pust s. 4 «Celleterapi» en framtidig behandling for våre kreftpasienter? Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pust s. 4 «Celleterapi» en framtidig behandling for våre kreftpasienter? Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte"

Transkript

1 pust oktober 2010 I Lungekreftforeningen s. 4 «Celleterapi» en framtidig behandling for våre kreftpasienter? Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende eller andre interesserte

2 2 I PUST pust Lungekreftforeningen Tullins gate 2, 0166 Oslo Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: E-post: Leder Regine Deniel Ihlen Kontonummer: Design/layout Gjerholm Design AS Telefon Forsidefoto colorbox.no Hei alle sammen og takk for sist I dag er jeg oppglødd men også veldig sliten etter å ha brukt hele helga for å gå på kurs i likemannsarbeid, sammen med 8 andre medlemmer i vår forening. Oppglødd fordi vi endelig er i gang. Nå er vi 9 stykker i Lungekreftforeningen som har gjennomgått likemannskurs og to av oss er allerede blitt likemenn på Vardesenter. Neste styremøte legger vi opp strategien og rammen for vårt viderearbeid. Behovet for våre tjenester er stort og vi må finne ut hvordan vi skal, på best mulig måte, kunne tilby samtaler til de som ønsker det. Alf Gullik i styret er en av dem som skal være likemann på Vardesenteret og han var på kurs for 14 dager siden. Da han kom hjem, hadde han behov for å bruke sine nye kunnskaper og spurte sin datter Monika om hun ville fortelle han om sine følelser som pårørende da han fikk lungekreft. Monika gikk rett hjem og skrev ned hvordan hun opplevde den første tiden etter at hennes far ble syk. Vi er så heldige at hun er villig til å dele dette med oss i dette nummeret av Pust. Fortelling verdens snilleste pappa er både gripende og full av håp. Jeg regner med at flere av dere pårørende vil kjenne seg igjen i fortellingen. Som dere kanskje vet skal vi markere lungekreftdagen den 9. november flere steder i landet. Vi skal stå på stand i flere byer og tettsteder og vi skal ha et miniseminar på Vardesenteret. Arbeidet går fremover og vi håper vi skal treffe mange av dere på en av standene våre. Vi sees... Tilsluttet: Lungekreftforeningen Regine Deniel Ihlen, styreleder Tidligere pasient (53), Oslo

3 A R T I K K E L PUST I 3 Behandlingen for lungekreft blir bedre, men kan alltid bli enda bedre Av: PH.D. og forsker Trond-Eirik Strand, Kreftregisteret Illustrasjonsfoto. Det sies ofte at det gjennom de siste dekadene har skjedd relativt lite med behandlingsresultater for lungekreft. Fem års overlevelsen som er en indikator for hvem som antas å være helbredet av sykdommen har bare endret seg beskjedent de siste år i følge Kreftregisterets statistikk. Det er ingen nye behandlingsmodaliteter som har revolusjonert resultatene. Det er fortsatt kirurgi som kurerer og i enkelte tilfeller cellegift eller strålebehandling, mens de to siste gis oftest som livsforlengende eller symptomatisk behandling. Det er allikevel grunn for optimisme og vi beveger oss med små skritt i riktig retning. Behandlingsresultatene i Norge er blitt noe bedre de siste årene. Den viktigste grunnen tror jeg er at vi utnytter ressursene og systemet mer optimalt og satser mer på pasientene. Det skjer ikke i form av eksperimentell behandling men ved å sikre at retningslinjer følges og at alle pasienter tilbys lik og riktig behandling etter tilstrekkelig utredning. Vi henter ut potensialer som har ligget der ubenyttet. Dette har vi sett ved å gjennomgå behandlingen som er gitt til flere tusen lungekreftpasienter de siste 15 årene i detalj. Flere pasienter opereres, det gjøres sannsynligvis bedre kirurgi med mindre inngrep og færre dødsfall som følge av inngrepet. Flere pasienter får cellegift i avansert stadium og som tilleggsbehandling. Det er også indikasjoner på at pasientene utredes mer nøye og med mer avanserte hjelpemidler som PET og ultralydveiledet prøvetaking. Økende sentralisering av utredning og behandling har ført til bedre oppfølging av lungekreftpasienter over hele landet. Økende sentralisering av utredning og behandling har ført til bedre oppfølging av lungekreftpasienter over hele landet. Ikke nok med det men det er grunn til å tro at leveutsiktene for pasientgruppen skal bli enda bedre. Norsk lungecancergruppe har nettopp utarbeidet en utvidet og oppdatert nasjonal veileder for diagnostikk og behandling, og det arbeides med å følge opp resultater for behandling i kvalitetsregistre. Samtidig er det nye klassifiseringssystemet for lungekreft justert med bedre grunnlag for valg av behandling. Det er en selvfølge at pasienter i Norge skal ha lik og riktig behandling og disse tiltakene vil gjøre det enklere å oppnå. Flere av de positive endringene som ses er et resultat av tiden med mer åpenhet og økt medbestemmelse i behandlingen men pasientgruppen har fått mer oppmerksomhet de siste årene og det er satset mer. Dette trykket må opprettholdes for å bedre utsiktene til en av de viktigste kreftformer.

