrag til innholdet. Læreren må lede samtalen om hvordan det elevene sier skal videreføres inn i teksten. Når det gjelder de setningene som blir formulert, kan det være en ide å vurdere «sa»-setninger. «Jeg liker å se på barne-tv, sa Petter». Men selv om det er motiverende for elevene å se navnet sitt, henger slike tekster dårlig sammen ut over setningsnivået. Elevenes navn kan eventuelt heller stå i en forfatterliste under overskriften. 4. Læreren skriver ned setningen. Formuler ordene tydelig samtidig som de skrives ned. Elevene følger med på hele prosessen. Les gjennom teksten i kor flere ganger underveis i skrivingen. 5. Teksten ferdigstilles. Skriv den ut på papir i en passende skriftstørrelse. 6. Utnytt teksten i videre arbeid på samme måten som med medlesingstekster. Det passer fint å lage tekster knyttet til temaene i elevbøkene eller andre temaer klassen jobber med, for eksempel oppskrifter, meldinger, e-post, lister og ikke minst oppsummerende faktatekster om klassen.

22 22 4. arbeidsgang_ friskriving Hva elevene får til av skriving helt på egen hånd, gir deg som lærer mye spennende informasjon om hvor de befinner seg i skriftspråksutviklingen. Friskriving kan foregå både med håndskrift og på pc. Begge deler er viktig. Et arbeidsforløp med friskriving for hånd eller med pc kan foregå slik: 1. Utgangspunktet for skrivingen kan være helt fritt, og ofte er det motiverende. Du kan selvfølgelig også styre mer ved å foreslå hva elevene skal skrive, eller gi dem valget mellom noen alternativer. Husk at det bør være noe de har et forhold til og har lyst til å formidle. Har dere kommet fram til et slikt tema, kan dere godt ha en samtale der dette aktiveres. 2. Elevene skriver selv i boka eller på pc, eller de samarbeider to og to. Når skriving er pararbeid, passer pc-en ekstra godt. Elevene kan bytte på å skrive, skriften blir lik, uavhengig av hvem som skriver. 3. Eleven eller elevene skriver fritt. Når elever samarbeider, oppstår det gjerne en samtale rundt teksten som kan være både verdifull og motiverende. 4. Skriv ut dokumentet, om det er laget på pc, når det er ferdig. Blir dokumentet på mange sider, kan utskriften begrenses til en del. Det går også an å spre tekst på flere sider. 5. Elevene illustrerer sidene for hånd. Jamfør læreplanens mål om å arbeide kreativt med tegning og skriving og hovedområdet sammensatte tekster. 6. Gjør teksten synlig og tilgjengelig. Dere kan samle alle klassens tekster i en perm, henge dem på veggen eller lage en bok. Les mer! Lese- og skrivebøkene har lesetekster tilpasset bokstavinnlæringen og tekster om temaer. På denne måten presenteres elevene for en viss bredde i teksttyper. For å motivere og skape leseinteresse, bør det leses mer! I Kaleidoserien fins: Kaleido LES, 40 småbøker på fire ulike nivåer Tre ekstra lesetekster til hver bokstav, lagt ut i pdf-format i lærerens nettressurs på Kaleido Digital Lesetekster i elevens nettressurs på Kaleido Digital Kaleido LES Følelsen av å lese en hel bok kort eller lang kan gi en viktig opplevelse av mestring. Kanskje er det mer motiverende for en del elever enn å lese enkeltkapitler i en skolebok. Til dette kan Kaleido LES brukes.

