Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for de med moderat kognitiv svikt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for de med moderat kognitiv svikt?"

Transkript

1 Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for de med moderat kognitiv svikt? Christina Mol Slettenes og Nina Braathen Ergoterapeuter ved Sunnaas Sykehus HF Norsk Attføringsforum, Høstkonferanse 29. og 30. Oktober

2 Agenda Presentasjon av Sunnaas Basis om hjernen og kognisjon Begrepsavklaringer Kognitiv rehabilitering Vurdering av arbeidsevne Kognitive utfall og tiltak Generelle råd og tips på jobben Case Oppsummering 2

3 Læringsmål Økt basiskunnskap om hjernen og hvordan den fungerer Få innblikk i usynlige skader og hvordan dette påvirker hverdagsliv og arbeidssituasjon Få praktiske råd og tips om hvordan man kan tilrettelegge for arbeidsdeltagelse ved moderat kognitiv svikt 3

4 Begrepsavklaring Utfall= konsekvens av en skade Vansker= resultatet av utfallet, hvordan dette viser seg/oppleves i en konkret situasjon Funksjon= en persons fungering, enten kognitivt, fysisk eller psykisk Kognitivt= alt det hjernen gjør innklusiv tankeprosesser Premorbid= slik man var før skade Psykoedukativ prosess/metode= en teoretisk og pedagogisk læringsprosess om et emne for å gi innsikt og forståelse Fatigue= en organisk hjernetretthet Prossesering= det som foregår i hjernen fra man tar inn et stimuli gjennom sansene, til dette bearbeides og blir overført til tanker eller handling 4

5 Sunnaas Sykehus HF Tverrfaglige behandlingstilbud 159 senger (Nesodden og Askim) Ca 750 ansatte 2800 utskrevne pasienter i året Ca 4500 polikliniske konsultasjoner 62% menn og 38% kvinner 100 barn under 18 år Carf akkredierte behandlingsprogram Forskningsavdeling, kompetansesenter, lærings og mestringssenter Poliklinisk tilbud og ambulante tjenester 5

6 Hjernen og de ulike hovedfunksjonene 10kr 6

7 Anatomisk inndeling av hjernen Venstre Analytisk Konkret Detaljer Matte Språk Høyre Kreativ Abstrakt Rom-retning Helhet 7

8 Ervervede hjerneskader Hjerneslag Traumatisk skade Hjernesvulst Anoksiskader Betennelser Løsemiddelskader 8

9 Hjerneskader og alvorlighetsgrad Lette/milde hjerneskader omfatter skader uten eller kortvarig bevissthetstap (under en time), uten klare nevrologiske tegn på hjerneskade, men med symptomer på hjernerystelse. Posttraumatisk forvirring (PTF) inntil 6 timer. Moderate hjerneskader omfatter skader hvor en person har vært bevisstløs mellom en time og ett døgn, med nevrologiske tegn, og hvor en noen ganger finner endringer når hjernen undersøkes med CT og MR. PTF over 6 timer. Alvorlige hjerneskader omfatter skader hvor en person har vært bevisstløs utover ett døgn, med sikre nevrologisk tegn, og sikre funn når hjernen undersøkes med CT og MR. PTF over 24 timer. 9

10 Kognisjon = alt hjernen gjør ->Tankeprosesser Regulering av følelser Hukommelse Oppmerksomhet Konsentrasjon Evne til å kommunisere Planlegging/ organisering 10

11 Den kognitive prosess Hjernen får informasjon gjennom sansene Informasjonen tolkes og vurderes Informasjonen brukes til handling ->Disse prosessene skaper mening og sammenheng mellom oss selv og verden vi lever i 11

12 Vanlige kognitive vansker Har utfordringer med tidsforståelse og tidsbruk Lære nytt materiale og huske detaljer Lite oversikt over hverdagens aktiviteter opplever kaos Problemer med å sette i gang, opprettholde og avslutte en aktivitet Problemer med å planlegge en eller flere aktiviteter eller handlingsrekker Vansker med å snakke og med å forstå hva andre sier Orker ikke like mye og bruker lengre tid enn tidligere Vansker med å forholde seg til flere oppgaver på en gang Regulere adferd/ hemme impulser Er sensitive for lys og lyd 12

13 Hvordan ivareta kognitiv rehabilitering? Spontanbedring Kartlegging/bevisstgjøring av skade og utfall Sette realistiske mål Kognitiv trening/ bygge på ressurser/ lære nye måter å utføre aktiviteter på Kompensere for vanskene ved bruk av ulike strategier 13

14 Faktorer som kan påvirke behandlingen Innsikt Tid siden skade Omfang av skaden Premorbid funksjon Følelsesmessige reaksjoner Familie/nettverk Rusmidler Forutsetning til å mestre store påkjenninger (Resiliens) 14

15 Faktorer som påvirker retur til arbeid Uklare tanker om egen situasjon og fremtid Tanker om familiens økonomiske fremtid Tanker om endret/ uklar familiesituasjon Støtteapparat Forhold NAV/ arbeidsgiver Uavklart forsikringssituasjon Annet 15

16 Vurdering av arbeidsevne på Sunnaas To ulike oppholdstyper Medisinskfaglig vurdering/ tverrfaglig team Kartlegging av ressurser og vansker Evaluering underveis Dokumentasjon og anbefaling av videre tiltak Samarbeid med eksterne aktører 16

17 17 Hvem av disse kan ha kognitive utfall/vansker?

18 Redusert kapasitet Kapasiteten påvirker andre kognitive funksjoner Sliten i ny form (Fatigue/ trettbarhet) Det er ikke at personen ikke vil, men faktisk slik at man ikke orker Kan forveksles med å være lat Oppgaver som før kunne utføres automatisk krever nå mer energi og konsentrasjon Bruker lengre tid på å planlegge aktiviteter og hente seg inn igjen hvis uforutsette ting skjer 18

19 Tiltak ved redusert kapasitet Skap gode arenaer der personen finner ro og nødvendig hvile Forebygge med god søvnrytme og faste måltider Hjelp personen til å fordele energien utover dagen Fokuser på korte arbeidsøkter istedenfor lange Fokuser på det som er viktig for personen Viktig at personen lærer å lytte til kroppen og kjenner sin egen kapasitet Legge inn små fysiske aktivitetsøkter, korte mosjonsturer etc 19

20 Oppmerksomhet og konsentrasjon Handler om å rette fokus mot noe og holde fokuset over tid Kan lett bli distrahert Gjør at man får utfordringer med å gjøre flere ting på en gang Utfordringer med å skille ut viktig informasjon Blir vanskeligere å huske og å lære Hurtighet og nøyaktighet blir nedsatt 20

21 Tiltak ved oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker Skjerming- både fra lyd og synsinntrykk Unngå mye stimuli- lys, lyd Unngå tidspress (om mulig) Konkrete (skriftlige) arbeidsoppgaver Jobbe med en arbeidsoppgave av gangen Lag gode rutiner for å huske viktige beskjeder og avtaler, bruk av kalender, fremdriftslister, to do list Gi personen utfordringer, men ikke større enn at mestring oppleves Sett opp arbeidsøkt med innlagt pause 21

22 22 Pause

23 Hukommelse To hovedtyper hukommelse Vansker kan skape utfordringer i hverdag og jobb Gi utfordringer med nyinnlæring Glemmer viktige avtaler/ gjøremål Gir utfordringer med gjennomføringen av praktiske handlinger Simultankapasitet 23

24 Tiltak ved hukommelsesvansker Alvorlighetsgraden ved hukommelsesvanskene påvirker hvilke tiltak som benyttes Bygg på det personen allerede kan Skap rutiner i hverdagen Viktige beskjeder gis både muntlig og skriftlig Plasser gjenstander på samme sted hver gang og gi dem en logisk plass Legg viktige papirer på fast sted. Sorter dem tematisk og kronologisk i ringpermer eller i mapper på pc Repeter hva som skal skje i løpet av dagen på morgen Repeter hva som har skjedd i løpet av dagen på kvelden 24

25 Hukommelseshjelpemidler Informasjonsplakat, dagsplan/ ukeplan, memotavle Diverse elektroniske hjelpemidler, GPS, smarttelefon og apper Kalender, avtalebok/ almanakk Klokke Lister over daglige rutiner Post it lapper i farger Permer, fotoalbum, notatbøker, loggbok Komfyrvakt og timere Film og lydopptak 25

26 26 Eksempler

27 Eksekutive vansker Eksekutivfunksjon/ mentale kontrollfunksjoner: Vansker med å strukturere, vurdere, planlegge og korrigere handlinger Kan ha vanskeligheter med igangsetting og derfor oppleves som initiativløs Kan ha vanskeligheter med å regulere og kontrollere sin egen adferd, kan derfor oppleves som udannet og ukritisk Har vanskeligheter med å forholde seg til flere ting samtidig Nedsatt utholdenhet Kan ha manglende innsikt/forståelse for egen situasjon og det som har skjedd 27

28 Tiltak ved eksekutive vansker Har personen selv forståelse for hva som ikke fungerer? God struktur og forutsigbarhet i omgivelser/arbeidssituasjon Gjøre en konkret arbeidsoppgave av gangen Dele opp arbeidsoppgaven i mindre deler Lære seg nye rutiner Bruke strategier eller kompenserende teknikker Bruke nedskrevne sjekklister for å kunne utføre arbeidsoppgaver Føre dagsplan og ukeplan 28

29 Igangsetting og tempo Startvansker/ startknapp Trenger lengre tid både i tanker og i handling i enhver situasjon Kan også forveksles med å være lat og treg Kan variere med dagsform 29

30 Tiltak ved igangsetting og tempovansker Ta hensyn til at dagsformen kan variere, og planlegg aktiviteter etter dette Når har personen mest energi? Legg aktiviteter ut fra dette Finn «startknappen» Lag lister over det som skal gjøres 30

31 Generelle tips og råd på arbeidsplassen 31

32 Kommunikasjon og samhandling Ha tålmodighet og gi nok responstid Bruk korte setninger Snakk en om gangen Unngå bakgrunnsstøy Ha blikk-kontakt Gi skriftlige beskjeder om mulig Vær kreativ; bruk visuelle hjelpemidler Ha papir og blyant tilgjengelig; tegn og skriv stikkord 32

33 Tilrettelegging av samtaler og møter Send en skriftlig innkalling på forhånd, ring gjerne kort tid i forveien for å minne om møtet Vær forberedt til møtet, les sakspapirer og møteagenda Unngå forstyrrelser La vedkommende ha med en venn eller pårørende Bruk navnskilt Bruk enkle korte setninger uten fremmedord og billedlig tale min økter med 10 min pause Skriv referat eller hovedpunkter med ansvarsfordeling Oppsummering og gjentagelse 33

34 Tilrettelegging av fysisk miljø Arbeidsplass Møter Pauser/ hviletid Reisevei Lys/ lyd Sosialt Rammer Tidspress 34

35 35 Ulike strategier i omgivelsene

36 36

37 55år gammel familiefar i hektisk yrke; innsatsteam, utrykningstjeneste, turnusjobbing Hjerneskade og følgetilstand: Høsten 2010 Hjernebetennelse/infeksjon som gav redusert mental kapasitet, betydelig fatigue/trettbarhet, redusert oppmerksomhet, lydømfiendtlighet, problem med å holde fokus, nedstemthet og liten kapasitet til å takle hverdagenes oppgaver, samt varierende nattesøvn. Ingen spesielle fysiske endringer. Mål: Få tilbake energi og krefter, komme tilbake til jobb. Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter med balansering av måltider, fysisk trening, aktivitet og hvile Psykoedukasjon: Lære om hjernen og hvordan den fungerer, informasjon til pårørende og arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til utfallene. Hvordan støtte hverandre på en riktig måte.trening av utholdenhet, kapasitet og kortidshukommelse gjennom cog.med. Retur til jobb: Sykemeldt ca 6 mnd. Informasjon til arbeidsgiver og kollegaer om utfallene: følelsesmessig mer labil, tretthet, redusert kapasitet, behov for lydskjerming, ikke konsekvenser for IQ. Tilpasning av arbeidsoppgaver og mengde innenfor kjente oppgaver fra tidligere. Fortsette med jevnlig fysisk trening og jevnlig hvile. Startet med 60% dag, økte til 80% etter 3mnd og 100% etter nye 3mnd. Fra 1.februar 2012 var han tilbake på ordinær turnus med døgnkontinuerlige vakter. 37

38 48 år gammel kvinne, mor til tre, samboer, lederstilling i hektisk yrke Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneslag, trombose sommeren Utfall: Afasi, delvis lammelser i høyre side, mildere til moderate kognitive problemer. Stor fremgang vedrørende motoriske utfall etter kort tid, men finmotorikk i høyre hånd er redusert samt psykomotorisk tempo. Kognitivt: ordletingsvansker, følelseslabil, problemer med innlæring og hukommelse, redusert simultankapasitet, lydsensitiv, søvnvansker, tretthet-fatigue. Mål: Takle hverdagen bedre, komme tilbake til jobb, få tilbake overskudd. Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter, energiøkonomisering. Psykoedukasjon: informasjon til pårørende og arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til utfallene. Hvordan støtte hverandre på en riktig måte. Trening av utholdenhet, kapasitet og kortidshukommelse gjennom cog.med. Retur til jobb: Startet opp i 20% etter 7mnd og holdt på med dette i 2 mnd. Fordelte dette på to formiddager med fridag i mellom. Fikk gå sammen med vikar i stillingen, fulgte passivt med på møter. Slippe ansvar men delta i rådgivning. Arbeidsgiver meget tålmodig og oppmuntrende. Kvinnen fikk følge sitt eget tempo, skjerme seg når hun hadde behov. Økte til 30% og en hel dag, mandagen. 15min time-out var viktig midt på dagen. Etter 1mnd. økte til 40% og to hele dager med en hviledag i mellom. 2mnd. i 40%, før ferie. 50% etter ferien i 5mnd. Litt flere oppgaver, men fremdeles med stedfortreder med hovedansvar. 38

39 Ung gutt i begynnelsen av tyveårene, fremdeles student. Bor I kollektiv m/4 andre Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneinfarkt i høyre hjernehalvdel i feb Litt ansiktslammelser og sikling i v. munnvik. Restpareser i venstre arm og v. fot. Kognitivt har han nedsatt konsentrasjon, nedsatt kortidshukommelse, trettbar, problem med simultankapasitet og er lydvar. Går uten hjelpemidler. Mål: Mestre hverdag med studier og venner, lære å posjonere krefter, øke kortidsminne og utholdenhet. Opparbeide bedre fysisk utholdenhet og kontroll på paretisk side. Tiltak: Egentrening finmotoriske øvelser med paretisk hånd daglig, munnmotoriske øvelser, Cog.med. Dataprogram for å øke kortidsminnet. Lært å lage realistiske studieplaner med innlagte hvilepauser. Samtale m/studiested som har fått informasjon om utfordringene. Pårørendemøte og informasjon til kameratene i boligen. Retur til studiet: Har fått mulighet for tilrettelagt eksamenstid og forlenget studietid. Han ønsket likevel å prøve seg selv innenfor gitte rammer. Han anbefales av Sunnaas og voksenopplæringen å ta færre fag av gangen. Han bør også fortsette med å føre loggbok for å se på arbeidsmengde og kapasitet, slik at han kan justere dette etter tretthet. Kameratene ivaretar huslige sysler og måltider som støtte. Han anbefales å ha samtaler i forkant med kameratene rundt de ulike sosiale aktivitetene, varighet og hvordan de skal legges opp i forhold til lydvarheten. 39

40 Oppsummering av noen viktige faktorer for å få en god oppstart og retur tilbake til jobb Nøktern og god informasjon fra fagpersoner til NAV og arbeidsgiver, vedrørende skade og utfall som har konsekvenser for jobben og hvilke hensyn som bør tas Viktig med avklaring og informasjon om personens ressurser og alt som fungerer bra (IQ) etter skaden Samarbeid arbeidsgiver, NAV og arbeidstager- med god oppfølging fra fastlege og evnt. Poliklinisk oppfølging fra sykehus Trygge rammer ved retur; forsikre om mulighet for opptrapping i eget tempo og avklaring om hva NAV eventuelt må supplere eller støtte opp under økonomisk, for å få dette til Jevnlig evaluering og oppfølging av hvordan det går, faste evalueringsmøter over lengre tid Ta hensyn til kapasitet, dette skal være styrende ved nivåendring (opptrappingsplan) Avklare med NAV og arbeidsgiver om det skal settes inn økonomiske tilskuddsordninger, coach eller støtte på annen måte 40

41 Nyttige artikler og linker Tilbake i arbeid etter hjerneskade? Arbeidstakere og fagpersoners erfaringer. Ergoterapeuten Kjersti L. Ellingsen og Randi Wågø Aas (www.iris.no) Tilbakeføring til arbeid etter erhvervet hjerneskade. Tidsskrift for norsk psykologforening Hefter med ulike tema som omhandler hjerneskader og kognitive vansker E-læring: behandlingstilbud- søke på e-læring og/el kognitivtprosjekt. Ulike program: Hjerneskade, PTF, kurs om kognitiv tilrettelegging En pasienthistorie: (Når hodet halter) Kontakt oss gjerne ved spørsmål: 41

42 42 Takk for oss!

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Raskere Tilbake Hjerneskade

Raskere Tilbake Hjerneskade Raskere Tilbake Hjerneskade Arbeidsrettet rehabilitering Prosjektleder Inga Rønningen Prosjekt Raskere Tilbake Hjerneskade Tilbud for pasienter med ervervet hjerneskade Eneste Raskere Tilbake prosjekt

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? v/ Kjersti Træland Hanssen nevropsykolog, MS-Senteret Hakadal / Nevroklinikken, Ahus Tema Hva er hukommelse?

Detaljer

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF Hjerneskolen - En presentasjon v/psykologspesialist Johan Pettersen HJERNESKOLEN Ved avd fys.med/rehab, Ålesund sh siden 2005 Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Tverrfaglig

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Skjulte handicap etter hjerneskade Informasjon og råd 3 trygghet når

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Hjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Hjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF - En presentasjon v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. - Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Senfase Tverrfaglig Gruppebasert Ervervet hjerneskade vanlige følger

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark

Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark Psykisk helse og tekniske hjelpemidler Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark GAPMODELLEN NAV, 21.01.2010 Side 2 En del av et helhetlig

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

KReSS Vårseminar 2011

KReSS Vårseminar 2011 KReSS Vårseminar 2011 Kurs i kognitiv rehabilitering 26.- 27. mai Fra forskning til klinikk: Ny viten om behandling av kognitive vansker Om kurset Sted KReSS, Sunnaas sykehus HF, Nesodden utenfor Oslo.

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Hvordan kan vi tilrettelegge for å fremme arbeidsdeltagelse ved kognitiv svikt?

Hvordan kan vi tilrettelegge for å fremme arbeidsdeltagelse ved kognitiv svikt? Hvordan kan vi tilrettelegge for å fremme arbeidsdeltagelse ved kognitiv svikt? Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Organisering av hjelpemiddelområdet i NAV Arbeids-

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Hverdagen og noen praktiske tips til skole og barnehage. Lisbeth C. Brøndberg, Fagdag TRS, 22.04, 2013

Hverdagen og noen praktiske tips til skole og barnehage. Lisbeth C. Brøndberg, Fagdag TRS, 22.04, 2013 Hverdagen og noen praktiske tips til skole og barnehage Lisbeth C. Brøndberg, Fagdag TRS, 22.04, 2013 Hva kan vi gjøre? Sørge for et strukturert og forutsigbart miljø Legge til rette for aktiv fysisk utforskning

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Raskere tilbake - hjerne

Raskere tilbake - hjerne Raskere tilbake - hjerne Prosjekt presentasjon Jovana Ninkov, overlege Avd. for fys.med. og rehab., Sykehuset Innlandet, Ottestad 1 Raskere tilbake RTB-hjerne Omfatter personer med ervervet hjerneskade

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hvordan bevare god kommunikasjon

Hvordan bevare god kommunikasjon Hvordan bevare god kommunikasjon Hva vet vi og hva kan vi gjøre for å hjelpe. 25.04.14 Grete Husby, logoped og omsorgsarbeider Hva kjennetegner talen? Ufrivillige bevegelser (chorea) Manglende koordinasjon

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening (sted) (dato) http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Ha fått forståelse for hvilken rolle mental

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Oppvekst. Nye muligheter. Kongsgård Skolesenter Avd. Spesialundervisning for voksne

Oppvekst. Nye muligheter. Kongsgård Skolesenter Avd. Spesialundervisning for voksne Oppvekst Nye muligheter Kongsgård Skolesenter Avd. Spesialundervisning for voksne Nye muligheter Hvem kan søke? Dette er et gratis tilbud til voksne i Kristiansand som trenger spesialundervisning på grunn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus Stipendiat: Overlækjar

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer