Språkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no"

Transkript

1 Språkmiljøet i barnehagen Lær meg norsk før skolestart

2 Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende medarbeider Ønsket videreutvikling Metode for språkstimulering av minoritetsspråklige og etnisk norske barn i barnehage med vekt på barneboka Metode for å dokumentere språkarbeidets resultater

3 Hovedutfordringer Utvikle en metode for språkstimulering som kunne brukes for alle barn, uansett alder og nivå Utvikle en metode for språkstimulering som lett kunne tilpasses hverdagen i barnehagen Utvikle et kartleggingsverktøy som a) ivaretar det enkelte barn b) gir personalet konstruktiv tilbakemelding om eget arbeid i forhold til det enkelte barn og i forhold til språkmiljøet i barnehagen

4 Rammeplanen Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen 2006: side 27)

5 Språkmiljø vårt teoretiske ståsted Et sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering: forankret i en sosial og historisk kontekst, er relasjonell og interaksjonell språk læres i bruk, sammen med andre (pragmatikk) språket skaper mening i situasjonen stillas og nærmeste utviklingssone ikke mangelperspektiv, men ressursperspektiv ligger til grunn for kartlegging

6 Vi ville også Bevisstgjøre personalet om språkarbeid i barnehagen Bevisstgjøre voksne i barnehagen på deres rolle som språkmodeller Skape forståelse for viktigheten av systematisk språkarbeid - hvor man tar barnet på alvor som medkonstruktør av egen læring over tid

7 Kartlegging et problematisk område Følgende har vært hevdet: Språkkartlegging fører til mer fokus på språk og mindre på lek og vennskap Leken forsvinner ut av barnehagen Testing blir viktigere enn samvær Vi får amerikanske tilstander med strukturert undervisning og testing og kartlegging av resultater Vi får et fattigere læringsmiljø, der styringen fra kartleggingen overtar Kartlegging er en tidstyv som ruinerer den norske barnehagetradisjonen

8 Åberg og Lenz-Taguchi Dokumentasjonen må aldri forbli en oppsamling av hendelser, som et fotoalbum fra sommerferien Bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon og systematikk (Lenz Taguchi 2000).

9 Vi mener Det er forskjell på en test og et kartleggingsverktøy Ut i fra et sosiokulturelt syn på læring; fullt mulig å utvikle og ta i bruk et kartleggingsverktøy som tar hensyn til barnets læring i fellesskap med andre Det er forskjell på summativ og formativ vurdering (avsluttende vs. underveisvurdering) Fullt mulig å lage utvikle et kartleggingsverktøy som ivaretar den enkelte barnehages tradisjoner og arbeidsmåter (mappe + lesetradisjoner)

10 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk virkemiddel Synliggjør barnets læring Fører til refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Informasjon og tilbakemelding til personalet Styrker den enkelte pedagog Utjevner ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygger lese- og skrivevansker i skolealderen

11 Hvis vi kartlegger barnet i samhandling med andre over tid ut fra et helhetlig og positivt syn på barnet ut fra et vidt spekter av språklige ferdigheter uten å la kartleggingen gå ut over det man ellers finner verdifullt i barnehagen - kan kartlegging fungere til det beste for barnehagen

12 Vi ville ha en kartlegging som: Tar utgangspunkt i/tilpasses barnehagens lokale liv (valg av bøker, arbeidsformer, kartleggingssituasjoner..) Hvor kartleggingen er ikke normert, legger vekt på hva barnet kan HVERT BARN SIN EGEN PROGRESJON Kartlegger i varierte, naturlige situasjoner - språklig mangfold Kombineres med språkstimulering; bruk av barnelitteratur/samtale/spontane aktiviteter osv.

13 Fordelene med mappe Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter ut i fra de konkrete og reelle erfaringene barnet faktisk har I situasjoner barnet naturlig er til stede

14 Fordelen med logg Fanger opp det spontane Uformell dokumentasjon av barnets reelle språkbruk Kompletterer den samtalebaserte språkbruken Dokumenterer «annen» språkbruk Viktig: barnet må ikke oppleve at en voksen overvåker det med en notisbok i hånda!

15 Lær meg norsk før skolestart Kartlegging gjennom mappe (strukturerte og ustrukturerte situasjoner) Språkstimulering gjennom boklesing, fortelling og samtale Utprøving i barnehager og skoler Forbedring på bakgrunn av tilbakemeldinger

16 Boka Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

17 Språkstimuleringen i Lær meg norsk før skolestart er basert på: Lesing, fortelling og samtale rundt bildebøker Bevissthet hos personalet på språkbruk i alle situasjoner Dokumentasjon av det enkelte barn perm og logg Dokumentasjon av utviklingen av språkmiljøet Personalets refleksjon over det de dokumenter Stadig utvikling av språkmiljøet Samarbeid med foreldre

18 Kartleggingen Pragmatiske ferdigheter mer enn formelle ferdigheter: Prosess (barnet vurderes over tid) Ikke vurdering opp mot en etablert norm det enkelte barnets ståsted og utvikling er det primære Språkfunksjoner el. språkhandlinger (= hva barnet gjør med språket) Grammatikk er ikke viktig

19 Utgangspunkt for språkstimulering gjennom litteratur Kunnskap om hva som er gode metoder for å utvikle språk: De fleste forskere er enige om at lesing og utvidet samtale har gode effekter på språket og dets funksjon (KD 2011:167) Barnehagens tradisjoner og kultur for lesing Diskusjonen i fagmiljøet om testing/kartlegging

20 Too much too soon Nyere forskning på nevrologisk utvikling i tidlig alder indikerer at barn har størst læringsutbytte når interaksjonen foregår over tid, og skjer under like betingelser Beste eksempel på slike læringssituasjoner er samtaler: involverer to (gjerne flere) individer som deltar på «samme» måte i tilnærmet «like» situasjoner, over tid Men det må være noe å snakke om som er interessant, som de bryr seg om, og betyr noe for deltakerne Lilian G. Katz:Blair 2002

21

22 Hva kjennetegner et godt språkmiljø i barnehagen? Fagkunnskap om språkutvikling hos personalet i barnehagen Bevisst og systematisk språkarbeid Erfaringsutveksling og drøfting av arbeidet med språk Erkjennelse av at voksne er språkmodeller Språkarbeidet er integrert i alle aktiviteter Vekt på den gode samtalen (symmetri) Barnet prøver ut lesing og skriving i støttende omgivelser

23 Godt språkmiljø Barna er medkonstruktører av egen læring (gj. utforskende og skapende språklige virksomhet) Språklig mangfold ses på som en ressurs Barns bidrag verdsettes Skriftkultur gjennomsyrer barnehagen (rikt utvalg tekster i ulike sjangre) Fleksibilitet og kreativitet hos personalet

24 Et variert utvalg bøker på norsk og på morsmål

25 Hvorfor litteratur? I bokstunden er man sammen om det som skjer = (naturlig) språklig fellesskap Litteratur er språk = ut over dagligspråket Gir barnet mulighet til å konsentrere seg om språklig melding av en viss varighet Gir erfaring med litterære strukturer/mønstre/handlings- forløp Gir erfaring med at verden er mangfoldig og kan omtales på mange måter Gir erfaring med ulike språklige og litterære/tekstlige sjangre

26 Hvorfor litteratur? Gir identifikasjonsfigurer/gjenkjennelse = snakke om lignende ting/lav terskel Gir felles referanserammer = erindre sammen, bruke plot og begreper Gir stoff til og mulighet for fabulering og hypoteser Gir erfaring med noe som foregår ut over her og nå = beveger seg mot det abstrakte Gir psykologisk innsikt; hvordan det er å være menneske = snakke om opplevelser/følelser

27 Eksempler fra arbeid med bøker i barnehager

28 Albertbøker

29 Alan

30 Hvorfor bygge språkmiljøet i barnehagen rundt litteratur? Fiksjon/fortelling gir en symbolsk representasjon av verden som gjør at barnet begynner å bevege seg i ideenes verden Den gir barnet en verden de kan overskue og forstå (også språklig) Den gir erfaring med litterære strukturer; ting henger sammen, logikk, konsekvens, mønstre Gir erfaring med ulike sjangre og skrivemåter Gir barn og voksne noe å snakke om, hvor utgangspunktet er det samme å høre gode fortellinger i hyggelige omgivelser øker kapasiteten til å høre gode fortellinger med stadig økende kompleksitet og lengde

31 Hvordan læres språk i barnehagen? Bruk av språket i meningsfylte kontekster: Samtale barn/barn og barn/voksen Muntlig fortelling Mange og varierte opplevelser/erfaringer som ledsages av språk Erindring av det som skjedde, kommentering av her og nå, planlegging av fremtid sammen med barna Kombinasjon av tekst/boklesing, konkreter og lesing Lek med ord, språk, vers, tullespråk, rim og regler fra tidlig alder Osv.

32 Hva bruker vi språket til? Oppnå kontakt Uttrykke seg selv Delta i samtaler Gi og skaffe seg informasjon Uttrykke følelser og holdninger Gi og få omsorg Undring, utforskning

33 Hva bruker vi språket til? Fantasering, fabulering Leke med, snakke om språket Løse konflikter Andre ting..? Må tilpasse språket til ulike kommunikasjonspartnere og situasjoner

34 Angelikas detaljer

35 Barna må få erfaring med at.. det å lytte, snakke, bidra språklig er meningsfylt ulike tekster/sammenhenger/sjangre krever ulike snakke/lesemåter språkbruk er avhengig av de språkbrukskontraktene situasjonen krever - som man mer eller mindre ubevisst inngår leseretning etc.

36 Hvordan ivareta dette Bruk av bøker og fortellinger, med konkreter Samtale Utvide lese/fortelleerfaringen Tillate assosiasjoner, fabulering, etc. Oppmuntre barna til å snakke, fortelle Oppmuntre bruk av barnehagens alle språk Tenke språk i alle sammenhenger

37 Hvordan ivareta.. Ikke være opptatt av «rett» og «galt» Dokumentere, føre logg, reflektere Yte barnet rettferdighet Å lese bøker sammen med barn i en gruppe er en sosial konstruksjon hvor barna sammen skaper mening i et de hører og ser (ord/bilder/konkreter)

38 Konkreter

39 Troll i ord - eventyreske

40 Troll i ord hva er det? språkstimuleringsmateriell for barnehagen basert på eventyr (Gutten som gikk til nordavinden, De tre Bukkene Bruse) urdu, somali, polsk, russisk, engelsk, fransk, arabisk og norsk eventyrhefte og mp3-filer i to vanskegrader dukker/figurer/rekvisitter, ordkort, fortellekort, problemløsningskort, lotto, puslespill og elementer for pc og interaktive tavler/smartboard og app helhetlig design

41 Rekvisitter/konkreter

42 Stian hos frisøren Barnehagen hadde laget en koffert med de viktigste gjenstandene som finnes hos en frisør; saks, kam, hårbørste, speil, hårtørrer, sjampo, såpe, håndkle med mer. Disse tingene ble presentert, snakket om og lekt med før selve boka ble presentert.

43 Ekskursjon Etterpå gikk barna til en autentisk frisørsalong, de fikk sitte i frisørstolen, de så andre kunder, de så og opplevde venteplassen med ukeblad osv. Kort sagt: de fikk nå anledning til å oppleve helheten, med alle sansene inne på frisørsalongen

44 Tilbake i barnehagen Boka tas fram og det samtales om egne opplevelser og om Stian i boka som skal klippe håret hos en frisør. Barna blir ivrige og vil leke frisørsalong, og i et hjørne blir frisørsalongen bygd opp Barna tar initiativ og etter hvert tar de med seg alle barna (i den større gruppa) inn i leken. Slik blir Stian hos frisøren i en periode et leketema for alle 18 barna i gruppa (fleksible voksne )

45 Lage bok Barna tar fram boka, de samtaler om bildene, og boka blir lest flere ganger Så vil barna lage en Stianbok hver

46 Alan lager bok

47 Angelika

48 Hvis du kan et språk, hva kan du da? Da kan du bruke det aktuelle språksystemet (ord og grammatikk) på en slik måte at du kan fungere språklig i samfunn med andre i den samme språkgruppen Du er sosialisert til å være språkbruker er sender og mottaker av språklige budskap Barnehagen er en viktig sosialiserings-agent - skal, gjennom de aktivitetene den velger, gjøre barnet i stand til å fungere i ulike språkbrukssituasjoner - her og nå - og i fremtiden

49 Å lære et språk innebærer å lære lydene i språket å lære ord, benevne og snakke om ting å lære å bruke ordene i rekkefølger som gir mening (grammatikk) å lære å samtale å lære ulike språkfunksjoner: å forklare, diskutere, fortelle, spørre, svare osv. lære å bruke språket ulikt i ulike situasjoner Men - det å lære et språk, beherske et språk omfatter også mye mer.. Noallas fortelling

50 N s forutsetninger: Erfaring med/kjennskap til fortellinger Ord og fortellemønster Voksne som brydde seg: - som har lest, fortalt, fortalt, latt barnet komme til, lyttet, skrevet ned - de har både vært både symmetriske kommunikasjonspartere og språktilførere

51 Viktig i språksosialiseringen: Språkbruksformene vi bruker er historisk og kulturelt betinget skal læres, og er forutsetninger for all tekstforståelse Språkbruksformene kan ses på som tolkningsnormer og tolkningsstrategier, som når vi kan dem bruker vi dem på en umiddelbar, ufravikelig og vanligvis ureflektert måte Lytteren/språkbrukerens tolkningsarbeid går ut på å få helhet og mening i det som høres/sies/leses Egentlig handler dette om kulturell beredskap; å gi barna kulturell kapital med på veien

52 Tekstarbeid i barnehagen Snakking - og (etter hvert) skriving i barnehagen fører til at barnet får erfaring med at at ulike «tekster» har ulike strukturer, ulik måte å bruke språket på, ulike uttrykksformer at ulike tekster/sjangre krever ulike lesemåter (snakking: samtale/gi beskjeder/instruere etc. lesing/fortelling: av eventyr, hverdagsfortellinger, faktabøker, rim og regler. osv. ) lesekontrakt

53 Språkkompetanse Barna skal bli fortrolig med mange typer språk Barna skal prøve ut ferdigheter i muntlig språk, skriving/lesing Barna skal lære å være innholdssøkende i forhold til en tekst kort sagt: Vi skal sørge for at barnet vokser seg inn i en tekst - og skriftkultur Lesing og skriving skal ikke skilles fra andre aktiviteter (Whole language) Sosiokulturelle læringsteorier og et helhetlig læringssyn må ligge til grunn for arbeidet med skriving og lesing

54 Lesestunden: et språklig og sosialt fellesskap samhandling - utvungent, lystbetont fra forenkling (konkreter) til kompleksitet identifikasjon og gjenkjennelse sentralt nye ord og ordsammentsetninger progresjon tilpasset gruppa tekst/sjangererfaring gir utgangspunkt/felles referanseramme samtale, lek osv.

55 Når man samtaler - hva trenger man? Noe å snakke om Noen (likeverdige) å snakke med Noen som lytter Noen andre som tar «sin tur» - Og i forbindelse med lesestund: Noen å huske/gjenfortelle sammen med Noen å bygge ut historien sammen med Noen å leke ut innholdet sammen med Observante voksne som fanger opp barnets språkbruk

56

57 Prinsipp for alle bokstunder 1. Barna i små grupper - møter innledningsvis konkreter 2. De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den 3. De blir introdusert for et grunnvokabular 4. De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp 5. De etableres som en gruppe

58 Angelikas detaljer

59 Formidlingsmåten Et avgrenset område hvor man bygger konkrete landskap med «personer» i En koffert eller lignende (rituelt) En mindre gruppe barn helst med både majoritetsspråklige og minoritetsspråklige Rekvisitter/konkreter - ut i fra boka/fortellingen Kombinasjonen konkreter/ord hjelper barnet til å huske og bruke ordet i riktige sammenhenger Rekvisittene/konkretene gjør handlingen i boka lett å følge Samtale prat

60 Hensyn som må tas når man velger tekster hvilke bøker/tekster kjenner barnet fra før hvilken litteratur bør barnet kjenne hvilke sjangre og kategorier barnet bør møte - fiksjon - sakprosa - vers, rim og regler - ferdige tekster - tekster som er blitt til på stedet

61 Tenk over.. hvilke tekster kan barnet ha glede av å møte hva som er formålet med teksten ikke tenk didaktikk, men opplevelse om stoffet er være «aldersadekvat» det du liker boka selv hva dine kolleger får ut av boka

62 Pedagogen(e) må kjenne boka ut og inn!!! ha analysert de valgte bøkene ha formidlet dem for seg selv ha diskutert dem med kolleger vite hvorfor hun vil bruke nettopp denne boka på denne måten for disse barna i denne situasjonen og likevel være åpen for spontanlesing når barna ønsker det!