4 A R T I K K E L «Celleterapi» en framtidig behandling for våre kreftpasienter? AV: Seksjonsleder Professor Gunnar Kvalheim, Seksjon for Celleterapi, Avdeling for kreftbehandling, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus. Den enkleste form for celleterapi er blodtransfusjoner. I dag brukes celleterapi også som støtteterapi ved benmargstransplantasjon eller som kreftvaksiner. Når celler skal benyttes til behandling må de tilberedes under de samme forhold som når vi lager medisiner. Ved Radiumhospitalet har vi i dag en av Europas største spesialavdelinger for celleterapi. Her fremstilles ulike typer celler som benmargsstamceller og celler brukt som kreftvaksine og jeg vil kort omtale hvorfor slike celler brukes på pasienter med kreft. Benmargstransplantasjon I benmargen finnes stamceller som danner alle blodcellene i kroppen vår. Fra disse stamcellene dannes det daglig 200 x 109 røde blodceller og 50 x 109 hvite blodlegemer. Kreftbehandling som strålebehandling og cellegift vil ha en direkte negativ effekt på disse stamcellene og det er av den grunn at pasientene under en slik behandling faller i hvite blodceller og utvikler lav blodprosent samt lave blodplater. Om cellegiftdosene blir svært høye vil man få en varig skade på stamcellene i benmargen. Siden det hos noen typer av kreft er vist at høye doser cellegift likevel er den beste behandlingen vi kan gi til pasientene ble det utviklet en behandlingsmetode som kalles for høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Prinsippet for denne behandlingen er at det først hentes ut stamceller fra pasientens benmarg og som fryses ned. Etter at pasienten har fått høydose cellegift tines benmargsstamcellene og føres tilbake til pasienten via en blodåre. Stamcellene går så selv fra blodet tilbake til benmargen og starter og produsere nye blodceller. Dette tar ca dager og i den perioden må pasienten overvåkes i sykehus spesielt pga fare for infeksjon. HMAS brukes i dag som en effektiv behandling lymfekreft, myelomatose, testikkelkreft og hos enkelte barn med solide svulster. Behandlingen har liten eller ingen effekt på pasienter som f.eks. brystkreft, prostatakreft, tykktarmskreft og lungekreft. Når HMAS startet I Norge ble det brukt en liter benmarg som ble tatt ut på operasjonsstua i full narkose. I dag har vi fått medisiner som skyver stamcellene fra benmargen ut i blodbanen. Når disse cellene kan påvises i blodet kan vi høste stamcellene ved hjelp av en høstemaskin uten at pasientene trenger å bli lagt i narkose. Ved vår seksjon høster vi benmargsstamceller fra blod hos ca 250 pasienter og givere årlig. Hos pasienter med blodkreft vil også benmargsstamcellene kunne være syke. I et slikt tilfelle vil vi ikke kunne bruke stamceller fra pasienten selv. Om det i pasientens familie finnes en frisk benmargsgiver som er vevsforlikelig med pasienten vil man bruke stamceller fra denne giveren til transplantasjonen. Dette prinsippet kalles allotransplantasjon. Etter forbehandling med cellegift får pasienten den friske benmargen og etter hvert vil denne starte og produsere nye blodceller. I perioden inntil dette skjer er det en immunologisk reaksjon mellom benmargen fra giveren og cellene i pasienten. Denne reaksjonen som kalles, giver mot verts reaksjon, bidrar til at pasientens svulstceller dør. Om immunreaksjonen blir for kraftig kan dette lede til fatale følger for pasienten. Av den grunn er allotransplantasjon bare en behandling som kan tilbys alvorlige tilfeller av blodkreft. I dag har de fleste familier få barn og det vil av den grunn være vanskelig å finne benmargsstamceller fra familiegivere til pasienten. Derfor er det etablert benmargsgiver registre over hele verden. Norsk Benmargsgiver register ved Rikshospitalet bidrar med å finne vevsforlikelige givere hos frivillige givere bade i Norge og over hele verden. Vår avdeling lager benmargsstamceller fra ca 50 norske frivillige friske givere til både norske og utenlandske pasienter. Kreftvaksiner Immunsystemet skal beskytte oss mot infeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller sopp og mot kreft. De immunologiske cellene som lager dette immunforsvaret kalles lymfocytter. Det er ulike typer av lymfocytter som har ulike oppgaver i immunforsvaret. Lymfocyttene kommer også fra benmargsstamcellene. Lymfocyttene sirkulerer rundt i kroppen mellom blod og organer og kontrollerer om noe fremmed som bakterier, sopp eller virus har kommet inn i kroppen igjennom huden eller slimhinner. Hvis