23 23 Arbeid med småbøkene kan gjøres slik: Veiledet lesing leseundervisning i nivådelte grupper med tilpassede småbøker Kaleido LES har småbøker på fire nivåer, noe som åpner for differensierte arbeidsmåter. Mange lærere arbeider med metoden veiledet lesing, som handler om lesestrategi- og forståelsesarbeid i nivådelte grupper. (Veiledet lesing Metodehefte med dvd, Steen-Paulsen og Wegge 2008) Elevene deles inn i grupper som befinner seg på omtrent samme sted i leseprosessen, og læreren finner en bok som passer gruppas lesenivå. Som lærer må du drive eksplisitt strategiundervisning med vekt på forståelse og innhold. Se prinsippene som er beskrevet i avsnittet «Les sammen: Les i gruppe for å øve lesestrategier» over. Fri, individuell lesing Å velge bøker ut fra interesse er motiverende. Kaleido LES byr på variasjon i temaer og vanskegrad. La bøkene være tilgjengelige for egne lesestunder eller som ekstraoppgaver for elever som blir ferdige med annet arbeid. Kaleidos ekstra lesetekster på tre nivåer Det er lagd Les selv- og Les sammen-tekster til hver bokstav i lese- og skriveboka. I tillegg har vi lagd tre lesetekster til hver bokstav. Tekstene fins på tre nivåer: En tekst med enklere vanskegrad enn den som er i boka ellers, for dem som trenger mer trening En tekst på omtrent samme vanskegrad som Les selv-teksten i elevboka, for dem som trenger å trene mer på samme nivå. En tekst som er noe mer krevende, for dem som trenger flere utfordringer enn dem boka byr på. Disse tekstene kan brukes som lekser, eller dere kan jobbe med dem på skolen. Du finner tekstene som pdf-er på lærerens sider på nettstedet. Skriv ut og kopier dem du ønsker å bruke. Ekstra lesing og skriving på Kaleido Digital På elevens nettsted vil dere finne igjen kapitlene fra elevbøkene. Her ligger det flere tekster som kan leses, og til hver tekst er det spørsmål. Under hvert kapittel fins det også enkle skriveoppgaver. Biblioteket og boklån Læreplanen 2013 har et eget punkt under «Språk, litteratur og kultur» som sier at målet for opplæringen er at eleven skal kunne finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing

24 24 I kapitlet «Kom, skal vi lese!» legges det opp til et bibliotekbesøk, og dette kan være en anledning til å introdusere elevene til skolens bibliotek. Å låne bøker på biblioteket er et fint tilskudd til undervisningen. Det er allikevel viktig at læreren eller bibliotekaren veileder elevene i valg av bøker, og kanskje til og med avgrenser valgmulighetene, slik at de låner bøker de har forutsetninger for å få utbytte av. Tilpasset opplæring med Kaleido Elevene på første årstrinn stiller som regel til skolestart med ulike forhåndskunnskaper og ferdigheter. Noen elever kan bare noen få bokstaver, kanskje ingen. Andre leser ganske automatisert med fart og flyt. Lærerens utfordring er å finne en arbeidsform som gir noe til alle. Vi oppsummerer her hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til at du kan drive tilpasset opplæring for dine elever. Variert undervisning I denne generelle delen av lærerveiledningen har vi beskrevet mange arbeidsmåter du kan ta i bruk i lese- og skriveundervisningen. Arbeidsmåtene kan i prinsippet deles i to: Arbeidsmåter som legger vekt på innhold, forståelse og opplevelse med tekst: medlesing, helordslesing, lesestrategiundervisning i grupper / veiledet lesing, utforskende skriving, friskriving, oppdagende skriving, veiledet skriving og felles tekstskaping Arbeidsmåter som lar elevene trene og øve på teknikk og formelle ferdigheter: øveskriving som utfyllingsoppgaver og skriftformingsøving, bokstavprogram og lesetrening med Les selv-tekstene Som lærer skal du møte alle elevene og deres ulike behov, uavhengig av hvilket utviklingstrinn de er på. Det er en fordel å ha mange metoder å spille på og å vite hva de ulike metodene kan bidra med. Å ha en variert undervisning er en måte å drive tilpasset opplæring på i seg selv. Differensierende metoder: veiledet arbeid, utforskende skriving og medlesing Arbeidsmåter og oppgaver som lar elevene «jobbe der de er», kan være nyttige. Utforskende skriving, friskriving, les mer, veiledet lesing og veiledet skriving er undervisningsformer der alle kan yte noe på sitt nivå. Veiledet skriving og veiledet lesing er arbeidsmåter som i prinsippet er differensierende: Elevene mestrer lesing og skriving til en viss grad læreren jobber sammen med og støtter elevene og de får dermed til noe mer enn de mestrer på egen hånd.

25 25 Utforskende skriving har mye av det samme preget: Elevene løser en skriveoppgave med støtte i lesing og bruk av eksempeltekster. Elevene løser skriveoppgaven ut fra sine forutsetninger. Din jobb som lærer er å skape et aksepterende klima i klasserommet slik at det er greit å løse skriveoppgaver på ulike måter. Medlesing er en måte å tilgjengeliggjøre tekster for elevene på. Lærerens rolle er å støtte eleven tilstrekkelig til at han eller hun kan tilegne seg teksten. Graden av støtte tilpasses elevens leseferdighet. Hvis medlesing er vanskelig å få til ved hver gjennomlesing i klasserommet, kan foreldrene med fordel få forklart hva dette går ut på, slik at de kan støtte elevene hjemme når de har leselekser. Nivådelte tekster og bøker Bokstavsidenes inndeling i Les selv og Les sammen vil sammen med de tre ulike ekstra lesetekstene gi deg hele fem tekster å differensiere øvingen på hver bokstav med. Kaleido LES er, som nevnt, nivådelt. Småbøkene brukt til frilesing og til veiledet lesing er beskrevet over, men bøkene kan selvsagt også brukes for å differensiere lesingen. Kartlegging For å drive tilpasset opplæring må du ha oversikt over elevenes skrive- og leseutvikling. Du må også avdekke vansker elever kan ha, for å sette inn tiltak så fort som mulig. I tillegg har elevene allerede fra 1. årstrinn krav på tilbakemeldinger på sin faglige utvikling. Din vurdering av dem,. for mange kjent som «vurdering for læring», blir en del av deres læringsprosess Dette krever at du kartlegger elevenes lese- og skriveferdigheter. Slik kan du gjøre: Bokstavtester For å følge med på utviklingen bør du det første året jevnlig teste hvor mange bokstaver elevene kan. Du kan gjøre det på en enkel måte ved å ha et sett med bokstavkort. Vis ett og ett kort til eleven og be om å få høre lyden, eventuelt også navnet på bokstaven. Ha kort for både store og små bokstaver. De bokstavene elevene ikke kjenner, kan du legge i én bunke de kjente bokstavene i en annen. Da kan du notere ned resultatet etterpå, uten at elevene ser det. Bruk et enkelt skjema som dette, og sett kryss over bokstavene som elevene fortsatt ikke kjenner. Navn: Dato:

26 26 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Hvis du vet at en elev kan få bokstaver, kan du avgrense testen til bokstavene som dere har gått gjennom. De fleste elevene vil allikevel kunne flere bokstaver og lyder enn disse. Som lærer må du være oppmerksom på bokstaver som ikke har entydig eller egen lyd (fonem): c, q, w, x og z. Du kan også variere testen ved å be elevene skrive bokstaven når du sier lyden. Alternativt kan du si bokstavnavnet mens eleven skriver og forteller hvilken lyd som hører til. Utviklingsstiger De siste årene har det kommet flere kartleggingsverktøy i form av utviklingsoversikter, eller utviklingstiger, som er beskrivelser av et forventet utviklingstrinn når det gjelder lesing og skriving. Som lærer skal du observerer elevene, høre dem i å lese ulike tekster, se tekster de lager, og gjøre deg opp en mening om hvor langt i utviklingsskjemaet elevene har kommet. Et eksempel er Leseutviklingsskjema (LUS), som blant annet brukes i Oslo-skolen for å overvåke elevenes leseutvikling. Et annet er Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), brukt i mange vestlandskommuner. Et tredje alternativ er Lesesenterets LESELOS, som er tilgjengelig gratis på senterets nettsider. Mange kommuner har gjort valg av slike verktøy, og skolene her bruker dem systematisk. Svenskene Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har laget et utviklingsskjema for den første leseutviklingen. Dette er kortfattet, men allikevel detaljert. Skjemaet er anvendelig fra årstrinn. (God leseutvikling, Lundberg og Herrlin, 2009) En del av utviklingsskjemaet heter «ordavkoding». Det beskriver en utvikling fra å kjenne noen få bokstaver til å lese automatisk med sikkerhet og flyt. Lundberg har også laget et skriveutviklingsskjema. Her finner vi en beskrivelse av utviklingen fra rabling til korrekt og automatisert rettskriving. (God skriveutvikling, Lundberg 2009) Dette er gode verktøy som passer til formativ vurdering fortløpende observasjon og kartlegging med tanke på å tilpasse undervisningen. Skjemaene passer også godt til arbeid med vurdering for læring da både elever og foreldre kan involveres i elevens utvikling. Standardiserte tester Det fins ferdig utarbeidete tester for både leseteknikk og leseforståelse, blant annet Utdanningsdirektoratets kartleggingstester for trinn. Testene kan være nyttige, men vær klar over at de er utviklet for å avdekke elever med lærevansker. De har dessuten gjerne det som kalles «takhøyde», det vil si at de er for lettleste til å gi et godt bilde av de sterke leserne.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan i norsk 1.klasse, Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Kirsten G. Varkøy, Monika Szabo og Elisabet B. Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker Årsplan «Norsk» 2018-2019 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Bao Nguyen og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan i norsk, 2. trinn Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Årsplan NORSK 1. trinn

Årsplan NORSK 1. trinn Norsk som 1. språk Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Årsplan NORSK 1. trinn - 2018-19 Av TCMØ - Dato: 14/10/18 Zeppelin start, Zeppelin 1A og Zeppelin 1B, samt

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn Årsplan Norsk 2019-2020 Årstrinn: 2.trinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Maria Sigvartsen Grün, Vibeke Wågsæther & Rovena Vasquez Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Lokal læreplan norsk 1. trinn Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.

Detaljer

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord Veiledende årsplan i norsk 1.trinn 2016-2017 Endringer kan forekomme, særlig på bokstavprogresjon. Høsten 2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Lillian Iversen og Grethe Marie Minnesjord Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettsteder:

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

- Zippys venner (ca. 1.hver uke)

- Zippys venner (ca. 1.hver uke) Årsplan i norsk - 2. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 8 timer Lærere: Adeleid K Amundsen/Evelyn Haugen Læreverk: Vi leser av Odd Haugstad Arbeidsbok: «Jeg kan stavskrift» og «Elle Melle» av Anne Lise

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og

Detaljer

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet Lokal læreplan i norsk for 1.trinn Skoleåret 17/18 Uke Hovedområde Kompetansemål LK06 Læringsmål med utgangspunkt i de 5 grunnleggende ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Hele året

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer, Elise G. Solberg og Ellen H. Bjerk Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettstedet: moava.org, lesekorpset

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst. Uk e 33 Tema Kompetansemål Læringsmål for trinnet Aktivitet, Læremidler og Lærebøker, lokalt lærestoff - lytte, ta ordet etter tur Zeppelin 2A s. 4 og 5 og gi respons til andre i Jeg kan navnet på alle

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem trekke lyder sammen til ord Lese høyt for klassen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Årsplan 1.trinn 2017/2018

Årsplan 1.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33-34 Bli kjent Jeg kan ta et etter tur og Bli kjent-leker lytte når andre har et Lytte, ta et etter tur og gi respons til andre i samtaler

Detaljer

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte

Detaljer

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34 35 Bli kjent Lese store og små trykte bokstaver. Trekke sammen lyder til ord. Jeg kan fortelle hva og hvem teksten handler om. Jeg kan skrive

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. trinn

Årsplan i Norsk 1. trinn Årsplan i Norsk 1. trinn Periode Hovedtema: Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: August, introduksjon til alfabetet og innlæring av «Jeg ser» setninger Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201 Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201 Læreverk: Zeppelin elevbok som basisbok, Salto 1+2 (arbeidsbok), Haugstad sitt leseverk som lesebok etter veke 43. Årsplanen vil bli jobba etter på ein dynamisk måte. Det

Detaljer

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran Å oppdage skriften av Iris Hansson Myran Kjært barn har mange navn. Det har også den tidlige skrivingen. Lekeskriving, spontan skriving, utforskende skriving og eksperimenterende skriving. Barn prøver

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål 34 35 Jeg kan! Fortelling Alfabetet Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kan skrive en kort fortelling. opplevelser,

Detaljer

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s. ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Else Brit og Margrete Læreverk: Zeppelin UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 18. august - lytte, ta ordet etter tur og gi

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn 2017/18 Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:

Detaljer

Årsplan «Norsk»

Årsplan «Norsk» Årsplan «Norsk» 2019-2020 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Bao Nguyen, Marianne Beichmann, Karin Macé Kompetansemål Tids- Tema/ Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt Innhold Muntlig kommunikasjon -lytte

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere

Detaljer

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s. Lærebok: Zeppelin, Turid Fosby Elsness (lesebok og arbeidsbok) Min første skolebok (fungerer som skrivebok/arbeidsbok i flere fag). Leseperm her setter vi inn lesetekster som er tilpasset hver enkelt elev.

Detaljer

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Muntlighet i begynneropplæringen Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Utgangspunktet Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen 2017) En bok om å starte opp med norskfaget

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2019-2020 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 2. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Tids rom Dato uke 35 Kompetansemål Muntlig Kommunikasjonlytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler

Detaljer

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE ÅRSPLAN 2015-2016 ØYSLEBØ SKOLE Fag: Norsk Klasse: 2. Lærer: Trine Helle Tids rom Dato uke 35 Kompetansemål Muntlig Kommunikasjonlytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler -lytte til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

Læreplan i norsk Sira skole

Læreplan i norsk Sira skole Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Norsk Trinn: 1 Lærer: Gerd Undheim Reinertsen og Ina Haugland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale

Detaljer