Årsplan. for Lysaker idrettsbarnehage. Periode 1. Periode 2. februar, juni, Juli Periode 3 August, september

Transkript

1 Årsplan for 2013 Lysaker idrettsbarnehage Periode 1 Januar, februar, mars Periode 4 Oktober, November, Desember Periode 2 April, Mai, juni, Juli Periode 3 August, september

2 Vår visjon Vi skal være en barnehage det stråler av! Vår forretningsidé Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være i mye bevegelse ute, inne, i hall og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få gode venner gjennom samspill og lek Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag tilberedt av barnehagens egen kokk Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkelt barnets behov for tilpasset opplæring. Nyttig ÅPNINGSTID: Barnehagen åpner og stenger Alle foreldre må være i barnehagen senest klokken Personalet slutter på jobb klokken og da må alle barn og foreldre ha forlatt barnehagen. Vi ber dere om å respektere dette. LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/ foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme. (Helst ha ett døgn hjemme uten symptomer før barnet kommer til barnehagen. Man er smittebærer i opptil 48 timer). MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. å vite KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Vi har utarbeidet et eget hefte som heter påkledning. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt fra PBL regnskap hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte e faktura. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsesfrist. Oppsigelsen skal leveres skriftlig til daglig leder. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp presis. Hvis man kommer for sent kan man risikere å komme til låst dør. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert lapp på at det er lest skal leveres styrer.

3 Lysaker idrettsbarnehage Daglig leder: Kristin Blütecher Tlf: Kokk: Tore Andreas Jensen Tlf: Avdeling: Copernicus (3-6 år) «Mestring» Tlf: Mail: Personale: Lene T Johansen, Pedagogisk leder Nora Toft Bysveen, Pedagogisk medarbeider Kirsty High, Pedagogisk medarbeider Avdeling: Sensus (1-3 år) «Følelse» Tlf: Mail: sensus.lib@idrettsbanehage.no Personale: Hanne Spilde, Pedagogisk leder Miriam Holiløkk Blåmoli, Idrettspedagog Rebecca Svensson, Pedagogisk medarbeider Elin Bang Langballe, Pedagogisk medarbeider Nora B. Egenæs, Støtteassistent Avdeling: Motus (1-6 år) «Bevegelse» Tlf: Mail: motus.lib@idrettsbarnehage.no Personale: Pia Ruud Gilbert, Pedagogisk leder Bryndis Petursdottir, Pedagogisk medarbeider Hanne Fjørtoft, Pedagogisk medarbeider Emelie Kvist, Pedagogisk medarbeider Avdeling: Gaudium (3-6 år) «Glede» Tlf: Mail: gaudium.lib@idrettsbarnehage.no Personale: Mia Marie Skaaraas, Pedagogisk leder Julie Ludvigsen, Pedagogisk medarbeider Susann Jensen, Pedagogisk medarbeider Avdeling: Fiducia (1-3 år) «Tillit» Tlf: Mail: fiducia.lib@idrettsbarnehage.no Personale: Mona Folkestad, Pedagogisk leder Anette Kvam Moen, Pedagogisk medarbeider Maria Sunde, Pedagogisk medarbeider Torbjørn Jacobsson, Pedagogisk medarbeider Avdeling: Cura (1-6 år) «Omsorg» Tlf: Mail: cura.lib@idrettsbarnehage.no Personale: Hanna Berge, Pedagogisk leder Gøril Fauske, Idrettspedagog Gry Christine Jensen, Fagarbeider Luis Lyster, Pedagogisk medarbeider Lisa Torp, støtteassistent

4 Om oss i Lysaker idrettsbarnehage Lysaker Idrettsbarnehage har i dag 94 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks avdelinger. Det er to rene småbarnsavdelinger med 13 barn (1-3 år), en avdeling med 15 barn i alderen 1-4 år, en avdeling med 16 barn i alderen 1-4 år og to rene storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år). Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. To og to avdelinger er vennskapsavdelinger og har et nært samarbeid. Lysaker Idrettsbarnehage åpnet i august Vi har vår egen gymsal som alle avdelingene bruker minimum en gang i uken. Vi har tilgang på vår egen skog. Om vinteren har vi egen skisone og om sommeren sykkelsone. Som hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet hvor alle måltider blir tilberedt. Vi har faste dager der vi arbeider i grupper som er aldersinndelt. Vi har kalt gruppene våre Minimus (2009), Medimus (2008) og Maximus (2007). Alle gruppene har ulike aktiviteter, men Maximus har spesielt fokus på førskoleaktiviteter. Det står beskrevet mer om Maximus litt lenger bak i årsplanen, samt at det blir gitt egen informasjon på høstens foreldremøte. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det en pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er en forutsetning at de pedagogiske lederne samarbeider nært med idrettspedagogene og de pedagogiske medarbeiderne.

5 Idrettspedagogikk Idrettspedagogikk Idrettsbarnehage har et overordnet fokus på fagområde 2 i rammeplanen; «Kropp, Bevegelse og Helse» og vi skal bli best i landet på dette. I barnehagene våre er det ansatt idrettspedagoger med bakgrunn fra høgskoler eller universitet. Idrettspedagogene har god kompetanse i å se muligheten for fysisk aktivitet på ulike arenaer, samt kunnskap om motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser, noe som er grunnleggende i barns utvikling. Idrettspedagogene jobber tett sammen med pedagogene, samt idrettspedagoger i andre barnehager i konseptet. De er også i tett dialog med fagsjef i idrettspedagogikk, som er ansatt i Idrettsbarnehage AS, (IBAS), for å sikre en felles idrettspedagogisk plattform i konseptet. Idrettspedagogene har ansvar for å utforme idrettspedagogiske planer i barnehagen ved å ta utgangspunkt i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Her er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. På denne måten sikrer vi at barna opplever allsidighet og variasjon. Samtidig har vi fokus på at aktivitetene skal tilpasses barnas interesser og forutsetninger, slik at de opplever mestring. Når vi tilrettelegger for fysisk aktivitet i Idrettsbarnehage er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten som pedagogisk verktøy. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet.

6 I Idrettsbarnehagen er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innfor et bredt spekter av utfordringer, både inne / ute / hall / på tur. Vi er også opptatt av at barna skal få være med å påvirke dagene sine i idrettsbarnehagen, og setter derfor barns medvirkning i høyt fokus. Vi deler året inn i fire perioder og lager periodeplaner. På periodeplanene vil man også få en oppsummering, og et tilbakeblikk på perioden som har gått. Prosjektsirkelen er utgangspunktet for det tverrfaglige arbeidet. Temaene vil man få i forkant av hver periode. Vi jobber med å se helhetlig på all pedagogisk planlegging. Idrettspedsirkelen skal synliggjøre at vi har et bevist forhold til bevegelse gjennom hele året. I hver periode lages det øktplaner med leker som har til hensikt å stimulere de ulike ferdighetene, egenskapene og sansene. På denne måten sikrer vi at barna opplever allsidighet og variasjon i aktivitetene de gjennomfører. Åle/krabbe Berøringssans Kaste/ta i mot Balanse Rulle/snurre Romorientering Likevektsans Øye-hånd koordinasjon Rytme Klatre Tilpasset kraft Synssans Muskel og leddsans Øye-fot koordinasjon Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans Idrettspedagogikk Prosjekt Ute/tur I idrettsbarnehagen ønsker vi å ha et bevisst forhold til hva som skjer i utetiden og på tur. Dette betyr ikke at barna ikke skal få leke fritt, og utfolde seg, men at vi også her ønsker å gi barna nye og varierte impulser. Å være ute er i seg selv ingen garanti for aktivitet og bevegelse, og det er av den grunn vi ønsker å ha et bevisst fokus på også denne delen av barnehagehverdagen. Eksempel på fokus ute / på tur kan være friluftsliv, natur, ekspedisjoner.

7 barnehagens innhold Rammeplantreet Barnehagenes innhold er styrt av mål fra satt i rammeplanen for barnehagen. Se egen folder fra Kunnskapsdepartementet på: Rammeplan gir daglig leder/styrer, de pedagogiske lederne og det øvrige personalet forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. I dette kapittelet vil vi gjøre rede for hvordan idrettsbarnehagen jobber for å nå målene i rammeplan. For å illustrere arbeidet vårt bruker vi idrettsbarnehagens rammeplantre. Foreldre, barn og personalet er utgangspunktet for hele driften. Sentrale og viktige temaer som må vektlegges i stor grad er ordene vi har lagt på trestammen. For å lykkes med de syv fagområdene som bladene illustrerer må stammen være sterk og solid. Som treet illustrerer ligger vårt konsept under fagområdet 2; Kropp, bevegelse og helse, og det er derfor vi har valgt å utheve det. Dette betyr ikke at de andre fagområdene blir nedprioritert, men at vi jobber tverrfaglig og ser mulighet for bevegelse gjennom de andre fagområdene. Som det også kommer frem er kosthold sentralt i våre barnehager: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Ref. Kari Pape

8 Dokumentasjon Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. I Idrettsbarnehage har vi valgt å jobbe med verktøyet «fra plan til praksis». Vi ønsker å ha et helhetlig syn på all pedagogisk planlegging. Vi synliggjør dokumentasjon gjennom: Virksomhetsplan Årsplan Periodeplan - periodeevaluering Nyhetsbrev: Ukeplan, ukerapport, ukemeny Øktplaner: Med utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen utarbeider idrettspedagogene øktplaner som gjennomføres i hallen. En øktplan består av to eller flere leker som har til hensikt å stimulere de gitte ferdig hetene i den aktuelle perioden. Øktplanen avsluttes alltid med en avspenningsaktivitet. Alle aktivitetene i en øktplan er lekpreget, og er gjerne tilknyttet periodens tema. Vi vurderer vårt arbeid og vår voksenrolle gjennom: Brukerundersøkelse - Undersøkelse blant foreldre hvert år Periodeevaluering - Personalet vurderer de pedagogiske planene hver periode (dvs. fire ganger i løpet av et år ) Praksisfortellinger - Personalet vurdere sin voksenrolle med utgangspunkt i praksisfortellinger fra hverdagen jevnlig gjennom hele året. Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser som har oppstått, og en viktig metode for dokumentasjons- og refleksjonsgrunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet i barnehagen.

9 Omsorg og danning Vårt fokus skal være på barnas positive handlinger og framskritt de gjør. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek.» Barnehagelovens 1 Praksisfortelling Gutt to år ligger på gulvet og er lei seg, jente 2,5 år går bort «snørr i ansiktet». Hun går inn på stellerommet, henter papir og tørker ansiktet til gutten. «I barnehagen er gjensidige samhandlings prosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene» Vi i Lysaker Idrettsbarnehage er opptatt at vi skal være aktive voksne i barns danning. Gjennom danning legges grunnlaget for barns allsidige utvikling. Vi har fokus på å møte barna på det ferdighetsnivået der de er og gir utfordringer og legger til rette for mestringsfølelse.

10 Lek og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehageloven 2 Leken er en av de viktigste aktivitetene som foregår i barnehagen. Den har stor betydning for barnas trivsel og er en grunnleggende arena for læring. I leken gjør barna seg gode erfaringer med å samarbeide med andre barn og voksne. Gjennom rolleleken får barna bearbeidet inntrykk og impulser de har fått. For å kunne hjelpe barna, må personalet være aktive og tilgjengelige. Vi skal være gode rollemodeller og gi barna nye impulser, og bidra til progresjon i leken. Praksisfortelling: En voksen og noen barn leker doktor, et barn er overlege og to andre er sykepleiere. Barna pakker voksen inn i tepper på gulvet. Den voksne spør overlegen (gutt 3 år) «Kan jeg få litt varm te?». Gutt 3 år «Ja det kan du» (går for å hente) Etter en liten stund kommer han tilbake og sier: «Jeg har ikke te, men du kan få varm melk fra kua»

11 Sosial kompetanse og vennskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. I Lysaker er vi opptatt av at barna skal samhandle positivt med hverandre i ulike situasjoner. Som voksne må vi derfor være aktive og tydelige for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. I omsorg., lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjoner og viser medfølelse.

12 Språklig kompetanse Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. Lysaker idrettsbarnehage har fokus på språk og kommunikasjon gjennom bruk av kropp, bevegelse og ord. Vi jobber med at alle barn skal få et rikt og variert språklig miljø i barnehagen, tilpasset sitt eget nivå. Leken er en god og viktig arena for utviklingen av språklig kompetanse. Vi i personalet er bevisste på vår rolle som språklige forbilder og bruker språket aktivt i hverdagen gjennom samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter.

13 Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om å utforske tilværelsen sammen. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3. Vi er opptatt av at barna skal være med å påvirke sin egen barnehagehverdag, tilpasset det enkelte barns alder og utvikling. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og åpner for spontanitet i hverdagen. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og samtidig kjenne at de kan uttrykke sine egne intensjoner. Personalet støtter de i å leve seg inn i andres situasjon, og til å ta hensyn til andre. Barna uttrykker seg kroppslig og språklig for hvordan de har det, vi voksne møter barnas opplevelsesverden på en anerkjennende måte og oppmunter de til å gi uttrykk for sine ønsker og behov.

14 Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen Alle barn skal få like muligheter og bli verdsatt på lik måte. Det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Dette er noe som vi jobber med, ved å ha bevisste holdninger og verdier på hvordan vi møter hvert enkelt barn til å prøve ut alt i barnehagen. Barna skal få utvikle sin egen identitet uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller.

15 Kulturelt mangfold Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehageloven 2 Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Rp s. 18. Mangfold handler om forskjellighet, alle barn er ulike. Med kulturelt mangfold tenker vi ikke kun på barn fra andre land, men også på etnisk norske barn som har forskjellig kulturell bakgrunn. Kjønn, seksualitet, funksjonsmuligheter, alder og familietyper, språk, kultur og religion er alle viktige ulikheter hos barna. Vi legger til rette for at alle barn opplever at de selv og alle barna i barnegruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Personalet er viktige rollemodeller for barna. Hva personalet sier og gjør påvirker barnas sosiale kompetanse. Personalet skal være bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer barna. Vi markerer FN-dagen, Samefolkets dag 6. februar og arrangerer årlig en basar til inntekt for en veldedig organisasjon til nytte for barn i andre land gjennom. Kokken i barnehagen lager varmretter fra alle kontinenter og barna kan få kjennskap om ingredienser og retter fra ulike land gjennom dette.

16 Kommunikasjon, språk og tekst For å utvikle et godt muntlig språk, er både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen viktig. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Det er viktig for barna å oppleve språk gjennom flere sanser. Lysaker idrettsbarnehage har kjøpt snakkepakken. Snakkepakken er et pedagogisk språkverktøy som skaper motivasjon og lystbetont bruk av språket. Vi vil bruke konkreter og bilder for å synliggjøre ord for økt forståelse og støtte til språket. Vi bruker språket i enhver anledning og deler ofte barna i mindre grupper. Gjennom arbeidet i grupper ønsker vi å få frem de gode samtalene og et bedre språkstimulerende miljø, for hvert enkelt barn. Praksisfortelling Gutt 2 år, sitter med bordet og spiser lunsj. Så sier han til naboen: «Jeg er ikke i barnehagen i dag. Jeg er hjemme med mamma, pappa og bilen.»

17 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Vi er en idrettsbarnehage og vi har fokus på bevegelsesglede gjennom ulike aktiviteter. Dette gjøres gjennom øktplaner, organisert lek, fri lek, ukens og månedens lek, turdag en dag i uken, egen gymsal og en sykkelsone ute etc. Dette gjør at barna blir glad i å bevege seg, blir vant til å bruke kroppen sin, blir bedre motorisk og blir tryggere på sin egen kropp. Vi har hovedfokus på konseptet vårt som ligger inn under fagområdet «Kropp, bevegelse og helse», og vi benytter aktivitet og bevegelse som et pedagogisk virkemiddel. Med dette mener vi at vi jobber bevisst for å se mulighet for bevegelse innenfor de andre fagområdene. Vi fokuserer ikke på de forskjellige særidrettene, men på de grunnleggende motoriske ferdigheter man har glede av samme hvilken aktivitet man senere ønsker å drive med. Verdens aktivitetsdag arrangeres av idrettsbarnehagen hvert år og da inviteres barn fra barnehager i nærmiljøet for å delta. Idrettspedagogene og pedagogiske ledere jobber med å implementere målområdet i kropp, bevegelse og helse i de andre fagområdene. Ski og sykling er en naturlig del av hverdagen i idrettsbarnehagen. Inne: Mini-røris, turn-aktiviteter som f.eks rullekråke, slåhjul, stå på hode/hender, formingsaktiviteter som f.eks perle,male, pusle, ulike ballongleker, bevegelse som virkemiddel (se de andre målområdene Ute: Ulike arrangement hvor barna blir introdusert for ulike aktiviteter som f.eks vintercamp, månedens lek, aktive voksne som igangsettere, sykler, ski lett tilgjengelige Hall: Øktplaner som idrettspedagogene lager, disse øktplanene varierer ut i fra hvilke tema og prosjekter vi har i de ulike periodene. Tur: Tur med flere elementer, Gå på tur hvor vi slår opp camp på f.eks skøytebanen, Historiske ekspedisjoner som f.eks Roald Amundsen, Månedens turtips, Vi lager mat på bål en gang i mnd, bruk av ulike arenaer i nærmiljøet, klatring.

18 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn bearbeider sine inntrykk og erfaringer via lek og utforskning. Slik får de en forståelse for verden rundt seg. Barna skal få mulighet til å videreutvikle sin fantasi og nysgjerrighet gjennom varierte og felles opplevelser. Barnehagen skal kunne oppmuntre til kreativ tenkning, fantasi og skaperglede. Vi bruker samlingsstunden som en arena for å introdusere barna for ulike tema, og avslutter prosjektene med en utstillingsvegg på hver enkelt avdeling. Vi har fokus på prosessen og ikke produktet.

19 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Gjennom å være mye ute ønsker vi å stimulere barnas undring og nysgjerrighet. Naturen er en viktig arena for å styrke barnas motoriske ferdigheter. Dette har vi fokus på ved å la barna ferdes i ulent terreng.

20 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Vi jobber for å være en trygg og stabil barnegruppe, med de voksne som gode rollemodeller. Vi jobber med å ha felles retningslinjer, inkludere alle og snakke om vennskap. Barnas skal få kjennskap til hva som er rett og galt. Ved å oppmuntre barna til å hjelpe hverandre og vise interesse for hva de andre barna er opptatt av, bidrar barna også til å hjelpe hverandre å oppnå mestringsfølelse. De store barna på avdelingen hjelper de yngre barna i påkledning situasjoner og andre situasjoner i løpet av dagen. Vi skal legge grunnlag for refleksjon og undring sammen med barna.

21 Nærmiljøet og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Vi bruker nærmiljøets ressurser til å gi barna gode opplevelser og læringsmuligheter. Trafikksikkerhet er noe vi vektlegger, da barnehagen ligger ved veien. Vi har fine turområder i nærmiljøet, som vi benytter oss ofte av: Polhøgda, skogen ved SAS-hotellet, Nansenparken, Fornebustranda, Fornebulandet og i nabolaget. Vi ønsker å bruke bussen for å komme oss fram, og for å bli bedre kjent i nærområdet.

22 Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Matematikk finnes i alt rundt oss. Gjennom eksperimentering, lek og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi i barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for god stimulering. De skal få kjennskap til former, mønstre og størrelser gjennom ulike aktiviteter og hverdagssituasjoner som påkledning, måltider og lek. Barna skal få fundere over avstand, tid, volum og vekt gjennom ulike aktiviteter. Barna skal få tilgang til ulikt materiell som klosser, spill, formingsmateriell og annet som vil stimulere utforskertrangen deres. Vi voksne må være bevisst egen begrepsbruk og være lydhøre ovenfor barns uttrykk og interesser. Praksisfortelling rundt magnetbordet: «Jeg trenger en trekant» sier et barn. En voksen gir han en trekant. «Nei, en SÅNN trekant» sier barnet og holder opp en firkant, «Åja,» svarer den voksne, «men hvor mange kanter har en sånn trekant da?» spør den voksne. Gutten teller og kommer til fire. «Og siden den har fire kanter blir det jo en firkant» sier den voksne. «Ja vel, men har du en firkant eller ikke?»

23 Barn under 3 år De yngste barna i barnehagen har andre behov enn de eldste og vår viktigste oppgave er å skape trygghet. Barna skal få mye nærhet og omsorg og det legges opp til aktiviteter som barna mestrer. Vi skal være støttende voksne som ser hvert enkelt barn og dets behov. 1 og 2 åringene går kortere tur og holder seg for det meste i nærmiljøet. 3-åringene utfordres litt mer og drar både på lengre turer og har annet innhold i barnehagehverdagen. Vi ønsker at personalet alltid er i utvikling og har ulike kurs og nettverksmøter vi deltar på som for eksempel hvordan holde gode samlingsstunder for de yngste barna, språklig utvikling og hvilke aktiviteter appellerer mest til de under 3 år. Fokuset på godt foreldresamarbeid er en viktig del av jobben på en småbarnsavdeling mye grunnet lite språk hos mange av barna. Vi ønsker å ha tid til hver enkelt forelder når de leverer og henter slik at de/vi kan informere om hendelser/beskjeder og lignende. På avdelingen er alt barna skal leke med i barnas høyde slik at det er lett tilgjengelig for dem. Under måltidet veileder vi barna slik at de skal føle mestring ved å for eksempel gå fra tutekopp til å drikke av vanlig kopp. Vi er nøye med å følge dem tett opp og de har alltid minst en voksen som sitter ved bordet. Småbarnsavdelingene er på bakkeplan slik at det skal være så tilrettelagt som mulig for både barn og voksne. Småbarnsavdelingene er i samme etasje slik at de har mulighet til å samarbeide. Lekene som er på avdelingen er tilrettelagt for den aldersgruppen som er på avdelingen. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for at barna skal få utfolde seg. Det er også en del matter, puter slik at de får utfordret det motoriske og lekene i barnas høyde slik at de selv kan velge hva de vil leke med. Barna får mulighet til å bruke sanser ved å se og ta på ting som henger på veggene. Ellers ved å bruke kroppen og oppleve. Vi har fokus på at barna skal få mestringsopplevelser hver dag. Barn med behov for spesiell hjelp og støtte Vi har tett samarbeid med spesialpedagog og fysioterapeut for å kunne gi barna med ekstra behov et best mulig tilbud. Støtteassistentene får jevnlig veiledning av de eksterne ressurspersonene. Vi tilrettelegger for hver enkelt med det de skal behøve for å være mest mulig integrert i barnegruppen og for å kunne delta mest mulig i de vanlige aktivitetene. Vi har fokus på integrering i barnegruppen.

24 Overgang barnehage skole Maximus Idrettsbarnehagen orienterer seg om hvordan det fungerer lokalt i forhold til overgangen barnehage skole i hver enkelt kommune vi har barnehager og følger gitte retningslinjer. Haslum Idrettsbarnehage forholder seg til retningslinjene i Bærum kommune. Det er utarbeidet informasjon for foreldre, elever og ansatte i kommunen på internettsiden til Bærum kommune: Dette skal hjelpe alle involverte parter å sikre en helhetlig gjennomføring. Den enkelte barnehage har oversikt over hvilke skoler barna skal begynne på, og har kontakt med disse skolene for å sikre en så smidig overgang som mulig. Prosedyren i den enkelte bydel/kommune følges. I våre barnehager er vi opptatt av å gi de eldste barna spesielle opplevelser som knytter gruppen godt sammen, vekker ytterligere nysgjerrighet i forhold til læring og forbereder dem til skolestart. Vi tilrettelegger til at barna skal få mulighet til å bli enda mer selvstendige. Maximusbarna skal få opplevelser som vekker nysgjerrighet for skolerelaterte aktiviteter Dette skal gjøres på en lek basert måte, men vi skal være spesielt bevisst på fagområdene «Språk, kommunikasjon og tekst» og «Antall, rom og form». Maximusbarna får lov til å pynte barnehagen til jul, slik at øvrige barn kommer til ferdig pyntet barnehage 1. desember. Det vil bli foretatt en tur til Vangen på leirskole, eller et annet velegnet sted. Nytt for året er vårt fokus på matpakka for Maximusbarna. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen, som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Maximusgruppen I idrettsbarnehagen kaller vi førskolegruppen vår for Maximus-gruppen, og følgende kan foresatte forvente av oss: Hver høst er det foreldremøte. Her vil foresatte av Maximusbarna få satt av litt egen slik at personalet kan informere om innhold og mål for Maximusbarna. På hver Maximusgruppe er det minimum en førskolelærer. Maximusbarna skal bli trygge og selvstendige barn som er godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen. Holde orden på tingene sine Ta imot beskjeder Kunne gå på toalettet alene Blyantgrep og kunne klippe Kjenne igjen/skrive navnet sitt

25 Kosthold Frokost AKTIVITET OG KOSTHOLD HENGER NØYE SAMMEN. Idrettsbarnehagen tilbyr alle måltider i barnehagen med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. For å optimalisere dette, samarbeider vi med Universitetet i Oslo (avdeling: kosthold og ernæring). Barnehagens satsing på kosthold har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og lignende på selve dagen, men vi kan tilby både kaker og is når vi har årstidsbursdag. Årstidsbursdag har vi fire ganger i året med bursdagsleker som f. eks disco, spa-rom og andre morsomme aktiviteter. Vi slår oss løs og feirer alle som har hatt bursdag i foregående periode. På selve dagen (til det enkelte barn) markerer vi barnet med flagg, krone, bursdagssang og stort fokus på barnet. Idrettsbarnehage er sukkerbevisste barnehager, men ikke helt sukkerfrie. Frokost serverer vi mellom kl og Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin. Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Fredag Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og Foccachia. Druer Idrettsbarnehagene har et sterkt fokus på selve måltidet. Måltidet skal være en positiv og rolig læringsarena preget av kommunikasjon, sosialt samspill og gode dialoger mellom barn og voksne. Barna skal oppøve sin selvstendighet, oppleve turtaking og få medvirke i gjennomføringen av måltidet. Barna skal få kunnskap om maten og hvor den kommer fra og de skal få øve seg på å bruke bestikk. Barna skal få stimulert sanseinntrykkene gjennom å se, lukte, smake og føle. De voksne skal være gode rollemodeller som selv spiser samme mat og som sørger for en hyggelig atmosfære. Vi ønsker at måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier: trygghet, respekt, toleranse, omsorg, fellesskap og matglede. Måltidet skal ha sin egenverdi der alle barna blir sett, hørt og tatt på alvor. Torsdag Turmat: Husk drikke i sekken! Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Ettermiddagsmat Ettermiddagsmat serverer vi kl Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker. :-)

26 Lysaker Idrettsbarnehage. Prosessorientert plan måltid HVILKE VERDIER SKAL DANNE GRUNNLAGET FOR ARBEIDET? Måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier: Toleranse Likeverdig dialog barn-barn og barn-voksne Matglede Fellesskap Omsorg Trygghet Respekt HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ GJENNOM FROKOSTEN? Barna skal oppleve matglede og glede seg til måltidene Barna skal ha gode mestringsopplevelser Ønsker at barna skal oppleve høflighet som en naturlig del av måltidet Barna skal oppleve måltidet som hyggelig avkobling Barna skal få mulighet til å prøve seg på overgang fra kopp til glass og øve seg på å bruke bestikk Barna skal oppleve at det er viktig med god hygiene Alle barn skal bli sett også de som ikke ber om det Barna skal oppleve at måltidet er et sted der dialoger skapes og få kjennskap til gode samtaler Barna skal oppleve gode rollemodeller Barna skal få mulighet å delta aktivt selv (forsyne seg selv osv) og få mulighet til å bli mer selvstendige HVA SKAL TIL FOR AT MÅLENE SKAL NÅS? HVA KREVES AV DEN ENKELTE VOKSNE FOR AT VI SKAL NÅ MÅLENE? De voksne må snakke med barna om maten de spiser La de eldste hjelpe de yngste Veilede barna, la de få lov til å prøve og feile De voksne må gå foran med et godt eksempel og spise det samme som barna Positive voksne rundt bordet Husk at måltidet er for barna De voksne må snakke til og med barn, ikke med hverandre Vi må ha en felles forståelse for hvordan måltidet skal være Rose det som er bra, i stedet for å fokusere på det negativt Starte samtaler med barna Positivt fokus på å smake på ting

27 HMS I Idrettsbarnehagene har vi et stort fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet). BBG har ansatt egen HMS-leder som, sammen med styrere/daglig ledere i hver barnehage, skal sikre at det systematiske HMS-arbeidet til enhver tid fungerer optimalt. Hver barnehage har også eget verneombud, stedlig brannvernsleder og førstehjelpsansvarlig. Disse foretar rutinekontroller hver måned. I tillegg til HMS-rutinene har vi valgt å bruke eksterne konsulenter i forhold til IK mat. Vi bruker Ecolab som har gode rutiner i forhold til kjøkkenhygiene. SAMARBEID Personalsamarbeid For å skape et miljø hvor både barn og voksne trives er det viktig å ha et godt personalsamarbeid. Vi ønsker at personalet skal ha en åpen og aksepterende holdning til hverandre. Vi har variert bakgrunn, men også en viktig felles forankring i forhold til gleden ved bevegelse og troen på konseptet. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å diskutere arbeidet med felles holdninger og arbeidsmetoder vi bruker i barnehagen. Foreldresamarbeid Vi ønsker at alle foreldrene skal føle tilhørighet og eierskap til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de best forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene/de foresatte til alle barna i barnehagen. Her kan alle foreldre møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen, herunder foreldrebetalingen. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og hjemmene, og utvalget skal bestå av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Eier kan delta i samarbeidsutvalget etter eget ønske. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, herunder med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. FAU I Idrettsbarnehagen ønsker vi også å ha et FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Det velges to representanter fra hver avdeling (en hovedrepresentant og en vara). Representantene velges på foreldremøte. FAU har som hovedoppgave å styrke samarbeid og fellesskap mellom barnehage og hjem. Det kan for eksempel være arrangementer som juletrefest, sommerfest og lignende.

28 januar 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Idrettsped. Periode 1 1. Nyttårsdag 2. Oppstart etter juleferien

29 Februar 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Vinterfestivaluke 5. Vinterfestivaluke 6. Samefolkets dag Vinterfestivaluke 7. Vinterfestivaluke 8. Vinterfestivaluke

30 Mars 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Foreldremøte Motus og Cura Foreldremøte Copernicus og Gaudium 18. Påskefrokostuke 19. Aktivitetsdag Påskefrokostuke 6. Foreldremøte Sensus og Fiduca Påskefrokostuke 21. Påskefrokostuke 22. Påskefrokostuke Påskeforberedelser I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske og tradisjoner knyttet til påsken. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, og det at naturen våkner til nytt liv. Vi leser, lager påskepynt og lærer påskesanger. 25. Påskestengt 26. Påskestengt 27. Påskestengt 28. Påskestengt Skjærtorsdag 29. Påskestengt Langfredag

31 april 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 2 1. Påskestengt 2. påskedag Årtidsbursdag

32 mai 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 2 1. Barnehagen stengt Verdens Aktivitetsdag 9. Barnehagen stengt Kr. himmelfart 10. Barnehagen stengt Planleggingsdag mai-feiring 20. Barnehagen stengt 2. pinsedag 27. Dugnad 17. Barnehagen stengt Nasjonaldag mai Vi feirer med sang, går i tog og har 17. mai-leker i barnehagen i forkant av dagen. Vår Verdens aktivitetsdag arrangerer 8. mai. Da inviteres førskolebarn fra andre barnehager til en dag fylt med morsomme og utfordrende uteaktiviteter i Idrettsbarnehage. De yngre barna i barnehagen vår, har egne aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe.

33 juni 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Sommerfest barn og foreldre Sommerfestivaluke 25. Aktivitetsdag Sommerfestivaluke 26. Sommerfestivaluke 27. Sommerfestivaluke 28. Sommerfestivaluke Overgang til ny avdeling Vi begynner en god tilvenningsprosess for barn som skal starte på storbarnsavdeling til høsten. De får besøke sin nye avdeling for å bli kjent med de voksne og barna som går der.

34 juli 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Sommerstengt 16. Sommerstengt 17. Sommerstengt 18. Sommerstengt 19. Sommerstengt Sommerstengt 29. Sommerstengt 23. Sommerstengt 30. Sommerstengt 24. Sommerstengt 31. Sommerstengt 25. Sommerstengt 26. Sommerstengt God sommer :-)

35 August 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 3 5. Planleggingsdag 6. Oppstart Årtidsbursdag 31. Fokus på vennskap og tilvenning Gode venner er som teddybjørner jo eldre de blir, jo mer er de elsket! (ukjent). Barnehagen skal være en arena for tillit, trygghet og vennskap. Tilvenning er ofte noe foreldre er spente på, og vi ønsker å legge forholdene til rette for at både store og små opplever en god overgang når de starter i Idrettsbarnehage. Derfor blir periode 1 en viktig periode hvor vi jobber med å gjøre barna trygge og legger til rette for å skape gode relasjoner mellom barn og voksne på avdelingen.

36 September 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Foreldremøte småbarna. Felles info for nye foresatte Aktivitetsdag 18. Foreldremøte storebarna. Info om Maximusgruppa Planleggingsdag

37 Oktober 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode FN-dagen og barnas innsamllingsaksjon/forut

38 November 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode Årtidsbursdag Maximusovernatting. De pynter til jul Planleggingsdag Årstidsbursdag Idrettsbarnehage arrangerer årstidsbursdag 4 ganger i året hvor man tar en felles feiring for de barna som har hatt bursdag i perioden. Vi lager en stor fest for barna med mange spennende aktiviteter for alle, samt at det blir litt ekstra god mat. På selve fødselsdagen flagger vi og barnet får krone og bursdagssang.

39 Desember 2013 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Nisseaktivitetsdag Periode Lucia Barnas julebord 23. Planleggingsdag 24. Barnehagen stenger til jul. Julaften 25. Første juledag Andre juledag Juleforberedelser I adventstiden vil vi formidle og videreføre juletradisjonen gjennom baking, forming, sanger og fortellinger. Fellesskap og sosialt samvær er viktig. Jul i barnehagen skal være en fredfull tid uten stress og mas. Forventningen og gleden over at julen nærmer seg skal ivaretas. Vi har en del faste arrangementer i alle barnehagene våre. Blant annet adventssamlinger, barnas julebord, nisseaktivitetsfest og Lucia feiring. Kanskje kommer nissen også? Nyttårs aften 1. januar 2014 Første nyttårsdag 2. januar 2014 Barnehagen åpner etter jul

40 Vi sees i 2014! Lysaker Idrettsbarnehage Fornebuveien Lysaker lysaker.dl@idrettsbarnehage.no