5 PUST I 5 Illustrasjonsfoto. dette skulle skje vil det som skjematisk vist (figur 2) disse mikrobene bli tatt opp i celler som heter dendritiske celler. Disse cellene vandrer til lymfeknutene hvor de presenter fragmenter (peptider) av de fremmede mikrobene til naive T-lymfocytter som så stimuleres til vekst. Deretter vandrer disse opplærte T-lymfocyttene til infeksjonsstedet og dreper infiserte celler. Det har lenge vært kjent at pasienter som har økt antall T- lymfocytter i svulstvevet ved operasjonstidspunktet har bedre overlevelse. Immunapparatet har således en rolle i å kontrollere svulstvevet. Som vist skjematisk (Figur 3) vil T-lymfocyttene i en tidlig kreftutvikling drepe kreftcellene, men etter hvert som kreften utvikler seg endrer kreftcellene karakter og T-cellene er ikke lenger i stand til å drepe svulstcellene. Det er mange ulike mekanismer som spiller sammen når immunforsvaret ikke lenger ser svulstvevet. Spørsmålet blir derfor om vi dag kan aktivere immunforsvaret på ny slik at T-cellene igjen er i stand til å drepe svulstvevet. Ved Radiumhospitalet har man over mange år forsket på å utvikle kreftvaksiner. Prinsippet for kreftvaksiner er enten å bruke spesifikke svulst assosierte peptider eller svulstvev fra pasienten som stimulerer immunapparatet til å danne T-lymfocytter som dreper svulstvevet. Fordelen med å bruke svulstspesifikke peptider er at disse kan injiseres direkte i huden og på samme måte som ved bakterier eller virus vil disse bli tatt opp i dendritiske celler i huden, migrere til lymfeknuten og stimulere T-lymfocyttene til å drepe svulstvevet. Professor Gustav Gaudernack på Institutt for Kreftforskning har utviklet peptid baserte vaksiner mot kreft. Disse vaksinene ble først utprøvd på pasienter med alvorlig og avansert lungekreft og bukspyttkjertel svulster. I den første utprøvingen var det viktig å finne den rette dosen og å studere bivirkninger. Men selv om dette var det primære målet med studien ble det observert lovende kliniske resultater. Denne peptivaksinen utprøves nå på mange hundrede pasienter i flere land og det vil først om noen år være klart om vaksinen kan brukes til å behandle kreftpasienter i en tidlig sykdomsfase. Som vist i figur 3 kan det hos pasienter være svulstceller som ikke utrykker det svulstassosierte peptidet man bruker for å stimulere T-lymfocyttene og at disse av den grunn ikke dreper svulstvevet. Derfor begynte vi ved Radiumhospitalet å utvikle en ny type kreftvaksiner. hvor vi i stedet for peptider bruker svulstvevet fra pasientene til å stimulere T-lymfocyttene. For å kunne lage denne typer av vaksiner må vi lage dendritiske celler(dc) utenfor kroppen, sette inn tumor materialet (mrna) inn i disse cellene og deretter å fryse ned de ferdig produserte DC cellene i porsjoner til repetere vaksinasjoner. DC lagres levende i nitrogen og ved vaksinasjon tas de opp fra frys, tines og vaskes og settes deretter inn under huden på pasienten. DC går så til lymfeknuten og presenterer alle de forskjellige tumor peptidene til T-lymfocyttene som igjen stimuleres til å drepe svulstvevet. Ved seksjon for celleterapi lager vi DC baserte kreftvaksiner ved at pasientene høster ut blodceller ved hjelp av en cellehøster. Fra disse blodcellene produseres DC vaksinene i rentrom området over 7 dager. Det produseres DC vaksiner for 1-2 års bruk per pasient (figur IV). Ved Radiumhospitalet har vi utført slike DC baserte vaksiner på 140 kreftpasienter. Så langt har vi lært at våre vaksiner gir immunrespons i 50 % av kreftpasientene og at de som får immunrespons også har klinisk respons og lever lengre enn de som ikke oppnådde effekt av vaksinen. DC basert vaksiner ble først utprøvd på ondartet føflekksvulst og prostata kreft. De første pasientene var alle pasienter med avansert sykdom. Nå pågår vaksinasjon på pasienter med mindre sykdomsvolum og om noen år vil vi se om

6 6 I PUST det gir en bedre effekt på denne type pasienter. Vi har så langt ikke observert noen bivirkninger med vaksinasjonen. DC baserte vaksiner hvor vi bruker pasientens eget svulstvev er i dag først og fremst en utprøvende behandling på pasienter med hjernesvulst, ondartet føflekksvulst og prostatakreft. Hva skjer på lungekreft? Tidligere var det utført peptid basert kreftvaksine studier på lungekreft som viste lovende resultater. I nær fremtid vil det også starte en ny type peptidvaksiner på lungecancer pasienter. Siden dette er en utprøvende behandling vil dette kunne tilbys bare til visse typer av lungekreft. Det har lenge vært postulert at noen kreftformer utgår fra stamceller i et organ og at dette kan biologisk forklare hvorfor ikke standardbehandling med cellegift virker tilfredsstillende. Om dette er tilfelle i lungekreftvev forskes det nå på ved Radiumhospitalet. Om det skulle vise seg at slike celler finnes vil det være aktuelt å bruke slike mrna fra lungekreftstamceller til DC vaksinasjoner. Selv om man ved Radiumhospitalet har forsket på kreftvaksiner i mange år gjenstår det fortsatt noen uløste problemer før denne behandlinga kan tilbys som standardbehandling til våre kreftvaksiner. Det er likevel lov til å kunne antyde at kreftvaksiner vil være en del av en fremtidig behandlingsmodalitet for kreftpasienter. Konklusjon Seksjon for Celleterapi er i dag en unik avdeling som kan fremstille ulike type celler til bruk på kreftpasienter og det mest spennende forskningsfeltet vi deltar i er å utvikle kreftvaksiner ikke bare med DC men også å lage svulstspesifikke T-lymfocytter i laboratoriet. Sistnevnte er et EU prosjekt hvor vi samarbeider med en rekke sykehus i utlandet. Figur 1: Prinsippet for hvordan virus/bakterier tas opp av celler i huden eller i slimhinner, transporteres til lymfeknuter/mandler, presenteres for T-celler som stimuleres til drap av virus/bakterier Figur 2: Forenklet skjematisk fremstilling av hvordan kreftceller endrer egenskaper og ikke lenger blir drept av T-lymfocyttene

7 A R T I K K E L PUST I 7 krafttak mot kreft! Av: Kreftforeningen Gjør en forskjell Anita er leder i pasientforeningen Margen, som er for leukemirammede og pårørende. Som leder i Midt-Norge, bruker hun sine kontakter ut mot medlemmene for å opplyse og oppfordre til engasjement i forbindelse med aksjonen. Fjorårets aksjon endte med hele 60 bøssebærere, fra blant annet Margen, Lymfekreftforeningen og ungdomsgruppa i Kreftforeningen. Stein Schefte. Landrø og Schefte har begge kjent kreften på kroppen, og erfart hvor mye Kreftforeningen og deres arbeid betyr for pasienter og pårørende som opplever å havne i en sykdomssituasjon. De oppfordrer derfor alle til å engasjere seg i og støtte Krafttak mot kreft aksjonen, som foregår i uke 10 og 11. Gi noe tilbake Anita Landrø. Engasjer deg! Dette budskapet er Anita Landrø fra Trondheim og Stein Schefte fra Molde enige i. De oppfordrer alle til å engasjere seg i Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft. Selv har Landrø og Schefte vært med som frivillige, henholdsvis i Trondheim og Molde, før og under aksjonen i flere år. Kreftforeningen gjør mye forskjellig: for forskning på feltet, for pasienter og pårørende og for pasientforeningene som er tilknyttet dem. Det er viktig å gi noe tilbake i form av engasjement, mener Landrø. Schefte legger vekt på at de fleste på en eller annen måte i dag er berørt av kreftsykdom, enten i form av å selv være syk, ha en i familien eller en bekjent som er rammet. Flere og flere blir berørt av sykdommen. Det er dermed viktig å oppfordre til engasjement rundt saken og vise at arbeidet Kreftforeningen gjør nytter, forteller Schefte. I tillegg er også andre pasientforeninger aktivt med å bidrar. Jeg oppfordrer alle til å engasjere seg, både pasientforeninger og privatpersoner. Kreftforeningen gjør så mye for så mange, derfor det er viktig å gi noe tilbake, forteller hun. I tillegg til å støtte og jobbe for en god sak, er det spennende å være med på og man møter nye mennesker. Og ikke minst: engasjementet gir resultater. Det finnes flere måter å engasjere seg på. Man kan for eksempel være med i arbeidsgrupper som planlegger aksjonen, eller være bøssebærer en ettermiddag. Det er viktig å få frem at alt nytter, sier Landrø. Og forteller at mange engasjerer seg fordi de føler at å bruke en ettermiddag er det minste de kan gjøre for å gi noe tilbake etter selv å ha vært syke, eller hatt sykdom i nær familie og sett at Kreftforeningens arbeid gjør en forskjell. Fin og enkel måte å støtte på Stein har vært engasjert i prostatakreft foreningen (PROFO) i rundt syv år. Han forteller at de i Molde har holdt på med Krafttak mot kreft i fire år. PROFO er tilrettleggere og koordinatorer for aksjonen. Vi organiserer og er pådrivere, og legger til rette for innsamlingen. Som mange andre steder i landet engasjerer PROFO russen i Molde til å delta. Mange av bøssebærerne her russ, og de er en fornøyelse å jobbe med. Mine erfaringer med å engasjere russen og de unge er utelukkende gode, i fjor hadde vi mellom 60 og 70 bøssebærere. Selvsagt er det andre som også melder seg, aksjonen er kjent og folk ønsker å bidra. Men jeg ønsker at enda flere skal melde seg som bøssebærere under året aksjon. Dette er en fin og enkel måte å støtte en god sak på, sier Schefte.

8 A R T I K K E L Sunnere valg forebygger kreft AV: Jeanette Roede Visste du at 1 av 3 krefttilfeller kan unngås gjennom en sunnere livsstil? Sunnere valg: Hvert år får personer kreft i Norge, og tallet øker. Fokus for den internasjonale kreftdagen torsdag 4. februar i år var at dette tallet kan reduseres ved hjelp av god forebygging. Også kreft kan forebygges Det har lenge vært kjent at mange såkalte livsstilssykdommer, som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer kan forebygges ved å spise sunt, være fysisk aktiv og unngå overvekt. Nå setter Kreftforeningen fokus på at også mange kreftformer kan forebygges. Selv om det er viktig å få fram at ikke alle tilfeller av kreft kan forebygges, har likevel livsstilen vår mye å si. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge kreft er å ikke røyke, samt å ha en livsstil med fysisk aktivitet og et sunt kosthold med blant annet mye frukt og grønnsaker, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Sunt og godt Frukt, grønnsaker og bær gjør kroppen glad. I en praktisk og fargerik innpakning får vi både gode smaksopplevelser og et høyt innhold av næringsstoffer som er bra for helsen. Antioksidanter er etter hvert et like kjent begrep som vitaminer. Vi vet at de som spiser rikelig mengder frukt og grønnsaker hver dag, har lavere risiko for kreft. Selv om man enda ikke vet helt hvorfor det er slik, er det mye som taler for at antioksidantene spiller en viktig rolle. Antioksidanter beskytter kroppen Ekstra mye frie radikaler dannes når immunsystemet er opptatt med å forsvare seg mot infeksjoner, og når vi utsettes for luftforurensning, tobakksrøyk og stråling. Med rikelig tilgang på antioksidanter får ingen 100 prosent garanti mot sykdom, men vi kan redusere risikoen. De ulike fruktene og grønnsakene er rike på forskjellige vitaminer og mineraler. Ofte vil C-vitaminfattige frukter eller grønnsaker være rike på andre vitaminer eller antioksidanter. Derfor er det viktig å velge variert mellom de forskjellige fruktene og grønnsakene. Vannløselige fiber som finnes i mange ulike frukter og grønnsaker er bra for hjerte fordi de bidrar til å senke fettstoffene i blodet, og dermed motvirker hjerte- og karsykdom. I tillegg inneholder frukt og grønnsaker uløselige fiber som sørger for en god fordøyelse. Spis variert. Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C, men spesielt mye i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Bær er sunt, antageligvis mye sunnere enn vi har vært klar over. Derfor er anbefalingen å spise mye bær, sørge for å ha bær hele året, og behandle dem på riktig måte for å bevare de helsefremmende stoffene. Antioksidantinnholdet i ville bær topper listen. Ville nyper inneholder aller mest, dernest kommer krekling, blåbær, solbær, markjordbær, surkirsebær, hagebjørnebær og tyttebær. Varme tomater! Tomaten er en av de frukt og grønnsakene som faktisk blir enda sunnere når du varmebehandler den. I kombinasjon med olivenolje forsterkes effekten av alle de sunne stoffene tomaten inneholder. Det er spesielt det røde pigmentet lykopen som gjør tomaten så sunn. Og husk at tomatene ikke skal i kjøleskapet. La dem stå fremme på kjøkkenbenken. Da beholder de den gode smaken. Spis farger! Det er ikke én enkelt frukt eller grønnsak som er den ultimate sykdomsforebyggeren. Ved å kombinere en rekke ulike grønnsaker, frukter og bær, får du det beste forsvaret. Generelt kan man si at fargeintensiteten på frukt, bær og grønnsaker er en god indikator på mengde antioksidanter. Vil du holde deg sunn og frisk, spis massevis av frukt, bær og grønnsaker i forskjellige farger, og særlig de med sterke farger. Velg derfor variert og fargerikt hver dag! Mosjon forebygger kreft. Mosjon er ett av flere viktige tiltak du kan gjøre for å forebygge kreft. Det kommer frem i en ny internasjonal rapport om sammenhengen mellom ernæring, fysisk aktivitet og risikoen for kreft. En ekspertgruppe har brukt 5 år på å gå gjennom den mest relevante forskningen på dette området og tatt for seg 7000 studier. Rapporten viser at mosjon har stor betydning når det gjelder å forebygge kreft og da særlig i forebygging av tykktarmskreft som er en av de mest hyppige krefttypene her i Norge. Svett deg friskere! I rapporten anbefales det blant annet å mosjonere minst en halvtime hver dag. Kreftforskere mener at det beste er om du mosjonerer 45 minutter til en time 5 dager i uken. Best effekt vil du få du hvis du blir svett og får økt puls når du mosjonerer. Kroppen er skapt for bevegelse og det er viktig for vår fysiske og mentale helse og holde oss i aktivitet. Derfor vil det være nyttig både på kort og lang sikt å sette av minst en halv time til mosjon hver dag. Husk at døgnet har 1440 minutter bruk 30 av dem til fysisk aktivitet!

9 I N N L E G G PUST I 9 Lungekreftseminar i Bergen AV: Eva og Alf Gullik Eva Paulsen og styremedlem Alf Gullik Hansen. Fredag den 11. juni 2010 var det seminar for kreftsykepleiere i Bergen, Lungekreftforeningen var så heldig å kunne være tilstede, sammen med Kreftforeningen i Bergen og andre aktører med en stand på seminaret. Eva Laugerud Paulsen og undertegnede Alf Gullik Hansen, som begge er styremedlemmer i Lungekreftforeningen, var tilstede på standen. Vi fikk også besøk av vår kontaktperson fra Bergen Henrik Aasved. Henrik spiste lunsj sammen med oss og etterpå ble han vår guide i byen. Det ble en hyggelig opplevelse. Det som kjentes godt i vårt hjerte, var det store engasjementet blant alle som besøkte vår stand, de forskynte seg av brosjyrer og blader og var meget positive til vår forening. Vi besvarte mange spørsmål og alle viste stor interesse for vår forening. Vi må også takke en herlig og omsorgsfull jente fra Kreftforeningen i Bergen som også hadde stand for Deres forening sammen med oss. Hun hadde erfaring ved å være på stand, noe vi ikke hadde på forhånd, og hun bisto med det meste. Dette ga oss trygghet. Det er vanskelig for oss å finne frem til folk med vår diagnose. Det er få som vet om oss og som tar kontakt. Det er vanskelig for oss å finne frem til folk med vår diagnose. Det er få som vet om oss og som tar kontakt. Å være tilstede på stand slik at fagfolk og pasienter får vite om oss er nok veien å gå. De fleste vet ikke om at lungekreftforeningen finnes enda. Vår mål er bl. a. å hjelpe pasienter som er rammet av lungekreft og deres pårørende, og vi ønsker å verve så mange medlemmer som mulig slikt at vi blir sterkere. Dette er nok rette veien å gå, å ha stand på sykehus, å holde seminarer og kurser slik at vi kan nå flest mulig. Vi ble litt overrasket i Bergen at det faktisk var en del som ikke hadde hørt om vår forening. Alt i alt føler vi selv at vi gjorde en god jobb i Bergen, og nådde frem til mange mennesker. Vi vil videre gå ut flere steder å vise frem at det eksisterer en Lungekreftforening. Når folk ser og hører om oss, vil sikkert medlemstallet øke.

10 B J Ø R N S H J Ø R NE Forskudd: Gamle Ola var sjuk og legen hadde vært hos ham. Noen uker etter første besøket, kom legen igjen på visitt. -Ja,Ola håper jeg at du har gjort som jeg sa deg, sa legen, 1 pille 3 ganger daglig, og litt brennevin før du legger deg om kvelden. Å du doktære, æ e kommi lite ætte med pilleran, men æ e no tri vækka på forskudd me breinnjvinet, da sjø Den rare trappa. To venner hadde vært ute og tatt seg en durabelig fest. Ut på natta fikk de rotet seg opp på jernbanelinja og prøvde å finne veien hjem. Plutselig sa den ene -Dette er den lengste trappa jeg har gått i noen gang. -Ja. sa den andre, og så lavt rekkverk. Annonse

11 I N N L E G G PUST I 11 Verdens snilleste pappa AV: MONICA Monica og pappa Alf Gullik Hansen. Sommeren Endelig sommer igjen, alle gleder seg til å åpne hytta på Seilø, Hvaler. Pappa har hytta på åremål gjennom sin jobb på Greåker fabrikken. Hytta skal males denne sommeren, pappa er malemesteren hehe. Denne sommeren var litt rar, pappa var tregere enn til vanlig, han hostet mye og gikk ned i vekt. Jeg la merke til at han spiste dårlig. Vi maste at han skulle gå til legen, jeg sa du har sikkert fått lungebetennelse. Men nei, jeg har ikke feber sa han og jeg er aldri syk. Han visste ikke hvem fastlegen sin var en gang, han har aldri vært hos en lege, bare på helsesjekk gjennom sin jobb. Ukene gikk og han ble bare sykere synes jeg, men ingen sa noe. Jeg husker jeg hadde en rar følelse inni meg men holdt det for meg selv. Jeg ble syk selv, men jeg var visst bare blitt med barn, lille David Samson. En dag kom mamma løpende opp til meg og sa pappa kaster opp blod, hele toalettet var fylt med ferskt blod. Som jeg pleier når jeg er redd ble jeg veldig sint og sa nå må vi ringe legen. Vi fant til slutt ut hvem fastlegen var og fikk time snarest. Mamma kjørte han til legen og rett til lungerøntgen. Vi fikk ikke vite noe enda. Denne kvelden sendte vi han til legevakta og han ble innlagt på sykehuset i Fredrikstad. Dagen etter var vi på besøk, han virket mye bedre gikk på medisiner. Selv var jeg veldig kvalm pga graviditeten, jeg brakk meg mye, jeg husker jeg skulle klemme pappa og jeg måtte holde igjen pusten, synes det luktet så råttent. Det gjorde det også på lungeavdelingen han lå på. Jeg synes jeg kjenner lukta ennå hehe. Husker jeg spurte mamma om de hadde fått vite hva det feilte pappa men de visste ikke noe ennå. Han skulle gjennom mange prøvetakninger. Men selv tror jeg pappa visste. Jeg husker jeg sa til mamma kanskje han har lungekreft, tenk om han dør fra oss. Nei sa hun, vi må ikke tenke sånn. Dagen var kommet, pappa skulle få svar på alle prøver, verste dagen i mitt liv. Bilen deres kom kjørende opp på parkeringa, mamma kom først og jeg hang ut av vinduet og så på blikket hennes at jeg hadde tenkt rett: han har fått lungekreft. Mange tanker for gjennom meg, jeg klarte ikke møte pappaen min, ville ikke se, snakke med han, skulle ønske jeg drømte uff Jeg gikk meg en tur i skogen denne dagen men jeg husker nesten ikke noe fra denne turen bare alle tankene mine. Jeg hater denne sykdommen, skulle ønske den ikke fantes. Jeg blir redd og sint på en gang, men jeg måtte møte pappaen min, han sa alt skal gå bra. Han er alltid så rolig. Pappa fikk rask behandling, gjennom sånn prosjekt jeg er ikke sikker på hva det het. Mye behandling med cellegift og stråling stod for tur. Mistet håret gjorde han, men som personen han er hadde vi det faktisk veldig gøy når han var syk. Pappa viste aldri hvor syk han var bare hvor sterk han er. Pappa elsker å gå, selv hvor syk han var gikk han seg en liten tur. Det ble kjøpt inn boller, skolebrød og kaker som vi koste oss med ute sammen med familien og gode naboer. Pappa er veldig sosial og det er positivt. Inn og ut på sykehuset i Oslo, noen ganger måtte pappa være innlagt på Radiumhospitalet. Jeg ville helst ikke besøke pappa der, men en dag fikk søsteren og mammaen min overtalt meg. Veien inn til Radiumhospitalet virket mye lenger enn en vanlig kjøretur til Oslo. Mange tunge tanker og følelser inni meg. Heisen opp til avdelingen, uff snart fremme. Jeg gledet meg jo til å se pappa men...som alltid møtte pappa oss like blid og han viste oss rundt. Det var mye «rart» å se, jeg hadde mange spørsmål til pappa. Som alltid møtte pappa oss like blid og han viste oss rundt. Det var mye «rart» å se, jeg hadde mange spørsmål til pappa. Pappa er en gledesspreder og får alle i godt humør, det merket jeg fort på dem andre pasientene og de ansatte. Det virket mye bedre nå og jeg fikk roen tilbake, dette skal gå bra. Behandlingen gikk den rette veien. Magen min vokste og pappa så frem til å bli bestefar igjen. Turen ned trappa og inn til pappa og mamma hver kveld. Vi snakket masse sammen og koste oss med iskrem og mye latter. Jeg må si en ting til, det skjedde noe «rart» med hode hans også hehehe..på en positiv måte da. Litt kvalme var vi begge sammen En dag ble han veldig syk, fikk høy feber. Du må på legevakten sa jeg men han ville ikke. Jeg ringte legevakta og fortalte åssen det lå an. De ville ikke gjøre noe. Vi fikk ringe fastlegen i morgen sa dem. Vi fikk han opp av senga, inni i bilen og jeg kjørte han rett opp til legen. Turen gikk videre ned til Fredrikstad sykehus. Jeg satt hos han i flere timer til han ble lagt i isolat. Han hadde fått en smittsom luftveisinnfeksjon og diaré. Heldigvis ble han friskere og kunne komme hjem igjen. Alt gikk den rette veien Svulsten ble mindre og kapslet inn, pappa skulle ikke dø fra oss. Pappa er den sterkeste personen jeg vet om, i full jobb skulle han, ingen tvil. Turmasjene ble mange, jeg tror det gjør han til en sterk person. Det er viktig å være aktiv, selv om det er korte turer. Pappa ble med og stiftet Lungekreft foreningen, noe han trives masse med. Jeg er veldig stolt av pappaen min. Glad i deg pappa. Tankene mine om at kreften skal blusse opp igjen kommer noen ganger. Det sies at ingen har overlevd denne krefttypen etter 5 år. Jeg vet min pappa gjør det, vi klarer oss ikke uten deg. Jeg tror også mye har å si at han stumpet røyken den dagen han ble syk.

12 Innmelding Ja, jeg vil bli medlem i Lungekreftforeningen. Årskontingenten er kr 200,- pr. år. Jeg er: Pasient/tidligere pasient Pårørende/ nærstående Annet Navn: Adresse: Postnr.: Telefon: Poststed: Mobil: E-post: Fødselsdato: Underskrift: Innmeldingsblanketten sendes til: Lungekreftforeningen, Pb. 4 Sentrum, 0101 Oslo, eller du kan registrere deg på Du kan også sende e-post til: eller ringe telefon Du kan også gi din støtte på følgende kontonummer: Medlemskapskonto: Minnegavekonto: I samarbeid med: Du finner mer informasjon om foreningen på Lungekreftforeningen

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Oslo Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus Oslo Universitetssykehus Utgitt av Det norske benmargsgiverregisteret, Immunologisk institutt, Oslo Universitetssykehus www.nordonor.org Beinmarg2010.indd 1 07.12.2010 14:40:49 Er du villig til å gi stamceller?

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

pust Er kvinner mer utsatt for lungekreft? s.4 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte

pust Er kvinner mer utsatt for lungekreft? s.4 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte pust mars 2011 I Lungekreftforeningen s.4 Er kvinner mer utsatt for lungekreft? Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST 1 2011 pust Lungekreftforeningen

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

pust s.5 «Den første natta på sykehuset var som å dø» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte

pust s.5 «Den første natta på sykehuset var som å dø» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte pust Desember 2013 I Lungekreftforeningen Lungekreftforeningen s.5 «Den første natta på sykehuset var som å dø» Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST 3 2013

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet ca 200 ulike krebsykdommer Hva er kre/? Mange likehetstrekk Mye som skiller dem fra hverandre Ca 27

Detaljer

pust s.6 landskonferanse og årsmøte 2013 magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte Juni 2013 i lungekreftforeningen

pust s.6 landskonferanse og årsmøte 2013 magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte Juni 2013 i lungekreftforeningen pust Juni 2013 i lungekreftforeningen s.6 landskonferanse og årsmøte 2013 Lungekreftforeningen magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 i PusT 2 2013 pust Hei alle sammen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no

Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no YRKE/ARBEIDSPLASS: Medisinprofessor og leder ved Utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling: rebekka@mitochondria.no Et utvalg av pasienter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

pust s.10 Velferdsturer for våre medlemmer Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte Juni 2012 I Lungekreftforeningen

pust s.10 Velferdsturer for våre medlemmer Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte Juni 2012 I Lungekreftforeningen pust Juni 2012 I Lungekreftforeningen s.10 Velferdsturer for våre medlemmer Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST 2 2012 pust Lungekreftforeningen

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Aktive stoffer i frukt og grønt

Aktive stoffer i frukt og grønt Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

pust s.5 Velferdsturer for våre medlemmer Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte

pust s.5 Velferdsturer for våre medlemmer Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte pust Desember 2012 I Lungekreftforeningen s.5 Velferdsturer for våre medlemmer Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST 3 2012 pust Lungekreftforeningen

Detaljer

pust Landskonferanse og årsmøte for pasienter og pårørende s.6 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte

pust Landskonferanse og årsmøte for pasienter og pårørende s.6 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte pust Februar 2014 I Lungekreftforeningen Lungekreftforeningen s.6 Landskonferanse og årsmøte for pasienter og pårørende Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST

Detaljer

forskning.no: Sunnhetsmysteriet frukt og grønt Sunnhetsmysteriet frukt og grønt

forskning.no: Sunnhetsmysteriet frukt og grønt Sunnhetsmysteriet frukt og grønt Page 1 of 5 i fokus Dette er Maktutredningen Nasjonalsymboler og makt Kan makt være digital? Avmakten øker blant legene Schibsted på makttoppen Møte med en maktutreder Utpreget samspill mellom forsker

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Jeg på sykehuset Jeg på sykehuset Alle rettigheter forbeholdes. Denne boka tilhører: Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Idé og tegninger: Tekst: Oversettelse: norskstudenter ved

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer