EKSAMEN Axel Udland FAGSOLEN I OSLO

Transkript

1 I EKSAMEN 2014 Axel Udland FAGSOLEN I OSLO

2 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 2 av 62

3 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 3 av 62 Innholdsfortegnelse Oppgavetekst... 4 Prosjektbeskrivelse... 7 Gruppedeltakere:... 7 Problemstilling:... 7 Prosjektplan:... 7 Sammendrag... 9 Planlegging... 9 Plan for backup Synctoy Backup for Excel template Backup til byggeweb Filutveksling Georeferering Opprydding av DWG underlag Miljødeklarasjon Oppbygging av elementer Egne forutsetninger Energikrav til TEK Vegger Yttervegger Innervegger Dekker Gulv over kjeller Etasjeskiller mellom boenheter Tak Bereikelse av Modellen Mengder Vegger Test: Dekker BCF Innstalering av Cadimage BCF Brukergrensesnitt for Cadimage BCF BCF rapport fra Første møte Excel tamplate Totalt CO2 utslipp Totalt CO2 utslipp på elementer Template for å finne beste altrenativ Konklusjon på hvordan få excel til å gi ut best alternativ... 45

4 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 4 av 62 Utregning basert på m Utregning basert på m videre Utarbeidelse av Excel template Solibri Clasification Iinformation takeoff Kommentarer til tegningene Kommentarer til elementlisten Kommentarer til materiallisten Oppsummering av prosjektet Svar på problemstillingen Egenvurdering Takk til Vedlegg OPPGAVETEKST

5 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 5 av 62 Eksamensperiode: Torsdag 15.Mai onsdag 28. Mai, fremføring Juni Det er satt opp følgende tema for BIM-K og BIM-I: «Berikelse, høsting og bearbeiding av data». Det foreligger også underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Vi vil særlig gjøre oppmerksom på følgende: GEO refereres. Redegjør for plasseringen av origo. Lesbarhet er et nøkkelord her -rapport. Vi oppfordrer til samarbeid mellom klassene. Det skal leveres to papirrapporter. Rapporten bør inneholde: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan(er) med problemstilling 5. Sammendrag med konklusjon 6. Logger med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. 7. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen(e); refleksjoner! 8. Kildehenvisning / Takk til 9. Egenvurdering/gruppevurdering (svar på pkt A-F under) 10. Vedlegg (bl.a. tegninger) r valgt. Tidsfrister: Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert på papir og på Fronter) Tidsfrist: Fredag 16.mai kl.13:15 Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og på Fronter. Rapport leveres i PDF og på papir. Modellfilene leveres i eget format (fx PLN, RVT, SMC, IFC osv) inni en zippa pakke: Ditt navn Eksamen BIM-K (eller I) Det leveres minst én IFC-fil. Tidsfrist: Onsdag 28.mai kl 15:00 Eksamen BIM-tekniker 2014 Fagskolen i Oslo 2 av 2

6 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 6 av 62 Framføring skjer onsdag 4.- fredag 6.juni fra kl.08:00. Hver student får ca 20 minutter. Rekkefølgen på framføring blir trukket mandag 2.juni før kl 10 og lagt ut på Fronter under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Vurderingskriterier: A. Skriftlig planlegging, plan for backup, dokumentasjon av backup, kommunikasjon, samarbeid, hjelp, bruk av Byggeweb eller tilsvarende måter for filutveksling. B. Verifisering av resultatene, uttak av mengder/data fra modell, kommentarer til informasjonen som hentes ut fra modellen, kontroll og sammenstilling av arbeidet i Solibri/Navisworks, modellstruktur, kreativitet, testing, løsningsorientering, bruk av de ulike programmene. C. Rapportens utforming og refleksjoner over eget arbeid, egenvurdering, levering innen tidsfrister, bruk av Byggforsk/Standarder/dokumentasjon knyttet opp mot modellen. D. Hvordan har du svart på problemstillingen? E. Framføringa. F. BIM-Modellen/tegningene med målsetting og teksting. Lykke til! Fagskolen i Oslo BIM-tekniker

7 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 7 av 62 PROSJEKTBESKRIVELSE GRUPPEDELTAKERE: PROBLEMSTILLING: Hvordan kan jeg bruke BIM modellen til å kartlegge og visualisere bygningselementenes miljøvennlighet? PROSJEKTPLAN: I denne eksamen hvor temaet er "Berikelse, høsting og bearbeiding av data" ønsker jeg å fokusere på miljø. Jeg har lyst til å berike elementer med Co2 utslipp for å videre kartlegge bygningselementer i forhold til miljøvennlighet. Tanken min er å bruke EPD dokumentasjon til ulike materialer for å finne Co2 utslipp. Videre ønsker jeg å bygge opp elementer hvor jeg legger sammen Co2 utslippet fra materialene elementet er bygget opp av for å finne et totalt utslipp. Jeg ønsker å klassifisere elementenes miljøvennlighet etter fargekoding og videre bearbeide elementene i Excel hvor jeg kan se nærmere på detaljforskjellen mellom de. Tanken bak problemstillingen er å finne ut hvilke bygningselementer som er mest miljøvennlige å mest fornuftige å bruke i en bygningsprosess. Jeg ønsker å lage et oppsett i Solibri ved hjelp av klassifisering hvor man tydelig kan se forskjellen mellom bygningselementers miljøvennlighet tidlig i en byggeprosess

8 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 8 av 62 FREMDRIFTSPLAN

9 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 9 av 62 SAMMENDRAG Tema for eksamen: Berikelse, høsting og bearbeiding av data. Problemstilling: Hvordan kan jeg bruke BIM modellen til å kartlegge og visualisere bygningselementenes miljøvennlighet? Jeg valgte denne problemstillingen for å kunne se nærmere på miljøvennligheten til materialer og elementer i bygninger. Futurebuilt og BREEAM NOR er voksende organisasjoner som stiller krav til byggets miljøvennlighet. Det er også stor sannsynlighet for at myndighetene også kommer til å stille høyere krav til dette i fremtiden. Derfor synes jeg det er spennende å se på hvordan man kan bruke BIM til å visualisere bygningens CO2 utslipp, og hvilke tiltak man gjøre for å forbedre CO2 utslipp til elementene i Bygget. For å kunne bruke BIM-modellen til å visualisere bygningselementenes CO2 utslipp trenger jeg å legge inn informasjon om dette i modellen. Jeg har brukt EPD-Dokumentasjon til å finne CO2 utslipp på forskjellige bygningsmaterialer. Av disse materialene har jeg bygget opp elementer. Ved hjelp av EPD-dokumentasjonen til materialene kunne jeg regne ut hvor mye CO2 utslipp de forskjellige elementene har per m 2. Denne informasjonen kunne jeg da legge til elementene i Archicad for å få den med i modellen. Jeg la også inn linkene til EPD dokumentasjonen i Archicad slik at denne dokumentasjonen også følger med elementene i modellen. Jeg måtte også lage parametere i Archicad hvor jeg la inn alle materialene elementet var bygget opp av. Denne informasjonen trenger jeg for at jeg skal kunne sammenligne materialene fra modellen med et bedre alternativ i Excel templaten. Jeg har laget en ITO i Solibri som sorterer veggene i modellen. Denne ITO bruker jeg mot en template jeg har laget i Excel. Denne templaten regner ut veggenes Totale CO2 utslipp, i tillegg til at den sammenligner materialene i modellen med materialer fra en liste, og gir meg et bedre alternativ dersom dette finnes. Jeg har også laget en ITO som sortere alle bygningselementene i modellen. Denne kan også brukes mot en template i Excel for å få ut totalt CO2 utslipp på elementene. Jeg har også laget en klassifisering i Solibri som visualiserer bygningselementenes miljøvennlighet med fargekoding ut i fra miljøvennlighet. Konklusjon: Ved å bruke disse verktøyene jeg har laget kan man bruke BIM modellen til å visualisere miljøvennligheten til elementene i bygget. Ved hjelp av klassifiseringen får men en indikasjon på hvilke materialer som er miljøvennlige og hvilke som er mindre miljøvennlige. Videre kan man bruke Excel templaten til å se det totale CO2 utslippet for bygningselementene. I denne templatene får man også opp en sammenligning av elementene, og dersom det finnes et bedre alternativ til materialene som er i modellen får man beskjed om dette. Dette gjør det enkelt å se hvilke tiltak man kan gjøre, og hvilke materialer som gir best resultat i forhold til CO2 utslipp. PLANLEGGING

10 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 10 av 62 Vi startet eksamen med et oppstartsmøte torsdag 15.Mai. Da ble gruppen enige om en del fellesbestemmelser. Morten Kingell hadde utarbeidet en BIM-manual som vi valgte å bruke som styringsdokument for dette prosjektet. Vi lagde en fremdriftsplan hvor vi bestemte noen faste dager vi skulle ha sammenstillingsmøter med kollisjonsjekk og BCF rapport. Morten Wang Kingell ble utnevnt som BIM-koordinator for prosjektet Vi bestemte oss for å følge etasjeinnstillingene som vi kunne se utfra snitt-tegningen fra PDF-en vi fikk utdelt. Vi fordelte modelleringsarbeidet av byggene slik: Morten Kingell: Kjeller etasjen og det lille bygget Axel Udland: Det store bygget Lars Johansen: RIE hovedsakelig i det lille bygget, med også litt i det store bygget.

11 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 11 av 62 PLAN FOR BACKUP I dette prosjektet har jeg en veldig sikker bakkeplan slik at sjansene for å miste mye av den jobben jeg har gjort underveis i prosjektet er så liten som mulig. Jeg utfører backup av filene i prosjektet til ekstern harddisk, dropbox og til byggeweb. Jeg har laget mappepar i synctoy mellom datamaskin og ekstern harddisk, og mellom datamaskin og dropbox. Jeg har stilt inn Windows til å kjøre synctoy automatisk hver time. Backupen til byggeweb blir gjort manuelt ved å laste opp de nødvendige filene dit. Synctoy Det første mappeparet jeg har laget er mellom Eksamensmappa, og dropbox. Med en slik form for backup vil jeg alltid ha filene selv om pc-en krasjer eller blir stjålet. Det andre mappeparet er mellom hele skolemappa for BIM studiet og en ekstern harddisk, denne backupen har jeg alltid på slik at jeg alltid har alle nødvendige filer i forbindelse med studiet sikret på en ekstern harddisk i tilfelle pc-en krasjer.

12 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 12 av 62 Her er en "screenshot" av at synctoy blir kjørt automatisk Under ny enkel oppgave gjorde jeg innstillingene slik at Windows skal kjøre synctoy automatisk Backup for Excel template Jeg har erfart noen ganger når jeg lager template i Excel at jeg lagrer den vanlige Excel filen over templaten. Dette resulterer i at man må lage templaten på nytt. Derfor har jeg laget et backup system på dette. For hver gang jeg gjør en endring som fungerte i Excel templaten, lagrer jeg en backup fil av templaten. Da har jeg alltid muligheten til å gå tilbake et skritt dersom jeg gjør en feil og lagrer over tamplaten. Backup til byggeweb Jeg bruker også byggeweb som en form for backup. Dette er en nettbasert tjeneste som gir gruppa muligheten til å opprette et prosjekt på byggeweb hvor vi kan lage nødvendige mapper og lagre filer som brukes i prosjektet. Alle på gruppa har muligheten til å laste opp sine egne filer, og laste ned filer fra de andre på gruppa. Byggeweb hjelper til med en bedre flyt i prosjektsamarbeidet i tillegg til at det fungerer som en backup. FILUTVEKSLING VI bruker byggeweb og dropbox som plattformer til å utveksle filer. Dropbox er absolutt den enkleste og raskeste måten og utveksle filer på, men denne måten blir ikke brukt ute i arbeidslivet på store prosjekter. Der brukes systemer som byggeweb. Siden vi er så heldige å har fått tilgang på byggeweb prøver vi også denne plattformen til å utveksle filer. Det som er bra med byggeweb er det er veldig lett å ha et ryddig og strukturert system på alle filene.

13 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 13 av 62 GEOREFERERING I denne eksamensoppgavene var et av kravene at kartunderlaget vi hadde fått tildelt skulle georeferes. Dette har jeg gjort i Archicad og under kan du se måten jeg gjorde det på. Jeg importerer kartunderlaget til den «worksheeten» som heter Kartunderlag i Archicad. Når vi står i denne «worksheeten» kan vi importere underlaget ved hjelp av «Xref» funksjonen i Archicad. «Xref» gjør at kartunderlaget blir importert med sine faktiske koordinater. Når vi trykker på «Xref» funksjonen kommer vi inn i verktøyboksen der vi kan velge underlaget vi vil importere. Det er veldig viktig at ikke «specify on screen» er huket av for at kartet skal legge seg ut med korrekte koordinater.

14 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 14 av 62 Nå er kartet blitt georeferert. Vi har bestemt oss for et nullpunkt for modelleringen som har faktiske koordinater på X = , 000 Y = ,000. For å slippe å modeller bygget på så høye koordinater kan vi trekke ned «treace referance» til nullpunktet i Archicad. Da vet vi at origo for modelleringens faktiske koordinater er: X= ,00 Y= ,000. Dette koordinatet fant vi ved å sette grid-en i Archicad til 10000x10000 og bruke snap til grid for å snappe til krysningspunkt mellom to grider. Dette gjør at vi får origo koordinater med reletivt runde tall. Her kan du se kartunderlaget ferdig importert i Archicad. Jeg har prøvd å visualisere nullpunktet og modelleringsområdet.

15 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 15 av 62 OPPRYDDING AV DWG UNDERLAG Etter at kartunderlaget var på plass med korrekte koordinater var neste punkt å klargjøre DWG underlagene av byggene. Vi hadde fått utlevert en PDF med plantegninger til byggene som vi kunne bruke som underlag. Jeg tok på meg oppgaven med å importere tegningene til Adobe illustrator for å rydde opp i underlaget. Når det var gjort kunne jeg eksportere det ryddige underlaget til DWG format. Før Etter Morten Wang Kingell tok ansvaret med å koordinere dwg underlagene. Han brukte Archicad til å plassere ut dwg underlagene korrekt i forhold til kartunderlaget som allerede var plassert ut ved hjelp av «Xref». Når Morten hadde fått plassert ut underlagene korrekt lagret han DWG underlagene på nytt med korrekte koordinater, slik at vi andre på gruppen kunne bruke «Xref» til å plassere ut DWG underlagene av bygget. DWG underlagene av bygget la seg da ut med korrekte koordinater i forhold til kartunderlaget.

16 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 16 av 62 MILJØDEKLARASJON Problemstillingen min går ut på å berike bygningselementer med CO2 utslipp. På nettet kan man finne EPD-er (Environmental Product Deklaration) på en del forskjellige materialer og bygningsprodukter. Jeg har brukt EPD Norge, og hjemmesider til produkter for å finne EPD-er til materialene jeg var ute etter. Jeg har også lagt inn alle linkene til epd-ene jeg har brukt som vedlegg. Linkene er også lagt til elementene i Archicad, og i elementlisten. På bildet under kan du se et eksempel på hvordan materialets CO2 utslipp er beskrevet i en EPDdokumentasjon. Jeg bruker CO2 utslipp basert på Vugge til grav, noe som betyr CO2 utslippet på materialet gjennom hele livssyklusen. Etter hvert som jeg har funnet frem til CO2 utslipp for materialer utfra EPD-er, har jeg laget en materialister i Excel hvor jeg noterer ned alle materialene med Co2 utslipp per m 2 og m 3. Det varierer litt fra EDP til EPD på hvor mye mengde som er blitt deklarert. På noen EPD-er er det 1m 2 av produktet som er deklarert og noen ganger er det 1m 3 av materialet som er deklarert mens andre ganger kan det være en løpe meter av materialet for eksempel. Jeg ønsker å finne CO2 utslipp for både en m 2 og en m 3 av materialet. På den måten kan jeg se forskjellen på CO2 utslipp mellom materialene i tillegg til å få et faktisk CO2 på 1m 2 av produktet. Jeg er derfor nødt til å foreta noen omregninger for å finne frem til resultatet jeg er ute etter.

17 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 17 av 62 Eksempel på omregning På bildet under kan du se deklarert enhet er 1m 2 glassull med en tykkelse på 35mm. CO2 utslipp for denne mengden er 0,76 kg. Finne C2 utslipp for en m 3 Glava glassull: 1m 2 med en tykkelse på 35mm = 1m*1m*0,035m = 0,035m 3 1/0,035=28,57. For at vi skal finne CO2 utslipp for 1m 3 må vi regne ut: 0,76*28,57=21,71. Da vet vi at CO2 utslippet for en m 3 med Glava glassull er 21,71 kg. Hvis vi vider nå skal finne CO2 utslippet for 1 m 2 med Glava glassull 200mm kan vi gjøre regnestykket: 21,76/1000*200 = 4,35 Etter hvert som jeg har laget et register med bygningsmaterialer og CO2 utslippet på hver av de. Begynte jeg å sette sammen bygningselementer bestående av disse materialene. Jeg laget meg en elementliste hvor jeg delte opp elementene i materialer og la inn CO2 utslippet på hver av materialene. Resultatet ble at jeg fikk en elementliste hvor jeg kunne se totalt CO2 utslipp per m 2 for alle bygningselementene. Elementlista er lagt som

18 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 18 av 62 OPPBYGGING AV ELEMENTER EGNE FORUTSETNINGER Jeg kommer til å følge kravene til TEK 10 i for bygningselementer i 1.etasjen av bygget. Jeg kommer til å modellere andre alternativer til elementer i 2. og 3.etasje, slik at jeg får muligheten til å sammenligne forskjellige elementer Jeg velger å kun bruke en type vindu i prosjektet ettersom jeg kun fant EPD-dokumentasjon på en størrelse. Jeg fant kun EPD-dokumentasjon på en type dør, jeg har derfor brukt denne opp mot alle dørene ENERGIKRAV TIL TEK 10 Kilde:

19 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 19 av 62 I dette prosjektet ønsker jeg å bygge opp en del elementer. Jeg vil bruke byggforsk til å finne pre aksepterte løsninger på bygningskonstruksjoner som tilfredsstiller kravene til TEK 10. Elementene jeg bygger opp må bestå av materialer hvor jeg har tilgang til en EPD dokumentasjon eller materialets CO2 utslipp. Dette for å kunne berike elementene med CO2 utslipp. VEGGER Yttervegger Ytterveggene er bygget opp etter TEK 10. Etter anbefalinger fra byggforsk har jeg brukt 250mm Glava A37 isolasjon for å oppnå U-verdi kravet til TEK 10. Veggen har en total tykkelse på 316mm. Denne veggen fraviker litt fra ytterveggen som er på underlaget i forhold til tykkelse. Jeg velger å følge ytterkanten på underlaget når jeg modellerer ytterveggene.

20 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 20 av 62 Innervegger Jeg har i hovedsak bruk to typer innervegger i dette prosjektet. Den ene er en lyd og brannvegg som har som funksjon og skille mellom boenheter. Den andre innerveggen har som funksjon og skille av rom innenfor en boenhet. Bildet under er hentet fra BKS: skillevegg mellom rekkehus. Bildet viser eksempel på en vegg som tilfredsstiller kravene til brann og lyd mellom boliger. Det er en slik konstruksjon jeg har valgt å bruke i dette prosjektet. For ikke-bærende Innervegger som skiller av vegger mellom en bolig stiller ikke TEKL 10 noen funksjonskrav, så i dette prosjektet har jeg valgt å lage en vegg bestående av 48mmx98mm bindingsverk og et lag gips på hver side. På baderommene har jeg i tillegg lagt på et lag med fliser.

21 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 21 av 62 DEKKER Gulv over kjeller På bildet under kan du se hvordan dekke over kald kjeller er bygget opp. En slik konstruksjon med Nedforet isolasjon på 200mm vil være innenfor kravet til TEK 10 Kilde:

22 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 22 av 62 Etasjeskiller mellom boenheter Brannkrav: I TEK 10 kan man finne risikoklasser og brannklasser for bygg. Under paragraf 11-2 Tabell 1 kan vi se at boliger har risikoklasse 4. Noe som gir en brannklasse 2 Lydkrav: BKS: Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag. I Byggforskblad skriver de at veiledningen til TEK angir at dersom man tilfredsstiller grenseverdier i NS Klasse c vil forskriftenes intensjon vøre oppfylt. Vi kan også se at lydkravene til klasse c for boliger er 55dB.

23 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 23 av 62 Fra Glava: Bjelkelag med spaltegulv. På Glava sine hjemmesider fant jeg et eksempel på et bjelkelag med spaltegulv. Dette gulvet gir en lydreduksjon på 60dB og har en brannmotstand på REI 60, noe som betyr at den er bærende i 60 minutter ved brann. Materialene som er dokumentert over, er materialer jeg i hovedsak kommer til å bruke på 1.etasjen på bygget. Etter hvert som prosjektet går vil jeg kopiere 1.etasjen til 2. og 3.etasje. Jeg planlegger å justere litt på noen av elementene i disse etasjene slik at jeg får litt forskjellige elementer i prosjektet, slik at jeg får noe å sammenligne. Jeg kommer ikke til å være så nøye på å følge TEK 10 på de elementene jeg bruker i 2. og 3. etasje. Jeg kommer til å sette sammen vegger og dekker som jeg selv syntes virker fornuftige og som inneholder litt andre materialer enn 1. etasje.

24 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 24 av 62 TAK Kilde: Kravet til U-Verdier i tak er 0,13W/m 2 *K Kilde:

25 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 25 av 62 BEREIKELSE AV MODELLEN I Dette prosjektet skal jeg berike modellen med informasjon i forbindelse med miljø. Målet med informasjonen er å kartlegge og visualisere miljøvennligheten til forskjellige bygningselementer. Det er i hovedsak elementets totale CO2 utslipp per m 2 som jeg skal berike modellen med. Men jeg vil også prøve å legge inn linker til EPD-er av materialene som elementet er bygget opp av. Jeg lager noen nye parametere i Archicad, slik at jeg får muligheten til å legge til ønsket informasjon til bygningselementene. Under «IFC scheme setup» i Archicad har vi muligheten til å lage et hoved parameter med flere underparametere. I dette prosjektet lager jeg et hovedparameter som heter Miljødeklarasjon. Her vil jeg legge inn CO2 utslipp per m 2 på elementene. På dører og vinduer blir det Co2 utslipp per stk. Jeg lager også tekst parametere hvor jeg kan legge inn link til EPD-er. Etter at jeg har laget parameterene i «IFC scheme setup» kan jeg finne de igjen under «manage IFC properties» til alle elementer i Archicad. Her huker jeg bare av de jeg ønsker å ha med for hvert element og legger inn den informasjonen jeg ønsker.

26 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 26 av 62 MENGDER I dette prosjektet har jeg lagt inn antall CO2 utslipp per m 2 til alle bygningselementene. Denne informasjonen må jeg gange med elementets totale areal for at jeg skal finne totalt CO2 utslipp for elementet. I den forbindelse er det viktig at mengdene i prosjektet er korrekte. VEGGER Første mengdekontroll mellom Archicad og Solibri. Archicad: Solibri: Vi ser at det er litt differanse i mengdene på veggene i Archicad og Solibri. Jeg vet fra tidligere prosjekter at det ofte blir litt variasjon i mengdene mellom programmene. Noen av grunnene er referanselinja. Dører og vinduer kan også gi differanser. Vi ser også at det er tydelige differanser i sjaktveggen. Dette er en vegg uten dører eller vinduer, og jeg synes derfor det er litt rart at det ble så stor forskjell. Så dette må jeg se litt nærmere på.

27 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 27 av 62 Jeg ser at jeg har gjort litt feil i forhold til referanse linja. Det er variasjoner i alle sjaktveggen på hvilken side referanselinja er på. Jeg må sette alle referanselinjene på disse veggene til lik side. Nå har jeg endret alle Sjakteveggene slik at referanselinja er på samme side. På bildene under kan du se at sjakteveggene ble så å si helt like på mengdene nå. Vi ser at på bilde til venstre er referanselinja på innsiden, og solibri sine Area mengder regner på utsiden. Derfor må vi bruke B- siden fra Archicad i dette tilfelle. Det er litt spesielt på disse sjakteveggen fordi de er så små og firkantet. Derfor blir differansen mellom side A og B så stor. Mengder etter at referanselinja for sjaktveggene er endret Solibri: Archicad: Det jeg skal gjøre videre nå er å sjekke referanselinja på alle veggene og passe på at alle har outside face. Archicad: Nå har jeg sjekket alle veggene og endret litt på referanselinjen, slik at alle vegger har referanselinja på "Outside face" av veggen. Vi ser allikevel at det er litt differanse mellom programmene. Vi ser også at det er B siden av veggen i Archicad som er mest lik Solibri. Utenom Ytterveggen. Den er så å si lik på A siden. (Utsiden) Jeg ser også at det er blitt en god forbedring på innervegg 48mmx98mm. Det er ingen forandring i mengdene i Solibri etter at jeg har flyttet referanselinja. Det betyr at Solibri ikke tar hensyn til referanselinja.

28 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 28 av 62 Jeg ser også at ytterveggene er veldig like i programmene. Så videre skal jeg fokusere på innerveggen. De små differansene på ytterveggen kan være pga. vinduene, eller litt forskjellige målinger i programmene i hjørner. Solibri: Nå skal jeg prøve å se på mengdene på innerveggene hvis jeg tar bort alle dørene. Archicad: Jeg ser at selv om jeg fjerner dørene i bygget blir det allikevel store differanser mellom mengdene i Solibri og Archicad. Solibri TEST: Jeg har modellert opp en del hjørner for å finne ut hvordan Archicad og Solibri regner ut mengdene. Alle veggen er tegnet ut 1000mmX1000mm

29 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 29 av 62

30 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 30 av 62 Kommentarer til testen: Gul: tegnet med referanselinje outside face. Her får jeg på Area i Solibri og ref A i Archicad helt like mål på 5,12. På area minimum i solibri og B siden i Archicad skiller det 0,01m 2. Veggene som er merket blå, brun og lyseblå har helt like mål i Solibri og i Archicad. Samtidig som A siden i Archicad stemmer med Area i Solibri, og B siden i Archicad stemmer med Area minimum i Solibri. Veggen som er markert med grønn skiller seg litt ut. Det vi ser på den er at målene er de samme i både Solibri og Archicad. Det vi også ser er at B siden i Archicad har det største arealet. Dette tallet er lik som Area i Solibri. Mens A siden i Archicad har det minste arealet og er lik med Area minimum i Solibri. Disse veggene er modellert med outside face, og så har jeg flippet de med dette verktøyet i Archicad. Det som skjer når man flipper veggen er at referanselinja blir fortsatt værende på outside face, men den vill flippe selve veggen rundt til motsatt side. På mine innervegger som er symetrisk oppbygget vil man ikke se forskjellen når man flipper veggen. Derfor er det litt skummelt hvis man gjør det. Jeg har gjort det på noen vegger i min modell uten at jeg tenkte at det skulle gå ut over mengdene. Grunnen til at mine mengder er litt forskjelliger er på grunn av at jeg har flippet noen av veggene etter at jeg endret de til outside face. På bildet under (Nederste på siden) har jeg prøvd å illustruere problemet med mengdene i mitt prosjekt. Hvis man modellerer med referanselinja på outside face for eksempel vil mengdene fra Archicad side A og Solibri Area bli like. Hvis man flipper et hjørne som er modellert med outside face, blir Archicad side A og Solibri Area minimum lik. Det jeg har gjort er at jeg startet modelleringen uten helt å tenke på referanselinja, for så å endre alle veggene til at referanselinja var på outside face. Det som skjedde da var at jeg ble nødt til å flippe noen av veggene fordi de kom på feil side av underlaget. (Bildet under) Problemet da er at noen av veggene innenfor samme veggtype blir som figuren til venstre på bildet under, og noen blir som den figuren til høyre. Dermed blir det B siden i Archicad som gjelder for de som er flippa og A siden på de som ikke er flippet. Dermed blir det totale arealet på den veggtypen forskjellig på Archicad side A og Solibri Area. Som er de to sidene jeg har sammenliknet. Jeg kommer til å bruke Area fra solibri til videre beregninger i prosjektet. Disse mengdene vet jeg at er de største mengdene på Arealet uansett hvilken side referanse linja er på i archicad.

31 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 31 av 62 Begge figurene under er modellert med outside face. Den til høyre er flippet etterpå. Der kan man tydelig se at når man flipper en vegg stemmer ikke lenger A siden i Archicad med Area i Solibri. DEKKER Jeg ble litt overrasket når jeg sammenliknet dekkene i Solibri og Archicad. Jeg fikk nemlig en mengde på himlingen i Solibri som var over 200m 2 mer enn etasjes killeren som i utgangspunktet skal være så å si like stor. Vi ser også i Solibri at det er hull i himlingen til veggene, og dette skulle jo egentlig bare gjort at himlingen hadde et mindre areal enn etasjes killeren. Himlingen er modellert ut over hele bygget også har jeg satt prioriteringen til himlingen på null. Det er derfor veggene penetrerer himlingen. Hvis vi ser på base quantities i Solibri ser vi at målene blir like som i Archicad.

32 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 32 av 62 Her har jeg prøvd å satt prioriteringen til himlingen på 999, for å se om det da blir noen forskjell. Det som skjer da er at Area i Solibri endrer seg fra 785m 2 til 601m 2. Dette syntes jeg var litt rart. Nå er det i prinsippet mere himling enn det var ista. Så jeg skjønner ikke helt hvordan det kan variere så mye, men det har tydeligvis noe å gjøre med prioriterings nummere å gjøre. Vi kan også se at målet i Archicad fortsatt står på 558m 2. Dette er et tall jeg mener er realistisk. Vi så på sammenlikningen over at base quantities net Area i Solibri blir lik som arealet fra Archicad. Jeg velger derfor å bruke base quantities når jeg skal hente ut mengder på himlingen.

33 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 33 av 62

34 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 34 av 62 BCF Etter hvert sammenstillingsmøte lager vi en BCF rapport for at vi enklest mulig skal kunne navigere oss til feilene. Andreas Vodde tipset meg om en BCF «plugin» til Archicad fra cadimage som jeg valgte å teste ut. Dette er den samme «plugin» som man kan laste fra Solibri solution center. INNSTALERING AV CADIMAGE BCF

35 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 35 av 62 «plugin»en finner vi igjen under Document > Document Extras > Collaboration Manger I Archicad BRUKERGRENSESNITT FOR CADIMAGE BCF Jeg fikk kun muligheten til å laste ned en trial versjon av Cadimage BCF «pluin», noe som gjorde at jeg ble begrenset til kun to saker i BCF rapporten. At vi kun hadde muligheten til å ha to saker i BCF rapporten var litt tungvint. Dette gjorde at vi måtte lage egne BCF rapporter til hver person som brukte denne «plugin-en» for at ikke kvoten til to saker skulle bli brukt opp på saker som ikke gjaldt personen. Bortsett fra at jeg kun hadde muligheten til å importere to saker om gangen, synes jeg Cadimage «plugin» fungerte veldig greit. Jeg fikk muligheten til å zoome inn på problemet og rette opp i feilen mens «Cadimage collaboration manage» verktøyboksen var åpen. Dette gjorde at det var veldig enkelt å jobbe med BCF rapporten.

36 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 36 av 62 BCF RAPPORT FRA FØRSTE MØTE Her er et bilde fra første sammenstillingsmøte. Her sjekket vi at modellene var riktig koordinert i forhold til Origo. BIM-koordinator Morten Kingell utførte krasjkontroll, og sendte ut rapporten i BCF format. Sammestillingsmøte. Foto: Patrick Christofer Hem Jeg importerte BCF rapporten ved hjelp av «plugin» fra cadimage, og ble navigert til problemet. Den ene feilen var at en vegg var modellert på feil side av underlaget, og det ble dermed ikke plass til døren. Her har jeg fikset problemet og jeg kunne eksportere BCF rapporten ut igjen slik at vi i neste sammenstillingsmøte kan bruke den BCF rapporten igjen og se at problemet er løst og saken er lukket.

37 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 37 av 62 EXCEL TAMPLATE Jeg ønsker i dette prosjektet å lage en Excel «template» som Automatisk viser miljøvennligheten til elementene. Excel «templaten» skal fungere opp mot «Information takeoff» i Solibri. Jeg har også lyst til å prøve å lage et system i Excel «templaten» som sammenligner materialene fra modellen med materialer fra en liste, og utefra det sjekker om jeg har brukt det beste alternativet. Hvis ikke får jeg oppgitt hvilket material som eventuelt ville vært bedre å bruke i forhold til miljøvennlighet. TOTALT CO2 UTSLIPP Det første jeg skal prøve å lege i Excel templaten er en visualisering av veggenes totale CO2 utslipp. Planen er å importere veggene fra ITO-en i Solibri. Disse veggene inneholder informasjon om Areal og hvor mye CO2 utslipp de har per m 2. I Excel malen trenger jeg da og lage en formel som ganger veggenes CO2 utslipp per m 2 med arealet for å få det totale utslippet. Etter at jeg hadde lagt inn disse formlene i Excel templaten og jeg skulle teste den opp mot ITO-en, dukket det opp et problem. I Archicad har jeg laget egne parametere på hvor mye CO2 utslipp bygningselementet har. Dette er et tekst parameter, og jeg har tastet inn tallene i dette parameteret med komma som skilletegn mellom desimalene. Jeg så når disse tallene kom ut i Excel, at det var et problem. Excel klarte ikke å utregne formelen jeg hadde laget med disse tallene. Jeg la også merke til at de tallene som ikke hadde desimaler ble det ingen problem med, og de fungerte fint i regnestykket. For å finne ut av dette problemet gikk jeg tilbake i ITO-en i Solibri for å sjekke tallene. Jeg la merke til at de eneste tallene i hele ITO-en var de tallene jeg manuelt hadde tastet inn i parameterne. Jeg så at på for eksempel kolonnen som heter «area» at det var brukt punktum som skilletegn. Jeg skjønte da at det var dette som var problemet. Tallene må ha punktum som skilletegn for at de skal virke i Excel templaten. Jeg gikk tilbake i Archicad og prøvde å endre CO2 utslipp tallet til et element ved å bytte ut komma med punktum. Da ble problemet løst. Du kan se på bildet under at jeg fikk #VERDI! På utregningen hvor det var komma som skilte tallene, og at det fungerte fint med punktum. Dermed må jeg endre alle parameterne og bytte ut komma med punktum. (Utregningene under er ikke lenger like som bildet under fordi jeg måtte gjøre litt endringer, men det var på dette tidspunktet jeg fant ut av dette problemet med komma og punktum.)

38 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 38 av 62 TOTALT CO2 UTSLIPP PÅ ELEMENTER Jeg har til nå laget en Excel «template» som beregner et totalt Co2 utslipp på elementene i bygget ut ifra en ITO i Solibri. I «templaten» har jeg også satt inn et diagram som visualiserer tydelig forskjellen på elementene. Dette var mitt første mål med templaten. Nå skal jeg prøve å ta det et skritt videre, ved å prøve å sammenligne elementer i modellen med elementer fra en liste slik at jeg kan få ut det beste alternativet til elementene i forhold til CO2 utslipp.

39 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 39 av 62 TEMPLATE FOR Å FINNE BESTE ALTRENATIV Nå som jeg skal prøve å lage en ny side i templaten som automatisk gir meg ut beste alternativ til elementene i modellen må jeg gjøre en del endringer. Jeg vil nå prøve å legge inn alle materialene elementet er bygget opp av som parametere i Archicad. Da får jeg muligheten til å få ut alle materialene i Excel. Dette gir meg muligheten til å sammenligne materialene i elementene fra Archicad med en liste med mange forskjellige elementer som jeg må lage i Excel «templaten». Jeg kommer ikke til å legge inn materialets CO2 utslipp i Archicad, men heller legge de inn i en liste i Excel slik at Excel arket finner frem til riktig mengde CO2 utslipp ut ifra hvilket material som befinner seg i elementet. Jeg har allerede bygget opp en liten liste med forskjellige materialer hvor jeg har lagt inn CO2 utslipp for materialene. For at et slikt system skal bli helt optimalt trenger man en liste med alle mulige materialer. I mitt tilfelle blir det bare å samle en del forskjellige materialer for å se om det i prinsippet vil fungere å lage et slikt system. Enn så lenge finnes det ikke EPD dokumentasjon på så mange materialer, så min liste blir litt begrenset. På bildet under har jeg prøvd å lagt til materialer til ytterveggen ved hjelp av tekst parametere. Videre skal jeg importere dette til ITO-en min i solibri og videre inn i Excel «templaten». Jeg deler inn materialparameterne i sjikt. Slik at jeg kan legge inn forskjellige materialer til de forskjellige sjiktene i elementene. På bildet under kan du se hvordan det ble seende ut i Solibri. Det blir litt mange kolonner, men man har muligheten til å sortere dette på en bedre måte i Excel «templaten. På bildet under har jeg fått lagt inn materialene i Excel, men jeg støtet på noen problemer med automatisk oppdatering etter at jeg hadde laget en formel. På bildet under kan du se at jeg har prøvd å lage en formel som er basert på indeks og sammenligne. Formelen er laget slik at den søker i en tabell hvor jeg har forskjellige bygningsmaterialer og materialenes CO2 utslipp per m 2. Ved å bruke denne formelen skal jeg kunne hente ut CO2 utslippet for et bestemt materiale som er lik i listen og i Archicad parameteret. I tilfellet under er det Hunton asfalt vindtett jeg prøver å få tak i. Problemet var at jeg fikk ikke formelen til å oppdatere seg automatisk når jeg åpnet ITO rapporten i «templaten». Men hvis jeg trykket på formelen og så på Enter, da kom riktig tall opp. Dette har jeg prøvd å illustrere litt bedre med noen bilder på neste side.

40 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 40 av 62 Under kan du se en illustrasjon på problemet. Som vist over klarte ikke Excel å regne ut formelen automatisk når jeg åpnet «templaten». Det kom bare et I/T tegn. Men hvis jeg trykket på formelen og på Enter virket den. På bildet under kan du se at formelen fungerte når jeg trykket på formelen og på Enter, da gir den meg tallet 2. På bildet under kan du se tabellen formelen over henter informasjonen fra. Formelen sammenligner navnene i lista og navnene i Archicad, og setter inn det tallet for antall CO2 utslipp per m 2 for det materialet som er likt.

41 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 41 av 62 Jeg prøvde å legge til formelen på alle materialtypene for dette elementet. Da viste det seg at formelen fungerte automatisk på to av materialene. Det jeg gjorde da var at jeg markerte de materialene som fungerte med gul og de som ikke fungerte med rød i lista. Da kan jeg prøve å finne noen forskjeller mellom de. Jeg så at i begge de to materialene som fungerte var det et gange tegn i teksten. Jeg bestemte meg for å gå tilbake i parametere i Archicad for å prøve å legge til et gange tegn i teksten på Hunton asfalt plate, for så å gjøre det samme i tabellen for å sjekke om det var dette gange tegnet som gjorde at det fungerte. Da jeg var i parameteret i Archicad la jeg merke til at på noen av tekst parameterene for materialer var det et ekstra mellomrom på slutten av teksten. Akkurat som jeg hadde trykket på «space» etter at jeg hadde skrevet inn navnet. Jeg skjønte med en gang at det var dette som måtte være problemet. Istedenfor å legge til det gangetegnet jeg egentlig hadde tenkt, prøvde jeg heller å slette dette mellomrommet på alle parameterene. Når jeg da åpnet ITOen igjen i «templaten» fungerte det helt fint. Så problemet var bare at teksten i parameteret og teksten i tabellen ikke var helt like fordi teksten i parameteret hadde et mellomrom på slutten. Slike bittesmå feil gjør at «templaten» ikke vil oppdatere seg automatisk, eller kanskje ikke oppdaterer seg i det hele tatt. Det er ekstremt viktig at når man bruker en formel i «templaten» som skal sammenligne to helt like navn, må de være helt like uten noen ekstra mellomrom. Etter hvert som jeg fikk fikset opp i problemene som oppstod, klarte jeg til slutt å få formlene til å fungere. På bildet på neste side kan du se et eksempel på hvordan jeg har laget formler som gir meg automatisk ut et bedre alternativ til materialene fra modellen. I dette eksempelet har jeg kun tatt inn ytterveggen for å teste om det fungerte. Måten jeg har satt opp formlene er ved hjelp av INDEKS, SAMMENLIGNE, HVIS og MIN formler.

42 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 42 av 62 Dette er det første alternativet til automatisk beregning av beste materialer i forhold til CO2 utslipp. Her har jeg hentet en Yttervegg fra ITO-en i Solibri til Excel «templaten». «Templaten» finner CO2 utslippet på alle materialene i elementet og gir meg et bedre alternativ dersom det finnes. Vi kan se ut ifra diagrammene hvilke materialer som er mest miljøvennlige per m 2. Diagrammet til venstre er reelle materialer fra Archicad, mens diagrammet til høyre viser det beste alternativet Dette er materialisten i «templaten» i denne listen søker Excel etter bedre alternativer til materialene som er lagt til i modellen.

43 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 43 av 62 Det jeg ser at blir et lite problem med denne «templaten» når det gjelder dette med å få opp automatisk bedre alternativer. Er at jeg har sortert CO2 utslippet per m 2. Dette gjør at når Excel finner fram til et bedre alternativ på for eksempel bindingsverket er at den finner frem til det med den minste dimensjonen fordi det er denne som også naturligvis har minst C02 utslipp per m 2. Jeg har ikke klart å få formelen til å ta hensyn til faktiske dimensjoner. Dette gjør at det alltid vil bli feil på materialer som bindingsverk hvor det alltid er forskjellige dimensjoner. Bortsett fra det syntes jeg det alternativet jeg til nå har laget er ganske bra, det viser tydelig om du har valgt best material eller ikke ved at det kommer opp tekst som sier OK! Eller IKKE OK!. I tillegg kommer det opp to diagrammer som viser co2 utslippet på materialene du har i elementet ditt og et diagram som viser CO2 utslipp i eventuelle bedre elementer. Jeg velger å gå bort i fra denne måten å gjøre det på ettersom jeg så at det ikke fungerte så veldig bra med å basere arket på CO2 utslipp per m 2. på grunn av dette med dimensjoner. Derfor ønsker jeg å prøve å gjøre litt endringer og heller basere Co2 utslippet til materialene på m 3. Da vil alle materialer som er like få likt CO2 utslipp, og den vil endre seg til en annen materialtype dersom det finnes et bedre alternativ. Dette gjør at jeg utelukker dette problemet med forskjellige dimensjoner. Problemet med å bruke m 3 istedenfor m 2 er at jeg ikke kan få opp et totalt CO2 utslipp på elementet fra modellen, men kun få opp en forskjell basert på selve materialene. Jeg vil uansett prøve å endre på «templaten» for å se hvordan det blir dersom jeg baserer materialene på m 3. Før jeg begynner å gjøre disse endringene må jeg endre litt på materialisten. Navnene til sjiktene må endres fra materialtype og dimensjon til kun materialtype. Når jeg gjør dette kommer ikke det alternativet jeg allerede har laget til å fungere lengre fordi navnene fra Archicad ikke vil stemme med navnene i den gamle listen. Dette fordi jeg også må endre navnene på material parameterene i Archicad fra material og dimensjon til kun materialer. Jeg ønsker også å legge inn litt flere materialer i denne listen slik at jeg kan få sammenlignet litt flere forskjellige materialer. I materialisten så langt er det bare materialer jeg har funnet CO2 utslippet på ut ifra EPD-er. Ettersom det er litt begrenset hvor mange forskjellige materialer det finnes EPD-dokumentasjon på, er det også litt vanskelig å lage listen så veldig mye lengre. Jeg vet at i Isy Calcus har CO2 utslipp i materialene sine. Så videre for å finne CO2 utslipp på flere materialer skal jeg prøve å hente litt fra Isy Calcus. Hvis jeg henter CO2 utslipp fra Calcus vil jeg ikke få en total EPDdokumentasjon på materialene jeg bruker, og jeg får heller ikke legt inn linker til EPD-dokumentasjon på disse materialene i Archicad. På bildet under ser vi et eksempel på CO2 utslipp på takstein. Dette er et material jeg ikke klarte å finne EPD-dokumentasjon på. I Calcus er CO2 utslippet på materialene veldig tydelig, vi får oppgitt CO2 per m 2 og per kg. Dette gjør det veldig oversiktlig og greit å bruke. Det er også enkelt å regne ut utslippet per m 3, ettersom jeg får oppgitt utslipp per kg og materialets m 3 per kg.

44 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 44 av 62 Her er andre alternativ på hvordan jeg kan få Excel til å gi meg automatisk beste alternativ på materialer som er brukt i modellen. Her har jeg basert CO2 utslippet på m 3 istedenfor m 2. Ellers er det laget på samme måte som det første alternativet. Listen materialene er hentet fra. Denne er endret litt i forhold til det første alternativet. Jeg her også lagt inn noen flere materialer.

45 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 45 av 62 KONKLUSJON PÅ HVORDAN FÅ EXCEL TIL Å GI UT BEST ALTERNATIV UTREGNING BASERT PÅ M 2 Nå har jeg prøvd to forskjellige måter på hvordan jeg best mulig kan få Excel til å sammenligne materialer og gi meg best mulig alternativer på materialer til elementene fra modellen. Den første måten gikk ut på å sammenligne materialer i forhold til CO2 utslipp per m 2. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ville være den mest fornuftige å beste måten å gjøre dette på. Hvis vi baserer materialene på m 2, blir det veldig enkelt å få ut modellens totale CO2 utslipp ved å gange dette opp med den totale mengden på bygningselementet. Dette vil gi ut helt reelle mengder CO2 utslipp, og det ville også blitt enkelt å se hvor mye CO2 utslipp man faktisk kunne redusere bygget. Hoved problemet med å lage disse utregningene basert på materialenes m 2. Var at for eksempel på sjiktet jeg kalte for bærende konstruksjon, kunne det være så mange forskjellige dimensjoner (vist på bildet under). Og når jeg skulle lage formler i Excel som skulle finne det beste alternativet, fikk jeg ut Moelven byggtre imp 23m48mm. Selv om det bærende sjiktet i veggen var på 48mmx198mm. Dette så jeg at ble et problem. Det eneste alternativet jeg så da, var å lage materiallista inndelt i dimensjoner slik som vist til venstre. Hadde jeg gjort det på denne måten hadde jeg vært nødt til å lage samme opplegget i Archicad. Dette ville endt opp med altfor mange forskjellige parametere, og alt for mange overskrifter i Excel som hadde blitt stående tomme. Dette hadde bare blitt uoversiktlig og veldig mye jobb. Det er helt sikkert andre måter å gjøre dette på, med andre formler og et annet oppsett, men jeg klarte ikke å finne på noen bedre løsning. UTREGNING BASERT PÅ M 3 Ved basere materialene på CO2 utslipp per m 3 blir det mye enklere å lage en mal i Excel som kan gi ut et bedre alternativ. Når vi bruker CO2 utslipp per m 3 sammenligner vi på en måte kun materiale. Vi utelukker de faktiske dimensjonene til materialet i elementet. Det er den negative siden med å basere materialene på m 3. Det blir vanskelig å visualisere faktisk CO2 utslipp på materialet som befinner seg i elementet. Ettersom vi kan se bygningselementenes faktiske CO2 utslipp i den første delen templaten er ikke dette så viktig. Det viktigste er at sammenligningen av materialene blir så korrekt som mulig, og det gjør den ved å basere materialene på m 3. Jeg velger å bruke denne måten videre for å prøve å sammenligne flere elementer.

46 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 46 av 62 VIDERE UTARBEIDELSE AV EXCEL TEMPLATE Til nå i prosjektet har jeg kun brukt 1.etasjen av bygget til å foreta ITO-er i Solibri og utregninger i Excel. Alle elementene som er benyttet i 1. etasje er elementer som inneholder materialer med EPD-dokumentasjon. Denne EPD dokumentasjonen er også lagt inn i elementene slik at man kan bruke denne videre. 1.etasjen av bygget inneholder kun noen få forskjellige elementer i tillegg til at de fleste samme materialene går igjen i alle elementene. Det er mye Glava isolasjon, bindingsverk/bjelkelag av tre og gips. Jeg ønsker å kopiere opp hele 1. etasjen til 2. og 3. etasje. Forså å gjøre noen endringer av elementene i disse etasjene, for at jeg skal få litt flere forskjellige elementer og materialer og jobbe med. Som sagt inneholder 1.etasjen elementer hvor jeg har EPD-dokumentasjon, og elementene er også bygget opp etter kravene til TEK 10. Etter hvert som jeg ikke klarte å finne så mange flere materialer med EPD- dokumentasjon på internett, brukte jeg Isy Calcus til å finne CO2 utslipp på noen flere materialer jeg ønsket å bruke i prosjektet. Det er slik modellen er så langt. Videre ønsker jeg å se på litt flere forskjellige bygningselementer, tillegg til at modellen blir mye finere med flere etasjer og tak. Derfor kopierer jeg etasjene oppover, og lager litt flere forskjellige elementer til modellen. Elementene jeg lager baserer jeg på materialer jeg har funnet CO2 utslipp for. Her har jeg kopiert opp 1.etasjen, og satt på tak. Jeg har også endret litt på noen av veggene i de andre etasjene slik at jeg skal få litt flere elementer å jobbe med. Når jeg nå videre skal utarbeide Excel templaten ytterligere med CO2 utslipp per m 3 metoden.

47 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 47 av 62 Jeg velger å lage en Excel «template» som skal kunne regne ut totalt CO2, og i tillegg sammenligne materialer fra modellen, og gi meg ut de beste alternativene til disse materialene. Excel malen jeg nå skal lage skal fungere på vegger fra modellen som er sortert i en ITO i Solibri. For at jeg skal klare å få sammenlignet materialene i elementene på flere vegger, velger jeg å lage et nytt ark for hver vegg. Da får jeg også plass til å sette inn diagrammer. Malen min blir begrenset til seks forskjellige vegger. Dette fordi jeg ikke har tid til å lage den så mye lengre. Nå som jeg hadde laget formlene ferdige for en vegg prøvde jeg bare å kopiere formlene fra det ene arket til det andre. Det som men det som skjedde da var at informasjon som var hentet fra arket «første vegg» ble med videre til arket «andre vegg» For å fikse dette brukte jeg søk og erstatt funksjonen i Excel. Jeg satte på «vis formler» slik at teksten i formlene skulle komme frem, og dermed får jeg muligheten til å erstatte teksten. Jeg endret teksten «første vegg» til ingenting, slik at formlene skulle skjønne hvilket ark de skulle hente informasjonen fra.

48 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 48 av 62 Dette fungerte veldig bra. Nå har jeg fått kopiert formlene over til et nytt ark og, og brukt søk og erstatt funksjonen til å rydde opp i formlene slik at de skal fungere på dette arket også. Da jeg testet «templaten» med dette nye arket som skulle beregne neste vegg i modellen dukket det opp nok et problem. Det var nok en gang et problem med gjenkjenning av ord. Det var ordet glassull som Excel ikke klarte å gjenkjenne. Denne gangen var det i materiallista i Excel «templaten» som jeg hadde satt inn et ekstra mellomrom etter ordet «glassull». Heldigvis var jeg obs på at dette kunne være et problem så jeg brukte ikke så lang tid på å finne ut av problemet.

49 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 49 av 62 Det neste problemet som dukket opp gjaldt sjikt som ikke var med i den aktuelle veggen. Den ene veggen inneholdt ikke sjiktet utforing utvendig. Når ikke sjiktet er en del av veggen kommer det inn 0 på materialer i Excel, og da ble det stående #I/T i den cella hvor det egentlig skulle komme opp det beste alternativet. Dette tegnet #I/T gjorde at det ble vanskelig å få til et diagram. Som dere ser på bildet over er det bare en kolonne på det ene diagrammet. Grunnen til dette er denne cella med feilinformasjon. For å fikse dette problemet, la jeg inn en hvis formel til cellene i denne raden. Denne «hvis» formelen gjør at det blir stående en null i cella, dersom cella hvor materialet skulle være er null. Dette gjør at jeg slipper slike feilmeldinger i cella som gjør det vanskelig å lage diagrammer. Da alle cellene hadde fått tildelt en «hvis» formel, fungerte diagrammene fint.

50 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 50 av 62 I utgangspunktet når jeg lager denne automatiske sammenligningen i Excel, vil ikke Excel ta hensyn til forskjellige krav til materialtypen. Dersom materialet er branngips, vil ikke Excel gi ut et bedre material med samme brann egenskapene, men bare et material som er bedre i forhold til CO2 utslipp. Den siste dagen jeg jobbet med oppgaven fikk jeg en idé om hvordan jeg kunne fikse dette. Jeg tenkte jeg kunne lage en nedtrekks liste med de forskjellige materialene i de forskjellige sjiktene som kunne overstyre det automatiske alternativet. Dette gjør at man får opp det beste alternativet først, så har du muligheten til å velge et annet material hvis alternativet man får opp ikke er brukbart. På bildet over kan du se hvordan nedtrekks listen fungerer. Du kan se at du får muligheten til å overstyre det automatiske valget. Det alternativet du velger fra denne nedtrekks listen blir byttet ut med materialet som er det beste alternativet til CO2 utslipp. Hvis du trykker på det tomme feltet i nedtrekks menyen kommer det alternativet med minst CO2 utslipp tilbake. Denne nedtrekks menyen gjør at hvis det beste alternativet ikke er aktuelt å bruka kan man byttet det ut manuelt, og allikevel se sammenligningen mellom den opprinnelige veggen og alternativet i Excel. Etter hvert som jeg jobbet med å sette opp Excel «templaten», og lage formler som skulle hjelpe meg med å komme i mål med ønske mitt, støtet jeg på en del problemer. Det er ofte sånn når man skal gjøre noe i Excel at man har en god tanke bak hvordan man ønsker å løse det, men etter hvert som man jobber i Excel ser man at det blir problemer. Så måten jeg erfarer ting på er at man må bare begynne, og etter hvert som man støter på problemer må man bare prøve å finne en best mulig løsning, for og til slutt komme i mål med en god utregning. Det tar mye tid å jobbe på denne måten, men man lærer fryktelig mye, og ender som regel opp med en god løsning.

51 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 51 av 62 SOLIBRI CLASIFICATION Jeg ønsker å klassifisere elementene i bygget utefra antall kg CO2 utslipp per m 2. Denne informasjonen har jeg lagt inn i hvert element i modellen slik at jeg får muligheten til å finne den igjen i Solibri. Måten jeg ønsker å klassifisere elementene på er at jeg setter de i «båser» basert på hvor mye CO2 utslipp de har per m 2. Jeg ønsker også at elementene skal bli fargekodet i klassifiseringen. Jeg ser for meg å lage en klassifisering som inneholder 3 forskjellige klassifikasjoner. En som heter god, en som heter middels, og en som heter dårlig. Jeg vil at alle elementer som har et CO2 utslipp på mellom 1-20 kg per m 2 skal bli klassifisert som god, jeg vil at alle som har et utslipp mellom kg CO2 utslipp skal bli klassifisert som middels. Og alle med kg CO2 utslipp klassifiseres som dårlig. For at denne klassifiseringen skal fungere må jeg lage en klassifisering som inneholder 1000 rader. Dette skal gå greit, siden jeg har muligheten til å lage klassifiseringen i Excel får så å importere den til Solibri. Problemet er at jeg har lagt inn CO2 utslipp i modellen med to desimaler. For at det skal bli mulig å gjennomføre denne klassifiseringen er jeg nødt til å gå inn i Archicad og endre alle disse tallene med å runde de opp til et helt tall. Solibri finner nemlig bare lik match, og hvis jeg skal lage rader i Excel som inneholder tall fra med to desimaler blir listen veldig lang. Dette burde jeg ha tenkt på før men det er ikke så lett å tenke på alt. Jeg bruker «find and select», og sorterer etter kompositt for å enkelt markere alle elementer innenfor samme typer på en gang i Archicad. Da er det lett og rask å gå inn i innstillingene til de forskjellige elementene å endre på dette. Slik setter jeg opp klassifiseringen. Elementer med lavt CO2 utslipp blir grønne, elementer med middels utslipp blir gule, og elementer med mye utslipp blir røde.

52 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 52 av 62 Jeg bruker Excel til å sette opp klassifiseringsregelen. Denne listen går helt til Jeg lager samme klassifisering for dekker, vinduer og dører. Slik ble bygget seende ut når elementene er klassifisert. Det blir veldig visuelt og fint å se hvilke elementer som har god, middels og dårlig miljøvennlighet basert på CO2 utslipp. I utgangspunktet har ikke jeg noen som helst idé om hva som er mye og hva som er lite CO2 utslipp til materialer. Men etter hvert som jeg har samlet inn en del informasjon om CO2 utslipp til mange forskjellige materialer, og sammenliknet disse klarer jeg å få en indikasjon på hvilke som har høyt Co2 utslipp og hvilke som har lavt. Klassifiseringen jeg har laget i Solibri gir en pekepinn på hvilke elementer man trygt kan bruke med tanke på miljøvennlighet, og hvilke man kanskje bør se om det finnes bedre alternativer til. Og da kan man bruke malen jeg har laget i Excel.

53 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 53 av 62 IINFORMATION TAKEOFF Jeg har laget tre forskjellige ITO-er i dette prosjektet. To av dem skal brukes som grunnlag til template i Excel, og en av dem er laget for å enkelt navigere seg fram til EPD-dokumentasjon for materialer Jeg laget en Information takeoff i Solibri av alle linkene til materialenes EPD-dokumentasjon. Dette gir deg enkelt muligheten til å klikke deg inn på EPD-dokumentasjonen til materialene som er i elementene. Jeg har laget en tredje ITO i solibri. Denne lagde jeg helt på slutten av prosjektet, og skal være grunnlag for en template i Excel. Dette er en helt enkel ITO som tar for seg alle bygningselementene i prosjektet, bortsett fra dører og vinduer. Denne ITO kan brukes mot en template for å sammenligne og visualisere totalt CO2 utslipp for alle materialene. Denne templaten fungere som på samme måte som den første delen i den første templaten, men her kan du legge inn alle bygningselementene og ikke bare veggene.

54 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 54 av 62

55 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 55 av 62 KOMMENTARER TIL TEGNINGENE Tegningene jeg har tatt ut i forbindelse med dette prosjektet visualisere Elementene og materialenes CO2 utslipp. Jeg ønsker å kunne vise på tegninger hvilke materialer, og hvilke bygningselementer som er mest gunstige å bruke i forhold til CO2 utslipp. Dette gjør at en byggherre enkelt kan se hvordan, og hvilket materialvalg som gir det beste resultatet i forhold til CO2 utslipp. Denne tegningene visualiserer selve bygningsmaterialets miljøvennlighet. Tanken bak tegningen er at det skal være enkelt å se forskjellen på de forskjellige bygningsmaterialenes CO2 utslipp. Denne tegningen viser 3 forskjellige veggtyper med forskjellige oppbygninger. Vi kan tydelig se på Ytterveggene at det er mer miljøvennlig å bygge med isolert bindingsverk enn isoblokker. Denne tegningen visualisere bygningselementenes miljøvennlighet. Tegningene er laget ved hjelp av clasification i Solibri. Her får man et tydelig overblikk av bygningselementenes CO2 utslipp, og hvis man vil se det mer detaljert kan man se i den andre tegningen som er basert på materialnivå. KOMMENTARER TIL ELEMENTLISTEN I Excel har jeg bygget opp en elementliste av alle elementene som er brukt i prosjektet. Jeg har også lagt inn alle materialene elementene består av, og CO2 utslippet for de forskjellige materialene i denne listen. I tillegg inneholder alle materialtypene en hyperlink i teksten slik at man klikke seg inn å se på EPD-dokumentasjonen for materialene. Videre har jeg lagt inn automatisk fargekoding av cellene «totalt CO2 utslipp per m 2». Denne fargekodingen samsvarer med fargekodingen i Solibri. Dette gjør det enkelt å kunne sammenligne elementene fra elementlisten og klassifiseringen i Solibri. Fargeskala til Elementlista

56 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 56 av 62 På samme måte som i Solibri har man muligheten til å klassifisere bygningselementene i Excel. Ved å bruke betinget formler kan man automatisk endre fargen i en rute utfra hvilket tall som står i ruten. KOMMENTARER TIL MATE RIALLISTEN Her er materialisten jeg har brukt som grunnlag for oppbygning av alle elementene i prosjektet. Materialisten er bygget opp basert på materialer jeg har funnet EPD-dokumentasjon på. Jeg har på samme måte som i elementlisten lagt til betinget formler som ved hjelp av farger som indikerer miljøvennligheten til materialet. Skalaen til denne fargekodingen er litt forskjellig fra elementlisten. Dette fordi i elementlisten gjelder det ferdige elementer med CO2 utslipp per m 2, mens i denne materialisten gjelder det kun materialer og CO2 utslipp per m 3. Fargeskala til materiallista

57 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 57 av 62 OPPSUMMERING AV PROSJEKTET I dette prosjektet har jeg i hovedsak jobbet med å finne løsninger på hvordan man kan bruke BIM modellen til å kartlegge og visualisere bygningselementers miljøvennlighet. Jeg har brukt programmer som Archicad, Solibri og Excel for å komme frem til løsningene mine. Det var også en del andre ting som måtte gjøres i dette prosjektet. Ting som: GEO referering av kartunderlag, sammenstilling i Solibri, og BCF rapporter. Jeg har også brukt en del tid på selve modelleringen av det store bygget, sammenligning av mengder fra Solibri og Archicad og oppbygning og dokumentasjon av bygningselementer. Det har vært spennende og interessant og lære mere om EPD-dokumentasjon og CO2 utslipp. Jeg føler verktøyene jeg har laget er gode hjelpemidler til å kartlegge miljøvennligheten til bygningselementer. SVAR PÅ PROBLEMSTILLINGEN Hvordan kan jeg bruke BIM modellen til å kartlegge og visualisere bygningselementenes miljøvennlighet? Måten jeg har gått frem for å svare på denne problemstillingen er at jeg først startet med å berike modellen med informasjon jeg kunne bearbeide videre i Solibri og Excel. Informasjonen jeg la til modellen var: Bygningselementenes CO2 utslipp per m 2. Linker til EPD-dokumentasjon på materialer. Og materialer på sjiktene elementene var bygget opp av. Denne informasjonen kan jeg da bruke videre i Solibri og Excel. Det første jeg har gjort for å kartlegge miljøvennligheten til elementene er ved å bruke Information takeoff i Solibri. Her har jeg laget en ITO som sorterer veggene og man kan enkelt se hvilke materialer elementet består av og CO2 utslippet per m 2. Denne ITO-en skal i hovedsak brukes mot en template jeg har laget i Excel. Jeg har også lage en ITO som sorterer ut alle EPD-dokumentasjon linkene som er lagt til i elementene. Denne ITO-en gjør det enkelt å sjekke opp i hvilke materialer som befinner seg i de forskjellige sjiktene i elementene. I EPD-ene til materialene er CO2 utslippet beskrevet mer detaljert, og man finner også mye annen nyttig informasjon angående materialet i forhold til miljøvennlighet. Når det gjelder dette med å visualisere miljøvennligheten til elementene i modellen, fungerer klassifiseringen jeg har laget i Solibri veldig bra. Her blir elementene automatisk fargekodet etter hvor mye CO2 utslipp elementet har per m 2.

58 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 58 av 62 Excel templaten jeg har laget fungere også veldig fint til å visualisere miljøvennligheten til elementene. Den viser veggenes totale CO2 utslipp i et diagram som er veldig visuelt. Jeg har dessverre ikke fått tid til å lage en template som fungerer på andre bygningselementer enn vegger, med prinsippet blir det samme. Den delen av Excel templaten som sammenligner materialene i elementene, og gir meg ut et best mulig alternativ er et godt verktøy som kan brukes for å kartlegge materialene i BIM- modellen. Her får man vite om man har valgt et miljøriktig material. Man har også muligheten til å overstyre de automatiske alternativene slik at man kan sammenligne materialene med andre ønskede materialer. Dette gjør at dersom det beste alternativet i forhold til CO2 utslipp ikke er aktuelt å bruke i prosjektet, kan man bruke en nedtrekks liste til å se om det er noen andre alternativer som er gunstige å bruke i forhold til miljøvennlighet. Det som ikke er så bra med denne templaten er at jeg ikke har funne så mange forskjellige alternativer til materialer i de forskjellige sjiktene. Her skulle jeg gjerne hatt mange flere, men det finnes per dags dato ikke EPD-dokumentasjon på alle mulige materialer. Dessuten hadde jeg heller ikke tid til å samle inn så mange flere alternativer. Når man skal bruke denne templaten er det viktig at navnene på materialene i Excel templaten stemmer overens med materialene som er skrevet inn i Archicad. Templaten er bygd opp på en måte som sammenligner fra Archicad med navnene som i materialisten i templaten.

59 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 59 av 62 EGENVURDERING A. Skriftlig planlegging, plan for backup, dokumentasjon av backup, kommunikasjon, samarbeid, hjelp, bruk av Byggeweb eller tilsvarende måter for filutveksling. Jeg har laget en plan på hva jeg ønsker å finne ut i prosjektet, og hvordan jeg har tenkt å løse den. På oppstartsmøtet har vi også planlagt hvordan vi skal gjennomføre oppgaven i felleskap. Vi laget oss en felles fremdriftsplan med faste tider til møter osv. jeg har laget en god plan for backup, denne planen gjør at jeg tar backup til ekstern harddisk og til dropbox. Da vil alltid være trygg på å ikke miste mye data dersom noe skulle skje. Jeg har også vært nøye med ctrl+s etter hvert vellykkede steg, i tillegg til at jeg har laget noen backup filer på templaten jeg jobbet med i Excel. For å sikre meg i å ikke miste alt jeg hadde gjort dersom jeg skulle være så uheldig å lagre noe over templaten Kommunikasjon og samarbeid har fungert veldig bra i gruppen. Vi har jobbet tett sammen på skolen hver dag. Jeg har hatt veldig flinke og kompetente gruppemedarbeidere som har veldig behjelpelige. Jeg har alltid vært tilgjengelig på skolen, og har hjulpet andre så godt jeg har kunnet. Vi har i hovedsak brukt dropbox som fildeling. Dette er det raskeste alternativet. Vi opprettet en byggeweb konto for å teste det litt ut, slik at vi lærer å bruke dette prosjekthotellet. B. Verifisering av resultatene, uttak av mengder/data fra modell, kommentarer til informasjonen som hentes ut fra modellen, kontroll og sammenstilling av arbeidet i Solibri/Navisworks, modellstruktur, kreativitet, testing, løsningsorientering, bruk av de ulike programmene. For å verifisere resultatene har jeg kontrollert mengdene fra modellen nøye, jeg har foretatt tester for å sjekke hvor avvik fra mengder i Archicad og Solibri ligger. Jeg har kommentert mengdene fra Archicad og Solibri, og funnet noen svar på hva som gjør at det blir differanse i mengdene mellom disse programmene. I tillegg til mengder har jeg tatt ut tall for CO2 utslipp på elementer, her har jeg kommentert hvorfor disse tallene må skrives inn med punktum istedenfor komma for at de skal fungere i Excel templaten. Jeg har sammen med gruppen brukt Solibri flittig til å sammenstille modellene. Vi har foretatt flere kollisjonskontroller i løpet av prosjektet, og vi har bruk BCF format til å rapportere disse kollisjonene. Jeg har hatt god struktur på modellen, så å si alle elementene i modellen har jeg laget selv. Jeg har prøvd å være kreativ i dette prosjektet, og finne opp nye løsninger for å kartlegge å visualisere miljøvennligheten til materialer og elementer i prosjektet. Jeg har også prøvd å være kreativ på tegningene som også skal være en måte å visualisere miljøvennligheten for materialer og elementer. Jeg har testen en del i forhold mengdeuttak. Jeg laget noe små modeller for å finne ut hvorfor det blir differanse i mengdene mellom Solibri og Archicad. Jeg har vært løsningsorientert, og funnet flere forskjellige måter man kan visualisere miljøvennligheten til elementene. Jeg har også vært løsningsorienter mens jeg laget templaten i Excel. Her støtet jeg på mange problemer, men jeg var flink til å feil søke problemene og fant derfor raskt ut hva som måtte endres. Jeg har tatt i bruk programmene: Archicad, Solibri og Excel. Jeg føler jeg har brukt disse programmene i en god kombinasjon for å komme frem til resultatene.

60 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 60 av 62 C. Rapportens utforming og refleksjoner over eget arbeid, egenvurdering, levering innen tidsfrister, bruk av Byggforsk/Standarder/dokumentasjon knyttet opp mot modellen. Jeg har skrevet en fyldig rapport som inneholder mye refleksjoner og dokumentasjon over eget arbeid. Jeg føler jeg har fått dokumentert mye relevant informasjon i forhold til problemstillingen. Jeg har også brukt litt tid i forkant av prosjektet for å lage et litt fint tema i Word for rapporten. Jeg har brukt mye byggforsk for å finne pre aksepterte løsninger på bygningselementer i forbindelse med TEK 10. Jeg har brukt Glava sine hjemmesider flittig for å se hvilke dimensjoner som må til for å oppnå isolasjon, lyd og brannkrav i forbindelse med TEK 10. Jeg har brukt EPD-Norge for å finne EPD-dokumentasjon på forskjellige materialer jeg har brukt i prosjektet. D. Hvordan har du svart på problemstillingen? Jeg har laget et eget punkt i rapporten som heter svar på problemstillingen. Her reflekterer jeg over resultatene jeg har funnet. E. Framføringa. Har troa! F. BIM-Modellen/tegningene med målsetting og teksting. Jeg har laget en komplett BIM-modell som inneholder mye informasjon som kan brukes videre i andre programmer. Jeg har lagt ved relevante tegninger i forbindelse med problemstillingen. Jeg har hatt fokus på fargekoding på disse tegningene for å visualisere CO2 utslipp.

61 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 61 av 62 TAKK TIL Ingolf Sundfør Lars Dagalid Magnus Edvartsen Harald Selvær Morten Wang Kingell Lars Johansen Andreas Vodde Lars Einar Holden

62 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 62 av 62 VEDLEGG 1. BIM-manual 2. Linker til EPD-dokumentasjon 3. Møteinnkalling 4. Møtereferat 5. Tegning for CO2 utslipp for Elementer 6. Tegning av CO2 utslipp for materialer 7. Elementliste 8. Materialisten 9. BCF Rapport

63 Eksamen Mai 2014 Axel Udland Side 1 av 1 LINKER TIL EPD DOKUMENTASJONGLAVA GLASSULL: Rockwool steinull: %20milj%C3%B8deklarasjon_rw.pdf Moelven konstruksjonstre gran: Virke_Treindustrien_norsk_F1SB5.pdf Betong: C3%98st.pdf Iso3 norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/epd%20124%20isotre.pdf Vindu: ening.pdf Dør: norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd%20156n%20nordic_door.pdf Moelven malt kledning endig20kledning_norsk.pdf Imprignert treverk: Hunton Asfaltplate norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd213huntonasfaltvindtetta%281%29.pdf Glava glassull I bjelker: norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd088ni bjelke.pdf Branngips norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd225gyprocprotect%20f%281%29.pdf Gu gips %20E%281%29.pdf Gyproc rehab Norgips standard: %20Type%20A.pdf Bergeneholm innvendig panel

64 BIM-Manual Eksamen 2014

65 1 1. REVISJON 2 2. PROSJEKTSPESIFIKK BIM-MANUAL 2 3. FILDELING 3 4. UNDERLAG 3 5. MODELLOPPBYGGING Elementinformasjon Oppbygging av komponenter Bygningsdeltabell Etasjer 5 6. PROSJEKTINFORMASJON Prosjektnavn og fagansvarlige Prosjektlokasjon Prosjektspesifikt nullpunkt Etasjer 7 7. FIL LOKASJON 7 8. BIM MILEPÆLER 8 Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

66 2 BIM MANUAL Manualen gir informasjon om hvordan BIM verktøyet skal brukes, og inneholder spesifikk informasjon om individuelle prosjekter. Dette er et interaktivt dokument, bruk knappene på side 3. Manualens Revisjonsnummer settes i tabell 1, øverste versjon er gjeldende. Prosjektspesifikke revisjoner i manualen noteres øverst i tabell 1.1 og starter på versjon 50. Tabell 1 Versjon Dato Kort revisjonsbeskrivelse Manualen spesifiseres etter individuelle prosjekter fra punkt «5. Prosjektinformasjon» og ut, der endringene noteres i «Tabell 1». Filnavnet til manualen navngis: BIM-Manual_Prosjektnavn Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

67 3 Underlag leveres i «dwg» format Modellfiler mot sammenstilling skal leveres i det åpne formatet «ifc» (Industry Foundation Classes). Tegninger leveres på «pdf» og papir Arkitekten har ansvar for å levere et «dwg» underlag med aksesystem. Bygget skal være plassert slikt at alle byggets sider skal være i positiv retning fra det lokale nullpunktet. Det lokale nullpunktet er definert i kapittel 6.3 Fortrinnsvis brukes maler som har vanlige bygningselementer med utfylt informasjon innenfor kravene til manualen. Oppretting av nye objekter gjøres i henhold til kapittel fire, og objektene tildeles så mye informasjon som mulig fra starten av. Dette for at det skal være lettere å skille elementene, og tildele mer informasjon i ettertid. De forskjellige fagfeltene har individuelle krav til modelloppbyggingen. Valg av fagfelt får effekt på kapittel 5 Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

68 4 Tilgjengelig informasjonen skal defineres i elementet når det opprettes. Minimum informasjon er «IfcExternal» True/False, og «IfcName» defineres: A-B A. Typenavn etter Tabell 5.1 B. Nummer etter Tabell 5.2 Tabell 5.1 Bygningsdel IFC klasse Typenavn Pset = IsExternal Innervegg IfcWall IV False Yttervegg IfcWall YV True Utvendig Støttevegg IfcWall UV True Glassvegg IfcCurtainWall GV True/False Dekke IfcSlab D True/False Fundament IfcSlab F True Utvendig plate IfcSlab UP True Tak IfcRoof TAK True Himling IfcCovering H False Søyle IfcColumn S True/False Bjelke IfcBeam B True/False Ytterdør IfcDoor YD True Innerdør IfcDoor ID False Trapp IfcStair T True/False Vindu IfcWindow V True Rampe IfcRamp R True/False Rekkverk IfcRailing RV True/False Rom IfcSpace (Forskjellige definisjoner) True/False Objekter IfcObject (Forskjellige definisjoner) True/False Nummerering med 501,502 brukes ved usikkerhet om konstruksjonsoppbygging. Tabell 5.2 Konstruksjonsoppbygging Tre (Bindingsverk) Betong Lettklinker Annet Uspesifisert Nummerering 101,102, ,202, ,302, ,402, ,502,503 Eksempel: YV-101, IV-303 Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

69 5 Nye komponenter/ typer bygges med riktige materialer uten overflatebehandling. Komponentene skal defineres på følgende måte: AA BB CC DD AA = Bygningsdel (Tabell 5.1) BB = Krav TEK10 / NS3700 (Passivhus) BB - Kun for konstruksjoner som skiller mellom utvendig og innvendig areal, med mindre det er tatt hensyn for lydkrav ved innvendige konstruksjoner. CC = Kort beskrivelse av oppbyggingen DD = Komponentets tykkelse (Dette gjøres automatisk i Archicad) Eksempel: Yttervegg TEK10 Bindingsverk utforet innv. 305 Bygningsdelene skal defineres i henhold til NS 3451 med en tresifret kode som i tabell 5.3 Archicad Elementet defineres etter NS3451 layers. Revit Defineres i «Assembly Code» under elementets egenskaper «Identity data». Ved bruk av andre programmer tas dette opp med BIM Koordinator. Tabell 5.3 NS 3451 Konstruksjon 215 Pelefundamentering 216 Direkte Fundamentering 222 Søyler 223 Bjelker 231 Bærende yttervegger 232 Ikke-bærende yttervegger 234 Vinduer, dører, porter 235 Utvendig kledning og overflate 243 Systemvegger, glassfelt 251 Frittbærende dekker 252 Gulv på grunn 253 Oppforet gulv, påstøp 255 Gulvoverflate 261 Primærkonstruksjon (tak) 262 Taktekking 265 Gesimser, takrenner og nedløp 266 Himling og innvendig overflate 27- Inventar 281 Innvendige trapper 282 Utvendige trapper 283 Ramper 284 Balkonger og verandaer 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere Bygget skal deles opp i etasjer etter overkant gulv. Komponenter tildeles etasjen de ligger innenfor (IfcStorey), utenom gulv legges i negativ retning fra etasjen over. Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

70 6 Modellansvarlig for de individuelle fagfeltene har også ansvar for at modellfilen leveres med riktig navn. Modellnavnet defineres fra prosjektforkortelsen i tabell 4 kombinert med fagforkortelsen i tabell 5. Prosjekt MALL eksamen Tabell 6.1 Prosjektnavn Prosjektforkortelse MALL_ Tabell 6.2 Rolle Firma Modellansvarlig Fagforkortelse BIM - FIO Morten Wang Kingell K Koordinator ARK FIO Morten Wang Kingell Axel Udland A-1 A-2 RIB B LARK L RIVv V RIVr FIO Lars Rune Skei R RIE FIO Lars Johansen E Støperigata Hokksund Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

71 7 Prosjektet skal koordineres etter Euref 89 NTM, med et lokalt nullpunkt med runde koordinater plassert slik at hele bygget vil få positive koordinater i x og y retning. Bygget skal også være orientert etter Nord retning slik at bygget vil få en rotasjon. Høyden (Z) skal også settes til første etasje (se kap. 6.4) med avstand over havet. Tabell 6.3 Orientering Lokalt nullpunkt Euref 89 NTM X Y Z 0,0 Rotasjon i grader 0,0 Etasjene tildeles etasjenavn etter «Tabell 6.4» og etasjehøyder defineres for overkant dekke. Hoved-inngangsparti settes som første etasje med overkant dekke på null millimeter. Tabell 6.4 Etasjenavn Høyde i millimeter Taket Et Et Et P.Kjeller 3500 Deling av filene gjøres over Byggeweb Fagansvarlige laster ned mappen til den faggruppen de representerer. Prosjektadministrasjon brukes som felles mappe for diverse filer. Modellfilnavnet holdes lik beskrivelsen i punkt 3. i BIM-manualen. Revisjoner navngis med et lite versjonsnotat under filstatus på hva som er endret/lastet opp, samtidig som ferdighetsgraden må settes til gjeldene eller foreløpig. Det skal også brukes en felles Dropbox mappe for å gjøre fildelingen litt mer fleksibel. Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo 2014

72 Utarbeidet av Morten Wang Kingell ved BIM-K Fagskolen i Oslo

73 Innkalling til møte ang. Oppstartsmøte Til: Alle i prosjekt MALL Sted: Klasserom 4212 FiO Dato: Torsdag Tid: Kl. 12:00-13:00 Møteinnkalling Saksliste Se gjennom underlag Planlegge prosjektet Utarbeide en fremdriftsplan Generelle spørsmål og planlegging Ved forfall vennligst kontakt Lars Johansen på tlf Oslo Lars Johansen

74 Innkalling til møte ang. andre sammenstilling Til: Alle i prosjekt MALL Sted: Klasserom 4212 FiO Dato: Tirsdag, 20. mai 2014 Tid: Kl. 14:00-15:00 Møteinnkalling Saksliste Kjøre en sammenstilling i Solibri Påse at feil er rettet opp fra forige rapport Lage en ny presentasjon i rapporten Annet Ved forfall vennligst kontakt Axel Udland Tlf: Oslo Axel Udland

75 Møtereferat oppstartsmøte "Prosjekt MALL" Dato: Tirsdag Sted: Rom 4212 Kuben Tilstede: Axel Udland, Morten Wang Kingell, Lars Johansen Forfall: Ingen Saksliste Oppstart av møtet Sammenstillingsmøte nr 2 Diverse spørsmål og avklaringer Avklaring på neste møte Referatet Oppstart av møtet Alle til stede i klasserom 4212 Sammenstillingsmøte nr 2 De nye IFC filene ble lastet opp og oppdatert i SMC filen. RIE måtte laste opp ny IFC fil grunnet feil koordinater på nullpunktet ved eksportering. BCF rapport ble utarbeidet. Til neste møte må alle ha gått gjennom BCF rapport, lastet opp ny IFC fil som er fikset og laget slides på deres opprettet feil. Dette skal vi gjennomgå neste møte. Diverse spørsmål og avklaringer RIE trenger DWG fra Ark-2 hvis Ark-2 skal ha noe plassert i bygget Avklaring på neste møte Neste møte vil bli avholdt samme sted kl 14:00 Lars Johansen (referent) Godkjent av: Morten Wang Kingel

76 Møtereferat oppstartsmøte "Prosjekt MALL" Dato: Torsdag Sted: Rom 4212 FiO Tilstede: Axel Udland, Morten Wang Kingell, Lars Rune Skei, Lars Johansen Forfall: Ingen Saksliste Se gjennom underlag Planlegge prosjektet Utarbeide en fremdriftsplan Generelle spørsmål og planlegging Referatet Oppstart av møtet Alle til stede i klasserom 4212 Se gjennom underlag Fikk delt opp oppgaver og alle var inneforstått med hva de skulle gjøre Planlegge prosjektet Prosjektleder for gruppen ble valgt til: Morten Wang Kingell han tar også på seg BIM koordinator jobben Valg av prosjektnavn Prosjektnavn: samme som før «prosjekt MALL» Utarbeide en fremdriftsplan Lars tok på seg jobben med å lage fremdriftsplan, enkelt og overordnet plan Avslutte møtet Neste møte Tirsdag samme sted kl 09:00! Lars Johansen (referent) Godkjent av: Axel Udland

77 Møtereferat oppstartsmøte "Prosjekt MALL" Dato: Tirsdag Sted: Rom 4212 Kuben Tilstede: Axel Udland, Morten Wang Kingell, Lars Johansen Forfall: Ingen Saksliste Oppstart av møtet Sammenstillingsmøte nr 2 Diverse spørsmål og avklaringer Avklaring på neste møte Referatet Oppstart av møtet Alle til stede i klasserom 4212 Sammenstillingsmøte nr 2 De nye IFC filene ble lastet opp og oppdatert i SMC filen. RIE måtte laste opp ny IFC fil grunnet feil koordinater på nullpunktet ved eksportering. BCF rapport ble utarbeidet. Til neste møte må alle ha gått gjennom BCF rapport, lastet opp ny IFC fil som er fikset og laget slides på deres opprettet feil. Dette skal vi gjennomgå neste møte. Diverse spørsmål og avklaringer RIE trenger DWG fra Ark-2 hvis Ark-2 skal ha noe plassert i bygget Avklaring på neste møte Neste møte vil bli avholdt samme sted kl 14:00 Lars Johansen (referent) Godkjent av: Morten Wang Kingel

78 Dekker og tak Vinduer og dører Innervegger Yttervegger Prosjektnavn: MALL_Eksamen 2014 Adresse: Støperogata 21 Hokksund Hokksund 3300 Norge Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo CO2 Utslipp per m2 for vegger Tegningsnr: A-102 Prosjektnr: 001 Status: Prosjektfase Målestokk: Tegnet av: AU Kontroll: MWK

79 isolert bindingsverk Trefiber Isoblokk Isolert bindingsverk Gran Isolert bindingsverk Furu imp isolert bindingsverk Isolert bindingsverk Branngips Standard gips Furu malt Standard gips Furu imp Branngips Trefiber Betong YV-101, Yttervegg TEK 10 bindingsverk utforet inv. YV-301, Yttervegg lettklinker utforet inv, IV-201, Innervegg skillevegg mellom boliger betong Luftesjikt Isolert bindingsverk Isolert bindingsverk Isolert bindingsverk Isolert bindingsverk Standard gips Standard gips Sponplate Sponplate Standard gips Standard gips IV-102, innervegg skillevegg mellom boliger dobbelt bindingsverk med luftesjikt IV-102, Innervegg skillevegg mellom rom innenfor en bolig IV-101, Innervegg skillevegg mellom rom innenfor en bolig Prosjektnavn: MALL_Eksamen 2014 Adresse: Støperogata 21 Hokksund Hokksund 3300 Norge Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo CO2 Utslipp per m3 for materialer i vegger Tegningsnr: A-101 Prosjektnr: 001 Status: Prosjektfase Målestokk: 1:10 Tegnet av: AU Kontroll: MWK

80 Prosjektnavn: MALL_Eksamen 2014 Adresse: Støperogata 21 Hokksund Hokksund 3300 Norge Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Elementliste Tegningsnr: A-201 Prosjektnr: 001 Status: Prosjektfase Målestokk: Tegnet av: AU Kontroll: MWK

81 Prosjektnavn: MALL_Eksamen 2014 Adresse: Støperogata 21 Hokksund Hokksund 3300 Norge Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Materialiste Tegningsnr: A-201 Prosjektnr: 001 Status: Prosjektfase Tegnet av: AU Kontroll: MWK Målestokk:

82 Sammenstilling Model Name MALL_Sammenstillt Version: 9.1 Checker Morten Wang Kingell Organization Fagskolen i Oslo Time 5/28/14 11:38 AM MALL_A-1 (A) Time: :18:08 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 MALL_A_2 (B) Time: :02:59 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 MALL_E (C) Time: :09:32 Application: MagiCAD For Revit IFC: IFC2X3 Sammenstilling 21.05

83 28 MWK, May 21, 2014: dør krasjer med vegg (B) Plan 03 1.etasje

84 23 MWK, May 21, 2014: A-2 bruk 250mm betongdekke (A) Et.3, (A) Et. 2, (B) Plan 03 1.etasje, (B) Plan 04 2.etasje, (A) Et. 1, (A) P.kjeller

85 MWK, May 21, 2014: flytt sikringsskap Lars - Tlf , May 21, 2014: Nå er det fikset 25

86 Morten Wang Kingell, May 21, 2014: Da er duplikatene fjernet MWK, May 21, 2014: Duplikater av trapper etter kopiering i første og andre etasje

87 (A) Et. 2, (A) Et MWK, May 21, 2014: 2 el komponenter i vegg