63 Analyse av bøker Analyse = oppløsning av et hele i dets bestanddeler Dekonstruksjon/analysere: foreta en slik oppløsning Personalet bør diskutere hva som er Tema i boka; hva fortellingen egentlig dreier seg om Motiv = hvilke handlinger/scener dette uttrykkes gjennom Handlingsstrukturen: en enkelthandling, flere handlinger vevd inn i hverandre (Barns egne fortellinger er adderende; og så, og så...som eventyr)

64 Analyse Persongalleri; er det en klar hovedperson, en kollektiv roman ned mange "hovedpersoner? Personskildring; ett eller flere karaktertrekk? Jo flere, dess mer komplisert å forholde seg til, men kanskje dess mer menneskelig? Knep i personskildringen: kontraster Budskap.? Hva vil denne boka egentlig fortelle Liker vi den vil vi bruke den? Hvorfor?

65 Samtalen som pedagogisk redskap Strukturert samtale..? Samtalepartnerne er likeverdige - symmetri Den voksne er lyttende Den voksne må unngå lukkede spørsmål Den voksne må passe på turtakingen Den voksne har ikke monopol på sannheten om hva som står i en bok Meddiktning/assosiasjoner bør inngå - er ofte positive språkbidrag

66 Tilrettelegging av boka Ved første sammenkomst er det gjenstandene i kofferten den voksne og barna har fokus på Den voksne introduserer gjenstandene for at barna kan danne begreper og utvide ordforrådet Gruppemedlemmene snakker sammen om tidligere erfaringer med samme og relaterte temaer/ting De rolleleker med gjenstandene Kanskje lager enkle historier med gjenstandene.

67 Albertbøker

68 Samtalebasert formidling i grupper på 4-5 barn Start med å presentere hovedpersonen Formidlingen skjer videre gjennom samtale/dramatisering rundt figurer i landskapskonkreter i (bokas) landskap Introduser nye personer og handlinger når barna er modne for det det kan ta tid å komme seg gjennom hele fortellingen Memorering underveis kan være nyttig Gjenfortelling Sidehistorier..

69 Å samtale om litteratur Å skape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas førforståelse Forenkle teksten (innhold og struktur)- utvide etter hvert Konkretisere, visualisere Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Litteraturen skal være aldersadekvat Språkstimuleringen er ikke noe ekstra, men inngår i det vanlige arbeidet med språk og faglige aktiviteter

70 Å kartlegge ut fra samtaler Den voksne må være seg bevisst hvor mye samtalestøtte hun gir hva slags samtalestøtte hun gir om det er samme type støtte hver gang (enkeltbarnet og gruppen) hvor fort hun kan gå fram når hun kan trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen

71 «Det kommer på toppen av alt annet.» God og grundig dokumentasjon èr tidkrevende Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser (bhg. som lærende org) Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Bør være den arbeidsmåten barnehagen har valgt for gi barn språk, og for å dokumentere eget arbeid - hvis man mener at det å gi barn et godt språk er det viktigste man gir barn med på veien

72 Språkpermen Pedagogen skal reflektere over to sider ved barnets språk: - barnets språklige ferdigheter - sider ved språkmiljøet i barnehagen Hvor er barna språklig og hva kan barnehagen kan arbeide videre med? Samlet refleksjon etter endt barnehageår

73 Handle Etter beskrivelser og analyse bør man i barnehagen reflektere over om barnets språkutvikling og tekstkompetanse går i riktig retning om kvaliteten på gjeldene praksis i bhg. er god nok (valg av bøker, formidlingsmåter, samtaleklima, rutiner for dokumentasjon i styrte og spontane aktiviteter) om det er behov for endring av egen praksis evt. spesialpedagogiske tiltak

74 Allsidig dokumentasjon Barnas tekster (muntlige og skriftlige) Perm, bok, mappe (digital eller analog) inneholde bidrag som dokumenterer pedagogisk aktivitet, for eksempel årsplaner, liste over leste bøker og sanger, opplegg for aktiviteter og ekskursjoner, barnetegninger og barnas muntlige og skriftlige uttrykk

75 Angelikas detaljer

76 Angelika

77 Angelika

78 Alans Albert-bok

79 Vær oppmerksom på de ustrukturerte aktivitetene! Grip øyeblikket, ta vare på og dokumenter! Barnas spontante fortellinger i ulike sjangre (hva jeg opplevde i går, da Supermann. osv.) Barns rollelek (temaer, rollefigurer, osv) Barns tegninger, med og uten tekst (når det vil ha undertekst viser barnet at det kjenner/behersker formen)

80 Resultater fra Lær meg norsk før skolestartprosjektet Kartleggingsverktøyet oppleves som meningsfylt (dokumenterer det barna kan) Boklesing inspirerer til språklig aktivitet som samtale, å lage egne bøker (Noallas slangehistorie, og Albert Åberg-bøkene) Boklesingen inspirerer til samtale, lek og utforsking av saksområder i barnhagen (inkludert skriving/lesing) Personalet arbeider mye mer bevisst og metodisk med språkstimulering i barnehagen

81 Forts. Skolen har ikke ønsket å videreføre dokumentasjonen av språkutviklingen av de minoritetsspråklige enkeltbarn som har vært med i prosjektet i barnehagen, fordi disse barna kan norsk så godt, vi har andre barn vi må følge mer opp Minoritetsspråklige barn som har vært med i prosjektet skårer over gjennomsnittet på IL-basis (språktest i 1. klasse)

82 Et viktig funn: Den beste samtalepartneren den voksne eller kameraten? Lengden og kompleksiteten på bidragene Spontaniteten og fantasien i bidragene Responderende vs. initierende bidrag Metaspråklige perspektiv i bidragene Barn lærer språk lettest og best i samtale med andre barn

83 Too much, too soon (2011) Ny forskning om Strukturert læring i tidlig alder Nevrologiske forhold Modning Kjønn viser at for strukturert læring virker mot sin hensikt

84 Formell/uformell læring Children`s language performance decrease in proportion to the amount of time spent in forced group academic activities. They increase in proportion to the amount of time spent in free choice and expressive activities (Barns språkprestasjoner minsker i takt med mengde tid brukt i tvungne/formelle læringsituasjoner. De øker i forhold til mengde tid brukt i frie valg og ekspressive aktiviteter) (ref. til David Weikart i Steve Biddulphs Preface i boka : Too much too soon, 2011:Xvi)

85 Språkmiljøet i barnehagen: strukturert/ikkestrukturert Den voksne skal ikke gjennom «et pensum» Språk og språkbruk i alle situasjoner teller! Man skal ha det moro; fabulere, assosiere, rime, synge Strukturerte aktiviteter må være lystbetonte, barnedrevne, symmetriske Barnas innspill skal være sentrale Det skal være samhandling, raushet, åpenhet for alle språklige uttrykk

86 Totalt språkmiljø Planleggingen av strukturerte aktiviteter må være gjennomtenkte òg gi rom for uventede «bonuser» - språkbruk er språkbruk Bøker og fortellinger gir viktig språktilførsel som ikke kan komme annet steds fra Å bygge språkmiljø rundt bøker er gjennomførbart, konkret og en takknemlig oppgave! Å dokumentere språk i både strukturerte og ustrukturerte situasjoner er en øvingssak

87 Lykke til!!

Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA

Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Språkstimulering gjennom litteratur Kartleggingsverktøy Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet:

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik. Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12 Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Å kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA

Å kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA Å kartlegge med Språkpermen Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA Plan for kurset Mål: Å lære å bruke Språkpermen og prinsippene for denne type kartlegging/ dokumentasjon,

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.

Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik. Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.no Kartlegging Ulike kartleggingsverktøy Språkpermen Språkmiljøet

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Plan for elgene. Januar og februar 2015

Plan for elgene. Januar og februar 2015 Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Årsplan for Kathult klubben

Årsplan for Kathult klubben LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer