Smittevernplan for Målselv kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan for Målselv kommune"

Transkript

1 Smittevernplan for Målselv kommune Pesta farer landet rundt Theodor Kittelsen 1904 Sistoppdatert:2011 Nesteoppdatering:2013 Vedtatti kommunestyre dd.mm.åå/saksnummer Av: OddmundH. Eriksen Ansvarlig:Smittevernlegen 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Forankring Målsetting: Lovgrunnlag: Plikter og ansvar: Sammenhengmedandrekommunaleplaner: Revisjonsrutiner: Lokaleforhold Demografi: Om kommunen: Lokaleressurser: Eksterneressurser: Risiko og sårbarhetsanalyser/utfordringer: Smitteverni normalsituasjonen Ansvarog myndighet: Helseopplysning: Helsestasjonog vaksinasjon: Sykehjemog hjemmebasertomsorg: Tuberkulosekontrollprogram: Melding og varsling: Resistensproblematikk: Miljørettet helsevern: Smitteverni beredskapssituasjoner Definisjon: Ansvarog myndighet: Melding og varsling: Tvangsvedtak: Aksjonsplan: Pandemiplan: Distribusjonsliste Vedlegg Vedlegg1, lokaleressurser: Vedlegg2, eksterneressurser: Vedlegg3, meldepliktigesykdommer: Vedlegg4, samarbeidsavtalekommune/mattilsyn: Vedlegg5, liste overinstansersomer aktuellå varsleeller informere 31 Vedlegg6, listeoverprioritertegrupperfor vaksineog planfor massevaksi nering:...32 Vedlegg7, nyttige linker: 32 Vedlegg8, anbefalingominnhold i pliktig tuberkuloseundersøkelse: Vedlegg9, skolerog barnehageri Målselv: Vedlegg10, undersøkelseav asylsøkereog innvandrere: Vedlegg11, infeksjonskontrollprogramfor sykhjemog åpenomsorg.36 Vedlegg12,retningslinjerfor bruk av tvang Vedlegg13,forkortelser

3 1. Forankring Målsetting: Smittevernplanener et hjelpemiddelfor å vernebefolkningenmotsmittestoffer(delerav eller helemikroorganismersomfor eksempelbakterier,parasitterog virus) og konsekvensene dissekanmedføre.det gjøresvedå forebyggesmitteog vedå haenfornuftig planmed skadebegrensende tiltak nårsmitteutbruddoppstår. Planenskalderforskisserehvordanenforebyggerog håndtererutbruddav smittenårdette oppstår,bådei dagligdrift og vedstørreutbruddavsmittsomsykdom. Smittevernplanener ikke mentsomet utfyllendeoppslagsverk,menskalomhandlegenerelle prinsipperog i tillegg enkeltesærlige områderderdetteerpålagt. Tuberkulosekontrollprogramer et eksempelpåsistnevnte.ved dealler flestesmitteutbrudd, entendeter enkeltpasientereller grupper,måaktuellkunnskapom denspesifikketilstand innhentesfra gangtil gang. Menprinsippenesombeskrivesi smittevernplanenhartil hensikt å gi enstruktursomsikrerenforsvarlighåndteringav smitteutbrudd. Lovgrunnlag: SmittevernplanpåleggeskommunengjennomLov nr. 55 om vernmot smittsomme sykdommer av og tilhørendeforskrifter.særlignevnesforskrift om tuberkulosekontrollav ,Forskrift om allmennfarligesmittsommesykdommerav og Forskrift om smitteverni helsetjenestenav Lov nr.124om matproduksjonog mattrygghetav medtilhørendeForskrift om drikkevanner ogsåsentrali forhold til smittevern. Gjeldendelover og forskrifter vedleggesikke, menforutsettestilgjengeliggjennom kommunensomarbeidsgivereller direktevia 3

4 Plikter og ansvar: Politisk ledelsei kommunenhardetoverordnaansvaretfor smitteverneti henholdtil 7-1 i Smittevernloven. Smittevernlegenskaletter 7-2 i overnevntelov: Utarbeidesmittevernplanog revideredenne Organiseresmittevernarbeidrettetmot grupperav befolkningen Holdeoversiktoversmittsommesykdommeri befolkningen Foreslåforebyggendetiltak Biståkommunen,helsepersonellog andrei kommunensomhari oppgaveå arbeide medvernom smittsommesykdommer Gi informasjon,opplysningerog rådtil befolkningenom vernmot smittsomme sykdommer Sammenheng med andre kommunale planer: Smittevernplanener enunderordnetdel av kommunensoverordnakriseberedskapsplan. I smittevernmessigeberedskapssituasjoner skalsmittevernlegengjennomordførereller rådmannaktiviserekommunenskriseteamslik skisserti overordnaplan. Infeksjonskontrollprogrammenepåsykehjemer enviktig del av smittevernarbeidet i kommunenog regnessomenunderplantil smittevernplanen. Ved smitteverni enberedskapssituasjon vil kommunensplanfor helsemessigog sosial beredskapskissereomdisponeringav personellog bygningsmassefor å møtebehoveneved for eksempeleninfluensapandemi. Revisjonsrutiner: Smittevernplanenskalrevidereshvert2.år,samtunderveishvis deter vesentligemomenter sombørendresentengrunnethendelser, eksternekrav (for eksempelendretpandemistatus, oppgraderingfra stadium3) eller åpenbaremangler. Smittevernlegenharansvarfor revisjon, kommunestyret godkjenner planen. Planenbør i tillegg til å væretilgjengeligpåkommunenshjemmesideogsåværetilgjengeligi papirversjonhosadministrasjon,smittevernlegeog i kurativ utøvendevirksomhetsom helsesøster - og legetjeneste. 4

5 2. Lokale forhold Demografi: Målselvharper innbyggere,hvoravdrøye 1550er under18. Om kommunen : Måleselver enarealmessigstorkommunepå3322kvadratkilometer, somvarierermellomen liten stripekyst,innlandskoger,høye fjell og høyfj ellsområderinn mot svenskegrensa. Kommunehuset ligger påmoen.befolkningener sentrertrundtandselvområdet,olsborgog Øverbygd, men50 % av befolkningenbor utenfordetendefinerersomtettbygdestrøk. Kommunenharegensivil og militær flyplasspåbardufoss, mellomannetmed2 militære helikopterskvadroner. Målselver enforsvarskommunemedmilitæreavdelingeri Heggelia og på Skjold.Forsvaret haregenmedisinsktjenestefor vernepliktigemedegenmilitær legevaktog sykestuerbådepå Skjold og Bardufossfl ystasjon.man harlangtradisjonmedmilitært-sivilt samarbeidbåde innensmittevernog generellberedskap. Enkelteav innbyggerneharlangvei til kommunesentra. Klimatiskeforhold kanværeen utfordring,spesieltvinterstid.kommunener vertskommunefor Fjellandsbyensomi høysesongvil kunnegi flere tusenturisterog væreenutfordringfor kommunensplikt til å yte forsvarlighelsehjelp. Videreharensomstorforsvarskommuneogsåutfordringervedå samkjøremilitær og sivil beredskapvedspesiellehendelserog ulykker. Kommunenharogsåvideregåendeskolermed eleverfra andrekommuner. De sisteåreneharkommunenhattasylmottak, og detharført medsegnye utfordringerinnen smittevern. 5

6 Lokale ressurser: Sevedlegg1,side21. Eksterne ressurser : Sevedlegg2, side22. Risiko og sårbarhetsanalyser/utfordringer: Gjennomnasjonaltvaksinasjonsprogramog denstoreoppslutningenom programmeter barn og ungegodtbeskyttet mot deagenssominngår.dette gjelderogsådeikke-vaksinerte, grunnetsåkaltgruppeeffekt. Dengjennomgåendegodefolkehelsagjør at dødelighetener lav vedsmittsommesykdommergenerelt,setti forhold til storedelerav verdensbefolkningen. Likevel vet enat deter deyngsteog deeldste, sammenmedgravide, somer mestsårbarefor infeksjonssykdombådei forhold til mottakelighetog dødelighet. For dissegruppeneer detviktig medengodmedisinskberedskapsomklarerå fangeoppog startebehandlingav dealvorligetilfellene, samtidigsommanpådenandresidenbørunngå unødvendigantibiotikabehandlingog sekundæresistensproblematikk. For å sikredenne gruppenet godtsmitteverner helsesøstertjenesten og fastlegenedeviktigsteaktørene. Til trossfor et velfungerendehelsevesenog godfolkehelsemåenlikevel regnemedatdetvil oppståalvorligeog fataletilfeller avsmittsomsykdommeri befolkningen. Dettestiller store krav til enryddig,åpenog forsvarlighelsetjeneste- ikke minsti forhold til informasjonog rådtil befolkningen. Vi såhvor viktig dettevar under svineinfluensaepidemien. Andelenav eldrei befolkningenvil økekraftig i åreneframoverog envil få økendepresspå hjemmebasertomsorgogsykehjemstilbud.flereeldremedsammensattelidelservil utgjøre ensmittevernmessigutfordring.goderutinerfor hygienei hjemmetjenesteog påsykehjemvil væreenkleog sentraletiltak i dettearbeidet.smitteutbruddfor eksempelavnorovirusi sykehjemvil kunnehastorekonsekvenserogkommunenbørsørgefor rutinerfor å redusere sannsynlighetenfor utbruddog tiltak for å begrensekonsekvensenenårutbruddeter et faktum.her vil infeksjonskontrollprogrammenepåsykehjemværeet sentraltredskap. Aktivering av tidligeretuberkuløssykdomhoseldrestårfor 50 % avregistrerte tuberkulosetilfellenei åreti Norge.Slik aktiveringmedmulighetfor smittefor eksempelpå sykehjemvil kunnehaalvorligekonsekvenser,selvom sannsynlighetenikke er sværtstori hverenkeltkommune.egettuberkuloseprogramer derforbeskrevet. Økt kontaktmedrestenav verdengjennomendredereisevanerog innvandringrepresenterer ensmittevernmessigutfordring.gjennomå sikreet oppegåendereisevaksinasjonsprogram 6

7 kanenbeskytte befolkningenmot enkelteformerfor smitte. Det er viktig at kommunenhar tilbud om rådog vaksinering for utenlandsreiser. Tilstedeværelseav forsvaretmedførerspesiellesmittevernmessigeutfordringer.soldaterfra helenorgebor og arbeidertett påhverandreog enharårligeutbruddav smittsomme sykdommer. Når soldateneharvært hjemmepåperm,bringerdemedsegsmitte.målselver derforutsattfor tidlig smittemedinfluensa,adenovirus,norovirus,atypiskelungebetennelser, kikhoste,brennkopperetc. Overføringav smittetil lokalbefolkningforekommerofte. Forsvaretstjenestei utlandetmedføreri tillegg enekstrainnfallsportfor import av smittsommesykdommer.en hardesisteårenesettøkendeantallomslagerepåmantoux-test etterendtutenlandstjeneste. Etableringav asylmottaki kommunenharværtenny utfordringinnenenkeltesykdommer, spesielttuberkulose,hiv og hepatittb. Innvandringfra områdermedet annet sykdomspanoramaennvårtgjørdetnødvendigåsikreat innvandreretilbys enforsvarlig helsekontrollfor åhindrespredningav eventueltsmitte. En av fastlegene fortidennina Kjær Brones skalhamedisinskansvarfor dennetjenesten, og deter utarbeidetegnerutinerfor legeundersøkelseog rutineprøverav nyankomne. Sevedlegg10. Nyeinternasjonaleviruspandemierersannsynlig, mennårdennestekommerer usikkert. God generellhelsetilstand,godtutbygdehelsetjenesterog enstabilinfrastrukturgjør at Norgehar bedre forutsetningerennmangeandrelandfor å håndterepandemier. Epidemienmed svineinfluensavisteat deter viktig å hamulighettil å vaksinerestoregrupperpåkort tid. 7

8 3.Smittevern i normalsituasjonen Ansvar og myndighet: Smittevernsansvaret i dagligpasientkontaktligger hosdetenkeltehelsepersonell.det være segfastlege,helsesøster, sykehjemsansatteosv.vedpåvisningavsmittsomsykdomhar fastlegeogtilsynslegeansvarfor å gi pasientenadekvatinformasjonog behandling. Smittevernlegekankontaktesvedbehovfor rådog veiledning. For spesieltsmittsommeeller spesieltfarlige sykdommererdetetablertvarslingsrutinerfra utøvendehelsepersonell til smittevernlegeog Folkehelseinstituttet for at disseskalkunne overvåkesmittesituasjonen, tilse at pålagtbehandlingiverksettesog hindrestørre smitteutbrudd. Smittevernlegen ogkommuneerpålagtenoverordnetfunksjonvedåholdeoversiktover smittesituasjonenoggjennomsitt arbeidhindreat befolkningenutsettesfor smitteog således reduseresannsynlighetenfor utbruddavsmittsomsykdom. Gjennommeldingssystemetsikrerenat smittevernlegeharoversiktoversmittestatusi kommunenog kangjørenødvendigegreput fra dette.smittevernlegen skalbiståog hjelpe øvrigedelerav kommunens helsetjenestei arbeidetmot smittsommesykdommernårdetteer nødvendig. Legeneer tilpliktet å meldetil fra til smittevernlegedersomdeikke harforutsetningfor å undersøkesmittedepersoner,eller utføresmitteoppsporing. De somoppholdersegi kommunenharrett til nødvendigsmittevernhjelpog ved allmennfarligsmittsomsykdomogsårett til gratishelsehjelp.nyankomneasylsøkeretilbys førstegangsundersøkelse hoslegeog helsesøster for å avdekkesåvel smittsomsykdomsom andrefysiskeog psykiskelidelsermedbehovfor oppfølging. Helseopplysning: I sitt dagligearbeidtilplikter fastlege,hjemmetjeneste, sykehjemsansatteog helsesøsterå informerepasienteneom nødvendigetiltak for åunngåsmittsommesykdommer.ved påvist smittsomsykdomskaldetinformeresom tiltak for å hindrevideresmitte, samtidentifisering av smittekildenårdetteer relevant. Smittevernlegen har et selvstendigansvarfor å drive helseopplysning ovenforbefolkningen. Bådei forhold til hvordandeskalhåndtere infeksjonssykdommer,tegnpåalvorlige sykdommerog for å forebyggeunødiguro vedspesiellehendelser. 8

9 Helsestasjon og vaksinasjon : Helsestasjonharansvarfor pålagteundersøkelserav barnog gjennomføringav barnevaksinasjonsprogrammet. Herundergis ogsågenerellinformasjonknyttettil infeksjonssykdommerog tiltak for å forhindreog vedutbruddivaretabarn. Det anbefaltebarnevaksinasjonsprogrammet for barnfødt fra og med2006: Alder Vaksinasjonmot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste(DTP), Haemophilusinfluenzaetypeb (Hib), Poliomyelitt, Pneumokokksykdom 5 måneder DTP,Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger,kusma,rødehunder(MMR) 7 år DTP,poliomyelitt år MMR, Humantpapillomavirus(HPV) 0-18 år HepatittB (til barnav foreldrefra land utenforlavendemiskområde) Kommunenharansvarfor reisevaksineringi henholdtil gjeldenderetningslinjer,dissefinnes mellomannetpåfolkehelseinstituttetshjemmesider: 0:15,2386:1:0:0:::0:0). Vaksinasjonmot hepatittb av særligutsattegruppergis ettergjeldende retningslinjer. Influensavaksineskaltilbystil allei definerterisikogrupper(over65år,sykehjemsbeboere, pasientermedkroniskhjerteog lungesykdom, diabetikere). Dettetilbudet organiseresogså gjennomhelsesøsterog legekontor,i samarbeidmedsmittevernlege.det er et mål at langt flere i risikogruppeneskalla segvaksinereog dete vil væreenprioritert oppgaver. Pneumokokkvaksineskaltilbys til sammegrupper, samttil immunsvekkendeog personer somharfjernetmilten, hvert10.år. Sykehjem, hjemmebasert omsorg og helseinstutusjoner : Sykehjemmeneog spesieltlederpåsykehjemmeter pålagtå haet infeksjonskontrollprogram og deternaturligat smittevernlegefølgerdetteopp.sevedlegg11 Sammekontrollprogramkangjerneimplementeresi hjemmetjenestenselvom detteikke er pålagt.da vil rutinerfor årlig influensavaksine,tiltak for å reduseresmittefaresamttiltak ved utbruddbli skriftliggjort og revisjonav dagligedriftsrutinervil bli lettere. Infeksjonskontrollprogrammet er enviktig del av kommunen smittevernarbeid. 9

10 Influensavaksineringav ansattei sykehjem og hjemmebasertomsorgserut til å væreet bedre beskyttendetiltak for deeldre,ennvaksineringav deeldreselv. Renholder viktig for å redusererisikoenfor spredningav smittesommesykdommer.rutinene for renholdbørværeskriftlig, og godkjentav lederfor institusjon.renholderneskalvære kjent medskriftlige rutiner,og ogsåhapersonligsmittevernveiledning. Godventilasjonredusererisiko for slimhinneplagerog smitte.ventilasjonsanleggskalvære godtdimensjonert,medregelmessigrengjøring og vedlikehold Tuberkulosekontrollprogram: Kommunenvedsmittevernlegeharansvarfor å haet tuberkulosekontrollprogramog skali samarbeidmedhelsesøstertjeneste, hjemmetjenesteog regionaltuberkulosekontaktsikreat personermedhøy risiko for eller symptomerpåtuberkulosefår raskog adekvatbehandling. Det visestil forskrift om tuberkulosekontrollog Smittevern9. Regionaltuberkulosekontakter ToneOvesen,UniversitetssykehusetNord NorgeHF, tlf: Mulige smittedeidentifiseresgjennom: Lovpålagttestingav personerfra landmedhøy forekomstav tuberkulose. Informasjonom tilstedeværelseav slike personerkommervia politiet i forbindelse medinnvilgelseav oppholdi Norge.Hosdissegjøreshudtesting(mantoux)innen14 dageretterankomstsamtrøntgenav lungenefor deover15 år, viderevaksineringav uvaksinertemednegativmantoux. Hudtestingi forbindelsemedoppstarteller gjeninntredelsei stilling i helse- og sosialtjeneste, lærerstillingeller annenjobb medbarnfor deansattesomharoppholdt segmerenn3 månederi landmedhøyforekomstav TBC. Testingav pasientermedkliniske mistankeom tuberkuloseentenpåbakgrunnav symptomereller smittekontakt. Overnevnte3 grupperer forpliktet gjennomlov til å gjennomgåundersøkelser, jamfør forskrift om tuberkulosekontroll. Ved mistankeom tuberkulosehenvisespasientensåtil spesialisthelsetjenesten for videre utredningog eventueltoppstartavbehandling.hastegradavhengeravsannsynlighetfor sykdomogsmittefare,vedhøymistankeom lungetuberkuloseskalutredningskje umiddelbart. Spesialisthelsetjenesten skalgi enindividuell og detaljertbehandlingsplan.videreskal tuberkulosekoordinatorvarslesog sikreat behandlingskjedenikke brytesnårpasienten tilbakeførestil kommunehelsetjenesten. Prinsippetfor behandlinger direkteobserverterapi(dot), detvil si at inntakav medikamenterobserveresav helsepersonell i helebehandlingsperioden.smittevernlegehar ansvarfor at dettegjennomføresi kommunehelsetjenesten, somregelvedå delegeredotbehandlingentil hjemmesykepleien.smittevernstiltakovenforhjemmetjenestenskalnormalt 10

11 ikke værenødvendigog skal i såfall fremgåav behandlingsplanenfra spesialisthelsetjenesten. Når pasientersomer pålagttestingeller somer underbehandlingfl yttet til annenkommune, skalsmittevernlegen sørgefor at dennye kommunenfår tilsendt journalog nødvendige opplysningerfor videre oppfølging. Ved påvisttuberkuløssykdomer detnaturligå kartleggepasientensomgangskretsog identifisererutsattepersonerfor testingog videretilbyr vaksinasjontil uvaksinerte. Tuberkuloseer kun meldepliktig,ikke varslingspliktig. Asylsøkereskalværescreenetfor smittsomlungetuberkulosevia skjermbilde(for deover15 år) og mantouxpåtransittmottaket.videreoppfølgingav mantouxsvaretgjøresi kommunen ettergjeldenderetningslinjer (sevedlegg7) oglokalt tilpassedeprosedyrer. Melding og varsling : Melding er skriftlig, varsling muntlig og umiddelbar Melding ettermsis-forskriftengjøresskriftlig påmsis-skjemaog sendesi postentil Folkehelsaog Smittevernlege.Melding av sykdommeri gruppea og B gjøresfor hverenkelt pasient,i gruppec innsendesantalldirektefra laboratoriene. Lege,sykepleier,jordmoreller helsesøstersommistenkereller påviseret tilfelle av enkelte, utpektegruppea-sykdommer,skalumiddelbartvarslesmittevernlegen. Dissesykdommeneer per : botulisme,difteri, diareassosierthemolytiskuremisksyndrom, enterohemoragiske. coli (EHEC) infeksjon,flekktyfus,hemoragiskfeber,kolera,kopper, legionellose,meningokokksykdom, meslinger,miltbrann,pest,poliomyelitt,rabies,røde hunder,sarsog trikinose. Hvis smittevernlegeikke kannås,skalenvarslestedfortredereller Folkehelseinstituttet. Ettermottattvarslingskalsmittevernlege,dersommistankenikke rasktkanavkreftes, varsle Fylkeslegenog Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta ).Ved utbruddderen mistenkerat fødemidlerkanværeårsaktil humansmitte,skalmattilsynetvarsles. Mattilsynetharplikt til åvarslesmittevernlege nårdefår kjennskaptil humansmittsom sykdomsomkanskyldesnæringsmidler,eller næringsmiddelsmitteog dyresykdomsomkan værefarlig for menneske.sevedlegg4 for nærmerebeskrivelseav gjensidige samarbeidsavtalemellomkommunen og Mattilsyn. Ved mistankeom eller bekreftetenkeltepisoderavsmittsomsykdomharsmittevernlegeplikt til å varslelegenei kommunen,legevakt,mikrobiologiskavdelingog 2. linjetjeneste.ved behovkannabokommunervarsles. 11

12 Ogsåutbruddav vesentligbetydningavinfeksjonssykdommersomikke er nevnti MSISoversiktenbør smittevernlegevarsles,for eksempel størreutbruddav magetarminfeksjoner i helseinstitusjonog barnehage. Resistensproblematikk : Norgehargrunnetrestriktiv bruk av antibiotikahattmindreresistensproblematikkennmange andrelandi Vesten.Det måværeet mål ogsåi framtida.for legeri allmennpraksisbetyr dette at enforventerat dissefølgergjeldendeterapianbefalinger. Nasjonaleretningslinjerfor bruk av antibiotikai primærhelsetjenesten, fra Infeksjonskontrollplanfor sykehjemskalinneholdetiltak for åredusereog gjøre antibiotikabrukenmålrettetinnenforde4 mestvanligesykehjemsinfeksjonene: Urinveisinfeksjon,bakterielleluftveisinfeksjoner,hudinfeksjonerog postoperative infeksjoner. Kommunenmåforventeet økendeantallmrsa tilfeller bådei form av friske bærerog infeksjonerforårsaketav MRSA. Behandlingav detteskalomhandlesi infeksjonskontrollprogrammeneog enviservideretil Smittevernveileder10. Miljørettet helsevern : Miljørette helseverninnbefatteret brederefelt av direkteog indirektehelsepåvirkende faktorerennbaresmittsommesykdommer.påmangeområdervil likevel smittevernog miljørettethelsevernoverlappehverandre: Drikkevannskontroll.Vannverksomleverertil minst20 hustandereller merenn50 personer,samttil næringsmiddelindustri, barnehag eller helseinstitusjoner godkjenningspliktig.vannverkenei Målselveiesav kommunen, andelslagog private. Bardufossvannverkfra Andsvatner desidertstørstog forsyner brorpartenav kommunensinnbyggere.videreharkommunenvannverk påmøllerhaugen,i Øverbygd, pårundhaugog påholt. Fleremindreprivatevannverkogbrønnersom ikke er godkjenningspliktingellersi kommunen. Eier haransvarfor å følgedrikkevannsforskriftenog leverer rutinemessiginn vannprøvertil analyse.videreer detskriftlige retningslinjerfor tiltak vedsmittsomme agenseller indikasjonpåat smittekanhaskjedd.mattilsyneter kontrollorgan.ved funn påvannanalyseneinformerersenjalab teknisketat,somsåvarsler smittevernlegeog Mattilsyn. Gjensidigforpliktendesamarbeidmellomkommunenog Mattilsyn er viderebeskreveti vedlegg2. Drikkevannskontroller særdelesviktig i forhold til smitteverndapotensialetfor vannbårensmittevedmangelfullekontroll- og varslingsrutinerer stort. Avfall- og avløpshåndtering.kommunensrenovasjonstjenestebesørgesav Senja Avfallselskap. Skadedyrkontroll. Sannsynlighetenfor smittemellomdyr og mennesk er genereltlav. Ved tilfeller somkangi smitteharmattilsynetog smittevernlegegjensidigvarslingsog oppfølgingsforpliktelser.det finnesenrekkeprivatefirmaersomdriver med skadedyrkontroll i TromsFylke. 12

13 Smitteverni skoleog barnehager.reguleresetterforskrift om miljørettethelseverni barnehagerog skoler. 4. Smittev ern i beredskap ssituasjoner Definisjon: Med beredskapssituasjonmenesenfaresituasjonsompotensieltkanutvikle segtil enfarlig hendelse.innensmitteverner detnaturligå tenkeutbruddav allmennfarligsmittsomsykdom. Med utbruddav allmennfarligsmittsomsykdommenesto eller flere tilfeller av allmennfarlig sykdomsommistenkeså hasammekilde, eller flere tilfeller ennforventetinnenforet område i et gitt tidsrom. Ved særligalvorligesykdommerkanet tilfelle definereså værenok, for eksempeltuberkuloseeller meningokokksykdom(t.d. hjernehinnebetennelse). Ansvar og myndighet: Somellersi beredskapsarbeidgjelderdesammetre grunnprinsippene: 1. ansvarsprinsippet : Denetatensomharansvarfor et fagområdei ennormalsituasjon, harogsåansvaretfor å håndtereekstraordinærehendelser. 2. nærhetsprinsippet : En kriseskalhåndterespålavestmuligeoperativenivå 3. likhetsprinsippet: Kriseorganisasjonenbørværemestlik denorganisasjonenman opererermedtil daglig. Ved mistankeom utbruddavallmennfarligsmittsomsykdomer detsmittevernlegensitt ansvarå tilse at sakenhåndteresforsvarlig. Behandlendelegevil fortsatt hadet behandlingsmessigeansvarfor pasientenlokalt, mensspesialisthelsetjenesten har behandlingsansvar for pasientenpåsykehus. Smittevernlegenharansvarfor å sikreat behandlingskjedenfungere,at tiltak for å hindre videresmitteog å identifiseresmittekilde/andresyke fungerelokalt. Videreå informereog innkallekriseledelseni kommunennårberedskapssituasjonen tilsier det.detvil si når utfordringenevedsmittevernarbeidetovergårdetkommunenkanhåndtereinnenforrammene av dagligdrift. Når detteskjerskalsmittevernlegeinngåi og biståkriseledelseni arbeidetfor å ivareta befolkningen, treffe nødvendigebeslutningerog håndteresakeni forholdtil både smittevernplanog overordnakriseberedskapsplan. Videreskalsmittevernlegesørgefor kontaktmellomkommune,folkehelseinstitutt, Fylkeslegen, legevakt,nabokommunerog sykehus.alle disseskalsamvirkefor å redusere skadeomfangetog håndteresituasjonenbestmulig vedutbruddav allmennfarligsmittsom sykdom.varslingsrutinerbeskrivesi egetpunkt. 13

14 De somoppholdersegi kommunenharrett til nødvendigsmittevernhjelpog ved allmennfarligsmittsomsykdomrett til gratishelsehjelp.ved alvorligeutbruddpåleggesi tillegg befolkningenendel krav, somvedmanglendefrivillig samarbeidkanmedføre tvangsvedtak.detteredegjøresdetfor senere. Melding og varsling: Varslinggjøresmuntlig og umiddelbart.lege,sykepleier,jordmoreller helsesøstersom mistenkereller påviseret tilfelle av enkelte,utpektegruppea-sykdommer,skalumiddelbart varslesmittevernlegen.dissesykdommeneer per : botulisme, difteri, diareassosierthemolytiskuremisksyndrom,enterohemoragiske. coli (EHEC) infeksjon,flekktyfus,hemoragiskfeber,kolera,kopper,legionellose,meningokokksykdom, meslinger,miltbrann,pest,poliomyelitt,rabies,rødehunder,sarsog trikinose. Dersomsmittevernlegeikke kanvarsles,skalenvarslestedfortredereller Folkehelseinstituttet. Dersomikke et slikt utbruddrasktkanavkreftesskalsmittevernlegenvarslefylkeslegenog Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta ). Utbruddetskal fortrinnsvisvarslespå varslingtil Folkehelseinstituttetsmittevernvakt. Sammegruppeav helsepersonell skalogsåvarslesmittevernlegevedmistankeom særlig omfattendeutbrudd av smittsommesykdommerikke omfattetav disse,samtvedutbruddi sykehjem,barnehagerog lignende. Ved utbruddderenmistenkerat fødemidlerkanværeårsaktil humansmitte,skalmattilsynet varsles.mattilsyn ogkommunen harengjensidigvarslingsforpliktelse,sevedlegg4 der skriftlig samarbeidsavtalebeskriverhvordandetteer organisert.ved utbruddder næringsmidlermistenkesinvolvert gir smittevernlegenmattilsynetid-kodentil opprettetsak påwww.utbrudd.no og viseversa. Smittevernlegeinformererrådmannog ordføreri kommunensomharansvarfor å innkalle kommunensoverordnakrisehåndteringsgruppe, forsterketav helsesøsterog eventuelt Mattilsyn. Videreskaldetgisinformasjontil legenei kommunenog eventueltberørte nabokommuner, legevakt,mikrobiologisklaboratoriumog sykehus. Ved behovkanenbeom rådfra Folkehelseinstituttetog eventueltbistandfra Nasjonal feltepidemiologiskgruppe. Rutinenefor aktiveringav kommunenskrisehåndteringsgr uppeer beskreveti kommunens hovedplanfor kriseberedskap.her omtalesogsåhåndteringav mediaspesifikt. Her vil fagmedisinskbistandværenødvendigfor å gi sannferdig,forståeligog klar informasjonutad.kommunensplanfor helsemessigog sosialberedskapbeskriverrutinene for driftsomleggingi beredskapssituasjoner. I tillegg til varslingskalmeldepliktigesykdommeri gruppea og B meldesskriftlig påmsisskjema. 14

15 Tvangsvedtak : Ved allmennfarligesmittsommesykdommerhvor deter overveiendesannsynlig at den smittedekanoverføresykdomtil andreog hvor frivillig isoleringikke lar seggjennomføre, kandetettersmittevernloven 4-2 og 5-2 fattestvangsvedtaki forholdtil forbudmot deltagelsei jobb ( 4-2) og tvungetlegeundersøkelse ( 5-2), sistnevntei hastesaker. Det er kun smittevernlegensomkanfremmeforslagom bruk av tvang. Sevedlegg12 Sykehuslegesomsammenmedsmittevernlegekangjøretvangsvedtak: RegionalsmittevernlegeAnne Grete Olsen KORSN, UNN Tromsø Telefon Stedfortreder OverlegeKjell Pedersen Medisinskavdeling,UNN Harstad Telefon: Andreaktuellevedtak: Kommunestyret kanetter 4-1 i smittevernlovenileggemøteforbud,stenge virksomhet,stanseeller begrensekommunikasjon, isolerepersoneri geografisk avgrensedeområderog påleggesmittesanering. Smittevernlegeog overnevntesykehuslegerkanforby smittedepersonerå gjenoppta sitt arbeideller deltai undervisningi 3 ukerav gangenetter 4-2. Smittevernlegekanvedtaobduksjonvedmistankeom alvorlig smittsomsykdometter 4-5. Smittevernnemda(sammerepresentanter sombarnevernnemnda i fylket) kani særskiltesakeretterforslagfra smittevernlegegjørevedtakom tvungetisoleringog medikamentell behandlingi sykehusetter 5-2 og 5-3.Fylkesmannen er sekretær for smittever nemda. Aksjonsplan: Hvilke tiltak somtreffeser avhengigav denenkeltesituasjonog aksjonsplanenmålagesetter enkartlegging avsituasjonen. Mindrealvorligeepidemierkanhåndtereslokalt, mensmer alvorligesituasjonernødvendiggjørat eninvolverer flere eksterneinstansersomskissert ovenfor. 15

16 Hensiktenmedsmittevernplanener å tydeliggjørehvakommunengjør, hvordanenaktivisere kriseberedskapsteamet lokalt og hvilke ressurserenharå spille påutenforkommunen. Pandemi plan : Somskisserti ROS-analysen er pandemiskevirusutbruddsannsynligeogsåi framtidaog vil kunnemedførestorekonsekvenserbådefor enkeltindividerog samfunn.med pandemisk influensaforstårenheret influensavirussomer såendretat befolkningenharliten og ingen immunitet,noesomgjør mengdensmittedebetydelig størreennveddeårlige influensaepidemiene. Viruspandemivil somtidligerenevntmedførestørremengdersyke og dødeennveddeårlige influensaperiodene. Egenskapenevedvirusetvil avgjørehvormangesomblir sykeoghvor høydødelighetvirusutbruddetvil medføre.smittenvil sannsynligvis oppståi Asia og spreseg vestover.hastighetenpåspredningenavhengerav virusegenskaper,menøkt internasjonal kommunikasjonvil etterall sannsynlighetmedføreenraskspredning. Isolasjonav landog delerav landanseesikke somnoehensiktsmessigmiddelfor å beskyttesegmotsmitte. Dennasjonalepandemiberedskapen styressentraltgjennomhelse- og Omsorgsdirektoratet (HOD) og detvisestil Nasjonal Beredskapsplanfor Pandemiskinfluensaav I Nasjonalberedskapsplanbeskrivesaktuelletiltak og fordelingav oppgaveravhengigav hvilke fasei pandemiberedskapener i: Hovedfaseri en pandemi Tabell 1. De ulike faseneunder en pandemi beskrevetavverdenshelseorganisasjon (WHO) FaserBeskrivelse Interpandemisk periode 1. Ingen nye virus Ingennye influensavirussubtyperer oppdagethosmennesker. En influensavirussubtypesomkanforårsakeinfeksjonhosmenneskekanværetil stedehos dyr. I såfall ansesrisikoenfor smittetil menneskersomlav. 2. Nytt virus hosdyr Ingennye influensavirussubtyperer oppdagethosmennesker. Imidlertidsirkulererdetdyreinfluensavirusomutgjørenreellrisikofor sykdomhos mennesker. Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. Smitte til menneskeoglignende Sykdomhosmenneskemedny subtype,meningenspredningmellom mennesker,eller sjeldnetilfeller av smittetil nærkontakter. 16

17 4. Begrensetsmitte mellom mennesker Småklyngermedbegrensetspredningmellommennesker,men geografiskbegrenset,noesomantyderat virusetikke er godttilpasset mennesker. 5. Økende,menikke svært smittsomt Størreklyngerav personermedinfeksjon,menfortsattgeografisk begrenset,noesomantyderat viruseter i ferd medå tilpasseseg mennesker,menfortsattikke smitterlett mellommennesker(betydelig pandemirisiko). 6. Pandemi Økendeog vedvarendesmittei dengenerellebefolkningen. PostpandemiTilbaketil interpandemiskperiode Vi var medfugleinfluensautbruddene i Asia, medsmittetil menneske, i fase3. Ved overgang til fase4 og viderevil omfangetav tiltak og beredskapsnivået bli høyere. I dagensfaseer varslingsrutinenesombeskrevetovenfor.kommuneneog smittevernlegenharansvarfor å oppgradereog gjøreplanenmerdetaljertnårrisikoenfor pandemiøker.tiltakenevil da påleggesvia HOD og nasjonalberedskapsplan. Virkemidlenesomligger i smittevernlovener tenktbrukt ogsåvedpandemiutbrudd. Hensiktenmedtiltakeneer å begrensesmitteomfangetog begrensesykelighetog død.videre å sikreat samfunnsfunksjoneneopprettholdes.de viktigstetiltak er smitteverntiltak,antiviral behandlingog vaksine.gjennomkommunensplanfor helsemessigog sosialberedskap beskrivesrutinefor omleggingav drift for åmøteslike situasjonerog detvisesderfortil denne. Det visesogsåtil dennasjonaleplanen,og til denregionaleplanenfor Helsenord 1.Anti tiviral behandling Norgeharkjøpt inn beredskapslagremed1,4 millioner 10-pakningerav oseltamivir,75 mg og 12 millioner døgndosermedrimantadin/amantidin. Oseltamivirkanbrukesforebyggendeblantnøkkelpersonellfor å holdeviktige samfunnsfunksjoner i gang.viderekandetbrukesav sykeogsmittendefor åreduserelengde, alvorlighetog dødelighetav influensasmitte. Rimantidin/amantidinkankun brukesvedsmitte,ikke forebyggende. Strategienefor hvordanantiviralemedikamenterskalbrukesavhengerav hvilke typepandemi enfår, meni prioritert rekkefølgevil detværesmitteutsatthelsepersonell,nye smittedetidlig i pandemienfor forsinkeutbredelsenog kjøpetid, særligutsattegrupperog personelli prioritertesamfunnsfunksjoner.dermederdetsannsynlig at delerav befolkningenikke vil få tilgang. Antiviral behandlingvil bli distribuertut via deteksisterendeapoteksystem.kommunen henterantiviralemedikamenterpåapotek,om nødvendigmedbeskyttelsefra politiet eller forsvarog kjørerdettil distribusjonslokalei kommunen.her mådetpådettetidspunkt foreliggelister overhvemsomskalhamedisineneog enplanfor hvordanensikrer medisinenemot svinn,sikrerat enfår distribuertmedisinentil desomskalhadetog samtidig 17

18 ivaretarnødvendigsmittevernovenfordistribusjonsapparat og innadi befolkningen(unngå unødignærkontakt,samtgodhånd- og hostehygiene). Spesifikkdoseringfinnesmellomanneti veileder,ogsåbarnedosering.hod haransvarfor å ta beslutningom hvordanmedisineneskalbrukes. 2. Vaksine Norgeharavtaleom leveringav inntil 9,4 millioner vaksinedosesåsnartprodusentener i standtil å produsereenvaksinemedeffekt mot virusetsomforårsakerpandemien.vaksine vil derforetterall sannsynlighetkommeetterat pandemienharspredtsegi Norge.Viderevil sannsynligvis vaksinenekommeoverflere leveranser,slik at helebefolkningenikke kan tilbys vaksineringsamtidig.hod mågi nasjonaleretningslinjerfor hvilke grupperenskal prioritere;nøkkelpersonell,spesieltsmitteutsatte(eldre,hjerteog lungesyke, allmennsvekkede osv), personelli samfunnskritiskenøkkelposisjoner. Kommuneneskaldahalister overhvem somskalvaksineresavhengigav disseretningslinjeneog listeneskalsendeshod somhar ansvarfor utsendelse. Nasjonalberedskapsplaninneholderegenmatrisefor distribusjonav vaksine.kommunensliste og planfor massevaksinasjon ligger somvedlegg5 til planen. Vaksineneleveresmedkjølebilertil et sentraltlagerpåøstlandet.temperaturenmåholdes mellom2-8 graderogenvil sannsynligvis distribueredetteuttil kommuneneviakjølebiler. Ved kun vaksineringav spesiellegruppervil enkunnemåtteivaretasikkerhetavedhjelp av politi eller militær bistand.lagringvil kunnegjøresi vanlig kjøleskapi godtsikredelokaler lokalt, 1 kubikkmetervil tilsvaremellom9000og 14000doser. Vaksinasjonenannonseresenteni mediahvis alle kantilbys vaksine,eller vedbrevdersom kun enbegrensetdel av befolkningenvil bli vaksinert.lokaletmåordnesslik at smitteverntiltakkangjennomføres,vaksinasjonenkangjøresav ikke-medisinskpersonellsom t.d. rødekorsunderveiledningav helsepersonellog hjemmetjenestenkanforeståvaksinasjon av dei målgruppasomikke kankommesegtil vaksinasjonsstedet. Egenplanfor massevaksineringvil bli lagetog lagt somvedleggtil smittevernplanen. 3.Smitteverntiltak Personligesmitteverntiltak : Normalinkubasjonstidfor influensaviruser 2 dager(1-4 dager),sykdomstidennormalt3-7 dager.man er smittsomheleperiodenmanharsymptomer,menmesti starten % av de smittedevil hasåsparsomtmedsymptomerat deikke vil oppfattesegselvsom smittet. Vanligstesmitteveierer via spytt, entendirekte(kyssingog direktehostingmot andre)eller indirekte(hoste/spytt påhenderog overflatersomandreigjen berører).vedleggnummer3 viserskjematiskesmitteverntiltakenesomer aktuellvedpandemiskvirusinfeksjon. Hostehygienevil si at enhosteri renekluter somsåkasteseller at smittedebrukermunnbind underkortereoppholdi fellesarealerog lignende. Håndhygienevil si at envaskerhendeneetterhosting,før måltiderog ettermulig kontaktmed smittedeflater eller lignende.bådesåpevaskog desinfiseringmedalkoholantaseffektivt. 18

19 Munnbindkanbenyttesav helsepersonell for å unngåsmittefra syke og av sykesom oppholdersegi felleslokalerfor å hindredråpesmitte. Struktur elle/fysiskesmitteverntiltak: Legevaktbørhaenfysiskavgrensetenhetmedegetpersonalefor behandlingav febersykdom for åhindresmittespredningpålegevakt. Viderebør eni planom helsemessigog sosialberedskapskisserehvordanentenkerå løse behovetfor midlertidigebehandlingsplasser for et økt antallinfluensasyke og endret sykehusdrifti forbindelsemedpandemien. Kommunenvil måttelagefeberlasarettereller lignendeog samtidigværeforbredtpåat spesialisthelsetjenesten vil måtteleggeom drifta betydelig,derkun dealler sykestevil kunneinnlegges,mensandresykdomsgrupperog mindrealvorlig sykemågishelsehjelpi kommuneni vedenomfattendepandemi. Helsepersonellog andresomhargjennomgåttinfeksjonvil væreimmuneog vil være en betydelig ressursutoveri arbeidet. 4.Døde Døderepresenterer ikke ensmittefare.ved versttenkeligscenarioi forhold til dødelighet tilsier beregningeneat 25 % av befolkningenblir syk og at 0,4-1,1%av desykedør.det vil si at mellom1 og 2,75 pr. 1000innbyggerdøri løpetav pandemien,somvil gåovermange måneder. I forhold til gravleggingforventerenut fra beregningeneat detteivaretasgjennomdagens systemer,menat tid fra dødtil gravleggingog seremonielleforholdvil måttetilpassestil en krisesituasjon.sorgarbeidetvil naturlignok værebetydelig og i enomfattende samfunnsmessigkrisemåkommunenværeforbredtpåat enharbehovfor frivillig innsatsfra befolkningen,i tillegg til detoffentligestøtteapparatet somfinnes.samarbeidmellomkirke, psykososialeteamog frivillige ressurserer nødvendig. 5.Beredskapslagre Kommunenharingenlagrefor antibiotikafor å møtedetøktebehovetsom sekundærinfeksjonen i forbindelsemedomfattendeinfluensasmittevil medføre. Smitteverntiltakvil gi enbetydelig bruk av engangshansker og munnbind,noeenhellerikke harberedskapslagreav,utoverdetenharbehovfor vednormaldrift. Helsedirektoratetskalifølge NasjonalBeredskapsplanfor Pandemiskinfluensasammenmed helsetjenestenutredebehovetfor nasjonale lagre for antibiotika,medisinskutstyr og forbruksmateriellsomt.d. hansker,munnbindog termometer.smittevernlegenmenerat kommunenbøravventeenslik utredningog avklaringav ansvarsforholdetomkring beredskapslager. 19

20 9334 Distribusjonsliste Ordførerog Varaordfører Rådmann Lederhelsetjenesten Legetjenesten Helsesøstertjenesten Sykehjem Pleie- og omsorgstjenesten Interkommunalegevakt Fylkeslegen Tuberkulosekontakter i UNN Helseforetak Smittevernlegei UNN Helseforetak MikrobiologenUNN 20

21 6. Vedlegg Vedlegg 1 Lokale ressurser: SmittevernlegeOddmundH. Eriksen,Målselvhelsesenter,9325Bardufoss. Telefon Mob StedfortredendesmittevernlegeNinaKjær Brones,Målselvhelsensenter, 9325 Bardufoss.Telefon Mob HelsesjefLise kristensen. AndslimoenHelsesenter,9325Bardufoss Legekontor,AndslimoenHelsesenter,9325Bardufoss.Telefon Lokaliseremellomannet4 fastlegerog 2 turnuskandidater. Øverbygd Legekontor,Holt 9334Øverbygd.Telefon Lokaliserer3 leger og fra august20081 turnuskandidat. AndslimoenHelsestasjon,AndslimoenHelsesenter9325Bardufoss.Telefon Holt Helsestasjon,9334Øverbygd. Telefon MålselvSyke og Aldershjem/PRONedre.9321Moen.EnhetslederElin Rognmo. Telefon MålselvtunetSykehjem,9325Bardufoss.Telefon Øverbygd Eldresenterog Sykehjem/ProØvre,9334Øverbygd. Telefon EnhetslederTrine Bø. SykestuaBardufoss.9325Bardufoss.Telefon SykestuaSkjold, 9334Øverbygd. Telefon

22 Vedlegg 2 Eksterne ressurser: Senjalab, Sjøgata5, 9300Finnsnes.Telefon Levererteknisketjenesteri forhold til miljørettethelsevern,herunderanalyse av vannkvalitet. Mattilsynet,Distriktskontoretfor Midt-Troms,Storgata46, 9300Finnsnes.Telefon Tilsynsmyndighetfor vannforsyning og ansvarfor kontroll knyttettil næringsmiddel.formalisertesamarbeidsrutiner inkludertgjensidigvarsling,seavtale, vedlegg2. UniversitetssykehusetNord NorgeHF avdelingtromsø.telefon Spesielt aktuelleklinikker i forhold til smitteverner MedisinskKlinikk, Hjerteog Lungeklinikk og Barne- og ungdomsklinikk. Korsnmedregionalsmittevernlege,regionalsmittevernrådgiverog tuberkulosekontakt.tlf Hjemmeside:www.unn.no/korsn UniversitetssykehusetNord NorgeHF avdelingharstad.telefon Generellmedisinskavdelingog Diagnosestasjonfor lungesykdommer. UniversitetssykehusetNord NorgeHF avdelingnarvik. Telefon Generell medisinskavdeling. TromsMilitære Sykehus,9360Bardu Lungelegeog prøvetakning TromsFylkeskommune,Strandveien13,9007Tromsø.Telefon InnbefatterStatenshelsetilsyn/fylkeslegesomhartilsyns- og rådgivingsfunksjon ovenforkommunehelsetjenesten. Fylkeskommunenharenkoordinerenderolle ved utbruddav alvorlig smittsommesykdommerog katastrofer.er sekretariatfor Smittevernnemdadersomdeter behovmedtvangstiltaksom hjemleti smittevernloven. Nasjonaltfolkehelseinstitutt,postboks4404Nydalen,0403Oslo.Telefonsentralbord Smittevernvaktatlf Vaksinerådgiving(ukedagerkl )tlf Nasjonaltsenterfor overvåkingog forebyggingavsmittsommesykdommer.rådog veiledningstjenestevedutbrudd.ved mistankeom eller vedutbruddønskerenat smittevernlegeog Mattilsyn melderinn via 22

23 Vedlegg 3 Meldepli ktige sykdommer: Følgende sykdommer skal meldes pr. 21. desember 2006, de som skal varsles straks er merket med x: Sykdommer i gruppe A Sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet: X Difteri X x x x Kikhoste Kusma Meslinger Poliomyelitt Røde hunder Systemisk Haemophilus influenzae-sykdom Tetanus (Stivkrampe) Tuberkulose Virushepatitter: Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Mat- og vannbårne sykdommer: x Botulisme x x Campylobacteriose Diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom E. coli-enteritt Giardiasis Listeriose Salmonellose Yersiniose Zoonoser: Brucellose x Ekinokokkose Lyme borreliose Miltbrann Nephropathia epidemica 23

24 x x Rabies Trikinose Tularemi Alvorlige importsykdommer: x Flekktyfus x Gulfeber Hemoragisk feber Kolera Lepra Malaria Pest Shigellose Tilbakefallsfeber Alvorlige miljøsykdommer: Atypisk mykobakterieinfeksjon x Legionellose Alvorlige, systemiske sykdommer: Aids x x x x Alvorlig, akutt luftveissyndrom sars Encefalitt Kopper Paratyfoidfeber Prionsykdommer Systemisk meningokokksykdom Systemisk pneumokokksykdom Systemisk gruppe A streptokokksykdom Systemisk gruppe B streptokokksykdom Tyfoidfeber Sykdommer forårsaket av visse resistente bakterier: Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker Sykdommer i gruppe B 24

25 Sykdommene fremgår av forskriften 1-2 fjerde ledd og er: Gonoré Hiv-infeksjon Syfilis Sykdommer i gruppe C Genital chlamydiainfeksjon Influensaliknende sykdom. 25

26 Vedlegg 4 Samarbeidsavtale kommune/mattilsyn: Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsy nets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Med kommunelege menes her smittevernlege. Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 9334Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom kommune (navnet på kommunen) ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for. (navnet på distriktet) om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. DersomMattilsynetikke oppnårkontaktmedkommunelegen, skalkommunenvedrådmannen, eventueltfylkesmannenvarsles.i mindrekommunerderkommunelegenikke harberedskapsvakt, kan varslingvia legevaktenvurderes. Varslingfra Mattilsynettil helsetjenestenkanskjemedpersonnavn,utenat vedkommendeperson har gitt sitt samtykke, dersomkommunelegenberom det,(jf. Smittevernloven 2-2). Varsletskal somet minimuminneholdeopplysningerom denantattesykdommen,detantattesmittetidspunktet,personens alderog bostedskommune, samteventuelthvilket næringsmiddelsomer mistenktog hvor detble frambudt.for antattsmittefra dyr skalvarsletinneholdeopplysningerom hvilket dyr sommistenkes og hvor detbefinnerseg(jf. Avsnitt 5.1 i Smittevern13). 26

27 Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker: Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker: Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. Avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler: Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3.Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varslingfra kommunelegentil Mattilsynetskalikke skje medpasientnavnutenat vedkommende pasienthargitt samtykke til det.varsletskal somet minimuminneholdeopplysningerom denantatte sykdommen,detantattesmittetidspunktet, pasientensalderog bostedskommune, samteventuelt hvilket næringsmiddelsomer mistenktog hvor detble frambudt.for antattsmittefra dyr skal varslet inneholdeopplysningerom hvilket dyr sommistenkesog hvor detbefinnerseg. Varslingenskalskje påfølgendemåte: Enkeltstående tilfeller: Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd: Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. Avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4.Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd: Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. Kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer: Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og 27

28 Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. Kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. Kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavenetil samarbeidsgruppenkanblantannetværeå: Klargjørehvemsomharansvarfor hva,fordeleoppgaver,og koordinereoppklaringsarbeidet. Avtale rutinerfor rapporteringav fremdrift og resultater,i form av møter,telefonkontakt,e-posto. l Bli enigeom relevantetiltak og hvordandisseskaliverksettes(kapittel12). Besluttehvilke prøversomskalsamlesinn og hvilke laboratorieundersøkelser somskalrekvireres, Ta beslutningerom å inspiseremistenktevirksomheter. Planleggeog gjennomføreintervjuundersøkelser. Planleggeinformasjontil befolkningengjennommassemedia(avsnitt5.4). 28

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Smittevernplan for Torsken kommune

Smittevernplan for Torsken kommune Smittevernplan for Torsken kommune Pesta farer landet rundt Theodor Kittelsen 1904 Godkjent av kommunestyret 23.09.2008/vedtak K-SAK 62/08 Sist oppdatert: 19.06.09 Av: Aslak Hovda Lien Neste oppdatering:

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy

Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Smittevernplan for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy LENVIK KOMMUNE July 1, 2014 Skrevet av: Isabelle Filippi, smittevernlege Samfunnsmedisinsk Avdeling Senjalegen Innhold SMITTEVERNPLAN

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004

Siljan kommune. Smittevernplan 2004. 20. januar 2004 Siljan kommune Smittevernplan 2004 20. januar 2004 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan kommunes

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

Smittevernplan - MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune 1 INNLEDNING --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 FORORD -----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Smittevernplan. for. Tolga kommune

Smittevernplan. for. Tolga kommune Smittevernplan for Tolga kommune Revidert August 2005 Smittevernplan for Tolga kommune revidert august 2005 Side1 av 58 Innhold Revidert August 2005... 1 1. Lovhjemler... 5 1.1 Kommunens oppgaver... 5

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune

SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune SMITTEVERNPLAN MNR Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune April 2008 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord... 3 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 3 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

1.0 Innledning. 1.1 Forord

1.0 Innledning. 1.1 Forord 1.0 Innledning 1.1 Forord Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Smittevernplan for Steinkjer kommune

Smittevernplan for Steinkjer kommune Smittevernplan for Steinkjer kommune Revidert mars 2010 Utarbeidet av Kommuneoverlegen Godkjent av Avdelingsleder Ingeborg Laugsand Side 1 Innhold 1 MELDERUTINER I STEINKJER KOMMUNE... 4 1.1 Andre instanser

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner

Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjonsovervåking Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner Juni 2007-1 - I denne

Detaljer

Nasjonalt og internasjonalt smittevern

Nasjonalt og internasjonalt smittevern Nasjonalt og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Innhold Nasjonalt Lovverk Smittevernloven Forskrifter til smvl Aktører Kommuneoverlegen Helsedirektoratet

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE 2011 1 SMITTEVERNPLAN FOR VÅGSØY KOMMUNE -revidert pr. 15.10.2011 med basis i plan fra 2003 A. GRAFISK KORTVERSJON s.4-7 B. PLAN. s. 8 1. INNLEDNING 1.1 Målsetning 1.2

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9

3. OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 6 4 SMITTEVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNAL DRIFT... 9 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING 4 1.1. FORORD... 4 1.2. MÅLSETTING... 4 1.3. OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK... 4 1.4. DEFINISJONER... 5 1.5. KOMMUNALE OPPGAVER... 5 1.6. ØKONOMI... 6 2. LOKALE FORHOLD

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune

SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Foto: Gun Roaldset SMITTEVERNPLAN for Narvik kommune Utarbeidet av: Narvik kommune Enhet for legetjenester og nærmiljø ved kommuneoverlege Lene Stene Salberg Godkjent av Rådmannen 10.01.2009 Sist oppdatert

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Revidert 21.09.2012 Innhald 1 Lovgrunnlag og formål... 4 1.1 Aktuelle lover... 4 1.2 Formål... 4 1.3 Nokre definisjonar... 5 2 ROS-analyse... 5 3 Kommunen sitt ansvar og oppgåver...

Detaljer

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger... Page 1 of 30 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om innsamling

Detaljer

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10

Hepatitt B, kronisk 571 30 - - 3 8 1 - - - 8-2 - - 6 - - - 1 1 Hepatitt C, akutt 32 2 - - - 1 1 - - - - - - - - - - - - - - HIV-infeksjon 219 10 MSIS - ÅRSSTATISTIKK 2005 (Gruppe A og B-sykdommer) ØSTFOLD FYLKE Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SAUDA KOMMUNE. for. Vedtatt i Sauda kommunestyre 10. juni 2009. Ajourført 17. august 2009 av informasjonsrådgiver.

SMITTEVERNPLAN SAUDA KOMMUNE. for. Vedtatt i Sauda kommunestyre 10. juni 2009. Ajourført 17. august 2009 av informasjonsrådgiver. SMITTEVERNPLAN for SAUDA KOMMUNE Vedtatt i Sauda kommunestyre 10. juni 2009 Ajourført 17. august 2009 av informasjonsrådgiver Side 1 av 59 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FORDELING AV ANSVAR OG OPPGAVER...

Detaljer

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud Utbruddsveilederen Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Sist endret 07.12.2015 GEKA UTBRUDDSVEILEDEREN Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Oversikt over helseregistre i Norge

Oversikt over helseregistre i Norge Norsk Epidemiologi 2004; 14 (1): 33-38 33 Oversikt over helseregistre i Norge Inger Cappelen og Heidi Lyshol Avdeling for helsestatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE - SMITTEVERNPLAN for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Siste endringer av enkeltdokument:13.02.15 Dokumentansvarlig: Kommuneoverlegen/smittevernlegen 01 0VERORDNET SMITTEVERNPLAN 01.01. INNLEDNING Navn: 01.01.01. INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014

Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014 2015 Årsrapport Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende 2014 og utviklingstrekk i perioden 2010-2014 Bernardo Guzman Herrador Heidi Lange Susanne G Dudman Berit Sofie Wiklund Jeanette Stålcrantz Synne

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Smittevernplan. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12)

Smittevernplan. Vedtatt av Kommunestyret (Ksak 077/12) Smittevernplan Vedtatt av Kommunestyret 19.06.2012 (Ksak 077/12) Smittevernplan - Innholdsfortegnelse INNHOLD: 1 SMITTEVERN... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 RINGEBU KOMMUNES OPPGAVER... 2 1.3 KOMMUNEOVERLEGENS

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Karin Rønning Overlege, avdeling for infeksjonsovervåking Kurs i samfunnsmedisin, Bergen august 2010 Innhold Internasjonal og nasjonal overvåking Lover, regler,

Detaljer

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015 Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...

Detaljer

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx

Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx Smittevernplan august 2012 er tilgjengelig på: http://intranett/sider/default.aspx August 2012 - s 2 av 43 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 5 1.1 Forord... 5 1.2 Oversikt over relevant lovverk... 5

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

1.1 REVIDERT SMITTEVERNPLAN FOR BYDEL GRORUD 2011... 3 1.4 RISIKOANALYSE FOR SMITTEVERN I BYDEL GRORUD:... 5

1.1 REVIDERT SMITTEVERNPLAN FOR BYDEL GRORUD 2011... 3 1.4 RISIKOANALYSE FOR SMITTEVERN I BYDEL GRORUD:... 5 1 1.1 REVIDERT SMITTEVERNPLAN FOR BYDEL GRORUD 2011.... 3 1.2 INNLEDNING:... 3 Smittevernplan for Bydel Grorud... 3 1.3 LOKALE FORHOLD... 4 1.4 RISIKOANALYSE FOR SMITTEVERN I BYDEL GRORUD:... 5 Spesielle

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE 2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer