PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP"

Transkript

1 Karmøy kommune Helse- og omsorgsetaten PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt 24. juni 2004 Revidert 18. april august 2009 Oppdatert 26. juni 2012 (etatsnavn, kontaktinfo) RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av denne plan er beredskapsplanansvarlig saksbehandler hos helse- og omsorgssjefen. Planen for helse- og omsorgsetatens helsemessige og sosiale beredskap skal holdes ajourført minst en gang hvert år. Større endringer bør også medføre at planen ajourføres på ny. Når årlig revisjon medfører endring i plan, skal alle innehavere av kopi av denne plan få tilsendt ny plan/eventuelt nytt komplett sett.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 MÅLSETTING FOR PLAN OM HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Helse- og omsorgsetatens kriseledelse Kriseledelsens oppgaver Den kommunale kriseledelsen VARSLING AV ETATENS KRISELEDELSE Virksomhetsleder / vakthavende i virksomheten Varslingsmønster Hendelsesvurdering - innkalling Kontorlokaler, samband, etc Telefon og adresseliste til etatens kriseledelse Nedtrappingsfase - etterbehandling Ansvarsdeling mot andre virksomheter Politi, Fylkesmann, kommuneledelse Helse- og omsorgsetaten Økonomisk ansvar Øvelser Helse og omsorgsetatens organisasjon Virksomhetene RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Forord Sammendrag Pandemi Institusjonsbrann Psykososial støtte Grovanalyse FAGPLANER INNEN HELSE- OG OMSORGSETATEN Ekstra personell Psykososial støtte Evakuering Informasjon Smittevern Tuberkulosekontrollprogram Pandemi Smitteberedskap på Haugesund lufthavn, Karmøy Infeksjonskontroll i helseinstitusjoner TILTAKSKORT Langvarig stenging av Karmsund bro (4 7 dager eller mer) Radioaktivt nedfall. (Statens ansvar, men kommunen må hjelpe) Skipsulykke (passasjer, forurensing, farlig last, eksplosjon) Strømbrudd (330 kv og 66 kv linjene) Virkningene av en sterk orkan (gjerne med stormspringflo) Svikt i teletjenestene (i mer enn ½ døgn) Generell svikt i vanntilførsel (og evt. avløpssystemer) Alvorlig epidemi Brann i helseinstitusjon...29

3 6.0 DEN KOMMUNALE KRISELEDELSEN Målsetting for plan for kriseledelse Varsling av den kommunale ledelsen Innkalling av den kommunale kriseledelsen Delegert fullmakt til kommunal kriseledelse Lokaler, samband og utstyr for kommunal kriseledelse Nedtrappingsfase etterbehandling Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmann Øvelser KOMMUNALE OG ANDRES FAGPLANER FOR BEREDSKAP Andre kommunale beredskapsplaner Kommunens plan for kriseinformasjon...36 Ansvar...36 Sted...36 Oppgaver til informasjonstjenesten :...36 Pressekonferanse...37 Sentralbord og telefontjenester...37 Kommunens nettside for kriseinformasjon...37 Nærradio...37 Andre måter for å spre informasjon i kommunen...37 Viktig ved informasjon til media Andre etaters planer som finnes i tillegg i egne permer...39 Politiets redningsplan (lokal redningssentral/lrs)...39 Beredskapsplan mot akutt forurensing...39 Del av beredskapsplanen for Haugaland Kraft as...39 Beredskapsplan for K.I.H (Karmsund interkomm. havnevesen)...39 Beredskapsplan ved katastrofer og ulykker Den norske Kirken...39 Beredskapsplan for varsler av ekstreme værforhold...39 Plan for etablering av Fylkesmannens katastrofestab...39 Bededskapsplan ved Krigsfare og krig...39 Beredskapsplan for Helse Vest KVALITETSREVISJON Kvalitetsmål Gjennomføring Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Rullering av etatens fagplaner for beredskap Avviksbehandling Fordeling SKJEMA Krisemeldingsskjema Logg for kommunal krisestab Skjema for avviksmelding Sjekkliste ved kvalitetsrevisjon Skjema for registrering av risiko og sårbarhet VEDLEGG Helse- og omsorgsetat administrasjon Helse- og omsorgsetat - virksomheter...48

4 10.4 Redningsressurser telefonliste Aktuelle instanser ved ulykker/katastrofer telefonliste Kommuner i Rogaland varslingsliste Ekstern varslingsplan Lokale og regionale media...56

5 1.0 MÅLSETTING FOR PLAN OM HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Karmøy kommune skal verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester tilbys dem som til en hver tid bor eller oppholder seg her. Planen skal tilrettelegge for at denne virksomheten kan fortsette og om nødvendig utvides/omlegges ved kriser og katastrofer i fredstid og under krig. 1.1 Helse- og omsorgsetatens kriseledelse Kriseledelsen i Karmøy kommune sin helse- og omsorgsetat skal koordinere og lede alle etatens tiltak dersom det oppstår en krise som virksomhetene ikke selv kan løse. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskapen i de forskjellige utøvende virksomheter. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå. Kriser innenfor egen etat / virksomhet skal normalt ledes og løses i egen regi. Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har etatens ansvar for å lede krisen. I akuttfasen vil det normalt være virksomhetslederen/vakthavende på i virksomheten. Ved en større uønsket hendelse vil normalt etatens toppledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen. Etatens kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: Etatssjef Avdelingssjef pleie- og omsorgstjenester Avdelingssjef helse- og sosialtjenester Stabsleder driftsstøtte Stabsleder personell Etatens beredskapsplanansvarlige 1.2 Kriseledelsens oppgaver 1. Innhente opplysninger om situasjonen i etaten 2. Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 3. Prioritere ressurser fra etatens side 4. Holde kontakt med kommuneledelsen og skadestedsledelse (LRS) 5. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media 6. Gi rapport om situasjonen i etaten til kommuneledelsen og evt til Fylkesmannen 7. Føre loggbok over krisens utvikling NB! Helse- og omsorgsetatens kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet.

6 1.3 Den kommunale kriseledelsen Dersom en uønsket hendelse er eller ser ut til å kunne bli for omfattende til at den løses innen helse- og omsorgsetaten, så skal den kommunale kriseledelsen varsles, gjerne via Brann og redningstjenesten tlf eller 110.

7 2.0 VARSLING AV ETATENS KRISELEDELSE Dersom det oppstår en situasjon som antas å ha, eller å kunne få dimensjoner som en krise, skal etatsledelsen varsles direkte eller disse varsles via brannvesenet. 2.1 Virksomhetsleder / vakthavende i virksomheten Arbeidsoppgaver for virksomhetsleder/vakthavende i startfasen av en akuttkrise: Nødvendige strakstiltak for å begrense skaden utføres først Eventuell akutt meddelelse (info) gis til personer i alvorlig fare Varsling av etatens kriseledelse snarest mulig 2.2 Varslingsmønster Virksomhetsleder / vakthavende i virksomheten varsler første tilgjengelige person fra liste under: 1. Etatssjef 2. Avdelingssjef pleie- og omsorgstjenester 3. Avdelingssjef helse- og sosialtjenester 4. Stabsleder driftsstøtte 5. Stabsleder personell 6. Etatens beredskapsplanansvarlige Dersom etatens kriseledelse blir varslet direkte, (fra virksomhetsleder/vakthavende eller andre) skal kriseledelsen vurdere om brannvesenet må informeres (for eksempel som forhåndsvarsel om at det kan bli aktuelt å innkalle kommunens kriseledelse). 2.3 Hendelsesvurdering - innkalling Helse- og omsorgssjefen vurderer krisens omfang sammen med virksomhetsleder/vakthavende (og eventuelt i samråd medisinsk ansvarlig samt lensmann/politi og/eller andre). Etatens kriseledelse samt nødvendig fagpersonale innkalles etter behov. Etatens kriseledelsen varsler eventuelt kommunens kriseledelse. Denne kan innkalle nødvendig fagpersonale og andre ressurser i og utenfor kommunen etter behov. (Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparat uten innkalling av etatens kriseledelse eller kommunens toppledelse.) 2.4 Kontorlokaler, samband, etc. Kontor for etatens kriseledelsen er møterom 251 i 2. etasje i KARMØY RÅDHUS. Tilstøtende møterom kan fungere som avlastningskontor. Operativt område er møterom 251. Større møter og stor mediaorientering holdes i kommunestyresalen i 1. etasje. Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) innen etaten og i forholdet til sentraladministrasjonen.

8 Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: Telefon, mobiltelefon, E-post, telefaks Apparat for eget radiosamband rekvireres fra teknisk etat. Dersom kriseledelsens møterom ikke kan benyttes, kan kriseledelsen etablere seg i en av helsestasjonene, institusjonene eller dagsentrene. 2.5 Telefon og adresseliste til etatens kriseledelse Se vedleggsoversikt 2.6 Nedtrappingsfase - etterbehandling Etatens kriseledelse vedtar at krisen er over og at helse- og omsorgsetaten går tilbake til vanlig drift. Nødvendig etterbehandling av innsatspersonell og pasienter/brukere og eventuelt pårørende i en kort nedtrappingsfase. Senere behandling bør overtas av primærhelsetjenesten og eventuelt spesialisthelsetjenesten. Evaluering (av hendelse og gjennomføring av etatens kriseledelse). 2.7 Ansvarsdeling mot andre virksomheter Politi, Fylkesmann, kommuneledelse Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv eller fare for skade på mennesker og/eller fare for tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Dersom tvil, kontakt lensmannen. LRS kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Ifølge kongelig resolusjon av gis fylkesmannen anledning til, ved større regionale kriser, å overføre ansvaret for kriseledelsen fra politimestrene til egen krisestab. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelsen for hendelser som strekker seg over lengre tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis ekstreme værforhold Helse- og omsorgsetaten Helse- og omsorgsetatens kriseledelse vil normalt ha ansvar for krisehåndtering av noe omfang innen egen etat, mens virksomhetene vanligvis selv leder krisehåndteringen innen sitt eget ansvarsområde. Kriseledelsen tilpasses de forskjellige krisesituasjoner. Etaten har noe myndighet og fullmakter slik at gruppen kan utføre sitt arbeid inne gitte rammer og budsjett. Ved en mer

9 krevende krisehåndtering vil det bli nødvendig å koble inn rådmann/ordfører eller den kommunale kriseledelsen. Kommunestyret har i møte den , sak 113/00, gitt ordføreren fullmakt til å foreta de økonomiske disposisjoner han finner nødvendig ved eventuell krise/-katastrofe. Hastebeslutninger kan dermed vedtas av den kommunale kriseledelsen, uten at saken må gå gjennom kommunestyret eller formannskap Økonomisk ansvar Virksomheten/etaten/kommunen vil normalt stå økonomisk ansvarlig for de utgifter som påløper i forbindelse med katastrofeinnsats. Det vil si utgifter den selv har tatt initiativet til. Dersom disse er betydelige, er det mulig i ettertid å søke (evt også staten) om delvis dekning av disse. Kommunen og dermed etaten/virksomhetene er, iht Direktiv for redningstjenesten, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten hvis det anmodes om dette. Normalt vil en på anmodning kunne få nødvendig støtte fra andre offentlige organer vederlagsfritt i en krisesituasjon. De bestillinger, rekvisisjoner som skjer gjennom politiet, eks. LRS (lokal redningstjeneste) og sivilforsvaret står de selv ansvarlig for. Det kan være hensiktsmessig å vurdere om ansvaret for oppgaven som skal løses ligger hos politiet og avklare det økonomiske med disse før en gjennomfører enkeltaksjoner. Beredskapskostnader ellers: For at etaten skal kunne ta rasjonelle beslutninger til rett tid i en krisesituasjon, må en del forhåndstiltak være utført, slik som: tilrettelagt for økt informasjonsbehov (jfr informasjonsplan) reservestrømforsyning (jfr nødstrømsaggregater) situasjonsbetingede utgifter: ekstra personell leie av maskintjenester og annet utstyr (jfr. eksterne ressurser) evakueringsutgifter som transport og innkvartering (jfr. evakueringsplan) 2.8 Øvelser Ledelse av helse- og omsorgsetaten er en stor og omfattende oppgave ved større kriser. I tillegg til å utarbeide nødvendige planer er øvelser svært viktig. Det bør holdes minst en øvelse hvert annet år for etatens kriseledelse. Større øvelser sammen med virksomhetene og evt andre etater, kommunens kriseledelse og eksterne instanser bør gjennomføres ca. annenhver øvelse.

10 2.9 Helse- og omsorgsetatens organisasjon Etatsledelse og sentrale støttetjenester består totalt av 15,4 årsverk Virksomheter består av 28 enheter herunder bestillerkontor og to driftsstøtteenheter (kjøkken og vaskeri/renhold) Helse- og sosialetaten har totalt rundt 800 årsverk / ca ansatte Virksomhetene Skudenes helse- og sosialsenter tlf Postvn. 59, 4280 Skudeneshavn fax Virksomhet 1/2 Hjemmetjenesten Skudenes, Alderspensjonat, Kontaktsenter, Hålandshøgda omsorgsbolig, Melhusbygget Virksomhet 3 Skudenes bbh inkl. Øygardshaugen Åkra helse- og sosialsenter tlf Engvn. 2, 4270 Åkrehamn fax Virksomhet 5 Hjemmetjenesten Åkra/ Vea, Myrdalsvn. 2e-p, Engtunet, Divigården kontaktsenter,, Mosevn., Vea omsorgssenter Virksomhet 6 Fredheim bofellesskap, Mosbronvn. 22 og 24, BPA Virksomhet 8 Åkra bbh, inkl. dagavdelingen, Myrdalvn. 2a-d Virksomhet 24 Legevakten Kopervik helse- og sosialsenter tlf Postboks 384, 4291 Kopervik fax Virksomhet 9 Kommuneomfattende tjenester Utviklingshemmede, Rusvikvn. 3a-c og Eidevn. 13, Avlastningsavdeling, Aktivitets- og treningsavdeling Virksomhet 10 Hjemmetjenesten Kopervik, Åmandsgården kontaktsenter, Granvn. 27, Kopervik dagavdeling Virksomhet 27 Rus- og aktivitetstjenester Kopervik bu- og behandlingsheim tlf Postboks 224, 4291 Kopervik fax Virksomhet 12 Kopervik bbh, Bygnestunet Virksomhet 29 Østremtunet, Pilehagen bokollektiv

11 Avaldsnes helse- og sosialsenter tlf Postboks 104, 4299 Avaldsnes fax Virksomhet 14 Hjemmetjenesten Avaldsnes, Dalabrekkå, Visnesvn., Augvaldstunet k.senter Virksomhet 15 Avaldsnes aldersheim, Løftentunet bokollektiv og omsorgsboliger Virksomhet 23 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Storesund bu- og behandlingsheim tlf Postboks 23, 4298 Torvastad fax Virksomhet 16 Storesund bbh, dagavdeling eldre Virksomhet 18 Hjemmetjenesten Torvastad, Litlabjørgvn., psyk. team, Alderspensjonat Norheim bu- og behandlingsheim tlf Tomasveien 24, 5542 Karmsund fax Virksomhet 19 Hjemmetjenesten Norheim inkl. psyk., dagtilbud PUH, Tomasvn. 16 og 17, BPA Virksomhet 20 Norheim bu- og behandlingsheim Barnevern/ungdomstjenesten tlf Stangalandsgata 3, 4250 Kopervik fax Virksomhet 25 Barnevern og ungdomstjeneste Fysio- og ergoterapitjenesten tlf Bleikmyrvegen 45, 4265 Vedavågen fax Virksomhet 26 Fysio- og ergoterapitjenesten

12 3.0 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 3.1 Forord Dersom en omfattende ulykke eller katastrofesituasjon inntreffer og de ordinære innsatsorganers ressurser ikke strekker til, kan kommunen, og dermed også helse- og omsorgsetaten bli engasjert i rednings-, behandlings-/pleie- og skadebegrensende aksjoner. I slike situasjoner kan det bli stilt krav til innsats fra helse- og omsorgsetaten med dens forskjellige virksomheter. Dette kan være: - ta hånd om skadde personer - omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger - bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område - ekstraordinær innkvartering - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - forpleining eller annen forsyningsstøtte - sikre helsemessig trygge næringsmidler, inklusiv drikkevann Jevnlig forekommer hendelser med konsekvenser som ikke er ønskelige. Det kan være ting som er nevnt ovenfor, eller andre hendelser. Det er viktig at helse- og omsorgsetaten og virksomhetene er forberedt på slike mulige hendelser, for enten å redusere mulighetene for at noe slikt skjer, eller reduserer konsekvensene av hendelsene. 3.2 Sammendrag Målsetting Målsettingen for denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å ha en oversikt som avdekker risiko og sårbarhet for uønskede hendelser som kan få alvorlige helsemessige og/eller sosiale konsekvenser for befolknigen i Karmøy kommune. Dette arbeidet skal danne grunnlaget/ bakgrunnsmateriale for utarbeiding av beredskapstiltak for etaten som helhet og for de enkelte virksomhetene Organisering Arbeidet bygger på kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, drøftinger i fagmiljøene innen etaten og med andre etater samt innen helse og sosialadministrasjonen Grovanalyse Mange uønskede hendelser er vurdert. Ved en vekting av sannsynlighet og vekting av konsekvens, framkommer en rangering av risiko, hvor det som er både er meget sannsynlig og samtidig har katastrofal konsekvens betegnes som høyt risikonivå. En uønsket hendelse med liten sannsynlighet og ufarlig konsekvens vil da gi lavt risikonivå Uaktuelle tema Her er ras, snø- & leirras, kuttet ut som uaktuelle hendelser i Karmøy. Snøras er utfra våre klimatiske og geografiske forhold ikke aktuell problemstilling.

13 Heller ikke flomaspektet er særlig relevant for Karmøy. Det er lite bergarter for radongass her, så det er definert til å falle utenfor denne analysen Hendelser med størst risiko Uønskede hendelser som totalt medfører størst risiko er: Noe sannsynlig og katastrofal konsekvens: Alvorlig pandemi. Lite sannsynlig men katastrofal konsekvens: Eksplosjon i de store gassrørene over Karmøy. Ekspolsjon ved bombe/sprengning Storbrann i den gamle trehusbebyggelsen i Skudeneshavn Stort flystyrt i tett bebyggelse Noe sannsynlig og kritisk konsekvens: Stor skipsulykke passasjer-, kjemikalie- eller oljeskip Stor skogbrann Sannsynlig og alvorlig konsekvens: Næringsmiddelbåren smitte Ekstra kraftig influensa Noe sannsynlig og alvorlig konsekvens: Eksplosjon i det lokale gassdistribusjonsnettet eller i institusjon / stort forsamlingslokale Brann i idrettshall, skole, kjøpesenter eller stort forsamlingslokale Sterk vind (orkan) Over ½ døgns stans i strømdistribusjonsnettet (66kV) Stor trafikkulykke (buss) Stort miljøskadelig utslipp Lite sannsynlig men alvorlig konsekvens: Storbrann i institusjon eller omsorgsboligkomlpeks Flere dagers stans i kommunikasjonene (vei, sjø, luft, tele/data) Brann i tankanlegg Langvarig stans i strømtilførselsnettet (300 kv) og/eller mange samtidige feil i det underliggende nett Konklusjon Kommunen er geografisk satt sammen slik at vi har en hovedøy med mange større og mindre tettsteder, mindre øyer med bebyggelse, noen med bru, samt et stor område på fastlandet. Dette sammen med en variert industri, både type og størrelse, gassledningsnett og flyplass, gir et svært variert bilde som på mange måter gjør kommunen sårbar, spesielt i en krigssituasjon.

14 I tillegg gjør geografien det også slik at svært mange funksjoner må bygges opp desentralisert med de fordeler og ulemper dette kan medføre. Analysen omfatter hendelser som vil ramme større grupper mennesker som trenger helse og/eller sosiale tjenester fra kommunen. Akuttjenestene innen politi, brann, legevakt/sykehus forutsettes å takle akuttfasen og det ordinære hjelpeapparatet forutsettes å kan takle de mer daglige hendelser. (For eksempel vil en vanlig boligbrann eller en personbilulykke falle utenfor denne analysen). Analysen bygger i noen grad på kartlegging av tilgjengelige ressurser både internt i etaten og andre aktører i kommunen eller kommunes nærhet. Det er lagt vekt på risiko og sårbarhet i fredstid og det er ikke gått spesielt inn på endret sannsynlighet i en krigssituasjon. 3.3 Pandemi Pandemi er en svært smittsom infeksjonssykdom som smitter mange mennesker, ofte med høy dødelighet. I Karmøy har vi en egen bredskapsplan for influensapandemi. 3.4 Institusjonsbrann Brann i institusjon er mindre sannsynlig (mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50 år), men om det skulle skje, så vil det være kritisk (få, men alvorlige personskader) da en slik brann primært må forventes å ramme et enkelt rom og med bare røyk og vannskader ellers. 3.5 Psykososial støtte Ved for store påkjenninger vil mange oppleve krisereaksjoner. Alt etter situasjon og omfang kan dette ramme enkeltindivider så vel som hele befolkninger. Kommunen (og da særlig helse- og omsorgsetaten) bør være forberedt på å yte psykososial støtte til pasienter/brukere og deres pårørende både ved hverdagskriser så vel som ved større ulykker.

15 3.6 Grovanalyse Definisjoner Risiko Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønskede hendelser. Vi kommer da ut med en tallfaktor, risikonivå, hvor 20 er maksimalt og l er minimalt. Sårbarhet Uttrykk for lokalsamfunnets evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenninger. Risiko- & sårbarhetsanalyse Kartlegging av hvilke hendelser der er aktuelt å forebygge eller planlegge mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko. Beredskapsplaner Planlegge og forberede handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid Risikomatrise Sannsynlighet deles inn i 4 kategorier: MEGET SANNSYNLIG.. Mer enn en gang hvert år SANNSYNLIG.. Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10.år MINDRE SANNSYNLIG Mellom en gang hvert l0 år og en gang hvert 50.år LITE SANNSYNLIG... Mindre enn en gang hvert 50.år Konsekvens deles inn i 5 kategorier: KATASTROFAL: Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Mennesker: store skader mange døde. Skader over 50 mill kr. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøer. FARLIG: Systemer settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Mennesker: alvorlige skader/noen døde. Alvorlige skader på miljøer. Skader på 5-50 mill kr. KRITISK: EN VISS FARE: UFARLIG: Driftsstans i flere døgn. Få, men alvorlige personskader. Omfattende skader på miljøer. Skader på 1-5mill kr. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Få og små personskader. Mindre miljøskader. Skader på l mill kr. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Ingen personskader. Ingen miljøskader. Skader opptil kr.

16 Totalvurdering av de uønskede hendelser, kan kort summeres slik: Lite sannsynlig Noe sannsynlig Sannsynlig Svært sannsynlig Eksplosjon i de store gassrørene over Karmøy. Eksplosjon ved bombe/sprengning. Alvorlig pandemi. Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Ubetydelig Storbrann i den gamle trehusbebyggelsen i Skudeneshavn. Stort flystyrt i tett bebyggelse. Flere dager stans i kommunikasjonene (vei, sjø, luft og tele/data). Alvorlig bygningsmessig konstruksjonsfeil. Brann i tankanlegg. Storbrann i institusjon / omsorgsboligkompleks. Langvarig stans i strømtilførselsnettet (300kV) og/eller mange samtidige feil i de underliggende nett. Dambrudd. Stor skipsulykke passasjerkjemikalie/oljeskip. Stor skogbrann Brann i idrettshall, skole, kjøpesenter eller stort forsamlingslokale. Sterk vind (orkan i kastene). Over ½ døgns stans i strømdistribusjonsnettet (66kV). Stor trafikkulykke (buss). Stort miljøskadelig utslipp til sjø. Eksplosjon i det lokale gassdistribusjonsnettet eller i institusjon / stort forsamlingslokale. Langvarig bortfall av tele og data. Flere døgns stans i veitransporten. Brann i høyt bolighus. Mindre brann i institusjon/omsorgsboligkompleks. Miljøskadelig utslipp til luft. Næringsmiddelbåren smitte. Ekstra kraftig influensa. Noen timers stans i strømdistribusjonsnet tet (22kV). Gasseksplosjon på forbruksnivå. Transportulykke farlig gods. Mindre brann i idrettshall, skole, kjøpesenter eller stort forsamlingslokale. Kortvarige bortfall av tele og data. Få dagers stans i sjøog/eller lufttransporten. Korte strømstans i lavspentnettet. Høy vannstand.

17 4.0 FAGPLANER INNEN HELSE- OG OMSORGSETATEN 4.1 Ekstra personell Ved store uønskede hendelser som varer over noe tid er det stort behov for ekstra personell. Virksomhetene har egne oversikter over aktuelle vikarer, og helse og sosialadministrasjonen ved stabsleder personell kan gi støtte i arbeidet med å rekruttere ekstra personellressurser. For eksempel kan det være aktuelt å utvide engasjementene for deltidstilsatte og benytte overtid. Andre offentlige beredskapsorganisasjoner som Sivilforsvaret kan anmodes om assistanse via Politiet eller Fylkesmannen og Arbeidsmarkedsetaten vil kunne formidle ekstra personell. Det er også en rekke frivillige beredskapsorganisasjoner i regionen, (for eksempel Røde Kors, Norske kvinners sanitetsforening og Norsk folkehjelp) vil også kunne tre støttende til. 4.2 Psykososial støtte Ved for store påkjenninger vil mange oppleve krisereaksjoner. Alt etter situasjon og omfang kan dette ramme enkeltindivider så vel som hele befolkninger. Kommunen (og da særlig helse- og omsorgsetaten) bør være forberedt på å yte psykososial støtte til pasienter/brukere og deres pårørende i hverdagskriser så vel som ved større ulykker. Psykososial støtte er en integrert del av den daglige tjenestytingen ved de fleste av helse- og omsorgsetatens virksomheter og disse vil kunne utvide tilbudet når hverdagskriser oppstår. På samme måte er det for beredskapstjenestene (som legevakten) når akutte situasjoner inntreffer. Ved større kriser (katastrofer) vil det være behov for psykososial/krisepsykiatrisk innsats i forhold til flere katastrofeofre og deres pårørende. Dersom kompleksitet eller omfag blir for stort for den daglige tjenesteorganisasjonen, så vil det kunne være aktuelt å sammenkalle etatens kriseledelse. Helse- og omsorgsetaten disponerer personell som vil kunne gi avgrenset bistand ved slike hendelser. I første fase bør disse personellgruppene varsles/trekkes inn: Kommuneleger Psykiatriske sykepleiere tilknyttet helse- og omsorgsetatens virksomheter. Annet helse- og sosialfaglig personell (som for eksempel sosionomer og helsesøstre) i forhold til hvilken type støtte som er mest aktuell. Pasientens/pårørendes fastlege, evt annen lege som har fastlegeavtale med Karmøy kommune. Ovennevnte ressurser varsles/trekkes inn i arbeidet via tjenestevei eventuelt ved direkte kontakt. Helse- og omsorgsetaten disponerer en rekke lokaler der det er velegnet å yte psykososial støtte, for eksempel kan de psykiatriske dagsentrene, dagavdelingene ved bu- og

18 behandlings-heimene og helsestasjonene tilrettelegges for slik virksomhet i en akutt- /intermediær fase. Ved store kriser hvor det trengs omfattende psykososiale støtteopplegg (og der det gjerne er stort informasjonsbehov og eventuelt mediakjør ) må det vurderes om kommunens kriseledelse med dens ressurser og fullmakter bør overta ledelsen. For enkelte brukere kan det være behov for oppfølgingen over lengre tid, og dette bør da følges opp av de ordinære tjenestene innen kommunen og eventuelt av andrelinjetjenestene. Videre vil ansatte innen Kirken og eventuelle representanter fra frivillige organisasjoner kunne varsles/trekkes inn. Det vises til ekstern varslingsplan beredskapsorganisasjoner/pleie og omsorg. Ved større kriser (katastrofer) der det er behov for spesiell kompetanse innen krisepsykiatri, kan Haugesund sykehus kontaktes. I tillegg kan kriseledelsen be om ekstern hjelp via fylkesmannen i Rogaland. Videre gjelder følgende: Helse- og omsorgsetaten er avhengig av henvendelser for å kunne sette inn tiltak, dvs. at etaten driver ikke oppsøkende virksomhet uten at henvendelse foreligger. Hverdager mellom kl : Kontakt fastlege eller Kontakt bestillerkontoret telefon Bestillerkontoret vil formidle kontakt med helsepersnell med erfaring og videreutdanning innen psykisk helse Ettermiddag og helg: Legevakten kontaktes. Legen vurderer behov for akutt hjelp og henviser event videre til hjelpeapparatet i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i kommunen påfølgende dag (ikke helg/kveld) I kommunen skal de berørte få hjelp av bl.a. fastlege helsepersonell med videreutdanning i psykisk helsevern prest 4.3 Evakuering Evakuering vil for mange oppleves som svært dramatisk, men kan likevel være et nødvendig tiltak ved en rekke uønskede hendelser av noe omfang. Dersom en ulykke eller annen krise setter menneskeliv i fare, så vil det vanligvis være Politiet som leder redningsarbeidet, og som ved behov kan beslutte evakuering. Men også kommunens og/eller helse- og omsorgsetatens kriseledelse kan finne det nødvendig å iverksette tilbud om frivillig evakuering. Virksomhetsleder/vakthavende på virksomheten kan i en akuttfase finne det nødvendig å tilby flytting til alternativ inkvartering/forpleining, pleie/omsorg og/eller behandling.

19 Innen helse- og omsorgsetaten er det flere institusjoner som kan settes i stand til ekstraordinær innkvartering og forpleining, kanskje særlig for evakuerte som trenger omsorg og pleie samt eventuelt noe medisinsk behandling. Kommunale institusjoner: Skudenes bu- og behandlingsheim Åkra bu- og behandlingsheim Kopervik bu- og behandlingsheim Avaldsnes aldersheim Storasund bu- og behandlingsheim Norheim bu- og behandlingsheim Transport vil kunne skaffes via sykebilene, drosjene, busselskapene samt frivillige beredskapsorganisasjoner som Røde Kors. 4.4 Informasjon En større ulykke/katastrofe, spesielt hvis det er mange forulykkede (sårede eller omkomne), vil alltid føre til strekt behov for informasjon. Dette vil kunne skape en informasjonskrise i tillegg til den faktiske krisen. Den som til en hver tid leder krisehåndteringen er også ansvarlig for informasjonen. Det er av stor betydning å kunne gi pasienter/brukere og deres pårørende, offentlige myndigheter, offentlige og private samarbeidspartnere og befolkningen (massemedia) entydig, korrekt og dekkende informasjon slik at man hindrer kaos, panikk og unødig frykt. I kriser kan kommunens servicetorg og sentralbord ekstra bemannes (evt også med helse/sosialfaglig personell) og driftes utover ordinære kontortider. For informasjon som gjelder konkrete redningsinnsatser, har innsatsenheten selv et selvstendig informasjonsansvar. Det gjelder særlig politiet, som leder redningsarbeidet hvor liv er truet. Når kommunens kriseledelse er sammenkalt overtar informasjonsleder alt ansvar for nødvendig informasjon til publikum og nyhetsmedia. Oppgaver for informasjonstjenesten: - Innhente opplysninger om situasjonen og rapportere videre - Gi informasjon til befolkningen om situasjonen - Informere om farlige situasjoner og rapportere videre - Informere om helsemessige og sosial forhold - Informere egne ansatte - Informere media (evt etablere pressesenter, f.eks i kommunestyresalen) - Delta i kriseledelsens møter Noen måter å spre informasjon på: - Via postkasse - Via skolene, info til elevene - Informasjonsmøter i forsamlingslokaler - Ved høytalerbiler - Ved plakatoppslag og løpesedler - Ved å oppsøke husstander - Via lokal radio og tv

20 - Via regional- og lokalaviser Viktig ved informasjon til media: - Informasjon skal gis så langt det er praktisk mulig - La deg aldri presse av medias deadlines - Før logg der du noterer klokkeslett, medianavn og navn på journalist - Hold deg til samme journalist om mulig - Avtaler med journalister bør holdes - Oppleves det at samarbeidet er vanskelig, bør ansvarlig redaktør kontaktes Se ellers informasjonsplanen for kommunens kriseledelse under punkt Smittevern se egen plan for smittevern, finnes hos kommunelege med ansvar for smittevern og hos helse- og omsorgssjefen Tuberkulosekontrollprogram se egen plan for smittevern, finnes hos kommunelege med ansvar for smittevern og hos helse- og omsorgssjefen Pandemi se egen plan for pandemi, finnes hos kommunelege med ansvar for smittevern og hos helseog omsorgssjefen. Planen inkluderer følgende vedlegg: 1. Plan for massevaksinering 2. Plan for kontinuitet 3. Plan for ressurser og logistikk 4. Informasjonsplan Smitteberedskap på Haugesund lufthavn, Karmøy se egen plan for smittevern, finnes hos kommunelege med ansvar for smittevern og hos helse- og omsorgssjefen Infeksjonskontroll i helseinstitusjoner se egen plan for smittevern, finnes hos kommunelege med ansvar for smittevern og hos helse- og omsorgssjefen. Planen oppdateres på intranettet.

21 Smittevernplan for Karmøy Vedtatt mars Revidert august Erstatter smittevernplanen fra Vedlegg: Program for tuberkulosekontroll Karmøy kommune Vedtatt 21. august Revidert mars 2006 Smittevernplan for Haugesund lufthavn, Karmøy Revidert 25. oktober 2005 Beredkapsplan for influensapandemi, Karmøy komm. Godkjent februar 2006 Infeksjonskontroll helseinstitusjoner Egen perm på alle helseinstitusjoner i Karmøy Programmet er utarbeidet i samarbeid med infeksjonsmed. avd. Haugesund sjukehus. Oppdateres på internett. 20 1

22 Detaljert innholdsfortegnelse 1. Hensikt med planen, formelt grunnlag Innledning Definisjoner... 4 Smittsom sykdom... 4 Allmennfarlig smittsom sykdom... 4 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom... 4 Smittevernlege Lover og regelverk... 4 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven)... 5 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982)... 5 Matloven (2003)...5 Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000)... 5 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (1981) (Forurensningsloven)... 5 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (1995)... 5 Drikkevannsforskriften (2001)... 5 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. (2005) Kommunens oppgaver i smittevernet Generelt Økonomi Tilgjengelighet Gyldighet, revideringsrutiner Lokale forhold Generelt Leger Helsestasjons- og skolehelsetjenesten... 7 Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste (2003) Mattilsynet Haugaland miljørettet helsevern Infeksjonsavdeling og smittevernlege Helse Fonna Mikrobiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) Andre mikrobiologiske laboratorier Folkehelsa Helsetilsynet i Rogaland Diagnosestasjonen Haugesund sjukehus Smittevernveiledning og vaksinasjon i kommunen Materiell og lokaler Helsestasjonene og skolehelsetjenestens lokaler Private legekontor Sykehjem - Bu- og behandlingsheimar Vaksinelager Prosedyrer for diagnostikk og behandling Oversikt over smittsomme sykdommer i befolkningen Diagnostikk Smitteoppsporing TUBERKULOSE HEPATITTER PANDEMISK INFLUENSA

23 5.4 Prøvetaking Meldingsrutiner ved påvist eller mistenkt smittsom sykdom Forskrift om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer Henvisningsrutiner Terapi Smittevernlegens oppgaver Tvang Forebygging Befolkningen Infeksjonsepidemiologi Drikkevannskilder Næringsmidler Avfallshåndtering Skadedyrkontroll Lokaler med mange mennesker Vaksinasjon Barn Reisevaksinasjon Vaksinasjon av risikogrupper mot influensa og penumokokksykdom Beredskapssituasjon Smittevernlegens oppgaver Kartlegging og vurdering Informasjon og varsling Innkalling av helsepersonell ved beredskap/særskilt behov Vaksinasjonsberedskap Diagnostikk og behandling Medikament Lover, forskrifter og andre regler Spesiell del Smittevernhåndbok Hva gjør en helsearbeider når alarmen går? Viktige generelle råd Adresse- og telefonlisteliste

24 1. Hensikt med planen, formelt grunnlag 1.1 Innledning Denne planen er påbudt i medhold av Smittevernlovens 7-2 a og er en revisjon av Karmøy kommunes plan fra 1997, godkjent av Hovedutvalget 19. juni Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forbygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Det kommer nye sykdommer som vi ikke har god nok behandling mot som f. eks HIV, bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika og det kommer nye varianter av influensavirus. Haugsund lufthavn, Karmøy har internasjonale flyforbindelser. Det kan føre til at smittsomme sykdommer som krever karantenetiltak, kan innføres i kommunen. En del flyktninger kommer til Karmøy. De kan erfaringsmessig overføre smittsomme sykdommer. Det er viktig at helseopplysninger følger med pasienten og at den fastlegen de blir tildelt prioriterer helseundersøkelsen. Vi har stor internasjonal skipstrafikk og ved Hydro aluminium Karmøy har det flere ganger kommet blindpassasjerer fra utlandet og eksotiske dyr er oppdaget i lasten. Smittevernloven påbyr alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold. Det er tillagt kommuneoverlegen/smittevernlegen å lage en slik plan. 1.2 Definisjoner Smittsom sykdom en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege er betegnelse på den kommunelege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. 1.3 Lover og regelverk Alle lover og forskrifter som er omtalt her finnes på 23 4

25 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a vedrører det miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven. Matloven (2003) Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Loven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann. Matloven skal også fremme god plante- og dyrehelse. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Kommunen har utarbeidet en egen plan med hjemmel i denne loven. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (1981) (Forurensningsloven) Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (1995) Fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i smittevernloven. Drikkevannsforskriften (2001) Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse. Formålet er å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og at drikkevannet er helsemessig betryggende. Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. (2005) Formålet med forskriften er å sikre at smittefarlig avfall ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Den som lagrer eller leverer smittefarlig avfall, skal påse at avfallet er emballert på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste hvor det oppstår smittefarlig avfall, skal så snart som mulig sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse. Haugesund sjukehus har slik tillatelse. Forskriften trådte i kraft 1. januar

26 2. Kommunens oppgaver i smittevernet 2.1 Generelt Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Karmøy kommune har egen plan for helsemessig og sosial beredskap vedtatt 24. juni 2004, tuberkulosekontrollprogram vedtatt 21. august 2003, smittevernplan for Haugesund lufthavn, Karmøy revidert 25. oktober 2005, beredskapsplan for influensapandemi godkjent februar 2006 og program for infeksjonskontroll i helseinstitusjoner i samarbeid med smittevernlege i Helse Fonna. 2.2 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift og ved tilskudd fra Rikstrygdeverket til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling, jfr forskrifter om legehjelp m.m. 2.3 Tilgjengelighet Papirkopi av Smittevernplan for Karmøy kommune deles ut til alle fastleger, helsestasjoner og legevakter i kommunen. Den er tilgjengelig på Karmøy kommunes intranettsider. 2.4 Gyldighet, revideringsrutiner Denne planen erstatter smittevernplanen fra Den er gyldig fra mars 2006 og skal revideres hvert 2. år første gang mars Lokale forhold 3.1 Generelt I smittevernarbeidet brukes kommunens eget personell, interkommunale organer og fylkeskommunale og statlige organer. Liste med adresser mv er vedlagt i kap Leger Karmøy har 19 allmennleger som dekker ca. 19 årsverk kurativ praksis. Det er i tillegg en kommuneoverlege i 50 % kommunal stilling og 2 kommuneleger i deltidsstilling med 12. timer pr uke. Denne ene deltidsstillingen dekker funksjonen som smittevernlege og kommuneoverlegen er fast stedfortreder. Allmennlegene har fastlegeavtaler og oppdatert oversikt finnes på der publikum kan gå inn på internett og bytte fastlege. 25 6

27 Ti av fastlegene har kommunalt deltidsarbeid ved helsestasjonen og fem er tilsynsleger ved institusjoner. Allmennlegene har størst kontaktflate mot befolkningen av alle medarbeiderne i helsetjenesten. Smittevern inngår som en naturlig del av allmennlege-tjenesten. Legene melder smittsomme sykdommer slik som forskriftene fastsetter. Legenes meldinger er den viktigste kilden til oversikt over smittsomme sykdommer. Utenom arbeidstid er legevakten første linje i smittevernet og tar seg av alle akutt oppståtte tilfelle av smittsom sykdom. 3.3 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste (2003) gir retningslinjer for helse-fremmende og forebyggende arbeid i kommunen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge og deres foresatte, samt gravide. Virksomheten omfatter deltjenestene Jordmor-Svangerskapsomsorg Helsestasjon 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsetjeneste for flyktninger Karmøy har 5 helsestasjonsdistrikter med til sammen 7 helsestasjoner. Helsestasjonsdistriktene er Skudeneshavn, Åkra, Kopervik, Avaldsnes og Norheim Skolehelsetjenesten utføres i helsestasjonslokalene og i tillegg i lokaler på noen av skolene. 3.4 Mattilsynet Karmøy er tilknyttet Mattilsynet Haugaland. Foruten ordinær næringsmiddelkontroll fører de tilsyn med drikkevann. I praksis betyr det at kommunen fører tilsyn med nedslagsfelt og vannkilden frem til inntak, mens Mattilsynet fører tilsyn fra inntak og ut til forbruker. Mattilsynet er rådgiver for kommunen i spørsmål som angår næringsmidler og smittevern. Samarbeidet med Mattilsynet er dels formelt ved delegasjon av rett til å fatte vedtak i kurante saker, dels uformelt ved forespørsler og lignende og fra sak til sak, stort sett pr. telefon. Rapporter og resultater oversendes rutinemessig til teknisk etat og helseavdelingen fra Mattilsynet. Mattilsynet har ikke eget laboratorium, men vi kan benytte Haugaland Miljøsenter i Petrotech-bygget i Haugesund. 3.5 Haugaland miljørettet helsevern Haugaland miljørettet helsevern er et samarbeidsprosjekt mellom 7 kommuner på Haugalandet Bokn, Karmøy, Utsira, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Sveio. Haugaland miljørettet helsevern har personell med kompetanse i teknisk hygiene. 3.6 Infeksjonsavdeling og smittevernlege Helse Fonna Ved Haugesund sjukehus er det infeksjonsavdeling. Avdelingen driver poliklinikk og tar et særlig ansvar for bl.a. HIV-smittede. Rogaland fylkes ressursbase innen smittsomme sykdommer er ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). 26 7

28 Fylkeskommunen har utpekt en overlege ved Helse Fonna som sin smittevernlege. Den fylkeskommunale smittevernlege har viktige oppgaver i diagnose og behandling av smittsomme sykdommer. Sammen med kommunelegen har han kompetanse til å treffe hastevedtak eller å vedta forbud mot arbeid for smitteførende personer. Behandlende lege søker råd hos smittevernlegen i kommunen og eventuelt smittevernlegen i Helse Fonna. De fleste enkelttilfeller løses på denne måten. Smittvernlegene har regelmessige samarbeidsmøter med smittevernlegen ved Helse Fonna. Ved epidemier vil samarbeidet måtte utvides. Samarbeidet med smittevernlegen har vist seg å fungere greit i de få tilfeller det har vært behov. Det dreier seg stort sett om telefonisk kontakt ved enkelttilfeller. Mikrobiologisk avdeling ved Helse Fonna yter ikke tjenester utenfor sjukehuset. 3.7 Mikrobiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) Dette er den viktigste samarbeidspartneren i diagnostikk av smittsomme sykdommer i Rogaland. Avdelingen utgjør sammen med den fylkeskommunale smittevernlegen viktig kompetanse som vi i kommunen kan dra nytte av. Med de mikrobiologiske laboratoriene samarbeides det sjelden på annen måte enn pr. rekvisisjon, men mulighet for rådgivning er til stede. 3.8 Andre mikrobiologiske laboratorier Laboratorium for klinisk mikrobiologi ved Haukeland sjukehus har stor kapasitet og spesialkompetanse på en del områder. 3.9 Folkehelsa Folkehelsa har eget laboratorium som utfører mer spesielle undersøkelser. Folkehelsa gir råd og veiledning i smittevernarbeidet og er et nasjonalt kompetansesenter for bl.a. smittevern. Råd generelt om smitteforebygging og bekjempelse gir avdeling for forebyggende infeksjonsmedisin. Råd om vaksinasjoner gis av avdeling for vaksiner. Folkehelsa brukes regelmessig av kommunens helsepersonell. De er også ansvarlig for MSIS Meldesystemet for infeksjonssykdommer. Folkehelsa er en kilde til kunnskap om både epidemiologi, vaksinasjon og andre smittevernrelaterte emner. Nettsidene finnes på Helsetilsynet i Rogaland Fylkeslegen har en viktig rolle som koordinerende organ for statlige helsemyndigheter. Dette er spesielt aktuelt i beredskapssituasjoner slik som ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og ved naturkatastrofer hvor smittevernberedskapen settes på prøve. Fylkeslegen er også tilsynsmyndighet for bl.a. det kommunale smittevernarbeidet. Samarbeidet med fylkeslegen er i det løpende arbeidet tett og uformelt Diagnosestasjonen Haugesund sjukehus Dette er fylkets ressurssenter i tuberkulosearbeidet for voksne i Nord-Rogaland, og er bemannet med lungeleger og tuberkulosekoordinator. Mellom diagnosestasjonen og smittevernlegen er det et nært samarbeid om diagnostikk og behandling av pasienter med tuberkulose. Pediatrisk poliklinikk ved Haugesund sjukehus har sammen med tuberkulosekoordinator en tilsvarende funksjon for barn med tuberkuløs sykdom. 27 8

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Karmøy kommune Helse- og omsorgsetaten PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt 24. juni 2004 Revidert 18. april 2006 20. august 2009 Oppdatert 26. juni 2012 (etatsnavn, kontaktinfo) 23. april

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret 15.02.00 Revidert september 2010 RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er beredskapskoordinator, jfr pkt 6.5.3 Dette

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE Forslag av 19.04.2010 Rådmannen 1.0. INNLEDNING 1.1. MÅLSETTING Kriseledelsen i Klæbu kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår.

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Planen er godkjent i kommunestyret 20.03.2012 Sak nr.: 23/12 Revidert: Båtsfjord kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen som beredskapsansvarlig: Rådmannen

Detaljer

Leirfjord kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Leirfjord kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Leirfjord kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Revidert 20. mars 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Siste revisjon 1.1 MÅLSETTING... 2 1.2 DEFINISJONER... 2 1.3 KOMMUNAL KRISELEDELSE... 2 2. OPERATIV PLANDEL...

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Helse og omsorgssektoren Budsjett 2015-735 mill 1000 årsverk ca 1400 ansatte 22 virksomheter/enheter (fra 1/1-16 19 virksomheter) Avdeling Omsorg Virksomheter 7 sykehjem Skudenes,

Detaljer

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Vedtatt i KST 11.05.05, sak 35/05 Justert oktober 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Medlemmer... 3 2. Varsling... 3 2.1

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen Siljan kommune Kriseledelse 2005 Flom i Opdalen Kriseledelse 2005 18. april 2005 Organisering og etablering (2) Roller og rolledefinisjon (3) Praktisk tilrettelegging (4) Rapporteringsrutiner og logg (4)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Gildeskål kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Gildeskål kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Gildeskål kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Revidert 19.juni 2013 Revisjonsbestemmelser: Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er ass.rådmann. Plan for kommunal kriseledelse skal rutinemessig

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING RØDØY KOMMUNE

KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING RØDØY KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING RØDØY KOMMUNE BRANN 110 POLITI 112 LEGE 113 SKADESTED Skadestedsleder KOMMUNAL BEREDKSAPSLEDELSE¹Media VEDTATT K-SAK 007/2014 27. FEBRUAR 2014 VERSJONER/REVISJON: K-SAK

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE MANDAL KOMMUNE PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Mandal bystyre 17.12.2009 Ny revisjon innen 01.04.2011 Erik Hillesund, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST SIDE 1 INNLEDNING 2 1.1 Kommunens rolle i en

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Plan for kommunal kriseledelse.

Plan for kommunal kriseledelse. 1 14/31-54 X20 Plan for kommunal kriseledelse. Vedtatt av Hemne kommunestyre den 29.juni 2004, sak 82/04. Revidert pr. 10.november 2014. 2 2. ORGANISERING 2.1 MÅLSETTING 2.2 DEFINISJONER 2.3 KOMMUNAL KRISELEDELSE

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE - REVIDERT 06.02.2015

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE - REVIDERT 06.02.2015 PLAN KOMMUNAL KRISELEDELSE - REVIDERT 06.02.2015 Innholdsfortegnelse 1. Organisering... 4 1.1 Målsetting... 4 1.2 Definisjoner... 4 1.3 Kommunal kriseledelse... 4 1.4 Organisasjonsplan for kommunal kriseledelse...

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15 BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo Revidert: 15.05.15 Nordberghjemmets beredskapsgruppe -1- Ansvarlig Ansvarsområde Tlf. Stedfortreder Tlf. Daglig leder Kikki Bratberget

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan 1 Metadata PLANENS NAVN: PLANENS VIRKEOMRÅDE: OVERORDNET PLANVERK: Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Elverum kommunes Hovedberedskapsplan

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN for Det frivillige Skyttervesen Vedtatt av Norges Skytterstyre Ajourføring ved generalsekretær - sist ajourført: 1. september 2015 Plassering av kriseplan: Skytterkontoret INNHOLD

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Ås kommune www.as.kommune.no. Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011)

Ås kommune www.as.kommune.no. Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011) Ås kommune www.as.kommune.no Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011) Vedtatt i kommunestyret 28.11.07 Oppdatert 07.05.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...3 1.1 HENSIKTEN MED PLANEN...3 1.2 KRAV

Detaljer

Lunner kommune. Overordnet. beredskapsplan

Lunner kommune. Overordnet. beredskapsplan Lunner kommune Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan er en generell del i Beredskapsplan for Lunner kommune. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2013 sak Ansvarlig for ajourhold: rådmannen. Sist

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDUKSJON AV RISIKO OG SÅRBARHET HELSE- OG SOSIALTJENESTENE. 4-ÅRSPLAN 2007-2010

HANDLINGSPLAN FOR REDUKSJON AV RISIKO OG SÅRBARHET HELSE- OG SOSIALTJENESTENE. 4-ÅRSPLAN 2007-2010 1 HANDLINGSPLAN FOR REDUKSJON AV RISIKO OG SÅRBARHET I HELSE- OG SOSIALTJENESTENE. 4-ÅRSPLAN 2007-2010 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planen. 2. Redegjørelse for gjennomførte ROS-analyser. 3. Redegjørelse

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Innholdsfortegnelse Viktige nødtelefonnummer... 2 Innledning... 2 En alvorlig ulykke defineres som følger:... 2 Alvorlig ulykke med én utøver... 2 Bemanning av klubbkontor

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte 27.09.12 Ny revisjon innen 01.08.14 Vennesla, 02.09.13 Svein Skisland, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010)

PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010) PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010) Rådmannens overordnede plan for kriseledelse består av: Risikoanalyser Tiltakskort Varslingslister og utstyrslister Målsetnings-

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Hvorfor beredskapsarbeid? Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. ( Aristoteles, 384-332

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE Krise og beredskapsplan for Fagavdeling barnehage Revidert mai 2016 1 BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1 Virkeområde Denne beredskaps/kriseplan

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING

PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING I n d e r ø y k o m m u n e PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING Vedtatt av Inderøy kommunestyre 14.12.2005 RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er beredsskapskoordinator

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer