Språkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart

Transkript

1 Språkmiljøet i barnehagen Lær meg norsk før skolestart

2 Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende medarbeider Ønsket videreutvikling Metode for språkstimulering av minoritetsspråklige og etnisk norske barn i barnehage med vekt på barneboka Metode for å dokumentere språkarbeidets resultater

3 Hovedutfordringer Utvikle en metode for språkstimulering som kunne brukes for alle barn, uansett alder og nivå Utvikle en metode for språkstimulering som lett kunne tilpasses hverdagen i barnehagen Utvikle et kartleggingsverktøy som a) ivaretar det enkelte barn b) gir personalet konstruktiv tilbakemelding om eget arbeid i forhold til det enkelte barn og i forhold til språkmiljøet i barnehagen

4 Rammeplanen Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen 2006: side 27)

5 Språkmiljø vårt teoretiske ståsted Et sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering: forankret i en sosial og historisk kontekst, er relasjonell og interaksjonell språk læres i bruk, sammen med andre (pragmatikk) språket skaper mening i situasjonen stillas og nærmeste utviklingssone ikke mangelperspektiv, men ressursperspektiv ligger til grunn for kartlegging

6 Vi ville også Bevisstgjøre personalet om språkarbeid i barnehagen Bevisstgjøre voksne i barnehagen på deres rolle som språkmodeller Skape forståelse for viktigheten av systematisk språkarbeid - hvor man tar barnet på alvor som medkonstruktør av egen læring over tid

7 Kartlegging et problematisk område Følgende har vært hevdet: Språkkartlegging fører til mer fokus på språk og mindre på lek og vennskap Leken forsvinner ut av barnehagen Testing blir viktigere enn samvær Vi får amerikanske tilstander med strukturert undervisning og testing og kartlegging av resultater Vi får et fattigere læringsmiljø, der styringen fra kartleggingen overtar Kartlegging er en tidstyv som ruinerer den norske barnehagetradisjonen

8 Åberg og Lenz-Taguchi Dokumentasjonen må aldri forbli en oppsamling av hendelser, som et fotoalbum fra sommerferien Bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon og systematikk (Lenz Taguchi 2000).

9 Vi mener Det er forskjell på en test og et kartleggingsverktøy Ut i fra et sosiokulturelt syn på læring; fullt mulig å utvikle og ta i bruk et kartleggingsverktøy som tar hensyn til barnets læring i fellesskap med andre Det er forskjell på summativ og formativ vurdering (avsluttende vs. underveisvurdering) Fullt mulig å lage utvikle et kartleggingsverktøy som ivaretar den enkelte barnehages tradisjoner og arbeidsmåter (mappe + lesetradisjoner)

10 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk virkemiddel Synliggjør barnets læring Fører til refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Informasjon og tilbakemelding til personalet Styrker den enkelte pedagog Utjevner ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygger lese- og skrivevansker i skolealderen

11 Hvis vi kartlegger barnet i samhandling med andre over tid ut fra et helhetlig og positivt syn på barnet ut fra et vidt spekter av språklige ferdigheter uten å la kartleggingen gå ut over det man ellers finner verdifullt i barnehagen - kan kartlegging fungere til det beste for barnehagen

12 Vi ville ha en kartlegging som: Tar utgangspunkt i/tilpasses barnehagens lokale liv (valg av bøker, arbeidsformer, kartleggingssituasjoner..) Hvor kartleggingen er ikke normert, legger vekt på hva barnet kan HVERT BARN SIN EGEN PROGRESJON Kartlegger i varierte, naturlige situasjoner - språklig mangfold Kombineres med språkstimulering; bruk av barnelitteratur/samtale/spontane aktiviteter osv.

13 Fordelene med mappe Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter ut i fra de konkrete og reelle erfaringene barnet faktisk har I situasjoner barnet naturlig er til stede

14 Fordelen med logg Fanger opp det spontane Uformell dokumentasjon av barnets reelle språkbruk Kompletterer den samtalebaserte språkbruken Dokumenterer «annen» språkbruk Viktig: barnet må ikke oppleve at en voksen overvåker det med en notisbok i hånda!

15 Lær meg norsk før skolestart Kartlegging gjennom mappe (strukturerte og ustrukturerte situasjoner) Språkstimulering gjennom boklesing, fortelling og samtale Utprøving i barnehager og skoler Forbedring på bakgrunn av tilbakemeldinger

16 Boka Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

17 Språkstimuleringen i Lær meg norsk før skolestart er basert på: Lesing, fortelling og samtale rundt bildebøker Bevissthet hos personalet på språkbruk i alle situasjoner Dokumentasjon av det enkelte barn perm og logg Dokumentasjon av utviklingen av språkmiljøet Personalets refleksjon over det de dokumenter Stadig utvikling av språkmiljøet Samarbeid med foreldre

18 Kartleggingen Pragmatiske ferdigheter mer enn formelle ferdigheter: Prosess (barnet vurderes over tid) Ikke vurdering opp mot en etablert norm det enkelte barnets ståsted og utvikling er det primære Språkfunksjoner el. språkhandlinger (= hva barnet gjør med språket) Grammatikk er ikke viktig

19 Utgangspunkt for språkstimulering gjennom litteratur Kunnskap om hva som er gode metoder for å utvikle språk: De fleste forskere er enige om at lesing og utvidet samtale har gode effekter på språket og dets funksjon (KD 2011:167) Barnehagens tradisjoner og kultur for lesing Diskusjonen i fagmiljøet om testing/kartlegging

20 Too much too soon Nyere forskning på nevrologisk utvikling i tidlig alder indikerer at barn har størst læringsutbytte når interaksjonen foregår over tid, og skjer under like betingelser Beste eksempel på slike læringssituasjoner er samtaler: involverer to (gjerne flere) individer som deltar på «samme» måte i tilnærmet «like» situasjoner, over tid Men det må være noe å snakke om som er interessant, som de bryr seg om, og betyr noe for deltakerne Lilian G. Katz:Blair 2002

21

22 Hva kjennetegner et godt språkmiljø i barnehagen? Fagkunnskap om språkutvikling hos personalet i barnehagen Bevisst og systematisk språkarbeid Erfaringsutveksling og drøfting av arbeidet med språk Erkjennelse av at voksne er språkmodeller Språkarbeidet er integrert i alle aktiviteter Vekt på den gode samtalen (symmetri) Barnet prøver ut lesing og skriving i støttende omgivelser

23 Godt språkmiljø Barna er medkonstruktører av egen læring (gj. utforskende og skapende språklige virksomhet) Språklig mangfold ses på som en ressurs Barns bidrag verdsettes Skriftkultur gjennomsyrer barnehagen (rikt utvalg tekster i ulike sjangre) Fleksibilitet og kreativitet hos personalet

24 Et variert utvalg bøker på norsk og på morsmål

25 Hvorfor litteratur? I bokstunden er man sammen om det som skjer = (naturlig) språklig fellesskap Litteratur er språk = ut over dagligspråket Gir barnet mulighet til å konsentrere seg om språklig melding av en viss varighet Gir erfaring med litterære strukturer/mønstre/handlings- forløp Gir erfaring med at verden er mangfoldig og kan omtales på mange måter Gir erfaring med ulike språklige og litterære/tekstlige sjangre

26 Hvorfor litteratur? Gir identifikasjonsfigurer/gjenkjennelse = snakke om lignende ting/lav terskel Gir felles referanserammer = erindre sammen, bruke plot og begreper Gir stoff til og mulighet for fabulering og hypoteser Gir erfaring med noe som foregår ut over her og nå = beveger seg mot det abstrakte Gir psykologisk innsikt; hvordan det er å være menneske = snakke om opplevelser/følelser

27 Eksempler fra arbeid med bøker i barnehager

28 Albertbøker

29 Alan

30 Hvorfor bygge språkmiljøet i barnehagen rundt litteratur? Fiksjon/fortelling gir en symbolsk representasjon av verden som gjør at barnet begynner å bevege seg i ideenes verden Den gir barnet en verden de kan overskue og forstå (også språklig) Den gir erfaring med litterære strukturer; ting henger sammen, logikk, konsekvens, mønstre Gir erfaring med ulike sjangre og skrivemåter Gir barn og voksne noe å snakke om, hvor utgangspunktet er det samme å høre gode fortellinger i hyggelige omgivelser øker kapasiteten til å høre gode fortellinger med stadig økende kompleksitet og lengde

31 Hvordan læres språk i barnehagen? Bruk av språket i meningsfylte kontekster: Samtale barn/barn og barn/voksen Muntlig fortelling Mange og varierte opplevelser/erfaringer som ledsages av språk Erindring av det som skjedde, kommentering av her og nå, planlegging av fremtid sammen med barna Kombinasjon av tekst/boklesing, konkreter og lesing Lek med ord, språk, vers, tullespråk, rim og regler fra tidlig alder Osv.

32 Hva bruker vi språket til? Oppnå kontakt Uttrykke seg selv Delta i samtaler Gi og skaffe seg informasjon Uttrykke følelser og holdninger Gi og få omsorg Undring, utforskning

33 Hva bruker vi språket til? Fantasering, fabulering Leke med, snakke om språket Løse konflikter Andre ting..? Må tilpasse språket til ulike kommunikasjonspartnere og situasjoner

34 Angelikas detaljer

35 Barna må få erfaring med at.. det å lytte, snakke, bidra språklig er meningsfylt ulike tekster/sammenhenger/sjangre krever ulike snakke/lesemåter språkbruk er avhengig av de språkbrukskontraktene situasjonen krever - som man mer eller mindre ubevisst inngår leseretning etc.

36 Hvordan ivareta dette Bruk av bøker og fortellinger, med konkreter Samtale Utvide lese/fortelleerfaringen Tillate assosiasjoner, fabulering, etc. Oppmuntre barna til å snakke, fortelle Oppmuntre bruk av barnehagens alle språk Tenke språk i alle sammenhenger

37 Hvordan ivareta.. Ikke være opptatt av «rett» og «galt» Dokumentere, føre logg, reflektere Yte barnet rettferdighet Å lese bøker sammen med barn i en gruppe er en sosial konstruksjon hvor barna sammen skaper mening i et de hører og ser (ord/bilder/konkreter)

38 Konkreter

39 Troll i ord - eventyreske

40 Troll i ord hva er det? språkstimuleringsmateriell for barnehagen basert på eventyr (Gutten som gikk til nordavinden, De tre Bukkene Bruse) urdu, somali, polsk, russisk, engelsk, fransk, arabisk og norsk eventyrhefte og mp3-filer i to vanskegrader dukker/figurer/rekvisitter, ordkort, fortellekort, problemløsningskort, lotto, puslespill og elementer for pc og interaktive tavler/smartboard og app helhetlig design

41 Rekvisitter/konkreter

42 Stian hos frisøren Barnehagen hadde laget en koffert med de viktigste gjenstandene som finnes hos en frisør; saks, kam, hårbørste, speil, hårtørrer, sjampo, såpe, håndkle med mer. Disse tingene ble presentert, snakket om og lekt med før selve boka ble presentert.

43 Ekskursjon Etterpå gikk barna til en autentisk frisørsalong, de fikk sitte i frisørstolen, de så andre kunder, de så og opplevde venteplassen med ukeblad osv. Kort sagt: de fikk nå anledning til å oppleve helheten, med alle sansene inne på frisørsalongen

44 Tilbake i barnehagen Boka tas fram og det samtales om egne opplevelser og om Stian i boka som skal klippe håret hos en frisør. Barna blir ivrige og vil leke frisørsalong, og i et hjørne blir frisørsalongen bygd opp Barna tar initiativ og etter hvert tar de med seg alle barna (i den større gruppa) inn i leken. Slik blir Stian hos frisøren i en periode et leketema for alle 18 barna i gruppa (fleksible voksne )

45 Lage bok Barna tar fram boka, de samtaler om bildene, og boka blir lest flere ganger Så vil barna lage en Stianbok hver

46 Alan lager bok

47 Angelika

48 Hvis du kan et språk, hva kan du da? Da kan du bruke det aktuelle språksystemet (ord og grammatikk) på en slik måte at du kan fungere språklig i samfunn med andre i den samme språkgruppen Du er sosialisert til å være språkbruker er sender og mottaker av språklige budskap Barnehagen er en viktig sosialiserings-agent - skal, gjennom de aktivitetene den velger, gjøre barnet i stand til å fungere i ulike språkbrukssituasjoner - her og nå - og i fremtiden

49 Å lære et språk innebærer å lære lydene i språket å lære ord, benevne og snakke om ting å lære å bruke ordene i rekkefølger som gir mening (grammatikk) å lære å samtale å lære ulike språkfunksjoner: å forklare, diskutere, fortelle, spørre, svare osv. lære å bruke språket ulikt i ulike situasjoner Men - det å lære et språk, beherske et språk omfatter også mye mer.. Noallas fortelling

50 N s forutsetninger: Erfaring med/kjennskap til fortellinger Ord og fortellemønster Voksne som brydde seg: - som har lest, fortalt, fortalt, latt barnet komme til, lyttet, skrevet ned - de har både vært både symmetriske kommunikasjonspartere og språktilførere

51 Viktig i språksosialiseringen: Språkbruksformene vi bruker er historisk og kulturelt betinget skal læres, og er forutsetninger for all tekstforståelse Språkbruksformene kan ses på som tolkningsnormer og tolkningsstrategier, som når vi kan dem bruker vi dem på en umiddelbar, ufravikelig og vanligvis ureflektert måte Lytteren/språkbrukerens tolkningsarbeid går ut på å få helhet og mening i det som høres/sies/leses Egentlig handler dette om kulturell beredskap; å gi barna kulturell kapital med på veien

52 Tekstarbeid i barnehagen Snakking - og (etter hvert) skriving i barnehagen fører til at barnet får erfaring med at at ulike «tekster» har ulike strukturer, ulik måte å bruke språket på, ulike uttrykksformer at ulike tekster/sjangre krever ulike lesemåter (snakking: samtale/gi beskjeder/instruere etc. lesing/fortelling: av eventyr, hverdagsfortellinger, faktabøker, rim og regler. osv. ) lesekontrakt

53 Språkkompetanse Barna skal bli fortrolig med mange typer språk Barna skal prøve ut ferdigheter i muntlig språk, skriving/lesing Barna skal lære å være innholdssøkende i forhold til en tekst kort sagt: Vi skal sørge for at barnet vokser seg inn i en tekst - og skriftkultur Lesing og skriving skal ikke skilles fra andre aktiviteter (Whole language) Sosiokulturelle læringsteorier og et helhetlig læringssyn må ligge til grunn for arbeidet med skriving og lesing

54 Lesestunden: et språklig og sosialt fellesskap samhandling - utvungent, lystbetont fra forenkling (konkreter) til kompleksitet identifikasjon og gjenkjennelse sentralt nye ord og ordsammentsetninger progresjon tilpasset gruppa tekst/sjangererfaring gir utgangspunkt/felles referanseramme samtale, lek osv.

55 Når man samtaler - hva trenger man? Noe å snakke om Noen (likeverdige) å snakke med Noen som lytter Noen andre som tar «sin tur» - Og i forbindelse med lesestund: Noen å huske/gjenfortelle sammen med Noen å bygge ut historien sammen med Noen å leke ut innholdet sammen med Observante voksne som fanger opp barnets språkbruk

56

57 Prinsipp for alle bokstunder 1. Barna i små grupper - møter innledningsvis konkreter 2. De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den 3. De blir introdusert for et grunnvokabular 4. De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp 5. De etableres som en gruppe

58 Angelikas detaljer

59 Formidlingsmåten Et avgrenset område hvor man bygger konkrete landskap med «personer» i En koffert eller lignende (rituelt) En mindre gruppe barn helst med både majoritetsspråklige og minoritetsspråklige Rekvisitter/konkreter - ut i fra boka/fortellingen Kombinasjonen konkreter/ord hjelper barnet til å huske og bruke ordet i riktige sammenhenger Rekvisittene/konkretene gjør handlingen i boka lett å følge Samtale prat

60 Hensyn som må tas når man velger tekster hvilke bøker/tekster kjenner barnet fra før hvilken litteratur bør barnet kjenne hvilke sjangre og kategorier barnet bør møte - fiksjon - sakprosa - vers, rim og regler - ferdige tekster - tekster som er blitt til på stedet

61 Tenk over.. hvilke tekster kan barnet ha glede av å møte hva som er formålet med teksten ikke tenk didaktikk, men opplevelse om stoffet er være «aldersadekvat» det du liker boka selv hva dine kolleger får ut av boka

62 Pedagogen(e) må kjenne boka ut og inn!!! ha analysert de valgte bøkene ha formidlet dem for seg selv ha diskutert dem med kolleger vite hvorfor hun vil bruke nettopp denne boka på denne måten for disse barna i denne situasjonen og likevel være åpen for spontanlesing når barna ønsker det!

63 Analyse av bøker Analyse = oppløsning av et hele i dets bestanddeler Dekonstruksjon/analysere: foreta en slik oppløsning Personalet bør diskutere hva som er Tema i boka; hva fortellingen egentlig dreier seg om Motiv = hvilke handlinger/scener dette uttrykkes gjennom Handlingsstrukturen: en enkelthandling, flere handlinger vevd inn i hverandre (Barns egne fortellinger er adderende; og så, og så...som eventyr)

64 Analyse Persongalleri; er det en klar hovedperson, en kollektiv roman ned mange "hovedpersoner? Personskildring; ett eller flere karaktertrekk? Jo flere, dess mer komplisert å forholde seg til, men kanskje dess mer menneskelig? Knep i personskildringen: kontraster Budskap.? Hva vil denne boka egentlig fortelle Liker vi den vil vi bruke den? Hvorfor?

65 Samtalen som pedagogisk redskap Strukturert samtale..? Samtalepartnerne er likeverdige - symmetri Den voksne er lyttende Den voksne må unngå lukkede spørsmål Den voksne må passe på turtakingen Den voksne har ikke monopol på sannheten om hva som står i en bok Meddiktning/assosiasjoner bør inngå - er ofte positive språkbidrag

66 Tilrettelegging av boka Ved første sammenkomst er det gjenstandene i kofferten den voksne og barna har fokus på Den voksne introduserer gjenstandene for at barna kan danne begreper og utvide ordforrådet Gruppemedlemmene snakker sammen om tidligere erfaringer med samme og relaterte temaer/ting De rolleleker med gjenstandene Kanskje lager enkle historier med gjenstandene.

67 Albertbøker

68 Samtalebasert formidling i grupper på 4-5 barn Start med å presentere hovedpersonen Formidlingen skjer videre gjennom samtale/dramatisering rundt figurer i landskapskonkreter i (bokas) landskap Introduser nye personer og handlinger når barna er modne for det det kan ta tid å komme seg gjennom hele fortellingen Memorering underveis kan være nyttig Gjenfortelling Sidehistorier..

69 Å samtale om litteratur Å skape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas førforståelse Forenkle teksten (innhold og struktur)- utvide etter hvert Konkretisere, visualisere Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Litteraturen skal være aldersadekvat Språkstimuleringen er ikke noe ekstra, men inngår i det vanlige arbeidet med språk og faglige aktiviteter

70 Å kartlegge ut fra samtaler Den voksne må være seg bevisst hvor mye samtalestøtte hun gir hva slags samtalestøtte hun gir om det er samme type støtte hver gang (enkeltbarnet og gruppen) hvor fort hun kan gå fram når hun kan trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen

71 «Det kommer på toppen av alt annet.» God og grundig dokumentasjon èr tidkrevende Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser (bhg. som lærende org) Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Bør være den arbeidsmåten barnehagen har valgt for gi barn språk, og for å dokumentere eget arbeid - hvis man mener at det å gi barn et godt språk er det viktigste man gir barn med på veien

72 Språkpermen Pedagogen skal reflektere over to sider ved barnets språk: - barnets språklige ferdigheter - sider ved språkmiljøet i barnehagen Hvor er barna språklig og hva kan barnehagen kan arbeide videre med? Samlet refleksjon etter endt barnehageår

73 Handle Etter beskrivelser og analyse bør man i barnehagen reflektere over om barnets språkutvikling og tekstkompetanse går i riktig retning om kvaliteten på gjeldene praksis i bhg. er god nok (valg av bøker, formidlingsmåter, samtaleklima, rutiner for dokumentasjon i styrte og spontane aktiviteter) om det er behov for endring av egen praksis evt. spesialpedagogiske tiltak

74 Allsidig dokumentasjon Barnas tekster (muntlige og skriftlige) Perm, bok, mappe (digital eller analog) inneholde bidrag som dokumenterer pedagogisk aktivitet, for eksempel årsplaner, liste over leste bøker og sanger, opplegg for aktiviteter og ekskursjoner, barnetegninger og barnas muntlige og skriftlige uttrykk

75 Angelikas detaljer

76 Angelika

77 Angelika

78 Alans Albert-bok

79 Vær oppmerksom på de ustrukturerte aktivitetene! Grip øyeblikket, ta vare på og dokumenter! Barnas spontante fortellinger i ulike sjangre (hva jeg opplevde i går, da Supermann. osv.) Barns rollelek (temaer, rollefigurer, osv) Barns tegninger, med og uten tekst (når det vil ha undertekst viser barnet at det kjenner/behersker formen)

80 Resultater fra Lær meg norsk før skolestartprosjektet Kartleggingsverktøyet oppleves som meningsfylt (dokumenterer det barna kan) Boklesing inspirerer til språklig aktivitet som samtale, å lage egne bøker (Noallas slangehistorie, og Albert Åberg-bøkene) Boklesingen inspirerer til samtale, lek og utforsking av saksområder i barnhagen (inkludert skriving/lesing) Personalet arbeider mye mer bevisst og metodisk med språkstimulering i barnehagen

81 Forts. Skolen har ikke ønsket å videreføre dokumentasjonen av språkutviklingen av de minoritetsspråklige enkeltbarn som har vært med i prosjektet i barnehagen, fordi disse barna kan norsk så godt, vi har andre barn vi må følge mer opp Minoritetsspråklige barn som har vært med i prosjektet skårer over gjennomsnittet på IL-basis (språktest i 1. klasse)

82 Et viktig funn: Den beste samtalepartneren den voksne eller kameraten? Lengden og kompleksiteten på bidragene Spontaniteten og fantasien i bidragene Responderende vs. initierende bidrag Metaspråklige perspektiv i bidragene Barn lærer språk lettest og best i samtale med andre barn

83 Too much, too soon (2011) Ny forskning om Strukturert læring i tidlig alder Nevrologiske forhold Modning Kjønn viser at for strukturert læring virker mot sin hensikt

84 Formell/uformell læring Children`s language performance decrease in proportion to the amount of time spent in forced group academic activities. They increase in proportion to the amount of time spent in free choice and expressive activities (Barns språkprestasjoner minsker i takt med mengde tid brukt i tvungne/formelle læringsituasjoner. De øker i forhold til mengde tid brukt i frie valg og ekspressive aktiviteter) (ref. til David Weikart i Steve Biddulphs Preface i boka : Too much too soon, 2011:Xvi)

85 Språkmiljøet i barnehagen: strukturert/ikkestrukturert Den voksne skal ikke gjennom «et pensum» Språk og språkbruk i alle situasjoner teller! Man skal ha det moro; fabulere, assosiere, rime, synge Strukturerte aktiviteter må være lystbetonte, barnedrevne, symmetriske Barnas innspill skal være sentrale Det skal være samhandling, raushet, åpenhet for alle språklige uttrykk

86 Totalt språkmiljø Planleggingen av strukturerte aktiviteter må være gjennomtenkte òg gi rom for uventede «bonuser» - språkbruk er språkbruk Bøker og fortellinger gir viktig språktilførsel som ikke kan komme annet steds fra Å bygge språkmiljø rundt bøker er gjennomførbart, konkret og en takknemlig oppgave! Å dokumentere språk i både strukturerte og ustrukturerte situasjoner er en øvingssak

87 Lykke til!!