Konseptrapport. Nye Kirkenes Sykehus

Transkript

1 Konseptrapport B3 Dato Konseptrapport Nye Kirkenes Sykehus Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 1

2 Konseptrapport B3 Dato Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 6 Siste revisjon etter styringsgruppemøte Styret og styremøte Samlet revisjon etter styremøte Samlet revisjon etter STG-møte STG Samlet revisjon etter STG-møte STG Delvis revisjon etter STG-møte (kapittel STG og 8) 1 Forslag til samlet konseptrapport til STG-møte STG Prosjektnr: Arkivnr.: Løpenr.: Saksbeh.: SPR Kontroll: ØG Dato: Dokumenttittel: Konseptrapport Nye Kirkenes Sykehus Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 2

3 Konseptrapport B3 Dato Innhold 1 HOVEDOPPSUMMERING BAKGRUNN, MÅL OG PROSESS KONSEPTRAPPORTENS HENSIKT BAKGRUNN FRA IDÉFASEN HVORFOR NYTT SYKEHUS I KIRKENES? NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER SOM HAR VÆRT EN DEL AV PROSESSEN MÅLSETTINGER Visjon Målsetting for prosjektet Samfunnsmål Effektmål Resultatmål ALTERNATIVBESKRIVELSE Alternativene fra idéfasen Alternativer i konseptfasen Nybygg med full akuttberedskap for somatikk Nybygg med begrenset akuttberedskap for somatikk, sykestueeffekt og utvidet akuttfunksjon for psykiatri alternativet Samlet vurdering av alternativene PLANPROSESS BRUKERORGANISERING, BRUKERNES ROLLE PROSESS TOMT SAMMENDRAG AV HOVEDFUNKSJONSPROGRAM, PASIENTFORLØPSANALYSE OG DRIFTSØKONOMISK ANALYSE HOVEDFUNKSJONSPROGRAM SINTEF RAPPORT VEDRØRENDE DIMENSJONERINGSGRUNNLAGET I KONSEPTFASEN PASIENTFORLØPSANALYSE DRIFTSØKONOMISK ANALYSE SAMMENDRAG AV HOVEDPROGRAM UTSTYR OG OVERORDNET TEKNISK PROGRAM HOVEDPROGRAM FOR UTSTYR OVERORDNET TEKNISK PROGRAM ORGANISASJONSUTVIKLING, SAMHANDLING OG NYE ARBEIDSMÅTER PROSESS INNLEDNING HVA ER UTFORDRINGENE VED Å DRIVE SYKEHUSET I DAGENS BYGG Gammel bygningsmasse Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 3

4 Konseptrapport B3 Dato Informasjonssikkerhet Transport Ventilasjon Helse, miljø og sikkerhet for ansatte Fleksibilitet alternativet FØRENDE PRINSIPPER I NYE KIRKENES SYKEHUS ORGANISERING I NYE KIRKENES SYKEHUS Legetjenesten Sekretærtjenesten Ambulansepersonell/FAM/AMK Andre avdelinger Klinikkstrukturen HELHETLIGE PASIENTFORLØP OG SAMHANDLING Helse miljø og sikkerhet for ansatte OVERORDNET TILNÆRMING TIL REALISERING AV NY ORGANISASJONSMODELL OG NYE ARBEIDSMETODER Ansvar Tidsperspektiv TOMTEUTREDNING OG TOMTEVALG INNLEDENDE TOMTEUTREDNING BAKGRUNN FOR TILLEGGSUTREDNINGEN ALTERNATIV 1 UTBYGGING VED TREDJEVANNSLIA Generell beskrivelse - kort Plan/eierforhold By/tetthetsutvikling Tomteforhold/ infrastruktur - teknisk Tomteforhold/ infrastruktur - økonomisk Anleggsfasen konsekvenser for omgivelsene Transportkostnader Sykehusfaglige forhold NY MULIGHET FOR TILGANG PÅ TOMTEN VED ANDREVANN INTENSJONSAVTALE MED SØR-VARANGER KOMMUNE VEDRØRENDE KLARGJØRING AV TOMT ALTERNATIVE ANVENDELSER AV EKSISTERENDE ANLEGG Salg Riving NYTT SYKEHUS PÅ EKSISTERENDE TOMT Generell beskrivelse kort Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 4

5 Konseptrapport B3 Dato Plan/ eierforhold By/ tetthetsutvikling Tomteforhold/ infrastruktur teknisk Tomteforhold/ infrastruktur - økonomisk Anleggsfasen konsekvenser for omgivelsene Transportkostnader Sykehusfaglige forhold UTBYGGINGSMØNSTER OG MULIGHETER SAMMENDRAG AV SKISSEPROSJEKTRAPPORTEN INNLEDNING HOVEDVALG Tomt Hoveddisposisjon Funksjonelle prioriteringer Nærhetsbehov beskrevet i hovedfunksjonsprogrammet UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE Situasjonsplan Bygningsmessig beskrivelse Generalitet, fleksibilitet, elastisitet TEKNISKE ANLEGG, KONSTRUKSJONS- OG BYGNINGSTEKNISKE FORHOLD Overordnet beskrivelse Brannteknikk Byggeteknikk VVS Energi Elektro Reservekapasitet i tekniske anlegg Avvik til overordnet teknisk program Kuttliste kostnadsreduserende tiltak AREALOVERSIKT Arealoversikt SAMHANDLING ENDRINGER IFT PROGRAMDOKUMENTASJON KONSEKVENSER AV TOMT VED ANDREVANN I STEDET FOR VED TREDJEVANN FØLGEEVALUERING PÅPEKNING AV FORHOLD KNYTTET TIL LOGISTIKK ØKONOMISKE ANALYSER Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 5

6 Konseptrapport B3 Dato KOSTNADSKALKYLE - PROSJEKTKOSTNAD Generelt om kostnadskalkylen Investeringskostnader for de ulike alternativer (kostnadskalkyle) Usikkerhetsanalyse, forventet prosjektkostnad og margin for usikkerhet Samlet vurdering av prosjektkostnad inkl. vurdering av byggelånrente NYTTE- OG KOSTNADSVURDERINGER OG BÆREKRAFTANALYSE Kost nytte modell overordnet om tilnærmingen De økonomisk målbare nytteeffektene driftsøkonomisk gevinstanalyse Plan for gevinstrealisering Andre nytteeffekter kvalitativ analyse Økte drifts- og avskrivningskostnader Metode nåverdianalyse, tidsskala, termineringsverdi og diskonteringsrater Nåverdier og samfunnsøkonomiske vurderinger Følsomhetsanalyse Økonomisk bærekraft som følge av driftsmessige gevinster SAMLET DRØFTING AV ALTERNATIVENE FINANSIERING Overordnet om finansieringsplanen Andel egenfinansiering på HF-nivå i byggeperioden Andel lånefinansiering Finansiering av kostnader etter overtakelse, bærekraft i driftsperioden Oppsummering brutto og netto finansieringsbehov inkl. byggelånrente Prisstigning i planleggings- og byggeperioden Samlet finansieringsplan for byggeperioden (nybygg, alt 1) Bærekraft når bygget er overtatt PLAN FOR NESTE FASE (FORPROSJEKTFASEN) FORPROSJEKTFASENS SLUTTRESULTAT HVA SKAL LEVERES SUKSESSKRITERIER OG SUKSESSFAKTORER SÆRSKILTE UTFORDRINGER KNYTTET TIL GJENNOMFØRINGEN AV FORPROSJEKTFASEN I DETTE PROSJEKTET PLANPROSESS, ORGANISERING, ANSVAR OG MEDVIRKNING Planprosess Prosjektorganisasjon Brukermedvirkning i forprosjektfasen Grensesnitt mellom prosjektorganisasjon og driftsorganisasjon KONTRAKTSSTRATEGI FOR KONTRAHERING AV TJENESTER PRINSIPPER FOR PROSJEKT- OG RISIKOSTYRING OPPLEGG FOR KVALITETSSIKRING Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 6

7 Konseptrapport B3 Dato TIDSPLAN RESSURSBRUK OG KOSTNADER KNYTTET TIL FORPROSJEKTFASEN MANDAT (RAMMER) FOR GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKT VEDLEGG TIL KONSEPTRAPPORTEN A: Hovedfunksjonsprogram datert og revidert hovedfunksjonsprogram datert B: Hovedprogram utstyr datert C: Overordnet teknisk program datert D: Skisseprosjektrapport datert samt kvalitetssikring av 0-alternativet datert E: Usikkerhetsanalyse datert F: Følgeevalueringsrapport fra Rambøll datert november G: Driftsøkonomisk analyse datert H: Pasientforløpsanalyse datert I: SINTEF rapport datert Tabelloversikt Tabell 1. Hovedtall for dimensjonering fra hovedfunksjonsprogrammet Tabell 2. Kostnadspådrag, låne- og kontantfinansieringsbehov per år (i faste 2010-priser) Tabell 3. Finansiering av kontantandel nybygg (ved prosjektkostnad p85) Tabell 4. Finansiering av kontantandel nybygg (ved prosjektkostnad p50) Tabell 5. Årlige kostnader og bæreevne etter overtakelse (ved prosjektkostnad p85) Tabell 6. Årlige kostnader og bæreevne etter overtakelse (ved prosjektkostnad p50) Tabell 7. Hovedtall kapasiteter fra hovedfunksjonsprogrammet Tabell 8. Beregnede liggedager og sengekapasitet etter gjennomført pasientforløpsanalyse Tabell 9. Beregnede dagopphold i HFP og etter gjennomført pasientforløpsanalyse Tabell 10. Beregnet antall polikliniske konsultasjoner i HFP og etter gjennomført pasientforløpsanalyse Tabell 11. Driftsinnsparinger ved nybygg Tabell 12. Kostnadsoverslag brukerutstyr Tabell 13. Kuttliste - beredskapsliste Tabell 14. Kalkyle skisseprosjekt - entreprisekostnad Tabell 15. Oppdatert kalkyle for 0-alternativet (opprinnelig utført i idé-fasen) Tabell 16. Kalkyle p50, skisseprosjekt Tabell 17. Tillegg prosjektkalkyle p50 for ambulansestasjon (fra skisseprosjektet) Tabell 18. Samlet kostnadsvurdering p50 etter arealtilpasninger (inkl. byggelånrente) Tabell 19. Driftsinnsparinger for kjernevirksomheten ved nybygg Tabell 20. Innsparinger FDV-kostnader ved nybygg Tabell 21. Nåverdi nybygg sammenlignet med 0-alternativet (p50) Tabell 22. Nåverdi nybygg sammenlignet med 0-alternativet ved prosjektkostnad p Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 7

8 Konseptrapport B3 Dato Tabell 23. Følsomhet for ulike diskonteringsfaktorer Tabell 24. Følsom for halverte driftsinnsparinger og halvert merkostnad FDV i 0-alternativet Tabell 25. Renter og avdrag på lån for nybygg og 0-alternativet (p50 og 50 % låneandel) Tabell 26. Økonomisk bærekraft ift renter og avdrag på lån (p50 og 50 % låneandel) Tabell 27. Prosjektkostnad p85 fordelt på låneandel og kontantfinansiert andel Tabell 28. Prosjektkostnad p85 i løpende priser ved 3 % prisstigning per år Tabell 29. Kostnadspådrag per år i prosent og mill kr Tabell 30. Låneopptak og kontantfinansiering (egenfinansiering) per år Tabell 31. Finansiering av kontantandel nybygg ved prosjektkostnad p Tabell 32. Finansiering av kontantandel nybygg ved prosjektkostnad p Tabell 33. Bæreevne etter overtakelse ved prosjektkostnad p85(fra 2019) Tabell 34. Bæreevne i 2018 (ved prosjektkostnad p85) Tabell 35. Bæreevne etter overtakelse ved prosjektkostnad p50 (fra 2019) Tabell 36. Bæreevne i 2018 (ved prosjektkostnad p50) Figuroversikt Figur 1. Planprosess i tidligfasen for sykehusprosjekter Figur 2. Visjon og verdier Figur 3. Målstruktur Figur 4. Prosjektorganisering i konseptfasen Figur 5. Vurderte tomteområder Figur 6. Kartskisse over Kirkenes Figur 7. Kompakt versjon, mulig utforming av nytt sykehus i Tredjevannslia Figur 8. Volumstudie, anlegget sett mot sørøst med Tredjevann i forgrunnen Figur 9. Plan 1. etasje Figur 10. Plan 2.etasje Figur 11. Plan u-etasje Figur 12. Volumstudie, anlegget sett mot nordvest med Tredjevann i bakgrunnen Figur 13. Byggets elastisitet, dvs. tilbyggings- og påbyggingsmuligheter Figur 14. Elastisitet radiologi Figur 15. Elastisitet operasjon Figur 16. Elastisitet/fleksibilitet intensiv Figur 17. Fleksibilitet sengeområder Figur 18. S-kurve nybygg Figur 19. Paretodiagram nybygg - ulike faktorers relative bidrag til usikkerhet Figur 20. S-kurve 0-alternativet Figur 21. Paretodiagram 0-alternativet - ulike faktorers relative bidrag til usikkerhet Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 8

9 Konseptrapport B3 Dato Figur 22. Kostnadspådrag i planleggings- og byggeperioden Figur 23. Aktiviteter i forprosjektfasen Figur 24. Organisering i forprosjektfasen Figur 25. Hovedtidsplan Figur 26. Tidsplan for forprosjektfasen Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 9

10 Konseptrapport B3 Dato Hovedoppsummering Konseptrapporten for Nye Kirkenes Sykehus inneholder et godt gjennomarbeidet grunnlag for å vurdere igangsetting av forprosjektfase og dermed for videre planlegging av nytt sykehus i Kirkenes. Det er i konseptfasen vurdert tre alternativer: Alternativ 1: Nybygg med full akuttberedskap i somatikk Alternativ 2: Nybygg med begrenset akuttberedskap i somatikk, dimensjonering basert på endringer som følge av sykestueeffekten, og eventuell akuttfunksjon for psykiatri. 0-alternativet, dvs. en oppgardering av eksisterende bygg slik at man kan drive innenfor lover og forskrifter på rundt 15 års sikt. I idéfasen ble det i tillegg utredet et kombinert oppgraderings- og utbyggingsalternativ. Dette ble det fattet vedtak om ikke å videreføre til konseptfasen. I konseptfasen har det vært utredet ulike alternative tomter for et nytt sykehus. Det ble som en del av prosessen konkludert med at plassering ved Tredjevann skulle danne grunnlaget for utarbeidelse av skisseprosjekt. Basert på denne tomten er det utviklet et skisseprosjekt for nybygget. Nye Kirkenes sykehus er planlagt med vekt på å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer. Samhandlingsreformen har vært et sentralt tema i den perioden konseptfaseutredningen har foregått. I Helse Finnmark er intensjonene i denne reformen i stor grad ivaretatt bl.a. gjennom sykestuemodellen. Dette bildet ble også bekreftet av helseministeren under et besøk ved Helse Finnmark i november Videre tiltak for å styrke samspillet mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten er en del av den pågående prosessen. Bl.a. arbeides det med sikte på å få på plass en intensjonsavtale med vertskommunen om en rekke felles satsinger, drift av en intermediærenhet etter mønster fra Helseparken i Rana. Dimensjoneringen er framkommet gjennom kvalitetssikring av den omfattende dimensjoneringsutredningen som ble gjort av Sintef Helse i samarbeid med sykehuset i idéfasen i En rapport utarbeidet av Sintef på oppdrag fra Helse Nord RHF i er også fulgt opp i siste del av konseptfasen, bl.a. ved gjennomføring av en pasientforløpsanalyse og gjennomgang av prosjektets arealstandarder. Pasientforløpsanalysen ble gjennomført i august og september 2010 i en prosess der overordnet brukergruppe supplert med representanter fra Vadsø kommune og Sør-Varanger kommune var med. Hovedtallene for dimensjonering av kapasitet på ulike områder er etter dette følgende slik som vist i tabell 1 nedenfor. 1 Sintef Teknologi og samfunn. Sammenligning og kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlaget i konseptfasen for NLSH Vesterålen, UNN Narvik og Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes sykehus 10 Side

11 Tabell 1. Hovedtall for dimensjonering fra hovedfunksjonsprogrammet Normalsengeplasser 42 Rehabilitering døgnplasser 9 Hotell 8 Tung overvåkning 5 Dagområde 16 Poliklinikk, konsultasjonsrom inkl psykiatri 26 Fødestuer 2 Operasjonsstuer 3 ppvåkningsplasser 5 Billeddiagnostiske laboratorier 5 Programmert areal er etter dette ca kvm brutto. Det er i planleggingsperioden skjedd en utvikling ift visumfri for grensepassering som vil kunne føre til større mobilitet, og dermed at noen av de rundt innbyggerne på russisk side som bor i dette området, kan komme til å etterspørre helsetjenester i Norge, og da særlig i Kirkenes. Dette har det ikke vært mulig å ta hensyn til i dimensjoneringen, men det er lagt vekt på god elastisitet i anlegget, for eventuelt å kunne ta hensyn til dette senere, enten før anlegget er ferdig, eller etter at anlegget er satt i drift. Elastisiteten i anlegget omhandles i sammendraget av skisseprosjektet senere i konseptrapporten. På grunnlag av programdokumentene er det utarbeidet et skisseprosjekt som viser mulighet for å oppnå en meget god løsning for et nytt sykehus på denne størrelse ved Tredjevann. Planleggingen viser også at dette kan gjennomføres slik at det oppnås et bygg i energiklasse A, som er den beste energiklassen. Miljømessig er dette et viktig poeng, samtidig som det gir en gunstig driftsøkonomisk situasjon ved at energiforbruket blir lavt. Bygget er for øvrig også programmert og prosjektert for å oppnå god driftseffektivitet både i kjernefunksjonene, og for drift av selve bygget. Videre er det lagt vekt på samhandlingsperspektivet, både knyttet til mulighet for bygging av egne lokaler for kommunale tjenester, og ved at for eksempel et sengetun kan drives som intermediærsenger, i et samspill mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. Helse Finnmark HF har tatt initiativ til en slik løsning gjennom forslag til en intensjonsavtale. I siste del av konseptfasen er det blitt avklaret at tomten ved Andrevann også vil være tilgjengelig innenfor forsvarlige økonomiske betingelser. Dermed er denne tomten å fortrekke framfor tomten ved Tredjevann. Bl.a. ligger det der bedre til rette for at sykehuset blir en del av byutviklingen i Kirkenes, det ligger bedre til rette for samlokalisering av helsetjenester med vertskommunen, og det vil kunne gi mulighet for tilkopling til fjernvarmeanlegg. Den samlede kostnadsvurderingen (prosjektkostnaden) er ikke endret pga. ny tomt, men det er også mulig at tomten ved Andrevann vil kunne gi en marginal reduksjon i prosjektkostnaden. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 11

12 Det er gjennomført en prosess der en egen gruppe har vurdert organisasjonsutvikling, samhandling og nye arbeidsprosesser. Dette har både bidratt til avklaring av hvordan det nye bygget utformes programmessig, og det har vært et viktig grunnlag for arbeidet med driftsinnsparinger. Driftsinnsparingen er gjennom en driftsøkonomianalyse beregnet til å kunne bli ca. 24 mill kr per år (i forhold til drift i balanse). Dette uttrykker sykehusets egen bæreevne til gjennom å bygge et nytt sykehusanlegg. Dette beløpet vil bidra til å kunne dekke deler av lånekostnaden ved nytt bygg. Dekningsgraden er avhengig av lånets størrelse. Sykehusets samlede brutto areal er beregnet til ca kvm brutto. Dette gir en beregnet prosjektkostnad på ca. 1,05 mrd. kr (priser april 2010, p50). Med nødvendig avsetning for usikkerhet betyr dette knapt 1,2 mrd kr (p85). 0-alternativet er vurdert til ca 690 mill kr (p-50 2 ), men med en større usikkerhet, slik at man med avsetning for usikkerhet kommer opp i vel 1 mrd kr. 0-alternativet er det alternativet som krever minst investering. Men dette alternativet vil innebære en vanskelig oppgraderingsprosess med sykehus i drift samtidig som det bygges. Derfor er det nødvendig med et avlastningsbygg for å gjennomføre oppgraderingen på en forsvarlig måte. Omfanget av 0-alternativet avhenger av om det vil bli definert som hovedombygging, slik at alle nye forskriftskrav blir gjort gjeldende. Men uansett vil dette alternativet bety en stor investering (i størrelsesorden mill kr), og i tillegg med stor grad av usikkerhet, her beregnet til at avsetning for usikkerhet må være på 339 mill. kr for å oppnå p85 (85 % sikkerhet 3 ). Når oppgraderingen er gjennomført gir denne løsningen dessuten en betydelig dårligere funksjonell løsning enn et nybygg, og vil i tillegg ha kortere levetid. Derfor anbefales nybyggalternativet. Nåverdiberegningene viser bedre tall for nybygg enn for 0-alternativet. I tillegg peker viktige kvalitative argumenter klart i retning nybygg. Det som i utgangspunktet skal finansieres er prosjektkostnad p85 (dvs. forventet kostnad pluss avsetning for usikkerhet samt byggelånrente). Dette utgjør knapt 1200 mill. kr. Det er lagt til grunn 50 % lånefinansiering og at 50 % dekkes gjennom investeringsavsetninger i løpet av byggeperioden (dvs. at 50 % kontantfinansieres). I byggeperioden vil det ut fra denne modellen måtte finansieres ca 600 mill kr. Dette er et beløp som må dekkes av tilgjengelige midler, eller så vil det belaste helseforetakets likviditet. Forventet kostnadspådrag og forventet fordeling mellom lånt og ikke lånt andel framgår av tabellen nedenfor. 2 p50 betyr forventet prosjektkostnad, dvs. den prosjektkostnad hvor det er like sannsynlig at resultatet blir lavere som høyere enn denne kostnad (eller vice versa). 3 Se forrige fotnote. Ved p85 er det en forventet prosjektkostnad pluss en avsetning for usikkerhet som gjør at det vurderes om 85 % sikkerhet for at resultatet blir lavere enn p85, og da følgelig 15% sannsynlig at det blir høyere. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 12

13 Tabell 2. Kostnadspådrag, låne- og kontantfinansieringsbehov per år (i faste 2010-priser) Låneopptak og egenfinansiering (mill kr) SUM Kostnadspådrag i % per år 0,01 0,01 0,03 0,05 0,15 0,22 0,22 0,21 0,10 1,00 Kostnadspådrag i kr per år, mill kr Lån - Helse Nord RHF, mill kr Ikke lånt andel (likviditet må bæres av HF) Neste tabell viser situasjonen for kontantfinansiering av den ikke lånte andelen i byggeperioden. Tabell 3. Finansiering av kontantandel nybygg (ved prosjektkostnad p85) År SUM Kontantandel nybygg Finansiering av kontantandel nybygg Fra driften 2,5 2,5 2,5 2,5 7,5 18,5 21,5 21,5 10,8 90 Fra avskrivinger Klinikk Kirkenes (100%) 9,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 11,6 183 Annet (40% fra øvrige avskrivn. i HFHF) 13,4 13,4 13,4 13,4 6,7 60 SUM disponibelt 11,7 25,7 25,7 25,7 44,1 55,1 58,1 58,1 29,1 333 Avvik - effekt på likviditet i perioden Selv om sykehuset i perioden oppfyller et overskuddskrav, og prioriterer tilgjengelige avskrivningsmidler til nybygg i Kirkenes, så vil dette ikke være tilstrekkelig til å dekke likviditetsbehovet i perioden , slik den her fremstår. Det bygges opp en negativ utvikling av likviditeten med 268 mill. kr i perioden. Hvordan dette bildet blir dersom prosjektet realiseres innenfor prosjektkostnad p50 framgår av tabell 4. Der framkommer det at den negative utviklingen i likviditeten reduseres til 190 mill. kr. Negativ likviditet (kassakreditt) medfører rentekostnader, og ved 5% rente utgjør dette ca mill kr per år. Tabell 4. Finansiering av kontantandel nybygg (ved prosjektkostnad p50) År SUM Kontantandel nybygg Finansiering av kontantandel nybygg Fra driften 2,5 2,5 2,5 2,5 7,5 18,5 21,5 21,5 10,8 90 Fra avskrivinger Klinikk Kirkenes (100%) 9,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 11,6 183 Annet (40% fra øvrige avskrivn. i HFHF) 13,4 13,4 13,4 13,4 6,7 60 SUM disponibelt 11,7 25,7 25,7 25,7 44,1 55,1 58,1 58,1 29,1 333 Avvik - effekt på likviditet i perioden Med 50 % lånefinansiering vil Helse Finnmark kunne bære ca. 24 mill kr per år (23,7 i tabellen nedenfor) gjennom driftsinnsparing (beregningen er gjort med utgangspunkt i drift i balanse). I tillegg har Helse Nord RHF lagt til grunn at det regionale foretaket vil øke tilskuddet til Helse Finnmark HF med 20 mill kr per år for å dekke opp investeringskostnader. Videre kommer bortfall av avskrivinger knyttet til eksisterende bygg, og nye avskrivinger knyttet til nybygg. Til slutt er det tatt med salg av nåværende eiendom med 30 mill kr. Det finansielle bildet etter overtakelse vil se slik ut som vist i tabellen nedenfor. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 13

14 Tabell 5. Årlige kostnader og bæreevne etter overtakelse (ved prosjektkostnad p85) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) Lån 601,3 571,2 541,2 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 45,6 45,6 45,6 Restavskriving gammelt bygg 0,0 0,0 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 30,1 28,6 27,1 SUM 75,6 74,1 72,6 Årlig bæreevne (mill kr) Driftsinnsparing 23,7 23,7 23,7 Kapitalkompensasjon 20,0 20,0 20,0 Bortfall avskrivinger 23,2 23,2 23,2 Salg dagens eiendom Annet SUM 66,9 66,9 66,9 Avvik kostnader - bæreevne I mill kr -8,7-7,2-5,7 Basert på prosjektkostnad p85 mangler sykehuset 8,7 mill kr første år og deretter ca. 7 mill kr 2. år og 6 mill kr 3. år. Dersom prosjektkostnad p50 (som er forventet kostnad og normalt sett vil være styringsmålet) legges til grunn, blir situasjonen annerledes, se tabell 6 nedenfor. Da har sykehuset positiv bæreevne allerede fra første hele driftsår. Tabell 6. Årlige kostnader og bæreevne etter overtakelse (ved prosjektkostnad p50) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) Lån 523,8 497,6 471,4 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 39,7 39,7 39,7 Restavskriving gammelt bygg 0,0 0,0 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 26,2 24,9 23,6 SUM 65,9 64,6 63,3 Årlig bæreevne (mill kr) Driftsinnsparing 23,7 23,7 23,7 Kapitalkompensasjon 20,0 20,0 20,0 Bortfall avskrivinger 23,2 23,2 23,2 Salg dagens eiendom Annet SUM 66,9 66,9 66,9 Avvik kostnader - bæreevne I mill kr 1,0 2,3 3,6 For perioden etter overtakelse av nytt bygg betyr dette at det gjenstår å finansiere opp til 8,7 mill. kr første året dersom prosjektkostnaden blir på p85-nivå. Ved p50-nivå vil det være balanse, I begge tilfeller vil det deretter være en positiv utvikling pga fallende rentebelastning. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 14

15 Situasjonen i 2018, overgangsåret mellom prosjekt og drift, er positiv pga. at der kommer salget av eksisterende eiendom. Dette året er beregnet å balansere positivt med mill kr, noe som vil kunne bidra til å begrense den negative likviditetsutviklingen (eller rentekostnader knyttet til denne) og/eller dekke manglende bæreevne ift lån i årene etter 2018 (ved prosjektkostnad høyere enn p50). Isolert sett betyr dette at det er innenfor rekkevidde å kunne oppnå økonomisk bæreevne til å tåle belastningen av renter og avskrivinger i årene etter overtakelse. Den likviditeten som skal til for å bære den beregnede kontantfinansieringsandelen i byggeperioden, er imidlertid ikke på plass. En svekkelse av likviditeten med rundt mill. kr utgjør en betydelig utfordring. Ved ferdigstillelse innenfor prosjektkostnad p50 er det tilnærmet balanse i forhold til å dekke rentekostnadene også ved den økte kassakreditten. Ved prosjektkostnad p85 mangler det dekning for disse rentekostnadene. Dvs. at det er behov for å arbeide videre særlig med finansiering i byggeperioden, men også med bæreevne etter overtakelse. Selv om det er betydelige finansielle utfordringer knyttet til nybygg, viser både de økonomiske analysene og kvalitative sammenligninger at 0-alternativet vil være mindre gunstig enn nybygg. Derfor er utfordringen å finne en løsning for å kunne igangsette nybygg, slik at Helse Finnmark HF unngår å komme i den situasjonen at helseforetaket i mangel på en beslutning om nybygg må igangsette investeringer i betydelige deler av 0-alternativet (utbedring av eksisterende bygg). Det er utarbeidet en plan for neste fase som innebærer delfunksjonsprogrammering fra sommeren 2011, prosjektering fra 2012 og ferdig godkjent forprosjekt i Ut fra dette kan nytt bygg ferdigstilles i Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 15

16 2 Bakgrunn, mål og prosess 2.1 Konseptrapportens hensikt Konseptrapportens hensikt er å summere opp utredningsarbeidet i konseptfasen på en slik måte at rapporten gir et best mulig grunnlag for beslutningen om man skal igangsette forprosjektfase. Oppsummeringen skal sammenfatte foregående fase (idéfasen) og de utredninger som er gjennomført i konseptfasen. Disse utredningene er tomteutredning, hovedfunksjonsprogram, overordnet teknisk program, hovedprogram utstyr, skisseprosjektet (utbyggingsmønster), de økonomiske analysene knyttet til investeringer, driftsøkonomi og samlet økonomisk bæreevne, samt en plan for neste fase. Konseptrapportens plass i planprosessen er illustrert i figur 1 nedenfor. B1 Idéfase B2 Konseptfase B3 Foprosjekfase B4 Figur 1. Planprosess i tidligfasen for sykehusprosjekter 2.2 Bakgrunn fra idéfasen hvorfor nytt sykehus i Kirkenes? Kirkenes sykehus er et lokalsykehus som leverer somatiske og psykiatriske tjenester til befolkningen i Øst-Finnmark. I tillegg har sykehuset en foretaksovergripende rehabiliteringsavdeling som leverer tjenester til hele Finnmarks befolkning. Bygningen som sykehusvirksomheten drives i ligger på Prestøya i Kirkenes ble ferdigstilt i Sykehuset har senere blitt påbygd flere ganger for å gi rom for aktivitetsøkning og utvidelse av tjenestetilbudet. De mange om- og utbygginger har resultert i en dårlig intern logistikk og lite effektiv utnyttelse av personellet. Siden slutten av 1980-tallet har sykehuset hatt behov for omfattende vedlikehold og ombygginger. Behovet for en oppgradering av sykehuset i Kirkenes er godt dokumentert i tidligere rapporter. Tilstandsrapporter, arealundersøkelser og brannoppgraderingsrapporter konkluderer alle med at sykehuset er i dårlig forfatning og har en lite effektiv logistikk. Sykehuset har en spesiell utforming og store arealer i kjeller kan ikke benyttes til pasientrettet virksomhet. Deler av sykehusbygget (østfløy og deler av nordvestfløy) har betongkonstruksjoner i både ytter- og innervegger, noe som gjør det vanskelig å foreta interne ombygginger. Begrensinger i dagens bygg kan relateres til bla. a.: Transportaksene i sykehuset går igjennom trafikkerte fellesarealer på sykehuset noe som hindrer skjerming av pasienten Manglende ventilasjon og solavskjerming fører til dårlig inneklima Sykehuset mangler forskriftsmessige isolater Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 16

17 Svært høy andel flersengsrom og mangel på samtalerom gjør at taushetsplikten brytes Takhøyden i operasjonsavdelingen er 2,6 2, 7 m. Anbefalt minimum er 4,2 m. Lav takhøyde er gjennomgående i hele bygget. Fysisk struktur på sykehuset virker hemmende for sambruk av personale Ikke tilfredsstillende adgang for rullestolbrukere Sengepostene har lav funksjonell standard med tilhørende bad som ikke er dimensjonert for rullestol og heller ikke har plass til pleier Flere avdelinger har i dag pågående HMS-saker knyttet til fysisk arbeidsmiljø Ikke forskriftsmessig brannseksjonering av bygget Svekket isolasjon i yttervegger og trekkfulle vinduer Dårlig drenering har ført til fuktskader i to av fløyene Setningsskader i deler av østfløy Sengepostene mangler avfallsrom Teknisk levetid på sanitæranleggene er utgått. Store problemer med lekkasje- og korrosjonsproblemer på avløpsledninger. Ikke tilfredsstillende vannkvalitet pga. punktkorrosjon i ledningsnettet Den tekniske standarden er til dels svært dårlig og bærer preg av bygningens alder og manglende oppgraderinger. Arealmessig er bygningsmassen samlet sett større enn nødvendig for de funksjoner som i dag inngår i bygget. Liten plass i de kliniske arealene gjør at bygget likevel oppleves trangt og lite fleksibelt. Styret i Helse Finnmark HF vedtok i sak 67/2008 Renoveringsprosjektet ved Kirkenes sykehus prosjekt idéfase følgende: 1. Styret i Helse Finnmark er tilfreds med det arbeidet som er lagt ned i idéfasen for renovering av sykehuset i Kirkenes og godkjenner med dette idéfaserapporten. Styret tar til etterretning at det foreligger en anbefaling om både å gå videre med utredning av et renoveringsalternativ og et nybyggalternativ. 2. Et nybyggalternativ går ut over den vedtatte investeringsplanen for Helse Nord hvor det er lagt til grunn en renovering av sykehuset i Kirkenes innenfor en ramme på 170 mill kroner. Styret ber derfor administrerende direktør avklare med Helse Nord om hvordan man skal forholde seg til styringsgruppens anbefaling om å utrede nybygg i tillegg til renoveringsalternativet. 3. Så snart tilbakemelding fra Helse Nord foreligger, ber styret om at administrerende direktør fremmer ny sak om videreføring av prosjektet innenfor de rammer som styret i Helse Nord legger til grunn. Under behandlingen av den langsiktige investeringsplanen i mars under sak 12/2009 Investeringsplan innspill til Helse Nord RHF stadfestet styret i Helse Finnmark nødvendigheten av to nye sykehusbygg i Finnmark for på sikt å kunne gi et godt pasienttilbud, forbedret arbeidsmiljø og effektiv drift ved begge sykehusene. I saken ble det satt opp prioritering mellom de største investeringene i helseforetaket de kommende år der Kirkenes blir prioritert Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 17

18 høyest. Helse Nords styre vedtok 20. mai under sak 45/2009 Helse Finnmark Kirkenes Plan for konseptfase at Kirkenes skulle videreføre prosjektet til konseptfase. Vedtaket var følgende: 1. Styret i Helse Nord RHF er tilfreds med det arbeidet som er lagt ned i idéfasen for renovering av sykehuset i Kirkenes og godkjenner med dette idéfaserapporten. 2. Et nybyggalternativ går ut over den vedtatte investeringsplanen for Helse Nord hvor det er lagt til grunn en renovering av sykehuset i Kirkenes innenfor en ramme på 170 millioner kroner. Styret ber om at renoveringsalternativet oppdateres og at nybyggalternativet utredes i en konseptfase. 3. Styret ber adm. direktør følge opp at idéfaserapporten, denne saken og styringsdokumentet for konseptfasen, inneholdende tidsplan, økonomisk ramme og organisering, legges til grunn for utredningsarbeidet i Kirkenes. 4. Styret ber om at konseptfaserapport for Helse Finnmark HF Kirkenes og anbefaling i forhold til videreføring i et forprosjekt tidlig i 2010, legges frem samtidig med tilsvarende sak for Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik. Da prosjektet gikk inn i konseptfasen og oppdraget var kvalitetssikring av renoveringsalternativet og en utvikling av et konsept for et nybyggalternativ, skiftet prosjektet navn til Nye Kirkenes Sykehus. 2.3 Nasjonale og regionale føringer som har vært en del av prosessen Følgende dokumenter har vært med i vurderingen: Samhandlingsreformen. St.meld. nr 47 ( ). Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Lokalsykehusutredningen. Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Forslag til lokalsykehusstrategi Helse Nord RHF. Smittevernplan Helse Nord RHF. Tiltaksplan for psykisk helsevern Helse Nord RHF. Handlingsplan for intensivmedisin. Januar Helse Nord RHF. Traumesystem i Norge De regionale helseforetakene. 2.4 Målsettinger Visjon Helseforetakets visjon og kjerneverdier gjenspeiles gjennom alle målsettingene for prosjektet. Målene danner grunnlaget for valg av strategier som prosjektet gjennomfører innenfor de rammene som er satt. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 18

19 Visjon Helse Finnmark der sola aldri går ned Helse Finnmark skal være en trygghetsbase for befolkningen i Finnmark og det naturlige førstevalg av spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet. Verdier Respekt Åpenhet Tilgjengelighet Figur 2. Visjon og verdier Målsetting for prosjektet Prosjektets navn er endret til: Nye Kirkenes Sykehus. Begrunnelsen for at prosjektet har skiftet navn i konseptfasen (tidligere het prosjektet Renovering av Kirkenes Sykehus) er at styret etter anmodning fra styringsgruppen har gått inn for å videreutvikle et konsept for nybygg. I tillegg til dette skal også det foreliggende renoveringsalternativet fra idéfasen kvalitetssikres. Overordnet målsetning for konseptfasen er: Å utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon for at besluttende myndigheter skal kunne ta en avgjørelse på om prosjektet skal videreføres til forprosjektfase. Hensikten med prosjektet i denne fasen er å få fram en konseptrapport, dvs. et beslutningsgrunnlag som gir Helse Finnmark HF og Helse Nord RHF grunnlag for å beslutte om man skal gå videre med forprosjekt for ett av alternativene, og hvilket alternativ dette er. Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutninger om gjennomføring av forprosjektet. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 19

20 Kritiske suksessfaktorer Prosjekteiers perspektiv Pasienters- og ansattes perspektiv Prosjektperspektiv Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål ressurser ressurserr ressurser Figur 3. Målstruktur Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i opptaksområdet samlet sett. Samfunnsmålet i denne fasen av prosjektet er å legge grunnlag for riktig veivalg for å oppnå den langsiktige samfunnsmessige målsettingen. Prosjektet skal basere løsninger på de føringer som fremkommer som følge av Helse Nord sin utvikling av helsetjenester sett i et langsiktig perspektiv. De totale løsningene skal sikre at dimensjonering, driftskonsept samt oppgave og funksjonsfordelinger blir ivaretatt i dette fremtidige helseperspektivet. Helse Finnmark sier i sin strategiplan bl.a. følgende om Klinikk Kirkenes (hovedmål): Klinikk Kirkenes vil videreutvikle sin profil som lokalsykehus med akuttfunksjon, fødeavdeling, og foretaksovergripende ansvar for rehabilitering, for voksne. Gjennom samhandling skal klinikken bidra til at pasientene ivaretas på det effektive omsorgsnivået i helsetjenesten der pasientenes behov er i sentrum. Klinikk Kirkenes skal videreutvikle sin posisjon som Barentssykehus i tråd med samfunnsutviklingen særlig innen gruvedrift, olje og gass. Et viktig mål i denne perioden er å legge til rette for å bygge et nytt sykehus i Kirkenes for å imøtekomme framtidens behov Effektmål Effektmålene er knyttet til at Helse Finnmark HF i perspektivet mot skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud, og i tillegg hvilke gevinster i samfunnsøkonomisk perspektiv de ulike alternativene vil gi. Effektmålene realiseres først når prosjektet i sin helhet er realisert, etter planen i Konkret planperspektiv for behovsanalysen er Prosjektet skal sikre at man bygger på bærende element for et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten med vekt på følgende bærende ideer: 4 Helse Finnmark HF. Strategiplan Mai Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 20

21 Rask diagnostikk og utredning Pasientene skal få et tilbud på det nivå de har behov for God service sammenheng mellom informasjon utredning og behandling, hvor det tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Grunnlag for et godt samarbeid med primær-/kommunehelsetjeneste - samhandling Skille øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Størst mulig grad av planlagt virksomhet Integrering av psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk Mest mulig behandling innenfor en organisatorisk enhet Resultatmål Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det velges alternativ og at det framkommer en konseptrapport som gir tilstrekkelig grunnlag for å beslutte om forprosjekt skal igangsettes, slik at styrene for Helse Finnmark HF og Helse Nord RHF kan ta stilling til igangsetting av neste fase. Prosjektet skal føre til en ønsket sluttilstand som ivaretar følgende forhold: Moderne sengeposter mht størrelse, driftsøkonomi, service, lager og sanitære forhold Optimal logistikk Moderne bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) Mulighet til fleksible driftsformer og bedre utnyttelse av lokaler og utstyr Mulighet for undervisning og opplæring Mulighet for at gode medisinsk faglig funksjoner kan videreutvikles Mulighet for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak Godt inneklima Godt arbeidsmiljø Mer rasjonell drift God tilgjengelighet for alle brukere. Konseptrapporten skal være ferdig til samlet behandling i styringsgruppen i april/mai 2010 (tidspunktet ble senere justert til oktober 2010 bl.a. på bakgrunn av planlagt viderebehandling i Helse Nord RHF samtidig med konseptrapport for nytt sykehus i Narvik i november 2010, og tilleggsutredninger som følge av rapport om sammenligning av sykehusprosjektene i Kirkenes, Narvik og Vesterålen av april 2010, jf. pasientforløpsanalysen). Konseptfasen skal samlet sett gjennomføres innenfor den økonomiske rammen som er vedtatt i styresak med senere suppleringer (12,9 mill kr). I denne rammen inngår ikke kostnader for de sykehusansattes bruk av tid til medvirkning. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 21

22 2.5 Alternativbeskrivelse Alternativene fra idéfasen I idéfasen ble det utredet tre alternativer: 1. 0-alternativet, oppgradering og rehabilitering 2. Alternativ 1, delvis ombygging og noe nybygg 3. Alternativ 2, nybygg Alternativer i konseptfasen I styrebehandlingen ble alternativ 1, delvis ombygging og noe nybygg, lagt til side, jf. styrevedtak referert i kapittel 3.2. I konseptfasen er det på denne bakgrunn vurdert tre alternativer med følgende innhold: 1. Nybygg med full akuttberedskap i somatikk 2. Nybygg med begrenset akuttberedskap i somatikk, dimensjonering basert på endringer tilsvarende Sonjatuneffekten, jf. plan for nytt sykehus i Narvik, og eventuell utvidet akuttfunksjon i psykiatri alternativet Nybygg med full akuttberedskap for somatikk Dette alternativet er programmert, skisseprosjektert og kalkulert slik at det foreligger i sin helhet på konseptfasenivå Nybygg med begrenset akuttberedskap for somatikk, sykestueeffekt og utvidet akuttfunksjon for psykiatri I dette alternativet er de ulike elementene som avviker fra alternativet med nybygg med full akuttberedskap for somatikk vurdert. Følgende vurderinger er gjort: Begrenset akuttberedskap På samme måte som for bl.a. NLSH Vesterålen kan man for Nye Kirkenes Sykehus vurdere om det skal legges opp til begrenset akuttberedskap, slik at denne beredskapen i stedet sentraliseres til en annen enhet (her antatt å være Hammerfest). I så fall vil dette dreie seg om den kirurgiske akuttberedskapen. En slik løsning ville føre til behov for ekstra investeringer i Hammerfest. Videre er avstandene i Finnmark slik at det reelt sett ville svekke helsetjenestetilbudet til befolkningen i Øst-Finnmark. Dette vil derfor bryte med målet om mest mulig likhet i helsetjenesten til befolkningen uavhengig av bosted, samtidig som det også utløser et investeringsbehov, og dermed gi ingen eller begrenset effekt i form av samlet investeringsbehov. Sykestue-effekten Sonjatun-effekten beskrives i forbindelse med planen for nye Narvik sykehus (som har nesten samme befolkningsgrunnlag som sykehuset i Kirkenes). Det dreier seg om at de fire kommunene som sokner til Sonjatun helsesenter (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) har lavere Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 22

23 forbruk av sykehustjenester enn andre kommuner i UNN HF sitt opptaksområde. Dersom de andre kommunene hadde hatt et forbruk av sykehustjenester tilsvarende Sonjatun-kommunene, kunne dimensjoneringen av sykehuset i Narvik reduseres med rundt 20 sengeplasser. I Finnmark har man imidlertid etablert en løsning med sykestuer som i stor grad fanger opp den effekten som Sonjatun har i sitt område. I Øst-Finnmark er utfordringen på dette området primært knyttet til vertskommunene (Sør-Varanger kommune), som benytter sykehuset i noe større grad enn de øvrige kommunene. I samsvar med samhandlingsreformens intensjoner er det derfor igangsatt en egen prosess med særlig vekt på å utvikle et nærmere samspill med vertskommunen på dette området. Egen akuttenhet for psykisk helsevern ved Nye Kirkenes Sykehus Som en del av arbeidet har det også vært vurdert om det skulle foreslås å etablere egen akuttenhet for psykisk helsevern i Kirkenes. Omfanget av ressurser som skal til for å etablere dette er ikke vurdert å stå i forhold til omfanget av tjenestene. Befolkningsgrunnlaget er for lite til på en forsvarlig måte å kunne etablere full akuttberedskap innenfor psykisk helsevern alternativet 0-alternativet er fulgt opp i form av en kvalitetssikring av vurderingene i 0-alternativet fra idéfasen. Prosjekteringsgruppen har gjennomgått 0-alternativets innhold, og ut fra dette vurdert de økonomiske konsekvensene i form av investeringer knyttet til eksisterende bygningsmasse og avlastningsbygg i oppgraderingsperioden. Dette foreligger som egen delrapport og er tatt med i de økonomiske analysene Samlet vurdering av alternativene To alternativer (0-alternativet og nybygg med full akuttberedskap) er videre utredet i konseptrapporten. Alternativ 1 (nybygg med full akuttberedskap i somatikk) har innebygget en fleksibilitet som gjør at dette er tilpasningsdyktig i forhold til det andre nybyggalternativet. Det andre nybyggalternativet (med bl.a. begrenset akuttberedskap i somatikk) er vurdert som så lite realistisk at det ikke er brukt ressurser på en full utredning. Effekter knyttet til samhandlingsreformen og nærmere samspill med Sør-Varanger kommune skal uansett tas hensyn til, og slår derfor inn også i nybyggalternativet med full akuttberedskap (og i 0-alternativet), mens de øvrige elementene ikke er realistisk å gjennomføre. Videre vises det til Helse Nord RHF styresak hvor det legges til grunn at akuttkirurgisk døgnberedskap skal opprettholdes på alle sykehus som i dag har slik beredskap. 2.6 Planprosess Konseptfasen startet formelt sett gjennom vedtaket 20. mai 2009 i Helse Nord RHF om igangsetting av konseptfase. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 23

24 Planprosessen ble lagt opp på bakgrunn av veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, for å sikre at den dokumentasjonen som der anbefales utarbeidet framkommer med tilstrekkelig god kvalitet og forankring i organisasjonen. Prosjektets organisering for konseptfasen er vist i figuren nedenfor. Figur 4. Prosjektorganisering i konseptfasen Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 24

25 Styringsgruppen har bestått av: Navn Stilling Instistusjon Eva H. Pedersen (leder) Adm. dir. Helse Finnmark Jan Erik Hansen Ass. dir. Helse Finnmark Grete Birgithe Åsvang Klinikksjef Kirkenes Inger Lise Balandin Klinikksjef psykisk helsevern og rus Helse Finnmark Lill Gunn Kivijervi Konst. driftsjef Helse Finnmark Mona Søndenå Kommunelege 1 Tor-Arne Haug Direktør for forretningsutvikling Helse Nord RHF Finn Henry Hansen Direktør Helse Nord RHF Tone Bjerknes Konsernverneombud Helse Nord RHF Evy Adamsen Foretakstillitsvalgt Helse Finnmark Prosjektmøtet har bestått av intern prosjektleder sammen med eksterne rådgivere. Disse dannet kjernen i prosjektorganisasjonen. Det er dannet nye arbeidsgrupper under konseptfasen. Arbeidet i denne fasen har gått bredt ut i organisasjonen og avdelingene blir i større grad trukket inn i planleggingen. Ressurspersoner i prosjektet under konseptfasen har vært: Navn Rolle Institusjon Øyvin Grongstad Prosjektleder Helse Finnmark Gunnar Stumo Prosjektrådgiver Hospitalitet Svein Petter Raknes Prosjektrådgiver Hospitalitet Lise Aagaard Prosjektrådgiver Hospitalitet Christina Hoelstad Prosjektrådgiver Hospitalitet Ole Faafeng Prosjektrådgiver Hospitalitet Steinar Støre Prosjektrådgiver Hospitalitet Tor-Erik Halvorsen Prosjektrådgiver Nosyko Roald Johansen Prosjektrådgiver Nosyko Johannes Eggen Prosjektrådgiver Arstad arkitekter Michael Ramm Østgaard PGL Momentum Arkitekter Nils Otto Pleym Brukerkoordinator Helse Finnmark Tor Birger Grønnum Brukerkoordinator (H.fest) Helse Finnmark Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 25

26 2.7 Brukerorganisering, brukernes rolle Ansatte, pasienter og representanter for kommunehelsetjenesten har representert brukerinteressene i prosjektet. Ansatte har vært representert med tillitsvalgte og oppnevnte fagpersoner. Brukerepresentanter ble oppnevnt av brukerutvalget, og representantene for kommunehelsetjenesten ble oppnevnt av styringsgruppa. Tillitsvalgte har hatt en formell rolle i henhold til lovverk og avtaler. Brukerrepresentantenes rolle omfatter faglig rådgiving og informasjon tilbake til de miljøer de er en del av i sin daglige virksomhet Brukere har vært representert i ulike fora som arbeidsgrupper, faglige rådgivere for prosjektgruppa og i referansegruppa. Under konseptfasen er det opprettet grupper for å utarbeide konkrete forslag til driftskonsept for et framtidig nytt sykehus. Gruppene har rapportert til prosjektledelsen som så la fram organisatoriske spørsmål til en overordnet brukergruppe som har avholdt møter ved behov. Dette forumet har bestått av følgende personer: Navn Grete Åsvang (leder) Rita Jørgensen Anne Grønvold Helge Søndenå Tadeusz Tyszkiewicz Nils Otto Pleym Geir Braathu Inger Nordhus Solveig Wilhelmsen Nina Danielsen Martin Methi Solveig Nilsen Daniel Nowbuth/Carlo Mortensen Stilling Klinikksjef klinikk Kirkenes Ass. klinkksjef klinikk Kirkenes Fagkonsulent klinikk Kirkenes Avd.overlege medisin Avd.overlege kirurgi Drift (for driftssjef) Prehospital klinikk Avd.sjef Rehabilitering Psykisk helsevern og rus HF s brukerutvalg Eldrerådet Hovedvernombud Hovedtillitsvalgt 2.8 Prosess tomt I perioden før oppstart skisseprosjekt ble 8 ulike tomtealternativer evaluert, jf. omtale i kapittel 6. Evaluering ble gjennomført i to omganger og oppsummert i november På dette grunnlag fattet styret for Helse Finnmark HF i februar 2010 vedtak om å legge tomten ved Tredjevann til grunn for arbeidet med skisseprosjektet. Tomten ved Andrevann var ett av alternativene, men denne tomten var da ikke tilgjengelig innenfor akseptable økonomiske betingelser. Etter februar 2010 har det skjedd en videre utvikling i forhold tomten ved Andrevann som har gjort at denne tomten i oktober/november 2010 er blitt tilgjengelig for Helse Finnmark innenfor akseptable økonomiske betingelser. På dette grunnlag er tomtespørsmålet vurdert på nytt, og tomten ved Andrevann vurderes som den samlet sett mest gunstige lokaliseringen for nytt sykehus. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 26

27 3 Sammendrag av hovedfunksjonsprogram, pasientforløpsanalyse og driftsøkonomisk analyse 3.1 Hovedfunksjonsprogram Intensjonene i samhandlingsreformen har vært et underliggende premiss i arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet. Bl.a. har dette påvirket dimensjonering av arealet og innretningen av tjenestetilbudet gjennom grensesnittene mot sykestuer, andre institusjoner og kommunene. Forankring internt og eksternt har vært en nøkkelfaktor til suksess for prosjektet Nye Kirkenes Sykehus. Gjennom en rekke møter med ansatte er det satt fokus på framtidige utfordringer i helsevesenet, sentrale verdier, arealbehov, nærhetsbehov og samhandling med kommunehelsetjenesten. Det har vært nedsatt en overordnet brukergruppe og 7 arbeidsgrupper med funksjonsspesifikk forankring i løpet av HFP-arbeidet. Styringsgruppen og rådgivere har bidratt med sin kompetanse, i tillegg til at det har vært avholdt møter med Sør-Varanger kommune. HFP har sammen med HPU (hovedprogram utstyr) og OTP (overordnet teknisk program), dannet grunnlag for å utarbeide skisseprosjektet. Formålet med HFP er å vise hvilke funksjoner det nye sykehuset skal innholde, relasjonene mellom disse, driftsøkonomiske konsekvenser og arealbehov i forhold til de funksjoner sykehuset skal fylle. Nye Kirkenes Sykehus skal være tilrettelagt for en best mulig pasientbehandling og en best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det skal legges opp til et godt møte mellom pasienter, pårørende og helsearbeiderne. Alle pasienter skal tas imot på en effektiv og målrettet måte. I prosjekt Nye Kirkenes Sykehus idèfase ble det gjort en grundig demografisk framskriving i regi av Sintef. Denne framskrivingen er grundigere enn det som er vanlig i idèfaser og tilsvarer det som gjøres under konseptfasen i slike prosjekter. Det ble derfor vurdert dit hen at å gjøre dette på nytt i konseptfasen ikke var nødvendig og at tidligfaseveiledernes intensjoner om analysenivå i konseptfasen er ivaretatt. På bakgrunn av denne framskrivingen og det faktum at resultatene fra denne skulle kvalitetssiktes i konseptfasen, gjorde Hospitaliet AS en vurdering av kapasitets- og arealbehovet for Kirkenes sykehus høsten Deretter ble det i august-september 2010, gjennomført en pasientforløpsanalyse på bakgrunn av en rapport fra Sintef teknologi og samfunn (fra april 2010). Dette ga en ny vurdering av det fremtidige aktivitetsnivå og dermed også arealbehovet for Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektets anbefaling på areal er på denne bakgrunn satt til 8915 kvm netto, kvm brutto. Det er også satt av 400 kvm netto til kommunale/fylkeskommunale tjenester, men dette arealet vil ikke bygges uten en intensjonsavtale med en aktør. Det legges opp til at dette eventuelt kan bygges på/til i etterkant. Hovedtallene er følgende: Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 27

28 Tabell 7. Hovedtall kapasiteter fra hovedfunksjonsprogrammet Normalsengeplasser 42 Rehabilitering døgnplasser 9 Pasienthotell 8 Tung overvåkning 5 Dagområde 16 Poliklinikk, konsultasjonsrom inkl psykiatri 26 Fødestuer 2 Operasjonsstuer 3 Oppvåkningsplasser 5 Billeddiagnostiske laboratorier 5 Det er i planleggingsperioden skjedd en utvikling ift visumfri grensepassering som vil kunne føre til større mobilitet. Dermed kan noen av de rundt innbyggerne som bor i dette området på russisk side, komme til å etterspørre helsetjenester i Norge, og da særlig i Kirkenes. Dette har det ikke vært mulig å ta hensyn til i dimensjoneringen, men det er lagt vekt på god elastisitet i anlegget, for eventuelt å kunne ta hensyn til dette senere, enten før anlegget er ferdig, eller etter at anlegget er satt i drift. Elastisiteten i anlegget omhandles i sammendraget av skisseprosjektet senere i konseptrapporten. HFP har lagt føringer for de overordnede nærhetsbehov, bl.a. lokalisering av senger og akuttfunksjoner på samme plan. I arbeidet med skisseprosjekt har en sammen med overordnet brukergruppe prioritert nærhet mellom akuttfunksjoner og dag- og poliklinisk virksomhet, som beskrevet ovenfor. Begrunnelsen for dette avviket mellom HFP og skisseprosjekt, er at en anser dette som ennå mer driftseffektivt ved at en kan oppnå best mulig utnyttelse av ressursene på dagtid, da sykehuset har størst aktivitet. 3.2 SINTEF rapport vedrørende dimensjoneringsgrunnlaget i konseptfasen SINTEF har sammenlignet dimensjoneringsgrunnlaget og areal for sykehusprosjektene Vesterålen, Narvik og Kirkenes 5. Rapporten konkluderer med at de tre sykehusene viser store forskjeller i forbruk av liggedager, døgnopphold og liggetider i utgangsåret for beregningene av kapasitet. Effekter på kapasiteten av endringer i forbruksmønster ved de tre prosjektene er ikke 5 Sammenligning og kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlaget i konseptfasen for NLSH Vesterålen, UNN Narvik og Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes. Sintef, Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 28

29 vurdert. Blant annet sier rapporten at det kan være gunstig å gjennomføre mer grundige analyser for Vesterålen og Kirkenes, gjerne basert på pasientforløpsanalyser. SINTEF mener kapasitetsog arealforutsetninger bør gjennomgås for Kirkenes. Styringsgruppen for Nye Kirkenes Sykehus har gjennomgått rapporten og kommet med merknader samt justering av arealstandardene for HFP Nye Kirkenes Sykehus: SINTEF har brukt versjon av HFP og ikke godkjent versjon I godkjent versjon av HFP er kommunale funksjoner tatt ut, noe som gir en utjevning av forskjellene mellom Kirkenes og Vesterålen og Narvik med hensyn til arealsammensetningen. SINTEF rapporten sier at Kirkenes i HFP har økt antall dagplasser fra 12 til 21. Dette er ikke riktig. Det riktige antallet i HFD er 12 (som er økt til 16 etter pasientforløpsanalysen). SINTEF rapporten har i vurderingen av poliklinikkvirksomhet i noen sammenhenger bare brukt de generelle rommene og ikke tatt med spesialrommene. Kirkenes har valgt en løsning med mange generelle rom (22, som er redusert til 20 etter pasientforløpsanalysen) og få spesialrom (4) mens de andre har færre generelle rom og flere spesialrom. Samlet er kapasiteten ved de tre sykehusene nokså lik. Forbruksratene i liggedager per innbygger i 2007 var lavere i Kirkenes enn tilfelle var for Narvik og Vesterålen. Kirkenes har også den korteste gjennomsnittlige liggetiden. Det kan være grunn til å anta at utgangspunktet for omstilling i form av å redusere liggedager derfor er lavere i Kirkenes. Justering av arealstandarden for HFP Nye Kirkenes Sykehus etter gjennomgangen er gjennomført, og har gitt en arealreduksjon på 64 kvm netto (dvs. 124 kvm brutto). Dessuten er det som en del av oppfølgingen av SINTEF rapporten gjennomført en egen pasientforløpsanalyse, se omtale av den nedenfor. 3.3 Pasientforløpsanalyse I styringsgruppemøte ble det besluttet å iverksette en pasientforløpsanalyse som grunnlag for vurdering av det fremtidige aktivitetsnivå og dermed også arealbehovet for det nye Kirkenes Sykehus. Resultatet av analysen skal inngå i konseptrapporten for Nye Kirkenes Sykehus. Arbeidet er gjennomført med Hospitalitet as som rådgiver i samarbeid med Sintef teknologi og samfunn for å sikre at det henger godt sammen med tilsvarende analyser knyttet til bl.a. plan for nytt sykehus i Narvik. Det er benyttet i alt 46 forløp basert på ICD10-grupperinger. Pasientforløpsanalysen er gjennomført i samarbeid med en brukergruppe bestående av representanter fra sykehuset og de større kommuner i opptaksområdet, dvs. Overordnet brukergruppe supplert med representanter for Sør-Varanger kommune og Vadsø kommune. Det er avholdt to møter med brukergruppen. Nedenfor foretas en sammenligning av pasientforløpsanalysens resultater med HFP av desember Liggedager i pasientforløpsanalysen er oppdelt i liggedager knyttet til normale senger, tung overvåkning og hotell. Kapasitetsbehovet blir (normalsenger dekker her også rehabilitering og hotellsenger): Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 29

30 Tabell 8. Beregnede liggedager og sengekapasitet etter gjennomført pasientforløpsanalyse Liggedager Utnyttelse i % Senger Normale senger *) ,5% 51,7 Tung overvåkning % 5,1 Hotell % 7,5 I alt ,3 *) Inkl. tillegg på 1200 liggedager til rehabilitering Utnyttelsesgraden for normale senger er satt til 82,5 %. I HFP av desember 2009 varierte utnyttelsesgraden fra 80 % - 85 %. Sengebehovet basert på pasientforløpsanalysen blir på dette grunnlag 64 senger, hvilket er fire senger mindre enn de 68 som tidligere er forutsatt i HFP (jf HFP av desember 2009). Antall dagopphold i pasientforløpsanalysen sammenlignet med HFP er følgende: Tabell 9. Beregnede dagopphold i HFP og etter gjennomført pasientforløpsanalyse HFP Pasientforløpsanalysen Dagopphold Antall dagopphold økes med ca i forhold til HFP. Ut fra at det er beregnet ca medisinske og ca kirurgiske dagopphold, er det samlede beregnede behov for dagplasser teknisk beregnet til 15. Det regnes her med 200 dager pr. år og 6 timers opphold til medisinske dagpasienter og 4 timer til de kirurgiske. Disse forutsetningene er de samme som i HFP. I HFP var det teknisk beregnet behov for 10 plasser, mens 12 plasser i praksis ble planlagt. Basert på den behovsfremskrivning som nå er gjort foreslås det på denne bakgrunn å etablere i alt 16 plasser, dvs. en øking med 4 plasser i forhold til HFP. Antall polikliniske konsultasjoner i pasientforløpsanalysen er sammenlignet med HFP følgende: Tabell 10. Beregnet antall polikliniske konsultasjoner i HFP og etter gjennomført pasientforløpsanalyse HFP Pasientforløpsanalysen Poliklinikk, somatikk Pasientforløpsanalysen resulterer i en økning på ca konsultasjoner. Årsaken til denne forskjellen er i hovedsak forbedret registreringspraksis konsultasjoner resulterer i et beregnet kapasitetsbehov på 17 rom. Det regnes her med 220 dager pr. år, 45 minutter pr. konsultasjon og 6 timer pr. rom. I HFP av desember 2009 var det forutsatt 22 polikliniske rom (for somatikk). Antall rom er her redusert til 20 rom, som også er innarbeidet i revidert HFP av oktober Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 30

31 3.4 Driftsøkonomisk analyse Det er i siste del av konseptfasen gjennomført en driftsøkonomisk analyse. Denne analysen viser potensialet for innsparinger både knyttet til drift av kjernefunksjonen, og til drift av bygget. Denne vurderingen følger i hovedtrekk oppsettet fra veilederen for driftsøkonomiske vurderinger 6. Det er noen tabeller fra veilederen som ikke er med da disse ikke er aktuelle i dette prosjektet, eller omhandlet uten å være satt opp i egen tabell. Dette gjelder nye funksjoner (her er bare en slik funksjon, som gjelder økt kapasitet til rehabilitering, og den er inkludert), IKT grunnmodell, PACS og talegjenkjenning (her er talegjenkjenning omhandlet i dokumentet), og automatiske transportsystemer (som ikke er planlagt i det nye sykehuset). Hovedresultatet av analysen framgår av tabellen nedenfor. Innsparingen er basert på et utgangspunkt med drift i balanse. Tabell 11. Driftsinnsparinger ved nybygg Type innsparing Mill kr Kjernevirksomheten 21,8 FDV 1,9 SUM 23,7 Avslutningsvis omhandles plan for gevinstrealisering. 6 Forslag til veileder til behandling i kompetansenettverket for sykehusplanlegging Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 31

32 4 Sammendrag av hovedprogram utstyr og overordnet teknisk program 4.1 Hovedprogram for utstyr Hovedmålsettingene for utstyrsprosjektet er: Utruste de berørte funksjonene med moderne, effektivt utstyr (nyanskaffelser) som i kostnad og kapasitet er tilpasset denne helseinstitusjonen på et nivå som minst viderefører dagens utstyrsstandard ved Kirkenes sykehus Sikre at utstyr som anskaffes er sikkert/sertifisert, brukervennlig og miljøvennlig Sikre ansatte i driftsorganisasjonen medvirkning i valg av teknologi og løsninger Få til sambruk av teknologi/utstyr der det er mulig. Kirkenes sykehus er, og skal fortsatt være, et lokalsykehus. Utstyret som skal anskaffes må gjenspeile de funksjoner som sykehuset skal ivareta. Det vil derfor ikke være aktuelt med anskaffelse av høyspesialisert eller eksperimentelt medisinsk teknisk utstyr, men planlegges for utstyr med kjent teknologi. I dette prosjektet vil det være viktig å ha oppmerksomheten på den teknologiske utvikling innen bildediagnostisk utstyr og laboratorieutstyr, samt utviklingen mht integrering mellom medisinsk teknisk utstyr og IKT-teknologi/EPJ. Hovedfasene i utstyrsprosjektet etter at HPU er utarbeidet, er: Gjennomføring av forprosjekt brukerutstyr Gjennomføring av detaljprosjekt brukerutstyr Anskaffelse av brukerutstyr Mottak og kontroll og overtakelse av brukerutstyr Opplæring og idriftsetting av utstyret. Videre i HPU omhandles koordinering mellom prosjektering og utstyrsplanlegging, HMS og avhengighet mellom bygg- og utstyrsplanlegging. HPU avsluttes med et kostnadsoverslag. På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegningen bare i begrenset grad bygges på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til nytt sykehus i Kirkenes. Kostnadsoverslaget i hovedprogram utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene i konseptrapporten og fra HFP-arbeidet. Det er lagt til grunn at Nye Kirkenes sykehus skal være et lokalsykehus med hovedsakelig de samme funksjoner og kapasiteter som i dag. For å beregne bruttobehov for brukerutstyr, er det gått ut fra den foreløpige romoversikten med en erfaringsmessig bruttokostnad per romtype. Videre er sykehusets vurdering av behov for utskifting av kostbart medisinsk teknisk utstyr benyttet. Dette er sammenholdt med erfaringstall for utstyrskostnader fra andre sykehusprosjekt. I vurderingen av verdien av overflyttbart utstyr, er det for medisinsk teknisk utstyr tatt utgangspunkt i medisinsk teknisk avdelings utstyrsregister med innkjøpsår og innkjøpsverdi. Videre er det gjort en kort befaring på de mest utstyrstunge avdelingene ved sykehuset. For andre Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 32

33 brukerutstyrsgrupper er det gjort vurderinger av gjenbruksgrad i hovedsak basert på erfaringstall fra andre sykehusprosjekt. Dette er det nærmere redegjort for nedenfor. Når det foreligger oversikt over rom og romfunksjonsprogram for det nye sykehuset, vil det bli utarbeidet lister over behov for brukerutstyr i rom, brutto utstyrslister. Først når dette arbeidet er gjort, vil prosjektet ha et sikrere grunnlag for budsjettering av kostnader knyttet til brukerutstyr. Følgende hovedstrategi for gjenbruk er lagt til grunn: Ikke medflytte større fastmontert utstyr som bildediagnostisk utstyr, fastmonterte operasjonsbord, operasjons- og undersøkelseslamper, større analysemaskiner på laboratoriet Medflytte mest mulig av mobilt utstyr, som ultralydapparat, endoskoputstyr, undersøkelsesbenker og alle typer småutstyr så fremt ikke nye bygningstekniske eller datatekniske systemvalg gjør gjenbruk umulig. Ut fra dette er det en gjenbruksandel på 28 %. I HPU er det kommet fram til følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr: Tabell 12. Kostnadsoverslag brukerutstyr Samlet kostnadsoverslag brukerutstyr i mill. kr. Brutto utstyrskostnad, eks. mva. Netto utstyrskostnad, eks. mva. Administrasjon (10 % av brutto), eks. mva. Netto kostnadsoverslag, eks. mva Mva. 25 % Netto kostnadsoverslag, inkl. mva 110 mill. kr. 79 mill. kr. 11 mill. kr. 90 mill. kr. 22 mill. kr. 112 mill. kr. Dette innebærer nyanskaffelse for ca. 80 mill. kr eks mva., som sammen med mva. og administrasjonskostnader knyttet til anskaffelsene gir vel 110 mill kr. 4.2 Overordnet teknisk program Formålet med overordnet teknisk program (OTP) er å legge de overordnede føringer for eiers og brukers funksjonskrav til bygnings- og installasjonstekniske løsninger i det nye sykehuset, og programmet skal være retningsgivende for den videre programmering og prosjektering. Alle aktører i prosjektet har ansvar for å ivareta kostnadsstyrt programmering, prosjektering og utførelse. Funksjonalitet og kostnadsrammer må ivaretas i tråd med intensjonene i overordnet teknisk program. Nye Kirkenes sykehus skal ved i idriftsetting ha en oppdatert teknologisk standard som balanserer sikker, utprøvd teknologi og tilstrekkelig fremtidsrettet teknologi innenfor prosjektets Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 33

34 kostnadsramme. Sykehusets medisinske og tekniske standard skal bidra til å oppfylle Helse Nord RHF s samlede strategi for helsetjenester. Det er viktig at nybygget dekker det medisinske behovet både funksjonelt og teknisk slik at virksomhetskostnadene, klinisk og bygningsmessig, blir optimale for å minimalisere de totale kostnader (investeringskostnader/driftskostnader). Optimale løsninger for: Virksomheten (medisinsk, teknisk) Arealeffektivisering Innemiljø/arbeidsmiljø Ytre miljø Akseptabel risiko og sårbarhet. Energibruk og energiproduksjon. Alle slike vurderinger skal gjøres ut fra en livsløpsbetraktning basert på NS 3454 hvor følgende skal tas med i vurderingen: Investeringskostnader Forvaltningskostnader Driftskostnader (medisinsk og teknisk) Vedlikeholdskostnader (vedlikehold og utskiftninger) Utviklingskostnader. I OTP legges det mye vekt på at tekniske løsninger skal betjene virksomhetens behov og bidra til god investerings- og driftsøkonomi, samt bidra til sikkert og godt miljø for pasienter, pårørende og ansatte. Derfor gis det retningslinjer for arbeid med kost/nytteanalyser og LCC-beregninger (life cycle cost) for å optimalisere investeringskostnader mot driftsøkonomiske effekter, inklusive effekter for den kliniske drift. Videre kreves det foretatt ROS-analyser (risiko og sårbarhet) i en rekke planleggingsoppgaver, for å sikre at sykehusets tekniske løsninger har tilstrekkelig sikkerhet og kapasitet. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for å ivareta indre og ytre miljø. Som supplement til miljøoppfølgingsprogrammet må det utarbeides en miljøplan for byggeperioden. Denne må imøtekomme sykehusets miljøpolicy. For å ivareta det indre miljø stilles en rekke krav til materialer og løsninger for å oppnå et best mulig innemiljø. Også hensyn til det ytre miljø vektlegges, og det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram som skal understøtte virksomhetens miljøpolicy og driftens miljøplan og for å imøtekomme kravene i Grønn stat. Det blir derfor en rekke krav til utslipp, støy, avfallshåndtering og håndtering av spesialavfall. I byggefasen vil det også bli stilt krav til vern av det ytre miljø. Byggets utforming med trafikk- og planløsninger samt plassering av funksjoner, er vesentlig for å lykkes med et hus for effektiv og sikker drift og med gode pasient- og arbeidsmiljøer. Dette er elementer som skal bearbeides gjennom hele planprosessen. Det blir også stilt krav til bygningsmessige og tekniske løsninger som ivaretar fremtidens krav til endringer. Bygget må derfor ha nødvendig generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Slike krav må Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 34

35 imidlertid avveies mot investeringskostnader slik at ikke kostnadsrammen trues og slik at det ikke overinvesteres på en ulønnsom måte for en ukjent fremtid. I OTP stilles en rekke funksjonskrav til de tekniske anlegg, både generelle krav for å oppnå riktig kvalitet og nødvendig sikkerhet og kapasitet, samt spesielle krav for en rekke rom med spesielle funksjoner som operasjon, laboratorier, isolater og radiologi. Særlig hygiene og vern mot smitte er viktige utfordringer i denne forbindelse. Eksempel på dette er at tekniske hovedrom for elektro (hovedfordelinger, SHKR), hovedrom VVS samt hovedføringsveier skal ha reservekapasitet på 30 % ved ferdigstillelse. Installasjoner som for eksempel aggregater, kanaler, rør, tavler etc. skal også ha 30 % reservekapasitet. Sykehusets brannvernstrategi skal legges til grunn for utforming av bygninger og teknikk. Det skal legges til grunn den samlede brannbegrensning og evakueringsplan for sykehuset. Spesielt gjelder dette forhold knyttet til bygningsmessige løsninger, materialvalg, tekniske løsninger, røykevakuering, varsling, slokking etc. I tillegg til gjeldene forskrifter skal det legges vekt på løsninger som reduserer risikobildet. Bygninger skal planlegges slik at pasienter, besøkende og ansatte hurtig kan evakueres. Brannbegrensende tiltak skal prioriteres. En annen, stor utfordring for et moderne og effektivt sykehus, er å ha en god infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kravene til IKT-anlegg er derfor omfattende dokumentert i OTP, slik at de tekniske anlegg gjør det mulig for virksomheten å ta i bruk alle applikasjoner som kan tenkes i et sykehus. Det gjelder også pasienters tilgang til informasjon, kommunikasjon og underholdning via internett og intranett. Gjennom god infrastruktur for IKT, kan vesentlige deler av sykehusets virksomhet effektiviseres. Det gjelder både klinisk drift og administrative oppgaver, og det gjelder ikke minst forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Krav til FDV-dokumentasjon er derfor innarbeidet i OTP, og det er lagt til rette for omfattende bruk av nettbasert drift. Som følge av krav om et miljøriktig sykehus, drøfter OTP hvordan sykehusets energibehov skal dimensjoneres og løses. For det første gis det retningslinjer for energiøkonomisering, der de som planlegger må ivareta en rekke tverrfaglige oppgaver for å finne optimale løsninger. For det andre tar OTP opp ulike måter å løse energibehovet på. Sykehuset har utredet etablering av varmepumpeanlegg, men en ekstern leverandør har under utredning etablering av fjernvarmeforsyning. Dermed blir dette et viktig utredningstema i planleggingen videre, i samarbeid med Ennova. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 35

36 5 Organisasjonsutvikling, samhandling og nye arbeidsmåter 5.1 Prosess Det har vært en egen arbeidsgruppe, oppnevnt blant overordnet brukergruppe (jf. kap 2.6) som har vurdert organisasjonsutvikling og nye arbeidsmetoder i nytt sykehus. Arbeidsgruppen har bestått av: Rita Jørgensen Martin Methi Solveig Wilhelmsen Geir Braathu Helge Søndenå Tadeusz Tyszkiewicz Solveig Nilsen Klinikk Kirkenes (leder) Brukerrepresentant Klinikk psykisk helsevern og rus Klinikk prehospitaletjenester Klinikk Kirkenes Klinikk Kirkenes Hovedverneombud Klinikk Kirkenes Det har vært innhentet synspunkter fra sykehuset for øvrig der det har vært behov. Det har vært avholdt 6 møter i perioden Klinikksjef klinikk Kirkenes har vært fortløpende informert, gitt sine innspill og gitt sin tilslutning til det endelige resultatet av gruppens arbeid. Overordnet brukergruppe har hatt materialet til gjennomlesing og mulighet for å gi kommentarer. 5.2 Innledning Organisasjonsutvikling, samhandling og nye arbeidsmåter tar for seg utfordringene ved å drive sykehuset i dagens bygg, hva som er hovedprinsippet for organiseringen i Nye Kirkenes Sykehus og til slutt helhetlig pasientforløp og samhandling. Nye Kirkenes Sykehus skal være tilrettelagt for best mulig pasientbehandling og best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det skal legges opp til et godt møte mellom pasienter, pårørende og helsearbeidere. Alle pasienter skal tas imot på en effektiv og målrettet måte. Målet er at pasientene skal få god service, tidlig utredning og sykehusopphold som ikke blir unødvendig lange. Organisasjonsutvikling og nye arbeidsmetoder vil ta utgangspunkt i prosesser med pasienten i fokus, der rask diagnostikk og utredning er et sentralt mål. Kirkenes sykehus vil tilstrebe et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for den enkelte pasient og sikre at de opplever god service, sammenheng mellom informasjon, utredning og behandling, basert på deres behov. Dette vil sykehuset gjøre gjennom kontinuerlig å evaluere og tilpasse pasientforløpene. For å sikre effektive behandlingsforløp for pasientene vil Nye Kirkenes Sykehus skille mellom øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet, dag- og heldøgns behandling. Gjennom ide- og konseptfasen har det vært et mål å integrere psykisk helsevern, rus og somatikk. I det videre arbeidet skal det legges særlig vekt på helhetlige pasientforløp og samhandling internt i sykehuset og med eksterne samarbeidspartnere. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 36

37 5.3 Hva er utfordringene ved å drive sykehuset i dagens bygg Gammel bygningsmasse Dagens bygningsmasse er preget av en til dels gammel bygningsmasse, der standarden på de fasiliteter som tilbys pasienter og ansatte ikke oppfyller dagens krav. Da sykehuset ble bygd var det langt flere heldøgnsavdelinger enn slik det fremstår i dag. De siste 20 årene har dreiningen vært fra sengeavdelinger til poliklinisk og dagkirurgisk virksomhet. Det som opprinnelig var pasientrom er senere omdisponert til poliklinikk arealer eller kontorer. Eksempelvis var 4. etasje i øst fløyen tidligere en avdeling med 29 kirurgiske senger (1993). Lokalene har vært brukt til ulike formål etter flytting av kirurgisk sengepost til 1. etasje. Lokalene i 4. etasje er ved siste endring omdisponert til gynekologisk poliklinikk, pasienthotell og kontorer. I ombygningsprosessene er arealene brukt slik de opprinnelig var med mindre justeringer. Sengepostene har fortsatt samme struktur som da sykehuset ble bygget med fire-, to- og ensengsrom. Ensengsrommene har egen dusj og toalett, mens øvrige rom har ett toalett og en dusj per 4 senger. Toalett og dusj tilknyttet pasientrommene er ikke tilpasset rullestolbrukere eller pasienter med hjelpebehov. Pasienter med behov for assistanse må benytte det ene felles toalett/dusj i korridor Informasjonssikkerhet Ivaretakelse av pasienters informasjonssikkerhet er en utfordring når pasienten ligger på to- eller firesengsrom. Selv om ansatte så langt det er mulig tilstreber å gi informasjon en-til-en, forekommer det i dag at det gis informasjon når andre er tilstede. Fra kl 1600 til 0800 og helger/høytider er venterom for legevakt i inngangen til akuttmottak. Dvs. at verken de som sitter og venter på time på legevakten, de som skal inn med ambulanse til akuttmottaket, eller de som kommer fra postoperativ avdeling er skjermet for hverandre Transport Byggets generelle utforming og transportveier mellom avdelinger er uhensiktsmessig. Transportveiene er ikke skjermet, slik at pasientene kan oppleve å møte besøkende på vei fra operasjonsenheten til intensiv eller avdeling. Mange opplever dette som en belastning. Transportveien fra operasjon til intensiv ble forverret etter flytting av intensiv fra 3. til 1.etasje Ventilasjon Ventilasjonsanlegget er gammelt og tildels meget dårlig. Dette medfører dårlige arbeidsforhold for ansatte og dårlig oppholdsforhold for pasientene. Dårlig inneklima blir tatt opp i de årlige vernerundene i avdelingene. Utbedring av ventilasjonsanlegget er ikke gjort i påvente av det nye sykehuset. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 37

38 5.3.5 Helse, miljø og sikkerhet for ansatte Ansatte opplever det som belastende å kjøre senger med pasienter til og fra undersøkelser. Mange av rommene er trange, slik at det er liten arbeidsplass for den enkelte pleier. Dette gjelder spesielt trange dusjer og toaletter som medfører dårlige ergonomiske arbeidsforhold for ansatte. De senere års økte krav til dokumentasjon har ført til økt behov for dataarbeidsplasser. Dette har ikke vært mulig å løse tilfredsstillende, da bygget ikke gir mulighet for tilstrekkelig oppgradering i henhold til behov. Dagens sykehus har ikke kantine. Det betyr at ansatte avvikler pauser i lite egnede rom, som har blitt omgjort til pauserom gjerne kombinert med annen virksomhet. Disse utfordringene er belyst i vernerunder de siste årene. Mange av utfordringene er satt på vent i påvente av nytt sykehus der disse vil bli ivaretatt Fleksibilitet Dagens sykehus gir liten fleksibilitet i samhandlingen mellom de ulike avdelingene. Samarbeid mellom somatikk, habilitering/rehabilitering og psykiatri/rusbehandling er en utfordring. Eksempelvis er ambulant rehabiliteringsteam og habiliteringstjenesten lokalisert utenfor hovedhuset. Det vanskeliggjør bruken av test- og samtalerom inne på sykehuset. Det skaper også avstand mellom ansatte som er organisert i samme enhet. Lagersystemene på sykehuset er gamle. Utstyr oppbevares der det er plass og ikke nødvendigvis der det er hensiktsmessig. Dette gjør at vi i dag har mange lagerplasser av varierende størrelser. Mange små varelager medfører unødvendige kostnader på grunn av at varer går ut på dato (eksempelvis på medisiner og sterilt materiell) alternativet Ved en teknisk oppgradering av dagens sykehusbygg, som 0-alternativet innebærer, vil den problematikken som knytter seg til inneklima, energiforbruk, ergonomi, HMS og lovkrav/forskrifter ivaretas. Bygget vil teknisk sett bli som nytt, men problematikk som omfatter logistikk og fleksibilitet vil ikke løses med renovering. Sett fra et driftsøkonomisk synspunkt vil det derfor fortsatt være utfordrende i forbindelse med arealdisposisjoner og samhandlingsmulighetene mellom de ulike avdelingene. Det vil ikke kunne gjøres besparelser på bemanningssiden i et renovert bygg, spesielt omfatter dette avdelinger som operasjon og intensiv som i dag ligger i hver sin ende av bygget. 5.4 Førende prinsipper i Nye Kirkenes Sykehus Hovedprinsippet i det nye sykehuset er å samle dag og poliklinisk behandling, inkludert laboratoriet og røntgen i 1. etasje. Hovedtyngden av pasientbesøkene er til disse enhetene og tjenesten vil derfor være lett tilgjengelig for pasienter. Akuttenheten inkludert FAM legges til 1. etasje for å ivareta nærhetsbehovet mellom bl.a. operasjon, røntgen og laboratoriet. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 38

39 Heldøgnssengene er alle plassert i sengetun i 2. etasje. En samling av sengene og tilhørende personell vil gi større fleksibilitet med hensyn til samhandling mellom tunene, færre varelager, og kortere transporttid. Slik skissen for det nye sykehuset foreligger, vil det gi en bedre fleksibilitet enn i dagens sykehus. Det planlegges mottak av alle øyeblikkelig - hjelp pasienter og pasienter som overflyttes fra andre sykehus i et FAM. Pasientene blir i dag tatt imot på alle avdelinger. En omlegging av mottaksrutinene vil sikre lik kvalitet på mottaket av pasientene. Et redusert behov for utstyr vil også sannsynligvis bli en positiv konsekvens. Det planlegges at intensiv, postoperativ og FAM organiseres som en enhet og drives med samme personalet. Dette er samme struktur som i dag, men vil være mindre personellkrevende når enhetene er samlet i 1. etasje kontra dagens sykehus der postoperativ enhet ligger i 3.etasje. Ved at intensiv, postoperativ og FAM ligger i umiddelbar nærhet til operasjon og anestesi kan en dra nytte av hverandres kompetanse. Bemanningen kan i langt større grad benyttes på tvers spesielt på natt og i helgene. For å øke pasientsikkerheten og redusere transport av fødende og nyfødte er fødestuene plassert i tilknytning til anestesi, operasjon og intensiv. Fødestuen tilknyttet operasjonsenheten vil kunne redusere antall recusiteringsrom. I planen for Kirkenes Nye Sykehus legges det opp til å endre dagens sengestruktur med avdelinger fordelt på fagområder til sengetun-modell. Tunene bygges opp likt for enkelt å kunne bruke disse fleksibelt uavhengig av hvilken faggruppe pasientene tilhører. Dette vil kunne bidra til at pasienter som flyttes mellom fagområder (eks medisin til fysikalsk medisin og rehabilitering) ikke vil oppleve å bli flyttet til en annen avdeling. For en dement pasient kan dette få betydning for progresjon i behandlingen. For personalet gir likhet i utforming av sengetunene en fleksibilitet ved at de kan jobbe på annet tun uten å få opplæring i plassering av utstyr samt at nærhet også gjør det enklere å bistå hverandre ved behov. Nærhet vil også bidra til at det kan utvikles en felles kultur på tvers av fagområder. Ved å utforme bygget slik det er skissert, vil det være mulig å stenge ett eller flere tun i helger og lavdriftsperioder. Dersom det er behov for isolering av flere pasienter (kohort), vil sengetunmodellen gi muligheter for å enkelt isolere et helt tun. Ved samlokalisering av alle heldøgnsplasser kan sengene benyttes fleksibelt, tunene åpnes og lukkes etter behov. Sengetun-modellen er basert på enerom, noe som gir langt bedre forutsetninger for ivaretakelse av krav til smittevern og personvern for den enkelte pasient. Den bidrar også til et redusert behov for konsultasjonsrom. Et av sengetunene er planlagt disponert som pasienthotell. I forhold til dagens pasienthotell gir en samlokalisering et sikrere tilbud til pasientene. Nærheten til døgnbemannet avdeling bidrar til at det blir lettere for avdelingene å legge inn pasienter på pasienthotellet, slik at pasientene kan behandles på riktig nivå i organisasjonen. I tillegg er det enkelt varig eller midlertidig å gjøre om rom fra heldøgnssenger til pasienthotellrom og motsatt. Samling av poliklinikkene er viktig for en bedre utnyttelse av arealene. En samling av disse vil redusere behovet for antall venterom, funksjonsutredningsarealer og lager. Det vil bli enklere å utveksle erfaringer og dra nytte av hverandres kompetanse. Klinikk Kirkenes og Klinikk for Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 39

40 psykisk helsevern og rus har i flere år jobbet for å få et tettere samarbeid og en samlokalisering er derfor positivt. Lokaler med tilpasset IKT løsninger, spesielt telematikk, vil kunne bidra til å redusere reisekostnader. I det nye sykehuset legges det opp til en sentralisering av skrivetjenestene. Sykehuset mener at en sentralisering vil bidra til sterkere fagmiljø og en mer robust organisering av tjenesten. I det nye sykehusbygget vil det være standardiserte lagersystem for medikamenter og annet forbruksmateriell. Det vil være ett felles lager for sengetunene og ett felles for poliklinikken. Det blir lettere å unngå svinn gjennom at det er færre lagerrom enn i dagens sykehus. Frem mot nytt sykehus vil sykehuset vurdere hvordan lagring og håndtering av medikamenter skal være. Flere sykehus går nå over til ulike former for automatiske løsninger. Dette for å øke kvaliteten av legemiddelhåndteringen ovenfor pasienten samt redusere varebeholdningen og omfang av bl.a. utdaterte varer. En samling av enheter vil bidra til å fremme samarbeid mellom ansatte på ulike fagområder. Slik nærhet vil kunne redusere usikkerheten de ansatte i dag opplever ved å arbeide med andre pasienter. Dagens etablerte skillelinjer blir borte og en får mulighet til å etablere nye modeller for samhandling. Det vil fjerne mange gamle grenser, gi større trygghet og en mulighet for å skape en felles kultur i Klinikken Kirkenes. 5.5 Organisering i Nye Kirkenes Sykehus Arbeidsgruppen har vurdert organisasjonsmodeller uten at disse er vurdert opp mot helhetlige pasientforløp. Skissen til Nye Kirkenes Sykehus gir muligheter for variasjon av organisasjonsmodell. Dette bidrar til fleksibilitet i forhold til organisering og drift av fremtidens helsetilbud til pasientene i Finnmark. Skisseprosjektet legger til rette for en samling av sengetunene, akuttenheten og poliklinikkene. Dette gir muligheten for færre administrative enheter enn det Kirkenes sykehus har i dag. I Nye Kirkenes Sykehus vil sengeavdelingene omdefineres til sengetun. I denne prosessen kan det være aktuelt å endre lederstruktur ved at flere sengetun slås sammen med felles ledelse. Det samme vil gjelde for poliklinikkene og akutt enhetene. Når det velges en modell med færre administrative enheter, vil poliklinikkene kunne ledes av færre ledere enn dagens organisasjonsmodell har. Operasjon, anestesi, intensiv og FAM er enheter som lettere vil kunne slås sammen til en administrativ enhet når enhetene samlokaliseres. Felles ledelse på operasjonsenheten og anestesienheten med fagstillinger prøves nå ut i operasjonsenheten. I stedet for en leder for hver enhet (operasjon og anestesi) skal avdelingen ledes av en leder med to fagstillinger som deler på stedsfortrederfunksjon. Evalueringen av denne ordningen vil gi klinikken nyttig informasjon om felles ledelse av ulike fagområder. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 40

41 5.5.1 Legetjenesten I forhold til organisering av legetjenesten kan en vurdere færre administrative enheter enn dagens struktur eller beholde samme struktur som i dag Sekretærtjenesten Antall sekretærer vil trolig bli redusert i nytt sykehus, grunnet utviklingen knyttet til talegjenkjenning, samt at en forutsetter at Kirkenes sykehus er fulldigitalisert innen innflytting i nytt sykehus. Sammenslåing av sengepostene til tun-modell vil kunne føre til at antall postsekretærer kan reduseres Ambulansepersonell/FAM/AMK Det er vurdert om ambulansepersonell skal organiseres som en del av bemanningen i FAM. Ordningen utprøves i dag ved klinikk Hammerfest. Deres erfaringer vil danne grunnlag for om eventuell vurdering av lignende i det nye sykehuset. Erfaringer etter samlokalisering/omorganisering av AMK, akuttmottak og intensiv i 2004 viser at det ikke er praktisk gjennomførbart å ha ansvar for AMK parallelt med mottaksfunksjonen. Dette ble ytterligere forsterket etter at felles AMK for hele Finnmark ble etablert i Kirkenes. Det vurderes derfor å etablere AMK som en egen bemannet enhet Andre avdelinger Røntgen, laboratoriet, fysioterapi og ergoterapi vurderes organisert slik det er i dag, så fremt arbeidet med helhetlige pasientforløp ikke viser noe annet. Eventuelle nye trender og utvikling av helsetilbudet i fremtiden vil kunne påvirke denne vurderingen Klinikkstrukturen Enhetene innen Kirkenes sykehus er i fordelt mellom Klinikk Kirkenes, Klinikk Prehospitale tjenester, Klinikk Drift og Klinikk Psykisk helsevern og rus. Organisering av klinikkstrukturen er ikke en del av mandatet til arbeidsgruppen, og kommenteres ikke ytterligere i denne sammenheng. 5.6 Helhetlige pasientforløp og samhandling I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgtjenester som ble lagt ut til høring foreslår Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lovregulere samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene. HOD foreslår at det innenfor spesialisthelsetjenesten blir de regionale helseforetakene som får ansvaret for å sørge for at det etableres samarbeidsavtaler med kommunene i helseregionen, men at det er grunn til å anta at de regionale helseforetakene vil Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 41

42 finne det hensiktsmessig å overlate til helseforetakene å forhandle frem og inngå samarbeidsavtaler på de enkelte fagområdene. HOD foreslår at det lovfestes et minimumskrav om hva som skal inngå i avtalene og at man overlater til partene på frivillig basis ta inn det de måtte ønske av tillegg. De minimumskrav departementet vil foreslå at avtalen skal inneholde er blant annet tiltak for utskrivningsklare pasienter, samarbeidsrutiner, tiltak mot unødvendige innleggelser, faglige nettverk og samarbeid om IKT-løsninger lokalt. Systematisering av helhetlige pasientforløp med pasienten i sentrum vil være det organiserende prinsipp. Sykehuset har som mål at alle pasientgrupper skal ha et etablert behandlingsforløp tilpasset gjeldende struktur. Dette arbeidet er påbegynt. Pasientforløpene er starten på et kontinuerlig forbedringsarbeid med fokus på organisering av arbeidet. Pasientforløpene vil bli evaluert og justert før overflytting til nytt sykehus. For å utarbeide helhetlige pasientforløp vil sykehuset samhandle internt i foretaket, med førstelinjetjenesten, og Universitetssykehuset Nord Norge HF. I arbeidet med helhetlig pasientforløp vil klinikken benytte de erfaringer som er gjort ved UNN. Videre er det gjennomført et arbeid med pasientforløpsanalyser på overordnet nivå, av Hospitalitet as, men i regi av prosjekt Nye Kirkenes Sykehus og Overordnet brukergruppe. Funn fra dette arbeidet vil tas med i det videre arbeidet med pasientforløp. Det forelå per oktober 2010 utkast til intensjonsavtale om samhandling mellom Helse Finnmark HF og Sør-Varanger kommune samt utkast til en intensjonsavtale mellom de to samme parter om felles kjøkkendrift. Dersom det i fremtiden kan være aktuelt å etablere en intermediær avdeling bemannet av vertskommunene eller som et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Øst- Finnmark enten for utskrivningsklare pasienter eller for andre, kan det vurderes om et sengetun skal omdefineres til formålet. I prosjekt Nye Kirkenes Sykehus har prosjektledelsen initiert et samarbeid med vertskommunene hvor en ønsker å vurdere Helseparken i Mo i Rana som modell for samhandlingsarena i nytt sykehus. Sør-Varanger kommune er i startfasen der de ønsker å prøve ut en modell med intermediære senger for å hindre innleggelser i sykehuset. Klinikk Kirkenes har vært i dialog med kommunen for å se om det er pasientgrupper eksempelvis utskrivningsklare pasienter som kunne vært aktuell å overføre til disse sengene. Viktige momenter i prosessene med å etablere helhetlige pasientforløp i Helse Finnmark er å se på bruken av sykestueplassene. Dette er plasser som er et godt tilbud til pasientene desentralisert. Plassene er etablert og drives i ett samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Det er i klinikken etablert sykestuekoordinator (2009), 30 % sykepleieressurs og 20 % lege ressurs. Disse jobber tett med samhandlingskoordinator på foretaksnivå. Det jobbes med å få etablert en praksiskonsulent (lege) for sykestueplassene. Denne stillingen er ment som en ressurs for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i forhold til sykestueplassene. Klinikk Kirkenes har fra tidligere etablert en praksiskonsulent (20 %) som jobber med samhandling innenfor øvrige områder mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Klinikk Kirkenes vil i dette arbeidet se på tilbudet som er etablert på spesialistpoliklinikken i Alta for å vurdere om noe lignende skal etableres i Vadsø, dog i noe mindre målestokk. Klinikk Kirkenes har vært i dialog med Vadsø kommune våren 2010 for å etablere tilbud om dialyse og videreutvikle poliklinikken i Vadsø. Det er enighet mellom Helse Finnmark HF og Vadsø kommune om å samarbeide om å opprette et tilbud om dialyse i Vadsø som planlegges å være i drift fra rundt årsskiftet I denne prosessen er det også planlagt å utvide ambuleringen til Vadsø. I dag er det etablert et tilbud om lysbehandling og ambulering av hudlege. Tidligere Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 42

43 ambulerte nevrolog til Vadsø, dette tilbudet påregnes å være på plass igjen fra høsten På sikt ser klinikken mulighet for å desentralisere ytterligere tilbud til Vadsø ved at våre leger/sykepleiere ambulerer dit. Dette vil Klinikken Kirkenes og Vadsø kommune jobbe videre med. Kirkenes sykehus var først i landet med å benytte telematikk i pasientbehandlingen. I dag er det sendinger ukentlig mot UNN i forbindelse med pasientkonsultasjoner. Dette er et kvalitativt godt tilbud og bidrar til reduksjon i reisekostnader for foretaket. I tillegg til direkte pasientkonsultasjoner benyttes telematikk til møter mellom sykestuene i Vadsø og Båtsfjord i forbindelse med overføring av pasienter. Dette er et tilbud som Nye Kirkenes Sykehus må ta høyde for slik at det etter hvert kan etableres samme tilbudet til øvrige kommuner i Øst-Finnmark som er etablert i Vadsø og Båtsfjord. Telematikksendinger kan med fordel benyttes til utveksling av kompetanse mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og kan være et viktig hjelpemiddel i å bedre samhandling mellom spesialist og primærhelsetjenesten i et fylke med store avstander. Av nye trender i klinikken er Læring og Mestringssentret (LMS) et tilbud Klinikk Kirkenes må videreutvikle. Det vurderes i dag om enkelte pasientgrupper bør få behandling i grupper i stede for enkelt konsultasjoner. Denne vurderingen vil bli gjort i forbindelse med at pasientforløpene skal etableres. Klinikk Kirkenes er i startfasen med å etablere LMS tilbud desentralisert i samarbeid med to kommuner. I arbeidet planlegges det at pasienten får en startpakke på sykehuset. Videre oppfølging skjer i hjemkommunen til pasienten. Dette arbeidet vil danne grunnlag for videre planlegging av tilbud med primærhelsetjenesten i Øst-Finnmark Helse miljø og sikkerhet for ansatte I etablering av pasientforløpene er det viktig å vurdere de ansattes arbeidsforhold. Dette gjøres ved at alle yrkesgrupper som bidrar i hvert pasientforløp er med når nye forløp utarbeides. Her vil ansatte kunne bidra med sin kompetanse og erfaring for å sikre at deres arbeidsforhold blir i varetatt i henhold til gjeldende regelverk. 5.7 Overordnet tilnærming til realisering av ny organisasjonsmodell og nye arbeidsmetoder Ansvar Klinikksjef Klinikk Kirkenes vil ha det overordnede ansvar for å sikre at planlagte prosesser startes og gjennomføres i tråd med de føringene prosjektet har skissert. Det forutsettes at endringer i organisering blir gjort i henhold til Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (Arbeidsmiljøloven) og Hovedavtalene. Pasientforløpsarbeidet er sentralt i denne sammenheng. Pasientforløpsanalyser vil gjennomføres i konseptfasen og vil danne grunnlaget for videre arbeid. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 43

44 5.7.2 Tidsperspektiv Noen av tiltakene som er skissert ovenfor og i hovedfunksjonsprogrammet er ikke mulig å gjennomføre før innflytting i Nye Kirkenes Sykehus. Utarbeidelse av helhetlige pasientforløp startet i mars Nødvendige endringer basert på resultat fra pasientforløpsarbeidet vil bli implementert fortløpende. Når det nærmer seg innflytting i nytt sykehusbygg vil pasientforløpene evalueres og tilpasses ny struktur. Klinikk Kirkenes skal slå sammen kirurgisk og medisinsk avdeling i helgene høsten Erfaringer fra sammenslåingen vil tas med i pasientforløpsarbeidet og danne et erfaringsgrunnlag for samdrift mellom medisinsk og kirurgisk enhet. Skisserte innsparingseffekter vil bli vurdert løpende og realisert før innflytting i nytt bygg der det er mulig. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 44

45 6 Tomteutredning og tomtevalg 6.1 Innledende tomteutredning Det er ikke åpenbart at et nytt sykehus mest hensiktsmessig kan plasseres der eksisterende sykehus ligger i dag. Tvert imot er det mange forhold som taler for lokalisering av nybygg et annet sted. Særlig er den eksisterende tomtens begrensninger og sykehusets beliggenhet i forhold til trafikk og tilgjengelighet, temaer som gjør det aktuelt å vurdere en ny lokalisering. På denne bakgrunn har Helse Finnmark HF gjennomført en utredning om lokalisering av et nytt sykehus i Kirkenes, og denne rapporten er et ledd i utredning og beslutning om dette spørsmålet. De alternativene som har vært vurdert, er altså følgende, se luftfoto nedenfor: A. Ved nåværende sykehus på Prestøya B. Ved oppfylling i Prestøybukt C. Førstevannslia D. Tredjevannslia E. Ved Hesseng F. I sentrum G. Ved Lokstallen H. Andrevann. Figur 5. Vurderte tomteområder Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 45

46 Følgende åtte hovedkriterier er lagt til grunn for vurderingene, med noen underkriterier som forklaring av innholdet: 1. Tomtens funksjonelle egnethet - størrelse, form, utvidelsesmuligheter, topografi, sol og utsikt 2. Tomtens tilgjengelighet - overordnet nærhetsbehov - tilgjengelighet for ambulanse - tilgjengelighet for bruker/publikum, ansatte - nærhet til personalboliger - nærhet til andre tjenester og samarbeidspartnere 3. Tomtens miljømessige og tekniske egnethet - grunnforhold - teknisk infrastruktur og forsyning - mulighet for tilknytning til fjernvarme, evt. varmepumpe - veitilknytning - lokalt klima - støy og støv 4. Eierforhold og alternativ bruk - eierforhold - alternativ bruk, andre interessenter 5. Planstatus - status i forhold til Plan- og bygningsloven 6. Økonomi og tidsaspekter - prosjektkostnader selve bygget - kjøp av tomt - tomtekostnader tilrettelegging - personalboliger - tidsaspekter - risikovurdering, usikkerhet i kostnadsbildet 7. Landskap - utbyggingens betydning for landskapet (omgivelsene) - landskapskvaliteter for sykehuset (for medarbeidere, pasienter og besøkende) 8. Stedsutvikling - Hvilken betydning plassering av sykehuset har for utvikling av Kirkenes sentrum. Utgangspunktet er at en god plassering for byen, også vil være hensiktsmessig for sykehuset og gi god tilgjengelighet for byens befolkning. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 46

47 - Det er et nasjonalt mål at transportbehov begrenses. Kriteriene ble vektet om lag likt. I evaluering av tomtealternativer er det benyttet to illustrasjoner som viser mulige utbyggingsmønstre: 1. En kompakt versjon som har lagt til grunn stipulert areal fordelt på to etasjer. Det er lagt inn noen små atrier i volumet. Nødvendige utearealer er ikke medtatt. 2. Forprosjekt for sykehuset i Stokmarknes i Vesterålen er vist, med skjematisk areal for adkomst og varemottak. Nybygget der har litt mindre areal enn forutsatt for Nye Kirkenes sykehus ( kvm brutto nybygg samt at rundt 5000 kvm eksisterende bygg benyttes). På grunnlag av evalueringsrapportens analyse har styringsgruppa og styret i Helse Finnmark HF behandlet saken. Tomten ved Tredjevann ble valgt som grunnlag for utarbeidelsen av skisseprosjekt. Det ble i tillegg fra Helse Nord RHF sin side bedt om en tilleggsutredning. Denne tilleggsutredningen gjengis i fortsettelsen. 6.2 Bakgrunn for tilleggsutredningen Helse Nord, ved administrerende direktør Lars Vorland, tilrår i styresak Helse Finnmark Kirkenes føringer for planlegging av eventuelt nybygg at alle vesentlige forhold ved tomtevalget for Kirkenes fremlegges som en del av konseptfaserapporten. Det beskrives i saksframlegget følgende punkter som ønskes utredet for valgte tomt: Plan/eierforhold By tettstedsutvikling Tomteforhold/ infrastruktur teknisk Tomteforhold/ infrastruktur økonomisk Anleggsfasen konsekvenser for omgivelsene Transportkostnader Sykehusfaglige forhold I tillegg bes det om at det gjøres nødvendige avtaler med Sør-Varanger kommune om at valgte tomt vil bli gjort tilgjengelig for Helse Finnmark, dersom nybygg blir et alternativ som skal videreføres. Videre skal det utredes alternative anvendelser av eksisterende anlegg, herunder alternativt salg, riving, eller utleie. Konseptrapporten skal redegjøre for prosessen for tomtevalget og gi en samlet oversikt over praktiske og økonomiske konsekvenser av valgt tomt. Det vises forøvrig til: Styresak Helse Finnmark Kirkenes føringer for planlegging av eventuelt nybygg Utredning om tomtevalg, versjon SG NKS, styret for HF Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 47

48 Det gjøres oppmerksom på at tidligere utarbeidet rapport Utredning om tomtevalg, versjon 2, inneholder deler av de etterspurte utredningspunktene. Disse er likevel gjentatt i dette dokumentet for å svare direkte på oppgaven gitt av Helse Nord. 6.3 Alternativ 1 Utbygging ved Tredjevannslia Generell beskrivelse - kort Alternativ 1, utbygging ved Tredjevannslia, innebærer en utbygging øst for E6 på veien inn mot Kirkenes. Tilgjengelig tomteareal er ikke angitt, men anses å være tilstrekkelig. Tomten er relativt flat, med en høydevariasjon på ca. 5 meter innenfor et forventet fotavtrykk foret nytt sykehusbygg. Prestøya Førstevann Tredjevann Figur 6. Kartskisse over Kirkenes Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 48

49 Figur 7. Kompakt versjon, mulig utforming av nytt sykehus i Tredjevannslia. Tomten er godt egnet til et sykehus av forventet størrelse, og den vil ha gode utvidelsesmuligheter etter utbygging. Sykehuset kan plasseres vakkert i landskapet og det kan etableres gode uteområder. De generelle landskapskvalitetene er meget gode Plan/eierforhold Tomtens eier er ikke angitt. Det foreligger ingen kjente planer for utnyttelse av tomten. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til landskap, naturvern og friluftsliv. For øvrig er området uregulert By/tetthetsutvikling Tomten ligger relativt langt utenfor Kirkenes sentrum og vil således være mindre tilgjengelig for befolkningen i Kirkenes sammenlignet med dagens sykehus. For befolkningen ved Hesseng er imidlertid tilgjengeligheten god. Det må etableres ny avkjøring fra E6 og ny vei til sykehustomten. Plassering her er langt utenfor byen Kirkenes. Det vil oppstå transportbehov for alle transporter. Plasseringen anses som mindre heldig i forhold til stedsutvikling i kommunen. Sykehuset vil bli en isolert funksjon utenfor byen. I tilknytning til Kirkenes sykehus finnes det i dag ca. 130 boenheter, i tillegg til et hybelhus. I tomteutredningen legges det til grunn for tomtealternativene at hovedmengden av personalboliger skal ligge på Prestøya. For personell som må bo nær sykehuset pga bl.a. vaktordninger vil det være et behov for etablering av sykehusnær bolig, anslått til ca kvm. Dette tilsvarer ca boliger på kvm. Disse vil da være nødvendig å kjøpe eller bygge. Netto Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 49

50 investeringskostnad for dette vurderes til 16 mill kr, som er en økning på 9 mill kr sammenliknet med nødvendig opprusting av tilsvarende areal for eksisterende boliger Tomteforhold/ infrastruktur - teknisk Tomten består av fjell og det er ikke grunn til å tro at det foreligger spesielle fundamenteringsproblemer. Tomten ligger utenfor Kirkenes og kan ikke tilknyttes eksisterende teknisk infrastruktur. Tilknytning til teknisk infrastruktur er beskrevet i Skisseprosjektet Tomteforhold/ infrastruktur - økonomisk Tomten kan bebygges uten særlige ekstrakostnader ut over etablering av teknisk infrastruktur og nye veier. Disse forhold antas imidlertid ikke å påvirke mulig byggestart. Norconsult har vurdert investeringskostnader for de ulike tomtevalgene 7. For alternativet ved Tredjevannslia vil det måtte påregnes kostnader for etablering av teknisk infrastruktur, som vei og tilknytning til ordinær forsyning. Til sammenlikning med ordinære tomtekostnader vurderes det derfor på denne tomten å bli en merkostnad på rundt 29 mill kr Anleggsfasen konsekvenser for omgivelsene For beboere ved Hesseng vil det kunne bli en opplevelse av noe forstyrrelse under opparbeidelse av tomt og bygningsmasse. Tomten ligger likevel i område uten direkte tilknytning til privat- eller næringsbolig og vil dermed stille friere til å benytte tomten for lagring, anleggskontor, transport m.m. uten at dette forstyrrer eksisterende bebyggelse Transportkostnader For tomtealternativene vurdert i forbindelse med nytt Kirkenes sykehus vil ikke transportkostnader være relevant for endelig tomtevalg. Herunder er kostnader forbundet med bl.a. ambulansetransport, servicebiler, ordinær privattransport (for ansatte og pårørende), kollektivtransport (evt. ny investering ikke medtatt). For tomtealternativ 1, Tredjevannslia vil transportkostnader være tilnærmet i lik størrelse som for de øvrige alternativene. Norconsult as har utført en trafikkanalyse hvor tilknytning/kryssløsninger for både sykehuset og Slambanken er vurdert i forhold til trafikkbildet som er synliggjort. I tillegg er gang- /sykkelveiforbindelse langs E6 mellom sykehuset og Kirkenes-/Hessengområdet vurdert. Oppsummering trafikale konsekvenser: 7 Notat vedrørende teknisk infrastruktur i forhold til fire alternative tomtelokasjoner for Nye Kirkenes sykehus, Norconsult Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 50

51 Endret lokalisering av sykehuset påvirker hovedsakelig gjennomgangstrafikken i Kirkenes sentrum ved at denne reduseres. Utover dette har flyttingen av sykehuset lite å si for trafikkbelastningen. Utbyggingen av nytt boligområde ved Skytterhusfjellet vil generere betydelig trafikk. Utbyggingen av Slambanken vil generere moderat trafikk. Det er antatt at trafikken til/fra området i hovedsak vil belaste veinettet sørover ved etablering av atkomst i nord og østover/sørover/nordover mot Kirkenes sentrum ved etablering av atkomst i sør. Trafikken til/fra Slambanken vil derimot omfatte en betydelig andel tungtrafikk. Oppsummering kryssløsning og gang-/sykkelveiforbindelse: Det anbefales at avkjøringen til nytt sykehus fra E6 etableres med rundkjøring. Den mest gunstige løsningen med hensyn til g/s-veg vil være å koble gangvei fra sykehuset mot gangvei på vestsiden av E6 ved å anlegge en kulvert under E6 og jernbanen rett nord for avkjøringen til sykehuset. Denne løsningen vil være kostbar, men bør vurderes nærmere. Øvrige løsninger for g/s-vei i tilknytning til sykehuset vil innebære omveg for de gående og syklende. Forøvrig vises det til trafikkanalysen av som er et vedlegg til skisseprosjektrapporten Sykehusfaglige forhold Sykehusfaglig problemstillinger som; rekruttering, utdanning, beredskapsløsninger, tilgjengelighet for publikum (pasienter og pårørende), ambulanse- og pasienttransport vil for de ulike tomtealternativene være tilnærmet like. 6.4 Ny mulighet for tilgang på tomten ved Andrevann Tidlig i konseptfasen ble det igangsatt en utredning om lokalisering av nytt sykehus, og det ble vurdert en rekke alternativ i området mellom Kirkenes og Hesseng. Styret konkluderte underveis med at en aktuell tomt ved Tredjevann skulle legges til grunn for konseptfasen. Senere er det i sluttfasen av arbeidet med konsept på nytt blitt aktualisert et tomtealternativ ved Andrevann. Dette alternativet innebærer en rekke fordeler sammenlignet med Tredjevann, og hovedårsaken til at Andrevann ikke ble foretrukket i utgangspunktet, var konkurrerende arealbruk i det aktuelle området ved Andrevann. Denne situasjonen med konkurrerende arealbruk synes nå å finne en løsning ved frivillig overdragelse av rettigheter til grunn innenfor økonomisk akseptable vilkår, slik at Helse Finnmark kan få tilgang til nødvendig areal for et nytt sykehus i det aktuelle området. Prosjekteringsgruppen har utredet fordeler og ulemper for en plassering ved Andrevann (notat PGL ), sammenholdt med lokalisering ved Tredjevann. Prosjekteringsgruppen ser to alternative plasseringer i det aktuelle området ved Andrevann, og begge disse er noenlunde likeverdige ved en sammenligning med Tredjevann. Fordelene ved lokalisering til Andrevann sammenlignet med Tredjevann, kan oppsummeres slik: Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 51

52 En mer hensiktsmessig lokalisering i forhold til pasienters og ansattes bosettingstyngdepunkt, særlig relatert til planlagt boligbygging i nærområdet. En lokalisering som på en bedre måte understøtter kommunens arealplaner i området, og som muliggjør sterkere medvirkning fra kommunenes side. Opparbeidelse av infrastruktur blir enklere og vesentlig rimeligere, og lokaliseringen vil kunne skape et bedre grunnlag for å etablere fjernvarmeanlegg. Opparbeidelse av tomt ved Tredjevann ble i utredningen om tomtealternativer anslått å koste i størrelsesorden 29 mill kr. Tilsvarende kostnadsanslag for opparbeidelse ved Andrevann er ikke foretatt, men den tekniske infrastrukturen antas å bli vesentlig rimeligere, i tillegg til at kommunen vil kunne medvirke på en mer aktiv måte. På den annen side antas det at erverv av grunn ved Andrevann innebærer en merkostnad, foreløpig antatt å være i størrelsesorden 14 mill kr. Det kan derfor antas å bli en liten kostnadsgevinst som følge av etablering ved Tredjevann, uten at det foreløpig foreligger noen kalkyle for dette. 6.5 Intensjonsavtale med Sør-Varanger kommune vedrørende klargjøring av tomt Helse Finnmark HF og Sør-Varanger kommune er i dialog om en intensjonsavtale om tomt og tomtekostnader. Utkast til avtale er utarbeidet av Helse Finnmark HF, og inneholder bl.a. følgende elementer: Helse Finnmark HF påtar seg ansvaret for å utarbeide forslag til konsekvensutredning og reguleringsplan. Dette skal skje i nært samarbeid med Sør-Varanger kommunes plan- og bygningsmyndighet. Helse Finnmark HF har ansvar for å definere de behov for teknisk forsyning som utbyggingen medfører. Dette er gjort i foreliggende skisseprosjekt. Sør-Varanger kommune har ansvar for å planlegge og opparbeide tomta når det gjelder: Vannforsyning. Avløpsvann. Overvann. Avfallshåndtering. Vegadkomst, gang- og sykkelveger. Sør-Varanger kommune vil medvirke til avtaler og samarbeid slik at også følgende blir ivaretatt gjennom de aktuelle utbyggere: Høyspent strømforsyning. IKT-forsyning. Sør-Varanger kommune kan i denne forbindelse planlegge og tilrettelegge for andre utbyggingsbehov enn sykehusets, og partene er enige om at det i så fall ikke skal vanskeliggjøre sykehusets utbyggingsplaner. Det kan bli endringer som følge av den avsluttende dialog mellom partene. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 52

53 6.6 Alternative anvendelser av eksisterende anlegg Salg Egnethet Kirkenes sykehus disponerer i dag kvm brutto (Arealstørrelsene er hentet fra Kirkenes sykehus tilstandsanalyse, ved Sletten Finnmark as, 1999). Noe av virksomheten er i dag lokalisert i tidligere søsterhjem og pikehjem. Sykehuset har en spesiell utforming og store arealer i kjeller kan ikke benyttes til pasientrettet virksomhet. Det vil kreve omfattende ombygging dersom dette skal gjøres om til annen utnyttelsesform. Deler av sykehusbygget (østfløy og deler av nordvestfløy) har betongkonstruksjoner i både ytter- og innervegger, noe som gjør det vanskelig å foreta interne ombygginger. For å oppgradere eksisterende bygg til å tilfredsstille minimum TEK07 som trådde i kraft den 1.september 2009, vil det eksempelvis være nødvendig å etterisolere vegger og skifte vinduer. Økonomi Sør-Varanger kommune og Kirkenes by har de siste årene opplevd sterk vekst med økt antall arbeidsplasser og derigjennom økt behov for bolig; temporært og/eller permanent. Sandia Eiendomsutvikling as har gjort en vurdering av markedsforholdene for eventuell salg av eksisterende sykehustomt for boligutnyttelse eller næring. Det er signaler om økt tilflytting og tilbakeflytting, hvor man da ønsker sentrumsnære boliger. Prestøya har variert bebyggelse med noen fine tomter, men kan oppfattes som noe langt fra sentrum, da man antar behov for bil. På grunn av økt antall arbeidsplasser vil det være behov for leiligheter/pendlerleiligheter hvilket tomten kan ha potensial for. Kirkenes er liten i forhold til utleie/salg av kontoreiendom. Det er få store leietakere og et eventuelt salg av store arealer vil først være sannsynlig i et samarbeid mellom for eksempel institusjoner, kommune eller andre større offentlige brukere. Sandia Eiendomsutvikling as vurderer det slik at salg/utleie av eksisterende bebyggelse ikke vil gi stor verdi. Eiendommens verdi ved salg vil i dag være i intervallet mellom mill kroner. Bokført verdi i 2009 var 181 mill, og fram til 2016 planlegges dette tallet redusert til 19 mill kr. Det vises for øvrig til vedlegg: Markedsvurdering salg og utleie av Kirkenes Sykehus, Dr. Palmstrømsvei 15, datert av Sandia Eiendomsutvikling as Riving Eksisterende sykehus (ca kvm) og omliggende bygninger på sykehustomten (ca kvm) vil gi en rivekostnad i størrelsesordren mill. kroner. Tallene er basert på en vurdering av rivekostnad per kvadratmeter (ca kroner pr kvm). Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 53

54 6.7 Nytt sykehus på eksisterende tomt Generell beskrivelse kort Alternativet som beskriver utbygging ved eksisterende sykehus innebærer en utbygging i sør for eksiterende bygningsmasse ved sykehuset. Tomten er relativt flat i området på det forventede fotavtrykket for nytt sykehusbygg. Dersom utbyggingen skal utføres uten at de eksisterende sykehusbygningene skal berøres, er tomten relativt trang med en begrenset fleksibilitet for alternative disposisjoner av tomten Plan/ eierforhold Tomten eies av sykehuset. Eksisterende sykehustomt er avsatt til offentlig formål i kommuneplanens arealdel, mens naboområdene er avsatt til boligformål. Området er uregulert By/ tetthetsutvikling En utbygging på åsryggen vil gi sykehuset en dominant plassering i by-bildet. Dette krever en god utforming av bygningenes volum og fasader. Lokale landskapskvaliteter og klimatiske forhold er gode Tomteforhold/ infrastruktur teknisk Tomten har god tilgjengelig fra Kirkenes sentrum. Brukerne av sykehuset generere en del trafikk i sentrum. Ved dette utbygningsalternativet vil det være hensiktsmessig å endre hovedferdselsåren ned Solheimsveien (E6) og følge sjøkanten til Presteøya. Man bør unngå trafikk gjennom skole- og boligområdene mellom øvre del av Solheimsveien og Prestøyveien. Tomten kan bebygges uten omfattende tiltak for teknisk infrastruktur Tomteforhold/ infrastruktur - økonomisk Det er ikke registrert forhold som tilsier spesielle utgifter for bygging av sykehus på tomten, Noen driftsulemper for sykehusdriften under byggetiden må påregnes, likeledes kan riggkostnadene bli noe høyere Anleggsfasen konsekvenser for omgivelsene Tomten vil, med foreslått modell, være trang. Utvendige tomtearealer som skal romme adkomst, parkering, varemottak mv. vil være små. Den trange tomtesituasjonen vil særlig være lite hensiktsmessig i byggefasen, da trafikk til eksisterende sykehus skal foregå samtidig som trafikk til byggepassen også krever plass. Bygging nær sykehus i drift krever spesielle tilpasninger, både med hensyn på støy og vibrasjon. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 54

55 6.7.7 Transportkostnader For tomtealternativene vurdert i forbindelse med nytt Kirkenes sykehus vil ikke transportkostnader være relevant for endelig tomtevalg. Herunder er kostnader forbundet med bl.a. ambulansetransport, servicebiler, ordinær privattransport (for ansatte og pårørende), kollektivtransport (evt. ny investering ikke medtatt). For alternativet å bygge ut på eksisterende tomt vil transportkostnader være tilnærmet i lik størrelse som for de øvrige alternativene Sykehusfaglige forhold Sykehusfaglig problemstillinger som; rekruttering, utdanning, beredskapsløsninger, tilgjengelighet for publikum (pasienter og pårørende), ambulanse- og pasienttransport vil for de ulike tomtealternativene være tilnærmet like. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 55

56 7 Utbyggingsmønster og muligheter sammendrag av skisseprosjektrapporten 7.1 Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes Sykehus. Prosjekteringsgruppen ble engasjert i oktober Arbeidet med skisseprosjektet ble igangsatt i desember 2009 og avsluttet i april Skisseprosjektet danner grunnlag for videre prosjektering. Grunnlaget for prosjekteringsarbeidet i denne fasen har vært hovedfunksjonsprogrammet, overordnet teknisk program samt Helse Finnmarks valg av tomten ved Tredjevann som sted for det nye sykehuset. Skisseprosjektet er slik at det på en overkommelig måte kan tilpasses alternative tomter med lignende karakteristika som tomten ved Tredjevann (jf. det faktum at tomten ved Andrevann har blitt tilgjengelig). Det har vært avholdt fire møter med sykehusets brukergruppe og to møter i styringskomiteen i skisseprosjektfasen. I tillegg har det vært to møter med Sør-Varanger kommune samt en rekke møter og avklaringer de prosjekterende i mellom. Formålet med skisseprosjektet er: Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhengene mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer. 7.2 Hovedvalg Tomt Tomten er i dag uberørt natur og er definert som LNF-område 8. Tomten er vakker og har et slakt fall ned mot Tredjevann. Grunnen består for det meste av fjell. Tomten er stor og synes godt egnet til utbygging av sykehuset. Plasseringen tett inn til E6 og sentralt i Sør-Varanger vil gi sykehuset en synlig og markert beliggenhet. 8 Landbruk- natur og friluftsområde Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 56

57 7.2.2 Hoveddisposisjon Figur 8. Volumstudie, anlegget sett mot sørøst med Tredjevann i forgrunnen Hovedinngang og akuttinngang til FAM er begge lagt vis-a-vis hverandre i 1. etasje. Fra vestibylen er det en vest-østgående hovedkorridor som forbinder de ulike delene av sykehuset. Til hovedkorridoren ligger det tre vertikale forbindelsesledd med trapper og heiser. Figur 9. Plan 1. etasje. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 57

58 All pasientbehandlingen er samlet i 1 etasje og behandling av inneliggende pasienter med FAM, operasjon, oppvåkning og overvåkning ligger rygg mot rygg med poliklinikkområdet. Radiologi er plassert lengst mot vest og kan nåes av polikliniske fra hovedkorridoren og akutte pasienter direkte fra FAM. Kantinen er lagt ved hovedinngangen og skal både være spisested for personalet og kafeteria for besøkende. Hovedkjøkkenet er plassert sammen med kantinen. Figur 10. Plan 2.etasje. Sengeområdene med hotellsenger er plassert som en enhet med 8 tun i 2. etasje. Her ligger også alle fellesfunksjoner som kontorer, spiserom og anretningskjøkken mv. Sykehusets kontorfunksjoner er også plassert i 2.etasje. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 58

59 Figur 11. Plan u-etasje Terapiareal og fysioterapi er plassert som en samlet enhet i underetasjen. Det er vist en egen terapihage. Varemottak og alle driftsfunksjonene ligger på underetasjeplan Funksjonelle prioriteringer I samarbeidsprosessen med sykehuset er det gjort følgende hovedvalg når det gjelder prosjektets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1.etasje. Dette samler all pasientbehandling på en etasjeflate. Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til legevakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende samt akuttmottaket om natten og i helgene. Sengeområdene med hotellsenger er lagt som 8 tun i etasjen over behandlingsfunksjonene. Sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Terapiarealene og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Det er egne arealer for rehabilitering i sengetunet for rehabilitering. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget på et senere tidspunkt. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 59

60 Disse hovedvalgene som har vært grunnlagt i et mest mulig driftseffektivt og rasjonalt sykehus har medført et relativt lavt sykehus med stor grunnflate. Det har vært utført alternative studier av en mer kompakt bygningsstruktur for om mulig å redusere investeringskostnadene og energiforbruket. Særskilte utredninger har vist at en mer kompakt løsning ikke har særlig effekt på investeringskostnad eller energiforbruk Nærhetsbehov beskrevet i hovedfunksjonsprogrammet HFP har lagt føringer for de overordnede nærhetsbehov, bl.a. lokalisering av senger og akuttfunksjoner på samme plan. I arbeidet med skisseprosjekt har en sammen med overordnet brukergruppe prioritert nærhet mellom akuttfunksjoner og dag- og poliklinisk virksomhet, som beskrevet ovenfor. Begrunnelsen for dette avviket mellom HFP og skisseprosjekt, er at en anser dette som ennå mer driftseffektivt ved at en kan oppnå best mulig utnyttelse av ressursene på dagtid, da sykehuset har størst aktivitet. I arbeidet med skisseprosjekt har også samhandlingsreformen vært et sentralt tema. Framtidige virksomhetsendringer som følge av denne reformen kan ivaretas gjennom bygningens generelle fleksibilitet, ikke minst gjennom de generelle sengeområdene der både pasienthotellsenger og rehabiliteringssenger er innpasset for å kunne betjene et større spekter av pasienter enn de normale sykehussenger for kirurgi og medisin. På samme måte vil innpassing av fasiliteter for rusbehandling og psykiatri ivareta utfordringer i samhandlingsreformen. 7.3 Universell utforming Figur 12. Volumstudie, anlegget sett mot nordvest med Tredjevann i bakgrunnen Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 60

61 utforming (The Centre for Universal Design, North Carolina State University, USA/Rådet for funksjonshemmede 1997/Miljøvernedpartementet 2007). Det er i skisseprosjektrapporten definert 7 hovedprinsipper for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Disse prinsippene er lagt til grunn for prosjektet. Gjennom dette fanges opp veilederen Bra for alle nødvendig for noen opp 9. I den videre planleggingen må universell utforming være del av de områder i prosjektet det rettes spesiell oppmerksomhet mot. 7.4 Bygningsmessig beskrivelse Situasjonsplan Det nye sykehuset er plassert i et skålformet landskapsrom. Alle nye anlegg er lagt på en nyetablert flate i form av et platå i terrenget. Bygningen vender seg mot det vakre landskapet ved Tredjevann. Der er lagt vekt på at sykehuset skal være lett å oppfatte og at besøkende, pasienter og personale enkelt skal kunne oppfatte anleggets hovedelementer og enkelt finne de relevante parkeringsområder og innganger når de kommer til sykehuset. Den nye adkomstveien fra E6 føres rundt høydedraget på vestsiden av sykehuset hvor ambulanseog varetrafikk skilles fra den øvrige trafikken. Personbiler, drosjer, busser og syklister føres langs nordsiden av anlegget mot hovedinngangen, mens ambulanser og varetrafikk føres langs vestsiden mot sine respektive innganger på sørsiden. 9 Utarbeidet av Helsebygg Midt-Norge. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 61

62 Parkering for ansatte er foreslått mot vest med enkel adkomst til personalinngangen. Anleggets hovedinngang ligger lengre inn på platået vendt mot Tredjevann. Parkeringsplasser for besøkende ligger nært ved hovedinngangen. Busser skal kunne kjøre opp foran hovedinngangen og snu der. Utenfor platået som utbyggingen ligger på, bør eksisterende terreng og vegetasjon beholdes i størst mulig grad, med unntak av de haver som er foreslått Bygningsmessig beskrivelse Som utgangspunkt for prosjektet er det lagt til grunn at det benyttes konstruksjoner og materialer som er kjente, robuste og har lang levetid. I alle synlige overflater etterstrebes bruk av naturmaterialer. Nye tekniske forskrifter og energiforskrifter setter strenge krav til bygninger. Det er etterstrevet et fremtidsrettet anlegg også i bruk av materialer og energiløsninger. Bygningens fasader er foreslått med en hovedkledning av spesialbehandlet tre og med vindusfelt av metall Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Figur 13. Byggets elastisitet, dvs. tilbyggings- og påbyggingsmuligheter Det er søkt etablert et sykehusanlegg med vekt på en hensiktsmessig drift og som vil kunne ta opp i seg de endringer og den utvikling man vet vil være til stede i et sykehus i fremtiden. De enkelte deler av prosjektet søkt bygget etter de forutsetninger som gjelder den enkelte delfunksjon. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 62

63 Følgende begreper benyttes: Generalitet, evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Fleksibilitet; endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet; prosjektets evne til å utvide anlegget. Elastisitet og fleksibilitet knyttet til noen konkrete områder er, bl.a. på bakgrunn av perspektivene knyttet til Barents-samarbeidet og etablering av visumfri sone, utdypet i et eget notat fra prosjekteringsgruppa etter at skisseprosjektrapporten var ferdig 10. Notatet omhandler radiologi, operasjon, intensiv, kommunale helsetjenester og sengeområder. Nedenfor følger relevante illustrasjoner. Figur 14. Elastisitet radiologi Figuren viser hvordan man kan utvide radiologi ved hjelp av tilbygg. 10 Notat fra PG av Elastisitet i skisseprosjektet Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 63

64 Figur 15. Elastisitet operasjon Figuren viser to ulike muligheter for å øke fra 3 til 5 operasjonsstuer. Figur 16. Elastisitet/fleksibilitet intensiv Figuren viser muligheten for å øke kapasiteten for den tunge overvåkningen ved å forskyve poliklinikkarealer (og bygge til for disse). Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 64

65 Figur 17. Fleksibilitet sengeområder Sengeområdene kan utvides ved å forskyves inn i det som er planlagt som kontorområder. Også den motsatte endring kan gjennomføres. Mulighet for utvidelse for innplassering av kommunale helsetjenester eller legesenter, dersom det er sannsynlig en gang i fremtiden, bør vurderes som del av forprosjektet og da som en utvidelse av bygget og med en naturlig adkomst via hovedinngangen. Behovet for endringsdyktighet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Generelt gjelder: Prosjektet bør ha en konseptuell fleksibilitet i utviklingsfasen. Prosjektets hovedstruktur må være endringsdyktige i planleggingsfasen Bygningene må være endringsdyktige med hensyn til bruk i driftsfasen. 7.5 Tekniske anlegg, konstruksjons- og bygningstekniske forhold Overordnet beskrivelse Det er søkt et nøkternt opplegg for de tekniske anleggene tilpasset prosjektets størrelse og kompleksitet. Energisentral og andre driftstekniske rom er plassert i underetasjen. Alle ventilasjonsanlegg er plassert i 3.etasje, dette gir korte føringer for inntak og avkast av luft og korte føringer for å redusere trykkfallet. I skisseprosjektet er det vurdert at en etasjehøyde på 4,2 m brutto er tilstekkelig for å få alle føringer over himling. Det er ikke foreslått tekniske mellometasjer. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 65

66 7.5.2 Brannteknikk De branntekniske ytelseskrav og løsninger baseres i hovedprinsipp på veiledningen til tekniske forskrift, dvs. preaksepterte løsninger beskrevet i VTEK 11. Ut fra den risiko for skade på liv og helse en brann kan være, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann, bygningen plasseres i risikoklasse 6. Største useksjonerte areal overstiger for øvrig 1800 m 2 pr etasje og det anbefales å sprinkle bygningsmassen. Det kreves automatisk brannvarslingsanlegg for pleieinstitusjoner (RKL 6). Sikker rømning ivaretas ved at det, i tillegg til løsningen med horisontal rømning til annen brannseksjon, etableres adgang direkte til sikkert sted eller minst to uavhengige rømningsveier fra alle arealer. Utvendig skal det være tilgang til tilstrekkelig antall brannhydranter samt at brannvesenet skal ha adkomst med personell og utstyr til alle fasader Byggeteknikk Tomten har totalt en høydevariasjon på ca. 5 meter innenfor byggets fotavtrykk. Området ligger med fall i fra sør og mot nord fra kote 55 til kote 50. Det registreres fjell i dagen på den vestre delen av tomten. Dybden til fjell i området der sykehuset planlegges plassert er ikke kjent. Det er derfor i skisseprosjektet antatt en dybde til fjell på ca. 2 meter fra ferdig terreng. Bygget føres opp med kjeller samt to hovedetasjer med teknisk rom på deler av taket. Typiske bredder på fløyene er henholdsvis 14,2 og 21,6 meter, brutto etasjehøyde 4,2 m. Bygget oppføres med plasstøpte konstruksjoner i underetasje og dekke i 1.etasje. Dekke i 2. og 3.etasje og over 3.etasje utføres med hulldekker. Søylesystem vurderes i forprosjektet. Det anbefales at det gjøres avklaringer mot Forsvaret og Garnisonen i Sør-Varanger vedrørende eventuelle sprenglegemer i tomten fra 2. verdenskrig VVS 12 I skisseprosjektet er det arbeidet primært med å vurdere arkitektens skisseforslag med hensyn til arealbehov og plassering av VVS-tekniske rom for energisentralen, ventilasjonsaggregatene, sjakter og føringsveier for fordeling av VVS-teknisk infrastruktur. Det har også vært arbeidet med lokalisering av rørkulvert under u-etasje, grensesnitt mot utvendige ledningsføringer og sikker vannforsyning, samt krypkjeller under byggene for tilkomst av spillvannsrør. 11 Veiledning til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven 12 Varme, ventilasjon og sanitær Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 66

67 I skisseprosjektet har det også vært fokusert på energieffektive løsninger både i forhold til energiproduksjon og energiforbruk. Energisatsningen for skisseprosjektet Nye Kirkenes Sykehus er i sin helhet beskrevet i eget kapittel. Skisseprosjektets hovedgrep og alternativsvurderinger med hensyn til de VVS tekniske anleggene er: Energisentral som inneholder alle installasjoner for produksjon av blant annet varmt forbruksvann og vannbåren varme. Sentrale anlegg for sprinkler, medisinske gass - og trykkluftanlegg, prosesskjøling er også plassert i Energisentralen. Lokalisering av utvendig O 2 tank, tanker for fyringsolje og tankanlegg for nødvann med tilhørende trykkøkningsanlegg. Rørkulvert under korridor langs akse L i u-etasje, med forbindelse til de vertikale rørsjaktene. Betjeningsvennlige rørsjakter er strategisk plassert med hensyn på fordeling ut på etasjene. Overvann fra tak og utvendige veier/plasser håndteres lokalt. Dette er beskrevet i eget kapittel om infrastrukturanlegg. Ventilasjonsaggregatene plasseres i egen Ventilasjonssentral på taket, unntatt for aggregatet for terapibassenget som er plassert i tilknytning til bassengområdet i u-etasje. Plassering av luftinntak Energi Det har vært gjennomført en omfattende studie når det gjelder byggets energikonsept med formål å redusere energiforbruket når bygget er i drift. Det er følgende momenter som er tatt i betraktning i energikonseptvurderingene: Redusere varmetapet i bygningen Bruke mindre energi i utstyr Bruke mindre energi i tekniske anlegg Gjenvinne energi Energiproduksjon. Foruten gode tekniske og bygningsmessige løsninger på alle områder er det utviklet et konsept som kan tilføre bygget energi ved hjelp av solvarme i deler av året. Teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven fra 2007 gir regler for hvor mye energi bygg kan bruke, dvs. kjøpe fra strømnettet, offentlig fjernvarmeanlegg eller annen levert energi. Forskriften angir at ingen bygg skal ha høyere energiforbruk enn energimerke klasse C. Det er regler for hvordan dette regnes ut, man tar utgangspunkt i klimaet i Oslo slik at alle bygg regnes med samme utgangspunkt. Energiforbruk angis som kwh/m2/år, dvs. forbruk av energi pr. m2 pr. år. For sykehus gjelder: Energimerkeklasse A Lavere enn 179 kwh/m2/år Energimerkeklasse B Lavere enn 268 kwh/m2/år Energimerkeklasse C Lavere enn 358 kwh/m2/år Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 67

68 OTP forutsetter at prosjektet skal være et energibygg og oppnå energimerke klasse B. I arbeidet med skisseprosjektet har en funnet løsninger som kan gi et sykehus med energimerke klasse A med et forbruk på 177 kwh pr m2 pr. Dette er bedre enn forutsetningen i overordnet teknisk program (OTP). Ved å gå fra Energiklasse A til B, økes FDV kostnadene med økte oppvarmingskostnader for 1,5mill kwh. x kr 0,80/kWh = 1,2 mill kr pr. år. Vurderingen i skisseprosjektet viser at merinvesteringen ved å etablere et energimerkeklasse A bygg fremfor klasse B er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Merkostnaden ved investeringen på ca.10,5 mill kr vil være tjent inn på ca. 10 år. Dette er lagt til grunn i skisseprosjektet. Dette er også en viktig prioritering sett i lys av at Rådet og Parlamentet i EU har vedtatt et forslag om at nye bygg skal være tilnærmet energinøytrale fra Det kan også søkes støtte fra Enova (Statsforetaket Enova - eid av Olje- og energidepartementet - etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge), dette vil bedre lønnsomheten ytterligere Elektro Høyspent strømforsyning hentes fra Hesseng hvor det finnes tilgjengelig 22 kv høyspentforsyning med tilstrekkelig kapasitet for det nye sykehuset. Kablene kobles til høyspent ring i Hessengområdet slik at det oppnås tosidig strømforsyning. Statisk data for levering av kraft er over 99,97. For å ivareta sikker strømforsyning etableres det uavhengig nødstrøms- og reservekraft forsyning med dieselaggregater. Disse bør dimensjoneres for å dekke ca % av kraftbehovet ved sykehuset. Dieselaggregatene for nødstrøm er plassert i eget bygg ved økonomigården. Alle øvrige elektrotekniske rom som nettstasjon (trafo), hovedtavlerom, fordeling, UPS mv. er plassert i underetasjen. De elektrotekniske installasjonene omfatter. Reservekraft for nødstrøm Høy- og lavspent strømforsyning Tele- og automatiseringsanlegg Telefoni- og personsøkeranlegg Alarm- og signalanlegg (Adgangskontroll, brannalarm, innbrudd og overfallsalarm, pasientsignalanlegg, ur- og tidsregistrering.) Lyd- og bildeanlegg Heiser Rørpost Belysning Utendørs elektroanlegg. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 68

69 7.5.7 Reservekapasitet i tekniske anlegg For sanitæranlegg, sprinkleranlegg og medisinske gassanlegg er det dimensjonert generelt og ikke spesifikt med hensyn på konkrete ytelser. I planleggingen av tekniske sentraler, kulvert, krypkjeller, sjakter og føringsveier over himling er det tatt hensyn for plassering av alle installasjoner og føringsveier for disse, i denne vurderingen er det også medtatt noe areal som kan gi rom for mindre utvidelse og ombygginger. For varmeproduksjonsanlegget er det ikke beregnet reserver utover den reserven som ligger i muligheten til å øke turtemperaturen på varmeanlegget fra dimensjonerende 70 ºC til 90 ºC. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For kjøleproduksjonsanlegget er det beregnet et behov ut i fra utstyr og funksjoner beskrevet i HFP og OTP. Det er ikke beregnet reserver utover de som genereres ved varmeproduserende utstyrs samtidig bruk og toppbelastninger. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For ventilasjonsanleggene er det medtatt dimensjonerende luftmengder i henhold til OTP pluss 15 % reserver. Denne reserven er også medtatt i kanaldimensjoner, føringsveier og i teknisk rom. Ut over dette kommer de reservene som den planlagte behovsstyringen av ventilasjonsanleggene vil gi Avvik til overordnet teknisk program OTP forutsetter at nettstasjoner etableres som utvendige stasjoner Kuttliste kostnadsreduserende tiltak Arbeidet med skisseprosjektet har hatt som formål å lage et prosjekt ut fra HFP (Hovedfunksjonsprogram) og OTP (Overordnet teknisk program). Det er benyttet alminnelige og anerkjente løsninger når det gjelder arealbruk, bygningsmessige løsninger, materialbruk og tekniske anlegg. Følgende faktorer påvirker kostnadsnivået ved bygging av komplekse bygg som sykehus: Bygningens og de tekniske anleggenes kvalitet og kompleksitet. Markedssituasjonen i byggebransjen generelt og lokale variasjoner spesielt. Entreprenørsituasjonen lokalt, ikke minst med hensyn til tekniske installatører. Prosjektets størrelse og kompleksitet og det lokale markedets erfaring og kapasitet. Det er i skisseprosjektet identifiserte kostnadsreduserende tiltak på til sammen 76,6 mill kr (entreprisekostnad). Disse tiltakene representerer ingen anbefaling. Med dette som bakgrunn presenteres en kuttliste som følgelig ikke er anbefalte kutt, men en beredskapsliste: Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 69

70 Tabell 13. Kuttliste - beredskapsliste Reduksjon Fag og element Beskrivelse og konsekvens Bygning RIB Krypkjeller reduseres i omfang Atriet fjernes som innelukket rom Reduksjon av støttemur mot Tredjevann Påstøp fjernes fra deler av 2. etasje Ambulansegarasjen reduseres med 80 m Bygning ARK Atriet fjernes som innelukket rom Ambulansegarasjen reduseres med 80 m2 til areal som angitt i HFP Ambulansegård 475 m2 erstattes av baldakin 100 m2. 0 Steniplater istedenfor trepanel. (vil gi tillegg) VVS Sengevaskemaskin utgår Senger vaskes for hånd Færre men større aggregater. ( fra 27 til 13 stk ) Færre men større hovedkanaler i sjakter. 2 stk Op stuer på et aggregat. 1 stk Op stue på et aggregat Kjøleanlegg. Kapasitet reduseres. Sørlige delen av krypkjelleren fjernes. Det antas lite tilfylling og noe sprengningsarbeider under denne delen av sykehuset. Avløpsrør legges her i grøfter. Fundamentering, bæresystemer og stålplatetak utgår. Høydeforskjellen håndteres ved hjelp av støttemur og skråning i terrenget. Ikke påstøp på hulldekkene i administrasjonsdelen. Dette medfører sprang i dekkene. Kostnadene reduseres som følge av redusert areal. Bidrag til mer effektivt energiforbruk reduseres. Atriet som et rekreasjonsareal utgår. Kostnadene reduseres som følge av redusert areal. Redusert kvalitet, en ulempe med åpen gård ved lave temperaturer, vind og nedbør. Lavere kvalitet, behov for vedlikehold på tidligere tidspunkt. Merkostnad for drift av sykehuset. Mindre fleksibilitet ifb med fremtidige ombygginger. Færre muligheter til å drifte mot spesifikke bruksområder og bruksfrekvens (for eksempel stenge helt/halv fart om natt). Flere bruksområder på felles aggregat. Dårligere sikkerhet/aggregatback-up for drift av operasjonsstuer. Litt mindre betjeningsvennlige (aggregat størrelse fra m3/h til m3/h). Færre automatikkpunker og automatikktavler. Flere varmelaster for bruker og byggutstyr er oppgitt for oppstartslaster, som har kort varighet. Gjennom logging av eksisterende funksjoner på Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 70

71 Reduksjon Fag og element Beskrivelse og konsekvens Reduksjon fra energimerkeklasse A til B 0 Reduksjon fra energimerkeklasse B til C Elkraft Høyspent forsyning fra Hesseng reduseres fra 2 kabler (ringledning) til en enkel forsyning Div. sceneteknisk utstyr utover el. og teletekniske installasjoner utgår tilsvarene sykehus, så søkes det å skaffe oversikt over samtidig bruk/belastning av kjøleanlegget slik at det installerte kjøleanlegget kan tilpasses den virkelige bruken. Dermed kan installert ytelse på kjøleanlegget reduseres. Reduksjon av tiltak iht kap Medfører ca 1 mill mer i driftskostnad pr år. Ved reduksjon av isolasjonsverdier i bygningskonstruksjoner og vinduer, bygningsmessig tetthet og sfp faktor i ventilasjonsanlegget vil kreve en merinvestering i varmeanlegget på ca 4,5 mk. På dette stadiet er gevinsten ved å gå fra B til C bygg vurdert som null. Avvik fra OTP. Mindre sikkerhet i nettforsyning til sykehuset. Konsekvens for grensesnitt mot Audiovisuelle installasjoner Rørpost utgår Transport av småvarer/prøver utføres manuelt Redusert automatiseringsgrad for VVS og elektrotekniske anlegg. Redusert behovsstyring av ventilasjon og lys vil ha konsekvens for DV-kostnader. Liten konsekvens for brukere. Tele- og automatisering Ingen Utendørs, landskap Betongheller utgår i atrium Oppholdsmuligheter forringes Tredekke utgår i atrium Oppholdsmuligheter forringes Strandstein utgår i atrium Opplevelseskvaliteter forringes Betongsheller hovedadkomst erstattes av asfalt Opplevelseskvaliteter og forringes og levetid reduseres Forenklet kantavgrensninger Mer omfattende vedlikehold gangveier Sykkelparkering utgår. Ingen sykkelstativer Infrastrukturanlegg, Kan bekostes av andre utenfor tomten Infrastruktur utenfor tomta Forutsetter avklaringer og godkjennelse av Sør- Varanger kommune. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 71

72 Reduksjon Fag og element Varmesløyfer til utvendig snøsmelteanlegg Sum entreprisekostnad konto Reduksjon av felleskostnader, kto Sum total entreprisekostnad konto1-7 Beskrivelse og konsekvens Tilknytningsavgift vil komme i tillegg. Arealene må brøytes eller måkes for hånd. 7.6 Arealoversikt Arealoversikt Hovedfunksjonsprogrammet av desember 2009 oppga at det skulle planlegges ut fra 9105 kvm netto avdelingsareal. Med tillegg av bruttoareal, tekniske rom og tverrgående trafikkareal ble samlet byggebehov i skisseprosjektet vurdert til brutto kvm (senere i konseptrapporten er dette arealet redusert pga. redusert dimensjonering etter pasientforløpsanalysen, tilpasning av arealstandarder og den forventede brutto-netto faktoren som er senket fra 2,05 til 2,0, noe som gir vel kvm). 7.7 Samhandling I arbeidet med skisseprosjekt har også samhandlingsreformen vært et sentralt tema. Framtidige virksomhetsendringer som følge av denne reformen kan ivaretas gjennom bygningens generelle fleksibilitet, ikke minst gjennom de generelle sengeområdene der både pasienthotellsenger og rehabiliteringssenger er innpasset for å kunne betjene et større spekter av pasienter enn de normale sykehussenger for kirurgi og medisin. På samme måte vil innpassing av fasiliteter for rusbehandling og psykiatri ivareta utfordringer i samhandlingsreformen. 7.8 Endringer ift programdokumentasjon I OTP er det forutsatt et bygg som kan oppnå energimerking klasse B. I skisseprosjektet har en valgt å forbedre dette ved å utforme et bygg som kan oppnå energimerke klasse A. Dette oppnås gjennom en bevisst bearbeiding av utbyggingsmønsteret og gjennom en rekke tekniske tiltak, og med en marginal merkostnad som forsvares gjennom reduserte driftsutgifter. Nye Kirkenes sykehus kan på denne måten bli et forbilde for andre sykehusprosjekter, etter som sykehus er blant de mest energikrevende bygninger. HFP av desember 2009 la føringer for de overordnede nærhetsbehov, bl.a. lokalisering av senger og akuttfunksjoner på samme plan. I arbeidet med skisseprosjekt har prosjektledelsen i samråd med overordnet brukergruppe prioritert nærhet mellom akuttfunksjoner og dag- og poliklinisk virksomhet, som beskrevet ovenfor. Begrunnelsen for dette avviket mellom HFP av desember Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 72

73 2009 og skisseprosjekt, er at en anser dette som ennå mer driftseffektivt ved at en kan oppnå best mulig utnyttelse av ressursene på dagtid, da sykehuset har størst aktivitet. 7.9 Konsekvenser av tomt ved Andrevann i stedet for ved Tredjevann Skisseprosjektet omfatter et nybygg lokalisert til Tredjevann, basert på en analyse av flere tomtealternativer, jf. kapittel 6. Mot slutten av konseptfasen ble aktuelt å vurdere og eventuelt ta stilling til en lokalisering ved Andrevann i stedet. Det er derfor foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser et endret tomtevalg vil ha for det foreliggende skisseprosjekt. Prosjekteringsgruppen har utredet dette spørsmålet, jf. notat Prosjekteringsgruppens og prosjektleders vurdering av dette kan oppsummeres slik: Skisseprosjektet er utarbeidet først og fremst med basis i hovedfunksjonsprogrammet og dets krav til nærhet, logistikk, arealdimensjoner osv., og disse kravene har funnet sin løsning på en relativt romslig og generell tomt ved Tredjevann. Dersom nybygget flyttes til tomt ved Andrevann, så vil det fortsatt være de samme krav fra hovedfunksjonsprogrammet som skal løses, og det skal også gjøres på en tomt som ikke er vesentlig annerledes enn tomta ved Tredjevann. Det betyr at det funksjonelle konseptet i skisseprosjektet kan beholdes, med den samme plassering av funksjoner. De endringer som må gjøres, dreier seg stort sett bare om tilpasning til topografi og atkomst. Litt avhengig av hvilken detaljert plassering ved Andrevann som velges, så kan det planlagte nybygget innpasses med minimale endringer, enten ved at planløsningen speilvendes eller ved at bygget vris 90 grader i forhold til himmelretningen. På grunn av topografiske forhold kan det også bli nødvendig med mindre endringer i den planlagte underetasjen. Det anses som unødvendig å omarbeide skisseprosjektet til ny tomt utelukkende for å ha et oppdatert skisseprosjekt. Selv om slik omarbeiding ikke innebærer store kostnader, så kan dette likevel gjøres mer effektivt ved oppstart av forprosjektfasen, da en i tillegg også kan foreta andre bearbeidelser som kan bli aktualisert i godkjenningsprosessen Følgeevaluering påpekning av forhold knyttet til logistikk Rambøll leverte om trafikk og logistikkvurderinger i skisseprosjektet. Notatet tar for seg følgende punkter: Adkomst og parkering personbiler (mulighet for utvidelse) Adkomst for buss (liten snuplass) Adkomst vareleveranser (liten økonomigård ved leveranse fra de største vogntogene, lengde 25,25 m) Varelager (for liten plass i varelageret?) Interne transportveier (for smale korridorer i U-etasjen?) Framtidige utvidelser (konsekvenser for parkering, varemottak/lager, intern transport og hva hvis felles kjøkken med kommunen?) Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 73

74 Planprosess og økonomi (prosess mot logistikkfunksjonen og driftsinnsparinger/driftsøkonomi 13 ) Prosjekteringsgruppa har gjennomgått merknadene, og for de merknader som vedrører skisseprosjektet er det gjort følgende vurderinger: Adkomst og parkering personbiler I skisseprosjektet er det foretatt en enkel vurdering av det totale parkeringsbehovet for ansatte, pasienter og andre besøkende samt tatt hensyn til bruk av kollektivtransport og sykkel. Dekningsgraden er også vurdert ut fra antatt samtidighet. De programforutsetningene som er gjort av Prosjekteringsgruppen i skisseprosjektet bør verifiseres som del av forprosjektarbeidet. Om det er behov kan parkeringsanlegget enkelt utvides mot vest og noe mot syd. Dette vil også være utvidelsesretningene for selve sykehuset for å ivareta økt behov ved eventuelle fremtidige utvidelser eller tilleggsfunksjoner. Adkomst for buss Kommentarene vedrørende snuplassen (om at den bør økes fra 28 til m) ved hovedinngangen tas til etterretning og foreslås ivaretatt i forprosjektet. Adkomst vareleveranser / utforming av varemottak I skisseprosjektet ble vareleveranse og type transportmateriell drøftet, og det ble lagt til grunn en antakelse om at kun mindre og mellomstore lastebiler vil bli benyttet for alle typer leveranser, dvs. ikke vogntog eller semitrailere. Denne forutsetningen bør verifiseres i forprosjektet for å sikre tilstrekkelig adkomst- og manøvreringsplass ved varemottaket samt stigningsforhold i rampen. Varemottaket kan utvides ved at generator/oljetankhuset flyttes og manøvreringsområdet utvides mot vest og syd med påfølgende justeringer ved adkomstveien/ rampen, også med hensyn til stigningsgrad. En slik utvidelse vil også forbedre utvidelsesmulighetene for parkeringsanlegget (pkt.2.2 over). Eventuell bruk av lasteporter (tetting) er et programspørsmål som hittil ikke er reist. Porter kan enkelt innpasses i prosjektet. Varelager Det henvises til hovedfunksjonsprogrammet når det gjelder arealkrav for varelager 14. Ved økt eller endrete behov kan lagerarealer enkelt utvides i underetasjen, enten ved omplassering av 13 Det er utarbeidet en egen rapport som viser grunnlaget for den driftsøkonomiske innsparingen Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 74

75 funksjoner eller ved utvidelse under én eller flere av fløyene som i skisseprosjektet er vist uten underetasje. Interne transportveier Skisseprosjektet viser en bygningsmessig struktur og disposisjon. PG er enig i at hovedkorridoren i underetasjen bør ha en bredde på 2,5 3m. Dette vil bli utredet i forprosjektet. Funksjonene i underetasjen er plassert slik at alle vare-, forsynings- og utleveringsfunksjoner er nært tilknyttet varemottaket samtidig som de tekniske funksjoner (VVS og elektro) er hensiktsmessig plassert i forhold til forsyning, drift og videre fordeling i bygget. Personalgarderobene er plassert slik at de enkelt nås fra både hovedinngangen, for adkomst med buss, og fra presonalinngangen. Forbindelsen med hovedinngangen ble vektlagt i skisseprosjektet. Den innbyrdes plasseringen av alle disse funksjonene er vurdert i skisseprosjektet, men bør verifiseres i forprosjektet hvor man går dypere inn i de funksjonelle sammenhengene. Lager for kjøkkenet er plassert i underetasjen. Det er vurdert slik at kjøkkenet er lagt i 1.etasje sammen med kantine/kafeteria for at betjeningen i kjøkkenet skal også kunne betjene denne. Det er da videre kort vei til sengepostene i etasjen over med heis. Ut fra en avveining av arealbruk i den sentrale delen av 1.etasje, hvor mange funksjoner konkurrerer om plassen, har man derfor kommet frem til at deler av kjøkkenlageret kan ligge i undertasjen. PG har erfaring med at dette kan være en akseptabel løsning. Alternativet vil være å legge kjøkkenet annet sted, for eksempel sammen med varemottaket, noe som imidlertid vil gi andre uheldige forhold. Fremtidige utvidelser Det er i skisseprosjektet foretatt vurderinger med hensyn til mulige fremtidige utvidelser. Dette har dreid seg i hovedsak om kommunale helsetjenester/legesenter. Dette vil påføre minimalt med ekstra belastning på sykehusets ikke-medisinske servicetjenester, men kan ha behov for noe lagringsplass, omtalt i pkt. 2.5, i tillegg til egne funksjonsarealer. Kjøkkenet og kantinen vil mest sannsynlig ha tilstrekkelig kapasitet for å kunne håndtere en slik utvidelse uten behov for utvidelse selv, med mindre en fremtidig utvidelse av sykehusets funksjoner inkluderer sykehjem eller liknende. Dersom det blir felles kjøkken med kommunen, bør det vurderes etablering av sentralkjøkken plassert i forbindelse med varemottaket for enkel inn- og uttransport (hvis det felles kjøkkenet skal lokaliseres i sykehuset). Det bør da også etableres anretningskjøkken ved kantinen, i sengeområdet og eventuelt i andre områder etter behov. Behov for ekstra parkering ved en slik utvidelse vil kunne håndteres som omtalt tidligere under parkering. 14 Dette betyr at merknaden bør tas med i vurderingen i forbindelse med neste programmeringsfase (delfunksjonsprogrammeringen) Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 75

76 8 Økonomiske analyser 8.1 Kostnadskalkyle - prosjektkostnad Generelt om kostnadskalkylen Kostnadskalkylen er utarbeidet av prosjekteringsgruppen i samarbeid med Bygganalyse as som underleverandør, og spesialrådgiver på dette feltet. Kostnadskalkylen er basert på kroneverdi per april Det er bare nybyggalternativet som er kalkulert fra grunnen av. 0-alternativets kalkyle består av en kvalitetssikring av tidligere kalkyle (i dette arbeidet har Bygganalyse as ikke vært involvert). Kalkylen er bygget opp etter bygningsdelstabellen, samt nedbrutt på ulike seksjoner av bygget, slik det er tegnet i skisseprosjektet. Kalkylen viser kostnader for det arealet som ble tegnet i skisseprosjektet (arealet er senere justert noe ned både pga. forutsetninger om brutto/netto faktor, og som følge av endringer i kjølvannet av pasientforløpsanalysen og harmonisering av arealstandarder) Investeringskostnader for de ulike alternativer (kostnadskalkyle) I skisseprosjektet framkommer følgende kalkyle av entreprisekostnad for nybygg: Tabell 14. Kalkyle skisseprosjekt - entreprisekostnad Hovedsammendrag Sum kr/m2 1 Felleskostnader Bygning - RIB Bygning - ARK VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Ambulansegarasje Sum Huskostnad, konto 1 6 (inkl. amb) Utendørs Sum Entreprisekostnad, konto For 0-alternativet er det ikke gjennomført en ny kalkyle, men en kvalitetssikring av kalkylen fra idéfasen 15. Dette har gitt følgende resultat: 15 Jf styresak 27/2008 i Helse Finnmark HF og styresak 45/2009 Helse Nord RHF. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 76

77 Tabell 15. Oppdatert kalkyle for 0-alternativet (opprinnelig utført i idé-fasen) Kostnad Mill kr Oppgradering 503,3 Nybygg/avlastningsbygg 120,0 Brukerutstyr 20,0 Sum før byggelånrente 643,3 Byggelånsrente 47,7 SUM 0-alternativet, p50 691, Usikkerhetsanalyse, forventet prosjektkostnad og margin for usikkerhet Usikkerhetsanalysen av kalkylen for alternativ 1 - nybygg, gir en forventet prosjektkostnad (P50 16 ) inkludert brukerutstyr på 1,09 mrd. kroner (prisnivå april 2010, og basert på skisseprosjektets areal). Kostnadsramme (P85 17 ) er beregnet til 1,24 mrd. kroner (basert på skisseprosjektets areal). Det innebærer at for å inneha 85 % sikkerhet mot overskridelse er det, basert på dagens kunnskap om prosjektet, behov for å ha en usikkerhetsavsetning utover forventet prosjektkostnad P50 på ca 150 mill. kroner tilsvarende ca 14 % av prosjektkostnad. Nedenfor vises resultatet av analysen i form av en sannsynlighetskurve (S-kurve). Av kurven kan man lese av sannsynligheten for et gitt kostnadsnivå eller omvendt; kostnaden ved en gitt sannsynlighet. 16 P50 betyr forventet prosjektkostnad, dvs. den prosjektkostnad hvor det er like sannsynlig at resultatet blir lavere som høyere enn denne kostnad (eller vice versa). 17 Se forrige fotnote. Ved p85 er det en forventet prosjektkostnad pluss en avsetning for usikkerhet som gjør at det vurderes om 85 % sikkerhet for at resultatet blir lavere enn p85, og da følgelig 15 % sannsynlig at det blir høyere. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 77

78 % 85 1,24 ''' 50 1,09 ''' 800 '' 850 '' 900 '' 950 '' 1 ''' 1,05 ''' 1,1 ''' 1,15 ''' 1,2 ''' 1,25 ''' 1,3 ''' 1,35 ''' 1,4 ''' kr Figur 18. S-kurve nybygg Nedenfor vises Paretodigrammet 18 som resultat av analysen. Diagammet angir en rangert liste over de kostnadsposter og generelle usikkerhetsfaktorer som følge av det relative bidraget disse gir til den totale usikkerhet for kalkylen. Faktor Prio ritet Kostnad Risiko Entreprenørmarkedet 36.3% Prosjektorganisasjon 19.7% Ambisjonsnivå 9.1% Program 5.7% Eieradferd 4.4% Sengetun 4.1% Generelle kostnader nybygging 4.0% Underetasje 3.6% Kontor 3.6% Poliklinikk inkl kjk 2.0% Ext. Ri sk T ask Ri sk Figur 19. Paretodiagram nybygg - ulike faktorers relative bidrag til usikkerhet Den største usikkerheten er her vurdert å knytte seg til utviklingen i entreprenørmarkedet, dernest kommer prosjektorganisasjonen (for dette prosjektet). Usikkerhetsanalysen av alternativ 0 - rehabilitering, gir en forventet prosjektkostnad (P50) inkludert brukerutstyr på 690 mill. kroner (prisnivå april 2010). 18 Viser grafisk den enkelte faktors relative bidrag til usikkerheten målt i prosent, og i synkende rekkefølge Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 78

79 Kostnadsramme (P85) er beregnet til 1,03 mrd. kroner. Det innebærer at for å inneha 85 % sikkerhet mot overskridelse er det, basert på dagens kunnskap om prosjektet, behov for å ha en usikkerhetsavsetning utover forventet prosjektkostnad P50 på ca 373 mill. kroner tilsvarende 54 % av prosjektkostnad. % 85 1,03 ''' ,62 '' 0 392,33 '' 784,66 '' 1,17 ''' kr Figur 20. S-kurve 0-alternativet Nedenfor vises Paretodigrammet (tornadodiagrammet) som resultat av analysen. Diagammet angir en rangert liste over de kostnadsposter og generelle usikkerhetsfaktorer som følge av det relative bidraget disse gir til den totale usikkerhet for kalkylen. Fakto r Prioritet Kostnad Risiko Myndighetskrav 30.7% RTA (kvm -pris) 27.2% Am bisjonsnivå 15.6% Prosjektorganisasjon 11.9% Andel av kvm 9.8% Entreprenørmarkedet 3.0% Kvm provisorier 0.5% Eieradferd 0.4% Provisorier 0.3% Generelle kostnader nybygging 0.3% Ext. Ri sk T ask Ri sk Figur 21. Paretodiagram 0-alternativet - ulike faktorers relative bidrag til usikkerhet Til forskjell fra alternativ 1 nybygg, hvor den største usikkerheten var knyttet til entreprenørmarkedet, vil den største kostnadspåvirkende faktoren i 0-alternativet være usikkerheten rundt myndighetskrav. Dette gjenspeiler også den diskusjonen som Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 79

80 prosjekteringsgruppen har vært opptatt av, nemlig hvor omfattende en eventuell rehabilitering vil måtte være for å oppfylle dagens krav, og om dette da eventuelt vil utløse krav om hovedombygging med de krav og forskrifter som da må følges. Det er også viktig å observere at det er stor usikkerhet rundt den kalkulerte enhetsprisen for entreprisekostnaden Samlet vurdering av prosjektkostnad inkl. vurdering av byggelånrente Denne kalkylen har vært gjennom en usikkerhetsanalyse, se kapittel ovenfor. Basert på PG s kalkyle, usikkerhetsanalysen og en samlet vurdering av denne grunnlagsinformasjonen, samt vurdering av konto 8 og 9 i bygningsdelstabellen, er følgende framkommet: Tabell 16. Kalkyle p50, skisseprosjekt Konto Kostnadsart Mill kr 1 Felles 85,6 2 Bygning 238,2 3 VVS 114,2 4 Elkraft 48,5 5 Tele og automatisering 46,3 6 Andre installasjoner 6,6 SUM ,4 7 Utendørs 53,4 SUM ,8 8 Generelle kostnader 148,2 9 Spesielle kostnader mva 185,3 9 Tomt 4,0 9 Brukerutstyr 112,0 Sum før byggelånrente 1 042,3 9 Byggelånrente 50,0 SUM ,3 I tillegg er det gjort en særskilt vurdering av kostnader for ambulansestasjon: Tabell 17. Tillegg prosjektkalkyle p50 for ambulansestasjon (fra skisseprosjektet) Konto Ambulansestasjon Mill kr SUM 1-7 2,4 8 Generelle kostnader 0,6 9 Spesielle kostnader 0,8 SUM 1-9 3,8 Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 80

81 Under usikkerhetsanalysen, og senere gjennom bl.a. pasientforløpsanalysen og harmonisering av arealstandarder mot sykehusprosjektene i Narvik og Stokmarknes, kom det fram noen forhold som kalkylen burde korrigeres for, og som er tatt hensyn til i oppsummeringen nedenfor: Tabell 18. Samlet kostnadsvurdering p50 etter arealtilpasninger (inkl. byggelånrente) SUM totalt før endringer (mill kr) 1096,0 Fratrekk Harmonisert arealstandard -7,5 Red. etter pasientforløpsanalyse -14,2 Red. bto/nto-faktor til 2,0-26,7 Samlet p-50 vurdering 1 047,6 Skisseprosjektkalkylen er korrigert ned pga. forventet reduksjon i brutto areal ved at forventet bto/nto faktor er satt til 2,0 i stedet for 2,05 i kalkylen. I HFP var denne vurdert til 1,98 basert på forprosjektet i NLSH Vesterålen. Prosjekteringsgruppen har pekt på at det var knapt. Det er på denne bakgrunn vurdert slik at det er riktig å sette bto/nto faktoren til 2,0, og så reflekteres usikkerheten i dette tallet i marginen for usikkerhet (p85). Videre er det korrigert for harmonisert arealstandard og reduksjoner etter pasientforløpsanalysen. Avsetningen til usikkerhet for å oppnå p85-estimat er i usikkerhetsanalysen vurdert til et påslag på 14,8 %. Dette gir et p85-estimat på 1203 mill kr, dvs. et påslag på ca. 155 mill. kr. For 0-alternativet er det en større usikkerhet enn ved nybygg, og dette reflekteres også i forskjellen mellom p50 og p85 estimatet. P85 estimatet er på 1030 mill kr, dvs. en usikkerhetsavsetning på hele 339 mill. kr eller nesten 50 %. Dette gir uttrykk for den svært omfattende usikkerheten som er knyttet til 0-alternativet. I dette ligger bl.a. om det for hele bygget blir definert som en hovedombygging, med påfølgende krav om full oppgradering etter nye forskrifter på alle områder. 8.2 Nytte- og kostnadsvurderinger og bærekraftanalyse Kost nytte modell overordnet om tilnærmingen Kostnads- nytte modellen bygger på følgende kvantitative elementer: Investeringskostnader, jf. ovenfor, lagt ut i tid basert på et normalt kostnadspådrag i investeringsperioden Eventuelle økte driftskostnader, og tidspunkt for når disse oppstår Sparte driftskostnader driftsøkonomisk gevinst og tidspunkt for når disse oppstår Eventuelle termineringsverdier ved analyseperiodens utløp (tomt og bygg) Salgsverdier knyttet til eksisterende tomt/bygg Tidsperspektiv Diskonteringsrate for kontantstrømmene Kostnadsnivå (tidspunkt) Nåverdiberegninger for de to alternativene Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 81

82 Følsomhetsanalyse Det er i tillegg skrevet et avsnitt om nytteeffekter som ikke kan måles direkte i kroner, dvs. en kvalitativ analyse De økonomisk målbare nytteeffektene driftsøkonomisk gevinstanalyse Kjernevirksomhetens kostnader er gjennomgått i en analyse av nybyggets forventede effekt på driftsøkonomien. Resultatene av dette er følgende: Tabell 19. Driftsinnsparinger for kjernevirksomheten ved nybygg Enheter Ved prosjektstart Lønnskostna der inkl. overtid og sosiale Årsverk kostnader Endringer etter nybygg Lønnskostn ader inkl. overtid og sosiale Årsverk kostna der Se ngeposter 94, , Poliklinikker 29, , Da gbehandling Le ger i kliniske avdelinge r La boratorier Ra diologi 9, , Akuttmottak Operasjon 9, Postoperativ overvåkning Intensivbehandling Sum Klinisk virksomhet 216, , Anestesi 5, Strålebehandling Annen medisinsk service Sum medisinsk service Kontor tjeneste Administrasjon Sum administrativt 43, Te knisk drift Kjøkken 9, Re nhold Va skeri Intern transport og forsyning/ innkjøp 1, Medisinteknisk IKT Sum ikke medisinsk service 11, Andre områder Sum 271, , Sum innsparing Redusert leie ambulansestasjon Sykefravær og arbeidsmiljø (1%) Rekruttering og stabilisering Produktivitetsøkn dagbeh og polikl Samlet innsparing (e ksklusiv FDV) Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 82

83 Dette innebærer en forventning om en driftsinnsparing på ca. 22 mill kr per år knyttet til kjernevirksomheten (sammenlignet med drift i balanse). Dernest kommer effekten på drift av bygg og anlegg. Her er det gjort følgende vurdering av dette: Tabell 20. Innsparinger FDV-kostnader ved nybygg FDV-kostnad Kr/kvm og areal Samlet kostnad FDV Samlet innspeffekt FDV-kostnad per kvm i nytt sykehus 867 Kvm i nybygg Kirkenes FDV-kostnad per år i nytt bygg FDV-kostnad per kvm i nåværende bygg 852 Kvm i eksisterende bygg Kirkenes FDV-kostnad per år i dag SAMLET INNSPARINGSEFFEKT Dette betyr at det forventes en effekt på knapt 2 mill. kr i innsparing per år i FDV-kostnader ved nytt bygg, sammenlignet med dagens nivå (forutsatt drift i balanse). Her må det også presiseres at dagens nivå på lang sikt ikke vil kunne opprettholdes på dette lave nivået, se omtale av dette nedenfor knyttet til 0-alternativet. I 0-alternativet forventes ingen innsparinger. I ombyggingsperioden, under ombygging med sykehus i drift, er det lagt til grunn at det vil bli noen merkostnader (ulempekostnader knyttet til driften). Ved 0-alternativet er det lagt til grunn at FDV-kostnadene kommer til å øke med 2-3 mill kr per år sammenlignet med i dag (pga. økt areal og noe økt vedlikehold). Dette betyr en økning på 4-5 mill kr per år sammenlignet med nybygg. Selv om det meste av anlegget oppgraderes, vil det være enkelte elementer som vil kreve økt vedlikehold, samt at for eksempel ventilasjonskapasiteten økes Plan for gevinstrealisering Dette er omtalt i konseptrapportens kapittel 5 om organisasjonsutvikling, samhandling og nye arbeidsmåter, og i rapporten om driftsøkonomiske analyser (jf. vedlegg) Andre nytteeffekter kvalitativ analyse Det er en del nytteeffekter som ikke kan måles direkte i kroner. Den beste illustrasjonen av dette ligger i forskjellen mellom å kunne drive i et nytt bygg og 0-alternativet. Ved nytt bygg vil man oppnå både gunstige bygningsmessige omgivelser, og bedre forutsetninger for rekruttering og dermed faglig nivå. Dermed vil det samlede kvalitative bildet bli bedre, uten at dette direkte kan måles i kroner. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 83

84 På denne bakgrunn vil det være kvalitative nytteeffekter knyttet til pasienter og pårørende, fag og kompetanse samt HMS og arbeidsmiljø. Noen av effektene framgår nedenfor: Økt trygghet for pasientene og deres pårørende Bedre terapeutiske forhold Enerom og nærhet til toalett/bad som gir en bedre situasjon for pasientene (og pårørende) Bedre tilrettelagt for god samhandling mellom fagmiljøer Lavere sykefravær hos de ansatte Mer dag- og poliklinisk behandling Integrering av psykisk helsevern og rus og somatikk Mest mulig behandling innenfor en organisatorisk enhet Økte drifts- og avskrivningskostnader Knyttet til 0-alternativet er det forventet at FDV-kostnadene vil øke. Dette er vurdert til 2-3 mill kr per år (sammenlignet med dagens kostnader), men her er det betydelig usikkerhet, og tallet kan bli større. Personalboliger er ikke med i prosjektet. Helse Finnmark planlegger å selge noen boliger for å beholde/oppgradere og evt. bygge noen nye. Avskrivingskostnader er i dag i størrelsesorden ca. 23 mill. kr per år. Disse forventes å gå noe ned de kommende år, men vil øke igjen ved nytt sykehus. Ved gjennomsnittlig avskrivingstid på 26,4 år 19 blir de i størrelsesorden ca mill kr per år Metode nåverdianalyse, tidsskala, termineringsverdi og diskonteringsrater Tidsskalaen i nåverdibetraktningene for nybygg er satt til 30 år ( ) basert på at dette om lag tilsvarer den gjennomsnittlige levetid for bygg, tekniske systemer og utstyr, og gjennomgang av tidsskalavurderingen med Helse Nord RHF i møte For 0-alternativet er tidsskalaen satt til år, da det må påregnes at de utbedringer som inngår i 0-alternativet ikke vil gi varig tilfredsstillende løsninger, men kan utsette investeringen i nybygg i år. Tidsskalaen i finansieringsanalysene er primært satt til 20 år, som er i overensstemmelse med avdragstiden på lån. Det er supplerende illustrasjoner ved å se på både serielån over 40 år og annuitetslån. Termineringsverdien er for bygget ved nybygg er satt til 9/30 for å korrigere for at bygget først forventes ferdig i 2018, og derfor har en levetid på år som kommer med i analysen. For tomten er termineringsverdien satt til 14 mill. kr. For 0-alternativet er samme prinsipp som for nybygg benyttet for avlastningsbygget, mens oppgraderingen bare har restverdi for den delen som kortere levetid/brukstid enn 15 år (dvs. investeringene gjennomført i ). 19 Oppgitt av Helse Nord RHF 20 Ca 40 mill kr ved prosjektkostnad p50 og ca 45 mill kr ved sluttkostnad lik prosjektkostnad p85. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 84

85 Diskonteringsratene er satt til 3, 4 og 6 %. 3 % forventes å uttrykke en langsiktig samfunnsrente (rentenivå minus prisstigning) mens 6 % indikerer et nivå som i større grad reflekterer nivået for langsiktig lånerente. For et normalt offentlig tiltak er avkastningskravet 4 % 21, slik at 3 % og 6 % utgjør et spenn over og under dette kravet Nåverdier og samfunnsøkonomiske vurderinger Nedenfor framgår nåverdiene for de to alternativene. Forutsetningene som er benyttet: Vist verdier for alternativ 1, nybygg, samt 0-alternativet 30 års tidsperspektiv for nybygg 15 års tidsperspektiv for 0-alternativet Diskonteringsrente på 3 prosent, 4 og 6 prosent P50-estimat som grunnlag (ekskl. prisstigning og byggelånrente) (P85 benyttes i følsomhetsanalyse). Salg av dagens eiendom som realiseres i 2018 (alt 1) Driftsinnsparing på knapt 24 mill kr fra 2019 (halv effekt i 2018) (alt 1) Økt FDV-kostnader på 2,6 mill kr per år i 0-alternativet I 0-alternativet vil det være ulempekostnader for driften under oppgraderingsperioden, selv om det bygges avlastningsbygg. Dette er vurdert til i størrelsesorden ca. 2-5 % i den aktuelle perioden. Restverdier av bygg basert på 30 år fra ferdigstilling ligger inne i 2039 Full restverdi av tomt ligger inne i Nåverdianalyser for investeringer knyttet til sykehusbygg viser sjelden eller aldri positive nåverdier. Her inngår ikke inntektsendringer i beregningen, noe som er en forskjell fra nåverdiberegninger i privat sektor. Gevinst knytter seg bare til innsparinger eller salg av for eksempel eiendommer. Men nåverdiberegningen gir et interessant sammenligningsbilde mellom alternativene. Siden sørge-for ansvaret tilsier at helsetjenestene skal leveres, så er den interessante sammenligningen hva som er den mest gunstige måten å gjøre dette på, og ikke om pengene heller skulle vært investert i noe helt annet. Tabell 21. Nåverdi nybygg sammenlignet med 0-alternativet (p50) Netto nåverdi, mill kr NKS alt 1 nybygg NKS 0-alt rehabilitering Netto nåverdi 4% -426,7-592,0 Tallene viser at nybyggalternativet kommer tydelig bedre ut enn 0-alternativet (lavere negativ nåverdi). Selv om 0-alternativet har lavere investering, er driftsfordelen ved nybyggalternativet så stor at den mer enn oppveier forskjellen i investeringer. I tillegg til den rent økonomiske tilnærmingen, bør de kvalitative faktorene og usikkerhet tas med i den samlede vurderingen. Begge disse taler for nybygg. 21 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet 2005, s. 35. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 85

86 8.2.8 Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalyse er en metode for å undersøke hvor følsom tallene er for endringer i forutsetningene. Derfor testes konsekvensene av å variere de mest kritiske forutsetningene. En kritisk forutsetning er diskonteringsraten. Nedenfor er denne variert fra 3 til 6 %, for å se om det betyr vesentlige endringer alternativene imellom. Det er gjort følsomhetsvurderinger på følgende områder: Investeringskostnad (bruke p85 i stedet for p50) Diskonteringsfaktor (3,4 og 6 %) Driftsinnsparingen i nybyggalternativet og økningen i FDV-kostnader ved 0-alternativet. Resultatet framkommer av tabellene nedenfor. Effekt av å bruke prosjektkostnad p85 i stedet for p50: Tabell 22. Nåverdi nybygg sammenlignet med 0-alternativet ved prosjektkostnad p85 Netto nåverdi, mill kr NKS alt 1 nybygg NKS 0-alt rehabilitering Netto nåverdi 4% -528,9-838,0 Avstanden mellom 0-alternativet og nybygg øker til rundt 300 mill. kr når prosjektkostnad p85 legges til grunn. Dette skyldes at usikkerheten er større i 0-alternativet enn ved nybygg. Effekt at ulike diskonteringsfaktorer (basert på p-50): Tabell 23. Følsomhet for ulike diskonteringsfaktorer Netto nåverdi, mill kr NKS alt 1 nybygg NKS 0-alt rehabilitering Netto nåverdi 6% -448,3-538,5 Netto nåverdi 4% -426,7-592,0 Netto nåverdi 3% -398,6-620,5 Tallene viser at det fra et økonomisk ståsted (målt i nåverdier) er en relativt klar forskjell mellom de to alternativene til fordel for nybyggalternativet ved 3 og 4 % diskonteringsrate. Ved 6 % minker imidlertid forskjellen, men går fortsatt i samme retning. Først ved en diskonteringsrate på ca. 15 % vil de to alternativene bli like i økonomisk forstand (dvs. ut fra nåverdikriteriet). Driftsinnsparingen ved nybygg er vurdert til ca. 24 mill. kr per år sammenlignet med dagens situasjon (og i praksis mill kr per år sammenlignet med 0-alternativet, som forventes å ville gi noe varig økte FDV-kostnader). Nedenfor belyses hva som blir situasjonen dersom driftsinnsparingen halveres i nybygget, og 0-alternativet, etter ferdig utbygging, kan drives med en halvering av økningen i per år FDV-kostnader. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 86

87 Tabell 24. Følsom for halverte driftsinnsparinger og halvert merkostnad FDV i 0-alternativet Netto nåverdi, mill kr NKS alt 1 nybygg NKS 0-alt rehabilitering Netto nåverdi 4% -547,2-568,6 Under disse forutsetninger kommer det her fram at nybyggalternativet og 0-alternativet i praksis kommer likt ut målt i nåverdier. Dvs. at den langsiktige økonomiske effekten av å sikre gevinstrealisering knyttet til driftsøkonomi er et viktig element når prosjektet vurderes ut fra lønnsomhet målt i nåverdier Økonomisk bærekraft som følge av driftsmessige gevinster Den driftsøkonomiske gevinsten er beregnet til å bli ca. 24 mill. kr per år ved nybygg sammenlignet med dagens drift. Hvor stor bærekraft dette gir ift investeringsbehovet ved nybygg kommer fram i tabellene nedenfor, med tilhørende forklaringer. Tabell 25. Renter og avdrag på lån for nybygg og 0-alternativet (p50 og 50 % låneandel) Type lån, alt År Konkret år Lån Avdrag Renter Sum renter og avdrag Serielån alt Serielån alt Annuitet alt 1 40 Alle Annuitet alt 0 40 Alle Ved serielån og 50 % låneandel av prosjektkostnad p50, vil renter og avdrag i nybyggalternativet det første året bli ca. 47 mill kr. Det siste året (år 20) blir det ca. 27 mill kr. I 0-alternativet er beløpet noe lavere, men her er det sannsynlig at nedbetalingen i praksis bør kortes ned til 15 år, slik at den ikke er lenger enn byggets forventede levetid. Tabell 26. Økonomisk bærekraft ift renter og avdrag på lån (p50 og 50 % låneandel) Sum renter og avdrag Innsparing/år Innsparingens bærekraft i % Type lån, alt År Serielån alt Serielån alt Annuitet alt Annuitet alt Tallene viser at helseforetakets bærekraft basert på endret driftsøkonomi ved nybygg utvikler seg fra 50 % det første året til 87 % det siste året ved et serielån som dekker 50 % av investeringen (forutsatt at investeringen stemmer overens med p50-estimatet). Innsparingens bærekraft viser ikke hele bildet. Øvrige elementer omhandles under finansiering. 0-alternativet har negativ bæreevne. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 87

88 8.3 Samlet drøfting av alternativene Den samlede alternativvurderingen inneholder følgende kriterier: Måloppnåelse. Alternativene skal evalueres i forhold til de overordnede, strategiske målene som gjelder for RHF-et. Hvordan prosjektet bidrar til å oppfylle sørge-for-ansvaret innenfor gjeldende rammer skal vises Behandlingstilbud. Dette omfatter vurdering av på hvilken måte det enkelte alternativ dekker de definerte kvantitative behov, hvilke gevinster som kan oppnås Kvalitet. Dette gjelder i første rekke behandlingskvalitet og opplevd kvalitet for brukene. Man viser på hvilken måte alternativene reduserer risiko for uønskede hendelser (pasientsikkerhet), er attraktive tjenestetilbud for befolkningen og legger til rette for orientering i anlegget, informasjon og helsefremmende tilbud Universell utforming. Krav i forhold til tilgjengelighet for alle Fag- og kompetanseutvikling. Alternativene skal evalueres med hensyn til deres egnethet for fagog kompetanseutvikling. God tilrettelegging for styrking av kompetanse, både innenfor det enkelte fagfelt og på tvers av fagfelt, er viktig for fremtidig rekruttering og behandlingskvalitet Totaløkonomi. Alternativene skal evalueres både når det gjelder driftsøkonomi, investeringskostnader og i forhold til økonomisk bæreevne. Nåverdibetraktning kan benyttes som metode Fleksibilitet. Det skal vurderes hvordan løsningene kan tilpasses fremtidige endringer i aktivitet, kapasitetsbehov og driftsmodeller. Dette gjelder både mulighet for endring i driftsformer uten ombygging, ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse ved endring i funksjoner, og mulighet for på- eller tilbygg Lokalisering. Alternativene skal evalueres med hensyn til lokalisering. Et viktig element i så måte er prosjektets plassering i forhold til andre sykehus, spesialiteter og funksjoner i regionen, konsekvenser for kostnader til ambulanse og pasienttransport, samt samfunnsøkonomiske vurderinger som byutvikling, kommunikasjon/ transport Miljø. Alternativene vurderes mht indre og ytre miljø. Tilrettelegging for helsefremmende omgivelser for pasienter, besøkende og ansatte og bygningsmassens totale påvirkning av det ytre miljø. Vurderingen er slik: Kriterium 0-alternativet Nybygg Måloppnåelse (jf. kapittel om resultatmål) Behandlingstilbud Vil bare i begrenset grad oppfylle listen for ønsket sluttilstand (mål). Vil ha betydelig kapasitetsutfordring i oppgraderingsperioden. Ved Vil i stor grad oppfylle listen for ønsket sluttilstand (mål). Vi kunne bidra til å gi planlagt behandlingstilbud ved ferdigstilling. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 88

89 Kriterium 0-alternativet Nybygg Kvalitet Universell utforming Fag- og kompetanseutvikling Totaløkonomi Fleksibilitet Lokalisering Miljø, indre og ytre fortsatt bruk av avlastningsbygg kan dette bedres noe etter oppgraderingsperioden. Vil gi en svært vanskelig situasjon ift kvalitet i hele oppgraderingsperioden. Vil ikke/vanskelig kunne ivaretas fullt ut. Rekrutteringen kan bli svekket i en oppgraderingsperiode med store oppgraderinger kombinert med sykehus i drift. Investeringskostnaden blir lavere enn ved nybygg, men driftskostnadene blir høyere. Begrenset generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Nær bysentrum, men krever trafikk gjennom byen. Kan vanskelig oppnå samme energiklasse som nybygg. Svakere på indre miljø enn nybygg (med utslag for rekruttering og sykefravær) Vil måtte bruke eksisterende bygg mens det nye bygges, men slipper store ombygginger i lokaler som er i drift. Vil ivaretas fullt ut. Kan få en styrket rekruttering ved innflytting i nytt bygg, og derigjennom mulighet for styrket fag- og kompetanseutvikling. Investeringskostnadene blir høyere enn ved 0-alternativet, men driftskostnadene blir klart lavere, noe som i nåverdianalysen mer enn oppveier den økte investeringen. Valgt nivå av generalitet, fleksibilitet og generalitet. Bare marginalt lengre fra bysentrum enn 0-alternativet, men forårsaker ikke/i liten grad trafikk gjennom bysentrum. Planlegges for energiklasse A eller eventuelt B (A er lagt til grunn i skisseprosjektet). I langtidsperspektiv også noe avhengig av etterbruk av nåværende bygg, som må inngå i helhetsvurderingen Den samlede vurderingen er at nybyggalternativet i klart større grad enn 0-alternativet vil ivareta disse målene. Det er på ett punkt nybyggalternativet kommer svakere ut enn 0-alternativet. Det krever en noe større investering. Men usikkerheten om investeringens størrelse knyttet til 0- alternativet er klart større enn for nybygg, og det kan i verste falle kreve like stor investering som nybygg. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 89

90 8.4 Finansiering Overordnet om finansieringsplanen Finansierningsplanen, slik den settes opp i konseptfasen, skal vise hovedtrekkene i planen for finansiering av prosjektkostnaden pluss avsetning for usikkerhet. En mer detaljert finansieringsplan der bl.a. forventet kostnadspådrag per år er nærmere vurdert, utarbeides som en del av forprosjektfasen, og framlegges i forprosjektrapporten. Det som skal finansieres er den samlede prosjektkostnad (opp til p85) inklusiv den byggelånrente som vil påløpe. Ulike finansieringskilder vil være lån (opp til 50 % av prosjektkostnad) og salg av eiendommer. Resten av finansieringsbehovet må dekkes gjennom likviditetsoverskudd fra driften. Ved låneopptak skal også evnen til å betjene lånet i tilbakebetalingsperioden framgå Andel egenfinansiering på HF-nivå i byggeperioden Kontantfinansiering i byggefasen: Halve investeringen skal etter Helse Nord s modell kontantfinansieres i byggefasen. Resten kan lånefinansieres (forutsatt at Helse Nord får godkjent investeringen av HOD og tatt opp lån gjennom sin eier, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet). Kontantfinansieringen skjer ved at HF et likviditetsmessig må dekke opp dette i perioden. Det overskuddet HF et har per år går inn i dekningen av kontantfinansieringsdelen. Kostnader ut over dette overskuddet vil føre til tilsvarende svekkelse av HF ets likviditet. Evnen til å dekke finansieringsbehovet omhandles under finansieringsplanen nedenfor Andel lånefinansiering Lån forutsettes å dekke 50 % av investeringsbeløpet, dvs. av prosjektkostnaden. Tidsfordelingen av dette i perioden er ikke forhåndsdefinert, men det vil være økonomisk mest gunstig å kunne kontantfinansiere mest mulig i oppstartfasen, for så å ha en høyere låneandel i sluttfasen av byggeprosjektet Finansiering av kostnader etter overtakelse, bærekraft i driftsperioden Salgsinntekter fra salg av eiendom vil normalt sett først komme ved ferdigstilling av nytt bygg, og kan da benyttes til nedbetaling av lån. Det er i dette tilfelle lagt til grunn at nåværende bygg kan selges for ca 30 mill kr, med realisering av salget i 2018 (salgsverdi er vurdert til mellom 25 og 35 mill kr). Driftsinnsparinger: Disse oppnås primært fra innflytting, og kan således benyttes til å dekke lånekostnader. I dette tilfellet er beløpet beregnet til ca. 24 mill. kr per år. Helse Nord har lagt til grunn at RHF et gir HF et et investeringstilskudd på 20 mill. kr per år fra ferdigstilling. Dette vil styrke evnen til å betale lån etter overtakelse av bygget, og inngår dermed i bærekraften etter overtakelse av bygget. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 90

91 8.4.5 Oppsummering brutto og netto finansieringsbehov inkl. byggelånrente Sammenstilling av prosjektkostnad inkludert avsetning for usikkerhet (og byggelånrenter), med fordeling på låneandel og kontantfinansiert andel framgår av tabellen nedenfor. Tabell 27. Prosjektkostnad p85 fordelt på låneandel og kontantfinansiert andel Finansiering av samlet investering Mill. kr Samlet investeringsbeløp i 2010 kr (p85 inkl. byggelånrente) 1202,7 Lån 50 % 601,4 Kontantfinansiering i byggeperioden 50 % 601, Prisstigning i planleggings- og byggeperioden Alle øvrige beregninger i denne rapporten er basert på faste 2010-priser i trådt med forutsetningene i skisseprosjektkalkylen. I tabellen nedenfor vises effekten på prosjektkostnaden når denne ses på i løpende priser. Det er her lagt inn en forutsetning om 3 % gjennomsnittlig prisstigning i perioden Tabell 28. Prosjektkostnad p85 i løpende priser ved 3 % prisstigning per år Prosent År SUM prisstign/år Kostnadspådrag i % per år 0,01 0,01 0,03 0,05 0,15 0,22 0,22 0,21 0,10 1,00 Kostnadspådrag per år, mill kr 12,0 12,0 36,1 60,1 180,4 264,6 264,6 252,5 120, ,6 3 % Prisstigning 0,4 2,2 5,7 23,6 44,8 55,2 63,1 17,8 212,9 Sum inkludert prisstigning 12,0 12,4 38,3 65,9 204,0 309,4 319,8 315,7 138, ,5 Som tabellen viser vil prosjektkostnaden i løpende priser øke fra 1202,7 til 1415,5 mill kr, dvs. at en slik prisstigning vil utgjøre ca 200 mill. kr ved det prosjektforløpet som her er vist Samlet finansieringsplan for byggeperioden (nybygg, alt 1) Finansieringen i byggeperioden baserer seg på følgende forventede kostnadspådrag fram til 2018 (p85 inkl. byggelånrenter): Tabell 29. Kostnadspådrag per år i prosent og mill kr Låneopptak og egenfinansiering (mill kr) SUM Kostnadspådrag i % per år 0,01 0,01 0,03 0,05 0,15 0,22 0,22 0,21 0,10 1,00 Kostnadspådrag i kr per år, mill kr 12,0 12,0 36,1 60,1 180,4 264,6 264,6 252,5 120,3 1202,6 Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 91

92 Tidsprofilen ser i grove trekk slik ut: Figur 22. Kostnadspådrag i planleggings- og byggeperioden Det samlede bildet er basert på gjennomsnittlig 50 % lånefinansiering. Resten finansieres kontant i byggeperioden, jf. beskrivelse av dette ovenfor. I praksis vil det trolig være slik at låneopptaket bør skjevfordeles med en mindre andel i starten, for eksempel ikke noe lån i 2010 og 2011, og kanskje heller ikke i 2012, for så å få en større låneandel på slutten når kostnadspådraget øker. Nedenfor er det lagt til grunn at låneopptaket starter i 2012, for så å være 50 % til 2015 og noe høyere i Låneopptak og egenfinansiering blir da slik som vist i tabell 27. Tabell 30. Låneopptak og kontantfinansiering (egenfinansiering) per år Låneopptak og egenfinansiering (mill kr) SUM Kostnadspådrag i % per år 0,01 0,01 0,03 0,05 0,15 0,22 0,22 0,21 0,10 1,00 Kostnadspådrag i kr per år, mill kr 12,0 12,0 36,1 60,1 180,4 264,6 264,6 252,5 120,3 1202,6 Lån - Helse Nord RHF, mill kr 0,0 0,0 0,0 30,1 90,2 132,3 132,3 126,3 90,2 601,3 Ikke lånt andel (likviditet må bæres av HF) 12,0 12,0 36,1 30,1 90,2 132,3 132,3 126,3 30,1 601,3 I byggeperioden er det forutsatt kontantfinansiering av vel 600 mill kr. Dette vil belaste sykehusets likviditet slik som tabellen viser (her er prosjektkostnad p85 vist). Tabell 31. Finansiering av kontantandel nybygg ved prosjektkostnad p85 År SUM Kontantandel nybygg Finansiering av kontantandel nybygg Fra driften 2,5 2,5 2,5 2,5 7,5 18,5 21,5 21,5 10,8 90 Fra avskrivinger Klinikk Kirkenes (100%) 9,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 11,6 183 Annet (40% fra øvrige avskrivn. i HFHF) 13,4 13,4 13,4 13,4 6,7 60 SUM disponibelt 11,7 25,7 25,7 25,7 44,1 55,1 58,1 58,1 29,1 333 Avvik - effekt på likviditet i perioden Selv om sykehuset i perioden oppfyller et overskuddskrav, og prioriterer tilgjengelige avskrivningsmidler til nybygg i Kirkenes, så vil dette ikke være tilstrekkelig til å dekke opp belastningen i perioden , slik den her fremstår. Det bygges opp en negativ utvikling av likviditeten med ca 270 mill. kr i perioden, som kommer i tillegg til den negative likviditeten som Helse Finnmark allerede har. Ved gjennomføring innenfor p50 (1048 mill kr) vil behov for låneopptak og behov for kontantfinansiering hver gå ned med ca 80 mill kr slik som vist i tabellen nedenfor. Likviditeten vi da bli svekket med ca 190 mill. kr. Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 92

93 Tabell 32. Finansiering av kontantandel nybygg ved prosjektkostnad p50 År SUM Kontantandel nybygg Finansiering av kontantandel nybygg Fra driften 2,5 2,5 2,5 2,5 7,5 18,5 21,5 21,5 10,8 90 Fra avskrivinger Klinikk Kirkenes (100%) 9,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 23,2 11,6 183 Annet (40% fra øvrige avskrivn. i HFHF) 13,4 13,4 13,4 13,4 6,7 60 SUM disponibelt 11,7 25,7 25,7 25,7 44,1 55,1 58,1 58,1 29,1 333 Avvik - effekt på likviditet i perioden Når likviditeten svekkes, vil dette framstå som et lån, og det vil dermed også oppstå en rentekostnad. Ved 5 % rente innebærer tallene ovenfor en rentekostnad på i størrelsesorden 10 til 13 mill kr per år Bærekraft når bygget er overtatt Det samlede bildet fra overtakelse av nytt bygg blir da slik som vist nedenfor (basert på prosjektkostnad p85): Tabell 33. Bæreevne etter overtakelse ved prosjektkostnad p85(fra 2019) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) Lån 601,3 571,2 541,2 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 45,6 45,6 45,6 Restavskriving gammelt bygg 0,0 0,0 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 30,1 28,6 27,1 SUM 75,6 74,1 72,6 Årlig bæreevne (mill kr) Driftsinnsparing 23,7 23,7 23,7 Kapitalkompensasjon 20,0 20,0 20,0 Bortfall avskrivinger 23,2 23,2 23,2 Salg dagens eiendom Annet SUM 66,9 66,9 66,9 Avvik kostnader - bæreevne I mill kr -8,7-7,2-5,7 Første hele driftsår skal det dekkes opp for ca 46 mill kr i avskrivinger (hele investeringen er da avskrevet over 26,4 år). Det vil påløpe renter med ca 30 mill kr. I alt gir dette kostnader på ca 76 mill kr det første året. Sykehusets evne til å bære disse kostnadene er beregnet til å være driftsinnsparinger på ca 24 mill kr (beløp med utgangspunkt i drift i balanse) og frigjorte avskrivingsmidler på ca 23 mill kr. I tillegg er det lagt opp til at Helse Finnmark skal få en kapitalkompensasjon fra Helse Nord RHF Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 93

94 på 20 mill kr per år. Dette gir i sum ca 67 mill kr. Dermed mangler Helse Finnmark, basert på prosjektkostnad p85, ca 9 mill kr første år, og deretter ca 7 og 6 mill kr per år de påfølgende to årene for å ha full bærekraft til å dekke lånekostnadene er et mellomår med dels prosjektavslutning (første halvår) og ordinær drift (annet halvår). Bildet for 2018 er ut fra dette beregnet å se slik ut (basert på prosjektkostnad p85) som vist i tabellen nedenfor. Tabell 34. Bæreevne i 2018 (ved prosjektkostnad p85) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) 2018 Lån 601,3 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 22,8 Restavskriving gammelt bygg 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 15,0 SUM 37,8 Årlig bæreevne (mill kr) 2018 Driftsinnsparing 11,9 Kapitalkompensasjon 10,0 Bortfall avskrivinger 11,6 Salg dagens eiendom 30,0 Annet SUM 63,5 Avvik kostnader - bæreevne 2018 I mill kr 25,7 Salget av eksisterende eiendom i andre halvår 2018 gjør at sykehuset kommer positivt ut i 2018 med ca 26 mill. kr. Dette er da penger som kan brukes til å dekke opp manglende bæreevne de påfølgende år. Ved prosjektkostnad p50 som grunnlag blir bildet slik som vist i tabellen nedenfor: Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 94

95 Tabell 35. Bæreevne etter overtakelse ved prosjektkostnad p50 (fra 2019) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) Lån 523,8 497,6 471,4 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 39,7 39,7 39,7 Restavskriving gammelt bygg 0,0 0,0 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 26,2 24,9 23,6 SUM 65,9 64,6 63,3 Årlig bæreevne (mill kr) Driftsinnsparing 23,7 23,7 23,7 Kapitalkompensasjon 20,0 20,0 20,0 Bortfall avskrivinger 23,2 23,2 23,2 Salg dagens eiendom Annet SUM 66,9 66,9 66,9 Avvik kostnader - bæreevne I mill kr 1,0 2,3 3,6 Dersom nybyggprosjektet gjennomføres til forventet prosjektkostnad (p50) innebærer det at sykehuset allerede første hele driftsåret er i positiv balanse ift å bære låneandelen. Situasjonen når mellomåret (2018) med dels prosjektavslutning (første halvår) og ordinær drift (annet halvår) tas inn, er slik som vist i tabellen nedenfor. Tabell 36. Bæreevne i 2018 (ved prosjektkostnad p50) Årlige kostnader for HF'et (mill kr) 2018 Lån 523,8 Avskriving over 26,4 år (hele invest) 19,8 Restavskriving gammelt bygg 0,0 Renter ved 5%, (HF-andel) 13,1 SUM 32,9 Årlig bæreevne (mill kr) 2018 Driftsinnsparing 11,9 Kapitalkompensasjon 10,0 Bortfall avskrivinger 11,6 Salg dagens eiendom 30,0 Annet SUM 63,5 Avvik kostnader - bæreevne 2018 I mill kr 30,6 Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 95

96 Tallene her viser at man i 2018 vil ha et positivt resultat på ca 30 mill. kr. Dette kan da benyttes til å bære rentekostnadene ved den ekstra opparbeidede kassakreditten knyttet til kontantfinansieringsandelen. Isolert sett betyr dette at det er innenfor rekkevidde å kunne oppnå økonomisk bæreevne til å tåle belastningen av renter og avskrivinger i årene etter overtakelse. Den likviditeten som skal til for å bære den beregnede kontantfinansieringsandelen i byggeperioden, er imidlertid ikke på plass. En svekkelse av likviditeten med rundt mill. kr utgjør en betydelig utfordring. Ved ferdigstillelse innenfor prosjektkostnad p50 er det tilnærmet balanse i forhold til å dekke rentekostnadene også ved den økte kassakreditten. Ved prosjektkostnad p85 mangler det dekning for disse rentekostnadene. Dvs. at det er behov for å arbeide videre særlig med finansiering i byggeperioden, men også med bæreevne etter overtakelse. Selv om det er betydelige finansielle utfordringer knyttet til nybygg, viser både de økonomiske analysene og kvalitative sammenligninger at 0-alternativet vil være mindre gunstig enn nybygg. Derfor er utfordringen å finne en løsning for å kunne igangsette nybygg, slik at Helse Finnmark HF unngår å komme i den situasjonen at helseforetaket i mangel på en beslutning om nybygg må igangsette investeringer i betydelige deler av 0-alternativet (utbedring av eksisterende bygg). Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 96

97 9 Plan for neste fase (forprosjektfasen) 9.1 Forprosjektfasens sluttresultat hva skal leveres Nedenfor angis de aktiviteter som inngår i forprosjektfasen skjematisk opplistet: Delfunksjonsprogram (dersom dette ikke er utarbeidet i foregående fase, parallelt med skisseprosjektet, noe som ikke er gjort i dette prosjektet) Detaljering av bygningsmessige og tekniske krav og løsninger Detaljering av investeringsanalyser og driftskostnader for bygget (årskostnader, investeringer, finansiering) Usikkerhetsanalyse Valg av entreprisemodell Plan for videre gjennomføring fram til ferdigstilling, overlevering og idriftsetting. 9.2 Suksesskriterier og suksessfaktorer Suksesskriteriene for forprosjektfasen er: Når forprosjektrapporten er ferdig skal situasjonen være som følger: Rapporten svarer på og er tilpasset gjeldende rammebetingelser for Helse Finnmark HF med hensyn til økonomisk bæreevne, funksjonsdeling og fremtidig kapasitet Kostnadsrammen for konseptfasen holdt; budsjetter ikke overskredet. Tidsplanen holdt; forprosjektpporten er levert i henhold til avtalt plan. Forprosjektrapporten har en kvalitet og et innhold som gir basis for at den innen rimelig tid danner grunnlag for styrebehandling og beslutning i Helse Nord RHF om godkjenning og klarsignal for detaljprosjektering og byggestart. Den skal oppnå tilslutning til det som foreslås. Finansieringsplan med lånetilsagn fra Helse- og omsorgsdepartementet samt faglig godkjenning av prosjektet må foreligge før prosjektet kan videreføres. Kritiske suksessfaktorer som har innvirkning på måloppnåelsen i prosjektets forprosjektfase er God planleggings- og beslutningsprosess Organisering, rett kompetanse på rett plass til rett tid, klare ansvarsroller og tydelige mandater Åpen og transparent planprosess Tilstrekkelige økonomiske rammer og god kostnadsstyring Avsette tilstrekkelig tid og ressurser til nøkkelpersoner for å arbeide med prosjektet Solid forankring av prosjektet i organisasjonen Avklaring av interessentbildet, oppfølging av kritiske aktører og miljøer, bl.a. samhandling med kommunene om funksjoner og funksjonsfordeling Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 97

98 Samarbeid med Sør-Varanger kommune og aktuelle grunneiere om tomt og regulering. Fokus på markedstilpasset entrepriseform (jf. usikkerhetsanalysen) 9.3 Særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen av forprosjektfasen i dette prosjektet Tre forhold vurderes som særskilte utfordringer i dette prosjektet: 1. Sikre/avklare faglig godkjenning og finansiering. 2. Avklaring av infrastrukturløsninger knyttet til tomteområdet. 3. Finne en entrepriseform som på best mulig måte skaper interesse og gir god konkurranse i entreprenørmarkedet, jf. usikkerhetsanalysens resultater. 9.4 Planprosess, organisering, ansvar og medvirkning Planprosess I veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter illustreres forprosjektfasen slik: Figur 23. Aktiviteter i forprosjektfasen Prosessen inneholder aktiviteter knyttet til programmering (delfunksjonsprogram og eventuelt romfunksjonsprogram), utstyrsplanlegging, prosjektering (forprosjekt) og økonomiske analyser. Som en del av prosessen vurderes bl.a. entrepriseform, og det utarbeides en kalkyle som sammen med en usikkerhetsanalyse av kalkylen danner grunnlag for utarbeidelse av forslag til kostnadsramme for fullføring av prosjektet Prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjonen skal være tilpasset tre forhold: Helse Finnmark HF, Nye Kirkenes Sykehus Side 98